FOLKE- OG BOLIGTELLING 1990

Transkript

1

2 FOLKE- OG BOLIGTELLING 1990 KOMMUNEHEFTE 1539 RAUMA STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO-KONGSVINGER 1992 ISBN

3 EMNEGRUPPE 31 Folketellinger ANDRE EMNEORD Arbeidstid Befolkning Boliger Grunnkretser Husholdninger Sysselsetting Yrkesaktive

4 Forord Hovedformålet med Folke- og boligtelling 1990 er d gi et bilde av befolkningen og levekårene i det norske samfunnet. Et annet viktig formål er A gi statistikk for mindre geografiske områder som kommuner og deler av kommuner. For A dekke dette formålet gir Statistisk sentralbyrå ut et statistisk hefte for hver kommune. Nar kommuneheftene for alle kommuner i et fylke er publisert, vil det bli laget et fylkessammendrag med tabeller som svarer til dem som finnes i kommuneheftene. Når alle kommunene i landet har fått sine hefter, vil det også bli laget et sammendrag for hele landet Innen utgangen av 1992 vil en endelig folketellingsfil være etablert, og det blir utarbeidet et hefte som dokumenterer folketellingsprosjektet. Resultatene fra FoB90 vil i tillegg være tilgjengelig i databaser i SSB, bl.a. Regionalstatistisk database. Det er videre planer om en spredning av folketellingsdata i tilknytning til publisering av annen statistikk fra SSB. Resultatene vil også kunne leveres på maskinlesbar form. For brukere som Ønsker ytterligere bearbeiding av materialet, vil SSB Wore dette mot kostnadsdekning. Oslo/Kongsvinger, 10. juni 1992 Svein Longva Jan Furseth Kommunehefte, Folke- og boligtelling

5 4 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

6 Innhold Tabellregister 6 Figurdel 7 Tekstdel 1. Formål 8 2. Opplegg og gjennomføring Statistikkens omfang Grunnlag for statistikken Datainnsamling Utvalg 9 3. Feilkilder og usikkerhet ved resultatene Utvalgsvarians Frafall og utvalgsskjevhet Innsamlings- og bearbeidingsfeil Enheter, geografiske nivåer og kjennemerker Enheter Geografiske nivåer Kjennemerker Personkjennemerker Boligkjennemerker , Husholdningskjennemerker Merknader til tabellene 18 Tabelldel 19 Vedlegg Kart over grunnkretser Kart over tettsteder Personskjema Boligskjema Side Standardtegn i tabeller. Tall kan ikke forekomme - Null 0,0 Mindre enn 0,5 av den brukte enheten : Tallet er upålitelig ( ) Tallet må brukes med varsomhet Kommunehette, Folke- og boligtelling

7 Tabellregister 1. Folkemengde ved folketellingene , etter kommunegrenser pr. 3. november Folkemengde etter kjønn, ekteskapelig status og alder. 3. november Hovedtall for utdanning. Personer Ar etter yrkesaktivitet, kjønn og utdanning. 3. november november Personer 16 år og over. Hovedtall for yrkesaktivitet i året 3. november november Hovedtall for yrkesaktive i Met 3. november november Yrkesaktive 16 Ar og over, etter alder og næring/yrkesfelt. 3. november november Yrkesaktive 16 Ar og over, etter kjønn/alder/arbeidstid i aret og næring/yrkesfelt. 3. november november Yrkesaktive 16 Ar og over, etter arbeidstid i Aret og kjønn/næring/yrkesfelt. 3. november november Yrkesaktive 16 Ar og over, etter kjonn, arbeidstid i Aret og næring/yrkesfelt. 3. november november Hovedtall for yrkesaktive i uka 27. oktober - 2. november 1990, etter vanlig/avtalt arbeidstid Yrkesaktive 16 Ar og over i uka 27. oktober - 2. november 1990, etter kjønn, vanlig/avtalt arbeidstid og næring Yrkesaktive 16 Ar og over i uka 27. oktober - 2. november 1990, etter vanlig/avtalt arbeidstid, kjønn og næring/yrkesfelt Yrkesaktive 16 dr og over med fast oppmigteplass pd arbeid i uka 27. oktober - 2. november 1990, etter tallet på arbeidsreiser, reisetid og yrkesfelt/oppmoteplass Yrkesaktive 16 år og over med fast arbeidsreise i uka 27. oktober - 2. november 1990, etter reisemåte, oppmøteplass, tallet på arbeidsreiser, reisetid og etter reisemåte, kjønn og alder Boliger og bosatte. Hustype, tallet pa mm, kjokken. 3. november Boliger, rom og bosatte, etter hustype. 3. november Boliger etter eieform og areal. Rom og bosatte, etter eieform. 3. november Boliger etter tallet på rom og tallet på bosatte. 3. november Boliger etter husets byggear og hustype/eieformioppvanmingskilde. Bosatte og rom, etter husets byggeår. 3. november Boliger etter sanitærutstyr og storrelse. 3. november Boliger og bosatte. Sanitærutstyr/byggeår, størrelse og tilgjengelighet. 3. november Boliger etter standardindikatorer. Bosatte etter alder og standardindikatorer. 3. november Husholdninger, familier og personer, etter type husholdning. Husholdninger etter type husholdning og tallet på familier i husholdningen/yrkesaktivitet i husholdningen/eieform/tallet på rom i boligen og kjøkken. 3. november Husholdninger, familier og personer, etter husholdningsstoffelseitype husholdning. Absolutte tall og prosent. 3. november Husholdninger etter type husholdning og disponering av personbil/avfallssortering. 3. november Barn 0-17 Ar etter alder, familietype og mors/fars yrkesaktivitet i uka 27. oktober 2. november Personer 67 år og over i privathusholdning. Alder, tallet på personer i husholdningen og indikatorer for boligstandard. 3. november Folkemengde etter alder, kjønn og type bostedsstrok/grunnkrets. 3. november Yrkesaktive 16 Ar og over, etter næring, kjønn og type bostedsstrøk/delområde. 3. november november Yrkesaktive 16 år og over, etter næring, kjønn og type bostedsstraigrunnkrets. 3. november november Privathusholdninger. Utvalgte kjennetegn for boligstandard, og disponering av personbil. Bostedsstrøk/grunnkrets. 3. november Side 6 Kommunehette, Folke- og boligtelling 1990

8 Figur 1. Yrkesaktive 16 år og over, etter næring. Prosent og 1990 Jordbruk, skogbruk, fiske og fangst Oljeutvinning og bergverksdrift Industri Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Transport, lagring, post og telekommunikasjoner Bank- og finansieringsvirksomhet, forsikringsvirksomhet, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting Offentlig, sosial og privat tjenesteyting WV> Prosent I I= 1990 I= 1980 I Figur 2. Hovedtall for boligstandard og disponering av bil. Prosent og 1990 Boligen har både bad og WC Har kjøkken 6 m2 eller storm Boligen nyere enn 30 år (bygd etter 1950/1960) Husholdningen eier boligen Husholdningen disponerer bil JIM 1990 [TM Prosent Kommunehefte, Folke- og bohgtelfing

9 1. Formål Hovedformålet med Folke- og boligtelling 1990 (FoB90) er a gi et bilde av befolkningen og levekarene i det norske samfunnet. Moderne folketellinger legger stor vekt pd å se opplysninger om boliger og boforhold, sysselsetting og yrke, utdannings- og inntektsforhold, arbeidsreiser mv. i sammenheng. Formålet med denne publikasjonen er d gi en beskrivelse av hver kommune, og av omilder som er mindre enn kommune (delområder, kretser, tettsteder). 2. Opplegg og gjennomforing 2.1. Statistikkens omfang FoB90 omfatter alle personer (også utenlandske statsborgere) som var registrert bosatt i Norge pd tellingstidspunktet 3. november 1990, ifolge forskriftene om føringen og ordningen av folkeregistrene. Boligtellingen har med privatboliger (leiligheter) der minst én person var registrert bosatt 3. november Tellingen omfatter ikke boliger som var ubebodd eller som var bebodd av bare midlertidig tilstedevmrende (f.eks. ugifte personer som oppholdt seg utenom foreldrehjemmet pd grunn av skolegang). Det er heller ikke hentet inn opplysninger om boligen for forpleide i aldershjem, pleiehjem, bamehjem og andre fellesinstitusjoner. Enheten hus er ikke med i tellingen, men det blir gitt enkelte opplysninger om det huset boligen ligger Grunnlag for statistikken I kommuner med eller flere innbyggere er grunnlaget for statistikken opplysninger fra ulike statistiske og administrative registre og skjemaopplysninger fra et utvalg av befolkningen 16 år og over (født i 1974 eller tidligere). Slike kommuner blir heretter omtalt som utvalgskommuner. I kommuner med færre enn innbyggere er det gjennomfort fullstendig telling også for skjemadelen. (Fulltellingskommuner.) Kommuner med eller flere innbyggere som Ønsket at det skulle utarbeides statistikk pd grunnlag av skjemaopplysninger fra alle bosatte i kommunen, fildc dette utfort av SSB mot at kommunen selv betalte SSB merkostnadene. Sju kommuner fikk gjennomført slik telling (Stryn, Sula, Vestnes, Oppdal, Stjørdal, Bronnøy og VestvågØY). De viktigste kjennemerkene som hentes direkte fra register, er kjonn, alder, andre demografiske kjennemerker og utdanning. Det er laget et eget informasjonshefte som bl.a. beskriver bakgrunn, metode, faglig innhold og bearbeidingsopplegg for tellingen. Heftet kan en få ved d henvende seg til SSB, Folketellingsprosjektet. Det er Finansdepartementet som har vedtatt at Statistisk sentralbyrå skal gjennomføre en folke- og boligtelling i Vedtaket har hjemmel i lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrd av 16. juni 1989 nr. 54 (statistikkloven). Stortinget har bevilget midler til gjennomforingen av tellingen. Kostnadene ved d gjennomfore tellingen på denne måten er 60 millioner kroner. Dette er 40 millioner mindre enn om hele befolkningen 16 dr og over skulle ha svart pd spørreskjema Datainnsamling Folketellingsskjemaene ble sendt i posten direkte til hver enkelt oppgavegiver. Navn og adresse ble påfort skjemaet på forhånd pd grunnlag av opplysninger fra Det sentrale personregister (DSP). I utvalgskommunene fikk alle uttrukne personer en person-/boligblankett, rettledning, informasjon samt svarkonvolutt. Oppgavegiver svarte pd spørsmål om seg selv og om boligen/husholdningen vedkommende bodde i. Blankettens boligside inneholdt også en navneliste over de personer 16 dr og over som tilhorte samme familie som oppgavegiver. Oppgavegiver supplerte navnelisten med eventuelle andre personer som var registrert bosatt i boligen (leiligheten) og svarte pd sporsmål om yrkesaktivitet til personene på listen. Opplysningene er nyttet i arbeidet med sammensetningen til bolighusholdninger (se nedenfor) og til A gi ulike egenskaper ved husholdningen, blant annet "tallet på yrkesaktive". I fulltellingskommunene fikk alle personer som var 16 dr og eldre et personskjema med rettledning og informasjon. I tillegg fikk den eldste i hver familie et boligskjema og en svarkonvolutt. Utfylte skjema fra alle oppgavegivere i boligen ble sendt samlet tilbake svarkonvolutten. Der det bodde flere familier i samme bolig, ble det bare brukt dn svarkonvolutt og 8 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

10 bare ett boligskjema ble fylt ut. Innsamlingsmetoden gav derfor grunnlag for A danne husholdninger. Personer som ikke hadde sendt inn folketellingsskjema til rett tid, fikk tilsendt inntil to adresserte purringer. 2.4 Utvalg Utvalget er trukket på personnivå og på en slik mate at utvalget er representativt med hensyn til kjønn og alder. Siden person utgjorde trekkegrunnlaget i utvalgskommunene, og det for hver person er etablert en bolig/husholdningsenhet, er utvalget av boliger nær fordoblet i forhold til et utvalg av boliger/husholdninger direkte. Utvalgsprosenten varierte med kommunestørrelsen: Kommunestorreise Utvalgsprosent innbyggere 20, , " 10, innbyggere og over 8,3 Pa dette viset vil alle utvalgskommuner få om lag den samme kommunestatistikken. Resultater som bygger på et utvalg av befolkningen, har en viss usikkerhet. Dette gjelder særlig for små befolkningsgrupper, eksempelvis for yrkesgrupper med få utøvere eller for små geografiske områder. SSB har utviklet og tatt i bruk en ny statistisk metode som gjør det mulig å utnytte administrative data i statistikkproduksjonen, selv om kvaliteten i registrene ikke er slik at de alene er gode nok for dette formalet. Metoden går ut på å sammenligne på individniva opplysninger gitt i skjemaet med opplysninger i registeret. Med grunnlag i dette doble sett av opplysninger om det samme kjennemerket for personene i utvalget, er det laget justeringsfaktorer som er nyttet i arbeidet med de statistiske tabellene. Denne metoden som kombinerer opplysninger fra skjema og registre, har sikret tall med tilnærmet halvert usikkerhet i forhold til tilsvarende utvalgsdata alene, for kjennemerkene yrkesaktivitet og næring. Usikkerheten er omtalt under punkt 3 nedenfor. 3. Feilkilder og usikkerhet ved resultatene 3.1 Utvalgsvarians Nar en bygger på opplysninger om bare en del av befolkningen, får en usikkerhet i resultatene. Standardavviket er et mål på denne usikkerheten. Storrelsen på standardavviket avhenger blant annet av tallet på observasjoner i undersokelsen. Jo flere observasjoner, desto mindre standardavvik og dermed mindre usikkerhet. Iblant brukes også relativt standardavvik som mål på usikkerhet. Med det menes forholdet mellom standardavviket og det beregnede tallet, målt i prosent. SSB har ikke foretatt spesielle beregninger av denne usikkerheten for tallene i hver enkelt kommune. I tabell 1 har vi anslått noen relative standardavvik for de forskjellige utvalgsprosentene, etter storrelsen på det beregnede tallet når person er enhet. Tabell 1. Relativt standardavvik for persontallene, etter utvalgsprosent og beregnet tall på personer i tabellen (cellestorrelse). Prosent Utvalgsprosent Beregnet tall på personer ,3 47,0 33,2 14,9 10,5 4,7 3,3 2,0 0,9 0,5 10,0 42,4 30,0 13,3 9,4 4,0 2,7 1,3 14,3 34,5 24,4 10,7 7,3 2,4 20,0 28,2 19,9 8,7 5,9 1,7 Anslagene i tabell 1 vil i noen tilfeller overestimere det relative standardavviket. Spesielt gjelder dette kjennemerkene yrkesaktivitet og næring hvor vi omtrent kan redusere det relative standardavviket med en faktor på 0,6. Dette skyldes bruk av registerdata statistikkproduksjonen (se avsnitt 2.4). Tabell 2 viser tilsvarende relative standardavvik når bolig eller husholdning er enhet. Kommunehefte, Folke- og boligtelling

