Hva er datamaskinarkitektur?

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hva er datamaskinarkitektur?"

Transkript

1 Hva er datamaskinarkitektur? Datamaskinarkitektur forholder seg til informatikk som motorlære forholder seg til samferdsel! Motorlære: bil buss motorsykkel generator bremse akselerere... Datamaskinarkitektur: PC arbeidsstasjon symaskin ur leker operativsystemer databaser kompilatorer... Hva kan justeres og hvordan virker ting sammen? in 147, våren 1998 Innledning 1

2 To utfordringer: 1) Hvorfor forandrer rekkefølgen på instruksjoner seg på veien fra assemblykode til maskinkode? 2) Hvorfor tar ikke lese/skriveoperasjoner like lang tid hele tiden? in 147, våren 1998 Innledning 2

3 Et programeksempel #include <stdio.h> int kombiner( int antall, int* x, int* y, int* z ) { int i; int a, b, c; for ( i = 0; i < antall; i ++ ) { a = *x; if ( a < 0 ) a = a; x++; b = *y; if ( b < 0 ) b = b; y++; if ( a > b ) c = a + b; else c = a b; *z = c; z++; } } main( int argc, char** argv ) { int i; int a[5] = { 1, 2, 3, 4, 7}; int b[5] = { 5, 6, 1, 7, 4}; int c[5] = {1, 2, 2, 1, 1}; if ( argc > 5 ) i = 5; else i = argc; if ( argc & 0x01 ) kombiner( i, &a[0], &b[0], &c[0] ); else kombiner( i, &c[0], &b[0], &a[0] ); for ( i = 0; i < 5; i ++ ) { printf(" %d %d %d\n", a[i], b[i], c[i] ); } } nori> program nori> in 147, våren 1998 Innledning 3

4 Assemblykode første forsøk #include <regdef.h>.text.globl kombiner kombiner: move t1,zero # i = 0; bgez t0,a_ok # if ( a < 0 ) goto a_ok subu t0,zero,t0 # a = a; addiu a1,a1,4 # x++; lw v1,0(a2) # b = *y; bgez v1,b_ok # if ( b < 0 ) goto b_ok subu v1,zero,v1 # b = b; b_ok: addiu a2,a2,4 # y++; slt v0,v1,t0 # bne v0,zero,adder # if ( a <= b ) goto adder subu v0,t0,v1 # c = a b; b skriv # adder: addu v0,t0,v1 # c = a + b; skriv: sw v0,0(a3) # *z = c; addiu a3,a3,4 # z++; addiu t1,t1,1 # i ++ slt v0,t1,a0 # bne v0,zero,igjen # if ( i < antall ) goto igjen jr ra # in 147, våren 1998 Innledning 4

5 Assemblykode første forsøk #include <regdef.h>.text.globl kombiner.set noreorder # < NB: rekkefølgen ligger fast kombiner: move t1,zero # i = 0; bgez t0,a_ok # if ( a < 0 ) goto a_ok subu t0,zero,t0 # a = a; addiu a1,a1,4 # x++; lw v1,0(a2) # b = *y; bgez v1,b_ok # if ( b < 0 ) goto b_ok subu v1,zero,v1 # b = b; b_ok: addiu a2,a2,4 # y++; slt v0,v1,t0 # bne v0,zero,adder # if ( a <= b ) goto adder subu v0,t0,v1 # c = a b; b skriv # adder: addu v0,t0,v1 # c = a + b; skriv: sw v0,0(a3) # *z = c; nori> eksempel «faller» gjennom koden, bare første element i c forandrer verdi nori> addiu a3,a3,4 # z++; addiu t1,t1,1 # i ++ slt v0,t1,a0 # bne v0,zero,igjen # if ( i < antall ) goto igjen jr ra #.set reorder # < NB: assembleren gjør som den vil nori> as o kombiner. kombiner.s as1: Warning: kombiner.s, line 31: NOP required 0x8ca80000 lw $8,0($5) 0x bgez $8,0 as1: Warning: kombiner.s, line 37: NOP required 0x8cc30000 lw $3,0($6) 0x bgez $3,0 in 147, våren 1998 Innledning 5

6 Assemblykode andre forsøk #include <regdef.h>.text.globl kombiner.set noreorder # kombiner: move t1,zero # i = 0; bgez t0,a_ok # if ( a < 0 ) goto a_ok subu t0,zero,t0 # a = a; addiu a1,a1,4 # x++; lw v1,0(a2) # b = *y; bgez v1,b_ok # if ( b < 0 ) goto b_ok subu v1,zero,v1 # b = b; b_ok: addiu a2,a2,4 # y++; slt v0,v1,t0 # bne v0,zero,adder # if ( a <= b ) goto adder subu v0,t0,v1 # c = a b; b skriv # adder: addu v0,t0,v1 # c = a + b; skriv: sw v0,0(a3) # *z = c; nori> eksempel nori> addiu a3,a3,4 # z++; addiu t1,t1,1 # i ++ slt v0,t1,a0 # bne v0,zero,igjen # if ( i < antall ) goto igjen jr ra #.set reorder # Problemet er at instruksjonen etter en forgrening alltid blir utført! in 147, våren 1998 Innledning 6

7 Assemblykode tredje forsøk #include <regdef.h>.text.globl kombiner.set noreorder # kombiner: move t1,zero # i = 0; bgez t0,a_ok subu t0,zero,t0 # if ( a < 0 ) goto a_ok # a = a; Legger er bak forgreningene addiu a1,a1,4 # x++; lw v1,0(a2) # b = *y; bgez v1,b_ok # if ( b < 0 ) goto b_ok subu v1,zero,v1 # b = b; b_ok: addiu a2,a2,4 # y++; slt v0,v1,t0 # bne v0,zero,adder # if ( a <= b ) goto adder subu v0,t0,v1 # c = a b; b skriv # adder: addu v0,t0,v1 # c = a + b; skriv: sw v0,0(a3) # *z = c; nori> eksempel nori> addiu a3,a3,4 # z++; addiu t1,t1,1 # i ++ slt v0,t1,a0 # bne v0,zero,igjen # if ( i < antall ) goto igjen jr ra #.set reorder # in 147, våren 1998 Innledning 7

8 Opprør mot ene etter lw fordi det tar tid å lese fra hukommelsen (én ekstra klokkesykel) (dette var visst en maskin som håndterte load hasarder) etter forgreninger fordi instruksjonen etter en forgrening alltid blir utført # mens memory[0 + [a1]] blir lest inn bgez t0,a_ok # if ( a < 0 ) goto a_ok # for at "subu t0,zero,t0" ikke skal bli utført i utide subu t0,zero,t0 # a = a; addiu a1,a1,4 # x++; in 147, våren 1998 Innledning 8

