02 AKERSHUS. Akershus STATISTISK SENTRALBYRÅ

Transkript

1 02 AKERSHUS Akershus STATISTISK SENTRALBYRÅ

2 FOLKE- OG BOLIGTELLING AKERSHUS STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO-KONGSVINGER 1992 ISBN

3 EMNEGRUPPE 31 Folketellinger ANDRE EMNEORD Arbeidstid Befolkning Boliger Grunnkretser Husholdninger Sysselsetting Yrkesaktive

4 Forord Hovedformålet med Folke- og boligtelling 1990 er å gi et bilde av befolkningen og levekårene i det norske samfunnet. Et annet viktig formål er å gi statistikk for mindre geografiske områder som kommuner og deler av kommuner. For å dekke dette formålet gir Statistisk sentralbyrå ut et statistisk hefte for hver kommune. Kommuneheftene for alle landets kommuner er publisert. Det blir nå laget et sammendrag for hvert fylke med tabeller som svarer til dem som finnes i kommuneheftene. Tilsvarende sammendrag blir også laget for hele landet. Innen utgangen av 1992 vil en endelig folketellingsfil være etablert, og det blir utarbeidet et hefte som dokumenterer folketellingsprosjektet. Resultatene fra FoB90 vil i tillegg være tilgjengelig databaser i SSB, bl.a. Regionalstatistisk database. Det er videre planer om en spredning av folketellingsdata i tilknytning til publisering av annen statistikk fra SSB. Resultatene vil også kunne leveres på maskinlesbar form. For brukere som Ønsker ytterligere bearbeiding av materialet, vil SSB utføre dette mot kostnadsdekning. Oslo/Kongsvinger, 29. juli 1992 Svein Longva Jan Furseth Fylkessammendrag, Folke- og boligtelling

5 4 Fylkessammendrag, Folke- og boligtelling 1990

6 Innhold Tabellregister 6 Figurdel 7 Tekstdel 1. Formål 2. Opplegg og gjennomføring Statistikkens omfang Grunnlag for statistikken Datainnsamling Utvalg 9 3. Feilkilder og usikkerhet ved resultatene Utvalgsvarians Frafall og utvalgsskjevhet Innsamlings- og bearbeidingsfeil Enheter, geografiske nivåer og kjennemerker Enheter Geografiske nivåer Kjennemerker Personkjennemerker B oligkjennemerker Husholdningskjennemerker Merknader til tabellene 17 Tabelldel 20 Vedlegg Personskjema Boligskjema Side Standardtegn i tabeller Tall kan ikke forekomme Null 0,0 Mindre enn 0,05 av den brukte enheten Tallet er upålitelig ( ) Tallet må brukes med varsomhet Fylkessammendrag, Folke- og boligtelling

7 Tabellregister 1. Folkemengde ved folketellingene , etter fylkesgrenser pr. 3. november Folkemengde etter kjønn, ekteskapelig status og alder. 3. november Hovedtall for utdanning. Personer år etter yrkesaktivitet, kjønn og utdanning. 3. november november Personer 16 år og over. Hovedtall for yrkesaktivitet i Aret 3. november november Hovedtall for yrkesaktive i äret 3. november november Yrkesaktive 16 dr og over, etter alder og næring/yrkesfelt. 3. november november Yrkesaktive 16 Ar og over, etter kjønn/alder/arbeidstid i året og næring/yrkesfelt. 3. november november Yrkesaktive 16 år og over, etter arbeidstid i Aret og kjønn/næring/yrkesfelt. 3. november november Yrkesaktive 16 dr og over, etter kjønn, arbeidstid i året og næring/yrkesfelt. 3. november november Hovedtall for yrkesaktive i uka 27. oktober - 2. november 1990, etter vanlig/avtalt arbeidstid Yrkesaktive 16 dr og over it uka 27. oktober - 2. november 1990, etter kjønn, vanlig/avtalt arbeidstid og næring Yrkesaktive 16 Ar og over i uka 27. oktober - 2. november 1990, etter vanlig/avtalt arbeidstid, kjønn og næring/yrkesfelt Yrkesaktive 16 år og over med fast oppmoteplass pd arbeid i uka 27. oktober - 2. november 1990, etter tallet på arbeidsreiser, reisetid og yrkesfelt/oppmøteplass Yrkesaktive 16 år og over med fast arbeidsreise i uka 27. oktober - 2. november 1990, etter reisemåte, oppmøteplass, tallet på arbeidsreiser, reisetid og etter reisemäte, kjønn og alder Boliger og bosatte. Hustype, tallet på rom, kjøkken. 3. november Boliger, rom og bosatte, etter hustype. 3. november Boliger etter eieform og areal. Rom og bosatte, etter eieform. 3. november Boliger etter tallet på rom og tallet på bosatte. 3. november Boliger etter husets byggeår og hustype/eieform/oppvarmingskilde. Bosatte og rom, etter husets byggeär. 3. november Boliger etter sanitærutstyr og storrelse. 3. november Boliger og bosatte. Sanitærutstyr/byggeår, størrelse og tilgjengelighet. 3. november Boliger etter standardindikatorer. Bosatte etter alder og standardindikatorer. 3. november Husholdninger, familier og personer, etter type husholdning. Husholdninger etter type husholdning og tallet på familier i husholdningen/yrkesaktivitet i husholdningen/eieform/tallet på rom i boligen og kjøkken. 3. november Husholdninger, familier og personer, etter husholdningsstorrelse/type husholdning. Absolutte tall og prosent. 3. november Husholdninger etter type husholdning og disponering av personbil/avfallssortering. 3. november Bam 0-17 år etter alder, familietype og mors/fars yrkesaktivitet i uka 27. oktober - 2. november Personer 67 år og over i privathusholdning. Alder, tallet på personer i husholdningen og indikatorer for boligstandard. 3. november Folkemengde etter alder, kjønn og type bostedsstra/kommune. 3. november Yrkesaktive 16 år og over, etter næring, kjønn og type bostedsstrøk/kommune. 3. november november Privathusholdninger. Utvalgte kjennetegn for boligstandard, og disponering av personbil. Bostedsstra/kommune. 3. november Side Fylkessammendrag, Folke- og boligtelling 1990

8 02 Akershus Figur 1. Yrkesaktive 16 år og over, etter næring. Prosent og 1990 Jordbruk, skogbruk, fiske og fangst Oljeutvinning og bergverksdrift Industri Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Transport, lagring, post og telekommunikasjoner Bank- og f inansieringsvirksomhet, forsikringsvirksomhet, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting Offentlig, sosial og privat tjenesteyting = Prosent Figur 2. Hovedtall for boligstandard og disponering av bil Prosent og 1990 Boligen har både bad og WC Har kjøkken 6 m 2 eller større Boligen nyere enn 30 år (bygd etter 1950/1960) Husholdningen eier boligen Husholdningen disponerer bil IME 1990 =19801 Fylkessammendrag, Folke- og boligtelling Prosent 7

9 1. Formål Hovedformålet med Folke- og boligtelling 1990 (FoB90) er å gi et bilde av befolkningen og levekårene i det norske samfunnet. Moderne folketellinger legger stor vekt på A se opplysninger om boliger og boforhold, sysselsetting og yrke, utdannings- og inntektsforhold, arbeidsreiser mv. i sammenheng. Formalet med denne publikasjonen er â gi en beskrivelse av hvert fylke, og av områder som er mindre enn fylke (kommuner). 2. Opplegg og gjennomforing Statistikkens omfang FoB90 omfatter alle personer (ogsä utenlandske statsborgere) som var registrert bosatt i Norge på tellingstidspunktet 3. november 1990, ifølge forskriftene om føringen og ordningen av folkeregistrene. Boligtellingen har med privatboliger (leiligheter) der minst én person var registrert bosatt 3. november Tellingen omfatter ikke boliger som var ubebodd eller som var bebodd av bare midlertidig tilstedevxrende (f.eks. ugifte personer som oppholdt seg utenom foreldrehjemmet på grunn av skolegang). Det er heller ikke hentet inn opplysninger om boligen for forpleide i aldershjem, pleiehjem, barnehjem og andre fellesinstitusjoner. Enheten hus er ikke med i tellingen, men det blir gitt enkelte opplysninger om det huset boligen ligger 2.2. Grunnlag for statistikken I kommuner med eller flere innbyggere er grunnlaget for statistikken opplysninger fra ulike statistiske og administrative registre og skjemaopplysninger fra et utvalg av befolkningen 16 Ai- og over (focit i 1974 eller tidligere). Slike kommuner blir heretter omtalt som utvalgskommuner. I kommuner med færre enn innbyggere er det gjennomført fullstendig telling også for skjemadelen. (Fulltellingskommuner.) Kommuner med eller flere innbyggere som Ønsket at det skulle utarbeides statistikk på grunnlag av skjemaopplysninger fra alle bosatte i kommunen, fikk dette utfort av SSB mot at kommunen selv betalte SSB merkostnadene. Sju kommuner fikk gjennomført slik telling (Stryn, Sula, Vestnes, Oppdal, Stjørdal, Brønnøy og VestvågOy). De viktigste kjennemerkene som hentes direkte fra register, er kjønn, alder, andre demografiske kjennemerker og utdanning. Det er laget et eget informasjonshefte som bl.a. beskriver bakgrunn, metode, faglig innhold og bearbeidingsopplegg for tellingen. Heftet kan en få ved å henvende seg til SSB, Folketellingsprosjektet. Det er Finansdepartementet som har vedtatt at Statistisk sentralbyrå skal gjennomfore en folke- og boligtelling i Vedtaket har hjemmel i lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrd av 16. juni 1989 nr. 54 (statistikkloven). Stortinget har bevilget midler til gjennomføringen av tellingen. Kostnadene ved å gjennomføre tellingen på denne måten er 60 millioner kroner. Dette er 40 millioner mindre enn om hele befolkningen 16 år og over skulle ha svart på sporreskjema. Datainnsamling Folketellingsskjemaene ble sendt i posten direkte til hver enkelt oppgavegiver. Navn og adresse ble påfort skjemaet på forhånd på grunnlag av opplysninger fra Det sentrale personregister (DSP). I utvalgskommunene fikk alle uttrukne personer en person-/boligblankett, rettledning, informasjon samt svarkonvolutt. Oppgavegiver svarte på spørsmål om seg selv og om boligen/husholdningen vedkommende bodde i. Blankettens boligside inneholdt også en navneliste over de personer 16 år og over som tilhorte samme familie som oppgavegiver. Oppgavegiver supplerte navnelisten med eventuelle andre personer som var registrert bosatt i boligen (leiligheten) og svarte på spørsmål om yrkesaktivitet til personene på listen. Opplysningene er nyttet i arbeidet med sammensetningen til bolighusholdninger (se nedenfor) og til å gi ulike egenskaper ved husholdningen, blant annet "tallet på yrkesaktive". I fulltellingskommunene fikk alle personer som var 16 dr og eldre et personskjema med rettledning og informasjon. I tillegg fikk den eldste i hver familie et boligskjema og en svarkonvolutt. Utfylte skjema fra alle oppgavegivere i boligen ble sendt samlet tilbake svarkonvolutten. Der det bodde flere familier i samme bolig, ble det bare brukt én svarkonvolutt og bare ett boligskjema ble fylt ut. Innsamlingsmetoden 8 Fylkessammendrag, Folke- og boligtelling 1990