11 Tabell 2. Relativt standardavvik for bolig- og husholdningstallene, etter utvalgsprosent og beregnet tall på boliger/husholdninger i tabellen (cellestørrelse). Prosent Utvalgsprosent Beregnet tall på boliger/husholdninger ,3 8,3 46,2 32,7 23,1 10,3 7,3 3,2 1,4 0,5 10,0 14,3 20,0 41,3 32,7 25,5 29,2 23,1 18,0 20,6 16,2 12,7 9,1 7,0 5,5 6,4 4,7 3,7 2,6 0,9 0,7 1,6 0,3 For kjennemerkene antall personer i husholdningen og antall barn i husholdningen vil det relative standardavviket være en god del mindre. Dette skyldes at opplysninger om familietilknytning i personregisteret er nyttet ved oppblåsing av tallene. For å illustrere usikkerheten kan vi bruke et intervall for A angi nivået på den sanne verdi av en beregnet storrelse, det vil si den verdien vi ville ha fått om vi hadde foretatt en totaltelling i stedet for en utvalgsundersokelse. Slike intervaller kalles konfidensintervaller dersom de er konstruert på en spesiell måte. I denne sammenheng kan vi bruke folgende metode: La M være den beregnede størrelse, og la S være et anslag for standardavviket til M. Konfidensintervallet blir da intervallet med grenser (M - 25) og (M + 25). Denne metoden vil med omtrent 95 prosent sannsynlighet gi et intervall som inneholder den sanne verdi. Med andre ord vil hoyst 5 prosent av tallene ha en feil på mer enn 2 ganger standardavviket. Følgende eksempel illustrerer hvordan vi kan bruke tabell 2 til å finne konfidensintervaller. Vi har beregnet et tall på boliger i en 20 prosent utvalgskommune. Det relative standardavviket er 3,7 prosent slik at standardavviket blir , Det betyr at det riktige tallet med 95 prosent sannsynlighet ligger i intervallet med grenser ( ) og ( ) altså er intervallet (926, 1 074) I heftene for utvalgskommunene har vi valgt å bruke en treleddet publiseringsstrategi. 1. Tall med relativt standardavvik under 20 prosent publiseres direkte. 2. Ved relative standardavvik mellom 20 og 30 prosent, settes tallet i parentes. Med dette mener vi at det kan forsvares å oppgi tallet, men at det må brukes med varsomhet. 3. Tall med relativt standardavvik pa 30 prosent og over har vi undertrykt ved A sette kolon i stedet for tallet. Selv om det er mulig å regne seg fram til det undertrykte tallet, vil vi ikke anbefale en slik framgangsmåte fordi tallet er for upålitelig. 3.2 Frafall og utvalgsskjevhet I alt var det oppgavepliktige personer ved tellingen. Av disse var det personer som ikke retumerte skjemaet. Dette betyr at svarprosenten i folketellingen er på 98,7 for landet under ett. For de enkelte kommuner varierer svarprosenten mellom 100 og 95. Dessuten er det noe frafall på de enkelte sporsmålene. Frafallet kan fore til skjevheter siden en har brukt de som har svart til å beregne verdier for manglende opplysninger. StOrrelsen på skjevheten vil imidlertid være rimelig akseptabel siden svarprosenten er så hoy. 3.3 Innsamlings- og bearbeidingsfeil Under gjennomføring og bearbeiding av en statistisk undersokelse vil det alltid kunne oppstå feil som kan gi utslag i resultatene. Dette gjelder både ved totaltellinger og når resultatene er basert på et utvalg. De fleste feilene oppstår vanligvis under oppgaveirmhentingen og skyldes uriktige svar eller mangelfullt utfylte skjemaer. Under bearbeidingen kan det oppstå feil når opplysninger blir kodet, i vårt tilfelle spesielt opplysningene om næring og yrke. SSB har ikke kontaktet oppgavegiver dersom det 10 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

12 ble funnet feil eller mangler ved utfyllingen. Materialet har imidlertid gjennomgatt omfattende maskinelle kontroll- og opprettingsrutiner. For kjennemerker med uoppgitt svar er det beregnet et mest mulig sannsynlig svar pa grunnlag av de øvrige opplysninger personen har gitt og ut fra svarene fra andre oppgavegivere. Kontroll- og opprettingsrutinene vil være nærmere beskrevet i publikasjonen som dokumenterer FoB90- prosjektet. Publikasjonen vil foreligge i lopet av SSB gjennomforer en kvalitetsundersøkelse i samband med folketellingen. UndersOkelsen tar sikte på A kontrollere kvaliteten av husholdningssammensetningen i folketellingen. Videre skal en vurdere eventuelle konsekvenser for statistikken av d nytte regelverket i folkeregisterloven som grunnlag for en geografisk plassering av befolkningen. Resultatene ventes d foreligge i Enheter, geografiske nivåer og kjennemerker Når ikke annet er nevnt, gjelder opplysningene situasjonen 3. november Enheter Person Tellingen omfatter alle personer som ifolge folkeregisteret er registrert bosatt i Norge pd tellingsdagen 3. november Hvem som skal regnes som bosatt og hvor de skal ha adresse, går fram av forskrifter om foringen og ordningen av folkeregistrene. Bosatte Med bosatte menes personer bosatt i privathusholdfinger. Tallet på bosatte i alt vil derfor være mindre enn tallet på personer i alt i kommunen (folkemengde). Barn I tabellene og 24 omfatter begrepet Barn ugifte hjemmeboende barn under 18 Ar som er registrert bosatt i familien til minst en av foreldrene eller andre foresatte. Eldre barn som bor hjemme, er ikke regnet som barn etter denne definisjonen. Familie Som familie regner vi:.. ektepar og eventuelle ugifte hjemmeboende bam uansett barnets alder - mor/far med ugifte hjemmeboende barn uansett barnets alder.. hver enkelt person som ikke hører med i gruppene over (enslig) Et familienummer inngår som kjennemerke for hver person i Det sentrale personregister. Grupperingen til familie i tellingen er gjort med utgangspunkt i dette familienummeret. Alle i en familie i tellingen må være registrert bosatt på samme adresse (samme kommune og poststed), og de kan bare inngå i én husholdning. Personer, f.eks. ektefeller, som etter denne regelen er plassert på hvert sitt sted, er ikke gruppen til samme familie i tellingen, selv om de har likt familienummer i Det sentrale personregister. Barn som har gått ut av familien fordi de har fått egne barn, har meldt flytting og/eller inngått ekteskap, blir aldri regnet til foreldrenes familie på et senere tidspunkt. Når f.eks. et ektepar bor sammen med et skilt barn, danner ektefellene og barnet hver sin familie. En familie kan aldri bestå av mer enn to generasjoner. Ugifte sosken som bor sammen i en bolig der ingen av foreldrene er bosatt, blir regnet som hver sin dnpersonfamilie. Personer med ukjent bosted eller familienummer blir regnet som enslige (énpersonfamilier). I et samboerpar utgjør hver av samboerne sin egen familie sammen med egne barn. Felles barn er med i familien til én av foreldrene. Husholdning Til samme husholdning regnes personer som er registrert bosatt i samme bolig. En slik husholdning blir kalt bolighusholdning. Husholdninger kan bestå av én eller flere familier. Sammensetningen til bolighusholdninger har hovedsakelig skjedd ut fra opplysninger gitt på boligskjemaet (navnelisten) og ut fra innsendingsmåten (felles retur). Selv om Det sentrale personregister ikke gir oversikt over hvem som bor sammen i den enkelte bolig, er adresseopplysningene Kommunehefte, Folke- og boligtelling

13 i registeret nyttet som et supplement i arbeidet med husholdningene. I tellingen blir det skilt mellom privat- og felleshusholdning. Gruppen Privathusholdning omfatter personer som er registrert bosatt i samme privatbolig. Siden alle opplysninger om husholdninger i tellingen er knyttet til denne typen, er tallet på husholdninger i alt derfor lik tallet på privathusholdninger. Til Felleshusholdning er regnet beboere (forpleide) som er registrert bosatt i aldershjem, pleiehjem, barnehjem o.l. Tilsatte som er bosatt lived felleshusholdningen, er alltid regnet som bosatte i privathusholdning. Det samme gjelder militært personell som er registrert bosatt i forlegningen. I utvalgskommuner er bare personer 67 är og over regnet som bosatte felleshusholdninger. Folketellingen gir ikke statistikk over felleshusholdninger. Det er hovedsakelig fordi personer som oppholder seg på institusjon, men som er registrert bosatt hjemme, tilhører privathusholdningen de er registrert i. En statistikk pa dette grunnlaget ville derfor gi et misvisende bilde. Bolig (leilighet) En bolig er ett eller flere rom som er bygd eller ombygd til helårs privatbolig for en eller flere personer. Det må være adkomst til rommet/rommene uten at en må gå gjennom en annen bolig. I tabellene brukes for enkelthets skyld bolig i stedet for privatbolig. En bolig er da f.eks. rekkehusleilighet, leilighet tomannsbolig, leilighet i leiegård, blokkleilighet og hybelleilighet. Enebolig er også leilighet. En hybel i privathus er en bolig dersom den har egen inngang. I hybelhus regnes hver hybel som egen bolig, også der rom som f.eks. kjøkken og bad er felles. Leiligheter og hybler som disponeres av privathusholdninger i sykehus, institusjoner, militærforlegninger regnes alltid som egen bolig. I noen tilfeller kan en bolig omfatte mer enn en leilighet. Det gjelder når personer i samme familie (f.eks. ugifte barn) bor i egen leilighet (f.eks. hybelleilighet) på samme adresse som resten av familien. I slike tilfeller består boligen av alle leilighetene familiemedlemmene bruker. Fordi begrepet bolighusholdning blir brukt, blir tallet på boliger det samme som tallet på privathusholdninger i tellingen. Det er ikke innhentet oppgaver for boliger der ingen er registrert bosatt (se avsnitt 2.1). Hus er ikke egen enhet i tellingen, men boligkjennemerkene omfatter enkelte opplysninger om huset boligen ligger i Geografiske nivåer Grunnkrets, delområde Grunnkretsene er utformet slik at de skal være stabile over en rimelig tidsperiode. De består av et sammenhengende geografisk område, og har mest mulig ensartet natur, næringsgrunnlag, kommunikasjonsforhold og bebyggelse. Folkemengde og areal bør ikke variere for sterkt. Visse variasjoner i befolkningsgrunnlaget vil likevel forekomme - en krets i spredtbygde stra kan ha under 100 innbyggere, mens de tettest utbygde byområdene kan ha over Fordi kretsen skal være stabil, er den ikke knyttet opp til tettstedsavgrensingen. En krets kan derfor inneholde både tett og spredt bebyggelse. Det er ikke stilt krav om at grunnkretsgrensene skal falle sammen med grensene for kirkesogn, skoleeller valgkrets. Landet er delt inn i om lag grunnkretser. Grunnkretsene er gruppert sammen til delområder (bydeler/bygdelag). Et delområde består vanligvis av personer i spredtbygde strøk og i tettbygde. I alt er det om lag delområder i landet. Alle adressene i landet er gitt kode for grunnkrets og delområde. Kodene er en del av datagrunnlaget Det sentrale personregister. Grunnkretsinndelingen i FoB90 er sammenlignbar med FoB80. I visse tilfeller (ved kretsdelinger i perioden) må sammenligningen skje med utgangspunkt i grupper av 1990 kretser. Kart over grunnkretser og delområder er med som vedlegg til heftet. Kommune Den enkelte person er i tellingen regnet å ha sitt bosted i den kommune og i den bolig hvor vedkommende var registrert som bosatt i Folkeregisteret 3. november Hovedregelen er at en person skal registreres som bosatt der han eller hun tar sin dognhvile. De viktigste unntakene fra denne hovedregelen gjelder: 12 Kommunehette, Folke- og boligtelling 1990

