Forskrift om tilskuddtil investeringstiltaki beiteområder

Transkript

1 Forskrift om tilskuddtil investeringstiltaki beiteområder Kommentarertil tittel: Begrepet organisert beitebruk er tatt ut av tittelen.dette gjenspeilerat detforeslåså åpnefor tilskuddogsåtil enkeltbruk,jfr. kommentarertil 2. Fastsattav Landbruksdepartementet medhjemmeli lov 12. mai 1995nr 23 om jord (jordlova) 3 og 18 (og delegeringsvedtak12. mai 1995nr Formål Formåletmedtilskuddeter å leggetil rettefor bestmulig utnyttelseav beitei utmark, reduseretapav dyr påutmarksbeiteog fremmefellestiltaki beiteområdene. Kommentarertil 1: Denneformuleringenav forskriftensformål tar utgangspunkti formålsparagrafeni forskrift omtilskott til organisertbeitebrukav og er i stor grad identiskmeddenne.det er likevelgjort enprinsipiell endringi forhold til tidligere ved at fellestiltaki beiteområdener sidestiltmedøvrigeformål. I tidligere forskrift var fellestiltak/organiseringenbetingelsefor tilskuddet,jfr. forskrift omtilskott til organisert beitebrukav , 1 og 5. Bakgrunnenfor detteendringsforslageter at detleggesopptil at ogsåenkeltforetak,dvs. foretaksomikkeer medlemav lag eller foreninger(jfr. 2), skalkunnesøketilskudd. Dermedbør detikkevære enbetingelsefor tilskuddat detskalgå gjennomlag eller foreninger.i og medat fellestiltaker endel av formåleter detlikevelenføring for at dette bør væredenprimæremåtenå tildele tilskuddetpå. Det er storestrukturendringeri husdyrholdet, og spesielti sauenæringen. I rapportenbedre saueholdog redusertetap av dyr på beite, somer utarbeideti regi av Nasjonaltbeiteprosjekt, er detpektpå at antall beitebrukereer redusertfra rundt til i perioden1979til 2009.Tall fra budsjettnemndasgrunnlagmaterialetil jordbruksforhandlingeneviserat i sammeperiodehar gjennomsnittligstørrelsepåsauebesetningene øktfra omlag 19 vinterfora saui 1979til 61 i 2009.Pr. i dager det18 søkeretil produksjonstilskuddmedmerenn 500 sauog lam overett år. I 2009fikk 855beitelagdriftstilskuddgjennomRMP.Gjennomsnittpr beitelagvar 1764sauog lam og 662sau. Somfølgeav denneutviklingenvil deti enkeltetilfelle væremindrenaturlig, av og til også uaktuelt,medfellestiltak i utmarksområdene. I slikesituasjonerkandetfremdelesvære ønskeligmedinvesteringsstøttefor å oppfylleforskriftensøvrigeformål og enkeltforetakbør derfor ha anledningtil å søke. Retningslinjerfor praktiseringav någjeldendetilskuddsordning undersmil-forskriftener gitt i SLFsrundskriv7/2005,der detheter: For å oppnåeneffektivog målrettetbruk av midler til detteformålet,bçr tiltak i regi av beitelagprioriteres. Det ligger i denneformuleringenat detalleredeer åpnetfor at enkeltforetakkansøketilskudd.de somforvalter ordningenhos fylkesmannenbekrefterat detav og til er gitt tilskuddtil enkeltforetak.samtidiger detstort fokusblant desomforvalter tilskuddetpå at samarbeidstiltaker enfordel og oftenødvendig når detgjelderbeitei utmark.