10 gav derfor grunnlag for sette familier og personer sammen til husholdninger. Personer som ikke hadde sendt inn folketellingsskjema til rett tid, fikk tilsendt inntil to adresserte purringer. 2.4 Utvalg Utvalget er trukket pd personnivå og pd en slik måte at utvalget er representativt med hensyn til kjønn og alder. Siden person utgjorde treldcegrunnlaget i utvalgskommunene, og det for hver person er etablert en bolig/husholdningsenhet, er utvalget av boliger nær fordoblet i forhold til et utvalg av boliger/husholdninger direkte. Utvalgsprosenten varierte med kommunestørrelsen: Kommunestorrelse Utvalgsprosent innbyggere 20, , " 10, innbyggere og over 8,3 Pd dette viset har alle utvalgskommuner fått om lag den samme kommunestatistikken. Resultater som bygger på et utvalg av befolkningen, har en viss usikkerhet. Dette gjelder særlig for små befolkningsgrupper, eksempelvis for yrkesgrupper med få utøvere eller for små geografiske områder. SSB har utviklet og tatt i bruk en ny statistisk metode som gjor det mulig å utnytte administrative data i statistikkproduksjonen, selv om kvaliteten i registrene ikke er slik at de alene er gode nok for dette formålet. Metoden går ut på â sammenligne på individniva opplysninger gitt i skjemaet med opplysninger i registeret. Med grunnlag i dette doble sett av opplysninger om det samme kjennemerket for personene i utvalget, er det laget justeringsfaktorer som er nyttet i arbeidet med de statistiske tabellene. Denne metoden som kombinerer opplysninger fra skjema og registre, har sikret tall med tilnærmet halvert usikkerhet i forhold til tilsvarende utvalgsdata alene, for kjennemerkene yrkesaktivitet og næring. Usikkerheten er omtalt under avsnitt 3 nedenfor. 3. Feilkilder og usikkerhet ved resultatene 3.1 Utvalgsvarians Når en bygger pd opplysninger om bare en del av befolkningen, får en usikkerhet i resultatene. Standardavviket er et mål på denne usikkerheten. Størrelsen på standardavviket avhenger blant annet av tallet pd observasjoner i undersøkelsen. Jo flere observasjoner, desto mindre standardavvik og dermed mindre usikkerhet. Iblant brukes også relativt standardavvik som mål på usikkerhet. Med det menes forholdet mellom standardavviket og det beregnede tallet, målt i prosent. SSB har ikke foretatt spesielle beregninger av denne usikkerheten for tallene i hver enkelt kommune. I tabell 1 har vi anslått noen relative standardavvik for de forskjellige utvalgsprosentene, etter storrelsen på det beregnede tallet når person er enhet. Tabell 1. Relativt standardavvik for persontallene, etter utvalgsprosent og beregnet tall på personer i tabellen (cellestorrelse). Prosent Utvalgsprosent 50 Beregnet tall på personer ,3 10,0 14,3 20,0 47,0 42,4 34,5 28,2 33,2 14,9 10,5 4,7 3,3 2,0 0,9 0,5 30,0 13,3 9,4 4,0 2,7 1,3 24,4 10,7 7,3 2,4 19,9 8,7 5,9 1,7 Anslagene i tabell 1 vil i noen tilfeller overestimere det relative standardavviket. Spesielt gjelder dette kjennemerkene yrkesaktivitet og næring hvor vi omtrent kan redusere det relative standardavviket med en faktor pd 0,6. Dette skyldes bruk av registerdata statistikkproduksjonen (se avsnitt 2.4). Tabell 2 viser tilsvarende relative standardavvik når bolig eller husholdning er enhet. Fylkessammendrag, Folke- og boligtelling

11 Tabell 2. Relativt standardavvik for bolig- og husholdningstallene, etter utvalgsprosent og beregnet tall på boliger/husholdninger i tabellen (cellestørrelse). Prosent Utvalgsprosent Beregnet tall på boliger/husholdninger ,3 8,3 46,2 32,7 23,1 10,3 7,3 3,2 1,4 0,5 10,0 14,3 20,0 41,3 32,7 25,5 29,2 23,1 18,0 20,6 16,2 12,7 9,1 7,0 5,5 6,4 4,7 3,7 2,6 0,9 0,7 1,6 0,3 For kjennemerkene antall personer i husholdningen og antall bam i husholdningen vil det relative standardavviket være en god del mindre. Dette skyldes at opplysninger om familietilknytning i personregisteret er nyttet ved oppblåsing av tallene. For å illustrere usikkerheten kan vi bruke et intervall for A angi nivået på den sanne verdi av en beregnet stonelse, det vil si den verdien vi ville ha fått om vi hadde foretatt en totaltelling i stedet for en utvalgsundersøkelse. Slike intervaller kalles konfidensintervaller dersom de er konstruert pa en spesiell måte. I derme sammenheng kan vi bruke følgende metode: La M være den beregnede størrelse, og la S være et anslag for standardavviket til M. Konfidensintervallet blir da intervallet med grenser (M 25) og (M + 25). Denne metoden vil med omtrent 95 prosent sannsynlighet gi et intervall som inneholder den sanne verdi. Med andre ord vil host 5 prosent av tallene ha en feil på mer enn 2 ganger standardavviket. Følgende eksempel illustrerer hvordan vi kan bruke tabell 2 til å finne konfidensintervaller. vi har beregnet et tall på boliger i en 20 prosent utvalgskommune. Det relative standardavviket er 3,7 prosent slik at standardavviket blir ,037 = 37 Det betyr at det riktige tallet med 95 prosent sannsynlighet ligger i intervallet med grenser ( ) og ( ) altså er intervallet (926, 1 074) I heftene for utvalgskommunene og i fylkessammendragene har vi valgt A bruke en treleddet publiseringsstrategi. 1. Tall med relativt standardavvik under 20 prosent publiseres direkte. 2. Ved relative standardavvik mellom 20 og 30 prosent, settes tallet i parentes. Med dette mener vi at det kan forsvares å oppgi tallet, men at det må brukes med varsomhet. 3. Tall med relativt standardavvik på 30 prosent og over har vi undertrykt ved å sette kolon i stedet for tallet. Selv om det er mulig å regne seg fram til det undertrykte tallet, vil vi ikke anbefale en slik framgangsmåte fordi tallet er for upålitelig. Publiseringsgrenser for fylkestall er nærmere omtalt under avsnitt Frafall og utvalgsskjevhet var det oppgavepliktige personer ved tellingen. Av disse var det personer som ikke returnerte skjemaet. Dette betyr at svarprosenten i folketellingen er på 98,7 for landet under ett. For de enkelte kommuner varierer svarprosenten mellom 100 og 95. Dessuten er det noe frafall på de enkelte spørsmålene. Frafallet kan føre til skjevheter siden en har brukt de som har svart til å beregne verdier for manglende opplysninger. Størrelsen på skjevheten vil imidlertid være rimelig akseptabel siden svarprosenten er så høy. 3.3 Innsamlings- og bearbeidingsfeil Under gjennomføring og bearbeiding av en statistisk undersøkelse vil det alltid kunne oppstå feil som kan gi utslag i resultatene. Dette gjelder både ved totaltellinger og når resultatene er basert på et utvalg. De fleste feilene oppstår vanligvis under oppgaveinnhentingen og skyldes uriktige svar eller mangelfullt utfylte skjemaer. Under bearbeidingen kan det oppstå feil når opplysninger blir kodet, i vart tilfelle spesielt opplysningene om næring og yrke. 1 0 Fylkessammendrag, Folke- og boligtelling 1990

12 SSB har ikke kontaktet oppgavegiver dersom det ble funnet feil eller mangler ved utfyllingen. Materialet har imidlertid gjermomgâtt omfattende maskinelle kontroll- og opprettingsrutiner. For kjennemerker med uoppgitt svar er det beregnet et mest mulig sannsynlig svar på grunnlag av de øvrige opplysninger personen har gitt og ut fra svarene fra andre oppgavegivere. Kontroll- og opprettingsrutinene vil være nærmere beskrevet i publikasjonen som dokumenterer FoB90- prosjektet. Publikasjonen vil foreligge i Wet av SSB gjennomforer en kvalitetsundersøkelse i samband med folketellingen. Undersøkelsen tar sikte pd kontrollere kvaliteten av husholdningssammensetningen i folketellingen. Videre skal en vurdere eventuelle konsekvenser for statistikken av å nytte regelverket i folkeregisterloven som grunnlag for en geografisk plassering av befolkningen. Resultatene ventes d foreligge i Enheter, geografiske nivåer og kjennemerker Når ikke annet er nevnt, gjelder opplysningene situasjonen 3. november Enheter Person Tellingen omfatter alle personer som ifølge folkeregisteret er registrert bosatt i Norge pd tellingsdagen 3. november Hvem som skal regnes som bosatt og hvor de skal ha adresse, går fram av forskrifter om foringen og ordningen av folkeregistrene. Bosatte Med bosatte menes personer bosatt i privathusholdninger. Tallet pd bosatte i alt vil derfor være mindre enn tallet på personer i alt i kommunen (folkemengde). Barn I tabellene og 24 omfatter begrepet Barn ugifte hjemmeboende bam under 18 dr som er registrert bosatt i familien til minst dn av foreldrene eller andre foresatte. Eldre bam som bor hjemme, er ikke regnet som bam etter denne definisjonen. Familie Som familie regner vi: - ektepar og eventuelle ugifte hjemmeboende bam uansett barnets alder mor/far med ugifte hjemmeboende bam uansett barnets alder hver enkelt person som ikke horer med i gruppene over (enslig) Et familienummer inngår som kjennemerke for hver person i Det sentrale personregister. Grupperingen til famine i tellingen er gjort med utgangspunkt dette familienummeret. Alle i en familie i tellingen mi være registrert bosatt på samme adresse (samme kommune og poststed), og de kan bare inngå i én husholdning. Personer, f.eks. ektefeller, som etter denne regelen er plassert på hvert sitt sted, er ikke gruppert til samme familie i tellingen, selv om de har likt familienummer i Det sentrale personregister. Bam som har gått ut av familien fordi de har fått egne barn, har meldt flytting og/eller inngått ekteskap, blir aldri regnet til foreldrenes familie på et senere tidspunkt. Når f.eks. et ektepar bor sammen med et skilt bam, danner ektefellene og barnet hver sin familie. En familie kan aldri bestå av mer enn to generasjoner. Ugifte søsken som bor sammen i en bolig der ingen av foreldrene er bosatt, blir regnet som hver sin énpersonfamilie. Personer med ukjent bosted eller familienummer blir regnet som enslige (énpersonfamilier). I et samboerpar utgjør hver av samboeme sin egen familie sammen med egne bam. Felles barn er med i familien til dn av foreldrene. Husholdning Til samme husholdning regnes personer som er registrert bosatt i samme bolig. En slik husholdning blir kalt bolighusholdning. Husholdninger kan bestå av én eller flere familier. Sammensetningen til bolighusholdninger har hovedsakelig skjedd ut fra opplysfinger gitt på boligskjemaet (navnelisten) og ut fra innsendingsmåten (felles retur). Selv om Det sentrale personregister ikke gir oversikt over hvem som bor sammen i den enkelte bolig, er adresseopplysningene Fylkessammendrag, Folke- og boligtelling

13 registeret nyttet som et supplement i arbeidet med husholdningene. I tellingen blir det skilt mellom privat- og felleshusholdning. Gruppen Privathusholdning omfatter personer som er registrert bosatt i samme privatbolig. Siden alle opplysninger om husholdninger i tellingen er knyttet til denne typen, er tallet på husholdninger i alt derfor lik tallet på privathusholdninger. Til Felleshusholdning er regnet beboere (forpleide) som er registrert bosatt i aldershjem, pleiehjem, bamehjem o.l. Tilsatte som er bosatt i/ved felleshusholdningen, er alltid regnet som bosatte i privathusholdning. Det samme gjelder militært personell som er registrert bosatt i forlegningen. I utvalgskommuner er bare personer 67 är og over regnet som bosatte i felleshusholdninger. Folketellingen gir ikke statistikk over felleshusholdninger. Det er hovedsakelig fordi personer som oppholder seg pa institusjon, men som er registrert bosatt hjemme, tilhører privathusholdningen de er registrert i. En statistikk pa dette grunnlaget ville derfor gi et misvisende bilde. Bolig (leilighet) En bolig er ett eller flere rom som er bygd eller ombygd til helärs privatbolig for en eller litre personer. Det må være adkomst til rommet/rommene uten at en må gå gjennom en amen bolig. I tabellene brukes for enkelthets skyld bolig i stedet for privatbolig. En bolig er da Lek& rekkehusleilighet, leilighet i tomannsbolig, leilighet i leiegärd, blokkleilighet og hybelleilighet. Enebolig er ogsä leilighet. En hybel i privathus er en bolig dersom den har egen inngang. I hybeihus regnes hver hybel som egen bolig, ogsti der rom som f.eks. kjokken og bad er felles. Leiligheter og hybler som disponeres av privathusholdninger i sykehus, institusjoner, militærforlegninger o.1., regnes alltid som egen bolig. I noen tilfeller kan en bolig omfatte mer enn en leilighet. Det gjelder når personer i samme familie (f.eks. ugifte bam) bor i egen leilighet (f.eks. hybelleilighet) på samme adresse som resten av familien. I slike tilfeller består boligen av alle leilighetene familiemedlemmene bruker. Fordi begrepet bolighusholdning blir brukt, blir tallet pd boliger det samme som tallet pd privathusholdninger i tellingen. Det er ikke innhentet oppgaver for boliger der ingen er registrert bosatt (se avsnitt 2.1). Hus er ikke egen enhet i tellingen, men boligkjennemerkene omfatter enkelte opplysninger om huset boligen ligger 4.2. Geografiske nivåer Grunnkrets, delområde Grunnkretsene er utformet slik at de skal være stabile over en rimelig tidsperiode. De består av et sammenhengende geografisk område, og har mest mulig ensartet natur, næringsgrunnlag, kommunikasjonsforhold og bebyggelse. Folkemengde og areal bør ikke variere for sterkt. Visse variasjoner i befolkningsgrunnlaget vil likevel forekomme - en krets i spredtbygde strøk kan ha under 100 innbyggere, mens de tettest utbygde byområdene kan ha over Fordi kretsen skal være stabil, er den ikke knyttet opp til tettstedsavgrensingen. En krets kan derfor inneholde både tett og spredt bebyggelse. Det er ikke stilt krav om at grunnkretsgrensene skal falle sammen med grensene for kirkesogn, skoleeller valgkrets. Landet er delt inn i om lag grunnkretser. Grunnkretsene er gruppert sammen til delområder (bydeler/bygdelag). Et delområde består vanligvis av personer i spredtbygde strøk og i tettbygde. er det om lag delområder i landet. Alle adressene i landet er gitt kode for grunnkrets og delområde. Kodene er en del av datagrunnlaget i Det sentrale personregister. Grunnkretsinndelingen i FoB90 er sammenlignbar med FoB80. I visse tilfeller (ved kretsdelinger i perioden) må sammenligningen skje med utgangspunkt i grupper av 1990 kretser. Det er ikke presentert statistikk på grunnkretsnivå eller delområde i fylkessammendragene. Vi viser til kommuneheftene for slik statistikk. I kommuneheftene er kart over grunnkretser og delområder med som vedlegg i heftet. Kommune Den enkelte person er i tellingen regnet å ha sitt bosted i den kommune og i den bolig hvor vedkommende var registrert som bosatt i Folkeregisteret 3. november Fylkessammendrag, Folke- og boligtelling 1990

