TVERRFAGLIG HANDLINGSPLAN MOT VOLD I NÆRE RELASJONER Bydel Grünerløkka

Transkript

1 TVERRFAGLIG HANDLINGSPLAN MOT VOLD I NÆRE RELASJONER Bydel Grünerløkka 1

2 Innholdsfortegnelse Lokal handlingsplan mot vold i nære relasjoner Bydel Grünerløkka... 3 Innledning/bakgrunn... 3 Bydel Grünerløkka... 4 Definisjoner og avgrensning... 6 Lokal handlingsplan prosess og forankring... 7 Implementering, oppfølging og evaluering... 7 Innsatsområder, målsettinger og tiltak... 7 Innsatsområde 1: Kompetanse... 8 Innsatsområde 2: Forebygging og avdekking... 9 Innsatsområde 3: Oppfølging og bistand

3 Lokal handlingsplan mot vold i nære relasjoner Bydel Grünerløkka Innledning/bakgrunn Vold i nære relasjoner er et stort samfunnsproblem som berører svært mange mennesker. På bakgrunn av en rekke undersøkelser det siste tiåret anslås det at mellom og mennesker årlig utsettes for vold i en nær relasjon i Norge (Meld. St. 15, ). Internasjonale og norske studier indikerer at de mest utbredte formene for vold kan ramme menn i like stor grad som kvinner, men at de alvorligste formene for brutalitet og overgrep som gjentakende og kontrollerende vold rammer kvinner oftere (Archer, 2000). En sammenstilling av flere undersøkelser fra vestlige land indikerer at % av kvinner har blitt utsatt for vold fra en partner (Wathen og MacMillan 2003). Mange barn og unge lever med vold i hjemmet enten som direkte offer for psykisk eller fysisk vold eller som vitne til vold mellom voksne. Å bli utsatt for vold i nære relasjoner får alvorlige konsekvenser for den enkelte, for pårørende og for samfunnet som helhet i form av svekket fysisk og psykisk helse og sosiale utfordringer. Det er godt dokumentert at barn som opplever vold i hjemmet har økt risiko for alvorlige helse- og atferdsmessige problemer. Skadevirkningene for barn av å leve i en familie der det forekommer vold mellom voksne kan ha samme alvorsgrad som om de selv direkte er utsatt for vold (Meld. St.15, ). Eldre, pleietrengende og mennesker med funksjonsnedsettelser er også sårbare i forhold til å bli utsatt for vold fra noen de har en nær relasjon til. Det er trolig store mørketall i forhold til vold mot eldre og voksne med funksjonsnedsettelser (Meld.St.15, ). Volden har også store samfunnsøkonomiske kostnader. Vista analyse anslår at vold i nære relasjoner koster det norske samfunnet mellom 4,5 og 6 milliarder årlig (2012). Vold i nære relasjoner medfører særlige utfordringer i forhold til å avdekke og stoppe volden. Omfangsstudier tyder på at det er store mørketall knyttet til vold i nære relasjoner, og det er trolig en svært liten andel av disse sakene som anmeldes eller pådømmes. Helsetilsynet kom i mars 2014 med en rapport som viser at både helsepersonell og andre yrkesgrupper burde hatt større oppmerksomhet rettet mot overgrep og omsorgssvikt av barn, og at mange burde hatt lavere terskel for å melde fra om slike forhold. Enkelte grupper har en særlig sårbarhet i forhold til å bli utsatt for vold i en nær relasjon. Gravide som utsettes for vold av partneren er sårbare på mange områder, og kan oppleve at terskelen for å bryte ut av forholdet er svært høy. De helsemessige konsekvensene for mor og 3

