FOLKE- OG BOLIGTELLING 1990

Transkript

1

2 FOLKE- OG BOLIGTELLING 1990 KOMMUNEHEFTE 0414 VANG STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO-KONGSVINGER 1992 ISBN

3 EMNEGRUPPE 31 Folketellinger ANDRE EMNEORD Arbeidstid Befolkning Boliger Grunnkretser Husholdninger Sysselsetting Yrkesaktive

4 Forord Hovedformålet med Folke- og boligtelling 1990 er gi et bilde av befolkningen og levekårene i det norske samfunnet Et annet viktig formål er d gi statistikk for mindre geografiske områder som kommuner og deler av kommuner For å dekke dette formålet gir Statistisk sentralbyrå ut et statistisk hefte for hver kommune Når kommuneheftene for alle kommuner i et fylke er publisert, vil det bli laget et fylkessammendrag med tabeller som svarer til dem som finnes i kommuneheftene Når alle kommunene i landet har fått sine hefter, vil det også bli laget et sammendrag for hele landet Innen utgangen av 1992 vil en endelig folketellingsfil være etablert, og det blir utarbeidet et hefte som dokumenterer folketellingsprosjektet Resultatene fra FoB90 vil i tillegg være tilgjengelig databaser i SSB, bla Regionalstatistisk database Det er videre planer om en spredning av folketellingsdata i tilknytning til publisering av annen statistikk fra SSB Resultatene vil også kunne leveres på maskinlesbar form For brukere som Ønsker ytterligere bearbeiding av materialet, vil SSB utfore dette mot kostnadsdekning Oslo/Kongsvinger, 29 april 1992 Svein Longva Jan Furseth Kommunehefte, Folke- og boligtelling

5 4 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

6 Innhold Tabellregister 6 Figurdel 7 Tekstdel 1 Formal 8 2 Opplegg og gjennomforing 8 21 Statistikkens omfang 8 22 Grunnlag for statistikken 8 23 Datainnsamling 8 24 Utvalg 9 3 Feilkilder og usikkerhet ved resultatene 9 31 Utvalgsvarians 9 32 Frafall og utvalgsskjevhet Innsamlings- og bearbeidingsfeil 10 4 Enheter, geografiske nivåer og kjennemerker Enheter Geografiske nivåer Kjennemerker Personkjennemerker Boligkjennemerker Husholdningskjennemerker 17 5 Merknader til tabellene 18 Tabelldel 19 Vedlegg Kart over grunnkretser Kart over tettsteder Personskjema Boligskjema Side Standardtegn i tabeller Tall kan ikke forekomme - Null 0,0 Mindre enn 0,5 av den brukte enheten : Tallet er upålitelig ( ) Tallet må brukes med varsomhet Kommunehefte, Folke- og boligtelling

7 Tabellregister 1 Folkemengde ved folketellingene , etter kommunegrenser pr 3 november Folkemengde etter kjønn, ekteskapelig status og alder 3 november Hovedtall for utdanning Personer dr etter yrkesaktivitet, kjonn og utdanning 3 november november Personer 16 Ar og over Hovedtall for yrkesaktivitet i året 3 november november Hovedtall for yrkesaktive i året 3 november november Yrkesaktive 16 år og over, etter alder og næring/yrkesfelt 3 november november Yrkesaktive 16 ar og over, etter kjønn/alder/arbeidstid i året og næring/yrkesfelt 3 november november Yrkesaktive 16 Ar og over, etter arbeidstid i Aret og kjønn/næring/yrkesfelt 3 november november Yrkesaktive 16 Ar og over, etter kjønn, arbeidstid i året og næring/yrkesfelt 3 november november Hovedtall for yrkesaktive i uka 27 oktober - 2 november 1990, etter vanlig/avtalt arbeidstid Yrkesaktive 16 dr og over i uka 27 oktober 2 november 1990, etter kjonn, vanlig/avtalt arbeidstid og næring Yrkesaktive 16 dr og over i uka 27 oktober - 2 november 1990, etter vanlig/avtalt arbeidstid, kjønn og næring/yrkesfelt Yrkesaktive 16 ar og over med fast oppmøteplass på arbeid i uka 27 oktober - 2 november 1990, etter tallet pa arbeidsreiser, reisetid og yrkesfelt/oppmfhteplass Yrkesaktive 16 ar og over med fast arbeidsreise i uka 27 oktober - 2 november 1990, etter reisemåte, opprnoteplass, tallet på arbeidsreiser, reisetid og etter reisemåte, kjønn og alder Boliger og bosatte Hustype, tallet på rom, kjøkken 3 november Boliger, rom og bosatte, etter hustype 3 november Boliger etter eieform og areal Rom og bosatte, etter eieform 3 november Boliger etter tallet på rom og tallet på bosatte 3 november Boliger etter husets byggeår og hustype/eieform/oppvarmingskilde Bosatte og rom, etter husets byggeår 3 november Boliger etter sanitærutstyr og storrelse 3 november Boliger og bosatte Sanitærutstyr/byggeår, størrelse og tilgjengelighet 3 november Boliger etter standardindikatorer Bosatte etter alder og standardindikatorer 3 november Husholdninger, familier og personer, etter type husholdning Husholdninger etter type husholdning og tallet på familier i husholdningen/yrkesaktivitet i husholdningen/eieform/tallet på rom i boligen og kjokken 3 november Husholdninger, familier og personer, etter husholdningsstørrelse/type husholdning Absolutte tall og prosent 3 november Husholdninger etter type husholdning og disponering av personbil/avfallssortering 3 november Barn 0-17 år etter alder, familietype og mors/fars yrkesaktivitet i uka 27 oktober - 2 november Personer 67 dr og over i privathusholdning Alder, tallet på personer i husholdningen og indikatorer for boligstandard 3 november Folkemengde etter alder, kjønn og type bostedsstrøk/grunnkrets 3 november Yrkesaktive 16 år og over, etter næring, kjonn og type bostedsstrokkielområde 3 november november Yrkesaktive 16 år og over, etter næring, kjønn og type bostedsstrøk/grunnkrets 3 november november Privathusholdninger Utvalgte kjennetegn for boligstandard, og disponering av personbil BostedsstrOk/grunnkrets 3 november Side 6 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

8 0414 Vang Figur 1 Yrkesaktive 16 år og over, etter næring Prosent 1980 og 1990 Jordbruk, skogbruk, fiske og fangst Oljeutvinning og bergverksdrift - _ ] Industri - Kraft- og vannforsyning - Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet _ Transport, lagring, post og telekommunikasjoner Bank- og finansieringsvirksomhet, forsikringsvirksomhet, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting Offentlig, sosial og privat tjenesteyting _ Prosent I IMI Figur 2 Hovedtall for boligstandard og disponering av bil Prosent 1980 og 1990 Boligen har både bad og WC Har kjøkken 6 m 2 eller større Boligen nyere enn 30 år (bygd etter 1950/1960) Husholdningen eier boligen Husholdningen disponerer bil Prosent NM Kommunehefte, Folke- og boligtelling

9 1 Formål Hovedformålet med Folke- og boligtelling 1990 (FoB90) er a gi et bilde av befolkningen og levekårene i det norske samfunnet Moderne folketellinger legger stor vekt på A se opplysninger om boliger og boforhold, sysselsetting og yrke, utdannings- og inntektsforhold, arbeidsreiser mv i sammenheng Formalet med denne publikasjonen er a gi en beskrivelse av hver kommune, og av områder som er mindre enn kommune (delområder, kretser, tettsteder) 2 Opplegg og gjennomforing Statistikkens omfang FoB90 omfatter alle personer (også utenlandske statsborgere) som var registrert bosatt i Norge på tellingstidspunktet 3 november 1990, ifolge forskriftene om føringen og ordningen av folkeregistrene Boligtellingen har med privatboliger (leiligheter) der minst én person var registrert bosatt 3 november 1990 Tellingen omfatter ikke boliger som var ubebodd eller som var bebodd av bare midlertidig tilstedevwrende (feks ugifte personer som oppholdt seg utenom foreldrehjemmet pa grunn av skolegang) Det er heller ikke hentet inn opplysninger om boligen for forpleide i aldershjem, pleiehjem, barnehjem og andre fellesinstitusjoner Enheten hus er ikke med i tellingen, men det blir gitt enkelte opplysninger om det huset boligen ligger 1 22 Grunnlag for statistikken I kommuner med eller flere innbyggere er grunnlaget for statistikken opplysninger fra ulike statistiske og administrative registre og skjemaopplysninger fra et utvalg av befolkningen 16 Ar og over (*It i 1974 eller tidligere) Slike kommuner blir heretter omtalt som utvalgskommuner I kommuner med færre enn innbyggere er det gjennomført fullstendig telling også for skjemadelen (Fulltellingskommuner) Kommuner med eller flere innbyggere som Ønsket at det skulle utarbeides statistikk på grunnlag av skjemaopplysninger fra alle bosatte i kommunen, fikk dette utfort av SSB mot at kommunen selv betalte SSB merkostnadene Sju kommuner fikk gjennornfort slik telling (Stryn, Sula, Vestnes, Oppdal, Stjørdal, BronnOy og VestvågOy) De viktigste kjennemerkene som hentes direkte fra register, er kjonn, alder, andre demografiske kjennemerker og utdanning Det er laget et eget informasjonshefte som bla beskriver bakgrunn, metode, faglig innhold og bearbeidingsopplegg for tellingen Heftet kan en få ved A henvende seg til SSB, Folketellingsprosjektet Det er Finansdepartementet som har vedtatt at Statistisk sentralbyrd skal gjennomfore en folke- og boligtelling i 1990 Vedtaket har hjemmel i lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå av 16 juni 1989 nr 54 (statistikkloven) Stortinget har bevilget midler til gjennomføringen av tellingen Kostnadene ved A gjennomføre tellingen på denne måten er 60 millioner kroner Dette er 40 millioner mindre enn om hele befolkningen 16 dr og over skulle ha svart på spørreskjema 23 Datainnsamling Folketellingsskjemaene ble sendt i posten direkte til hver enkelt oppgavegiver Navn og adresse ble WWI skjemaet på forhand på grunnlag av opplysninger fra Det sentrale personregister (DSP) I utvalgskommunene fikk alle uttrukne personer en person-/boligblankett, rettledning, informasjon samt svarkonvolutt Oppgavegiver svarte på spørsmål om seg selv og om boligen/husholdningen vedkommende bodde i Blankettens boligside inneholdt også en navneliste over de personer 16 år og over som tilhorte samme familie som oppgavegiver Oppgavegiver supplerte navnelisten med eventuelle andre personer som var registrert bosatt i boligen (leiligheten) og svarte pd spørsmål om yrkesaktivitet til personene på listen Opplysningene er nyttet i arbeidet med sammensetningen til bolighusholdninger (se nedenfor) og til å gi ulike egenskaper ved husholdningen, blant annet "tallet på yrkesaktive" I fulltellingskommunene fikk alle personer som var 16 dr og eldre et personskjema med rettledning og informasjon I tillegg fikk den eldste i hver familie et boligskjema og en svarkonvolutt Utfylte skjema fra alle oppgavegivere i boligen ble sendt samlet tilbake svarkonvolutten Der det bodde flere familier i samme bolig, ble det bare brukt én svarkonvolutt og 8 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

10 bare ett boligskjema ble fylt ut Innsamlingsmetoden gav derfor grunnlag for å danne husholdninger Personer som ikke hadde sendt inn folketellingsskjema til rett tid, fikk tilsendt inntil to adresserte purringer 24 Utvalg Utvalget er trukket på personnivå og på en slik måte at utvalget er representativt med hensyn til kjønn og alder Siden person utgjorde trekkegrurmlaget i utvalgskommunene, og det for hver person er etablert en bolig/husholdningsenhet, er utvalget av boliger nær fordoblet i forhold til et utvalg av boliger/husholdninger direkte Utvalgsprosenten varierte med kommunestorrelsen: KommunestOrrelse Utvalgsprosent innbyggere 20, , " 10, innbyggere og over 8,3 På dette viset vil alle utvalgskommuner få om lag den samme kommunestatistikken Resultater som bygger på et utvalg av befolkningen, har en viss usikkerhet Dette gjelder særlig for små befolkningsgrupper, eksempelvis for yrkesgrupper med få utovere eller for små geografiske områder SSB har utviklet og tatt i bruk en ny statistisk metode som gjor det mulig å utnytte administrative data i statistikkproduksjonen, selv om kvaliteten i registrene ikke er slik at de alene er gode nok for dette formalet Metoden går ut på d sammenligne på individnivå opplysninger gitt i skjemaet med opplysninger i registeret Med grunnlag i dette doble sett av opplysninger om det samme kjennemerket for personene i utvalget, er det laget justeringsfaktorer som er nyttet i arbeidet med de statistiske tabellene Denne metoden som kombinerer opplysninger fra skjema og registre, har sikret tall med tilnærmet halvert usikkerhet i forhold til tilsvarende utvalgsdata alene, for kjennemerkene yrkesaktivitet og næring Usikkerheten er omtalt under punkt 3 nedenfor 3 Feilkilder og usikkerhet ved resultatene 31 Utvalgsvarians Når en bygger på opplysninger om bare en del av befolkningen, får en usikkerhet i resultatene Standardavviket er et mål på denne usikkerheten Storrelsen på standardavviket avhenger blant annet av tallet på observasjoner i undersokelsen Jo flere observasjoner, desto mindre standardavvik og dermed mindre usikkerhet Iblant brukes også relativt standardavvik som mål på usikkerhet Med det menes forholdet mellom standardavviket og det beregnede tallet, målt i prosent SSB har ikke foretatt spesielle beregninger av denne usikkerheten for tallene i hver enkelt kommune I tabell 1 har vi anslått noen relative standardavvik for de forskjellige utvalgsprosentene, etter storrelsen på det beregnede tallet når person er enhet Tabell 1 Relativt standardavvik for persontallene, etter utvalgsprosent og beregnet tall på personer i tabellen (cellestørrelse) Prosent Utvalgsprosent Beregnet tall pa personer ,9 8,3 47,0 33,2 10,5 4,7 3,3 2,0 0,9 0,5 10,0 42,4 30,0 13,3 9,4 4,0 2,7 1,3 14,3 34,5 24,4 10,7 7,3 2,4 20,0 28,2 19,9 8,7 5,9 1,7 Anslagene i tabell 1 vil i noen tilfeller overestimere det relative standardavviket Spesielt gjelder dette kjennemerkene yrkesaktivitet og næring hvor vi omtrent kan redusere det relative standardavviket med en faktor på 0,6 Dette skyldes bruk av registerdata i statistikkproduksjonen (se avsnitt 24) Tabell 2 viser tilsvarende relative standardavvik når bolig eller husholdning er enhet Kommunehefte, Folke- og boligtelling

