FOLKE- OG BOLIGTELLING 1990

Transkript

1

2 FOLKE- OG BOLIGTELLING 1990 KOMMUNEHEFTE 1931 LENVIK STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO-KONGSVINGER 1992 ISBN

3 EMNEGRUPPE 31 Folketellinger ANDRE EMNEORD Arbeidstid Befolkning Boliger Grunnkretser Husholdninger Sysselsetting Yrkesaktive

4 Forord Hovedformålet med Folke- og boligtelling 1990 er A gi et bilde av befolkningen og levekårene i det norske samfunnet Et annet viktig formal er å gi statistikk for mindre geografiske områder som kommuner og deler av kommuner For å dekke dette formalet gir Statistisk sentralbyrå ut et statistisk hefte for hver kommune Når kommuneheftene for alle kommuner i et fylke er publisert, vil det bli laget et fylkessammendrag med tabeller som svarer til dem som finnes i kommuneheftene Når alle kommunene i landet har fatt sine hefter, vil det også bli laget et sammendrag for hele landet Innen utgangen av 1992 vil en endelig folketellingsfil være etablert, og det blir utarbeidet et hefte som dokumenterer folketellingsprosjektet Resultatene fra FoB90 vil i tillegg være tilgjengelig i databaser i SSB, bla Regionalstatistisk database Det er videre planer om en spredning av folketellingsdata i tilknytning til publisering av annen statistikk fra SSB Resultatene vil også kunne leveres på maskinlesbar form For brukere som Ønsker ytterligere bearbeiding av materialet, vil SSB utføre dette mot kostnadsdekning Oslo/Kongsvinger, 11 mars 1992 Svein Longva Jan Furseth Kommunehefte, Folke- og boligtelling

5 4 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

6 Innhold Tabellregister 6 Figurdel 7 Tekstdel 1 Formål 8 2 Opplegg og gjennomforing 8 21 Statistikkens omfang 8 22 Grunnlag for statistikken 8 23 Datainnsamling 8 24 Utvalg 9 3 Feilkilder og usikkerhet ved resultatene 9 31 Utvalgsvarians 9 32 Frafall og utvalgsskjevhet Innsamlings- og bearbeidingsfeil 10 4 Enheter, geografiske niver og kjennemerker Enheter Geografiske nivåer Kjennemerker Personkjeruiemerker Boligkjennemerker Husholdningskjennemerker 17 5 Merknader til tabellene 18 Tabeildel 19 Vedlegg Kart over grunnkretser Kart over tettsteder Personskjema Boligskjema Side Standardtegn i tabeller Tall kan ikke forekomme - Null 0,0 Mindre enn 0,5 av den brukte enheten : Tallet er upålitelig ( ) Tallet ma brukes med varsomhet Kommunehette, Folke- og boligtelling

7 Tabellregister 1 Folkemengde ved folketellingene , etter kommunegrenser pr 3 november Folkemengde etter kjønn, ekteskapelig status og alder 3 november Hovedtall for utdanning Personer år etter yrkesaktivitet, kjønn og utdanning 3 november november Personer 16 Ar og over Hovedtall for yrkesaktivitet i Aret 3 november november Hovedtall for yrkesaktive i året 3 november november Yrkesaktive 16 ar og over, etter alder og næring/yrkesfelt 3 november november Yrkesaktive 16 år og over, etter kjønn/alder/arbeidstid i året og næring/yrkesfelt 3 november november Yrkesaktive 16 ar og over, etter arbeidstid i året og kjønn/næring/yrkesfelt 3 november november Yrkesaktive 16 Ar og over, etter kjønn, arbeidstid i Aret og næring/yrkesfelt 3 november november Hovedtall for yrkesaktive i uka 27 oktober - 2 november 1990, etter vanlig/avtalt arbeidstid Yrkesaktive 16 r og over i uka 27 oktober - 2 november 1990, etter kjønn, vanlig/avtalt arbeidstid og næring Yrkesaktive 16 år og over i uka 27 oktober - 2 november 1990, etter vanlig/avtalt arbeidstid, kjønn og næring/yrkesfelt Yrkesaktive 16 Ar og over med fast oppmoteplass på arbeid i uka 27 oktober - 2 november 1990, etter tallet pa arbeidsreiser, reisetid og yrkesfeltioppmoteplass Yrkesaktive 16 år og over med fast arbeidsreise i uka 27 oktober - 2 november 1990, etter reisemåte, oppmøteplass, tallet på arbeidsreiser, reisetid og etter reisemåte, kjønn og alder Boliger og bosatte Hustype, tallet pa rom, kjøkken 3 november Boliger, rom og bosatte, etter hustype 3 november Boliger etter eieform og areal Rom og bosatte, etter eieform 3 november Boliger etter tallet på rom og tallet pa bosatte 3 november Boliger etter husets bygger og hustype/eieform/oppvarmingskilde Bosatte og rom, etter husets bygger 3 november Boliger etter sanitærutstyr og storrelse 3 november Boliger og bosatte Sanitærutstyr/byggeår, størrelse og tilgjengelighet 3 november Boliger etter standardindikatorer Bosatte etter alder og standardindikatorer 3 november Husholdninger, familier og personer, etter type husholdning Husholdninger etter type husholdning og tallet på familier i husholdningen/yrkesaktivitet i husholdningen/eieform/tallet pd rom i boligen og kjøkken 3 november Husholdninger, familier og personer, etter husholdningsstørrelse/type husholdning Absolutte tall og prosent 3 november Husholdninger etter type husholdning og disponering av personbil/avfallssortering 3 november Bam 0-17 Ar etter alder, familietype og mors/fars yrkesaktivitet i uka 27 oktober - 2 november Personer 67 år og over i privathusholdning Alder, tallet pd personer i husholdningen og indikatorer for boligstandard 3 november Folkemengde etter alder, kjønn og type bostedsstrok/grunnkrets 3 november Yrkesaktive 16 år og over, etter næring, kjønn og type bostedsstrokidelornråde 3 november november Yrkesaktive 16 Ar og over, etter næring, kjønn og type bostedsstrøk/grunnkrets 3 november november Privathusholdninger Utvalgte kjennetegn for boligstandard, og disponering av personbil Bostedsstrøk/grunnkrets 3 november Side Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

8 1931 Lenvik Figur 1 Yrkesaktive 16 år og over, etter næring Prosent 1980 og 1990 Jordbruk, skogbruk, fiske og fangst Oljeutvinning og bergverksdrift jiiiiiir ] Industri Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Transport, lagring, post og telekommunikasjoner Bank- og finansieringsvirksomhet, forsikringsvirksomhet, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting Offentlig, sosial og privat tjenesteyting INN 1990 r Prosent Figur 2 Hovedtall for boligstandard og disponering av bil Prosent 1980 og 1990 Boligen har både bad og WC Har kjøkken 6 m2 eller større Boligen nyere enn 30 år (bygd etter 1950/1960) Husholdningen eier boligen Husholdningen disponerer bil = 1990 r Prosent Kommunehefte, Folke- og boligtelling

9 1 Formål Hovedformålet med Folke- og boligtelling 1990 (Fo1390) er A gi et bilde av befolkningen og levekdrene i det norske samfunnet Moderne folketellinger legger stor vekt på A se opplysninger om boliger og boforhold, sysselsetting og yrke, utdannings- og inntektsforhold, arbeidsreiser mv i sammenheng Formålet med denne publikasjonen er d gi en beskrivelse av hver kommune, og av områder som er mindre enn kommune (delområder, kretser, tettsteder) 2 Opplegg og gjennomforing 21 Statistikkens omfang FoB90 omfatter alle personer (også utenlandske statsborgere) som var registrert bosatt i Norge pd tellingstidspunktet 3 november 1990, ifølge forskriftene om føringen og ordningen av folkeregistrene Boligtellingen har med privatboliger (leiligheter) der minst én person var registrert bosatt 3 november 1990 Tellingen omfatter ikke boliger som var ubebodd eller som var bebodd av bare midlertidig tilstedevxrende (feks ugifte personer som oppholdt seg utenom foreldrehjemmet pd grunn av skolegang) Det er heller ikke hentet inn opplysninger om boligen for forpleide i aldershjem, pleiehjem, bamehjem og andre fellesinstitusjoner Enheten hus er ikke med i tellingen, men det blir gitt enkelte opplysninger om det huset boligen ligger 22 Grunnlag for statistikken I kommuner med eller flere innbyggere er grunnlaget for statistikken opplysninger fra ulike statistiske og administrative registre og skjemaopplysninger fra et utvalg av befolkningen 16 år og over (født i 1974 eller tidligere) Slike kommuner blir heretter omtalt som utvalgskommuner I kommuner med færre enn innbyggere er det gjennomført fullstendig telling også for skjemadelen (F'ulltellingskommuner) Kommuner med eller flere innbyggere som Ønsket at det skulle utarbeides statistikk pa grunnlag av skjemaopplysninger fra alle bosatte i kommunen, fikk dette utfort av SSB mot at kommunen selv betalte SSB merkostnadene Sju kommuner fikk gjennomfort slik telling (Stryn, Sula, Vestnes, Oppdal, StjOrdal, BronnOy og VestvägØY) De viktigste kjennemerkene som hentes direkte fra register, er kjønn, alder, andre demografiske kjennemerker og utdanning Det er laget et eget informasjonshefte som bla beskriver bakgrunn, metode, faglig innhold og bearbeidingsopplegg for tellingen Heftet kan en få ved å henvende seg til SSB, Folketellingsprosjektet Det er Finansdepartementet som har vedtatt at Statistisk sentralbyrå skal gjennomføre en folke- og boligtelling i 1990 Vedtaket har hjemmel i lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå av 16 juni 1989 nr 54 (statistikkloven) Stortinget har bevilget midler til gjennomføringen av tellingen Kostnadene ved å gjennomfore tellingen på denne måten er 60 millioner kroner Dette er 40 millioner mindre enn om hele befolkningen 16 år og over skulle ha svart på sporreskjema 23 Datainnsamling Folketellingsskjemaene ble sendt i posten direkte til hver enkelt oppgavegiver Navn og adresse ble pdfort skjemaet på forhand på grunnlag av opplysninger fra Det sentrale personregister (DSP) I utvalgskommunene fikk alle uttrukne personer en person-/boligblankett, rettledning, informasjon samt svarkonvolutt Oppgavegiver svarte på spørsmål om seg selv og om boligen/husholdningen vedkommende bodde i Blankettens boligside inneholdt også en navneliste over de personer 16 dr og over som tilhorte samme familie som oppgavegiver Oppgavegiver supplerte navnelisten med eventuelle andre personer som var registrert bosatt i boligen (leiligheten) og svarte pa spørsmål om yrkesaktivitet til personene på listen Opplysningene er nyttet i arbeidet med sammensetningen til bolighusholdninger (se nedenfor) og til å gi ulike egenskaper ved husholdningen, blant annet "tallet på yrkesaktive" I fulltellingskommunene fikk alle personer som var 16 år og eldre et personskjema med rettledning og informasjon I tillegg fikk den eldste i hver familie et boligskjema og en svarkonvolutt Utfylte skjema fra alle oppgavegivere i boligen ble sendt samlet tilbake i svarkonvolutten Der det bodde flere familier samme bolig, ble det bare brukt én svarkonvolutt og 8 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

10 bare ett boligskjema ble fylt ut Innsamlingsmetoden gav derfor grunnlag for A danne husholdninger Personer som ikke hadde sendt inn folketellingsskjema til rett tid, fikk tilsendt inntil to adresserte purringer 24 Utvalg Utvalget er trukket pa personnivå og på en slik måte at utvalget er representativt med hensyn til kjønn og alder Siden person utgjorde trekkegrunnlaget utvalgskommunene, og det for hver person er etablert en bolig/husholdningsenhet, er utvalget av boliger nær fordoblet i forhold til et utvalg av boliger/husholdninger direkte Utvalgsprosenten varierte med kommunestorrelsen: KommunestOrrelse Utvalgsprosent innbyggere 20, , " 10, innbyggere og over 8,3 På dette viset vil alle utvalgskommuner få om lag den samme kommunestatistikken Resultater som bygger på et utvalg av befolkningen, har en viss usikkerhet Dette gjelder særlig for små befolkningsgrupper, eksempelvis for yrkesgrupper med få utovere eller for små geografiske områder SSB har utviklet og tatt i bruk en ny statistisk metode som gjor det mulig å utnytte administrative data statistikkproduksjonen, selv om kvaliteten i registrene ikke er slik at de alene er gode nok for dette formålet Metoden går ut på å sammenligne på individnivå opplysninger gitt i skjemaet med opplysninger i registeret Med grunnlag i dette doble sett av opplysninger om det samme kjennemerket for personene i utvalget, er det laget justeringsfaktorer som er nyttet i arbeidet med de statistiske tabellene Denne metoden som kombinerer opplysninger fra skjema og registre, har sikret tall med tilnærmet halvert usikkerhet i forhold til tilsvarende utvalgsdata alene, for kjennemerkene yrkesaktivitet og næring Usikkerheten er omtalt under punkt 3 nedenfor 3 Feilkilder og usikkerhet ved resultatene 31 Utvalgsvarians Når en bygger på opplysninger om bare en del av befolkningen, får en usikkerhet i resultatene Standardavviket er et mål på denne usikkerheten StOrrelsen på standardavviket avhenger blant annet av Witt pd observasjoner i undersøkelsen Jo flere observasjoner, desto mindre standardavvik og dermed mindre usikkerhet Iblant brakes også relativt standardavvik som mål pd usikkerhet Med det menes forholdet mellom standardavviket og det beregnede tallet, malt i prosent SSB har ikke foretatt spesielle beregninger av denne usikkerheten for tallene i hver enkelt kommune I tabell 1 har vi anslått noen relative standardavvik for de forskjellige utvalgsprosentene, etter storrelsen på det beregnede tallet når person er enhet Tabell 1 Relativt standardavvik for persontallene, etter utvalgsprosent og beregnet tall pa personer i tabellen (cellestørrelse) Prosent Utvalgsprosent Beregnet tall på personer ,3 47,0 33,2 14,9 10,0 42,4 30,0 13,3 14,3 34,5 24,4 10,7 20,0 28,2 19,9 8,7 10,5 4,7 3,3 2,0 0,9 0,5 9,4 4,0 2,7 1,3 7,3 2,4 5,9 1,7 Anslagene i tabell 1 vil i noen tilfeller overestimere det relative standardavviket Spesielt gjelder dette kjennemerkene yrkesaktivitet og næring hvor vi omtrent kan redusere det relative standardavviket med en faktor pa 0,6 Dette skyldes bruk av registerdata statistikkproduksjonen (se aysnitt 24) Tabell 2 viser tilsvarende relative standardavvik når bolig eller husholdning er enhet Kommunehefte, Folke- og boligtelling