14 _ Ugifte personer som pga. studier, skolegang eller vemeplikts-/siviltjeneste oppholder seg utenom foreldrenes/forsørgers bolig. De skal være registrert i foreldrenes/forsorgers bolig. _ Gifte personer som mesteparten av tiden må bo borte fra hjemmet pga. arbeid, studier, verneplikts-/siviltjeneste (f.eks. yrkesaktive som er ukependlere). De skal være registrert i ektefellenes felles bolig. _ Personer som er innlagt pa sykehus eller anbrakt i fengsel, arbeidsanstalt e.l. De skal være registrert der de var bosatt for innleggelsen/anbringelsen. Personer som ikke kan henfores til en bestemt bolig/adresse, er regnet med i den kommunen der de sist hadde fast bosted. I fordelingene etter type bostedsstrok, delomrade og grunnkrets er de regnet med blant Uoppgitt. Det er ikke innhentet opplysninger om midlertidig bosted. Folketellingen gir derfor ikke oppgaver over den tilstedeværende befolkningen. Tettsted For at en hussamling skal regnes som tettsted, må det bo minst 200 personer der, og aystanden mellom husene må normalt ikke overstige 50 meter. Det er tillatt med skjønnsmessige avvik for områder som ikke skal eller kan bebygges. Dette kan f.eks. være parker, idrettsanlegg, industriområder, eller naturlige hindringer som elver eller dyrkbare områder. Hussamlinger som naturlig horer med til tettstedet, tas med inntil en aystand på 400 meter fra tettstedskjemen. Tettstedsavgrensingen er uavhengig av grunnkretsinndelingen, og kan ogsa gå pa tvers av kommuneinndelingen. Kart over tettstedene i kommunen er med som vedlegg til heftet. Tall for hvert enkelt tettsted er gitt i tabellene 26-28, under Tettbygde strok Kjennemerker Personkjennemerker Alder I fordelingen etter alder er den enkelte person gruppert etter alder pr. 31. desember (Alder Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990 minus fodselsar.) Arbeidsreiser - generelt Arbeidsreiseopplysningene omfatter oppmøteplass, tallet pa arbeidsreiser, reisetid og reisemåte (se dette). Kjennemerkene gjelder personer 16 ar og over som 4Orte inntektsgivende arbeid i tellingsuka fra 27. oktober til 2. november og som hadde en fast oppmøteplass. Arbeidsreiseopplysningene gjelder reisen fra hjemstedet (registrert bosted) til arbeidsstedet. Det ble lagt spesiell vekt pa utformingen av arbeidsreisesporsmalene. Både i sporsmålsteksten og rettledningen ble det forklart at hjemstedet er den boligadressen som vedkommende var registrert bosatt pd ifølge Folkeregisteret 3. november Arbeidsreiser - tallet på Tallet pa arbeidsreiser er det antall ganger oppgavegiver reiste fra hjemstedet til arbeidsstedet (én veg) i tellingsuka. Med Hjemsted menes alltid den boligadresse vedkommende er registrert bosatt pd. For personer som bodde midlertidig pa f.eks. hybel eller brakke denne uka, er reisen mellom hybel/brakke og arbeidssted ikke tatt med. Personer som arbeidet hjemme (f.eks. bonder), er gruppert til reiste ikke. Det samme gjelder personer som ikke var pd hjemstedet i løpet av tellingsuka. Arbeidstid Tellingen har opplysninger om arbeidstid både i året (12-månedersperioden), og i tellingsuka fra 27. oktober - 2. november For uka er det dessuten skilt mellom vanlig/avtalt og faktisk arbeidstid. Arbeidstid i året Årlig arbeidstid er i FoB90 oppgitt som det samlede tallet på hele måneder vedkommende hadde arbeid, heltid og/eller deltid, i alle arbeidsforhold. Som heltid er regnet samlet arbeidstid på 30 timer eller mer i uka, noe som svarer til 120 timer eller mer over en 4- ukersperiode. Fravær er ikke trukket fra. Summen av måneder med heltids- og deltidsarbeid kan ikke overstige 12. Arbeidstid i uka (vanlig/avtalt) Den avtalte ukentlige arbeidstidstiden er oppgitt i timeverk og viser det timetallet den yrkesaktive har avtale om. For yrkesaktive som ikke hadde inngått avtale om en bestemt arbeidstid, gjelder oppgaven den gjennomsnittlige arbeidstiden. Det samme gjelder for personer med varierende arbeidstid eller for dem som 13

15 har skiftarbeid kombinert med friperioder. Faste forberedelser ut over ordinær arbeidstid er inkludert (lærere). Arbeidstid i flere arbeidsforhold skulle summeres. Betalt fravær er ikke trukket fra, mens tilfeldig merarbeid (sesongvariasjoner, overtid) derimot ikke er lagt til. Arbeidstid i uka (utfort) Faktisk utført arbeidstid er oppgitt i timeverk. Overtid og annet ekstraarbeid er inkludert, men begrepet omfatter ikke fravær som skyldtes sykdom, ferie, permisjon med lonn o.l. Personer som ikke var pa arbeid i tellingsuka, f.eks. pa grunn av skift- eller turnusfridager, utforte ikke inntektsgivende arbeid denne uka. Basted Se Kommune i aysnitt 4.2. Bostedsstra (tettbygd - spredtbygd) Se Tettsted i aysnitt 4.2. Ekteskapelig status Det er brukt fire hovedgrupperinger etter ekteskapelig status, nemlig ugifte, gifte, enker/enkemenn og separerte/skilte. Ekteskapelig status beskriver den formelle situasjonen, ikke faktiske samlivsforhold (samboere). Familietype Under omtalen av enheten familie (aysnitt 4.1 ovenfor) er det gjort rede for hvem som skal regnes til samme familie. PA grunnlag av hvilke personer som inn& i familien og hva for ekteskapelig status de har, blir familiene inndelt i typer, slik: Enslig Ektepar uten barn Ektepar med barn Mor/far med barn dnpersonfamilie familien inneholder et ektepar, men ingen ugifte, hjemmeboende barn. familien inneholder et ektepar, og parets ugifte, hjemmeboende barn uansett alder. familien inneholder mor eller far og deres ugifte, hjemmeboende barn uansett barnets alder. Familietypen baserer seg på den formelle ekteskapelige statusen til personene i familien. I et sam- boerpar utgjor hver av samboerne derfor sin egen familie. Heltid/deltid En person kommer i gruppa heltidsarbeid ndr summen av avtalt/vanlig arbeidstid i alle arbeidsforhold er 30 timer eller mer i uka (120 timer eller mer over en 4- ukersperiode). Næring Yrkesaktive personer 16 år og over er gruppert etter næring ut fra opplysninger om 12-månedersperioden. Kjennemerket er knyttet til det arbeidsforholdet som hadde lengst varighet. Det er ikke innhentet særskilte oppgaver om næring for tellingsuka fra 27. oktober til 2. november. Næringsgrupperingen er foretatt etter 1983-utgaven av Standard for næringsgruppering (Standarder for norsk statistikk 2). Standarden er et fem-sifret pyramidisk system der hvert siffer angir et grupperingsnivå. FoB80 ble gruppert etter den forrige utgaven av næringsstandarden (utgitt i 1978). De viktigste endringene fra denne utgaven finnes under Detaljhandel. Standardendringene har ingen betydning for sammenlignbarheten med forrige telling for næring pa 1-sifret nivå. Næringsgrupperingen kan etter mindre modifikasjoner på tabellnivå sammenlignes med International Standard Industrial Classification of all Economic Activities (ISIC) av FN vedtok en ny versjon av ISIC i Den nye versjonen vil etter hvert bli innarbeidet i næringsstandarden i de fleste land i Europa. Når den nye standarden blir innfort i Norge, vil folketellingsmaterialet få næringskoder etter ISIC -89 i tillegg til de nåværende. Oppmciteplass på arbeid Oppmøteplassen er det stedet hvor oppgavegiver møtte fram ved arbeidsdagens start. Grupperingskriterium er kommune. Personer som moue på ulike steder, var til sjøs e.1., har ikke fast oppmøteplass. Reisemåte til arbeidet Reisemåten gjelder de transportmidlene vedkommende til vanlig brukte pd arbeidsreisen (én veg). Reisetid til arbeidet Reisetiden er tiden det tar d komme fra hjemstedet (registrert boligadresse) til arbeidsstedet (én veg). I reisetiden er gangtid og ventetid under reisen regnet 14 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

16 med. Det samme Welder faste gjøremal, feks. bringe barn til barnehage. Tilfeldige gjøremal og forsinkelser inngår derimot ikke. For pendlere som bodde midlertidig utenfor hjemmet (hybel, brakke), er reisetiden regnet fra hjemstedet og fram til arbeidsstedet. Spredtbygditettbygd strok Se Tettsted i aysnitt 4.2. Utdanning Utdanningsopplysningene i publikasjonen er hentet fra datafil over befolkningens hoyeste utdanning pr. 1. oktober 1990, sakalt omkodet utgave (grupperingen av grunnleggende fagutdanning fullført for skoleåret 1972/73 er også basert på 9-årig grunnskole og plassen på klassetrinn 10, nivå 3). Opplysningene om utdanning fullfort i utlandet etter 1. november 1980 er noe mangelfulle i datamaterialet. Dette gjelder blant annet utdanning fullf011 av nordmenn som har studert i utlandet. Utdanningsopplysninger om de fleste innvandrere til Norge etter 1980 er tilfort datamaterialet for utvalgskommuner fra en egen sporreundersokelse blant personer født i utlandet. Fra og med 1987 blir det i all utdanningsstatistikk fra SSB brukt 6-sifrede utdanningskoder, etter Standard for utdanningsgruppering - Revidert 1989 (Standarder for norsk statistikk 7). Standarden er bygd opp som et pyramidisk klassifikasjonssystem. Utdanningene er forst ordnet i grove grupper etter (samlet) varighet ved normal studieprogresjon. Oruppene kalles utdanningsnivåer. Innenfor hvert nivå er utdanningene delt opp etterfagfelt og faggrupper. En del utdanninger som tidligere var plassert på for lavt nivå, har skiftet nivå ved overgang til revidert standard. De storste gruppene er ingenior- og helsefagutdanninger. Resultatene fra utdanningsstatistikken blir nå presentert etter omkodet utdanningskode (se ovenfor), mens folketellingen i 1980 er basert på uomkodet versjon av den gamle standarden. Derfor er ikke resultatene fra de to tellingene sammenlignbare. SSB kan lage sammenlignbar statistikk på grovt nivå (grupper av utdanningsnivåer) ved å dele inn Fo1380 etter ny standard og kode om all grunnleggende fagutdanning til 9 år. Slik statistikk må utfores som betalt oppdrag. Yrke Yrkesaktive personer 16 år og over er gruppert etter yrke ut fra opplysninger om 12-manedersperioden. Kjennemerket er knyttet til det arbeidsforholdet som hadde lengst varighet. Det er ikke innhentet særskilte oppgaver om yrke for tellingsuka fra 27. oktober til 2. november. Grunnlaget for yrkesgrupperingen er Standard for yrkesgruppering i offentlig norsk statistikk (utgitt av Arbeidsdirektoratet i 1965). Standarden blir ofte omtalt som NYK (Nordisk yrkesklassifisering). Til folketellingen i 1980 ble standarden ajourfort av 5513 ved at nye yrkesbetegnelser ble plassert inn pd sitt riktige sted i systemet, en del yrkesgrupper ble slått sammen og noen ble splittet i flere grupper. Etter 1980 har 5513 fortsatt ajourforingen med nye yrkesbetegnelser. Yrke i folketellingen er kodet med tre av standardens i alt fem siffer. Yrke er kodet på samme mate og etter samme standard både i Fo1380 og FoB90, slik at det er mulig sammenligne yrkesstatistikk mellom de to tellingene. NYK og dermed tellingen er bare i begrenset grad sammenlignbar med den nyeste (1988) utgaven av International Standard Classification of Occupations (ISCO). Derimot er det godt samsvar med forrige ISCO (1958, revidert i 1968). Det er denne versjonen som pr blir brukt i de fleste europeiske land. Yrkesaktivitet I FoB90 er det innhentet oppgaver om yrkesaktiviteten bade for de siste 12 månedene (3. november 1989 til 2. november 1990) og for den siste uka for tellingstidspunktet (27. oktober - 2. november 1990). Som yrkesaktive er regnet personer 16 år og over som hadde inntektsgivende arbeid i minst 100 timer 12-manedersperioden. Inntektsgivende arbeid er alt arbeid som blir utfort mot betaling i form av lonn, inntekt av egen virksomhet, provisjon, honorarer o.l. Deltidsarbeid, vikararbeid, pass av barn, feriejobber o.l. er også med. Det samme gjelder sykefravær, ferie, permisjon med limn o.l. Ved folketellingen i 1980 skulle slikt fravær ikke regnes med. Arbeid som familiemedlem uten fast lonn i familiebedrift (f.eks. butikk, gårdsbruk) og verneplikts-/siviltjeneste er også regnet som yrkesaktivitet. Kommunehefte, Folke- og boligtelling

