Rundskriv 7/2005. Forvaltning av forskrift om spesielle miljøtiltak i jordbruket. Kommunene Fylkesmennene Fylkesdirektøren i Møre og Romsdal

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rundskriv 7/2005. Forvaltning av forskrift om spesielle miljøtiltak i jordbruket. Kommunene Fylkesmennene Fylkesdirektøren i Møre og Romsdal"

Transkript

1 Rundskriv 7/2005 Kontaktpersoner: Kommunene Fylkesmennene Fylkesdirektøren i Møre og Romsdal Cecilie Askhaven, Johan Kollerud, Nanna Bergan og Øystein Jorde Vår dato: Vår referanse: /046.1 Rundskrivet Rundskriv 3/2004 og rundskriv 33/2004 Vedlegg: Kopi til: Landbruks- og matdepartementet Riksantikvaren Direktoratet for naturforvaltning Postadresse: Postboks 8140 Dep. NO-0033 Oslo, Norway Besøksadresse: Stortingsgt. 28 Telefon: Telefaks: E-post: Web: Foretaksregisteret: NO MVA Bankkonto: Forvaltning av forskrift om spesielle miljøtiltak i jordbruket Innledning Med virkning fra ble flere oppgaver innen landbruksforvaltningen overført til kommunene. Overføringen gjelder saker som krever lokalpolitisk skjønn, bl.a. vedtaksmyndighet for de spesielle miljøvirkemidlene under Landbrukets utviklingsfond (LUF). Hensikten er å styrke det lokale selvstyret, vitalisere lokaldemokratiet, gi kommunene bedre anledning til å se landbrukspolitikken i sammenheng med andre samfunnsoppgaver og samtidig bidra til bedre målretting og effektivisering av statlig virkemiddelbruk. Som ledd i oppgaveoverføringen fastsatte Landbruksdepartementet ny forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket SMIL-forskriften. En viktig intensjon i utformingen av den nye forskriften har vært å gi økt lokalt handlingsrom slik at tiltak kan settes inn der miljøeffekten er størst. Med virkning fra er investeringstilskudd til organisert beitebruk innlemmet i SMILforskriften, jf St.prp. nr 66 ( ) Om jordbruksoppgjøret 2004 endringer i statsbudsjettet for 2004 mm., der det heter: Formålet med investeringsstøtte til organisert beitebruk vil også falle inn under formålet med SMIL-forskriften. Dette rundskrivet er en revidert versjon av rundskriv 33/2004, og tiltak som gjelder investeringer i organisert beitebruk er innarbeidet. Med bakgrunn i erfaringer, er det også gjort enkelte presiseringer og utdypinger av andre forhold. Fylkesmannen fordeler midlene som reguleres av SMIL-forskriften sammen med LUF-midlene til nærings- og miljøtiltak i skogbruket i én felles disposisjonsramme til kommunene. Kommunene står fritt i sin organisering av arbeidet med forvaltningen av denne disposisjonsrammen. Midler til skogbruksplanlegging tildeles kommunene i en særskilt ramme. Midlene til skogbruksformål reguleres av egne forskrifter - forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket og forskrift om tilskudd til skogbruksplanlegging med miljøregistreringer - som også ble fastsatt

2 Statens landbruksforvaltning Side: 2 av 12 Kommunens prioritering av midler til ulike formål innenfor jordbruk og skogbruk skal framgå av en flerårig tiltaksstrategi som kommunen utarbeider. Kommunenes tiltaksstrategier skal igjen være et grunnlag for fylkesmannens fordeling av midler mellom kommunene. Tiltaksstrategien må gjenspeiles i kommunens overordnede retningslinjer for prioritering av SMIL-søknadene, jf. kommentarer til 8 i forskriften. Tiltaksstrategiene vil også være et viktig grunnlag for de prioriteringene som gjøres i arbeidet med regionale miljøprogram i regi av fylkesmannen. Et annet koplingspunkt til forvaltningen av midler etter SMIL-forskriften er arbeidet med miljøplan på det enkelte gårdsbruk. Hensikten med dette rundskrivet er, innenfor ovenstående rammer, å utdype det faglige og administrative handlingsrommet for bruken av midlene som reguleres av SMIL-forskriften. Hensikten er også å angi eksempler på tiltak som faller innenfor forskriften. Investeringstiltak som gjelder organisert beitebruk, er innarbeidet i rundskrivet. Statens landbruksforvaltning vil understreke at rundskrivet er ment som veiledende kommentarer, og at det er opp til kommunen å finne de tiltakene som er best egnet i sin kommune innenfor de rammene som fremgår av forskriften. Nedenfor følger kommentarer til de enkelte bestemmelsene i forskriften. Til 1 Formål Ordningen skal fremme ivaretakelsen av natur- og kulturminneverdiene i jordbrukets kulturlandskap og redusere forurensningen fra jordbruket. Tilskudd etter denne forskriften skal gis til tiltak som går ut over det som kan forventes som en del av den vanlige jordbruksdriften. Jordbrukets kulturlandskap er arealer, enkeltelementer og bygninger, driftsformer og sammenhenger i jordbrukslandskap og utmarksområder, som har fått sin form og sitt uttrykk gjennom menneskelig aktivitet i samspill med naturgrunnlaget over lang tid. Tiltak i jordbrukets kulturlandskap skal fremme kunnskapsverdier, opplevelsesverdier og bruksverdier gjennom vedlikehold, skjøtsel og istandsetting. Natur- og kulturminneverdier omfatter biologisk mangfold og økosystemer knyttet til eller formet av jordbrukets arealbruk, som gammel kulturmark, kulturminner og kulturmiljøer, videreføring av kulturarv (kunnskaper, tradisjoner og teknikker), mulighet for opplevelser, friluftsliv og et variert landskapsbilde. Tiltak for å redusere forurensning skal redusere tap eller risiko for tap av næringsstoffer, partikler og andre forurensende utslipp til jord, vann eller luft fra jordbruksarealer, fôr eller gjødsel. Ordningen skal bidra til gjennomføring av miljøtiltak utover det som kan forventes gjennom vanlig jordbruksdrift. Det er viktig at kommunen vurderer hvilke miljøverdier det er naturlig at blir ivaretatt gjennom vanlig drift, og hvilke miljøverdier som omfattes av denne ordningen. Stell og drift av arealer som følger av normal utnyttelse av arealene til avling, og alminnelig jordarbeiding knyttet til eksisterende drift, vil i hovedsak ikke være berettiget tilskudd etter denne forskriften. Det vil først og fremst være tale om tiltak som innebærer en ekstra innsats utover dette og som det er forbundet særlige kostnader med. Dette kan gjelde omlegging til eller videreføring av en driftsform som er egnet til å ivareta spesielle miljøhensyn. Investeringstiltak for å fremme god utnytting av beiteområder i utmark, faller innenfor formålet med ordningen. Å følge lovpålagte krav som gjelder kulturlandskap eller forurensning, regnes som en del av den ordinære jordbruksvirksomheten. Det legges til grunn at slike tiltak ikke prioriteres for tilskudd.

3 Statens landbruksforvaltning Side: 3 av 12 Et formål med forskriften er å få en best mulig målretting av innsatsen og tiltakene på bakgrunn av lokale miljømessige behov og utfordringer. Det er derfor viktig at bruken av tilskuddsmidlene prioriteres på grunnlag av lokalt tilpassede målsettinger og prioriteringer, slik de kommer til utrykk gjennom kommunale strategier og retningslinjer for prioritering av søknader. Til 2 Virkeområde Landbrukseiendom er eiendom som kan nyttes til jord- eller skogbruksformål. Det er ikke noe minstekrav i forskriften når det gjelder hvor mye jordbruksareal en eiendom må ha for at det skal kunne innvilges tilskudd. Søkere med små landbrukseiendommer som ikke vil være berettiget produksjonstilskudd, omfattes også av forskriften. Her må kommunen bruke skjønn. Villaområder eller områder som er avsatt til utbygging, omfattes ikke av forskriften. Forskriften gjelder tiltak på landbrukseiendommer. Effektiv utnyttelse av beiteområder i utmark kan kreve at det gjennomføres investeringer og tilretteleggingstiltak i utmark som ikke tilhører landbrukseiendommer (allmenninger, sameier). Husdyrhold med organisert beitebruk vil imidlertid være knyttet til landbrukseiendommer, direkte og indirekte, og investeringstiltak som skal fremme organisert beitebruk faller derfor innenfor forskriftens virkeområde. Tilskudd kan også gis til tiltak i områder som er vernet etter lov om naturvern eller objekter/arealer som er vernet etter lov om kulturminner. Eksempelvis vil det kunne dreie seg om tiltak på eiendommer der det ikke drives ordinær jordbruksproduksjon i dag, men som har spesielle kvaliteter knyttet til kulturminner, kulturmiljøer, gammel kulturmark, biologisk mangfold, mv., og som det er ønskelig å bevare. Til 3 Vilkår Første ledd regulerer hvem som kan søke om tilskudd etter forskriften. Aktuelle søkergrupper er: foretak eller eiere som driver og/eller eier en landbrukseiendom, enhver som er registrert i Enhetsregisteret og som har fått tillatelse av landbrukseiendommens eier til gjennomføring av aktuelle prosjekt/tiltak. Den første søkergruppen gjelder de som er berettiget produksjonstilskudd (jordbruksforetak) og de som eier eller driver en landbrukseiendom og som ikke er berettiget produksjonstilskudd. Dersom søkeren ikke eier eiendommen tiltaket skal gjennomføres på, må han ha tillatelse fra eieren til å gjennomføre tiltaket. Den andre gruppen søkere gjelder lag/foreninger som gjennomfører prosjekt/tiltak i fellesskap, eksempelvis beitelag, grunneierlag, grendelag, bekkelag, historielag, velforeninger, mv. Det kan eksempelvis være aktuelt at ideelle organisasjoner søker om tilskudd til frilufts- og ferdselstiltak, eller til prosjekter/tiltak som gjelder skjøtsel og bevaring av biologisk mangfold eller kulturminner. Alle som søker om tilskudd skal være registrert i Enhetsregisteret. Unntatt fra dette er eiere av landbrukseiendom som ikke har et registrert jordbruksforetak. Disse kan benytte fødselsnummer. I Enhetsregisteret skal det være registrert hvem av deltakerne som kan handle på vegne av laget/foreningen. For mer informasjon om Enhetsregisteret vises til Det vil være opp til deltakerne/partene i et registrert foretak/forening hvordan de løser de innbyrdes forpliktelsene.

