Løsningsforslag til eksamen i IN 147(A)

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Løsningsforslag til eksamen i IN 147(A)"

Transkript

1 Løsningsforslag til eksamen i IN 147(A) Dag Langmyhr (oppgave 1, 2 og 6) Sigbjørn Næss (oppgave 3, 4 og 5) 29. mai Oversettelse Assemblerversjonen av split ser slik ut: 1 #include <regdef.h> 2 3.text 4.globl split 5 6 # Navn: split. 7 # Synopsis: Splitter en vektor i stor» og liten» del. 8 # C-signatur: int split(int a[], int n). 9 # Registre: a0: &a[0] 10 # a1: n 11 # t0: i 12 # t1: &a[i] 13 # t2: a[i] 14 # t3: &a[big] 15 # t4: a[0] 16 # t9: bruk og kast» 17 # v0: big split: move v0,zero # big = 0; 20 move t3,a0 # addi t0,a1,-1 # (n-1) 23 sra t0,t0,1 # i = /2; 24 sll t9,t0,2 # [i] 25 add t1,a0,t9 # $t1 = &a ; 26 lw t9,0(a0) # t = a[0]; 27 lw t4,0(t1) # $t4 = a[i]; 28 sw t9,0(t1) # a[i] = t; 29 sw t4,0(a0) # a[0] = $t4; li t0,1 # i = 1; 32 addi t1,a0,4 # 33 spl_1: bge t0,a1,spl_9 # while (t0 < n) 34 # 35 lw t2,0(t1) # if (a[i] 36 bge t2,t4,spl_5 # <a[0]) 37 # 38 addi v0,v0,1 # ++big; 39 addi t3,t3,4 # 40 lw t9,0(t3) # t = a[big]; 41 sw t2,0(t3) # a[big] = a[i]; 42 sw t9,0(t1) # a[i] = t; 43 # } 44 spl_5: addi t0,t0,1 # ++i; 1

2 45 addi t1,t1,4 # 46 j spl_1 # } spl_9: lw t9,0(t3) # t = a[big]; 49 sw t4,0(t3) # a[big] = a[0]; 50 sw t9,0(a0) # a[0] = t; jr ra # return big; Følgende er verdt å merke seg: Vektoren er en int-vektor, så adressene øker med 4 for hvert element (se linje 24, 32 og 45). 2 Maskinkode Den lille funksjonen, som altså finner det minste av to heltall, ser slik ut i assemblerspråk: 1 # Navn: min. 2 # Synopsis: Finner det minste av to heltall. 3 # C-signatur: int min(int a, int b). 4 5 min: add v0,zero,a0 6 slt t0,a0,a1 7 bne t0,zero,min_x 8 nop 9 add v0,zero,a1 10 min_x: jr ra 11 nop (Det er lagt inn to nop-er slik at man skal slippe å bekymre seg om pipelineen.) 3 Digitalteknikk Design av T-flipflop med D-flipflop og eksterne porter. Observasjonen man gjør her er at den karakteristiske likningen til en D-flipflop er Q(t + 1) = D, dvs at nestetilstanden er lik nåværende inngang (D-inngangen). For en T- flipflop er nestetilstand lik 1 når Q(t) =0og T = 1, ognårq(t)=1og T = 0, dvsatq(t+1)=q(t)t +Q (t)t. Dette kan implementeres med en XOR-port slik det er vist i figuren under: Figur 1: Løsning på oppgave 3A Eventuelt kan man bruke 2 AND-porter, 1 OR-port og 2 invertere istedenfor XOR-porten, men dette er ikke like elegant siden man bruker 5 porter istedenfor

3 Det letteste for å sjekke om de foreslåtte forenklingene er korrekte er å sette opp sannhetsverditabeller for F 1 og F 2,ogG 1 og G 2, og sjekke at for samme input gir de samme output: a b c F 1 F 2 G 1 G Tabell 1: Sannhetsverditabell til løsning av oppgave 3b Av tabell 1 ser man at F 1 = F 2,ogatG 1 =G 2. 4 Instruksjonssett Generell kommentar: Oppgave a c ligner på tilsvarende oppgave som ble gitt i 1998, men bør være tilstrekkelig forskjellig til at man må ha forstått problemstillingen for å kunne svare korrekt. Oppgave 4a Hvis Ainvert=1, Binvert=1, CarryIn=1 og Operation=0, utføres logisk AND mellom den inverterte verdien av a og b, altså, Result=a AND b.selvom Operation=0, vil adderen fremdeles generere Carryout, og for de gitte verdiene a = 0, b = 0 blir CarryOut=1 (fordi a = 1, b = 1 og resultatet av addisjonen = 11). Oppgave 4b Gitt kontrollordet i figur 5 utfører ALU-en Result=a + b + 1. (Legg merke til at dette er aritmetisk «+» og ikke logisk OR.) Dette bør observeres som Result=(a + 1)+b=b a, fordi man nå beregner 2-komplementet av a ved først å snu alle bit-ene og så legge til 1 ved å sette CarryIn=1. Forståelsen av hva ALU-en utfører med input gitt i denne oppgaven er nødvendig for å kunne svare på oppgave 4c. Oppgave 4c For å svare på dette punktet, må man granske både figur 3, 4, 5 og 6. Ved å betrakte kontrollordet i figur 5 finner man ut hvilke signalveier som benyttes i datapath-en i figur 3, mens oppgave 4b benyttes som underlag for å bestemme hva ALU-en gjør. Selve instruksjonsformatet sier hva som er source- og target-registre for operasjonen. RegDst=0 angir at resultatet på instruksjonen skal legges tilbake i registerfilen gitt ved RT. ALUSrc=0 betyr at ALU-inngang B skal hentes direkte fra registerfilen og ikke direkte fra instruksjonen. MemReg og MemRead er begge 0 siden det ikke skal leses fra minnet. Branch=1 betyr at det er en hoppinstruksjon som vil endre hvor neste instruksjon skal hentes fra avhengig av AluZero og InvZero. I dette tilfellet vil instruksjonen gjøre et hopp hvis AluZero=1 (det forutsettes 3