17 De som var yrkesaktive i 12-mdnedersperioden svarte også på om de hadde inntektsgivende arbeid av minst 1 times varighet i uka 27. oktober til 2. november Ved folketellingen i 1980 matte en ha 4sOrt minst én times arbeid for A bli regnet som yrkesaktiv i uka. Tellingene i 1980 og 1990 kan sammenlignes fordi FoB90 ogsa kan fordele de yrkesaktive etter utfort arbeidstid i uka. Yrkesstatus Yrkesaktive personer 16 Ar og over er gruppert etter yrkesstatus ut fra arbeidsforholdet de oppgav for 12- månedersperioden. Det er ikke innhentet særskilte oppgaver om yrkesstatus for tellingsuka fra 27. oktober til 2. november. Personer (ogsa medeiere) som arbeidet i firmaer organisert som aksjeselskap, andelslag eller annen selskapsform med begrenset ansvar, er alltid regnet som ansatte. En person er regnet som selvstendig dersom vedkommende drev virksomhet alene for egen regning eller sammen med andre med ubegrenset ansvar (f.eks. i ansvarlig selskap). Gruppen Familiemedlem uten fast lonn i familiebedrift omfatter personer som arbeidet i familievirksomhet uten fast lønn, og som verken var eier eller medeier i virksomheten. Et familiemedlem uten fast lonn kan imidlertid ha lonn for arbeidet i form av kost og losji, andel av overskott ed. Der ektefeller arbeidet i felles virksomhet (f.eks. gårdsbruk) som ikke var organisert som aksjeselskap el., er den ene ektefellen regnet som selvstendig og den andre som familiemedlem uten fast lonn, med mindre begge ektefellene var registrert som eiere av virksomheten Boligkjennemerker Boligkjermemerkene gjelder bare for privatboliger og personer i privathusholdninger. Areal Boligens areal er det samlede arealet av rom pd 6 m2 eller mer som blir brukt til boligformål. I tillegg er også entré, ganger, trapperom, vaskerom o.l. med i arealet. Bosatte pr. bolig Bosatte pr. bolig er lik tallet pa bosatte i privatboliger dividert med tallet på boliger i alt. Byggeår Byggearet er det Aret da minst halvparten av boligene i huset var ferdig til innflytting. For hus som er ombygd, er det oppgitt opprinnelig byggeår. Eie-/!eieform Som eiere er også regnet personer som har borett ved aksje eller andel. Som leie for et avgrenset tidsrom er regnet leieavtaler som loper til en bestemt dato, også framleie. Boliger stilt til disposisjon gjennom arbeidsforhold for en avgrenset tidsperiode er derimot regnet med blant tjenesteboliger. Leie av boligen på Andre vilkår gjelder f.eks. ved leiekontrakt ifolge husleieloven, muntlig leieavtale eller kåravtale. Obligasjonsleilighet og trygdeleilighet er også tatt med her. Etasjeplassering Etasjeplasseringen viser i hvilken av bygningens etasjer boligen har rom til boligformål. For boliger som går over flere plan, er alle etasjer oppgitt. Hustype En enebolig ligger fritt med minst en halv meters aystand til neste bygning. Den kan også inneholde en hybelleilighet, og ett eller flere rom kan være i bruk som hybel. Våningshus tilknyttet gårdsdrift omfatter alle typer bolighus på gårdsbruket. Et hus i kjede (også enebolig i kjede) er forbundet med et annet hus med bod, garasje/carport, svalgang e.l. I et terrassehus er leilighetene bygd sammen i en skråning der flere av leilighetene har terrasse på hele eller deler av taket til leiligheten under. Terrasseblokk er regnet som blokk og ikke som terrassehus. Annet boligbygg med mindre enn tre etasjer omfatter for eksempel firemannsbolig, enebolig med mindre enn en halv meters avstand mellom husene o.l. Leiligheten ligger i et forretningsbygg eller i et bygg for felleshusholdning dersom mindre enn halvparten av golvarealet i huset brukes til privatbolig. I noen tabeller er hus i kjede, terrassehus og annet boligbygg med mindre enn tre etasjer slått sammen og gitt betegnelsen småhus. 16 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

18 Kjøkken Kjøkken er den delen av boligen der det er installert utstyr til matlaging. Kjøkkenet kan være et eget rom, men trenger ikke å være det (åpne losninger). Dersom flere boliger har felles kjøkken, f.eks. hybler i et hybelbygg, er alle boligene regnet å være uten kjøkken. I størrelsen pa kjøkkenet er også medregnet golvplass til benker og skap. Oppvarmingskilde I FoB90 er alle oppvarmingskilder i boligen tatt med, mens det ved forrige telling bare var den viktigste som ble registrert. Plan i boligen Boligen er regnet A ligge pa ett plan dersom kjøkken, bad/dusj, wc og minst ett beboelsesrom er i samme etasje uten trapper imellom. Tilgjengelighet Som et mål for boligens tilgjengelighet er det nyttet en inndeling etter plan i boligen, boligens etasjeplassering i bygningen og om huset har heis. Rom - tallet pi Tallet pd rom inkluderer beboelsesrom på 6 m 2 eller mer som kan brukes året rundt. KjØkken, bad, wc, vaskerom, gang o.l. er ikke med, og heller ikke rom som bare blir brukt til næringsvirksomhet. Rom pr. bolig er summen av alle rom dividert med tallet pa boliger. I FoB90 er det ikke innhentet spesifiserte oppgaver over tallet på rom i boliger med ni eller flere rom. I oppgavene for rom i alt er tallene for antall rom i boliger med ni eller flere rom derfor beregnet ut fra et gjennomsnittstall. Data fra Boforholdsundersøkelsen 1988 er brukt som beregningsgrunnlag. Avfallssortering (kildesortering) Oppgavene over avfallssortering viser utvalgte avfallstyper som blir sortert ut fra husholdningsavfallet og levert/hentet etter at de er sortert ut. Hver husholdning kunne krysse av for flere typer utsortert avfall. Noen husholdninger sorterer flere typer avfall. Derfor blir summen av husholdninger etter avfallstype store enn tallet på husholdninger som sorterer avfall i alt. Bil - antall i husholdningen Med A disponere bil menes d eie/leie bil eller ha mulighet til privat bruk av firmabil. Stasjonsvogn, kombinert bil og varebil som blir brukt til privatkjøring, er også regnet med i tallet på biler. Familier - antall i husholdningen Se Familie i avsnitt 4.1 og Familietype i aysnitt 4.3. Husholdningstype (tallet på barn i husholdningen) I tabellene er husholdningene delt inn i dnperson- og flerpersonhusholdninger. Flerpersonhusholdninger er videre delt inn i husholdninger med og uten bam. Vårt begrep Barn omfatter ugifte hjemmeboende barn under 18 år som er registrert bosatt i familien til minst én av foreldrene eller andre foresatte. Eldre barn som bor hjemme, er ikke regnet inn i tallet på barn i husholdningen. Husholdninger der alle de hjemmeboende barna er 18 år eller eldre, blir derfor regnet til gruppen flerpersonhusholdninger uten barn. Privat-/felleshusholdning Gruppen Privathusholdning omfatter alle personer som er registrert bosatt i samme privatbolig. Beboere (forpleide) som er registrert bosatt i aldershjem, pleiehjem, bamehjem o.l., tilhører en Felleshusholdning. I utvalgskommunene er bare personer 67 år og over regnet som bosatte i felleshusholdninger. Det er ikke innhentet husholdrungs- og boligopplysninger for felleshusholdningene Husholdningskjennemerker Husholdningskjennemerkene gjelder for privathusholdninger og personer registrert bosatt i privathusholdninger. Kommunehefte, Folke- og boligtelling

19 5. Merknader til tabellene Tabell I. Tabell I tar sikte på å gi sammenlignbare tall tilbake til 1875 etter kommuneinndelingen i Over et så langt tidsrom har det imidlertid skjedd så mange endringer i kommuneinndelingen at det for mange kommuner kan være vanskelig A gi sammenlignbare tall for hele perioden. I enkelte Weller er endringene i kommuneinndelingen relativt store. Der har vi satt tallene i parentes for å markere at folkemengden er beregnet. Beregningene er foretatt av Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD). Nærmere dokumentasjon far du ved i henvende deg dit. I 1902 ble Grytten herred delt i to herreder - Grytten og Hen. I 1964 ble Voll, Eid, Grytten, Hen og Veoy (unntatt Sekken, Ve0ya og Nesjestranda overfort til Molde) slått sammen med Rauma. Tabellene 18, 25 og 27 I tabellene nytter vi de anslag pa kommunenivd som gir den beste paliteligheten, og som samtidig sikrer konsistens mellom de trykte tabellene. For tabellene 18, 25 og 27 forer dette til at tallene i tabellen ikke summerer seg opp til resultatene slik de framkommer i "I alt"-linjen. Årsaken til dette er at "1 alt"- tallene er beregnet med bakgrunn i registerdata, mens de øvrige tallene i tabellene er beregnet bart ved enkel oppblåsing av skjemautvalget. Vernepliktige - konsekvenser for sysselsettingstall Oppgaver over de vernepliktige og sivilt tjenestepliktige er innhentet gjennom Forsvarets overkommando og Siviltjenesteadministrasjonen. Pa grurm av rapporteringsrutinene var ikke alle oppgavene kommet inn da heftene for fulltellingskommunene ble produsert. Mangelfulle opplysninger om vernepliktige er omtalt under punkt 5 i disse heftene. Tabellnummerering I denne publikasjonen har det vært nødvendig a gjøre en del endringer i tabellene i forbold til i heftene for fulltellingskommunene. Dette skyldes usikkerhetsnivået i utvalgstallene. Tabeller som har endringer av noe omfang, er delt i to. For A Wore det lettere A sammenligne fulltellings- og utvalgshefter, har slike tabeller fått tabellnummer som tilsvarer nummeret i fulltellingsheftet som hovednummer. I tillegg har tabellen fatt et undernummer etter punktum, f.eks. tabell 6.1 og 6.2. I tabeller med undemummer 1 er endringene i hovedsak gjort i forspalten (tabellens linjer). Tabeller med undemummer 2 vil ha endringene i tabellhodet (tabellens kolonner). I tabellene 3 og 8 er det noe stone endringer fordi tabellene er spesielt krevende A utarbeide i den form de har i fulltellingsheftet. De blir derfor utarbeidet i en mer fullstendig utgave senere og kan Ms ved henvendelse til SSB, Folketellingsprosjektet. Tabellene 22 og 23 utgår i utvalgsheftene. Avrunding av tall Nar en beregner totaltall på grunnlag av et utvalg, vil en vanligvis ende opp med desimaltall som resultat. Tallene som publiseres er avrundet til nærmeste hele tall, noe som forer til avvik. Et oppgitt sumtall vil ikke alltid stemme med suminen av de enkelte tallene i tabellen. Avviket er sjelden stofl, oftest 1 eller 2. Tilsvarende avvik vil også kunne forekomme mellom sumtall i de ulike tabellene. 18 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

20 Tabell 1. Folkemengde l ved folketellingene , etter kommunegrenser pr. 3. november 1990 Ar Folkemengde Ar Folkemengdmengdmengde Ar Folke- Ar Folke- I (6447) (6754) (6007) (7488) i Tall i parentes er beregnede tall fra NSD, se tekstdelen. Kild e: Folketellinger, materiale i SSB og Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD). Tabell 2. Folkemengde etter kjønn, ekteskapelig status og alder. 3. november 1990 Menn Kvinner Alder I alt Separer- Separer- I alt Ugifte Gifte Enkemenn te og I alt Ugifte Gifte Enker to og skilte skilte I alt Kommunehefte, Folke- og boligtelling

21 Tabell 3. Hovedtall for utdanning. Personer år etter yrkesaktivitet, kjønn og utdanning l. 3. november november 1990 Høyeste utdanning 1 alt lkke yrkesaktive Yrkesaktive Prosent yrkesaktive 1 alt Menn Kvinner I alt Menn Kvinner Ialt ,8 87,0 76,4 Barne- og ungdomsskolenivå, 1-9 år i alt ,9 83,3 683, Folkeskoleutdanning ,8 81,3 58,4 9-årig ungdomsskole ,3 81,5 62,6 Ungdomsskolenivå ellers ,7 87,8 85,6 Gymnasnivå I, 10 år, i alt ,4 89,3 76,9 Allment fagfelt ,1 92,7 85,1 Industri, håndverk og teknikk ,0 89,1 76,5 Samferdsel (32). 72,9 (78,0) Helsevem ,3 84,6 Jordbruk, skogbruk og fiske ,6 100,0 Gymnasnivå I ellers ,3 85,671,8 Gymnasnivå II, år, i alt ,6 87,8 80,1 Aliment fagfelt ,2 85,3 85,1 Administrasjon og økonomi 213 (32) ,0 81,3 87,2 Industri, håndverk og teknikk (24) 89,5 90,8 (77,4) Samferdsel 84 (29) 55 (32) (23) 65,5 (80,0) (52,3) Helsevern 30. (21). (21) (70,0). (72,4) Jordbruk, skogbruk og fiske ,0 100,0. Tjenesteyting og forsvar 74 (20) 54 (25) (29) 73,0 (86,2) (64,4) Gymnasnivå II ellers Universitets- og høgskolenivå 1, år, i alt 289 (22) ,4 91,5 93,4 Undervisning (18) (25) 100,0 (100,0) (100,0) Administrasjon, økonomi, samfunnsvitenskap og jus (19) 93,0 100,0 (82,6) Naturvitenskap og teknikk ,0 100,0 Helsevern ,6. 89,1. Universitets- og høgskolenivå I ellers ,3 72,3 100,0 Universitets- og høgskolenivå II, Ill og forskemivå, over 14 år, i alt ,5 85,5 100,0 Undervisning ,0 100,0 100,0 Administrasjon, økonomi, samfunnsvitenskap og jus 19 (19) :. (100,0) Naturvitenskap og teknikk 28 (28) (27). (100,0) (100,0) Universitets- og høgskolenivå II, III og forskernivå ellers (20) 37 90,5 (76,9) 100,0 Uoppgitt, ingen utdanning og utdanning på førskolenivå (29) (19) (46,8)(54,3) ' Høyeste fullførte utdanning pr. 1. oktober Kommunehefte, Folke- og boligtelting 1990