14 Hovedregelen er at en person skal registreres som bosatt der han eller hun tar sin døgnhvile. De viktigste unntakene fra denne hovedregelen gjelder: Ugifte personer som pga. studier, skolegang eller vemeplikts-/siviltjeneste oppholder seg utenom foreldrenes/forsørgers bolig. De skal være registrert i foreldrenes/forsørgers bolig. Gifte personer som mesteparten av tiden må bo borte fra hjemmet pga. arbeid, studier, verneplikts-/siviltjeneste (f.eks. yrkesaktive som er ukependlere). De skal være registrert i ektefellenes felles bolig. Personer som er innlagt på sykehus eller anbrakt i fengsel, arbeidsanstalt e.l. De skal være registrert der de var bosatt før innleggelsen/anbringelsen. Personer som ikke kan henføres til en bestemt bolig/adresse, er regnet med i den kommunen der de sist hadde fast bosted. I fordelingene etter type bostedsstrok, delområde og grunnkrets er de regnet med blant. Det er ikke innhentet opplysninger om midlertidig bosted. Folketellingen gir derfor ikke oppgaver over den tilstedeværende befolkningen. Tettsted For at en hussamling skal regnes som tettsted, må det bo minst 200 personer der, og avstanden mellom husene mä normalt ikke overstige 50 meter. Det er tillatt med skjønnsmessige avvik for omrader som ikke skal eller kan bebygges. Dette kan f.eks. være parker, idrettsanlegg, industriomrader, eller naturlige hindringer som elver eller dyrkbare områder. Hussamlinger som naturlig Ivrer med til tettstedet, tas med inntil en avstand på 400 meter fra tettstedskjemen. Tettstedsavgrensingen er uavhengig av grunnkretsinndelingen, og kan også gå på tvers av kommuneinndelingen. Kart over tettstedene i kommunen er med som vedlegg i kommuneheftene. Tall for hvert enkelt tettsted er gitt i tabellene i kommuneheftene, under Tettbygde strok. Fylkessammendragene har fordeling ener bostedsstrok (tettbygd-spredtbygd) i tabellene Kjennemerker Personkjennemerker Alder I fordelingen etter alder er den enkelte person gruppert etter alder pr. 31. desember (Alder = 1990 minus fødselsår.) Arbeidsreiser - generelt Arbeidsreiseopplysningene omfatter opprnoteplass, tallet på arbeidsreiser, reisetid og reisemäte (se dette) Kjennemerkene gjelder personer 16 år og over sora uy'orte inntektsgivende arbeid i tellingsuka fra 27. oktober til 2. november og som hadde en fast oppmøteplass. Arbeidsreiseopplysningene gjelder reisen fra hjemstedet (registrert bosted) til arbeidsstedet. Det ble lagt spesiell vekt på utformingen a. arbeidsreisesporsmdlene. Mele j sporsznalsteksten rettledningen ble det forklart at hjemstedet er den boligadressen som vedkommende var registrert bosav, pa ifølge Folkeregisteret 3. november Arbeidsreiser - tallet på Tallet på arbeidsreiser er det antall ganger oppgavegiver reiste fra hjemstedet til arbeidsstedet On veg) i tellingsuka. Med Hjemsted menes alltid den boligadresse vedkommende er registrert bosatt pa. For personer som bodde midlertidig pa feks. hybel eller brakke denne uka, er reisen mellom hybel/brakke og arbeidssted ikke tatt med. Personer som arbeidet hjemme (f.eks. bønder), er gruppert til reiste ikke. Det samme gjelder personer som ikke var på hjemstedet i løpet av tellingsuka. Arbeidstid Tellingen har opplysninger om arbeidstid både T mf: (12-manedersperioden), og i tellingsuka fra, 27, oktober - 2. november For uka er det dfv'ssuter skilt mellom vanlig/avtalt og faktisk arbeidstid. Arbeidstid i året Årlig arbeidstid er i FoB90 oppgitt som det samlede tallet pa hele måneder vedkommende hadde arbeid, heltid og/eller deltid, i alle arbeidsforhold. Som heltid er regnet samlet arbeidstid på 30 timer eller mer i uka, noe som svarer til 120 timer eller mer over en 4- ukersperiode. Fravær er ikke trukket fra. Summen av måneder med heltids- og deltidsarbeid kan ikke overstige 12. Fylkessammendrag, Folke- og boligtelling

15 Arbeidstid i uka (vanlig/avtalt) Den avtalte ukentlige arbeidstidstiden er oppgitt i timeverk og viser det timetallet den yrkesaktive har avtale om. For yrkesaktive som ikke hadde inngått avtale om en bestemt arbeidstid, gjelder oppgaven den gjennomsnittlige arbeidstiden. Det samme gjelder for personer med varierende arbeidstid eller for dem som har skiftarbeid kombinert med friperioder. Faste forberedelser ut over ordinær arbeidstid er inkludert (lærere). Arbeidstid i flere arbeidsforhold skulle summeres. Betalt fravær er ikke trukket fra, mens tilfeldig merarbeid (sesongvariasjoner, overtid) derimot ikke er lagt til. Arbeidstid i uka (utført) Faktisk utført arbeidstid er oppgitt i timeverk. Overtid og armet ekstraarbeid er inkludert, men begrepet omfatter ikke fravær som skyldtes sykdom, ferie, permisjon med lønn o.l. Personer som ikke var på arbeid i tellingsuka, f.eks. på grunn av skift- eller tumusfridager, utforte ikke inntektsgivende arbeid denne uka. Bosted Se Kommune i avsnitt 4.2. Bostedsstrok (tettbygd - spredtbygd) Se Tettsted i avsnitt 4.2. Ekteskapelig status Det er brukt fire hovedgrupperinger euer ekteskapelig status, nemlig ugifte, gifte, enker/enkemenn og separerte/skilte. Ekteskapelig status beskriver den formelle situasjonen, ikke faktiske samlivsforhold (samboere). Familietype Under omtalen av enheten familie (avsnitt 4.1 ovenfor) er det gjort rede for hvem som skal regnes til samme familie. På grunnlag av hvilke personer som inngår i familien og hva for ekteskapelig status de har, blir familiene inndelt i typer, slik: Mor/far med barn familien inneholder mor eller far og deres ugifte, hjemmeboende barn uansett barnets alder. Familietypen baserer seg pd den formelle ekteskapelige statusen til personene i familien. I et samboerpar utgjør hver av samboerne derfor sin egen familie. Heltid/deltid En person kommer i gruppa heltidsarbeid når summen av avtalt/vanlig arbeidstid i alle arbeidsforhold er 30 timer eller mer i uka (120 timer eller mer over en 4- ukersperiode). Næring Yrkesaktive personer 16 år og over er gruppert etter næring ut fra opplysninger om 12-månedersperioden. Kjennemerket er knyttet til det arbeidsforholdet som hadde lengst varighet. Det er ikke innhentet særskilte oppgaver om næring for tellingsuka fra 27. oktober til 2. november. Næringsgrupperingen er foretatt etter 1983-utgaven av Standard for næringsgruppering (Standarder for norsk statistikk 2). Standarden er et fem-sifret pyramidisk system der hvert siffer angir et grupperingsnivå. FoB80 ble gruppert etter den forrige utgaven av næringsstandarden (utgitt i 1978). De viktigste endringene fra denne utgaven finnes under Detaljhandel. Standardendringene har ingen betydning for sammenlignbarheten med forrige telling for næring på 1-sifret nivå. Næringsgrupperingen kan etter mindre modifikasjoner på tabellnivå sammenlignes med International Standard Industrial Classification of all Economic Activities (ISIC) av FN vedtok en ny versjon av ISIC i Den nye versjonen vil etter hvert bli innarbeidet i næringsstandarden i de fleste land i Europa. Når den nye standarden blir innfort i Norge, vil folketellingsmaterialet få næringskoder etter ISIC -89 i tillegg til de nåværende. Enslig Ektepar uten barn Ektepar med barn dnpersonfamilie familien inneholder et ektepar, men ingen ugifte, hjemmeboende barn. familien inneholder et ektepar, og parets ugifte, hjemmeboende barn uansett alder. Oppmoteplass på arbeid Oppmøteplassen er det stedet hvor oppgavegiver 'Witte fram ved arbeidsdagens start. Grupperingskriterium er kommune. Personer som moue på ulike steder, var til sjos ed., har ikke fast oppmøteplass. 14 Fylkessammendrag, Folke- og boligtelling 1990

16 Reisemåte til arbeidet Reisemåten gjelder de transportmidlene vedkommende til vanlig brukte på arbeidsreisen (én veg). Reisetid til arbeidet Reisetiden er tiden det tar A komme fra hjemstedet (registrert boligadresse) til arbeidsstedet (dn veg). I reisetiden er gangtid og ventetid under reisen regnet med. Det samme gjelder faste gjøremål, f.eks. A bringe bam til barnehage. Tilfeldige gjøremål og forsinkelser inngår derimot ikke. For pendlere som bodde midlertidig utenfor hjemmet (hybel, brakke), er reisetiden regnet fra hjemstedet og fram til arbeidsstedet. Spredtbygditettbygd strøk Se Tettsted i avsnitt 4.2. Utdanning Utdanningsopplysningene i publikasjonen er hentet fra datafil over befolkningens høyeste utdanning pr. 1. oktober 1990, såkalt omkodet utgave (grupperingen av grunnleggende fagutdanning fullført før skoleåret 1972/73 er også basert på 9-årig grunnskole og plassert på klassetrinn 10, nivå 3). Opplysningene om utdanning fullført i utlandet etter 1. november 1980 er noe mangelfulle i datamaterialet. Dette gjelder blant annet utdanning fullført av nordmenn som har studert i utlandet. Utdanningsopplysninger om de fleste innvandrere til Norge etter 1980 er tilført datamaterialet fra en egen spørreundersøkelse blant personer født i utlandet. Fra og med 1987 blir det i all utdanningsstatistikk fra SSB brukt 6-sifrede utdanningskoder, etter Standard for utdanningsgruppering - Revidert 1989 (Standarder for norsk statistikk 7). Standarden er bygd opp som et pyramidisk klassifikasjonssystem. Utdanningene er først ordnet i grove grupper etter (samlet) varighet ved normal studieprogresjon. Gruppene kalles utdanningsnivåer. Innenfor hvert nivå er utdanningene delt opp etter fagfelt og faggrupper. En del utdanninger som tidligere var plassert på for lavt nivå, har skiftet nivå ved overgang til revidert standard. De største gruppene er ingeniør- og helsefagutdarminger. Resultatene fra utdanningsstatistikken blir nå presentert etter omkodet utdanningskode (se ovenfor), mens folketellingen i 1980 er basert på uomkodet versjon av den gamle standarden. Derfor er ikke resultatene fra de to tellingene sammenlignbare. SSB Fylkessammendrag, Folke- og boligtelling 1990 kan lage sammenlignbar statistikk ved å dele inn. FoB80 etter ny standard og kode om all grunnleggende fagutdanning til 9 Ar. Yrke Yrkesaktive personer 16 år og over er gruppert etter yrke ut fra opplysninger om 12-månedersperioden. Kjennemerket er knyttet til det arbeidsforholdet som hadde lengst varighet. Det er ikke innhentet særskilte oppgaver om yrke for tellingsuka fra 27. oktober til 2. november. Grunnlaget for yrkesgrupperingen er Standard for yrkesgruppering i offentlig norsk statistikk (utgitt av Arbeidsdirektoratet i 1965). Standarden blir ofte omtalt som NYK (Nordisk yrkesklassifisering). Til folketellingen i 1980 ble standarden ajourført av SSB ved at nye yrkesbetegnelser ble plassert inn på sitt riktige sted i systemet, en del yrkesgrupper ble slått sammen og noen ble splittet i flere grupper. Etter 1980 har SSB fortsatt ajourføringen med nye yrkesbetegnelser. Yrke i folketellingen er kodet med tre av standardens i. alt fem siffer. Yrke er kodet på samme måte og etter samme standard både i Fo880 og FoB90, slik at det er mulig A sammenligne yrkesstatistikk mellom de to tellingene. NYK og dermed tellingen er bare i begrenset grad sammenlignbar med den nyeste (1988) utgaven av International Standard Classification of Occupations (ISCO). Derimot er det godt samsvar med forrige ISCO (1958, revidert i 1968). Det er denne versjonen som pr blir brukt i de fleste europeiske land. Yrkesaktivitet I FoB90 er det innhentet oppgaver om yrkesaktiviteten både for de siste 12 månedene (3. november 1989 til 2. november 1990) og for den siste uka før tellingstidspunktet (27. oktober - 2. november 1990). Som yrkesaktive er regnet personer 16 år og over som hadde inntektsgivende arbeid i minst 100 timer i 12-månedersperioden. Inntektsgivende arbeid er alt arbeid som blir utført mot betaling i form av lønn, inntekt av egen virksomhet, provisjon, honorarer o.l. Deltidsarbeid, vikararbeid, pass av barn, feriejobber o.l. er også med. Det samme gjelder sykefravær, ferie, permisjon med lønn o.l. Ved folketellingen i 1980 skulle slikt fravær ikke regnes med. Arbeid som familiemedlem uten fast lønn i familiebedrift (f.eks. butikk, gårdsbruk) og verneplikts-/siviltjeneste er også regnet som yrkesaktivitet. 15

