public static <returtype> navn_til_prosedyre(<parameter liste>) { // implementasjon av prosedyren

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "public static <returtype> navn_til_prosedyre(<parameter liste>) { // implementasjon av prosedyren"

Transkript

1 Prosedyrer Hensikten med en prosedyre Hensikten med en prosedyre er, logisk sett, å representere en jobb eller en funksjonalitet i et eller flere programmer. Bruk av entall er viktig: vi har generelt en prosedyre for en funksjonalitet (ikke en prosedyre for flere funksjonaliteter). For eksempel, alle funksjonaliteter i programmer som Microsoft Word (funksjonalitet relatert til knapper, input fra bruker, tegning av grafikk etc.) har minst en prosedyre relatert til seg. Prosedyre-basert programmering er en løsning for å håndtere kompleksitet i programutvikling. Komplekse eller store programmer er utfordrende å utvikle og vedlikeholde fordi man må gjøre endringer i store deler av koden hele tiden. Det er snakk om endringer som forbedringer, endring i kodestruktur, og korrigering av feil. Løsningen for å håndtere slik kompleksitet er alltid å dele programmet opp i mindre biter. I prosedyre-basert programmering, er disse bitene representert som prosedyrer. Prosedyrer i Java: syntaks Prosedyrer opprettes i Java ved følgende syntaks: public static <returtype> navn_til_prosedyre(<parameter liste>) { // implementasjon av prosedyren return <variabel eller verdi>; // retur-verdien til prosedyren Eksempler: // I Java, må alle prosedyrer bli deklarert inne i en klasse. // Klasser er relatert til objekt-orientert programmering, noe // som blir introdusert senere i faget public class Eksempel { // Prosedyre som returnerer en int verdi public static int a() { return 5; // Prosedyre som inverterer en input boolsk verdi public static boolean b(boolean input) { return!input; // Parameterlisten angis med komma mellom hver variabel public static int sum(int a, int b) { return a + b;

2 // Void-prosedyrer returnerer ingen verdier public static void skriv_melding() { System.out.println("Hello Procedure World!"); // Man trenger ikke return instruksjonen for void // return er et ubetinget hopp: den hopper ut av prosedyren public static void ret_demo(boolean verdi) { if(verdi) { System.out.println("Verdien er true!"); return; // hopp ut av prosedyren else { System.out.println("Verdien er false!"); return; // trenger ikke verdi fordi typen er void // Pga return-hopp, så er det umulig å nå instruksjonene // etter denne if-else konstruksjonen. // Main-prosedyren er en 'spesiell' prosedyre som angir // starten av programmet public static void main(string[] args) { int i = a(); boolean bool = b(true); int i2 = sum(i,5); skriv_melding(); ret_demo(bool); // slutt på klassen Håndteringen av prosedyrer i datamaskinen Datamaskinen støtter ikke prosedyrer direkte. Prosedyrer oppnås hovedsakelig av kompilatoren som konverterer prosedyrer til maskinkode. Kompilatoren utfører mesteparten av minnehåndteringen som er beskrevet under. Vi har så langt i faget sett på to minnesegmenter til et program: instruksjonssegmentet og datasegmentet. Instruksjonssegmentet inneholder alle instruksjonene til programmet, mens datasegmentet inneholder verdien til alle variablene til programmet. Prosedyrer og data assosiert med prosedyrer er relatert til datasegmentet. For denne diskusjonen er det hensiktsmessig å dele opp datasegmentet i to deler: global og stabel (eng: stack). Stabelsegmentet inneholder verdier til alle variabler som har blitt deklarert i prosedyrer. Det globale segmentet inneholder verdier til alle variablene som har blitt deklarert utenfor prosedyrene til programmet.

3 public class Eksempel { // Dette er en variabel som er deklarert utenfor prosedyrene // til programmet. Verdien (5) til variabelen global_variabel // ligger nå i det globale datasegmentet. public static int global_variabel = 5; // Main er en prosedyre. Alle variablene som blir deklarert // inne i en slik prosedyre blir plassert på stabelen. public static void main(string[] args) { int stabel_variabel = 5; Variabler plassert i det globale datasegmentet er tilgjengelige i alle prosedyrer, dermed navnet 'global'. Disse variablene kalles ofte globale variabler. Slike globale variabler er alltid tilgjengelige og blir opprettet når programmet starter opp. Det vil si at antall variabler som er plassert i det globale datasegmentet er konstant, noe som fører til at størrelsen til dette datasegmentet, i antall bytes, også er konstant. Siden størrelsen til segmentet er konstant og verken kan utvides eller forminskes, refereres et slik segment til som et statisk segment (må ikke forveksles med nøkkelordet static i Java). En variabel plassert på stabelen er utelukkende tilgjengelig i prosedyren den er deklarert i. En slik variabel eksisterer også utelukkende på minne hvis prosedyren 'kjører'. Hvis prosedyren ikke kjører, så finnes ikke variabelen på minne. Dette fører til at stabelsegmentet kontinuerlig endres i størrelse: når en prosedyre 'starter', vil alle variablene relatert til prosedyren legges til stabelsegmentet. Når prosedyren er ferdig å kjøre, blir variablene slettet fra stabelsegmentet. Det vil si, desto flere prosedyrer som er aktive i programmet, desto mer minne bruker programmet. Et slikt datasegment som kontinuerlig endres i størrelse, refereres til som et dynamisk segment. Dataene relatert til en prosedyre kalles et 'stack frame' (jeg bruker det engelske uttrykket for nøyaktighetens skyld). Et stack frame inneholder følgende data: Parameterlisten Lokale variabler Returadresse Eksempel på neste side.

4 // Data på stack frame til p: // - verdiene til a, b, c (parametere) // - verdiene til d og e (lokale variabler) public static void p(int a, short b, byte c) { char d = 'd'; int e = a + b + c + d; public static void main(string[] args) { p(5,6,7); // Faktiske verdier til stack framen til p: // - 5, 6, 7 (parametere) // - 'd', a+b+c+d (lokale variabler) // - adressen til neste instruksjon (instruksjonen under) System.out.println("I'm back"); // instruksjonen over skal utføres etter at p er ferdig utført. Enver prosedyre trenger å vite returadressen for at programmet kan manipulere programtelleren slik at man hopper tilbake til den kallende prosedyren. I dette eksempelet, må prosedyren p vite at den kom fra main-prosedyren (det er i main p(5,6,7) kalles), slik at neste instruksjon i main kan utføres. Når datamaskinen utfører kjøringen til et program, utfører den alltid en prosedyre, der vi starter med main-prosedyren. Hvis main kaller på en prosedyre, som p i eksempelet, blir stack framen til p lagt til stabelsegmentet. Etter at p er ferdig utført, blir stack framen slettet fra stabelsegmentet. Det eneste som overlever en prosedyre er returverdien til prosedyren. Håndteringen av stabelsegmentet gjøres via datastrukturen stabel (eng: stack). Dette er en enkel form for datastruktur som kan sammenlignes med en stabel av tallerkener (f.eks. i kantinen): du legger til og fjerner tallerkener fra stabelen utelukkende fra toppen (antatt at du ikke løfter opp tallerkenene for deretter å plassere nye tallerkener på bunnen). I denne analogien, er et stack frame en tallerken og stabelen av tallerkener er de aktive prosedyrene til programmet. Merk at main-prosedyren vil alltid ligge på bunnen av stabelen. Eksempel: 1: public static void a(int b, int c) { 2: int d = b + c; 3: System.out.println(d); 4: 5: public static void main(string[] args) { 6: int b = 5; 7: int c = 6; 8: a(b,c); 9: System.out.println("Done!"); 10: I dette eksempelet, vil stabelen se slik ut ved linje 7 (ved å bruke fargekodene relatert til hver prosedyre):