22 Tabell 4. Personer 16 Ar og over. Hovedtall for yrkesaktivitet i aret 3. november november 1990 I alt Ikke yrkesaktive Yrkesaktive Prosent yrkesaktive I alt Menn Kvinner I alt Menn Kvinner I alt ,3 73,2 57,6 Alder ,6 57,1 62, ,4 84,6 68, ,1 93,1 78, ,1 98,1 88, ,1 90,0 92, ,3 91,7 81, ,1 75,1 43, * 20,7 33, (20). 7,0 12,7 (2,9) Ekteskapelig status Ugifte ,0 79,1 60,4 Gifte ,7 72,7 66,7 For gifte ,7 51,5 29,0 Familletype Enslige ,3 66,2 29,2 Ektepar uten ugifte bam ,1 46,9 43,2 Ektepar med ugifte barn ,8 85,6 79,5 Mor/tar med ugifte barn ,0 78,0 57,6 Kommunehefte, Folke- og boligtelling

23 Tabell 5. Hovedtall for yrkesaktive i året 3. november november 1990,l., l., Menn Kvinner I alt Av dette Av dette Prosent IaltI alt I alt ,0 Naming Jordbruk, skogbruk, fiske og fangst (32) ,5 Oljeutvinning og bergverksdrift. '... industri ' 140' 411 ' 84 ' 218' 102'22,5 Kraft- og vannforsyning (16) 1,1 Bygge- og anleggsvirksomhet ' 71' 9,5 Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet (26) ,7 Transport, lagring, post og telekommunikasjoner ,0 Bank- og finansieringsvirksomhet, forsikringsvirksomhet, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting (18) 37 2,9 Offentlig, sosial og privat tjenesteyting ,6 Yrkesfelt Teknisk, vitenskapelig, humanistisk og kunstnerisk arbeid (61) 362 (69) 240 (49) 14,9 Administrasjons- og forvaltningsarbeid, bedrifts- og organisasjonsledelse (58). 3,2 Kontorarbeid 230 (83) 146' (60) - 5,6 Handelsarbeid (91) (64)9,9 Jordbruks-, skogbruks- og fiskearbeid (83) 123 (97) 131 (45) : 11,8 Gruve- og sprengingsarbeid mm Transport- og kommunikasjonsarbeid (46).. 8,4 Industri-, bygge- og anleggsarbeid (88) 226 (90) 30,5 Servicearbeid og militært arbeid (75) (50) ,3 Yrkesstatus Ansatt ,3 Selvstendig (60). 12,2 Familiemedlem uten fast lønn 104 (51) : (53). 2,6 Arbeidstid I *rot' Bare heltid, i alt ,0 Bare deltid, i alt (71) ,6 Både heltid og deltid, i alt (54) 156 (65) (81) 6,4 Yrkesaktiv i 12 måneder Heltid ,2 Deltid 597 (86) 511 (53) ,7 Både heltid og deltid i perioden : (75). (45) 2,8 Yrkesaktiv 6-11 måneder (89) (47) ,2 Yrkesaktiv 1-5 måneder (70) 11,1 Avtalt arbeidstid I uka Ikke yrkesaktiv i uka (47) 15, timer (88) , timer 383 (52) ' 224 (73) 9, timer ,4 40 timer og over (60). 21,8 Heltid er samlet arbeidstid på 30 timer eller mer i uka (alle arbeidsforhold), noe som svarer til 120 timer eller mer over en fireukersperiode. 22 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

24 Tabell 6.1. Yrkesaktive 16 år og over, etter alder og næring/yrkesfelt. 3. november november 1990 I alt Alder Prosent IMPIMI.MMI.N.11 I alt ,0 Naming Jordbruk, skogbruk, fiske og fangst ,5 Oljeutvinning og bergverksdrift.... Industri * 159 * 195* (32) 22,5 Kraft- og vannforsyning ,1 Bygge- og anleggsvirksomhet 387 (31) (23) 9,5 Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet ,7 Transport, lagring, post og telekommunikasjoner (23) 10,0 Bank- og finansieringsvirksomhet, forsikringsvirksomhet, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting 119 : (18) (17) : : 2,9 Offentlig, sosial og privat tjenesteyting 1000 (28) (32) 24,6 Yrkesfelt Teknisk, vitenskapelig, humanistisk og kunstnerisk arbeid 606 : (56) : (57) (53) 14,9 Administrasjons- og forvaltningsarbeid, bedriftsog organisasionsledelse 132 3,2 Kontorarbeid 230. (50) (52) (57) 5,6 Handelsarbeid 404 (57) ,9 Jordbruks-, skogbruks- og fiskearbeid 480 (46) (47). (68) 101 (95) (45)*(54).11,8 Gruve- og sprengningsarbeid m m Transport og kommunikasjonsarbeid 344 (47) (72) 105 (63) 8,4 Industri-, bygge- og anleggsarbeid 1244 (81) (91).30,5 Servicearbeid og militært arbeid 624 (57) 108 (53) (85) (63) 15,3 Kommunehefte, Folke- og boligtelling

25 Tabell 6.2. Yrkesaktive 16 år og over, etter kjønn/alder/arbeidstid i året og næring/yrkesfett. 3. november november 1990 Kjønn Alder Yrkesaktiv i Ialt Menn Kvinner måneder måneder måneder I alt Naming Jordbruk Skogbruk (30) (25) (24) Fiske og fangst 53 (27) (26) (27) (17) Oljeutvinning og bergverksdrift.. Industri i alt s (31): (93) Næringsmiddel-, drikkevare- og tobakksindustri (77) Tekstil-, beklednings-, lær- og laarvareindustri : 258 Trevareindustri (32) (18) (70) Treforedling, grafisk industri og forlagsv.... (16). Kjemisk industri, mineralolje-, kull-, gummi- og plastindustri Keramikk- og glassindustri, mineralske produkter ellers (31) (31). (26) Metallindustri Verkstedindustri (30) (21) (89) Industri ellers (19). Kraft- og vannforsyning (16)... Bygge- og anleggsvirksomhet (78) Varehandel (88) (61 ) Hotell- og restaurantdrift (91). (88) Landtransport Sjotransport (28) (28) (17) Transport ellers, lagring, post og telekommunikasjoner (25) 117 Bank- og finansieringsvirksomhet 58 (18) (54) Forsikringsvirksomhet, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting (23) (19) 39 (56) Offentlig administrasjon, forsvar, politi og rettsvesen (59) Renovasjon og rengjøring (18)... Undervisning og forskningsvirksomhet (20) Heise- og sosialtjenester (68) Kulturell tjenesteyting, underholdning og sport.... Personlig tjenesteyting 53 (27) (26). (28) Yrkesfelt Teknisk, vitenskapelig, humanistisk og kunstnerisk arbeid Administrasjons- og forvaltningsarbeid, bedriftsog organisasjonsledelse i alt : (68) 108 Offentlig administrasjons- og forvaltningsarbeid.... Bedrifts- og organisasjonsledelse 106 (92).. (52). (92) Kontorarbeid 230 (83) 146 (55) 103 (68) 185 Handelsarbeid (74) 267 (55)(82 Jordbruks-, skogbruks- og fiskearbeid (54) 395 Gruve- og sprengningsarbeid m.m Transport og kommunikasjonsarbeid : (46) 258 (60) Industri-, bygge- og anleggsarbeid i alt Jern- og metallvarearbeid (70) (87) Elektroarbeid (94) (89)... (72) Trearbeid (58) (73) 132 Næringsmiddelarbeid (87) (52). (53). (45) Maskin- og motordrift (56) (51).. (51) Laste-, losse- og lagerarbeid (72) (62).... (56) Industri-, bygge- og anleggsarbeid ellers Servicearbeid og militært arbeid Kommunehette, Folke- og boligtelling 1990

26 Tabell 7.1. Yrkesaktive 16 dr og over, etter arbeidstid i året og kjonnineering/yrkesfelt. 3. november november 1990 I alt Yrkesaktiv i 12 måneder Yrkesaktiv i 6-11 måneder Yrkesaktiv i 1-5 måneder Heltid Deltic!' Både heltid og deltid Både heltid og Heltid Deltid deltid Heltid Både heltid og Deltid deltid perioden perioden perioden i alt Kjønn 228 Menn (86) : (46) 140 (56) Kvinner (75) (55) 124 (90) Næring Jordbruk, skogbruk, fiske og fangst 511 Oljeutvinning og bergverksdritt Industri 916 Kraft- og vannforsyning 44 Bygge- og anleggsvirksomhet 387 Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet 679 Transport, lagring, post og telekommunikasjoner 407 Bank- og finansieringsvirksomhet, forsikringsvirksomhet, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting 119 Offentlig, sosial og privat tjenesteyting (85) (94) (46) (78) : (56) (58) (48) (47) : (84) (51) (57) (68) 101 (74) (46) Yrkesfelt Teknisk, vitenskapelig, humanistisk og kunstnerisk arbeid 606 Administrasjons- og forvaltningsarbeid, bedrifts- og organisasjonsledelse i alt 132 Kontorarbeid 230 Handelsarbeid 404 Jordbruks-, skogbruks- og fiskearbeid 480 Gruve- og sprengningsarbeid m.m Transport og kommunikasjonsarbeid 344 Industri-, bygge- og anleggsarbeid 1244 Servicearbeid og militært arbeid (93) (69) 307 (76) : (50) (55) 124 (68) (78.) : (51) (85) (60) (72) Heltid er samlet arbeidstid på 30 timer eller mer i uka (alle arbeidsforhold), noe som svarer til 120 timer eller mer over en fireukersperiode. Kommunehefte, Folke- og boligtelling

27 Tabell 7.2. Yrkesaktive 16 år og over, etter kjønn, arbeidstid i året og næring/yrkesfelt. 3. november november 1990 I alt Menn Kvinner Yrkesaktiv i Yrkesaktiv i "It I alt måneder måneder måneder måneder måneder måneder I alt Nearing Jordbruk, skogbruk, fiske og fangst Oljeutvinning og bergverksdrift.. : ' i Industri ' (59): (52) 411' 303 ' (69) Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet ' (73): Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet (46) Transport, lagring, post og telekommunikasjoner (53) 86 (67) Bank- og finansieringsvirksomhet, forsikringsvirksomhet, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting (56) 63 (54) Offentlig, sosial og privat tjenesteyting (66) (52) (74) Yrkesfelt Teknisk, vitenskapelig, humanistisk og kunstnerisk arbeid (69) Administrasjons- og forvaltningsarbeid, bedrifts- og organisasjonsledelse Kontorarbeid 230 (83) (72) Handelsarbeid (66) Jordbruks-, skogbruks- og fiskearbeid Gruve- og sprengingsarbeid m.m... Transport- og kommunikasjonsarbeid (55)... Industri-, bygge- og anleggsarbeid (76) (64) (45) Servicearbeid og militært arbeid (66) (52) (54) (78) 26 Kommunehette, Folke- og boligtelling 1990

28 Tabell 8. Hovedtall for yrkesaktive i uka 27. oktober - 2. november 1990, etter vanlig/avtalt arbeidstid Menn Kvinner I alt I alt timer timer timer timer og over I alt timer timer timer timer og over I alt (52) Alder (88) (60) (73) (17). 'Mort arbeidstid I uka Var ikke på arbeid (85).. (49) 1-19 timer (85) ::; timer 351 (45) timer timer og over (54) 12 Tabell 9.1. Yrkesaktive 16 Ar og over i uka 27. oktober - 2. november 1990, etter kjønn, vanlig/avtalt arbeidstid og næring Naming I alt I alt Menn timer timer timer timer og over I alt Kvinner timer timer timer timer og over I alt (52) Jordbruk, skogbruk, fiske og fangst (56) (59) Oljeutvinning og bergverksdrift. Industri (86) ; 199 Kratt- og vannforsyning 33 (27) Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet (96) (92) (69) 100 (47) Transport, lagring, post og telekommunikasjoner Bank- og finansieringsvirksomhet, forsikringsvirksomhet, eiendomsdritt og forretningsmessig tjenesteyting Offentlig, sosial og privat tjenesteyting (82) Kommunehefte, Folke- og boligtelling