2 Statenslandbruksforvaltningmenerat denforeslåtteformuleringenav formåletdekkeropp ovennevntehensyn.innenforformåletbør detværeopptil fylkesmannenå prioritere mellom ulike tiltak ut fra regionaleog lokaleforhold. 2 Vilkår Tilskuddetterdenneforskriftenkangis til lag og foreninger(beitelag,grunneierlag, radiobjellelag)somskal bidratil å oppfylle forskriftensformål og somer registrerti Enhetsregisteret. Tilskuddkanvideregis til foretaksom er registrerti Enhetsregisteret og somharsomformål å drifte utmarksområder for beiteformåletteravtalemedgrunneiere. Tilskuddkanogsågis til foretaksomharrett til produksjonstilskuddetter 3 og 4 i forskrift 22. mars2002nr. 283om produksjonstilskuddi jordbruket. Landbrukseiendommer someiesog drivesav stat,fylke eller kommunekanikke gis tilskudd medmindredetsøkesgjennomlag og foreningderogsåeneller flere tilskuddsberettigede eiendommerer med. Tilskuddtil innkjøpav elektroniskovervåkingsutstyrkangis i områdermedstorerovvilttap Tilskuddetgjelderderdyr beiteri utmarki minst8 uker. Med unntakfor elektroniskovervåkingsutstyrkannytt tilskuddtil sammetiltak ikke gis før etterminst15 år,for hytter20 år. Ved leie av beiterettmåavtaleneværeav tilstrekkeliglangsiktighetfor at tilskuddkan tildeles. Søknadenmåværeinnvilget av fylkesmannenfør tiltaket påbegynnes. Kommentarertil 2: 1-4. ledd: Dissebestemmelsene regulererhvemsomkansøke og mottatilskudd. Bestemmelsen i førsteleddivaretar hovedmålgruppenfor ordningen,mensandreog tredje leddåpnerfor at ogsåenkeltforetakkansøke. Bestemmelsen i andreledder tatt inn somfølgeav enkonkretog nylig oppståttsaki Buskerud der et nyetablertenkeltmannsforetakhar leid et størreutmarksbeite,basertpå avtalermed flere grunneiere.dettebeiteområdetskalblant annetbrukestil beitefor saufra andredeler av fylket.av flere grunnerer detnødvendigå gjøre investeringeri dette områdetfor at det skalfungereetterhensikten.dennesakenkanrepresenter enframtidsrettetdriftsformpå utmarksbeitesomkanskjekanbidra til å opprettholdeog bedreutnyttelsenav utmarksbeiteområderog deter derfor interessantå få denbelysti dennehøringsrunden.

3 Slik bestemmelsen i andreledder utformeter detenforutsetningat foretaketsvirksomhet beståri å drifte utmarksbeiteområder. Detteer dermedikkeengenerelladgangfor alle typer foretak,til å søketilskudd. I tredjeledder viderepositivtåpnetadgangfor at enkeltforetaksomogsåmottar produksjonstilskuddkansøkeinvesteringstilskudd.dennebestemmelsendekkerdenprimære målgruppendeter tenktpå når detforeslåså utvideadgangentil å søkeogsåtil enkeltforetak. I hvilkengrad detskalgis tilskuddtil henholdsvisbeitelagog enkeltforetakavgjøresav fylkesmannen.det viktigstekriteriet for tilskuddmåværedentotaleeffektenav tiltaket ut fra formålet. Tiltaketseffekti forhold til tilretteleggingfor bruk av utmarksbeiteog redusertetap er detprimære,herunderhvor mangebeitedyrdetaktuelletiltaket berørerog hvilke utfordringertiltaket vil bidra til å løsei detaktuelleområdet. SLFantar at fellestiltaki regi av beitelagi mangetilfelle fremdelesvil væredenmest konkurransedyktige måtenå oppnå forskriftensformål på. I andretilfelle, der detpå grunn av topografiog utvikling