LÆRERVEILEDNING TIL FØRSTE LÆREPENGE: HVA ER PENGER?

Transkript

1 LÆRERVEILEDNING TIL FØRSTE LÆREPENGE:

2 Hei! Lærepenger består av fem ulike Lærepenger, som alle har sin egen lærerveiledning. Disse veiledningene skal være et godt verktøy for deg når du underviser. I lærerveiledningene finner du selve tekstinnholdet, og det er strukturert på følgende måte: Tematekster og bakgrunnsinformasjon. Forslag til hvordan du kan engasjere elevene (enkle spørsmål, gruppeoppgaver og hjemmelekser). Støttetekster til presentasjonsverktøyet du kan bruke i klasserommet. Disse heter tekst til foil. Oversikt over filmene som ligger i presentasjonsverktøyet og en kort introduksjon av disse. Introduksjon av våre Lærepenger-eksperter I Lærepenger blir elevene kjent med tre utenlandske familier som gjennom inspirerende filmer skal gi sine tips og råd for hvordan vi kan få mer ut av pengene våre i hverdagen. Disse ni filmene er inkludert i presentasjonsverktøyet for klasserommet, og alle filmene er lagt inn der de naturlig hører hjemme med tanke på tematikk. Eksempelvis ligger filmen Valuta i andre land under avsnittet Hvilke penger brukes i andre land i første Lærepenge. Her i lærerveiledningene er filmene markert på en annen måte enn de nummererte foilene, så det skal være lettere for deg å se hva som er film og hva som er folier bestående av bilder og tekst. Husk: i selve presentasjonsverktøyet du viser frem i klasserommet, så trenger du bare å klikke deg videre. Filmene ligger også samlet på forsiden av lærepenger.no under knappen som heter Filmer. Gi gjerne elevene en oppfordring om å se disse filmene med sine foreldre eller foresatte. 2

3 Dette er familiene: Sverige: Familien Fryklund Borg Hasselqvist fra Stockholm. Familien består av Petter og Jenny og barna Tigra 12 år, Havanna 10 år, Natejo 7 år og Iker 3 år. Spania: Familien Rios fra Marbella. Familien består av pappa Jano, mamma Maria og barna Lucia 10 år og Hanna 2 år. Polen: Familien Dziubalko fra Warszawa. Familien består av pappa Pawel, mamma Dorota og barna Kacper 10 år og Zuzanna 5 år. I tillegg vil vi også møte forbrukerøkonom Silje Sandmæl i noen av filmene. Siljes rolle er å forklare ulike begreper og situasjoner, og å gi et norsk perspektiv til flere av temaene som tas opp. Snurr film: Bli kjent med Lærepenger-ekspertene Før klassen går i gang med Første Lærepenge, så anbefaler vi at dere ser på introduksjonsfilmen for å bli bedre kjent med Lærepenger-ekspertene. Denne filmen er den første foilen du møter når du åpner presentasjonen for Første Lærepenge: Hva er penger. Trykk play, så er dere i gang! For mer bakgrunnsinformasjon om Lærepenger, klikk her! I denne delen av lærepenger vil elevene lære mer om: Hvordan vi betalte for ting i gamle dager Hvordan vi betaler for ting i dag Hvilke sedler og mynter vi bruker i Norge Hva som påvirker prisen på ting Hvilke penger som brukes i andre land 3

4 HVORDAN BETALTE VI FOR TING I GAMLE DAGER? Spør elevene om de vet hvordan folk betalte for ting før det fantes penger. Tror de at det var noen utfordringer knyttet til det å bytte ting? Hør om elevene noen gang har byttet klistermerker, russekort, fotballkort eller lignende. Hvordan fant de frem til verdien på det de byttet? Var det fargen på russekortet eller hvor flink fotballspilleren var som avgjorde kortets verdi? Elevene kan eventuelt diskutere to og to hva de skulle hatt for en ting som betyr mye for dem. Ved å gjøre denne øvelsen forstår de kanskje at det å bytte ting kan være utfordrende, på grunn av at våre egne meninger påvirker hvordan vi setter verdi på ting. Foil 2 - Hvordan betalte vi for ting før det fantes penger? I gamle dager måtte vi bytte til oss det vi trengte. Hvis du hadde høner og trengte korn, og naboen hadde korn og trengte høner, så kunne dere bytte. Men dette virket bare så lenge du fant noen å bytte med. Etter at pengene ble et vanlig betalingsmiddel ble handelen enklere. Da kunne du selge hønene, og bruke pengene til å kjøpe korn eller noe annet du trengte. Hør med elevene om de vet når den første mynten kom. Hva var hovedmotivet på denne mynten? Hint: Krypdyr som beveger seg sakte, kan bli opp til 2,7 meter, kan veie over 800kg, har et skjold på ryggen og kan bli over 100 år gammel. Foil 3 - Når kom den første mynten? Verdens eldste mynt ble funnet i Hellas, og er datert rundt 700 f.kr. På den ene siden er det bilde av en skilpadde, og på den andre siden er det et lite bilde av en delfin. 4