11 Tabell 2 Relativt standardavvik for bolig- og husholdningstallene, etter utvalgsprosent og beregnet tall på boliger/husholdninger i tabellen (cellestorrelse) Prosent Utvalgsprosent Beregnet tall pd boliger/hiisholdninger ,3 46,2 32,7 23,1 10,3 7,3 3,2 2,3 1,4 0,5 10,0 41,3 29,2 20,6 9,1 6,4 2,6 1,6 0,3 14,3 32,7 23,1 16,2 7,0 4,7 0,9 20,0 25,5 18,0 12,7 5,5 3,7 0,7 For kjennemerkene antall personer i husholdningen og antall barn i husholdningen vil det relative standardavviket være en god del mindre Dette skyldes at opplysninger om familietilknytning i personregisteret er nyttet ved oppblåsing av tallene For d illustrere usikkerheten kan vi bruke et intervall for å angi nivået pd den sanne verdi av en beregnet stoffelse, det vil si den verdien vi ville ha fått om vi hadde foretatt en totaltelling i stedet for en utvalgsundersøkelse Slike intervaller kalles konficlensintervaller dersom de er konstruert på en spesiell måte I denne sammenheng kan vi bruke følgende metode: La M være den beregnede størrelse, og la S være et anslag for standardavviket til M Konfidensintervallet blir da intervallet med grenser (M - 25) og (M + 25) Denne metoden vil med omtrent 95 prosent sannsynlighet gi et intervall som inneholder den sanne verdi Med andre ord vil hoyst 5 prosent av tallene ha en feil pa mer enn 2 ganger standardavviket Følgende eksempel illustrerer hvordan vi kan bruke tabell 2 til å finne konfidensintervaller Vi har beregnet et tall pd boliger i en 20 prosent utvalgskommune Det relative standardavviket er 3,7 prosent slik at standardavviket blir ,037 = 37 Det betyr at det riktige tallet med 95 prosent sannsynlighet ligger i intervallet med grenser ( ) og ( ) altså er intervallet (926, 1 074) I heftene for utvalgskommunene har vi valgt a bruke en treleddet publiseringsstrategi 1 Tall med relativt standardavvik under 20 prosent publiseres direkte 2 Ved relative standardavvik mellom 20 og 30 prosent, settes tallet i parentes Med dette mener vi at det kan forsvares d oppgi tallet, men at det må brukes med varsomhet 3 Tall med relativt standardavvik pd 30 prosent og over har vi undertrykt ved d sette kolon i stedet for tallet Selv om det er mulig å regne seg fram til det undertrykte tallet, vil vi ikke anbefale en slik framgangsmåte fordi tallet er for upålitelig 32 Frafall og utvalgsskjevhet I alt var det oppgavepliktige personer ved tellingen Av disse var det personer som ikke retumerte skjemaet Dette betyr at svarprosenten i folketellingen er på 98,7 for landet under ett For de enkelte kommuner varierer svarprosenten mellom 100 og 95 Dessuten er det noe frafall på de enkelte spørsmålene Frafallet kan fore til skjevheter siden en har brukt de som har svart til A beregne verdier for manglende opplysninger Størrelsen pa skjevheten vil imidlertid være rimelig akseptabel siden svarprosenten er så hoy 33 Innsamlings- og bearbeidingsfeil Under gjennomføring og bearbeiding av en statistisk undersokelse vil det alltid kunne oppstå feil som kan gi utslag i resultatene Dette gjelder både ved totaltellinger og når resultatene er basen på et utvalg De fleste feilene oppstår vanligvis under oppgaveinnhentingen og skyldes uriktige svar eller mangelfullt utfylte skjemaer Under bearbeidingen kan det oppstå feil når opplysninger blir kodet, i vårt tilfelle spesielt opplysningene om næring og yrke SSB har ikke kontaktet oppgavegiver dersom det 10 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

12 ble funnet feil eller mangler ved utfyllingen Materialet har imidlertid gjennomgatt omfattende maskinelle kontroll- og opprettingsrutiner For kjennemerker med uoppgitt svar er det beregnet et mest mulig sannsynlig svar pd grunnlag av de Øvrige opplysninger personen har gitt og ut fra svarene fra andre oppgavegivere Kontroll- og opprettingsrutinene vil være nærmere beskrevet i publikasjonen som dokumenterer FoB90- prosjektet Publikasjonen vil foreligge i løpet av 1992 SSB gjennomforer en kvalitetsundersokelse i samband med folketellingen UndersOkelsen tar sikte pd d kontrollere kvaliteten av husholdningssammensetningen i folketellingen Videre skal en vurdere eventuelle konsekvenser for statistikken av d nytte regelverket i folkeregisterloven som grunnlag for en geografisk plassering av befolkningen Resultatene ventes d foreligge i Enheter, geografiske nivåer og kjennemerker Når ikke annet er nevnt, gjelder opplysningene situasjonen 3 november Enheter Person Tellingen omfatter alle personer som ifolge folkeregisteret er registrert bosatt i Norge på tellingsdagen 3 november 1990 Hvem som skal regnes som bosatt og hvor de skal ha adresse, går fram av forskrifter om foringen og ordningen av folkeregistrene Bosatte Med bosatte menes personer bosatt i privathusholdfinger Tallet pd bosatte i alt vil derfor være mindre enn tallet på personer i alt i kommunen (folkemengde) Barn I tabellene og 24 omfatter begrepet Barn ugifte hjemmeboende barn under 18 år som er registrert bosatt i familien til minst dn av foreldrene eller andre foresatte Eldre barn som bor hjemme, er ikke regnet som barn etter denne definisjonen Familie Som familie regner vi: _ ektepar og eventuelle ugifte hjemmeboende barn uansett barnets alder _ mor/far med ugifte hjemmeboende barn uansett barnets alder _ hver enkelt person som ikke hører med i gruppene over (enslig) Et familienummer inngår som kjennemerke for hver person i Det sentrale personregister Grupperingen til familie i tellingen er gjort med utgangspunkt i dette familienummeret Alle i en familie i tellingen må være registrert bosatt på samme adresse (samme kommune og poststed), og de kan bare inngå i én husholdning Personer, feks ektefeller, som etter denne regelen er plassert på hvert sitt sted, er ikke gruppen til samme familie i tellingen, selv om de har likt familienummer i Det sentrale personregister Barn som har gått ut av familien fordi de har fått egne barn, har meldt flytting og/eller inngått ekteskap, blir aldri regnet til foreldrenes familie på et senere tidspunkt Når feks et ektepar bor sammen med et skilt barn, danner ektefellene og barnet hver sin familie En familie kan aldri bestå av mer enn to generasjoner Ugifte søsken som bor sammen i en bolig der ingen av foreldrene er bosatt, blir regnet som hver sin ënpersonfamilie Personer med ukjent bosted eller familienummer blir regnet som enslige (dripersonfamilier) I et samboerpar utgjør hver av samboerne sin egen familie sammen med egne barn Felles barn er med i familien til én av foreldrene Husholdning Til samme husholdning regnes personer som er registrert bosatt i samme bolig En slik husholdning blir kalt bolighusholdning Husholdninger kan bestå av én eller flere familier Sammensetningen til bolighusholdninger har hovedsakelig skjedd ut fra opplysninger gitt pd boligskjemaet (navnelisten) og ut fra innsendingsmåten (felles retur) Selv om Det sentrale personregister ikke gir oversikt over hvem som bor sammen i den enkelte bolig, er adresseopplysningene Kommunehefte, Folke- og boligtelling

13 i registeret nyttet som et supplement i arbeidet med husholdningene I tellingen blir det skilt mellom privat- og felleshusholdning Gruppen Privathusholdning omfatter personer som er registrert bosatt i samme privatbolig Siden alle opplysninger om husholdninger i tellingen er knyttet til denne typen, er tallet pa husholdninger i alt derfor lik tallet pa privathusholdninger Til Felleshusholdning er regnet beboere (forpleide) som er registrert bosatt i aldershjem, pleiehjem, bamehjem ol Tilsatte som er bosatt i/ved felleshusholdningen, er alltid regnet som bosatte i privathusholdning Det samme gjelder militært personell som er registrert bosatt i forlegningen I utvalgskommuner er bare personer 67 år og over regnet som bosatte felleshusholdninger Folketellingen gir ikke statistikk over felleshusholdninger Det er hovedsakelig fordi personer som oppholder seg pd institusjon, men som er registrert bosatt hjemme, tilhorer privathusholdningen de er registrert i En statistikk pd dette grunnlaget ville derfor gi et misvisende bilde Bolig (leilighet) En bolig er ett eller flere rom som er bygd eller ombygd til helärs privatbolig for en eller flere personer Det må være adkomst til rommet/rommene uten at en må gå gjennom en annen bolig I tabellene brukes for enkelthets skyld bolig i stedet for privatbolig En bolig er da feks rekkehusleilighet, leilighet tomannsbolig, leilighet i leiegård, blokkleilighet og hybelleilighet Enebolig er også leilighet En hybel i privathus er en bolig dersom den har egen inngang I hybeihus regnes hver hybel som egen bolig, også der rom som feks kjøkken og bad er felles Leiligheter og hybler som disponeres av privathusholdninger i sykehus, institusjoner, militærforlegninger o1, regnes alltid som egen bolig I noen tilfeller kan en bolig omfatte mer enn en leilighet Det gjelder nar personer i samme familie (feks ugifte bam) bor i egen leilighet (feks hybelleilighet) pd samme adresse som resten av familien I slike tilfeller bestar boligen av alle leilighetene familiemedlemmene bruker Fordi begrepet bolighusholdning blir brukt, blir tallet på boliger det samme som tallet på privathusholdninger i tellingen Det er ikke innhentet oppgaver for boliger der ingen er registrert bosatt (se aysnitt 21) Hus er ikke egen enhet i tellingen, men boligkjennemerkene omfatter enkelte opplysninger om huset boligen ligger 42 Geografiske nivåer Grunnkrets, delområde Grunnkretsene er utformet slik at de skal være stabile over en rimelig tidsperiode De bestar av et sammenhengende geografisk omrade, og har mest mulig ensartet natur, næringsgrunnlag, kommunikasjonsforhold og bebyggelse Folkemengde og areal bør ikke variere for sterkt Visse variasjoner i befolkningsgrunnlaget vil likevel forekomme - en krets i spredtbygde strok kan ha under 100 innbyggere, mens de tettest utbygde byomradene kan ha over Fordi kretsen skal være stabil, er den ikke knyttet opp til tettstedsavgrensingen En krets kan derfor inneholde bade tett og spredt bebyggelse Det er ikke stilt krav om at grunnkretsgrensene skal falle sammen med grensene for kirkesogn, skoleeller valgkrets Landet er delt inn i om lag grunnkretser Grunnkretsene er gruppert sammen til delområder (bydeler/bygdelag) Et delområde består vanligvis av personer i spredtbygde stra og i tettbygde I alt er det om lag delområder i landet Alle adressene i landet er gitt kode for grunnkrets og delområde Kodene er en del av datagrunnlaget i Det sentrale personregister Grunnkretsinndelingen i FoB90 er sammenlignbar med FoB80 I visse tilfeller (ved kretsdelinger i perioden) må sammenligningen skje med utgangspunkt i grupper av 1990 kretser Kart over grunnkretser og delområder er med som vedlegg til heftet Kommune Den enkelte person er i tellingen regnet a ha sitt bosted i den kommune og i den bolig hvor vedkommende var registrert som bosatt i Folkeregisteret 3 november 1990 Hovedregelen er at en person skal registreres som bosatt der han eller hun tar sin clognhvile De viktigste unntakene fra denne hovedregelen gjelder: 12 Kommunehette, Folke- og boligtelling 1990

