TEKNISK UKEBLAD INDUSTRIBYGDA SOM NEKTET DØ SPESIAL 20 SIDER PRODUKSJON OG AUTOMATISERING. Fra krise til vekst i Verdal. 160 ledige stillinger

Transkript

1 ISSN ÅRGANG NR 09/MARS 2006 LØSSALG KR 49,50 TEKNISK UKEBLAD NORGES FREMSTE PÅ TEKNOLOGI ledige stillinger Surfer trådløst på byen side 6 Vår nye fotohverdag side 26 Fra krise til vekst i Verdal INDUSTRIBYGDA SOM NEKTET DØ SPESIAL 20 SIDER PRODUKSJON OG AUTOMATISERING

2 Finn de verktøy og den veiledning du trenger for å beskytte ditt nettverk på microsoft.no/sikkerhet/it Gratis sikkerhetsverktøy og oppgraderinger: Få strømlinjeformet oppgradering Streamline patch management ved hjelp av automatiske verktøy som Windows Server Update Services, og kontroller at ditt system er konfigurert for maksimal sikkerhet med Microsoft Baseline Security Analyzer. Microsoft Security Assessment Tool: Gjennomfør en gratis selvdiagnose på nett for å vurdere din organisasjons sikker hetsrutiner og identifisere forbedringsområder. Microsoft ISA Server 2004: Last ned en 120-dagers gratis testversjon for å vurdere hvordan avansert brannmur på applikasjonsnivå, VPN og Web cache løsning kan forbedre nettverkssikkerhet og ytelse. Antivirus for Exchange: Last ned en gratis testversjon av Antigen for Exchange og få muligheten til å kjøre flere antivirusprogram samtidig. (Merk: testversjonen er kun tilgjengelig på engelsk.) 2006 Microsoft Corporation. Alle rettigheter tilhører Microsoft. Microsoft, Antigen, og Windows Server er enten registrerte varemerker hos, eller i eierskap av Microsoft Corporation i USA og/eller andre land.

3 «Matprodusentene har mye å lære av bransjene som har kommet lengst innen automatisering» DENNE UKE FRØYDIS BJERKE MATFORSK INDEX FORSIDEFOTO: ESPEN LEIRSET 06 AKTUELT 06 Surfer trådløst i Trondheim 07 Gjør kjøttmaten tryggere 08 Tysk anleggsgigant inn på det norske markedet 10 Gass kan renses på flere måter 12 Året for åpen kildekode 14 Sparte ti millioner på enøktiltak 16 Lager sine egne gadgets 17 Lockhead Martin på salgsturné 19 Tunnelstrid i Bærum 20 INDUSTRIBYGDA SOM NEKTET Å DØ For fem år siden sto Aker Verdal med tomme ordrebøker og et lokalsamfunn som fryktet framtida. Framsynte industrieiere og lokale krefter har fått Verdal på fote igjen. 26 INNSIKT Digitale kameraer har overtatt for de filmbaserte kameraene raskere enn ekspertene trodde. 28 SNADDER 30 INDUSTRIPRODUKTER 31 PRODUKSJON OG AUTOMATISERING 32 Store arbeidsmiljøproblemer i nye anlegg 34 Mange fremdeles uten jobb 36 Soler seg i skyggen 38 Lokker ungdom med konstruksjonsverktøy 40 Industrien blomstrer i Grenland 44 Gassrør kan gi ny giv 46 Gjør som Toyota 46 Robotstyring går som en lek 48 Satser på ingredienser 50 Produktiviteten må bedres med bruk av ny teknologi 51 JOBBSEKSJON 51 Samler sommerjobber i egne nettportaler 82 AGENDA 82 Debatt 87 Kronikk: Sivilingeniørstudiets krise innfør opptaksprøver! 88 Teknopuls 89 Kalender 90 Karrierepuls 06 Det spirer og gror rundt Aker Verdal Da det så som svartest ut i vertfsindustrien på slutten av 90-tallet, tok framsynte industrieiere og lokalsamfunn tak sammen og fikk bygda Verdal på fote. Nå skal Siva bruke erfaringene fra snuoperasjonen til å hjelpe 20 andre kommuner i lignende situasjon. Surfer trådløst i Trondheim 38 Lokker ungdom med konstruksjonsverktøy 26 Vår nye fotohverdag Filmen synger sin svanesang i forbrukermarkedet. De digitale kameraenes hurtige inntog har overrasket alle. 51 Samler sommerjobber i egne nettportaler Tekna, NTNU og flere høyskoler jobber med to ulike prosjekter for å samle relevante sommerjobber for teknologistudenter. SPESIAL 20 SIDER PRODUKSJON OG AUTOMATISERING

4 Lenovo anbefaler Windows XP Professional. Lenovo ThinkPad Z60m Pålitelig, kraftig widescreen Unike egenskaper ThinkPad Roll cage Avstivet metallramme for beskyttelse av maskinen Rescue & Recovery Active Protection system Client Security Solution with security chip Integrated Fingerprint Reader Med din nye ThinkPad med Microsoft Office 2003 Small Business Edition, holder du enkelt oversikt over all viktig informasjon i din hverdag. Lenovo ThinkPad Z60m har alle de innovative egenskaper du forventer av en ThinkPad, og gir deg mulighet til å arbeide der du vil, når du vil. En lettvekts metallramme inni dekslet fungerer på samme måte som veltebøylen på en rally-bil og beskytter hardware og data mot støt og slag. Velger du Advanced Ultrabay Battery som ekstrautstyr, kan du bruke maskinen i nesten 6 timer* uten opplading. Vil du i tillegg ha optimal kontroll over dine kundeforhold og forretningsforbindelser? Da bør du velge en Lenovo ThinkPad Z60m med Microsoft Offi ce 2003 Small Business Edition ferdig installert. Det gir deg bedre spillerom til å fokusere på det som virkelig teller i hverdagen: Å gjøre business. System-egenskaper Intel Centrino Mobile Technology Intel Pentium M Processor 760 (2.00GHz) Intel PRO/Wireless a/b/g Windows XP Professional 1 GB ( ) MB mine / 100 GB fast hard disk drive 15.4 WSXGA + TFT (widescreen skjerm) 1680x1050 DVD-RW (Dual layer Multiburner), 3-i-1 kortleser Modem, Gigabit Ethernet, Bluetooth, IEEE 1394 Titanium deksel Transportvekt 3,1 kg Garanti 1 år Kr ,- + mva. P/N: UH3FKNO Spesialtilbud: Få 1.8 timers ekstra kapasitet kjøp Advanced UltraBay Battery til din ThinkPad Z60m* Kr ,- + mva. (produktnr.: 40Y6789) Skaff deg en ThinkPad med Microsoft Office Basic (engelsk versjon), modell 30R5230 for kun kr ,- + mva Lenovo ThinkPad Z60m pålitelig, kraftig widescreen. Nå fra kun kr ,- + mva. New Thinking. New ThinkPad. Kontakt din forhandler i dag. Din nærmeste forhandler finner du ved å besøke lenovo.com/promo/no. Du er også velkommen til å ringe tlf for en prat om ditt PC-behov. Copyright Lenovo All rights reserved. Lenovo, Lenovo logo, ThinkPad og Rescue & Recovery er registrerte varemerker eller varemerker for Lenovo. Celeron, Celeron Inside, Centrino, Centrino logo, Core Inside, Intel, Intel logo, Intel Core, Intel Inside, Intel Inside logo, Intel SpeedStep, Intel Viiv, Intel Xeon, Itanium, Itanium Inside, Pentium og Pentium Inside er varemerker som tilhører Intel Corporation eller Intel Corporations datterselskaper. Microsoft og Windows er registrerte varemerker for Microsoft Corporation. Andre navn kan være varemerker for andre selskaper. *Lenovo ThinkPad Z60m og Advanced UltraBay Battery (P/N 40Y6789) gir deg 5,8 timers batteritid. Tilbudet gjelder til og med 31. mars ThinkPads veiledende pris er korrekt på det tidspunktet tilbudet trykkes. Prisene varierer i forhold til konfigurering. Forhandlere setter sine egne priser, så forhandlerprisene kan variere. Tilbudene gjelder kun bedriftskunder og så langt lageret. Tilbudet kan ikke kombineres med andre tilbud eller spesialpriser. Lenovo forbeholder seg retten til å endre produkttilbud og spesifikasjoner når som helst uten forvarsel. Modellene som er avbildet er bare illustrasjonsmodeller. Avbildede modeller er kun ment som illustrasjoner og kan avvike fra de annonserte produktene. Samtaler til Lenovo belastes som lokalsamtaler. Informasjon i annonsen har ingen kontraktsmessig effekt.