17 De som var yrkesaktive i 12-mänedersperioden svarte også på om de hadde inntektsgivende arbeid av minst 1 times varighet i uka 27. oktober til 2. november Ved folketellingen i 1980 måtte en ha utfort minst n times arbeid for å bli regnet som yrkesaktiv uka. Tellingene ì 1980 og 1990 kan sammenlignes fordi FoB90 også kan fordele de yrkesaktive etter utført arbeidstid i uka. Yrkesstatus Yrkesaktive personer 16 år og over er gruppert etter yrkesstatus ut fra arbeidsforholdet de oppgav for 12- mänedersperioden. Det er ikke innhentet særskilte oppgaver om yrkesstatus for tellingsuka fra 27. oktober til 2. november. Personer (også medeiere) som arbeidet i firmaer organisert som aksjeselskap, andelslag eller annen selskapsform med begrenset ansvar, er alltid regnet som ansatte. En person er regnet som selvstendig dersom vedkommende drev virksomhet alene for egen regning eller sammen med andre med ubegrenset ansvar (f.eks. i ansvarlig selskap). Gruppen Familiemedlem uten fast lonn familiebedqt omfatter personer som arbeidet i familievirksomhet uten fast lønn, og som verken var eier eller medeier i virksomheten. Et familiemedlem uten fast lønn kan imidlertid ha lønn for arbeidet i form av kost og losji, andel av overskott e.l. Der ektefeller arbeidet i felles virksomhet (f.eks. gårdsbruk) som ikke var organisert som aksjeselskap e.l., er den ene ektefellen regnet som selvstendig og den andre som familiemedlem uten fast lønn, med mindre begge ektefellene var registrert som eiere av virksomheten Boligkjennemerker Boligkjennemerkene gjelder bare for privatboliger og personer i privathusholdninger. Areal Boligens areal er det samlede arealet av rom på 6 m2 eller mer som blir brukt til boligformål. I tillegg er også entré, ganger, trapperom, vaskerom o.l. med i arealet. Bosatte pr. bolig Bosatte pr. bolig er lik tallet på bosatte i privatboliger dividert med tallet på boliger i alt. Byggeår Byggeåret er det året da minst halvparten av boligene i huset var ferdig til innflytting. For hus som er ombygd, er det oppgitt opprinnelig byggeår. Eie-/leieform Som eiere er også regnet personer som har borett ved aksje eller andel. Som leie for et avgrenset tidsrom er regnet leieavtaler som løper til en bestemt dato, også framleie. Boliger stilt til disposisjon gjennom arbeidsforhold for en avgrenset tidsperiode er derimot regnet med blant tjenesteboliger. Leie av boligen på Andre vilkår gjelder f.eks. ved leiekontrakt ifølge husleieloven, muntlig leieavtale eller kåravtale. Obligasjonsleilighet og trygdeleilighet er også tatt med her. Eta sj epla ssering Etasjeplasseringen viser i hvilken av bygningens etasjer boligen har rom til boligformål. For boliger som går over flere plan, er alle etasjer oppgitt. Hustype En enebolig ligger fritt med minst en halv meters avstand til neste bygning. Den kan også inneholde en hybelleilighet, og ett eller flere rom kan være i bruk som hybel. Våningshus tilknyttet glirdsdrift omfatter alle typer bolighus på gårdsbruket. Et hus i kjede (også enebolig i kjede) er forbundet med et annet hus med bod, garasje/carport, svalgang e.l. I et terrassehus er leilighetene bygd sammen i en skråning der flere av leilighetene har terrasse på hele eller deler av taket til leiligheten under. Terrasseblokk er regnet som blokk og ikke som terrassehus. Annet boligbygg med mindre enn tre etasjer omfatter for eksempel firemannsbolig, enebolig med mindre enn en halv meters avstand mellom husene o.l. Leiligheten ligger i et forretningsbygg eller i et bygg for felleshusholdning dersom mindre enn halvparten av golvarealet i huset brukes til privatbolig. I noen tabeller er hus i kjede, terrassehus og annet boligbygg med mindre enn tre etasjer slått sammen og gitt betegnelsen småhus. 16 Fylkessammendrag, Folke- og boligtelling 1990

18 Kjøkken Kjøkken er den delen av boligen der det er installert utstyr til matlaging. Kjøkkenet kan være et eget rom, men trenger ikke å ware det (åpne løsninger). Dersom flere boliger har felles kjøkken, f.eks. hybler i et hybelbygg, er alle boligene regnet a være uten kjøkken. I størrelsen på kjøkkenet er også medregnet golvplass til benker og skap. Oppvarmingskilde I FoB90 er alle oppvarmingskilder i boligen tatt med, mens det ved forrige telling bare var den viktigste som ble registrert. Plan i boligen Boligen er regnet a ligge på ett plan dersom kjøkken, bad/dusj, we og minst ett beboelsesrom er i samme etasje uten trapper imellom. Tilgjengelighet Som et mål for boligens tilgjengelighet er det nyttet en inndeling etter plan i boligen, boligens etasjeplassering i bygningen og om huset har heis. Rom - tallet på Tallet pd rom inkluderer beboelsesrom pa 6 M.2 eller mer som kan brukes året rundt. Kjøkken, bad, wc, vaskerom, gang o.l. er ikke med, og heller ikke rom som bare blir brukt til næringsvirksomhet. Rom pr. bolig er summen av alle rom dividert med tallet på boliger. I FoB90 er det ikke innhentet spesifiserte oppgaver over tallet pd rom i boliger med ni eller flere rom. I oppgavene for rom i alt er tallene for antall rom boliger med ni eller flere rom derfor beregnet ut fra et gjennomsnittstall. Data fra Boforholdsundersøkelsen 1988 er brukt som beregningsgrunnlag Husholdningskjennemerker Husholdningskjennemerkene gjelder for privathusholdninger og personer registrert bosatt i privathusholdninger. Avfallssortering (kildesortering) Oppgavene over avfallssortering viser utvalgte avfallstyper som blir sortert ut fra husholdningsavfallet og levert/hentet etter at de er sortert ut. Hver husholdning kunne krysse av for flere typer utsortert avfall. Fylkessammendrag, Folke- og boligtelling 1990 Noen husholdninger sorterer fiere typer avfall. Derfor blir summen av husholdninger etter avfallstype stare enn tallet pa husholdninger som sorterer avfall i alt. Bil - antall i husholdningen Med å disponere bil menes d eie/leie bil eller ha mulighet til privat bruk av firmabil. Stasjonsvogn, kombinert bil og varebil som blir brukt til privatkjøring, er også regnet med i tallet på biler. Familier - antall i husholdningen Se Familie i avsnitt 4.1 og Familietype i avsnitt 4.3. Husholdningstype (tallet på barn i husholdningen) I tabellene er husholdningene delt inn i énperson- og flerpersonhusholdninger. Flerpersonhusholdninger er videre delt inn i husholdninger med og uten bam. Vart begrep Barn omfatter ugifte hjemmeboende bam under 18 Ar som er registrert bosatt i familien til minst dn av foreldrene eller andre foresatte. Eldre bam som bor hjemme, er ikke regnet inn i tallet pa bam i husholdningen. Husholdninger der alle de hjemmeboende bama er 18 dr eller eldre, blir derfor regnet til gruppen fierpersonhusholdninger uten bam. Privat-/felleshusholdning Gruppen Privathusholdning omfatter alle personer som er registrert bosatt i samme privatbolig. Beboere (forpleide) som er registrert bosatt i aldershjem, pleiehjem, bamehjem o.l., tilhorer en Felleshusholdning. I utvalgskommunene er bare personer 67 år og over regnet som bosatte felleshusholdninger. Det er ikke innhentet husholdnings- og boligopplysninger for felleshusholdningene. 5. Merknader til tabellene Generelt En viktig målsetting for Folke- og boligtelling 1990 var rask presentasjon av statistikken. For â oppnå dette ble publiseringen lagt opp slik at statistikk for de enkelte kommuner ble gitt for materialet for fylkene var ferdig bearbeidd. En konsekvens av dette opplegget er at det forekommer enkelte mindre uoverensstemmelser mellom tabellene i fylkessammendraget og summen av tabellene i kommuneheftene. Fylkessammendragene er mer fullstendige enn kommuneheftene. 17

19 Tabell Tabell 1 gir sammenlignbare tall tilbake til 1875 etter kommuneinndelingen i I 1948 ble Aker herred i Akershus slått sammen med Oslo. I 1980 ble en del av Skedsmo kommune (et ()wade ved Tangerud) overfort til Oslo. I tabell 1 omfatter tallene for 1960 og tidligere år også folketallet (i alt 68 personer pr. 1. november 1970) i det området som ble overfort fra Skedsmo til Oslo. Tabellene 18 og 25 I tabellene nytter vi de anslag på fylkesniva som gir den beste påliteligheten, og som samtidig sikrer konsistens mellom de trykte tabellene. For tabellene 18 og 25 forer dette til at tallene i tabellen ikke summerer seg opp til resultatene slik de framkommer i ""-linjen. Årsaken til dette er at ""- tallene er beregnet med bakgrunn i registerdata, mens de Øvrige tallene i tabellene delvis (for utvalgskommuner) er beregnet ved enkel oppblåsing av skjemautvalget. Tabellnummerering I heftene for utvalgskommunene ble det nødvendig gjøre en del endringer i tabellene i forhold til i heftene for fulltellingskommunene. Dette skyldes usikkerhetsnivaet i utvalgstallene. Tabeller som har endringer av noe omfang, er delt i to. For A gjøre det lettere A sammenligne fulltellings- og utvalgshefter, har slike tabeller fått tabellnummer som tilsvarer nummeret i fulltellingsheftet som hovednummer. I tillegg har tabellen fått et undemummer etter punkturn, f.eks. tabell 6.1 og 6.2. I tabeller med undernummer 1 er endringene i hovedsak gjort i forspalten (tabellens linjer). Tabeller med undemummer 2 vil ha endringene i tabellhodet (tabellens kolonner). I tabellene 3 og 8 er det noe større endringer fordi tabellene er spesielt krevende A utarbeide i den form de har i fulltellingsheftet. Tabellene 22 og 23 utgår i utvalgsheftene. Fylkessammendragene har samme tabelloppsett som heftene for utvalgskommunene. Avrunding av tall Når en beregner totaltall pa grunnlag av et utvalg, vil en vanligvis ende opp med desimaltall som resultat. Tallene som publiseres er avrundet til nærmeste hele tall, noe som fører til avvik. Et oppgitt sumtall vil ikke alltid stemme med summen av de enkelte tallene i tabellen. Avviket er sjelden stort, oftest 1 eller 2. Tilsvarende avvik vil også kunne forekomme mellom sumtall i de ulike tabellene. Publiseringsgrenser - fylkestall Når en publiserer tall på et mer aggregert nivå enn kommune, f.eks. fylke, vil dette vanligvis være en sum av tall fra fulltellingskommuner og utvalgskommuner. Tall fra fulltellingskommuner regnes som helt sikre, mens tall fra utvalgskommuner har en viss usikkerhet knyttet til seg, avhengig av utvalgsprosenten. For A kunne anslå usikkerheten til fylkestall noenlunde nøyaktig, ma en først vite hvilke utvalgsprosenter som dominerer i det gjeldende fylket og også hvordan antallet fordeler seg på fulltellings- og utvalgskommuner. For ikke å underestimere usikkerheten antar vi at alle personer i fylket med det aktuelle kjennemerket bor i utvalgskommuner. Fordi utvalgsprosentene varierer en del mellom de forskjellige fylkene, er følgende regel brukt: Fylker med minst én 8,3 prosent kommune publiseres etter samme regel som en 10 prosent kommune (unntak: Oslo publiseres etter 8,3 prosentregel). Alle andre fylker publiseres etter samme regler som en 14,3 prosent kommune. 18 Fylkessammendrag, Folke- og boligtelling 1990