5 HVORDAN BETALER VI FOR TING I DAG? Spør elevene om de vet hvilke betalingsmidler vi bruker i dag. Hva tror de at folk bruker mest? Foil 4 - Hvordan betaler vi for ting i dag? I dag kan vi betale med kontanter, bankkort, mobiltelefon, og til og med spesielle klokker. De fleste bruker fortsatt bankkort. Når vi betaler med mobiltelefonen eller klokka bruker vi også bankkortet vårt, bare at det er lastet ned, akkurat som en app inne i mobilen eller klokka. Diskuter med elevene hvordan de tror at vi kommer til å betale for ting i fremtiden. HVILKE PENGER BRUKER VI I NORGE? La elevene gjette hvor mange forskjellige pengesedler og mynter vi har i Norge. Vet elevene om flere mynter og sedler som ble bruk før i tiden? Diskuter hvorfor det lages færre mynter og sedler. Vet elevene hvem som trykker sedlene og lager myntene? Bakgrunnsinformasjon: Det Norske Myntverket produserer de norske myntene, mens De La Rue International Limited i England og François-Charles Oberthur Fiduciairei i Frankrike produserer de norske sedlene. Begge produserer på oppdrag fra Norges Bank. 5

6 Foil 5 - Hvor mange forskjellige pengesedler og mynter har vi i Norge? Det finnes fire forskjellige mynter i Norge: 1-krone, 5-krone, 10-krone og 20-krone. Disse myntene lages av Det Norske Myntverket. Vi har også fem forskjellige sedler i Norge: 50-kroneseddel, 100-kroneseddel, 200-kroneseddel, 500-kroneseddel og 1000-kroneseddel. Sedlene trykkes opp av seddeltrykkeri i England og Frankrike, på oppdrag fra Norges Bank. Før hadde vi også 1-øre, 5-øre, 10-øre, 25-øre og 50-øre. Fem og ti kroner var ikke mynter, men kom i seddelform. Fordi ting blir dyrere har vi ikke bruk for småpenger lenger, men nå diskuteres det også om 1000-lappen skal avskaffes fordi vi bruker mest kort når vi handler for så høye beløp. Fortell elevene at det er strengt forbudt å lage egne penger. Derfor er det laget mange hemmelige merker på pengene, slik at ingen skal klare å forfalske dem. Be elevene gjette hvordan vi kan se at pengeseddelen er ekte. Hvis du har en seddel så send den gjerne rundt så elevene kan fundere over hva de hemmelige merkene er. Alternativene er: Foil 6 - Hva er pengeseddelens hemmeligheter? a) Seddelen har et vannmerke b) Seddelen lukter godt c) Seddelen har en metallisk stripe d) Seddelen inneholder små gullkorn e) Seddelen har en mørk tråd a, c og e er riktige svar Foil 7 - Hva bør du sjekke for å finne ut om en tohundrelapp er ekte. Her kan du se hva du bør sjekke for å finne ut om en 200-kroneseddel er ekte. 6