29 Tabell 9.2. Yrkesaktive 16 år og over i uka 27. oktober - 2. november 1990, etter vanlig/avtalt arbeidstid, Norm og næring/yrkesfelt I alt Menn Kvinner timer Av dette Av dette timer og over 1 alt 30 timer I alt 30 timer og over og over I alt !shoring Jordbruk 344 (55) (69) Skogbruk (30) (25) Fiske og fangst 38 (22) (16) Oljeutvinning og bergverksdrift *. * Industri i alt ' 626' * 374 ' 21 9 Næringsmiddel-, drikkevare- og tobakksindustri 84 (75) 60 (60) (24) Tekstil-, beklednings-, Isar- og lamareindustri (59) Trevareindustri 70 (58) 65 (53) Treforedling, grafisk industri og forlagsv. (16).. Kjemisk industri, mineralolje-, kull-, gummi- og plastindustri 207 (46) (48) Keramikk- og glassindustri, mineralske produkter ellers (31) (31) Metallindustri. Verkstedindustri 85 (80) 75 (75) Industri ellers (20) Kraft- og vannforsyning 33. (27) Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel (95) Hotell- og restaurantdrift 125 (52) (73) (21) 104 (52) Landtransport '. Sjøtransport (28). (28) Transport ellers, lagring, post og telekommunikasjoner 132 (92) 61 (49) 71 Bank- og finansieringsvirksomhet 58 (49) (18) 40 Forsikringsvirksomhet, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting 56 (47) 38 (18) Offentlig administrasjon, forsvar, politi og rettsvesen (59) Renovasjon og rengjøring.... Undervisning og forskningsvirksomhet (68). 121 (50) Helse- og sosialtjenester Kulturell tjenesteyting, underholdning og sport * Personlig tienesteyting 43* (22): (21 ) Yrkesfelt Teknisk, vitenskapelig, humanistisk og kunstnerisk arbeid Administrasjons- og forvaltningsarbeid, bedrifts- og organisasjonsledelse (93). Kontorarbeid 214 (54) 160 (78) (72) 136 (88) Handelsarbeid (78) Jordbruks-, skogbruks- og fiskearbeid 373 (56) (96) (68) Gruve- og sprengingsarbeid mm. *.... '... Transport- og kommunikasjonsarbeid 308 (52) Industri-, bygge- og anleggsarbeid Servicearbeid og militært arbeid Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

30 Tabell 10. Yrkesaktive 16 år og over med fast opprnoteplass på arbeid i uka 27. oktober - 2. november 1990, etter tallet på arbeidsreiser, reisetid og yrkesfelt/oppmøteplass I alt Reiste ikke Reiste 1 gang Reiste 2-3 ganger Reiste 4 ganger eller flere Reisetid Reisetid Reisetid I alt Under 45 min I alt Under 45 min I alt Under 45 min 45 min og over 45 min og over 45 min og over I alt (65) Yrkesfelt Teknisk, vitenskapelig, humanistisk og kunstnerisk arbeid 490 (45) (74) (64) Administrasjons- og forvaltningsarbeid, bedrifts- og organisasjonsledelse 107 (76) (76) Kontorarbeid Handelsarbeid 283 (65) Jordbruks-, skogbruks- og fiskearbeid (80) (70) Gruve- og sprengingsarbeid mm..... Transport- og kommunikasjonsarbeid 268 (47) Industri-, bygge- og anleggsarbeid (75) : (65) (54) Servicearbeid og militært arbeid 434 (53) (53). (48) Oppmoteplass og Norm I bostedsfylket (55) (89) Menn (74) ( 175) (53) i (73) Kvinner I bostedskommunen (60). (45) Menn (54) Kvinner Molde g. Menn..... Kvinner Vestries Menn 277i..... Kvinner.. * Ålesund..... Menn Ldl; Kvinner Andre kommuner i fylket Menn Kvinner Utenfor fylket Menn (90) (71) Kvinner 0301 Oslo. Menn. Kvinner Utlandet '. Menn. Kvinner Nordsjoen syd. Menn. Kvinner. Andre steder utenfor fylket il; (51} Menn Kvinner. Uoppgitt oppmoteplass 147 (46) Menn 108 Kvinner. Kommunehefte, Folke- og boligtelling

31 Tabell 11. Yrkesaktive 16 Ar og over med fast arbeidsreise i uka 27. oktober - 2. november 1990, etter reisemåte, oppmoteplass, tallet på arbeidsreiser, reisetid og etter reisemåte, kjønn og alder I alt Bil Buss Ett transportmiddel To eller flere transportmidler Tria, T- bane Båt Sykkel, gange over 10 min Annet Kollektiv transport Kollektiv Andre og/eller trans- kombisykkel, port nasjogange og bil ner over 10 min Ialt (88) Oppmateplass, tallet på arbeidsreiser og reisetid Oppmøteplass i bostedskommunen (83) Reiste 1 gang (60) Under 45 min (45) 45 min og over.. Reiste 2-3 ganger (50) Under 45 min (50) 45 min og over... Reiste 4 ganger eller flere (75) Under 45 min (75) (55) min og over 98.. Oppmøteplass utenfor bostedskommunen Reiste 1 gang 103 (49) Under 45 min.. 45 min og over (93) Reiste 2-3 ganger (48) Under 45 min. 45 min og over Reiste 4 ganger eller flere (69). (54) Under 45 min (50) 45 min og over. Uoppgitt oppmøteplass 101 (85) Mann og alder Menn (92) (55) (62) (56) Kvinner (54) (94) Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

32 Tabell 12. Boliger og bosatte. Hustype, tallet på rom, kjøkken. 3. november 1990 Boliger Bosatte Tallet på rom på 6 m 2 eller mer (kjøkken, gang, bad o.l. er ikke medregnet) I alt Frittliggende enebolig eller våningshus tirknyttet gårdsdrift Andre ene- og Blokk, tomanns- leiegård boliger og e.l. smaius Forretningsbygg, bygg for felreshusholdning e.l. I alt Pr. bolig I alt ,5 1 rom ,9 Med kjøkken i alt ,9 Kjokken 6 m2 eller større ,8 Klokken mindre enn 6 m2 (27) (22) (59) (2,2) Uten kjøkken rom ,6 Med kjøkken i alt ,6 Kjøkken 6 m2 eller større (24) 463 1,6 Kjøkken mindre enn 6 m ,5 Uten kjøkken -... :.. 3 rom (27) ,8 4 rom (22) ,5 5 rom ,8 6 rom ,1 7 rom ,5 8 rom ,3 9 rom eller flere ,8 Tabell 13. Boliger, rom og bosatte, etter hustype. 3. november 1990 I alt Frittliggende Hus i kjede, enebolig eller rekkehus, våningshus terrassehus, tilknyttet vertikaldelt gårdsdrift tomannsbolig Horisontaldelt tomannsbolig eller annet boligbygg med mindre enn 3 etasjer Blokk, leiegård e.l. Forretningsbygg, bygg for felleshusholdning e.l. Boliger i alt Bosatte i alt Rom i alt Rom pr. bolig 4,4 4,8 3,7 3,2 2,8 3,5 Bosatte pr. bolig 2,5 2,7 2,1 2,0 1,8 1,9 Tabell 14. Boliger etter eieform og areal l. Rom og bosatte, etter eieform. 3. november 1990 I alt Boligen eies Boligen leies Gjennom Som For et På andre 1 alt Privat borettslag I alt tjeneste- avgrenset vilkår e.l. bolig tidsrom Boliger i alt Under 50 m (27) m (26) 143 (27) (31) m (35) (19) m (30) (20) m (24) m (39) (25) m (20) 200 m2 eller mer Bosatte i alt Bosatte pr. bolig 2,5 2,8 2,8 1,8 1,8 2,1 2,1 1,7 Rom i alt Rom pr. bolig 4,4 4,8 4,9 3,8 3,3 3,7 2,9 3,2 I Medregnet kjøkken, gang, bad o.l. Kommunehefte, Folke- og boligtelling

33 Tabell 15. Boliger etter tallet på rom og tallet på bosatte. 3. november 1990 Tallet på bosatte I alt Tallet på rom eller flere Boliger i alt (38) (30) (30) (39) (26) (19) (31) (24) (33) 6 eller flere. 87 (25) (23). Tabell 16. Boliger etter husets byggeår og hustype/eieform/oppvarmingskilde. Bosatte og rom, etter husets byggeår. 3. november '1990 I alt Husets byggeår Boliger i alt Hustype Frittliggende enebolig eller våningshus tilknyttet gårdsdrift Hus i kjede, rekkehus, terrassehus eller vertikaldelt tomannsbolig 244. (28) 75 (26) 71 (35) Horisontaldelt tomannsbolig eller annet boligbygg med mindre enn 3 etasjer 354 (20) (24) (27) 220 (34) Blokk, leiegård eller annet boligbygg med 3 etasjer eller mer Forretningsbygg, pensjonat, aldershjem, militmrforlegning eller annet bygg for felleshusholdning 65 (36) EleAeleform Eies i alt Privat Gjennom borettslag eller boligaksjeselskap (22) (23) (34) Leies i alt (35) 144 (21) (36) Som tjenestebolig (22). For et avgrenset tidsrom 127 (38) * 42 * På andre vilkår (25) (20) Oppvarmingskilde En kilde, i alt (25) Sentralvarme 87 (30). *. Elektriske ovner, varmekabler e.l (27) (38) Ovner for flytende brensel 69. (30).. * Ovner for fast brensel (37) : 67 (34) (26) (23) To eller flere kilder, i alt Elektriske ovner og ovner for fast brensel (39) Elektriske ovner og ovner for flytende brensel 180 (24) (38) 62 Ovner for fast og flytende brensel 47 (21) Sentralvarme og én eller flere andre kilder (39): - Andre kombinasjoner 359 (19) (31): Bosatte i alt Bosatte pr. bolig 2,5 2,5 2,1 2,0 2,3 2,0 2,5 3,1 3,2 Rom i alt Rom pr. bolig 4,4 5,2 4,6 4,3 3,8 3,7 4,4 4,8 4,6 32 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

34 Tabell Boliger etter sanitærutstyr og størrelse. 3. november 1990 I alt Sanitærutstyr Med WC Uten WC I alt Med bad Uten bad I alt Med bad Uten bad Boliger i alt Tellet på rom på 6 m 2 eller mer (kjøkken, gang, bad o.l. er ikke medregnet) 1-2 rom (37) 73 (27) 46 3 rom (23) (32) (22) 4 rom rom eller flere (22): (20) Tabell Boliger og bosatte. Sanitærutstyr/byggeår, størrelse og tilgjengelighet. 3. november 1990 Av dette Husets byggeår I alt med både bad og WC Boliger i alt Tallet på rom på 6 m2 eller mer (kjøkken, gang, bad o.l. er ikke medregnet) 1 rom (32) 45 Med kjøkken 6 m2 eller større 49 (37) (20) (27) Med kjøkken mindre enn 6 m2 (27) (25).. Uten kjøkken rom Med kjøkken 6 m2 eller større Med kjøkken mindre enn 6 m Uten kjøkken rom rom rom (39) rom rom (31) rom (25) (30) 45 9 rom eller flere (31) 49 EtasjeplasserIng. Hole Boliger med beboelsesrom i én etasje i alt Kjelleretasje Underetasje (32) 42 (40) 1. etasje etasje (31) etasje etasje I hus med heis I hus uten heis 5. eta* eller høyere I hus med heis I hus uten heis Boliger med beboelsesrom i flere etasjer i alt eta* og underetasje/kjeller og 2. etasje og 2. etasje og underetasje/kjeller (36) 1., 2. og 3. etasje (27) (27). (19) Andre etasjekombinasjoner (31). Bosatte i alt Bosatte pr. bolig 2,5 2,6 2,5 2,1 3,0 Rom i alt Rom pr. bolig 4,4 4,5 5,2 4,0 4,7 Kommunehefte, Folke- og boligtelling

35 Tabell 18. Boliger etter standardindikatorer. Bosatte etter alder og standardindikatorer. 3. november 1990 Boliger Bosatte I alt I aft' Hustype Frittliggende enebolig eller våningshus tilknyttet gårdsdritt Småhus (57) (96) Blokk, leiegård, forretningsbygg, bygg for felleshusholdning el (88) Tallet på rom. Kjøkken 1-2 rom (86) (65) (73) 146 (90) Med kjøkken (81) (61) (73) 146 (85) Uten kjøkken rom rom eller flere (94) Byggeår (93) (86) 115 (77) (48) Oppvarmingskilder tn kilde t i alt Sentralvarme, elektriske ovner, varmekabler e.l (88) (61) Ovner for flytende brensel i (45) Ovner for fast brensel (94) (73) (76) (75) (92) 153 (53) To eller flere kilder, i alt Elektriske ovner og ovner for fast brensel Elektriske ovner og ovner for flytende brensel (71) (76) (47) (50) Ovner for fast og flytende brensel Sentralvarme og én eller flere andre kilder (39) (106) Andre kombinasjoner * * * 99* (95): (82) Sanitærforhold Har både bad og WC Har WC, men ikke bad Har bad, men ikke WC Har verken bad eller WC Etasjeplassering. Hels Boliger med beboelsesrom i én etasje i alt etasje, kjelleretasje eller underetasje etasje eller høyere (78) (79) I hus med heis (20) (35) I hus uten heis * 172* (75) (74) Boliger med beboelsesrom i flere etasjer (84) Plan I boligen Boliger med kjøkken, bad, WC og minst ett beboelsesrom på ett plan Ele-/Ieleform Eies i alt Privat Gjennom borettslag e.l (52)... (64) Leies * (83) Tallet pa bosatte (59) (69) (59) (52) eller flere (60) (66) (76). i Se tekstdelen, pkt Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

