FOLKE- OG BOLIGTELLING 1990

Transkript

1

2 FOLKE- OG BOLIGTELLING 1990 KOMMUNEHEFTE 0625 NEDRE EIKER STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO-KONGSVINGER 1992 ISBN

3

4 Forord Hovedformålet med Folke- og boligtelling 1990 er å gi et bilde av befolkningen og levekårene i det norske samfunnet. Et annet viktig formal er å gi statistikk for mindre geografiske områder som kommuner og deler av kommuner. For A dekke dette formalet gir Statistisk sentralbyrå ut et statistisk hefte for hver kommune. Når kommuneheftene for alle kommuner i et fylke er publisert, vil det bli laget et fylkessammendrag med tabeller som svarer til dem som finnes i kommuneheftene. Når alle kommunene i landet har fått sine hefter, vil det også bli laget et sammendrag for hele landet. Innen utgangen av 1992 vil en endelig folketellingsfil være etablert, og det blir utarbeidet et hefte som dokumenterer folketellingsprosjektet. Resultatene fra FoB90 vil i tillegg være tilgjengelig i databaser i SSB, bl.a. Regiongstatistisk database. Det er videre planer om en spredning av folketellingsdata i tilknytning til publisering av annen statistikk fra SSB. Resultatene vil også kunne leveres på maskinlesbar form. For brukere som Ønsker ytterligere bearbeiding av materialet, vil SSB utfore dette mot kostnadsdekning. Oslo/Kongsvinger, 27. mai 1992 Svein Longva Jan Furseth Kommunehefte, Folke- og boligtelling

5 4 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

6 Innhold Tabellregister Figurdel 7 Tekstdel 1. Formål 2. Opplegg og gjennomføring 2.1. Statistikkens omfang 2.2. Grunnlag for statistikken 2.3. Datainnsamling 2.4. Utvalg 9 3. Feilkilder og usikkerhet ved resultatene 3.1. Utvalgsvarians Frafall og utvalgsskjevhet Innsamlings- og bearbeidingsfeil Enheter, geografiske nivåer og kjennemerker Enheter Geografiske nivaer Kjennemerker 13 Personkjennemerker Boligkjennemerker Husholdningskjennemerker Merknader til tabellene 18 Tabelldel 19 Vedlegg Kart over grunnkretser Kart over tettsteder Personskjema Boligskjema Side Standardtegn i tabeller. Tall kan ikke forekomme - Null 0,0 Mindre enn 0,5 av den brukte enheten : Tallet er upälitelig ) Tallet må brukes med varsomhet Kommunehefte, Folke- og boligtelling

7 Tabellregister 1. Folkemengde ved folketellingene , etter kommunegrenser pr. 3. november Folkemengde etter kjønn, ekteskapelig status og alder. 3. november Hovedtall for utdanning. Personer år etter yrkesaktivitet, kjønn og utdanning. 3. november november Personer 16 Ar og over. Hovedtall for yrkesaktivitet i Aret 3. november november Hovedtall for yrkesaktive i året 3. november november Yrkesaktive 16 år og over, etter alder og næring/yrkesfelt. 3. november november Yrkesaktive 16 år og over, etter kjønn/alder/arbeidstid i året og næring/yrkesfelt. 3. november november Yrkesaktive 16 år og over, etter arbeidstid i året og kjønn/næring/yrkesfelt. 3. november november Yrkesaktive 16 Ar og over, etter kjønn, arbeidstid i året og næring/yrkesfelt. 3. november november Hovedtall for yrkesaktive i uka 27. oktober - 2. november 1990, etter vanlig/avtalt arbeidstid Yrkesaktive 16 Ar og over i uka 27. oktober 2. november 1990, etter kjønn, vanlig/avtalt arbeidstid og næring Yrkesaktive 16 år og over i uka 27. oktober - 2. november 1990, etter vanlig/avtalt arbeidstid, kjønn og næring/yrkesfelt Yrkesaktive 16 år og over med fast oppmøteplass på arbeid i uka 27. oktober - 2. november 1990, etter tallet på arbeidsreiser, reisetid og yrkesfeltioppmoteplass Yrkesaktive 16 år og over med fast arbeidsreise i uka 27. oktober - 2. november 1990, etter reisemåte, oppmoteplass, tallet pd arbeidsreiser, reisetid og etter reisemåte, kjom og alder Boliger og bosatte. Hustype, tallet på rom, kjøkken. 3. november Boliger, rom og bosatte, etter hustype. 3. november Boliger etter eieform og areal. Rom og bosatte, etter eieform. 3. november Boliger etter tallet på rom og tallet på bosatte. 3. november Boliger etter husets byggeår og hustype/eieform/oppvarmingskilde. Bosatte og rom, etter husets byggeår. 3. november Boliger etter sanitærutstyr og størrelse. 3. november Boliger og bosatte. Sanitærutstyr/byggeår, størrelse og tilgjengelighet. 3. november Boliger etter standardindikatorer. Bosatte etter alder og standardindikatorer. 3. november Husholdninger, familier og personer, etter type husholdning. Husholdninger etter type husholdning og tallet på familier i husholdningen/yrkesaktivitet i husholdningen/eieform/tallet på rom i boligen og kjokken. 3, november Husholdninger, familier og personer, etter husholdningsstorrelseitype husholdning. Absolutte tall og prosent. 3. november Husholdninger etter type husholdning og disponering av personbil/avfallssortering. 3. november Barn 0-17 Ar etter alder, familietype og mors/fars yrkesaktivitet i uka 27. oktober 2. november Personer 67 år og over i privathusholdning. Alder, Wet på personer i husholdningen og indikatorer for boligstandard. 3. november Folkemengde etter alder, kjønn og type bostedsstrøk/grunnkrets. 3. november Yrkesaktive 16 år og over, etter næring, kjønn og type bostedsstrøk/delområde. 3. november november Yrkesaktive 16 åi og over, etter næring, kjønn og type bostedsstrok/grunnkrets. 3. november november Privathusholdninger. Utvalgte kjennetegn for boligstandard, og disponering av personbil. BostedsstrOk/gnmnicrets. 3. november Side 6 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

8 0625 Nedre Eiker Figur 1. Yrkesaktive 16 år og over, etter næring. Prosent og 1990 Jordbruk, skogbruk, fiske og fangst Oljeutvinning og bergverksdrift Industri Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Transport, lagring, post og telekommunikasjoner Bank- og finansieringsvirksomhet, forsikringsvirksomhet, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting Offentlig, sosial og privat tjenesteyting iiiminiai, mom I MI 1990 l 1980 I Prosent Figur 2. Hovedtall for boligstandard og disponering av bil. Prosent og 1990 Boligen har både bad og WC Har kjøkken 6 m2 eller større Boligen nyere enn 30 år (bygd etter 1950/1960) Husholdningen eier boligen Husholdningen disponerer bil f MI Prosent Kommunehefte, Folke- og boligtelling

9 1. Formål Hovedformålet med Folke- og boligtelling 1990 (FoB90) er a gi et bilde av befolkningen og levekårene i det norske samfunnet, Moderne folketellinger legger stor vekt på a se opplysninger om boliger og boforhold, sysselsetting og yrke, utdannings- og inntektsforhold, arbeidsreiser mv. i sammenheng. Formalet med denne publikasjonen er d gi en beskrivelse av hver kommune, og av områder som er mindre enn kommune (delområder, kretser, tettsteder). 2. Opplegg og gjennomforing 2.1. Statistikkens omfang FoB90 omfatter alle personer (ogsa utenlandske statsborgere) som var registrert bosatt i Norge på tellingstidspunktet 3. november 1990, ifølge forskriftene om foringen og ordningen av folkeregistrene. Boligtellingen har med privatboliger (leiligheter) der minst dn person var registrert bosatt 3. november Tellingen omfatter ikke boliger som var ubebodd eller som var bebodd av bare midlertidig tilstedevxrende (f.eks. ugifte personer som oppholdt seg utenom foreldrehjemmet pd grunn av skolegang). Det er heller ikke hentet inn opplysninger om boligen for forpleide i aldershjem, pleiehjem, bamehjem og andre fellesinstitusjoner. Enheten hus er ikke med i tellingen, men det blir gitt enkelte opplysninger om det huset boligen ligger i Grunnlag for statistikken I kommuner med eller flere innbyggere er grunnlaget for statistikken opplysninger fra ulike statistiske og administrative registre og skjemaopplysninger fra et utvalg av befolkningen 16 år og over (født i 1974 eller tidligere). Slike kommuner blir heretter omtalt som utvalgskommuner. I kommuner med færre enn innbyggere er det gjennomfort fullstendig telling også for skjemadelen. (Fulltellingskommuner.) Kommuner med eller flere innbyggere som Ønsket at det skulle utarbeides statistikk pd grunnlag av skjemaopplysninger fra alle bosatte i kommunen, fikk dette utført av SSB mot at kommunen selv betalte SSB merkostnadene. Sju kommuner fikk gjennomfort slik telling (Stryn, Sula, Vestnes, Oppdal, Stjørdal, Brønnoy og VestvågOy). De viktigste kjennemerkene som hentes direkte fra register, er kjønn, alder, andre demografiske kjennemerker og utdanning. Det er laget et eget informasjonshefte som bl.a. beskriver bakgrunn, metode, faglig innhold og bearbeidingsopplegg for tellingen. Heftet kan en få ved A henvende seg til SSB, Folketellingsprosjektet. Det er Finansdepartementet som har vedtatt at Statistisk sentralbyrå skal gjennomføre en folke- og boligtelling i Vedtaket har hjemmel i lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå av 16. juni 1989 nr. 54 (statistikkloven). Stortinget har bevilget midler til gjennomforingen av tellingen. Kostnadene ved a gjennomfore tellingen på denne måten er 60 millioner kroner. Dette er 40 millioner mindre enn om hele befolkningen 16 år og over skulle ha svart på spørreskjema Datainnsamling Folketellingsskjemaene ble sendt i posten direkte til hver enkelt oppgavegiver. Navn og adresse ble påfort skjemaet pa forhånd på grunnlag av opplysninger fra Det sentrale personregister (DSP). I utvalgskommunene fikk alle uttrukne personer en person-/boligblankett, rettledning, informasjon samt svarkonvolutt. Oppgavegiver svarte på spørsmål om seg selv og om boligen/husholdningen vedkommende bodde i. Blankettens boligside inneholdt også en navneliste over de personer 16 år og over som tilhorte samme familie som oppgavegiver. Oppgavegiver supplerte navnelisten med eventuelle andre personer som var registrert bosatt i boligen (leiligheten) og svarte på sporsmål om yrkesaktivitet til personene på listen. Opplysningene er nyttet i arbeidet med sammensetningen til bolighusholdninger (se nedenfor) og til A gi ulike egenskaper ved husholdningen, blant annet "tallet på yrkesaktive". I fulltellingskommunene fikk alle personer som var 16 dr og eldre et personskjema med rettledning og informasjon. I tillegg fikk den eldste i hver familie et boligskjema og en svarkonvolutt. Utfylte skjema fra alle oppgavegivere i boligen ble sendt samlet tilbake i svarkonvolutten. Der det bodde flere familier i samme bolig, ble det bare brukt én svarkonvolutt og 8 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

10 bare ett boligskjema ble fylt ut. Innsamlingsmetoden gav derfor grunnlag for å danne husholdninger. Personer som ikke hadde sendt inn folketellingsskjema til rett tid, fikk tilsendt inntil to adresserte purringer. 2.4 Utvalg Utvalget er trukket på personnivå og pd en slik måte at utvalget er representativt med hensyn til kjønn og alder. Siden person utgjorde trekkegrurmlaget i utvalgskommunene, og det for hver person er etablert en bolig/husholdningsenhet, er utvalget av boliger nær fordoblet i forhold til et utvalg av boliger/husholdfinger direkte. Utvalgsprosenten varierte med kommunestorrelsen: Kommunestørrelse Utvalgsprosent innbyggere 20, , " 10, innbyggere og over 8,3 På dette viset vil alle utvalgskommuner få om lag den samme kommunestatistikken. Resultater som bygger pa et utvalg av befolkningen, har en viss usikkerhet. Dette gjelder særlig for små befolkningsgrupper, eksempelvis for yrkesgrupper med få utøvere eller for små geografiske områder. SSB har utviklet og tatt i bruk en ny statistisk metode som gjør det mulig å utnytte administrative data i statistikkproduksjonen, selv om kvaliteten i registrene ikke er slik at de alene er gode nok for dette formålet. Metoden går ut på a sammenligne på individnivå opplysninger gitt i skjemaet med opplysninger i registeret. Med grunnlag i dette doble sett av opplysninger om det samme kjennemerket for personene i utvalget, er det laget justeringsfaktorer som er nyttet i arbeidet med de statistiske tabellene. Denne metoden som kombinerer opplysninger fra skjema og registre, har sikret tall med tilnærmet halvert usikkerhet i forhold til tilsvarende utvalgsdata alene, for kjennemerkene yrkesaktivitet og næring. Usikkerheten er omtalt under punkt 3 nedenfor. 3. Feilkilder og usikkerhet ved resultatene 3.1 Utvalgsvarians Når en bygger pd opplysninger om bare en del av befolkningen, får en usikkerhet i resultatene. Standardavviket er et mål på denne usikkerheten. Storrelsen på standardavviket avhenger blant annet av tallet på observasjoner i undersokelsen. Jo flere observasjoner, desto mindre standardavvik og dermed mindre usikkerhet. Iblant brukes også relativt standardavvik som mål pd usikkerhet. Med det menes forholdet mellom standardavviket og det beregnede tallet, målt i prosent. SSB har ikke foretatt spesielle beregninger av denne usikkerheten for tallene i hver enkelt kommune. I tabell 1 har vi anslått noen relative standardavvik for de forskjellige utvalgsprosentene, etter storrelsen pa det beregnede tallet når person er enhet. Tabell 1. Relativt standardavvik for persontallene, etter utvalgsprosent og beregnet tall på personer i tabellen (cellestorrelse). Prosent Utvalgsprosent Beregnet tall på personer ,7 8,3 47,0 33,2 14,9 10,5 3,3 2,0 0,9 0,5 10,0 42,4 30,0 13,3 9,4 4,0 2,7 1,3 14,3 34,5 24,4 10,7 7,3 2,4 20,0 28,2 19,9 8,7 5,9 1,7 Anslagene i tabell 1 vil i noen tilfeller overestimere det relative standardavviket. Spesielt gjelder dette kjennemerkene yrkesaktivitet og næring hvor vi omtrent kan redusere det relative standardavviket med en faktor pd 0,6. Dette skyldes bruk av registerdata i statistikkproduksjonen (se avsnitt 2.4). Tabell 2 viser tilsvarende relative standardavvik når bolig eller husholdning er enhet. Kommunehefte, Folke- og boligtelling