14 Ugifte personer som pga studier, skolegang eller vemeplikts-/siviltjeneste oppholder seg utenom foreldrenes/forsorgers bolig De skal være registrert i foreldrenes/forsorgers bolig Gifte personer som mesteparten av tiden ma bo borte fra hjemmet pga arbeid, studier, verneplikts-/siviltjeneste (feks yrkesaktive som er ukependlere) De skal være registrert i ektefellenes felles bolig Personer som er innlagt pa sykehus eller anbrakt i fengsel, arbeidsanstalt el De skal være registrert der de var bosatt for innleggelsen/anbringelsen Personer som ikke kan henfores til en bestemt bolig/adresse, er regnet med i den kommunen der de sist hadde fast bosted I fordelingene etter type bostedsstrok, delområde og grunnkrets er de regnet med blant Uopp gitt Det er ikke innhentet opplysninger om midlertidig bosted Folketellingen gir derfor ikke oppgaver over den tilstedeværende befolkningen Tettsted For at en hussamling skal regnes som tettsted, ma det bo minst 200 personer der, og aystanden mellom husene må normalt ikke overstige 50 meter Det er tillatt med skjønnsmessige avvik for områder som ikke skal eller kan bebygges Dette kan feks være parker, idrettsanlegg, industriomrader, eller naturlige hindringer som elver eller dyrkbare områder Hussamlinger som naturlig hoer med til tettstedet, tas med inntil en aystand på 400 meter fra tettstedskjemen Tettstedsavgrensingen er uavhengig av grunnkretsinndelingen, og kan også gå pd tvers av kommuneinndelingen Kart over tettstedene i kommunen er med som vedlegg til heftet Tall for hvert enkelt tettsted er gitt i tabellene 26-28, under Tettbygde strok 43 Kjennemerker 431 Personkjennemerker Alder I fordelingen etter alder er den enkelte person gruppert etter alder pr 31 desember 1990 (Alder 1990 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990 minus fociselsår) Arbeidsreiser generelt Arbeidsreiseopplysningene omfatter oppmøteplass, tallet pa arbeidsreiser, reisetid og reisemåte (se dette) Kjennemerkene gjelder personer 16 At og over som uorte inntektsgivende arbeid i tellingsuka fra 27 oktober til 2 november og som hadde en fast oppmøteplass Arbeidsreiseopplysningene gjelder reisen fra hjemstedet (registrert bosted) til iarbeidsstedet Det ble lagt spesiell vekt pa utformingen av arbeidsreisespørsmålene Både i sporsmalsteksten og rettledningen ble det forklart at hjemstedet er den boligadressen som vedkommende var registrert bosatt på ifølge Folkeregisteret 3 november 1990 Arbeidsreiser tallet på Tallet på arbeidsreiser er det antall ganger oppgavegiver reiste fra hjemstedet til arbeidsstedet (én veg) i tellingsuka Med Hjemsted menes alltid den boligadresse vedkommende er registrert bosatt pd For personer som bodde midlertidig på feks hybel eller brakke denne uka, er reisen mellom hybel/brakke og arbeidssted ikke tatt med Personer som arbeidet hjemme (feks bonder), er gruppert til reiste ikke Det samme gjelder personer som ikke var pa hjemstedet Wet av tellingsuka Arbeidstid Tellingen har opplysninger om arbeidstid bade i året (12-månedersperioden), og i tellingsuka fra 27 oktober - 2 november 1990 For uka er det dessuten skilt mellom vanlig/avtalt og faktisk arbeidstid Arbeidstid i året Årlig arbeidstid er i FoB90 oppgitt som det samlede tallet på hele måneder vedkommende hadde arbeid, heltid og/eller deltid, i alle arbeidsforhold Som heltid er regnet samlet arbeidstid på 30 timer eller mer i uka, noe som svarer til 120 timer eller mer over en 4- ukersperiode Fravær er ikke trukket fra Summen av måneder med heltids- og deltidsarbeid kan ikke overstige 12 Arbeidstid i uka (vanlig/avtalt) Den avtalte ukentlige arbeidstidstiden er oppgitt timeverk og viser det timetallet den yrkesaktive har avtale om For yrkesaktive som ikke hadde inngått avtale om en bestemt arbeidstid, gjelder oppgaven den gjennomsnittlige arbeidstiden Det samme gjelder for personer med varierende arbeidstid eller for dem som 13

15 har skiftarbeid kombinert med friperioder Faste forberedelser ut over ordinær arbeidstid er inkludert (lærere) Arbeidstid i flere arbeidsforhold skulle summeres Betalt fravær er ikke trukket fra, mens tilfeldig merarbeid (sesongvariasjoner, overtid) derimot ikke er lagt til Arbeidstid i uka (utfort) Faktisk utfort arbeidstid er oppgitt i timeverk Overtid og annet ekstraarbeid er inkludert, men begrepet omfatter ikke fravær som skyldtes sykdom, ferie, permisjon med lonn ol Personer som ikke var på arbeid i tellingsuka, feks på grunn av skift- eller tumusfridager, utforte ikke inntektsgivende arbeid denne uka Bosted Se Kommune i aysnitt 42 Bostedsstrøk (tettbygd - spredtbygd) Se Tettsted i aysnitt 42 Ekteskapelig status Det er brukt fire hovedgrupperinger etter ekteskapelig status, nemlig ugifte, gifte, enker/enkemenn og separerte/skilte Ekteskapelig status beskriver den formelle situasjonen, ikke faktiske samlivsforhold (samboere) Familietype Under omtalen av enheten familie (aysnitt 41 ovenfor) er det gjort rede for hvem som skal regnes til samme familie På grunnlag av hvilke personer som inngår i familien og hva for ekteskapelig status de har, blir familiene inndelt i typer, slik: Enslig Ektepar uten barn Ektepar med barn Mor/far med barn dnpersonfamilie familien inneholder et ektepar, men ingen ugifte, hjemmeboende barn familien inneholder et ektepar, og parets ugifte, hjemmeboende barn uansett alder familien inneholder mor eller far og deres ugifte, hjemmeboende barn uansett barnets alder Familietypen baserer seg på den formelle ekteskapelige statusen til personene i familien I et sam- boerpar utgjør hver av samboerne derfor sin egen familie Heltid/deltid En person kommer i gruppa heltidsarbeid når summen av avtalt/vanlig arbeidstid i alle arbeidsforhold er 30 timer eller mer i uka (120 timer eller mer over en 4- ukersperiode) Næring Yrkesaktive personer 16 år og over er gruppert etter næring ut fra opplysninger om 12-månedersperioden Kjennemerket er knyttet til det arbeidsforholdet som hadde lengst varighet Det er ikke innhentet særskilte oppgaver om næring for tellingsuka fra 27 oktober til 2 november Næringsgrupperingen er foretatt etter 1983-utgaven av Standard for næringsgruppering (Standarder for norsk statistikk 2) Standarden er et fem-sifret pyramidisk system der hvert siffer angir et grupperingsnivå FoB80 ble gruppert etter den forrige utgaven av næringsstandarden (utgitt i 1978) De viktigste endringene fra denne utgaven finnes under Detaljhandel Standardendringene har ingen betydning for sammenlignbarheten med forrige telling for næring på 1-sifret nivå Næringsgrupperingen kan etter mindre modifikasjoner pa tabellnivå sammenlignes med International Standard Industrial Classification of all Economic Activities (IS IC) av 1968 FN vedtok en ny versjon av ISIC i 1989 Den nye versjonen vil etter hvert bli innarbeidet i næringsstandarden i de fleste land i Europa Når den nye standarden blir innfort i Norge, vil folketellingsmaterialet få næringskoder etter ISIC -89 i tillegg til de nåværende Oppmøteplass på arbeid Oppmøteplassen er det stedet hvor oppgavegiver motte fram ved arbeidsdagens start Grupperingskriterium er kommune Personer som wine på ulike steder, var til sjøs el, har ikke fast oppmøteplass Reisemåte til arbeidet Reisemåten gjelder de transportmidlene vedkommende til vanlig brukte på arbeidsreisen (én veg) Reisetid til arbeidet Reisetiden er tiden det tar a komme fra hjemstedet (registrert boligadresse) til arbeidsstedet (én veg) I reisetiden er gangtid og ventetid under reisen regnet 14 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

16 med Det samme gjelder faste gjoremdl, feks å bringe barn til barnehage Tilfeldige gjøremål og forsinkelser inngår derimot ikke For pendlere som bodde midlertidig utenfor hjemmet (hybel, brakke), er reisetiden regnet fra hjemstedet og fram til arbeidsstedet Spredtbygditettbygd strok Se Tettsted i aysnitt 42 Utdanning Utdanningsopplysningene i publikasjonen er hentet fra datafil over befolkningens høyeste utdanning pr 1 oktober 1990, såkalt omkodet utgave (grupperingen av grunnleggende fagutdanning fullfort for skoleåret 1972/73 er også basert pa 9-årig grunnskole og plassert pd klassetrinn 10, nivå 3) Opplysningene om utdanning fulifort i utlandet etter 1 november 1980 er noe mangelfulle i datamaterialet Dette gjelder blant annet utdanning fullfort av nordmenn som har studert i utlandet Utdanningsopplysninger om de fleste innvandrere til Norge etter 1980 er tilfort datamaterialet for utvalgskommuner fra en egen sporreundersokelse blant personer fodt i utlandet Fra og med 1987 blir det i all utdanningsstatistikk fra SSB brukt 6-sifrede utdanningskoder, etter Standard for utdanningsgruppering - Revidert 1989 (Standarder for norsk statistikk 7) Standarden er bygd opp som et pyramidisk klassifikasjonssystem Utdanningene er først ordnet i grove grupper etter (samlet) varighet ved normal studieprogresjon Gruppene kalles utdanningsnivåer Innenfor hvert nivå er utdanningene delt opp etterfagfelt og faggrupper En del utdanninger som tidligere var plassert på for lavt nivå, har skiftet nivå ved overgang til revidert standard De største gruppene er ingenior- og helsefagutdanninger Resultatene fra utdanningsstatistikken blir nå presentert etter omkodet utdanningskode (se ovenfor), mens folketellingen i 1980 er basert pd uomkodet versjon av den gamle standarden Derfor er ikke resultatene fra de to tellingene sammenlignbare SSB kan lage sammenlignbar statistikk pa grovt nivå (grupper av utdanningsnivåer) ved å dele inn FoB80 etter ny standard og kode om all grunnleggende fagutdanning til 9 år Slik statistikk ma utføres som betalt oppdrag Yrke Yrkesaktive personer 16 år og over er gruppert etter yrke ut fra opplysninger om 12-månedersperioden Kjennemerket er knyttet til det arbeidsforholdet som hadde lengst varighet Det er ikke innhentet særskilte oppgaver om yrke for tellingsuka fra 27 oktober til 2 november Grunnlaget for yrkesgrupperingen er Standard for yrkesgruppering i offentlig norsk statistikk (utgitt av Arbeidsdirektoratet i 1965) Standarden blir ofte omtalt som NYK (Nordisk yrkesklassifisering) Til folketellingen i 1980 ble standarden ajourfort av SSB ved at nye yrkesbetegnelser ble plassert inn pa sitt riktige sted i systemet, en del yrkesgrupper ble slått sammen og noen ble splittet i flere grupper Etter 1980 har SSB fortsatt ajourføringen med nye yrkesbetegnelser Yrke i folketellingen er kodet med tre av standardens i alt fem siffer Yrke er kodet på samme måte og etter samme standard både i FoB80 og FoB90, slik at det er mulig å sammenligne yrkesstatistikk mellom de to tellingene NYK og dermed tellingen er bare i begrenset grad sammenlignbar med den nyeste (1988) utgaven av International Standard Classification of Occupations (ISCO) Derimot er det godt samsvar med fudge ISCO (1958, revidert i 1968) Det er denne versjonen som pr 1990 blir brukt i de fleste europeiske land Yrkesaktivitet I FoB90 er det innhentet oppgaver om yrkesaktiviteten både for de siste 12 månedene (3 november 1989 til 2 november 1990) og for den siste uka for tellingstidspunktet (27 oktober - 2 november 1990) Som yrkesaktive er regnet personer 16 år og over som hadde inntektsgivende arbeid i minst 100 timer 12-manedersperioden Inntektsgivende arbeid er alt arbeid som blir utført mot betaling i form av lønn, inntekt av egen virksomhet, provisjon, honorarer ol Deltidsarbeid, vikararbeid, pass av barn, feriejobber ol er også med Det samme gjelder sykefravær, ferie, permisjon med lønn ol Ved folketellingen i 1980 skulle slikt fravær ikke regnes med Arbeid som familiemedlem uten fast lønn i familiebedrift (feks butikk, gårdsbruk) og verneplikts-/siviltjeneste er også regnet som yrkesaktivitet Kommunehefte, Folke- og boligtelling

17 De som var yrkesaktive i 12-månedersperioden svarte også på om de hadde inntektsgivende arbeid av minst 1 times varighet i uka 27 oktober til 2 november 1990 Ved folketellingen i 1980 måtte en ha 4Ort minst én times arbeid for å bli regnet som yrkesaktiv uka Tellingene i 1980 og 1990 kan sammenlignes fordi FoB90 også kan fordele de yrkesaktive etter utfort arbeidstid i uka Yrkesstatus Yrkesaktive personer 16 dr og over er gruppert etter yrkesstatus ut fra arbeidsforholdet de oppgav for 12- månedersperioden Det er ikke innhentet særskilte oppgaver om yrkesstatus for tellingsuka fra 27 oktober til 2 november Personer (også medeiere) som arbeidet i firmaer organisert som aksjeselskap, andelslag eller annen selskapsform med begrenset ansvar, er alltid regnet som ansatte En person er regnet som selvstendig dersom vedkommende drev virksomhet alene for egen regning eller sammen med andre med ubegrenset ansvar (feks i ansvarlig selskap) Gruppen Familiemediem uten fast lonn familiebedrfft omfatter personer som arbeidet i familievirksomhet uten fast lønn, og som verken var eier eller medeier i virksomheten Et familiemedlem uten fast lonn kan imidlertid ha lonn for arbeidet i form av kost og losji, andel av overskott el Der ektefeller arbeidet i felles virksomhet (feks gårdsbruk) som ikke var organisert som aksjeselskap ed, er den ene ektefellen regnet som selvstendig og den andre som familiemedlem uten fast lønn, med mindre begge ektefellene var registrert som eiere av virksomheten 432 Boligkjennemerker Boligkjennemerkene gjelder bare for privatboliger og personer i privathusholdninger Areal Boligens areal er det samlede arealet av rom pd 6 m 2 eller mer som blir brukt til boligformål I tillegg er også entré, ganger, trapperom, vaskerom ol med i arealet Bosatte pr bolig Bosatte pr bolig er lik tallet på bosatte i privatboliger dividert med tallet på boliger i alt Byggeår Byggeåret er det året da minst halvparten av boligene huset var ferdig til innflytting For hus som er ombygd, er det oppgitt opprinnelig byggeår Eie-/leieform Som eiere er også regnet personer som har borett ved aksje eller andel Som leie for et avgrenset tidsrom er regnet leieavtaler som loper til en bestemt dato, også framleie Boliger stilt til disposisjon gjennom arbeidsforhold for en avgrenset tidsperiode er derimot regnet med blant tjenesteboliger Leie av boligen på Andre vilkår gjelder feks ved leiekontrakt ifolge husleieloven, muntlig leieavtale eller kåravtale Obligasjonsleilighet og trygdeleilighet er også tatt med her Etasjeplassering Etasjeplasseringen viser i hvilken av bygningens etasjer boligen har rom til boligformål For boliger som går over flere plan, er alle etasjer oppgitt Hustype En enebolig ligger fritt med minst en halv meters aystand til neste bygning Den kan også inneholde en hybelleilighet, og ett eller flere rom kan være i bruk som hybel Våningshus tilknyttet gårdscirlft omfatter alle typer bolighus på gårdsbruket Et hus i kjede (også enebolig i kjede) er forbundet med et annet hus med bod, garasje/carport, svalgang el I et terrassehus er leilighetene bygd sammen i en skråning der flere av leilighetene har terrasse På hele eller deler av taket til leiligheten under Terrasseblokk er regnet som blokk og ikke som terrassehus Annet boligbygg med mindre enn tre etasjer omfatter for eksempel firemannsbolig, enebolig med mindre enn en halv meters aystand mellom husene ol Leiligheten ligger i et forretningsbygg eller i et bygg for felleshusholdning dersom mindre enn halvparten av golvarealet i huset brukes til privatbolig I noen tabeller er hus i kjede, terrassehus og annet boligbygg med mindre enn tre etasjer slått sammen og gitt betegnelsen småhus 16 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