11 Tabell 2 Relativt standardavvik for bolig- og husholdningstallene, etter utvalgsprosent og beregnet tall pä boliger/husholdninger i tabellen (cellestorrelse) Prosent Utvalgsprosent Beregnet tall på boliger/husholdninger ,3 8,3 46,2 32,7 23,1 10,3 7,3 3,2 1,4 0,5 10,0 14,3 20,0 41,3 32,7 25,5 29,2 23,1 18,0 20,6 16,2 12,7 9,1 7,0 5,5 6,4 4,7 3,7 2,6 0,9 0,7 1,6 0,3 For kjennemerkene antall personer i husholdningen og antall barn i husholdningen vil det relative standardavviket være en god del mindre Dette skyldes at opplysninger om familietilknytning personregisteret er nyttet ved oppblåsing av tallene For A illustrere usikkerheten kan vi bruke et intervall for A angi nivået på den sanne verdi av en beregnet størrelse, det vil si den verdien vi ville ha fått om vi hadde foretatt en totgtelling i stedet for en utv algsundersokel se Slike intervaller kalles konfidensintervaller dersom de er konstruert på en spesiell måte I denne sammenheng kan vi bruke folgende metode: La M være den beregnede storrelse, og la S være et anslag for standardavviket til M Konfidensintervallet blir da intervallet med grenser (M - 2S) og (M + 25) Denne metoden vil med omtrent 95 prosent sannsynlighet gi et intervall som inneholder den sanne verdi Med andre ord vil hoyst 5 prosent av tallene ha en feil på mer enn 2 ganger standardavviket Følgende eksempel illustrerer hvordan vi kan bruke tabell 2 til å finne konfidensintervaller Vi har beregnet et tall på boliger i en 20 prosent utvalgskommune Det relative standardavviket er 3,7 prosent slik at standardavviket blir ,037 = 37 Det betyr at det riktige tallet med 95 prosent sannsynlighet ligger i intervallet med grenser ( ) og ( ) altså er intervallet (926, 1 074) I heftene for utvalgskommunene har vi valgt å bruke en treleddet publiseringsstrategi 1 Tall med relativt standardavvik under 20 prosent publiseres direkte 2 Ved relative standardavvik mellom 20 og 30 prosent, settes tallet i parentes Med dette mener vi at det kan forsvares d oppgi tallet, men at det må brukes med varsomhet 3 Tall med relativt standardavvik pd 30 prosent og over har vi undertrykt ved å sette kolon i stedet for tallet Selv om det er mulig å regne seg fram til det undertrykte tallet, vil vi ikke anbefale en slik framgangsmåte fordi tallet er for upålitelig 32 Frafall og utvalgsskjevhet I alt var det oppgavepliktige personer ved tellingen Av disse var det personer som ikke retumerte skjemaet Dette betyr at svarprosenten i folketellingen er på 98,7 for landet under ett For de enkelte kommuner varierer svarprosenten mellom 100 og 95 Dessuten er det noe frafall på de enkelte spørsmålene Frafallet kan fore til skjevheter siden en har brukt de som har svart til å beregne verdier for manglende opplysninger Størrelsen pd skjevheten vil imidlertid være rimelig akseptabel siden svarprosenten er så hoy 33 Innsamlings- og bearbeidingsfeil Under gjennomforing og bearbeiding av en statistisk undersøkelse vil det alltid kunne oppstå feil som kan gi utslag i resultatene Dette gjelder bade ved totaltellinger og når resultatene er basert pd et utvalg De fleste feilene oppstår vanligvis under oppgaveinnhentingen og skyldes uriktige svar eller mangelfullt utfylte skjemaer Under bearbeidingen kan det oppstå feil når opplysninger blir kodet, i vårt tilfelle spesielt opplysningene om næring og yrke SSB har ikke kontaktet oppgavegiver dersom det 10 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

12 ble funnet feil eller mangler ved utfyllingen Materialet har imidlertid gjennomgått omfattende maskinelle kontroll- og opprettingsrutiner For kjennemerker med uoppgitt svar er det beregnet et mest mulig sannsynlig svar pa grunnlag av de øvrige opplysninger personen har gitt og ut fra svarene fra andre oppgavegivere Kontroll- og opprettingsrutinene vil være nærmere beskrevet i publikasjonen som dokumenterer FoB90- prosjektet Publikasjonen vil foreligge i løpet av 1992 SSB gjennomforer en kvalitetsundersokelse i samband med folketellingen UndersOkelsen tar sikte på å kontrollere kvaliteten av husholdningssammensetningen i folketellingen Videre skal en vurdere eventuelle konsekvenser for statistikken av å nytte regelverket i folkeregisterloven som grunnlag for en geografisk plassering av befolkningen Resultatene ventes å foreligge i Enheter, geografiske nivåer og kjennemerker Når ikke annet er nevnt, gjelder opplysningene situasjonen 3 november Enheter Person Tellingen omfatter alle personer som ifølge folkeregisteret er registrert bosatt i Norge på tellingsdagen 3 november 1990 Hvem som skal regnes som bosatt og hvor de skal ha adresse, går fram av forskrifter om foringen og ordningen av folkeregistrene Bosatte Med bosatte menes personer bosatt i privathusholdfinger Tallet pd bosatte i alt vil derfor være mindre enn tallet på personer i alt i kommunen (folkemengde) Barn I tabellene og 24 omfatter begrepet Barn ugifte hjemmeboende barn under 18 dr som er registrert bosatt i familien til minst én av foreldrene eller andre foresatte Eldre barn som bor hjemme, er ikke regnet som bam etter denne definisjonen Familie Som familie regner vi: ektepar og eventuelle ugifte hjemmeboende barn uansett barnets alder mor/far med ugifte hjemmeboende barn uansett barnets alder hver enkelt person som ikke hoer med i gruppene over (enslig) Et familienummer inngår som kjennemerke for hver person i Det sentrale personregister Grupperingen til familie i tellingen er gjort med utgangspunkt i dette familienummeret Alle i en familie i tellingen må være registrert bosatt på samme adresse (samme kommune og poststed), og de kan bare inngå i n husholdning Personer, feks ektefeller, som etter denne regelen er plassert på hvert sitt sted, er ikke gruppert til samme familie i tellingen, selv om de har likt familienummer i Det sentrale personregister Barn som har gått ut av familien fordi de har fått egne barn, har meldt flytting og/eller inngått ekteskap, blir aldri regnet til foreldrenes familie på et senere tidspunkt Når feks et ektepar bor sammen med et skilt barn, danner ektefellene og barnet hver sin familie En familie kan aldri bestå av mer enn to generasjoner Ugifte søsken som bor sammen i en bolig der ingen av foreldrene er bosatt, blir regnet som hver sin dnpe rsonfam i lie Personer med ukjent bosted eller familienummer blir regnet som enslige (énpersonfamilier) I et samboerpar utgjør hver av samboeme sin egen familie sammen med egne barn Feiles barn er med familien til én av foreldrene Husholdning Til samme husholdning regnes personer som er registrert bosatt i samme bolig En slik husholdning blir kalt bolighusholdning Husholdninger kan bestå av én eller flere familier Sammensetningen til baghusholdninger har hovedsakelig skjedd ut fra opplysninger gitt på boligskjemaet (navnelisten) og ut fra innsendingsmåten (felles retur) Selv om Det sentrale personregister ikke gir oversikt over hvem som bor sammen i den enkelte bolig, er adresseopplysningene Kommunehefte, Folke- og boligtelling

13 i registeret nyttet som et supplement i arbeidet med husholdningene I tellingen blir det skilt mellom privat- og felleshusholdning Gruppen Privathusholdning omfatter personer som er registrert bosatt i samme privatbolig Siden alle opplysninger om husholdninger i tellingen er knyttet til denne typen, er tallet pd husholdninger i alt derfor lik tallet på privathusholdninger Til Felleshusholdning er regnet beboere (forpleide) som er registrert bosatt i aldershjem, pleiehjem, barnehjem ol Tilsatte som er bosatt i/ved felleshusholdningen, er alltid regnet som bosatte i privathusholdning Det samme gjelder militært personell som er registrert bosatt i forlegningen I utvalgskommuner er bare personer 67 år og over regnet som bosatte i felleshusholdninger Folketellingen gir ikke statistikk over felleshusholdninger Det er hovedsakelig fordi personer som oppholder seg pa institusjon, men som er registrert bosatt hjemme, tilhorer privathusholdningen de er registrert i En statistikk på dette grunnlaget ville derfor gi et misvisende bilde Bolig (leilighet) En bolig er ett eller flere rom som er bygd eller ombygd til helårs privatbolig for en eller flere personer Det må være adkomst til rommet/rommene uten at en må gå gjennom en annen bolig I tabellene brukes for enkelthets skyld bolig i stedet for privatbolig En bolig er da feks rekkehusleilighet, leilighet i tomannsbolig, leilighet i leiegård, blokkleilighet og hybelleilighet Enebolig er også leilighet En hybel i privathus er en bolig dersom den har egen inngang I hybelhus regnes hver hybel som egen bolig, også der rom som feks kjøkken og bad er felles Leiligheter og hybler som disponeres av privathusholdninger i sykehus, institusjoner, militærforlegninger ol, regnes alltid som egen bolig I noen tilfeller kan en bolig omfatte mer enn en leilighet Det gjelder nar personer i samme familie (feks ugifte barn) bor i egen leilighet (feks hybelleilighet) på samme adresse som resten av familien I slike tilfeller består boligen av alle leilighetene familiemedlemmene bruker Fordi begrepet bolighusholdning blir brukt, blir tallet pa boliger det samme som tallet pa privathusholdninger i tellingen Det er ikke innhentet oppgaver for boliger der ingen er registrert bosatt (se avsnitt 21) Hus er ikke egen enhet i tellingen, men boligkjennemerkene omfatter enkelte opplysninger om huset boligen ligger i 42 Geografiske nivåer Grunnkrets, delområde Grunnkretsene er utformet slik at de skal være stabile over en rimelig tidsperiode De bestar av et sammenhengende geografisk område, og har mest mulig ensartet natur, næringsgrunnlag, kommunikasjonsforhold og bebyggelse Folkemengde og areal bor ikke variere for sterkt Visse variasjoner i befolkningsgrurmlaget vil likevel forekomme - en krets i spredtbygde strøk kan ha under 100 innbyggere, mens de tettest utbygde byområdene kan ha over Fordi kretsen skal være stabil, er den ikke knyttet opp til tettstedsavgrensingen En krets kan derfor inneholde både tett og spredt bebyggelse Det er ikke stilt krav om at grunnkretsgrensene skal falle sammen med grensene for kirkesogn, skoleeller valgkrets Landet er delt inn i om lag grunnkretser Grunnkretsene er gruppert sammen til delområder (bydeler/bygdelag) Et delområde bestar vanligvis av personer i spredtbygde strok og i tettbygde I alt er det om lag delområder i landet Alle adressene i landet er gitt kode for grunnkrets og delomrade Kodene er en del av datagrunnlaget i Det sentrale personregister Grunnkretsirmdelingen i FoB90 er sammenlignbar med FoB80 I visse tilfeller (ved kretsdelinger i perioden) må sammenligningen skje med utgangspunkt i grupper av 1990 kretser Kart over grunnkretser og delområder er med som vedlegg til heftet Kommune Den enkelte person er i tellingen regnet å ha sitt basted i den kommune og i den bolig hvor vedkommende var registrert som bosatt i Folkeregisteret 3 november 1990 Hovedregelen er at en person skal registreres som bosatt der han eller hun tar sin døgnhvile De viktigste unntakene fra denne hovedregelen gjelder: 12 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