11 Tabell 2. Relativt standardavvik for bolig- og husholdningstallene, etter utvalgsprosent og beregnet tall på boliger/husholdninger i tabellen (cellestørrelse). Prosent Utvalgsprosent Beregnet tall på boliger/husholdninger ,3 46,2 32,7 23,1 10,3 10,0 41,3 29,2 20,6 9,1 14,3 32,7 23,1 16,2 7,0 20,0 25,5 18,0 12,7 5,5 7,3 3,2 6,4 2,6 4,7 0,9 3,7 0,7 2,3 1,4 0,5 1,6 0,3 For kjennemerkene antall personer i husholdningen og antall barn i husholdningen vil det relative standardavviket være en god del mindre. Dette skyldes at opplysninger om familietilknytning i personregisteret er nyttet ved oppblåsing av tallene. For A illustrere usikkerheten kan vi bruke et intervall for å angi nivået på den sanne verdi av en beregnet storrelse, det vil si den verdien vi ville ha fått om vi hadde foretatt en totaltelling i stedet for en utvalgsundersøkelse. Slike intervaller kalles konfidensintervaller dersom de er konstruert på en spesiell måte. I denne sammenheng kan vi bruke følgende metode: La M være den beregnede storrelse, og la S være et anslag for standardavviket til M. Konfidensintervallet blir da intervallet med grenser (M - 2S) og (M + 2S). Denne metoden vil med omtrent 95 prosent sannsynlighet gi et intervall som inneholder den sanne verdi. Med andre ord vil hoyst 5 prosent av tallene ha en feil på mer enn 2 ganger standardavviket. Følgende eksempel illustrerer hvordan vi kan bruke tabell 2 til A finne konfidensintervaller. Vi har beregnet et tall på boliger i en 20 prosent utvalgskommune. Det relative standardavviket er 3,7 prosent slik at standardavviket blir ,037 = 37 Det betyr at det riktige tallet med 95 prosent sannsynlighet ligger i intervallet med grenser ( ) og ( ) altså er intervallet (926, 1 074) I heftene for utvalgskommunene har vi valgt å bruke en treleddet publiseringsstrategi. 1. Tall med relativt standardavvik under 20 prosent publiseres direkte. 2. Ved relative standardavvik mellom 20 og 30 prosent, settes tallet i parentes. Med dette mener vi at det kan forsvares å oppgi tallet, men at det må brukes med varsomhet. 3. Tall med relativt standardavvik pd 30 prosent og over har vi undertrykt ved å sette kolon i stedet for tallet. Selv om det er mulig å regne seg fram til det undertrykte tallet, vil vi ikke anbefale en slik framgangsmåte fordi tallet er for upålitelig. 3.2 Frafall og utvalgsskjevhet I alt var det oppgavepliktige personer ved tellingen. Av disse var det personer som ikke returnerte skjemaet. Dette betyr at svarprosenten folketellingen er på 98,7 for landet under ett. For de enkelte kommuner varierer svarprosenten mellom 100 og 95. Dessuten er det noe frafall pa de enkelte spørsmålene. Frafallet kan fore til skjevheter siden en har brukt de som har svart til å beregne verdier for manglende opplysninger. Størrelsen på skjevheten vil imidlertid være rimelig akseptabel siden svarprosenten er så høy. 3.3 Innsamlings- og bearbeidingsfeil Under gjennomforing og bearbeiding av en statistisk undersokelse vil det alltid kunne oppstå feil som kan gi utslag i resultatene. Dette gjelder både ved totaltellinger og når resultatene er basert på et utvalg. De fleste feilene oppstår vanligvis under oppgaveinnhentingen og skyldes uriktige svar eller mangelfullt utfylte skjemaer. Under bearbeidingen kan det oppstå feil når opplysninger blir kodet, i vårt tilfelle spesielt opplysningene om næring og yrke. SSB har ikke kontaktet oppgavegiver dersom det 10 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

12 ble funnet feil eller mangler ved utfyllingen. Materialet har imidlertid gjennomgdtt omfattende maskinelle kontroll- og opprettingsrutiner. For kjennemerker med uoppgitt svar er det beregnet et mest mulig sannsynlig svar pa grunnlag av de Øvrige opplysninger personen har gitt og ut fra svarene fra andre oppgavegivere. Kontroll- og opprettingsrutinene vil være nærmere beskrevet i publikasjonen som dokumenterer FoB90- prosjektet. Publikasjonen vil foreligge i løpet av SSB gjennomfører en kvalitetsundersokelse i samband med folketellingen. UndersØkelsen tar sikte på kontrollere kvaliteten av husholdningssammensetningen i folketellingen. Videre skal en vurdere eventuelle konsekvenser for statistikken av A nytte regelverket i folkeregisterloven som grunnlag for en geografisk plassering av befolkningen. Resultatene ventes d foreligge i Enheter, geografiske nivåer og kjennemerker Når ikke annet er nevnt, gjelder opplysningene situasjonen 3. november Enheter Person Tellingen omfatter alle personer som ifølge folkeregisteret er registrert bosatt i Norge på tellingsdagen november Hvem som skal regnes som bosatt og hvor de skal ha adresse, går fram av forskrifter om foringen og ordningen av folkeregistrene. Bosatte Med bosatte menes personer bosatt i privathusholdfinger. Tallet på bosatte i alt vil derfor være mindre enn tallet på personer i alt i kommunen (folkemengde). Barn I tabellene og 24 omfatter begrepet Barn ugifte hjemmeboende bam under 18 Ar som er registrert bosatt i familien til minst en av foreldrene eller andre foresatte. Eldre barn som bor hjemme, er ikke regnet som barn etter denne definisjonen. Familie Som familie regner vi: ektepar og eventuelle ugifte hjemmeboende barn uansett barnets alder mor/far med ugifte hjemmeboende barn uansett barnets alder hver enkelt person som ikke horer med i gruppene over (enslig) Et familienummer inngår som kjennemerke for hver person i Det sentrale personregister. Grupperingen til familie i tellingen er gjort med utgangspunkt dette familienummeret. Alle i en familie i tellingen må være registrert bosatt på samme adresse (samme kommune og poststed), og de kan bare inngå i én husholdning. Personer, f.eks. ektefeller, som etter denne regelen er plassert på hvert sitt sted, er ikke gruppert til samme familie i tellingen, selv om de har likt familienummer Det sentrale personregister. Barn som har gått ut av familien fordi de har fått egne barn, har meldt flytting og/eller inngått ekteskap, blir aldri regnet til foreldrenes familie på et senere tidspunkt. Når f.eks. et ektepar bor sammen med et skilt barn, danner ektefellene og barnet hver sin familie. En familie kan aldri bestå av mer enn to generasjoner. Ugifte sosken som bor sammen i en bolig der ingen av foreldrene er bosatt, blir regnet som hver sin ënpersonfamilie. Personer med ukjent bosted eller familienummer blir regnet som enslige (dnpersonfamilier). I et samboerpar utgjør hver av samboerne sin egen familie sammen med egne barn. Felles barn er med i familien til dn av foreldrene. Husholdning Til samme husholdning regnes personer som er registrert bosatt i samme bolig. En slik husholdning blir kalt bolighusholdning. Husholdninger kan bestå av én eller flere familier. Sammensetningen til bolighusholdninger har hovedsakelig skjedd ut fra opplysninger gitt på boligskjemaet (navnelisten) og ut fra innsendingsmaten (felles retur). Selv om Det sentrale personregister ikke gir oversikt over hvem som bor sammen i den enkelte bolig, er adresseopplysningene Kommunehefte, Folke- og boligtelling

13 registeret nyttet som et supplement i arbeidet med husholdningene. I tellingen blir det skilt mellom privat- og felleshusholdning. Gruppen Privathusholdning omfatter personer som er registrert bosatt i samme privatbolig. Siden alle opplysninger om husholdninger i tellingen er knyttet til denne typen, er tallet på husholdninger i alt derfor lik tallet på privathusholdninger. Til Felleshusholdning er regnet beboere (forpleide) som er registrert bosatt i aldershjem, pleiehjem, bamehjem o.l. Tilsatte som er bosatt i/ved felleshusholdningen, er alltid regnet som bosatte i privathusholdning. Det samme gjelder militært personell som er registrert bosatt i forlegningen. I utvalgskommuner er bare personer 67 dr og over regnet som bosatte felleshusholdninger. Folketellingen gir ikke statistikk over felleshusholdninger. Det er hovedsakelig fordi personer som oppholder seg pd institusjon, men som er registrert bosatt hjemme, tilhorer privathusholdningen de er registrert i. En statistikk på dette grunnlaget ville derfor gi et misvisende bilde. Bolig (leilighet) En bolig er ett eller flere rom som er bygd eller ombygd til helårs privatbolig for en eller flere personer. Det må være adkomst til rommet/rommene uten at en ma gå gjennom en amen bolig. I tabellene brukes for enkelthets skyld bolig i stedet for privatbolig. En bolig er da f.eks. rekkehusleilighet, leilighet i tomannsbolig, leilighet i leiegård, blokkleilighet og hybelleilighet. Enebolig er også leilighet. En hybel i privathus er en bolig dersom den har egen inngang. I hybelhus regnes hver hybel som egen bolig, også der rom som f.eks. kjøkken og bad er felles. Leiligheter og hybler som disponeres av privathusholdninger i sykehus, institusjoner, militærforlegninger o.1., regnes alltid som egen bolig. I noen tilfeller kan en bolig omfatte mer enn en leilighet. Det gjelder når personer i samme familie (f.eks. ugifte barn) bor i egen leilighet (f.eks. hybelleilighet) på samme adresse som resten av familien. I slike tilfeller består boligen av alle leilighetene familiemedlemmene bruker. Fordi begrepet bolighusholdning blir brukt, blir tallet på boliger det samme som tallet pa privathusholdninger i tellingen. Det er ikke innhentet oppgaver for boliger der ingen er registrert bosatt (se avsnitt 2.1). Hus er ikke egen enhet i tellingen, men boligkjennemerkene omfatter enkelte opplysninger om huset boligen ligger i Geografiske nivåer Grunnkrets, delområde Grunnkretsene er utformet slik at de skal være stabile over en rimelig tidsperiode. De består av et sammenhengende geografisk område, og har mest mulig ensartet natur, næringsgrunnlag, kommunikasjonsforhold og bebyggelse. Folkemengde og areal bor ikke variere for sterkt. Visse variasjoner i befolkningsgrunnlaget vil likevel forekomme - en krets i spredtbygde stra kan ha under 100 innbyggere, mens de tettest utbygde byområdene kan ha over Fordi kretsen skal være stabil, er den ikke knyttet opp til tettstedsavgrensingen. En krets kan derfor inneholde både tett og spredt bebyggelse. Det er ikke stilt krav om at grunnkretsgrensene skal falle sammen med grensene for kirkesogn, skoleeller valgkrets. Landet er delt inn i om lag grunnkretser. Grunnkretsene er gruppert sammen til delområder (bydeler/bygdelag). Et delområde består vanligvis av personer i spredtbygde strok og i tettbygde. I alt er det om lag delområder i landet. Alle adressene i landet er gitt kode for grunnkrets og delområde. Kodene er en del av datagrunnlaget Det sentrale personregister. Grunnkretsinndelingen FoB90 er sammenlignbar med FoB80. I visse tilfeller (ved kretsdelinger i perioden) må sammenligningen skje med utgangspunkt i grupper av 1990 kretser. Kart over grunnkretser og delområder er med som vedlegg til heftet. Kommune Den enkelte person er i tellingen regnet d ha sitt bosted i den kommune og i den bolig hvor vedkommende var registrert som bosatt i Folkeregisteret 3. november Hovedregelen er at en person skal registreres som bosatt der han eller hun tar sin døgnhvile. De viktigste unntakene fra denne hovedregelen gjelder: 12 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