9 Assemblykode eliminere er #include <regdef.h>.text Kan man finne noe annet.globl kombiner å gjøre enn å kaste bort.set noreorder # CPU sykler? kombiner: move t1,zero # i = 0; # delayed load bgez t0,a_ok # if ( a < 0 ) goto a_ok # delayed branch subu t0,zero,t0 # a = a; addiu a1,a1,4 # x++; lw v1,0(a2) # b = *y; # delayed load bgez v1,b_ok # if ( b < 0 ) goto b_ok # delayed branch subu v1,zero,v1 # b = b; b_ok: addiu a2,a2,4 # y++; slt v0,v1,t0 # bne v0,zero,adder # if ( a <= b ) goto adder # delayed branch subu v0,t0,v1 # c = a b; b skriv # # delayed branch adder: addu v0,t0,v1 # c = a + b; skriv: sw v0,0(a3) # *z = c; addiu a3,a3,4 # z++; addiu t1,t1,1 # i ++ slt v0,t1,a0 # bne v0,zero,igjen # if ( i < antall ) goto igjen # delayed branch jr ra # # delayed branch.set reorder # in 147, våren 1998 Innledning 9

10 Alle ene i løkken eliminert! #include <regdef.h>.text.globl kombiner.set noreorder kombiner: move t1,zero # i = 0; lw v1,0(a2) # b = *y; bgez t0,a_ok # if ( a < 0 ) goto a_ok addiu a1,a1,4 # x++; subu t0,zero,t0 # a = a; bgez v1,b_ok # if ( b < 0 ) goto b_ok addiu a2,a2,4 # y++; subu v1,zero,v1 # b = b; b_ok: slt v0,v1,t0 # bne v0,zero,adder # if ( a <= b ) goto skriv addu v0,t0,v1 # c = a + b; subu v0,t0,v1 # c = a b; skriv: sw v0,0(a3) # *z = c; addiu t1,t1,1 # i ++ slt v0,t1,a0 # bne v0,zero,igjen # if ( i < antall ) goto igjen addiu a3,a3,4 # z++; jr ra # # men denne overlevde!.set reorder in 147, våren 1998 Innledning 10

11 Program som leser og skriver: [Hvorfor tar ikke lese/skriveoperasjoner like lang tid hele tiden?] for ( index = 0; index < limit; index = index + stride ) x[index] = x[index] + 1; start stride limit x: in 147, våren 1998 Innledning 11

12 13x 10x access time 8x 4x 2x 1x Gjennomsnittlige aksesstider pr. element ved fast datasett på 2M byte, mens stride varierer fra 4 byte til 1M byte K 4K 16K 64K 256K 1M stride 22x 20x Gjennomsnittlige aksesstider pr. element når stride er fast på 128 byte, mens datasettet varierer fra 1K til 4M byte access time 10x 8x 4x 2x 1x 1K 4K 16K 64K 256K 1M 4M set size in 147, våren 1998 Innledning 12

Tema for denne forelesningen: tilpassing til pipeline. forwarding. eliminere NOP. faktisk MIPS. in 147, våren 1999 pipelining 1 9

Tema for denne forelesningen: tilpassing til pipeline. forwarding. eliminere NOP. faktisk MIPS. in 147, våren 1999 pipelining 1 9 Tema for denne forelesningen: tilpassing til pipeline forwarding eliminere NOP faktisk IPS in 147, våren 1999 pipelining 1 9 Schedulering av instruksjoner #include int kombiner( int antall, int*

Detaljer

Oppgave 1 Oversettelse (total vekt 20%)

Oppgave 1 Oversettelse (total vekt 20%) UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i IN 47 Program- og maskinvare Eksamensdag: 27. mai 998 Tid for eksamen: 9. 5. Oppgavesettet er på 8 sider. Vedlegg: Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

Dagens tema: Enda mer MIPS maskinkode

Dagens tema: Enda mer MIPS maskinkode Dagens tema: Enda mer MIPS maskinkode (P&H: 3.6 3.8 + 6.1 + A.6 + A.10) Pseudoinstruksjoner Flere instruksjoner Mer om funksjonskall Stakken Avhengigheter Direktiver Alt er bit! Kommunikasjon med C Ark

Detaljer

Løsningsforslag til eksamen i IN 147(A)

Løsningsforslag til eksamen i IN 147(A) Løsningsforslag til eksamen i IN 147(A) Dag Langmyhr (oppgave 1, 4 og 6) ØysteinGranLarsen (oppgave 2, 3 og 5) 31. mai 1999 1 Oversettelse Funksjonen strxxx går gjennom en tekst og finner adresessen til

Detaljer

Oversikt over IN147(A):

Oversikt over IN147(A): Oversikt over IN147(A): Programmerings- og operativsystem-delen Oppsummering for IN147(A) Bit-mønstre Tallsystemer MIPS assemblerspråk C Datatyper Tillegg for de som tar hele IN147 Operativsystemer Parallellisering

Detaljer

Del 4 Noen spesielle C-elementer

Del 4 Noen spesielle C-elementer Del 4 Noen spesielle C-elementer 1 RR 2016 Header-filer inneholder Prototypene til funksjonene i standard biblioteket Verdier og definisjoner som disse funksjonene bruker #include #include

Detaljer

Kodegenerering del 3: Tilleggsnotat fra AHU Samt litt om class-filer og byte-kode INF5110 V2007. Stein Krogdahl, Ifi UiO

Kodegenerering del 3: Tilleggsnotat fra AHU Samt litt om class-filer og byte-kode INF5110 V2007. Stein Krogdahl, Ifi UiO Kodegenerering del 3: Tilleggsnotat fra AHU Samt litt om class-filer og byte-kode INF5110 V2007 Stein Krogdahl, Ifi UiO ASU, kap 9.5: Vi generer kode for én og én basal blokk Da er det lett å holde orden

Detaljer

Oppgaver til kodegenerering etc. INF-5110, 16. mai, 2014

Oppgaver til kodegenerering etc. INF-5110, 16. mai, 2014 Oppgaver til kodegenerering etc. INF-5110, 16. mai, 2014 Oppgave 1: Vi skal se på koden generert av TA-instruksjonene til høyre i figur 9.10 i det utdelte notatet, side 539 a) Se på detaljene i hvorfor

Detaljer

Løsningsforslag til eksamen i IN 147(A)

Løsningsforslag til eksamen i IN 147(A) Løsningsforslag til eksamen i IN 147(A) Dag Langmyhr (oppgave 1, 2 og 6) Sigbjørn Næss (oppgave 3, 4 og 5) 29. mai 2000 1 Oversettelse Assemblerversjonen av split ser slik ut: 1 #include 2 3.text

Detaljer

4/2 enkel pipelining in 147, våren 1997 pipelining 1. Pipelining. når tema læreboka. 11/3 problemer