5 Verdien til args "Done!" (dette er også en variabel) Returadresse (ikke viktig for main) Ved linje 7, er det dermed en aktiv prosedyre i programmet: main. Det vil si at stabelen inneholder et stack frame stack framen til main. Ved linje 8 kaller vi på prosedyren a. Da blir stabelen utvidet slik: 5+6 (variabel d) 9 (returadresse) Verdien til args "Done!" (dette er også en variabel) Returadresse (ikke viktig for main) Merknader: Verdier blir kopiert fra en prosedyre til en annen. Vi ser at stabelen inneholder to verdier av 5 og 6. Noen språk, som C, tilbyr alternative kopieringsmodus, som kopiering via peker. Dette konseptet introduseres i neste forelesning. En prosedyre kan bare aksessere data på stack framen som ligger øverst på stabelen. Det vil si at prosedyren a ikke har tilgang til verdiene i de røde cellene i tabellen. Når en prosedyre starter, vil den bare angi verdier til variabler som den vet verdien til. Verdien til variabelen d i prosedyren a er dermed udefinert før den utfører instruksjon 2. Det vil si at instruksjonene 6 og 7 faktisk ikke utføres fordi verdiene til b (5) og c (6) blir angitt direkte av programmerer og kan bli tildelt før main prosedyren starter sine instruksjoner. Ulike praktiske konsekvenser av oppførselen til stabelen introduseres i oppgavesett 4. Prosedyren a kan også kalle på andre prosedyrer, noe som vil videre utvide stabelen. Eksempel på neste side. Eksempelet viser at stabelen utvides når nye prosedyrer kalles på. Hvert program har et begrenset området på minne allokert til seg for stabelen. Hvis stabelen går utover denne begrensningen, vil operativsystemet avslutte programmet (programmet vil krasje hvis man ikke eksplisitt håndterer dette). Dette kalles stabeloverflyt (eng: stack overflow).

6 1: public static void a(int b, int c) { 2: int d = sum(b,c); 3: System.out.println(d); 4: 5: public static int sum(int a, int b) { 6: return a + b; 8: 9: public static void main(string[] args) { 10: int b = 5; 11: int c = 6; 12: a(b,c); 13: System.out.println("Done!"); 14: Stabelen ved instruksjon 2, dvs. etter at prosedyren sum blir opprettet på stabelen: 5 (variabel a) 6 (variabel b) 5+6 (returverdien) 3 (returadresse) sum(a,b) (variabel d) 13 (returadresse) Verdien til args "Done!" (dette er også en variabel) Returadresse (ikke viktig for main) Scopes Over, så vi at en prosedyre bare kan aksessere variabler som ligger i den øverste stack framen og globale variabler (som alle prosedyrer kan aksessere). Høy-nivå programmeringsspråk, som Java, tilbyr en videre begrensing for aksessering: scopes. I Java, angis et scope med krøllparentesene {. Regelen er slik at variabler som deklareres i et scope, ikke er tilgjengelig utenfor scopet. Eksempel: public static void p() { // scope 1 int a = 4; // tilgjengelig i scope 1, 2, og 3 { // scope 2 int b = 4; // tilgjengelig i scope 2 og 3 while(b > 0) { // scope 3 int c = 1; // tilgjengelig i scope 3 b -= c; // slutt på scope 3 // slutt på scope 2 // slutt på scope 1

7 Merk at denne begrensningen, og slike 'scopes' generelt, håndteres av kompilatoren til språket og ikke av datamaskinen. Det er dermed kompilatoren sin jobb å oppdage om programmereren har brutt regelen relatert til scope, som å bruke en variabel som ikke er en del av det nåværende scopet. Dette betyr at håndteringen av stabelen er den samme selv om en prosedyre bruker flere scopes. Eksempel: public static void p1() { int a = 0; int b = 2; for (int i = 0; i < 1000; i++) { a += b; public static void p2() { int a = 0; for (int i = 0; i < 1000; i++) { int b = 2; a += b; Ut ifra koden over, kan man kanskje tro at variabelen b blir opprettet 1000 ganger i prosedyren p2. Dette er ikke tilfellet. Alle lokale variabler, selv om de blir deklarert i en løkke, blir opprettet til stack framen til prosedyren på samme måte, dvs. før prosedyren starter å utføre sine instruksjoner. Stack framene til p1 og p2 er dermed like store, i antall bytes, fordi de har like mange variabler relatert til seg (og variablene er av samme type).

public static <returtype> navn_til_prosedyre(<parameter liste>) { // implementasjon av prosedyren

public static <returtype> navn_til_prosedyre(<parameter liste>) { // implementasjon av prosedyren Prosedyrer Hensikten med en prosedyre Hensikten med en prosedyre er, logisk sett, å representere en jobb eller en funksjonalitet i et eller flere programmer. Bruk av entall er viktig: vi har generelt en

Detaljer

OPPGAVE 1 OBLIGATORISKE OPPGAVER (OBLIG 1) (1) Uten å selv implementere og kjøre koden under, hva skriver koden ut til konsollen?

OPPGAVE 1 OBLIGATORISKE OPPGAVER (OBLIG 1) (1) Uten å selv implementere og kjøre koden under, hva skriver koden ut til konsollen? OPPGAVESETT 4 PROSEDYRER Oppgavesett 4 i Programmering: prosedyrer. I dette oppgavesettet blir du introdusert til programmering av prosedyrer i Java. Prosedyrer er også kjent som funksjoner eller subrutiner.