4 Statens landbruksforvaltning Side: 4 av 12 Andre ledd gir regler i forhold til offentlig eiendom. For landbrukseiendommer der det offentlige eier og driver eiendommen, kan det ikke gis tilskudd etter denne forskriften. Dette innebærer at eiendommer som eies og drives av stat, kommuner eller fylkeskommuner, ikke kan motta tilskudd. I særskilte tilfeller, for eksempel der den offentlig eide landbrukseiendommen er interessent i et større prosjekt/tiltak, kan likevel den offentlige eiendommen være deltaker. Dersom tiltaket gjelder offentlig eiendom, eller del av offentlig eiendom som blir leid eller forpaktet bort, kan leier eller forpakter motta tilskudd etter denne forskriften. I slike tilfeller bør kommunen vurdere hvorvidt habilitetshensyn tilsier at søknaden bør behandles av fylkesmannen. For foretak som mottar produksjonstilskudd i jordbruket, og som søker om SMIL-midler, skal miljøplan trinn 2 foreligge, jf. tredje ledd. For søkere som ikke er berettiget produksjonstilskudd i jordbruket, er det ikke noe slikt formelt krav. Kommunen må selv vurdere hvilken type informasjon de trenger for å kunne innvilge en søknad, jf. kommentarer til 6. Kommunen kan i henhold til fjerde ledd sette vilkår i innvilgingsvedtaket. Vilkårene som settes, må fremgå av vedtaket. Vilkårene som settes må være relevante i forhold til tiltaket og formuleres slik at det er mulig i ettertid å vurdere om de er oppfylt. I vedtaket må det settes frist for gjennomføring av prosjektet/tiltaket. Det er ellers aktuelt å sette krav til arbeidsutførelse, vedlikehold og rapportering. Godkjent sluttregnskap skal foreligge, jf. forskriftens 7. Frist for gjennomføring av prosjekt/tiltak er ifølge fjerde ledd 3 år fra tilskuddet ble innvilget, med mindre kommunen har satt en kortere frist. For mindre og enklere prosjekt/tiltak kan det være hensiktsmessig at kommunen fastsetter kortere frist. Fristen kan etter søknad forlenges med inntil 2 år, slik at maksimal arbeidsfrist blir 5 år fra innvilgingstidspunktet. I Regelverk for økonomistyring i staten er det gitt bestemmelser om forvaltning av tilskuddsordninger. Tilsagn om tilskuddsbeløp på grunnlag av innvilget søknad skal bekreftes med et tilskuddsbrev. Dette tilskuddsbrevet til søkeren med eventuelle vedlegg, skal beskrive: formål og hva slags tiltak tilskuddet forutsettes benyttet til, tilskuddsbeløp, utbetalingsordning, frist for gjennomføring av tiltaket og eventuelle andre vilkår som settes for bruken av midlene, krav til rapportering, kontrolltiltak som kan bli iverksatt, med henvisning til 9 i forskriften, mulige reaksjonsformer dersom mottaker ikke opptrer i samsvar med forutsetningene for tilskuddet, opplysning om klageadgang. Av hensyn til planlegging og prioritering av bruk av midlene, bør det normalt ikke gis tilskudd til prosjekt/tiltak som allerede er påbegynt eller utført. Søknaden bør først være godkjent og avgjort av kommunen før tiltaket påbegynnes. I tilskuddsbrevet bør det gjøres oppmerksom på at innvilging av tilskudd ikke innebærer at tiltaket er godkjent i forhold til annet regelverk og at det derfor er viktig at søker før gjennomføring av tiltaket, gjør seg kjent med aktuelle bestemmelser i lover og forskrifter. Dette kan for eksempel være i tilknytning til plan- og bygningsloven, kulturminneloven og naturvernloven.

5 Statens landbruksforvaltning Side: 5 av 12 Til 4 Tilskudd til planleggings- og tilretteleggingsprosjekter Planleggings- og tilretteleggingsprosjekter For å få til en mer helhetlig og samordnet innsats og for å bidra til prosesser som sikrer bredest mulig involvering og forankring i miljøarbeidet, kan det gis tilskudd til planleggings- og tilretteleggingsprosjekter. Formålet med slike prosjekt er å legge forholdene til rette for større helhetlige prosjekter over større områder, for eksempel knyttet til et vassdrag eller ei grend. Formålet er å få i gang prosesser som leder fram til gode og konkrete kulturlandskaps- og forurensningstiltak som er nevnt i 5. Det kan være administrativt krevende å få i gang prosjekter med flere aktører. Likevel vil det ofte være mer hensiktsmessig at tiltak gjennomføres som større prosjekter for å ivareta og utvikle ønskelige miljøverdier. Det kan derfor være behov for å gi starthjelp til slike prosjekter. Grunneiere, lag og foreninger, kommuner og eventuelt andre berørte parter kan delta i nevnte prosjekter. Lag eller organisasjoner som ikke innbefatter alle grunneierne et prosjekt/tiltak berører, må sørge for skriftlig godkjenning fra de aktuelle grunneierne før søknaden godkjennes. Dette er viktig for å sikre at de tiltakene som kommer fram i planleggingsprosjektet, faktisk kan gjennomføres. Tilskudd Det kan innvilges engangstilskudd med inntil 100 % av godkjent kostnadsoverslag. Normalt bør det imidlertid også i slike prosjekter forutsettes medvirkning fra andre kilder, for eksempel i form av egeninnsats eller delfinansiering fra andre interessenter eller samarbeidsparter. Kostnader med planlegging, organisering og prosjektgjennomføring kan inngå i tilskuddsgrunnlaget. Prosjektet skal resultere i en plan for gjennomføring av konkrete tiltak i det aktuelle området. Prosjektet kan gå parallelt med søknad og gjennomføring av tiltak etter 5. Da vil planleggingsprosjektet kunne være med å finansiere den administrative delen ved gjennomføringen av tiltakene etter 5. Til 5 Tilskudd til kulturlandskapstiltak og forurensningstiltak Det kan gis tilskudd til gjennomføring av tiltak som ivaretar natur- og kulturminneverdier i kulturlandskapet (kulturlandskapstiltak) og tiltak som bidrar til å redusere forurensning eller risiko for forurensning fra jordbruket (forurensningstiltak). Det er viktig at tiltakene ikke kommer i konflikt med eksisterende verdifulle biotoper eller kulturminner. Kulturlandskapstiltak Det kan gis tilskudd til kulturlandskapstiltak som gjennom skjøtsel, vedlikehold og istandsetting ivaretar natur- og kulturminneverdier i jordbrukets kulturlandskap.

6 Statens landbruksforvaltning Side: 6 av 12 Forskriften omfatter bl.a. tiltak som: ivaretar biologisk mangfold og gammel kulturmark, og som tilrettelegger for økt biologisk mangfold, tilrettelegger for større tilgjengelighet og opplevelser i landskapet, og som holder verdifulle områder åpne, ivaretar kulturminner og kulturmiljøer, inkludert freda og verneverdige bygninger, gjennom skjøtsel, vedlikehold og istandsetting etter kulturminnefaglige retningslinjer, fremmer organisert beitebruk i utmark. Tiltak som ivaretar biologisk mangfold og gammel kulturmark, og som tilrettelegger for økt biologisk mangfold Biologisk mangfold er variasjon og mangfold innen plante- og dyrearter, naturtyper, leveområder og økologiske prosesser i disse, samt arvelig variasjon innen plante- og dyrearter. Gammel kulturmark er arealer med vegetasjon utformet ved slått, beiting, styving, brenning eller andre driftsformer gjennom en lang periode, ofte uten tilførsel av gjødsel, og med et plante- og dyreliv som skiller seg fra det som ellers kan være vanlig i området. Slik kulturmark kjennetegnes også ved spor etter gamle driftsmåter (i terrengoverflaten, rydningsrøyser, murer, lauvingstrær, m.m.) og andre kulturminner i området (gravhauger, hustufter, m.m.). Arealene er ikke er preget av moderne jordarbeiding, men er dominert av naturlig gras- og urtevegetasjon. Det kan også være innslag av små, tidligere dyrka åkrer i gammel kulturmark. Tiltakene skal fremme biologisk mangfold gjennom å ivareta ville planter og dyr i kulturlandskapet og kulturbetinget plante- og dyreliv på gammel kulturmark. Tiltakene skal bidra til å bevare livskraftige bestander og opprettholde leveområder og spredningsveier for ville planter og dyr i eller i tilknytning til kulturlandskapet. Videre skal tiltakene ivareta gammel kulturmark og fremme ivaretakelse av det biologiske mangfoldet og landskapsbildet knyttet til den gamle kulturmarka. Tiltak for å fremme biologisk mangfold i skog og utmark omfattes bare dersom den aktuelle lokaliteten er gammel kulturmark. Dette kan for eksempel være utslåtter eller seterområder som ikke lenger er i drift. I tillegg kan tiltakene fremme biologisk mangfold gjennom etablering av varig vegetasjon for økt omfang av naturlig grønnstruktur, økt trivsel og forbedring av landskapsbildet (landskapsplantinger). Aktuelle tiltak kan være etablering, restaurering, utbedring og skjøtsel av områder og landskapselementer som bidrar til å utvikle og ivareta leveområder og spredningsveier for planter og dyr, istandsetting og skjøtsel gjennom beiting, brenning, slått, styving eller annen form for høsting av gammel kulturmark i inn- og utmark. For å sikre god kvalitet på planer for tiltak som gjelder biologisk mangfold og gammel kulturmark, kan det være aktuelt å ta kontakt med faglig kompetanse i miljøvernforvaltningen eller andre kompetansemiljøer. Tiltak som tilrettelegger for større tilgjengelighet og opplevelser i landskapet, og som holder verdifulle områder åpne Forskriften skal stimulere til tiltak som øker muligheten for rekreasjon og friluftsliv i jordbrukets kulturlandskap gjennom å legge til rette for ferdsel til fots og opplevelser. Det kan gis tilskudd til sammenhengende sti- og turveinett i tilknytning til veier i landskapet, viktige linjedrag i landskapet og forenkling av adkomsten til utmark og strandsoner.