14 Ugifte personer som pga. studier, skolegang eller vemeplikts-/siviltjeneste oppholder seg utenom foreldrenes/forsorgers bolig. De skal være registrert i foreldrenes/forsorgers bolig. Gifte personer som mesteparten av tiden må bo borte fra hjemmet pga. arbeid, studier, verneplikts-/siviltjeneste (f.eks. yrkesaktive som er ukependlere). De skal være registrert i ektefellenes felles bolig. Personer som er innlagt pã sykehus eller anbrakt i fengsel, arbeidsanstalt e.l. De skal være registrert der de var bosatt for innleggelsen/anbringelsen. Personer som ikke kan henfores til en bestemt bolig/adresse, er regnet med i den kommunen der de sist hadde fast bosted. I fordelingene etter type bostedsstrok, delområde og grunnkrets er de regnet med blant Uopp gitt. Det er ikke innhentet opplysninger om midlertidig bosted. Folketellingen gir derfor ikke oppgaver over den tilstedeværende befolkningen. Tettsted For at en hussamling skal regnes som tettsted, ma det bo minst 200 personer der, og avstanden mellom husene må normalt ikke overstige 50 meter. Det er tillatt med skjonnsmessige avvik for omilder som ikke skal eller kan bebygges. Dette kan f.eks. være parker, idrettsanlegg, industriområder, eller naturlige hindringer som elver eller dyrkbare områder. Hussamlinger som naturlig horer med til tettstedet, tas med inntil en av stand Ø 400 meter fra tettstedskjemen. Tettstedsavgrensingen er uavhengig av grunn kretsinndelingen, og kan ogsd gå pa tvers av kommuneinndelingen. Kart over tettstedene i kommunen er med som vedlegg til heftet. Tall for hvert enkelt tettsted er gitt i tabellene 26-28, under Tettbygde strok Kjennemerker Personkjennemerker Alder I fordelingen etter alder er den enkelte person gruppert etter alder pr. 31. desember (Alder = 1990 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990 minus fociselsar.) Arbeidsreiser generelt Arbeidsreiseopplysningene omfatter opprnoteplass, tallet pd arbeidsreiser, reisetid og reisemdte (se dette). Kjennemerkene gjelder personer 16 dr og over som utførte inntektsgivende arbeid i tellingsuka fra 27. oktober til 2. november og som hadde en fast oppmoteplass. Arbeidsreiseopplysningene gjelder reisen fra hjemstedet (registrert bosted) til arbeidsstedet. Det ble lagt spesiell vekt på utformingen av arbeidsreisesporsmalene. Både i sporsmdisteksten og rettledningen ble det forklart at hjemstedet er den boligadressen som vedkommende var registrert bosatt på ifølge Folkeregisteret 3. november Arbeidsreiser tallet på Tallet på arbeidsreiser er det antall ganger oppgavegiver reiste fra hjemstedet til arbeidsstedet (6n veg) tellingsuka. Med Hjemsted menes alltid den boligadresse vedkommende er registrert bosatt på. For personer som bodde midlertidig på f.eks. hybel eller brakke denne uka, er reisen mellom hybel/brakke og arbeidssted ikke tatt med. Personer som arbeidet hjemme (f.eks. bonder), er gruppert til reiste ikke. Det samme gjelder personer som ikke var på hjemstedet i løpet av tellingsuka. Arbeidstid Tellingen har opplysninger om arbeidstid både i året (12-månedersperioden), og i tellingsuka fra 27. oktober - 2. november For uka er det dessuten skilt mellom vanlig/avtalt og faktisk arbeidstid. Arbeidstid i året Årlig arbeidstid er i FoB90 oppgitt som det samlede tallet på hele måneder vedkommende hadde arbeid, heltid og/eller deltid, i alle arbeidsforhold. Som heltid er regnet samlet arbeidstid på 30 timer eller mer i uka, noe som svarer til 120 timer eller mer over en 4- ukersperiode. Fravær er ikke trukket fra. Summen av måneder med heltids- og deltidsarbeid kan ikke overstige 12. Arbeidstid i uka (vanlig/avtalt) Den avtalte ukentlige arbeidstidstiden er oppgitt timeverk og viser det timetallet den yrkesaktive har avtale om. For yrkesaktive som ikke hadde inngått avtale om en bestemt arbeidstid, gjelder oppgaven den gjennomsnittlige arbeidstiden. Det samme gjelder for personer med varierende arbeidstid eller for dem som 13

15 har skiftarbeid kombinert med friperioder. Faste forberedelser ut over ordinær arbeidstid er inkludert (lærere). Arbeidstid i flere arbeidsforhold skulle summeres. Betalt fravær er ikke trukket fra, mens tilfeldig merarbeid (sesongvariasjoner, overtid) derimot ikke er lagt til. Arbeidstid i uka (utført) Faktisk utfort arbeidstid er oppgitt i timeverk. Overtid og annet ekstraarbeid er inkludert, men begrepet omfatter ikke fravær som skyldtes sykdom, ferie, permisjon med lønn o.l. Personer som ikke var pã arbeid i tellingsuka, f.eks. pa grunn av skift- eller tumusfridager, utforte ikke inntektsgivende arbeid denne uka. Basted Se Kommune i avsnitt 4.2. BostedsstrOk (tettbygd - spredtbygd) Se Tettsted i aysnitt 4.2. Ekteskapelig status Det er brukt fire hovedgrupperinger etter ekteskapelig status, nemlig ugifte, gifte, enker/enkemenn og separerte/skilte. Ekteskapelig status beskriver den formelle situasjonen, ikke faktiske samlivsforhold (samboere). Familietype Under omtalen av enheten familie (aysnitt 4.1 ovenfor) er det gjort rede for hvem som skal regnes til samme familie. Pa grunnlag av hvilke personer som inngår i familien og hva for ekteskapelig status de har, blir familiene inndelt i typer, slik: Enslig Ektepar uten barn Ektepar med barn Mor/far med bam ënpersonfamilie familien inneholder et ektepar, men ingen ugifte, hjemmeboende barn. familien inneholder et ektepar, og parets ugifte, hjemmeboende barn uansett alder. familien inneholder mor eller far og deres ugifte, hjemmeboende barn uansett barnets alder. Familietypen baserer seg på den formelle ekteskapelige statusen til personene i familien. I et sam- boerpar utgjor hver av samboerne derfor sin egen famine. Heltid/deltid En person kommer i gruppa heltidsarbeid nar summen av avtalt/vanlig arbeidstid i alle arbeidsforhold er 30 timer eller mer i uka (120 timer eller mer over en 4- ukersperiode). Næring Yrkesaktive personer 16 Ar og over er gruppert etter næring ut fra opplysninger om 12-månedersperioden. Kjennemerket er knyttet til det arbeidsforholdet som hadde lengst varighet. Det er ikke innhentet særskilte oppgaver om næring for tellingsuka fra 27. oktober til 2. november. Næringsgrupperingen er foretatt etter 1983-utgaven av Standard for næringsgruppering (Standarder for norsk statistikk 2). Standarden er et fem-sifret pyramidisk system der hvert siffer angir et grupperingsnivå. FoB80 ble gruppert etter den forrige utgaven av næringsstandarden (utgitt i 1978). De viktigste endringene fra denne utgaven finnes under Detaljhandel. Standardendringene har ingen betydning for sammenlignbarheten med forrige telling for næring på 1-sifret nivå. Næringsgrupperingen kan etter mindre modifikasjoner på tabellnivå sammenlignes med International Standard Industrial Classification of all Economic Activities (ISIC) av FN vedtok en ny versjon av ISIC i Den nye versjonen vil etter hvert bli innarbeidet i næringsstandarden i de fleste land i Europa. Når den nye standarden blir innfort i Norge, vil folketellingsmaterialet få næringskoder etter ISIC -89 i tillegg til de nåværende. Oppmoteplass på arbeid Oppmøteplassen er det stedet hvor oppgavegiver 'Witte fram ved arbeidsdagens start. Grupperingskriterium er kommune. Personer som møtte på ulike steder, var til sjøs ed., har ikke fast oppriloteplass. Reisemåte til arbeidet Reisemåten gjelder de transportmidlene vedkommende til vanlig brukte på arbeidsreisen (6n veg). Reisetid til arbeidet Reisetiden er tiden det tar å komme fra hjemstedet (registrert boligadresse) til arbeidsstedet (én veg). I reisetiden er gangtid og ventetid under reisen regnet 14 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

16 med. Det samme gjelder faste gjøremål, f.eks. bringe barn til barnehage. Tilfeldige gjøremal og forsinkelser inngar derimot ikke. For pendlere som bodde midlertidig utenfor hjemmet (hybel, brakke), er reisetiden regnet fra hjemstedet og fram til arbeidsstedet. Spredtbygditettbygd strok Se Tettsted i aysnitt 4.2. Utdanning Utdanningsopplysningene i publikasjonen er hentet fra datafil over befolkningens hoyeste utdanning pr. 1. oktober 1990, skalt omkodet utgave (grupperingen av grunnleggende fagutdanning fullfort for skoleåret er også basert på 9-Arig grunnskole og plassert på klassetrinn 10, nivå 3). Opplysningene om utdanning fullført i utlandet etter 1. november 1980 er noe mangelfulle i datamaterialet. Dette gjelder blant annet utdanning funfort av nordmenn som har studert i utlandet. Utdanningsopplysninger om de fleste innvandrere til Norge etter 1980 er tilfort datamaterialet for utvalgskommuner fra en egen sporreundersøkelse blant personer født i utlandet. Fra og med 1987 blir det i all utdanningsstatistikk fra SSB brukt 6-sifrede utdanningskoder, etter Standard for utdanningsgruppering - Revidert 1989 (Standarder for norsk statistikk 7). Standarden er bygd opp som et pyramidisk klassifikasjonssystem. Utdanningene er forst ordnet i grove grupper etter (samlet) varighet ved normal studieprogresjon. Gruppene kalles utdanningsnivåer. Innenfor hvert nivå er utdanningene delt opp etterfagfelt og faggrupper. En del utdanninger som tidligere var plassert på for lavt nivå, har skiftet nivå ved overgang til revidert standard. De storste gruppene er ingenior- og helsefagutdanninger. Resultatene fra utdanningsstatistikken blir nå presentert etter omkodet utdanningskode (se ovenfor), mens folketellingen i 1980 er basert pd uomkodet versjon av den gamle standarden. Derfor er ikke resultatene fra de to tellingene sammenlignbare. SSB kan lage sammenlignbar statistikk på grovt nivå (grupper av utdanningsnivåer) ved å dele inn FoB80 etter ny standard og kode om all grunnleggende fagutdanning til 9 år. Slik statistikk må utfores som betalt oppdrag. Yrke Yrkesaktive personer 16 Ar og over er gruppert etter yrke ut fra opplysninger om 12-mAnedersperioden. Kjennemerket er knyttet til det arbeidsforholdet som hadde lengst varighet. Det er ikke innhentet særskilte oppgaver om yrke for tellingsuka fra 27. oktober til 2. november. Grunnlaget for yrkesgrupperingen er Standard for yrkesgruppering i offentlig norsk statistikk (utgitt av Arbeidsdirektoratet i 1965). Standarden blir ofte omtalt som NYK (Nordisk yrkesklassifisering). Til folketellingen i 1980 ble standarden ajourført av SSB ved at nye yrkesbetegnelser ble plassert inn på sitt riktige sted i systemet, en del yrkesgrupper ble slått sammen og noen ble splittet i flere grupper. Etter 1980 har SSB fortsatt ajourforingen med nye yrkesbetegnelser. Yrke i folketellingen er kodet med tre av standardens i alt fem siffer. Yrke er kodet på samme måte og etter samme standard både i Fo880 og FoB90, slik at det er mulig sammenligne yrkesstatistikk mellom de to tellingene. NYK og dermed tellingen er bare i begrenset grad sammenlignbar med den nyeste (1988) utgaven av International Standard Classification of Occupations (ISCO). Derimot er det godt samsvar med forrige ISCO (1958, revidert i 1968). Det er denne versjonen som pr blir brukt i de fleste europeiske land. Yrkesaktivitet I FoB90 er det innhentet oppgaver om yrkesaktiviteten både for de siste 12 månedene (3. november 1989 til 2. november 1990) og for den siste uka for tellingstidspunktet (27. oktober - 2. november 1990). Som yrkesaktive er regnet personer 16 Ar og over som hadde inntektsgivende arbeid i minst 100 timer 12-månedersperioden. Inntektsgivende arbeid er alt arbeid som blir utfort mot betaling i form av lorm, inntekt av egen virksomhet, provisjon, honorarer o.l. Deltidsarbeid, vikararbeid, pass av barn, feriejobber o.l. er også med. Det samme gjelder sykefravær, ferie, permisjon med lonn o.l. Ved folketellingen i 1980 skulle slikt fravær ikke regnes med. Arbeid som familiemedlem uten fast lonn i familiebedrift (f.eks. butikk, gårdsbruk) og vemeplikts-/siviltjeneste er også regnet som yrkesaktivitet. Kommunehefte, Folke- og boligtelling

17 De som var yrkesaktive i 12-månedersperioden svarte også på om de hadde inntektsgivende arbeid av minst 1 times varighet i uka 27. oktober til 2. november Ved folketellingen i 1980 måtte en ha uort minst n times arbeid for A bli regnet som yrkesaktiv uka. Tellingene i 1980 og 1990 kan sammenlignes fordi FoB90 ogsa kan fordele de yrkesaktive etter utfort arbeidstid i uka. Yrkesstatus Yrkesaktive personer 16 Ar og over er gruppert etter yrkesstatus ut fra arbeidsforholdet de oppgav for 12- månedersperioden. Det er ikke innhentet særskilte oppgaver om yrkesstatus for tellingsuka fra 27. oktober til 2. november. Personer (også medeiere) som arbeidet i firmaer organisert som aksjeselskap, andeislag eller annen selskapsform med begrenset ansvar, er alltid regnet som ansatte. En person er regnet som selvstendig dersom vedkommende drev virksomhet alene for egen regning eller sammen med andre med ubegrenset ansvar (f.eks. i ansvarlig selskap). Gruppen Familiemedlem uten fast lonn familiebedrift omfatter personer som arbeidet i familievirksomhet uten fast lønn, og som verken var eier eller medeier i virksomheten. Et familiemedlem uten fast lorm kan imidlertid ha lonn for arbeidet i form av kost og losji, andel av overskott e.1. Der ektefeller arbeidet i felles virksomhet (Eck& gårdsbruk) som ikke var organisert som aksjeselskap ed., er den ene ektefellen regnet som selvstendig og den andre som familiemedlem uten fast lonn, med mindre begge ektefellene var registrert som eiere av virksomheten Boligkjennemerker Boligkjennemerkene gjelder bare for privatbager og personer i privathusholdninger. Areal Boligens areal er det samlede arealet av rom på 6 m 2 eller mer som blir brukt til boligfonal. I tillegg er ogsa entre, ganger, trapperom, vaskerom o.l. med i arealet. Bosatte pr. bolig Bosatte pr. bolig er lik tallet på bosatte i privatboliger dividert med tallet pa boliger i alt. Byggeår Byggedret er det Aret da minst halvparten av boligene huset var ferdig til innflytting. For hus som er ombygd, er det oppgitt opprinnelig byggeår. Eie-/leieform Som eiere er også regnet personer som har borett ved aksje eller andel. Som leie for et avgrenset tidsrom er regnet leieavtaler som loper til en bestemt dato, også framleie. Boliger stilt til disposisjon gjennom arbeidsforhold for en avgrenset tidsperiode er derimot regnet med blant tjenesteboliger. Leie av boligen på Andre vilkår gjelder f.eks. ved leiekontrakt ifølge husleieloven, muntlig leieavtale eller karavtale. Obligasjonsleilighet og trygdeleilighet er også tatt med her. Etasjeplassering Etasjeplasseringen viser i hvilken av bygningens etasjer boligen har rom til boligformål. For boliger som går over flere plan, er alle etasjer oppgitt. Hustype En enebolig ligger fritt med minst en halv meters aystand til neste bygning. Den kan også inneholde en hybelleilighet, og ett eller flere rom kan være i bruk som hybel. Våningshus tilknyttet gårdsdlift omfatter alle typer bolighus på gardsbruket. Et hus i kjede (ogsa enebolig i kjede) er forbundet med et annet hus med bod, garasje/carport, svalgang ed. I et terrassehus er leilighetene bygd sammen i en skråning der flere av leilighetene har terrasse pa hele eller deler av taket til leiligheten under. Terrasseblokk er regnet som blokk og ikke som terrassehus. Annet boligbygg med mindre enn tre etasjer omfatter for eksempel firemannsbolig, enebolig med mindre enn en halv meters aystand mellom husene o.l. Leiligheten ligger i et forretningsbygg eller i et bygg for felleshusholdning dersom mindre enn halvparten av golvarealet i huset brukes til privatbolig. I noen tabeller er hus i kjede, terrassehus og annet boligbygg med mindre enn tre etasjer slått sammen og gitt betegnelsen småhus. 16 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

