Pragmatikk, 26 september Kjetil Rå Hauge

Transkript

1 EXFAC03-EURA 2011H Pragmatikk, 26 september Kjetil Rå Hauge Infoside:

2 Underveisevaluering for emnet

3 Språk s. 109:... hvordan vi kan «si én ting og mene noe annet» står sentralt for pragmatikkforskere

4 Deiksis Referanse bundet opp til ytringssituasjonen Jeg [= Kristin Halvorsen] mener... Jeg [= Jens Stoltenberg] mener... Referansen til pronomenet jeg er forskjellig alt etter hvem som ytrer det Deiktiske ord kalles også shifters i andre grammatiske tradisjoner

5 Klassisk eksempel Suppose a person finds a bottle afloat in the ocean, holding a piece of paper with the words, Meet me here at noon tomorrow with a stick about this big (Charles Fillmore, Santa Cruz Lectures on Deixis, 1971)

6 Persondeiksis 1. person - jeg: den som snakker 2. person - du: den det snakkes til 3. person - han/hun/det...: enhver annen person eller gjenstand Flertall: 1. person vi: den som snakker og minst én person til, ikke nødvendigvis inkludert den det snakkes til 2. person - dere: flere personer som det snakkes til, eller den det snakkes til og minst én annen 3. person de: alle andre/alt annet

7 Deiktiske pronomen... eller påpekende pronomen: denne/dette/ disse for objektet som er nær den talende, den (der)/det (der)/de (der) for fjerne objekter Enkelte språk har tre distansegraderinger i deiktiske pronomen, samsvarende med 1., 2. og 3. person

8 Deiktiske pronomen, tre grader Bu kitap Şu kitap O kitap This book That book That book

9 Sosial deiksis Bruk av pronominalformer i flertall for høflig tiltale: De, Sie, vous, вы Høflig tiltale i 3. person Høflig tiltale ved tillegg av partikkel: engelsk sir russisk 1800-tall: да-с [da-s] ja-s [forkortelse for sudar herre ]

10 Lokutive (lokusjonære) handlinger... er bare det å ytre seg, uten at evt. kommunikasjon kommer inn i bildet illokutive (illokusjonære) handlinger: påstander, direktiver, forpliktelser, følelsesuttrykk, erklæringer perlokutive (perlokusjonære) handlinger: skal utvirke en forandring i omverdenen en perlokutiv virkning

11 Talehandlinger (språkhandlinger, speech acts) Påstand: utsagn uttrykker den talendes overbevisning den talende tilpasser seg utenverdenen Direktiv: advarsel, anbefaling, befaling den talende ønsker å forandre utenverdenen forsøker å oppnå en perlokutiv virkning Forpliktelser: løfte, veddemål uttrykker hensikt den talende ønsker å forandre utenverdenen indikerer fremtidig handling fra den talende

12 Talehandlinger forts. Følelsesuttrykk: beklagelse, takk uttrykker den talendes psykiske tilstand ingen relasjon til utenverdenen Erklæring: embedsed, krigserklæring, dåpshandlinger, ridderslag den talende ønsker å forandre utenverdenen og tilpasser seg samtidig omverdenen forsøker å oppnå en institusjonell forandring En talehandling kan ha elementer fra flere av disse kategoriene: Jeg tar livet av deg om du gjør dette igjen - direktiv og forpliktelse

13 Vellykkethetsbetingelser (felicity conditions) Sett av vilkår som må oppfylles for at en ytring skal være vellykket Hvor mye er klokka?... forutsetter nødvendige vilkår tilstede: at den spurte er i stand til å gi den ønskede opplysningen... oppriktighet: at den som spør har et ønske om å få denne informasjonen

14 Ordstilling i språkhandling: embedsed Ved Obamas innsettelse 20 januar 2009 rotet høyesterettsdommeren med ordstillingen «Experts say Obama should retake the oath» Seremonien ble gjentatt dagen etter, med korrekt ordstilling

15 Grunnsetninget iflg. Grice (gricean maxims) Maxims of quantity: 1. Make your contribution as informative as required. Hvor mye er klokka? Ikke så veldig mye. 2. Don t make your contribution more informative than is required. Halv fem, og nettopp tilbake fra urmakeren.

16 Gricean maxims Maxims of quality: Be truthful. 1. Don t say what you believe to be false. Hvor mye er klokka? 07: Don t say what you lack adequate evidence for. Hvor mye er klokka? 18: Maxim of relation: Be relevant. Hvor mye er klokka? Omtrent så mye som den var i går på denne tiden.