7 Statens landbruksforvaltning Side: 7 av 12 Ved utforming av slike tiltak, må en være varsom og unngå vesentlige negative effekter på natur- og kulturminneverdiene i jordbrukets kulturlandskap. Kommunen bør derfor være varsom med å gi tilskudd til tiltak som legger til rette for parkering eller ferdsel med motorkjøretøy. Ved tiltak knyttet til gamle stier og ferdselsårer se omtale av kulturminnetiltak nedenfor. Tiltak som tilrettelegger for ferdsel, bør i prinsippet ikke omfatte turveier og stier i skog og utmark. Når slike turveier og stier må gå via skog- og utmarksområder for å oppnå gode helhetsløsninger, kan det imidlertid være aktuelt at veier og stier i utmark også inkluderes i tiltaket som det gis tilskudd til. Aktuelle tiltak kan være knyttet til etablering, utbedring, rydding og vedlikehold av stier og turveier i jordbruksområder for å sikre allmennheten adgang og sikre tilgjengelighet til kulturminner og kulturmiljøer, dersom dette er ønskelig. Andre aktuelle tiltak er merking av ferdselsårer og utarbeidelse av enkel informasjon. I tillegg kan det være aktuelt at grunnlaget for tilskuddet inkluderer kompensasjon for vesentlig ulempe forbundet med allmenn ferdsel, for eksempel avlingstap. Tiltak som ivaretar kulturminner og kulturmiljøer, inkludert freda og verneverdige bygninger gjennom skjøtsel, vedlikehold og istandsetting Med kulturminner menes alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter som det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Med kulturmiljøer menes områder hvor kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng (jf. 2 i kulturminneloven). Alle kulturminner fra før 1537, bygninger fra før 1650 og samiske kulturminner eldre enn 100 år er automatisk fredet. Andre kulturminner og kulturmiljøer kan fredes ved spesielt vedtak. Verneverdig bygning er arkitektonisk eller kulturhistorisk verdifull bygning som ikke er fredet, men som likevel bør bevares etter antikvariske metoder og prinsipper. Eksempler på kulturminner i tilknytning til jordbrukslandskapet: alle slags bygninger på gårdstun og i inn- og utmark, fra våningshus og driftsbygninger til utløe, koier og kvernhus, boplasser, hustufter og ruiner, gammetufter, gårdshauger, gravhauger og røyser, helleristninger, offersteder, varp, rydningsrøyser, veiter/vanningsanlegg, bakkemurer, terrasseringer, tre- og steingjerder, elveforbygninger, gamle veifar, stier, veimerker, klopper, vad, tre- og steinbruer, geil/fegater, jakt-, fiske- og fangstinnretninger, stakktufter, jernvinneplasser, kull- og tjæremiler, fløtningsdammer, bygdeborger, varder/veter. Eksempler på kulturmiljøer i jordbrukslandskapet: gårdstun, seteranlegg, en samling gravhauger, naustmiljø. Kulturminner og kulturmiljøer som er fredet etter lov om kulturminner, skal behandles særskilt. Regional kulturminneforvaltning må kontaktes ved for eksempel istandsetting av freda bygning eller skjøtsel omkring en automatisk freda gravhaug, dersom dette går ut over tradisjonell bruk av området til slått eller beiting. Sametinget skal kontaktes dersom det aktuelle tiltaket berører freda samiske kulturminner.

8 Statens landbruksforvaltning Side: 8 av 12 Forskriften omfatter skjøtsel av vegetasjon på og omkring kulturminner og kulturmiljøer, og vedlikehold, istandsetting, bevaring og planlagt bruk av kulturminner og kulturmiljøer inkludert freda og verneverdige bygninger. Alle tiltak som gjelder kulturminner og kulturmiljøer bør gjennomføres etter prinsipper som kulturminneforvaltningen legger til grunn. Dette er bl.a.: bevare mest mulig av kulturminnets opprinnelige elementer eller kulturmiljøets egenart og helhet, foreta så få forandringer som mulig, reparasjoner fremfor hel utskifting, bruke tradisjonelle, stedegne materialer, håndverksteknikker og farger. Det anbefales å kontakte regional kulturminneforvaltning for å sikre god kvalitet på planer og oppfølging av kulturminnetiltak. Investeringstiltak som fremmer organisert beitebruk Investeringstiltak som fremmer organisert beitebruk skal medvirke til bedre utnyttelse av beiteområdene, rasjonell drift i beitelagene og hindre tap av beitedyr. Tilskudd kan gis til alle typer tiltak som fremmer beitebruken i et område. For å oppnå en effektiv og målrettet bruk av midler til dette formålet, bør tiltak i regi av beitelag prioriteres. Det er aktuelt å gi tilskudd til følgende typer tiltak: sperregjerder, dvs. gjerder som hindrer beitedyr i å komme ut av beiteområdet. Normalt bør det ikke gis tilskudd til reine inngjerdinger. Det bør i utgangspunktet benyttes faste gjerder, og det bør ikke gis tilskudd til ikke-permanente strømgjerder, ferister. Disse bør være av godkjent fabrikat eller bygd etter standardtegninger, bruer, dvs. bruer dimensjonerte for føring av beitedyr, gjeterhytter, andre investeringstiltak så som sanke- og skilleanlegg, rydding/utbedring av drifteveier, kortere kjørevei fram til skilleanlegg, saltsteinautomater, transportprammer, sankefeller, og lignende. Investeringstiltak som gjelder organisert beitebruk, kan omfatte beiteområder som dekker flere kommuner. For å få en best mulig effekt av tiltakene og en best mulig utnyttelse av midlene, bør det legges vekt på god kontakt og samarbeid mellom kommunene i de aktuelle beiteområdene. Det er også viktig at slike midler nyttes aktivt til å fremme langsiktige løsninger i rovdyrutsatte områder. I områder med reinbeite, bør søknaden legges fram for Reindriftskontoret før den blir avgjort. Forurensningstiltak Det kan gis tilskudd til tiltak for å redusere risikoen for erosjon på jordbruksarealer og i vannløp, som reduserer avrenning av næringsstoffer fra jordbruksarealer eller som reduserer forurensende utslipp fra jordbruket til jord, luft og vann. Forskriften omfatter bl.a. følgende tiltak: særskilte bygningsmessige miljøtiltak i eller i tilknytning til eksisterende driftsbygning eller driftsopplegg, utbedring og supplering av hydrotekniske anlegg, herunder graving av åpne kanaler til erstatning for eksisterende lukka avløp,

9 Statens landbruksforvaltning Side: 9 av 12 miljøplantinger og økologiske rensetiltak, omlegging fra drift med åpen åker til mer miljøvennlig og ekstensiv planteproduksjon på spesielt erosjonsutsatte arealer. Særskilte bygningsmessige miljøtiltak i eller i tilknytning til eksisterende driftsbygning eller driftsopplegg Ved vurdering av søknader som gjelder bygningstekniske tiltak er det viktig å skille mellom hva som må regnes som vanlig drift, og hva som kan betraktes som spesielle tiltak og gis tilskudd etter denne forskriften. Aktuelle tiltak kan være høytørkeanlegg for produksjon av høy på erosjonsutsatt areal og oppsamlingsanlegg for avløp fra veksthus. Det kan også være aktuelt med tiltak for å redusere eller hindre avrenning fra husdyrgjødsel i utekveer og samleplasser for beitedyr, avrenning fra rundballer, tiltak for å hindre gasstap, luktplager, mm. Dette bør imidlertid være tiltak med tilknytning til eksisterende driftsbygning eller eksisterende driftsopplegg. Ved oppstart/nyetablering, er det en forutsetning at nødvendige miljøhensyn ivaretas. For mer omfattende bygningsmessige tiltak vises det til mulig finansiering gjennom bygdeutviklingsmidler. Utbedring og supplering av hydrotekniske anlegg, herunder graving av åpne kanaler til erstatning for eksisterende lukka avløp Hensikten med slike tiltak er å redusere risikoen for erosjon og avrenning av næringsstoffer. Tiltak kan gjennomføres på jordbruksarealer og/eller i vannløp. Vanlig grøfting av jordbruksareal betraktes som en del av ordinær jordbruksdrift, og slik grøfting vil derfor normalt falle utenfor forskriftens formål. Miljøplantinger og økologiske rensetiltak Med miljøplantinger forstås klimaplanting/leplanting, dvs. etablering av varig vegetasjon som le for å beskytte jordbruksområder og for å bedre klimaet for planter og husdyr, samt for å skape bedre arbeidsmiljø og trivsel, og vern av bygninger. Økologiske rensetiltak skal redusere negative miljøvirkninger av erosjon og avrenning av næringsstoffer og plantevernmiddelrester ved hjelp av naturens selvrensingsevne. Aktuelle tiltak er etablering av fangdammer og vegetasjonssoner. Omlegging fra drift med åpen åker til mer miljøvennlig og ekstensiv planteproduksjon på spesielt erosjonsutsatte arealer Det kan gis engangstilskudd til tiltak forbundet med omlegging til planteproduksjon som gir bedre beskyttelse mot erosjon. Omleggingen bør ha et varig perspektiv. De mest aktuelle tiltakene er tilrettelegging for beiting av husdyr og høyproduksjon. Tilskudd Til alle tiltak kan det gis engangstilskudd med inntil 70 % av godkjent kostnadsoverslag. For særskilte tiltak for å ivareta biologisk mangfold, kan det gis tilskudd med inntil 100 % av godkjent kostnadsoverslag. Kommunen står fritt til å sette lavere tilskuddsprosent for de ulike tiltakene. Grunnlaget for tilskudd er kostnadsoverslaget for det planlagte tiltaket. I tilskuddsgrunnlaget kan tas med alle kostnader med gjennomføring av tiltaket, dvs. materialkostnader, arbeidskostnader og kostnader med utarbeiding av nødvendige planer. For enkelte tiltak kan det være aktuelt å yte tilskudd for å sikre årlig skjøtsel. Eksempler på dette er skjøtsel for å ivareta biologisk mangfold, spesielt verdifulle og verneverdige kulturlandskap, eller skjøtsel for å sikre god etablering av nye plantinger av tre og busker (miljøplantinger). Tilskudd til slike årlige tiltak må gis som et engangstilsagn og utbetales årlig etter hvert som arbeidet