5 LEDER TOMMY RUDIHAGEN ANSVARLIG REDAKTØR Lunds politiske skup HELGE LUNDS CO 2 -presentasjon sist uke er skoleeksempel på godt politisk håndverk. For som italienske skiløpere pleier å gjøre tidlig i et løp, har oljeselskapene hittil ligget bak i feltet og latt andre dra CO 2 -løpet. Rett før kravene om at de må fram og dra kommer, legger de seg i tet. På den måten håper de sannsynligvis at de slipper å dra feltet helt til mål. KRITISKE RØSTER hevder det er lite nytt i Statoil og Shells fellesprosjekt utenfor Mørekysten. Ingen ny teknologi er presentert og ingen nye regnestykker. Kun viljen virker endret. Men hva så? Det er resultatet som til teller. Dette skjønner Helge Lund. Og for ham er det bedre å sitte i front enn å la Statens forurensingstilsyn og Miljøverndepartementet styre premissene. For hvilken politiker kan se nei når «verstingene» selv oljeselskapene legger fram konkrete prosjekter ut fra ideer det for få måneder siden bare var Bellona som trodde på? Strategien er like banal som den er genial; ingen annen fremgangsmåte kunne fått så mye penger ut av felleskassa som denne. OG HVOR ILLE er det egentlig? Vi skrev i forrige ukes leder at Midt-Norges kraftsituasjon ikke bør håndteres gjennom spesialløsninger, men generelle rammebetingelser. Går offentlige «bidrag» for å realisere en CO 2 -verdikjede på tvers av dette rådet? At Lund tenker slik, er helt legitimt, og viser at han er en god bedriftsleder. Problemet oppstår dersom politikerne og myndighetene, i iveren etter å henge seg på, ikke stiller strenge nok krav til Statoil og Shell sine løsninger. For løsningene bør være «de beste», gitt den nødvendige prosjektfremdriften. OM OFFENTLIGE «BIDRAG» for å realisere en CO 2 - verdikjede er en uheldig inngripen i markedet, avhenger av hvordan det løses. La oss først sette tingene i riktig orden: Det er ingen tvil om at et rent gasskraftverk på Tjeldbergodden, med dagens strøm og gasspriser, er ulønnsomt. Et isolert CO 2 -renseanlegg, evt. krav om at kraftverket selv må skaffe seg CO2-kvoter i et fremtidig kvotemarked, gjør dette mye verre. Redningen er altså at klimagassen kan brukes til å utvinne mer olje, noe som kan gi gasskraftanlegget en stor ekstra inntektskilde: Salg av CO 2. Og dermed bli lønnsomt. GRUNNLAGET for det siste er at oljeselskapene finner økt utvinning så lønnsomt at betalingsviljen for CO 2 er stor nok. Dette bestemmes av flere myndighetsbestemte rammebetingelser. Dette er rammebetingelser, som det i en uensartet, men politisk styrt utvikling av norsk sokkel, er tradisjon for å diskutere. Ikke minst fordi det i realiteten ikke handler om offentlig «sponsing» av prosjekter, men risikojustering mellom fellesskapet og selskapene for å få økonomiske verdier på norsk sokkel realisert. BRUKES DETTE PRINSIPPET, kan en løsning i Midt- Norge danne solid grunnlag for offentlige «bidrag» også for andre lignende verdikjeder. Uten direkte inngripen i kraftmarkedet, men fordi også staten og samfunnet tjener på det. For i kraftmarkedet bør regelen fortsatt være at ny kraft introduseres når markedet, justert for ønskede mekanismer som kvotehandel eller grønne sertifikater, gir rom for det. TEKNISK SETT... «Det er riktignok en omvei, men må man på liv og død velge menn til ledelsen, så velg menn med døtre.» Sofie Mathiassen, DN «Det er ikke noe område som kommer til å få så mye verdiskaping som silisium.» Orkla-direktør Ole Enger som kommentar til at California skal bruke 20 mrd på solenergi. (Aftenposten) «Den menneskelige evne til å se mulighetene med ny teknologi er begrenset.» Direktør Berit Svendsen, Telenor (Aftenposten) «At Lund tenker slik, er helt legitimt, og viser at han er en god bedriftsleder.» Sørkedalsveien 10c, Postboks 5844, Majorstuen 0308 Oslo Telefon: , faks Ansvarlig redaktør og direktør: Tommy Rudihagen tommy.rudihagen@tu.no REDAKSJON redaksjonen@tu.no Redaksjonssjef: Veslemøy Nestvold veslemoy.nestvold@tu.no Redaksjonssekretær/desk: Rigmor Sæthre rigmor.sethre@tu.no Nettredaktør: Tore Stensvold tore.stensvold@tu.no Grafisk formgiving: Heidi Bredesen og Guri Karlsen ABONNEMENT Adresseendring: Fyll ut skjema på Medlemmer av Tekna: Ingrid.rajkovic@tekna.no Medlemmer av NITO: epost@nito.no Medlemmer av PF: polyteknisk@polyteknisk.no Øvrige abonnenter: terje.madsen@tu.no SALGS- OG MARKEDSAVDELING Salgs- og markedssjef: Gunnar Hagen (347) Stillingsannonser papir: Tore Franzén (316) Stillingsannonser nett: Svein Grande (314) Annonser tu.no: Annette Skram Hansen (359) Produkt- og profilannonser: Arild Nielsen (352), Ellen Otterbeck (350), Siri Thue (351), Elin Flønes (343) Næringseiendom: Jan Helge Sæterstrand (346) ANNONSEMATERIELL Produkt-/profilannonser: Turid Berger (365); produkt@tu.no Stilling ledig: Lizzie V. Nilsen (337) stilling@tu.no Grafisk formgiving: Fredrik Scheide (341) Trykk: Sörmlands Grafiska, Sverige Utgiver: Ingeniørforlaget AS Årsabonnement Norge/Norden: kr. 1200, Årsabonnement utland for øvrig: kr. 1500, Bekreftet opplag: INGENIØRFORLAGET AS ISSN Ansattes e-postadresser og telefonnummer finner du på vår hjemmeside:

6 06 AKTUELT REKORDTALL 7456 høybygg har Hongkong som med dette er byen i verden med flest høyhus. Definisjonen på høyhus er bygninger på mer enn 35 meter og med mer enn 12 etasjer. 362 meter er Ingøya radiomast i Finnmark som er Norges høyeste konstruksjon. 178 meter blir verdens høyeste pariserhjul som skal bygges i Singapore og er beregnet ferdig i meter blir verdens høyeste kontrolltårn når den nye internasjonale flyplassen åpner utenfor Bangkok i juni. 60 km/h er hastigheten på verdens raskeste heis. Den finner du i verdens høyeste bygning Taipei 101 i Taiwan. ALA Kilde:DinSide Surfer trådløst i Trondheim NTNU har utvidet bredbåndet sitt til byens kafeer. Nå sitter studenter og ansatte med trådløst NTNU-nett på Nedre Elvehavns kafeer. TEKST ESPEN LEIRSET OG VESLEMØY NESTVOLD espen.leirset@tu.no veslemoy.nestvold@tu.no Forrige uke gikk startskuddet for kjempeprosjektet «Trådløse Trondheim». NTNU håper på sikt å tilby trådløst bredbånd til hele byens befolkning. I første omgang har kafeene, butikkene, kontorene og leilighetene på Nedre Elvehavn i Trondheim tilgang til det trådløse nettet. Neste steg er å bygge ut bredbåndet til alle offentlige og halvoffentlige arealer i byen. Busstraseen mellom campusene Dragvoll og Gløshaugen skal også bli omfattet av bredbåndet. Dermed kan studenter som er sent ute til forelesningen, koble seg på nett og streame forelesningen på PDA-en mens bussen snegler seg opp bakkene. På sikt er målet at alle byens borgere skal få tilgang til trådløst bredbånd, gjennom et samarbeid med private tjenesteleverandører. Prislapp 100 millioner Akkurat nå er seks personer pålogget NTNU-nettet fra Solsiden, smiler forsker Thomas Jelle mens han titter på PC-en. Solsiden er valgt ut fordi en viss infrastruktur allerede var på plass. Dessuten er Solsiden et attraktivt brukersted

