Prosjekt vinteravlusing i Hardangerfjorden 2004/05

Transkript

1 Prosjekt vinteravlusing i Hardangerfjorden 2004/05

2 Forside: Granvinfjorden mot Samlen Foto: Sven-Helge Pedersen, Hardangerfjord Villfisklag Denne side: Maurangerfjorden Foto: Karin Boxaspen, Havforskningsinstituttet

3 Forord Oppdretterne i Hardangerfjorden gjennomførte vinteren 2004/05 et storstilt prosjekt med det formål å få flest mulig oppdrettere til å benytte det orale avlusningsmiddelet Slice (emamectin benzoat) første vinter i sjø for all fisk av vår og høstgenerasjonen samme år. Prosjektet ble støttet av Skretting, EWOS og Schering-Plough Animal Health gjennom gunstig pris på Slice og faglig rådgivning i forkant. Oppdretterne fikk også tilbud om å benytte pellet med dobbelt styrke virkestoff, d.v.s 0,25% ufôring istedenfor 0,5% som normalt. Kun en aktør valgte å benytte seg av 0,25% utfôring med Slice. I forkant av prosjektet var man klar på følgende: 1) Dette skulle organiseres og følges opp som et prosjekt, hvor resultatene skulle publiseres i en rapport 2) Resultatene fra dette prosjektet skal også være en del av det store lakselusprosjektet i Hardangerfjorden (NFR prosjekt nr /S40 - Salmon lice project in the Hardangerfjord ). Denne rapporten er ikke på noen måte å betrakte som et vitenskapelig arbeid med de krav til material/metode, statistikk og referanser som der gjelder. Ei heller er forfatterne av rapporten på noen måte ansvarlige utover de rådene som her gis. Rapporten kommer med en beskrivende oppsummering av prosjektet og resultatene, samt en diskusjonsdel. Det hele avsluttes med en klar anbefaling fra Hardanger Fiskehelse Nettverk (heretter HFN) om hvilken lakselusstrategi som bør følges fremover for henholdsvis vårfisk og høstfisk. Vår bakgrunn for anbefalt strategi er dette prosjektet i tillegg til våre totalt 3 år som rådgivende aktør i lusestrategi spørsmål, erfaring i generelt lusearbeid på forskjellige fronter samt aktiv deltaker i det 3-årige lakselusprosjektet i Hardangerfjorden sammen med NINA, Fiskeriforskning, Veterinærinstituttet, Nutreco, Havforskningsinstituttet og University of British Columbia. Det fremkommer også en del tanker og visjoner om videre lakselusarbeid og annet helsearbeid i fjordsystemer som Hardanger. Alle figurer er utarbeidet av Ragnhild Haaland Malkenes, HFN og rapporten er skrevet av Hardanger Fiskehelse Nettverk (HFN) med bidrag fra en del aktører. Vi ønsker å gjenta viktigheten av at oppdretterne jevnlig sender oss de data vi etterspør. Dette er hele grunnlaget for våre anbefalinger og presentasjoner. HFN ønsker å takke bidragsyterne og de aller fleste oppdretterne i fjorden for et fruktbart samarbeid. Eikelandsosen Schering-Plough Animal Health For Hardanger Fiskehelse Nettverk Rune Stigum Olsen Ragnhild Haaland Malkenes Freddy Jensen 1

4 1.0 Innledning Hardanger fiskehelsenettverk - historien Hardanger Fiskehelse Nettverk ble startet av en gruppe oppdrettere i mars Tiltaket ble til på bakgrunn av den negative innvirkning man så at lakselus hadde både på vår egen fisk og ikke minst på villfisk av laks og aure. I Hardangerfjorden produseres det ca tonn laks årlig fra over 40 aktive lokaliteter (se kart). Dette tilsvarer ca 6 % av verdens produksjon av atlantisk laks og står for en omsetning på over 1,2 milliarder kroner. Hardangerfjorden er av vesentlig betydning både nasjonalt og internasjonalt. Man kjenner til at bestandene av spesielt sjøaure, men også vill-laks har hatt store problemer i fjorden og at flere bestander står i fare for å bli utryddet. Verdien av sportsfisket i fjorden er vanskelig å anslå, men antydninger om noen titalls millioner kroner har kommet frem. Den rekreasjon og opplevelse spesielt elvefiske gir kan dessuten vanskelig måles i kroner. Norge har i tillegg forpliktet seg internasjonalt til å ta vare på vill atlantisk laks. En del av årsaken til nedgangen av de ville bestandene av laksefisk kan tilskrives et til tider stort lusepress og her må oppdretterne være sitt ansvar bevisst. Vi har siden våren 2005 praktisert en grense på lus som er dobbelt så streng som den nasjonale lusegrensen som håndheves av Mattilsynet i Norge. I et system som Hardanger er det alt annet enn bærekraftig både for egen fisk og villfisk å praktisere dagens Nasjonale lusegrense. Resultatene fra vår overvåkning av lusesituasjonen disse 3 årene viser at man er langt, langt under selv vår egen lusegrense. Det har hele tiden vært lakselus som har vært HFN sitt viktigste arbeidsfelt, men man har også tatt på seg andre fiskehelserelaterte oppgaver. Her kan nevnes; oversikt over resistensproblemet på bendelmark, generell sykdomsovervåkning og alge/manet overvåkning. I tillegg har HFN fungert som den praktiske koordinator og innsamler av miljø og lusedata fra oppdretterne i det store lakselusprosjektet i Hardangerfjorden fra dette ble satt i gang i Dette er et samarbeidsprosjekt mellom ulike forskningsmiljøer i Norge og noen utenlandske miljøer. Prosjektet er bemidlet med 10 mill. NOK og skal gå fra 2004 til HFN er også praktisk koordinator i innsamling av DNA (fettfinneprøver) til detektering av rømt oppdrettslaks. Det er nå søkt om midler til å fortsette forsknings- og overvåkningsdelen i fjorden. Hensikten med prosjektet er å komme frem til en modell for lusebekjempelse som også kan benyttes i andre fjorder, og få kartlagt mekanismer i spredningsdynamikken. HFN mener at med den produksjonen og med det antall potensielle verter (15-20 millioner fisk) for lakselus man har til stede i et fjordsystem som Hardanger må man samarbeide i kampen mot lusen. Vi jobber etter det såkalte IPM (Integrated Pest Management) prinsippet der man kombinerer ulike bekjempelsesmetoder for å redusere et problem. I vårt tilfelle har man tilgjengelig leppefisk, bademidler med pyretroider og oral avlusing med Slice. Det gjelder å bruke de ulike virkemidlene til korrekt tid i samhandling med andre oppdrettere. IPM kan også omfatte tiltak som økt bevisstgjøring og klargjøring av et problem og dets mulige løsninger; et slags holdningsskapende arbeid, og det er først og fremst her HFN har en viktig rolle å spille. Utfordringen vår er i første rekke å nå frem med budskapet til flest mulig aktører. 2 Det er viktig å presisere at HFN ikke er å betrakte som en konkurrent, men et supplement til den alminnelige veterinærhelsetjenesten. Alt vi foretar oss blir informert til fiskehelsetjenestene. Vi er kun en rådgivende organisasjon og vi har ikke noe mandat til å pålegge oppdrettere noe som helst. Å være medlem i HFN er selvsagt helt frivillig og vi har i dag med oss 14 av 18 bedrifter. Det hadde selvsagt vært ønskelig å få med seg alle oppdretterne, men dette har dessverre vist seg vanskelig.