17 Gricean maxims Maxims of manner: Be perspicuous. 1. Avoid obscurity of expression. Hvor mye er klokka? Lilleviseren peker rett mot nord her fra mitt ståsted, og langeviseren mot øst med ca. ti graders avvik. 2. Avoid ambiguity. Søren, hvor lenge har jeg sovet? Hvor mye er klokka? To. 3. Be brief. Hvor mye er klokka? Jo, det skal det være meg en glede å fortelle deg. Skal vi nå se Be orderly. Hvor mye er klokka? Fem. Halv, egentlig.

18 Gricean maxims Tanken bak formuleringen av disse grunnsetningene er snarere deskriptiv enn preskriptiv De beskriver prinsipper som samlet sett synes å være de prinsipper språkbrukere følger og forventer ut fra en felles idé om samarbeid

19 Konversasjonell implikatur Samarbeidsprinsippet gjør at vi: a) antar at samtalepartneren følger grunnsetningene og trekker konklusjoner på grunnlag av det b)... men også at vi antar at brudd på grunnsetningene har en spesiell hensikt «Er du fornøyd med mobilabonnementet ditt?»

20 Relevansteorien I arbeider av Deirdre Wilson, Dan Sperber, Diane Blakemore Av Grices grunnsetninger er bare én nødvendig: Be relevant, omdefinert: Jo større kontekstmessig resultat (contextual effect, conversational implicature, ny kunnskap for lytteren), jo større relevans Jo større prosesseringskostnad for lytteren, jo mindre relevans

21 Cognitive Principle of Relevance Human cognition tends to be geared to the maximisation of relevance I may leave my empty glass in your line of vision, intending you to notice and conclude that I might like another drink. As Grice pointed out, this is not yet a case of inferential communication because, although I did intend to affect your thoughts in a certain way, I gave you no evidence that I had this intention. [...]When I quietly leave my glass in your line of vision, I am not engaging in inferential communication, but merely exploiting your natural cognitive tendency to maximise relevance.

22 Prosesseringskostnad Mary, who dislikes most meat and is allergic to chicken, rings her dinner party host to find out what is on the menu. He could truly tell her any of three things: 1. We are serving meat. 2. We are serving chicken. 3. Either we are serving chicken or (7 2 3) is not 46. Svar 2 impliserer 1 og gir mer kunnskap; 3 er ekvivalent med 2, men krever mer prosessering

23 Klassisk eksempel An avid sports fan, Tom Pech of Oshkosh, was asked before the library board meeting if he planned to attend the Packer-Lion game at Green Bay come Sunday. His reply? Is the pope Catholic? phrases.org.uk Varianter: «Is Bill Gates rich?», «Does a bear shit in the woods?», «Does a one-legged duck swim in circles?»

24 Pragmatiske partikler Diskurspartikler, diskursmarkører, modalpartikler,... Det er da ikke gift jeg har servert deg Det er jo ikke gift jeg har servert deg Det er vel ikke gift jeg har servert deg Det er nok ikke gift jeg har servert deg (Fritt etter hukommelsen fra en artikkel av Thorstein Fretheim)

25 Diskurs Språk: «Diskurs er tekst i kontekst» Sagt på en annen måte: diskurs er nivået over setning (Diskurs-begrepet i nyere filosofi omfatter sosial praksis og tankemønstre i et samfunn dette er ikke lingvistikkens diskursbegrep) Pragmatiske partikler justerer ytringers rolle i kontekst Norsk: da, vel, nå, bare, jo,... Engelsk: well, then, so, like,...

26 Pragmatiske partikler Tidligere ofte kalt «fyllord uten betydning» Har ingen innflytelse på sannhetsverdien av ytringen Nå må vi få tak i Ola hvis han ikke er utenlands, da Er ofte avledet av ord med betydning/ funksjon i setningen Ola er utenlands, så da (= i det tilfelle) får vi ikke tak i ham

27 Da

28 Da indikerer konklusjon Vi må vente, da? Må vi vente, da? Dette er hva jeg antar å være tilfelle og jeg ber deg bekrefte det Skal vi ikke vente, da? Jeg antar at du vil at vi skal vente, men indikerer at jeg ikke er enig Thorstein Fretheim, «The Two Faces of the Norwegian Inference Particle da», 1989