4 at AluZero=1 når resultatet av operasjonen i ALU-en er 0), siden InvZero=0, med andre ord vil instruksjonen gjøre et betinget hopp hvis resultatet av operasjonen i ALU-en er 0. ALU-en utfører operasjonen gitt i oppgave 4, dvs at den beregner den aritmetiske differensen mellom b- og a-inngangene. Da blir operasjonen som utføres lik «RT = RT - RS», med hopp hvis resultatet av operasjonen er 0, m.a.o «General decrement and branch if zero». Ulempen med instruksjonen er at RS kan ha en vilkårlig verdi, slik at man kan risikere å dekrementere seg «forbi» 0, og følgelig ikke foreta hopp, selvom det kanskje var tanken. En mer naturlig variant ville nok være å sjekke på om resultatet var større/mindre enn 0 enn eksakt 0 i et tilfelle med vilkårlig dekrementeringsverdi. Oppgave 4d Denne oppgaven kan løses på flere måter. En mulighet er å sjekke om bit 15 1 er satt, og hvis det er tilfelle, sette inn 1-bit på de øverste 16 bitene og 0 ellers. Det er nødvendig å sette inn 0 hvis tallet er positivt fordi det ikke er gjort forutsetninger om hva som ligger i dette feltet. Funksjonen kan da se ut slik: 1 void SignExtend(int *inpval) /* Forutsetter at int er 32 bit */ 2 3 int temp = *inptval; 4 5 if (temp & 0x ) /* Sjekk hva bit 15 er satt til */ 6 temp = temp 0xFFFF0000; /* Tallet er negativt, sett inn 16 1-bit */ 7 else 8 temp = temp & 0x0000FFFF; /* Tallet er positivt, sett inn 16 0-bit */ 9 10 *inpval = temp; 11 return; 12 } Her kan man selvfølgelig programmere mer elegant og kompakt, f.eks 1 Void SignExtend(int *inpvalue) 2 3 *inpval = (*inpval)& ? 4 (*inpval) 0xFFFF0000 : 5 (*inpval) & 0x0000FFFF; 6 return; 7 } 5 Flervalgsoppgave 5a) Påstand 1 er korrekt 5b) Påstand 2 er korrekt 5c) Påstand 4 er korrekt 5d) Påstand 1 er korrekt 5e) Påstand 2 er korrekt 5f) Påstand 4 er korrekt 5g) Påstand 4 er korrekt 5h) Påstand 3 er korrekt 1 Bit-ene nummereres fra 0 til 31 fra høyre mot venstre på vanlig måte. 4

5 6 Parallellstyring Det første problemet er et rent produsent/konsument-problem, men med den globale telleren n i tillegg. Vi trenger derfor de faste tre semaforene pluss én til å kontrollere n. 1 semaphore n_sem = 1, tomme = 10, fulle = 0, mutex = 1; 2 3 void P(int i) 4 5 int nx; 6 7 while (1) 8 down(n_sem); nx = n++; up(n_sem); 9 10 generér fargene i kolonne `nx'» 11 down(tomme); down(mutex); 12 legg fargedata i bufferen» 13 up(mutex); up(fulle); 14 } 15 } void K(void) while (1) 20 down(fulle); down(mutex); 21 hent en kolonne med fargedata fra bufferen» 22 up(mutex); up(tomme); 23 tegn kolonnen på skjermen» 24 } 25 } Når det gjelder problemet med de spisende filosofer, har jeg valgt å bruke en melding som inneholder tre elementer: mottaker, avsender og avsenders status. Prosessene identifiseres som K = 0, F 1 = 1, F 2 = 2, osv. Aktuell status er sulten og mett. 1 typedef enum sulten, mett } status; 2 typedef struct 3 int til, fra; 4 status stat; 5 } f_meld; Da er det enkelt å skrive filosofenes kode; når de er sultne, ber de kelneren om gafler og venter til de får dem. Når de har spist ferdig, sender de ny melding til kelneren om at andre kan få gaflene. 6 void filosof(int i) 7 8 f_meld m; 9 10 while (1) 11 tenk» 12 m.til = 0; m.fra = i; m.stat = sulten; send(q, 0, &m); 13 receive(q, i, &m); 14 spis» 15 m.til = 0; m.fra = i; m.stat = mett; send(q, 0, &m); 16 } 17 } Kelneren er litt mer komplisert å programmere, for han må holde orden på en kø av ventende sultne filosofer. 5

6 18 void kelner(void) f_meld m; 21 int ant_g = g»; while (1) 24 receive(q, 0, &m); 25 if (m.stat == sulten) 26 if (ant_g >= 2) 27 ant_g -= 2; 28 m.til = m.fra; m.fra = 0; send(q, m.til, &m); 29 } else sett m.fra inn i k en av de som venter» 30 } else 31 ant_g += 2; 32 if ( noen som venter på gafler») 33 ant_g -= 2; 34 m.til = neste i k en»; m.fra = 0; send(q, m.til, &m); 35 } 36 } 37 } 38 } 6

Oppgave 2 Maskinkode (vekt 12%)

Oppgave 2 Maskinkode (vekt 12%) UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i IN 47 Program- og maskinvare Eksamensdag: 29. mai 2 Tid for eksamen: 9. 5. Oppgavesettet er på 8 sider. Vedlegg: Ingen Tillatte

Detaljer

Løsningsforslag til eksamen i IN147(A)

Løsningsforslag til eksamen i IN147(A) Løsningsforslag til eksamen i IN147(A) Dag Langmyhr Øystein Gran Larsen 27. mai 1998 Oppgave 1: Oversettelse En ganske rett frem oversettelse ser slik ut: 1 #include 2.text 4.globl iavg 6 #

Detaljer

Innhold. Oppgave 1 Oversettelse (vekt 15%)

Innhold. Oppgave 1 Oversettelse (vekt 15%) UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i IN 147 Program- og maskinvare Eksamensdag: 29. mai 2001 Tid for eksamen: 9.00 15.00 Oppgavesettet er på 10 sider. Vedlegg: Tillatte

Detaljer

Oppgave 1 Oversettelse (total vekt 20%)

Oppgave 1 Oversettelse (total vekt 20%) UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i IN 47 Program- og maskinvare Eksamensdag: 27. mai 998 Tid for eksamen: 9. 5. Oppgavesettet er på 8 sider. Vedlegg: Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

Løsningsforslag til eksamen i IN 147 og IN 147A

Løsningsforslag til eksamen i IN 147 og IN 147A Løsningsforslag til eksamen i IN 17 og IN 17A Dag Langmyhr Øystein Gran Larsen Våren 1996 1 Oversettelse I vårt forslag har vi lagt større vekt på at oversettelsen skal vært «rett frem» og lett forståelig