5 Vår formålsparagraf lyder: HFN skal fremme samarbeid mellom oppdrettselskaper i Hardangerfjorden, spesielt mhp. å forebygge smittsomme sykdommer, parasittproblem og miljøproblem som kan være en trussel for alle anleggene. Videre skal HFN gjennom opplysning og møtevirksomhet arbeide for å heve kompetansenivået blant oppdretterne i regionen generelt. Våre fremste oppgaver nedfelt i vedtektene er som følger: Fremme utvikling og samarbeid mellom oppdrettsanleggene. Samle inn opplysninger som kan gi grunnlag for faglige beslutninger om forebyggende og akutte tiltak. Gi ut regelmessig informasjon til medlemmene via e-post eller faks. Planlegge og arrangere møter og seminarer om oppdrettsrelaterte forhold. Arbeide for å øke kunnskapen om oppdrettsnæringen blant folk flest. Være formidler av kontakt mellom næring og institusjoner. HFN er av den oppfatning at vi gjennom disse snart tre årene har god argumentasjon til å tilbakevise lakselus som et av to viktige argumenter i debatten om opprettelsen av Hardangerfjorden som Nasjonal Laksefjord. Vi har med vårt arbeid vist at det er plass både til oppdrettsnæringen og til villfiskinteressene. Vi har en situasjon som begge næringer, side om side, kan leve godt med. Vill sjøaure som kom tilbake til Daleelven i Ølve for å avluse seg selv etter noen ukers opphold i fjorden. Bildet er fra Slik ser man nesten ikke lenger. Foto: Steinar Kalås, Rådgivende Biologer 3

6 Det orale prosjektet HFN har i lengre tid formidlet til sine medlemmer at lusearbeid er spesielt viktig på to tidspunkter av året. De to viktige datoene er 1. januar og 1. mai. Dersom man er helt fri for lus på disse to datoene er man langt på vei med å ha full kontroll med lusen. Det var ut fra denne oppfatningen at tanken omkring en storstilt oral avlusing ble vekket. Dersom oppdretterne avluser all fisken sin rundt jul med Slice første vinteren i sjø vil man langt på vei unngå kjønnsmoden lus i perioden fra midten av april når vår egen vårsmolt settes i sjøen og når utvandringen av vill sjøaure og laks finner sted. Dette kombinert med en badebehandling av all stor fisk i perioden februar-april vil kunne sikre at oppdrettsfisk vanskelig kan bidra til lusesmitte mot villfisk spesielt og mot vår egen nyutsatte vårsmolt. Tanken er like genial som den er enkel. Spørsmålet er om man får oppdretterne med på den? Selvsagt kan det finnes grunner til at oppdretterne ikke velger Slice som sitt første valg om vinteren, men vi regnet med at de aller fleste ville følge vår anbefaling. Det er viktig å presisere at HFN nødvendigvis ikke er av den oppfatning at Slice er det beste produktet for lusekontroll til enhver tid. Vi ønsket å finne ut: 1. Hvor lenge så vi effekt av behandlingen når vi sammenliknet med de fiskegrupper som ikke ble behandlet? 2. Ser man effekt utover den rent dokumenterbare effekten fra Slice grunnet koordinering? 3. Er dette en kostnadseffektiv metode å velge? 4. Vil den totale bruk av lusemiddel gå ned? Disse spørsmål kommer vi tilbake til i diskusjonsdelen. Målet med prosjektet var å redusere smittepresset av lus på både utvandrende villfisk og egen vårfisk ved å optimalisere behandlingsstrategien. 4 Bildet viser Rune Stigum Olsen som undersøker bedøvet fisk for påslag av lakselus. Medlemmene i HFN skal telle lus hver 14 dag hele året på egne skjema som hentes ut på våre nettsider. Foto: Kathrine Berghtun

7 Fig 1. Figuren viser utbredelsen av aktive og brakklagte lokaliteter i Hardangerfjorden, Kvinnheradsfjorden og ut mot Bømlo. Våre grenser er inntegnet, samt pakkeriene og de viktigste lakseførende elvene. HFN regner pr i dag å ha ca 95% av fiskemassen i området registrert i sitt nettverk. 5