Detaljer

Objekter og referanser

Objekter og referanser Objekter og referanser Datasegmentet heap Vi har sett at verdier i Java blir kopiert ved prosedyrekall. I programmering, ønsker man imidlertid ikke å kopiere objekter ved prosedyrekall. Dette er fordi

Detaljer

Programmeringsspråket C

Programmeringsspråket C Programmeringsspråket C Bakgrunn Implementasjon av Unix ved AT&Ts laboratorium i Palo Alto 1960 75. Navnet kommer fra BCPL B C. Opphavsmannnen heter Dennis Ritchie. ANSI standard i 1988; omtrent alle følger

Detaljer

Programmeringsspråket C

Programmeringsspråket C Programmeringsspråket C Programmeringsspråket C Laget til implementasjon av Unix ved AT&Ts Bell labs i Palo Alto 1969 73. Navnet kommer fra BCPL B C. Opphavsmannnen heter Dennis Ritchie. ANSI-standard

Detaljer

Programmeringsspråket C

Programmeringsspråket C Programmeringsspråket C Programmeringsspråket C Implementasjon av Unix ved AT&Ts laboratorium i Palo Alto 1960 75. Navnet kommer fra BCPL B C. Opphavsmannnen heter Dennis Ritchie. ANSI-standard i 1988;

Detaljer

Forkurs INF1010. Dag 1. Andreas Færøvig Olsen Tuva Kristine Thoresen

Forkurs INF1010. Dag 1. Andreas Færøvig Olsen Tuva Kristine Thoresen Forkurs INF1010 Dag 1 Andreas Færøvig Olsen (andrefol@ifi.uio.no) Tuva Kristine Thoresen (tuvakt@ifi.uio.no) Institutt for Informatikk, 6. januar 2014 Forkurs INF1010 - dag 1 Hello, World! Typer Input/output

Detaljer

INF1000 EKSTRATILBUD. Stoff fra uke 1-5 (6) 3. oktober 2012 Siri Moe Jensen

INF1000 EKSTRATILBUD. Stoff fra uke 1-5 (6) 3. oktober 2012 Siri Moe Jensen INF1000 EKSTRATILBUD Stoff fra uke 1-5 (6) 3. oktober 2012 Siri Moe Jensen PLAN FOR DAGEN gjennomgå stoff fra uke 1-5(6), men med en litt annen tilnærming kun gjennomgått stoff, men vekt på konsepter og

Detaljer

Innhold uke 4. INF 1000 høsten 2011 Uke 4: 13. september. Deklarasjon av peker og opprettelse av arrayobjektet. Representasjon av array i Java

Innhold uke 4. INF 1000 høsten 2011 Uke 4: 13. september. Deklarasjon av peker og opprettelse av arrayobjektet. Representasjon av array i Java INF høsten 2 Uke 4: 3. september Grunnkurs i Objektorientert Programmering Institutt for Informatikk Universitetet i Oslo Siri Moe Jensen og Arne Maus Mål for uke 4: Innhold uke 4 Repetisjon m/ utvidelser:

Detaljer

OPPGAVESETT 7 OBJEKTER OG REFERANSER

OPPGAVESETT 7 OBJEKTER OG REFERANSER OPPGAVESETT 7 OBJEKTER OG REFERANSER Oppgavesett 7 i Programmering: objekter og referanser. I dette oppgavesettet blir du introdusert til objekter og referanser i Java. Dette er del 2 av introduksjonen

Detaljer

Feilmeldinger, brukerinput og kontrollflyt

Feilmeldinger, brukerinput og kontrollflyt Feilmeldinger, brukerinput og kontrollflyt Skjønne hvordan et program presist utføres og forberede seg på håndtering av feil INF1000, uke2 Ragnhild Kobro Runde Programmeringskrøll Programmet vil ikke kjøre

Detaljer

INF 1000 høsten 2011 Uke september

INF 1000 høsten 2011 Uke september INF 1000 høsten 2011 Uke 2 30. september Grunnkurs i Objektorientert Programmering Institutt for Informatikk Universitetet i Oslo Siri Moe Jensen og Arne Maus 1 INF1000 undervisningen Forelesningene: Første

Detaljer

2 Om statiske variable/konstanter og statiske metoder.

2 Om statiske variable/konstanter og statiske metoder. Gaustadbekkdalen, januar 22 Litt om datastrukturer i Java Av Stein Gjessing, Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo Innledning Dette notatet beskriver noe av det som foregår i primærlageret når

Detaljer

INF1000 undervisningen INF 1000 høsten 2011 Uke september

INF1000 undervisningen INF 1000 høsten 2011 Uke september INF1000 undervisningen INF 1000 høsten 2011 Uke 2 30. september Grunnkurs i Objektorientert Programmering Institutt for Informatikk Universitetet i Oslo Siri Moe Jensen og Arne Maus Forelesningene: Første

Detaljer

23.09.2015. Introduksjon til objektorientert. programmering. Hva skjedde ~1967? Lokale (og globale) helter. Grunnkurs i objektorientert.

23.09.2015. Introduksjon til objektorientert. programmering. Hva skjedde ~1967? Lokale (og globale) helter. Grunnkurs i objektorientert. Grunnkurs i objektorientert programmering Introduksjon til objektorientert programmering INF1000 Høst 2015 Siri Moe Jensen INF1000 - Høst 2015 uke 5 1 Siri Moe Jensen INF1000 - Høst 2015 uke 5 2 Kristen

Detaljer

Fra Python til Java. En introduksjon til programmeringsspråkenes verden. Dag Langmyhr

Fra Python til Java. En introduksjon til programmeringsspråkenes verden. Dag Langmyhr Fra Python til Java En introduksjon til programmeringsspråkenes verden dag@ifi.uio.no Oversikt Introduksjon Python Java Noe er likt Noe bare ser anderledes ut Noe er helt forskjellig Et eksempel Klasser

Detaljer

INF1000: noen avsluttende ord

INF1000: noen avsluttende ord Pensum Det som er gjennomgått på forelesningene INF1000: noen avsluttende ord Arne og Fredrik Stoff som er behandlet i oppgaver/obliger Notat om Informasjonsteknologi, vitenskap og samfunnsmessige virkninger

Detaljer

2 Om statiske variable/konstanter og statiske metoder.

2 Om statiske variable/konstanter og statiske metoder. Litt om datastrukturer i Java Av Stein Gjessing, Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo 1 Innledning Dette notatet beskriver noe av det som foregår i primærlageret når et Javaprogram utføres.