Detaljer

Løsningsforslag til eksamen i IN 147(A)

Løsningsforslag til eksamen i IN 147(A) Løsningsforslag til eksamen i IN 147(A) Dag Langmyhr (oppgave 1, 4 og 6) ØysteinGranLarsen (oppgave 2, 3 og 5) 31. mai 1999 1 Oversettelse Funksjonen strxxx går gjennom en tekst og finner adresessen til

Detaljer

Dagens tema. Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i læreboken. Repetisjon, design av digitale kretser. Kort om 2-komplements form

Dagens tema. Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i læreboken. Repetisjon, design av digitale kretser. Kort om 2-komplements form Dagens tema Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i læreboken Repetisjon, design av digitale kretser Kort om 2-komplements form Binær addisjon/subtraksjon Aritmetisk-logisk enhet (ALU) Demo av Digital Works

Detaljer

Oppgave 1 Oversettelse (vekt 16%)

Oppgave 1 Oversettelse (vekt 16%) UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i IN 147 Program- og maskinvare Eksamensdag: 31. mai 1999 Tid for eksamen: 9.00 15.00 Oppgavesettet er på 8 sider. Vedlegg: Tillatte

Detaljer

Oversikt over IN147(A):

Oversikt over IN147(A): Oversikt over IN147(A): Programmerings- og operativsystem-delen Oppsummering for IN147(A) Bit-mønstre Tallsystemer MIPS assemblerspråk C Datatyper Tillegg for de som tar hele IN147 Operativsystemer Parallellisering

Detaljer

Løsningsforslag til eksamen i IN147(A)

Løsningsforslag til eksamen i IN147(A) Løsningsforslag til eksamen i IN147(A) Dag Langmyhr Øystein Gran Larsen 12 mai 1997 Oppgave 1: JK-flip-flop Boolsk ligning D-signalet bestemmer neste utgang, dvs Q(t + 1), og D-signalet tar derfor de samme

Detaljer

IN 147 Program og maskinvare

IN 147 Program og maskinvare Dagens tema: Oversikt over min del av IN147A Bit-mønstre Tallsystemer MIPS assemblerspråk C Datatyper... samt for de som tar hele IN147 Operativsystemer Parallellisering Pensum Eksamen Veien videre Ark

Detaljer

Dagens tema. Mer MIPS maskinkode. Maske-operasjoner Skift-operasjoner Lesing og skriving Pseudo-instruksjoner Mer om funksjonskall Registeroversikt

Dagens tema. Mer MIPS maskinkode. Maske-operasjoner Skift-operasjoner Lesing og skriving Pseudo-instruksjoner Mer om funksjonskall Registeroversikt Dagens tema Mer MIPS maskinkode (P&H: 4.4 + 3.6 + 3.3 + A.6 + A.10) Maske-operasjoner Skift-operasjoner Lesing og skriving Pseudo-instruksjoner Mer om funksjonskall Registeroversikt Ark 1 av 16 Forelesning

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i INF103 Fra brukergrensesnitt til maskinvare Eksamensdag: 15. desember 2001 Tid for eksamen: 9.00 15.00 Oppgavesettet er på 8 sider.

Detaljer

Dagens temaer. Architecture INF ! Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation and

Dagens temaer. Architecture INF ! Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation and Dagens temaer! Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation and Architecture! Enkoder/demultiplekser (avslutte fra forrige gang)! Kort repetisjon 2-komplements form! Binær addisjon/subtraksjon!

Detaljer

Dagens temaer. Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i læreboken. Oppbygging av flip-flop er og latcher. Kort om 2-komplements form

Dagens temaer. Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i læreboken. Oppbygging av flip-flop er og latcher. Kort om 2-komplements form Dagens temaer Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i læreboken Oppbygging av flip-flop er og latcher Kort om 2-komplements form Binær addisjon/subtraksjon Aritmetisk-logisk enhet (ALU) Demo av Digital Works

Detaljer

Løsningsforslag til eksamen i INF2270

Løsningsforslag til eksamen i INF2270 Løsningsforslag til eksamen i INF227 Oppgave 9 Omid Mirmotahari Oppgave 6 Dag Langmyhr. juni 24 Eksamen INF227 Sensorveiledning Oppgave 2 Kretsforenkling Hva er funksjonsuttrykket for Output gitt av A

Detaljer

ITPE2400/DATS2400: Datamaskinarkitektur

ITPE2400/DATS2400: Datamaskinarkitektur ITPE2400/DATS2400: Datamaskinarkitektur Forelesning 6: Mer om kombinatoriske kretser Aritmetikk Sekvensiell logikk Desta H. Hagos / T. M. Jonassen Institute of Computer Science Faculty of Technology, Art

Detaljer

Løsningsforslag til eksamen i INF103

Løsningsforslag til eksamen i INF103 Løsningsforslag til eksamen i INF03 Kjell Åge Bringsrud (oppgave 4 og 5) Dag Langmyhr (oppgave 2 og 3). desember 2003 Sigbjørn Næss (oppgave og 6) Boolsk algebra Sannhetsverditabellen er vist i tabell

Detaljer

Dagens tema: Enda mer MIPS maskinkode

Dagens tema: Enda mer MIPS maskinkode Dagens tema: Enda mer MIPS maskinkode (P&H: 3.6 3.8 + 6.1 + A.6 + A.10) Pseudoinstruksjoner Flere instruksjoner Mer om funksjonskall Stakken Avhengigheter Direktiver Alt er bit! Kommunikasjon med C Ark

Detaljer

Kort notat om parallellstyring IN147

Kort notat om parallellstyring IN147 Kort notat om parallellstyring IN147 Kristin Skar 18. mai 2001 1 Kommunikasjon mellom prosesser Mange problemer man kommer borti kan kreve en paralell løsning: Man kan ha behov for økt hastighet, og dermed

Detaljer

IN 147 Program og maskinvare

IN 147 Program og maskinvare Dagens tema: Lettvektsprosesser Moderne synkroniseringsmetoder Meldinger Monitorer Programkode er også bit-mønstre! Selvmodifiserende kode Ark 1 av 23 Forelesning 7.5.2001 Lettvektsprosesser Det er vanlig

Detaljer

Dagens temaer. Sekvensiell logikk: Kretser med minne. D-flipflop: Forbedring av RS-latch