18 Kjøkken Kjøkken er den delen av boligen der det er installert utstyr til matlaging. KjOkkenet kan were et eget rom, men trenger ikke t være det (åpne losninger). Dersom flere boliger har felles kjøkken, f.eks. hybler i et hybelbygg, er alle boligene regnet d være uten kjøkken. I størrelsen på kjøkkenet er ogsa medregnet golvplass til benker og skap. Oppvarmingskilde I FoB90 er alle oppvarmingskilder i boligen tatt med, mens det ved forrige telling bare var den viktigste som ble registrert. Plan i boligen Boligen er regnet ligge pa ett plan dersom kjøkken, bad/dusj, we og minst ett beboelsesrom er i samme etasje uten trapper imellom. Tilgjengelighet Som et mål for boligens tilgjengelighet er det nyttet en inndeling etter plan i boligen, boligens etasjeplassering i bygningen og om huset har heis. Rom - tallet på Tallet pd rom inkluderer beboelsesrom pd 6 m 2 eller mer som kan brukes Aret rundt. Kjøkken, bad, we, vaskerom, gang o.l. er ikke med, og heller ikke rom som bare blir brukt til næringsvirksomhet. Rom pr. bolig er summen av alle rom dividert med tallet pd boliger. I FoB90 er det ikke innhentet spesifiserte oppgaver over tallet pa rom i boliger med ni eller flere rom. I oppgavene for rom i alt er tallene for antall rom boliger med ni eller flere rom derfor beregnet ut fra et gjennomsnittstall. Data fra Boforholdsundersøkelsen 1988 er brukt som beregningsgrunnlag. Avfallssortering (kildesortering) Oppgavene over avfallssortering viser utvalgte avfallstyper som blir sortert ut fra husholdningsavfallet og levert/hentet etter at de er sortert ut. Hver husholdning kunne krysse av for flere typer utsortert avfall. Noen husholdninger sorterer flere typer avfall. Derfor blir summen av husholdninger etter avfallstype større enn tallet pa husholdninger som sorterer avfall i alt. Bil antall i husholdningen Med a disponere bil menes 5. eie/leie bil eller ha mulighet til privat bruk av firmabil. Stasjonsvogn, kombinert bil og varebil som blir brukt til privatkjøring, er ogsd regnet med i tallet pd biler. Familier - antall i husholdningen Se Familie i aysnitt 4.1 og Familietype i aysnitt 4.3. Husholdningstype (tallet på barn i husholdningen) I tabellene er husholdningene delt inn idnperson- og flerpersonhusholdninger. Fleipersonhusholdninger er videre delt inn i husholdninger med og uten barn. Vårt begrep Barn omfatter ugifte hjemmeboende barn under 18 dr som er registrert bosatt i familien til minst én av foreldrene eller andre foresatte. Eldre barn som bor hjemme, er ikke regnet inn i tallet pd barn i husholdningen. Husholdninger der alle de hjemmeboende barna er 18 år eller eldre, blir derfor regnet til gruppen fierpersonhusholdninger uten barn. Privat-/felleshusholdning Gruppen Privathusholdning omfatter alle personer som er registrert bosatt i samme privatbolig. Beboere (forpleide) som er registrert bosatt aldershjem, pleiehjem, bamehjem o.l., tilhorer en Felleshusholdning. I utvalgskommunene er bare personer 67 dr og over regnet som bosatte felleshusholdninger. Det er ikke innhentet husholdnings- og boligopplysninger for felleshusholdningene Husholdningsk jennemerker Husholdningskjennemerkene gjelder for privathusholdninger og personer registrert bosatt i privathusholdninger. Kommunehette, Folke- og boligtelling

19 S. Merknader til tabellene Tabell 1 Tabell 1 gir sammenlignbare tall tilbake til 1875 etter kommuneirmdelingen i Nedre Eiker ble eget herred i 1885 ved deling av Eker herred i to - Nedre Eker og Ovre Eker. I 1954 ble en del av Ovre Eiker overfort til Nedre Eiker. I tabell 1 omfatter tallene for 1946 og tidligere ar ikke folketallet (i alt 109 personer pr. 1. desember 1950) i det omradet som ble overfort fra Ovre Eiker. Asylmottak konsekvenser for folketallsutviklingen Fra mars 1987 er asylsøkere til vanlig registrert som bosatte, ogsi mens soknaden om oppholdstillatelse blir behandlet. For små kommuner vil dette kunne gi en relativt stor Økning i det registrerte folketallet, og vil slå spesielt ut i statistikken på grunnkretsnivå. Ifølge oppgaver fra Utlendingsdirektoratet hadde kommunen 73 personer som var registrert som bosatte asylmottak 3. november Tabellene 18, 25 og 27 I tabellene nytter vi de anslag på kommuneniva som gir den beste påliteligheten, og som samtidig sikrer konsistens mellom de trykte tabellene. For tabellene 18, 25 og 27 forer dette til at tallene i tabellen ikke summerer seg opp til resultatene slik de framkommer "I alt"-linjen. Årsaken til dette er at "I alt"- tallene er beregnet med bakgrunn i registerdata, mens de Øvrige tallene i tabellene er beregnet bare ved enkel oppblasing av skjemautvalget. Vernepliktige - konsekvenser for sysselsettingstall Oppgaver over de vernepliktige og sivilt tjenestepliktige er innhentet gjennom Forsvarets overkommando og Siviltjenesteadministrasjonen. PA grunn av rapporteringsrutinene var ikke alle oppgavene kommet inn da heftene for fulitellingskommunene ble produsert. Mangelfulle opplysninger om vernepliktige er omtalt under punkt 5 i disse heftene. Tabellnummerering I denne publikasjonen har det vært nødvendig å gjøre en del endringer i tabellene i forhold til i heftene for fulltellingskommunene. Dette skyldes usikkerhetsnivået i utvalgstallene. Tabeller som har endringer av noe omfang, er delt i to. For å gjøre det lettere A sammenligne fulltellings- og utvalgshefter, har slike tabeller fatt tabellnummer som tilsvarer nummeret fulltellingsheftet som hovednummer. I tillegg har tabellen fått et undemummer etter punktum, f.eks. tabell 6.1 og tabeller med undemummer 1 er endringene i hovedsak gjort i forspalten (tabellens linjer). Tabeller med undemummer 2 vil ha endringene i tabellhodet (tabellens kolonner). I tabellene 3 og 8 er det noe stare endringer fordi tabellene er spesielt krevende A utarbeide i den form de har i fulltellingsheftet. De blir derfor utarbeidet i en mer fullstendig utgave senere og kan fas ved henvendelse til SSB, Folketellingsprosjektet. Tabellene 22 og 23 utgår i utvalgsheftene. Avrunding av tall Når en beregner totaltall p grunnlag av et utvalg, vil en vanligvis ende opp med desimaltall som resultat. Tallene som publiseres er avrundet til nærmeste hele tall, noe som forer til avvik. Et oppgitt sumtall vil ikke alltid stemme med summen av de enkelte tallene i tabellen. Avviket er sjelden støn, oftest 1 eller 2. Tilsvarende avvik vil ogsa kunne forekomme mellom sumtall i de ulike tabellene. 18 Kommunehette, Folke- og boligtelling 1990

20 0625 Nedre Eiker Tabell 1. Folkemengde l ved folketellingene , etter kommunegrenser pr. 3. november 1990 Ar 1 Ar Ar * * * * I Tall markert med stjerne er ikke korrigert for enkelte mindre grenseendringer. Ki Id e: Folketellinger, materiale i SSB og Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD). Ar Folkemengde Folkemengde Folkemengde Folkemengde Tabell 2. Folkemengde etter Norm, ekteskapelig status og alder. 3. november 1990 Menn M11. Kvinner Alder I alt Separer- Separer- I alt Ugifte Gifte Enkemenn to og I alt Ugifte Gifte Enker te og skilte skilte I alt _, Kommunehefte, Folke- og boligtelling

21 0625 Nedre Eiker Tabell 3. Hovedtall for utdanning. Personer år etter yrkesaktivitet, Norm og utdanning'. 3. november november 1990 Høyeste utdanning I alt Ikke yrkesaktive Yrkesaktive Prosent yrkesaktive I alt Menn Kvinner I alt Menn Kvinner I alt ,8 79,0 66,5 Barne- og ungdomsskolenivå, 1-9 år i aft ,5 69,0 50,7 Folkeskoleutdanning ,5 60,4 33,3 9-årig ungdomsskole ,3 67,5 56,7 Ungdomsskolenivå ellers ,2 86,7 69,4 Gymnasnivå I, 10 år, i alt ,8 79,9 67,9 Aliment fagfelt ,4 88,7 77,6 Industri, håndverk og teknikk ,5 73,7 65,8 Samferdsel 100 (48) (52) (52). (52,0) (100,0) Helsevern ,0. 91,6 Jordbruk, skogbruk og fiske. 43. (43). (100,0) Gymnasnivå i ellers ' ' ,1 83,5' 63,6 Gymnasnivå II, år, i alt ,6 85,3 82,8 Aliment fagfelt ,3 81,8 88,2 Administrasjon og økonomi ,5 87,5 82,1 Industri, håndverk og teknikk (37) 83,2 85,2 (55,2) Samferdsel (54) (38) 87,6 (80,6) (100,0) Helsevern 81. (53). (53) (65,4). (65,4) Jordbruk, skogbruk og fiske 75. (41) (41)' (54,7) (80,4) Tjenesteyfing og forsvar (71) ,9 (100,0) 85,6 Gymnasnivå Il ellers 50 (44). (88,0).. Universitets- og høgskolenivå I, år, i alt ,0 92,1 79,6 Undervisning 77 (40) (37) (37) (48,1) (100,0) Administrasjon, økonomi, samfunnsvitenskap og jus ,5 100,0 85,6 Naturvitenskap og teknikk ' 90,8 90,2 Helsevern ,2. 89,6 Universitets- og høgskolenivå I ellers (74) 88,8 91,7 (86,0) Universitets- og høgskolenivå II, III og forskernivå, over 14 år, i alt ,4 77,7 100,0 Undervisning ,0 100,0 100,0 Administrasjon, økonomi, samfunnsvitenskap og jus (69) 100,0 (100,0) Naturvitenskap og teknikk ,8 88,3 Universitets- og høgskolenivå II, III og forskemivå ellers (62) 77 95,2 (89,9) 100,0 Uoppgitt, ingen utdanning og utdanning på forskolenivå ,0 62,0 53,4. i Høyeste fullførte utdanning pr. 1. oktober Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

22 0625 Nedre Eiker Tabell 4. Personer 16 år og over. Hovedtall for yrkesaktivitet i året 3. november november 1990 Ikke Yrkesaktive Prosent yrkesaktive Ialt yrkesaktive I alt Menn Kvinner I alt Menn Kvinner I alt ,9 69,8 56,3 Alder ,9 41,1 44, ,0 73,3 74, ,6 94,0 74, ,8 91,2 74, ,3 91,2 81, ,3 80,5 62, ,8 43,7 23, (52). (10,6) (71) 5,5. (6,8) Ekteskapelig status Ugifte ,8 66,3 62,9 Gifte ,3 75,9 60,8 For gifte ,1 48,2 37,5 Familletype Enslige ,7 64,8 34,5 Ektepar uten ugifte barn ,0 47,3 40,7 Ektepar med ugifte barn ,9 82,3 71,0 Modfar med ugifte barn ,7 59,0 62,9... Kommunehette, Folke- og boligtelling