7 Ny norsk mobiloperatør Den profilerte norske mobilgründeren Nadir Nalbant er igjen på farten. Med sitt nye selskap Novotel vil han utfordre Telenor Mobil og NetCom på mobiltelefoni, bredbåndstjenester og IP-telefoni, både til bedrifts- og privatmarkedet. I første omgang leier de nettkapasitet fra konkurrentene. Men Novotel er også eneste søker til den ledige 3G-lisensen. Samferdselsdepartementet har foreløpig ikke tatt standpunkt til denne søknaden. FH Les mer på: SURFER I SOLA: Fra Solsiden i Trondheim tilbyr nå NTNU trådløst internett til sine studenter og ansatte. Her surfer prosjektleder Thomas Jelle i Trådløse Trondheim. FOTO: ESPEN LEIRSET på grunn av alle kafeene. Studenter som bor i det populære området får også skolens nett rett hjem. Prislappen for å få hele byen på nett er antydet til 100 millioner kroner, mens første fase vil koste cirka en tidel. Satsingen betyr at Trondheim blir ett av Europas første storskala bredbåndsnett med trådløsteknologi. Men Trondheim er ikke alene om å satse på en trådløs framtid: Et 20-talls byer har planer eller er i gang med lignende utbygginger. Google har tilbudt seg å bygge ut et trådløst nett i San Francisco gratis, og ser store reklamemuligheter på sikt. Parallell til Arpanett I første omgang blir WiFi-teknologi tatt i bruk. I neste fase er Wymax eller eventuelt et 4G-mobilnett aktuelt å bruke, men dette er ikke avklart ennå. Det er fremdeles uklart hvordan prosjektet skal finansieres. I prøveperioden som nettopp startet, vil nettet være gratis for brukerne, som en forlengelse av trådløsnettet som allerede er tilgjengelig på campus. Jelle ser klare paralleller til internetts spede begynnelse med universitetenes Arpanett. Internett som sådan er ikke økonomisk lønnsomt, heller ikke i dag, men det er likevel mange som tjener penger på systemet. Vi tror de store brukerrepresentantene bør gå inn og organisere dette i første omgang. Gjør maten tryggere Frykten for E.coli-bakterier har satt matvaresikkerhet og sporbarhet høyt på dagsorden hos næringsmiddelindustrien. Avansert teknologi øker matvaresikkerheten, ifølge eksperter. Norsk Forening for Automatisering (NFA) ønsket å vise næringsmiddelindustrien hvilke muligheter som finnes med moderne teknologi og inviterte til seminar. Interessen var lenge laber, men det var før E.coli-bakteriene dukket opp i media. Frykten for E.coli-bakterier og FORTSATT MANUELT: På Rudshøgda skjærer man andre smittefarer har fortsatt opp grisen manuelt. Det kan ta en stund før satt matvaresikkerhet maskiner overtar. FOTO: RAGNA KRONSTAD og sporbarhet høyt på dagsordenen. Alle kjente matvareprodusenter deltok på seminaret. Gilde var der også. Edmund H. Knutsen i NFA mener automatisering og industriell IT kan redde produsentene fra matskandaler i fremtiden. Maskiner er hygieniske. Flere av deltakerne på seminaret ga eksempler på hvordan moderne teknologi gjør maten tryggere: Automatisering gir bedre overvåking og kontroll av produksjonsprosessen. I tillegg er maskiner langt mer hygieniske enn mennesker. Mens mennesker går inn og ut av produksjonslokalene og blir utsatt for alle slags bakterier og ulumskheter, står maskinen fast. Frøydis Bjerke fra Matforsk mener at det er altfor langt mellom ingeniørene i norsk næringsmiddelindustri: Matprodusentene har mye å lære av de bransjene som har kommet lengst innen automatisering. Lederne må skjønne at ny teknologi lønner seg. Det eneste som kan redde bransjen. Jan O. Buljo, forskningssjef i Sintef, mener automatisering er næringsmiddelindustriens eneste mulighet til å overleve: De pågående WTO-forhandlingene vil føre til sterkere internasjonal konkurranse, og det høye lønnsnivået i Norge gjør at automatisering er det eneste som kan redde denne bransjen. Vi i Norge må være i forkant på teknologisida for å konkurrere. Det er ikke bare produktiviteten og sikkerheten som økes med automatisering. Produksjonen blir mer stabil og produktene får bedre og jevnere kvalitet. Dessuten blir arbeidsmiljøforholdene bedre fordi man blir kvitt de kjedelige arbeidsoppgavene. Maskinene vil heller ikke gjøre feil fordi de kjeder seg, konkluderte Buljo. OKH Utsetter Min Side - igjen Fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys utsetter nok en gang lanseringen av nettportalen Min Side. Kongstanken til moderniseringsminister Morten A. Meyer fra Høyre omtales fortsatt i rosende vendinger av SV-ministeren. Utsettelsen skyldes ikke bevisst trenering, men at det fortsatt er mange ubesvarte tekniske og praktiske spørsmål. Ifølge en pressemelding fra departementet er det fortsatt fullt trykk i arbeidet, «men at etablering av MiSide og felles Sikkerhetsportal for offentleg sektor, inneber eit komplekst samspel mellom mange offentlege verksemder, marknadsaktørar og ulike tekniske løysingar.» Sikker, elektronisk identifisering - såkalt eid, er ett av problemområdene som medfører forsinkelse. Departementet tør ikke sette noen ny dato. Opprinnelig skulle Min Side vært lansert 1. juli i fjor. De planene ble ansett for å være litt vel ambisiøse. Deretter ble lanseringen utsatt til desember og så til første kvartal i år. Nå er den utsatt på ubestemt tid. TS HELT I DET BLÅ: Fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys tør ikke sette noen ny dato for lanseringen av Min Side. FOTO: ESPEN LEIRSET

8 AKTUELT Kina størst på tekno-eksport Kina har overtatt USAs rolle som verdens største eksportør av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT). Kina vokste dramatisk fra 2003 (123 mrd USD) til 2004 (180 mrd USD), ifølge OECD-tall. EL FOTO: TORE STENSVOLD Russerne kan forlate kullgruva Den russiske ambassadøren til Norge er kritisk til fortsatt russisk kulldrift på Svalbard, og kritisk til det russiske selskapets drift i Barentsburg. Det er i et intervju med Svalbardposten at ambassadør Alexander Panov levner lite håp om fortsatt kulldrift i Barentsburg. Han vil heller ha andre typer næringer i den russiske gruvebyen. Det er ingen profitt i kulldrift på Svalbard. Vi tenker på å stanse kullproduksjonen og heller satse på annen virksomhet. Problemene så langt har vært at ingen investorer har vært interessert i Barentsburg, sier ambassadør Panov til Svalbardposten. Sysselmann Per Sefland er overrasket over signalene fra Russlands ambassadør. EL KAN BLI ALENE: Norge kan bli eneste kullprodusent på Svalbard, ifølge signaler fra Russlands ambassadør. FOTO: VESLEMØY NESTVOLD Tysk anleggsgigant inn på det norske markedet Den tyske anleggsgiganten Bilfinger Berger vil ha sin bit av den norske anleggskaken. Svinesundsbrua, som formelt var et svensk prosjekt, markerte starten på virksomheten i Norge. Store veiutbygginger lokker. TEKST: JOACHIM SEEHUSEN joachim.seehusen@tu.no Den første norske jobben Bilfinger Berger har fått, er oppføring av to stålbroer over Imarsundet på Mørekysten som skal stå ferdige i august. Snart begynner byggingen av Sandesundsbrua over E6 i Sarpsborg. Bilfinger Berger fikk den jobben med et tilbud på 282 millioner kroner, mens Veidekke og Skanska krevde henholdsvis 327 og 369 millioner. Samtidig ligger Bilfinger Berger i spurtkonkurranse med Skanska om å få bygge og drive ny E18 mellom Grimstad og Kristiansand. Billigst i Trondheim også Det siste fremstøtet fra tyskerne er anbud på bygging av Skanseløpet i Trondheim for 261,7 millioner kroner. Bilfinger er prisvinner på totalentreprisen som Skanska vil ha 278,8 millioner for og konstellasjonen Reinertsen og Phil & sønn vil ha 279,3 millioner for. Det er en krevende jobb med en delvis undersjøisk tunnel på 550 meter i et område tett belagt med gamle kulturminner, sier byggleder Svein Soknes. Kontrakten blir tildelt i mai måned, prisen vil telle mye. Vi ser interessante muligheter i infrastrukturprosjekter som veier og tunneler, sier Dr. Michael Blaschko som er ansvarlig for Bilfinger Bergers satsing i det skandinaviske markedet. Vi har vært i Sverige siden 2001 og nå har vi nådd en posisjon i Sverige der vi er en anerkjent aktør. For oss er Svinesundsbrua et godt referanseprosjekt å vise til når vi kommer inn i det norske markedet. Leter etter krevende jobber Bilfinger Berger er et kjempekonsern med over ansatte fordelt over hele verden. Selskapet har hovedkontor i Mannheim og kan føre sin historie tilbake til Omsetningen i fjor ble drøyt 7 mrd. euro, eller 56 mrd. kroner. I en pressemelding på selskapets hjemmesider heter det at Bilfinger Berger i Skandinavia først og fremst er interessert i krevende ingeniørprosjekter. Med det mener vi at oppgavene bør stille høye krav til teknisk know-how, logistikk eller finansiering. Det er der vi har noe å tilby, forklarer Blaschko. Blaschko avviser at selskapet har satt seg mål for markedsandel i det norske markedet. Det kan jeg ikke svare på, vi ønsker å være en seriøs aktør som blir tatt alvorlig av både byggherrer og samarbeidspartnere. Det har ikke med størrelse å gjøre. Vi er