8 2.0 Material og metode Da prosjektet startet i desember 2004 var lusemengden i Hardangerfjorden svært lav. Antall voksne holus/ totale lus = 0,21/2,93 i gjennomsnitt for alle utsett. Antall voksne holus/ totale lus = 0,12/1,64 i gjennomsnitt for -04 utsett. (tall fra uke 48/49) Vi valgte derfor å senke grensen for tiltak fra den nasjonale 0,5 kjønnsmodne og 5 lus totalt til 0,3 lus totalt. Dersom vi hadde anbefalt avlusing i forhold til den nasjonale grensen ville nesten ingen avlust. Generelt sett anbefaler vi samtlige til å badebehandle all fisk 2. vinter i sjø med pyretroider (Alphamax og Betamax). Responsen denne sesongen var at 15 av 17 lokaliteter med -03 utsett badebehandlet i perioden uke 41(2004) til uke 5(2005). I tillegg støtter HFN seg til den nasjonale anbefalingen om å benytte leppefisk som førstevalg spesielt 1. år i sjø, men også 2. året (stor leppefisk). Tab 1. Tabellen viser Oversikt over fiskemassen i HFN sin database vinteren 2004/05. Deltakelse på prosjektet inndelt i henholdsvis vårfisk og høstfisk 2004 G. Ant. fisk V04 % V04 Ant. fisk H04 % H04 Ant. fisk totalt 04 utsett Ant. lokaliteter % 04 utsett Slicebehandlet ,8 Ikke Slicebehandlet ,2 Av totalt 26 anlegg i alle sonene våre med vår 2004 og høst 2004 fisk, var det 17 som valgte å benytte Slice. I tillegg kommer et anlegg med vår 2004 som behandlet med Slice før prosjektstart (uke 37) fordi de skulle slakte tidlig (begynnelsen av mars). Dette anlegget holdes utenfor prosjektet. 8 anlegg valgte ingen behandling eller badebehandling. Av disse 8 var det 2 som slet med lav appetitt pga IPN og Epiteliocystis og 3 som benyttet bad med AlphaMax og BetaMax, samt 3 som ikke hadde lus i det hele tatt og som dermed ikke behandlet. I tillegg kommer gruppene som ikke er medlem i HFN og som vi dermed ikke har oversikt over. Det er derfor grunn til å tro at det totale antall laks som ble behandlet med Slice i perioden ligger i overkant av 60 % dersom vi også tar med de som ikke er medlemmer i Nettverket (usikre tall). Av totalt 11,6 mill. laks i vår database valgte 66% av disse å delta på prosjektet. Fjorden er delt inn i fem soner (se kart Fig 1). Vi fant det mest hensiktsmessig å slå sammen alle sonene i fjorden og se på dette som et behandlingsområde. Når man skal koordinere så mange behandlinger skal det mye til for at tidspunkt skal passe samtlige aktører. Slicebehandlingene i forsøket strakk seg derfor fra uke 44 til uke 3 og ble inndelt i 3 tidsregimer ved den grafiske fremstillingen. Fordelen med at behandlingen trakk såpass ut i tid er at man da kan se når langtidseffekten av behandling avtar med hensyn på startpunkt. 6

9 3.0 Resultater Slicebehandlet u Gj.sn. ant. lus V. hoer 0,02 0,16 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,01 0,01 0,02 0,02 0,00 0,03 0,08 0,03 0,03 0,11 0,09 0,31 Lus tot. 0,75 2,77 1,88 0,14 0,01 0,00 0,15 0,00 0,13 0,03 0,32 0,15 0,48 0,58 0,40 0,70 0,61 0,41 0,24 0,56 1,37 1,26 Fig 2. Figuren viser lusenivå i anlegg som valgte å Slicebehandle fisken i november. Disse utgjorde 5 lokaliteter, 4 høstfisk og 1 vårfisk. Den røde linjen indikerer tidspunkt for behandling og X- aksen viser lusepress antall uker før og etter behandling. Det var ingen økning i kjønnsmodne lus før 32 uker etter behandling, det vil si i midten av juni til slutten av juli. (En av disse 5 lok. (H04) behandlet med Slice igjen 26 uker etter behandling og en (V04) badebehandlet 28 uker etter behandling). Lusepresset på disse to lokalitetene var henholdsvis 0/0,58 og 0,33/1,78 (kjønnsmodne holus/ totalt antall lus). Slicebehandlet u Gj.sn. ant. lus V. hoer 0,47 0,10 0,31 0,07 0,52 0,29 0,23 0,01 0,01 0,01 0,01 0,01 0,01 0,05 0,08 0,05 0,02 0,06 0,12 0,18 0,06 Lus tot. 1,95 3,20 2,74 5,18 1,93 1,72 0,72 0,18 0,07 0,12 0,15 0,19 0,17 0,49 0,38 0,41 0,86 1,52 1,07 0,93 0,32 Fig 3. Figuren viser de 8 lokaliteter som valgte å Slicebehandle fisken i uke 49 til lokaliteter med høstfisk og 4 med vårfisk. Dette var det opprinnelig anbefalte tidspunktet for Slicebehandling fra HFN. Den røde linjen indikerer behandling og X-aksen indikerer lusepress i uker før og etter behandling. Først 26 uker etter behandling ser man en økning i kjønnsmoden lus (juni måned). En av de 4 vårfisk lokalitetene måtte badebehandle 27 uker etter Slicebehandling, lusenivået på denne var da 0,28/3,9 (kjønnsmodne holus/ totalt antall lus) 7