Dagens temaer. Sekvensiell logikk: Kretser med minne. D-flipflop: Forbedring av RS-latch Dagens temaer Sekvensiell logikk: Kretser med minne RS-latch: Enkleste minnekrets D-flipflop: Forbedring av RS-latch Presentasjon av obligatorisk oppgave (se også oppgaveteksten på hjemmesiden). 9.9.3

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i Eksamensdag: 15. juni 2006 Tid for eksamen: 14.30 17.30 Oppgavesettet er på 7 sider. Vedlegg: INF1070 Datamaskinarkitektur Ingen

Detaljer

Oppgave 1 JK-flip-flop (Total vekt 20%)

Oppgave 1 JK-flip-flop (Total vekt 20%) UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i IN 147 Program- og maskinvare Eksamensdag: 12. mai 1997 Tid for eksamen: 9.00 15.00 Oppgavesettet er på 6 sider. Vedlegg: Tillatte

Detaljer

Løsningsforslag til eksamen i INF2270

Løsningsforslag til eksamen i INF2270 Løsningsforslag til eksamen i INF2270 Omid Mirmotahari (oppgave 1 4) Dag Langmyhr (oppgave 5 6) 14. juni 2012 Eksamen inf2270 V12 - fasit 1) (5%) Forkort følgende uttrykk med karnaugh diagram zw xy 00

Detaljer

Forelesning 5. Diverse komponenter/større system

Forelesning 5. Diverse komponenter/større system Forelesning 5 Diverse komponenter/større system Hovedpunkter Komparator Dekoder/enkoder MUX/DEMUX Kombinert adder/subtraktor ALU En minimal RISC - CPU 2 Komparator Komparator sammenligner to 4 bits tall

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i INF103 Fra brukergrensesnitt til maskinvare Eksamensdag: 11. desember 2003 Tid for eksamen: 9.00 15.00 Oppgavesettet er på 8 sider.

Detaljer

INF1400 Kap4rest Kombinatorisk Logikk

INF1400 Kap4rest Kombinatorisk Logikk INF4 Kap4rest Kombinatorisk Logikk Hovedpunkter Komparator Dekoder/enkoder MUX/DEMUX Kombinert adder/subtraktor ALU FIFO Stack En minimal RISC - CPU Komparator Komparator sammenligner to tall A og B 3

Detaljer

En oppsummering (og litt som står igjen)

En oppsummering (og litt som står igjen) En oppsummering (og litt som står igjen) Pensumoversikt Hovedtanker i kurset Selvmodifiserende kode Overflyt Eksamen En oppsummering Oppsummering Pensum læreboken til og med kapittel 7 forelesningene de

Detaljer

Del 1 En oversikt over C-programmering

Del 1 En oversikt over C-programmering Del 1 En oversikt over C-programmering 1 RR 2016 Starten C ble utviklet mellom 1969 og 1973 for å re-implementere Unix operativsystemet. Er et strukturert programmeringsspråk, hvor program bygges opp av

Detaljer

Prosessoren. Bakgrunnen Innhold LMC. Assemblerkode Oppsummering instruksjonene [Englander kap 6] Hva inneholder den? Hvordan utføres instruksjonene?

Prosessoren. Bakgrunnen Innhold LMC. Assemblerkode Oppsummering instruksjonene [Englander kap 6] Hva inneholder den? Hvordan utføres instruksjonene? Prosessoren Bakgrunnen Innhold LMC Hva inneholder den? Hvordan utføres instruksjonene? Assemblerkode Oppsummering instruksjonene [Englander kap 6] Lagdelingen av en datamaskin Internett Lokalnett (LAN)

Detaljer

Oppsummering Assemblerkode Hopp Multiplikasjon Kode og data Array Oppsummering

Oppsummering Assemblerkode Hopp Multiplikasjon Kode og data Array Oppsummering Uke 34 Uke 35 Uke 36 Uke 37 Uke 38 Uke 39 Uke 40 Uke 41 Uke 42 Uke 43 Uke 44 Uke 45 Uke 46 Uke 47 sikkerhet datanett programvare digitale kretser Prosessoren II Kort oppsummering Løkker og tester Mer om

Detaljer

Hva er datamaskinarkitektur?

Hva er datamaskinarkitektur? Hva er datamaskinarkitektur? Datamaskinarkitektur forholder seg til informatikk som motorlære forholder seg til samferdsel! Motorlære: bil buss motorsykkel generator bremse akselerere... Datamaskinarkitektur:

Detaljer

Hvordan en prosessor arbeider, del 1

Hvordan en prosessor arbeider, del 1 Hvordan en prosessor arbeider, del 1 Læringsmål Kompilator, interpret og maskinkode CPU, registre Enkle instruksjoner: de fire regnearter Mer informasjon om temaet Internett Lokalnett (LAN) Mitt program

Detaljer

Overordnet maskinarkitektur. Maskinarkitektur zoomet inn. I CPU: Kontrollenheten (CU) IT1101 Informatikk basisfag, dobbeltime 11/9

Overordnet maskinarkitektur. Maskinarkitektur zoomet inn. I CPU: Kontrollenheten (CU) IT1101 Informatikk basisfag, dobbeltime 11/9 IT1101 Informatikk basisfag, dobbeltime 11/9 Hittil: sett på representasjon av informasjon og manipulering av bits i kretser Idag: hever oss til nivået over og ser på hvordan program kjører i maskinen

Detaljer

Oppgaver til kodegenerering etc. INF-5110, 16. mai, 2014

Oppgaver til kodegenerering etc. INF-5110, 16. mai, 2014 Oppgaver til kodegenerering etc. INF-5110, 16. mai, 2014 Oppgave 1: Vi skal se på koden generert av TA-instruksjonene til høyre i figur 9.10 i det utdelte notatet, side 539 a) Se på detaljene i hvorfor

Detaljer

Den siste dagen. Pensumoversikt Hovedtanker i kurset Selvmodifiserende kode Overflyt Veien videre... Eksamen

Den siste dagen. Pensumoversikt Hovedtanker i kurset Selvmodifiserende kode Overflyt Veien videre... Eksamen Den siste dagen Pensumoversikt Hovedtanker i kurset Selvmodifiserende kode Overflyt Veien videre... Eksamen En oppsummering Oppsummering Pensum Læreboken til og med kapittel 7, kompendiet, forelesningene

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i Eksamensdag: 14. juni 2007 Tid for eksamen: 14.30 17.30 Oppgavesettet er på 9 sider. Vedlegg: INF1070 og INF2270 Datamaskinarkitektur