4 barn kan også være svært alvorlige. En landsomfattende NIBR-undersøkelse fra 2005 fant at 4 % av mødrene i undersøkelsen hadde vært utsatt for vold under en eller flere graviditeter. En annen gruppe som regnes som særlig utsatt, er mennesker med funksjonsnedsettelser. Studier fra en rekke land viser at barn og unge med atferdsforstyrrelser og funksjonsnedsettelser er særlig utsatt for vold og omsorgssvikt. Risikofaktorene knytter seg blant annet til foreldrenes omsorgsbyrde og utfordringer i dagliglivet, avhengighet av voksne omsorgspersoner i familie eller institusjon, og kommunikasjons- og formidlingsvansker hos barnet. Også voksne og eldre med nedsatt funksjonsevne eller pleiebehov kan være særlig utsatt. Redusert fysisk og psykisk helse og avhengighetsforhold til overgriper, kan øke sårbarheten og gjøre det vanskelig å melde fra om volden. Mennesker med psykiske lidelser eller rusproblemer har også trolig forhøyet risiko for å bli utsatt for vold i en nær relasjon. Kartlegginger gjort av rusbehandlingsinstitusjoner og ATV (Alternativ til Vold) i Norge (2010) avdekket at kvinnelige rusmisbrukere hadde svært høy forekomst av volds- og overgrepserfaringer. Mennesker med alvorlig psykisk sykdom og rusavhengighet er gjerne sårbare gjennom økonomisk og praktisk avhengighet, og gjennom høy forekomst av helsemessige og psykososiale tilleggsproblem. Også barn av psykisk syke eller rusavhengige foreldre har en forhøyet risiko for å bli utsatt for vold (Barndommen kommer ikke i reprise, ). En høy andel av brukerne av krisesentrenes botilbud er kvinner med innvandrer- og flyktningebakgrunn. En del kvinner med innvandrerbakgrunn kan være særlig utsatt på grunn av manglende arbeidstilknytning, manglende norskkunnskaper og svakt sosialt nettverk. Tall fra barnevernet i Oslo kan også tyde på at forekomsten av vold i oppdragerøyemed er høyere blant noen innvandrergrupper. Det er mangelfull kunnskap knyttet til vold i nære relasjoner i minoritetsmiljøer i Norge. Andre grupper som trekkes frem som særlig sårbare i Stortingsmelding 15 ( ) er nasjonale minoriteter og LHBT-personer (lesbisk, homofil, bifil og trans-personer). Enkelte studier tyder på at forekomsten av partnervold er høyere i lesbiske og homofile parforhold. En Nova-rapport fra 2007 viser at mange lesbiske og homofile tenåringer oppga å ha vært utsatt for vold fra sine foreldre. Bydel Grünerløkka Bydel Grünerløkka er Oslos nest største bydel med innbyggere. Bydelen har en befolkning sammensatt av mennesker med svært ulik økonomisk, sosial og kulturell 4

