Dagens tema. LC-2 LC-2 er en «ekstrem-risc»; den har 16 instruksjoner og 3 adresseringsmåter.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Dagens tema. LC-2 LC-2 er en «ekstrem-risc»; den har 16 instruksjoner og 3 adresseringsmåter."

Transkript

1 Dagens tema Mer programmering i assemblerspråk Masking Hopp, tester og flagg Varianter over ld og st Vektorer og tekster Rutiner Stakker Programmering i assembler Dere kjenner sikkert den gamle gåten: Hvordan frakte en sabeltiger, en sau og et kålhode over en elv når det bare er plass til én av dem i båten av gangen? Tigeren vil spise sauen om den får sjansen, og sauen vil spise kålhodet Gåten kan løses på flere ulike måter: Gjetting: Jeg prøver å frakte tigeren over først Nei, det gikk ikke Resonnement: Kun tigeren og kålhodet kan etterlates sammen Derfor må jeg starte med sauen Ark 1 av 22 Ark 2 av 22 Programmering i assemblerspråk har mye til felles med å løse slike oppgaver Vi har et mål Vi har et lite utvalg operasjoner til rådighet Disse skal vi sette sammen i riktig rekkefølge Vi kan definere delmål som gjør det enklere å løse problemet (Eksempel: Hvis jeg kan få tigeren og kålhodet på høyre bredd, er avslutningen triviell) Vi kan sette opp betingelser («invarianter») som gjør det enklere å løse problemet (Eksempel: Sauen er problemet; den kan ikke etterlates sammen med noen av de andre) Ulike maskintyper De første datamaskinene hadde få og enkle instruksjoner Etterhvert fikk de flere og mer avanserte; de ble CISC-maskiner («Complex Instruction Set Computers») Slike har typisk instruksjoner og adresseringsmåter Rundt 1985 fikk noen ideen: La oss lage RISC-maskiner («Reduced Instruction Set Computer») med få og enkle men raske instruksjoner RISC-maskiner har typisk instruksjoner og 1 4 adresseringsmåter De overtar nå fullstendig LC-2 LC-2 er en «ekstrem-risc»; den har 16 instruksjoner og 3 adresseringsmåter Ark 3 av 22 Ark 4 av 22

2 Andre instruksjoner Masking (52 i Patt&Patel-boken) Maskeoperasjonene (også kalt logiske operasjoner) brukes til å sette eller nulle ut bit i henhold til et gitt mønster (en maske) Maske-AND Denne operasjonen nuller ut de bit som ikke er markert i masken AND = Vi skal se eksempler på denne instruksjonen siden Andre prosessorer har instruksjoner OR for å sette bit og XOR («eksklusiv OR») for å snu bit Disse finnes ikke i LC-2 Ofte sier vi bare «sette» når vi mener «sette til 1» Siden operasjonen er symmetrisk, er det vilkårlig hvilken operand som betraktes som maske og hvilken som er data Skifting Noen prosessorer har operasjoner som kalles skifting der alle bitene flyttes mot høyre eller venstre = LEFT SHIFT = RIGHT SHIFT = Det fascinerende med skifting er at venstre skift tilsvarer dobling mens høyre skift gir en halvering LC-2 har dessverre ikke slike instruksjoner Hvile Instruksjonen nop («no operation») gjør ingenting! Det er noen ganger nyttig! Ark 5 av 22 Ark 6 av 22 Hopp (541 i Patt&Patel-boken) Til løkker trenger man hopp-instruksjoner LC-2 tilbyr to: br («branch») og jmp («jump») Vi skal bare bruke den første Hit: Dit: br br Dit Hit Programutførelsen Som nevnt tidligere, gjør prosessoren følgende for hver instruksjon: ❶ Programtelleren (PC-registeret) angir hvor neste instruksjon ligger i minnet Den leses, og PC økes ❷ Instruksjonen dekodes og utføres ❸ Gå til punkt 1 igjen Når vi utfører et hopp, blir PC-registeret satt ipunkt2 Betingelser (541 i Patt&Patel-boken) Til testing trenger man å hoppe avhengig av om en betingelse er sann eller ikke På de fleste datamaskiner (inkludert LC-2) er dette ordnet slik: Noen instruksjoner (add, and, ld* og not) setter flagg som sideeffekt av operasjonen: N settes til 1 om resultatet er negativt (dvs fortegnsbitet er 1) Z settes til 1 om resultatet er 0 (dvs bare 0-bit) P settes til 1 om hverken N eller Z settes til 1 Vi kan så legge betingelser på br-instruksjonen; den skal bare utføres om det tilsvarende flagget er satt brz Dit ; Hopp om Z-flagget satt brn Dit ; Hopp om N-flagget satt add R1,R1,R2 brzp Dit ; Hopp resultatet er >= 0 brnzp Dit ; Hopp alltid br Dit ; Definert som det samme Ark 7 av 22 Ark 8 av 22

3 ;;; Leser et tegn fra tastaturet og ;;; avgjør om det er et siffer 0-9 orig x3000 Start: trap x23 ; Les et tegn ld R7,Mzero ; Hopp til Foran0 add R6,R0,R7 ; om tegnet er brn Foran0 ; mindre enn 0 ld R7,Mnine ; Hopp til Etter9 add R6,R0,R7 ; om tegnet er brp Etter9 ; større enn 9 ; Et siffer! ld R0,Y ; Legg en Y i R0 br Skriv ; og hopp til Skriv Foran0: nop ; Intet siffer! Etter9: ld R0,N ; Legg en N i R0 Skriv: trap x21 ; Skriv ut svaret Exit: trap x25 ; Avslutt Mzero: fill #-48 ; ASCII 0 (neg) Mnine: fill #-57 ; ASCII 9 (neg) N: fill #78 ; ASCII N Y: fill #89 ; ASCII Y end Varianter av ld (53 i Patt&Patel-boken) Instruksjonen ld som henter data fra minnet til et register, finnes faktisk i fire varianter: lea («load effective address») legger adressen til en variabel i registeret ld («load») henter en angitt variabel fra minnet ldr («load relative») fungerer som ld men adressen angis som Rx + tillegg Denne formen brukes spesielt når man har vektorer («arrays» på engelsk) ldi («load indirect») henter først et ord; dette ordet brukes så som adresse til å hente et annet ord Dette brukes til pekere (som vi skal behandle nærmere siden) Tilsvarende finnes st, str og sti for lagring i minnet Ark 9 av 22 Ark 10 av 22 Anta at vi har følgende i minnet: x3004 ld R1,V1 x3005 lea R2,V2 x3006 ldr R3,R2,#0 x3007 ldr R4,R2,#2 x3008 ldi R5,V3 x V1 x V2 x x x x3025 x3022 V3 Resultatet av kjøringen blir da: R1 =27 R2 = x3021 R3 =33 R4 =35 R5 =34 Vektorer (173 i Patt&Patel-boken) Disse ulike adresseringsmetodene gir muligheter til å bruke vektorer I Java ville vi skrevet short a[] = new short[6]; short i, j; : a[j] = a[i] + 1; I assemblerkode for LC-2 vil vi skrive dette slik: lea R1,a ; Finn adressen ld R2,i ; til cellen add R2,R2,R1 ; a[i] ldr R3,R2,#0 ; Hent verdien add R3,R3,1 ; og legg til 1 ld R2,j ; Finn adressen til add R2,R2,R1 ; a[j] str R3,R2,#0 ; Lagre den nye verdien der : a: blkw 6 ; Vektoren a (6 elementer) i: fill 1 ; Variablene i j: fill 5 ; og j Ark 11 av 22 Ark 12 av 22