20 8,3 prosent 10,0 prosent.._ 14,3 prosent 03 Oslo 02 Akershus QLØstfold 06 Buskerud 04 Hedmark Vest-A..01er 05 0 e e land 11 Rot aland 07 Vestfold 12 Hordaland 08 Telemark 16 Sør-Trøndelag 09 Aust-Agder 19 Troms 14 So :n ot Fordane 15 Møre og Romsdal 17 Nord-TrOndelag 18 Nordland 20 Finnmark Fylkessammendrag, Folke- og boligtelling

21 02 Akershus Tabell 1. Folkemengde l ved folketellingene , etter fylkesgrenser pr. 3. november 1990 Ar Ar Ar Ar Folkemengde Folkemengde Folkemengde Folkemengde * * * * * Tall markert med stjerne er ikke korrigert for enkelte mindre grenseendringer. Ki Id e: Folketellinger, materiale i SSB og Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD). Tabell 2. Folkemengde etter kjønn, ekteskapelig status og alder. 3. november 1990 Menn Kvinner Alder Separer- Separer- I ait Ugifte Gifte Enkemenn te og Ugifte Gifte Enker te og skilte skilte Fylkessammendrag, Folke- og boligtelling 1990

22 02 Akershus Tabell 3. Hovedtall for utdanning. Personer dr etter yrkesaktivitet, kjønn og utdanning l. 3. november november 1990 Høyeste utdanning Ikke Yrkesaktive yrkesaktive Monn Kvinner Prosent yrkesaktive 1 alt Menn Kvinner ,3 84,4 74,3 Barne- og ungdomsskolenivå, 1-9 år i alt ,6 72,7 61,0 Folkeskoleutdanning ,3 69,7 49,9 9-årig ungdomsskole ,9 69,9 61,7 Ungdomsskolenivå ellers ,8 83,7 72,1 Gymnasnivå I, 10 år, i alt ,8 85,3 76,2 Allment fagfelt ,8 89,7 76,4 Industri, håndverk og teknikk ,0 84,2 71,3 Samferdsel ,5 80,0 82,6 Helsevern ,0 79,1 83,1 Jordbruk, skogbruk og fiske (37) 74,7 74,3 (82,2) Gymnasnivå I ellers ,5 84,6 75,5 Gymnasnivå II, år, i alt ,0 89,5 80,9 Allment fagfelt ,8 87,6 78,9 Administrasjon og økonomi ,2 90,9 85,5 Industri, håndverk og teknikk ,2 91,3 78,1 Samferdsel ,7 86,0 76,3 Helsevern ,9. 86,4 Jordbruk, skogbruk og fiske ,3 89,1 81,7 Tjenesteyting og forsvar ,6 87,3 81,6 Gymnasnivå II ellers ,4 77,6 80,3 Universitets- og høgskolenivå I, år, i alt ,6 91,1 84,5 Undervisning ,6 92,6 87,1 Administrasjon, økonomi, samfunnsvitenskap og jus ,4 91,0 84,8 Naturvitenskap og teknikk ,3 93,8 90,0 Helsevern ,4 61,9 86,7 Universitets- og høgskolenivå I ellers ,5 86,8 80,3 Universitets- og høgskolenivå 11, Ill og forskernivå, over 14 år, i alt ,7 Undervisning ,7 Administrasjon, økonomi, samfunnsvitenskap og jus Naturvitenskap og teknikk Universitets- og høgskolenivå II, Ill og forskernivå ellers , ingen utdanning og utdanning på førskolenivå i Høyeste fullførte utdanning pr. 1. oktober , , , ,9 95,7 93,1 96,0 91,5 96,1 96,6 95,4 93,6 95,5 94,2 58,6 49,0 Fylkessammendrag, Folke- og boligtelling

23 02 Akershus Tabell 4. Personer 16 år og over. Hovedtall for yrkesaktivitet i Aret 3. november november 1990 Ikke Yrkesaktive Prosent yrkesaktive yrkesaktive Menn Kvinner Menn Kvinner ,9 76,1 63,9 Alder ,8 47,6 48, ,7 81,5 79, ,1 87,0 81, ,0 93,1 78, ,2 94,2 84, ,8 89,2 74, ,6 67,2 48, ,0 27,4 14, ,8 7,3 2,7 Ekteskapelig status Ugifte ,0 72,2 69,5 Gifte ,1 80,4 67,8 Førgifte ,7 65,0 44,8 Familietype Enslige ,5 73,0 49,8 Ektepar uten ugifte barn ,0 56,1 50,0 Ektepar med ugifte barn ,2 85,7 74,3 Mor/far med ugifte barn ,1 69,9 70,1 22 Fylkessammendrag, Folke- og boligtelling 1990

24 02 Akershus Tabell 5. Hovedtall for yrkesaktive i året 3. november november 1990 Menn Kvinner Av detteav dette Prosent ,0 Næring Jordbruk, skogbruk, fiske og fangst ,2 Oljeutvinning og bergverksdrift (70) 0,6 Industri ,6 Kraft- og vannforsyning ,8 Bygge- og anleggsvirksomhet ,3 Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet ,1 Transport, lagring, post og telekommunikasjoner ,4 Bank- og finansieringsvirksomhet, forsikringsvirksomhet, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting ,4 Offentlig, sosial og privat tjenesteyting ,7 Yrkesfelt Teknisk, vitenskapelig, humanistisk og kunstnerisk arbeid ,0 Administrasjons- og forvaltningsarbeid, bedrifts- og organisasjonsledelse ,2 Kontorarbeid ,3 Handelsarbeid ,6 Jordbruks-, skogbruks- og fiskearbeid ,4 Gruve- og sprengingsarbeid mm (127).... 0,1 Transport- og kommunikasjonsarbeid ,7 Industri-, bygge- og anleggsarbeid ,8 Servicearbeid og militært arbeid ,8 Yrkesstatus Ansatt ,3 Selvstendig ,2 Familiemedlem uten fast lønn (108) : 733 (178) 331 (207) 0,5 Arbeidstid i året' Bare heltid, i alt ,3 Bare deltid, i alt ,4 Både heltid og deltid, i alt ,2 Yrkesaktiv i 12 måneder Heltid ,3 Deltid ,3 Både heltid og deltid i perioden ,5 Yrkesaktiv 6-11 måneder ,3 Yrkesaktiv 1-5 måneder ,4 Avtalt arbeidstid i uka Ikke yrkesaktiv i uka , timer , timer , timer ,1 40 timer og over ,7 Heltid er samlet arbeidstid på 30 timer eller mer i uka (alle arbeidsforhold), noe som svarer til 120 timer eller mer over en fireukersperiode. Fylkessammendrag, Folke- og boligtelling

25 02 Akershus Tabell 6.1. Yrkesaktive 16 år og over, etter alder og næring/yrkesfelt. 3. november november 1990 Alder Prosent Næring Jordbruk, skogbruk, fiske og fangst Oljeutvinning og bergverksdrift Industri Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Transport, lagring, post og telekommunikasjoner Bank- og finansieringsvirksomhet, forsikringsvirksomhet, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting Offentlig, sosial og privat tjenestoyting , (43) (34) (51) ,2 188 (66) 0, , (49) 0, , , , , ,7 Yrkesfelt Teknisk, vitenskapelig, humanistisk og kunstnerisk arbeid Administrasjons- og forvaltningsarbeid, bedriftsog organisasjonsledelse Kontorarbeid Handelsarbeid Jordbruks-, skogbruks- og fiskearbeid Gruve- og sprongningsarbeid m.m Transport og kommunikasjonsarbeid Industri-, bygge- og anleggsarbeid Servicearbeid og militært arbeid , , , , , , (102) 6, , ,8 24 Fylkessammendrag, Folke- og boligtelling 1990

26 02 Akershus Tabell 6.2. Yrkesaktive 16 år og over, etter kjønn/alder/arbeidstid i året og næring/yrkesfelt. 3. november november 1990 Kjønn Alder Yrkesaktiv i Menn Kvinner måneder måneder måneder Næring Jordbruk Skogbruk (45) (153) Fiske og fangst (74) (63). ' Oljeutvinning og bergverksdrift Industri i alt Næringsmiddel-, drikkevare- og tobakksindustri (43) Tekstil-, beklednings-, lær- og la3rvareindustri (45) 600 (194) Trevareindustri (58) (103) Treforedling, grafisk industri og forlagsv Kjemisk industri, mineralolje-, kull-, gummi- og plastindustri (51) 2363 (146) (212) Keramikk- og glassindustri, mineralske produkter ellers Metallindustri (45) (187) Verkstedindustri Industri ellers Kraft- og vannforsyning (50) 1667 (113) (104) Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel Hotell- og restaurantdrift (69) Landtransport (39) Sjøtransport (153) (105) Transport ellers, lagring, post og telekommunikasjoner (73) Bank- og finansieringsvirksomhet (56) Forsikringsvirksomhet, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting Offentlig administrasjon, forsvar, politi og rettsvesen Renovasjon og rengjøring Undervisning og forskningsvirksomhet Helse- og sosialtjenester Kulturell tjenesteyting, underholdning og sport Personlig tjenesteyting Yrkesfelt Teknisk, vitenskapelig, humanistisk og kunstnerisk arbeid Administrasjons- og forvaltningsarbeid, bedriftsog organisasjonsledelse i alt Offentlig administrasjons- og forvaltningsarbeid Bedrifts- og organisasjonsledelse Kontorarbeid Handelsarbeid Jordbruks-, skogbruks- og fiskearbeid Gruve- og sprengningsarbeid m.m (109) (150) Transport og kommunikasjonsarbeid Industri-, bygge- og anleggsarbeid i alt Jern- og metallvarearbeid Elektroarbeid Trearbeid (113) Næringsmiddelarbeid Maskin- og motordrift Laste-, losse- og lagerarbeid Industri-, bygge- og anleggsarbeid ellers Servicearbeid og militært arbeid (201) (102) 501 (149) (181) (131) (187) (199) (215) (161) Fylkessammendrag, Folke- og boligtelling

27 02 Akershus Tabell 7.1. Yrkesaktive 16 år og over, etter arbeidstid i året og kjonninæring/yrkesfelt. 3. november november 1990 Yrkesaktiv i 12 måneder Yrkesaktiv i 6-11 måneder Yrkesaktiv i 1-5 måneder Både heltid og Heltid' Deltid' deltid Både heltid og Heltid Deltid deltid Både heltid og Heltid Deltid deltid perioden perioden perioden Kjønn Menn Kvinner Næring Jordbruk, skogbruk, fiske og fangst Oljeutvinning og bergverksdrift Industri Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Transport, lagring, post og telekommunikasjoner Bank- og finansieringsvirksomhet, forsikringsvirksomhet, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting Offentlig, sosial og privat tjenesteyting (177) 382 (222) (205) (119) ( 116 ) ( 112 ) (106) (114) Yrkesfelt Teknisk, vitenskapelig, humanistisk og kunstnerisk arbeid Administrasjons- og forvaltningsarbeid, bedrifts og organisasjonsledelse i alt Kontorarbeid Handelsarbeid Jordbruks-, skogbruks- og fiskearbeid (196) 405 Gruve- og sprengningsarbeid m.m Transport og kommunikasjonsarbeid Industri-, bygge- og anleggsarbeid Servicearbeid og militært arbeid (118) (109) (191) (176) (216) Heltid er samlet arbeidstid på 30 timer eller mer i uka (alle arbeidsforhold), noe som svarer til 120 timer eller mer over en fireukersperiode. 26 Fylkessammendrag, Folke- og boligtelling 1990

28 02 Akershus Tabell 7.2. Yrkesaktive 16 år og over, etter kjønn, arbeidstid i året og næring/yrkesfelt. 3. november november 1990 Menn Kvinner Yrkesaktiv i Yrkesaktiv i måneder måneder måneder måneder måneder måneder Næring Jordbruk, skogbruk, fiske og fangst Oljeutvinning og bergverksdrift Industri ' Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet (160) Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Transport, lagring, post og telekommunikasjoner Bank- og finansieringsvirksomhet, forsikringsvirksomhet, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting Offentlig, sosial og privat tjenesteyting Yrkesfelt Teknisk, vitenskapelig, humanistisk og kunstnerisk arbeid Administrasjons- og forvaltningsarbeid, bedrifts- og organisasjonsledelse (221) (192) Kontorarbeid Handelsarbeid Jordbruks-, skogbruks- og fiskearbeid Gruve- og sprengingsarbeid mm (203)..... Transport- og kommunikasjonsarbeid Industri-, bygge- og anleggsarbeid Servicearbeid og militært arbeid Fylkessammendrag, Folke- og boligtelling