9 EDB kjøper svensk rådgiver EDB har inngått avtale om kjøp av det svenske IT-rådgivningskonsernet Guide Konsult for 657,5 millioner svenske kroner. Avtalen innebærer at EDB etablerer seg som en ledende leverandør av IT-rådgivning og applikasjonstjenester i det svenske markedet. Guide hadde en omsetning i 2005 på 523 millioner svenske kroner og har 520 ansatte. FH Les mer på: Kitron girer opp i Sverige Gjennom sitt datterselskap, Kitron Microelectronics AS, har Kitron inngått langsiktige avtaler om å utvide samarbeidet med det svenske selskapet Kongsberg Automotive AB i Mullsjö. Avtalene inkluderer industrialisering og produksjon av elektroniske moduler for girsystemer med en beregnet verdi på 25 millioner kroner over fem år. Dette er viktige strategiske avtaler som vil utvide våre bilrelaterte aktiviteter, sier Leif Tore Smedås, administrerende direktør for Kitron Microelectronics AS. De nye avtalene vil doble den årlige produksjonsverdien av produkter til Kongsberg Automotive AB. FH IMARSUNDET: To stålbroer og et par korte veistrekninger. Kontrakten gikk til tyske Bilfinger Berger for 185 mill, kroner. Planlagt ferdig august 06, men er noe forsinket pga trøbbel med et par pæler på 40 meters dyp. BBs første prosjekt i Norge. FOTO: VISCOM interessert i krevende prosjekter og har ingen mål om markedsandeler. Som prosjektleder (for Imarsund-prosjektet, red. anm.) er jeg meget godt fornøyd med arbeidet som er gjort, sier Per Kristian Hovdahl i Statens Vegvesen. Tysk grundighet Bilfinger Berger leverer målebrev og annen dokumentasjon både uoppfordret og raskt. Slikt er vi ikke vant til, kanskje det er eksempel på tysk grundighet, sier han. Prosjektet er nå fire måneder forsinket, uten at det får Hovdahl til å tvile på tyskerne. De har hatt litt vanskeligheter med pælene, den ene skal helt ned til 40 meters dyp. Hovdahl mener Bilfinger Berger absolutt vil være en aktør å regne med i fremtiden. Blascko hevder at grunnen til forsinkelsen er at sjøbunnen viste seg å være annerledes enn forutsatt. Bilfinger Berger foretrekker prosjekter med totalentreprise og bruker Imarsund-prosjektet som eksempel. Da kunne vi reagert på egen hånd og funnet en løsning mye raskere. Slik som det er nå, blir beslutningsveiene meget lange. Bilfinger Berger vil bemanne prosjektene sine med en kombinasjon av egne ansatte fra Tyskland, Norge og Sverige, og innleid lokalt personell. Vi er i øyeblikket på intens jakt etter dyktige ingeniører både i Sverige og Norge, sier Blaschko. Han har foreløpig ingen planer om å åpne noe eget kontor eller selskap i Norge. For øyeblikket driver vi virksomheten i Norge fra kontoret i Gøteborg, og det er tilfredsstillende. I fremtiden får vi se om det skal revurderes, sier Blaschko. På konsernets hjemmesider finnes en oversikt over avdelinger og kontorer verden rundt. Der er Gøteborg-kontoret ikke representert. Bautas utvider ErgoGroupavtale ErgoGroup har levert IKT-tjenester til Bautas siden Den nye utvidede avtalen gjelder for tre år og omfatter etablering av ny plattform, sentral lagring, klientdrift, samt kommunikasjon mellom Bautas avdelingskontorer. Vi har behov for en leverandør som kan ta et helhetsansvar for våre IT-leveranser. Vi har mange års erfaring med ErgoGroup, og det var derfor et enkelt valg å sette ut flere tjenester til dem. I tillegg har ErgoGroup stor fokus på IT-løsninger som tilfredsstiller brukernes behov, sier IKT-sjef Bjørn Berg i Bautas. FH TEKNISK UKEBLAD

10 AKTUELT ANDERS J. STEENSEN ER JOURNALIST I TEKNISK UKEBLAD ANALYSE Gass kan renses på MED PÅ SHTOKMAN: Russiske ingeniører skal hjelpe FMC Kongsberg Subsea med Shtokman -kontrakten. ILL.: FMC 50 russiske ingeniører til Kongsberg Snart vil mellom 40 og 50 russere komme og jobbe for oss. De vil være klare for å bli med på Shtokman-utbyggingen, sier Tor Olaf Andersen i FMC Kongsberg Subsea AS ifølge NHOs nettsider. Andersen deltok på konferansen «Olje og gass muligheter for Innlandet» på Raufoss. FMC Kongsberg Subsea AS har de aller fleste oljeselskaper på sin kundeliste. Konsernet FMC er en av verdens største utstyrs- og serviceleverandører av subseaog topsideutstyr for utvinning av olje og gass. Siden 2001 har selskapet opplevd en eventyrlig vekst. Spesielt de to siste årene har vært fantastiske. I løpet av ett og ett halvt år har vi ansatt 600 nye mennesker. Det er om lag to nye mennesker i resepsjonen hver eneste dag, fortalte Andersen under konferansen. Han understreket at veksten også skaper nye utfordringer. Plutselig var parkeringsplassen blitt for liten! EL Staten bruker 16 millioner kroner på å utvikle renseteknologi for CO 2 fra gasskraftverket på Kårstø. Samtidig bygger BP CO 2 -frie hydrogenkraftverk i Skottland og California, uten at det er behov for store kostbare renseanlegg. BP renser naturgassen på innløpet, i stedet for på utløpet. Tre konsesjoner er gitt for bygging av gasskraftverk uten CO 2 rensing; Kårstø, Kollsnes og Skogn. Av disse er det kun gasskraftverket på Kårstø som realiseres. Til tross for at konsesjon uten rensing er gitt, ønsker allikevel regjeringen at det bygges et renseanlegg til Kårstø. Gjennom Gassnova går staten inn og bidrar med 16 millioner kroner til Aker Kværner for å forbedre renseteknikken, slik at investeringene i renseanlegg kan halveres. Sammenliknet med Aker Kværner har Sargas med gasskraftprosjektet i Hammerfest fått bevilget langt mindre for å verifisere sin teknologi, nærmere bestemt 4,5 millioner kroner. I disse dager arbeider Siemens og Alstom med å kvalifisere at teknologien, som det er søkt konsesjon for, virker. Etter planen er resultatene klare ved påsketider. Fordelen ved Hammerfest Energis prosjekt er at her finnes en løsning for CO 2 -håndtering, med LNG-anleggets CO 2 -rørledning og deponiet i Snøhvit-feltet. Det som gjenstår er å ferdigforhandle med Statoil en tariff for gass og CO 2. Dermed skulle alt være klart for verdens første gasskraftverk med CO 2 -rensing. 40 mill. ekstra fat olje Men verden er ikke så enkel. Sargas-teknologien er basert på dampkjel fyrt med forvarmet og trykksatt gass og komprimert luft. Det økte trykket gir et høyere partielt differensialtrykk for CO 2 etter forbrenningen. Klimagassen blir dermed enklere å skille FÅTT KONSESJON: Statoil har fått konsesjon til å bygge ut et tradisjonelt gasskraftverk på Tjeldbergodden i Aure kommune på Nord-Møre. SFT har foreløpig sagt nei med hensyn til utslippstillatelser. Med BPs hydrogenteknologi bør kraftverket kunne realiseres uten skadelig utslipp til luft. FOTO: STATOIL ut samt at renseanlegget blir langt mindre, og ikke minst billigere, enn for Aker Kværners og Gassnovas kjempeprosjekt Just Catch. Ikke uventet har Sargas-teknologien møtt motstand, fordi den er gammeldags. Men det skyldes høyst sannsynlig at altfor få er fortrolig med dampteknikk. For selv med renseteknologien montert, er virkningsraden på gasskraftverket i Hammerfest beregnet til 47 prosent det vil si omtrent som en gassturbin. Forskjellen er at ved et dampdrevet anlegg beholdes virkningsgraden tilnærmet uendret ved forskjellige belastninger, mens en gassturbin har et helt annet virkningsgradsdiagram. Det bør helst kjøres på topp belastning hele tiden. Ikke uventet er det andre som går foran når det gjelder teknologiutvikling for CO 2 -frie kraftverk fyrt 10 TEKNISK UKEBLAD