Detaljer

Dagens tema: Synkronisering

Dagens tema: Synkronisering Dagens tema: Synkronisering Kappløp og kritiske regioner Blokkering Produsent/konsument-problemet Semaforer Fraktaleksemplet med semaforer og delt lager. «De spisende filosofer»: 3 gale løsninger En foreløbig

Detaljer

IN 147 Program og maskinvare. Dagens tema:

IN 147 Program og maskinvare. Dagens tema: Dagens tema: Semaforer Hva er en semafor? Produsent/konsument-problemet Fraktaleksemplet med semaforer og delt lager. Klassisk eksempel: «De spisende filosofer» Vranglås «De spisende filosofer»: løsning

Detaljer

Pensum Hovedtanker Selvmodifiserende Overflyt Veien videre Eksamen. Oppsummering

Pensum Hovedtanker Selvmodifiserende Overflyt Veien videre Eksamen. Oppsummering Oppsummering Pensum Grovt sett er alt fra forelesningene og øvingsoppgavene pensum. Detaljert oversikt finnes på kurssidene. Hovedtanker fra kurset Litt om eksamen Hvorfor har dere lært dette? Ikke mange

Detaljer

Dagens temaer. Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation and Architecture. Sekvensiell logikk. Flip-flop er

Dagens temaer. Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation and Architecture. Sekvensiell logikk. Flip-flop er Dagens temaer Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation and Architecture Sekvensiell logikk Flip-flop er Design av sekvensielle kretser Tilstandsdiagram Tellere og registre INF2270 1/19

Detaljer

Dagens tema. Mer om C Enkle datatyper Sammensatte datatyper: Vektorer og matriser Tekster Mengder Strukturer Unioner Ringbuffere

Dagens tema. Mer om C Enkle datatyper Sammensatte datatyper: Vektorer og matriser Tekster Mengder Strukturer Unioner Ringbuffere Dagens tema Mer om C Enkle datatyper Sammensatte datatyper: Vektorer og matriser Tekster Mengder Strukturer Unioner Ringbuffere Formål: Nyttige å bruke under programmeringen Trening i programmering i C

Detaljer

Dagens temaer. temaer hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation. av sekvensielle kretser. and Architecture. Tilstandsdiagram.

Dagens temaer. temaer hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation. av sekvensielle kretser. and Architecture. Tilstandsdiagram. Dagens temaer 1 Dagens Sekvensiell temaer hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation and Architecture logikk Flip-flop er Design av sekvensielle kretser Tilstandsdiagram Tellere og registre Sekvensiell

Detaljer

IN 147 Program og maskinvare. Vranglås De spisende filosofer Lettvektsprosesser Moderne synkroniseringsmetoder Meldinger Monitorer Linda

IN 147 Program og maskinvare. Vranglås De spisende filosofer Lettvektsprosesser Moderne synkroniseringsmetoder Meldinger Monitorer Linda Dagens tema: Vranglås De spisende filosofer Lettvektsprosesser Moderne synkroniseringsmetoder Meldinger Monitorer Linda Hvorfor nyttig? Parallellstyring brukes mye innen operativsystemer, systemprogrammer,

Detaljer

Dagens tema. LC-2 LC-2 er en «ekstrem-risc»; den har 16 instruksjoner og 3 adresseringsmåter.

Dagens tema. LC-2 LC-2 er en «ekstrem-risc»; den har 16 instruksjoner og 3 adresseringsmåter. Dagens tema Mer programmering i assemblerspråk Masking Hopp, tester og flagg Varianter over ld og st Vektorer og tekster Rutiner Stakker Programmering i assembler Dere kjenner sikkert den gamle gåten:

Detaljer

Oppgaver til kodegenerering etc. INF-5110, 12. mai, 2015

Oppgaver til kodegenerering etc. INF-5110, 12. mai, 2015 Oppgaver til kodegenerering etc. INF-5110, 12. mai, 2015 Oppgave 1: Vi skal se på koden generert av TA-instruksjonene til høyre i figur 9.10 i det utdelte notatet, side 539 a) (repetisjon fra forelesningene)

Detaljer

INF2270. Datamaskin Arkitektur

INF2270. Datamaskin Arkitektur INF2270 Datamaskin Arkitektur Hovedpunkter Von Neumann Arkitektur ALU Minne SRAM DRAM RAM Terminologi RAM Signaler Register Register overføringsspråk Von Neumann Arkitektur John von Neumann publiserte

Detaljer

Oppsummering av IN147 siste del Operativsystemer Parallellisering Veien videre

Oppsummering av IN147 siste del Operativsystemer Parallellisering Veien videre Oppsummering av IN147 siste del Operativsystemer Parallellisering Veien videre Ark 1 av 12 Forelesning 12.5.1999 Operativsystemer I kurset har vi fokusert på UNIX, men prinsippene gjelder i større eller

Detaljer

En mengde andre typer som DVD, CD, FPGA, Flash, (E)PROM etc. (Kommer. Hukommelse finnes i mange varianter avhengig av hva de skal brukes til:

En mengde andre typer som DVD, CD, FPGA, Flash, (E)PROM etc. (Kommer. Hukommelse finnes i mange varianter avhengig av hva de skal brukes til: 2 Dagens temaer Dagens 4 Sekvensiell temaer hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation and Architecture Design Flip-flop er av sekvensielle kretser Tellere Tilstandsdiagram og registre Sekvensiell Hvis

Detaljer

Løsningsforslag til øving 5 TFE4105 Digitalteknikk og Datamaskiner Høsten 2006

Løsningsforslag til øving 5 TFE4105 Digitalteknikk og Datamaskiner Høsten 2006 Løsningsforslag til øving 5 TFE4105 Digitalteknikk og Datamaskiner Høsten 2006 Oppgave 1 Papirsimulering av utførende enhet Styreordsekvens Registeroperasjon 011 011 001 0 0010 0 1 R3 R3 + R1 ; R3 = 01100111

Detaljer

Dagens tema: Synkronisering

Dagens tema: Synkronisering Dagens tema: Synkronisering Kappløp og kritiske regioner Blokkering Produsent/konsument-problemet Semaforer Fraktaleksemplet med semaforer og delt lager. «De spisende filosofer»: 3 gale løsninger En foreløbig