14 _ Ugifte personer som pga studier, skolegang eller vemeplikts-/siviltjeneste oppholder seg utenom foreldrenesiforsorgers bolig De skal være registrert i foreldrenes/forsorgers bolig _ Gifte personer som mesteparten av tiden ma bo borte fra hjemmet pga arbeid, studier, verneplikts-/siviltjeneste (feks yrkesaktive som er ukependlere) De skal være registrert i ektefellenes felles bolig _ Personer som er innlagt pa sykehus eller anbrakt i fengsel, arbeidsanstalt ed De skal være registrert der de var bosatt for innleggelsen/anbringelsen Personer som ikke kan henfores til en bestemt bolig/adresse, er regnet med i den kommunen der de sist hadde fast bosted I fordelingene etter type bostedsstra, delområde og grunnkrets er de regnet med blant Uoppgitt Det er ikke innhentet opplysninger om midlertidig bosted Folketellingen gir derfor ikke oppgaver over den tilstedeværende befolkningen Tettsted For at en hussamling skal regnes som tettsted, må det bo minst 200 personer der, og aystanden mellom husene ma normalt ikke overstige 50 meter Det er tillatt med skjønnsmessige avvik for milder som ikke skal eller kan bebygges Dette kan feks være parker, idrettsanlegg, industriområder, eller naturlige hindringer som elver eller dyrkbare omilder Hussamlinger som naturlig hører med til tettstedet, tas med inntil en aystand på 400 meter fra tettstedskjemen Tettstedsavgrensingen er uavhengig av grunnkretsinndelingen, og kan også gå på tvers av kommuneinndelingen Kart over tettstedene i kommunen er med som vedlegg til heftet Tall for hvert enkelt tettsted er gitt i tabellene 26-28, under Tettbygde strok 43 Kjennemerker 431 Personkjennemerker Alder I fordelingen etter alder er den enkelte person gruppert etter alder pr 31 desember 1990 (Alder = 1990 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990 minus fødselsår) Arbeidsreiser - generelt Arbeidsreiseopplysningene omfatter oppmøteplass, tallet pa arbeidsreiser, reisetid og reisemate (se dette) Kjennemerkene gjelder personer 16 ar og over som 4Orte inntektsgivende arbeid i tellingsuka fra 27 oktober til 2 november og som hadde en fast oppmoteplass Arbeidsreiseopplysningene gjelder reisen fra hjemstedet (registrert bosted) til arbeidsstedet Det ble lagt spesiell vekt pa utformingen av arbeidsreisesporsmålene BAde i spørsmalsteksten og rettledningen ble det forklart at hjemstedet er den boligadressen som vedkommende var registrert bosatt på ifølge Folkeregisteret 3 november 1990 Arbeidsreiser - tallet på Tallet pa arbeidsreiser er det antall ganger oppgavegiver reiste fra hjemstedet til arbeidsstedet (én veg) i tellingsuka Med Hjemsted menes alltid den boligadresse vedkommende er registrert bosatt pa For personer som bodde midlertidig pa feks hybel eller brakke denne uka, er reisen mellom hybel/brakke og arbeidssted ikke tatt med Personer som arbeidet hjemme (feks bonder), er gruppert til reiste ikke Det samme gjelder personer som ikke var på hjemstedet i løpet av tellingsuka Arbeidstid Tellingen har opplysninger om arbeidstid både i året (12-månedersperioden), og i tellingsuka fra 27 oktober - 2 november 1990 For uka er det dessuten skilt mellom vanlig/avtalt og faktisk arbeidstid Arbeidstid i året Årlig arbeidstid er i FoB90 oppgitt som det samlede tallet pd hele måneder vedkommende hadde arbeid, heltid og/eller deltid, i alle arbeidsforhold Som heltid er regnet samlet arbeidstid på 30 timer eller mer i uka, noe som svarer til 120 timer eller mer over en 4- ukersperiode Fravær er ikke trukket fra Summen av måneder med heltids- og deltidsarbeid kan ikke overstige 12 Arbeidstid i uka (vanlig/avtalt) Den avtalte ukentlige arbeidstidstiden er oppgitt i timeverk og viser det timetallet den yrkesaktive har avtale om For yrkesaktive som ikke hadde inngått avtale om en bestemt arbeidstid, gjelder oppgaven den gjennomsnittlige arbeidstiden Det samme gjelder for personer med varierende arbeidstid eller for dem som 13

15 har skiftarbeid kombinert med friperioder Faste forberedelser ut over ordinær arbeidstid er inkludert (lærere) Arbeidstid i flere arbeidsforhold skulle summeres Betalt fravær er ikke trukket fra, mens tilfeldig merarbeid (sesongvariasjoner, overtid) derimot ikke er lagt til Arbeidstid i uka (utført) Faktisk utfort arbeidstid er oppgitt i timeverk Overtid og annet ekstraarbeid er inkludert, men begrepet omfatter ikke fravær som skyldtes sykdom, ferie, permisjon med lønn ol Personer som ikke var pa arbeid i tellingsuka, feks på grunn av skift- eller tumusfridager, utforte ikke inntektsgivende arbeid denne uka Bosted Se Kommune i aysnitt 42 Bostedsstrok (tettbygd - spredtbygd) Se Tettsted i aysnitt 42 Ekteskapelig status Det er brukt fire hovedgrupperinger etter ekteskapelig status, nemlig ugifte, gifte, enker/enkemenn og separerte/skilte Ekteskapelig status beskriver den formelle situasjonen, ikke faktiske samlivsforhold (samboere) Familietype Under omtalen av enheten familie (aysnitt 41 ovenfor) er det gjort rede for hvem som skal regnes til samme familie Pd grunnlag av hvilke personer som inngar i familien og hva for ekteskapelig status de har, blir familiene inndelt i typer, slik: Enslig Ektepar uten barn Ektepar med barn Mor/far med barn dnpersonfamilie familien inneholder et ektepar, men ingen ugifte, hjemmeboende barn familien inneholder et ektepar, og parets ugifte, hjemmeboende barn uansett alder familien inneholder mor eller far og deres ugifte, hjemmeboende barn uansett barnets alder Familietypen baserer seg pa den formelle ekteskapelige statusen til personene i familien I et sam- boerpar utgjør hver av samboerne derfor sin egen familie Heltid/deltid En person kommer i gruppa heltidsarbeid nar summen av avtalt/vanlig arbeidstid i alle arbeidsforhold er 30 timer eller mer i uka (120 timer eller mer over en 4- ukersperiode) Næring Yrkesaktive personer 16 ar og over er gruppert etter næring ut fra opplysninger om 12-månedersperioden Kjennemerket er knyttet til det arbeidsforholdet som hadde lengst varighet Det er ikke innhentet særskilte oppgaver om næring for tellingsuka fra 27 oktober til 2 november Næringsgrupperingen er foretatt etter 1983-utgaven av Standard for næringsgruppering (Standarder for norsk statistikk 2) Standarden er et fem-sifret pyramidisk system der hvert siffer angir et grupperingsnia FoB80 ble gruppert etter den forrige utgaven av næringsstandarden (utgitt i 1978) De viktigste endringene fra denne utgaven finnes under Detaljhandel Standardendringene har ingen betydning for sammenlignbarheten med forrige telling for næring på 1-sifret nivå Næringsgrupperingen kan etter mindre modifikasjoner på tabellnivå sammenlignes med International Standard Industrial Classification of all Economic Activities (ISIC) av 1968 FN vedtok en ny versjon av ISIC i 1989 Den nye versjonen vil etter hvert bli innarbeidet i naaringsstandarden i de fleste land i Europa Når den nye standarden blir innfort i Norge, vil folketellingsmaterialet få næringskoder etter ISIC -89 i tillegg til de nåværende OpprnOteplass på arbeid Oppmøteplassen er det stedet hvor oppgavegiver Witte fram ved arbeidsdagens start Grupperingskriterium er kommune Personer som møtte på ulike steder, var til sjøs e1, har ikke fast oppmøteplass Reisemåte til arbeidet Reisemåten gjelder de transportmidlene vedkommende til vanlig brukte på arbeidsreisen (én veg) Reisetid til arbeidet Reisetiden er tiden det tar å komme fra hjemstedet (registrert boligadresse) til arbeidsstedet veg) I reisetiden er gangtid og ventetid under reisen regnet 14 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

16 med Det samme gjelder faste gjøremål, feks A bringe barn til barnehage Tilfeldige gjøremål og forsinkelser inngår derimot ikke For pendlere som bodde midlertidig utenfor hjemmet (hybel, brakke), er reisetiden regnet fra hjemstedet og fram til arbeidsstedet Spredtbygditettbygd strok Se Tettsted i aysnitt 42 Utdanning Utdanningsopplysningene i publikasjonen er hentet fra datafil over befolkningens hoyeste utdanning pr 1 oktober 1990, såkalt omkodet utgave (grupperingen av grunnleggende fagutdanning fullført for skoleåret 1972/73 er også basen på 9-årig grunnskole og plassert på klassetrinn 10, nivå 3) Opplysningene om utdanning fullført i utlandet etter 1 november 1980 er noe mangelfulle i datamaterialet Dette gjelder blant annet utdanning fullfort av nordmenn som har studert i utlandet Utdanningsopplysninger om de fleste innvandrere til Norge etter 1980 er tilfort datamaterialet for utvalgskommuner fra en egen sporreundersokelse blant personer focit i utlandet Fra og med 1987 blir det i all utdanningsstatistikk fra SSB brukt 6-sifrede utdanningskoder, etter Standard for utdanningsgruppering - Revidert 1989 (Standarder for norsk statistikk 7) Standarden er bygd opp som et pyramidisk klassifikasjonssystem Utdanningene er først ordnet i grove grupper etter (samlet) varighet ved normal studieprogresjon Gnippene kalles utdanningsnivåer Innenfor hvert nivå er utdanningene delt opp etterfagfelt og faggrupper En del utdanninger som tidligere var plassen på for lavt nivå, har skiftet nivå ved overgang til revidert standard De største gruppene er ingenior- og helsefagutdanninger Resultatene fra utdanningsstatistikken blir nå presentert etter omkodet utdanningskode (se ovenfor), mens folketellingen i 1980 er basert pd uomkodet versjon av den gamle standarden Derfor er ikke resultatene fra de to tellingene sammenlignbare SSB kan lage sammenlignbar statistikk på grovt nivå (grupper av utdanningsnivåer) ved å dele inn FoB80 etter ny standard og kode om all grunnleggende fagutdanning til 9 Ar Slik statistikk må utfores som betalt oppdrag Yrke Yrkesaktive personer 16 år og over er gruppen etter yrke ut fra opplysninger om 12-månedersperioden Kjennemerket er knyttet til det arbeidsforholdet som hadde lengst varighet Det er ikke innhentet særskilte oppgaver om yrke for tellingsuka fra 27 oktober til 2 november Grunnlaget for yrkesgrupperingen er Standard for yrkesgruppering i offentlig norsk statistikk (utgitt av Arbeidsdirektoratet i 1965) Standarden blir ofte omtalt som NYK (Nordisk yrkesklassifisering) Til folketellingen i 1980 ble standarden ajourført av SSB ved at nye yrkesbetegnelser ble plassert inn på sitt riktige sted i systemet, en del yrkesgrupper ble slått sammen og noen ble splittet i flere grupper Etter 1980 har SSB fortsatt ajourforingen med nye yrkesbetegnelser Yrke i folketellingen er kodet med tre av standardens i alt fem siffer Yrke er kodet på samme måte og etter samme standard både i Fo1380 og FoB90, slik at det er mulig sammenligne yrkesstatistikk mellom de to tellingene NYK og dermed tellingen er bare i begrenset grad sammenlignbar med den nyeste (1988) utgaven av International Standard Classification of Occupations (ISCO) Derimot er det godt samsvar med forrige ISCO (1958, revidert i 1968) Det er denne versjonen som pr 1990 blir brukt i de fleste europeiske land Yrkesaktivitet I FoB90 er det innhentet oppgaver om yrkesaktiviteten både for de siste 12 månedene (3 november 1989 til 2 november 1990) og for den siste uka for tellingstidspunktet (27 oktober - 2 november 1990) Som yrkesaktive er regnet personer 16 dr og over som hadde inntektsgivende arbeid i minst 100 timer i 12-månedersperioden Inntektsgivende arbeid er alt arbeid som blir utført mot betaling i form av lønn, inntekt av egen virksomhet, provisjon, honorarer ol Deltidsarbeid, vikararbeid, pass av barn, feriejobber ol er også med Det samme gjelder sykefravær, ferie, permisjon med lonn ol Ved folketellingen i 1980 skulle slikt fravær ikke regnes med Arbeid som familiemedlem uten fast lonn i familiebedrift (feks butikk, gårdsbruk) og verneplikts-/siviltjeneste er også regnet som yrkesaktivitet Kommunehefte, Folke- og boligtelling