29 02 Akershus Tabell 8. Hovedtall for yrkesaktive i uka 27. oktober - 2. november 1990, etter vanlig/avtalt arbeidstid Menn Kvinner timer timer timer timer og over timer timer timer timer og over Alder (133) (175) Utført arbeidstid i uka Var ikke på arbeid 1-19 timer timer timer 40 timer og over (203) (154) (216) (158) (162) (147) Tabell 9.1. Yrkesaktive 16 år og over i uka 27. oktober - 2. november 1990, etter kjønn, vanlig/avtalt arbeidstid og næring Naging Menn timer timer timer timer og over Kvinner timer timer timer timer og over Jordbruk, skogbruk, fiske og fangst (209) (133) (164) Oljeutvinning og bergverksdrift Industri Kraft- og vannforsyning (195) 324 (223) Bygge- og anleggsvirksomhet (154) (206) 784 Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Transport, lagring, post og telekommunikasjoner Bank- og finansieringsvirksomhet, forsikringsvirksomhet, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenestoyting (173) Offentlig, sosial og privat tjenesteyting Fylkessammendrag, Folke- og boligtelling 1990

30 02 Akershus Tabell 9.2. Yrkesaktive 16 år og over i uka 27. oktober - 2. november 1990, etter vanlig/avtalt arbeidstid, kjønn og næring/yrkesfelt Menn Kvinner timer Av dette Av dette tinier og over 30 timer 30 timer og over og over Næring Jordbruk Skogbruk 960 (135) (123) Fiske og fangst.. '.. '... Oljeutvinning og bergverksdrift 1361 (113) Industri i alt Næringsmiddel-, drikkevare- og tobakksindustri Tekstil-, beklednings-, lær- og lærvareindustri 754 (208) (193) Trevareindustri 1902 (199) Treforedling, grafisk industri og forlagsv Kjemisk industri, mineralolje-, kull-, gummi- og plastindustri 2528 (212) Keramikk- og glassindustri, mineralske produkter ellers Metallindustri 199 (180) 181 (168). Verkstedindustri Industri ellers (201) 87 Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel Hotell- og restaurantdrift Landtransport Sjøtransport 1500 (127) Transport ellers, lagring, post og telekommunikasjoner Bank- og finansieringsvirksomhet Forsikringsvirksomhet, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting Offentlig administrasjon, forsvar, politi og rettsvesen Renovasjon og rengjøring Undervisning og forskningsvirksomhet Helse- og sosialtjenester Kulturell tjenesteyting, underholdning og sport Personlig tjenesteyting Yrkesfelt Teknisk, vitenskapelig, humanistisk og kunstnerisk arbeid Administrasjons- og forvaltningsarbeid, bedrifts- og organisasjonsledelse Kontorarbeid Handelsarbeid Jordbruks-, skogbruks- og fiskearbeid Gruve- og sprengingsarbeid mm (220). Transport- og kommunikasjonsarbeid Industri-, bygge- og anleggsarbeid Servicearbeid og militært arbeid Fylkessammendrag, Folke- og boligtelling

31 02 Akershus Tabell 10. Yrkesaktive 16 år og over med fast oppmøteplass på arbeid i uka 27. oktober - 2. november 1990, etter tallet på arbeidsreiser, reisetid og yrkesfeltioppmøteplass Reiste ikke Reiste 1 gang Reiste 2-3 ganger Reiste 4 ganger eller flere Reisetid Reisetid Reisetid Under 45 min Under 45 min Under 45 min 45 min og over 45 min og over 45 min og over Yrkesfelt Teknisk, vitenskapelig, humanistisk og kunstnerisk arbeid Administrasjons- og forvaltningsarbeid, bedrifts- og organisasjonsledelse (212) (155) (160) Kontorarbeid (150) Handelsarbeid (195) Jordbruks-, skogbruks- og fiskearbeid :.. (118) (105) (171) Gruve- og sprengingsarbeid m.m. (211).... (102).. Transport- og kommunikasjonsarbeid (103) Industri-, bygge- og anleggsarbeid (184) Servicearbeid og militært arbeid Oppmoteplass og kjønn I bostedsfylket Menn (101) Kvinner (143) Utenfor fylket Menn Kvinner Oslo Menn Kvinner Buskerud Menn 1170 : : Kvinner (112) 01 Østfold 875 : (103) Menn 496 : : : Kvinner 378. : Utlandet (125). 125)... Menn (125). 125).. : Kvinner (206).. :. : : * 04 Hedmark (25067J 57 g% Menn (218) (161) Kvinner 304 :.. :. (185) (164) : 12 Hordaland (205) (161) :... : Menn (173) (128)..... Kvinner Vestfold (146).... Menn (106). Kvinner.. : 22 Nordsjøen 8g61 (106).. Menn. Kvinner.. 11 Rogaland (129). Menn. : Kvinner : : 05 Oppland (107).. Menn..... Kvinner :..... Andre steder utenfor fylket : : : Menn : : Kvinner (144) (144).. oppmøteplass (139) Menn (167) (182) Kvinner 4306 (188) 244 (190) (137) Fylkessammendrag, Folke- og boligtelling 1990

32 02 Akershus Tabell 11. Yrkesaktive 16 år og over med fast arbeidsreise i uka 27. oktober - 2. november 1990, etter reisemåte, oppmøteplass, tallet på arbeidsreiser, reisetid og etter reisemåte, kjønn og alder Ett transportmiddel To eller flere transportmidler Bil Buss Tog, trikk, T- bane Båt Sykkel, gange over 10 min Annet Kollektiv transport Kollektiv Andre og/eller trans- kombisykkel, port nasjogange og bil ner over 10 min (153) Oppmfateplass, tallet på arbeldsreiser og reisetid Oppmoteplass i bostedskommunen Reiste 1 gang Under 45 min min og over (105).... Reiste 2-3 ganger (109) (217) Under 45 min (109) (196) min og over 331 (124) (108)..... Reiste 4 ganger eller flere Under 45 min min og over (106). (217) Oppmøteplass utenfor bostedskommunen (102) Reiste 1 gang (108) 417 (222) Under 45 min (220) (188). (116) (117) 45 min og over (213) (105) Reiste 2-3 ganger Under 45 min min og over Reiste 4 ganger eller flere Under 45 min min og over (123) oppmøteplass Kjønn og alder Menn (213) (108).. (105) Kvinner (116) Fylkessammendrag, Folke- og boligtelling

33 02 Akershus Tabell 12. Boliger og bosatte. Hustype, tallet pa rom, kjøkken. 3. november 1990 Boliger Bosatte Tallet på rom på 6 m 2 eller mer (kjøkken, gang, bad o.l. er ikke medregnet) Frittliggende enebolig eller våningshus tilknyttet gårdsdrift Andre ene- og Blokk, tomanns- leiegård boliger og e.l. småhus Forretningsbygg, bygg for felleshusholdning e.l. Pr. bolig 1 rom Med kjøkken i alt Kjøkken 6 m 2 eller storre Kjøkken mindre enn 6 m2 Uten kjøkken 2 rom Med kjøkken i alt Kjøkken 6 m 2 eller store Kjøkken mindre enn 6 m2 Uten kjøkken 3 rom 4 rom 5 rom 6 rom 7 rom 8 rom 9 rom eller flere , , , , , , , , , , , , , (101) , (80) , (64) , ,5 442 (64) (103) ,6 Tabell 13. Boliger, rom og bosatte, etter hustype. 3. november 1990 Frittliggende enebolig eller våningshus tilknyttet gårdsdrift Hus i kjede, rekkehus, terrassehus, vertikaldelt tomannsbolig Horisontaldelt tomannsbolig eller annet boligbygg med mindre enn 3 etasjer Blokk, leiegård e.l. Forretningsbygg, bygg for felleshusholdning e.l Boliger i alt Bosatte i alt Rom i alt Rom pr. bolig 4,3 4,8 4,2 3,3 2,9 3,0 Bosatte pr. bolig 2,5 2,7 2,7 2,0 1,8 1,7 Tabell 14. Boliger etter eieform og areal l. Rom og bosatte, etter eieform. 3. november 1990 Boligen eies Gjennom Privat borettslag e.l. Boligen leies Som For et tjeneste- avgrenset bolig tidsrom På andre vilkår Boliger i alt Under 50 m m m m m m m2 200 m 2 eller mer Bosatte i alt Bosatte pr. bolig Rom i alt Rom pr. bolig I Medregnet kjøkken, gang, bad o.l ,5 2,6 2,8 2,2 1, ,3 4,5 4,9 3,4 3, ,0 2,0 1, ,2 3,0 3,0 32 Fylkessammendrag, Folke- og boligtelling 1990

34 02 Akershus Tabell 15. Boliger etter tallet på rom og tallet pd bosatte. 3. november 1990 Tallet på bosatte Tallet på rom eller flere Boliger i alt (78) eller flere Tabell 16. Boliger etter husets byggear og hustype/eieform/oppvarmingskilde. Bosatte og rom, etter husets byggear. 3. november 1990 Husets byggeår Boliger i alt Hustype Frittliggende enebolig eller våningshus tilknyttet gårdsdrift Hus i kjede, rekkehus, terrassehus eller vertikaldelt tomannsbolig (51) Horisontaldelt tomannsbolig eller annet boligbygg med mindre enn 3 etasjer (97) Blokk, leiegård eller annet boligbygg med 3 etasjer eller mer Forretningsbygg, pensjonat, aldershjem, militærforlegning eller annet bygg for felleshusholdning (104) Eie-ileieform Eies i alt Privat Gjennom borettslag eller boligaksjeselskap Leies i alt Som tjenestebolig (58) For et avgrenset tidsrom (78) På andre vilkår Oppvarmingskilde Én kilde, i alt Sentralvarme Elektriske ovner, varmekabler e.l Ovner for flytende brensel (75) Ovner for fast brensel (63) To eller flere kilder, i alt Elektriske ovner og ovner for fast brensel Elektriske ovner og ovner for flytende brensel Ovner for fast og flytende brensel (101) Sentralvarme og én eller flere andre kilder (72) Andre kombinasjoner Bosatte i alt Bosatte pr. bolig 2,5 2,3 2,2 2,3 2,1 2,2 2,4 2,7 2,8 Rom i alt Rom pr. bolig 4,3 4,5 4,3 4,3 3,7 3,9 4,1 4,4 4,5 Fylkessammendrag, Folke- og boligtelling

35 02 Akershus Tabell Boliger etter sanitærutstyr og størrelse. 3. november 1990 Sanitærutstyr Med WC Uten WC Med bad Uten bad Med bad Uten bad Boliger i alt Tallet på rom på 6 m2 eller mer (kjøkken, gang, bad o.l. er ikke medregnet) 1-2 rom rom rom rom eller flere Tabell Boliger og bosatte. Sanitærutstyr/byggeår, størrelse og tilgjengelighet. 3. november 1990 Av dette Husets byggeår med både bad og WC Boliger i alt Tallet på rom på 6 m 2 eller mer (kjøkken, gang, bad o.l. er ikke medregnet) 1 rom 7477 Med kjøkken 6 m2 eller større 3359 Med kjøkken mindre enn 6 m Uten kjøkken rom Med kjøkken 6 m 2 eller større Med kjøkken mindre enn 6 m Uten kjøkken rom rom rom rom rom rom rom eller flere 5523 Etasieplassering. Hels Boliger med beboelsesrom i én etasje i alt Kjelleretasje 4426 Underetasje etasje etasje etasje etasje hus med heis 321 I hus uten heis etasje eller høyere 1063 I hus med heis 732 I hus uten heis 331 Boliger med beboelsesrom i flere etasjer i alt etasje og underetasje/kjeller og 2. etasje og 2. etasje og underetasje/kjeller , 2. og 3. etasje 1021 Andre etasjekombinasjoner 1092 Bosatte i alt Bosatte pr. bolig 2,5 Rom i alt Rom pr. bolig 4, (102) (101) (51) (67) ,5 2,3 2,2 2, ,3 4,5 4,1 4,3 34 Fylkessammendrag, Folke- og boligtelling 1990