10 Statens landbruksforvaltning Side: 10 av 12 gjennomføres. Det kan ikke gis tilsagn om tilskudd til årlige skjøtselstiltak ut over en periode på inntil tre år. Dersom skjøtselen skal videreføres utover de tre årene, må det søkes for en ny periode. For å sikre de mest verdifulle områdene, bør kommunen legge til grunn et langsiktig perspektiv ved innvilging av tilskudd til skjøtselstiltak. Til grunn for tilskuddet må ligge et overslag over de totale kostnadene med skjøtselstiltakene i inntil tre år. Det bør normalt ikke gis tilskudd til maskiner eller annet løst teknisk utstyr. Til 6 Søknad Kommunen bestemmer hvilke søknadsfrister som skal settes. Søknaden bør inneholde informasjon om forhold som kommunen mener er nødvendig for en forsvarlig behandling av søknaden, så som miljømessige forhold, nødvendige tekniske planer, kostnadsoverslag, mv. Kommunen må vurdere hvilken dokumentasjon som anses nødvendig for ulike saker eller sakstyper. Oversikten nedenfor viser opplysninger det kan være aktuelt å legge ved søknaden: oversiktskart, som viser beliggenhet i kommunen, detaljkart (for eksempel økonomisk kartverk), som viser arealer, viktige elementer i landskapet og plassering av det aktuelle tiltaket, fotografier/tegninger, som viser arealer, bygninger, bygningsmiljøer og/eller objekter som det søkes tilskudd til, miljøplan trinn 2 (for foretak som mottar produksjonstilskudd i jordbruket), dokumentasjon av fredningsstatus etter naturvernloven og kulturminneloven, for bygninger: kostnadsoverslag fra bygningskyndig, beskrivelse av bygning og eventuell bygningsskade, nåværende og framtidig bruk, samt eventuell omtale av verneverdi, skriftlig godkjenning/avtale fra grunneier (gjelder søkere som ikke eier landbrukseiendom), skriftlig godkjenning fra aktuelle grunneiere (gjelder lag eller organisasjoner som ikke innbefatter alle berørte grunneiere i et prosjekt), avtale om gjennomføring av fellestiltak, skriftlig godkjenning fra alle søkerne i et fellestiltak om at organisasjonsnummer eller fødselsnummer til en av søkerne kan benyttes, skriftlig godkjenning fra berørte naboer før igangsetting av tiltak, opplysninger om egen eller leid beiterett. Søknad om tilskudd til planleggings- og tilretteleggingsprosjekter skal undertegnes av den som skal motta tilskuddet på vegne av deltakerne i prosjektet. Søknad om tilskudd til spesielle miljøtiltak på landbrukseiendom skal undertegnes av eieren eller andre som har hjemmel til å gjennomføre tiltaket (med skriftlig samtykke fra grunneieren). Hvis søknaden gjelder fellestiltak, skal bare en av deltakerne stå som søker og undertegne søknaden på alle deltakernes vegne. Dersom tilskuddsmottaker ikke har fradragsrett for inngående merverdiavgift, kan merverdiavgift inngå i tilskuddsgrunnlaget (kostnadsoverslaget).

11 Statens landbruksforvaltning Side: 11 av 12 Til 7 Utbetaling Før kommunen kan anvise utbetaling av tilskudd, må det foreligge skriftlig anmodning om utbetaling fra søkeren. Minst 25 % av tilskuddet skal imidlertid holdes tilbake inntil arbeidet er fullført og sluttregnskapet er godkjent av kommunen. Deler av tilskuddet til prosjekter kan utbetales som forskudd. Til 8 Administrasjon, klage og dispensasjon Kommunen skal fastsette overordnede retningslinjer for hvordan søknader skal prioriteres. Retningslinjene bør bl.a. inneholde miljøfaglige kriterier, og eventuelle andre kriterier, for prioritering av søknadene. Retningslinjene skal fastsettes i dialog med fylkesmannen og næringsorganisasjonene lokalt. Dette innebærer at retningslinjene vedtas av kommunen, men at det forut for kommunens vedtak har vært en prosess som bidrar til at retningslinjene kan sees i sammenheng med fylkets strategier for regionalt miljøprogram og som sikrer at næringsorganisasjonene har hatt muligheter til å gi innspill. Til 9 Opplysningsplikt og kontroll Som grunnlag for behandling av søknaden, utbetaling av tilskudd eller i forbindelse med kontrolltiltak kan kommunen kreve nødvendige opplysninger fra søkeren. Kommunen må vurdere hvilken kontroll av søkers opplysninger som anses nødvendig. Kommunen er også ansvarlig for at det gjennomføres tilstrekkelige kontrolltiltak for å sikre at tilskuddet nyttes i tråd med forutsetningene. Til 10 Omgjøring, tilbakebetaling og motregning Kommunen har ansvar for å føre tilsyn med at vilkårene for tilskuddet blir overholdt. Dersom prosjektet/tiltaket ikke blir gjennomført innen fastsatt arbeidsfrist, eller ikke blir gjennomført som forutsatt ved innvilgingen, skal kommunen vurdere å fatte vedtak om omgjøring av vedtak om innvilget tilskudd. Kommunen skal vurdere om utbetalt tilskudd skal kreves tilbakebetalt. Før kommunen treffer vedtak etter denne bestemmelsen, skal tilskuddsmottaker varsles og gis anledning til å uttale seg innen en nærmere angitt frist, jf. forvaltningsloven 16. Til 11 Ikrafttredelse Forskriften erstatter tidligere nevnte forskrifter: forskrift om tilskudd til spesielle tiltak i landbrukets kulturlandskap med freda og verneverdige bygninger (STILK), fastsatt , forskrift om investeringsstøtte til miljøtiltak (IMT), fastsatt , forskrift om tilskudd til miljørettet omlegging i kornområder (MOMLE), fastsatt , forskrift om tilskudd til organisert beitebruk, fastsatt , rundskriv 4/00 fra Landbruksdepartementet om områdetiltak, datert Samtidig bortfaller rundskriv og retningslinjer som er gitt i medhold av disse forskriftene. Nytt søknadsskjema for SMIL Statens landbruksforvaltning har utarbeidet nytt søknadsskjema for tilskuddet. Dette har betegnelsen SLF-430 og er tilgjengelig på vår internettside på bokmål og nynorsk (pdf-format

12 Statens landbruksforvaltning Side: 12 av 12 og word-format). I tillegg vil det foreligge et begrenset opplag av skjemaet i trykte versjoner. Vi legger imidlertid opp til at søkere og forvaltning selv skal kunne laste ned skjemaet fra nettet. Søknaden skal sendes til kommunen der prosjektet/tiltaket skal gjennomføres. Det er denne kommunen som skal avgjøre søknaden. Ved søknad om tilskudd til prosjekt/tiltak som skal gjennomføres i en annen kommune enn der søkeren har foretaket, er det likevel naturlig at den kommunen der foretaket ligger, får kopi av søknaden. Til felt 6 Kommunens påtegning Av hensyn til rapportering, skal kommunen sette ett kryss for hvilken gruppe prosjektet/tiltaket tilhører. I en del tifeller, kan det være vanskelig å bestemme hvilken gruppe tiltaket tilhører. Tiltak skal bare registreres i gruppen biologisk mangfold dersom det ivaretar et spesielt biologisk mangfold som er dokumentert. Forvaltningsrutiner med mer Kommunen har ikke anledning til å ta gebyr for behandling av SMIL-søknader. Vi viser til brev datert fra Landbruks- og matdepartementet til fylkesmannen om kommunens kjøp av tjenester på landbruksområdet og spørsmål om egenbetaling. Etter at kommunen har innvilget søknadene, skal melding om vedtak sendes fylkesmannen sammen med opplysninger som er nødvendige for registrering av søknaden i fagsystem. Kommunen og fylkesmannen må i samarbeid finne fram til praktiske rutiner for formidling av nødvendige søknadsopplysninger Fylkesmannen skal benytte eksisterende system i Saturn for registrering av søknader. Tilskuddet utbetales av fylkesmannen. Etter sentralisering av de fylkesvise Saturn-basene, vil utbetalingsrutinene bli endret. Nærere informasjon om dette vil bli gitt seinere. Rundskrivet ligger tilgjengelig på Statens landbruksforvaltnings nettsider, Med hilsen for Statens landbruksforvaltning Aud Børset direktør Bjørn Huso seksjonssjef

TILTAKSSTRATEGIER OG FELLES RETNINGSLINJER FOR KOMMUNENE RINGEBU OG SØR-FRON 2014-2017

TILTAKSSTRATEGIER OG FELLES RETNINGSLINJER FOR KOMMUNENE RINGEBU OG SØR-FRON 2014-2017 TILTAKSSTRATEGIER OG FELLES RETNINGSLINJER FOR KOMMUNENE RINGEBU OG SØR-FRON 2014-2017 PRIORITERING AV SØKNADER OM TILSKUDD TIL SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET (SMIL) Retningslinjene er forankret i:

Detaljer

Tiltaksstrategi for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) 2012-2015.

Tiltaksstrategi for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) 2012-2015. Tiltaksstrategi for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) 2012-2015. Dette er tiltaksstrategiplan for spesielle miljøtiltak i jordbruket i Balsfjord kommune. Planen er utarbeidet i samarbeid

Detaljer

Spesielle miljøtiltak i jordbruket - SMIL Veileder for bruk av tilskudd, 2014

Spesielle miljøtiltak i jordbruket - SMIL Veileder for bruk av tilskudd, 2014 Spesielle miljøtiltak i jordbruket - SMIL Veileder for bruk av tilskudd, 2014 Formål Formålet med tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket er å fremme natur- og kulturminneverdiene i jordbrukets

Detaljer

Kommentarer til forskrift om spesielle miljøtiltak i jordbruket

Kommentarer til forskrift om spesielle miljøtiltak i jordbruket Rundskriv 2015-17 Kontaktperson: For kommunen: Fylkesmannen. For fylkesmannen: Landbruksdirektoratet v/seksjon skog og kulturlandskap Vår dato: 07.04.2015 Vår referanse: 15/1 Rundskriv erstatter: 7/2005

Detaljer

Retningslinjer tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket. Retningslinjer for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket i Aure kommune

Retningslinjer tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket. Retningslinjer for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket i Aure kommune Retningslinjer for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket i Aure kommune 1 Innholdsfortegnelse RETNINGSLINJER FOR TILSKUDD TIL SPESIELLE MILJØTILTAK I... 3 JORDBRUKET I AURE KOMMUNE... 3 1. Formål....