4 Tekster (1734 i Patt&Patel-boken) En spesiell form for vektorer er tekster som kan lagre et variabelt antall tegn Tegnene lagres ett og ett i en vektor (De øverste 8 bit-ene brukes ikke) Til sist legges verdien 0 for å markere slutten Teksten "ABC" lagres som 65 (= «A») 66 (= «B») 67 (= «C») Dette kan angis til assembleren: Str: stringz "ABC" Vi kan også bygge opp en tekst under kjøringen 0 Dette programmet leser en linje tegn for tegn; linjen avsluttes med ASCII-tegnet EOT som er nummer 4 Etterpå skrives linjen ut ;;; Programmet leser en linje og skriver den ut orig x3000 start: lea R0,prompt ; Skriv ut melding til trap x22 ; brukeren lea R1,linje ; Hent peker til linje les: trap x20 ; Les et tegn add R6,R0,#-4 ; Om det er EOT (=4), brz les_x ; avslutt lesing trap x21 ; Gi ekko str R0,R1,#0 ; Lagre tegnet add R1,R1,#1 ; Flytt peker br les ; Les videre les_x: ld R0,zero ; Legg en 0 str R0,R1,#0 ; sist i linjen lea R0,linje ; Skriv ut linjen trap x22 ; slutt: trap x25 ; Avslutt linje: blkw 200 ; Plass til linjen prompt: stringz "Skriv en linje: " zero: fill #0 ; Konstanten 0 end Vi kan skrive et EOT-tegn ved å trykke på Ctrl og D samtidig Ark 13 av 22 Ark 14 av 22 Rutiner i LC-2 Prosessoren vår er konstruert for å kunne bruke rutiner Rutiner (92 i Patt&Patel-boken) Programmer på mer enn noen få linjer bør deles opp i mindre enheter kalt rutiner (også kjent som funksjoner eller metoder): Koden blir bedre strukturert og lettere å forstå Man kan bruke samme kodebit i flere sammenhenger For å lage en rutine trenger man følgende: en instruksjon for å hoppe til rutinen, en mulighet til å hoppe tilbake samt en konvensjon for å overføre parametre Kall Instruksjonen jsr hopper til angitt adresse (som br); dessuten kopieres PC-registeret over i register R7 (Til forskjell fra br kan ikke jsr sjekke på flaggene) Retur Instruksjonen ret returnerer fra en rutine ved å kopiere R7-registeret over til PC Parametre Parametre overføres vanligvis i registrene Den som skriver en rutine må tydelig dokumentere hvilke registre som skal benyttes Ikke ødelegg registrene! Alle som skriver en funksjon bør unngå at registrene ødelegges R7-registeret brukes til returadressen, så det blir ødelagt Dette gjelder også trap-instruksjoner Ark 15 av 22 Ark 16 av 22

5 Rutinen abs finner absoluttverdien til en verdi (dvs at for negative verdier finner vi den tilsvarende positive verdien) orig x3000 ;;; Hovedprogrammet main: ld R0,V1 ; Test jsr abs ; abs(v1) ld R0,V2 ; og jsr abs ; abs(v2) trap x25 ; Avslutt V1: fill 123 V2: fill -122 ;;; Rutinenavn: abs ;;; Synopsis: Finner absoluttverdien ;;; Signatur i C: short abs(short x) ;;; Inn-parametre: R0: verdien x ;;; Ut-parametre: R0: absoluttverdien av x Stakker (101 i Patt&Patel-boken) En stakk er et sammenhengende område i lageret som kan brukes til mellomlagring Analogien er en stabel, for eksempel trikkeførerens myntholder eller en høystakk Man kan kun få tak i elementet øverst på stakken Implementasjon Man bruker et register til å peke på øverste element Anta at vi bruker R6 som stakkpeker og at stakken er tom abs: add R0,R0,#0 ; Sett flagg for x brzp abs_x ; Returner om x>=0 not R0,R0 ; Beregn add R0,R0,#1 ; -x abs_x: ret ; Retur end (Her bruker vi ikke andre registre enn R0 (og indirekte R7) så det er ikke nødvendig å gjemme unna noen registre) x4000 x4001 x4002 x4003 R6 = x3fff Ark 17 av 22 Ark 18 av 22 Man kan nå legge en verdi på stakken («push-e» en verdi) ved å utføre add str Status er da R6,R6,#1 Rx,R6,#0 x4000 verdi R6 = x4000 x4001 x4002 x4003 Etter å ha lagt totalt fire ulike verdier på stakken, har vi denne situasjonen: x x x x R6 = x4003 Ark 19 av 22 Ark 20 av 22

6 Verdien øverst på stakken kan hentes tilbake («pop-es») med ldr add Rx,R6,#0 R6,R6,#-1 Gjør vi dette to ganger, er status: x x R6 = x4001 x x Nå ligger det to tall på stakken: 31 (øverst) og 18 Selv om de andre verdiene stadig ligger i minnet, er de logisk sett ikke lenger på stakken Hva brukes stakker til? Stakker brukes der nyeste data hentes først tilbake Spesielt brukes de til mellomlagring av lokale variable i rutiner: Med en stakk bruker man kun plass til lokale variable i de rutiner som er kalt for øyeblikket Med en stakk kan rutiner kalle seg selv (såkalt rekursjon) Ark 21 av 22 Ark 22 av 22

Dagens tema. Mer MIPS maskinkode. Maske-operasjoner Skift-operasjoner Lesing og skriving Pseudo-instruksjoner Mer om funksjonskall Registeroversikt

Dagens tema. Mer MIPS maskinkode. Maske-operasjoner Skift-operasjoner Lesing og skriving Pseudo-instruksjoner Mer om funksjonskall Registeroversikt Dagens tema Mer MIPS maskinkode (P&H: 4.4 + 3.6 + 3.3 + A.6 + A.10) Maske-operasjoner Skift-operasjoner Lesing og skriving Pseudo-instruksjoner Mer om funksjonskall Registeroversikt Ark 1 av 16 Forelesning

Detaljer

Dagens tema: Enda mer MIPS maskinkode

Dagens tema: Enda mer MIPS maskinkode Dagens tema: Enda mer MIPS maskinkode (P&H: 3.6 3.8 + 6.1 + A.6 + A.10) Pseudoinstruksjoner Flere instruksjoner Mer om funksjonskall Stakken Avhengigheter Direktiver Alt er bit! Kommunikasjon med C Ark

Detaljer

Dagens tema. Datamaskinenes historie. De første moderne datamaskiner. Løsning. Menneskene har alltid prøvd å lage maskiner for å løse sine problemer.

