FOLKE- OG BOLIGTELLING 1990

Transkript

1

2 FOLKE- OG BOLIGTELLING 1990 KOMMUNEHEFTE 1866 HADSEL STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO-KONGSVINGER 1992 ISBN

3 EMNEGRUPPE 31 Folketellinger ANDRE EMNEORD Arbeidstid Befolkning Boliger Grunnkretser Husholdninger Sysselsetting Yrkesaktive

4 Forord Hovedformalet med Folke- og boligtelling 1990 er a gi et bilde av befolkningen og levekårene i det norske samfunnet. Et annet viktig formal er A gi statistikk for mindre geografiske områder som kommuner og deler av kommuner. For å dekke dette formålet gir Statistisk sentralbyrå ut et statistisk hefte for hver kommune. Nar kommuneheftene for alle kommuner i et fylke er publisert, vil det bli laget et fylkessammendrag med tabeller som svarer til dem som finnes i kommuneheftene. Nar alle kommunene i landet har fan sine hefter, vil det også bli laget et sammendrag for hele landet. Innen utgangen av 1992 vil en endelig folketellingsfil were etablert, og det blir utarbeidet et hefte som dokumenterer folketellingsprosjektet. Resultatene fra FoB90 vil i tillegg være tilgjengelig i databaser i SSB, bl.a. Regionalstatistisk database. Det er videre planer om en spredning av folketellingsdata tilknytning til publisering av annen statistikk fra Resultatene vil ogsa kunne leveres pä maskinlesbar form. For brukere som Ønsker ytterligere bearbeiding av materialet, vil SSB utfore dette mot kostnadsdekning. Oslo/Kongsvinger, 1. april 1992 Svein Longva Jan Furseth Kommunehefte, Folke- og boligtelling

5 4 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

6 Innhold Tabellregister 6 Figurdel 7 Tekstdel 1. Formål 8 2. Opplegg og gjennomforing Statistikkens omfang Grunnlag for statistikken Datainnsamling Utvalg 9 3. Feilkilder og usikkerhet ved resultatene Utvalgsvarians Frafall og utvalgsskjevhet Innsamlings- og bearbeidingsfeil Enheter, geografiske nivåer og kjennemerker Enheter Geografiske nivåer Kjennemerker Personkjennemerker Boligkjennemerker Husholdningskjennemerker Merknader til tabellene 18 Tabelldel 19 Vedlegg Kart over grunnkretser Kart over tettsteder Personskjema Boligskjema Side Standardtegn i tabeller Tall kan ikke forekomme - Null 0,0 Mindre enn 0,5 av den brukte enheten Tallet er upålitelig ( ) Tallet må brukes med varsomhet Kommunehefte, Folke- og boligtelling