i bruksstrukturer uaktueltå samarbeidomtiltak, kantilskuddtil enkeltforetakvære hensiktsmessig. Bestemmelsen i 5. leddfølgerav forutsetningerlagt i jordbruksforhandlingene, jfr. St.prp. 126S( ). Øvrigebestemmelser i 6-9. ledder vilkår somer videreførtdelsfra tidligere forskrift om tilskuddtil organisertbeitebrukog delsfra SMIL-forskriften. Bestemmelsen i 6. leddkanbetraktessomenform for definisjonav hvautmarksbeite innebæreri forskriftensforstand.det er gjort enmindrekorreksjoni formuleringeni forhold til tidligere bestemmelse, ettersomtilskuddetikkegis pr. dyr. Bestemmelse n i 7. leddombegrensningav adgangtil å søkenytt tilskudder videreførtfra tidligere forskrift, mendetforeslåså unntaelektroniskovervåkingsutstyrfra slik tidsbegrensning.det er vanskeligå fastsetteentidshorisontfor varighetav elektronisk overvåkingsutstyrfør erfaringsgrunnlageter bedre.fylkesmannenmåderfor inntil videre vurderedettei hvertenkelttilfelle. Bestemmelsen i 8. ledder enerstatningfor følgendebestemmelsei SMIL-forskriften:Tiltaket og gjennomføringenmåikkeværei strid medgjeldenderegelverkog søkermåinnhente nçdvendigetillatelser. Det er selvsagtat alle tiltak skalværei overensstemmelsemed gjeldenderegelverkog vi har derfor kommetil at dennedelenav nåværendebestemmelse kanutelates.bestemmelsenom nødvendigetillatelser burdeevt.værtkonkretisertfor å ha en berettigelse. Denformuleringensomer foreslåttkanevt.konkretiseresmedet minstekravfor varighetav avtaler,for eksempel10 år fra tilskuddblir tildelt. 3 Tilskuddtil planleggings- og tilretteleggingsprosjekter Det kangis tilskuddtil prosjektersom - lederfram til planerfor konkretetiltak somnevnti 4 eller - sompåandremåterbidrartil å bedreutnyttelseav beiteområdeneller redusertetap

4 Kommentarertil 3: Bestemmelseni førstestrekpunkter hentetfra SMIL-forskriften. Bestemmelsen i andrestrekpunkter rettetmottilretteleggingsprosjekter, for eksempel beitebruksplanerog avklaringerombeiterettsforhold.det er gjennomførtflere slike tilretteleggingsprosjek ter innenfordetnasjonalebeiteprosjektet.erfaringeneherfra er positiveog tilsier at dettekanværeet bidrag til å oppfylledenneforskriftensformål. 4 Tilskuddtil anlegg,fasteinstallasjonerog utstyr Tilskuddkangis til - Sperregjerder - Ferister - Bruer,dimensjonertfor føring avbeitedyr - Gjeterhytter - Sanke- og skilleanlegg - Anlegg/rydding/utbedringav drifteveier - Saltsteinsautomater - Transportprammer - Sankefeller - Elektroniskovervåkingsutstyr - Andretiltak somfaller inn underformåletmedtilskuddet Kommentarertil 4: Dennelistenoveraktuelletiltak er hentetfra SLFsrundskriv3/2004og 7/2005omforvaltningav henholdsvistidligere forskrift omtilskott til organisertbeitebrukog SMIL-forskriften.I tillegg er dettilf øydet punktomelektroniskovervåkningsutstyrog et siste strekpunktsomåpnerandretiltak enndesomer nevnt.det pågårarbeidi regi av det nasjonalebeiteprosjektetfor å få erfaringermedbruk av elektroniskovervåking.etter hvert somenfår mererfaringer medbruk av elektroniskovervåkningsutstyr,vil detkunnebli behov for å byggeinn presiseringeri forskrift eller rundskriv. Medelektroniskovervåkningsutstyrmenesutstyrder detforeliggerenferdig utviklet teknologiog somenhar erfaringer for at vil fungeresomet hensiktsmessighjelpemiddeli tilsynet.pr i daggjelderdetteradiobjeller basertpå bruk av mobilnettog såkalte saltsteinsavlesere(rfid-avlesere).det foregårimidlertid arbeidmedutvikling av en GPSbasertløsningog detbør ogsåkunnegis tilskuddtil denneeller andreløsningerdersom disseer hensiktsmessigeog fungerertilfredsstillende. 