11 Les mer på: BYGG flere måter med hydrokarboner eller andre kullforbindelser. BP planlegger å bygge to hydrogenkraftverk. Et på Peterhead, med CO 2- -injeksjon i Millerfeltet for økt oljeutvinning. Hydrogenet hentes fra naturgassen som kommer fra gassnettet i Storbritannia. Gjennom å bruke damp fra kombikraftverket reformeres metanet til 90 prosent hydrogen. Resten er CO 2 som sendes ut i en eldre rørledning til reservoaret i Millerfeltet. Dette skal gi feltet en forlenget levetid på 10 år og 40 millioner fat mer med olje. Anlegget er planlagt ferdig i Interessant for Norge? BP planlegger å bygge et tilsvarende kraftverk på 500 MW, men basert på petroleumkoks. Sammen med Edison Mission Group i California vil de injisere CO 2 i oljefeltene utenfor USAs vestkyst. Anlegget skal være i drift i Begge BPs prosjekter er basert på at hydrogenet forbrennes i en gassturbin. Spørsmålet er om ikke dette er langt mer interessant enn de tiltak som planlegges i Norge, særlig siden de skal realiseres innen den samme tidsrammen som for CO 2 - rensingen på Kårstø. BP driver Valhall-feltet. Dette skal elektrifiseres med kraft fra land. Med dagens kraftunderskudd må det bygges et gasskraftverk for å sikre tilstrekkelige kraftmengder til dette oljefeltet og for å sikre industrien på sørvestlandet med tilstrekkelig kraft. Nå har BP en unik mulighet til å introdusere hydrogenkraftverksteknologien i Norge. Det finnes gass syd på Jæren, og Rogass kan fint levere gass til kraftverk med mer enn nok effekt til å kunne dekke Valhalls behov. Kanskje BP i Norge bør besøke Lyse? Tid for nytenking For ikke å snakke om Statoil, som har søkt og fått konsesjon av NVE for gasskraftverket på Tjeldbergodden. Sammen med Shell planlegger de å pumpe CO 2 tilbake i Draugen og senere Heidrun for økt oljeutvinning. Med BPs hydrogenkraftverk er renseteknologien langt enklere og allerede standardutstyr. For det er slik at nesten all hydrogen som i dag brukes kommer fra dampreformert metan. Dessuten holder Institutt for enegiteknikk, IFE, på med å utvikle enda mer effektive dampreformere. I tillegg kan Statoil selge hydrogen i markedet, dersom dampreformeren blir stor nok. Med andre ord; det finnes mange flere muligheter industrielt enn med den renseteknologien som det i dag brukes millioner av kroner på å utvikle. Tiden er inne for å tenke nytt. Utvider kjøpesenter i Stavanger Block Berge Bygg AS har inngått en totalentreprisekontrakt med Sektor Kilden Eiendom AS for utvidelse av Kilden Kjøpesenter i Stavanger. Kontraktssummen er på 103 mill. kroner. Oppdraget omfatter bygging av nytt parkeringshus i fire etasjer og påbygging av en ny toppetasje på ca m². Den nye senterdelen gir plass til ca. 15 nye butikker. Arkitekter for prosjektet er Brandsberg-Dahl s Arkitektkontor AS og AMB Arkitekter AS. Arbeidene starter like over påske og skal ferdigstilles til oktober JS Psykologene i Oslo under samme tak Statsbygg har nå ferdigstilt et nytt tilbygg som gjør at Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo endelig kan samles på ett geografisk sted i Gaustadbekkdalen. Tilbygget er tegnet av L2 arkitekter AS og består av et hovedbygg på fem etasjer vendt ut mot gateplan og en paviljong i to etasjer vendt ut mot Sognsvannsbekken. Byggearbeidet er gjennomført som byggherrestyrte entrepriser. Prosjektet er levert innenfor en prosjektramme på 140 millioner kroner. Byggearbeidet startet i juni 2004, og lokalene ble overtatt oktober Tilbygget har et totalareal 6274 m 2. VN Pumper Pumpeteknikk har vært en kjernevirksomhet i Alfsen og Gunderson siden starten i Vi representerer velrenommerte produsenter for de fleste applikasjoner. I kombinasjon med en høyt kvalifisert fagavdeling er vi en ledende leverandør av pumpetekniske løsninger til norsk industri og offshore. Komplette rammemonterte løsninger er en spesialitet. En godt utbygd serviceavdeling er med på å gjøre vårt tilbud komplett. Design: Foto: Pedersen-Reneflot Tlf: Fax: V A R M E B E H A N D L I N G T R E L A S T T Ø R K I N G L U F T A V F U K T I N G S T Ø V - O G G A S S R E N S I N G P U L V E R V A N N B E H A N D L I N G P U M P E R