36 Tabell 19. Husholdninger, familier og personer, etter type husholdning'. Husholdninger etter type husholdning l o9 tallet på familier i husholdningen/yrkesaktivitet i husholdningen/eieform/tallet på rom i boligen og kjøkken. 3.november 1990 Flerpersonhusholdninger Flerpersonhusholdninger En- uten barn med barn person- Ialthus- 3 perhold- 2 per- 3 soner barn I alt I alt 1 flinger soner eller barn 2 barn eller flere flere Personer i alt Familier i alt Husholdninger i alt Tallet på familier I husholdningen 1 familie familier (30) (23) 3 familier... 4 familier eller flere Yrkesaktivitet. Tallet på yrkesaktive i uka Husholdning uten yrkesaktive (24) (19) Husholdning med 1 yrkesaktiv Heltids Deltid '. Husholdning med 2 yrkesaktive Begge på heltid En på heltid (29) Ingen pa heltid 73 (28) (23) Husholdning med 3 yrkesaktive (29) (26) Alle på heltid (40) (28). To pa heltid (29). (19) En pa heltid (38) (25).. Ingen på heltid.. Husholdning med 4 yrkesaktive og over 60 (27) (27) (33) (23) Elegieleform Eies i alt Privat Gjennom borettslag e.l (37) (30) (26). Leies i alt Som tjenestebolig (23) 42 (20) For et avgrenset tidsrom 127 (39) (38) (28) Pa andre vilkår (28) (36) Toilet pit rom. Milliken 1 rom (23) Med kjøkken i alt 77 (39) (23) Kjøkken 6 m 2 eller større.. 49 (25) (19) Kjøkken mindre enn 6 m2 (27).. Uten kjøkken rom Med kjøkken i alt Kjøkken 6 m2 eller større (30) Kjøkken mindre enn 6 m (31) (28) Uten kjokken... ' rom (40) (32) 4 rom rom rom rom (35) (40) 94 (30) (36) (28) 8 rom (30) (25) (40)... 9 rom eller flere (26) 72 (25). (30) I I denne tabellen er barn (ugifte hjemmeboende) 18 dr og over holdt utenfor ved grupperingen av husholdninger etter type. Husholdninfjer som har barn bare i alderen 18 år og over, er derfor regnet som flerpersonhusholdninger uten barn. 2 Heltid er samlet avtalt/vanlig arbeidstid på 30 timer eller mer i uka (alle arbeidsforhold). Kommunehefte, Folke- og boligtelling

37 Tabell 20. Husholdninger, familier og personer, etter husholdningsstørrelse/type husholdning. Absolutte tall og prosent. 3. november 1990 Absolutte tall Prosent Personer Familier Husholdninger Personer Familier Husholdninger I alt ,0 100,0 100,0 Husholdningsstørrelse 1 person ,3 28,6 31,0 2 personer ,4 28,1 28,2 3 personer ,4 14,9 13,7 4 personer ,5 16,5 16,0 5 personer eller flere ,4 11,9 11,1 Husholdningstype tnpersonhusholdninger ,3 28,6 31,0 Alder ,9 2,1 2, ,2 2,7 2, ,0 2,4 2, ,9 6,8 7, ,9 9,0 9, ,1 2,5 2, ,4 3,2 3,5 Flerpersonhusholdninger uten barn' ,0 36,5 36,1 Alder eldste person ,0 10,3 9, ,0 16,7 16, ,4 7,8 7, ,3 1,5 1, Flerpersonhusholdninger med barn' ,6 34,9 32,9 Alder yngste barn ,7 18,4 16, ,2 13,5 13, ,7 2,9 3,0 Tallet pd barn I husholdningen 1 barn ,5 15,0 14,1 2 bam ,0 12,5 11,5 3 bam ,9 6,1 5,9 4 barn eller flere ,2 1,3 1,3 ' I denne tabellen er bam (ugifte hjemmeboende) 18 år og over holdt utenfor ved grupperingen av husholdninger etter type. Husholdninger som har barn bare i alderen 18 it' og over, er derfor regnet som flerpersonhusholdninger uten barn. 36 kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

38 Tabell 21. Husholdninger etter type husholdning l og disponering av personbil/avfallssortering. november 1990 Hushold- I alt ninger med barn I alt Husholdninger uten barn Alder eldste person Husholdninger i alt Disponering av personbil 1 bil biler (36) 3 biler eller flere (26) (28) (25). Husholdningen disponerer ikke bil (33) (37) Avfallssortering (kildesortering) Husholdningen sorterer avfall, i alt Papir (36) Glass (33) Batterier (35) (38) Maling, lakk, olje (19) (40) (27). Annet avfall Husholdningen sorterer ikke avfall I denne tabellen er barn (ugifte hjemmeboende) 18 år og over holdt utenfor ved grupperingen av husholdninger etter type. Husholdninger som har barn bare i alderen 18 ár og over, er derfor regnet som husholdninger uten barn. 4 Noen husholdninger sorterer flere typer avfall. Derfor blir summen av husholdninger etter avfallstype storre enn tallet på husholdninger som sorterer avfall i alt. Tabell 24. Barn 0-17 år etter alder, familietype og mors/fars yrkesaktivitet i uka 27. oktober 2. november 1990 Alder I alt Ektepar med barn Mor/far med barn Av dette Av dette I alt En av Begge I alt med yrkesaktiv foreldrene foreldrene mor/far yrkesaktiv yrkesaktive Barn i ale år (68) 7-12 år (61) år (92) 389 (70) (47) Barn 0-17 år i alt er ikke det samme som personer 0-17 i alt. Se tekstdelen, pkt Kommunehefte, Folke- og boligtelling

39 Tabell 25. Personer 67 år og over i privathusholdning. Alder, tallet pa personer I husholdningen og indikatorer for boligstandard. 3. november 1990 I alt Bor alene Aldersgruppering 1 Aldersgruppering år 80 år og over år år Bor med flere Bor alene Bor med flere Bor alene Bor med flere Bor alene Bor med flere I ale Huetype Frittliggende enebolig eller våningshus tilknyttet gårdsdrift Småhus 317 (84) 137 (74) (59) 105 Blokk, leiegård, forretningsbygg, bygg for felleshusholdning e.l. (56) Tallet på rom. Kjøkken 1-2 rom (72) (64) (59) (54) Med kjøkken (72) (64) (59) (54) Uten kjøkken rom (89) (45). (64). 252 (89). (81 ) 5 rom eller flere 482 (74) 314. (54) (73) Byggeår : : (82) (54) ; (64) 186 : 147 Oppvarmingskilder En kilde, i aft (74) (64) 194 (89) (53) Sentralvarme, elektriske ovner, varmekabler e.l. 231 (64) 106. (93) Ovner for flytende brensel (47).. Ovner for fast brensel 235 (69) 113 (83) To eller flere kilder, i alt (86) (89) 134 Sentralvarme og én eller flere andre kilder ' ' ' ' Andre kombinasjoner (86).(93) (89). 134 Sanitærforhold Har både bad og WC Har enten bad eller WC (91) Har verken bad eller WC (62) Etasjeplassering. Hele Boliger med beboelsesrom i én etasje i alt (76) etasje, kjelleretasje eller underetasje (89) (66) (64) 199 (84) (77) 2. etasje eller høyere 280 (89) 113 (69) (49) (71) I hus med heis ' '. 1 hus uten heis 273. (89) (64) (49). (71 ) Boliger med beboelsesrom i flere etasjer : (50) (49) 263 (54) (68) Plan I boligen Boliger med kjøkken, bad, WC og minst ett beboelsesrom på ett plan (96) Elegleleform Eies i alt Privat (93) (69) Gjennom borettslag e.l. (97) (54).. (49)... Leies (84) : 106 (54) (49) ' Se tekstdelen, pkt Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

40 Tabell 26. Folkemengde etter alder, Norm og type bostedsstnak/grunnkrets. 3. november 1990 Alder I alt Kommunen Menn Kvinner Type bostedastrok og Norm Tettsleder Tettbygde strøk Menn Kvinner Isfjorden Menn Kvinner Andalsnes Menn Kvinner Brønnsletten Menn Kvinner Spredtbygde strøk Menn Kvinner Uoppgift Delområde, grunnkrets og Winn 01 Sørsida Menn Kvinner Gridset Menn Kvinner Innfjorden Menn Kvinner Hovde Menn Kvinner Voll Menn Kvinner SEebø Menn Kvinner Våge Menn Kvinner Hjelvik Menn Kvinner Nordsida Menn Kvinner Rødven Menn Kvinner Frisvold Menn Kvinner Korsbakken Menn Kvinner Sandnes Menn Kvinner Holm Menn Kvinner Mittet Menn Kvinner Isfjorden Menn Kvinner Kommunehefte, Folke- og boligtelling

41 Tabell 26 (forts.). Folkemengde etter alder, kjønn og type bostedsstrok/grunnkrets. 3. november 1990 I alt Alder Stranden Menn Kvinner Tokle Menn Kvinner Hen Menn Kvinner Kavli Menn Kvinner Grovdal Menn Kvinner Grotta Menn Kvinner Moa Menn Kvinner Dale Menn Kvinner Romsdalen Menn Kvinner Veblungsnes Menn Kvinner Oran ost i i Menn Kvinner Neshagen Menn Kvinner Mjelva Menn Kvinner Nesstranda Menn Kvinner Risen Menn Kvinner Skoleområdet Menn Kvinner Vollan Menn Kvinner Oran vest Menn Kvinner Sogge Menn Kvinner Marstein Menn Kvinner Verma Menn Kvinner Uoppgitt Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

42 Tabell Yrkesaktive 16 Ar og over, etter nearing, kjønn og type bostedsstrok/delområde. 3. november november 1990 Bank-, Jord- Vare- finans- og Off de, l entbruk, Oljeut- Kraft- Bygge- handel,forsikrings- lig, skogvinning og og hotell- lagring, virksom et, og sosial I alt bruk, Industri vann- anleggs- og post - og eiendomsrestau- telekom- berg- og fiske for- virksomdrift og verks rant- munika- forretningsog syning pnvat drift het tjenesvirk- sjoner messig fangst tt somhet tjenesteyting Kommunen' Menn Kvinner Type bostedsstrok og kjønn Tettsteder Tettbygde stalk 1976 (60) Menn Kvinner (54) Isfjorden (59) Menn (59). :. (80) Kvinner (75) * Andalsnes (95) * (49)* 343 Menn 528. (67) (90) 109 (89) 137 Kvinner 552. (63) Brennsietten 175 :... '.. Menn (86)..... Kvinner (89) ' * ' '. Spredtbygde strøk *510* 204 * 247* 222*. 413 Menn (92) Kvinner (45). 257 Uoppgitt... Delområde og kjønn 01 Sørsida (75) (84) 151 Menn (74). Kvinner (50) Nordsida (50). (81) Menn 323 (94). :. : : (74) Kvinner 198*. (45).. (84) 03 Isfjorden (79) 137 (70). 262 Menn 586 (92) 158 (79). (45). 105 Kvinner 453* 142 (95) Romsdalen * * (64). 431 Menn 814 (61) Kvinner (49). 260 Uoppgitt i Se tekstdelen, pkt. 5. Kommunehefte, Folke- og boligtelling

43 Tabell Yrkesaktive 16 år og over, etter næring, kjønn og type bostedsstrok/grunnkrets. 3. november november 1990 Tertiær I alt Primer Sekundær Off., sosial og I Andre tertimralt privat næringer tjenesteyting Kommunen' Menn Kvinner Type bostedsstrek og kform Tettsteder Tettbygde strøk 1976 (60) Menn Kvinner 976 * Isfjorden Menn (80) (80) Kvinner Andalsnes Menn Kvinner 552. (73) Brønnsletten 175. (66) 104. (66) Menn (86). (46)... Kvinner (89).. (65) Spredtbygde strøk Menn Kvinner Uoppgitt... Delområde, grunnkrets og Norm 01 Sørsida Menn Kvinner (65) 0101 Gridset 119. (59) (50). Menn (54) Kvinner (65) Innfjorden (90).. (45) Menn (45).. Kvinner (45) Hovde Menn Kvinner Voll (65). * Menn 132. (83). i Kvinner 99 * (65) SEebø Menn 124 (83).. Kvinner Våge 134. (60). -.. Menn (71)..... Kvinner (64) Hjelvik 120. (81) (46) Menn (76). (51). Kvinner :.. 02 Nordsida (93) E.3 Menn 323 (94) (73) 157 (74) (82) Kvinner (84) (55) 0201 Rodven (85).. (45). Menn.. Kvinner (50) Frisvold 99 - (59i Menn (75)..... Kvinner Korsbakken (85) Menn (55).. Kvinner Sandnes (92i. (56) Menn (97).. (52)... Kvinner (50) Holm Menn Kvinner 0206 Mittet (63) Menn Kvinner i Se tekstdelen, pkt (49i Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