17 De som var yrkesaktive i 12-månedersperioden svarte også pd om de hadde inntektsgivende arbeid av minst 1 times varighet i uka 27 oktober til 2 november 1990 Ved folketellingen i 1980 måtte en ha uort minst én times arbeid for d bli regnet som yrkesaktiv i uka Tellingene i 1980 og 1990 kan sammenlignes fordi FoB90 ogsa kan fordele de yrkesaktive etter utfort arbeidstid i uka Yrkesstatus Yrkesaktive personer 16 ar og over er gruppert etter yrkesstatus ut fra arbeidsforholdet de oppgav for 12- månedersperioden Det er ikke innhentet særskilte oppgaver om yrkesstatus for tellingsuka fra 27 oktober til 2 november Personer (også medeiere) som arbeidet i firmaer organisert som aksjeselskap, andelslag eller annen selskapsform med begrenset ansvar, er alltid regnet som ansatte En person er regnet som selvstendig dersom vedkommende drev virksomhet alene for egen regning eller sammen med andre med ubegrenset ansvar (feks i ansvarlig selskap) Gruppen Familiemedlem uten fast lonn i familiebedrift omfatter personer som arbeidet i familievirksomhet uten fast lonn, og som verken var eier eller medeier i virksomheten Et familiemedlem uten fast lonn kan imidlertid ha lonn for arbeidet i form av kost og losji, andel av overskott el Der ektefeller arbeidet i felles virksomhet (feks gardsbruk) som ikke var organisert som aksjeselskap el, er den ene ektefellen regnet som selvstendig og den andre som familiemedlem uten fast lonn, med mindre begge ektefellene var registrert som eiere av virksomheten 432 Boligkjennemerker Boligkjennemerkene gjelder bare for privatboliger og personer i privathusholdninger Areal Boligens areal er det samlede arealet av rom pd 6 m2 eller mer som blir brukt til boligformal I tillegg er også entré, ganger, trapperom, vaskerom ol med i arealet Bosatte pr bolig Bosatte pr bolig er lik tallet på bosatte i privatboliger dividert med tallet pa boliger i alt Byggeår Byggeåret er det året da minst halvparten av boligene i huset var ferdig til innflytting For hus som er ombygd, er det oppgitt opprinnelig byggear Eie-/leieform Som eiere er også regnet personer som har borett ved aksje eller andel Som leie for et avgrenset tidsrom er regnet leieavtaler som loper til en bestemt dato, også framleie Boliger stilt til disposisjon gjennom arbeidsforhold for en avgrenset tidsperiode er derimot regnet med blant tjenesteboliger Leie av boligen på Andre vilkår gjelder feks ved leiekontrakt ifolge husleieloven, muntlig leieavtale eller kåravtale Obligasjonsleilighet og trygdeleilighet er også tatt med her Etasjeplassering Etasjeplasseringen viser i hvilken av bygningens etasjer boligen har rom til boligformål For boliger som gar over flere plan, er alle etasjer oppgitt Hustype En enebolig ligger fritt med minst en halv meters aystand til neste bygning Den kan også inneholde en hybelleilighet, og ett eller flere rom kan være i bruk som hybel Våningshus tilknyttet gclrdsdrft omfatter alle typer bolighus på gdrdsbruket Et hus i kjede (også enebolig i kjede) er forbundet med et annet hus med bod, garasje/carport, svalgang el I et terrassehus er leilighetene bygd sammen i en skråning der flere av leilighetene har terrasse pa hele eller deler av taket til leiligheten under Terrasseblokk er regnet som blokk og ikke som terrassehus Annet boligbygg med mindre enn tre etasjer omfatter for eksempel firemannsbolig, enebolig med mindre enn en halv meters aystand mellom husene ol Leiligheten ligger i et forretningsbygg eller i et bygg for felleshusholdning dersom mindre enn halvparten av golvarealet i huset brukes til privatbolig I noen tabeller er hus i kjede, terrassehus og annet boligbygg med mindre enn tre etasjer slatt sammen og gitt betegnelsen småhus 6 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

18 Kjøkken Kjøkken er den delen av boligen der det er installert utstyr til matlaging Kjøkkenet kan være et eget rom, men trenger ikke A være det (dpne losninger) Dersom flere boliger har felles kjøkken, feks hybler i et hybelbygg, er alle boligene regnet d være uten kjøkken I storrelsen pd kjolckenet er også medregnet golvplass til benker og skap Oppvarmingskilde I FoB90 er alle oppvarmingskilder i boligen tatt med, mens det ved forrige telling bare var den viktigste som ble registrert Plan i boligen Boligen er regnet A ligge pa ett plan dersom kjokken, bad/dusj, wc og minst ett beboelsesrom er i samme etasje uten trapper imellom Tilgjengelighet Som et mal for boligens tilgjengelighet er det nyttet en inndeling etter plan i boligen, boligens etasjeplassering i bygningen og om huset har heis Rom - tallet på Tallet pa rom inkluderer beboelsesrom pd 6 m 2 eller mer som kan brukes dret rundt Kjøkken, bad, wc, vaskerom, gang ol er ikke med, og heller ikke rom som bare blir brukt til næringsvirksomhet Rom pr bolig er summen av alle rom dividert med tallet pd boliger I FoB90 er det ikke innhentet spesifiserte oppgaver over tallet pa rom i boliger med ni eller flere rom I oppgavene for rom i alt er tallene for antall rom i boliger med ni eller flere rom derfor beregnet ut fra et gjennomsnittstall Data fra Boforholdsundersokelsen 1988 er brukt som beregningsgrunnlag Avfallssortering (kildesortering) Oppgavene over avfallssortering viser utvalgte avfallstyper som blir sortert ut fra husholdningsavfallet og levert/hentet etter at de er sortert ut Hver husholdning kunne krysse av for flere typer utsortert avfall Noen husholdninger sorterer flere typer avfall Derfor blir summen av husholdninger etter avfallstype større enn tallet pa husholdninger som sorterer avfall i alt Bil - antall i husholdningen Med å disponere bil menes d eie/leie bil eller ha mulighet til privat bruk av firmabil Stasjonsvogn, kombinert bil og varebil som blir brukt til privatkjoring, er også regnet med i tallet pd biler Familier - antall i husholdningen Se Familie i aysnitt 41 og Familietype i aysnitt 43 Husholdningstype (tallet på barn i husholdningen) I tabellene er husholdningene delt inn i &person- og flerpersonhusholdninger Flerpersonhusholdninger er videre delt inn i husholdninger med og uten barn Vårt begrep Barn omfatter ugifte hjemmeboende barn under 18 ar som er registrert bosatt i familien til minst én av foreldrene eller andre foresatte Eldre barn som bor hjemme, er ikke regnet inn i tallet pa barn i husholdningen Husholdninger der alle de hjemmeboende barna er 18 år eller eldre, blir derfor regnet til gruppen flerpersonhusholdninger uten bam Privat-/felleshusholdning Gruppen Privathusholdning omfatter alle personer som er registrert bosatt i samme privatbolig Beboere (forpleide) som er registrert bosatt i aldershjem, pleiehjem, bamehjem o1, tilhorer en Felleshusholdning I utvalgskommunene er bare personer 67 dr og over regnet som bosatte i felleshusholdninger Det er ikke innhentet husholdnings- og boligopplysninger for felleshusholdningene 433 Husholdningskjennemerker Husholdningskjennemerkene gjelder for privathusholdninger og personer registrert bosatt i privathusholdninger Kommunehette, Folke- og boligtelling

19 5 Merknader til tabellene Tabell 1 Tabell 1 tar sikte på å gi sammenlignbare tall tilbake til 1875 etter kommuneinndelingen i 1990 Over et sa langt tidsrom har det imidlertid skjedd sa mange endringer i kommuneinndelingen at det for mange kommuner kan være vanskelig å gi sammenlignbare tall for hele perioden I enkelte tilfeller er endringene i kommuneinndelingen relativt store Der har vi satt tallene i parentes for A markere at folkemengden er beregnet Beregningene er foretatt av Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD) Nærmere dokumentasjon far du ved a henvende deg dit I 1964 ble en del av Sorreisa (omradet pa Senja), en del av Tram)), (gårdene Hellemo, Paulsrud, Johnsgard og Stormo) og en del av HillesOy (omradet pa Senja og øya Hekkingen) overfort til Lenvik I 1972 ble en del av Målselv (Blomli i Fagerfjell krets) overfort til Lenvik Tabellene 18, 25 og 27 I tabellene nytter vi de anslag på kommunenivå som gir den beste påliteligheten, og som samtidig sikrer konsistens mellom de trykte tabellene For tabellene 18, 25 og 27 fører dette til at tallene i tabellen ikke summerer seg opp til resultatene slik de framkommer i "I alt"-linjen Årsaken til dette er at "1 alt"- tallene er beregnet med bakgrunn i registerdata, mens de øvrige tallene i tabellene er beregnet bare ved enkel oppblasing av skjemautvalget Vernepliktige - konsekvenser for sysselsettingstall Oppgaver over de vernepliktige og sivilt tjenestepliktige er innhentet gjennom Forsvarets overkommando og Siviltjenesteadministrasjonen Pa grunn av rapporteringsrutinene var ikke alle oppgavene kommet inn da heftene for fulltellingskommunene ble produsert Mangelfulle opplysninger om vernepliktige er omtalt under punkt 5 i disse heftene Tabellnummerering I denne publikasjonen har det vært nødvendig d gjøre en del endringer i tabellene i forhold til i heftene for fulltellingskommunene Dette skyldes usikkerhetsnivaet i utvalgstallene Tabeller som har endringer av noe omfang, er delt i to For a gjore det lettere a sammenligne fulltellings- og utvalgshefter, har slike tabeller fatt tabellnummer som tilsvarer nummeret i fulltellingsheftet som hovednummer I tillegg har tabellen fått et undernummer etter punktum, feks tabell 61 og 62 I tabeller med undemummer 1 er endringene i hovedsak gjort i forspalten (tabellens linjer) Tabeller med undernummer 2 vil ha endringene i tabellhodet (tabellens kolonner) I tabellene 3 og 8 er det noe større endringer fordi tabellene er spesielt krevende å utarbeide i den form de har i fulltellingsheftet De blir derfor utarbeidet i en mer fullstendig utgave senere og kan Ms ved henvendelse til SSB, Folketellingsprosjektet Tabellene 22 og 23 utgår i utvalgsheftene Avrunding av tall Ndr en beregner totaltall pa grunnlag av et utvalg, vil en vanligvis ende opp med desimaltall som resultat Tallene som publiseres er avrundet til nærmeste hele tall, noe som fører til avvik Et oppgitt sumtall vil ikke alltid stemme med summen av de enkelte tallene i tabellen Avviket er sjelden stort, oftest 1 eller 2 Tilsvarende avvik vil ogsa kunne forekomme mellom sumtall i de ulike tabellene 18 Kommunehette, Folke- og boligtelling 1990

20 1931 Lenvik Tabell 1 Folkemengde l ved folketellingene , etter kommunegrenser pr 3 november 1990 Ar Folkemengde Ar Folkemengde Ar Folke- Ar Folkemengde mengde, (4015) 1920 (7086) (5829) 1946 (9128) I Tall i parentes er beregnede tall fra NSD, se tekstdelen Kild e: Folketellinger, materiale i SSB og Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD) Tabell 2 Folkemengde etter kjønn, ekteskapelig status og alder 3 november 1990 Alder I alt Separer- Separer- I alt Ugifte Gifte Enkemenn te og I alt Ugifte Gifte Enker te og skilte skilte I alt Kommuneherte, Folke- og boligtelling

21 1931 Lenvik Tabell 3 Hovedtall for utdanning Personer Ar etter yrkesaktivitet, kjønn og utdanning l 3 november november 1990 Høyeste utdanning I alt Ikke yrkesaktive Yrkesaktive Prosent yrkesaktive alt I alt I alt ,1 72,9 60,8 Barne- og ungdomsskolenivå, 1-9 år i alt Folkeskoleutdanning ,4 60,8 42, ,5 49,8 32,2 9-itrig ungdomsskole ,1 71,3 46,6 Ungdomsskolenivå ellers ,4 76,9 66,7 Gymnasniva 1, 10 år, i alt ,7 76,9 71,2 Allment fagfelt ,7 68,1 60,9 Industri, håndverk og teknikk (42) 78,3 76,2 (100,0) Samferdsel 81 Helsevern 70 (59) Jordbruk, skogbruk og fiske 62 (43)* - (59) (84,3) (86,8) Gymnasnivå 1 ellers ,01 95,0 69,3 Gymnasnivå Il, år, i alt ,0 82,8 74,7 Ailment fagfelt ,5 76,2 85,5 Administrasjon og økonomi ,9 67,0 48,9 industri, håndverk og teknikk 542 (55) ,9 91,8 Samferdsel 106 (61) (61) (57,5) (67,8) - Helsevern 48 ' (48) (48) (100,0) (100,0) Jordbruk, skogbruk og fiske 77 (50) (40) (64,9) (70,2) Tjenesteyting og forsvar (64) (46) 94,0 (90,1) (100,0) Gymnasnivå il ellers 24 - Universitets- og høgskolenivå I, år, i alt 331 (60) ,7 81,1 82,5 Undervisning 42 Administrasjon, økonomi, samfunnsvitenskap og jus 77 (54) (70,1) Naturvitenskap og teknikk 55 (51) (51): (92,7) (100,0) Helsevern 65 (56) (54) (86,2) (90,0) Universitets- og høgskolenivå I ellers (68) 91,3 (100,0) Universitets- og høgskolenivå li, Ill og forskernivå, over 14 år, i alt ,5 65,3 95,2 Undervisning ,1 100,0 92,5 Administrasjon, økonomi, samfunnsvitenskap og jus 46 (46) (100,0) Naturvitenskap og teknikk 42 (37) (37) (88,1) (100,0) Universitets- og høgskolenivå II, III og forskemivå ellers (38) (40) 100,0 (100,0) (100,0) Uoppgitt, ingen utdanning og utdanning på forskolenivå (57) 40,8 44,1 (36,8) Høyeste fullførte utdanning pr 1 oktober Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