5 Beregningav tilskudd Tilskuddsgrunnlaget tilsvarergodkjentkostnadsoverslag. Det kangis tilskuddmedinntil 70%av tilskuddsgrunnlagetfor innkjøpav elektronisk overvåkingsutstyr.dettegjelderfor inntil 50 % dekningsgradi besetningen. For øvrigetiltak somgårinn under 4 kandetgis tilskuddmedinntil 50 % av tilskuddsgrunnlaget. For planleggings- og tilretteleggingsprosjektersomgårinn under 3 kandetgis tilskuddmed

5 inntil 70%av tilskuddsgrunnlaget. Kommentarertil 5: Det vil ligge et vesentligelementav skjønni vurderingav søknaderog tildeling av tilskudd.det vil værefylkesmannensoppgaveå foretadissevurderingeneog prioritere søknadeneut fra søknadmasseog disponibelramme.hensiktenmedbestemmelsene i denneparagrafener å gi øvrerammerfor tildeling av tilskudd. 2. leddfastsettermaksimaltilskuddsatsfor elektroniskovervåkingsutstyr. Vedutprøvingav elektroniskovervåkingsutstyrinnenfornasjonaltbeiteprosjekthar kostnadenetil innkjøpværtdekketoverbeiteprosjektet.driftskostnaderfor radiobjeller har i hovedsakværtdekketoppvedat bjelleneer leid ut til brukernefor ensumpå kr pr. år. Vedevalueringav brukenav elektroniskovervåkingsutstyrfor sesongen2010er detpåpektat utstyreter for kostbarti innkjøpog drift til at detvil værelønnsomtfor brukerneå bære kostnadeneselv.kostnadeneblir for høyei forhold til verdienav dyret.landbruksavdelingenehosfylkesmannenhar antydetat årlige kostnaderfor radiobjeller i størrelsesordenkr er akseptabelt.dettetilsvarer i hovedsakårlige driftskostnader for bjellene.ut fra dennevurderingener detaltsålite rom for å belastebrukernemed investeringskostnader. Innkjøpsprisfor radiobjeller til saukosteti 2011kr 1 690,eks.mvaog mobilabonnement. Lammenoderkostetkr 687,50. Innenforrammenav tilskuddsordningensomdenneforskriftenregulererer detslfs oppfatningat detikkebør leggesopptil en100% dekningav investeringskostnadene til elektroniskovervåkingsutstyr.dersomelektroniskovervåkingsutstyrskaltas i bruk i større utstrekningmådetværeut fra at brukernevurdererat dethar driftsøkonomiskefordelerog dermedsersegtjent ogsåmedå bæreogsånoeav investeringskostnadene. En egenandelpå investeringskostnaden vil ogsåværeet insitamenttil enkritisk vurderingav dekningsgraden (senedenfor)ogtil enbestmulig utnyttelseav teknologien.slfantar at dekningsgradeni mangetilfeller kanreduseresnår kunnskapsnivået ombruk av utstyretetterhvertblir bedre. Evalueringene av elektroniskovervåkingsutstyri 2010og 2011tilsier at detkanoppnås direkteog indirektekostnadsbesparelsernår kunnskapog erfaring medbruk av utstyretøker. Det foreslåsut fra detteat maksimaltilskuddssat settestil 70 % av tilskuddsgrunnlagetved innkjøpav elektroniskovervåkingsutstyr. Totalekostnadervedinnkjøpav elektroniskovervåkingsutstyravhenger,i tillegg til prisenpå utstyret,av