10 Slicebehandlet u Gj.sn. ant. lus V. hoer 0,00 0,00 0,27 0,21 0,05 0,00 0,31 0,04 0,11 0,03 0,03 0,03 0,01 0,02 0,02 0,12 0,48 0,68 0,08 Lus tot. 0,05 7,38 4,78 1,54 1,01 0,05 0,64 0,23 0,37 0,07 0,14 0,26 0,05 0,39 0,44 0,91 1,68 1,49 0,70 Fig 4. Denne figuren viser gjennomsnittet for de 4 lokaliteter som valgte å Slicebehandle fisken i januar, 3 av disse var vår 2004 fisk. Den røde linjen indikerer behandling og x- aksen indikerer lusepress i uker før og etter behandling. Først 24 uker etter behandling kan man se at kjønnsmodne lus begynner å dukke opp. Da er man i midten av juni til slutten av juli. Som figur 2 til 4 viser så sikrer alle tre behandlingsperiodene en lusefri fisk 1. mai (uke 17). Sammenlikner man figur 5 i forhold til figur 6 er det klart at man har et langt lavere lusepress utover sommeren på den Slicebehandlede gruppen. Gjennomsnitt lus med Slicebeh., vinter gj.sn. ant. lus ukenr. V. hoer Lus tot. Fig 5. Figuren viser utviklingen av lus for de lokalitetene som behandlet med Slice. Ukenummer er absolutte tall. Først i uke 27 begynner man å få kjønnsmodne lus i små mengder. 8

11 Gjennomsnitt lus uten Slicebeh., vinter gj.sn. ant lus ukenr. V. hoer Lus tot. Fig 6. Figuren viser utviklingen i lusepress for de gruppene som ikke benyttet Slice, men annen behandling / ikke behandling. Målet var altså å ha lusefri fisk i uke 17, og disse brøt denne grensen på dette kritiske tidspunkt. Ukenummer er absolutte tall. I uke 15 begynner man å få kjønnsmodne lus. I uke 17 (1. mai, som er den viktige datoen) har gruppene som er Slicebehandlet 0,07 kjønnsmodne og 0,43 total lus, mens gruppene som ikke benyttet Slice hadde 0,66 kjønnsmodne og 3,45 total lus. Det vil si 9 ganger så mye lus på fisken som ikke var Slicebehandlet kontra de som ble Slicebehandlet. Tar man i betraktning flere millioner verter utgjør sistnevnte gruppe et betydelig kommende lusereservoar som vil resmitte oppdretternes fisk utover høsten. Grensen for lus i HFN er satt til 0,25 og 2,5 fra til slik at oppdretterne som ikke benyttet Slice brøt denne grensen på dette kritiske tidspunkt. Gruppen uten Slicebehandling hadde jevne nivåer av lus i måleperioden. Den Slicebehandlede gruppen hadde en markant nedgang i uke 2, og det lave nivået holdt seg helt frem til uke 27, altså ca 6 måneder. To av lokalitetene som rebehandlet igjen før juli hadde behandlet med Slice i første tidsregime (uke 44-48), mens den tredje hadde behandlet med slice i andre tidsregime (uke 49-52). 6 av 17 anlegg som benyttet Slice valgte leppefisk den påfølgende sommer, i tråd med HFN`s strategi. Av disse er det ingen som frem til 1. oktober har hatt bruk for annen behandling utover leppefisken. Men av de som Slicebehandlet og ikke benyttet leppefisk er det så langt vi har oversikt over 3 lokaliteter som i sommer har måttet behandle igjen (2 med bad og 1 med slice). De som Slicebehandlet har i gjennomsnitt 12 ukers lengre beskyttelse mot kjønnsmodne lus, som man kan se av figur 5 og 6. Tab 2. Tabellen viser at de 8 lokalitetene med 04 generasjon som valgte å ikke bruke Slice ved vinteravlusingen hadde følgende behandlinger i prosjektperioden (uke 44 - uke 27): Behandling Antall lokaliteter Behandling uke nr. Ingen 1 Ingen 1 bad 3 9/18/18 2 bad / Slice bad og 1 Slice

12 Prosjekt vinteravlusing 2004/2005 Salinitet, sammenlign. 2004/ m, m, m, m, ukenr. Temperatur, sammenlig. 2004/ m, m, m, m, ukenr. Fig 7 og 8 Figurene viser salinitet og temperatur målt på 1 og 3 meter i Hardangerfjorden i 2005 frem til og med september, sammenlignet med temperatur og salinitet i 2004 som var det man kan kalle et mer normalår. Man skal ikke undervurdere at salinitet- og temperaturforholdene har vært mer ugunstig for lusen i 2005 i forhold til hva som var tilfellet i 2004 og tidligere år. Temperaturen har i 2005 ligget lavere enn i På samme måte har saliniteten vært lavere i år enn i Dataene i Fig. 7 og 8 bygger på innsamlinger fra ca 15 stasjoner i hele fjordsystemet. 10