5 bakgrunn. Bydelen ligger nær gjennomsnittet i Oslo i forhold til utdanningsnivå og inntekt, men har også en relativt stor befolkningsgruppe med sosiale og økonomiske utfordringer. Bydelens tjenester har mange brukere med et hjelpebehov grunnet fysisk eller psykisk funksjonsnedsettelse, og utfordringer knyttet til rusbruk, psykiske lidelser og andre typer sosiale belastninger. Bydelen har også en relativt stor minoritetsbefolkning, deler av denne befolkningen har flyktningebakgrunn. De senere år har også en økende andel europeiske arbeidsinnvandrere bosatt seg i bydelen. Bydelen er organisert i to store tjenesteavdelinger; Oppvekstavdelingen og Helse- og sosialavdelingen. Bydelens barneverntjeneste, Familiehuset med helsestasjoner, barnehagene og kultur- og fritidstilbud er organisert under Oppvekstavdelingen. Helse- og sosialavdelingen omfatter Nav sosial med boligkontor, Seksjon for kvalifisering og miljø, Søknadskontoret med ansvar for søknadsbehandling og vedtak om pleie- og omsorgstjenester, og Hjemmetjenesten som utfører hjemmebaserte tjenester for eldre, beboere med funksjonsnedsettelser og andre med behov for oppfølging. Bydelens helse- og sosialtjenester for voksne kommer ofte i kontakt med mennesker som tilhører grupper med forhøyet risiko for å oppleve vold i nære relasjoner. Ansatte som utfører hjelpe- og omsorgsoppgaver i brukernes hjem har et særlig ansvar for å avdekke og melde fra om vold i nære relasjoner og andre overgrep. NAV sosial har et ansvar for oppfølging av brukere som har levd med vold gjennom blant annet henvisning til hjelpetilbud, hjelp til bolig og økonomisk bistand. Bydelens Familiehus har en rekke tjenester rettet mot barn og familier, blant annet svangerskapsomsorg, helsestasjon, skolehelsetjeneste, språkopplæringstilbud, åpen barnehage, spesialpedagogisk bistand til barn i barnehager og tilbud om familieveiledning. Gjennom samtaler, oppfølging og hjemmebesøk har Familiehuset en unik mulighet til å avdekke og hjelpe voksne og barn som lever med vold. Regjeringens handlingsplan mot vold i nære relasjoner foreslår en rekke tiltak knyttet til kommunenes helsetjenester for å forebygge og avdekke vold. Bydelens barneverntjeneste har de senere år opplevd en økning i saker knyttet til vold i nære relasjoner. Både antall bekymringsmeldinger på bakgrunn av vold og antall tiltak i familier der vold er en del av utfordringen har økt de senere år. I 2014 mottok barnevernet 156 meldinger som omhandlet barn som lever med vold i familien. Dette utgjorde 34 % av alle meldinger dette året. Sakene omfatter barn som lever med psykisk og fysisk vold mellom voksne, vold i oppdragerøyemed og alvorlig psykisk og fysisk vold rettet mot barn. De fleste 5

6 meldinger kommer fra politi, skoler og barnehager. Barneverntjenesten har de siste årene opplevd en særlig økning i meldinger knyttet til vold i oppdragerøyemed. Barn med innvandrerbakgrunn er overrepresentert i disse meldingene. Hvert år overtar Oslo kommune ved bydelen omsorgen for barn som er voldsutsatt i sine nære relasjoner. Oslo politidistrikt og Grønland politistasjon har erfart tilsvarende økning i anmeldelser knyttet til familievold. I 2013 registrerte Grønland politistasjon 125 familievoldssaker i Bydel Grünerløkka og statistikken viser at bydelen har det nest høyeste antallet registrerte familievoldssaker i Oslo. På grunn av den store saksmengden prioriteres saker som omfatter barn høyest. I slike saker samarbeider familievoldsgruppen på Grønland politistasjon tett med bydelens barneverntjeneste i forhold til pågripelser, medisinske undersøkelser, dommeravhør og plassering av barna. Definisjoner og avgrensning Vold defineres i denne handlingsplanen som «enhver handling rettet mot en annen person som gjennom denne handlingen skader, skremmer eller krenker, får denne personen til å gjøre noe mot sin vilje eller slutter å gjøre som den vil» (Isdal, 2000). Vold i nære relasjoner kan omfatte både fysisk, psykisk, seksuell, latent og materiell vold. Vold i oppdragerøyemed er vold eller trusler om vold brukt for å kontrollere eller korrigere barn som ledd i oppdragelse. Vold i nære relasjoner deles ofte inn i to hovedmønster: den grove, gjentakende og/eller kontrollerende volden og den episodiske volden som er mindre inngripende. Med nære relasjoner henvises det til vold rettet mot nåværende eller tidligere partnere, mot foreldre, barn eller søsken, barnebarn, besteforeldre eller andre nære familiemedlemmer, eller mennesker som bor sammen i familielignende konstellasjoner. Handlingsplanen omfatter ikke tiltak rettet mot å forebygge og forhindre vold i form av tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Dette blant annet på bakgrunn av at regjeringen og Oslo kommune har valgt å omhandle disse formene for overgrep i egne handlingsplaner. Dette er også former for krenkelser og vold som til dels krever særskilte tilnærminger og tiltak. Målsettinger og tiltak for å forebygge og forhindre tvangsekteskap og kjønnslemlestelse omtales i bydelens handlingsplan for barn og unge i vanskelige livssituasjoner. 6