Detaljer

ITPE/DATS 2400: Datamaskinarkitektur og Nettverk

ITPE/DATS 2400: Datamaskinarkitektur og Nettverk ITPE/DATS 2400: Datamaskinarkitektur og Nettverk Forelesning 9: Instruksjonsettarkitektur 3 Knut H. Nygaard / T. M. Jonassen Institute of Computer Science Faculty of Technology, Art and Design Oslo and

Detaljer

Repetisjon digital-teknikk. teknikk,, INF2270

Repetisjon digital-teknikk. teknikk,, INF2270 Repetisjon digital-teknikk teknikk,, INF227 Grovt sett kan digital-teknikk-delen fordeles i tre: Boolsk algebra og digitale kretser Arkitektur (Von Neuman, etc.) Ytelse (Pipelineling, cache, hukommelse,

Detaljer

TDT DESEMBER, 2008, 09:00 13:00

TDT DESEMBER, 2008, 09:00 13:00 Norwegian University of Science and Technology Faculty of Information Technology, Mathematics and Electrical Engineering The Department of Computer and Information Science TDT4160 DATAMASKINER GRUNNKURS

Detaljer

INF2270. Datamaskin Arkitektur

INF2270. Datamaskin Arkitektur INF2270 Datamaskin Arkitektur Hovedpunkter Von Neumann Arkitektur ALU Minne SRAM DRAM RAM Terminologi RAM Signaler Register Register overføringsspråk Von Neumann Arkitektur John von Neumann publiserte

Detaljer

Forelesning Instruksjonstyper Kap 5.5

Forelesning Instruksjonstyper Kap 5.5 TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs Forelesning 22.11 Instruksjonstyper Kap 5.5 Dagens tema Instruksjonstyper (5.5) Datatransport Datamanipulering Betingede hoppinstruksjoner Prosedyrekall Løkker I/O Eksempler

Detaljer

OPPGAVE 1 OBLIGATORISKE OPPGAVER (OBLIG 1) (1) Uten å selv implementere og kjøre koden under, hva skriver koden ut til konsollen?

OPPGAVE 1 OBLIGATORISKE OPPGAVER (OBLIG 1) (1) Uten å selv implementere og kjøre koden under, hva skriver koden ut til konsollen? OPPGAVESETT 4 PROSEDYRER Oppgavesett 4 i Programmering: prosedyrer. I dette oppgavesettet blir du introdusert til programmering av prosedyrer i Java. Prosedyrer er også kjent som funksjoner eller subrutiner.

Detaljer

Dagens tema. Dagens tema hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation and Architecture. Sekvensiell logikk. Flip-flop er. Tellere og registre

Dagens tema. Dagens tema hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation and Architecture. Sekvensiell logikk. Flip-flop er. Tellere og registre Dagens tema Dagens tema hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation and Architecture Sekvensiell logikk Flip-flop er Tellere og registre Design av sekvensielle kretser (Tilstandsdiagram) 1/19 Sekvensiell

Detaljer

Kapittel 1 En oversikt over C-språket

Kapittel 1 En oversikt over C-språket Kapittel 1 En oversikt over C-språket RR 2015 1 Skal se på hvordan man En innføring i C Skriver data til skjermen Lese data fra tastaturet Benytter de grunnleggende datatypene Foretar enkle matematiske

Detaljer

SIE 4005, 9/10 (4. Forelesn.)

SIE 4005, 9/10 (4. Forelesn.) SIE 4005, 9/10 (4. Forelesn.) Tredje forelesning: 8.1 The control unit 8.2 Algorithmic state machines 8.3 Design example: Binary multiplier 8.4 Hardwired Control Fjerde forelesning: litt repetisjon 8.4

Detaljer

INF1400. Kombinatorisk Logikk

INF1400. Kombinatorisk Logikk INF1400 Kombinatorisk Logikk Hva lærte vi forrige uke? www.socrative.com Student login Omid Mirmotahari 1 Læringsutbytte Kunnskapsmål: Kunnskap om hvordan addisjon og subtraksjon for binære tall gjøres

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. Kontaktperson under eksamen: Steffen Viken Valvåg Telefon:

EKSAMENSOPPGAVE. Kontaktperson under eksamen: Steffen Viken Valvåg Telefon: EKSAMENSOPPGAVE Eksamen i: INF-1100 Innføring i programmering og datamaskiners virkemåte Dato: Tirsdag 8. desember 2015 Tid: Kl 09:00 13:00 Sted: Teorifagbygget, Hus 1 Tillatte hjelpemidler: Ingen Oppgavesettet

Detaljer

Oppbygningen av en datamaskin Det viktigste i en moderne datamaskin er hovedkortet («motherboard»):

Oppbygningen av en datamaskin Det viktigste i en moderne datamaskin er hovedkortet («motherboard»): Oppbygningen av en datamaskin Det viktigste i en moderne datamaskin er hovedkortet («motherboard»): Grovt sett inneholder det En prosessor Minne (for både program og data) Klokke Kontrollere for periferutstyr.

Detaljer

IN1020. Logiske porter om forenkling til ALU

IN1020. Logiske porter om forenkling til ALU IN2 Logiske porter om forenkling til ALU Hovedpunkter Utlesing av sannhetsverdi-tabell; Max og Min-termer Forenkling av uttrykk med Karnaugh diagram Portimplementasjon Kretsanalyse Adder og subtraktor

Detaljer

SIE 4005, 2/10 (2. Forelesn.)

SIE 4005, 2/10 (2. Forelesn.) SIE 4005, 2/10 (2. Forelesn.) Første forelesning: 7.1 Datapaths and operations 7.2 Register Transfer operations 7.3 Microoperations (atitm., logic, shift) 7.4 MUX-based transfer 7.5 Bus-based transfer

Detaljer

Programmeringsspråket C

Programmeringsspråket C Programmeringsspråket C Bakgrunn Implementasjon av Unix ved AT&Ts laboratorium i Palo Alto 1960 75. Navnet kommer fra BCPL B C. Opphavsmannnen heter Dennis Ritchie. ANSI standard i 1988; omtrent alle følger

Detaljer

Forelesning Adresseringsmodi Kap 5.4

Forelesning Adresseringsmodi Kap 5.4 TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs Forelesning 21.11 Adresseringsmodi Kap 5.4 Dagens tema Adresseringsmodi (5.4) Hva? Gjennomgang av 6 forskjellige modi Bruk av stakk Eksempler Repetisjon: Instruksjonsformat

Detaljer

Det viktigste i en moderne datamaskin er hovedkortet («motherboard»):

Det viktigste i en moderne datamaskin er hovedkortet («motherboard»): Hovedkortet Det viktigste i en moderne datamaskin er hovedkortet («motherboard»): Hovedkortet Grovt sett inneholder et hovedkort En prosessor Minne (for både program og data) Klokke Kontrollere for periferutstyr.