22 1931 Lenvik Tabell 4 Personer 16 Ar og over Hovedtall for yrkesaktivitet i Aret 3 november november 1990 I alt Ikke Yrkesaktive Prosent yrkesaktive yrkesaktive 1 alt I alt I alt ,6 63,5 49,6 Alder ,0 56,0 35, ,8 74,1 56, ,7 77,7 82, ,0 88,8 82, ,3 87,8 76, ,7 59,8 45, ,8 36,6 23, (45) (13,4) Ekteskapelig status Ugifte ,6 65,4 53,6 Gifte ,7 64,7 60,6 For gifte ,0 47,0 18,5 Familietype Enslige ,1 57,4 22,3 Ektepar uten ugifte barn ,8 24,6 25,0 Ektepar med ugifte barn ,8 76,3 68,7 Mor/far med ugifte barn ,2 61,7 50,5 Kommunehefte, Folke- og boligtelling

23 1931 Lenvik Tabell 5 Hovedtall for yrkesaktive i året 3 november november 1990 I alt Av dette Av dette Prosent Ialt I alt I alt ,0 Naming Jordbruk, skogbruk, fiske og fangst (54) (58) (41) 7,9 Oljeutvinning og bergverksdrift Industri (35): ,4 Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet (47): 9, Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet ,2 Transport, lagring, post og telekommunikasjoner ,2 Bank- og finansieringsvirksomhet, forsikringsvirksomhet, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting (73) : 116 (42) (74) 5,1 Offentlig, sosial og privat tjenesteyting ,0 Yrkesfelt Teknisk, vitenskapelig, humanistisk og kunstnerisk arbeid (109) (205) ,1 Administrasjons- og forvaltningsarbeid, bedrifts- og organisasjonsledelse (105) (2,2) Kontorarbeid 277 i 260 : (189) 5,7 Handelsarbeid (117) (145) 379 (104) (191) 13,8 Jordbruks-, skogbruks- og fiskearbeid (144) (137) 8,2 Gruve- og sprengingsarbeid mm ' ' Transport- og kommunikasjonsarbeid (139) : (163) 8,5 Industri-, bygge- og anleggsarbeid (135) (140) (109) - 25,4 Servicearbeid og militært arbeid (116) 539 (198) (219) (122) 15,8 Yrkesstatus Ansatt ,6 Selvstendig : (155) 6,7 Familiemedlem uten fast limn Arbeidstid i året' Bare heltid, i alt (119) 70,4 Bare deltid, i alt 1174 (194) : (191) 24,1 Både heltid og deltid, i alt 270 : (186) : (101) 5,5 Yrkesaktiv i 12 måneder Heltid (162) ,4 Deltid 617 : 525 (102) 280 (135) 12,7 Både heltid og deltid i perioden (154) * : (117) (3,2) Yrkesaktiv 6-11 måneder : (211) 20,5 Yrkesaktiv 1-5 måneder : 318 (123) (131) 14,3 Avtalt arbeidstid I uka Ikke yrkesaktiv i uka (146) 491 (200) (215) 20,4 1 -l9 timer (175) (206) (114) 11, timer 315 * 255 (148) 6, timer (202) ,0 40 timer og over (221) 484 (121) (121) 19,4 i Heltid er samlet arbeidstid på 30 timer eller mer i uka (alle arbeidsforhold), noe som svarer til 120 timer eller mer over en fireukersperiode 22 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

24 1931 Lenvik Tabell 61 Yrkesaktive 16 Ar og over, etter alder og næring/yrkestelt 3 november november 1990 Alder I alt Prosent , I alt (69) 100,0 Naming Jordbruk, skogbruk, fiske og fangst 385 (56) (38) (37) (41) 7,9 Oljeutvinning og bergverksdrift industri 652 (73) 79 (71) ,4 Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet 450 * 88 (43) (68) 9,2 Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet ,2 Transport, lagring, post og telekommunikasjoner 497 (41) (49) ,2 Bank- og finansieringsvirksomhet, forsikringsvirksomhet, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting 251 (42) : 87 (60) 5,1 Offentlig, sosial og privat tjenesteyting 1706 (47) ,0 Yrkesfelt Teknisk, vitenskapelig, humanistisk og kunstnerisk arbeid 979 : (117) (187) ,1 Administrasjons- og forvaltningsarbeid, bedriftsog organisasjonsledelse (105) 2,2 Kontorarbeid 277 : 5,7 Handelsarbeid 674 : (186) (150) 13,8 Jordbruks-, skogbruks- og fiskearbeid 398 : (103) 8,2 Gruve- og sprengningsarbeid mm Transport og kommunikasjonsarbeid 417 : (134) i 8,5 Industri-, bygge- og anleggsarbeid 1237 (107) (181) (139) (103) 25,4 Servicearbeid og militært arbeid 773 (148) : (124) (179) (101) 15,8 Kommunehefte, Folke- og boligtelling

25 1931 Lenvik Tabell 62 Yrkesaktive 16 år og over, etter kjønn/alder/arbeidstid i året og næring/yrkesfelt 3 november november 1990 Kjønn Alder Yrkesaktiv i I alt måneder måneder måneder I alt (69) Na3rIng Jordbruk 122 (64) (58) 77 Skogbruk ' Fiske og fangst ' 116 (46): (148) Oljeutvinning og bergverksdrift Industri i alt (41): 411 (150 ) Næringsmiddel-, drikkevare- og tobakksindustri (126) Tekstil-, beklednings-, lax- og la3rvareindustri 128 (59) (69) 85 Trevareindustri (40) (40) Treforedling, grafisk industri og forlagsv (37) Kjemisk industri, mineralolje-, kull-, gummi- og plastindustri Keramikk- og glassindustri, mineralske produkter ellers Metallindustri : (46) (53) Verkstedindustri 100 (71) : (70) Industri ellers Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet (74) 292 : Varehandel (154) (118) Hotell- og restaurantdrift (62) Landtransport (40) 86 (139) Sjøtransport Transport ellers, lagring, post og telekommunikasjoner 221 (58) : (141) Bank- og finansieringsvirksomhet (48) (48) Forsikringsvirksomhet, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting (68) (55) 118 (159) Offentlig administrasjon, forsvar, politi og rettsvesen (45) (198) Renovasjon og rengjøring Undervisning og forskningsvirksomhet Helse- og sosialtjenester (149) Kulturell tjenesteyting, underholdning og sport Personlig tjenesteyting (64) (65} 100 (131) Yrkesfelt Teknisk, vitenskapelig, humanistisk og kunstnerisk arbeid (146) 736 (150) Administrasjons- og forvaltningsarbeid, bedriftsog organisasjonsledelse i alt (105) Offentlig administrasjons- og forvaltningsarbeid Bedrifts- og organisasjonsledelse ' ' Kontorarbeid (189) : 228 Handelsarbeid (221) 336 (108) 434 (150) Jordbruks-, skogbruks- og fiskearbeid (153) (177) (104) (173) (120) Gruve- og sprengningsarbeid mm ' Transport og kommunikasjonsarbeid (163) (104) (218) : 301 : Industri-, bygge- og anleggsarbeid i alt (140) (135) * 830 (205) (202) Jern- og metallvarearbeid (139) (215) Elektroarbeid Trearbeid (120) (120) (166) Næringsmiddelarbeid (170) (111) Maskin- og motordrift (105) (105) Laste-, losse- og lagerarbeid Industri-, bygge- og anleggsarbeid ellers : (112) (205) : (198) Servicearbeid og militært arbeid (156) : 444 (194) (136 ) 24 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

26 1931 Lenvik Tabell 71 Yrkesaktive 16 dr og over, etter arbeidstid i året og kjønn/næring/yrkesfelt 3 november november 1990 I alt Yrkesaktiv i 12 måneder Yrkesaktiv i 6-11 måneder Yrkesaktiv i 1-5 måneder Både Både Både heltid heltid og og og Heltid' Deltid' deltid Heltid Deltid deltid Heltid Deltid deltid perio- perio-periodenden den I alt (154) Kjønn : 438 : (117) (149) 271 : (114) (184) Næring Jordbruk, skogbruk, fiske og fangst 385 : (137) Oljeutvinning og bergverksdrift ' Industri 652 * 363* Kraft- og vannforsyning ' Bygge- og anleggsvirksomhet 450* 285 Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet (155) : (102) Transport, lagring, post og telekommunikasjoner Bank- og finansieringsvirksomhet, forsikringsvirksomhet, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting 251 (145) Offentlig, sosial og privat tjenesteyting : * * (201): (112 ) Yrkesfelt Teknisk, vitenskapelig, humanistisk og kunstnerisk arbeid (142) Administrasjons- og forvaltningsarbeid, bedrifts- og organisasjonsledelse i alt (105) - Kontorarbeid 277 (153) Handelsarbeid (115) Jordbruks-, skogbruks- og fiskearbeid 398 (104) : (136) Gruve- og sprengningsarbeid mm ' Transport og kommunikasjonsarbeid 417 (206) Industri-, bygge- og anleggsarbeid (125) : (184) Servicearbeid og milita3rt arbeid 773 (221) (203) (106) Heltid er samlet arbeidstid på 30 timer eller mer i uka (alle arbeidsforhold), noe som svarer til 120 timer eller mer over en fireukersperiode Kommunehefte, Folke- og boligtelling

27 1931 Lenvik Tabell 72 Yrkesaktive 16 år og over, etter kjønn, arbeidstid i Aret og næring/yrkesfelt 3 november november 1990 I alt Yrkesaktiv i Yrkesaktiv i ialt ialt måneder måneder måneder måneder måneder måneder I alt Naming Jordbruk, skogbruk, fiske og fangst : (160) (58) Oljeutvinning og bergverksdrift Industri 652' 455' ' 19; Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet 450' 423' Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet (122) Transport, lagring, post og telekommunikasjoner Bank- og finansieringsvirksomhet, forsikringsvirksomhet, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting (116) 116 Offentlig, sosial og privat tjenesteyting (131) (103) (171) Yrkesfelt Teknisk, vitenskapelig, humanistisk og kunstnerisk arbeid (102) Administrasjons- og forvaltningsarbeid, bedrifts- og organisasjonsledelse (105) Kontorarbeid Handelsarbeid (220) : 379 (214) Jordbruks-, skogbruks- og fiskearbeid (164) Gruve- og sprengingsarbeid mm Transport- og kommunikasjonsarbeid (214) : : (163) Industri-, bygge- og anleggsarbeid (126) (172) (140) Servicearbeid og militært arbeid (121) ' (132) 26 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

28 1931 Lenvik Tabell 8 Hovedtall for yrkesaktive i uka 27 oktober - 2 november 1990, etter vanlig/avtalt arbeidstid I aft I alt timer timer timer timer og over I alt timer timer timer timer og over I alt (121) Alder (221) 473 (175) (202) (206) (148) (121) 252 (114) 67- Whin arbeidstid I uka Var ikke på arbeid : 1-19 timer 573 (129) timer (198) timer : ' timer og over : (193) 727 (149) : (103) Tabell 91 Yrkesaktive 16 år og over i uka 27 oktober - 2 november 1990, etter Norm, vanlig/avtalt arbeidstid og næring 40 Næring I alt I aft timer timer timer timer og I alt over timer timer timer timer og over I alt (121) Jordbruk, skogbruk, fiske og fangst : (199) (34) Oljeutvinning og bergverksdrift Industri 502* * : 116 Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet 366 * 352* 278 Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet (124) (196) 418 (157) (161) Transport, lagring, post og telekommunikasjoner (133) (105) 124 Bank- og finansieringsvirksomhet, forsikringsvirksomhet, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting Offentlig, sosial og privat tjenesteyting (149) (112) 432 Kommunehefte, Folke- og boligtelling