23 0625 Nedre Eiker Tabell 5. Hovedtall for yrkesaktive i året 3. november november 1990 Menn Kvinner I alt Av dette Av dette I alti alt Prosent I alt ,0 Nearing Jordbruk, skogbruk, fiske og fangst (43) (58). (43) 1,7 Oljeutvinning og bergverksdrift. :. Industri (69) 20,8 Kraft- og vannforsyning (44) 0,8 Bygge- og anleggsvirksomhet (68) 10,2 Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet ,2 Transport, lagring, post og telekommunikasjoner (64) 256 (47) 148 (61) 8,3 Bank- og finansieringsvirksomhet, forsikringsvirksomhet, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting (45) 180 (71) (38) 7,1 Offentlig, sosial og privat tjenesteyting ,8 Yrkesfelt Teknisk, vitenskapelig, humanistisk og kunstnerisk arbeid (183) 399 (110) (136) 18,7 Administrasjons- og forvaltningsarbeid, bedrifts- og organisasjonsledelse (219) (161)... 4,7 Kontorarbeid 1028 (147) (137) 11,0 Handelsarbeid (164) 330 (181) (117) 15,5 Jordbruks-, skogbruks- og fiskearbeid. (145)... (1,5) Gruve- og sprengingsarbeid m.m..... '.... Transport- og kommunikasjonsarbeid (163) 299 : (203). (107) 8,0 industri-, bygge- og anleggsarbeid (132). 28,6 Servicearbeid og militært arbeid (131) : (175) 12,0 Yrkesstatus Ansatt ,4 Selvstendig (139) (115) 6,4 Familiemedlem uten fast lonn (113) (1,2) Arbeidstid i året' Bare heltid, i alt ,1 Bare deltid, i alt (173) : ,8 Både heltid og deltid, i alt 291 (222) (106) 3,1 Yrkesaktiv i 12 måneder Heltid ,5 Deltid 1317 (163) : ,1 Både heltid og deltid i perioden (194).. : (135). (2,1) Yrkesaktiv 6-11 måneder (190) : ,7 Yrkesaktiv 1-5 måneder (187) : 344 (207) 6,6 Avtalt arbeidstid I uka Ikke yrkesaktiv i uka (163) (129). 11, timer (149) , timer 707 (115) (109) 7, timer ,8 40 timer og over (109) (149). 16,3 Heltid er samlet arbeidstid på 30 timer eller mer i uka (alle arbeidsforhold), noe som svarer til 120 timer eller mer over en fireukersperiode. 22 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

24 0625 Nedre Eiker Tabell 6.1. Yrkesaktive 16 Ar og over, etter alder og næring/yrkesfelt. 3. november november 1990 I alt Alder Prosent I alt ,0 Naming Jordbruk, skogbruk, fiske og fangst 158 : (43) (41) : (37) 1,7 Oljeutvinning og bergverksdrift. ' Industri ' ' ,8 * s Kraft- og vannforsyning 76.. *.... 0,8 Bygge- og anleggsvirksomhet (70) : : 10,2 Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet (45) 22,2 Transport, lagring, post og telekommunikasjoner 777 (46) (39) ,3 Bank- og finansieringsvirksomhet, forsikringsvirksomhet, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting : : 7,1 Offentlig, sosial og privat tjenesteyting (51) 28,8 Yrkesfelt Teknisk, vitenskapelig, humanistisk og kunstnerisk arbeid 1752 (165) (180) 18,7 Administrasjons- og forvaltningsarbeid, bedriftsog organisasjonsledelse (163) (144). 4,7 Kontorarbeid 1028 : (160) (146) (138). 11,0 Handelsarbeid 1452 (122) (154) (174) (212). 15,5 Jordbruks-, skogbruks- og fiskearbeid (145)..... (1,5) Gruve- og sprengningsarbeid m.m Transport og kommunikasjonsarbeid 745. (105) (204) (202) (111) : 8,0 Industri-, bygge- og anleggsarbeid 2680 (153) (122) 28,6 Servicearbeid og militært arbeid 1128 (178). (217) 284 (168) 12,0 Kommunehefte, Folke- og boligtelling

25 0625 Nedre Eiker Tabell 6.2. Yrkesaktive 16 år og over, etter kjønn/alder/arbeidstid i året og næring/yrkesfelt. 3. november november 1990 Norm Alder Yrkesaktiv i I aft Menn Kvinner måneder måneder måneder I at Naming Jordbruk (43) (40) (34) : (38) Skogbruk (40) (40) Fiske og fangst Oljeutvinning og bergverksdrift * ' Industri i aft * 949 * 371. : (216 )(129) Næringsmiddel-, drikkevare- og tobakksindustri : (161) Tekstil-, beklednings-, lax- og learvareindustri (64). (64) *. Trevareindustri (73) (49).. (110) Treforedling, grafisk industri og forlagsv (61) 92 (63). (196) Kjemisk industri, mineralolje-, kull-, gummi- og plastindustri Keramikk- og glassindustri, mineralske produkter ellers (41) (63). (122) Metallindustri Verkstedindustri * Industri ellers... Kraft- og vannforsyning (44). '. '. Bygge- og anleggsvirksomhet (68) (171) Varehandel (45) (118) Hotell- og restaurantdrift 126 (53) (73) 79 (37). Landtransport (57) 293. *transport (42).. Transport ellers, lagring, post og telekommunikasjoner (67). 345 Bank- og finansieringsvirksomhet 148 (50) 98 (37) 98. (148) Forsikringsvirksomhet, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting Offentlig administrasjon, forsvar, politi og rettsvesen Renovasjon og rengjøring 132 (51) 81 (50) (54). Undervisning og forskningsvirksomhet (72) : Heise- og sosialtjenester (37)1021 (201) (110) Kulturell tjenesteyting, underholdning og sport. (52)... ' Fer sonlig tjenesteyting (199). Yrkesfelt Teknisk, vitenskapelig, humanistisk og kunstnerisk arbeid Administrasjons- og forvaltningsarbeid, bedriftsog organisasjonsledelse i alt (161) Offentlig administrasjons- og forvaltningsarbeid (199). (110) (118). (199) Bedrifts- og organisasjonsledelse 240 (190) (189) Kontorarbeid 1028 (147) (157) 811 (154) Handelsarbeid (211) Jordbruks-, skogbruks- og fiskearbeid (145).. Gruve- og sprengningsarbeid mm..... Transport og kommunikasjonsarbeid (203) (210) 406 (129) 628 : Industri-, bygge- og anleggsarbeid i alt (144) Jern- og metallvarearbeid (208) 367 (129) ',Atroarbed (217).. (139).. (217) frearbeid (184) (210) (110). 386 NEwingsmiddelarbeici..., (120) Maskin- og motordrift... (110) Laste-, losse- og lagerarbeid. (110) bygge- og anleggsarbeid ellers Servicearbeid og militært arbeid (163) (191) 781 (109) (205) (157) 24 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

26 0625 Nedre Eiker Tabell 7.1. Yrkesaktive 16 år og over, etter arbeidstid i året og kjønn/næring/yrkestelt. 3. november november 1990 I alt Yrkesaktiv i 12 måneder Yrkesaktiv i 6-11 måneder Yrkesaktiv i 1-5 måneder Både Både Både heltid heltid heltid og og og Heltid' Deltid' deltid Heltid Deltid deltid Heltid Deltid deltid i i i perio- perio- perioden den den I alt (194) (216) Kjønn Menn (163). 462 (106) : 228 Kvinner (135) : (166) (168) Nearing Jordbruk, skogbruk, fiske og fangst 158 Oljeutvinning og bergverksdrift.. Industri (114). (147) : (120) Kraft- og vannforsyning 76. '. Bygge- og anleggsvirksomhet (163). Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet (103) (178) Transport, lagring, post og telekommunikasjoner Bank- og finansieringsvirksomhet, forsikringsvirksomhet, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting ' ' Offentlig, sosial og privat tjenesteyting ; (157).(193).: (125) Yrkesfelt Teknisk, vitenskapelig, humanistisk og kunstnerisk arbeid : (145) Administrasjons- og forvaltningsarbeid, bedrifts- og organisasjonsledelse i alt Kontorarbeid (202) : Handelsarbeid : (106) Jordbruks-, skogbruks- og fiskearbeid... (145).. Gruve- og sprengningsarbeid mm. - Transport og kommunikasjonsarbeid s.. Industri-, bygge- og anleggsarbeid (106) 247. : (120) Servicearbeid og militært arbeid : (139) : (129) ' Heltid er samlet arbeidstid på 30 timer eller mer i uka (alle arbeidsforhold), noe som svarer til 120 timer eller mer over en fireukersperiode. Kommunehefte, Folke- og boligtelling

27 0625 Nedre Eiker Tabell 7.2. Yrkesaktive 16 år og over, etter kjønn, arbeidstid i Aret og næring/yrkesfelt. 3. november november 1990 I alt Menn Yrkesaktiv Kvinner Yrkesaktiv i I alt I alt måneder måneder måneder måneder måneder måneder I alt Naming Jordbruk, skogbruk, fiske og fangst (43) Oljeutvinning og bergverksdrift. : Industri (121) Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet (172). (68). Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Transport, lagring, post og telekommunikasjoner (203) Bank- og finansieringsvirksomhet, forsikringsvirksomhet, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting Offendig, sosial og privat tjenesteyting (108) Yrkesfelt Teknisk, vitenskapelig, humanistisk og kunstnerisk arbeid (214) Administrasjons- og forvaltningsarbeid, bedrifts- og organisasjonsledelse '. (161) (161) Kontorarbeid 1028 (147)' (124) Handelsarbeid (152) Jordbruks-, skogbruks- og fiskearbeid... (145). Gruve- og sprengingsarbeid m.m Transport- og kommunikasjonsarbeid : (203) (162) Industri-, bygge- og anleggsarbeid (121) 292 (186). Servicearbeid og militwrt arbeid (135) (112) (119 ) 26 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

28 0625 Nedre Eiker Tabell 8. Hovedtall for yrkesaktive i uka 27. oktober - 2. november 1990, etter vanlig/avtalt arbeidstid Menn Kvinner I alt I alt timer timer timer timer og over I alt timer timer timer timer og over I alt (115) Alder (149) (66) (36) (109) (149) (109) 297. Wort arbeidstid I uka Var ikke pa arbeid timer (188) timer 764 (107) timer timer og over (143) s : : (141) M.I.MIIIMMINIWONIONINI Tabell 9.1. Yrkesaktive 16 Ar og over i uka 27. oktober - 2. november 1990, eller Norm, vanlig/avtalt arbeidstid og meting Menn Kvinner Nearing I alt I alt timer I alt timer timer timer timer og timer timer timer og over over I alt (115) Jordbruk, skogbruk, fiske og fangst Oljeutvinning og bergverksdrift. Industri (206) Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet (191) (58) Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet (160) 366 Transport, lagring, post og telekommunikasjoner (149) 203 (119) Bank- og finansieringsvirksomhet, forsikringsvirksomhet, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting : (159) 338 (181) Offentlig, sosial og privat tjenesteyting (155) (102) Kommunehefte, Folke- og boligtelling

29 0625 Nedre Eiker Tabell 9.2. Yrkesaktive 16 år og over i uka 27. oktober - 2. november 1990, etter vanlig/avtalt arbeidstid, kjønn og næring/yrkesfelt I alt timer timer og over Menn Av dette I alt 30 timer og over Kvinner Av dette I alt 30 timer og over I alt Nearing Jordbruk 86 (74) Skogbruk (39) (39) Fiske og fangst Oljeutvinning og bergverksdrift ' Industri i alt 1771* (223)* 1546* * 479 * 316 Næringsmiddel-, drikkevare- og tobakksindustri 198 (149) Tekstil-, beklednings-, lær- og lærvareindustri. Trevareindustri Treforedling, grafisk industri og forlagsv. 202 (180). 128 (128). (74) Kjemisk industri, mineralolje-, kull-, gummi- og plastindustri Keramikk- og glassindustri, mineralske produkter ellers Metallindustri ' Verkstedindustri 708* 653* 580* 662* 128 Industri ellers. - Kraft- og vannforsyning * Bygge- og anleggsvirksomhet (58) Varehandel * Hotell- og restaurantdrift 84 (42) (42) Landtransport * 236 (218) (74) Sjøtransport.. Transport ellers, 'awing, post og telekommunikasjoner (212) 118 Bank- og finansieringsvirksomhet 148 (120) (50) 98 Forsikringsvirksomhet, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting (184) 240 (175) Offentlig administrasjon, forsvar, politi og rettsvesen (120) 289 (218) Renovasjon og rengjøring (40) (60) Undervisning og forskningsvirksomhet 432 (170) (139) 243 (123) Helse- og sosialtjenester (135) Kulturell tjenesteyting, underholdning og sport (51): ' ' Personlig tjenesteyting 249 (188) 146 (128). 109 Yrkesfelt Teknisk, vitenskapelig, humanistisk og kunstnerisk arbeid Administrasjons- og forvaltningsarbeid, bedrifts- og organisasjonsledelse 440., (162) (152) Kontorarbeid (126) (117) Handelsarbeid Jordbruks-, skogbruks- og fiskearbeid.. Gruve- og sprengingsarbeid m.m.... *.. Transport- og kommunikasjonsarbeid (174) (119) Industri-, bygge- og anleggsarbeid 2364 (210) (140) Servicearbeid og militært arbeid (223) (175) Kommunehefte, Folke- og boligtelting 1990

30 0625 Nedre Eiker Tabell 10. Yrkesaktive 16 år og over med fast oppmøteplass på arbeid i uka 27. oktober - 2. november 1990, etter tallet på arbeidsreiser, reisetid og yrkesteltioppmoteplass I alt Reiste ikke Reiste 1 gang Reisetid I alt Under 45 min 45 min og over Reiste 2-3 ganger Reisetid I alt Under 45 min 45 min og over Reiste 4 ganger eller fibre Reisetid I alt Under 45 min 45 min og over I alt Yrkesfelt Teknisk, vitenskapelig, humanistisk og 262 kunstnerisk arbeid (136) Administrasjons- og forvaltningsarbeid, bedrifts- og organisasjonsledelse Kontorarbeid 891 : (150) (139) (104) Handelsarbeid 1067 : (134) (115) Jordbruks-, skogbruks- og fiskearbeid Gruve- og sprengingsarbeid m m Transport- og kommunikasjonsarbeid Industri-, bygge- og anleggsarbeid 2100 (145) Servicearbeid og militært arbeid 868 (154 ) (145) Opprnoteplass og kjønn I bostedsfylket 6219 Menn 3102 Kvinner 3117 I bostedskommunen 2533 Menn Kvinner Drammen 2670 Menn 1309 Kvinner (byre Eiker 405 Menn (213) Kvinner (191) 0626 Lier 395 Menn Kvinner 294 (101) Andre kommuner i fylket (216) Menn (176) Kvinner Utenfor fylket 826 Menn 629 Kvinner (196) 0301 Oslo 432 Menn 316 Kvinner (116) 0219 Baarum (205) Menn (154) Kvinner 0220 Asker (118) Menn Kvinner Andre steder utenfor fylket Menn Kvinner Uoppgitt oppmøteplass 412 Menn 253 Kvinner (160) (223) (134) (188) 269 (154) (154). (115) (124) (203) (173) (154) (124) (195) (130) : (166) (105) (205) (154) (109) 287 (176) (111) (176) (130) (146) (116) (178) (158) 228 (147) 250 (188) (102) (145) (127) Kommunehefte, Folke- og boligtelling