7 Tabellregister 1. Folkemengde ved folketellingene , etter kommunegrenser pr. 3. november Folkemengde etter kjønn, ekteskapelig status og alder. 3. november Hovedtall for utdanning. Personer dr etter yrkesaktivitet, kjønn og utdanning. 3. november november Personer 16 år og over. Hovedtall for yrkesaktivitet i Aret 3. november november Hovedtall for yrkesaktive i aret 3. november november Yrkesaktive 16 Ar og over, etter alder og næring/yrkesfelt. 3. november november Yrkesaktive 16 Êir og over, etter kjønn/alder/arbeidstid i året og næring/yrkesfelt. 3. november november Yrkesaktive 16 dr og over, etter arbeidstid i Aret og kjønn/næring/yrkesfelt. 3. november november Yrkesaktive 16 Ai. og over, etter kjønn, arbeidstid i Aret og næring/yrkesfelt. 3. november november Hovedtall for yrkesaktive i uka 27. oktober - 2. november 1990, etter vanlig/avtalt arbeidstid Yrkesaktive 16 år og over i uka 27. oktober - 2. november 1990, etter kjønn, vanlig/avtalt arbeidstid og næring Yrkesaktive 16 år og over i uka 27. oktober - 2. november 1990, etter vanlig/avtalt arbeidstid, kjønn og næring/yrkesfelt Yrkesaktive 16 år og over med fast oppmøteplass på arbeid i uka 27. oktober 2. november 1990, etter tallet på arbeidsreiser, reisetid og yrkesfelt/opprnoteplass Yrkesaktive 16 år og over med fast arbeidsreise i uka 27. oktober - 2. november 1990, etter reisemåte, oppmøteplass, tallet på arbeidsreiser, reisetid og etter reisemåte, kjønn og alder Boliger og bosatte. Hustype, tallet på rom, kjøkken. 3. november Boliger, rom og bosatte, etter hustype. 3. november Boliger etter eieform og areal. Rom og bosatte, etter eieform. 3. november Boliger etter tallet på rom og tallet på bosatte. 3. november Boliger etter husets byggeår og hustype/eieform/oppvarmingskilde. Bosatte og rom, etter husets byggeår. 3. november Boliger etter sanitærutstyr og størrelse. 3. november Boliger og bosatte. Sanitærutstyr/byggeår, størrelse og tilgjengelighet. 3. november Boliger etter standardindikatorer. Bosatte etter alder og standardindikatorer. 3. november Husholdninger, familier og personer, etter type husholdning. Husholdninger etter type husholdning og tallet på familier i husholdningen/yrkesaktivitet i husholdningen/eieform/tallet på rom i boligen og kjøkken. 3. november Husholdninger, familier og personer, etter husholdningsstørrelse/type husholdning. Absolutte tall og prosent. 3. november Husholdninger etter type husholdning og disponering av personbil/avfallssortering. 3. november Bam 0-17 år etter alder, familietype og mors/fars yrkesaktivitet i uka 27. oktober - 2. november Personer 67 år og over i privathusholdning. Alder, tallet på personer i husholdningen og indikatorer for boligstandard. 3. november Folkemengde etter alder, kjønn og type bostedsstrøk/grunnkrets. 3. november Yrkesaktive 16 år og over, etter næring, kjønn og type bostedsstrokidelomrade. 3. november november Yrkesaktive 16 år og over, etter næring, kjønn og type bostedsstrøk/grunnkrets. 3. november november Privathusholdninger. Utvalgte kjennetegn for boligstandard, og disponering av personbil. Bostedsstraigrunnkrets. 3. november Side 6 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

8 , 1866 Hadsel Figur 1. Yrkesaktive 16 år og over, etter næring. Prosent og 1990 Jordbruk, skogbruk, fiske og fangst Oljeutvinning og bergverksdrift Industri Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet 1 Transport, lagring, post og telekommunikasjoner Bank- og finansieringsvirksomhet, forsikringsvirksomhet, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting Offentlig, sosial og privat tjenesteyting I t 1 I 1 t I OM Prosent 1990 L': :E',' I Figur 2. Hovedtall for boligstandard og disponering av bil. Prosent og 1990 Boligen har både bad og WC Har kjøkken 6 m 2 eller større Boligen nyere enn 30 år (bygd etter 1950/1960) Husholdningen eier boligen Husholdningen disponerer bil I= Prosent Kommunehefte, Folke- og boligtelling