18 Kjøkken Kjøkken er den delen av boligen der det er installert utstyr til matlaging Kjøkkenet kan være et eget rom, men trenger ikke d være det (Apne losninger) Dersom flere boliger har felles kjøkken, feks hybler i et hybelbygg, er alle boligene regnet a være uten kjøkken I storrelsen pd kjokkenet er også medregnet golvplass til benker og skap Oppvarmingskilde I FoB90 er alle oppvarmingskilder i boligen tatt med, mens det ved forrige telling bare var den viktigste som ble registrert Plan i boligen Boligen er regnet a ligge pd ett plan dersom kjokken, bad/dusj, wc og minst ett beboelsesrom er i samme etasje uten trapper imellom Tilgjengelighet Som et mdl for boligens tilgjengelighet er det nyttet en inndeling etter plan i boligen, boligens etasjeplassering i bygningen og om huset har heis Rom - tallet på Tallet på rom inkluderer beboelsesrom på 6 m2 eller mer som kan brukes dret rundt Kjøkken, bad, we, vaskerom, gang ol er ikke med, og heller ikke rom som bare blir brukt til næringsvirksomhet Rom pr bolig er summen av alle rom dividert med tallet på boliger I FoB90 er det ikke innhentet spesifiserte oppgaver over tallet pd rom i boliger med ni eller flere rom I oppgavene for rom i alt er tallene for antall rom boliger med ni eller flere rom derfor beregnet ut fra et gjennomsnittstall Data fra Boforholdsundersøkelsen 1988 er brukt som beregningsgrunnlag Avfallssortering (kildesortering) Oppgavene over avfallssortering viser utvalgte avfallstyper som blir sortert ut fra husholdningsavfallet og levert/hentet etter at de er sortert ut Hver husholdning kunne krysse av for flere typer utsortert avfall Noen husholdninger sorterer flere typer avfall Derfor blir summen av husholdninger etter avfallstype store enn tallet pa husholdninger som sorterer avfall i alt Bil - antall i husholdningen Med t disponere bil menes d eie/leie bil eller ha mulighet til privat bruk av firmabil Stasjonsvogn, kombinert bil og varebil som blir brukt til privatkjoring, er også regnet med i tallet pd biler Familier - antall i husholdningen Se Familie i aysnitt 41 og Familietype i avsnitt 43 Husholdningstype (tallet på barn i husholdningen) I tabellene er husholdningene delt inn idnperson- og flerpersonhusholdninger Flerpersonhusholdninger er videre delt inn i husholdninger med og uten barn Vårt begrep Barn omfatter ugifte hjemmeboende barn under 18 dr som er registrert bosatt i familien til minst én av foreldrene eller andre foresatte Eldre barn som bor hjemme, er ikke regnet inn i tallet på barn i husholdningen Husholdninger der alle de hjemmeboende barna er 18 dr eller eldre, blir derfor regnet til gruppen flerpersonhusholdninger uten barn Privat -/felleshusholdning Gruppen Privathusholdning omfatter alle personer som er registrert bosatt i samme privatbolig Beboere (forpleide) som er registrert bosatt aldershjem, pleiehjem, bamehjem o1, tilhorer en Felleshusholdning I utvalgskommunene er bare personer 67 dr og over regnet som bosatte felleshusholdninger Det er ikke innhentet husholdnings- og boligopplysninger for felleshusholdningene 433 Husholdningskjennemerker Husholdningskjennemerkene gjelder for privathusholdninger og personer registrert bosatt i privathusholdninger Kommunehefte, Folke- og boligtelling

19 5 Merknader til tabellene Tabell 1 Tabell 1 tar sikte på a gi sammenlignbare tall tilbake til 1875 etter kommuneinndelingen i 1990 Over et sa langt tidsrom har det imidlertid skjedd sa mange endringer i kommuneinndelingen at det for mange kommuner kan were vanskelig i gi sammenlignbare tall for hele perioden I enkelte tilfeller er endringene i kommuneinndelingen relativt store Der har vi satt tallene i parentes for A markere at folkemengden er beregnet Beregningene er foretatt av Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD) Nærmere dokumentasjon får du ved å henvende deg dit I 1891 ble Vang herred delt i to herreder - Vang og Fumes I 1878 og 1946 ble deler av Vang overfort til Haman I 1956 ble en del av Vang overført til Stange I 1964 ble en del av Vang (geografiske "Øyer" i Fumes), Nes, og Fumes slatt sammen med Ringsaker I 1967 ble en del av Ringsaker (del av tidligere Fumes) overfort til Vang, mens en del av Vang ble overfort til Ringsaker Tabellene 18, 25 og 27 I tabellene nytter vi de anslag på kommunenivå som gir den beste påliteligheten, og som samtidig sikrer konsistens mellom de trykte tabellene For tabellene 18, 25 og 27 forer dette til at tallene i tabellen ikke summerer seg opp til resultatene slik de framkommer i "I alt"-linjen Årsaken til dette er at "I alt"- tallene er beregnet med bakgrunn i registerdata, mens de Øvrige tallene i tabellene er beregnet bare ved enkel oppblåsing av skjemautvalget Vernepliktige - konsekvenser for sysselsettingstall Oppgaver over de vernepliktige og sivilt tjenestepliktige er innhentet gjennom Forsvarets overkommando og Siviltjenesteadministrasjonen På grunn av rapporteringsrutinene var ikke alle oppgavene kommet inn da heftene for fulltellingskommunene ble produsert Mangelfulle opplysninger om vernepliktige er omtalt under punkt 5 i disse heftene Tabellnummerering I denne publikasjonen har det vært nødvendig å gjøre en del endringer i tabellene i forhold til i heftene for fulltellingskommunene Dette skyldes usikkerhetsnivået i utvalgstallene Tabeller som har endringer av noe omfang, er delt i to For A gjøre det lettere A sammenligne fulltellings- og utvalgshefter, har slike tabeller fatt tabellnummer som tilsvarer nummeret i fulltellingsheftet som hovednummer I tillegg har tabellen fatt et undemummer etter punktum, feks tabell 61 og 62 1 tabeller med undernummer 1 er endringene i hovedsak gjort i forspalten (tabellens linjer) Tabeller med undernummer 2 vil ha endringene i tabellhodet (tabellens kolonner) I tabellene 3 og 8 er det noe storre endringer fordi tabellene er spesielt krevende å utarbeide i den form de har i fulltellingsheftet De blir derfor utarbeidet i en mer fullstendig utgave senere og kan fås ved henvendelse til SSB, Folketellingsprosjektet Tabellene 22 og 23 utgår i utvalgsheftene Avrunding av tall Nar en beregner totaltall på, grunnlag av et utvalg, vil en vanligvis ende opp med desimaltall som resultat Tallene som publiseres er avrundet til nærmeste hele tall, noe som forer til avvik Et oppgitt sumtall vil ikke alltid stemme med summen av de enkelte tallene i tabellen Avviket er sjelden stort, oftest 1 eller 2 Tilsvarende avvik vil ogsd kunne forekomme mellom sumtall i de ulike tabellene 18 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

20 0414 Vang Tabell 1 Folkemengde l ved folketellingene , etter kommunegrenser pr 3 november 1990 Ar Folke- Folke- Ar Ar Folkemengdemengde mengde Ar Folke- mengde 1875 (2753) 1920 (5198) (3381) 1946 (6356) Tall i parentes er beregnede tall fra NSD, se tekstdelen Kild e: Folketellinger, materiale i SSB og Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD) Tabell 2 Folkemengde etter Norm, ekteskapelig status og alder 3 november 1990 Alder I alt Separer- Separer- I alt Ugifte Gifte Enkemenn te og I alt Ugifte Gifte Enker te og skilte skilte I alt a 3 Ei i Kommunehefte, Folke- og boligtelling

21 0414 Vang Tabell 3 Hovedtall for utdanning Personer år etter yrkesaktivitet, Norm og utdanningl 3 november november 1990 Høyeste utdanning I alt Ikke yrkesaktive Yrkesaktive Prosent yrkesaktive I alt I alt I alt ,6 83,0 70,0 Barne- og ungdomsskolenivå, 1-9 år i alt ,5 73,5 44,5 Folkeskoleutdanning ,6 68,0 26,9 9-årig ungdomsskole ,9 68,1 41,6 Ungdomsskolenivå oilers ,4 86,8 65,5 Gymnasnivå I, 10 år, i alt ,2 83,6 77,6 Ailment fagfelt ,2 87,8 80,6 Industri, håndverk og teknikk (45) 86,9 87,0 (86,5) Samferdsel (34)* 90,9 (100,0) Helseve m ,3 81,6 Jordbruk, skogbruk og fiske 28 Gymnasnivå I ellers * 435 * 118* 31'i 73,1 * 72,8 73, Gymnasnivå II, år, i alt ,7 87,1 85,2 Aliment fagfelt ,5 79,4 77,7 Administrasjon og økonomi ,6 89,2 100,0 Industri, håndverk og teknikk 474 (44) (31) 90,7 91,5 (81,6) Samferdsel 54 (24) (30) (24)* (55,6) (72,7) Helsevern ,3 100,6 Jordbruk, skogbruk og fiske * 95,8 95,1 Tjenesteyting og forsvar 108 ' 95 (46) 49 * 88,0 (78,0) 100,6 Gymnasnivå li ellers 27 Universitets- og høgskolenivå I, år, i alt 484 (32) ,1 97,1 90,1 Undervisning (25) (30) 79,7 (100,0) (68,2) Administrasjon, økonomi, samfunnsvitenskap og jus ,8 100,0 84,4 Naturvitenskap og teknikk * 100,0 100,0 Helsevern ,3 100,6 Universitets- og høgskolenivå I ellers (30) (44) 92,5 (83,3) (100,0) Universitets- og høgskolenivå II, Ill og forskernivå, over 14 år, i alt ,5 80,0 94,4 Undervisning ,9 100,0 95,0 Administrasjon, økonomi, samfunnsvitenskap og jus 46 (46) (34) (100,0) (100,0) Naturvitenskap og teknikk ,8 100,0 Universitets- og høgskolenivå II, Ill og forskernivå ellers ,9 94,4 100,0 Uoppgitt, ingen utdanning og utdanning på førskolenivå (48) (36) (37,2) (40,4) i Høyeste fullførte utdanning pr 1 oktober Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

22 0414 Vang Tabell 4 Personer 16 Ar og over Hovedtall for yrkesaktivitet i året 3 november november 1990 I alt Ikke yrkesaktive Yrkesaktive Prosent yrkesaktive I alt I alt I alt ,7 69,5 56,1 Alder ,5 49,4 33, ,9 81,4 72, ,6 91,1 87, ,1 94,7 89, ,8 89,0 84, ,4 88,1 69, ,0 63,5 25, (34) (26) (10,6) (16,8) (29) (2,6) Ekteskapelig status Ugifte ,1 68,1 58,8 Gifte ,9 72,9 62,9 Førgifte ,5 53,8 32,7 Familietype Enslige ,3 65,2 32,0 Ektepar uten ugifte barn ,3 47,5 33,2 Ektepar med ugifte barn ,4 83,8 76,6 Mor/far med ugifte barn ,3 53,9 68,3 Kommunehefte, Folke- og boligtelling