31 0625 Nedre Eiker Tabell 11. Yrkesaktive 16 år og over med fast arbeidsreise i uka 27. oktober - 2. november 1990, etter reisemåte, oppmfateplass, tallet på arbeidsreiser, reisetid og etter reisernate, kjønn og alder Ett transportmiddel To eller Mare transportmidler I alt Bil Buss Tog, trikk, T- bane Båt Sykkel, gange over 10 min Annet Kollektiv transport Kollektiv Andre og/eller trans- kombisykkel, port nasjogange og bil ner over 10 min I alt (191) (180) 398 (153) Oppmoteplass, tallet pa arbeidsreiser og reisetid Opprnoteplass i bostedskommunen (162) Reiste 1 gang (154) Under 45 min (154) 45 min og over. Reiste 2-3 ganger 334 (172) (104) Under 45 min 334 (172) (104) 45 min og over -... Reiste 4 ganger eller flere (108) Under 45 min (108) 45 min og over.. Oppmeteplass utenfor bostedskommunen : (160) 329 Reiste 1 gang Under 45 min 45 min og over. Reiste 2-3 ganger Under 45 min min og over... : Reiste 4 ganger eller flere : (130) 270 Under 45 min (150) 45 min og over (120) Uoppgitt oppmfateplass Norm og alder Menn (169) Kvinner (125) (157) : (150) 390 (123) (174) (199) (199) (138) 30 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

32 0625 Nedre Eiker Tabell 12. Boliger og bosatte. Hustype, tallet på rom, kjøkken. 3. november 1990 Tallet på rom på 6 m 2 eller mer (kjøkken, gang, bad o.l. er ikke medregnet) 1 alt Frittliggende enebolig eller våningshus tirknyttet gårdsdrift Boliger Bosatte Andre ene- og Blokk, tomanns- leiegård boliger og e.l. småhus Forretningsbygg, bygg for felleshusholdning e.l. I alt ,5 1 rom (96) 341 1,5 Med kjøkken i alt 204 (88) (96) 311 1,5 Kjøkken 6 m2 eller storre (97). (57) (165) (1,7) Kjøkken mindre enn 6 m (53) ,4 Uten kjøkken rom (54) ,5 Med kjøkken i alt (54) ,5 Kjøkken 6 m2 eller storre (87) ,5 Kjøkken mindre enn 6 m (81) 377 1,4 Uten kjøkken rom ,1 4 rom ,6 5 rom ,1 6 rom (78) ,5 7 rom ,9 Brom ,2 9 rom eller flere 113 (102) 381 3,4 I alt Pr. bolig Tabell 13. Boliger, rom og bosatte, etter hustype. 3. november 1990 I aft Frittliggende Hus i kjede, enebong eller rekkehus, våningshus terrassehus, tilknyttet vertikaldelt gårdsdrift tomannsbolig Horisontaldelt tomannsbolig eller annet boligbygg med mindre enn 3 etasjer Blokk, leiegård e.l. Forretningsbygg, bygg for felleshusholdning e.l. Boliger i alt Bosatte i alt Rom i alt Rom pr. bolig 3,9 4,2 3,8 3,0 3,1 2,3 Bosatte pr. bolig 2,5 2,6 2,6 1,9 2,3 1,8 Tabell 14. Boliger etter eieform og areall. Rom og bosatte, etter eieform. 3. november 1990 I alt Boligen eies Boligen leies Gjennom Som For et I alt Privat borettslag I alt tjeneste- avgrenset e.l. bolig tidsrom På andre vilkår Boliger i alt Under 50 m (54) m m m m (103) m (68) (54) m m2 eller mer Bosatte i alt Bosatte pr. bolig 2,5 2,7 2,7 2,5 1,7 2,7 1,7 1,6 Rom i alt Rom pr. bolig 3,9 4,1 4,3 3,6 2,8 3,1 2,8 2,8 Medregnet kjøkken, gang, bad o.l. Kommunehefte, Folke- og boligtelling

33 0625 Nedre Eiker Tabell 15. Boliger etter tallet på rom og tallet på bosatte. 3. november Tallet på bosatte I alt Tallet på rom oiler flere Boliger i alt (98) (81) (90) (82) (51) 6 eller flere Tabell 16. Boliger etter husets byggeår og hustype/eieform/oppvarmingskilde. Bosatte og rom, etter husets byggear. 3. november 1990 Husets byggeår I alt Boliger i alt (81) Hustype Frittliggende enebolig eller våningshus tilknyttet gårdsdrift (76) Hus i kjede, rekkehus, terrassehus eller vertikaldelt tomannsbolig 1352 (71) Horisontaldelt tomannsbolig eller annet boligbygg med mindre enn 3 etasjer (65) Blokk, leiegård eller annet boligbygg med 3 etasjer eller mer (61) Forretningsbygg, pensjonat, aldershjem, militærforlegning eller annet bygg for felleshusholdning 137 Elegleieform Eies i alt Privat Gjennom borettslag eller boligaksjeselskap 1143 : Leies i alt (68) * Som tjenestebolig 122 For et avgrenset tidsrom 177 * ' På andre vilkår * * 137 * ; Oppvarmingskilde En kilde, i alt (81) Sentralvarme 496 (60) (69) Elektriske ovner, varmekabler e.l (56) (103) Ovner for flytende brensel 580. (67) (76) Ovner for fast brensel 348 (91) (90) To eller flere kilder, i alt * Elektriske ovner og ovner for fast brensel 1479 (100) Elektriske ovner og ovner for flytende brensel 859 (57) (70) Ovner for fast og flytende brensel (62) (56) Sentralvarme og én eller flere andre kilder 110: (49) Andre kombinasjoner 1237 (59) 134*316* 268 * Bosatte i alt (170) Bosatte pr. bolig 2,5 2,0 2,2 2,0 (2,1) 2,1 2,5 2,9 3,0 Rom i alt (344) Rom pr. bolig 3,9 3,6 3,9 3,4 (4,2) 3,6 4,0 4,0 4,3 32 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

34 0625 Nedre Eiker Tabell Boliger etter sanitærutstyr og størrelse. 3. november 1990 I alt Sanitærutstyr Med WC Uten WC I alt Med bad Uten bad I alt Med bad Uten bad Boliger i alt Toilet på rom på 6 m 2 (flier mer (kjøkken, gang, bad o.l. er ikke medregnet) 1-2 rom (64) 114 (73) 3 rom (105) (67) 4 rom rom eller flere Tabell Boliger og bosatte. Sanitærutstyr/byggeår, størrelse og tilgjengelighet. 3. november 1990 Av dette I alt med både bad og WC Husets byggeår Boliger i alt Tallet på rom på 6 m 2 eller mer (kjøkken, gang, bad o.l. er ikke medregnet) 1 rom Med kjøkken 6 m2 eller stone (97) (63) (64) Med kjøkken mindre enn 6 m2 107 (103). (72) Uten kjøkken 2 rom (79) Med kjøkken 6 m2 eller storre (69) Med kjøkken mindre enn 6 m Uten kjøkken rom rom (92) rom rom rom Brom (79) 9 rom eller flere (80) Etasjeplassering. Heis Boliger med beboelsesrom i én etasje i alt Kjelleretasje (84) 111 Underetasje (77) etasje etasje (61) etasje etasje I hus med heis I hus uten heis 5. etasje eller høyere I hus med heis I hus uten heis Boliger med beboelsesrom i flere etasjer i alt (88) etasje og underetasje/kjeller (92) og 2. etasje (72) og 2. etasje og underetasje/kjeller (104) , 2. og 3. etasje. Andre etasjekombinasjoner Bosatte i alt Bosatte pr. bolig 2,5 2,6 2,0 2,1 2,8 Rom i alt Rom pr. bolig 3,9 4,0 3,6 3,6 4,1 Kommunehefte, Folke- og boligtelling

35 0625 Nedre Eiker Tabell 18. Boliger etter standardindikatorer. Bosatte etter alder og standardindikatorer. 3. november 1990 Boliger Bosatte I alt I ale Hustype Frittliggende enebolig eller våningshus tilknyttet gårdsdrift Småhus (115) Blokk, leiegård, forretningsbygg, bygg for felleshusholdning e.l (206) 224 Toilet på rom. Kjøkken 1-2 rom (164) (166) (107) (140) Med kjøkken (164) (166) (140) Uten kjøkken (51) (51).... ' rom (213) 6 rom eller flere (167). Byggeår (173) (128) (104). (103) (124) Oppvarmingskilder En kilde, i alt (202) Sentralvarme, elektriske ovner, varmekabler el (121) Ovner for flytende brensel (188) (112) 253 (171) 239 (103) Ovner for fast brensel (144) (123). (104) To eller flere kilder, i alt (188) Elektriske ovner og ovner for fast brensel (148) Elektriske ovner og ovner for flytende brensel (171) 267 (101) Ovner for fast og flytende brensel (112) (106) (202) (186) Sentralvarme og én eller flere andre kilder (140) : (116) Andre kombinasjoner ' (177) Sanitærforhold Har både bad og WC Har WC, men ikke bad Har bad, men ikke WC Har verken bad eller WC Etasjeplassering. Heis Boliger med beboelsesrom i én etasje i alt etasje, kjelleretasje eller underetasje (170) 2. etasje eller høyere (222) (214) (220) (102) I hus med heis.. I hus uten heis (219)(214)(220)(102) Boliger med beboelsesrom i flere etasjer (118) Plan i boligen Boliger med kjøkken, bad, WC og minst ett beboelsesrom på ett plan Elelieleform Eies i alt Privat (211) Gjennom borettslag e.l (176). Leies (206) (158) (200) 291 (152 ) Tallet på bosatte (212) 253 (142) (119) (220) eller flere I Se tekstdelen, pkt Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

36 0625 Nedre Eiker Tabell 19. Husholdninger, familier og personer, etter type husholdning l. Husholdninger etter type husholdning l og tallet på familier i husholdningen/yrkesaktivitet i husholdningen/eieform/tallet på rom i boligen og kjøkken. 3.november 1990 Flerpersonhusholdninger Flerpersonhusholdninger En- uten bam med bam person- I althus- 3 perhold- 2 per- soner 3 barn I alt I alt 1 bam 2 barn eller flinger soner eller flere flere Personer i alt Familier i alt Husholdninger i alt Tallet på familier I husholdningen 1 familie familier (101) (103) 3 familier.. 4 familier eller flere Yrkesaktivitet. Tallet på yrkesaktive I uka Husholdning uten yrkesaktive (79) Husholdning med 1 yrkesaktiv Heltids (86) Deltid 413 (91) (81) (53). Husholdning med 2 yrkesaktive Begge på heltid (94) En på heltid (86) (66) Ingen på heltid 132 (70) (55). (62)... Husholdning med 3 yrkesaktive (65) AIle på heltid (85) (57). To på heltid (89) (64) En på heltid (92) (48). Ingen på heltid.. Husholdning med 4 yrkesaktive og over 128 (71) (71) (56) Ele-/leleform Eies i alt Privat Gjennom borettslag e.l (96) Leies i alt (56) (55) Som tjenestebolig 122. (63). For et avgrenset tidsrom Pa andre vilkår s Tallet på rom. Kjøkken 1 rom (50) Med kjøkken i alt (50) Kjøkken 6 m2 eller storre. (97) (51). Kjøkken mindre enn 6 m (91) Uten kjokken... '. '. 2 rom (106) Med kjøkken i alt (106) Kjøkken 6 m2 eller større (88) Kjøkken mindre enn 6 m (69) (55). Uten kjokken rom rom (87) 5 rom (84) 6 rom (89) (101) 289 (92) 148 (48) 7 rom 192 (71) Brom 117. (53) 9 rom eller flere 113 (60) I denne tabellen er bam (ugifte hjemmeboende) 18 år og over holdt utenfor ved grupperingen av husholdninger etter type. Husholdninger som har barn bare i alderen 18 år og over, er derfor regnet som flerpersonhusholdninger uten barn. 2 Heltid er samlet avtalt/vanlig arbeidstid på 30 timer eller mer i uka (alle arbeidsforhold). Kommunehefte, Folke- og boligtelling

37 0625 Nedre Eiker Tabell 20. Husholdninger, familier og personer, etter husholdningsstorrelse/type husholdning. Absolutte tall og prosent. 3. november 1990 Absolutte tall Prosent Personer Familier Husholdninger Personer Familier Husholdninger I alt ,0 100,0 100,0 Husholdningsstørrelse 1 person ,1 25,3 27,7 2 personer ,6 28,9 28,2 3 personer ,6 20,8 19,6 4 personer ,7 18,1 17,9 5 personer eller flere ,0 7,0 6,6 Husholdningstype tnpersonhusholdninger ,1 25,3 27,7 Alder ,2 2,8 3, ,1 4,8 5, ,1 2,6 2, ,0 6,8 7, ,4 5,4 5, ,9 2,0 2,2 85- (81) (81) (81) (0,4) (1,0) (1,1) Flerpersonhusholdninger uten bam l ,1 36,8 35,4 Alder eldste person ,3 12,4 10, ,3 18,9 19, ,8 4,6 4, Flerpersonhusholdninger med bam l ,8 37,9 36,9 Alder yngste barn ,7 18,8 17, ,1 15,6 15, ,9 3,5 3,6 Tallet på barn I husholdningen 1 bam ,4 19,2 18,1 2 bam ,6 14,7 14,7 3 barn ,5 3,2 3,2 4 bam eller flere ,3 0,9 0,9 I denne tabellen er bam (ugifte hjemmeboende) 18 år og over holdt utenfor ved grupperingen av husholdninger etter type. Husholdninger som har barn bare i alderen 18 år og over, er derfor regnet som flerpersonhusholdninger uten barn. 36 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