13 Kostnadseffektiv lusebehandling Forutsetninger Tab 3. Tabellen viser kostnader forbundet med henholdsvis badebehandling og Slicebehandling av fisk 1. vinter i sjø. Faktorene som her er lagt til grunn kan variere en del fra lok til lok og fra år til år. Man har her benyttet kost-nyttekalkulatoren til Schering-Plough til utregningene. Det tas forbehold om produksjonsmessige variasjoner som tilsier andre utregninger. Det er ikke nødvendigvis dagens priser som er lagt til grunn. Man har her ikke hensynstatt utgifter i forbindelse med badebehandlingen utover prisen på stoffet som brukes. Vårfisk Høstfisk Antall fisk Snittvekt (kg) 2,00 0,35 Antall merder 2 1 Størrelse merder (m) 25 x x 25 Dybde skjørt (m) 5 5 Pris badmiddel (NOK/per flaske) Antall flasker per merd 5 5 Pris normalfôr (kr/kg) 6,5 7,5 Pris Slicemedisinert fôr (kr/kg) Økt FCR per badbehandling (%) 0,3 0,3 Fôrfaktor 1,15 1,15 Pris rundvekt (kr/kg) Snittvekt ved slakting (kg) 5,2 5,2 Vårfisk Høstfisk Kostnad 1 x bad Kostnad 2 x bad Kostnad 1 x Slice De som valgte å avluse med bademidler senhøstes og rundt nyttår, og som måtte badebehandle på ny i mars - juli (2x badebehandling), tapte altså penger på denne strategien fremfor om de hadde Slicebehandlet fisken ved juletider slik som HFN anbefalte. Med Slicebehandling ville de trolig unngått ytterligere behandling. For å eksemplifisere utgifter til avlusning kan man sette opp følgende regnestykke: vårfisk i 10 stk merder på 25*25 meter. Slicebehandling for denne lokaliteten vil beløpe seg til kr (kr *5), mens to badebehandlinger vil beløpe seg til kr (kr *5), altså en direkte merkostnad på kr for oppdretteren. For høstfisk er besparelsen enda større. For høstfisk vil det koste kr (kr *5) å Slicebehandle, mens det dersom man velger å bade to ganger vil koste kr (kr *5). Dette forutsetter at man ikke splitter fisken før sommeren og den andre badebehandlingen. Besparelsen ved bruk av Slice på høstfisk blir altså kr Se eksempelet i tabellen over. Dette er forutsatt at lusepresset er så høyt at man må avluse med bademidler to ganger på et halvt år (etter nyttår). Erfaring fra noen år tilbake tilsier at en slik frekvens på avlusing ikke er uvanlig. Tallene er selvsagt svært omtrentlige da det er mange faktorer som virker inn på lønnsomheten som vi ikke har anledning til å ta stilling til i denne rapporten, men de gir en indikasjon.tapene ved valg av feil lusestrategi kan bli nokså store, og viktig er det at de som valgte Slice unngikk nettopp kjønnsmoden lus i anlegget i den kritiske perioden rundt 1. mai. Interessant er det også å se at de som gikk rett over fra Slice til leppefisk holdt en klart lavere andel lus utover høsten enn de som ikke valgte å gå over på leppefiskbruk. 11

14 Det er en rekke faktorer som taler for å benytte Slice fremfor bademidler første vinter i sjø. Her kan nevnes: 1) Mindre stress for fisken, med dertil mindre fare for sykdomsutbrudd 2) Mindre slitasje på røkterne 3) Man er nærmest garantert å ikke ha lus i den kritiske perioden da postsmolten vandrer ut fra elvene og vårsmolten settes i sjø. Dette er svært viktig og en vinn - vinn situasjon både for oppdrettere og villfisken. 4) Hvis sykdom ligger latent, slår den ofte ut på stigende temperatur. Da vil Slicebehandlet fisk unngå stresset som er ved badebehandling i en kritisk fase og gjerne få lavere total dødelighet (dette var en reell situasjon fra vinterens prosjekt) Bildet viser Grønngylter. HFN anbefaler bruk av blant annet denne arten første og andre sommer i sjø. Foto: Magnus Nyborg 12 Bilde til venstre viser stor hunnlus med blod i tarmen og en liten eggstreng, fra venstre preadult II, preadult I og voksen, alle hunnlus. Bildet til høyre viser øverst en voksen hannlus ("tønnefasongen " bakerst) og en preadult II hunn under. Alle av arten lakselus, Lepeophtheirus salmonis. Foto: Karin Boxaspen, Havforskningsinstituttet

15 Villfisk Et av målene med prosjektet var å redusere smitten av lakselus på utvandrende postsmolt av spesielt laks. Havforskningsinstituttet (HI) trålet Hardangerfjorden i tidsrommet 12 mai til 24 mai og ifølge deres resultater var det kun 15% av smolten som hadde lusekopepoditter på seg. Av disse var det et gjennomsnitt på 3,7 lus. Resultatene tilsier at mindre enn 3% av laksesmolten ville dødd som følge av luspåslaget (Ref. Karin Boxaspen, HI). Man kjenner til at villsmolt av laks har en letal grense på 10 preadulte lus (Ref. F. Nilsen og J C Holst, HI). Også forsøkene der HI utplasserte 16 små bur med laks fra innerst til ytterst i fjorden i tidsrommet 18 mai til 10 juni resulterte i et svært lavt påslag av lus i den kritiske vårperioden når utvandringen skjer. Snittet under ett var 2,9 lus pr fisk og den verste merden hadde 5,9 og den laveste 1,9 lus. (Ref. Karin Boxaspen, HI). Resultatene antyder at en i Hardangerfjorden nå nærmer seg et infeksjonsnivå fra lakselus som de ville bestandene av laks kan leve med ifølge pressemelding i august fra HI. Sven-Helge Pedersen i Hardangerfjorden Villfisklag mener man de siste to årene har sett en klar bedring for sjøaurens vedkommende innerst i fjorden. Dette gir seg utslag i at det fanges større sjøaure og at mengden lus per fisk er gått ned. Man så fine resultater i fjor, mens i år er situasjonen enda lysere. I år har man også observert tert i Granvinselven for første gang på flere år. Ifølge Pedersen må det enda gå flere år før vi ser effekten av det flotte arbeidet som er gjort på lusesida de to siste årene. Situasjonen på gyteplassene i fjor høst var oppmuntrende med mye fin fisk. Han bekrefter at lusesituasjonen innover i Hardangerfjorden har blitt radikalt forbedret i 2004 og I sommer har det omtrent ikke vært registrert lus på fanget fisk. Man ser det og på sjøauresmolten ved at denne er borte fra alle brakkvannssoner langs fjorden. I forhold til målsettingen i prosjektet er det fra Hardangerfjorden Villfisklag sin side like viktig å ha fokus på sjøauren som på laksen. Da blir utfordringen å klare å holde lusetrykket nede i de månedene som sjøauren oppholder seg i fjordsystemet. For auren fra Granvinsvassdraget betyr det perioden fra mars til oktober (Ref Sven-Helge Pedersen, Hardangerfjorden Villfisklag). Den gode situasjonen innerst i Hardangerfjorden støttes også av Steinar Kalås, Rådgivende Biologer, men han har i 2005 funnet en del luseskadd ørret i elver ytterst og midt i fjorden. Utfra et bærekraftig perspektiv er det derfor langt frem for sjøaurens vedkommende i Hardangerfjorden sett under ett (ref. Steinar Kalås). Hvordan HFN sine tiltak konkret vil slå ut på tilbakevandringen av laks og aure til elvene er vanskelig å si, men det synes temmelig overbevisende at tiltakene oppdretterne i Hardanger har satt i gang har en positiv effekt. I så måte har vi nådd målet for prosjektet vårt. Bildet viser Metho på trålingsforsøk i Hardangerfjorden på jakt etter utvandrende villsmolt. Foto: Karin Boxaspen, HI 13