23 0414 Vang Tabell 5 Hovedtall for yrkesaktive i året 3 november november 1990 I alt Av dette Av dette Prosent IaltI alt I alt ,0 Naming Jordbruk, skogbruk, fiske og fangst : (28) 6,4 Oljeutvinning og bergverksdrift ' Industri ,4 Kraft- og vannforsyning (29) 1,4 Bygge- og anleggsvirksomhet ,4 Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet ,5 Transport, lagring, post og telekommunikasjoner (26) 76 8,8 Bank- og finansieringsvirksomhet, forsikringsvirksomhet, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting (35) (32) 72 6,3 Offentlig, sosial og privat tjenesteyting ,7 Yrkesfelt Teknisk, vitenskapelig, humanistisk og kunstnerisk arbeid (105) 703 (81) ,4 Administrasjons- og forvaltningsarbeid, bedrifts- og organisasjonsledelse 217 (130) (80) (87) 4,7 Kontorarbeid 405 (87) : 318 (80) 185 8,7 Handelsarbeid (86) (143) (100) 208 (74) (78) 11,7 Jordbruks-, skogbruks- og fiskearbeid (102) 6,1 Gruve- og sprengingsarbeid mm Transport- og kommunikasjonsarbeid (90) (99) (93) (73) 7,6 Industri-, bygge- og anleggsarbeid (135) 18,5 Servicearbeid og militært arbeid (79) (89) (93) 17,8 Yrkesstatus Ansatt ,1 Selvstendig (95) (72) 7,6 Familiemedlem uten fast lønn Arbeidstid I &ev Bare heltid, i alt ,9 Bare deltid, i alt (136) : ,6 Både heltid og deltid, i alt 165 : (123) 3,6 Yrkesaktiv i 12 måneder Heltid ,6 Deltid 810 (98) 712 (103) ,4 Både heltid og deltid i perioden (101) : (80) (2,2) Yrkesaktiv 6-11 måneder (73) (72) 245 (88) (107) 9,3 Yrkesaktiv 1-5 måneder (129) (75) 206 (134) 9,5 Avtalt arbeidstid I uka Ikke yrkesaktiv i uka (87) 194 (119) 10, timer 572 (105) 467 (120) 243 (104) 12, timer (87) 10, timer ,7 40 timer og over (78) (116) * 16,2 I Heltid er samlet arbeidstid på 30 timer eller mer i uka (alle arbeidsforhold), noe som svarer til 120 timer eller mer over en fireukersperiode 22 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

24 0414 Vang Tabell 61 Yrkesaktive 16 år og over, etter alder og næring/yrkesfelt 3 november november 1990 I alt Alder Prosent I alt ,0 Næring Jordbruk, skogbruk, fiske og fangst (28) 6,4 Oljeutvinning og bergverksdrift Industri 578 (31) (43) ,4 Kraft- og vannforsyning 63 (29) 1,4 Bygge- og anleggsvirksomhet (46) ,4 Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet (46)18,5 Transport, lagring, post og telekommunikasjoner 408 (26) (43) (30) 8,8 Bank- og finansieringsvirksomhet, forsikringsvirksomhet, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting 293 : (41) (26) 128 (41) 52 ' 6,3 Offentlig, sosial og privat tjenesteyting 1845 (29) ,7 Yrkesfelt Teknisk, vitenskapelig, humanistisk og kunstnerisk arbeid (78) 24,4 Administrasjons- og forvaltningsarbeid, bedriftsog organisasjonsledelse 217 (104) 4,7 Kontorarbeid 405 (70) (112) (108) : 8,7 Handelsarbeid 543 (101) (120) (124) 11,7 Jordbruks-, skogbruks- og fiskearbeid 284 (77) 6,1 Gruve- og sprengningsarbeid mm Transport og kommunikasjonsarbeid 354 (75) (81) 7,6 Industri-, bygge- og anleggsarbeid 861 (133) (139) (89) 18,5 Servicearbeid og militart arbeid (121) (145) 17,8 Kommunehefte, Folke- og boligtelling

25 0414 Vang Tabell 62 Yrkesaktive 16 år og over, etter kjønn/alder/arbeidstid i aret og næring/yrkesfelt 3 november november 1990 I alt KjønnAlder Yrkesaktiv i måneder måneder måneder I alt Næring Jordbruk Skogbruk Fiske og fangst Oljeutvinning og bergverksdrift ' * * Industri i alt 578 ' ' ' 50E3 Næringsmiddel-, drikkevare- og tobakksindustri (40) (40) : (145) Tekstil-, beklednings-, lær- og lærvareindustri : Trevareindustri : 57 (27) (77) Treforedling, grafisk industri og forlagsv (45) (29) : (29) Kjemisk industri, mineralolje-, kull-, gummi- og plastindustri (36) (29) Keramikk- og glassindustri, mineralske produkter ellers (23) Metallindustri (23) (23) : : ' Verkstedindustri (23) (37) 90 (29) : (146) Industri ellers Kraft- og vannforsyning (42) Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel Hotell- og restaurantdritt (44)' (68) Landtransport (32) (46) 180 Sjøtransport Transport ellers, lagring, post og telekommunikasjoner (26) 194 Bank- og finansieringsvirksomhet (33) (44) (30) (68) Forsikringsvirksomhet, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting (25) 154 Offentlig administrasjon, forsvar, politi og rettsvesen Renovasjon og rengjøring (46) (29) (32) Undervisning og forskningsvirksomhet : Heise- og sosialtjenester (98) (74) Kulturell tjenesteyting, underholdning og sport 87 (30) 57- (38) (27) Personlig tjenesteyting (43) 64 (85): Yrkesfelt Teknisk, vitenskapelig, humanistisk og kunstnerisk arbeid (123) (96) (75) Administrasjons- og forvaltningsarbeid, bedriftsog organisasjonsledelse i alt 217 (130) (87) (145) 211 Offentlig administrasjons- og forvaltningsarbeid (133) (67) (73) (127) Bedrifts- og organisasjonsledelse (84) (72) (84) * Kontorarbeid 405 (87) 318 (108) 220 (76) 328 Handelsarbeid Jordbruks-, skogbruks- og fiskearbeid (124) (75) 206 Gruve- og sprengningsarbeid mm Transport og kommunikasjonsarbeid (73) (111) (142) (101) 304 Industri-, bygge- og anleggsarbeid i alt (142) 747 Jern- og metallvarearbeid (91) (144) 253 Elektroarbeid (98) (98) (85) Trearbeid (82) (82) (75) Næringsmiddelarbeid (72) (72) Maskin- og motordrift Laste-, losse- og lagerarbeid (70) - Industri-, bygge- og anleggsarbeid ellers : (71) (107) 190 Servicearbeid og militært arbeid (127) Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

26 0414 Vang Tabell 71 Yrkesaktive 16 dr og over, etter arbeidstid i året og kjønn/næring/yrkesfelt 3 november november 1990 I alt Yrkesaktiv i 12 måneder Yrkesaktiv i 6-11 måneder Yrkesaktiv i 1-5 måneder Både BådeBåde heltid heltid heltid og og og Heltid' Deltid' deltid Heltid Deltid deltid Heltid Deltid deltid perio- perio- perioden den den I alt (101) Norm (98) 150 : 150 (73) (80) 166 : (74) (111) Næring Jordbruk, skogbruk, fiske og fangst Oljeutvinning og bergverksdrift Industri 578 4E6 Kraft- og vannforsyning 63 Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Transport, lagring, post og telekommunikasjoner (80) Bank- og finansieringsvirksomhet, forsikringsvirksomhet, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting ' Offentlig, sosial og privat tjenesteyting : (109)(112): (90) Yrkesfelt Teknisk, vitenskapelig, humanistisk og kunstnerisk arbeid Administrasjons- og forvaltningsarbeid, bedrifts- og organisasjonsledelse i alt Kontorarbeid (122) Handelsarbeid (87) Jordbruks-, skogbruks- og fiskearbeid Gruve- og sprengningsarbeid mm Transport og kommunikasjonsarbeid Industri-, bygge- og anleggsarbeid Servicearbeid og militært arbeid : (72) (74) Heltid er samlet arbeidstid på 30 timer eller mer i uka (alle arbeidsforhold), noe som svarer til 120 timer eller mer over en fireukersperiode Kommunehefte, Folke- og boligtelling

27 0414 Vang Tabeil 72 Yrkesaktive 16 Ar og over, etter Norm, arbeidstid i året og næring/yrkesfelt 3 november november 1990 I alt Yrkesaktiv i Yrkesaktiv i I alt I alt maneder måneder måneder måneder måneder måneder I alt Naming Jordbruk, skogbruk, fiske og fangst Oljeutvinning og bergverksdrift : Industri *122* (108) Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet (76) Transport, lagring, post og telekommunikasjoner Bank- og finansieringsvirksomhet, (97) forsikringsvirksomhet, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting (138) 110 (85) Offentlig, sosial og privat tjenesteyting (74) (76) (84) Yrkesfelt Teknisk, vitenskapelig, humanistisk og kunstnerisk arbeid Administrasjons- og forvaltningsarbeid, 217 bedrifts- og organisasjonsledelse (130) (125) Kontorarbeid Handelsarbeid Jordbruks-, skogbruks- og fiskearbeid Gruve- og sprengingsarbeid mm Transport- og kommunikasjonsarbeid Industri-, bygge- og anleggsarbeid Servicearbeid og militært arbeid 405 (87) (133) (87) (87) (73) 60; (94) (89) 26 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

28 0414 Vang Tabell 8 Hovedtall for yrkesaktive i uka 27 oktober - 2 november 1990, etter vanlig/avtalt arbeidstid I alt I alt timer timer timer timer og over I alt timer timer timer timer og over I alt (105) (116) Alder (78) 432 (120) (104) (87) (40) (32) Utfort arbeidstid i uka Var ikke på arbeid (138) (102) 1-19 timer 521 (90) (78) timer 453 ' timer timer og over (146) : (94) Tabell 91 Yrkesaktive 16 år og over i uka 27 oktober - 2 november 1990, etter kjønn, vanlig/avtalt arbeidstid og næring Næring I alt I alt timer timer timer timer og over I aft timer timer timer timer og over I alt (105) (116) Jordbruk, skogbruk, fiske og fangst (126) 50 Oljeutvinning og bergverksdrift : Industri (69) 122 (95) Kraft- og vannforsyning 56 (43) Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet (100) (79) (132) Transport, lagring, post og telekommunikasjoner Bank- og finansieringsvirksomhet, forsikringsvirksomhet, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting : (103) 97 (71) Offentlig, sosial og privat tjenesteyting (115) Kommunehefte, Folke- og boligtelling

29 0414 Vang Tabell 92 Yrkesaktive 16 år og over i uka 27 oktober - 2 november 1990, etter vanlig/avtalt arbeidstid, kjønn og næring/yrkesfelt I alt timer Av dette Av dette timer og over I alt 30 timer I alt 30 timer og over og over I alt Naming Jordbruk Skogbruk Fiske og fangst Oljeutvinning og bergverksdrift ' Industri i alt 515* 474* 393 * 379* 122 (95 ) Næringsmiddel-, drikkevare- og tobakksindustri 151 (146) 111 (106) (40) Tekstil-, beklednings-, law- og lærvareindustri : Trevareindustri 77 ' (77) 69 (69) Treforedling, grafisk industri og foriagsv (45) (29) Kjemisk industri, mineralolje-, kull-, gummi- og plastindustri (36) (29) Keramikk- og glassindustri, mineralske produkter ellers (23) Metallindustri (23) : (23) ' Verkstedindustri 143 (130) 120 (115) (23) Industri ellers Kraft- og vannforsyning 56 (43) Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel * (141) Hotell- og restaurantdrift Landtransport * 151 * (32) Sjøtransport Transport ellers, lagring, post og telekommunikasjoner 199 (143) 123 (111) 76 Bank- og finansieringsvirksomhet 80 (47) (33) Forsikringsvirksomhet, eiendomsdrift og forretningsmessig tienesteyting (108) 64 Offentlig administrasjon, forsvar, politi og rettsvesen (93) Renovasjon og rengjøring (39) Undervisning og forskningsvirksomhet 367 (145) (130) 209 (92) Helse- og sosialtjenester (75) Kulturell tjenesteyting, underholdning og sport Personlig tjenesteyting 108 (78) 50* 58 Yrkesfelt Teknisk, vitenskapelig, humanistisk og kunstnerisk arbeid Administrasjons- og forvaltningsarbeid, bedrifts- og organisasjonsledelse (124) (124) (87) (87) Kontorarbeid (81) Handelsarbeid 477 (101) (115) Jordbruks-, skogbruks- og fiskearbeid Gruve- og sprengingsarbeid mm Transport- og kommunikasjonsarbeid 338 (69) (73) Industri-, bygge- og anleggsarbeid 783* Servicearbeid og militaart arbeid * Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

30 0414 Vang Tabell 10 Yrkesaktive 16 år og over med fast oppmøteplass på arbeid i uka 27 oktober - 2 november 1990, etter tallet på arbeidsreiser, reisetid og yrkesfelt/oppmøteplass Reiste 1 gang Reiste 2-3 ganger Reiste 4 ganger eller flere I alt Reiste Reisetid Reisetid Reisetid ikke I I alt Under 45 min alt Under 45 min I alt Under 45 min min og over min og over 45 min og over I alt (76) (121) Yrkesfelt Teknisk, vitenskapelig, humanistisk og kunstnerisk arbeid Administrasjons- og forvaltningsarbeid, bedrifts- og organisasjonsledelse 197 : : Kontorarbeid 387 (78) (78) Handelsarbeid Jordbruks-, skogbruks- og fiskearbeid Gruve- og sprengingsarbeid mm Transport- og kommunikasjonsarbeid Industri-, bygge- og anleggsarbeid Servicearbeid og militært arbeid 607 ; (106 ) (106 ) Oppmoteplass og Norm I bostedsfylket (82) I bostedskommunen (115) (108) (75) (115) (108) 0401 Hamar Stange 316 (119) * 0412 Ringsaker 253 ' ' (73) Andre kommuner i fylket (103) (67) ' Utenfor fylket (136) (92) 0502 Gjøvik Oslo 2303 Utlandet Andre steder utenfor fylket Uoppgitt oppmfateplass (119) (111) (139) (139) (89) (81) 15 (103) (137) (103) 1 1 Kommunehefte, Folke- og boligtelling