38 0625 Nedre Eiker Tabell 21. Husholdninger etter type husholdning l og disponering av personbil/avfallssortering. 3. november 1990 Hushold- 1 alt finger med barn I alt Husholdninger uten barn Alder eldste person Husholdninger i alt Disponering av personbil 1 bil (96) 2 biler biler eller flere (48). (71) * Husholdningen disponerer ikke bil Avfallssortering (kildesortering) Husholdningen sorterer avfall, i alt (95) Papir Glase (48) Batterier (53) (60) Maling, lakk, olje e.i (52) (64) Annet avfall ' Husholdningen sorterer ikke avfall i I denne tabellen er barn (ugifte hjemmeboende) 18 år og over holdt utenfor ved grupperingen av husholdninger etter type. Husholdninger son har barn bare i alderen 18 år og over, er derfor regnet som husholdninger uten barn. ` Noen husholdninger sorterer flere typer avfall. Derfor bli summen av husholdninger etter avfallstype større enn tallet pa husholdninger som sorterer avfall i alt. Tabell 24. Barn 0-17 Ar etter alder, familietype og mors/fars yrkesaktivitet i uka 27. oktober 2. november 1990 Ektepar med barn Mor/far med barn Av dette Alder I alt Av dette I alt En av Begge 1 alt med yrkesaktiv foreldrene foreldrene mor/far yrkesaktiv yrkesaktive Bmnialf år (150) 7-12 år (189) år (222) I Barn 0-17 år i alt er ikke det samme som personer 0-17 i alt. Se tekstdelen, pkt Kommunehefte, Folke- og boligtelling

39 0625 Nedre Eiker Tabell 25. Personer 67 dr og over i privathusholdning. Alder, tallet på personer i husholdningen og indikatorer for boligstandard. 3. november 1990 I alt Aldersgruppering 1 Aldersgruppering år 80 år og over år år Bor Bor Bor Bor Bor Bor Bor Bor alene med alene med alene med alene med flere flere flere flere I ale (159) Hustype Frittliggende enebolig eller våningshus tilknyttet gårdsdrift (162) : (222) 628 (111) (182) Småhus 530 (172) 244. : (200) (101). Blokk, leiegård, forretningsbygg, bygg for felleshusholdning e.l. Tallet på rom. Kjøkken 1-2 rom (172) (101). (111) (122) (142) Medkjøkken (172) (101). (111) (122) (131) Uten kjekken rom (111) (102) (172) 573. (145) 5 rom oiler flere 275 (177).. : (136). Byggeår (164) (131) (101) (131) 435 (111) (160) : (162) 341 OppvarmingskIlder En kilde, i alt (152). (192) 305 (131) Sentralvarme, elektriske ovner, varmekabler e I (209) (101). (121) (158) (111) Ovner for flytende brensel (216) (130) : (105) Ovner for fast brensel (143) : To eller flere kilder, i alt 1081 (222) 671.'(131 )5-26 : (145 ) Sentralvarme og én eller flere andre kilder ' sandre kombinasjoner 1068 (222)662. I: (131) : (145 ) Sanitærforhold Har både bad og WC (212) (129) (172) (218) Har enten bad oiler WC (121) Har verken bad eller WC. Etasieplassering. Hels Boliger med beboelsesrom i én etasje i alt (182) (202) (145) 1. etasje, kjelleretasje eller underetasje (111) : (202) 392 (111) (112) 2. etasje eller høyere 364 (162) I hus med heis I hus uten heis 364. (162 ) Boliger med beboelsesrom i flere etasjer Plan I boligen Boliger med kjøkken, bad, WC og minst ett beboelsesrom på ett plan (192) (107) (152) (196) Ele-ileleform Eies i alt (121) (117) (131) (191) Privat (111) : (222) 649 (111) (181) Gjennom borettslag el. (139). Leies 490 (152) (186).(121).. : (141). 1 Se tekstdelen, pkt Kommunehette, Folke- og boligtelling 1990

40 0625 Nedre Eiker Tabell 26. Folkemengde etter alder, kjønn og type bostedsstrøk/grunnkrets. 3. november I alt Alder Kommunen Menn Kvinner Type bostedsstrek og kjønn Tettsteder Tettbygde strøk Menn Kvinner Drammen Menn Kvinner Krokstadelva Menn Kvinner Steinberg Menn Kvinner Mjøndalen Menn Kvinner Spredtbygde strok Menn Kvinner Uoppgitt Delområde, grunnkrets og Norm 01 Krokstadelva Menn Kvinner Horgen-Brekke Menn Kvinner Krokstadjordet-Lokka Menn Kvinner Eknes-Møllenhof Menn Kvinner Prestbråten-Nedre Eiker kirke Menn Kvinner Stenseth Terrasse delfelt Menn Kvinner Stenseth Terrasse delfelt Menn Kvinner Stenseth Terrasse delfelt Menn Kvinner Lysaker Gård-Langlokka Menn Kvinner Hovjordet Menn Kvinner Fabrikkroken-Langemyr Menn Kvinner Solbergelva Menn Kvinner Fallaksøy-Elveveien Menn Kvinner Herstrøm-Ulverudbekken Menn Kvinner Kommunehefte, Folke- og boligtelling

41 0625 Nedre Eiker Tabell 26 (forts.). Folkemengde etter alder, kjønn og type bostedsstrok/grunnkrets. 3. november 1990 I alt Alder Nedre Eiker kirke- Blafjellveien Menn Kvinner Blåfjellveien-011eveien Menn Kvinner Tunvoll-Lokkeveien Menn Kvinner Spinnerikroken- Ulverudbekken Menn Kvinner Fjellveien-Tollefshagen Menn Kvinner Tollefshagen-Buskerudveien Menn Kvinner Huldreheim-Breihella Menn Kvinner Solbergfjell- Bråtan Menn Kvinner Vasshella-Vrangen Menn -... _ Kvinner 1 _ Steinberg Menn Kvinner Loesøya-Steinberg stasjon Menn Kvinner Rundtom-Kilen Menn Kvinner Skistad-Skalpe Menn Kvinner Mjøndalen Menn Kvinner Eker Papirfabrikk- Renseanlegget Menn Kvinner Krok-Kjøya Menn Kvinner Hatten-Drammensveien Menn Kvinner Hagatjemsveien- Fjerdingen Menn Kvinner Sollos-Åkerbråtan Menn Kvinner Veia-Vikkollen Menn Kvinner Korvald-Vikåsen Menn Kvinner Mihle-Rygh Menn Kvinner Midtåsen Menn Kvinner Kommunehette, Folke- og boligtelling 1990

42 0625 Nedre Eiker Tabell 26 (forts.). Folkemengde etter alder, Norm og type bostedsstrøk/grunnkrets. 3. november 1990 I alt Alder SkomakerbrAten-Asen gamle skole Menn Kvinner kenområdet felt A, B og C Menn Kvinner Asendammen-Svarttjern Menn Kvinner Hagatjern-Ormtjern Menn Kvinner Ytterkollen Menn Kvinner Uoppgitt Kommunehefte, Folke- og boligtelling

43 0625 Nedre Eiker Tabell Yrkesaktive 16 år og over, etter næring, Norm og type bostedsstrok/delområde. 3. november november 1990 Jordbruk, skog- I alt bruk, fiske og fangst Oljeutvinning og bergverksdrift Kraft- Byggeog og Industri vann- anleggsfor- virksomsyning het Bank-, Vare- finans- og handel, Transport, forsikringshotell- lagring, virksomhet, og post- og eiendomsrestau- telekom- drift og rant- munika- forretningsvirk- sjoner messig somhet tjenesteyting Offentsosial og privat Onesteyting Kommunen' Menn Kvinner 4281 (43) 535 (68) Type bostedsstrek og kjønn Tettsteder Tettbygde strok 8966 (128) Menn Kvinner Drammen (190) (128) 703 Menn (129). 293 Kvinner 939. (131) Krokstadelva (201) 911 Menn (169). (209) Kvinner (208). 342 (110) (114) Steinberg 734. (211). (143). (219) Menn 405. (153).... Kvinner (157) 2133 Mjøndalen (198) (160) 781 Menn (198) 267 (200) 245 Kvinner (129) Spredtbygde strøk '... Menn (130) Kvinner (208).... '.. Uoppgitt..... '. Delområde og Norm 01 Krokstadelva (201) 921 Menn (179). (209) Kvinner (208). 351 (110) (114) Solbergelva (190) (139) 693 Menn (129). 293 Kvinner 934. (131) Steinberg 792. (211). (153) Menn 425. (153).. '. Kvinner 367. ' ' (195) 04 Mjøndalen 2969 (130).585. (218) (160). 831 Menn (207) 286 (210) 245 Kvinner (144) '. 585 Uoppgitt ' Se tekstdelen, pkt Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

44 0625 Nedre Eiker Tabell Yrkesaktive 16 år og over, etter næring, kjønn og type bostedsstrøk/grunnkrets. 3. november november 1990 Tertiær I alt Primer Sekundær Off., sosial og Andre tertimr- I alt privat næringer tjenesteyting Kommunen' Menn Kvinner 4281 (43) Type bostedsstrok og kjønn Tettsteder Tettbygde strok 8966 (128) Menn Kvinner Drammen Menn Kvinner 939. (165) Krokstadelva Menn (209) 635 Kvinner (208) Steinberg (219) (213) Menn (161).. Kvinner (157) (114) 2133 Mjøndalen 2724.* Menn Kvinner (139) Spredtbygde strøk (188).. Menn (130).... Kvinner (208).. (129). Uoppgitt.... Delområde, grunnkrets og kjønn 01 Krokstadelva Menn (209) 645 Kvinner 1514 (208) Horgen-Brekke... Menn *. '. '. Kvinner 0102 Krokstadjordet-Løkka 580* (128)* 452* (163). 289 Menn 230 (132). (122) Kvinner (153) (168) 0103 Eknes-Møllenhof 470 (191) 279 (179) Menn 286 (148) (138) '. (109) Kvinner (184) (141) ' 0104 Prestbraten-Nedre Eiker kirke 595 (169) 416 (186). 236 Menn 317 (140) (177). (118) Kvinner (127) (112) 0105 Stenseth Terrasse delfelt 5 (157). (137). Menn.. -. Kvinner. s 0106 Stenseth Terrasse delfelt 3 397* (119)* 259 (120)* (138) Menn 238 (119) Kvinner (159) (140) 0107 Stenseth Terrasse delfelt (119) (190) (112) Menn (149). * Kvinner (159). (120). Gård-Langløkka Lysaker Menn (207). (168).... Kvinner (127). (117) Hovjordet 426 (215) (211). (121 ) Menn 285 (176) (109) '. Kvinner (141). (102) ' Fabrikkroken-Langemyr.... Menn '. '... Kvinner : ' * 02 Solbergelva Menn Kvinner 934 (165) Fallaksøy-Elveveien... Menn '.. * Kvinner '. : 0202 Herstrom-Ulverudbekken (222) 292. (136). (156) Menn 358 (191) (166) Kvinner (166). (126).. I Se tekstdelen, pkt. 5. Kommunehette, Folke- og boligtelling

45 0625 Nedre Eiker Tabell 27.2 (forts.). Yrkesaktive 16 år og over, etter næring, kjønn og type bostedsstrøk/grunnkrets. 3. november november 1990 I alt Tertiær Primær Sekundær Off., sosial og I alt privat tjenesteyting Andre tertimrnæringer 0203 Nedre Eiker kirke-blåfjellveien 311. (128) (183). Menn (186). (109). '. Kvinner (125) : (106) 0204 Blåfjellveien-011eveien (160)- (158 ) Menn (130) Kvinner (199). (189) Tunvoll-Løkkeveien 335. (134) (202). (117) Menn (222). (106) (116) Kvinner (114) : Spinnerikroken-Ulverudbekken (221).. (162) (131)- Menn (107)... ' Kvinner (114)... ' Fjellveien-Tollefshagen (200).. (106). Menn (120).. ' Kvinner :. * Tollefshagen-Buskerudveien (160). (140) Menn (160).... Kvinner Huldreheim-Breihella.. : '.. Menn.... Kvinner Solbergfiell-Bråtan..... Menn.'.... Kvinner '.... * Vasshella-Vrangen.. :.. Menn.. *. :. Kvinner. 03 Steinberg 792- : Menn (181) (119) Kvinner (195) (114) 0301 Loesoya-Steinberg stasjon (214) (216) (118). Menn 226. (157). Kvinner (215).. (157) 0302 Rundtom-Kilen 293 :. (215) (101) (114) Menn (179).. (102) Kvinner (114).. (114) Skistad-Skalpe. :... Menn. :.. Kvinner.. 04 Mjøndalen (130) Menn Kvinner (164) Eker Papirfabrikk-Renseanlegget... Menn... - Kvinner : Krok-Kjøya 339 (109)- (198). (102 ) Menn (158).. Kvinner (180). (150) Hatten-Drammensveien (179). (119). Menn (102) :. '. Kvinner.. : 0404 Hagatjemsveien-Fjerdingen (206). (109 ) Menn (137) '... Kvinner (158). (137) Sollos-Akerbråtan (176) Menn (196). (138). (118) Kvinner (124) (115) 0406 Veia-Vikkollen 500 (108)- 372 (129)- 243 Menn 256 (169) Kvinner 244. (203). (143) 0407 Korvald-Vikåsen... Menn.... Kvinner Mihle-Rygh (208). (119) Menn (188). (109). Kvinner (118) Midtåsen.... Menn :... Kvinner Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