16 4.0 Diskusjon Vi ble overrasket over langtidseffekten hos de Slicebehandlede gruppene. Selv om man vanskelig kan vite at de lave lusetallene vi har sett i år utelukkende er et resultat av vårt prosjekt er det ting som tyder på en sterk medvirkning. Vi registrerer at Slicebehandlede grupper var fri for kjønnsmodne lus i opptil 27 uker Det er grunn til å tro at dersom ikke oppslutningen omkring de Slicebehandlede gruppene hadde vært så stor ville den andre gruppen som ikke benyttet Slice slitt med langt mer lus om våren. Man kan gjerne si at gruppen som ikke Slicebehandlet profiterte på de andres behandling i fjorden. Faren for at disse ødelegger arbeidet vårt er betydelig. Legg merke til at det er tre av de 17 Slicebehandlede lokalitetene som har behandlet igjen før begynnelsen av juli: Et anlegg badebehandlet halve lokaliteten i uke 19. Dette anlegget var det første anlegget som Slicebehandlet, faktisk så tidlig som i uke 44. En lokalitet Slicebehandlet i uke 21 og et anlegg måtte badebehandle i uke 26. Men alle disse behandlingene skjedde altså etter den 1 mai. Av de 8 som ikke fulgte oppfordringen fra HFN om oral avlusing første vinter var det en av lokalitetene som dessverre valgte ingen behandling i det hele tatt til tross for økende mengde lus utover våren. Dette er et klart eksempel på at noen tillater seg å utnytte andres innsats for å holde fisken lusefri, i stedet for selv å bidra til ytterligere reduksjon av lusepresset. Det var videre tre av lokalitetene som badebehandlet om våren, to av disse like etter at villfisken forlot elvene og vårsmolten vår gikk i sjø, dessverre. To lokaliteter så seg nødt til å badebehandle to ganger frem til sommeren og disse tapte altså helt klart penger på å ikke følge anbefalingen. En lokalitet badet og deretter Slicebehandlet og dette synes også som en økonomisk ugunstig løsning for oppdretteren. Tilslutt var det en oppdretter som Slicebehandlet fisken først om sommeren, noe vi i HFN generelt ikke anbefaler. Figur 7 og 8 illustrerer at miljøforholdene har vært på oppdretternes side dette året. Utviklingen til lusen går tregere i kaldt vann og lusen har redusert formeringsevne i vann med under 20 promille salinitet. Hvor mye dette utgjør er vanskelig å si, men når enkeltlokaliteter oppgir en salinitet på 11,6 og 16,1 promille på henholdsvis 3 og 8 meter er nok dette med på å minske lusetrykket. I fjor var imidlertid situasjonen helt motsatt med lite snø i fjellene og dertil mindre ferskvann. Dette året var også et godt år for villfisken med hensyn til lus. Schering-Plough oppgir virketid for Slice til å være 6-10 uker. At vi opplevde en effekt langt utover dette tilskriver vi først og fremst at behandling skjedde på den kaldeste tiden på året når metabolismen er på det laveste, samt det at man samordnet behandlingen. I tillegg viser det viktigheten av å ha lusefri fisk i en kritisk periode ved inngangen til vinteren. En del av problemet omkring lus ligger i at denne kan spres med rømt oppdrettslaks og at man ikke avluser stor fisk som går mot slakting. Å Slicebehandle fisk på over tre kilo er sjelden regningssvarende med dagens prisbilde. Bruk av badebehandling på bestemte tidspunkt samt økt bruk av leppefisk (Berggylter spesielt) er beste løsning når det gjelder lusekontroll på storfisken andre vår, sommer og høst i sjø. Dette er også best dersom man sliter med appetittsvikt eller lignende, også på mindre fiskestørrelser. Man skal selvsagt ha i bakhodet at fisk som ikke spiser Slice pelleten heller ikke blir behandlet mot lus. HFN har tidligere gjennomgått sammen med VESO riktig bruk av bademidlene på møtet vårt ifjor. Utsatt slakting av fiskegrupper med dertil spredning av luselarver er et kjent forhold i næringen og det er spesielt her man ødelegger for et ellers godt lusearbeid. Når man kjenner til at luselarver (kopepoditter) kan spres med vannstrømmer over lange strekninger og har opptil to uker på seg til å finne en vert er dette noe vi som driver oppdrett inne i en fjord må ta inn over oss. Det gjelder å samhandle behandlinger enten det er Slice eller bad man snakker om. 14 Gevinsten i et slikt prosjekt ligger altså først og fremst i samkjøringen av tiltak. Man kunne også ved hjelp av badebehandling oppnådd gode resultater, men ikke så gode som ved Slice, nettopp fordi badebehandling ikke har noen langtidseffekt. Ved badebehandling måtte man sikre seg at alle badet samme uke, noe som forsøket viser er helt umulig å få til i praksis med så mange aktører. Man kunne da risikere at de som badet i uke 50 fikk påslag igjen på nyåret fordi det var noen andre aktører som kanskje ikke badet før i uke 3. Da ville den totale effekten bli dårlig. Disse to behand-