dekningsgraden.meddekningsgradenmeneshvor mangeav dyrenei et avgrenset beiteområdesomfår påmontertutstyr.i utprøvingenundernasjonaltbeiteprosjekthar dekningsgradenvariert fra femtil hundre prosent.evalueringenfor 2010tilsier at en dekningsgradi området30-50 % vil væretilstrekkeligdeflestesteder.slfforeslårpå denne bakgrunnenat maksimalttilskuddpå 70 % koplestil endekningsgradpå inntil 50 %. De to maksimalsatsenevil dermedsammengi rammenfor maksimalttilskuddi hvertenkelttilfelle. Forslagetvil gi noehøyeresamledekostnaderfor investeringog drift for brukerneenndet somhar værttilfellet underutprøvingsperiodenundernasjonaltbeiteprosjekt,vedat minimum30 % av investeringskostnaden leggespå beitelag/beitebruker.optimaliseringav dekningsgradenog utnyttelsenav teknologienvil bidra til å reduseresamlede

6 investeringskostnader for beitelagog beitebruker. Når detgjelderspesieltrovdyrutsatteområdervil detogsåværemulig å søketilskuddfra miljøvernmyndigheteneunderordningenmedtilskuddtil forebyggendeog konfliktdempende tiltak (FKT-midler). For øvrige,tradisjonelleinvesteringstiltakforeslåsat maksimaltilskuddssat settestil 50 % av tilskuddsgrunnlaget, jfr. paragrafenstredjeledd. I gjeldendesmil-forskrift er tilskuddssatsenpå inntil 70 % av tilskuddsgrunnlaget,mensi tidligere forskrift omtilskuddtil organisertbeitebrukvar tilskuddssatseninntil 50 %. Ettersombeitebruki større grad er endel av ordinærdrift på et gårdsbrukenndefleste øvrigeaktuelletiltak undersmil-forskriftener detslfsoppfatningat maksimalsatsenbør setteslaverefor tilskuddtil beitebrukennfor detiltakenesomhørerinn undersmil. Forslagettar ogsåutgangspunkti at kostnadenetil dissetiltakenegrovt settvil fordeleseg likt på materialkostnaderog arbeidskostnader.arbeidetvil oftebli utført vedegeninnsatsfra brukereller lagetsmedlemmer.ut fra dennebetraktningenvil detværerimelig at tilskuddet rettesførstog fremstmotmaterialkostnadene. På grunnav begrensetøkonomiskrammetil ordningenog ønskeomå få gjennomførtflest mulig tiltak blir tilskuddssatseni praksisoftelavereenn50 %. Fjerdeleddfastsettertilskuddssats for planleggings- og tilretteleggingsprosjekter. I SMILforskriftener tilskudssatsenfor planleggings- og tilretteleggingsprosjekter inntil 100%. Forslagetomtilskuddssatspå inntil 70 % i er basertpå at beitebruki størregrad er endel av ordinærdrift enndetsmil-tiltak er. 6 Søknadog utbetaling Fylkesmannenfastsettersøknadsfristog kunngjørdennehvertår. Søknadsendeskommunen.Kommunengir uttalelseog sendersøknadentil Fylkesmannen somavgjørsøknaden. Det skalbenyttessøknadssk jemautarbeidetav Statenslandbruksforvaltning. Innvilget tilskuddutbetalesetterskriftlig anmodningfra tilskuddsmottakernårprosjekteteller tiltaket er godkjentav kommunenog harfått godkjentsluttregnskapet. Det kanlikevel foretasutbetalingerpåbakgrunnav godkjentdokumentasjonetterhvertsom delerav prosjekteteller tiltaket utføres.minst 25%av tilskuddetholdestilbakeinntil arbeidet er fullført og sluttregnskapeter godkjent. Krav påtilskuddkanikke overdraseller pantsettes. Dersomkostnadenetil gjennomføringav tiltaket blir lavereenngodkjenttilskuddsgrunnlag, reduserestilskuddettilsvarende.