7 Lokal handlingsplan prosess og forankring Høsten 2013 besluttet Bydel Grünerløkka å starte arbeidet med en lokal handlingsplan mot vold i nære relasjoner. Det ble nedsatt en arbeidsgruppe bestående av representanter for bydelens barnehager, helsestasjonene, Søknadskontoret og NAV sosial. Arbeidsgruppen ble ledet av nestleder i barnevernet og SaLTo-koordinator. Utkast til handlingsplan er fremlagt ledergruppene i Oppvekst- og helse- og sosialavdelingen, og bydelens øverste ledergruppe. Handlingsplanen er behandlet i Oppvekst-, miljø- og kulturkomitéen, Helse og sosialkomitéen og i Bydelsutvalget. Planen forplikter bydelens tjenester på målsettinger og tiltak. Planen omfatter også tiltak som retter seg mot skole, politi, spesialisthelsetjeneste og andre tilbud utenfor bydelen. Det forutsettes at andre sektorer forplikter seg til å samarbeide med bydelen om avdekking, forebygging og oppfølging knyttet til vold i nære relasjoner. Bydelens lokale handlingsplan mot vold i nære relasjoner er forankret i bydelens øvrige planverk, blant annet strategisk plan ( ), bydelens folkehelseplan ( ), og handlingsplan for mennesker med funksjonsnedsettelser Den lokale handlingsplanen mot vold i nære relasjoner bygger også på Oslo kommunes sentrale handlingsplan mot vold i nære relasjoner (2014). Implementering, oppfølging og evaluering Handlingsplanen vil rulleres hvert fjerde år. Seksjonssjefer og avdelingsdirektører skal rapportere på tiltak i handlingsplanen i forbindelse med årsberetning og budsjettbehandling. I tillegg skal måloppnåelse og tiltak evalueres årlig i forbindelse med fagdag om vold i nære relasjoner. Ansvar for gjennomføring av de enkelte tiltak i handlingsplanen er spesifisert. Bydelens koordinator for arbeid mot vold i nære relasjoner har et overordnet ansvar for at handlingsplanens målsettinger og tiltak gjennomføres og for den årlige evalueringen av planen. Innsatsområder, målsettinger og tiltak Planen er delt inn i innsatsområdene kompetanse, forebygging og avdekking, og oppfølging og bistand. Det knytter seg en rekke tiltak til de ulike innsatsområdene og for alle tiltak 7

8 spesifiseres det hvilken instans som har ansvar for at tiltaket gjennomføres. Ansvarlig tjeneste/leder har også ansvar for rapporterering og evaluering av måloppnåelse på sitt ansvarsområde. Innsatsområde 1: Kompetanse Hovedmålsetting: Bydelens ansatte skal ha kunnskap om hvordan en forebygger og avdekker vold i nære relasjoner, og hvilke tiltak som kan iverksettes for å hjelpe offer, pårørende og overgriper. Tjenester med et særlig ansvar for forebygging og tiltak rettet mot vold skal ha ansatte med spisskompetanse på området og bidra til kunnskapsoverføring internt i bydelen. Tiltak 1.1: Bydelen skal utpeke en koordinator for arbeidet mot vold i nære relasjoner. Koordinatoren har ansvar for at tiltak i bydelens handlingsplan gjennomføres, rapporterer på planen og koordinerer årlig evaluering av måloppnåelse for handlingsplanen. Koordinator skal delta på koordinator- nettverkssamlinger i regi av Helseetaten. Ansvar: Avdelingsdirektør Oppvekst og avdelingsdirektør Helse og sosial. Tiltak 1.2: Bydelen skal etablere et tverrfaglig ressursteam med særlig kompetanse på arbeid mot vold i nære relasjoner. Ressursteamet skal tilby bydelens tjenester og skoler undervisning og kompetanseheving av ansatte, og gi råd og bistand i forhold til forebyggende arbeid, utvikling av rutiner og håndtering av enkeltsaker. Teamet skal formidle kunnskap om lovverk, rutiner og sentrale samarbeidspartnere og hjelpetilbud innen feltet til ansatte i alle berørte tjenester. Ansvar: Avdelingsdirektør Oppvekst og avdelingsdirektør Helse og sosial. Tiltak 1.3: Bydelen skal arrangere seminar/fagdag rundt tema vold i nære relasjoner på årlig basis. Politiets familievoldsteam, RVTS Øst (Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging), og Krisesentersekretariatet skal inviteres til samlingene for å informere om forekomst og tiltak. Lokal handlingsplan mot vold i nære relasjoner evalueres i forbindelse med samlingene. Ansvar: Koordinator arbeid mot vold i nære relasjoner, tverrfaglig ressursteam 8