17 lingsformene brukt sammen med leppefisk er sannsynligvis den mest fornuftige metoden å drive lakselusbekjempelse på per i dag. Det er også viktig at avlusing om vinteren skjer selv ved et svært lavt antall lus. Vi ser av Fig 2-4 at behandling med fordel bør foregå så tett opp mot nyttår og på nyåret som mulig, da vil effekten vare lengst. Frem til nyttår har leppefisken holdt nivået av lus lavt. Grunnen til at noen startet behandlingen før vår anbefaling var det faktum at vi høsten 2004 opplevde et oppsving i lusebestanden slik at det i noen områder ikke var forsvarlig å vente helt til desember. I år (2005) er det å håpe at lusetrykket i fjorden hele året gjennom har vært så lavt at man kan tillate seg å vente med avlusing til oppunder nyttår. Fisk i desember og januar lysstyres og dette fører til at appetitten går ned. Noen kan derfor oppleve det som vanskelig å få til en utfôringsprosent på 0,5 over 7 dager. Vi oppfordrer derfor fôrselskapene til også å produsere en pellet med dobbel styrke virkestoff slik at utfôring kun blir 0,25%. I samme åndedrag vil vi anbefale fôrselskapene om å gi gunstig pris på produktet Slice til oppdretterne i tiden som kommer. Enkelte har i år kritisert den økte bruken av Slice. HFN er av den oppfatning at de som kritiserer denne bruken heller burde se på hvordan stoffet nå brukes (i samarbeid med andre) istedenfor å fokusere på mengden av stoff som brukes. Det viktige er at antall lusebehandlinger går ned og de resultater man oppnår. Ifølge muntlige uttalelser fra oppdrettsanleggene har man de to siste årene spart store summer i avlusningskostnader i forhold til tidligere år. Situasjonen kan fort bli at når man i utgangspunktet trodde man skulle spare penger, gjør man ikke dette fordi man må avluse vår, sommer eller høst når de andre ikke trenger det. I tillegg har man tapt tilvekst i perioden lusebestandene har bygget seg opp. Man vet i dag at selv et beskjedent antall lus på fisken betyr noe vekstmessig. Det skal etter HFN sin mening ikke være nødvendig i en normal situasjon å foreta mer enn en Slice-behandling per utsett. Vi anbefaler spesielt ikke å benytte Slice om sommeren ut fra 4 forhold: 1) Man må likevel badebehandle fisken (eller bruke leppefisk) utpå høsten når effekten av Slice er borte. 2) Mulighetene til å benytte leppefisk første år i sjø bør alle anlegg benytte seg av. 3) Muligheten for resistens øker dersom man i tillegg velger å kjøre Slice til jul eller seinhøstes igjen. 4) Virketiden på disse temperaturene er de korteste Målet med å holde en lusefri fisk i den kritiske perioden fra 1. mai lyktes vi godt med, og i så måte var prosjektet en suksess. Oppslutningen burde likevel vært større enn den var denne gang, men det er vårt håp at denne rapporten sammen med oppdretterens egne erfaringer disse årene vil føre til en enda bredere oppslutning i forhold til vår anbefaling kommende vinter 05/06. Bildet viser Maria Antsalo fra telleteamet ved Universitetet i Bergen som jevnlig besøkte 20 lokaliteter i Hardangerfjorden vår og sommer Foto: Katrine Enger 15

18 5.0 Oppsummering og anbefaling Basert på erfaring gjennom disse årene ønsker HFN å komme med en total anbefaling på videre lakselusstrategi i Hardangerfjorden og andre fjordsystemer for både vårfisk og høstfisk. Vi håper at flest mulig av aktørene i fjorden vil følge disse anbefalingene. Vårfisk: Utsatt i april. På grunn av svært lavt lusepress fordi oppdretteren har fulgt Slice anbefalingene vinteren før, klarer denne fisken seg helt fint frem til starten på juli da leppefisk kan tilsettes (liten bergnebb, grasgylt og grønngylt, ikke Berggylter). Disse røktes selvsagt etter Leppefiskens ABC (P. G. Kvenseth). Laksen skal da gå gjennom hele sommeren og høsten med minimale lusepåslag, og leppefisken hjelper samtidig til med å spise blant annet blåskjellyngel av nøtene. Når nyttår nærmer seg blir en stor del av fisken lysstyrt og appetitten går ned. Fisken er nå ca 2 kilo +/- 0,5 kilo. Den gis Slice (enten 0,5 eller 0,25% utfôring) og man har da en lusefri fisk til langt ut på sommeren (i hvert fall til mai). Postmolten av vill-laks er da vandret ut av elvene og denne fiskegruppen kan vanskelig stå for smitte til villfisken. Andre sommer i sjø bør anlegget tilsette gylter (helst berggylter) i begrenset omfang og disse må røktes på en våken måte (leppefiskens ABC). Eventuelt kan man foreta en høstavlusing med bademidler dersom man overstiger grensen på 1 kjønnsmoden og 5 lus totalt (HFN grensen fra 1. juli). Fisken slaktes normalt ut fra juni til desember 2. året i sjø slik at ytterligere avlusing ikke skal være nødvendig. Totalt en Slicebehandling, en badebehandling samt leppefisk første og andre år. Høstfisk: Smolten settes i sjøen i oktober/november. Også da skal lusenivået (ut fra tidligere effektfulle behandlinger i fjorden) være så lavt at fisken klarer seg frem til nyttår da den er vel 300 gram +/- 150 gram. Skulle man imidlertid få et kraftig påslag i oktober/november bør Slicebehandling fremskyndes. Fisken Slicebehandles før nyttår og man kan forvente en lusefri fisk i den kritiske perioden rundt 1. mai. Sannsynligvis vil man ha en lusefri fisk til et stykke ut på sommeren/ høsten. I juli tilsettes leppefisk (gjerne Berggylter), fisken skulle da med normal vektutvikling være 2,0 til 2,5 kilo. Man forventer at leppefisken skal klare å holde lusepresset under grensen, men det kan bli nødvendig med en badebehandling om høsten for å holde lusepresset nede. Fisken slaktes fra november og til juni året etter. De gruppene som er igjen til våren etter vil mest sannsynlig måtte gjennomføre en badebehandling i mars/april (fisken er da opp mot 4 kilo). Vi anbefaler ikke å benytte Slice om sommeren på noen av utsettene. Den drastiske nedgangen man har sett i bruken av leppefisk er noe som bekymrer HFN, og vi oppfordrer sterkt våre medlemmer til å bruke leppefisk, spesielt første sommeren. HFN er alltid behjelpelig med å sette medlemmene i kontakt med gode leppefisk fiskere. Vi anbefaler også å badebehandle all stor fisk før den kritiske vårmåneden. Totalt en Slicebehandling, en til to badebehandlinger samt leppefisk andre år i sjø. Det er viktig å bemerke at våre anbefalinger kan forkludres ved at naturlige oceanografiske og meteorologiske fenomener kan overstyre egen smitte fra Hardangerfjorden. Den innadgående sydlige strømmen kan føre med seg luselarver som delvis kan overskygge våre tiltak. Likeså kan manglende snø i fjellene og lite nedbør om våren gjøre forholdene mer gunstige for lusen og store rømminger av lusebefengt fisk kan spre lus. Men uavhengig av dette er det avgjørende at oppdretterne samler seg om en felles strategi. Denne bør evalueres etter ca 3 år. HFN vil foreta nøyaktig registrering av lusepresset i denne tiden for å få enda mer erfaring på hvordan lusesituasjonen utvikler seg i Hardangerfjorden. 16 Våre grenser: 0,25 kjønnsmodne og 2,5 lus totalt fra , 1 kjønnsmoden og 5 lus totalt i perioden