Detaljer

Re kommunes tiltaksstrategi 2013-2016 til forskriften tilskudd til spesielle miljøtiltak i

Re kommunes tiltaksstrategi 2013-2016 til forskriften tilskudd til spesielle miljøtiltak i Re kommunes tiltaksstrategi 2013-2016 til forskriften tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket -SMIL. Alminnelige bestemmelser Utfordringer. Stortingsmeldingen om Landbruks- og matpolitikken Velkommen

Detaljer

Tiltaksstrategier for bruk av SMILmidler i Sørreisa 2011-2013

Tiltaksstrategier for bruk av SMILmidler i Sørreisa 2011-2013 Tiltaksstrategier for bruk av SMILmidler i Sørreisa 2011-2013 Tiltaksstrategier for bruk av SMILmidler i Sørreisa 2011-2013 1 Bakgrunn Formålet med tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket er å

Detaljer

Kommunal tiltaksstrategi for SMIL - tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket for 2014-2016

Kommunal tiltaksstrategi for SMIL - tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket for 2014-2016 Kommunal tiltaksstrategi for SMIL - tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket for 2014-2016 Kommunal tiltaksstrategi for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) 2014-2016 ble vedtatt

Detaljer

Søknad om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket

Søknad om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket Søknad om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket Søknaden sendes kommunen der prosjektet/tiltaket skal utføres. Kommunen kan fastsette søknadsfrist. 1. Grunnopplysninger Organisasjonsnr. (9 siffer)

Detaljer

Tiltaksstrategi for. Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL-midler) for Lyngdal kommune 2014 2016

Tiltaksstrategi for. Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL-midler) for Lyngdal kommune 2014 2016 Tiltaksstrategi for Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL-midler) for Lyngdal kommune 2014 2016 Lyngdalsku på beite Innledning: Fra 01.01.2004 er ansvaret for flere oppgaver innen landbruksforvaltningen

Detaljer

Retningslinjer for behandling av søknader om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket i Midtre Namdal

Retningslinjer for behandling av søknader om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket i Midtre Namdal Retningslinjer for behandling av søknader om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket i Midtre Namdal 1. Innledning... 2 2. Tilskuddsregler... 2 2.1 Planleggings- og tilretteleggingsprosjekter...

Detaljer

Strategiplan for bruk av nærings- og miljømidler i Halsa kommune for perioden 2013 2018

Strategiplan for bruk av nærings- og miljømidler i Halsa kommune for perioden 2013 2018 Strategiplan for bruk av nærings- og miljømidler i Halsa kommune for perioden 2013 2018 Planen er utarbeidet i samarbeid mellom Halsa kommune og faglaga i Halsa kommune. 2 Innhold 1 Bakgrunn... 2 2 Nasjonale

Detaljer

SMIL tiltaksstrategi

SMIL tiltaksstrategi SMIL tiltaksstrategi For Tana, Berlevåg, Nesseby, Vadsø og Vardø Kommuner 2014 2017 TANA KOMMUNE UTVIKLINGSAVDELINGEN Innholdsfortegnelse Forord... 3 1. Bakgrunn:... 3 2. Forskrift om tilskudd til spesielle

Detaljer

Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: Jannicke Larsen V10 xx.xx.xxxx

Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: Jannicke Larsen V10 xx.xx.xxxx MERÅKER KOMMUNE Sektor kommunal utvikling Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: Jannicke Larsen V10 xx.xx.xxxx Retningslinjer for prioritering av søknader om tilskudd til spesielle miljøtiltak

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR PRIORITERING AV SØKNADER OM TILSKUDD TIL SPESIELLE TILTAK I JORDBRUKETS KULTURLANDSKAP

RETNINGSLINJER FOR PRIORITERING AV SØKNADER OM TILSKUDD TIL SPESIELLE TILTAK I JORDBRUKETS KULTURLANDSKAP Innherred samkommune Landbruk/naturforvaltning RETNINGSLINJER FOR PRIORITERING AV SØKNADER OM TILSKUDD TIL SPESIELLE TILTAK I JORDBRUKETS KULTURLANDSKAP I henhold til Forskrift om tilskudd til spesielle

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR PRIORITERING AV SØKNADER OM TILSKUDD TIL SPESIELLE TILTAK I JORDBRUKETS KULTURLANDSKAP FOR 2016.

RETNINGSLINJER FOR PRIORITERING AV SØKNADER OM TILSKUDD TIL SPESIELLE TILTAK I JORDBRUKETS KULTURLANDSKAP FOR 2016. VIKNA KOMMUNE: RETNINGSLINJER FOR PRIORITERING AV SØKNADER OM TILSKUDD TIL SPESIELLE TILTAK I JORDBRUKETS KULTURLANDSKAP FOR 2016. Vedtatt av hovedutvalget for Næring, Miljø og Kultur i møte den?. I henhold

Detaljer

SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET

SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET RETNINGSLINJER FOR TILSKUDDSORDNINGEN I SMØLA KOMMUNE 2009-2012 - 1 - RETNINGSLINJER Ugiver: SMØLA KOMMUNE RÅDHUSET 6570 SMØLA Telefon 71 54 46 00 Telefax 71 54 46 01

Detaljer

TILTAKSSTRATEGI OG RETNINGSLINJER JORDBRUKET I DRANGEDAL 2014-2018. Strategien omhandler tilskudd etter følgende ordning

TILTAKSSTRATEGI OG RETNINGSLINJER JORDBRUKET I DRANGEDAL 2014-2018. Strategien omhandler tilskudd etter følgende ordning TILTAKSSTRATEGI OG RETNINGSLINJER JORDBRUKET I DRANGEDAL 2014-2018 Strategien omhandler tilskudd etter følgende ordning Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) Planleggings og tilretteleggingsprosjekter

Detaljer

Spesielle miljøtiltak i jordbruket

Spesielle miljøtiltak i jordbruket 2015 Spesielle miljøtiltak i jordbruket Steinkjer kommune. Retningslinjer for prioritering, 2015 INNHOLDSFORTEGNELSE Generelle prioriteringer og presiseringer... 3 Søknad og søknadsfrist... 4 Forurensningstiltak...

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR SMIL OG SKOGMIDLER I FOLLO 2009

RETNINGSLINJER FOR SMIL OG SKOGMIDLER I FOLLO 2009 Retningslinjer for SMIL midler (Spesielle miljøtiltak i jordbr ukets kulturlandskap) og NMSK midler (Nærings og miljøtiltak i skogbr uket) i Follo (Vestby, Ski, Ås, Frogn, Nesodden og Oppegård) 2009 SMIL...

Detaljer

Forvaltning av forskrift om tilskudd til tiltak i beiteområder

Forvaltning av forskrift om tilskudd til tiltak i beiteområder Rundskriv 13/1-9 Fylkesmennene Kommunene Kontaktperson: Vår dato: 27.11.2013 Vår referanse: 13/1 Rundskriv erstatter: Forvaltning av forskrift om tilskudd til tiltak i beiteområder Landbruks- og matdepartementet

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR SMIL- OG SKOGMIDLER I FOLLO 2015

RETNINGSLINJER FOR SMIL- OG SKOGMIDLER I FOLLO 2015 Retningslinjer for SMIL-midler (Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap) og NMSK-midler (Nærings- og miljøtiltak i skogbruket) i Follo (Vestby, Ski, Ås, Frogn, Nesodden og Oppegård) 2015 Innhold

Detaljer

UNGE GÅRDBRUKERE/ KOMMENDE GÅRDBRUKERE I HATTFJELLDAL. Møte i Susendal 11. mars 2008 Div. tilskudd i landbruket av Lisbet Nordtug

UNGE GÅRDBRUKERE/ KOMMENDE GÅRDBRUKERE I HATTFJELLDAL. Møte i Susendal 11. mars 2008 Div. tilskudd i landbruket av Lisbet Nordtug UNGE GÅRDBRUKERE/ KOMMENDE GÅRDBRUKERE I HATTFJELLDAL Møte i Susendal 11. mars 2008 Div. tilskudd i landbruket av Lisbet Nordtug TILSKUDD I JORDBRUKET PRODUKSJONSTILSKUDD AVLØSERTILSKUDD ferie og fritid,

Detaljer

SMIL Spesielle miljøtiltak i landbruket

SMIL Spesielle miljøtiltak i landbruket SMIL Spesielle miljøtiltak i landbruket Økonomiske verkemiddel overført til kommunane i 2004: - STILK - Spesielle tiltak i landbrukets kulturlandskap - IMT - Investeringar i miljøtiltak - MOMLE - Miljøretta

Detaljer

FOR 2004-02-04 nr 447: Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i

FOR 2004-02-04 nr 447: Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i Side 1 av 5 FOR 2004-02-04 nr 447: Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket. DATO: FOR-2004-02-04-447 DEPARTEMENT: LMD (Landbruks- og matdepartementet) AVD/DIR: Avd. for skog- og

Detaljer

Søknaden sendes kommunen der foretakets driftssenter

Søknaden sendes kommunen der foretakets driftssenter Fylkesmannen i Østfold - Tilskudd til regionale miljøtiltak 2012 Regionale miljøtilskudd Regionale miljøtilskudd er årlige tilskudd og gis til gjennomføring av tiltak for å redusere forurensning og fremme

Detaljer

TILTAKSSTRATEGI FOR SMIL- OG NMSK-MIDLER FOR MODUM KOMMUNE 2016-2019

TILTAKSSTRATEGI FOR SMIL- OG NMSK-MIDLER FOR MODUM KOMMUNE 2016-2019 TILTAKSSTRATEGI FOR SMIL- OG NMSK-MIDLER FOR MODUM KOMMUNE 2016-2019 BAKGRUNN: Tilskudd som bevilges i henhold til Forskrift om miljøtiltak i jordbruket kommer fra bevilgninger over jordbruksavtalen. Tilskudd

Detaljer

Strategier for SMIL- og NMSK midler for Nord-Troms regionen 2010-2013

Strategier for SMIL- og NMSK midler for Nord-Troms regionen 2010-2013 Strategier for SMIL- og NMSK midler for Nord-Troms regionen 2010-2013 Kvænangen, Storfjord, Nordreisa, Skjervøy, Lyngen og Kåfjord/Gáivuona kommune Dette er strategiplanen for landbrukets nærings- og miljøarbeid

Detaljer

Tana, Nesseby og Berlevåg kommuner

Tana, Nesseby og Berlevåg kommuner Tana, Nesseby og Berlevåg kommuner Kommunal tiltaksstrategi for spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL-midler) 2008 til 2012 TANA KOMMUNE UTVIKLINGSAVDELINGEN Smil tiltaksplan 2008-2012 1. Innledning

Detaljer

Forskrift for SMIL- og NMSK midler for Nord-Troms regionen 2010-2013

Forskrift for SMIL- og NMSK midler for Nord-Troms regionen 2010-2013 Forskrift for SMIL- og NMSK midler for Nord-Troms regionen 2010-2013 Kvænangen, Storfjord, Nordreisa, Skjervøy, Lyngen og Kåfjord/Gáivuona kommune Dette er strategiplanen for landbrukets nærings- og miljøarbeid