4/2 enkel pipelining in 147, våren 1997 pipelining 1. Pipelining. når tema læreboka. 11/3 problemer Pipelining når tema læreboka 4/2 enkel pipelining 6. 6.3 /3 problemer 6.4 6.7 in 47, våren 997 pipelining Time 6 P 7 8 9 2 2 A Task order A B C D Time 6 P 7 8 9 2 2 A Task order A B C D in 47, våren 997

Detaljer

Oppgaver til kodegenerering etc. INF-5110, 12. mai, 2015

Oppgaver til kodegenerering etc. INF-5110, 12. mai, 2015 Oppgaver til kodegenerering etc. INF-5110, 12. mai, 2015 Oppgave 1: Vi skal se på koden generert av TA-instruksjonene til høyre i figur 9.10 i det utdelte notatet, side 539 a) (repetisjon fra forelesningene)

Detaljer

Hukommelseshierarki. 16/3 cache 7.1 7.2. 23/3 virtuell hukommelse 7.3 7.5. in 147, våren 1999 hukommelseshierarki 1

Hukommelseshierarki. 16/3 cache 7.1 7.2. 23/3 virtuell hukommelse 7.3 7.5. in 147, våren 1999 hukommelseshierarki 1 Hukommelseshierarki når tema pensum 16/3 cache 7.1 7.2 23/3 virtuell hukommelse 7.3 7.5 in 147, våren 1999 hukommelseshierarki 1 Tema for denne forelesningen: en enkel hukommelsesmodell hukommelseshierarki

Detaljer

Hvordan en prosessor arbeider, del 1

Hvordan en prosessor arbeider, del 1 Hvordan en prosessor arbeider, del 1 Læringsmål Kompilator, interpret og maskinkode CPU, registre Enkle instruksjoner: de fire regnearter Mer informasjon om temaet Internett Lokalnett (LAN) Mitt program

Detaljer

IN 147 Program og maskinvare

IN 147 Program og maskinvare Dagens tema: Oversikt over min del av IN147A Bit-mønstre Tallsystemer MIPS assemblerspråk C Datatyper... samt for de som tar hele IN147 Operativsystemer Parallellisering Pensum Eksamen Veien videre Ark

Detaljer

IN 147 Program og maskinvare

IN 147 Program og maskinvare Dagens tema: Tallsystemer (P&H: 4.1 4.2) Generelt Binære, oktale og heksadesimale tall Tall, bit og byte Negative tall Assemblerspråk (P&H: 3.1 3.3 + A.9) Datamaskinens oppbygging Enkel aritmetikk Flytting

Detaljer

Det viktigste i en moderne datamaskin er hovedkortet («motherboard»):

Det viktigste i en moderne datamaskin er hovedkortet («motherboard»): Hovedkortet Det viktigste i en moderne datamaskin er hovedkortet («motherboard»): Data.data Stakk %EAX %ECX %EDX %EBP %ESP Prosessor Kode Minne.text Hovedkortet Grovt sett inneholder et hovedkort En prosessor

Detaljer

Del 1 En oversikt over C-programmering

Del 1 En oversikt over C-programmering Del 1 En oversikt over C-programmering 1 RR 2016 Starten C ble utviklet mellom 1969 og 1973 for å re-implementere Unix operativsystemet. Er et strukturert programmeringsspråk, hvor program bygges opp av

Detaljer

Dagens tema. Mer MIPS maskinkode. Maske-operasjoner Skift-operasjoner Lesing og skriving Pseudo-instruksjoner Mer om funksjonskall Registeroversikt

Dagens tema. Mer MIPS maskinkode. Maske-operasjoner Skift-operasjoner Lesing og skriving Pseudo-instruksjoner Mer om funksjonskall Registeroversikt Dagens tema Mer MIPS maskinkode (P&H: 4.4 + 3.6 + 3.3 + A.6 + A.10) Maske-operasjoner Skift-operasjoner Lesing og skriving Pseudo-instruksjoner Mer om funksjonskall Registeroversikt Ark 1 av 16 Forelesning

Detaljer

Administrivia INF 3110/ INF /02/2005 1

Administrivia INF 3110/ INF /02/2005 1 Administrivia Arild Fines Studentassistent for INF5110 Tok INF5110 våren 2004 Ingen tradisjonelle gruppetimer Veiledning over epost og/eller ved treffetid arild.fines@broadpark.no 03/02/2005 1 Lex/Flex

Detaljer

Kap. 8 del 1 kodegenerering INF5110 Vår2007

Kap. 8 del 1 kodegenerering INF5110 Vår2007 Kap. 8 del 1 kodegenerering INF5110 Vår2007 Stein Krogdahl, Ifi UiO Forelesninger framover: Tirsdag 8. mai: Vanlig forelesning Torsdag 10. mai: Ikke forelesning Tirsdag 15. mai: Vanlig forelesning (siste?)

Detaljer

Pensumoversikt - kodegenerering. Kap. 8 del 1 kodegenerering INF5110 v2006. Hvordan er instruksjonene i en virkelig CPU? Arne Maus, Ifi UiO

Pensumoversikt - kodegenerering. Kap. 8 del 1 kodegenerering INF5110 v2006. Hvordan er instruksjonene i en virkelig CPU? Arne Maus, Ifi UiO Pensumoversikt - kodegenerering Kap. 8 del 1 kodegenerering INF5110 v2006 Arne Maus, Ifi UiO 8.1 Bruk av mellomkode 8.2 Basale teknikker for kodegenerering 8.3 Kode for referanser til datastrukturer (ikke

Detaljer

4/5 store parallelle maskiner /4 felles hukommelse in 147, våren 1999 parallelle datamaskiner 1. når tema pensum.

4/5 store parallelle maskiner /4 felles hukommelse in 147, våren 1999 parallelle datamaskiner 1. når tema pensum. Parallellitet når tema pensum 27/4 felles hukommelse 9.2 9.3 4/5 store parallelle maskiner 9.4 9.6 in 147, våren 1999 parallelle datamaskiner 1 Tema for denne forelesningen: kraftigere enn én prosessor

Detaljer

Oversikt. Introduksjon Kildekode Kompilering Hello world Hello world med argumenter. 1 C programmering. 2 Funksjoner. 3 Datatyper. 4 Pekere og arrays

Oversikt. Introduksjon Kildekode Kompilering Hello world Hello world med argumenter. 1 C programmering. 2 Funksjoner. 3 Datatyper. 4 Pekere og arrays Oversikt C programmering 1 C programmering Introduksjon Kildekode Kompilering Hello world Hello world med argumenter 2 Funksjoner 3 Datatyper 4 Pekere og arrays 5 Kontrollstrukturer Lars Vidar Magnusson

Detaljer

ITPE/DATS 2400: Datamaskinarkitektur og Nettverk

ITPE/DATS 2400: Datamaskinarkitektur og Nettverk ITPE/DATS 2400: Datamaskinarkitektur og Nettverk Forelesning 9: Instruksjonsettarkitektur 3 Knut H. Nygaard / T. M. Jonassen Institute of Computer Science Faculty of Technology, Art and Design Oslo and