29 Da etter betingelsessetninger Betingelsessetninger: [ PROTASIS Hvis A], [ APODOSIS så B] [ APODOSIS B], [ PROTASIS hvis A] Nå må vi få tak i Ola hvis han ikke er utenlands, da Petter kan gå til Isabella hvis han TRENGER trøst, da Jeg mener at før vi får fastlagt om protasis er sann, vil det ikke være relevant å ytre apodosis Thorstein Fretheim, «Procedural encoding of propositional attitudes in Norwegian conditional clauses», 2000

30 Toril Opsahl, Jan Svennevig: Må ha det. Bare må ha det. Bare som pragmatisk partikkel i samtale. Norsk lingvistisk tidsskrift 25, 2007

31 Toril Opsahl, Jan Svennevig: Må ha det. Bare må ha det. Bare som pragmatisk partikkel i samtale. Norsk Lingvistisk Tidsskrift 25, 2007 Adverb: bare Fokusadverb, utelukkende : Jeg spiller bare Bach Pragmatisk partikkel, forsterker: Bare forsyn deg! Pragmatisk partikkel, anføringsmarkør: Jeg bare UÆÆÆÆ! Fokusadverb, ikke mer enn : Jeg har bare 5 kroner Kontrasterende adverb: Det er ikke tyver, der er bare Per Pragmatisk partikkel, demper: Jeg bare lurte på om du hadde tid et øyeblikk?

32 Liksom/lissom Foranstilt liksom: indikerer at den etterfølgende del av ytringen ikke skal tolkes for eksakt og bokstavlig og så hadde jeg vært der lissom to sekunder før da var det masse mandariner å så tar han en liksom pizzasallad till midda.

33 Liksom/lissom Etterstilt liksom eller i frasen: indikerer distanse, at den talende ikke selv tar fullt ansvar for saksinnholdet ingen har nånsin nå dödsfiender liksom. stemmer litt det om at gammel kjærlighet ruster lissom aldri.

34 Liksom/lissom Etterstilt liksom: anføringsmarkør for jeg tenkte, herregud lissom jeg håper ikke det kommer til å gå dårlig lissom for det er sinnsykt teit ikke sant.. om vi sku få vara att okej ja e finlandssvensk sori liksom no worries.

35 Oversetterfeller Pragmatiske partikler er ofte utviklet fra ord med leksikalsk betydning eller grammatisk funksjon... men beslektede ord i forskjellige språk kan utvikle seg ulikt Hilde Hasselgård, Not now on noncorrespondence between the cognate adverbs now and nå: There is a high degree of non-correspondence; [...] in English the discourse marker now mainly functions as a continuative, while [...] nå functions as a modal particle

36 Now og nå Begge ord er tidsadverb I tillegg kan now fungere som et kontinuativ: indikere et skifte i tema, talerorientering el. lign. 1. Now don't shout, or do anything stupid. 2. Vær så snill å ikke begynne å skrike eller gjøre noe dumt.

37 Nå som modalpartikkel... is said to signal speaker orientation. It is described as a booster, emphasizing what the speaker knows and that s/he will insist on and convey to the hearer 1. Men graut er nå kost for trell og småbonde både hverdag og helgedag. 2. But still, porridge is the only food slaves and small farmers have every single day.

38 Nå i ikke-indikative kontekster 1. Hvor gjorde jeg nå av den boken? 2. Where did I put that book? 3. Hvis jeg nå hadde vært der, hva så? 4. Assuming I was there, what about it? 5. Mor deg nå riktig godt, og skriv når du får lyst 6. Enjoy yourself a lot and write when you feel like it. [...] still ego-oriented, but rather than signalling speaker s knowledge, it signals that the speaker thinks s/he ought to know.

39 Ved imperativ og innrømmelser... insistence and personal involvement on the part of the speaker: 1. Hold nå opp! roper moren og reiser seg med et brak. 2. Stop it! yells Mother, rising with a start. 3. Nå kan man ikke snakke om forgangen skjønnhet i vraket av en borerigg. 4. One cannot really talk about faded beauty in the wreck of a drilling rig.

40 Oversettelsesekvivalenter I bare 16 av 87 tilfeller inneholdt det oversatte materialet leksikalske enheter som kunne sies å motsvare nå i originalen: well, anyway, certainly, what in the world, just, still, obviously, actually, in fact, so, after all, in any case, even if

41 Neste gang: humanioras historie Oppgavetekst for obligatorisk innlevering i litteratur ligger i Fronter i en mappe som åpner kl. 10:00... og straks etter i bloggen og på semesterplanen Stoff til besvarelsen: se under «Kommentarer» i bloggen: blogg.uio.no/ hf/ilos/exfac-pilot Ytterligere tips på forelesningen