46 0625 Nedre Eiker Tabell 27.2 (forts.). Yrkesaktive 16 år og over, etter næring, Norm og type bostedsstrok/grunnkrets. 3. november november 1990 Tertiær I alt Primær Sekundær Off., sosial og I alt privat tjenesteyting Andre tertimrnæringer 0410 Skomakerbraten-Asen gamle skole 567 (177) 391 (183) (208) Menn 324 (166) (158) Kvinner (125). (108 ) 0411 Asenområdet felt A,B og C (161). (101) Menn. Kvinner (111). (101) '. * 0412 Asendammen-Svarttiem.... Menn. ' Kvinner. ' 0413 Hagatjern-Ormtjern... '. Menn..... Kvinner Ytterkollen (142)... Menn.... Kvinner.. Uoppgitt Kommunehefte, Folke- og boligtelling

47 0625 Nedre Eiker Tabell 28. Privathusholdninger. Utvalgte kjennetegn for boligstandard, og disponering av personbil. Bostedsstrøk/grunnkrets. 3. november 1990 Alle privat- Boligen har Kjøkken Boligen Husholdhushold- både bad 6 m2bygget ningen eier ninger og WC og over etter 1960 boligen Boligen Hushold- Bolig- ligger i ningen rommene 2. et. eller dispo- er pa etthøyere og nerer bil plan' huset har ikke heis Kommunen Type bostedsstrøk Tettsteder Tettbygde strok Drammen Krokstadelva Steinberg (71) 2133 Mjøndalen Spredtbygde strøk (102) Uoppgitt Delområde og grunnkrets 01 Krokstadelva Horgen-Brekke..... ' Krokstadjordet-Løkka (82) 0103 Eknes-Møllenhof (62) 0104 Prestbråten-Nedre Eiker kirke (78) 0105 Stenseth Terrasse delfelt (106) (79) 0106 Stenseth Terrasse delfelt Stenseth Terrasse delfelt Lysaker Gård-Langlokka (79) (100) 114 (105) 0109 Hovjordet (94) 0111 Fabrikkroken-Langemyr Solbergelva 1842' 1752 ' ' Fallaksøy-Elveveien Herstrøm-Ulverudbekken ' 257' 319' 319' Nedre Eiker kirke- Blafjellveien (73) 0204 Blåfjellveien-011eveien Tunvoll-Lokkeveien Spinnerikroken- Ulverudbekken (91) (97) Fjellveien-Tollefshagen (61) Tollefshagen- Buskerudvelen (75) 0209 Huldreheim-Breihella 0210 Solbergfjell- Bråtan 0211 Vasshella-Vrangen.. ' ' 03 Steinberg 565' 531 ' 541' 305 ' 452' 456' 480 ' (74) 0301 Loesoya-Steinberg stasjon (63) 0302 Rundtom-Kilen (99) Skistad-Skalpe s ' ' ' 04 Mjøndalen 2515' 2348' 2246' 1333 ' 1983 ' 1922' 2063 ' Eker Papirfabrikk- Renseanlegget.... * Krok-Kjøya (101) Hatten-Drammensveien (72) (90) 0404 Hagatjernsveien- Fjerdingen (69) 0405 Sollos-Akerbråtan (85) 0406 Veia-Vikkollen (59) 0407 Korvald-Vikasen * ' ' Mihle-Rygh 196' 184' 166' ' 171' 164' 0409 Midtåsen 0410 Skomakerbråten-Asen gamle skole (65) I Boligen har kjøkken, bad/dusj, WC og minst ett beboelsesrom i samme etasje. 46 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

48 0625 Nedre Eiker Tabell 28 (forts.). Privathusholdninger. Utvalgte kjennetegn for boligstandard, og disponering av personbil. Bostedsstrøk/grunnkrets. 3. november 1990 Alle privat- Boligen har KjøkkenBoligen Husholdhushold- både bad 6 m2bygget ninoen eier finger og WC og over etter 1960 boligen Boligen Hushold- Bolig- ligger i ningen rommene 2. et. eller dispo- er på etthøyere og nerer bil plan' huset har ikke heis 0411 Asenområdet felt A! B og C (100) (94) (100) (85) (95) (100) (79) 0412 Asendammen-Svarttjem Hagatjem-Ormtjem Ytterkollen 135 ' 120' 120' (80). (95): 126 Uoppgitt ' Se note 1 på siden foran. Kommunehefte, Folke- og boligtelling

49 0625 NEDRE EIKER I Grunnkretsnummer Kommunegrense Grense for delområde og grunnkrets V% LIA1 IrTICA,p W I A (1 inpvt;. o s r N 9.1 -mrsivialw-- %.= aimerk 11111") / Kartgrunnlag M ca. 1: Tillatelsesnr. 74/91 Statens kartverk Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

50 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

51 ' J'jri; 00 Hume* eat» B1, VA% (7--"-r alm rå s wen '11:7' 'WV Q Q., ,H.1..4W el F41 "741\i"4 <:)L : we, 1i, Slo 4,*ftsu.V1.4.. _ 717 =T4 t" "",. A' housle òysåsen ,1k% r Hestmyrb-r _ --eryt,o _ lvw1vm \ : 10.OktjerntSse#1. -I., _ `,.( 1.%;\ A\ 11 A Kartgrunnlag M ca. 1: Tillatelsesnr. 74/91 Statens kartverk Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

52 Utsnitt av kretskart Kartgrunnlag M ca. 1: Tillatelsesnr. 74/91 Statens kartverk Kommunehette, Folke- og boligtelling 1990

53 Utsnitt av kretskart Kartgrunnlag M ca. 1: Tillatelsesnr. 74/91 Statens kartverk Kommunehette, Folke- og boligtelling 1990

54 Utsnitt av kretskart V I A Kartgrunnlag M ca. 1: Tillatelsesnr. 74/91 Statens kartverk Kommunehette, Folke- og boligtelling 1990

55 Ll Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

56

57 IlMrrarjema W - Folke- og boligtelling a a. Foacla Folke- og boligtelling 1990 gjennomføres av Statistisk sentralbyrå Oppgavene er undergitt taushetsplikt. De vil bare bli brukt til å utarbeide statisti, og vil bli oppbevart på en betryggende mi VIKTIG: Bruk helst blyant eller bla/svart kulepenn Slik: Undergitt taushetsplikt Ikke slik: 1 Hvem bor du sammen med i leiligheten? Rettledningen beskriver hva vi mener med en leilighet. Sett flere kryss hvis nødvendig. Ingen Ektefelle Samboer Datter, sønn ID Søsken Svigerforeldre, svigerinne, svoger, svigerbarn, tante, onkel, niese, nevø Ei Besteforeldre, barnebarn 6 Hvilket yrke (tittel) hadde du på dette arbeidsstedet? Skriv f.eks. hjemmehjelp, rørlegger, frisør, sykepleier, rengjøringshjelp, kokk, platearbeider, salgskonsulent, førskolelærer e.l. Yrke: 7 På hvilken måte er/var du knyttet til arbeidsstedet du oppgav i spørsmål 4? L Som fast eller midlertidig ansatt 11 Hvor møtte du på arbeid i uken 27. okt nov.? Se rettledningen EJ Jeg møtte fast på samme arbeidssted, adresse som jeg førte opp i spørsmål ri Jeg møtte fast på annet sted. 1"1 Oppgi adresse Kommune. Gate/vei. Poststed. Mor, far Andre personer 2 Hadde du inntektsgivende arbeid i minst 100 timer i året fra 3. nov til 2. nov. 1990? Arbeid som ulønnet familiemedlem i familiebedrift regnes også som inntektsgivende arbeid (f.eks. butikk, gårdsbruk). CI JaILD Nei I Svarte du nei her, skal du ikke fylle ut resten av denne siden. 3 Hvor mange måneder hadde du heltids- og/eller deltidsarbeid i året fra 3. nov til 2. nov. 1990? Se rettledningen, EJ Heltid. Deltid.. måneder måneder 4 Oppgi navn og adresse på det arbeidsstedet (bedriften) der du hadde inntektsgivende arbeid lengst tid i året fra 3. nov til 2. nov Med bedrift menes fabrikk, butikk, gårdsbruk, ligningskontor e.l. Navn. Gate/vei: Poststed. 5 Beskriv virksomheten på dette arbeidsstedet så nøyaktig som mulig. Skriv f.eks, produksjon av møbler, salg av biler, bokhandel, jordbruk, utleie av maskiner, arkitektvirksomhet e.l. O EJ 9 Hva er din vanlige/avtalte ukentlige arbeidstid? EI 1-9 timer timer O Som selvstendig næringsdrivende (eier) Som familiemedlem uten fast lønn i familiebedrift 8 Hadde du inntektsgivende arbeid i uken 27. okt nov. 1990? Se rettledningen. O JaEI Nei I Svarte du nei her, skal du ikke fylle ut resten av denne siden timer CI timer Ei timer ci timer Ei timer 0 40 timer eller mer 10 Hvor mange timer inntektsgivende arbeid utførte du i uken 27. okt nov.? 1-9 timer timer 1:1 Ei timer 40 timer eller mer Ingen, jeg arbeidet ikke denne uken Jeg møtte på forskjellige steder denne uken Mette du på forskjellige steder denne ul. skal du ikke fylle ut resten av denne se 12 Hvor mange ganger reiste eller gikk du fra hjemstedet til arbeidsstedet i uken 27. okt nov.? Med hjemsted menes adressen i navnefeltet øverst på skjemaet. " Ingen, jeg er Ei 1 gang bosatt på arbeidsstedet (arbeider hjemmel 2-3 ganger Ingen, jeg varei 4 ganger eller ikke på hjem- flere stedet denne uken Reiste du ikke denne uken, skal du ikke fylle ut resten av denne siden. 13 Hvor lang tid brukte du vanligvis fra hjemstedet til arbeidsstedet (én vei) i uken 27. okt nov.? CI Under 15 min O O CI min minci min min 14 Hvilke transportmidler brukte du vanligvis fra hjemstedet til arbeidsstedet (én vei) i uken 27. okt nov.? Sett flere kryss hvis nødvendig. O Bilci Båt 90 min eller mer Virksomhet II13.B SEM GRAFISK - EP Arbeidet du ikke denne uken, skal du ikke fylle ut resten av denne siden. Buss EJ Ei Tog, trikk, T-bane ci Annet Brukte sykkel, gikk i mer enn 10 min

58 Boligskjema Folke- og boligtelling 1990 Undergitt taushetsplikt Spørsmålene på denne siden gjelder leiligheten der Send det utfylte skjemaet tilbake i den vedlagte oppgavegiveren er registrert bosatt 3. november svarkonvolutten. Dersom flere i leiligheten har 1990 ifølge Folkeregisteret, se adressen nedenfor. fått skjema, se rettledningen. Adresse: 1 Bosatte i leiligheten 3. november Inntektsgivende arbeid i uken 27. oktober - 2. november Ukentlig arbeidstid. FOR OPP personer fodt 1974 eller tidligere som ikke står på navnelisten fra før. Ta bare med personer som er registrert bosatt i leiligheten (adressen ovenfor) ifølge Folkeregisteret. Oppgavegiver: Andre bosatte i leiligheten: SETT KRYSS Fødselsår for inntektsgivende arbeid i uken 27. oktober - 2. november 1990 og ukentlig arbeidstid for alle personer på navnelisten. Se rettledningen. Hadde ikke Hadde inntektsgivende arbeid: inntektsgivende 1-29 timer 30 timer eller arbeid i uken mer i uken E fl Bruk eget ark hvis du trenger mer plass 2 Hvor mange rom på 6 m 2 eller mer er det i leiligheten? Ta ikke med kjøkken, gang, bad o.l. O eller flere 3 Hvor stor er leiligheten målt i kvadratmeter? Regn med alle rom til boligformål, også kjøkken, gang, bad :1 Under 50 m 2 El m m m m m m m 2 eller mer 4 Hvor stort kjøkken er det i leiligheten? O 6 m 2 eller større ri Mindre 2 1"4 enn 6 m 5 Er det bad eller du si inne i leiligheten? 1:1 Ja 0 Nei 6 Er det vannklosett inne i leiligheten? Ja 0 Nei ri Det er ikke kjøkken i leiligheten 7 Hva slags oppvarmingskilder er det i leiligheten? Sentralvarme ri Ovner for flyt- (radiatorer e.l.) "1 ende brensel (olje, paraf in e.l.) Elektriskeri Ovner for fast ovner, varme- "I brensel (ved, kabler e.l. koks el) 8 Har leiligheten kjøkken, bad/dusj, wc og minst ett beboelsesrom i samme etasje? 0 Ja0 Nei 9 Hvilken etasje ligger leiligheten i? Sett flere kryss hvis leiligheten har beboelsesrom i flere etasjer. El Kjelleretasje0 Underetasje El El eller høyere 10 Hva slags eie-/leieforhold er det til leiligheten? Sett bare ett kryss. ri Jeg/vi eier den gjennom et borettslag "d eller boligaksjeselskap n Jeg/vi eier den alene eller sammen "I med andre ri Jeg/vi leier den gjennom arbeidet "I (tjenestebolig) El Jeg/vi leier den for et avgrenset tidsrom El Jeg/vi leier den på andre vilkår 11 Hvor mange personbiler disponerer de som bor i leiligheten? 0 Ingen 0 i EJ eller flere 12 Sorterer husholdningen til vanlig avfallet sitt? Sett bare kryss for avfallstyper som blir levert/hentet etter at de er sortert ut. Ingen særskilt sortering. Praktisk "I vanskelig, mangler tilbud e.l. El Papir0 Maling, lakk, olje e.l. El Glass El Batterier 0 Annet avfall 13 Hva slags hus ligger leiligheten i? Se rettledningen. ri Frittliggende enebolig eller vånings- - hus tilknyttet gårdsdrift EJ: Horisontaldelt tomannsbolig eller annet EJ: boligbygg med mindre enn 3 etasjer EJ Hus i kjede, rekkehus, terrassehus eller vertikaldelt tomannsbolig Blokk, leiegård eller annet boligbygg med 3 etasjer eller mer ri Forretningsbygg, pensjonat, alders- - hjem, militærforlegning eller annet bygg for felleshusholdning 14 Er det heis i huset? El Ja0 Nei 15 Hvor mange leiligheter er det i huset? O O eller flere 16 Når ble huset bygd? (opprinnelig byggeår) EJ El 1900 eller før El El El IMO