29 1931 Lenvik Tabell 92 Yrkesaktive 16 år og over i uka 27 oktober - 2 november 1990, etter vanlig/avtalt arbeidstid, kjønn og næring/yrkesfelt I alt timer Av dette Av dette timer og over 1 alt 30 timer I alt 30 timer og over og over I alt Næring Jordbruk (65) (34) Skogbruk ' ' Fiske og fangst 167 ' (167) 167 ' (167) Oljeutvinning og bergverksdrift Industri i alt 502' ' Næringsmiddel-, drikkevare- og tobakksindustri 152 (126) 112 (105) (40) Tekstil-, beklednings-, lær- og la3rvareindustri 77 (47) Trevareindustri (38) (38) Treforedling, grafisk industri og forlagsv Kjemisk industri, mineralolje-, kull-, gummi- og plastindustri Keramikk- og glassindustri, mineralske produkter oilers Metallindustri Verkstedindustri 91 (62) Industri ellers Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet 366 : Varehandel 633 (184) (153) Hotell- og restaurantdrift 128 ' 104 Landtransport Sjøtransport Transport ellers, lagring, post og telekommunikasjoner 163 (57) 106 Bank- og finansieringsvirksomhet (39) (39) Forsikringsvirksomhet, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting 163 (139) 124 (110) (39) Offentlig administrasjon, forsvar, politi og rettsvesen 240 (199) 155 (155) 85 Renovasjon og rengjøring ' ' Undervisning og forskningsvirksomhet 378 (125) (122) 223 (131) Helse- og sosialtjenester Kulturell tjenesteyting, underholdning og sport ' Personlig tjenesteyting 170 (170) 117 (117) (53) Yrkesfelt Teknisk, vitenskapelig, humanistisk og 784 kunstnerisk arbeid (207) Administrasjons- og forvaltningsarbeid, bedrifts- og organisasjonsledelse (106) Kontorarbeid (214) : (149) * (214) (149) Handelsarbeid Jordbruks-, skogbruks- og fiskearbeid Gruve- og sprengingsarbeid mm Transport- og kommunikasjonsarbeid 560 (174) (145) (216) (216) * 321 (114 )(206) (207) (178) (113) Industri-, bygge- og anleggsarbeid ' Servicearbeid og militært arbeid (186) (177) 435 (166 ) 28 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

30 1931 Lenvik Tabell 10 Yrkesaktive 16 år og over med fast oppmøteplass på arbeid i uka 27 oktober - 2 november 1990, etter tallet på arbeidsreiser, reisetid og yrkesfeltioppmoteplass 1 alt Reiste ikke Reiste 1 gang Reiste 2-3 ganger Reiste 4 ganger eller flere Reisetid Reisetid Reisetid I alt Under 45 min I alt Under 45 min I alt Under 45 min 45 min og over 45 min og over 45 min og over I alt (217) (139) Yrkesfelt Teknisk, vitenskapelig, humanistisk og kunstnerisk arbeid 757 Administrasjons- og forvaltningsarbeid, bedrifts- og organisasjonsledelse Kontorarbeid (214) Handelsarbeid 500 Jordbruks-, skogbruks- og fiskearbeid 246 (141) Gruve- og sprengingsarbeid mm Transport- og kommunikasjonsarbeid 301 (110) Industri-, bygge- og anleggsarbeid 897 (171) Servicearbeid og militært arbeid 602 (188) : (141) (141) : : (124) (124) : Oppmeteplass og kjønn I bostedsfylket (198) (129) : 1477 (149) (122) (103 ) I bostedskommunen (138) (129) (104) (103) (103 ) 1902 Tromso (165) (106) : (101) Wisely 1927 Trawl/ Andre kommuner i fylket Utenfor fylket (172) (163) (163) (153) 0219 Baarum 2015 Hasvik 2019 Nordkapp * ' Andre steder utenfor fylket (103) Uoppgitt opprnoteplass 294 (202) (208) 249 (208 ) ' (150 ) Kommunehefte, Folke- og boligtelling

31 1931 Lenvik Tabell 11 Yrkesaktive 16 år og over med fast arbeidsreise i uka 27 oktober - 2 november 1990, etter reisemåte, opprnoteplass, tallet på arbeidsreiser, reisetid og etter reisemåte, Norm og alder Ett transportmiddel To eller flere transportmidler 1 alt Bil Buss Tog, trikk, T- bane Båt Sykkel, gange over 10 min Annet Kollektiv transport Kollektiv Andre og/eller trans- kombisykkel, port nasjogange og bil ner over 10 min I alt (114) (103) Oppmoteplass, tallet på arbeidsreiser og reisetid Oppmeteplass i bostedskommunen (106) Reiste 1 gang (138) (112) Under 45 min (129) (112) 45 min og over Reiste 2-3 ganger 288 (200) Under 45 min 249 (171) 45 min og over Reiste 4 ganger eller flere (105) Under 45 min (105) 45 min og over Oppmøteplass utenfor bostedskommunen Reiste 1 gang Under 45 min 45 min og over Reiste 2-3 ganger Under 45 min 45 min og over Reiste 4 ganger eller flere (211) (179) Under 45 min (169) (150) 45 min og over Uoppgitt oppmøteplass (206) (131) Kjønn og alder (181) 67- : (149) (139) (155) Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

32 1931 Lenvik Tabell 12 Boliger og bosatte Hustype, tallet på rom, kjøkken a november 1990 Boliger Bosatte Tallet på rom på 6 m2 eller mer (kjøkken, gang, bad ol er ikke medregnet) 1 alt Frittliggende enebolig eller våningshus tirknyttet gårdsdrift Andre ene- og Blokk, tomanns- leiegård boliger og el småhus Forretningsbygg, bygg for felleshusholdning el I alt Pr bolig I alt (73) ,6 1 rom (48) 524 1,8 Med kjøkken i alt ,8 Kjokken 6 m2 oiler større ,9 Kjøkken mindre enn 6 m2 (85) (50) (140) (1,6) Uten kjøkken 2 rom ,7 Med kjøkken i alt ,6 Kjokken 6 m 2 eller stelae (63) 382 1,8 Kjøkken mindre enn 6 m ,5 Uten kjøkken 3 rom (104) ,9 4 rom ,7 5 rom (56) ,9 6 rom ,4 7 rom ,9 8 rom (97) (90) (341) (3,5) 9 rom eller flere (83) (81) (370) (4,5) Tabell 13 Boliger, rom og bosatte, etter hustype 3 november 1990 I alt Frittliggende Hus i kjede, enebolig eller rekkehus, våningshus terrassehus, tilknyttet vertikaldelt gårdsdrift tomannsbolig Horisontaldelt tomannsbolig eller annet boligbygg med mindre enn 3 etasjer Blokk, leiegård el Forretningsbygg, bygg for felleshusholdning el I3oliger i alt (99) 276 (73) Bosatte i alt (263) 579 (141) Rom i alt (316) 856 (173) Rom pr bolig 4,1 4,3 (3,2) 3,1 (2,4) Bosatte pr bolig 2,6 2,6 (2,7) 2,1 (1,9) Tabeli 14 Boliger etter eieform og areal' Rom og bosatte, efter eieform 3 november 1990 I alt Boligen eiesboligen leies Gjennom Som For et På andre 1 alt Privat borettslag I alt tjeneste- avgrenset vilkår el bolig tidsrom Boliger i alt (79) Under 50 m (76) m (94) 60-79m (78) 80-99m (52) m (91) m m m2 eller mer (92) (88) (88) Bosatte i alt (224) Bosatte pr bolig 2,6 2,8 2,8 (2,8) 2,0 1,7 2,0 2,1 Rom i alt (303) Rom pr bolig 4,1 4,4 4,4 (3,8) 3,2 3,1 2,9 3,4 ` Medregnet kjøkken, gang, bad ol Kommunehefte, Folke- og boligtelling

33 1931 Lenvik Tabell 15 Boliger etter tallet på rom og tallet på bosatte 3 november 1990 Tallet på rom Tallet på bosatte I alt eller flere Boliger i alt (97) (83) (101) (62) (89) (99) (57) (81) 112 (72) 6 eller flere 140 Tabell 16 Boliger etter husets byggeår og hustype/eieform/oppvarmingskilde Bosatte og rom, etter husets byggeår 3 november 1990 Husets byggeår 1 alt Boliger i alt Hustype Frittliggende enebolig eller våningshus tilknyttet gårdsdrift Hus i kjede, rekkehus, terrassehus eller vertikaldelt tomannsbolig (99) Horisontaldelt tomannsbolig eller annet boligbygg med mindre enn 3 etasjer 276 (67) (87) (56) Blokk, leiegård eller annet boligbygg med 3 etasjer eller mer Forretningsbygg, pensjonat, aldershjem, militærforlegning eller annet bygg for felleshusholdning (73) : (51) Ele-/leieform Eies i alt 3220 : (100) 141 (94) Privat 3141 : (100) 141 (94) Gjennom borettslag eller boligaksjeselskap (79) Leies i alt 938 : (64) s 235' 181s Som tjenestebolig 175 For et avgrenset tidsrom 216 (67): Pa andre vilkår (63) 16; 11 Oppvarmingskilde En kilde, i aft 1615 : (49) (59) Sentralvarme 151 (58) Elektriske ovner, varmekabler el Ovner for flytende brensel 241 (91) (85) Ovner for fast brensel 374 (81) (71) (77) (85) To eller flere kilder, i alt 2543 : (82)*147(84) Elektriske ovner og ovner for fast brensel 1617 : (71) 133 (68) Elektriske ovner og ovner for flytende brensel 376 (87) Ovner for fast og flytende brensel Sentralvarme og én eller flere andre kilder (90) Andre kombinasjoner (106)133 Bosatte i alt Bosatte pr bolig 2,6 1,4 1,6 1,4 2,0 2,7 3,2 3,0 Rom i alt Rom pr bolig 4,1 3,5 4,1 3,2 3,9 4,3 4,4 4,2 32 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

34 1931 Lenvik Tabell 171 Boliger etter sanitærutstyr og størrelse 3 november 1990 I alt Sanitærutstyr Med WC Uten WC I alt Med bad Uten bad I alt Med bad Uten bad Boliger i alt (70) Tallet på rom pa 6 m2 eller mer (kjøkken, gang, bad ol er ikke medregnet) 1-2 rom rom rom rom eller flere Tabell 172 Boliger og bosatte Sanitærutstyr/byggeår, størrelse og tilgjengelighet 3 november alt Av dette med både bad og WC Husets byggeår Boliger i alt Tallet på rom på 6 m 2 eller mer (kjøkken, gang, bad ol er ikke medregnet) 1 rom Med kjøkken 6 m 2 eller større (88) (91) Med kjøkken mindre enn 6 m2 (85) (63) Uten kjøkken 2 rom Med kjokken 6 m 2 eller Moue (98) 117 Med kjøkken mindre enn 6 m (65) 123 Uten kjøkken 3 rom rom rom rom rom rom (97) (97) (67) 9 rom eller flere (83) (83) (73) Etasieplassering Hels Boliger med beboelsesrom i 6n etasje i aft Kjelleretasje (94) 234 Underetasje etasje etasje etasje 4 etasje I hus med heis I hus uten heis 5 etasje eller høyere I hus med heis 1 hus uten heis Boliger med beboelsesrom i flere etasjer i aft etasje og underetasje/kjeller (68) og 2 etasje og 2 eta* og underetasje/kjeller (52) (78) og 3 eta* Andre etasjekombinasjoner Bosatte i alt Bosatte pr bolig 2,6 2,6 1,9 3,0 Rom i alt Rom pr bolig 4,1 4,2 3,8 4,3 /,rrrr/, 4 Kommunehefte, Folke- og boligtelling

35 1931 Lenvik Tabell 18 Boliger etter standardindikatorer Bosatte etter alder og standardindikatorer 3 november 1990 Boliger Bosatte 1 alt I alt' Hustype Frittliggende enebolig eller våningshus tilknyttet gårdsdrift Småhus (222) (218) : (101) : (101) Blokk, leiegård, forretningsbygg, bygg for felleshusholdning el Tallet på rom Kjøkken 1-2 rom (198) 318 (123) (107) (113) (152) (147) Med kjøkken (191) 311 (116) : (113) (128) (140) Uten kjøkken 3-4 rom (143) 5 rom eller flere (215) Byggek (198) (190) (219) Oppvarmingskilder En kilde, i alt Sentralvarme, elektriske ovner, varmekabler el (149) Ovner for flytende brensel (106) (133) Ovner for fast brensel (118) (127) (126)' To eller flere kilder, i alt s 423 * (175 ) Elektriske ovner og ovner for fast brensel (130) Elektriske ovner og ovner for flytende brensel (166) (131) (172) (108) (138) Ovner for fast og flytende brensel Sentralvarme og én eller flere andre kilder (90) (257) * * Andre kombinasjoner (177) (168 ) (151 ) (172) (104 ) Sanitærforhold Har både bad og WC Har WC, men ikke bad Har bad, men ikke WC Har verken bad eller WC (70): (111 ) Etasjeplassering Heis Boliger med beboelsesrom i (Itn etasje i alt (223) 1 etasje, kjelleretasje oiler underetasje (206) 2 etasje eller høyere (214) (121) (115) (131) I hus med heis I hus uten heis (214) (121)(115) - (131 ) Boliger med beboelsesrom i flere etasjer (119) Plan I boligen Boliger med kjøkken, bad, WC og minst ett beboelsesrom på ett plan Ele-/Ieleform Eies i alt Privat Gjennom borettslag el (79) (224) Leies (205) (162) (181) (123) Tallet på bosatte (214) (142) (132) (102) 346 (203) (183) (133) (172) (159) (179) eller flere (176) (124) I Se tekstdelen, pkt 5 34 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