Detaljer

TFE4101 Krets- og Digitalteknikk Høst 2016

TFE4101 Krets- og Digitalteknikk Høst 2016 Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for elektronikk og telekomunikasjon TFE40 Krets- og Digitalteknikk Høst 206 Løsningsforslag Øving 6 Teknologi-mapping a) Siden funksjonen T er på

Detaljer

TDT4160 16. DESEMBER, 2013, 09:00 13:00. Norwegian University of Science and Technology Engineering The Department of Computer and Information Science

TDT4160 16. DESEMBER, 2013, 09:00 13:00. Norwegian University of Science and Technology Engineering The Department of Computer and Information Science Norwegian University of Science and Technology Engineering The Department of Computer and Information Science TDT416 DATAMASKINER GRUNNKURS EKSAMEN 16. DESEMBER, 213, 9: 13: Kontakt under eksamen: Gunnar

Detaljer

Tema for denne forelesningen: tilpassing til pipeline. forwarding. eliminere NOP. faktisk MIPS. in 147, våren 1999 pipelining 1 9

Tema for denne forelesningen: tilpassing til pipeline. forwarding. eliminere NOP. faktisk MIPS. in 147, våren 1999 pipelining 1 9 Tema for denne forelesningen: tilpassing til pipeline forwarding eliminere NOP faktisk IPS in 147, våren 1999 pipelining 1 9 Schedulering av instruksjoner #include int kombiner( int antall, int*

Detaljer

TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Tema: Betingelser og logiske uttrykk Utgave 3: Kap. 3

TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Tema: Betingelser og logiske uttrykk Utgave 3: Kap. 3 1 Kunnskap for en bedre verden TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Tema: Betingelser og logiske uttrykk Utgave 3: Kap. 3 Terje Rydland - IDI/NTNU 2 if (be): else (not_to_be): 3 Læringsmål og pensum

Detaljer

if (be): else (not_to_be): TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Tema: Betingelser og logiske uttrykk Utgave 3: Kap.

if (be): else (not_to_be): TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Tema: Betingelser og logiske uttrykk Utgave 3: Kap. 1 Kunnskap for en bedre verden TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Tema: Betingelser og logiske uttrykk Utgave 3: Kap. 3 Terje Rydland - IDI/NTNU 2 if (be): else (not_to_be): 3 Læringsmål og pensum

Detaljer

TDT DESEMBER, 2014, 09:00 13:00. Norwegian University of Science and Technology Engineering The Department of Computer and Information Science

TDT DESEMBER, 2014, 09:00 13:00. Norwegian University of Science and Technology Engineering The Department of Computer and Information Science Norwegian University of Science and Technology Engineering The Department of Computer and Information Science TDT416 DATAMASKINER GRUNNKURS EKSAMEN 4. DESEMBER, 214, 9: 13: Kontakt under eksamen: Gunnar

Detaljer

EKSAMEN I TDT4160 DATAMASKINER GRUNNKURS

EKSAMEN I TDT4160 DATAMASKINER GRUNNKURS Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Side 1 av 12 Faglig kontakt under eksamen: Magnus Jahre (952 22 309) EKSAMEN I TDT4160 DATAMASKINER GRUNNKURS

Detaljer

AB 0 CD + ABC 0 D 0 + ABC 0 D + ABCD 0 + ABCD + AB 0 CD 0

AB 0 CD + ABC 0 D 0 + ABC 0 D + ABCD 0 + ABCD + AB 0 CD 0 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i Eksamensdag: 15. desember 1993 Tidforeksamen: Oppgavesettet erpå5sider. Vedlegg: Tillatte hjelpemidler: IN240DigitalSystemkonstruksjon

Detaljer

Kodegenerering, del 2: Resten av Kap. 8 pluss tilleggsnotat (fra kap. 9 i ASU ) INF5110 V2007

Kodegenerering, del 2: Resten av Kap. 8 pluss tilleggsnotat (fra kap. 9 i ASU ) INF5110 V2007 Kodegenerering, del 2: Resten av Kap. 8 pluss tilleggsnotat (fra kap. 9 i ASU ) INF5110 V2007 Stein Krogdahl, Ifi UiO NB: Innfører noen begreper som først og fremst har mening om man skal gå videre med

Detaljer

Dagens temaer. Architecture INF ! Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation and. ! Kort repetisjon fra forrige gang

Dagens temaer. Architecture INF ! Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation and. ! Kort repetisjon fra forrige gang Dagens temaer! Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation and Architecture! Kort repetisjon fra forrige gang! Kombinatorisk logikk! Analyse av kretser! Eksempler på byggeblokker! Forenkling

Detaljer

INF1400. Kombinatorisk Logikk

INF1400. Kombinatorisk Logikk INF4 Kombinatorisk Logikk Oversikt Binær addisjon Negative binære tall - 2 er komplement Binær subtraksjon Binær adder Halvadder Fulladder Flerbitsadder Carry propagation / carry lookahead Generell analyseprosedyre

Detaljer

IN 147 Program og maskinvare

IN 147 Program og maskinvare Dagens tema Mer om C Cs preprosessor Allokering av variable Separat kompilering Programmet make Pekere i C Operasjoner på pekere Pekere og vektorer Referanseparametre Pekere til «alt» og «ingenting» Dynamisk

Detaljer

Oppsummering av digitalteknikkdelen

Oppsummering av digitalteknikkdelen Oppsummering av digitalteknikkdelen! Følgende hovedtemaer er gjennomgått! Boolsk Algebra! von Neuman-arkitektur! Oppbygging av CPU! Pipelining! Cache! Virtuelt minne! Interne busser 09.05. INF 1070 1 Boolsk

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE, INF-2200

EKSAMENSOPPGAVE, INF-2200 EKSAMENSOPPGAVE, INF-2200 Eksamen i : INF-2200 Datamaskinarkitektur og organisering Eksamensdato : Mandag 20. februar 2012 Tid : 09:00 13:00 Sted Tillatte hjelpemidler : Aud. max. : Ingen Oppgavesettet

Detaljer

INF1010 notat: Binærsøking og quicksort

INF1010 notat: Binærsøking og quicksort INF1010 notat: Binærsøking og quicksort Ragnhild Kobro Runde Februar 2004 I dette notatet skal vi ta for oss ytterligere to eksempler der rekursjon har en naturlig anvendelse, nemlig binærsøking og quicksort.