9 Tiltak 1.4: Vold i nære relasjoner skal være tema for personalmøter/tjenestesamlinger. Det skal gis rom for å drøfte bekymringer og arbeides med å heve ansattes kompetanse i forhold til å avdekke og handle ved bekymring. Ansvar: Tjenesteledere, koordinator arbeid mot vold i nære relasjoner, tverrfaglig ressursteam Tiltak 1.5: På introduksjonsdagen for nyansatte i bydelen skal verktøy og rutiner i Oppveksthåndboka gjennomgås, og alle deltakere skal gis informasjon om bydelens arbeid mot vold i nære relasjoner. Ansvar: Koordinator arbeid mot vold i nære relasjoner, avdelingsdirektører Tiltak 1.6: Bydelen skal i samarbeid med Nic Waals Institutt utvikle en samhandlingsmodell for arbeid med barn og unge som lever med/har levd med vold i nære relasjoner. Modellen skal sikre tettere samarbeid rundt henvisning av voldsutsatte barn til barne- og ungdomspsykiatrien, og bedre samhandling under og etter behandling. Ansvar: Avdelingsdirektør oppvekst Tiltak 1.7: Bydelens SaLTo-nettverk skal styrke samarbeidet mellom bydel, skoler og politi i arbeidet mot vold i nære relasjoner. Nettverket skal videreformidle kunnskap om omfang og utfordringer, og drøfte strategier og tiltak i arbeidet for å redusere antall barn som lever med vold. Ansvar: SaLTo-koordinator Innsatsområde 2: Forebygging og avdekking Hovedmålsetting: Bydelens tjenester skal arbeide for å forebygge vold i den generelle befolkningen og i risikogrupper. Bydelen skal etablere gode verktøy og rutiner for å avdekke vold i nære relasjoner. 9