36 02 Akershus Tabell 18. Boliger etter standardindikatorer. Bosatte etter alder og standardindikatorer. 3. november 1990 Boliger Bosatte I ale Hustype Frittliggende enebolig eller våningshus tilknyttet gårdsdrift Småhus Blokk, leiegård, forretningsbygg, bygg for felleshusholdning e.l Tallet på rom. Kjøkken 1-2 rom Med kjøkken Uten kjøkken (109) (180) (169) (122) (173) (116) 3-4 rom rom eller flere Byggettr Oppvarmingskilder En kilde, i alt Sentralvarme, elektriske ovner, varmekabler e.l Ovner for flytende brensel Ovner for fast brensel To eller flere kilder, i alt Elektriske ovner og ovner for fast brensel Elektriske ovner og ovner for flytende brensel Ovner for fast og flytende brensel Sentralvarme og én eller flere andre kilder Andre kombinasjoner Sanitærforhold Har både bad og WC Har WC, men ikke bad Har bad, men ikke WC Har verken bad eller WC Etasjeplassering. Heis Boliger med beboelsesrom i én etasje i alt etasje, kjelleretasje eller underetasje etasje eller høyere I hus med heis (167) I hus uten heis Boliger med beboelsesrom i flere etasjer Plan I boligen Boliger med kjøkken, bad, WC og minst ett beboelsesrom på ett plan Ele-/Ieleform Eies i alt Privat Gjennom borettslag e.l Leies Tallet på bosatte (143) (207) 6 eller flere (172) (189) Se tekstdelen, avsnitt 5. Fylkessammendrag, Folke- og boligtelling

37 02 Akershus Tabell 19. Husholdninger, familier og personer, etter type husholdning l. Husholdninger etter type husholdning l og tallet på familier i husholdningen/yrkesaktivitet i husholdningen/eieform/tallet på rom i boligen og kjøkken. 3.november 1990 En- person- husholdninger Flerpersonhusholdninger Flerpersonhusholdninger uten barn med barn 2 personer 3 personer eller flere 3 barn 1 barn 2 barn eller flere Personer i alt Familier i alt Husholdninger i alt Tallet på familier I husholdningen familie familier familier (67) 4 familier eller flere (60) Yrkesaktivitet. Tallet på yrkesaktive I uka Husholdning uten yrkesaktive Husholdning med 1 yrkesaktiv Heltid Deltid Husholdning med 2 yrkesaktive Begge på heltid En på heltid Ingen på heltid Husholdning med 3 yrkesaktive Alle på heltid (60) 5553 To på heltid En på heltid Ingen på heltid (93) OP OH» (57) Husholdning med 4 yrkesaktive 3333 og over (87) Elegleleform Eies i alt Privat Gjennom borettslag e.l. Leies i alt Som tjenestebolig For et avgrenset tidsrom På andre vilkår Tallet på rom. Kjøkken rom Med kjøkken i alt Kjøkken 6 m2 eller stelae Kjøkken mindre enn 6 m 2 Uten kjøkken 2 rom Med kjøkken i alt Kjøkken 6 m2 eller storre Kjøkken mindre enn 6 m 2 Uten kjøkken 3 rom 4 rom 5 rom 6 rom 7 rom 8 rom 9 rom eller flere (82) (68) (54) (54) I denne tabellen er barn (ugifte hjemmeboende) 18 år og over holdt utenfor ved grupperingen av husholdninger etter type. Husholdnin9er som har barn bare i alderen 18 år og over, er derfor regnet som flerpersonhusholdninger uten barn. 2 Heltid er samlet avtalt/vanlig arbeidstid på 30 timer eller mer i uka (alle arbeidsforhold) (50) Fylkessammendrag, Folke- og boligtelling 1990

38 02 Akershus Tabell 20. Husholdninger, familier og personer, etter husholdningsstørrelse/type husholdning. Absolutte tall og prosent. 3. november 1990 Absolutte tall Prosent Personer Familier Husholdninger Personer Familier Husholdninger ,0 100,0 100,0 Husholdningsstørrelse 1 person ,5 26,1 28,7 2 personer ,8 28,5 27,2 3 personer ,5 18,9 17,9 4 personer ,0 19,3 19,4 5 personer eller flere ,1 7,3 6,8 Husholdningstype tripersonhusholdninger ,5 26,1 28,7 Alder ,3 2,9 3, ,4 5,5 6, ,4 3,2 3, ,3 7,5 8, ,8 4,1 4, ,8 1,7 1, ,5 1,1 1,2 Flerpersonhusholdninger uten barn' ,7 37,3 35,5 Alder eldste person ,9 14,4 12, ,5 17,8 18, ,5 4,1 4, ,5 0,6 0, ,3 0,3 0,3 Flerpersonhusholdninger med barn' ,8 36,6 35,7 Alder yngste barn ,5 18,7 17, ,8 14,2 14, ,4 3,7 3,8 Tallet på barn I husholdningen 1 barn ,3 17,7 16,8 2 barn ,8 14,8 14,8 3 barn ,1 3,5 3,5 4 barn eller flere ,6 0,6 0,6 I denne tabellen er barn (ugifte hjemmeboende) 18 år og over holdt utenfor ved grupperingen av husholdninger etter type. Husholdninger som har barn bare i alderen 18 Ar og over, er derfor regnet som flerpersonhusholdninger uten barn. Fylkessammendrag, Folke- og boligtelling

39 02 Akershus Tabell 21. Husholdninger etter type husholdning' og disponering av personbil/avfallssortering. 3. november 1990 Husholdninger uten barn Hushold- ninger med barn Alder eldste person Husholdninger i alt Disponering av personbil 1 bil biler biler eller flere Husholdningen disponerer ikke bil (72) (52) Avfallssortering (kildesortering) Husholdningen sorterer avfall, i alt Pape Glass Batterier Maling, lakk, olje e.i Annet avfall Husholdningen sorterer ikke avfall I denne tabellen er barn (ugifte hjemmeboende) 18 år og over holdt utenfor ved grupperingen av husholdninger etter type. Husholdninger som har barn bare i alderen 18 år og over, er derfor regnet som husholdninger uten barn. Noen husholdninger sorterer flere typer avfall. Derfor blir summen av husholdninger etter avfallstype storre enn tallet på husholdninger som sorterer avfall i alt. Tabell 24. Barn 0-17 år etter alder, familietype og mors/fars yrkesaktivitet i uka 27. oktober - 2. november 1990 Alder Barn i alt år Ar år Ektepar med barn En av foreldrene yrkesaktiv I Barn 0-17 år i alt er ikke det samme som personer 0-17 i alt. Se tekstdelen, pkt Av dette Begge foreldrene yrkesaktive Mor/far med barn Av dette med yrkesaktiv mor/far Fylkessammendrag, Folke- og boligtelling 1990

40 02 Akershus Tabell 25. Personer 67 år og over i privathusholdning. Alder, tallet på personer i husholdningen og indikatorer for boligstandard. 3. november 1990 Bor alene Aldersgruppering 1 Aldersgruppering år 80 år og over Ar år Bor med flere Bor alene Bor med flere Bor alene Bor med flere Bor alene Bor med flere l Hustype Frittliggende enebolig eller våningshus tilknyttet gårdsdrift Småhus Blokk, leiegård, forretningsbygg, bygg for felleshusholdning e.l Tallet på rom. Nokken 1-2 rom ' 709 Med kjøkken Uten kjøkken 324 (190) (101) rom rom eller flere Byggeår Oppvarmingskilder En kilde, i alt Sentralvarme, elektriske ovner, varmekabler e.l Ovner for flytende brensel (185) (171) 301 Ovner for fast brensel (210) (194) 372 To eller flere kilder, i alt Sentralvarme og én eller flere andre kilder (184) (222) Andre kombinasjoner Sanitærforhold Har både bad og WC Har enten bad eller WC (158) (222) Har verken bad eller WC (133) (142) (206) Etasjeplassering. Hels Boliger med beboelsesrom i én etasje i alt etasje, kjelleretasje eller underetasje etasje eller høyere I hus med heis 588 (202) (220) (115) (171) (161) I hus uten heis Boliger med beboelsesrom i flere etasjer Plan I boligen Boliger med kjøkken, bad, WC og minst ett beboelsesrom på ett plan Elegleleform Eies i alt Privat Gjennom borettslag e.l Leies Se tekstdelen, avsnitt 5. Fylkessammendrag, Folke- og boligtelling

41 02 Akershus Tabell 26. Folkemengde etter alder, kjønn og type bostedsstrøk/kommune. 3. november 1990 Alder Fylket Menn Kvinner Type bostedsstrøk og kjønn Tettbygde strok Menn Kvinner Spredtbygde strok Menn Kvinner Kommune og bostedsstrok Vestby Tettbygde strok Spredtbygde strøk Ski Tettbygde strok Spredtbygde strok As Tettbygde strøk Spredtbygde strok Frogn Tettbygde strøk Spredtbygde strok Nesodden Tettbygde strøk Spredtbygde strok Oppegård Tettbygde strøk Spredtbygde strok Bærum Tettbygde strok Spredtbygde strok Asker Tettbygde strøk Spredtbygde strok Aurskog-Holand Tettbygde strøk Spredtbygde strøk , Sørum Tettbygde strok Spredtbygde strok Fet Tettbygde strok Spredtbygde strok Rælingen Tettbygde strok Spredtbygde strok Enebakk Tettbygde strøk Spredtbygde strøk Lørenskog Tettbygde strøk Spredtbygde strok Skedsmo Tettbygde strøk Spredtbygde strøk Fylkessammendrag, Folke- og boligtelling 1990

42 02 Akershus Tabell 26 (forts.). Folkemengde etter alder, kjønn og type bostedsstrøk/kommune. 3. november 1990 Alder Nittedal Tettbygde strok Spredtbygde strok Gjerdrum Tettbygde strok Spredtbygde strok Ullensaker Tettbygde strok Spredtbygde strok Nes Tettbygde strok Spredtbygde strok Eidsvoll Tettbygde strok Spredtbygde strok Nannestad Tettbygd strok Spredtbygde strok Hurdal Tettbygde strok Spredtbygde strok Fylkessammendrag, Folke- og boligtelling

43 02 Akershus Tabell 27. Yrkesaktive 16 år og over, etter næring, kjønn og type bostedsstrøk/kommune. 3. november november 1990 Jordbruk, skog- 1 alt bruk, fiske og fangst Oljeutvinning og bergverksdrift Kraft- Byggeog og Industri vann- anleggsfor- virksomsyning het Bank-, Vare- finans- og handel, Transport, forsikringshotell- lagring, virksomhet, og post- og eiendomsrestau- telekom- drift og rant- munika- forretningsvirk- sjoner messig somhet tjenesteyting Offentlig, sosial og pnvat tjenesteyting Fylket Menn Kvinner Type bostedsstrok og kjønn Tettbygde strok Menn Kvinner Spredtbygde strok (106) Menn Kvinner (108) (142) 256. (115) 305 Kommune og bostedsstrøk 0211 Vestby (51) Tettbygde strok (202) Spredtbygde strok 1510 (145). (147) (118) 308 (127) (174) Ski ' sail 814' 2934' 1063' 1657' 4318 Tettbygde stalk Spredtbygde strøk (106)..... (161) (112)'. : 0214 As ' (55) 403' 1310' - 79' 3 642' 3466 Tettbygde strok Spredtbygde strok 1451 (210). (132). (114) '. : 0215 Frogn '. 403 ' (39) 388' - 422' 1-11' 5 697' 2046 Tettbygde strok Spredtbygde strok (101) (196) ' Nesodden 7299 (74) ' (70) '- 06' 1111' 2976 Tettbygde stalk Spredtbygde strok (198) (123)' Oppegård ' 669 ' 3034 ' ' 3906 Tettbygde strok Spredtbygde strok (218) ' Bærum ' 753" 4111' 439 ' Tettbygde strok (169) Spredtbygde strok 2787 (129). 282 (258) (204)' Asker ' 2248 ' 157 ' ' 9088 Tettbygde strok Spredtbygde strok (161) ' Aurskog-Holand ' ' (34) 496 ' ' 358' 1994 Tettbygde strok 3314'. 565 (200) Spredtbygde strok (152) Sørum 6006.' ' 119' 405' - 221' 1 554' 544' 204 Tettbygde strok Spredtbygde strok 2014 (222) (163) 383 (159) (144) Fet '. 347 ' ' 458' 1586 Tettbygde strok Spredtbygde strok 1563 (132) (129) 416 '. ' 0228 Rælingen 7845 (70). 1169' (50) 514' 1822' - 64' 8 817' 2546 Tettbygde strok Spredtbygde stalk (101). (138) ' 0229 Enebakk 4314.' ' 52 ' 447 ' 981 '- 39' ' 1356 Tettbygde strok Spredtbygde strok 1083 (119). (113) (92) (102) ' Fylkessammendrag, Folke- og boligtelling 1990

44 02 Akershus Tabell 27 (forts.). Yrkesaktive 16 år og over, etter næring, kjønn og type bostedsstrøk/kommune. 3. november november 1990 Jordbruk, skog- 1 alt bruk, fiske og fangst Oljeutvinning og bergverksdrift Kraftog Industri vannforsyning Byggeog anleggsvirksomhet Varehandel, hotellog restaurantvirksomhet Transport, lagring, post- og telekommunikasjoner Bank-, finans- og forsikringsvirksomhet, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting Offentlig, sosial og privat tjenesteyting Lørenskog Tettbygde strok Spredtbygde strok (103) (102) ' 0231 Skedsmo Tettbygd streik '88' (137) Spredtbygde strok (179) Nittedal 9448' 168 (39).114 (50) Tettbygd strok Spredtbygde strøk (103) (115) (126) (200).. g 0234 Gjerdrum ' Tettbygd strok Spredtbygde strøk Ullensaker (47) 1128 Tettbygde strøk 7749 (115) 883 Spredtbygde strok (205) (150) Nes Tettbygde strøk 2562' 525 Spredtbygde strøk Eidsvoll Tettbygde strøk 5651 (194). 937 Spredtbygde strok Nannestad ' Tettbygde strok 2245 (50). 312 Spredtbygde strok Hurdal ' 3: 178 Tettbygde strok Spredtbygde strok (156) (210) (53 ) (189) * (124) 638 (200) (215) ' (102) (108) (69) (189) Fylkessammendrag, Folke- og boligtelling