31 0414 Vang Tabell 11 Yrkesaktive 16 år og over med fast arbeidsreise i uka 27 oktober - 2 november 1990, etter reisemåte, oppmoteplass, tallet pa arbeidsreiser, reisetid og etter reisemåte, kjønn og alder I alt Bil Buss Ett transportmiddel To eller flere transportmidler Tog, trikk, T- bane Båt Sykkel, gange over 10 min Annet Kollektiv transport Kollektiv Andre og/eller trans- kombisykkel, port nasjogange og bil ner over 10 min I alt (85) 246 (86) (87) 179 Oppmøteplass, tallet på arbeidsreiser og reisetid Oppmøteplass i bostedskommunen (84) (72) Reiste 1 gang Under 45 min 45 min og over Reiste 2-3 ganger (115) (94) Under 45 min (108) (94) 45 min og over Reiste 4 ganger eller flere (70) (72) Under 45 min (70) (72) 45 min og over Oppmoteplass utenfor bostedskommunen (107) Reiste 1 gang Under 45 min 45 min og over Reiste 2-3 ganger Under 45 min min og over Reiste 4 ganger eller flere (130) (86) Under 45 min (130) (86) 45 min og over Uoppgitt oppmøteplass 180 (103) Norm og alder (135) (78) (72) (111) (101) (72) Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

32 0414 Vang Tabell 12 Boliger og bosatte Hustype, tallet på rom, kjøkken 3 november 1990 Boliger Bosatte Tallet på rom på 6 m2 eller mer (kjøkken, gang, bad 01 er ikke medregnet) I alt Frittliggende enebolig eller våningshus tilknyttet gårdsdrift Andre ene- og Blokk, tomanns- leiegård boliger og el småhus Forretflingsbygg, bygg for felleshusholdning el I alt Pr bolig I alt (35) ,5 1 rom 97 (43) 161 1,7 Med kjøkken i alt 94 (43) 148 1,6 Kjøkken 6 m2 eller større 72 (32) 110 1,5 Kjøkken mindre enn 6 m2 Uten kjøkken 2 rom (44) (31) 500 1,6 Med kjøkken i aft (44) (31) 493 1,6 Kjokken 6 m2 eller større (34) 397 1,6 Kjøkken mindre enn 6 m2 (47) (33) (96) (2,0) Uten kjøkken 3 rom ,0 4 rom ,5 5 rom (42) ,6 6 rom ,3 7 rom ,4 8 rom ,6 9 rom eller flere ,3 Tabell 13 Boliger, rom og bosatte, etter hustype 3 november 1990 I alt Frittliggende Hus i kjede, enebolig eller rekkehus, våningsh usterrassehus, tilknyttet vertikaldelt gårdsdrift tomannsbolig Horisontaldelt tomannsbolig eller annet boligbygg med mindre enn 3 etasjer Blokk, leiegård el Forretningsbygg, bygg for felleshusholdning el Boliger i alt (35) Bosatte i alt (64) Rom i alt (96) Rom pr bolig 4,4 4,5 3,9 3,5 2,4 (2,7) Bosatte pr bolig 2,5 2,6 2,3 2,2 1,6 (1,8) Tabell 14 Boliger etter eieform og areal' Rom og bosatte, etter eieform 3 november 1990 Boligen eies Boligen leies I alt Gjennom Som For et I alt Privat borettslag I alt tjeneste- avgrenset el bolig tidsrom PA andre vilkår Boliger i alt Under 50 m (65) m m m (38) 102 : m (31) m m m2 eller mer Bosatte i alt Bosatte pr bag 2,5 2,6 2,7 1,9 2,0 2,0 2,5 1,9 Rom i alt Rom pr bolig 4,4 4,6 4,7 3,5 3,4 3,5 3,5 3,4 Medregnet kjøkken, gang, bad ol Kommunehefte, Folke- og boligtelling

33 0414 Vang Tabell 15 Boliger etter tallet på rom og tallet pd bosatte 3 november 1990 Tallet på bosatte I alt Tallet på rom eller flere Boliger i alt (63) (40) : (32) (61) (44) (41) (48) (52) (38) 6 eller flere 41 Tabell 16 Boliger etter husets byggeår og hustype/eieform/oppvarmingskilde Bosatte og rom, etter husets byggeår 3 november 1990 I alt Husets byggeår Boliger i alt (49) Hustype Frittliggende enebolig eller våningshus tilknyttet gårdsdrift (39) Hus i kjede, rekkehus, terrassehus eller vertikaldelt tomannsbolig 164 (55) (32) (61) Horisontaldelt tomannsbolig eller annet boligbygg med mindre enn 3 etasjer Blokk, leiegård eller annet boligbygg med 3 etasjer eller mer 86 (36) Forretningsbygg, pensjonat, aldershjem, militærforlegning eller annet bygg for felleshusholdning (35) Eie-neleform Eies i alt (33) Privat (33) Gjennom borettslag eller boligaksjeselskap 182 : (35) (40) (32) Leies i alt (49) (63) Som tjenestebolig 81 (31) For et avgrenset tidsrom 105 (47) På andre vilkår 474 (65) (31)(43)123 (62) 72 6; Oppvarmingskilde En kilde, i alt Sentralvarme 254 (42) Elektriske ovner, varmekabler ei 542 (40) (49) (37) 133 (58) Ovner for flytende brensel 179 (46) (35) (41) Ovner for fast brensel 262 (45) (47) (34) (54) (31) To eller flere kilder, i alt Elektriske ovner og ovner for fast brensel Elektriske ovner og ovner for flytende brensel Ovner for fast og flytende brensel (39) Sentralvarme og én eller flere andre kilder 171 (35): (37) (31) Andre kombinasjoner 699 (65) (48) (59): (44) Bosatte i alt (111) Bosatte pr bolig 2,5 2,7 2,3 2,2 (2,3) 2,1 2,6 2,8 3,1 Rom i alt (192) Rom pr bolig 4,4 5,2 4,2 4,2 (3,9) 4,1 4,5 4,5 4,4 32 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

34 0414 Vang Tabell 171 Boliger etter sanitærutstyr og størrelse 3 november 1990 I alt Sanitærutstyr Med WC Uten WC I alt Med bad Uten bad I alt Med bad Uten bad Boliger i alt (53) Tallet pi rom pa 6 m 2 eller mer (kjøkken, gang, bad ol er ikke medregnet) 1-2 rom rom rom (41) 5 rom eller flere Tabell 172 Boliger og bosatte Sanitærutstyr/byggeår, størrelse og tilgjengelighet 3 november 1990 Av dette I alt med både bad og WC Husets byggeår Boliger i alt Tallet pi rom på 6 m 2 eller mer (kjøkken, gang, bad ol er ikke medregnet) 1 rom 97 (57) (43) (37) Med kjøkken 6 m2 eller større 72 (52) (31) (34) Med kjøkken mindre enn 6 m2 Uten kjøkken rom Med kjøkken 6 m2 eller større Med kjøkken mindre enn 6 m2 (47) (36) Uten kjøkken - 3 rom (60) rom (53) rom rom rom (35) (48) 90 8 rom (32) (48) 9 rom eller flere (44) (35) (40) Etasjeplassering Hels Boliger med beboelsesrom i én etasje i alt Kjelleretasje (66) (61) (42) Underetasje 73 (52) (48) 1 etasje etasje (34) 191 (59) 3 etasje 4 etasje I hus med heis 1 hus uten heis 5 etasje eller høyere I hus med heis I hus uten heis Boliger med beboelsesrom i flere etasjer i alt etasje og underetasje/kjeller (49) og 2 etasje og 2 etasje og underetasje/kjeller (52) 100 1, 2 og 3 etasje Andre etasjekombinasjoner Bosatte i alt Bosatte pr bolig 2,5 2,6 2,7 2,2 2,8 Rom i alt Rom pr bolig 4,4 4,5 5,2 4,2 4,5 Kommunehefte, Folke- og boligtelling

35 0414 Vang Tabell 18 Boliger etter standardindikatorer Bosatte etter alder og standardindikatorer 3 november 1990 Boliger I alt Bosatte I ale Hustype Frittliggende enebolig eller våningshus tilknyttet gårdsdrift Småhus (135) (106) (92) (93) Blokk, leiegård, forretningsbygg, bygg for felleshusholdning el Tallet på rom Kjøkken 1-2 rom (85) (116) (70) (81) (103) (121) Mod kjøkken (80) (110) (70) (79) (103) (114) Uten kjøkken 3-4 rom (88) 5 rom eller flere (77) Byggeår (88) (142) (112) (72) (107) (115) Oppvarmingskilder En kilde, i alt (68) Sentralvarme, elektriske ovner, varmekabler el (126) Ovner for flytende brensel (105) Ovner for fast brensel (125) - (78) (87) (81) (120) (78) To eller flere kilder, i alt (118) Elektriske ovner og ovner for fast brensel Elektriske ovner og ovner for flytende brensel (92) (117) (105) (128) (137) (86) Ovner for fast og flytende brensel (71) Sentralvarme og én eller flere andre kilder (118) (81) (69) (89) Andre kombinasjoner (128) Sanitærforhold Har både bad og WC Har WC, men ikke bad (53) (101) Har bad, men ikke WC Har verken bad eller WC Etasjeplassering Heis Boliger med beboelsesrom i én etasje i alt (90) 1 etasje, kjelleretasje eller underetasje etasje eller hoyere (143) (81) (74) I hus med heis I hus uten heis (143) (81) (74) Boliger med beboelsesrom i flere etasjer (97) Plan I boligen Boliger med kjøkken, bad, WC og minst ett beboelsesrom på ett plan (130) Eie-ileleform Eies i alt Privat (121) Gjennom borettslag el (68) (75) Leies (145) (88) (134) 151 Tallet på bosatte (112) (91) (77) (70) (70) (137) (91) (132) (138) ' (132) ' 6 eller flere (129) Se tekstdelen, pkt 5 34 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

36 0414 Vang Tabell 19 Husholdninger, familier og personer, etter type husholdning l Husholdninger etter type husholdning i og tallet på familier i husholdningen/yrkesaktivitet i husholdningen/eieform/tallet på rom i boligen og kjøkken 3november 1990 Flerpersonhusholdninger Flerpersonhusholdninger En- uten barn med barn person-! alt hus- 3 perhold- 2 per- soner 3 barn I alt I alt 1 barn flinger soner eller 2 barn eller flere flere Personer i alt Familier i alt Husholdninger i alt Tallet på familier i husholdningen 1 familie familier (35) (48) 3 familier 4 familier eller flere Yrkesaktivitet Tallet på yrkesaktive I uka Husholdning uten yrkesaktive (53) (37) Husholdning med 1 yrkesaktiv (61) (48) Heltid (56) (63) (42) Deltid 143 (49) (59) (54) (36) Husholdning med 2 yrkesaktive Begge på heltid En pa heltid (59) Ingen på heltid (52) * Husholdning med 3 yrkesaktive (40) Alle på heltid 71 (44) (44) : To på heltid 118 (57) (57) (60) (37) En på heltid (56) (37) Ingen på heltid Husholdning med 4 yrkesaktive og over (53) Eie-/Ieleform Eies i alt Privat Gjennom borettslag el (55) (40) * (44) Leies i alt (56) ' (63) Som tjenestebolig 81 (42) For et avgrenset tidsrom 105 (40) (44) På andre vilkår ' (41): 92 (47) (42) Toilet på rom Kjøkken 1 rom 97 (63) Med kjøkken i alt 94 (63) Kjøkken 6 m 2 eller storre 72 (49) Kjøkken mindre enn 6 m 2 Uten kjøkken 2 rom (39) Med kjøkken i alt (39) Kjøkken 6 m 2 eller større Kjøkken mindre enn 6 m2 (47) Uten kjøkken 3 rom (56) 90 (54) (36) 4 rom (40) 5 rom (47) 6 rom (64) rom (40) (36) 83 (39) 8 rom 98 (35) (57) (40) 9 rom eller flere 119 (36) 70 (34) I denne tabellen er barn (ugifte hjemmeboende) 18 år og over holdt utenfor ved grupperingen av husholdninger etter type Husholdninger som har barn bare i alderen 18 år og over, er derfor regnet som flerpersonhusholdninger uten barn 2 Heltid er samlet avtaltivanlig arbeidstid på 30 timer eller mer i uka (alle arbeidsforhold) Kommunehefte, Folke- og boligtelling

37 0414 Vang Tabell 20 Husholdninger, familier og personer, etter husholdningsstorrelse/type husholdning Absolutte tall og prosent 3 november 1990 Absolutte tall Prosent Personer Familiar Personer Familier Husholdninger Husholdninger I alt ,0 100,0 100,0 Husholdningsstørrelse 1 person ,2 22,9 25,5 2 personer ,6 31,8 30,9 3 personer ,0 19,8 18,4 4 personer ,8 17,8 18,1 5 personer eller flere ,5 7,7 7,0 Husholdningstype tnpersonhusholdninger ,2 22,9 25,5 Alder - 24 (56) (56) (56) (0,6) (1,4) (1,6) ,2 2,6 2, ,9 1,9 2, ,3 9,6 10, ,5 5,6 6, (49) (49) (49) (0,5) (1,2) (1,4) 85 - Flerpersonhusholdninger uten barn' ,8 42,5 41,8 Alder eldste person ,6 10,4 9, ,5 23,0 23, ,2 7,0 7, (122) (77) (60) (1,4) (1,9) (1,7) 85 - Flerpersonhusholdninger med barn' ,0 34,6 32,6 Alder yngste barn ,4 16,6 14, ,8 14,7 14, ,8 3,3 3,4 Tallet pi barn I husholdningen 1 barn ,5 16,9 15,0 2 barn ,1 13,5 13,5 3 barn ,4 3,8 3,7 4 barn eller flere ,1 0,4 0,4 ' I denne tabellen er barn (ugifte hjemmeboende) 18 år og over holdt utenfor ved grupperingen av husholdninger etter type Husholdninger som har barn bare i alderen 18 år og over, er derfor regnet som flerpersonhusholdninger uten barn 36 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