7 Kommentarertil 6: I samsvarmedvedtaki jordbruksoppgjøretleggesvedtaksmyndigheten til Fylkesmannen,medStatenslandbruksforvaltning somklageinstans( 11). Det er likevel naturlig at kommunen,medstørstkjennskaptil lokaleforhold og nærhettil tiltakene,vurderer søknadene.videreer dethensiktsmessigat kommunenogsågodkjennerfullførte tiltak. For øvrig er bestemmelsene i denneparagrafeni samsvarmedtilsvarendebestemmelser i andreforskrifter 7 Gjennomføringav tiltak Frist for gjennomføringav prosjekterog tiltak er 3 år fra tilskuddblir innvilget,medmindre fylkesmannenharsattenkorterefrist vedinnvilgelsenav søknaden.fylkesmannenkanetter søknadforlengegjennomføringsfristen,menikke ut over5 år fra tilskuddetble innvilget. Kommentarertil 7: Dennebestemmelsener identiskmedtilsvarendebestemmelsei SMILforskriften.I tidligere forskrift ominvesteringstilskuddtil OBBvar dennefrist for gjennomføring2 år. En del tiltak er imidlertid omfattendeå gjennomføreog SLFforeslår derfor at normalfrist for gjennomføringer 3 år og at bestemmelsenbeholdesidentiskmed SMIL. 8 Opplysningsplikt og kontroll De somsøkertilskuddplikter å gi alle opplysningersomfylkesmannenog Statens landbruksforvaltningfinner nødvendigfor å kunneforvalteordningen. Fylkesmannenog Statenslandbruksforvaltningførertilsyn medat utbetalingerav tilskudd er riktig og haradgangtil all bokføring,korrespondanseog opptegnelsersomvedkommer tilskuddet.det kankrevesat opplysningenebekreftesav revisor. Fylkesmannenog Statenslandbruksforvaltningkanforetastedligkontroll hos tilskuddsmottaker. 9 Rettingav feilutbetalinger Fylkesmannenog Statenslandbruksforvaltningkanrettefeil i utbetalttilskudd,entenved etterbetalingeller krav om tilbakebetalingav tilskuddfra mottaker. 10 Omgjøringog tilbakebetaling Vedtakom innvilget tilskuddkanomgjøresog utbetalttilskuddkankrevestilbakebetalt dersomdetavdekkesforhold somer i strid meddetsomer forutsattvedtildeling av tilskuddet.dersomtilbakebetalingikke skjerinnendenfrist somblir gitt, kandetkreves forsinkelsesrent er i tillegg, jf. lov 17. desember1976nr. 100om renterved forsinketbetaling m.v. Kommentarertil 10: Denneparagrafener hentetfra SMIL-forskriften.I endel andre tilskuddsforskrifterer detgitt merutførligebestemmelseromavkorting,tilbakebetaling og

8 innkreving.ut fra karakterenav detteinvesteringstilskuddet og detforhold at deti hovedsak er lag og foreningersomer tilskuddsmottakereså vurderesbestemmelseneovenforå være tilstrekkeligefor denneforskriften. I endel andretilskuddsforskrifter, bl.a. SMIL-forskriften,er følgendebestemmelseinkludert: Kravet (omtilbakebetaling)kanmotregnesi tilskuddsomspringerut av mottakerens landbruksvirksomhet).slfmenerdennebestemmelsener unødvendigi denneforskriften. Tilskuddsmottakerskali hovedsakværelag og foreningersomer registrerti enhetsregisteret og motregningi lagsmedlemmenes tilskudder da uaktuelt.eventuellekrav omtilbakebetaling fra enkeltforetaksommåtteoppståkanbehandlessomordinærtkrav omtilbakebetaling. 11. Klageog dispensasjon Fylkesmannensvedtakkanpåklagestil Statenslandbruksforvaltningetterlov 10. februar 1967om behandlingsmåteni forvaltningssakerkapittelvi. Klagenskalsendesfylkesmannen. Fylkesmannenkani særligetilfeller dispenserefra 2 og 5 12 Ikrafttredelse Denneforskriftentrer i kraft straks