Detaljer

Del 1 En oversikt over C-programmering

Del 1 En oversikt over C-programmering Del 1 En oversikt over C-programmering 1 RR 2016 Starten C ble utviklet mellom 1969 og 1973 for å re-implementere Unix operativsystemet. Er et strukturert programmeringsspråk, hvor program bygges opp av

Detaljer

Dagens tema Kjøresystemer (Ghezzi&Jazayeri 2.6, 2.7)

Dagens tema Kjøresystemer (Ghezzi&Jazayeri 2.6, 2.7) Dagens tema Kjøresystemer (Ghezzi&Jazayeri 2.6, 2.7) Repetisjon Språk med rekursjon (C3) og blokker (C4) Statisk link Dynamisk allokering (C5) Parameteroverføring 1/25 Forelesning 11 5.11.2003 Repetisjon:

Detaljer

Praktisk informasjon. Repetisjon: While-løkker. I dag. INF1000 (Uke 5) Mer om løkker, arrayer og metoder. Oblig 2 er lagt ut

Praktisk informasjon. Repetisjon: While-løkker. I dag. INF1000 (Uke 5) Mer om løkker, arrayer og metoder. Oblig 2 er lagt ut Praktisk informasjon INF (Uke 5) Mer om løkker, arrayer og metoder Oblig er lagt ut Frist 8. februar Kan løses etter denne forelesningen Grunnkurs i programmering Institutt for Informatikk Universitetet

Detaljer

Minnehåndtering i operativsystemer

Minnehåndtering i operativsystemer Minnehåndtering i operativsystemer Minnehåndtering? Minne er en begrenset ressurs i datamaskinen Tilgjengelig minne må fordeles til prosessene som OS-et håndterer, på en korrekt og rettferdig måte Minnet

Detaljer

IN våren 2018 Tirsdag 16. januar

IN våren 2018 Tirsdag 16. januar IN1010 - våren 2018 Tirsdag 16. januar Java Objekter og klasser Stein Gjessing Universitetet i Oslo 1 1 IN1010: Objektorientert programmering Hva er et objekt? Hva er en klasse? Aller enkleste eksempel

Detaljer

Praktisk informasjon. I dag. Repetisjon: While-løkker. INF1000 (Uke 5) Mer om løkker, arrayer og metoder

Praktisk informasjon. I dag. Repetisjon: While-løkker. INF1000 (Uke 5) Mer om løkker, arrayer og metoder Praktisk informasjon INF (Uke 5) Mer om løkker, arrayer og metoder Grunnkurs i programmering Institutt for Informatikk Universitetet i Oslo Når disse timene er over har du lært nok til å løse oblig Frist.

Detaljer

Ark 1 av 18. programmeringsspråkenes. Velkommen til IN 211. verden. IN 211 Programmeringsspråk

Ark 1 av 18. programmeringsspråkenes. Velkommen til IN 211. verden. IN 211 Programmeringsspråk Ark 1 av 18 IN 211 Programmeringsspråk Velkommen til programmeringsspråkenes verden IN 211 Forelesning 20.8.2001 Foreleser Ragnhild Kobro Runde E-post: ragnhilk@ifi.uio.no Kontor: 3345 Treffetid: torsdager

Detaljer

156C. Algoritmer og maskinspråk. IT1101 Informatikk basisfag. Maskinspråk: det maskinen forstår. Assembler / assemblerspråk

156C. Algoritmer og maskinspråk. IT1101 Informatikk basisfag. Maskinspråk: det maskinen forstår. Assembler / assemblerspråk IT1101 Informatikk basisfag I dag Programmeringsspråk Problemer med maskinspråk I dag: 5.1-5.3 Fra lavnivå til høynivå programmeringsspråk - utvikling Kompilator / tolker Programmeringsparadigmer Tradisjonelle

Detaljer

Minnehåndtering i operativsystemer

Minnehåndtering i operativsystemer Minnehåndtering i operativsystemer Minnehåndtering? Minne er en begrenset ressurs i datamaskinen Tilgjengelig minne må fordeles til prosessene som OS-et håndterer, på en korrekt og rettferdig måte Minnet

Detaljer

Programmering i C++ Løsningsforslag Eksamen høsten 2005

Programmering i C++ Løsningsforslag Eksamen høsten 2005 Programmering i C++ Eksamen høsten 2005 Simen Hagen Høgskolen i Oslo, Avdeling for Ingeniørutdanning 7. desember 2005 Generelt Denne eksamensoppgaven består av tre oppgaver, pluss en ekstraoppgave. Det

Detaljer

Dagens tema. C-programmering. Nøkkelen til å forstå C-programmering ligger i å forstå hvordan minnet brukes.

Dagens tema. C-programmering. Nøkkelen til å forstå C-programmering ligger i å forstå hvordan minnet brukes. Dagens tema Dagens tema C-programmering Nøkkelen til å forstå C-programmering ligger i å forstå hvordan minnet brukes. Adresser og pekere Parametre Vektorer (array-er) Tekster (string-er) Hvordan ser minnet

Detaljer

INF1000 Metoder. Marit Nybakken marnybak@ifi.uio.no 16. februar 2004

INF1000 Metoder. Marit Nybakken marnybak@ifi.uio.no 16. februar 2004 INF1000 Metoder Marit Nybakken marnybak@ifi.uio.no 16. februar 2004 Motivasjon Når man begynner å skrive store programmer, vil man fort oppleve at programmene blir uoversiktlige. Det blir vanskeligere

Detaljer

Introduksjon til objektorientert programmering

Introduksjon til objektorientert programmering Introduksjon til objektorientert programmering Samt litt mer om strenger og variable INF1000, uke6 Ragnhild Kobro Runde Grunnkurs i objektorientert programmering Strategi: Splitt og hersk Metoder kan brukes

Detaljer

Kort om meg. INF1000 Uke 2. Oversikt. Repetisjon - Introduksjon

Kort om meg. INF1000 Uke 2. Oversikt. Repetisjon - Introduksjon Kort om meg INF1000 Uke 2 Variable, enkle datatyper og tilordning Fredrik Sørensen Kontor: Rom 4311-NR, Informatikkbygget Brukernavn/e-post: fredrso@ifi.uio.no Utdanning: Dataingeniør, 2000 Cand.Scient,

Detaljer

Kapittel 1 En oversikt over C-språket

Kapittel 1 En oversikt over C-språket Kapittel 1 En oversikt over C-språket RR 2015 1 Skal se på hvordan man En innføring i C Skriver data til skjermen Lese data fra tastaturet Benytter de grunnleggende datatypene Foretar enkle matematiske

Detaljer

Oversikt. INF1000 Uke 1 time 2. Repetisjon - Introduksjon. Repetisjon - Program

Oversikt. INF1000 Uke 1 time 2. Repetisjon - Introduksjon. Repetisjon - Program Oversikt INF1000 Uke 1 time 2 Variable, enkle datatyper og tilordning Litt repetisjon Datamaskinen Programmeringsspråk Kompilering og kjøring av programmer Variabler, deklarasjoner og typer Tilordning