7 HVA PÅVIRKER PRISEN PÅ TING? Spør elevene om de vet hva som påvirker prisen på ting. Hvordan kan to jakker som nesten er helt like, ha veldig forskjellig pris? Foil 8 - Hva påvirker prisen? Prisen på ting avhenger stort sett av hvor mye den koster å lage (produksjon), og hvor mange som har lyst på akkurat den tingen (etterspørsel). Hvis en jakke blir lagd, men ingen har lyst på den, så må prisen settes ned for å få solgt jakka. Jakka kommer da på tilbud og salg. To jakker som nesten er helt like kan koste forskjellig, fordi den ene jakken har vært dyrere å lage eller fordi den er mer populær. Hør med elevene om de kan nevne noen eksempler på ting som har blitt dyrere siden de ble født? Diskuter hvorfor ting har blitt dyrere. Foil 9 - Hva påvirker prisen? I 1953 kostet en krone-is 75 øre, i dag koster den rundt 25 kroner. Isen fikk navnet fordi den ble produsert av fabrikken Slotts-is som hadde en kongekrone i logoen sin. Navnet oppstod altså ikke på grunn av prisen, som riktignok var 1 krone i hele 16 år, fra 1955 til Det er vanlig at vi går opp i lønn, derfor blir også ting dyrere. Hvis isen fortsatt hadde kostet en krone i dag, kunne vi ha kjøpt veldig mange flere is enn før. Hør med elevene om de kan nevne noen eksempler på ting som har blitt billigere siden de ble født? Diskuter hvorfor ting har blitt billigere. Foil 10 - Hvorfor blir ting billigere? TV, mobil og PC er eksempler på ting som har blitt billigere og bedre med årene. Grunnen til det er fordi teknologien har forbedret seg, og det har blitt enklere å produsere mange enheter av gangen. Før i tiden ble for eksempel bilene skrudd sammen av mennesker, mens nå kan maskiner utføre det samme arbeidet raskere og billigere. Før kostet det altså mye mer å lage disse tingene enn det gjør i dag. 7

8 HVILKE PENGER BRUKES I ANDRE LAND? Vet elevene hva valuta er? La dem skrive opp hvilke land de har vært i og hva pengene het i de landene. Side med forskjellige valutaer som du kan skrive ut før timen: klikk her! Husker elevene hvor mye landenes valuta var verdt i forhold til norske kroner? Spør om de selv handlet noe sist de var ute og reiste. Hvor mye kostet det de handlet i landets valuta, og hvor mye ble det i norske kroner? Synes de ting var billigere eller dyrere i det landet de ferierte i? Eventuelt kan elevene diskutere hvorfor ting ofte er billigere i andre land. Foil 11 - Hvilke valutaer kjenner du? Valuta er et annet ord for penger som brukes i forskjellige land. For eksempel er den norske kronen Norges valuta. I Sverige bruker de svenske kroner, i USA heter pengene dollar, i Storbritannia heter det pund. Flere land kan bruke den samme valutaen, for eksempel bruker både Spania, Frankrike, og Tyskland valutaen Euro. Ulik valuta har ulik verdi. Du kan kjøpe mer med ett pund enn du kan med en krone fordi ett pund er verdt mer. For oss som bor i Norge er mange ting billigere i andre land fordi vi har en høyere inntekt og en bedre økonomi enn innbyggere i andre land. Snurr film: Valuta i andre land Vi møter alle Lærepenger-ekspertene, og ser på hvilke valutatyper de har. Vi ser også nærmere på hvilken betydning dette kan ha, og gjør en sammenligning på hva en hamburger koster i de ulike landene. Til diskusjon i klasserommet om filmen: Hør om elevene kan huske hvilke land som har flest sedler. Er det Spania, Sverige, Norge eller Polen? Svar: Spania, ettersom Euro har 7 sedler. Det er 5, 10, 20, 50, 100, 200, 500. Kan de huske i hvilket land Bic Mac koster mest og hvorfor? Svar: Norge, fordi vi tjener mest. 8

9 Foil 12 - Klasseromsoppgaver a) Er 100 euro verdt mer enn 100 norske kroner? [svar: ja] b) Er 100 amerikanske dollar verdt mer enn 100 norske kroner? [svar: ja] c) Er 100 svenske kroner verdt mer enn 100 norske kroner? [svar: nei] Elevene kan eventuelt jobbe sammen to og to. Be de velge et land de vil reise til. De kan finne ut av hvilke valuta de bruker, hva valutakursen er og om det er noe de ville kjøpt med seg hjem. Be elevene begrunne reisemål og hvorfor de vil kjøpe med seg det de har valgt. 9

10 I denne delen av Lærepenger kan følgende læreplanmål være relevante: Matematikk Finne informasjon i tekster eller praktiske sammenhenger, stille opp og forklare beregninger og fremgangsmåter, vurdere resultatet og presentere og diskutere løsningen Representere data i tabeller og diagram som er framstilt med og uten digitale verktøy, lese og tolke framstillingene og vurdere hvor nyttige de er Samfunnsfag Eksemplifisere og diskutere hvordan kommersiell påvirkning fra ulike medium kan virke inn på forbruksvaner og personlig økonomi Formulere et samfunnsfaglig spørsmål, foreslå mulige forklaringer og belyse spørsmålet gjennom en undersøkelse Norsk Opptre i ulike roller gjennom drama-aktiviteter, opplesing og presentasjon Presentere et fagstoff tilpasset formål og mottaker, med eller uten digitale verktøy 10