45 02 Akershus Tabell 28. Privathusholdninger. Utvalgte kjennetegn for boligstandard, og disponering av personbil. Bostedsstrøk/kommune. 3. november 1990 Boligen Alle privat- Boligen har Kjøkken Boligen Hushold- Hushold- Bolig- ligger i hushold- både bad 6 m2bygget =gen eier ningen rommene 2. et. eller ninger og WC og over etter 1960 boligen dispo- er på ett høyere og nerer bil plan' huset har ikke heis Fylket Type bostedsstrøk Tettbygde strøk Spredtbygde strøk Kommune og bostedsstrøk 0211 Vestby Tettbygde strok Spredtbygde strok Ski 8771 ' ' 6439 ' 7378 ' 7291 ' 7151 ' 165 Tettbygde strok Spredtbygde strøk (60) (87) (82) (87) (62) (60) (82) (82) 0214 Ås Tettbygde strøk Spredtbygde strøk (93) Frogn ' 2675' 3367' 3328' 3485' 678 Tettbygde strøk Spredtbygde strøk (64) (61). (56)' (49) (61) 0216 Nesodden Tettbygde strok Spredtbygde strok (55) (57).. (48) 0217 Oppegård ' ' 1547 Tettbygde strok Spredtbygde strøk (58) (92) Bærum ' ' ' ' ' 9466 Tettbygde strok Spredtbygde strok (66) (89) (128) Asker Tettbygde strok Spredtbygde strok Aurskog-Helland 4938 ' 4318 ' 4713 ' 2466 ' Tettbygde strok Spredtbygde strok Sørum 4229 ' 4007 ' 4008 ' 2692 ' ' 3510 ' 356 Tettbygde strok Spredtbygde strok Fet 3243 ' 2978 ' 3067 ' 2023 ' ' 292 Tettbygde strøk Spredtbygde strøk (35)' (35). (32) Rælingen ' Tettbygde strøk Spredtbygde strok (60) 0229 Enebakk 2908' 2676' 2711' 2060' 2375' 2459' 2485' 216 Tettbygde strok Spredtbygde strok Lørenskog 10569' 10308' 9320' 8243' 8595' 8686' 9233' 2326 Tettbygde strøk Spredtbygde strøk (83) 111 (54) (75) (102) 0231 Skedsmo Tettbygde strøk Spredtbygde strøk (77) Boligen har kjøkken, bad/dusj, WC og minst ett beboelsesrom i samme etasje. 44 Fylkessammendrag, Folke- og boligtelling 1990

46 02 Akershus Tabell 28 (forts.). Privathusholdninger. Utvalgte kjennetegn for boligstandard, og disponering av personbil. Bostedsstrøk/kommune. 3. november 1990 Boligen Alle privat- Boligen har Kjøkken Boligen Hushold- Hushold- Bolig- ligger i hushold- både bad 6 m2bygget ningen eier n!rigen rommene 2. et. eller ninger og WC og over etter 1960 boligen dispo- er på ett høyere og nerer bil planl huset har ikke heis 0233 Nittedal Tettbygde strøk Spredtbygde strok (53) 0234 Gjerdrum Tettbygde strøk Spredtbygde strok Ullensaker Tettbygde strøk Spredtbygde strok (106) (89) (85) 109 (101) 0236 Nes Tettbygde strøk (94) Spredtbygde strøk , Eidsvoll Tettbygde strok Spredtbygde strok (55) (55) (55)- (50) 0238 Nannestad Tettbygde strok Spredtbygde strøk Hurdal Tettbygde strok Spredtbygde strok Se note 1 på siden foran. Fylkessammendrag, Folke- og boligtelling

47 Personskjema Folke- og boligtelling atUndta ushe tspiikt Oppgavene er undergitt taushetsplikt. De vil bare bli brukt til A utarbeide statistikk og vil bli oppbevart på en betryggende måt VIKTIG: Foilagia Bruk helst blyant eller blå/svart kulepenn Folke- og boligtelling 1990 gjennomføres av Statistisk sentralbyrå Slik: 1 Hvem bor du sammen med i leiligheten? Rettledningen beskriver hva vi mener med en leilighet. Sett flere kryss hvis nødvendig. CI Ingen Søsken 6 Hvilket yrke (tittel) hadde du på dette arbeidsstedet? Skriv teks. hjemmehjelp, rørlegger, frisør, sykepleier, rengjøringshjelp, kokk, platearbeider, salgskonsulent, førskolelærer e.l. Yrke: svoger, svigerbarn, tante, onkel, niese, nevø Samboer Datter, sønn 16.4 El Mor, far Besteforeldre, barnebarn Andre personer 2 Hadde du inntektsgivende arbeid i minst 100 timer i året fra 3. nov til 2. nov. 1990? Arbeid som ulønnet familiemedlem i familiebedrift regnes også som inntektsgivende arbeid (f.eks. butikk, gardsbruk). Ja ci Nei I Svarte du nei her, skal du ikke fylle ut resten av denne siden. 3 Hvor mange måneder hadde du heltids- og/eller deltidsarbeid i året fra 3. nov til 2. nov. 1990? Se rettledningen. måneder Deltid: måneder 4 Oppgi navn og adresse pa det arbeidsstedet (bedriften) der du hadde inntektsgivende arbeid lengst tid i året fra 3. nov til 2. nov El Gate/vei* El Som selvstendig næringsdrivende (eier) 8 Hadde du inntektsgivende arbeid i uken 27. okt nov. 1990? Se rettledningen. D JaCI Nei 9 Hva er din vanlige/avtalte ukentlige arbeidstid? E] 1-9 timer Motte du på forskjeffige steder denne uke skal du ikke fylle ut resten av denne side 12 Hvor mange ganger reiste eller gikk du fra hjemstedet til arbeidsstedet i uken 27. okt nov.? Med hjemsted menes adressen i navnefeltet øverst pa skjemaet. ri Ingen, jeg er La 6 El timer - El timer EJ El timer arbeidet ikke denne uken ikke fylle ut resten av denne siden. flere I Reiste du ikke denne uken, skal du ikke fylle ut resten av denne siden. 13 Hvor lang tid brukte du vanligvis fra hjemstedet til arbeidsstedet (én veil i uken 27. okt nov.? Ingen, jeg ID 2-3 ganger ikke på hjemstedet denne uken timer EI timer C) 40 timer eller mer El 1 gang bosatt på arbeidsstedet (arbeider hjemme) ri Ingen, jeg varel 4 ganger eller E] timer I Arbeidet du ikke denne uken, skal du EP denne uken " fylle ut resten av denne siden. El 10_19 timer El 4 0 timer eller mer - El Jeg møtte på forskjellige steder I Svarte du nei her, skal du ikke Poststed' GRAFISK Poststed' familiemedlem uten fast lønn E] i Som familiebedrift 3.8 Kommune. Som fast eller midlertidig ansatt Gate/vei. Virksomhet: adresse som jeg førte opp i spørsmål 4 - arbeidsstedet du oppgav i spørsmål 4? CI 1-9 timerel timer av biler, bokhandel, jordbruk, utleie av maskiner, arkitektvirksomhet e.l. in Jeg møtte fast på samme arbeidssted/ 7 På hvilken mate er/var du knyttet til 10 Hvor mange timer inntektsgivende arbeid utførte du i uken 27. okt nov.? 5 Beskriv virksomheten pa dette arbeidsstedet sa nøyaktig som mulig. Skriv f.eks. produksjon av møbler, salg 11 Hvor møtte du på arbeid i uken 27. okt nov.? Se rettledningen. Oppgi adresse Med bedrift menes fabrikk, butikk, gårdsbruk, ligningskontor e.l. Navn. slik: ri Jeg motte fast pa annet sted Svigerforeldre, "I svigerinne, Ektefelle giikke Under 15 min ID min El minei min E] min Ei 90 min eller mer 14 Hvilke transportmidler brukte du vanligvis fra hjemstedet til arbeidsstedet (én vei) i uken 27. okt nov.? Sett flere kryss hvis nødvendig. D Bil El Buss ri Brukte sykkel, n Tog, trikk T-bane ri Båt 164 gikk i mer enn 10 min Annet Vend

48 Boligskjema Folke- og boligtelling 1990 Spørsmålene på denne siden gjelder leiligheten der oppgavegiveren er registrert bosatt 3. november 1990 ifølge Folkeregisteret, se adressen nedenfor.!undergitt taushetsplikt Send det utfylte skjemaet tilbake i den vedlagte svarkonvolutten. Dersom flere i leiligheten har fått skjema, se rettledningen. Adresse: 1 Bosatte i leiligheten 3. november Inntektsgivende arbeid i uken 27. oktober - 2. november Ukentlig arbeidstid. FOR OPP personer født 1974 eller tidligere som ikke står på navnelisten fra før. Ta bare med personer som er registrert bosatt i leiligheten (adressen ovenfor) ifølge Folkeregisteret. "Oppgavegiver SETT KRYSS for inntektsgivende arbeid i uken 27. oktober 2. november 1990 og ukentlig arbeidstid for alle personer pa navnelisten. Se rettledningen. Hadde ikke inntektsgivende arbeid ødselsår laft Hadde inntektsgivende arbeid: 1-29 timer 30 timer eller i uken mer i uken Andre bosatte i leiligheten: 1 Bruk eget ark hvis du trenger mer plass 2 Hvor mange rom på 6 m 2 eller mer er det i leiligheten? Ta ikke med kjøkken, gang, bad Har leiligheten kjøkken, bad/dusj, wc og minst ett beboelsesrom i samme etasje? 13 Ja13 Nei ri Frittliggende enebolig eller vånings"i hus tilknyttet gårdsdrift 9 Hvilken etasje ligger leiligheten i? Sett flere kryss hvis leiligheten har beboelsesrom i flere etasjer eller flere 3 Hvor stor er leiligheten målt i kvadratmeter? Regn med alle rom til boligformål, også kjøkken, gang, bad al. Ej Under 50 m EI m m 2 : m 2 El m 2 Cl m m 2 eller Hvor stort kjøkken er det i leiligheten? ri 6 m 2 ellerri Det er ikke ri Mindre enn 6 m 1"I2 kjøkken i leiligheten 5 Er det bad eller dusj inne i leiligheten? Cl JaCl Nei 6 Er det vannklosett inne i leiligheten? Ja E:1 Nei 7 Hva slags oppvarmingskilder er det i leiligheten? TI Sentralvarme ri Ovner for flyt(radiatorer al.) 1 "I ende brensel EI 5. eller høyere 10 Hva slags eie-/leieforhold er det til leiligheten? Sett bare ett kryss. ri Jeg/vi eier den gjennom et borettslag 1 "6 mer 1"dstørre 1"4 El KjelleretasjeEl Underetasje eller boligaksjeselskap TI Jeg/vi eier den alene eller sammen med andre 13 Jeg/vi leier den for et avgrenset tidsrom El Jeg/vi leier den på andre vilkår 11 Hvor mange personbiler disponerer de som bor i leiligheten? 1: eller flere 12 Sorterer husholdningen til vanlig avfallet sitt? Sett bare kryss for avfallstyper som blir levert/hentet etter at de er sortert ut. E i Ingen særskilt sortering. Praktisk vanskelig, mangler tilbud e.l. ID Papir El Maling, lakk, olje e.l. (olje, parafin e.l.) Elektriske 4 ovner, varmekabler e.l. E E i Ovner for fast brensel (ved, koks e.l.) ID Glass O Batterier i kjede, rekkehus, terrassehus D Hus eller vertikaldelt tomannsbolig o Horisontaldelt tomannsbolig eller annet boligbygg med mindre enn 3 etasjer leiegard eller annet boligbygg D Blokk, med 3 etasjer eller mer ri Forretningsbygg, pensjonat, alders"i hjem, militærforlegning eller annet bygg for felleshusholdning 14 Er det heis i huset? ri Jeg/vi leier den gjennom arbeidet 16 1 (tjenestebolig) OIngen 13 Hva slags hus ligger leiligheten i? Se rettledningen. 1:1 Annet avfall El JaEl Nei 15 Hvor mange leiligheter er det i huset? [ eller flere 16 Når ble huset bygd? (opprinnelig byggear) Li 1900 eller før Ei OM Ei El El IN Ile : El