Detaljer

Feilmeldinger, kontrollflyt og void-metoder

Feilmeldinger, kontrollflyt og void-metoder Feilmeldinger, kontrollflyt og void-metoder Skjønne hvordan et program presist utføres og forberede seg på håndtering av krøll INF1000, uke2 Geir Kjetil Sandve Krøll Programmeringskrøll: Programmet vil

Detaljer

i=0 Repetisjon: arrayer Forelesning inf Java 4 Repetisjon: nesting av løkker Repetisjon: nesting av løkker 0*0 0*2 0*3 0*1 0*4

i=0 Repetisjon: arrayer Forelesning inf Java 4 Repetisjon: nesting av løkker Repetisjon: nesting av løkker 0*0 0*2 0*3 0*1 0*4 Forelesning inf - Java 4 Repetisjon: arrayer Tema: Løkker Arrayer Metoder Ole Christian Lingjærde,. september Deklarere og opprette array - eksempler: int[] a = new int[]; String[] a = new String[]; I

Detaljer

Forelesning inf Java 4

Forelesning inf Java 4 Forelesning inf1000 - Java 4 Tema: Løkker Arrayer Metoder Ole Christian Lingjærde, 12. september 2012 Ole Chr. Lingjærde Institutt for informatikk, 29. august 2012 1 Repetisjon: arrayer Deklarere og opprette

Detaljer

INF våren 2017

INF våren 2017 INF1010 - våren 2017 Om Java Objekter og klasser Både for deg som kan og for deg som ikke kan Java Stein Gjessing Universitetet i Oslo Ny versjon etter forlesningen der tre meningsløse private modifikatorer

Detaljer

Uke 8 Eksamenseksempler + Ilan Villanger om studiestrategier. 11. okt Siri Moe Jensen Inst. for informatikk, UiO

Uke 8 Eksamenseksempler + Ilan Villanger om studiestrategier. 11. okt Siri Moe Jensen Inst. for informatikk, UiO Uke 8 Eksamenseksempler + Ilan Villanger om studiestrategier 11. okt. 2011 Siri Moe Jensen Inst. for informatikk, UiO 1 Innhold Eksamen INF1000 Høst 2011: Oppgave 4-7 Tekstmanipulering Metoder med og uten

Detaljer

Forkurs INF1010. Dag 2. Andreas Færøvig Olsen Gard Inge Rosvold Institutt for Informatikk, 14.

Forkurs INF1010. Dag 2. Andreas Færøvig Olsen Gard Inge Rosvold Institutt for Informatikk, 14. Forkurs INF1010 Dag 2 Andreas Færøvig Olsen (andrefol@ifi.uio.no) Gard Inge Rosvold (gardir@ifi.uio.no) Institutt for Informatikk, 14. januar 2016 Forkurs INF1010 - dag 2 Feilmeldinger 2 Forkurs INF1010

Detaljer

INF225 høsten 2003 Prosjekt del 4: kodegenerering

INF225 høsten 2003 Prosjekt del 4: kodegenerering INF225 høsten 2003 Prosjekt del 4: kodegenerering Thomas Ågotnes 19. november 2003 1 Introduksjon I denne delen av prosjektet skal C- -parseren fra del 3 utvides til å generere maskinkode. Maskinkoden

Detaljer

Data. Dette refereres til som objektets tilstander. Funksjonalitet. Dette refereres til som objektets metoder.

Data. Dette refereres til som objektets tilstander. Funksjonalitet. Dette refereres til som objektets metoder. Objekter og klasser Introduksjon til objekter I prosedyre-basert programmering, deles programmet inn i prosedyrer. Slik oppdeling gjøres for å håndtere kompleksitet. Objekt-orientert programmering er en

Detaljer

Løsningsforslag ukeoppg. 6: 28. sep - 4. okt (INF1000 - Høst 2011)

Løsningsforslag ukeoppg. 6: 28. sep - 4. okt (INF1000 - Høst 2011) Løsningsforslag ukeoppg. 6: 28. sep - 4. okt (INF1000 - Høst 2011) Løsningsforslag til oppgave 7, 8, og 9 mangler Klasser og objekter (kap. 8.1-8.14 i "Rett på Java" 3. utg.) NB! Legg merke til at disse

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO BOKMÅL Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Kontinuasjonseksamen i : Eksamensdag : INF1000 Grunnkurs i objektorientert programmering Fredag 7. januar Tid for eksamen : 09.00

Detaljer

Forelesning inf Java 5

Forelesning inf Java 5 Ole Chr. Lingjærde 1 Forelesning inf1000 - Java 5 Tema: Mer om metoder 2D-arrayer String Ole Christian Lingjærde, 26. september 2013 Ole Chr. Lingjærde Institutt for informatikk, 26. september 2013 1 Strukturen

Detaljer

Kapittel 1: Datamaskiner og programmeringsspråk

Kapittel 1: Datamaskiner og programmeringsspråk Kapittel 1: Datamaskiner og programmeringsspråk Redigert av: Khalid Azim Mughal (khalid@ii.uib.no) Kilde: Java som første programmeringsspråk (3. utgave) Khalid Azim Mughal, Torill Hamre, Rolf W. Rasmussen

Detaljer

Forelesning inf Java 5

Forelesning inf Java 5 Forelesning inf1000 - Java 5 Tema: Mer om metoder 2D-arrayer String Ole Christian Lingjærde, 26. september 2013 Ole Chr. Lingjærde Institutt for informatikk, 26. september 2013 1 Strukturen til et Java-program

Detaljer

Av Stein Gjessing, Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo

Av Stein Gjessing, Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo Gaustadbekkdalen, januar 27 Litt om datastrukturer i Java Av Stein Gjessing, Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo Innledning Dette notatet beskriver noe av det som foregår inne i primærlageret

Detaljer

INF1010 våren januar. Objektorientering i Java

INF1010 våren januar. Objektorientering i Java INF1010 våren 2017 25. januar Objektorientering i Java Om enhetstesting (Repetisjon av INF1000 og lær deg Java for INF1001 og INF1100) Stein Gjessing Hva er objektorientert programmering? F.eks: En sort

Detaljer

INF1000: Forelesning 7. Konstruktører Static

INF1000: Forelesning 7. Konstruktører Static INF1000: Forelesning 7 Klasser og objekter del 2 Konstruktører Static UML REPETISJON 2 Repetisjon Verden består av objekter av ulike typer (klasser). Ofte er det mange objekter av en bestemt type. Objekter

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i INF3110/4110 Programmeringsspråk Eksamensdag: 3. desember 2004 Tid for eksamen: 9.00 12.00 Oppgavesettet er på 8 sider. Vedlegg:

Detaljer

Løsningsforslag ukeoppg. 2: 31. aug - 6. sep (INF Høst 2011)