Dagens tema. Datamaskinenes historie. De første moderne datamaskiner. Løsning. Menneskene har alltid prøvd å lage maskiner for å løse sine problemer. Dagens tema Dagens tema Charles Babbage Datamaskinenes historie maskinen Litt datamaskinhistorie Registre og lagre Instruksjoner kode kode Menneskene har alltid prøvd å lage maskiner for å løse sine problemer.

Detaljer

Dagens tema. Rask-maskinen. Rasko-kode Raskas-kode. Litt datamaskinhistorie Registre og lagre Instruksjoner

Dagens tema. Rask-maskinen. Rasko-kode Raskas-kode. Litt datamaskinhistorie Registre og lagre Instruksjoner Dagens tema Dagens tema Rask-maskinen Litt datamaskinhistorie Registre og lagre Instruksjoner Rasko-kode Raskas-kode Dagens tema En overikt RusC-program x = x+1; ADD R1,R2,R1 Raskas-kode Kompilator rusc

Detaljer

En overikt. Dagens tema. Datamaskinenes historie. Rask-maskinen Litt datamaskinhistorie Registre og lagre Instruksjoner. Rasko-kode.

En overikt. Dagens tema. Datamaskinenes historie. Rask-maskinen Litt datamaskinhistorie Registre og lagre Instruksjoner. Rasko-kode. Dagens tema Dagens tema Dagens tema En overikt RusC-program x = x+1; ADD R1,R2,R1 Raskas-kode Rask-maskinen Litt datamaskinhistorie Registre og lagre Instruksjoner Kompilator rusc raskas Rasko-kode 401020000000001...

Detaljer

Prosessoren. Bakgrunnen Innhold LMC. Assemblerkode Oppsummering instruksjonene [Englander kap 6] Hva inneholder den? Hvordan utføres instruksjonene?

Prosessoren. Bakgrunnen Innhold LMC. Assemblerkode Oppsummering instruksjonene [Englander kap 6] Hva inneholder den? Hvordan utføres instruksjonene? Prosessoren Bakgrunnen Innhold LMC Hva inneholder den? Hvordan utføres instruksjonene? Assemblerkode Oppsummering instruksjonene [Englander kap 6] Lagdelingen av en datamaskin Internett Lokalnett (LAN)

Detaljer

Oppsummering Assemblerkode Hopp Multiplikasjon Kode og data Array Oppsummering

Oppsummering Assemblerkode Hopp Multiplikasjon Kode og data Array Oppsummering Uke 34 Uke 35 Uke 36 Uke 37 Uke 38 Uke 39 Uke 40 Uke 41 Uke 42 Uke 43 Uke 44 Uke 45 Uke 46 Uke 47 sikkerhet datanett programvare digitale kretser Prosessoren II Kort oppsummering Løkker og tester Mer om

Detaljer

Løsningsforslag til øving 5 TFE4105 Digitalteknikk og Datamaskiner Høsten 2006

Løsningsforslag til øving 5 TFE4105 Digitalteknikk og Datamaskiner Høsten 2006 Løsningsforslag til øving 5 TFE4105 Digitalteknikk og Datamaskiner Høsten 2006 Oppgave 1 Papirsimulering av utførende enhet Styreordsekvens Registeroperasjon 011 011 001 0 0010 0 1 R3 R3 + R1 ; R3 = 01100111

Detaljer

Dark load-store-maskin

Dark load-store-maskin Dark load-store-maskin Figur 1: Load-store arkitektur i Dark Dette dokumentet beskriver arkitekturen til load-store-maskina som benyttes i Dark. Figur 1 viser hvordan den ser ut. Det finnes 32 registre

Detaljer

En oppsummering (og litt som står igjen)

En oppsummering (og litt som står igjen) En oppsummering (og litt som står igjen) Pensumoversikt Hovedtanker i kurset Selvmodifiserende kode Overflyt Eksamen En oppsummering Oppsummering Pensum læreboken til og med kapittel 7 forelesningene de

Detaljer

Introduksjon til DARK assembly

Introduksjon til DARK assembly Introduksjon til DARK assembly Magnus Jahre Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap 2 Plan Assembly vs. Java Dark stakkmaskin Oversikt over stakkmaskinen Dark stakkmaskin eksempel Dark Load-Store

Detaljer

Datamaskinen LC-2. Dagens tema. Tall i datamaskiner Hvorfor kan LC-2 lagre tall i intervallet ? Hvorfor er det akkurat celler i lageret?

Datamaskinen LC-2. Dagens tema. Tall i datamaskiner Hvorfor kan LC-2 lagre tall i intervallet ? Hvorfor er det akkurat celler i lageret? Dagens tema Datamaskinen LC-2 En kort repetisjon Binære tall Litt om tallsystemer generelt Binære tall Heksadesimale og oktale tall Programmering av LC-2 Maskinkode Assemblerkode Kjøring av LC-2-programmer

Detaljer

Programmeringsspråket C Del 3

Programmeringsspråket C Del 3 Programmeringsspråket C Del 3 Michael Welzl E-mail: michawe@ifi.uio.no 29.08.13 inf1060 1 Dynamisk allokering Ofte trenger man å opprette objekter under kjøringen i tillegg til variablene. Standardfunksjonen

Detaljer

Dagens tema. Datamaskinen LC-2 En kort repetisjon. Binære tall Litt om tallsystemer generelt. Binære tall. Heksadesimale og oktale tall

Dagens tema. Datamaskinen LC-2 En kort repetisjon. Binære tall Litt om tallsystemer generelt. Binære tall. Heksadesimale og oktale tall Dagens tema Datamaskinen LC-2 En kort repetisjon Binære tall Litt om tallsystemer generelt Binære tall Heksadesimale og oktale tall Programmering av LC-2 Maskinkode Assemblerkode Kjøring av LC-2-programmer

Detaljer

Programmeringsspråket C Del 3

Programmeringsspråket C Del 3 Programmeringsspråket C Del 3 Kjell Åge Bringsrud E-mail: kjellb@ifi.uio.no Dynamisk allokering Ofte trenger man å opprette objekter under kjøringen i tillegg til variablene. Standardfunksjonen malloc

Detaljer

Programmeringsspråket C Del 3

Programmeringsspråket C Del 3 Programmeringsspråket C Del 3 Kjell Åge Bringsrud E-mail: kjellb@ifi.uio.no 9/1/2005 inf1060 V05 1 Dynamisk allokering Ofte trenger man å opprette objekter under kjøringen i tillegg til variablene. Standardfunksjonen

Detaljer

Programmeringsspråket C Del 3

Programmeringsspråket C Del 3 Programmeringsspråket C Del 3 Michael Welzl E-mail: michawe@ifi.uio.no 8/25/10 inf1060 1 Dynamisk allokering Ofte trenger man å opprette objekter under kjøringen i tillegg til variablene. Standardfunksjonen