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR SMIL- OG SKOGMIDLER I FOLLO 2014

RETNINGSLINJER FOR SMIL- OG SKOGMIDLER I FOLLO 2014 Retningslinjer for SMIL-midler (Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap) og NMSK-midler (Nærings- og miljøtiltak i skogbruket) i Follo (Vestby, Ski, Ås, Frogn, Nesodden og Oppegård) 2014 Innhold

Detaljer

Kommunal tiltaksstrategi for spesielle miljøtiltak i landbruket. (SMIL-midler) Båtsfjord kommune

Kommunal tiltaksstrategi for spesielle miljøtiltak i landbruket. (SMIL-midler) Båtsfjord kommune Kommunal tiltaksstrategi for spesielle miljøtiltak i landbruket (SMIL-midler) 2009 til 2011 Båtsfjord kommune Båtsfjord, desember 2008 Behandles Båtsfjord formannskap 01.12.2008, sak /08 1. Bakgrunn Fra

Detaljer

Hydrotekniske tiltak i SMIL-ordningen. Praktisering i Alvdal og Tynset 2013 Fagsamling på Hamar 3. september 2013

Hydrotekniske tiltak i SMIL-ordningen. Praktisering i Alvdal og Tynset 2013 Fagsamling på Hamar 3. september 2013 Hydrotekniske tiltak i SMIL-ordningen Praktisering i Alvdal og Tynset 2013 Fagsamling på Hamar 3. september 2013 Situasjonen våren 2013 Stort behov for drenering Dreneringstilskudd uavklart Trolig større

Detaljer

TILSKUDDSORDNINGER I LANDBRUKET

TILSKUDDSORDNINGER I LANDBRUKET TILSKUDDSORDNINGER I LANDBRUKET RMP -Regionale miljøtiltak i landbruket. SMIL -Spesielle miljøtiltak i jordbruket. REGIONALE MILJØTILTAK I LANDBRUKET Formålet med ordningen: Å sikre et aktivt og bærekraftig

Detaljer

STRATEGI FOR SMIL-ORDNINGEN I SØGNE KOMMUNE

STRATEGI FOR SMIL-ORDNINGEN I SØGNE KOMMUNE STRATEGI FOR SMIL-ORDNINGEN I SØGNE KOMMUNE Perioden 2011 2016 (SMIL = SPESIELLE MILJØTILTAK I LANDBRUKET) 1 INNHOLD INNLEDNING OG BAKGRUNN:... 3 TILSKUDD TIL SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET... 4 1.

Detaljer

Retningslinjene er vedtatt i samarbeidsgruppa i møte den 23. mai 2007.

Retningslinjene er vedtatt i samarbeidsgruppa i møte den 23. mai 2007. Retningslinjer for prioritering av søknader om tilskudd til spesielle tiltak i jordbrukets kulturlandskap i samarbeidskommunene for nærings- og miljømidler i landbruket i kommunene Frøya, Hemne, Hitra

Detaljer

Vedlegg: Tilskuddsordninger

Vedlegg: Tilskuddsordninger Vedlegg: Tilskuddsordninger Miljøverndepartementet (via Riksantikvaren eller fylkeskommunen) se www.odin.dep.no for det årlige rundskrivet for tilskuddsordninger under miljøverndepartementet Tilskudd til

Detaljer

Overordnede retningslinjer for prioritering av tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket på Hadeland 2014-2017

Overordnede retningslinjer for prioritering av tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket på Hadeland 2014-2017 Arkivsaksnr.: 14/862-1 Arkivnr.: Saksbehandler: konsulent ved Landbrukskontoret for Hadeland, Jens Olerud Overordnede retningslinjer for prioritering av tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket

Detaljer

Langs åpne grøfter og kanaler: Tilskudd kan gis for årlig skjøtsel av kantarealer langs åpne grøfter og kanaler knyttet til innmark.

Langs åpne grøfter og kanaler: Tilskudd kan gis for årlig skjøtsel av kantarealer langs åpne grøfter og kanaler knyttet til innmark. Forskrift om regionale miljøtilskudd for jordbruket i Troms Fastsatt av Fylkesmannen i Troms 06. juni 2013 med hjemmel i lov av 12. mai nr 23 om jord (jordlova) 18 og delegasjonsvedtak i brev av 14. desember

Detaljer

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Nasjonal konferanse om forvaltning av biologiske og genetiske verdier i kulturlandskapet 12. juni 2007 Per Harald Grue Landbruket

Detaljer

Kulturlandskapsarbeidet i Vesterålen landbrukstjenester

Kulturlandskapsarbeidet i Vesterålen landbrukstjenester S. 25-43 -Miljøplan på gårdsbruk Kulturlandskapsarbeidet i Vesterålen landbrukstjenester -Miljøprogram for landbruket i Nordland d -Nasjonalt miljøprogram -Lokale tiltaksstrategier/smil Mobilisering og

Detaljer

VERRAN KOMMUNE Plan- og utviklingsavdeling

VERRAN KOMMUNE Plan- og utviklingsavdeling VERRAN KOMMUNE Plan- og utviklingsavdeling Nærings og miljøtiltak i skogbruket 2012 -NMSKRETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SØKNADER OM TILSKUDD TIL NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET (NMSK) PRIORITERING

Detaljer

Høring av forslag til forskrift om tilskudd til investeringstiltak i beiteområder

Høring av forslag til forskrift om tilskudd til investeringstiltak i beiteområder Statens landbruksforvaltning Postboks 8140 Dep 0033 Oslo Saksbehandler: Kari Anne K. Wilberg Telefon: 990 14 262 E-post: kaw@nsg.no Vår referanse: 12/0507/06_KAKW Deres referanse: 201004648-7/316 Ås, 7.

Detaljer

Forskrift om miljøtilskudd til jordbruket i Nordland

Forskrift om miljøtilskudd til jordbruket i Nordland Forskrift om miljøtilskudd til jordbruket i Nordland Hjemmel: Fastsatt av Fylkesmannen i Nordland den 25.06 2013 med hjemmel i lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) 18 og delegeringsvedtak 14. desember

Detaljer

Søknad om tilskudd til drenering av jordbruksjord

Søknad om tilskudd til drenering av jordbruksjord Stortingsgaten 28 Postboks 8140 Dep N-0033 Oslo Telefon 24 13 10 00 Telefaks 24 13 10 05 postmottak@slf.dep.no Søknad om tilskudd til drenering av jordbruksjord Søknad om tilskudd til drenering av jordbruksjord

Detaljer

For kommunen: Fylkesmannen For Fylkesmannen: SLF v/seksjon direkte tilskudd

For kommunen: Fylkesmannen For Fylkesmannen: SLF v/seksjon direkte tilskudd Rundskriv 26/11 Kontaktperson: Fylkesmannen Kommunen For kommunen: Fylkesmannen For Fylkesmannen: SLF v/seksjon direkte tilskudd Vår dato: 07.07.2011 Vår referanse: 201100001-26/001 Rundskrivet erstatter:

Detaljer

Trøgstad kommune. Tiltaksstrategi for miljøtiltak i jordbruket og nærings- og miljøtiltak i skogbruket 2015-2018

Trøgstad kommune. Tiltaksstrategi for miljøtiltak i jordbruket og nærings- og miljøtiltak i skogbruket 2015-2018 Trøgstad kommune Tiltaksstrategi for miljøtiltak i jordbruket og nærings- og miljøtiltak i skogbruket 2015-2018 Vedtatt i Teknikk- og naturutvalget 10.03.2015 Trøgstad kommune Side 2 Innhold Innledning...

Detaljer

TILTAKSSTRATEGIER FOR LANDBRUKET I OS 2014 2017

TILTAKSSTRATEGIER FOR LANDBRUKET I OS 2014 2017 TILTAKSSTRATEGIER FOR LANDBRUKET I OS 2014 2017 Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) Løe ved gammel utmarksslått i Narjordet Foto: Berit Siksjø 1. BAKGRUNN I henhold til forskrift om tiltak til spesielle

Detaljer

Miljøplan. Grendemøter 2013

Miljøplan. Grendemøter 2013 Miljøplan Grendemøter 2013 Inga Holt Rådgiver Miljøplan Hva skal vi gjennom? Målsetninger Innhold trinn 1 Gjødselplan Plantevernjournal Sjekkliste Kart med registreringer Trinn 2 Men først hva er? KSL

Detaljer

Ord og begrepsforklaringer Alfabetisk liste med forklaring av sentrale ord som ofte brukes i kulturminneforvaltningen.

Ord og begrepsforklaringer Alfabetisk liste med forklaring av sentrale ord som ofte brukes i kulturminneforvaltningen. Ord og begrepsforklaringer Alfabetisk liste med forklaring av sentrale ord som ofte brukes i kulturminneforvaltningen. Arkeologisk kulturminne Arkeologiske kulturminner er fysiske spor og levninger etter

Detaljer

Søknad om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket - Bevare dyrket mark/kulturlandskap fra gjengroing - gbnr 12/1 - søker Kari Mette Busklein

Søknad om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket - Bevare dyrket mark/kulturlandskap fra gjengroing - gbnr 12/1 - søker Kari Mette Busklein Saksframlegg Arkivnr. 12/1 Saksnr. 2013/2354-10 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for næring, plan og miljø Saksbehandler: Aril Røttum Søknad om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket - Bevare

Detaljer

Utvalgte kulturlandskap 2009-2014. Stig Horsberg Seniorrådgiver Fylkesmannen i Oppland

Utvalgte kulturlandskap 2009-2014. Stig Horsberg Seniorrådgiver Fylkesmannen i Oppland Utvalgte kulturlandskap 2009-2014 Stig Horsberg Seniorrådgiver Fylkesmannen i Oppland Oppsummering av den første femårsperioden med UKL Hovedmålene i forvaltningsplanen fra 2008 1. Å ta vare på eksisterende

Detaljer

REGELVERK FOR KOMMUNAL STØTTE TIL LANDBRUKET I SIRDAL KOMMUNE

REGELVERK FOR KOMMUNAL STØTTE TIL LANDBRUKET I SIRDAL KOMMUNE Sirdal kommune Enhet for arealforvaltning REGELVERK FOR KOMMUNAL STØTTE TIL LANDBRUKET I SIRDAL KOMMUNE (Vedtatt av kommunestyret 14.11.2013) 1 Innholdsfortegnelse I Formål 3 II Krav til bruk, eier, m.v.