Løsningsforslag ukeoppg. 2: 31. aug - 6. sep (INF Høst 2011) Løsningsforslag ukeoppg. 2: 31. aug - 6. sep (INF1000 - Høst 2011) Variabler, uttrykk, fogreninger (if-else) (kapittel 2 og 4.1-4.2 i læreboka, "Rett på Java" 3. utg.) Mål Få trening i teorien du trenger

Detaljer

13.09.2012 LITT OM OPPLEGGET. INF1000 EKSTRATILBUD Stoff fra uke 1-3 12. September 2012 Siri Moe Jensen EKSEMPLER

13.09.2012 LITT OM OPPLEGGET. INF1000 EKSTRATILBUD Stoff fra uke 1-3 12. September 2012 Siri Moe Jensen EKSEMPLER .9.22 LITT OM OPPLEGGET INF EKSTRATILBUD Stoff fra uke - 2. September 22 Siri Moe Jensen Målgruppe: De som mangler forståelse for konseptene gjennomgått så langt. Trening får du ved å jobbe med oppgaver,

Detaljer

Rekursjon som programmeringsteknikk

Rekursjon som programmeringsteknikk Rekursjon Kap.7 Sist oppdatert 15.02.10 Rekursjon som programmeringsteknikk 10-1 Rekursiv tenkning Rekursjon er en programmeringsteknikk der en metode kan kalle seg selv for å løse problemet. En rekursiv

Detaljer

Semantikk. Dagens tema Kjøresystemer (Ghezzi&Jazayeri 2.6, 2.7) Semantikk. Semantikk. En måte å svare på: gi semantikken til språket!

Semantikk. Dagens tema Kjøresystemer (Ghezzi&Jazayeri 2.6, 2.7) Semantikk. Semantikk. En måte å svare på: gi semantikken til språket! agens tema Kjøresystemer (Ghezzi&Jazayeri.,.) Innledende om semantikk Operasjonell semantikk / SIMPLESEM Bokholderi og minneorganisering Forskjellige språkklasser... en beskrivelse av hva som skjer når

Detaljer

Forklaring til programmet AbstraktKontoTest.java med tilhørende filer Konto.java, KredittKonto.java, SpareKonto.java

Forklaring til programmet AbstraktKontoTest.java med tilhørende filer Konto.java, KredittKonto.java, SpareKonto.java 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 Forklaring til programmet AbstraktKontoTest.java med tilhørende

Detaljer

Velkommen til. INF våren 2016

Velkommen til. INF våren 2016 Velkommen til INF1010 - våren 2016 Denne uken (onsdag og torsdag): Om INF1010 Java datastrukturer Klasser med parametre i Java Stein Gjessing Institutt for informatikk Universitetet i Oslo 1 1 INF1010

Detaljer

Hva er verdien til variabelen j etter at følgende kode er utført? int i, j; i = 5; j = 10; while ( i < j ) { i = i + 2; j = j - 1; }

Hva er verdien til variabelen j etter at følgende kode er utført? int i, j; i = 5; j = 10; while ( i < j ) { i = i + 2; j = j - 1; } Hva er verdien til variabelen j etter at følgende kode er utført? int i, j; i = 5; j = 10; while ( i < j ) { i = i + 2; j = j - 1; Hva skrives ut på skjermen når følgende kode utføres? int [] tallene =

Detaljer

INF1010 våren 2008 Uke 4, 22. januar Arv og subklasser

INF1010 våren 2008 Uke 4, 22. januar Arv og subklasser Emneoversikt subklasser INF1010 våren 2008 Uke 4, 22. januar Arv og subklasser Stein Gjessing Institutt for informatikk Mange flere eksempler på fellesøvelsene og neste forelesning 1 Generalisering - spesialisering

Detaljer

EKSAMEN. Dato: 9. mai 2016 Eksamenstid: 09:00 13:00

EKSAMEN. Dato: 9. mai 2016 Eksamenstid: 09:00 13:00 EKSAMEN Emnekode: ITF20006 Emne: Algoritmer og datastrukturer Dato: 9. mai 2016 Eksamenstid: 09:00 13:00 Hjelpemidler: Alle trykte og skrevne Faglærer: Jan Høiberg Om eksamensoppgavene: Oppgavesettet består

Detaljer

Dagens tema Kapittel 8: Objekter og klasser

Dagens tema Kapittel 8: Objekter og klasser Dagens tema Kapittel 8: Objekter og klasser Hva er objekter og klasser? Programmering med objekter Klassedeklarasjoner Generering av objekter Tilgang til elementer i objektene Objekt- og klassevariable

Detaljer

Del 4 Noen spesielle C-elementer

Del 4 Noen spesielle C-elementer Del 4 Noen spesielle C-elementer 1 RR 2016 Header-filer inneholder Prototypene til funksjonene i standard biblioteket Verdier og definisjoner som disse funksjonene bruker #include #include

Detaljer

Blokker og metoder INF1000 (Uke 6) Metoder

Blokker og metoder INF1000 (Uke 6) Metoder Blokker og metoder INF1000 (Uke 6) Metoder Grunnkurs i programmering Institutt for Informatikk Universitetet i Oslo Are Magnus Bruaset og Arild Waaler En blokk er en samling instruksjoner omgitt av krøllparenteser:

Detaljer

INF1000 - Uke 10. Ukesoppgaver 10 24. oktober 2012

INF1000 - Uke 10. Ukesoppgaver 10 24. oktober 2012 INF1000 - Uke 10 Ukesoppgaver 10 24. oktober 2012 Vanlige ukesoppgaver De første 4 oppgavene (Oppgave 1-4) handler om HashMap og bør absolutt gjøres før du starter på Oblig 4. Deretter er det en del repetisjonsoppgaver

Detaljer

Kapittel 8: Programutvikling

Kapittel 8: Programutvikling Kapittel 8: Programutvikling Redigert av: Khalid Azim Mughal (khalid@ii.uib.no) Kilde: Java som første programmeringsspråk (3. utgave) Khalid Azim Mughal, Torill Hamre, Rolf W. Rasmussen Cappelen Akademisk

Detaljer

INF1000 (Uke 15) Eksamen V 04

INF1000 (Uke 15) Eksamen V 04 INF1000 (Uke 15) Eksamen V 04 Grunnkurs i programmering Institutt for Informatikk Universitetet i Oslo Anja Bråthen Kristoffersen og Are Magnus Bruaset 22-05-2006 2 22-05-2006 3 22-05-2006 4 Oppgave 1a

Detaljer

INF1000 (Uke 15) Eksamen V 04

INF1000 (Uke 15) Eksamen V 04 INF1000 (Uke 15) Eksamen V 04 Grunnkurs i programmering Institutt for Informatikk Universitetet i Oslo Anja Bråthen Kristoffersen og Are Magnus Bruaset 22-05-2006 2 22-05-2006 3 22-05-2006 4 Oppgave 1a