9 1. Formål Hovedformalet med Folke- og boligtelling 1990 (FoB90) er å gi et bilde av befolkningen og levekkene i det norske samfunnet. Moderne folketellinger legger stor vekt på a se opplysninger om boliger og boforhold, sysselsetting og yrke, utdannings- og inntektsforhold, arbeidsreiser mv. i sammenheng. Formålet med denne publikasjonen er d gi en beskrivelse av hver kommune, og av omrader som er mindre enn kommune (delområder, kretser, tettsteder). 2. Opplegg og gjennomforing 2.1. Statistikkens omfang FoB90 omfatter alle personer (ogsa utenlandske statsborgere) som var registrert bosatt i Norge på tellingstidspun.ktet 3. november 1990, ifolge forskriftene om føringen og ordningen av folkeregistrene. Boligtellingen har med privatboliger (leiligheter) der minst én person var registrert bosatt 3. november Tellingen omfatter ikke boliger som var ubebodd eller som var bebodd av bare midlertidig tilstedevmrende (f.eks. ugifte personer som oppholdt seg utenom foreldrehjemmet på grunn av skolegang). Det er heller ikke hentet inn opplysninger om boligen for forpleide i aldershjem, pleiehjem, barnehjem og andre fellesinstitusjoner. Enheten hus er ikke med i tellingen, men det blir gitt enkelte opplysninger om det huset boligen ligger 2.2. Grunnlag for statistikken I kommuner med eller flere innbyggere er grunnlaget for statistikken opplysninger fra ulike statistiske og administrative registre og skjemaopplysninger fra et utvalg av befolkningen 16 Ar og over (født i 1974 eller tidligere). Slike kommuner blir heretter omtalt som utvalgskommuner. I kommuner med færre enn innbyggere er det gjennomfort fullstendig telling også for skjemadelen. (Fulltellingskommuner.) Kommuner med eller flere innbyggere som Ønsket at det skulle utarbeides statistikk på grunnlag av skjemaopplysninger fra alle bosatte i kommunen, fikk dette utfort av SSB mot at kommunen selv betalte SSB merkostnadene. Sju kommuner fikk gjennomført slik telling (Stryn, Sula, Vestnes, Oppdal, Stjørdal, BrønnOy og VestvågØy). De viktigste kjennemerkene som hentes direkte fra register, er kjønn, alder, andre demografiske kjennemerker og utdanning. Det er laget et eget informasjonshefte som bl.a. beskriver bakgrunn, metode, faglig innhold og bearbeidingsopplegg for tellingen. Heftet kan en få ved å henvende seg til SSB, Folketellingsprosjektet. Det er Finansdepartementet som har vedtatt at Statistisk sentralbyrd skal gjennomføre en folke- og boligtelling i Vedtaket har hjemmel i lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå av 16. juni 1989 nr. 54 (statistikkloven). Stortinget har bevilget midler til gjennomforingen av tellingen. Kostnadene ved å gjennomfore tellingen på denne måten er 60 millioner kroner. Dette er 40 millioner mindre enn om hele befolkningen 16 år og over skulle ha svart på sporreskjema Datainnsamling Folketellingsskjemaene ble sendt i posten direkte til hver enkelt oppgavegiver. Navn og adresse ble påfort skjemaet på forhånd på grunnlag av opplysninger fra Det sentrale personregister (DSP). I utvalgskommunene fikk alle uttrukne personer en person-/boligblankett, rettledning, informasjon samt svarkonvolutt. Oppgavegiver svarte pa spørsmål om seg selv og om boligen/husholdningen vedkommende bodde i. Blankettens boligside inneholdt også en navneliste over de personer 16 år og over som tilhorte samme familie som oppgavegiver. Oppgavegiver supplerte navnelisten med eventuelle andre personer som var registrert bosatt i boligen (leiligheten) og svarte på sporsmål om yrkesaktivitet til personene pa listen. Opplysningene er nyttet i arbeidet med sammensetningen til bolighusholdninger (se nedenfor) og til a gi ulike egenskaper ved husholdningen, blant annet "tallet på yrkesaktive". I fulltellingskommunene fikk alle personer som var 16 år og eldre et personskjema med rettledning og informasjon. I tillegg fikk den eldste i hver familie et boligskjema og en svarkonvolutt. Utfylte skjema fra alle oppgavegivere i boligen ble sendt samlet tilbake i svarkonvolutten. Der det bodde flere familier samme bolig, ble det bare brukt dn svarkonvolutt og 8 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