Detaljer

MAT1030 Plenumsregning 3

MAT1030 Plenumsregning 3 MAT1030 Plenumsregning 3 Ukeoppgaver Mathias Barra - 30. januar 2009 (Sist oppdatert: 2009-02-02 14:26) Plenumsregning 3 Oppgave 2.7 - Horners metode (a) 7216 8 : 7 8+2 58 8+1 465 8+6 3726. Svar: 3726

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO et matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: INF1400 igital teknologi Eksamensdag: 3. desember 2008 Tid for eksamen: 14:30 17:30 Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg: 1 Tillatte

Detaljer

Introduksjon til DARK assembly

Introduksjon til DARK assembly Introduksjon til DARK assembly Magnus Jahre Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap 2 Plan Assembly vs. Java Dark stakkmaskin Oversikt over stakkmaskinen Dark stakkmaskin eksempel Dark Load-Store

Detaljer

IN 147 Program og maskinvare

IN 147 Program og maskinvare Dagens tema: Tallsystemer (P&H: 4.1 4.2) Generelt Binære, oktale og heksadesimale tall Tall, bit og byte Negative tall Assemblerspråk (P&H: 3.1 3.3 + A.9) Datamaskinens oppbygging Enkel aritmetikk Flytting

Detaljer

hvor mye hurtigminne (RAM) CPU en kan nyttiggjøre seg av. mens bit ene betraktet under ett kalles vanligvis et ord.

hvor mye hurtigminne (RAM) CPU en kan nyttiggjøre seg av. mens bit ene betraktet under ett kalles vanligvis et ord. Oppbygging av RAM Sentrale begreper er adresserbarhet og adresserom Adresserbarhet: Antall bit som prosessoren kan tak samtidig i én operasjon (lese- eller skrive-operasjon). 9.. INF Antall bit som kan

Detaljer

Maskinvaredelen av INF 103: oversikt og innhold (1)

Maskinvaredelen av INF 103: oversikt og innhold (1) Maskinvaredelen av INF 3: oversikt og innhold () Boolsk algebra: Regning med og, og AND, OR og NOT Analyse og design av logiske kretser: AND, OR og NOT som byggeblokker Hukommelse og sekvensiell logikk:

Detaljer

TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2008. Gunnar Tufte

TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2008. Gunnar Tufte 1 TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2008 Gunnar Tufte 2 I dag Kva er inni 8051, P4 og UltraSparc Digital logic level (start kapitel 3) VIKTIG MELDING Alle som har brukt NTNU-passord for AoC pålogging må skifte

Detaljer

Hovedansvarlig. Symbolgenerator. Tregenerator. Litt mer kompliserte setninger med betingelser

Hovedansvarlig. Symbolgenerator. Tregenerator. Litt mer kompliserte setninger med betingelser Dagens tema: Kodegenerering Listing Minila Hovedansvarlig Listeansvarlig Flok Tegngenerator Linjegenerator Symbolgenerator Flinkrepresentant Tregenerator Kodegenerator Del 0 Del 1 Del 2 Introduksjon FlinkRepresentation

Detaljer

Dagens temaer. Dagens temaer er hentet fra P&P kapittel 3. Motivet for å bruke binær representasjon. Boolsk algebra: Definisjoner og regler

Dagens temaer. Dagens temaer er hentet fra P&P kapittel 3. Motivet for å bruke binær representasjon. Boolsk algebra: Definisjoner og regler Dagens temaer Dagens temaer er hentet fra P&P kapittel 3 Motivet for å bruke binær representasjon Boolsk algebra: Definisjoner og regler Kombinatorisk logikk Eksempler på byggeblokker 05.09.2003 INF 103

Detaljer

Eksamen i emne TFE4110 DIGITALTEKNIKK MED KRETSTEKNIKK

Eksamen i emne TFE4110 DIGITALTEKNIKK MED KRETSTEKNIKK NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPLIGE UNIVERSITET Institutt for elektronikk og telekommunikasjon Faglig kontakt under eksamen: Ragnar Hergum 73 59 20 23 / 920 87 172 Bjørn B. Larsen 73 59 44 93 / 902 08 317

Detaljer

INF3430. Funksjoner og prosedyrer Standardbiblioteker Komplekse sekvensielle systemer

INF3430. Funksjoner og prosedyrer Standardbiblioteker Komplekse sekvensielle systemer INF3430 Funksjoner og prosedyrer Standardbiblioteker Komplekse sekvensielle systemer Innhold Funksjoner og operatorer Prosedyrer Begrepet overload Biblioteker Package/package body Standard biblioteker

Detaljer

Det viktigste i en moderne datamaskin er hovedkortet («motherboard»):

Det viktigste i en moderne datamaskin er hovedkortet («motherboard»): Hovedkortet Det viktigste i en moderne datamaskin er hovedkortet («motherboard»): Data.data Stakk %EAX %ECX %EDX %EBP %ESP Prosessor Kode Minne.text Hovedkortet Grovt sett inneholder et hovedkort En prosessor

Detaljer

public static <returtype> navn_til_prosedyre(<parameter liste>) { // implementasjon av prosedyren

public static <returtype> navn_til_prosedyre(<parameter liste>) { // implementasjon av prosedyren Prosedyrer Hensikten med en prosedyre Hensikten med en prosedyre er, logisk sett, å representere en jobb eller en funksjonalitet i et eller flere programmer. Bruk av entall er viktig: vi har generelt en

Detaljer

Dagens tema. Er maskinen big endian? Denne funksjonen tester det: INF1070 INF1070 INF1070 INF1070

Dagens tema. Er maskinen big endian? Denne funksjonen tester det: INF1070 INF1070 INF1070 INF1070 Dagens tema Bit fikling Makroer Blanding av C og assemblerkode Mer om Core War Dag Langmyhr,Ifi,UiO: Forelesning 22. mai 2006 Ark 1 av 25 Bit fikling Når alt er bit, gir det oss som programmerere nye muligheter.

Detaljer