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO FASIT UNIVERSITETET I OSLO BOKMÅL Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Kontinuasjonseksamen i : Eksamensdag : INF1000 Grunnkurs i objektorientert programmering Fredag 7. januar Tid for eksamen :

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i INF1000 Grunnkurs i objektorientert programmering Eksamensdag: 11. juni 2004 Tid for eksamen: 9.00 12.00 Oppgavesettet er på 8

Detaljer

løsningsforslag-uke5.txt

løsningsforslag-uke5.txt INF 1000 LØSNINGSFORSLAG TIL UKEOPPGAVER FOR UKE 5 1) Setningen er kompakt skrivemåte for int[] a; a = new int[50]; hvor den første setningen deklarerer arrayen a, og den andre setningen oppretter et array-objekt

Detaljer

Kapittel 7: Mer om arv

Kapittel 7: Mer om arv Kapittel 7: Mer om arv Redigert av: Khalid Azim Mughal (khalid@ii.uib.no) Kilde: Java som første programmeringsspråk (3. utgave) Khalid Azim Mughal, Torill Hamre, Rolf W. Rasmussen Cappelen Akademisk Forlag,

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO BOKMÅL Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i : Eksamensdag : Torsdag 2. desember 2004 Tid for eksamen : 09.00 12.00 Oppgavesettet er på : Vedlegg : Tillatte hjelpemidler

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Prøveeksamen i : INF2440 Praktisk parallell programmering Prøveeksamensdag : 26. mai 2014 Tidspunkter: 11.00 Utdeling av prøveeksamen 15:15

Detaljer

INF1000 (Uke 4) Mer om forgreninger, While-løkker

INF1000 (Uke 4) Mer om forgreninger, While-løkker INF1000 (Uke 4) Mer om forgreninger, While-løkker Grunnkurs i programmering Institutt for Informatikk Universitet i Oslo Are Magnus Bruaset og Anja B. Kristoffersen I dag Repetisjon easyio Enkle if-setninger

Detaljer

Runtimesystemer Kap 7 - I

Runtimesystemer Kap 7 - I Runtimesystemer Kap 7 - I Generell lagerorganisering (7.1) Språk som bare trenger statisk allokering (7.2) Språk som trenger stakk-orientert allokering (7.3) Språk som trenger mer generell allokering (7.4)

Detaljer

I dag INF1000 (Uke 4) Mer om forgreninger, While-løkker. Tre måter å lese fra terminal. Tre måter å lese fra terminal.

I dag INF1000 (Uke 4) Mer om forgreninger, While-løkker. Tre måter å lese fra terminal. Tre måter å lese fra terminal. I dag INF1000 (Uke 4) Mer om forgreninger, While-løkker Grunnkurs i programmering Institutt for Informatikk Universitet i Oslo Repetisjon easyio Enkle if-setninger Mer om forgrening While-løkker Are Magnus

Detaljer

Kapittel 1: Datamaskiner og programmeringsspråk

Kapittel 1: Datamaskiner og programmeringsspråk Kapittel 1: Datamaskiner og programmeringsspråk Redigert av: Khalid Azim Mughal (khalid@ii.uib.no) Kilde: Java som første programmeringsspråk (3. utgave) Khalid Azim Mughal, Torill Hamre, Rolf W. Rasmussen

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i INF1000 Grunnkurs i objektorientert programmering Eksamensdag: 13. juni 2006 Tid for eksamen: 9.00 12.00 Oppgavesettet er på 5

Detaljer

Endret litt som ukeoppgave i INF1010 våren 2004

Endret litt som ukeoppgave i INF1010 våren 2004 Endret litt som ukeoppgave i INF1010 våren 2004!!!" # # $# ##!!%# # &##!'! Kontroller at oppgavesettet er komplett før du begynner å besvare det. Les gjerne gjennom hele oppgavesettet før du begynner med

Detaljer

I dag INF1000 (Uke 4) Mer om forgreninger, While-løkker. Tre måter å lese fra terminal. Repetisjon. Mer om forgrening While-løkker

I dag INF1000 (Uke 4) Mer om forgreninger, While-løkker. Tre måter å lese fra terminal. Repetisjon. Mer om forgrening While-løkker I dag INF1000 (Uke 4) Mer om forgreninger, While-løkker Grunnkurs i programmering Institutt for Informatikk Universitet i Oslo Repetisjon easyio Enkle if-setninger Mer om forgrening While-løkker Are Magnus

Detaljer

Forkurs INF1010. Dag 2. Andreas Færøvig Olsen Tuva Kristine Thoresen

Forkurs INF1010. Dag 2. Andreas Færøvig Olsen Tuva Kristine Thoresen Forkurs INF1010 Dag 2 Andreas Færøvig Olsen (andrefol@ifi.uio.no) Tuva Kristine Thoresen (tuvakt@ifi.uio.no) Institutt for Informatikk, 7. januar 2014 Forkurs INF1010 - dag 2 Klasser og pekere Klasser

Detaljer

Velkommen til INF1060. Introduksjon til operativsystemer og datakommunikasjon

Velkommen til INF1060. Introduksjon til operativsystemer og datakommunikasjon Velkommen til INF1060 Introduksjon til operativsystemer og datakommunikasjon 1 Forelesere Pål Halvorsen (paalh@ifi.uio.no) Nettverk og Distribuerte systemer (ND) (ved Simula) Tor Skeie (tskeie@ifi.uio.no)

Detaljer

Runtime-omgivelser Kap 7 - I

Runtime-omgivelser Kap 7 - I Runtime-omgivelser Kap 7 - I Generelt Språk som bare trenger statiske omgivelser Språk som trenger stakk-orienterte omgivelser Språk som trenger mer generelle omgivelser Vel så riktig å si at forskjellige

Detaljer

Beskrivelse av programmeringsspråket Compila15 INF Kompilatorteknikk Våren 2015

Beskrivelse av programmeringsspråket Compila15 INF Kompilatorteknikk Våren 2015 Beskrivelse av programmeringsspråket Compila15 INF5110 - Kompilatorteknikk Våren 2015 Her beskrives syntaksen og den statiske semantikken (hva som skal sjekkes av kompilatoren) til språket Compila15. Den

Detaljer

Generiske mekanismer i statisk typede programmeringsspråk

Generiske mekanismer i statisk typede programmeringsspråk Generiske mekanismer i statisk typede programmeringsspråk Dette stoffet er Pensum, og det er bare beskrevet her Mye her er nok kjent stoff for mange INF5110 7. mai 2013 Stein Krogdahl 1 Hvordan kunne skrive