Detaljer

Løsningsforslag til eksamen i INF103

Løsningsforslag til eksamen i INF103 Løsningsforslag til eksamen i INF03 Kjell Åge Bringsrud (oppgave 4 og 5) Dag Langmyhr (oppgave 2 og 3). desember 2003 Sigbjørn Næss (oppgave og 6) Boolsk algebra Sannhetsverditabellen er vist i tabell

Detaljer

Overordnet maskinarkitektur. Maskinarkitektur zoomet inn. I CPU: Kontrollenheten (CU) IT1101 Informatikk basisfag, dobbeltime 11/9

Overordnet maskinarkitektur. Maskinarkitektur zoomet inn. I CPU: Kontrollenheten (CU) IT1101 Informatikk basisfag, dobbeltime 11/9 IT1101 Informatikk basisfag, dobbeltime 11/9 Hittil: sett på representasjon av informasjon og manipulering av bits i kretser Idag: hever oss til nivået over og ser på hvordan program kjører i maskinen

Detaljer

Den siste dagen. Pensumoversikt Hovedtanker i kurset Selvmodifiserende kode Overflyt Veien videre... Eksamen

Den siste dagen. Pensumoversikt Hovedtanker i kurset Selvmodifiserende kode Overflyt Veien videre... Eksamen Den siste dagen Pensumoversikt Hovedtanker i kurset Selvmodifiserende kode Overflyt Veien videre... Eksamen En oppsummering Oppsummering Pensum Læreboken til og med kapittel 7, kompendiet, forelesningene

Detaljer

Dark Stakkmaskin. Aritmetiske instruksjoner

Dark Stakkmaskin. Aritmetiske instruksjoner Dark Stakkmaskin Figur 1: Stakk arkitektur i Dark Dette dokumentet beskriver arkitekturen til stakkmaskina som benyttes i Dark. Figur 1 viser hvordan maskinen ser ut. Det finnes et register i prosessoren,

Detaljer

INF1400 Kap4rest Kombinatorisk Logikk

INF1400 Kap4rest Kombinatorisk Logikk INF4 Kap4rest Kombinatorisk Logikk Hovedpunkter Komparator Dekoder/enkoder MUX/DEMUX Kombinert adder/subtraktor ALU FIFO Stack En minimal RISC - CPU Komparator Komparator sammenligner to tall A og B 3

Detaljer

Pensum Hovedtanker Selvmodifiserende Overflyt Veien videre Eksamen. Oppsummering

Pensum Hovedtanker Selvmodifiserende Overflyt Veien videre Eksamen. Oppsummering Oppsummering Pensum Grovt sett er alt fra forelesningene og øvingsoppgavene pensum. Detaljert oversikt finnes på kurssidene. Hovedtanker fra kurset Litt om eksamen Hvorfor har dere lært dette? Ikke mange

Detaljer

Dagens tema C, adresser og pekere

Dagens tema C, adresser og pekere Dagens tema C, adresser og pekere (Kapittel 17 i Patt&Patel-boken) Variable og adresser Pekervariable Parametre Dynamisk allokering Stakker og ringbuffere Ark 1 av 26 Adresser Som nevnt tidligere ligger

Detaljer

Ark 3 av 26. printf("i adresse %08x ligger b med verdien %d.\n", &b, b); printf("i adresse %08x ligger a med verdien %d.

Ark 3 av 26. printf(i adresse %08x ligger b med verdien %d.\n, &b, b); printf(i adresse %08x ligger a med verdien %d. Dagens tema C, adresser og pekere (Kapittel 17 i Patt&Patel-boken) Variable og adresser Pekervariable Parametre Dynamisk allokering Stakker og ringbuffere Adresser Som nevnt tidligere ligger data og programkode

Detaljer

2 Om statiske variable/konstanter og statiske metoder.

2 Om statiske variable/konstanter og statiske metoder. Litt om datastrukturer i Java Av Stein Gjessing, Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo 1 Innledning Dette notatet beskriver noe av det som foregår i primærlageret når et Javaprogram utføres.

Detaljer

Forelesning 5. Diverse komponenter/større system

Forelesning 5. Diverse komponenter/større system Forelesning 5 Diverse komponenter/større system Hovedpunkter Komparator Dekoder/enkoder MUX/DEMUX Kombinert adder/subtraktor ALU En minimal RISC - CPU 2 Komparator Komparator sammenligner to 4 bits tall

Detaljer

Oppbygningen av en datamaskin Det viktigste i en moderne datamaskin er hovedkortet («motherboard»):

Oppbygningen av en datamaskin Det viktigste i en moderne datamaskin er hovedkortet («motherboard»): Oppbygningen av en datamaskin Det viktigste i en moderne datamaskin er hovedkortet («motherboard»): Grovt sett inneholder det En prosessor Minne (for både program og data) Klokke Kontrollere for periferutstyr.

Detaljer

Hvordan en prosessor arbeider, del 1

Hvordan en prosessor arbeider, del 1 Hvordan en prosessor arbeider, del 1 Læringsmål Kompilator, interpret og maskinkode CPU, registre Enkle instruksjoner: de fire regnearter Mer informasjon om temaet Internett Lokalnett (LAN) Mitt program

Detaljer

Runtimesystemer Kap 7 - I

Runtimesystemer Kap 7 - I Runtimesystemer Kap 7 - I Generell lagerorganisering (7.1) Språk som bare trenger statisk allokering (7.2) Språk som trenger stakk-orientert allokering (7.3) Språk som trenger mer generell allokering (7.4)

Detaljer

public static <returtype> navn_til_prosedyre(<parameter liste>) { // implementasjon av prosedyren

public static <returtype> navn_til_prosedyre(<parameter liste>) { // implementasjon av prosedyren Prosedyrer Hensikten med en prosedyre Hensikten med en prosedyre er, logisk sett, å representere en jobb eller en funksjonalitet i et eller flere programmer. Bruk av entall er viktig: vi har generelt en

Detaljer

public static <returtype> navn_til_prosedyre(<parameter liste>) { // implementasjon av prosedyren

public static <returtype> navn_til_prosedyre(<parameter liste>) { // implementasjon av prosedyren Prosedyrer Hensikten med en prosedyre Hensikten med en prosedyre er, logisk sett, å representere en jobb eller en funksjonalitet i et eller flere programmer. Bruk av entall er viktig: vi har generelt en

Detaljer

Del 1 En oversikt over C-programmering

Del 1 En oversikt over C-programmering Del 1 En oversikt over C-programmering 1 RR 2016 Starten C ble utviklet mellom 1969 og 1973 for å re-implementere Unix operativsystemet. Er et strukturert programmeringsspråk, hvor program bygges opp av

Detaljer

Maskinvaredelen av INF 103: oversikt og innhold (1)