10 bare ett boligskjema ble fylt ut. Innsamlingsmetoden gav derfor grunnlag for a danne husholdninger. Personer som ikke hadde sendt inn folketellingsskjema til rett tid, fikk tilsendt inntil to adresserte purringer. 2.4 Utvalg Utvalget er trukket på personnivå og pd en slik mate at utvalget er representativt med hensyn til kjønn og alder. Siden person utgjorde trekkegrunnlaget utvalgskommunene, og det for hver person er etablert en bolig/husholdningsenhet, er utvalget av boliger nær fordoblet i forhold til et utvalg av boliger/husholdninger direkte. Utvalgsprosenten varierte med kommunestorrelsen: KommunestOrrelse Utvalgsprosent innbyggere 20, , " 10, innbyggere og over 8,3 På dette viset vil alle utvalgskommuner få om lag den samme kommunestatistikken. Resultater som bygger på et utvalg av befolkningen, har en viss usikkerhet. Dette gjelder særlig for små befolkningsgrupper, eksempelvis for yrkesgrupper med få utovere eller for små geografiske områder. SSB har utviklet og tatt i bruk en ny statistisk metode som gjor det mulig å utnytte administrative data i statistikkproduksjonen, selv om kvaliteten i registrene ikke er slik at de alene er gode nok for dette formålet. Metoden går ut på å sammenligne pd individnivå opplysninger gitt i skjemaet med opplysninger i registeret. Med grunnlag i dette doble sett av opplysninger om det samme kjennemerket for personene i utvalget, er det laget justeringsfaktorer som er nyttet i arbeidet med de statistiske tabellene. Denne metoden som kombinerer opplysninger fra skjema og registre, har sikret tall med tilnærmet halvert usikkerhet i forhold til tilsvarende utvalgsdata alene, for kjennemerkene yrkesaktivitet og næring. Usikkerheten er omtalt under punkt 3 nedenfor. 3. Feilkilder og usikkerhet ved resultatene 3.1 Utvalgsvarians Når en bygger på opplysninger om bare en del av befolkningen, får en usikkerhet i resultatene. Standardavviket er et mål på denne usikkerheten. Storrelsen på standardavviket avhenger blant annet av tallet på observasjoner i undersokelsen. Jo flere observasjoner, desto mindre standardavvik og dermed mindre usikkerhet. Iblant brukes også relativt standardavvik som mål på usikkerhet. Med det menes forholdet mellom standardavviket og det beregnede tallet, målt i prosent. SSB har ikke foretatt spesielle beregninger av denne usikkerheten for tallene i hver enkelt kommune. I tabell 1 har vi anslått noen relative standardavvik for de forskjellige utvalgsprosentene, etter storrelsen på det beregnede tallet når person er enhet. Tabell 1. Relativt standardavvik for persontallene, etter utvalgsprosent og beregnet tall pa personer i tabellen (cellestorrelse). Prosent Utvalgsprosent Beregnet tall på personer ,3 47,0 33,2 14,9 10,5 10,0 42,4 30,0 13,3 9,4 14,3 34,5 24,4 10,7 7,3 20,0 28,2 19,9 8,7 5,9 Anslagene i tabell 1 vil i noen tilfeller overestimere det relative standardavviket. Spesielt gjelder dette kjennemerkene yrkesaktivitet og næring hvor vi omtrent kan redusere det relative standardavviket med 4,7 3,3 2,0 0,9 0,5 4,0 2,7 1,3 2,4 1,7 en faktor på 0,6. Dette skyldes bruk av registerdata statistikkproduksjonen (se aysnitt 2.4). Tabell 2 viser tilsvarende relative standardavvik når bolig eller husholdning er enhet. Kommunehefte, Folke- og boligtelling