Detaljer

Programmeringsspråket C

Programmeringsspråket C Programmeringsspråket C Bakgrunn Implementasjon av Unix ved AT&Ts laboratorium i Palo Alto 1960 75. Navnet kommer fra BCPL B C. Opphavsmannnen heter Dennis Ritchie. ANSI standard i 1988; omtrent alle følger

Detaljer

Dagens tema INF2270. Cs preprosessor. Separat kompilering av C funksjoner. C og minnet. Dag Langmyhr,Ifi,UiO: Forelesning 5. februar 2007 Ark 1 av 15

Dagens tema INF2270. Cs preprosessor. Separat kompilering av C funksjoner. C og minnet. Dag Langmyhr,Ifi,UiO: Forelesning 5. februar 2007 Ark 1 av 15 Dagens tema Cs preprosessor Separat kompilering av C funksjoner C og minnet Dag Langmyhr,Ifi,UiO: Forelesning 5. februar 2007 Ark 1 av 15 Cs preprosessor Før selve kompileringen går C kompilatoren gjennom

Detaljer

Programmeringsspråket C Del 2

Programmeringsspråket C Del 2 Programmeringsspråket C Del 2 Kjell Åge Bringsrud E-mail: kjellb@ifi.uio.no 30.08.2005 inf1060 H05 1 Et eksempel Dette er lite eksempel som ber om et tall, leser det og så teller fra det ned til 0. 30.08.2005

Detaljer

IN 147 Program og maskinvare

IN 147 Program og maskinvare Dagens tema Operativsystemer Hva er et operativsystem? En meget kort oversikt over operativsystemenes historie Systemkall i UNIX Hente prosessens nummer Starte prosesser Vente på prosesser Utføre programmer

Detaljer

Programmeringsspråket C

Programmeringsspråket C Programmeringsspråket C Programmeringsspråket C Laget til implementasjon av Unix ved AT&Ts Bell labs i Palo Alto 1969 73. Navnet kommer fra BCPL B C. Opphavsmannnen heter Dennis Ritchie. ANSI-standard

Detaljer

Dagens tema. Rask-maskinen. Rasko-kode Raskas-kode. Litt datamaskinhistorie Registre og lagre Instruksjoner

Dagens tema. Rask-maskinen. Rasko-kode Raskas-kode. Litt datamaskinhistorie Registre og lagre Instruksjoner Dagens tema Dagens tema Rask-maskinen Litt datamaskinhistorie Registre og lagre Instruksjoner Rasko-kode Raskas-kode Dagens tema En overikt RusC-program x = x+1; ADD R1,R2,R1 Raskas-kode Kompilator rusc

Detaljer

Fakultet for informasjonsteknologi, Oppgave 1 Flervalgsspørsmål ( multiple choice ) 15 %

Fakultet for informasjonsteknologi, Oppgave 1 Flervalgsspørsmål ( multiple choice ) 15 % Side 1 av 9 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Løsningsforslag til eksamen

Detaljer

dynamiske data dynamiske data statiske data program dynamiske data statiske data reservert program dynamiske data statiske data reservert program

dynamiske data dynamiske data statiske data program dynamiske data statiske data reservert program dynamiske data statiske data reservert program Alle prosesser får et helt adresserom! antall prosesser varierer hele tiden! in 47, våren 997 hukommelseshierarki 2 Mange prosessers og ett fysiske adresserom? Jo, bruk den fysiske hukommelsen som en cache

Detaljer

Mer kodegenerering: Tilleggsnotat fra AHU Om Javas Byte-kode INF april 2009

Mer kodegenerering: Tilleggsnotat fra AHU Om Javas Byte-kode INF april 2009 Mer kodegenerering: Tilleggsnotat fra AHU Om Javas Byte-kode INF5110 30. april 2009 Stein Krogdahl, Ifi UiO Tirsdag 5. mai: Forelesning Torsdag 7. mai: Forelesning Tirsdag 12. mai: FRI Torsdag 14. mai:

Detaljer

Litt om Javas class-filer og byte-kode

Litt om Javas class-filer og byte-kode Litt om Javas class-filer og byte-kode INF 5110, 11/5-2010, Stein Krogdahl (Dessverre litt få figurer) Disse formatene ble planlagt fra start som en del av hele Java-ideen Bt Byte-koden gir portabilitet

Detaljer

ytelsen til hukommelseshierarkier

ytelsen til hukommelseshierarkier Tema for denne forelesningen: virtuell hukommelse ytelsen til hukommelseshierarkier andre ting å cache e in 47, våren 999 hukommelseshierarki 2 Alle prosesser får et helt adresserom! stakk stakk stakk

Detaljer

Dagens tema. Cs preprosessor Separat kompilering av C-funksjoner C og minnet Oversikt over operatorene

Dagens tema. Cs preprosessor Separat kompilering av C-funksjoner C og minnet Oversikt over operatorene Dagens tema Dagens tema Cs preprosessor Separat kompilering av C-funksjoner C og minnet Oversikt over operatorene Inkludering av filer Cs preprosessor Før selve kompileringen går C-kompilatoren gjennom

Detaljer

Dagens tema C, adresser og pekere

Dagens tema C, adresser og pekere Dagens tema C, adresser og pekere (Kapittel 17 i Patt&Patel-boken) Variable og adresser Pekervariable Parametre Dynamisk allokering Stakker og ringbuffere Ark 1 av 26 Adresser Som nevnt tidligere ligger

Detaljer

Dagens program. Operativsystemer Prosesser og systemkall i UNIX Hente prosessens nummer Starte prosesser Vente på prosesser Utføre programmer

Dagens program. Operativsystemer Prosesser og systemkall i UNIX Hente prosessens nummer Starte prosesser Vente på prosesser Utføre programmer Dagens program Operativsystemer Prosesser og systemkall i UNIX Hente prosessens nummer Starte prosesser Vente på prosesser Utføre programmer Nyttige forklaringer Sikker opprettelse av nye prosesser Hva

Detaljer

Programmeringsspråket C

Programmeringsspråket C Programmeringsspråket C Programmeringsspråket C Implementasjon av Unix ved AT&Ts laboratorium i Palo Alto 1960 75. Navnet kommer fra BCPL B C. Opphavsmannnen heter Dennis Ritchie. ANSI-standard i 1988;

Detaljer

Dagens tema INF1070. Info om C. Cs preprosessor. Feilsøking. Dag Langmyhr,Ifi,UiO: Forelesning 31. januar 2005 Ark 1 av 29

Dagens tema INF1070. Info om C. Cs preprosessor. Feilsøking. Dag Langmyhr,Ifi,UiO: Forelesning 31. januar 2005 Ark 1 av 29 Dagens tema Info om C Cs preprosessor Feilsøking Dag Langmyhr,Ifi,UiO: Forelesning 31. januar 2005 Ark 1 av 29 Informasjon om C Den viktigste kilden til informasjon om C (utenom en god oppslagsbok) er

Detaljer

Informasjon om C. Dagens tema INF1070 INF1070 INF1070 INF1070. Den viktigste kilden til informasjon om C (utenom en god. C-funksjonene.