Maskinvaredelen av INF 103: oversikt og innhold (1) Maskinvaredelen av INF 3: oversikt og innhold () Boolsk algebra: Regning med og, og AND, OR og NOT Analyse og design av logiske kretser: AND, OR og NOT som byggeblokker Hukommelse og sekvensiell logikk:

Detaljer

INF2100. Dagens tema: Flink-maskinen Litt datamaskinhistorie. Registre og lagre. Instruksjoner. Flass-koden

INF2100. Dagens tema: Flink-maskinen Litt datamaskinhistorie. Registre og lagre. Instruksjoner. Flass-koden Dagens tema: Flink-maskinen Litt datamaskinhistorie Registre og lagre Instruksjoner Flass-koden Dag Langmyhr,Ifi,UiO: Forelesning 30. august 2005 Ark 1 av 20 Datamaskinenes historie Menneskene har alltid

Detaljer

Kjøresystemer. Hva er et kjøresystem? Den abstrakte maskinen SIMPLESEM (2.6) Klassifisering av språk: Parametre (2.7.7) Statiske språk (

Kjøresystemer. Hva er et kjøresystem? Den abstrakte maskinen SIMPLESEM (2.6) Klassifisering av språk: Parametre (2.7.7) Statiske språk ( Kjøresystemer Hva er et kjøresystem? Den abstrakte maskinen SIMPLESEM (2.6) Klassifisering av språk: Statiske språk (2.7.1-2.7.2) FORTRAN, COBOL Stakk-baserte språk (2.7.3-2.7.4) ALGOL 60 Dynamiske språk

Detaljer

Runtime-omgivelser Kap 7 - I

Runtime-omgivelser Kap 7 - I Runtime-omgivelser Kap 7 - I Generelt Språk som bare trenger statiske omgivelser Språk som trenger stakk-orienterte omgivelser Språk som trenger mer generelle omgivelser Vel så riktig å si at forskjellige

Detaljer

Repetisjon: Statiske språk uten rekursive metoder (C1 og C2) Dagens tema Kjøresystemer (Ghezzi&Jazayeri 2.6, 2.7)

Repetisjon: Statiske språk uten rekursive metoder (C1 og C2) Dagens tema Kjøresystemer (Ghezzi&Jazayeri 2.6, 2.7) Dagens tema Kjøresystemer (Ghezzi&Jazayeri.6,.7) Repetisjon Språk med rekursjon (C3) og blokker (C4) Statisk link Dynamisk allokering (C5) Parameteroverføring 1/5 Repetisjon: Statiske språk uten rekursive

Detaljer

Dagens tema Kjøresystemer (Ghezzi&Jazayeri 2.6, 2.7)

Dagens tema Kjøresystemer (Ghezzi&Jazayeri 2.6, 2.7) Dagens tema Kjøresystemer (Ghezzi&Jazayeri 2.6, 2.7) Repetisjon Språk med rekursjon (C3) og blokker (C4) Statisk link Dynamisk allokering (C5) Parameteroverføring 1/25 Forelesning 11 5.11.2003 Repetisjon:

Detaljer

Dagens tema: Maskinkode. Litt datamaskinhistorie Hva er maskin- og assemblerkode? x86-prosessoren Programkode og variabler

Dagens tema: Maskinkode. Litt datamaskinhistorie Hva er maskin- og assemblerkode? x86-prosessoren Programkode og variabler Dagens tema Dagens tema: Maskinkode Litt datamaskinhistorie Hva er maskin- og assemblerkode? x86-prosessoren Programkode og variabler Charles Babbage Datamaskinenes historie Menneskene har alltid prøvd

Detaljer

Dagens temaer. Fra kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture. Kort om hurtigminne (RAM) Organisering av CPU: von Neuman-modellen

Dagens temaer. Fra kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture. Kort om hurtigminne (RAM) Organisering av CPU: von Neuman-modellen Dagens temaer Fra kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture Kort om hurtigminne (RAM) Organisering av CPU: von Neuman-modellen Register Transfer Language (RTL) Instruksjonseksekvering Pipelining

Detaljer

Det viktigste i en moderne datamaskin er hovedkortet («motherboard»):

Det viktigste i en moderne datamaskin er hovedkortet («motherboard»): Hovedkortet Det viktigste i en moderne datamaskin er hovedkortet («motherboard»): Data.data Stakk %EAX %ECX %EDX %EBP %ESP Prosessor Kode Minne.text Hovedkortet Grovt sett inneholder et hovedkort En prosessor

Detaljer

2 Om statiske variable/konstanter og statiske metoder.

2 Om statiske variable/konstanter og statiske metoder. Gaustadbekkdalen, januar 22 Litt om datastrukturer i Java Av Stein Gjessing, Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo Innledning Dette notatet beskriver noe av det som foregår i primærlageret når

Detaljer

Oversikt Kodegenerering Variable Setninger Uttrykk While-setningen Oppsummering

Oversikt Kodegenerering Variable Setninger Uttrykk While-setningen Oppsummering Dagens tema Dagens tema: Kodegenerering Introduksjon Enkle variable Uttrykk Tilordning Litt mer kompliserte setninger med betingelser (Alt om kodegenerering unntatt funksjoner og array-er.) Prosjektoversikt

Detaljer

Runtimesystemer Kap 7 - I

Runtimesystemer Kap 7 - I Runtimesystemer Kap 7 - I Språk som bare trenger statisk allokering Språk som trenger stakk-orientert allokering Språk som trenger mer generell allokering Forskjellige slags begreper i et gitt språk krever

Detaljer

Dagens tema. C-programmering. Nøkkelen til å forstå C-programmering ligger i å forstå hvordan minnet brukes.

Dagens tema. C-programmering. Nøkkelen til å forstå C-programmering ligger i å forstå hvordan minnet brukes. Dagens tema Dagens tema C-programmering Nøkkelen til å forstå C-programmering ligger i å forstå hvordan minnet brukes. Adresser og pekere Parametre Vektorer (array-er) Tekster (string-er) Hvordan ser minnet

Detaljer

Det viktigste i en moderne datamaskin er hovedkortet («motherboard»):

Det viktigste i en moderne datamaskin er hovedkortet («motherboard»): Hovedkortet Det viktigste i en moderne datamaskin er hovedkortet («motherboard»): Hovedkortet Grovt sett inneholder et hovedkort En prosessor Minne (for både program og data) Klokke Kontrollere for periferutstyr.