19 6.0 Visjoner og tanker Det er med glede HFN registrerer at oppdretterne i Nordhordaland har opprettet Nordhordaland FiskehelseNettverk (NFN) etter modell fra HFN. Det er vårt håp og vår tro at slike nettverk der oppdretterne selv ser nytten av å ta tak i de fiskehelsemessige utfordringer som finnes, vil øke i årene som kommer. Dette er positivt både for oppdrettsnæringen lokalt i det systemet de opererer, men også en god sak for Norge som ansvarlig havbruksnasjon. Det bør i utgangspunktet ikke være noe uvanlig at oppdrettere involverer seg i tiltak som også kommer villfisken til gode og som har et bærekraftig perspektiv over seg. At næringen har enkelte store utfordringer de må jobbe med er klart og vi mener lusearbeidet i Hardangerfjorden viser at oppdretterne tar miljøproblemer alvorlig. HFN vil arbeide videre med fiskehelsemessige utfordringer i Hardangerfjorden og også være medaktør i de forskjellige prosjektene som initieres i Hardangerfjorden. Man har de siste årene opplevd at fjorden har blitt mer og mer en forskningsfjord. Dette tror vi oppdretterne vil tjene på. Det er nok av helsemessige utfordringer i fjorden og brakkleggingsregimer og færre, men større og bedre lokaliteter er også noe som aktørene bør se nærmere på i tiden som kommer. Dette vil kreve omfatende omveltninger i næringen. Vi har enda vært forskånet fra PD-tilfeller i indre del av fjorden vår, men det er nok kun snakk om tid før også dette området infiseres med denne skumle virussykdommen. Er man beredt? Bendelmarkprosjektet, nylig initiert i HFN etter forslag fra blant andre Marine Harvest og Skretting vil pågå et par års tid og forhåpentligvis vil man få en solid kartlegging av resistensproblematikken, samt effekten av nye stoffer. En mer nøyaktig kartlegging av enkelte produksjonsdata i forbindelse med IK akvakultur (et slags benchmarkingsverktøy) kan også bli aktuelt de kommende årene. En stor takk rettes til de aller fleste oppdretterne i Hardangerfjorden, nemlig de som har bidratt til utviklingen av Hardanger Fiskehelse Nettverk. At vi ble foreslått som kandidat til to miljøvernpriser (Fyrtårnprisen 2004 og Hordaland Fylkes Miljøpris 2004), hvorav vi fikk den siste skal sees på som en stor anerkjennelse av den jobben som blir lagt ned i kampen mot lusen. Vi mener vi har vist klart og tydelig at det er plass for både villfisk og oppdrettslaks i fjorden vår. Kampen mot lusen og andre fiskehelsemessige utfordringer kan følges på nettstedet Her finnes også alle våre skjemaer. Bildet viser representanter fra HFN som fikk overrakt Hordaland Fylkes Miljøpris Fra venstre:rune Stigum Olsen fra Tombregruppen/ HFN, Georg Indrevik fra Fylkestinget, Ragnhild Malkenes fra FoMAS/ HFN og Øystein Brekke fra Fjellberg Fjordbruk. Foto: Knut Strand, Bergens Tidende 17

20 Layout og trykk: Schering-Plough Animal Health " Det handler om tre ting: Koordinasjon, solidaritet og frivillighet. Å gjøre de rette tingene til rett tid sammen med andre. Vi har en vinn-vinn situasjon for oppdrettere og villfisknæringen - det er plass til begge i Hardangerfjorden" - Rune Stigum Olsen, leder Hardanger Fiskehelse Nettverk (HFN) Special light over Jondal Fotograf: Rune Stigum Olsen, HFN