38 0414 Vang Tabell 21 Husholdninger etter type husholdning l og disponering av personbil/avfallssortering 3 november 1990 Hushold- I alt finger med barn I alt Husholdninger uten barn Alder eldste person Husholdninger i alt Disponering av personbil 1 bil (66) biler biler eller flere 143 (59) 84 (48) Husholdningen disponerer ikke bil (53 ) (44 ) Avfallssortering (kildesortering) Husholdningen sorterer avfall, i alt (31) Papir Glass (48) Batterier (51) Maling, lakk, olje ei (36) 111 (39) Annet avfall (41) Husholdningen sorterer ikke avfall :: i I denne tabellen er barn (ugifte hjemmeboende) 18 år og over holdt utenfor ved grupperingen av husholdninger etter type Husholdninger som har barn bare i alderen 18 Ar og over, er derfor regnet som husholdninger uten barn 4 Noen husholdninger sorterer flere typer avfall Derfor blir summen av husholdninger etter avfallstype storre enn tallet på husholdninger som sorterer avfall i alt Tabell 24 Barn 0-17 år etter alder, familietype og mors/fars yrkesaktivitet i uka 27 oktober - 2 november 1990 Ektepar med barn Mor/far med barn Alder I alt Av dette I alt En av Begge foreldrene foreldrene yrkesaktiv yrkesaktive Av dette I alt med yrkesaktiv mor/far Barn i alt' Går (139) 435 (141) (98) 7-12 Ar (72) 444 (98) (67) år (79) 421 (81) i Barn 0-17 år i alt er ikke det samme som personer 0-17 i alt Se tekstdelen, pkt 41 Kommunehefte, Folke- og boligtelling

39 0414 Vang Tabell 25 Personer 67 år og over i privathusholdning Alder, tallet pa personer i husholdningen og indikatorer for boligstandard 3 november 1990 I alt Bor alene Aldersgruppering 1 Aldersgruppering år 80 år og over år år Bor med flere Bor alene Bor med flere Bor alene Bor med flere Bor alene Bor med flere 1 altl (90) (141) 160 Hustype Frittliggende enebolig eller våningshus 1103 tilknyttet gårdsdrift : (108) (133) 526 (133) 148 Småhus (127) (69) Blokk, leiegård, forretningsbygg, bygg for felleshusholdning el Tallet på rom Kjøkken 1-2 rom Med kjøkken Uten kjøkken 3-4 rom 5 rom eller flere Byggeår (84) (70) 169 (77) (70) : (112) : 198 (108) : (74) (91) (112) 297 : 234 (70) (93) (84) (84) Oppvarmingskilder 436 En kilde, i alt (140) 228 (77) 169 Sentralvarme, elektriske ovner, varmekabler el 244 (70) (119) : (93) Ovner for flytende brensel (78) Ovner for fast brensel (113) (71) To eller flere kilder, i alt : (76) (98) 423 (84) (107) Sentralvarme og én eller flere andre kilder ' Tli Andre kombinasjoner : (76) (91) 391 (70) (107) Sanitærforhold Har både bad og WC Har enten bad eller WC Har verken bad eller WC Etasieplassering Heis Boliger med beboelsesrom i én etasje i alt 1 etasje, kjelleretasje eller underetasje 2 etasje eller høyere I hus med heis 1 hus uten heis Boliger med beboelsesrom i flere etasjer : (106) (140) 577 (126) (127) (100) (98) 340 (98) (97) (70) 305 (84) (90) (112) (112) 543 (126) 321 (77) 251 : (69) Plan I boligen Boliger med kjøkken, bad, WC og minst ett beboelsesrom på ett plan Eie-/Ieleform Eies i alt Privat Gjennom borettslag e I Leies 1 Se tekstdelen, pkt : (88) (119) 513 (112) (116) : (105) (91) 560 (98) (124) : (93) : 535 (91) (106) (118)- 232 (133) (74) (84) 38 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

40 0414 Vang Tabell 26 Folkemengde etter alder, Norm og type bostedsstrøk/grunnkrets 3 november 1990 I alt Alder Kommunen Type bostedsstrøk og kjønn Tettsteder Tettbygde strok Hamar Slemsrud Ilseng Spredtbygde strok Uoppgitt Delområde, grunnkrets og Norm 01 Vang vest Klukehagen Stav/Smeby Solvang/Smeby Vien Tommelstad/Borstad Trehorningen Flakstad/Immerslund Tomter/Korslund Ingeberg Gutteberg/Karset Vang Midtre Sælid/Stanger Pullen Ener Aker vest Kommunehefte, Folke- og boligtelling

41 0414 Vang Tabell 26 (forts) Folkemengde etter alder, kjønn og type bostedsstrøk/grunnkrets 3 november 1990 I alt Alder Aker ost FinsaVLi Midtstranda 2 1 i Aker Gard Toneheim/Dystingbo/ Torshov Sagenga Vidarshov Vang fast Kellum syd Hjellum nord Hubred Ilseng FarmenNold Derum Vangli Hafsal Vang nord Rydningsstad/ Lobergsmoen Opsankalerud Slemsrud Greftenmoen Kolstad/Spaberg Kartomta/Flabstad Nystuen/Bergset Sag Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

42 0414 Vang Tabell 26 (forts) Folkemengde etter alder, kjønn og type bostedsstrøk/grunnkrets 3 november 1990 I alt Alder Ostås Vangseter Korslund/Markestad Narmo/Brennsetra Uoppgitt Kommunehefte, Folke- og boligtelling

43 0414 Vang Tabell 271 Yrkesaktive 16 år og over, etter næring, kjønn og type bostedsstrøk/delområde 3 november november 1990 Jordbruk, s kog- I alt bruk, fiske og fangst Oljeutvinning og bergverksdrift Kraft- Byggeog og Industri vann- anleggsfor- virksomsyning het Bank-, Vare- finans- og handel, Transport, forsikringshotell- lagring, virksomhet, og post- og eiendomsrestau- telekom- drift og rant- munika- forretningsvirk- sjoner messig somhet tjenesteyting Offentsosial og privat tienesteyting Kommunen' Type bostedsstrok og kjønn Tettsteder Teftbygde strok (134) (126) (128) (80) 239 (100) Hamar (107) (100) (128) (72) 188 (79) Slemsrud 236 (87) - (114) (122) Ilseng ' * * ' Spredtbygde strok (121) (133) (106) 150 (114) (94) (71) 570 Uoppgitt Delområde og kjønn 01 Vang vest 1501 (67) 264 (82) (110) (74) (141) (112) (81) (124) Vang Midtre 905 (113) 172 (98) (92) (107) (69) (119) Vang ost 915 (123) (129) (76) ' (102) (114) (71) Vang nord 1272 (103) 179 (81) 260 (125) (76) (88) (135) (74) 152 (82) (111) 589 (108) 330 Uoppgitt I Se tekstdelen, pkt 5 42 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

44 0414 Vang Tabell 272 Yrkesaktive 16 år og over, etter næring, kjønn og type bostedsstrek/grunnkrets 3 november november 1990 Tertiær I alt Primær Sekundær Off, sosial og Andre tertiær- 1 alt privatnæringer tjenesteyting Kommunen i Type bostedsstrøk og kjønn Tettsteder Tettbygde strok (94) Hamar (87) Slemsrud (137) (114) (87) (72) (122) (115) 1054 Ilseng * ' ' ' Spredtbygde strok Uoppgitt Delområde, grunnkrets og Norm (67) 01 Vang vest Klukehagen 203 (67) (129) (70) (129) (85) (74) Stav/smeby 170 (136) (99) (126) (92) (78) 0103 Solvang/smeby (76 )(100) (106) (76) (108) (100) 0104 Vien (82) 0105 Tommelstad/Borstad (70) 0106 Trehorningen (120) (76i (69) 0107 Flakstad/Immerslund (95) 0108 Tomter/Korslund * ' 0109 Ingeberg 391 (96) 281 (131) (82) (131)(85) (85) Gutteberg/Karset (107) (71) ' 02 Vang Midtre (141) 335 (119) (115) 0201 Sælid/Stanger 0202 Putten i Se tekstdelen, pkt 5 Kommunehette, Folke- og boligtelling

45 0414 Vang Tabell 272 (forts) Yrkesaktive 16 ar og over, etter næring, kjønn og type bostedsstrøk/grunnkrets 3 november november 1990 I alt Tertiær PrimærSekundær Off, sosial og 1 alt privat tjenesteyting Andre tertiærnæringer 0203 Ener (107) (72) (114) (114) (93) 0204 Aker vest (96) (75) 0205 Aker ost (125) (97) (71) 0206 FinsaVLi 0207 Midtstranda Aker Gard 0209 Toneheim/Dystingborrorshov 161 (133)(96) (90) (71) (71) : 0210 Sagenga (142) (109) (69) (106) (73) 0211 Vidarshov (75) : (68) : : ' 03 Vang ost 915 (123) (102) (71) (123) (79) 0301 Hjellum syd (82) : (68) 0302 Hjellum nord (138) : (98) (72) Hubred (80) (72) 0304 Ilseng : s 0305 FarmenNold 149 (72) (69) (80) 0306 Dorum (125) (91 ) (75) 0307 Vangli (104) (76) ' ' : 0308 Hafsal (122) (94) (107) (103) (88) (81) 04 Vang nord 1272 (103) (88) (111) Rydningsstad/Lobergsmoen 0402 OpsaVSkålerud (127) (120) (99) ' ' ' (93) (93)s(78) 0403 Slemsrud (144) (114) (87) (72) (129) (122) (72) 0404 Greftenmoen (75) ' ' * 44 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

46 0414 Vang Tabell 272 (forts) Yrkesaktive 16 år og over, etter næring, kjønn og type bostedsstrøk/grunnkrets 3 november november 1990 I at Tertiær Primær Sekundær Off, sosial og Andre tertiaar- I alt privatnæringer tjenesteyting 0405 Kolstad/Spaberg (83) (68) 0406 Kartomta/Rabstad 148 (93) (93) (72) 0407 Nystuen/Bergset Sag (143) (106) (86) 0408 Ostås (112) (71 ) (83) 0409 Vangseter 0410 Korslund/Markestad (146) (84) (96) 0411 Narmo/Brennsetra (131) (85) Uoppgitt rr Kommunehefte, Folke- og boligtelling

47 0414 Vang Tabell 28 Privathusholdninger Utvalgte kjennetegn for boligstandard, og disponering av personbil Bostedsstrøk/grunnkrets 3 november 1990 Boligen Alle privat- Boligen har Kjøkken Boligen Hushold- Hushold- Bolig- ligger i hushold- både bad 6 m2bygget ningen ee'er i er,i rommene 2 et eller ninger og WC og over etter 1960 boligen uspo- er på ett høyere og nerer bil plan' huset har ikke heis Kommunen Type bostedsstrek Tettsteder Tettbygde strøk Hamar Slemsrud Ilseng ' Spredtbygde strok Uoppgitt (38) (38) (35) (38) (35) Delområde og grunnkrets 01 Vang vest Klukehagen Stav/smeby (62) Solvang/smeby (60) Vien (58) 0105 Tommelstad/Borstad 69 (66) 69 (64) (59) (45) 0106 Trehorningen (66) 0107 Flakstad/Immerslund (64) (60) (62) (49) (62) (52) 0108 Tomter/Korslund 0109 Ingeberg Gutteberg/Karset 68 (64) 68 (49) (57) (61) 02 Vang Midtre Sælid/Stanger 0202 Putten (48) 68 (63) (54) 0203 Ener Aker vest Aker ost : Finsal/Li (60) (60) (53) (44) (49) (42) (60) 0207 Midtstranda 0208 Aker Gard 0209 Toneheim/Dystingbo/ Torshov Sagenga Vidarshov (52) (47) (52) (48) (48) (49) (47) 03 Vang øst Hjellum syd (42) Hjellum nord (50) Hubred (48) liseng - * 0305 FarmenNold (45) Dorum (47) (59) 0307 Vangli (53) Hafsal (61) Vang nord (64) 0401 Rydningsstad/ Liabergsmoen (32) (32) 0402 OpsaVSkålerud (63) (53) (63) (55) (63) (46) 0403 Slemsrud Greftenmoen (44) (44) (41) (37) (39) (44) (41) 0405 Kolstad/Spaberg (64) (47) (64) (56) (46) (40) 0406 Kartomta/Rabstad (54) Nystuen/Bergset Sag (31) Ostås (35) 76 (65) Vangseter (32) (32) (32) (32) (32) 0410 Korslund/Markestad (62) Narmo/Brennsetra (31) (57) Uoppgitt (38) (38) (35) (38) (35) ' Boligen har kjøkken, bad/dusj, WC og minst ett beboelsesrom i samme etasje 46 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

48

49 0414 VANG ; Matt G1TVOLA, 1,1 A LIFJELLE1,e GrunnIcretsnummer Kommunegrense Grense for delområde og grunnkrets Gier viii I, ta R -450-irlim netilicat ant volt - 5 -Korsbak wi litalite 4r-'7' '4%- a_ IL/ -,,4-lalbY 110 -"1i 1M ng t; Berg 4a g el 33A QtGrimset \j, -N ' Lunde Arneberg 0 ne Kartgrunnlag M ca 1: Tillatelsenr 74/91 Statens kartverk Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