Detaljer

Runtimesystemer Kap 7 - I

Runtimesystemer Kap 7 - I Runtimesystemer Kap 7 - I Språk som bare trenger statisk allokering Språk som trenger stakk-orientert allokering Språk som trenger mer generell allokering Forskjellige slags begreper i et gitt språk krever

Detaljer

INF1000 : Forelesning 4

INF1000 : Forelesning 4 INF1000 : Forelesning 4 Kort repetisjon av doble (nestede) løkker Mer om 1D-arrayer Introduksjon til 2D-arrayer Metoder Ole Christian Lingjærde Biomedisinsk forskningsgruppe Institutt for informatikk Universitetet

Detaljer

Oversikt. Introduksjon Kildekode Kompilering Hello world Hello world med argumenter. 1 C programmering. 2 Funksjoner. 3 Datatyper. 4 Pekere og arrays

Oversikt. Introduksjon Kildekode Kompilering Hello world Hello world med argumenter. 1 C programmering. 2 Funksjoner. 3 Datatyper. 4 Pekere og arrays Oversikt C programmering 1 C programmering Introduksjon Kildekode Kompilering Hello world Hello world med argumenter 2 Funksjoner 3 Datatyper 4 Pekere og arrays 5 Kontrollstrukturer Lars Vidar Magnusson

Detaljer

programeksempel Et større En større problemstilling Plan for forelesingen Problemstillingen (en tekstfil) inneholdt ordet "TGA"

programeksempel Et større En større problemstilling Plan for forelesingen Problemstillingen (en tekstfil) inneholdt ordet TGA Et større programeksempel Hvordan løse et reelt problem med en objektorientert fremgangsmåte En større problemstilling I uke 4 skrev vi et program for å sjekke om et gen (en tekstfil) inneholdt ordet "TGA"

Detaljer

Dagens tema INF1070. Vektorer (array er) Tekster (string er) Adresser og pekere. Dynamisk allokering

Dagens tema INF1070. Vektorer (array er) Tekster (string er) Adresser og pekere. Dynamisk allokering Dagens tema Vektorer (array er) Tekster (string er) Adresser og pekere Dynamisk allokering Dag Langmyhr,Ifi,UiO: Forelesning 23. januar 2006 Ark 1 av 23 Vektorer Alle programmeringsspråk har mulighet til

Detaljer

i=0 i=1 Repetisjon: nesting av løkker INF1000 : Forelesning 4 Repetisjon: nesting av løkker Repetisjon: nesting av løkker j=0 j=1 j=2 j=3 j=4

i=0 i=1 Repetisjon: nesting av løkker INF1000 : Forelesning 4 Repetisjon: nesting av løkker Repetisjon: nesting av løkker j=0 j=1 j=2 j=3 j=4 Repetisjon: nesting av løkker Kort repetisjon av doble (nestede) løkker Mer om D-arrayer Introduksjon til D-arrayer Metoder Ole Christian Lingjærde Biomedisinsk forskningsgruppe Institutt for informatikk

Detaljer

INF uke 2. Inputt, beslutninger, kontrollflyt og prosedyrer

INF uke 2. Inputt, beslutninger, kontrollflyt og prosedyrer INF1001 - uke 2 Inputt, beslutninger, kontrollflyt og prosedyrer Repetisjon fra forrige uke Lese inn fra tastaturet Beslutninger Kontrollflyt Prosedyrer Outline: Repetisjon fra forrige uke Lese inn fra

Detaljer

LC191D Videregående programmering Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for informatikk og e-læring. Else Lervik, januar 2012.

LC191D Videregående programmering Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for informatikk og e-læring. Else Lervik, januar 2012. Repetisjon innkapsling static tabell av primitiv datatype LC191D Videregående programmering Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for informatikk og e-læring. Else Lervik, januar 2012. Objektorientert modellering

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for informatikk og e-læring Målform: Eksamensdato: Bokmål 9.mai 202 Varighet/eksamenstid: 0900-300 Emnekode: Emnenavn: Klasse(r): Studiepoeng: LC9D/LO9D Videregående

Detaljer

for (int i=0; i<3; i++) { for (int j=0; j<5; j++) { System.out.print(i*j); System.out.println();

for (int i=0; i<3; i++) { for (int j=0; j<5; j++) { System.out.print(i*j); System.out.println(); Repetisjon: nesting av løkker Kort repetisjon av doble (nestede) løkker Mer om 1D-arrayer Introduksjon til 2D-arrayer Metoder Ole Christian Lingjærde Biomedisinsk forskningsgruppe Institutt for informatikk

Detaljer

INF1000. Marit Nybakken 10. februar 2004

INF1000. Marit Nybakken 10. februar 2004 INF1000 Løkker Marit Nybakken marnybak@ifi.uio.no 10. februar 2004 Motivasjon En ting datamaskinen er veldig flink til er å gjøre den samme tingen mange mange ganger på rad. Oppgaver som skal utføres innebærer

Detaljer

Eksempel: Body Mass Index (BMI) Forelesning inf1000 - Java 3. Ferdig program (første del) Ferdig program (siste del)

Eksempel: Body Mass Index (BMI) Forelesning inf1000 - Java 3. Ferdig program (første del) Ferdig program (siste del) Forelesning inf1000 - Java 3 Eksempel: Body Mass Index (BMI) Tema: Mer om forgreninger Løkker Arrayer Litt om easyio Ole Christian Lingjærde, 5. september 2012 Ole Chr. Lingjærde Institutt for informatikk,

Detaljer

TOD063 Datastrukturer og algoritmer

TOD063 Datastrukturer og algoritmer TOD063 Datastrukturer og algoritmer Øving : 3 Utlevert : Uke 7 Innleveringsfrist : 26. februar 2010 Klasse : 1 Data og 1 Informasjonsteknologi Gruppearbeid: 2-3 personer pr. gruppe. Oppgave 1 Vi skal lage

Detaljer

Dagens tema. C-programmering. Nøkkelen til å forstå C-programmering ligger i å forstå hvordan minnet brukes.

Dagens tema. C-programmering. Nøkkelen til å forstå C-programmering ligger i å forstå hvordan minnet brukes. Dagens tema C-programmering Nøkkelen til å forstå C-programmering ligger i å forstå hvordan minnet brukes. Adresser og pekere Parametre Vektorer (array-er) Tekster (string-er) Hvordan ser minnet ut? Variabler,

Detaljer

Obligatorisk Innlevering 2

Obligatorisk Innlevering 2 Obligatorisk Innlevering 2 INF5110 - Kompilatorteknikk Våren 2017 Frist 07.05.2017 23:59 Dette er den andre av to oppgaver våren 2017. Den bygger videre på det som er gjort i den første innleveringen.

Detaljer