Detaljer

Orientering om Tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket.

Orientering om Tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket. Orientering om. Virkemidlene under Landbrukets utviklingsfond (LUF) til spesielle miljøtiltak i jordbruket ble fra 01.01.2004 overført til kommunene. Ordningen med tilskudd til organisert beitebruk investeringstiltak,

Detaljer

Tiltaksstrategi for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket og tilskudd til nærings og miljøtiltak i skogbruket 2009 2013

Tiltaksstrategi for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket og tilskudd til nærings og miljøtiltak i skogbruket 2009 2013 Tiltaksstrategi for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket og tilskudd til nærings og miljøtiltak i skogbruket 2009 2013 Strategier og planer gjelder for bruk av midler knyttet til Forskrift om

Detaljer

MILJØPLANER TORMOD SOLEM LANDBRUKSKONTORET I FOLLO. www.follolandbruk.no

MILJØPLANER TORMOD SOLEM LANDBRUKSKONTORET I FOLLO. www.follolandbruk.no MILJØPLANER TORMOD SOLEM LANDBRUKSKONTORET I FOLLO BAKGRUNN FOR MILJØPLANER FORSKRIFT OM MILJØPLAN FASTSATT AV LANDBRUKSDEPARTEMENTET 15. JANUAR 2003 MED HJEMMEL I JORDLOVEN AV 12. MAI 1995. ENDRET I FORSKRIFT

Detaljer

REGELVERK FOR KOMMUNAL STØTTE TIL LANDBRUKET I SIRDAL KOMMUNE

REGELVERK FOR KOMMUNAL STØTTE TIL LANDBRUKET I SIRDAL KOMMUNE Sirdal kommune Enhet for arealforvaltning REGELVERK FOR KOMMUNAL STØTTE TIL LANDBRUKET I SIRDAL KOMMUNE (Vedtatt av kommunestyret xxxxxxxxxx) 1 Innholdsfortegnelse I Formål 3 II Krav til bruk, eier, m.v.

Detaljer

TILTAKSPLAN FOR BRUK AV LANDBRUKSPOLITISKE VIRKEMIDLER FOR HOF OG HOLMESTRAND KOMMUNER 2009-2012

TILTAKSPLAN FOR BRUK AV LANDBRUKSPOLITISKE VIRKEMIDLER FOR HOF OG HOLMESTRAND KOMMUNER 2009-2012 TILTAKSPLAN FOR BRUK AV LANDBRUKSPOLITISKE VIRKEMIDLER FOR HOF OG HOLMESTRAND KOMMUNER 2009-2012 1 1. Bakgrunn I 2004 fikk kommunene overført en rekke nye oppgaver innen landbruksforvaltningen. Overføringen

Detaljer

Miljøplan- Trinn 1 Kart over jordbruksarealene (eget/leid areal) Gjødslingsplan Jordprøver Sprøytejournal Sjekkliste Tiltaksplan for å etterkomme off. krav Dokumentasjon på gjennomføring av tiltak Miljøplankart

Detaljer

Ferie- og turistformål FT5 Løkstad gard, Jomfruland

Ferie- og turistformål FT5 Løkstad gard, Jomfruland Landbruks- og matdepartementet Postboks 8007 Dep 0030 OSLO Vår dato: 27.01.2016 Vår referanse: 15/69966-3 Deres dato: 06.01.2016 Deres referanse: Uttalelse - innsigelse til kommuneplanens arealdel 2014

Detaljer

Hjemmel: Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 19. desember 2014 med hjemmel i lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) 3 og 18.

Hjemmel: Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 19. desember 2014 med hjemmel i lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) 3 og 18. Forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket Dato FOR-2014-12-19-1817 Departement Landbruks- og matdepartementet Publisert I 2014 hefte 18 Ikrafttredelse 01.01.2015 Sist endret Endrer

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR BRUK AV MIDLER TIL SPESIELLE MILJØTILTAK I LANDBRUKET OG NÆRINGS OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET 2014-2017

STRATEGIPLAN FOR BRUK AV MIDLER TIL SPESIELLE MILJØTILTAK I LANDBRUKET OG NÆRINGS OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET 2014-2017 STRATEGIPLAN FOR BRUK AV MIDLER TIL SPESIELLE MILJØTILTAK I LANDBRUKET OG NÆRINGS OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET 2014-2017 Foto Guro Th. Alderslyst 1 Spesielle miljøtiltak i landbruket (SMIL) og Nærings og

Detaljer

SØKNAD OM STØTTE TIL KULTURMINNEVERN 2015

SØKNAD OM STØTTE TIL KULTURMINNEVERN 2015 SØKNAD OM STØTTE TIL KULTURMINNEVERN 2015 Søknadsfrist: 1. november 2014 Søknad sendes til: Aust-Agder fylkeskommune Postboks 788 Stoa 4809 Arendal eller postmottak@austagderfk.no 1. Søker Fylles ut av

Detaljer

Kap. I Innledende bestemmelser. Kap. II Ordninger for tiltak innen kulturlandskap

Kap. I Innledende bestemmelser. Kap. II Ordninger for tiltak innen kulturlandskap Forskrift om tilskudd til regionale miljøtiltak for jordbruket i Hedmark Fastsatt av Fylkesmannen i Hedmark dd.mm.2015 med hjemmel i lov av 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) 18 og delegasjonsvedtak

Detaljer

Forskrift om fredning av Sør-Gjæslingan kulturmiljø, Vikna kommune, Nord-Trøndelag

Forskrift om fredning av Sør-Gjæslingan kulturmiljø, Vikna kommune, Nord-Trøndelag Forskrift om fredning av Sør-Gjæslingan kulturmiljø, Vikna kommune, Nord-Trøndelag Del I. Omfang og formål 1.Avgrensning Fredningsområdet er Sør-Gjæslingan i Vikna kommune, Nord-Trøndelag fylke. Det fredede

Detaljer

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 203/1 Arkivsaksnr: 2008/6378-21 Saksbehandler: Mette Wanvik Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø 203/1 Hoset - tilleggssøknad om tilskudd til spesielle

Detaljer

KURS I UTVENDIG RESTAURERING AV ELDRE TREHUS LIEN FJELLGARD 19. MAI 2008

KURS I UTVENDIG RESTAURERING AV ELDRE TREHUS LIEN FJELLGARD 19. MAI 2008 KURS I UTVENDIG RESTAURERING AV ELDRE TREHUS LIEN FJELLGARD 19. MAI 2008 KULTURMINNER Åpent og verdinøytralt begrep: - Med kulturminner menes alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø,

Detaljer

Miljøtilskudd til beitelag i Nordland kommentarer til forskriften og saksbehandlingsrutiner ved søknadsomgangen 1. november 2012

Miljøtilskudd til beitelag i Nordland kommentarer til forskriften og saksbehandlingsrutiner ved søknadsomgangen 1. november 2012 I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I

Detaljer

Retningslinjer for saksbehandling ved feil utbetalt tilskudd eller erstatning. 2 Innkreving av for mye utbetalt tilskudd/erstatning

Retningslinjer for saksbehandling ved feil utbetalt tilskudd eller erstatning. 2 Innkreving av for mye utbetalt tilskudd/erstatning Rundskriv «2015-31» Fylkesmennene og kommunene Kontaktperson: Vår dato: 14.07.2015 Vår referanse: 15/1 Rundskriv erstatter: 2012/8 Retningslinjer for saksbehandling ved feil utbetalt tilskudd eller erstatning

Detaljer

Det er gjort to innholdsmessige endringer som vil kunne ha konsekvenser for fylkesmannens behandling av tilskuddsøknader:

Det er gjort to innholdsmessige endringer som vil kunne ha konsekvenser for fylkesmannens behandling av tilskuddsøknader: Rundskriv 2013-6 Fylkesmennene Kontaktperson: Mats Petter Sydengen Vår dato: 20.12.2013 Vår referanse: 13/1 Rundskriv erstatter: 10/2013 Tilskudd til reiser ved veterinærers syke- og inseminasjonsbesøk

Detaljer

Tilskudd til regionale miljøtiltak for landbruket i Oslo og Akershus 2013

Tilskudd til regionale miljøtiltak for landbruket i Oslo og Akershus 2013 Tilskudd til regionale miljøtiltak for landbruket i Oslo Akershus 2013 Informasjon om tilskudd søking til regionale miljøtiltak i landbruket i Oslo Akershus Søknadsfrist 21. oktober Rett miljøtiltak på

Detaljer

AVTALEMAL OM FORVALTNING AV OMRÅDE. UTVALGTE KULTURLANDSKAP I JORDBRUKET 18.mai 2009

AVTALEMAL OM FORVALTNING AV OMRÅDE. UTVALGTE KULTURLANDSKAP I JORDBRUKET 18.mai 2009 AVTALEMAL OM FORVALTNING AV OMRÅDE. UTVALGTE KULTURLANDSKAP I JORDBRUKET 18.mai 2009 I presentasjoner av Utvalgte kulturlandskap i jordbruket står det blant annet: Verdiene i jordbrukslandskapet er skapt

Detaljer

Regelverk for tilskudd til helse- og sosialprosjekter

Regelverk for tilskudd til helse- og sosialprosjekter Regelverk for tilskudd til helse- og sosialprosjekter Formålet Formålet med regelverket er å gi utfyllende bestemmelser til Sametingets budsjett. Mål og kriterier for måloppnåelse Mål: Likeverdige helse-

Detaljer

Følgende definisjoner legges til grunn i denne forskriften: 2. Nasjonale virkemiddelaktører: Innovasjon Norge, SIVA og Norges Forskningsråd.