12 AKTUELT Tysk superdatamaskin Det tyske forskningssenteret i Jülich i nærheten av Køln vil snart starte opp Europas kraftigste superdatamaskin. IBM Blue Gene/L superdatamaskin, som maskinen heter, har en ytelse som tilsvarer moderne PC-er og får en toppytelse på 45.8 teraflops. Det gjør maskinen til en av de ti kraftigste superdatamaskinene i verden og til rundt åtte ganger kraftigere enn Norges største superdatamaskin som står hos Statoil i Stavanger. ORV Oppfordring fra NITO: Legg igjen mobilen på jobb Mobiltelefon er en nødvendighet, ikke et arbeidsgode, mener NITO-president Marit Stykket. Hun ber sine medlemmer om å legge igjen mobiltelefonen på jobb. ANGRIPER: NITOpresident Marit Stykket angriper regjeringens skatt på mobiltelefon. Oppfordringen kommer som en ren protest mot regjeringens skatteskjerpelse for ansatte som får dekket bruk av mobiltelefon av arbeidsgiver. Så mange som en million nordmenn kan bli rammet av den nye skatten. For de fleste av våre medlemmer er mobiltelefonen et helt nødvendig verktøy for å gjøre jobben. Å betale skatt for å være tilgjengelig på arbeidstagers mobil, blir som å betale for å jobbe, sier NITO-president Marit Stykket. I siste års statsbudsjett innførte regjeringen nye beskatningsregler for bredbånd, mobiltelefon og hjemme-pc. Stykket kalte ordningen «absurd» da hun angrep skatteskjerpelsen under NITOs lønnskonferanse sist onsdag. Å ha mobiltelefon fra arbeidsgiver er i de fleste tilfeller en nødvendighet og slett ikke et gode, sier Stykket. Ved å innføre stivbente byråkratiske beskatningsregler på arbeidsverktøy er myndighetene med på å hindre fleksibilitet i arbeidslivet, sier Stykket. Den nye skatten på bredbånd, mobil og hjemme-pc skal gi 980 millioner kroner ekstra i statskassen neste år. EL IMMOBIL: Legg igjen mobilen på jobb, så slipper du skatt. Året for åpen kildekode Det er påstanden til daglig leder Hans Löwe Larsen i IT-selskapet Conduct. Markedet profesjonaliseres og stadig flere tjenester tilbys. Siste nytt er rutere basert på åpen kildekode. TEKST RAGNA KRONSTAD ragna.kronstad@tu.no Vi ser en sterk trend. Flere og flere tar i bruk åpne kildekoder. Det er blitt en høyere profesjonalitet i markedet, sier Løwe Larsen. Conduct er partner av Jboss som står bak applikasjonservere basert på åpen kildekode. Conduct har blant annet implementert back-office-systemer på JBoss applikasjonservere for flyselskapet Norwegian. Mange store norske selskaper vurderer nå åpen kildekode. Det er her innovasjon foregår, sier Løwe Larsen. Han mener at vi i alle høykonjunkturtider har sett endringer i dataverdenen, som introduksjon av PC-er og internett for eksempel. Nå tror Conduct-sjefen at turen er kommet til utbredelsen av åpen kildekode. Rutere Siste nyhet er Vyatta som vil gjøre det samme for ruterbransjen som Firefox og Linux har gjort for nettleser- og programvarebransjen. En betaversjon er allerede tilgjengelig på nettet. Nysgjerrige kan laste ned en kopi og brenne en CD, som etterpå kan brukes til å omvandle en standard PC til en ruter. Markedssjef Dave Roberts sier til Teknisk Ukeblad, at han støtter Løwe Larsens påstand om at 2006 blir året da åpen kildekode slår igjennom. Vi har blant annet sett at store selskap som Oracle kjøper opp åpen kildekode-selskaper som Sleepcat. Nettleseren Firefox er også i ferd med å få 10 prosent markedsandel. Åpen kildekode-løsninger viser seg å være kostnadseffektive, fleksible og sikre løsning, sier han. Konkurrenten Cisco er ikke like sikker. Produkt utviklet på åpen kildekode er billig å anskaffe, men studier viser at det er dyrere å drifte og vedlikeholde. Flere områder debatteres innenfor dette feltet og et av de store temaene er sikkerhet, sier markedssjef i Cisco Systems, Nils Ove Gamelm. Tas seriøst Selv om en del åpen kildekode-programvare har utfordringer når det gjelder vedlikehold, support og skalérbarhet, er vår erfaring at det ofte er åpen kildekode-miljøene som driver den teknologiske utviklingen, snarere enn de etablerte kommersielle aktørene, sier teknisk koordinator Tor Kristian Flage i DB medialab. Han har lenge tatt åpen kildekode seriøst. Alle nettstedene til selskapet kjører på én plattform med Linux, Apache, PHP og MySQL. I tillegg benytter DB medialab seg av diverse åpen kildekode fra php-biblioteker via apache-moduler til komplette systemer. Hos DnB NOR vurderes også åpen kildekode seriøst. Vi har tatt i bruk åpen kildekode på internettportalene våre blant annet, sier IT-sikkerhetssjef Tor Erik Masserud. Han mener fordelen er at man kan være med å utvikle produktene videre. ÅPEN KILDEKODE Generelt brukes uttrykket om programvare som er fritt tilgjengelig for bruk, modifisering og distribusjon uten lisenskostnader. 12 TEKNISK UKEBLAD

13

14 AKTUELT Arne Skauge fikk oljepris Professor Arne Skauge ved Universitet i Bergen fikk den prestisjetunge IOR-prisen for Prisen går til den eller de som gjør et betydningsfullt arbeid for økt oljeutvinning på norsk sokkel, og deles ut av Oljedirektoratet. Prisen ble overrakt av oljedirektør Gunnar Berge. Arne Skauge leder arbeidet på Center for Integrated Petroleum Research, CIPR, i Bergen. Hovedoppgaven er er å videreutvikle reservoarmodeller for økt oljeutvinning. Dette er den største ære jeg kan oppnå, sier prisvinneren. AJS DATA ErgoGroup øker i verdi ErgoGroup er verdt 2,7 milliarder kroner ifølge en verdivurdering av Posten Norge foretatt av danske Markets på oppdrag for Samferdselsdepartementet. ErgoGroup verdsettes til 2,7 milliarder kr i 2006, som er en fremgang på 29 prosent fra 2,1 milliarder kr i Sterkt IT marked gir økt vekst og bedre marginer, samtidig som ErgoGroup har gjennomført forbedringstiltak. ErgoGroup er godt fornøyd med en verdiutvikling av selskapet som er vesentlig bedre enn IT-indeksen på Oslo Børs som var på 18 prosent i samme periode. Vår sterke vekst både organisk og ved oppkjøp, samt en bedring i driftsresultatet har bidratt til den positive verdiutviklingen, sier Terje Mjøs, administrerende direktør i ErgoGroup. FH Supert og bærbart for ingeniører Hva med en bærbar superdatamaskin? Det er i hvertfall det Taiwanselskapet Tyan Computers stiller ut på CeBIT. Den er nok litt for stor for håndvesken, men et par solide håndtak avslører at du slipper en gaffeltruck for å flytte på den. Dette er en yppelig maskin for ingeniører som vil drive simuleringer og annet beregningsintensivt arbeid forteller en representant for selskapet. Og det skulle vi tro. Maskinen har opptil fire prosessorkort hver med sokler for to tokjerne AMD Opteron prosessorer. 16 prosessor altså. Og det er plass til 64 GB RAM. Prisen ligger på dollar. Slett ikke verst. ORV SVEISEN KAR: Nye sveiseapparater gjør at Jan Arild Røstad bruker mindre strøm når han sveiser fast de store stålkonstruksjonene. Sparte ti millioner på enøktiltak Et omfattende program for å spare energi har kuttet strømregninga ved Aker Kværner Verdal med ti millioner kroner. TEKST OG FOTO ESPEN LEIRSET espen.leirset@tu.no Når sveiser Jan Arild Røstad går løs på den store stålkonstruksjonen med sveiseapparatet sitt, bruker apparatet mye mindre strøm enn tidligere. Bedre lys i verkstedhallen gjør at han kan jobbe mer effektivt. Når han går i garderoben etter jobb, er det varmtvann nok til de som jobber der, men det står ikke lenger fire store varmvannstanker og varmer opp overflødig vann. energipåslag på nesten 14 kroner per arbeidstime. Nå er dette kuttet til drøyt sju kroner hver time. 43 enøktiltak Dette gjør oss mer konkurransedyktige, poengterer Brun-Svendsen overfor Teknisk Ukeblad. Selskapet har gjennomført 43 ulike enøktiltak, med hjelp fra sivilingeniør og konsulent Anders Overrein. Vi har nådd alle målene vi hadde da vi startet prosjektet, sier en fornøyd Overrein. De har også benyttet studenter til deler av arbeidet, for eksempel til å skrive rapporter om varme og ventilasjon i enkelte haller. Enøkprosjektet har kostet 2,5 millioner kroner, hvor Aker Kværner Verdal har fått støtte fra Enova på kroner. LES MER OM AKER VERDAL PÅ SIDE 20 KRAFTPLUGG: Med en slik hjemme-pc går simuleringen av oljereservoaret unna på rekordtid. FOTO: O. R. VALMOT Sparer 11,5 GWh Årlig sparer verftet i Verdal minst 11,5 GWh ved å ha kontinuerlig søkelys på energibruk i produksjon og investeringer. Dette er kun den dokumenterte effekten i tillegg kommer tiltak som ikke kan dokumenteres, mindre bemanning enn tidligere og endret produksjon. Inkludert disse momentene er den totale energibesparelsen på 33 GWh. Enøktiltakene gjennomsyrer hele bedriften, sier en ganske stolt eiendomssjef Torgeir Brun-Svendsen ved Aker Kværner Verdal. Ved å investere i bedre utstyr og lære opp alle ansatte, har verftet halvert energiinnsatsen per time. Tidligere beregnet de et DE VIKTIGSTE ENØKTILTAKENE * Ved Aker Kværner Verdal er energi blitt et av beslutningskriteriene ved anskaffelse og fabrikasjon. * Enøkanalyser som viser hvor det er mulig å gjøre store innsparinger er også innført. * Detaljerte strømmålere installert på en rekke steder. Avvik fra tidligere forbruk blir rapportert, og avslører hvor det «syndes». * I tillegg har alle ansatte fått et kort kurs. En holdningskampanje har også satt søkelys på enøk. 14 TEKNISK UKEBLAD