Informasjon om C. Dagens tema INF1070 INF1070 INF1070 INF1070. Den viktigste kilden til informasjon om C (utenom en god. C-funksjonene. Dagens tema Info om C Cs preprosessor Feilsøking Dag Langmyhr,Ifi,UiO: Forelesning 31. januar 2005 Ark 1 av 29 Dag Langmyhr,Ifi,UiO: Forelesning 31. januar 2005 Ark 2 av 29 NAME sqrt - square root function

Detaljer

Kapittel 1 En oversikt over C-språket

Kapittel 1 En oversikt over C-språket Kapittel 1 En oversikt over C-språket RR 2015 1 Skal se på hvordan man En innføring i C Skriver data til skjermen Lese data fra tastaturet Benytter de grunnleggende datatypene Foretar enkle matematiske

Detaljer

INF 1000 høsten 2011 Uke september

INF 1000 høsten 2011 Uke september INF 1000 høsten 2011 Uke 2 30. september Grunnkurs i Objektorientert Programmering Institutt for Informatikk Universitetet i Oslo Siri Moe Jensen og Arne Maus 1 INF1000 undervisningen Forelesningene: Første

Detaljer

Dagens tema. Cs preprosessor Separat kompilering av C-funksjoner C og minnet Oversikt over operatorene

Dagens tema. Cs preprosessor Separat kompilering av C-funksjoner C og minnet Oversikt over operatorene Dagens tema Dagens tema Cs preprosessor Separat kompilering av C-funksjoner C og minnet Oversikt over operatorene Inkludering av filer Cs preprosessor Før selve kompileringen går C-kompilatoren gjennom

Detaljer

Cs preprosessor. Dagens tema. Betinget kompilering

Cs preprosessor. Dagens tema. Betinget kompilering Dagens tema Dagens tema Inkludering av filer Cs preprosessor Cs preprosessor Separat kompilering av C funksjoner C og minnet Før selve kompileringen går C kompilatoren gjennom koden med en preprosessor

Detaljer

INF1000 undervisningen INF 1000 høsten 2011 Uke september

INF1000 undervisningen INF 1000 høsten 2011 Uke september INF1000 undervisningen INF 1000 høsten 2011 Uke 2 30. september Grunnkurs i Objektorientert Programmering Institutt for Informatikk Universitetet i Oslo Siri Moe Jensen og Arne Maus Forelesningene: Første

Detaljer

Forelesning Forgreningspredikering Kap 4.5 Superskalaritet Kap 4.5 Spekulativ utføring Kap 4.5

Forelesning Forgreningspredikering Kap 4.5 Superskalaritet Kap 4.5 Spekulativ utføring Kap 4.5 TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs Forelesning 8.11 Forgreningspredikering Kap 4.5 Superskalaritet Kap 4.5 Spekulativ utføring Kap 4.5 Dagens tema Forgreningspredikering (4.5) Hoppinstruksjoner og samlebånd

Detaljer

Dagens tema. Datamaskinenes historie. De første moderne datamaskiner. Løsning. Menneskene har alltid prøvd å lage maskiner for å løse sine problemer.

Dagens tema. Datamaskinenes historie. De første moderne datamaskiner. Løsning. Menneskene har alltid prøvd å lage maskiner for å løse sine problemer. Dagens tema Dagens tema Charles Babbage Datamaskinenes historie maskinen Litt datamaskinhistorie Registre og lagre Instruksjoner kode kode Menneskene har alltid prøvd å lage maskiner for å løse sine problemer.

Detaljer

HW for koordinering med omverdenen. OS syr HW og SW sammen. Tema for denne forelesningen: in 147, våren 1999 Input/Output 2 1

HW for koordinering med omverdenen. OS syr HW og SW sammen. Tema for denne forelesningen: in 147, våren 1999 Input/Output 2 1 Tema for denne forelesningen: OS syr HW og SW sammen HW for koordinering med omverdenen in 147, våren 1999 Input/Output 2 1 Operativsystemets ansvar er å koordinere programmers bruk av systemet blir delt

Detaljer

Dagens tema. C-programmering. Nøkkelen til å forstå C-programmering ligger i å forstå hvordan minnet brukes.

Dagens tema. C-programmering. Nøkkelen til å forstå C-programmering ligger i å forstå hvordan minnet brukes. Dagens tema Dagens tema C-programmering Nøkkelen til å forstå C-programmering ligger i å forstå hvordan minnet brukes. Adresser og pekere Parametre Vektorer (array-er) Tekster (string-er) Hvordan ser minnet

Detaljer

Forelesning Instruksjonstyper Kap 5.5

Forelesning Instruksjonstyper Kap 5.5 TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs Forelesning 22.11 Instruksjonstyper Kap 5.5 Dagens tema Instruksjonstyper (5.5) Datatransport Datamanipulering Betingede hoppinstruksjoner Prosedyrekall Løkker I/O Eksempler

Detaljer

EKSAMEN. Operativsystemer. 1. Læreboken "A Practical Guide to Red Hat Linux" av Mark Sobell 2. Maks. tre A-4 ark med selvskrevne notater.

EKSAMEN. Operativsystemer. 1. Læreboken A Practical Guide to Red Hat Linux av Mark Sobell 2. Maks. tre A-4 ark med selvskrevne notater. EKSAMEN Emnekode: ITF22506 Emne: Operativsystemer Dato: 12. desember 2007 Eksamenstid: kl. 9.00 til kl. 13.00 Hjelpemidler: 1. Læreboken "A Practical Guide to Red Hat Linux" av Mark Sobell 2. Maks. tre

Detaljer

Javas klasse-filer, byte-kode og utførelse (og litt om C# sin CIL-kode)

Javas klasse-filer, byte-kode og utførelse (og litt om C# sin CIL-kode) Javas klasse-filer, byte-kode og utførelse (og litt om C# sin CIL-kode) Disse foilene er pensum INF 5110, 30/4-2013, Stein Krogdahl Byte-koden for Java og.nett (C#) kan leses her: http://en.wikipedia.org/wiki/java_bytecode_instruction_listings

Detaljer

Løsningsforslag til eksamen i INF103

Løsningsforslag til eksamen i INF103 Løsningsforslag til eksamen i INF03 Kjell Åge Bringsrud (oppgave 5) Dag Langmyhr (oppgave 2 og 3) Carsten Griwodz (oppgave 4) Sigbjørn Næss (oppgave og 6) 6. desember 2002 Boolsk algebra og CPU-design

Detaljer

Programmeringsspråket C Del 2. Michael Welzl

Programmeringsspråket C Del 2. Michael Welzl Programmeringsspråket C Del 2 Michael Welzl 1 Et eksempel Dette er lite eksempel som ber om et tall, leser det og så teller fra det nedover til 0 $> gcc countdown.c -o countdown $>./countdown ===== Countdown

Detaljer

Oppbygningen av en datamaskin Det viktigste i en moderne datamaskin er hovedkortet («motherboard»):

Oppbygningen av en datamaskin Det viktigste i en moderne datamaskin er hovedkortet («motherboard»): Oppbygningen av en datamaskin Det viktigste i en moderne datamaskin er hovedkortet («motherboard»): Grovt sett inneholder det En prosessor Minne (for både program og data) Klokke Kontrollere for periferutstyr.