50 1 Utsnitt av kretskart A -_, _ !--1 <roe --'- _ --,,, ;,di _ a s cc 1 -n o -- Yr _, -;t'-----' dint t a 'HMI,0,,l- 13 SON, I - '4"------, rhesh, o :',;,, ra)n I latcsi AP, \ 15 :11 WWI Allir jhu i 1,,,,, tail /*- 4,Xi : paiwrargoommwfffiffloworklyit; Klilligalle Al Xerinliaiiit IM rtgallelpi' :11\ '" ysel El 1 0 pr/ WriV IIIIIA 1 I III'S I 0 0 '11 I hk,is Pett K 01111,, \ - le, p 1, Ma 7 i _ ibitl b,\_ 0 ); k!,,,,, A I milk, 'ISO,, tgpe, f - 2' I; lia -- --: ci V"rI It,, q: reithemit IIII 111 -\ r_ (Jim ' qli 0 -, a o'n Pub rm I 0 Orifilw (I \ IS te ; 311D\ llifiast 41, c,, \ :,,,,, isskt/ -- _, tilwt 0, ),_/, s;;;, I ihq /,,,?,h o, ingelli ji iwud - 10 yitshttli3 0 li I ' i / mi qv stl D lo 11rrsid -,I 7p GreWiti in, o 'IIIIII I, / V MN 0 *tinthrker a c-, _ : A 9 fr 7," ' '4 i A` :!Ala 0 tt, Tiritsr 1 \ LI, j I0 ta 0 WV - _ 1 Grail' :'9-0 0 Illiel-t 1' 1,-;sis c''il,,iyai Ku/um/rut _,R cir, ' / _) (,, c, -Apo, /elsimi 5;2, CV- Lillebrig r, 41-P 22p; 11 loiii0 T o tsysr '/I :1III IWIIIS1 - a Aist,esta WIMP' IV 'SIMI C'i r-, ',I, (Itstad ' 1, II" -, 6 1',I1k141 ItIVIIII,,_ l'ilifq II IISII, /i2li IlltAg /" F Vir" - "0 1 VIIII1IIIIII ; F,, II III 'sties r _ ty ao 0 =- // hs,,,,,,,, sir I 72 ve ' 1' \,' i 1(08 s el e l I i i 1,6' X3 o -1,,,,,e, erg (- let el : 'Mill ' l'i'l -- ' lipilql III/ 0 7 i Si 'MG y III ----, 0 I ; - 1 'Ill liti Pliiii:INSIItI I Lawry/ a Alms, hii IVY - : 1i! Inv All? N wh, :pis,,, : IIININ r I i ' 'prin,' illeit; le i sl 'et rl I i iii le i 1Prr- 2G6 e;,y / 6 14"yr/firt 1 -- r//our ro Ofi rs --- 'II 1 El o ''' -Vilie 'frck A::ttitl,, \ \ rf o Lilli/FU" '' 17,,,,,:,0 delowillet t -1, '0E3 Big situ, iiwir c" i) ii,/ 4(/ 91,S,,, -iv 04 ift MP' fii v Kr ' F 44, e 1 If 0, _,, _, %:":::: (2 o, ' -- il -- --::': ( a futt ix I /erg Is / l' Stortd ' /We( I 0 :::17 LI I 'Mil / 7 r'1:,t311'ill* '1:7(/, a Cp / hq,q c, ( _ v V (/ it, la ii, \ i lekktfa,,// _ -, -,----0 nlf :, fitge el 't1 S,;:yr 014,1 7-1; 'il IIIPS 1 / Mgt, bl sb 11(///91-:Ilt 7 Fir 'I/, - o )u, ----,,,,e/st( /, i l;fifillm M Olt Kartgrunnlag M ca 1: Tillatelsenr 74/91 Statens kartverk Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

51 I Utsnitt av kretskart 48, Vpie:311/ III! 3, Lihem' D It'uplemsh, o Lerinel;q Ares:will _ Zkri,,s ts s, 99,V,9 o 0 ' \ _ -- t --, 00 Lr:1 Linelh ee lf ct n, 1,_ 11 ii&tilda_ 0 Spaifter, 0 [,,, ri////9 /9/ -' LI I'19 if I 1,13 Kt i 9 ' _If :7 4 4 _ lo 1vmpilvr k rkst tif9islutt Vyssw ID w 5'0 A caialu teed Kartgrunnlag M ca 1: Tillatelsenr 74/91 Statens kartverk Kommunehette, Folke- og boligtelling 1990

52 Utsnitt av kretskart 11 A cl S Kartgrunnlag M ca 1: Tillatelsesnr 74/91 Statens kartverk Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

53 N A (1 S Kartgrunnlag M ca 1: Tillatelsesnr 74/91 Statens kartverk I Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

54 ' 24 Ih "'me" krod±st Avgrensing av Slemsrud tettsted /fiwtistost/e to -' lls,/ ( 1, n Po ; o P, ;sits /61b gtlefl o A, :;,1 1:7 0 0 (;) Oppsu o SI Del av Hamar tettsted Bi2 wit (1 P( vrt %Jar, (f7c, / ' Cf) webeig D,7 lui Lerhus 'me/ 4147rsim / "v4/14-ifoy %vok, / '0 ite - ' -gr Alumrut! o --Ftirtut - r Del av Ilseng tettsted Kartgrunnlag M ca 1: Tillatelsenr 74/91 Statens kartverk Kommunehette, Folke- og boligtelling 1990

55 kb, Persona Folke- g boligtelling 1990 FOB CIO Folke- og boligtelling 1990 gjennomføres av Statistisk sentralbyrå Undergitt taushetsplikt _ 1 Oppgavene er undergitt taushetsplikt De vil bare bli brukt til å utarbeide statistikk og vil bli oppbevart på en betryggende måte VIKTIG: Bruk helst blyant eller blå/svart kulepenn Slik: glikke slik: IN Hvem bor du sammen med i leiligheten? Rettledningen beskriver hva vi mener med en leilighet Sett flere kryss hvis nødvendig 0 Ingen EI Ektefelle Ei Samboer 0 El Ja Datter, sønn El Mor, far 2 Hadde du inntektsgivende arbeid i minst 100 timer i året fra 3 nov 1989 til 2 nov 1990? Arbeid som ulønnet familiemedlem i familiebedrift regnes også som inntektsgivende arbeid (feks butikk, gårdsbruk) Nei f Svarte du nei her, skal du ikke fylle ut resten av denne siden Hvor mange måneder hadde du heltids- og/eller deltidsarbeid i året fra 3 nov 1989 til 2 nov 1990? Se rettledningen Heltid: Deltid måneder måneder Oppgi navn og adresse på det arbeidsstedet (bedriften) der du hadde inntektsgivende arbeid lengst tid i året fra 3 nov 1989 til 2 nov 1990 Med bedrift menes fabrikk, butikk, gårdsbruk, ligningskontor el Navn Gate/ve Poststed El Søsken Ej Svigerforeldre, svigerinne, svoger, svigerbarn, tante, onkel, niese, nevø El r-f Besteforeldre, barnebarn Andre personer Beskriv virksomheten på dette arbeidsstedet så nøyaktig som mulig Skriv feks, produksjon av møbler, salg av biler, bokhandel, jordbruk, utleie av maskiner, arkitektvirksomhet el 6 Hvilket yrke (tittel) hadde du på dette arbeidsstedet? Skriv feks hjemmehjelp, rørlegger, frisør, sykepleier, rengjøringshjelp, kokk, platearbeider, salgskonsulent, førskolelærer el Yrke: 7 På hvilken måte er/var du knyttet til arbeidsstedet du oppgav i spørsmål 4? Som fast eller midlertidig ansatt 0 Som selvstendig næringsdrivende (eier) EJ Som familiemedlem uten fast lønn i familiebedrift 8 Hadde du inntektsgivende arbeid i uken 27 okt - 2 nov 1990? Se rettledningen El 'la O Nei Ingen, jeg er EJ El 1 gang Svarte du nei her, skal du ikke : fylle ut resten av denne siden 9 Hva er din vanlige/avtalte ukentlige arbeidstid? 1-9 timer El timer Ei timer Ei timer 1-9 timer timer timer timer El timer O 40 timer eller mer 10 Hvor mange timer inntektsgivende arbeid utførte du i uken 27 okt - 2 nov? El timer 40 timer eller mer ri Ingen, jeg 'I arbeidet ikke denne uken 11 Hvor møtte du på arbeid i uken 27 okt - 2 nov? Se rettledningen ri Jeg møtte fast på samme arbeidssted/ adresse som jeg førte opp i spørsmål 4 El 0 Jeg Jeg møtte fast på annet sted Oppgi adresse Kommune i Gate/vei Poststed møtte på forskjellige steder denne uken Møtte du på forskjellige steder denne uken, skal du ikke fylle ut resten av denne siden 12 Hvor mange ganger reiste eller gikk du fra hjemstedet til arbeidsstedet i uken 27 okt - 2 nov? Med hjemsted menes adressen i navnefeltet øverst på skjemaet bosatt på arbeidsstedet (arbeider hjemme) 2-3 ganger ri Ingen, jeg varel 4 ganger eller - ikke på hjem- flere stedet denne uken I Reiste du ikke denne uken, skal du ikke fylle ut resten av denne siden 13 Hvor lang tid brukte du vanligvis fra hjemstedet til arbeidsstedet (én vei) i uken 27 okt - 2 nov? Ei Under 15 min min Ei min Ei min EI min El 90 min eller mer 14 Hvilke transportmidler brukte du vanligvis fra hjemstedet til arbeidsstedet (én vei) i uken 27 okt - 2 nov? Sett flere kryss hvis nødvendig EI Båt Br Virksomhet: SEM GRAFISK - EP " Arbeidet du ikke denne uken, skal du ikke fylle ut resten av denne siden Ei Bussri Brukte sykkel, 6"1 gikk i mer enn 10 min Ei Tog, trikk, T-bane 1:1 Annet Vend

56 Boligskjema Folke- og boligtelling 1990 Undergitt taushetsplikt Spørsmålene på denne siden gjelder leiligheten der oppgavegiveren er registrert bosatt 3 november 1990 ifølge Folkeregisteret, se adressen nedenfor Send det utfylte skjemaet tilbake i den vedlagte svarkonvolutten Dersom flere i leiligheten har fått skjema, se rettledningen Adresse: 1 Bosatte i leiligheten 3 november 1990 Inntektsgivende arbeid i uken 27 oktober - 2 november 1990 Ukentlig arbeidstid FOR OPP personer født 1974 eller tidligere som ikke star på navnelisten fra før Ta bare med personer som er registrert bosatt i leiligheten (adressen ovenfor) ifølge Folkeregisteret Andre bosatte i leiligheten: SETT KRYSS for inntektsgivende arbeid i uken 27 oktober - 2 november 1990 og ukentlig arbeidstid for alle personer på navnelisten Se rettledningen Fødselsår Hadde ikke inntektsgivende arbeid Hadde inntektsgivende arbeid: 1-29 timer 30 timer eller i uken mer i uken NM Bruk eget ark hvis du trenger mer plass 2 Hvor mange rom på 6 m2 eller mer er det i leiligheten? Ta ikke med kjøkken, gang, bad ol Di CI 6 [:7 ID eller flere 3 Hvor stor er leiligheten målt i kvadratmeter? Regn med alle rom til boligformål, også kjøkken, gang, bad 01 0 Under 50 m 2 EI m2 El m 2 El m 2 El m rrl 2 Ej m 2 I3 200 m 2 eller mer 4 Hvor stort kjøkken er det i leiligheten? EJ 6 m2 ellerri Det er ikke større kjøkken i leiligheten D Mindre enn 6 m 5 Er det bad eller dusj inne i leiligheten? 0 JaID Nei 6 Er det vannklosett inne i leiligheten? Ja Nei 7 Hva slags oppvarmingskilder er det i leiligheten? r1 Sentralvarme ri Ovner for flyt- (radiatorer el) "1 ende brensel (olje, parafin el) o Elektriske171 Ovner for fast "1 ovner, varme- "1 brensel (ved, kabler el koks el) 8 Har leiligheten kjøkken, bad/dusj, wc og minst ett beboelsesrom i samme etasje? El Ja0 Nei 9 Hvilken etasje ligger leiligheten i? Sett flere kryss hvis leiligheten har beboelsesrom i flere etasjer EJ KjelleretasjeEl Underetasje El El 3 D 10 Hva slags eie-/leieforhold er det til leiligheten? Sett bare ett kryss D EJ EJ El 4 El 5 eller høyere Jeg/vi eier den gjennom et borettslag eller boligaksjeselskap Jeg/vi eier den alene eller sammen med andre Jeg/vi leier den gjennom arbeidet (tjenestebolig) Jeg/vi leier den for et avgrenset tidsrom El Jeg/vi leier den på andre vilkår 11 Hvor mange personbiler disponerer de som bor i leiligheten? El Ingen Ei 3 eller flere 12 Sorterer husholdningen til vanlig avfallet sitt? Sett bare kryss for avfallstyper som blir levert/hentet etter at de er sortert ut 1771 Ingen særskilt sortering Praktisk " vanskelig, mangler tilbud el El Papir El Glass El Batterier El Maling, lakk, olje el El Annet avfall 13 Hva slags hus ligger leiligheten i? Se rettledningen 171 Frittliggende enebolig eller våningshus tilknyttet gårdsdrift EJ: EJ: EJ Hus i kjede, rekkehus, terrassehus eller vertikaldelt tomannsbolig Blokk, leiegård eller annet boligbygg med 3 etasjer eller mer 171 Forretningsbygg, pensjonat, alders- "' hjem, militærforlegning eller annet bygg for felleshusholdning 14 Er det heis i huset? El JaEl Nei 15 Hvor mange leiligheter er det i huset? 1 ID 2 El 3 El 4 El CI 7 [:8 1:19 eller flere 16 Når ble huset bygd? (opprinnelig byggeår) El 1900 eller førel El El El EJ Horisontaldelt tomannsbolig eller annet boligbygg med mindre enn 3 etasjer