Detaljer

TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2008. Gunnar Tufte

TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2008. Gunnar Tufte 1 TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2008 Gunnar Tufte 2 Dagens forelesing Kapittel 1 Datamaskinsystem Kapittel 2 start 3 Gunnar Fakta Datamaskingruppa Biologisk inspirerte system: Unconvential Computing Machines

Detaljer

Programmeringsspråket C Del 2

Programmeringsspråket C Del 2 Programmeringsspråket C Del 2 Kjell Åge Bringsrud E-mail: kjellb@ifi.uio.no 30.08.2005 inf1060 H05 1 Et eksempel Dette er lite eksempel som ber om et tall, leser det og så teller fra det ned til 0. 30.08.2005

Detaljer

INF-103. Velkommen til. Første time. Fra brukergrensesnitt til maskinvare. eller Datamaskinen på tvers. Andre time

INF-103. Velkommen til. Første time. Fra brukergrensesnitt til maskinvare. eller Datamaskinen på tvers. Andre time Velkommen til INF-103 Fra brukergrensesnitt til maskinvare eller Datamaskinen på tvers Motto: Hva er det egentlig som skjer? Første time Introduksjon til kurset Hva handler kurset om? Forelesere Pensum

Detaljer

INF-103 Fra brukergrensesnitt til maskinvare

INF-103 Fra brukergrensesnitt til maskinvare Velkommen til INF-103 Fra brukergrensesnitt til maskinvare eller Datamaskinen på tvers Motto: Hva er det egentlig som skjer? Ark 1 av 23 Første time Introduksjon til kurset Hva handler kurset om? Forelesere

Detaljer

Hvordan skrive Flok og Flass kode? I mange tilfelle er det svært enkelt:

Hvordan skrive Flok og Flass kode? I mange tilfelle er det svært enkelt: Hvordan skrive Flok og Flass kode? I mange tilfelle er det svært enkelt: inchar INC inint INI Tegnet eller tallverdien kommer i I registeret. outchar OUTC outint (n) OUTI n outline OLIN I Flink maskinen

Detaljer

Datamaskinens oppbygning

Datamaskinens oppbygning Datamaskinens oppbygning Håkon Tolsby 18.09.2014 Håkon Tolsby 1 Innhold Hovedenheten Hovedkort Prosessor CISC og RISC 18.09.2014 Håkon Tolsby 2 Datamaskinens bestanddeler Hovedenhet Skjerm Tastatur Mus

Detaljer

Forelesning ISA: IJVM Kap 4.2

Forelesning ISA: IJVM Kap 4.2 TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs Forelesning 27.10 ISA: IJVM Kap 4.2 Dagens tema Repetisjon: ISA vs. mikroarkitektur ISA: IJVM (4.2) Lagring av lokale variable Minnemodell Instruksjonssett Metodekall Kompilering

Detaljer

Datamaskinenes historie Menneskene har alltid prøvd å lage maskiner for å løse sine problemer.

Datamaskinenes historie Menneskene har alltid prøvd å lage maskiner for å løse sine problemer. Datamaskinenes historie Menneskene har alltid prøvd å lage maskiner for å løse sine problemer Charles Babbage Midt på 1800-tallet var problemet tabeller med feil Dagens tema: Flink-maskinen Litt datamaskinhistorie

Detaljer

Forelesning 15.11. Datatyper Kap 5.2 Instruksjonsformat Kap 5.3 Flyttall App B

Forelesning 15.11. Datatyper Kap 5.2 Instruksjonsformat Kap 5.3 Flyttall App B TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs Forelesning 15.11 Datatyper Kap 5.2 Instruksjonsformat Kap 5.3 Flyttall App B Dagens tema Datatyper (5.2) Heltall Ikke-numeriske datatyper Instruksjonsformat (5.3) Antall

Detaljer

Debugging. Tore Berg Hansen, TISIP

Debugging. Tore Berg Hansen, TISIP Debugging Tore Berg Hansen, TISIP Innhold Innledning... 1 Å kompilere og bygge et program for debugging... 1 Når debugger er i gang... 2 Symbolene i verktøylinjen... 3 Start på nytt... 3 Stopp debugging...

Detaljer

Forelesning Instruksjonstyper Kap 5.5

Forelesning Instruksjonstyper Kap 5.5 TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs Forelesning 22.11 Instruksjonstyper Kap 5.5 Dagens tema Instruksjonstyper (5.5) Datatransport Datamanipulering Betingede hoppinstruksjoner Prosedyrekall Løkker I/O Eksempler

Detaljer

Dagens tema. Mer om C Enkle datatyper Sammensatte datatyper: Vektorer og matriser Tekster Mengder Strukturer Unioner Ringbuffere

Dagens tema. Mer om C Enkle datatyper Sammensatte datatyper: Vektorer og matriser Tekster Mengder Strukturer Unioner Ringbuffere Dagens tema Mer om C Enkle datatyper Sammensatte datatyper: Vektorer og matriser Tekster Mengder Strukturer Unioner Ringbuffere Formål: Nyttige å bruke under programmeringen Trening i programmering i C

Detaljer

Oversikt Kodegenerering Variable Setninger Uttrykk While-setningen

Oversikt Kodegenerering Variable Setninger Uttrykk While-setningen Dagens tema Dagens tema: Kodegenerering Introduksjon Enkle variable Uttrykk Tilordning Litt mer kompliserte setninger med betingelser (Alt om kodegenerering unntatt funksjoner.) Prosjektoversikt Del-0

Detaljer

Programmeringsspråket C Del 2

Programmeringsspråket C Del 2 Programmeringsspråket C Del 2 Michael Welzl E-mail: michawe@ifi.uio.no 8/25/10 inf1060 1 Et eksempel Dette er lite eksempel som ber om et tall, leser det og så teller fra det ned til 0. 8/25/10 inf1060

Detaljer

Programmeringsspråket C Del 2

Programmeringsspråket C Del 2 Et eksempel Programmeringsspråket C Del 2 Dette er lite eksempel som ber om et tall, leser det og så teller fra det ned til 0. Kjell Åge Bringsrud E-mail: kjellb@ifi.uio.no inf1060 1 inf1060 2 Forklaring:

Detaljer

Det viktigste i en moderne datamaskin er hovedkortet («motherboard»):

Det viktigste i en moderne datamaskin er hovedkortet («motherboard»): Hovedkortet Det viktigste i en moderne datamaskin er hovedkortet («motherboard»): Data.data Stakk %EAX %ECX %EDX %EBP %ESP Prosessor Kode Minne.text Hovedkortet Grovt sett inneholder et hovedkort En prosessor

Detaljer

Hovedansvarlig. Symbolgenerator. Tregenerator. Litt mer kompliserte setninger med betingelser

Hovedansvarlig. Symbolgenerator. Tregenerator. Litt mer kompliserte setninger med betingelser Dagens tema: Kodegenerering Listing Minila Hovedansvarlig Listeansvarlig Flok Tegngenerator Linjegenerator Symbolgenerator Flinkrepresentant Tregenerator Kodegenerator Del 0 Del 1 Del 2 Introduksjon FlinkRepresentation

Detaljer

ITPE/DATS 2400: Datamaskinarkitektur og Nettverk

ITPE/DATS 2400: Datamaskinarkitektur og Nettverk ITPE/DATS 2400: Datamaskinarkitektur og Nettverk Forelesning 9: Instruksjonsettarkitektur 3 Knut H. Nygaard / T. M. Jonassen Institute of Computer Science Faculty of Technology, Art and Design Oslo and

Detaljer

Forelesning Adresseringsmodi Kap 5.4

Forelesning Adresseringsmodi Kap 5.4 TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs Forelesning 21.11 Adresseringsmodi Kap 5.4 Dagens tema Adresseringsmodi (5.4) Hva? Gjennomgang av 6 forskjellige modi Bruk av stakk Eksempler Repetisjon: Instruksjonsformat

Detaljer

Forhistorien Menneskene har alltid prøvd å lage maskiner for å løse sine problemer. Dagens tema

Forhistorien Menneskene har alltid prøvd å lage maskiner for å løse sine problemer. Dagens tema Forhistorien Menneskene har alltid prøvd å lage maskiner for å løse sine problemer. Dagens tema Datamaskinenes historie Når, hvor og hvorfor ble de første datamaskiner laget? Charles Babbage Midt på 1800-tallet

Detaljer

Datamaskinenes historie Når, hvor og hvorfor ble de første datamaskiner laget? Hvordan har utviklingen gått? Hva inneholder en datamaskin?