Detaljer

Kodegenerering, del 2: Resten av Kap. 8 pluss tilleggsnotat (fra kap. 9 i ASU ) INF5110 V2007

Kodegenerering, del 2: Resten av Kap. 8 pluss tilleggsnotat (fra kap. 9 i ASU ) INF5110 V2007 Kodegenerering, del 2: Resten av Kap. 8 pluss tilleggsnotat (fra kap. 9 i ASU ) INF5110 V2007 Stein Krogdahl, Ifi UiO NB: Innfører noen begreper som først og fremst har mening om man skal gå videre med

Detaljer

Introduksjon til DARK assembly

Introduksjon til DARK assembly Introduksjon til DARK assembly Magnus Jahre Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap 2 Plan Assembly vs. Java Dark stakkmaskin Oversikt over stakkmaskinen Dark stakkmaskin eksempel Dark Load-Store

Detaljer

NOTAT (pensum!) Javas klasse-filer, byte-kode og utførelse. INF 5110, 10/5-2011, Stein Krogdahl

NOTAT (pensum!) Javas klasse-filer, byte-kode og utførelse. INF 5110, 10/5-2011, Stein Krogdahl NOTAT (pensum!) Javas klasse-filer, byte-kode og utførelse Dessverre litt få figurer INF 5110, 10/5-2011, Stein Krogdahl Oversikt over Javas class-filer og byte-kode Disse formatene ble planlagt fra start

Detaljer

Kap. 8 del 1 kodegenerering INF april, 2008

Kap. 8 del 1 kodegenerering INF april, 2008 Kap. 8 del 1 kodegenerering INF5110 22. april, 2008 Stein Krogdahl, Ifi UiO Forelesninger framover: Torsdag 24 april: Ikke forelesning Tirsdag 29. april: Vanlig forelesning Torsdag 1. mai: Fridag Tirsdag

Detaljer

Mer kodegenerering: Tilleggsnotat fra AHU. INF mai Stein Krogdahl,

Mer kodegenerering: Tilleggsnotat fra AHU. INF mai Stein Krogdahl, Mer kodegenerering: Tilleggsnotat fra AHU Om Javas Byte-kode INF5110 4. mai 2010 Stein Krogdahl, Ifi UiO Avsluttende om kodegenerering g Avsluttende pensum: En del fra utdelt kap 9 fra Aho, Sethi og Ullmann

Detaljer

IN 147 Program og maskinvare. Vanlige feil ved bruk av pekere Feilsøking Debuggere

IN 147 Program og maskinvare. Vanlige feil ved bruk av pekere Feilsøking Debuggere Dagens tema Vanlige feil ved bruk av pekere Feilsøking Debuggere lint Kompilatormeldinger Egne testutskrifter Flyt-tall (P&H: 4.8) Representasjon av flyt-tall Standarden IEEE 754 MIPS-operasjoner på flyt-tall

Detaljer

Pensum Hovedtanker Selvmodifiserende Overflyt Veien videre Eksamen. Oppsummering

Pensum Hovedtanker Selvmodifiserende Overflyt Veien videre Eksamen. Oppsummering Oppsummering Pensum Grovt sett er alt fra forelesningene og øvingsoppgavene pensum. Detaljert oversikt finnes på kurssidene. Hovedtanker fra kurset Litt om eksamen Hvorfor har dere lært dette? Ikke mange

Detaljer

NOTAT (pensum!) Javas klasse-filer, byte-kode og utførelse

NOTAT (pensum!) Javas klasse-filer, byte-kode og utførelse NOTAT (pensum!) Javas klasse-filer, byte-kode og utførelse Dessverre litt få figurer INF 5110, 8/5-2012, Stein Krogdahl Byte-koden for Java og.nett (C#) http://en.wikipedia.org/wiki/java_bytecode_instruction_listings

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE, INF-2200

EKSAMENSOPPGAVE, INF-2200 EKSAMENSOPPGAVE, INF-2200 Eksamen i : INF-2200 Datamaskinarkitektur og organisering Eksamensdato : Mandag 20. februar 2012 Tid : 09:00 13:00 Sted Tillatte hjelpemidler : Aud. max. : Ingen Oppgavesettet

Detaljer

IN 147 Program og maskinvare

IN 147 Program og maskinvare Dagens tema Deklarasjon av nye typer Typekonvertering mellom pekere Regning med pekere Pekere til funksjoner Pekere til pekere til... Vanlige feil ved bruk av pekere Feilsøking Debuggere lint Kompilatormeldinger

Detaljer

Det viktigste i en moderne datamaskin er hovedkortet («motherboard»):

Det viktigste i en moderne datamaskin er hovedkortet («motherboard»): Hovedkortet Det viktigste i en moderne datamaskin er hovedkortet («motherboard»): Data.data Stakk %EAX %ECX %EDX %EBP %ESP Prosessor Kode Minne.text Hovedkortet Grovt sett inneholder et hovedkort En prosessor

Detaljer

Programmering i C++ Løsningsforslag Eksamen høsten 2005

Programmering i C++ Løsningsforslag Eksamen høsten 2005 Programmering i C++ Eksamen høsten 2005 Simen Hagen Høgskolen i Oslo, Avdeling for Ingeniørutdanning 7. desember 2005 Generelt Denne eksamensoppgaven består av tre oppgaver, pluss en ekstraoppgave. Det

Detaljer

Dagens tema. Det siste om C Pekere og vektorer. Pekere til pekere. Vanlige pekerfeil. struct-er og typedef. Lister. Feilsøking

Dagens tema. Det siste om C Pekere og vektorer. Pekere til pekere. Vanlige pekerfeil. struct-er og typedef. Lister. Feilsøking Dagens tema Det siste om C Pekere og vektorer Pekere til pekere Vanlige pekerfeil struct-er og typedef Lister Feilsøking Ark 1 av 35 Pekere og vektorer I C gjelder en litt uventet konvensjon: Bruk av et

Detaljer

Pekere og vektorer. Dagens tema. I C gjelder en litt uventet konvensjon:

Pekere og vektorer. Dagens tema. I C gjelder en litt uventet konvensjon: Pekere og vektorer I C gjelder en litt uventet konvensjon: Dagens tema Det siste om C Pekere og vektorer Pekere til pekere Vanlige pekerfeil struct-er og typedef Lister Feilsøking Bruk av et vektornavn

Detaljer

Det viktigste i en moderne datamaskin er hovedkortet («motherboard»):

Det viktigste i en moderne datamaskin er hovedkortet («motherboard»): Hovedkortet Det viktigste i en moderne datamaskin er hovedkortet («motherboard»): Hovedkortet Grovt sett inneholder et hovedkort En prosessor Minne (for både program og data) Klokke Kontrollere for periferutstyr.