44 Tabell 27.2 (forts.). Yrkesaktive 16 Ar og over, etter næring, kjønn og type bostedsstrok/grunnkrets. 3. november november 1990 I alt Tertiær Primer Sekundær Off., sosial og I alt privat tjenesteyting Andre tertiærnæringer 03 Isfjorden Menn 586 (92) Kvinner Stranden Menn. :... Kvinner : : : : : 0302 Toklo 121. (65) (46). Menn (66)... Kvinner (55) Hen Menn (56) (60) Kvinner 225. (64) 158 (83) (74) 0304 Kavli 194. (67) 107 (62) (45) Menn 99. (47)... Kvinner (95).. (65) Grovdal (46).... Menn : Kvinner Grotta..... Menn :..... Kvinner Moa (57). :.. Menn..... Kvinner.. : Dale (74) (49)... Menn (60)... Kvinner :. 04 Romsdalen Menn 814 (61) Kvinner Veblungsnes 243. (79) 149 (60) (89) Menn (96).. (60).. Kvinner 148. (49) (89) -. (55) 0402 Oran ost Menn :.. : Kvinner : : : : 0403 Neshagen 353. (64) Menn 154 : (59) (95) (60) Kvinner (75) Mjelva 98. (79) (51) Menn.... Kvinner (57).. (53) Nesstranda... : Menn..... Kvinner Risen (89) (59) Menn (95).. (80) (46) Kvinner (83).. (68) Skoleområdet (71 ) Menn (63). Kvinner (48) Vollan (87). (62) Menn (64)... Kvinner (49) : Oran vest..... Menn :..... Kvinner -... : 0410 Sogge (54) 106 Menn 168. (72) (76) (52) Kvinner (85). (54) 0411 Marstein (53)..... Menn : Kvinner. : : : : 0412 Verma (73).... Menn Kvinner Uoppgitt Kommunehefte, Folke- og boligtelling

45 Tabell 28. Privathusholdninger. Utvalgte kjennetegn for boligstandard, og disponering av personbil. Bostedsstrøk/grunnkrets. 3. november 1990 Alle privat- Boligen har KjøkkenBoligen Hushold- Hushold- Bolig- ligger i hushold- bade bad 6 m2bygget ningen eier ningen rommene 27eligteenller finger og WC og over etter 1960 boligen dispo - er pa ett høyere og nerer bil plan' huset har ikke heis Kommunen Type bostedsstrøk Tettsteder Tettbygde strøk Isfjorden Andalsnes Brønnsletten Spredtbygde strøk Uoppgitt (20) (20) Delområde og grunnkrets 01 Sorsida Gridset (34) Innfjorden (19) Hovde (30) (26) (27). (29). (26) * 0104 Voll (20) 0105 Sæbe (26) 0106 Våge (22) 0107 Hjelvik (39) (19) 02 Nordsida (40) 0201 Rødven (37) Frisvold (20) Korsbakken (25) Sandnes Holm (37) (27) (37). (22) (22) (21) 0206 Mittet (33) 41 * 03 lsfjorden Stranden (25) (20) Tokle Hen Kavli (19) 0305 Grøvdal 43 (37) (26) (31) Grøtta Moa (40) (37) (34) (19) (31) (31) (28) 0308 Dale (35) (33) (28) 04 Romsdalen Veblungsnes (37) 0402 Oran øst Neshagen Mjelva (26) (38) 0405 Nesstranda. * Risen (38) Skoleområdet (38) Vollan Oran vest Sogge (22) 0411 Marstein (37) (32) (34) (29) (33) (30) 0412 Verma Uoppgitt (20) (20) ' Boligen har kjøkken, bad/dusj, WC og minst ett beboelsesrom i samme etasje. 44 Kommunehette, Folke- og boligtelling 1990

46

47 uvika 1539 RAUMA Skåls rset RHA N Dimes One - olm tsætra_ nsær WysÅ /Vikebirkt 5 Vike (71 Helset Skjegstad S. "--50 HIelvi alber Reim LET 832 ræk HObTlellaatra 3K VEN Oaugstad ' esssæt Seines ETNESNEL 0 lå Trestrord SANDFJELLET SKARVE Rypdal Ovstedal karsætra Sto Ova fås Ske lbo ROLLK TROL mimo HAUGTIN TIGBOTNHOR essa e augstova HESTER A - Nam vs dies Br fl 207 Grunnkretsnutnmer Kommunegrense Grense for delområde og grunnkrets 1484 U\) BIORNEGGA SMÅ OPPAGro 99 HOGTIINGA A 1912 Hyttua Kartgrunnlag M ca. 1: Tillatelsenr. 74/91 Statens kartverk KAR/HO Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

48 88077 k ensæt a at KAI VGJE n ydata ) Menngdal 11 A Sogge (.1 4 MILK Nrq E C"---' TRO INCA MON `STIG8OTNNORN ongeratne1 RANG SANDGROV ONT1ND firuahollt'al a Veno can R0YRHO 4 IRIFJEL.1471 kerstoien vac/ads/wine/.briste0 imsætra /00 Stugufl6t n 0-\ Blod SAM KAR/HO HIKER& 43 Kartgrunnlag M ca. 1: Tillatelsenr. 74/91 Statens kartverk Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

49 Utsnitt av kretskart ''tisve a.n.-ave - - st y, ',eh/ I Kartgrunnlag M ca. 1: fillatelsesnr. 74/91 Statens kartverk Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

50 Avgrensing av Isfjorden tettsted 31; 741[11 r'ss, 55 0 t 1. e M-Akt» arviall rio 128 All dalsnes 2 /0 Avgrensing av Åndalsnes tettsted N A Ii Avgrensing av Brønnsletten tettsted I. Kartgrunnlag M ca. 1: Tillatelsesnr. 74/91 Statens kartverk Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

51 Undergitt taushetsplikt Oppgavene er undergitt taushetsplikt. De vil bare bli brukt til å utarbeide statistikk og vil bli oppbevart på en betryggende mate FCI _JEA 9.0 Folke- og boligtelling 1990 gjennomføres av Statistisk sentralbyrå VIKTIG: Bruk helst blyant eller blå/svart kulepenn Slik: ) Ikke slik: )4 1 Hvem bor du sammen med i leiligheten? Rettledningen beskriver hva vi mener med en leilighet. Sett flere kryss hvis nødvendig. 0 Ingen Er Ektefelle 0 Samboer Datter, sønn Mor, far Søsken 177 Svigerforeldre, svigerinne, svoger, svigerbarn, tante, onkel, niese, nevø Besteforeldre, uj barnebarn Andre personer 0 2 Hadde du inntektsgivende arbeid i minst 100 timer i året fra 3. nov til 2. nov. 1990? Arbeid som ulønnet familiemedlem i familiebedrift regnes også som inntektsgivende arbeid (f.eks. butikk, gårdsbruk). 0 ja [C] Nei Svarte du nei her, skal du i fylle ut resten av denne siden. 3 Hvor mange måneder hadde du heltids- og/eller deltidsarbeid i året fra 3. nov til 2. nov. 1990? Se rettledningen. Heltid. måneder Deltid: måneder 4 Oppgi navn og adresse på det arbeidsstedet (bedriften) der du hadde inntektsgivende arbeid lengst tid i året fra 3. nov til 2. nov Med bedrift menes fabrikk, butikk, gårdsbruk, ligningskontor e.l. Navn. Gate/vei. Poststed. 5 Beskriv virksomheten på dette arbeidsstedet så nøyaktig som mulig. Skriv f.eks. produksjon av møbler, salg av biler, bokhandel, jordbruk, utleie av maskiner, arkitektvirksomhet e.l. 6 Hvilket yrke (tittel) hadde du på dette arbeidsstedet? Skriv f.eks. hjemmehjelp, rørlegger, frisør, sykepleier, rengjøringshjelp, kokk, platearbeider, salgskonsulent, førskolelærer e.l. Yrke: 7 På hvilken måte er/var du knyttet til arbeidsstedet du oppgav i spørsmål 4? Som fast eller midlertidig ansatt O Som selvstendig næringsdrivende (eier) Som familiemedlem uten fast lønn i familiebedrift 8 Hadde du inntektsgivende arbeid i uken 27. okt nov. 1990? Se rettledningen. O JaA Nei Svarte du nei her, skal du ikke esten av denne siden. 9 Hva er din vanlige/avtalte ukentlige arbeidstid? O 1-9 timer 1,71, timer O O timer El timer timer El 40 timer eller mer 10 Hvor mange timer inntektsgivende arbeid utførte du i uken 27. okt nov.? 1-9 timer O O Er timer timer timer El D timer 40 timer eller mer Ingen, jeg arbeidet ikke denne uken 11 Hvor møtte du på arbeid i uken 27. okt nov.? Se rettledningen. Jeg møtte fast på samme arbeidssted/ adresse som jeg førte opp i spørsmål 4 Jeg møtte fast på annet sted. Oppgi adresse Kommune. Gate/vei. Poststed. Jeg møtte på forskjellige steder denne uken Motte du på forskjellige steder denne ukei skal du ikke fylle ut resten av denne side) 12 Hvor mange ganger reiste eller gikk du fra hjemstedet til arbeidsstedet i uken 27. okt nov.? Med hjemsted menes adressen i navnefeltet øverst på skjemaet. ri Ingen, jeg er E:1 1 gang bosatt på arbeidsstedet (arbeider hjemme) [D 2-3 ganger D-"11 Ingen, jeg var 4 ganger eller ikke på hjem- flere stedet denne uken Reiste du ikke denne uken, skal du ikke fylle ut resten av denne siden. 13 Hvor lang tid brukte du vanligvis fra hjemstedet til arbeidsstedet (én vei) i uken 27. okt nov.? O O O Under 15 min min min min min 90 min eller mer 14 Hvilke transportmidler brukte du vanligvis fra hjemstedet til arbeidsstedet (én vei) i uken 27. okt nov.? Sett flere kryss hvis nødvendig. BilD Båt Virksomhet. Arbeidet du ikke denne uken, skal du [3 Buss ri Brukte sykkel, ikke fylle ut resten av denne siden. L=1 gikk i mer enn 10 min O Tog, trikk, T-bane Er 1./'end

52 erna Fo e- og boligtelling 1990 Spørsmålene på denne siden gjelder leiligheten der oppgavegiveren er registrert bosatt 3. november 1990 ifølge Folkeregisteret, se adressen nedenfor. Send det utfylte skjemaet tilbake i den vedlagte svarkonvolutten. Dersom flere i leiligheten har fått skjema, se rettledningen. Adresse: personer født 1974 eller tidligere som ikke står på navne- listen fra før. Ta bare med personer som er registrert bosatt i leiligheten (adressen ovenfor) ifølge Folkeregisteret. 1 Bosatte i leiligheten 3. november Inntektsgivende arbeid i uken 27. oktober - 2. november Ukentlig arbeidstid. FOR OPP SETT KRYSS for inntektsgivende arbeid i uken 27. oktober - 2. november 1990 og ukentlig arbeidstid for alle personer på navnelisten. Se rettledningen. ødselsår Hadde ikke Hadde inntektsgivende arbeid: inntektsgivende - 29 timer 30 timer eller arbeid i uken mer i Ins fl r_ I I L Bruk eget ark hvis du trenger mer plass 2 Hvor mange rom på 6 m 2 eller mer er det i leiligheten? Ta ikke med kjøkken, gang, bad DD IO eller flere 8 Har leiligheten kjøkken, bad/dusj, wc og minst ett beboelsesrom i samme etasje? DI Ja0 Nei 9 Hvilken etasje ligger leiligheten i? Sett flere kryss hvis leiligheten har beboelsesrom i flere etasjer. Kjelleretasje0 Underetasje 13 Hva slags hus ligger leiligheten i? Se rettledningen. ri Frittliggende enebolig eller vånings- LA hus tilknyttet gårdsdrift r--a Hus i kjede, rekkehus, terrassehus eller vertikaldelt tomannsbolig 3 Hvor stor er leiligheten målt i kvadratmeter? Regn med alle rom til boligformål, også kjøkken, gang, bad Under 50 m m m m m m m2 200 m 2 eller mer 4 Hvor stort kjøkken er det i leiligheten? 6 m 2 ellerri Det er ikke EJ. større kjøkken i leiligheten O Mindre 2 enn 6 m 5 Er det bad eller dusj inne i leiligheten? 0 Ja0 Nei 6 Er det vannklosett inne i leiligheten? 0 Ja0 Nei 7 Hva slags oppvarmingskilder er det i leiligheten? 171 Sentralvarme Ovner for flyt- 1 (radiatorer e.l.) N"ende brensel (olje, parafin e.l.) mi Elektrisker;-.7 Ovner for fast tj ovner, varme- brensel (ved, kabler e.l. koks e.l.) EJ i eller høyere 10 Hva slags eie-/leieforhold er det til leiligheten? Sett bare ett kryss. D EJ 0 Jeg/vi eier den gjennom et borettslag eller boligaksjeselskap Jeg/vi eier den alene eller sammen med andre Jeg/vi leier den gjennom arbeidet (tjenestebolig) Jeg/vi leier den for et avgrenset tidsrom 0 Jeg/vi leier den på andre vilkår 11 Hvor mange personbiler disponerer de som bor i leiligheten? Ingen El 3 eller flere 12 Sorterer husholdningen til vanlig avfallet sitt? Sett bare kryss for avfallstyper som blir levert/hentet etter at de er sortert ut. EJ Ingen særskilt sortering. Praktisk vanskelig, mangler tilbud e.l. Papir 0 Glass O 0 Batterier Maling, lakk, olje e.l. O Annet avfall Horisontaldelt tomannsbolig eller annet boligbygg med mindre enn 3 etasjer rn Blokk, leiegård eller annet boligbygg med 3 etasjer eller mer mi Forretningsbygg, pensjonat, alders- ''r il J L hjem, militærforlegning eller annet bygg for felleshusholdning 14 Er det heis i huset? 0 Ja Nei 15 Hvor mange leiligheter er det i huset? 0 1 E2 0 3 El eller flere 16 Når ble huset bygd? (opprinnelig byggeår) eller før