Følgende definisjoner legges til grunn i denne forskriften: 2. Nasjonale virkemiddelaktører: Innovasjon Norge, SIVA og Norges Forskningsråd. Forskrift for kap. 551 postene 60 og 61 Kapittel I. Innledende bestemmelser 1. FORMÅL Denne forskriften regulerer forvaltningen og bruken av de distrikts- og regionalpolitiske virkemidlene over statsbudsjettets

Detaljer

Rundskriv 33/2009. Gårdskartprosessen og ajourhold av arealdata på kart og i Landbruksregisteret. Innhold. Kommunen, Fylkesmannen

Rundskriv 33/2009. Gårdskartprosessen og ajourhold av arealdata på kart og i Landbruksregisteret. Innhold. Kommunen, Fylkesmannen Rundskriv 33/2009 Kommunen, Fylkesmannen Postadresse: Postboks 8140 Dep. NO-0033 Oslo, Norway Besøksadresse: Stortingsgt. 28 Telefon: +47 24 13 10 00 Telefaks: +47 24 13 10 05 E-post: postmottak@slf.dep.no

Detaljer

Regelverk for lokalt og regionalt samarbeid

Regelverk for lokalt og regionalt samarbeid Regelverk for lokalt og regionalt samarbeid Regelverket gjelder Sametingets søkerbaserte tilskuddsordninger til regionalutviklingsprosjekter. Formålet med regelverket Formålet med regelverket er å gi utfyllende

Detaljer

Kap. I Generelle bestemmelser

Kap. I Generelle bestemmelser Forskrift om tilskudd til generelle miljøtiltak for jordbruket i Hedmark Fastsatt av Fylkesmannen i Hedmark dd.mm.2013 med hjemmel i lov av 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) 18 og delegasjonsvedtak

Detaljer

Forskrift om tilskuddtil investeringstiltaki beiteområder

Forskrift om tilskuddtil investeringstiltaki beiteområder Forskrift om tilskuddtil investeringstiltaki beiteområder Kommentarertil tittel: Begrepet organisert beitebruk er tatt ut av tittelen.dette gjenspeilerat detforeslåså åpnefor tilskuddogsåtil enkeltbruk,jfr.

Detaljer

Tilskudd til utvikling av helse- og sosialtjenester til den samiske befolkning

Tilskudd til utvikling av helse- og sosialtjenester til den samiske befolkning Skjema for Kapittel 762 post 70 Divisjon: Primærhelsetjenester Opplysningene om kapittel, post, divisjon og oppdrags- eller formålskode kan endres uten departementets godkjenning. Gjelder for Dim4 / Oppdrag

Detaljer

Hvilke verktøy har vi i jordbruket?

Hvilke verktøy har vi i jordbruket? Hvilke verktøy har vi i jordbruket? Norges Bondelag 13.10.2014 Johan Kollerud, Landbruksdirektoratet Kort om status mht påvirkning fra jordbruk (Vann-Nett mm) Utfordringer mht avrenning landbruk(bl.a.

Detaljer

Presentasjon av Stjørdalselva vannområde med noen eksempler fra Stjørdal kommune

Presentasjon av Stjørdalselva vannområde med noen eksempler fra Stjørdal kommune Presentasjon av Stjørdalselva vannområde med noen eksempler fra Stjørdal kommune Rica hotell, Hell 29.oktober 2011 Harald Hove Bergmann Presentasjon av Stjørdalselva vannområde (Stjørdal kommune) Dyrka

Detaljer

Rundskriv 2013/8. Fylkesmannsembetene Kommunene. Utbetaling av regionale miljøtilskudd (RMP)

Rundskriv 2013/8. Fylkesmannsembetene Kommunene. Utbetaling av regionale miljøtilskudd (RMP) Rundskriv 2013/8 Fylkesmannsembetene Kommunene Kontaktperson: Kaja Killingland (tlf: 24131057), Gry Auberg Gulliksen (tlf: 24131136), Turid Asklund Trötscher (tlf 24131252), Rannveig Bø Fløystad (tlf:

Detaljer

Regelverk for tilskudd til annen oppfølging av samiske rettigheter til arealer og ressurser

Regelverk for tilskudd til annen oppfølging av samiske rettigheter til arealer og ressurser Regelverk for tilskudd til annen oppfølging av samiske rettigheter til arealer og ressurser Mål og kriterier for måloppnåelse Mål: Samiske land og ressursrettigheter ivaretas i bruken av arealer i samiske

Detaljer

Regelverk for tilskudd til annen oppfølging av samiske rettigheter til arealer og ressurser

Regelverk for tilskudd til annen oppfølging av samiske rettigheter til arealer og ressurser Vedtak Regelverk for tilskudd til annen oppfølging av samiske rettigheter til arealer og ressurser Staten er folkerettslig forpliktet til å sikre det materielle grunnlaget for samisk kultur og for å sikre

Detaljer

Regelverk for tilskuddsordning

Regelverk for tilskuddsordning Regelverk for tilskuddsordning Tilskudd til flom- og skredforebygging og miljøtiltak langs vassdrag, (kap. 1820, post 60) 1 Innledning Regelverket for tilskudd til flom- og skredforebygging og miljøtiltak

Detaljer

Søknad om godkjenning av plan for nydyrking

Søknad om godkjenning av plan for nydyrking LNDBRUKSDEPRTEMENTET Søknad om godkjenning av plan for nydyrking Les rettledningen på side 2 før søknaden fylles ut Dette skjema er påbudt brukt ved søknader om godkjenning av plan Til GOL kommune (den

Detaljer

Sommer på næringskontoret GOD SOMMER! Trøgstad kommune Teknikk og næring. Landbruksinfo Nr. 1, juli 2013. Innhold i nr. 1 2013.

Sommer på næringskontoret GOD SOMMER! Trøgstad kommune Teknikk og næring. Landbruksinfo Nr. 1, juli 2013. Innhold i nr. 1 2013. Trøgstad kommune Teknikk og næring Landbruksinfo Nr. 1, juli 2013 Innhold i nr. 1 2013 Innhold Sommer på næringskontoret... 1 Tilskudd til grøfting... 2 Lurer du på saldoen på skogfondet ditt?... 3 Ikke

Detaljer

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks: 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g.

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks: 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks: 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR MILJØTILTAK I LANDBRUKET

STRATEGIPLAN FOR MILJØTILTAK I LANDBRUKET STRATEGIPLAN FOR MILJØTILTAK I LANDBRUKET FREDRIKSTAD KOMMUNE 2009 2012 Vedtatt av Primærnæringsutvalget 21.01.09 INNLEDNING Som et ledd i Sem-erklæringen og St.prop 1 (2003-2004) fikk alle kommunene overført

Detaljer

I denne retningslinjen benevnes opplæringskontor og bedrifter med samlebegrepet lærebedrift.

I denne retningslinjen benevnes opplæringskontor og bedrifter med samlebegrepet lærebedrift. Kap 225 post 70 Tilskudd til opplæring av lærlinger og lærekandidater med særskilte behov Retningslinjer for forvaltning av tilskudd til bedrifter som tar inn lærlinger og lærekandidater med særskilte

Detaljer

Avtale. om tilrettelegging for ferdsel med hest på fremmed grunn (U2-3)

Avtale. om tilrettelegging for ferdsel med hest på fremmed grunn (U2-3) Denne avtalen er et samarbeid mellom Norges Bondelag, Norsk Hestesenter, Norges Rytterforbund, Norges Skogeierforbund og Det Norske Travselskap. Utgiver er uten ansvar som følge av feil ved avtalen eller

Detaljer

Tilskudd for svømming i barnehager, kap. 231 post 70

Tilskudd for svømming i barnehager, kap. 231 post 70 Tilskudd for svømming i barnehager, kap. 231 post 70 Retningslinjer for tilskudd fra kap. 231 Barnehager, post 70 Tilskudd for svømming i barnehager. Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 16. juni 2015, i

Detaljer

Hvordan kan vi bruke overvåkingsdata om gjengroing og hvordan kan vi bli enda bedre?

Hvordan kan vi bruke overvåkingsdata om gjengroing og hvordan kan vi bli enda bedre? Landskapsovervåkning nå og framover Hvordan kan vi bruke overvåkingsdata om gjengroing og hvordan kan vi bli enda bedre? Kristin Ø. Bryhn seniorrådgiver Fylkesmannen i Hedmark, Landbruksavdelingen Lillestrøm,

Detaljer

Klage, overprøving i konsesjonssak, Åse-Vøllestad Skogen AS

Klage, overprøving i konsesjonssak, Åse-Vøllestad Skogen AS Advokat Bjørn Frode Skaar Postboks 1233 Sentrum 5811 BERGEN Vår dato: 07.04.14 Vår referanse: 14/5180 Deres dato: Deres referanse: Klage, overprøving i konsesjonssak, Åse-Vøllestad Skogen AS Sammendrag:

Detaljer

PORSANGER KOMMUNE Kommunal tiltaksstrategi for spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL-midler) for 2014 til 2017

PORSANGER KOMMUNE Kommunal tiltaksstrategi for spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL-midler) for 2014 til 2017 PORSANGER KOMMUNE Kommunal tiltaksstrategi for spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL-midler) for 2014 til 2017 Revidert for 2014-2017 i sektorstyre for næring, forvaltning og kommunalteknikk 28.03.2014

Detaljer

Ny stortingsmelding om friluftsliv

Ny stortingsmelding om friluftsliv Klima- og miljødepartementet Ny stortingsmelding om friluftsliv Erlend Smedshaug Lillestrøm, 15. mars 2016 Ny stortingsmelding om friluftsliv Forankret i regjeringens politiske plattform fra oktober 2013

Detaljer

Regelverk for tilskudd til Helse -og sosialprosjekter

Regelverk for tilskudd til Helse -og sosialprosjekter Regelverk for tilskudd til Helse -og sosialprosjekter Mål og kriterier for måloppnåelse Mål: God helse og likeverdige helse- og sosialtjenester til det samiske folk, som tar utgangspunkt i samisk språk

Detaljer

Kontroll som virkemiddel for å nå våre klima og miljømål

Kontroll som virkemiddel for å nå våre klima og miljømål Kontroll som virkemiddel for å nå våre klima og miljømål Underdirektør Trond Løfsgaard Fylkesmannen i Oslo og Akershus 1 CV NLH Landbruksøkonomi 1978 Herredsagronom Sørum Fylkesagronom i arealforvaltning

Detaljer

Kvinnerettede tiltak over reindriftsavtalen

Kvinnerettede tiltak over reindriftsavtalen REINDRIFTSFORVALTNINGEN Kvinnerettede tiltak over reindriftsavtalen Hovedprioriteringer og retningslinjer i perioden 2012-2014 Vedtatt av Reindriftens utviklingsfond 29.05.2012 Hovedprioriteringene i denne

Detaljer

lntegrerings- og mangfoldsdirektoratet

lntegrerings- og mangfoldsdirektoratet Postadresse: Postboks 8059 dep 0031 Oslo lntegrerings- og mangfoldsdirektoratet Redd Barna Seksjon medlem og frivillighet Postboks 6902 St. Olavs Plass 0130 Oslo Besøksadress e: Tollbugaten 20 Internett:

Detaljer