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: Eksamensdag: 12. juni 2015 Tid for eksamen: 14.30 18.30 Oppgavesettet er på 11 sider. Vedlegg: Tillatte hjelpemidler: INF2270

Detaljer

Dagems temaer INF ! Fra kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture. ! Kort om hurtigminne (RAM)

Dagems temaer INF ! Fra kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture. ! Kort om hurtigminne (RAM) Dagems temaer! ra kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture! Kort om hurtigminne (RAM)! Organisering av CPU: von Neuman-modellen! Register Transfer Language (RTL)! Instruksjonseksekvering! Pipelining

Detaljer

IN1020. Datamaskinarkitektur

IN1020. Datamaskinarkitektur IN1020 Datamaskinarkitektur Hovedpunkter Von Neumann Arkitektur BUS Pipeline Hazarder Intel Core i7 Omid Mirmotahari 4 Von Neumann Arkitektur John von Neumann publiserte i 1945 en model for datamaskin

Detaljer

Dagens tema. C-programmering. Nøkkelen til å forstå C-programmering ligger i å forstå hvordan minnet brukes.

Dagens tema. C-programmering. Nøkkelen til å forstå C-programmering ligger i å forstå hvordan minnet brukes. Dagens tema C-programmering Nøkkelen til å forstå C-programmering ligger i å forstå hvordan minnet brukes. Adresser og pekere Parametre Vektorer (array-er) Tekster (string-er) Hvordan ser minnet ut? Variabler,

Detaljer

public static <returtype> navn_til_prosedyre(<parameter liste>) { // implementasjon av prosedyren

public static <returtype> navn_til_prosedyre(<parameter liste>) { // implementasjon av prosedyren Prosedyrer Hensikten med en prosedyre Hensikten med en prosedyre er, logisk sett, å representere en jobb eller en funksjonalitet i et eller flere programmer. Bruk av entall er viktig: vi har generelt en

Detaljer

Den siste dagen. Pensumoversikt Hovedtanker i kurset Selvmodifiserende kode Overflyt Veien videre... Eksamen

Den siste dagen. Pensumoversikt Hovedtanker i kurset Selvmodifiserende kode Overflyt Veien videre... Eksamen Den siste dagen Pensumoversikt Hovedtanker i kurset Selvmodifiserende kode Overflyt Veien videre... Eksamen En oppsummering Oppsummering Pensum Læreboken til og med kapittel 7, kompendiet, forelesningene

Detaljer

Dagens tema INF1070. Vektorer (array er) Tekster (string er) Adresser og pekere. Dynamisk allokering

Dagens tema INF1070. Vektorer (array er) Tekster (string er) Adresser og pekere. Dynamisk allokering Dagens tema Vektorer (array er) Tekster (string er) Adresser og pekere Dynamisk allokering Dag Langmyhr,Ifi,UiO: Forelesning 23. januar 2006 Ark 1 av 23 Vektorer Alle programmeringsspråk har mulighet til

Detaljer

Vektorer. Dagens tema. Deklarasjon. Bruk

Vektorer. Dagens tema. Deklarasjon. Bruk Dagens tema Dagens tema Deklarasjon Vektorer Vektorer (array-er) Tekster (string-er) Adresser og pekere Dynamisk allokering Alle programmeringsspråk har mulighet til å definere en såkalte vektor (også

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i INF2270 Datamaskinarkitektur Eksamensdag: 11. juni 2009 Tid for eksamen: 14.30 17.30 Oppgavesettet er på 10 sider. Vedlegg: Ingen

Detaljer

Eksempel: Body Mass Index (BMI) Forelesning inf1000 - Java 3. Ferdig program (første del) Ferdig program (siste del)

Eksempel: Body Mass Index (BMI) Forelesning inf1000 - Java 3. Ferdig program (første del) Ferdig program (siste del) Forelesning inf1000 - Java 3 Eksempel: Body Mass Index (BMI) Tema: Mer om forgreninger Løkker Arrayer Litt om easyio Ole Christian Lingjærde, 5. september 2012 Ole Chr. Lingjærde Institutt for informatikk,

Detaljer

Kjøresystemer. Hva er et kjøresystem? Den abstrakte maskinen SIMPLESEM (2.6) Klassifisering av språk: Parametre (2.7.7) Statiske språk (

Kjøresystemer. Hva er et kjøresystem? Den abstrakte maskinen SIMPLESEM (2.6) Klassifisering av språk: Parametre (2.7.7) Statiske språk ( Kjøresystemer Hva er et kjøresystem? Den abstrakte maskinen SIMPLESEM (2.6) Klassifisering av språk: Statiske språk (2.7.1-2.7.2) FORTRAN, COBOL Stakk-baserte språk (2.7.3-2.7.4) ALGOL 60 Dynamiske språk

Detaljer

Kapittel 4: Microarchitecture level

Kapittel 4: Microarchitecture level 1 Kapittel 4: Microarchitecture level 2 Kapittel 4: Microarchitecture level 3 Kva er og Kva gjer Realisera Instruction Level Architecture (ISA) 4 Nivå 2: Instruksjonssetarkitektur (ISA) Instruksjonssettark.

Detaljer

Dagens tema: Datastrukturer

Dagens tema: Datastrukturer Dagens tema: Datastrukturer Matriser Dynamiske matriser Ringbuffere Mengder Lister Enkle listeoperasjoner Programmering av en listepakke Lister med hode og hale Toveislister Onsdag 24.3 Avslutning av IN147A

Detaljer

Fakultet for informasjonsteknologi, Oppgave 1 Flervalgsspørsmål ( multiple choice ) 15 %

Fakultet for informasjonsteknologi, Oppgave 1 Flervalgsspørsmål ( multiple choice ) 15 % Side 1 av 10 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Løsningsforslag til

Detaljer

Dagens temaer. Dagens emner er hentet fra Englander kapittel 11 (side ) Repetisjon av viktige emner i CPU-design.