36 1931 Lenvik Tabell 19 Husholdninger, familier og personer, etter type husholdning l Husholdninger etter type husholdning l og tallet på familier i husholdningen/yrkesaktivitet i husholdningen/eieform/tallet på rom i boligen og kjøkken 3november 1990 Flerpersonhusholdninger Flerpersonhusholdninger En- uten barn med barn person- I althus-3 perhold- 2 per- soner 3 barn finger I alt soner eller I alt 1 barn 2 barn eller flere flere Personer i alt Familier i alt Husholdninger i alt Tallet på familier i husholdningen 1 familie familier (67) familier 4 familier eller flere Yrkesaktivitet Tallet på yrkesaktive I uka Husholdning uten yrkesaktive (57) 165 (82) (65) Husholdning med 1 yrkesaktiv (82) Heltid (75) Deltid 230 (99) (57) (100) (78) Husholdning med 2 yrkesaktive Begge på heltid (88) (97) (78) En på heltid 416 (105) (74) 311 (95) 167 (49) Ingen på heltid Husholdning med 3 yrkesaktive 233 (104) (104) 129 (83) Alle på heltid (86) (48) To på heltid (105) (61) En på heltid Ingen på heltid Husholdning med 4 yrkesaktive og over (80) Ele-/leieform Eies i alt Privat Gjennom borettslag e I (79) : Leies i alt (93)(88) (74) Som tjenestebolig For et avgrenset tidsrom (54) Pa andre vilkår (57)(54): 173 (102) (50) Tallet på rom Kjøkken 1 rom (59) (49) Med kjøkken i alt (55) Kjøkken 6 m 2 eller storre 179 (92) (48) Kjøkken mindre enn 6 m2 (85) (71) Uten kjøkken 2 rom (79)(57) (84) (71 ) Med kjøkken i alt (70) (52) (84) (71) Kjøkken 6 m 2 eller større (48) Kjøkken mindre enn 6 m Uten kjøkken - 3 rom (68) (49) 4 rom (50) 5 rom (93) 6 rom (57) (85) (60) (49) 7 rom 141 (50) (92) 8 rom (97) (57) 9 rom eller flere (83) (63) I I denne tabellen er barn (ugifte hjemmeboende) 18 år og over holdt utenfor ved grupperingen av husholdninger etter type Husholdninger som har barn bare i alderen 18 år og over, er derfor regnet som flerpersonhusholdninger uten barn 2 Heltid er samlet avtaltivanlig arbeidstid på 30 timer eller mer i uka (alle arbeidsforhold) Kommunehefte, Folke- og boligtelling

37 1931 Lenvik Tabell 20 Husholdninger, familier og personer, efter husholdningsstørrelse/type husholdning Absolutte tall og prosent 3 november 1990 Absolutte tall Prosent Personer Familier Hus- holdninger Hus - holdninger Personer Familier I alt ,0 100,0 100,0 Husholdningsstørrelse I person ,2 28,5 31,8 2 personer ,2 22,6 22,3 3 personer ,4 18,0 16,8 4 personer ,9 17,4 16,8 5 personer eller flere ,3 13,5 12,3 Husholdningstype tnpersonhusholdninger ,2 28,5 31,8 Alder - 24 (71) (71) (71) (0,7) (1,5) (1,7) ,1 4,8 5, ,5 3,5 3, ,4 10,3 11, ,9 4,4 4, ,0 2,4 2,7 85- (71) (71) (71) (1,5) (1,7) Flerpersonhusholdninger uten barn' ,6 33,5 32,8 Alder eldste person ,7 9,4 9, ,2 18,6 18, ,3 5,2 5, Flerpersonhusholdninger med barn' ,2 37,9 35,4 Alder yngste barn ,8 18,6 15, ,7 15,1 15, ,7 4,3 4,7 Tallet pi barn I husholdningen 1 barn ,0 17,0 15,7 2 barn ,5 14,6 13,6 3 barn ,5 4,9 4,7 4 barn eller flere ,2 1,4 1,4 I I denne tabellen er barn (ugifte hjemmeboende) 18 år og over holdt utenfor ved grupperingen av husholdninger etter type Husholdninger som har barn bare i alderen 18 Ar og over, er derfor regnet som flerpersonhusholdninger uten barn 36 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

38 1931 Lenvik Tabell 21 Husholdninger etter type husholdning l og disponering av personbilfavfallssortering 3 november 1990 Hushold- I alt finger med barn I alt Husholdninger uten barn Alder eldste person Husholdninger i alt Disponering av personbil i bil (49) 2 biler (57) biler eller flere 168 (93) (74) Husholdningen disponerer ikke bil (92) E3 Avfallssortering (kildesortering) Husholdningen sorterer avfall, i alt (77) (67) Papir2 240 (57) 183 (51) (86) Glass2 111 (64) ' Batterier (53 )110* 166 Maling, lakk, olje ei2 179 (99) (80) Annet avfall2 206* 162 ' (81) Husholdningen sorterer ikke avta avfall * * 173 I I denne tabellen er barn (ugifte hjemmeboende) 18 år og over holdt utenfor ved grupperingen av husholdninger etter type Husholdninger som har barn bare i alderen 18 år og over, er derfor regnet som husholdninger uten barn 4 Noen husholdninger sorterer flere typer avfall Derfor blir summen av husholdninger etter avfallstype storre enn tallet på husholdninger som sorterer avfall i alt Tabell 24 Barn 0-17 Ar etter alder, familietype og mors/fars yrkesaktivitet i uka 27 oktober - 2 november 1990 e Ektepar med barn Mor/far med barn Av dette Alder I alt Av dette 1 alt En av Begge I alt med yrkesaktiv foreldrene foreldrene mor/far yrkesaktiv yrkesaktive Barn i alt år (204) (141) 7-12 Ar (222) 483 (119) 13-17år (194) 437 (172) i Barn 0-17 år i alt er ikke det samme som personer 0-17 i alt Se tekstdelen, pkt 41 Kommunehefte, Folke- og boligtelling

39 1931 Lenvik Tabell 25 Personer 67 Ar og over i privathusholdning Alder, tallet på personer i husholdningen og indikatorer for boligstandard 3 november 1990 I alt Bor alene Aldersgruppering 1 Aldersgruppering år 80 år og over år år Bor med flere Bor alene Bor med flere Bor alene Bor med flere Bor alene Bor med flere I ale (212) (211) Hustype Frittliggende enebolig eller våningshus tilknyttet gårdsdrift (183) : (214) 441 : (163) Småhus Blokk, leiegård, forretningsbygg, bygg for felleshusholdning el Tallet på rom Kjøkken 1-2 rom 249 (112) Med kjøkken 237 (112) Uten kjøkken 3-4 rom 607 (132) 331 (112) : 228 : (103) 5 rom oiler flere : (185) Byggeår (203) 385 (163) : (142) 260 : (125) (122) 275 : (102) (209) OppvarmingskIlder En kilde, i alt 499 (163) 247 : (122) (171) Sentralvarme, elektriske ovner, varmekabler el 296 (178) : (118) Ovner for flytende brensel Ovner for fast brensel (119) To eller flere kilder, i alt 761 (163) 423 (122): (122; 308 : (115) Sentralvarme og én eller flere andre kilder * Andre kombinasjoner 721 (163) 399 (112): (122)284(115) Sanitærforhold Har både bad og WC (173) : (191) Har enten bad eller WC Har verken bad eller WC Etasjeplassering Heis Boliger med beboelsesrom i én etasje i alt (163) : (144) 1 etasje, kjelleretasje eller underetasje (153) : (203) 325 : (130) 2 etasje eller hoyere (104) I hus med heis I hus uten heis Boliger med beboelsesrom i flere etasjer (210) : (149) : (102) Plan I boligen Boliger med kjøkken, bad, WC og minst ett beboelsesrom på ett plan (173) : (174) Elegleleform Eies i alt (153) : (173) 421 : (156) Privat (153) : (173) 410 : (156) Gjennom borettslag el Leies (211) I Se tekstdelen, pkt 5 38 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

40 1931 Lenvik Tabell 26 Folkemengde etter alder, kjønn og type bostedsstrøk/grunnkrets 3 november alt Alder Kommunen Type bostedsstrøk og kjønn Tettsteder Tettbygde strøk Finnsnes Silsand Gibostad Husøy Fjordgard Spredtbygde strøk Uoppgitt Delomride, grunnkrets og kjønn 01 Rossfjordområdet Sultindvik a s Rossfjord Straumen øst $traumen vest Tamely Langnes Grønnjord Tennskjer Bjorelvnesområdet Lenvik Kårvik Bjorelvnes Kommunehefte, Folke- og boligtelling

41 1931 Lenvik Tabell 26 (forts) Folkemengde etter alder, Norm og type bostedsstrøk/grunnkrets 3 november 1990 I alt Alder Finnsnesområdet Trollvik Finnsnes Sandvik Skagen Stormyra Fagernes Finnfjord Silsandområdet Russevag VåganNassjord Stormo Hogli/Gronli Laukhella Silsand Olsborg Grasmyr Kvanli Gibostadområdet Grasmyrskogen Skognes a Svartfjell Gibostad Grunnvåg a Kviryier Arnes Lysbotn Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

42 1931 Lenvik Tabell 26 (forts) Folkemengde etter alder, kjønn og type bostedsstrøk/grunnkrets 3 november 1990 I alt Alder Stonnesbotn/Oyfjordområdet Stønnesbotn Botnhamn Baltsfjord Husøy Fjordgård Uoppgitt Kommunehefte, Folke- og boligtelling

43 1931 Lenvik Tabell 271 Yrkesaktive 16 år og over, etter næring, kjønn og type bostedsstrøk/delområde 3 november november 1990 Bank-, Vare-finans- og Oljeut- handel, Transport, forsikringsbruk, Kraft- Byggeskogvinning og og hotell- lagring, virksomhet, 1 alt bruk, og Industri vann- anleggs- g post- og eiendomsbergfiske fortelekom- virksom- restaudrift og verks- rant- munika- forretningssyning drift het virk- sjoner messig fangst somhet tjenesteyting lig, sosial O privat Ones- teyting Kommunen' (58) Type bostedsstrøk og kjønn Tettsteder Tettbygde strok 2665 (126) 393 (174) (109) (116) 304 (164) 241 (129) (106) Finnsnes 1762 * 254 (102) 380 (160) * (215) (102) (176) (204) Silsand 453 (163) 267 (186) 8123 Gibostad (201) (133) (107) 8124 Husoy (134) 8125 Fjordgard (113) ' ' ' Spredtbygde strok (169) (198) 335 (108) (103) (108) Uoppgitt Delområde og Worm 01 Rossfjordområdet (202) 283 * (105) (202) 02 Bjorelvnesområdet 224 ' * (122) ' (102) - i 03 Finnsnesområdet (191) 460 (197) (127) (191) (207) (120) Silsandområdet 978 (159) (157) (199) i (111) (157) (132) 377 (116) (134) 05 Gibostadområdet (152) 06 StonnesbotniOyfjordområdet 404 (114 ) - (179) 225 Uoppgitt Se tekstdelen, pkt 5 42 Kommunehette, Folke- og boligtelling 1990

44 1931 Lenvik Tabell 272 Yrkesaktive 16 år og over, etter næring, Norm og type bostedsstrøk/grunnkrets 3 november november 1990 Tertiær I alt Primær Sekundær Off, sosial og I alt privat tjenesteyting Andre tertiærnæringer Kommunen' (58) Type bostedsstrok og Norm Tettsteder Tettbygde strok 2665 (126) (116) Finnsnes Silsand (129) 306 (163) (143) 267 (148) (186) (158) 8123 Gibostad (201) (180) (133) (107) lusely (134) ' 8125 Fjordgard (113) : ' Spredtbygde strok (108) Uoppgitt - Delområde, grunnkrets og Norm 01 Rossfjordområdet 485 (108) 359 (202) (157) 283 (108) (165) (105) (202) (194) 0101 Sultindvik 0102 Rossfjord ' ` 0103 Straumen last 0104 Straumen vest Tamely 0106 Langnes (142) (114) Grønnjord * * 0108 Tennskjer ' * 02 Bjorelvnesområdet 224 (132) (122) (102) * 0201 Lenvik 0202 Kårvik 0203 Bjorelvnes (105) ' ' Se tekstdelen, pkt 5 Kommunehefte, Folke-- og boligtelling

45 1931 Lenvik Tabell 272 (forts) Yrkesaktive 16 år og over, etter næring, kjønn og type bostedsstrøk/grunnkrets 3 november november 1990 Tertiær I alt Primer Sekundær Off, sosial og Andre I alt privat tertimrtjenesteyting næringer Finnsnesområdet Trollvik (105) (173) 252 (151 (163) ( Finnsnes (208 ) (135) 325 : 314 (200) Sandvik d i1901 : '111 : : 0304 Skagen 167 : 138 : : : : : 0305 Stormyra (199) (180) (124i : : (107) (107) 0306 Fagernes 351 (157) (173) (116 ) 246 (137) (105) : : : 0307 Finnfjord (143) : : Silsandområdet i3 8E Vågan/Vassjord : : - : : 0403 Stormo : : 0404 Hogli/Gronli (108) : 0405 Laukhella i11( Silsand 366 (198) (168) 0407 Olsborg 0408 Grasmyr 0409 Kvanli 05 Gibostadområdet 51 0; Grasmyrskogen 0502 Skognes 0503 Svartfjell 0504 Gibostad 260 (146) Kvinper (114) 0506 Arnes i 0507 Lysbotn : : : : : : : (210) (162): : (114) (103 ) : : ' 44 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