15

16 AKTUELT HIV-farlige kondomer Kondomer med en sæddrepende krem som øker risikoen for HIV-smitte, er trukket fra butikkene i Norge etter at Teknisk Ukeblad skrev om saken. Danske Ingeniøren melder at helsemyndighetene i Danmark slo alarm, etter at det ble oppdaget at danskproduserte kondomer var påført glidemiddel og sæddrepende krem med stoffet nonoxynol-9. HIVfaren oppstår fordi stoffet irriterer slimhinner. Les mer på Niva tester ballastvann Niva bygger nå et internasjonalt senter for testing av behandlingsteknologi for ballastvann. I løpet av 2007 skal alle skip ha installert egnet utstyr som kan behandle ballastvannet slik at uønsket spredning av planter og organismer kan unngås. Dette utstyret må testes før det kan installeres. Disse testene skal foregå i henhold til spesifiserte utslippsgrenser fastsatt av IMO. Utstyret kan testes i landbaserte anlegg slik som Niva nå bygger. Anleggene må kunne dyrke alger og zooplankton i stor skala. Det må også ha utstyr for høsting av naturlige organismer fra overflatevann. Niva kjenner bare til US Coast Guard som aktør i dette markedet. Niva kan bli eneste aktør som kan tilby tjenesten til alle interesserte, også pilot-og fullskalatester og in situ tester på skip. Testsenteret skal stå ferdig i løpet av sommeren i år. LH TIDLIG UTE: MV Höegh Trooper installerte våren 2005 en norsk prototyp som fjerner mikroorganismer i ballastvann. FOTO: LEIF HÖEGH & CO ASA FOR STORFAMILIEN: Multilader for flere mobiltelefoner. Lager sine egne gadgets I et lite kontorlokale i Verdal sitter fem karer og pønsker ut egne gadgets. Prototypene sendes til Kina. Der masseproduseres alt fra engangsbatterier for mobiltelefon til beltespenne med innebygd ipod-lader. TEKST OG FOTO ESPEN LEIRSET espen.leirset@tu.no FOR JEGERE: Døgngraderteller for viltkjøtt. LURER LYNET: Overspenningsvern. RESERVESTRØM: Engangsbatteri for mobiltelefoner. kolleger. En av ideene de jobbet videre med var engangsbatteriet. Spøk deg til en mobiltelefon Vri hodet og pønsk ut en aprilspøk med teknikk og teknologi som tema. Den beste humoristen får spøken publisert på www. tu.no 1. april og vinner en Sony Ericsson W 550i mobiltelefon. Vi gir også ut to trøstepremier: Webkamera og Lasermus. Spøken vurderes ut fra følgende kriterier: Den må handle om bruk eller utvikling av teknologi, den må vekke interesse hos mange, den bør ikke uten videre blir avslørt og den må ikke virke støtende eller bidra til å skape frykt. Forslag sendes innen 30. mars på e-post til joachim. seehusen@tu.no med «Aprilspøk» som tittel. TS Du har sikkert sett reklamen for engangsbatteri for mobiltelefon. Men du visste kanskje ikke at batteriet er utviklet i Trøndelag? Knut Snorre Sandnes ble lei av at strømmen på mobiltelefonen gikk. Han mente det måtte være marked for engangsbatterier. Da firmaet han jobbet i tidligere, gikk konkurs, startet han opp Mechatron i Verdal sammen med gamle PERFEKT: Dette er en perfekt jobb for en gadget-frik som meg, sier Knut Snorre Sandnes i Mechatron og viser fram en beltespenne med innebygd lader. Selges i mange land Dette er en perfekt jobb for en gadget-frik som meg, gliser Sandnes. Gjennom forretningssamarbeid og eierskap markedsføres batteriene via selskapet Jumpit. Batteriene har nylig kommet i norske butikkhyller, men har en god stund blitt solgt i USA og andre land. Mechatron har bare fem ansatte i Verdal i Nord- Trøndelag, men eier den kinesiske fabrikken i Guangdong i Sør-Kina med drøyt 170 ansatte. Vi ville ikke hatt noen mulighet til å gjøre monteringen i Norge, sier Sandnes. Trenger en maskiningeniør Derfor finner de altså på alskens produktideer hjemme i Trøndelag. Og interessefeltet spenner fra ipod til jakt. Noen av produktene som er ferdig utviklet, er en belteholder med lader for ipod, en multilader som lader opp forskjellige typer mobiltelefoner, et rimelig og enkelt overspenningsvern og altså en temperaturmåler for vilt, som jegere i lokalområdet etterspør. Men vi rekker ikke å gjøre alt vi gjerne vil. Nå jakter vi på en maskiningeniør, men i dagens marked er det vanskelig å finne en, sier Sandnes. 16 TEKNISK UKEBLAD

17 Kjøp mobiltelefon på automat Vodafone har lansert en selvbetjeningsautomat hvor folk i en fart kan få kjøpt en mobiltelefon med taletid. De første automatene, som Vodafone kaller Quickphone finnes flere steder i Storbritannia. Telefonene koster ca. 350 kroner, og for dette får kunden en fullt funksjonell mobiltelefon med noe tilhørende taletid. De nye telefonene kan fylles på med kjøp av mer taletid, enten via kredittkort eller ved henvendelse til en Vodafonebutikk. Automaten er utviklet i samarbeid med Fujitsu Services og er utstyrt med 3G mobilteknologi som gir beskjed når det er på tide å fylle opp. FH Lockheed Martin på salgsturne Amerikanske Lockheed Martin, som utvikler det nye Joint Strike Fighter, JSF, er på salgs- og sjarmeringsturne i Europa. Amerikanerne lokker med flere kontrakter, og avviser kritikk. Høylytte protester fra blant annet norsk industri, som mener Norge får for lite igjen av pengene vi betaler for å være med i utviklingen, skal stilnes. Den nye jagerflytypen, som ennå ikke har vært på vingene, konkurrerer med europeiske Eurofighter og svenske JAS Gripen om å overta for de gamle F16-flyene det norske forsvaret har hatt siden 1970-tallet. Fra norsk hold er det kommet kritikk mot at norsk industri har fått for lite igjen for de 100 millioner kroner Norge betaler hvert år for å være deltaker i utviklingsprosjektet. Den forrige regjeringen ble beskyldt for å logre for amerikanerne og unnlot å legge press på lockheed Martin. Stoltenberg-regjeringen har sagt klart og tydelig fra at Lockheed Martin må skjerpe seg. Vi har et tyvetalls prosjekter gående, sa Dr. Robert Trice senior vice president, corporate business development, på pressekonferansen tidligere i uka. Prosjektansvarlig for JSF, Tom Burbage, mente på sin side at de 125 millioner dollar som Norge allerede har betalt inn, er mer enn oppveid gjennom industrielle kontrakter. UT AV REDET: Den første JSF er produsert og gjennomgår nå bakketester. Til høsten skal det fly for første gang. FOTO: LOCKHEED MARTIN Kontrakter for millioner dollar er allerede signert og vi har forpliktet oss til avtaler for ytterligere 160 millioner dollar som vil komme etter hvert som produksjonen starter. Tidligere har det kun vært snakk om retur av 125 mill. dollar, nå snakker vi om mer. Vi diskuterer med Forsvarsdepartementet og representanter for norsk industri, sa Burbage. Han trakk frem Kitron som har en avtale om produksjon av prosessorer til det nye flyet og Hexagon som skal produsere tanker. I tillegg nevnte han at norske miljøer skulle trekkes inn i utviklingen av nye avanserte komposittmaterialer. JS Parkerer i Lisboa Den største bomveioperatøren i Portugal, Via Verde, satser på Q-Frees ParkoTag for automatisk betaling av parkering i Lisboa. Leveransene har en verdi på 16 millioner kroner, og levering skal i hovedsak skje i løpet av siste halvår Dette er den første kontrakten hvor våre løsninger skal brukes innen gateparkering. At vi utkonkurrerte en løsning basert på betaling av parkeringsavgift via SMS, viser at ParkoTag er et ønsket produkt, sier konsernsjef Geir Ove Kjesbu i Q-Free. Q-Free har tidligere levert utstyr som muliggjør automatisk betaling i parkeringshus. Det nye produktet innebærer at brikken i frontruten også kan benyttes til å betale gateparkering i tillegg til betaling av bompenger. FH Sørg for at du har hele bildet Firma A Styreformann TEKNISK UKEBLAD