Datamaskinenes historie Når, hvor og hvorfor ble de første datamaskiner laget? Hvordan har utviklingen gått? Hva inneholder en datamaskin? Dagens tema Datamaskinenes historie Når, hvor og hvorfor ble de første datamaskiner laget? Hvordan har utviklingen gått? Hva inneholder en datamaskin? Intel-prosessoren Enkel assemblerprogrammering Dag

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i INF103 Fra brukergrensesnitt til maskinvare Eksamensdag: 15. desember 2001 Tid for eksamen: 9.00 15.00 Oppgavesettet er på 8 sider.

Detaljer

Litt om Javas class-filer og byte-kode

Litt om Javas class-filer og byte-kode Litt om Javas class-filer og byte-kode INF 5110, 11/5-2010, Stein Krogdahl (Dessverre litt få figurer) Disse formatene ble planlagt fra start som en del av hele Java-ideen Bt Byte-koden gir portabilitet

Detaljer

Øving 1: Busser, adressemodi, multiplekser og styreord

Øving 1: Busser, adressemodi, multiplekser og styreord Øving 1: Busser, adressemodi, multiplekser og styreord Del 1: Busser Besvar hver enkelt oppgave ved å sette ring rundt det svaralternativet du mener er riktig. For hvert enkelt spørsmål er det kun ett

Detaljer

Løsningsforslag til eksamen i INF2270

Løsningsforslag til eksamen i INF2270 Løsningsforslag til eksamen i INF227 Oppgave 9 Omid Mirmotahari Oppgave 6 Dag Langmyhr. juni 24 Eksamen INF227 Sensorveiledning Oppgave 2 Kretsforenkling Hva er funksjonsuttrykket for Output gitt av A

Detaljer

Kapittel 6. Høynivå møter lavnivå Fra C til assembly Fra assembly til maskinkode Linking og lasting

Kapittel 6. Høynivå møter lavnivå Fra C til assembly Fra assembly til maskinkode Linking og lasting Kapittel 6 Høynivå møter lavnivå Fra C til assembly Fra assembly til maskinkode Linking og lasting CISC eller RISC Komplekst eller enkelt. Hva er raskest? Pipelining Smart bruk av registre Kode for lavt

Detaljer

IN 147 Program og maskinvare

IN 147 Program og maskinvare Dagens tema Basistyper i C Typekonvertering Formater i printf Pekere i C En kort repetisjon om pekere Hva er egentlig en peker? Pekere til alt og ingenting Pekere som parametre Pekere og vektorer Ark 1

Detaljer

Minneområder Det er vanlig å dele opp minnet til en prosess i disse ulike områdene: Fast minne Store og små indianere «align» ing struct er

Minneområder Det er vanlig å dele opp minnet til en prosess i disse ulike områdene: Fast minne Store og små indianere «align» ing struct er Dagens tema: Minnet Minneområder Det er vanlig å dele opp minnet til en prosess i disse ulike områdene: Fast minne Store og små indianere «align» ing struct er 0xfffffffc Variable Stakk Lister Noen nyttige

Detaljer

Programmeringsspråket C

Programmeringsspråket C Programmeringsspråket C Bakgrunn Implementasjon av Unix ved AT&Ts laboratorium i Palo Alto 1960 75. Navnet kommer fra BCPL B C. Opphavsmannnen heter Dennis Ritchie. ANSI standard i 1988; omtrent alle følger

Detaljer

Kap. 8 del 1 kodegenerering INF5110 Vår2007

Kap. 8 del 1 kodegenerering INF5110 Vår2007 Kap. 8 del 1 kodegenerering INF5110 Vår2007 Stein Krogdahl, Ifi UiO Forelesninger framover: Tirsdag 8. mai: Vanlig forelesning Torsdag 10. mai: Ikke forelesning Tirsdag 15. mai: Vanlig forelesning (siste?)

Detaljer

Pensumoversikt - kodegenerering. Kap. 8 del 1 kodegenerering INF5110 v2006. Hvordan er instruksjonene i en virkelig CPU? Arne Maus, Ifi UiO

Pensumoversikt - kodegenerering. Kap. 8 del 1 kodegenerering INF5110 v2006. Hvordan er instruksjonene i en virkelig CPU? Arne Maus, Ifi UiO Pensumoversikt - kodegenerering Kap. 8 del 1 kodegenerering INF5110 v2006 Arne Maus, Ifi UiO 8.1 Bruk av mellomkode 8.2 Basale teknikker for kodegenerering 8.3 Kode for referanser til datastrukturer (ikke

Detaljer

Dagens tema: Datastrukturer

Dagens tema: Datastrukturer Dagens tema: Datastrukturer Matriser Dynamiske matriser Ringbuffere Mengder Lister Enkle listeoperasjoner Programmering av en listepakke Lister med hode og hale Toveislister Onsdag 24.3 Avslutning av IN147A

Detaljer

TDT4160 AUGUST, 2008, 09:00 13:00

TDT4160 AUGUST, 2008, 09:00 13:00 Norwegian University of Science and Technology Faculty of Information Technology, Mathematics and Electrical Engineering The Department of Computer and Information Science TDT4160 DATAMASKINER GRUNNKURS

Detaljer

SIE 4005, 9/10 (4. Forelesn.)

SIE 4005, 9/10 (4. Forelesn.) SIE 4005, 9/10 (4. Forelesn.) Tredje forelesning: 8.1 The control unit 8.2 Algorithmic state machines 8.3 Design example: Binary multiplier 8.4 Hardwired Control Fjerde forelesning: litt repetisjon 8.4

Detaljer

Array&ArrayList Lagring Liste Klasseparametre Arrayliste Testing Lenkelister

Array&ArrayList Lagring Liste Klasseparametre Arrayliste Testing Lenkelister Dagens tema Lister og generiske klasser, del I Array-er og ArrayList (Big Java 6.1 & 6.8) Ulike lagringsformer (Collection) i Java (Big Java 15.1) Klasser med typeparametre («generiske klasser») (Big Java

Detaljer

Dagens tema. Oppsummering om assemblerspråk. Programmering i C. Bakgrunn. Et minimalt eksempel med forklaring. Datatyper i C.