Dagens temaer. Dagens emner er hentet fra Englander kapittel 11 (side ) Repetisjon av viktige emner i CPU-design. Dagens temaer Dagens emner er hentet fra Englander kapittel 11 (side 327-344 ) Repetisjon av viktige emner i CPU-design. Flere teknikker for å øke hastigheten Cache 03.10.03 INF 103 1 Hvordan øke hastigheten

Detaljer

Oppgave 1 Flervalgsspørsmål ( multiple choice ) 15 %

Oppgave 1 Flervalgsspørsmål ( multiple choice ) 15 % Side 2 av 9 Oppgave 1 Flervalgsspørsmål ( multiple choice ) 15 % Denne oppgaven skal besvares på eget svarark sist i oppgavesettet. Dersom du finner flere alternativer som synes å passe, setter du kryss

Detaljer

Løsningsforslag til 2. del av Del - EKSAMEN

Løsningsforslag til 2. del av Del - EKSAMEN Løsningsforslag til 2. del av Del - EKSAMEN Emnekode: ITD13012 Emne: Datateknikk Dato: 21. Mai 2013 Eksamenstid: kl 9:00 til kl 12:00 Hjelpemidler: 4 sider (A4) (2 ark) med egne notater. Ikke-kummuniserende

Detaljer

TDT4160 17. AUGUST, 2013, 09:00 13:00. Norwegian University of Science and Technology Engineering The Department of Computer and Information Science

TDT4160 17. AUGUST, 2013, 09:00 13:00. Norwegian University of Science and Technology Engineering The Department of Computer and Information Science Norwegian University of Science and Technology Engineering The Department of Computer and Information Science TDT416 DATAMASKINER GRUNNKURS EKSAMEN 17. AUGUST, 213, 9: 13: Kontakt under eksamen: Gunnar

Detaljer

En oppsummering (og litt som står igjen)

En oppsummering (og litt som står igjen) En oppsummering (og litt som står igjen) Pensumoversikt Hovedtanker i kurset Selvmodifiserende kode Overflyt Eksamen En oppsummering Oppsummering Pensum læreboken til og med kapittel 7 forelesningene de

Detaljer

Forhistorien Menneskene har alltid prøvd å lage maskiner for å løse sine problemer. Dagens tema

Forhistorien Menneskene har alltid prøvd å lage maskiner for å løse sine problemer. Dagens tema Forhistorien Menneskene har alltid prøvd å lage maskiner for å løse sine problemer. Dagens tema Datamaskinenes historie Når, hvor og hvorfor ble de første datamaskiner laget? Charles Babbage Midt på 1800-tallet

Detaljer

Dagems temaer. kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture. av CPU: von Neuman-modellen. Transfer Language (RTL) om hurtigminne (RAM)

Dagems temaer. kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture. av CPU: von Neuman-modellen. Transfer Language (RTL) om hurtigminne (RAM) Dagems temaer Fra Kort Organisering Register kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture om hurtigminne (RAM) av CPU: von Neuman-modellen Transfer Language (RTL) Instruksjonseksekvering Pipelining

Detaljer

Innhold. 2 Kompilatorer. 3 Datamaskiner og tallsystemer. 4 Oppsummering. 1 Skjerm (monitor) 2 Hovedkort (motherboard) 3 Prosessor (CPU)

Innhold. 2 Kompilatorer. 3 Datamaskiner og tallsystemer. 4 Oppsummering. 1 Skjerm (monitor) 2 Hovedkort (motherboard) 3 Prosessor (CPU) 2 Innhold 1 Datamaskiner Prosessoren Primærminnet (RAM) Sekundærminne, cache og lagerhierarki Datamaskiner Matlab Parallell Jørn Amundsen Institutt for Datateknikk og Informasjonsvitenskap 2010-08-31 2

Detaljer

! Sentrale begreper er adresserbarhet og adresserom. ! Adresserbarhet: Antall bit som prosessoren kan tak samtidig i én operasjon

! Sentrale begreper er adresserbarhet og adresserom. ! Adresserbarhet: Antall bit som prosessoren kan tak samtidig i én operasjon agems temaer Oppbygging av RAM! ra kapittel i Computer Organisation and Architecture! Kort om hurtigminne (RAM)! Organisering av CPU: von Neuman-modellen! Register Transfer Language (RTL)! Instruksjonseksekvering!

Detaljer

INF-5110 Oppgaver kodegenerering etc. INF-5110, vår 2011

INF-5110 Oppgaver kodegenerering etc. INF-5110, vår 2011 INF-5110 Oppgaver kodegenerering etc. INF-5110, vår 2011 Oppgave 1: Løs oppgavene 8.1 og 8.2 i Louden Oppgave 2: Løs oppgave 8.14.a i Louden. I stedet for oppgave 8.14.b, finn en tredje møte å implemetere

Detaljer

Forelesning 15.11. Datatyper Kap 5.2 Instruksjonsformat Kap 5.3 Flyttall App B

Forelesning 15.11. Datatyper Kap 5.2 Instruksjonsformat Kap 5.3 Flyttall App B TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs Forelesning 15.11 Datatyper Kap 5.2 Instruksjonsformat Kap 5.3 Flyttall App B Dagens tema Datatyper (5.2) Heltall Ikke-numeriske datatyper Instruksjonsformat (5.3) Antall

Detaljer

Repetisjon: operatorene ++ og -- Java 5. Nøtt. Oppgave 1 (fra forrige gang) 0 udefinert udefinert. Alternativ 1 Prefiks-operator

Repetisjon: operatorene ++ og -- Java 5. Nøtt. Oppgave 1 (fra forrige gang) 0 udefinert udefinert. Alternativ 1 Prefiks-operator Litt mer om løkker Arrayer le Christian Lingjærde Gruppen for bioinformatikk Institutt for informatikk Universitetet i slo Java Repetisjon: operatorene ++ og -- Instruksjon i = i + i = i - Alternativ Prefiks-operator

Detaljer

Kapittel 6. Høynivå møter lavnivå Fra C til assembly Fra assembly til maskinkode Linking og lasting

Kapittel 6. Høynivå møter lavnivå Fra C til assembly Fra assembly til maskinkode Linking og lasting Kapittel 6 Høynivå møter lavnivå Fra C til assembly Fra assembly til maskinkode Linking og lasting CISC eller RISC Komplekst eller enkelt. Hva er raskest? Pipelining Smart bruk av registre Kode for lavt

Detaljer

Introduksjon til programmering og programmeringsspråk. Henrik Lieng Høgskolen i Oslo og Akershus

Introduksjon til programmering og programmeringsspråk. Henrik Lieng Høgskolen i Oslo og Akershus Introduksjon til programmering og programmeringsspråk Henrik Lieng Høgskolen i Oslo og Akershus Kategorisering av programmeringsspråk? Deklarativ vs. imperativ Lav nivå vs. høy nivå Kompilert vs. tolket

Detaljer

ITPE/DATS 2400: Datamaskinarkitektur og Nettverk

ITPE/DATS 2400: Datamaskinarkitektur og Nettverk ITPE/DATS 2400: Datamaskinarkitektur og Nettverk Forelesning Knut Nygaard / T. M. Jonassen Institute of Computer Science Faculty of Technology, Art and Design Oslo and Akershus University College of Applied

Detaljer