18 AKTUELT For mye farlig avfall Etter en storkontroll i fjor av 84 av i alt 112 avfallsdeponier ble det ikke funnet alvorlige regelbrudd. Dette til tross for at det i 2003 kom anslagsvis tonn farlig avfall på avveie. Riktig sortering er nøkkelen, både hos leverandør og deponiene. Det var stor variasjon på deponienes oppfølging av regelverket på dette punktet. Nå arbeider SFT med å innføre EUs regelverk i de norske mottakskriteriene. Det vil føre til bedre dokumentasjon av miljøkvaliteten og bedre deponikontroll. Utkast kommer på høring nå i mars. LH Supersoniske fly forsterker ozonproblemet Økt vanndamp i stratosfæren fra supersoniske fly kan bidra til en hurtigere nedbryting av ozonlaget. Mens mesteparten av dagens flytrafikk foregår i den øvre del av troposfæren, fot, vil de supersoniske flyene fly i fot. Kapasiteten i lufta skal utvides med ny korridor, men konsekvensene kan bli alvorlige for miljøet, skriver tidsskriftet Apollon. Utslipp av vanndamp i stratosfæren kan føre til økt global oppvarming og hurtigere nedbryting av ozonlaget over polene.vn SUPERJUMBO : A380. FOTO: AIRBUS Snøen kan ende i havnebassenget Havnebassenget kan likevel vise seg å være det beste alternativet når Oslo drukner i snø i framtida. Samferdselsetaten i Oslo kommune utreder nå hva som skal skje med snøen i kommende snørike vintre. Rapporten blir lagt frem for bystyret i april lastebillass med snø er kjørt bort i år, i et normalår blir lass bortkjørt. Seksjonsleder Tom Kristoffersen i Samferdselsetaten i Oslo kommune forteller at dumping i havnebassenget er et alternativ. Men havnebassenget er grunt, snøen inneholder mye sand, og over noen år kan det skape problemer. Kristoffersen forteller at kommunen også vurderer å laste snøen på lektere for å dumpe den lenger ut i fjorden. Norsk Institutt for Vannforskning, NIVA, har ikke innvendinger mot å dumpe snø i fjorden. Det ser verre ut enn det er, sier spesialrådgiver Jens Skei. Han mener det er uproblematisk å dumpe snøen inntil mudringen i indre havnebasseng er avsluttet. Deretter bør man nok vurdere det grundigere og gjøre noen beregninger, men en liten bekk på land er mer sårbar enn havnebassenget. Å frakte snøen lenger ut tror jeg ikke har noe for seg, sier Skei. JS ENORME HAUGER: Enorme snømengder skaper problemer i Oslo. Nå åpner både myndigheter og NIVA for å dumpe sneen i sjøen. FOTO: OSLO KOMMUNE, RENOVASJONSETATEN når du skal velge samarbeidspartner Firma C Firma B Firma D Aksjonær Styremedlem Daglig leder På kan du søke direkte på roller og nøkkelpersoner, og få en komplett oversikt over aktive norske bedrifter. Ikke ta viktige beslutninger, uten å sjekke med oss først. 18 TEKNISK UKEBLAD

19 ILL: LOCKHEED MARTIN Telenor ute av Inmarsat Telenor solgte i januar en post på 4,8 prosent av aksjene i Inmarsat PLC. Nå selges de gjenstående 4,6 prosent av aksjene i selskapet også. Transaksjonen gir Telenor totale salgsinntekter på 79,5 millioner pund og en regnskapsmessig gevinst på 906,1 millioner kroner. Inmarsat ble opprinnelig etablert for å ta seg av kommunikasjon på de syv hav. FH Tunnelstrid i Bærum Norsk mini-tbm i støtet Jernbanetunnelen som skal bygges mellom Lysaker i Oslo og Sandvika i Bærum, skaper strid allerede før beslutningene er fattet. Sterke krefter krever to løp og at det benyttes tunnelboremaskin. TEKST JOACHIM SEEHUSEN joachim.seehusen@tu.no Interessegruppen dobbeltsporet.no som representerer velforeninger i Bærum kommune har engasjert seg sterkt i valget av drivemetode for jernbanetunnelen. Dobbeltsporet.no ønsker to-løpstunneler drevet med tunnelboremaskin (TBM). Med denne løsningen blir tre planlagte tverrslag unødvendige og dobbelstsporet.no mener også at TBM gir mindre støy, vibrasjoner og miljøbelastninger. AVVISER IKKE TBM: Prosjektdirektør Anne Kathrine Kalager i Jernbaneverket avviser ikke boring, men må først overbevises om at det er best. Til nå har ingen klart det. FOTO: JOACHIM SEEHUSEN Anbefaler sveitsisk løsning Dobbelsporet.no arrangerte nylig et seminar om tunnelen. Et drøyt 50-talls bæringer dukket opp for å høre blant annet den sveitsiske rådgivende ingeniøren Felix Amberg hevde at TBM både er bedre og rimeligere i nær sagt alle tilfeller. To tredjedeler av jernbanetunnelene i Sveits blir fullprofilboret og andelen er økende, ifølge Amberg, som uten forbehold anbefalte denne løsningen. Vi har ikke klart å verifisere at TBM blir rimeligere, sier prosjektdirektør Anne Kathrine Kalager i Jernbaneverket. Kalager er likevel åpen for at TBM kan være et alternativ. I Jernbaneverkets egne rapporter er TBM vurdert til å bli millioner kroner dyrere enn sprengning. I Sveits sammenligner de med vanntett utstøpning. Vi bruker derimot systematisk forinjeksjon. Det fører til at stuffen er tørr når vi sprenger, og det er en langt rimeligere løsning, sier Kalager. Professor Einar Broch fra NTNU støttet Kalager i sitt innlegg: Jeg påstår at ingen kan produsere tunneler i godt fjell så raskt og så rimelig som vi kan i Norge, fastslo Broch. Nå er den norskutviklede tunnelboremaskinen, skreddersydd for små kraftverk, klar til sin første test. Det foregår inne i adkomsttunnelen til Tonstad Kraftverk i Sirdal. Maskinen er 12 meter lang og veier 15 tonn. En borkrone i front lager et mindre hull, og en meter lenger bak blir hullet utvidet, reaming på fagspråket, av to nye borkroner til det får 70 centimeters diameter. Dette skjer i en operasjon, uten eget pilothull først. Med denne maskinen blir rørledningen liggende inne i fjell. Dette reduserer isproblemer vinterstid. Vedlikeholdsutgiftene går ned og miljøvernerne kan glede seg over langt mindre synlige inngrep i naturen. Men først må prototypen testes og finnes i orden. Er alt tilfredsstillende, er tanken å produsere maskinen i Flekkefjord, sier sivilingeniør Sigurd Kjell Haughom. Men hvem som på sikt vil få overta produksjon og salg er ikke avgjort ennå. Utviklingen så langt har kommet på 4 millioner kroner. Maskinen er tenkt brukt til alt fra småkraftverk med installert effekt fra inntil kw, via minikraftverk fra 100 kw og helt ned til mikrokraftverk med installert effekt under 100 kw. LH Avgjøres snart Jernbaneverket har nå engasjert Sintef til å gå gjennom og etterprøve de vurderinger som er gjort. Jernbaneverkets ledergruppe tar sannsynlivis en avgjørelse i løpet av mars. Det vil nok enten bli anbud bare på sprengning eller på sprengning og alternativt TBM. Det er ikke sannsynlig at det går ut et anbud kun på TBM, sier Kalager. Anbudsinnbydelsen kommer sannsynligvis i oktober, med byggestart i februar-mars Det er ca km tunneler i Norge. Av dette er 28 tunneler på til sammen 260 km fullprofilboret. Det meste er vannkraft-tunneler med diameter fra to til fire meter. Kun tre TBM-tunneler er laget for trafikk, det er gjennom Fløyfjellet i Bergen, en i Glomfjord og en på Eidsvoll. TIL TEST: Prototypen på den norske tunnelboremaskinen for små kraftverk på vei inn i fjellet for sin første test. FOTO: ODDVAR TJOMLID BORER: Det sveitsiske selskapet Herrenknecht har bygget denne tunnelboremaskinen med diameter 9,43 m for en tunnel i Sveits. Hva mener TU-leserne? Gå inn på og si din mening. I SPISS: Adm. direktør i Sira-Kvina kraftselskap, Lars Audun Fodstad, forklarer ordførere fra Agderfylkene hvordan den nye tunnelboremaskinen skal brukes. FOTO: ODDVAR TJOMLID TEKNISK UKEBLAD

20 REPORTASJE TEKST OG FOTO ESPEN LEIRSET INDUSTRIB SOM NEKT For fem år siden sto Aker Verdal med ordrebøkene tomme, og hele verdalssamfunnet fryktet for framtida. Les hvordan framsynte industrieiere og tillitsvalgte, lokale krefter og villige politikere møtte krisen sammen og fikk industrikommunen på fote igjen. 20 TEKNISK UKEBLAD