Dagens tema. Oppsummering om assemblerspråk. Programmering i C. Bakgrunn. Et minimalt eksempel med forklaring. Datatyper i C. Dagens tema Oppsummering om assemblerspråk Programmering i C (kapittel 11 og 12 i Patt&Patel-boken) Bakgrunn Et minimalt eksempel med forklaring Datatyper i C Operatorer i C Et eksempel til med forklaring

Detaljer

hvor mye hurtigminne (RAM) CPU en kan nyttiggjøre seg av. mens bit ene betraktet under ett kalles vanligvis et ord.

hvor mye hurtigminne (RAM) CPU en kan nyttiggjøre seg av. mens bit ene betraktet under ett kalles vanligvis et ord. Oppbygging av RAM Sentrale begreper er adresserbarhet og adresserom Adresserbarhet: Antall bit som prosessoren kan tak samtidig i én operasjon (lese- eller skrive-operasjon). 9.. INF Antall bit som kan

Detaljer

Oversikt Kodegenerering Variabler Setninger Uttrykk While-setningen

Oversikt Kodegenerering Variabler Setninger Uttrykk While-setningen Dagens tema Dagens tema: Kodegenerering Introduksjon Enkle variabler Uttrykk Tilordning Litt mer kompliserte setninger med betingelser (Alt om kodegenerering unntatt funksjoner.) Prosjektoversikt Del 0

Detaljer

Dagens tema Programmering av x86 Flytting av data Endring av størrelse

Dagens tema Programmering av x86 Flytting av data Endring av størrelse Dagens tema Programmering av x86 Flytting av data Endring av størrelse Aritmeriske operasjoner Flagg Maskeoperasjoner Hopp Tester Stakken Rutinekall Kall og retur Frie og opptatte registre Dokumentasjon

Detaljer

Dagems temaer. kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture. av CPU: von Neuman-modellen. Transfer Language (RTL) om hurtigminne (RAM)

Dagems temaer. kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture. av CPU: von Neuman-modellen. Transfer Language (RTL) om hurtigminne (RAM) Dagems temaer Fra Kort Organisering Register kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture om hurtigminne (RAM) av CPU: von Neuman-modellen Transfer Language (RTL) Instruksjonseksekvering Pipelining

Detaljer

Dagens tema. C-programmering. Nøkkelen til å forstå C-programmering ligger i å forstå hvordan minnet brukes.

Dagens tema. C-programmering. Nøkkelen til å forstå C-programmering ligger i å forstå hvordan minnet brukes. Dagens tema C-programmering Nøkkelen til å forstå C-programmering ligger i å forstå hvordan minnet brukes. Adresser og pekere Parametre Vektorer (array-er) Tekster (string-er) Hvordan ser minnet ut? Variabler,

Detaljer

Dagens tema. Makroer Ofte gjentar man kodelinjer når man skriver assemblerkode. Da kan det lønne seg å definere en makro:

Dagens tema. Makroer Ofte gjentar man kodelinjer når man skriver assemblerkode. Da kan det lønne seg å definere en makro: Dagens tema Makroer Sanntidsprogrammering Avbrudd Bruker- og supermodus Blanding av C og assemblerkode Selvmodifiserende kode Makroer Ofte gjentar man kodelinjer når man skriver assemblerkode. Da kan det

Detaljer

Argumenter fra kommandolinjen

Argumenter fra kommandolinjen Argumenter fra kommandolinjen Denne veiledningen er laget for å vise hvordan man kan overføre argumenter fra kommandolinjen til et program. Hvordan transportere data fra en kommandolinje slik at dataene

Detaljer

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR DATATEKNIKK OG INFORMASJONSVITENSKAP

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR DATATEKNIKK OG INFORMASJONSVITENSKAP Side 1 av 9 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR DATATEKNIKK OG INFORMASJONSVITENSKAP Faglig kontakt under eksamen: Jon Olav Hauglid, Tlf 93440 Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap,

Detaljer

INF april, 2015 Stein Krogdahl Ifi, UiO. Svar på oppgaver til kap. 8. Ble lagt ut 24. april

INF april, 2015 Stein Krogdahl Ifi, UiO. Svar på oppgaver til kap. 8. Ble lagt ut 24. april INF5110 28. april, 2015 Stein Krogdahl Ifi, UiO Svar på oppgaver til kap. 8 Ble lagt ut 24. april 1 SVAR: Oppgave 8.1.c (fra boka) Lag for hånd TA-kode for følgende uttrykk: a * b + a * b * c Du skal ikke

Detaljer

Kapittel 9: Følge Instruksjoner Prinsipper for Datamaskinens Virkemåte

Kapittel 9: Følge Instruksjoner Prinsipper for Datamaskinens Virkemåte Kapittel 9: Følge Instruksjoner Prinsipper for Datamaskinens Virkemåte «Fluency with Information Technology» Sixth Edition by Lawrence Snyder Oversatt av Rune Sætre, 2013 bearbeidet av Terje Rydland, 2015

Detaljer

INF april, 2014 Stein Krogdahl Ifi, UiO. Svar på oppgaver til kap. 8

INF april, 2014 Stein Krogdahl Ifi, UiO. Svar på oppgaver til kap. 8 INF5110 25. april, 2014 Stein Krogdahl Ifi, UiO Svar på oppgaver til kap. 8 som ble lagt ut 24. april Feil bes rapportert til: «steinkr@ifi.uio.no» 1 SVAR: Oppgave 8.1.c (fra boka) Lag for hånd TA-kode

Detaljer

Fortsetelse Microarchitecture level

Fortsetelse Microarchitecture level 1 Fortsetelse Microarchitecture level 2 Kva kan datamaskiner (frå 1. forelesing) Aritmetiske Logiske funksjonar Flytte data frå ein plass til ein anna Test er eit tal 0? Gjere desse operasjonane FORT Berekne

Detaljer

Dagens program. Operativsystemer Prosesser og systemkall i UNIX Hente prosessens nummer Starte prosesser Vente på prosesser Utføre programmer

Dagens program. Operativsystemer Prosesser og systemkall i UNIX Hente prosessens nummer Starte prosesser Vente på prosesser Utføre programmer Dagens program Operativsystemer Prosesser og systemkall i UNIX Hente prosessens nummer Starte prosesser Vente på prosesser Utføre programmer Nyttige forklaringer Sikker opprettelse av nye prosesser Hva

Detaljer

Forelesning Forgreningspredikering Kap 4.5 Superskalaritet Kap 4.5 Spekulativ utføring Kap 4.5

Forelesning Forgreningspredikering Kap 4.5 Superskalaritet Kap 4.5 Spekulativ utføring Kap 4.5 TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs Forelesning 8.11 Forgreningspredikering Kap 4.5 Superskalaritet Kap 4.5 Spekulativ utføring Kap 4.5 Dagens tema Forgreningspredikering (4.5) Hoppinstruksjoner og samlebånd

Detaljer