46 1931 Lenvik Tabell 272 (forts) Yrkesaktive 16 år og over, etter næring, kjønn og type bostedsstrøk/grunnkrets 3 november november Strannesbotn/Oyfjordområdet 404 TN 0601 Stonnesbotn 0602 Botnhamn (118) 0603 Baltsfjord 0604 Husfay (143) 0605 Fjordgård (113) Uoppgitt I alt Tertiær Primær Sekundær Off, sosial og I alt privat tjenesteyting Andre tertiærnæringer Kommunehette, Folke- og boligtelling

47 1931 Lenvik Tabell 28 Privathusholdninger Utvalgte kjennetegn for boligstandard, og disponering av personbil Bostedsstrøk/grunnkrets 3 november 1990 Boligen Alle privat- Boligen har Kjøkken BoligenHushold- Hushal& Bolig- ligger i hushold- både bad 6 m2bygget nin9en eier ningen rommene 2 et eller finger og WC og over etter 1960 boligen dispo- er på ett høyere og nr bil plan' huset har ikke heis Kommunen Type bostedsstrøk Tettsteder Tettbygde strøk Finnsnes Silsand Gibostad Hum/ (90) (90) (72) (74) (70) (90) 8125 Fjordgard (95) (93) (75) (66) (73) (75) Spredtbygde strok ( ) 126 Uoppgitt Delomrade og grunnkrets 01 Rossfjordområdet Sultindvik 0102 Rossfjord 0103 Straumen øst (50) (50): I (50) 0104 Straumen vest (71) (71) (59) (58) (57): (50): (71) 0105 Tårnelv (56) (51) 0106 Langnes (103) (95) (103) (74) (82) (69)(95) 0107 Gnannjord 0108 Tennskjer 02 Bjorelvnesområdet Lenvik (54) (54) (49) (54) 0202 Kårvik (82) (82) (77) (48) (62) (67) (77) 0203 Bjorelvnes (77) (94) (92) (100) 03 Finnsnesområdet Trollvik Finnsnes (69) 0303 Sandvik Skogen (98) Stormyra (94) (106) Fagernes Finnfjord (105) (100) (90) (97) Silsandområdet Russevåg 0402 VåganNassjord (64) (64) (64) (59) (54) (49) (64) 0403 Stormo 0404 Høgli/Grønli (77) (67) (77) (67) (67) 0405 Laukhella Silsand Olsborg (78) (78) (68) (66) (53) (73) 0408 Grasmyr (74) (64) (69) (74) (50) (62) 0409 Kvanli 05 Gibostadområdet Grasmyrskogen 0502 Skognes (75) (75) (75) (52) (62) (66) 0503 Svartfjell 0504 Gibostad Grunnvåg 0506 Ames (51) (51) (51) (51) (51) (51) 0507 Lysbotn (84) (84) (74) (50) (78) (64) (84) 06 Stannesbotn/Oyfjordområdet Stonnesbotn 0602 Botnhamn (104) (86) 111 (88) Baltsfjord Husoy (93) (93)(75) (74) (73) (93) 0605 Fjordgård (95) (93) (75) (66)(73) (75) (93) Uoppgitt i Boligen har kjøkken, bad/dusj, WC og minst ett beboelsesrom i samme etasie 46 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

48

49 1931 LENVIK It '1 207 Grunnkretsnummer Kommunegrense Grense for delområde og grunnkrets N A fl Bakkt igelo Målsnes 4,1 tr varer dstr 140rda J /-1 S V I 44 Otteefri 453 El Fur,a wlvik 1Z G J (1)I) Lav Kartgrunnlag M ca 1: Tillatelsenr 74/91 Statens kartverk Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

50 Utsnitt av kretskart N A n S Kartgrunnlag M ca 1: Tillatelsenr 74/91 Statens kartverk Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

51 Likn r,r 31 Trol,!- 1,-/A 7 rrir / /1 Avgrensing av Finnsnes tettsted /7 r/04, Hr0 Wrong /9 Luukl 41tar, " - /IA*: -"" I 9 Lt :id:ir e 5" ) f4f) F11111S1 es,, -, Ni \ Ain;i t idvikl 29 /3 47 :4Per,,,, gar: / X _ 4 54 II, Fl 0/ /01 le 2 33 Avgrensing av Silsand tettsted 7 70 Kartgrunnlag M ca 1: Tillatelsenr 74/91 Statens kartverk Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

52 Avgrensing av Gibostad tettsted Avgrensing av HusOy tettsted N A I imns,trmisitrisesel ;7 il 116 Vvve\"\\ Avgrensing av Fjordgard tettsted ; floiyhia t 1; I ria(;k0emil Kartgrunnlag M ca 1: Tillatelsenr 74/91 Statens kartverk Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

53 Personskjema FoB qo Folke- og boligtelling 1990 gjennomføres av Statistisk sentralbyrå unlinitt taushetsplikt Oppgavene er undergitt taushetsplikt De vil bare bli brukt til å utarbeide statistikk og vil bli oppbevart på en betryggende måte VIKTIG: Bruk helst blyant eller blå/svart kulepenn Slik: 5aIkke slik: 1 Hvem bor du sammen med i leiligheten? Rettledningen beskriver hva vi mener med en leilighet Sett flere kryss hvis nødvendig Ingen El Søsken Ektefelle EJ Svigerforeldre, svigerinne, svoger, svigerbarn, Samboer tante, onkel, niese, nevø Datter, sønn EJ Besteforeldre, barnebarn Mor, far El Andre personer 2 Hadde du inntektsgivende arbeid i minst 100 timer i året fra 3 nov 1989 til 2 nov 1990? Arbeid som ulønnet familiemedlem i familiebedrift regnes også som inntektsgivende arbeid (feks butikk, gårdsbruk) [71 Ja Nei Svarte du nei her, skal du ikke fylle ut resten av denne siden 3 Hvor mange måneder hadde du heltids- og/eller deltidsarbeid i året fra 3 nov 1989 til 2 nov 1990? Se rettledningen Heltid måneder Deltid måneder 4 Oppgi navn og adresse på det arbeidsstedet (bedriften) der du hadde inntektsgivende arbeid lengst tid i året fra 3 nov 1989 til 2 nov 1990 Med bedrift menes fabrikk, butikk, gårdsbruk, ligningskontor el Navn Gate/vei Poststed 5 Beskriv virksomheten på dette arbeidsstedet så nøyaktig som mulig Skriv feks produksjon av møbler, salg av biler, bokhandel, jordbruk, utleie av maskiner, arkitektvirksomhet el Virksomhet olib SEM GRAFISK - EP 6 Hvilket yrke (tittel) hadde du på dette arbeidsstedet? Skriv feks hjemmehjelp, rørlegger, frisør, sykepleier, rengjøringshjelp, kokk, platearbeider, salgskonsulent, førskolelærer el Yrke: 7 På hvilken måte er/var du knyttet til arbeidsstedet du oppgav i spørsmål 4? El Som fast eller midlertidig ansatt 1:1 Som selvstendig næringsdrivende (eier) 1:1 Som familiemedlem uten fast lønn i familiebedrift 8 Hadde du inntektsgivende arbeid i uken 27 okt - 2 nov 1990? Se rettledningen Jaf Nei Svarte du nei her, skal du ikke fylle ut resten av denne siden 9 Hva er din vanlige/avtalte ukentlige arbeidstid? 1:1 1-9 timer L timer Ej timer El timer O timer El 40 timer eller mer 10 Hvor mange timer inntektsgivende arbeid utførte du i uken 27 okt - 2 nov? 1-9 timer El timer ID timer El timer El timer CI 40 timer eller mer Ingen, jeg - arbeidet ikke denne uken Arbeidet du ikke denne uken, skal du ikke fylle ut resten av denne siden 11 Hvor møtte du på arbeid i uken 27 okt - 2 nov? Se rettledningen Ei Jeg møtte fast på samme arbeidssted/ adresse som jeg førte opp i spørsmål 4 i Jeg møtte fast på annet sted - Oppgi adresse Kommune Gate/vei Poststed Jeg møtte på forskjellige steder denne uken Matte du på forskellige steder denne uken, skal du ikke fylle ut resten av denne siden 12 Hvor mange ganger reiste eller gikk du fra hjemstedet til arbeidsstedet i uken 27 okt - 2 nov? Med hjemsted menes adressen i navnefeltet øverst på skjemaet Ingen, jeg er EJ 1`"" bosatt på arbeidsstedet (arbeider hjemme) fl El 1 gang Ingen, jeg var0 4 ganger eller ikke på hjem- flere stedet denne uken Reiste du ikke denne uken, skal du ikke fylle ut resten av denne siden 13 Hvor lang tid brukte du vanligvis fra hjemstedet til arbeidsstedet (én vei) i uken 27 okt - 2 nov? El Under 15 min min minel min 1: min El 90 min eller mer 14 Hvilke transportmidler brukte du vanligvis fra hjemstedet til arbeidsstedet (én vei) i uken 27 okt - 2 nov? Sett flere kryss hvis nødvendig BilEl Båt 2-3 ganger Ej Bussn Brukte sykkel, 1 '1 gikk i mer enn 10 min El Tog, trikk, T-bane Ei Annet

54 Boligskjema Folke- og boligtelling 1990 Undergitt taushetsplikt Spørsmålene på denne siden gjelder leiligheten der oppgavegiveren er registrert bosatt 3 november 1990 ifølge Folkeregisteret, se adressen nedenfor Send det utfylte skjemaet tilbake i den vedlagte svarkonvolutten Dersom flere i leiligheten har fått skjema, se rettledningen Adresse: 1 Bosatte i leiligheten 3 november 1990 lnntektsgivende arbeid i uken 27 oktober - 2 november 1990 Ukentlig arbeidstid FOR OPP personer født 1974 eller tidligere som ikke står på navnelisten fra før Ta bare med personer som er registrert bosatt leiligheten (adressen ovenfor) ifølge Folkeregisteret 1=11 raviver: Andre bosatte i leiligheten: SETT KRYSS for inntektsgivende arbeid i uken 27 oktober - 2 november 1990 og ukentlig arbeidstid for alle personer på navnelisten Se rettledningen Fødselsår Hadde ikke inntektsgivende arbeid Hadde inntektsgivende arbeid: 1-29 timer 30 timer eller i uken mer i uken Bruk eget ark hvis du trenger mer plass 2 Hvor mange rom på 6 m 2 eller mer er det i leiligheten? Ta ikke med kjøkken, gang, bad 01 Di Ds eller flere 3 Hvor stor er leiligheten målt i kvadratmeter? Regn med alle rom til boligformål, også kjøkken, gang, bad ol E] Under 50 m m 2 D 50-59m m 2 O m m 2 O m 2 ED 200 m 2 eller mer 4 Hvor stort kjøkken er det i leiligheten? ri 6 m eller ri Det er ikke større kjøkken i leiligheten EJ Mindre enn 6 m 5 Er det bad eller dusj inne i leiligheten? CI JaCI Nei 6 Er det vannklosett inne i leiligheten? 1:1 Ja0 Nei 7 Hva slags oppvarmingskilder er det i leiligheten? EJ Sentralvarme n Ovner for flyt- I-1 (radiatorer el) I I ende brensel (olje, parafin el) EJ Elektrisken Ovner for fast ovner, varme- I-1 brensel (ved, kabler el koks el) 8 Har leiligheten kjøkken, bad/dusj, wc og minst ett beboelsesrom i samme etasje? El Ja0 Nei 9 Hvilken etasje ligger leiligheten i? Sett flere kryss hvis leiligheten har beboelsesrom i flere etasjer Kjelleretasje Underetasje ID 1 I: ID eller høyere 10 Hva slags eie-/leieforhold er det til leiligheten? Sett bare ett kryss EJ Jeg/vi eier den gjennom et borettslag eller boligaksjeselskap Jeg/vi eier den alene eller sammen med andre Jeg/vi leier den gjennom arbeidet (tjenestebolig) Jeg/vi leier den for et avgrenset tidsrom El Jeg/vi leier den på andre vilkår 11 Hvor mange personbiler disponerer de som bor i leiligheten? Ingen CI,2 3 eller flere 12 Sorterer husholdningen til vanlig avfallet sitt? Sett bare kryss for avfallstyper som blir levert/hentet etter at de er sortert ut L 1 Ingen særskilt sortering Praktisk ' ' vanskelig, mangler tilbud el CI Papir ID Glass EJ Batterier 0 Maling, lakk, olje el 0 Annet avfall 13 Hva slags hus ligger leiligheten i? Se rettledningen 171 Frittliggende enebolig eller vånings- " hus tilknyttet gårdsdrift EJ EJ EJ Hus i kjede, rekkehus, terrassehus eller vertikaldelt tomannsbolig Blokk, leiegård eller annet boligbygg med 3 etasjer eller mer 171 Forretningsbygg, pensjonat, alders- " hjem, militærforlegning eller annet bygg for felleshusholdning 14 Er det heis i huset? O Horisontaldelt tomannsbolig eller annet boligbygg med mindre enn 3 etasjer Ja0 Nei 15 Hvor mange leiligheter er det i huset? O El eller flere 16 Når ble huset bygd? (opprinnelig byggeår) 1: eller førel EJ El O : El El