10 Tiltak 2.1: Helsetjenestene, Barneverntjenesten og tverrfaglig ressursteam skal samarbeide med barnehager, skoler og fritidsklubber om forebyggende tiltak. Barn og ungdom skal få kunnskap om hva vold er og hvor en kan henvende seg for å få hjelp gjennom opplæring, tilpasset undervisningsmateriell og programmer. Barn og unge skal også informeres om hva taushetsplikt og meldeplikt innebærer for ansatte i skole, helsetjenester og barnevern. Ansvar: Tverrfaglig ressursteam, SaLTo-koordinator, Barneverntjenesten. Tiltak 2.2: Bydelen skal utvikle en informasjonsfolder på papir og nett rettet mot brukere av bydelens tjenester. Informasjonsfolderen skal kort beskrive hva vold i nære relasjoner er, hvor en kan henvende seg ved behov for informasjon eller hjelp og hvilke hjelpetilbud bydelen kan formidle til offer og overgriper. Informasjonsfolderen skal foreligge på ulike språk. Ansvar: Koordinator arbeid mot vold i nære relasjoner, tverrfaglig ressursteam Tiltak 2.3: Det utarbeides en nasjonal veileder for NAV-ansatte som vil foreligge i Ansatte ved NAV sosial skal sette seg inn i denne og tematikken skal jevnlig tas opp i ansattgruppa. Tema vold i nære relasjoner skal implementeres i undervisningstilbudet til Introduksjonsprogrammet for nyankomne flyktninger, Jobbsjansen, kvinnetiltaket FRAM og eventuelle andre brukerforum. Ansvar: Nav sosial Tiltak 2.4: Bydelen skal styrke bruken av foreldreveiledning og gruppetilbud rettet mot foreldre som har behov for veiledning i foreldrerollen, eksempelvis gjennom ICDP og COS-grupper (to foreldre-veiledningsprogrammer). Informasjon om skadene ved bruk av vold i oppdragerøyemed skal belyses gjennom foreldreveiledning. Ansvar: Avdelingsdirektør oppvekst, Familiehuset, Barneverntjenesten Tiltak 2.5: Tema vold i nære relasjoner og informasjon om lovverk og hjelpetilbud skal inkluderes i kartleggingsverktøy for brukere av helsestasjoner, sosialtjenesten og søknadskontoret. Der det ikke foreligger gode verktøy som kan innhentes, skal tjenestene selv utvikle nye 10

11 kartleggingsverktøy tilpasset målgruppen. I svangerskapsomsorgen skal alle gravide få spørsmål om de er utsatt for vold i henhold til nasjonale retningslinjer. Ansvar: Sosialtjenesten, Familiehuset, Søknadskontoret Tiltak 2.6: Hjemmetjenesten skal implementere kartlegging av mulig vold og overgrep i sine rutineskjema for hjemmebesøk. Ved observasjoner/kartlegging av bekymring knyttet til vold skal det skrives avviksmelding og leder skal informeres skriftlig eller muntlig om bekymringen. Ansvar: Søknadskontoret, Hjemmetjenesten Tiltak 2.7: Fastlegene skal ha høy bevissthet om vold i nære relasjoner i sitt arbeid med familier og enkeltpersoner og de skal tilbys relevant kartleggingsverktøy. Det skal utarbeides rutiner for samarbeid mellom fastlegene og bydelens aktuelle tjenester om forebygging av vold. Ansvar: Bydelsoverlegen Innsatsområde 3: Oppfølging og bistand Hovedmålsetting: Bydelens ansatte/tjenester skal vite hvordan en agerer når en avdekker vold i nære relasjoner. Bydelens tjenester skal tilby hjelp og oppfølging av offer, pårørende og overgriper ved vold i nære relasjoner, og samarbeide med andre relevante hjelpetilbud og instanser i oppfølgingsarbeidet. Tiltak 3.1: Bydelens oppveksthåndbok skal suppleres med en beskrivelse for hvordan en handler ved bekymring/avdekking av vold i nære relasjoner. Rutinen skal beskrive ansvar tjenestene har for å drøfte og informere, ivareta involverte parter og melde fra om forholdet til andre tjenester. Ansvar: SaLTo-koordinator, koordinator arbeid mot vold i nære relasjoner 11

12 Tiltak 3.2: Bydelens tjenester som arbeider med brukere over 18 år skal utarbeide egne rutiner for hvordan en handler ved bekymring/avdekking av vold i nære relasjoner. Rutinene skal beskrive ansvar tjenestene har for å drøfte og informere, ivareta involverte parter og melde fra om forholdet til andre tjenester. Ansvar: NAV sosial, Hjemmetjenesten, Søknadskontoret, Helsetjenestene Tiltak 3.3: Gjennom LSU (Legenes samarbeidsutvalg) utarbeides retningslinjer som tydeliggjør fastlegenes ansvar og som involverer fastlegene i slikt oppfølgingsarbeid (som omtalt i 3.2.) Ansvar: Bydelsoverlegen Tiltak 3.4: Barneverntjenesten, SaLTo-koordinator, koordinator arbeid mot vold i nære relasjoner, representant for bydelens Helse- og sosialavdeling og familievoldsteamet ved Grønland politistasjon skal ha faste samarbeidsmøter to ganger i året. Her skal samarbeidet mellom bydel og politi rundt forebygging og oppfølging av voldssaker drøftes. Ansvar: Barneverntjenesten Tiltak 3.5: Bydelen skal, når det er nødvendig, yte hjelp til overgangsbolig og livsopphold for personer som bryter ut av voldelige relasjoner. Ved tildeling av kommunal bolig skal personer som er utsatt for vold i nære relasjoner være blant de som prioriteres når søker ellers oppfyller grunnkrav for tildeling. Ansvar: Nav sosial, Barneverntjenesten Tiltak 3.6: Det skal etableres et samarbeid med Oslo krisesenter for å sikre at voldsutsatte får god informasjon om relevante tjenester og tilbud i bydelen, i henhold til samarbeidsavtalen mellom NAV og Oslo krisesenter. Ansvar: Nav sosial 12

13 Tiltak 3.7: Bydelen skal sikre at ansatte i brukernære tjenester har kunnskap om relevante hjelpetilbud og støttegrupper for voldsutsatt og voldsutøver i Oslo. Ved behov skal bydelen henvise til behandlingstilbud i spesialisthelsetjenesten. Ansvar: Seksjonssjefer og avdelingsdirektører Tiltak 3.8: Barn som har levd med vold i nære relasjoner skal få tilbud om samtaler hos psykolog eller helsesøster i bydelen gjennom henvisning fra barnevernet. Tilbudet skal bistå med avklaring av hjelpebehov og eventuell henvisning til BUP, koordinert og samtidig hjelp der det er behov for dette, korte behandlingsforløp og utarbeiding av plan for videre oppfølging i regi av bydelens tjenester og relevante samarbeidspartnere. Ansvar: Avdelingsdirektør oppvekst Sentrale dokumenter: Oslo kommunes Handlingsplan mot vold i nære relasjoner, Byrådssak 80/14 Stortingsmelding nr. 15 ( ): Forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner. Det handler om å leve Justis- og beredskapsdepartementet: Et liv uten vold Handlingsplan mot vold i nære relasjoner Litteraturliste: Alternativ til vold og Tyrilistiftelsen (2010): Prosjekt Rus & vold et samarbeid mellom Tyrilistiftelsen og Stiftelsen Alternativ til Vold. Sluttrapport til Helsedirektoratet. Oslo Archer, J. (2000): «Sex differences in aggression between heterosexual partners: A meta-analytic review. Psychological Bulletin, 126(5),

14 Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (2014): Barndommen kommer ikke i reprise. Strategi for å bekjempe vold og seksuelle overgrep mot barn og ungdom ( ). Haaland, T., Clausen, S.E. og Schei, B. (2005): Vold i parforhold ulike perspektiver. Resultater fra den første landsdekkende undersøkelsen i Norge. NIBR-rapport 2005:3. Oslo: Norsk institutt for by og regionforskning (NIBR). Isdal, P. (2000): Meningen med volden. Oslo: Kommuneforlaget Mossige, S. og Stefansen, K. (2007): Vold og overgrep mot barn og unge. En selvrapporteringsstudie blant avgangselever i videregående skole. NOVA-rapport nr. 20/07. Oslo: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring. Stortingsmelding 15 (2012): Forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner Det handler om å leve ( ). Vista analyse (2012): Samfunnsøkonomiske kostnader av vold I nære relasjoner. Rapport 2012/41 Wathen, C. N. og MacMillan, H. L. (2003): Interventions for violence against woman. Scientific review. JAMA. 2003: 289(5):