11 Tabell 2. Relativt standardavvik for bolig- og husholdningstallene, etter utvalgsprosent og beregnet tall pa boliger/husholdninger i tabellen (cellestørrelse). Prosent Utvalgsprosent Beregnet tall pa boliger/husholdninger ,3 46,2 32,7 23,1 10,3 10,0 41,3 29,2 20,6 9,1 14,3 32,7 23,1 16,2 7,0 20,0 25,5 18,0 12,7 5,5 For kjennemerkene antall personer i husholdningen og antall barn i husholdningen vil det relative standardavviket være en god del mindre. Dette skyldes at opplysninger om familietilknytning personregisteret er nyttet ved oppblasing av tallene. For å illustrere usikkerheten kan vi bruke et intervall for angi nivaet på den sanne verdi av en beregnet storrelse, det vil si den verdien vi ville ha fatt om vi hadde foretatt en totaltelling i stedet for en utvalgsundersokelse. Slike intervaller kalles konfidensintervaller dersom de er konstruert på en spesiell måte. I denne sammenheng kan vi bruke folgende metode: La M være den beregnede storrelse, og la S være et anslag for standardavviket til M. Konalensintervallet blir da intervallet med grenser (M - 25) og (M + 25). Denne metoden vil med omtrent 95 prosent sannsynlighet gi et intervall som inneholder den sanne verdi. Med andre ord vil hoyst 5 prosent av tallene ha en feil pa mer enn 2 ganger standardavviket. Følgende eksempel illustrerer hvordan vi kan bruke tabell 2 til å finne konfidensintervaller. Vi har beregnet et tall på boliger i en 20 prosent utvalgskommune. Det relative standardavviket er 3,7 prosent slik at standardavviket blir ,037 = 37 Det betyr at det riktige tallet med 95 prosent sannsynlighet ligger i intervallet med grenser ( ) og ( ) altså er intervallet (926, 1 074) I heftene for utvalgskommunene har vi valgt A bruke en treleddet publiseringsstrategi. 7,3 3,2 2,3 1,4 0,5 6,4 2,6 1,6 0,3 4,7 0,9 3,7 0,7 1. Tall med relativt standardavvik under 20 prosent publiseres direkte. 2. Ved relative standardavvik mellom 20 og 30 prosent, settes tallet i parentes. Med dette mener vi at det kan forsvares A oppgi tallet, men at det brukes med varsomhet. 3. Tall med relativt standardavvik på 30 prosent og over har vi undertrykt ved a sette kolon i stedet for tallet. Selv om det er mulig å regne seg fram til det undertrykte tallet, vil vi ikke anbefale en slik framgangsmate fordi tallet er for upålitelig. 3.2 Frafall og utvalgsskjevhet var det oppgavepliktige personer ved tellingen. Av disse var det personer som ikke returnerte skjemaet. Dette betyr at svarprosenten folketellingen er pa 98,7 for landet under ett. For de enkelte kommuner varierer svarprosenten mellom 100 og 95. Dessuten er det noe frafall pä de enkelte sporsmalene. Frafallet kan fore til skjevheter siden en har brukt de som har svart til a beregne verdier for manglende opplysninger. StOrrelsen pa skjevheten vil imidlertid være rimelig akseptabel siden svarprosenten er sa høy. 3.3 Innsamlings- og bearbeidingsfeil Under gjennomføring og bearbeiding av en statistisk undersøkelse vil det alltid kunne oppsta feil som kan gi utslag i resultatene. Dette gjelder både ved totalteffinger og når resultatene er basert pa et utvalg. De fleste feilene oppstar vanligvis under oppgaveinnhentingen og skyldes uriktige svar eller mangelfullt utfylte skjemaer. Under bearbeidingen kan det oppstå feil når opplysninger blir kodet, i vårt tilfelle spesielt opplysningene om næring og yrke. SSB har ikke kontaktet oppgavegiver dersom det 10 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

12 ble funnet feil eller mangler ved utfyllingen. Materialet har imidlertid gjennomgått omfattende maskinelle kontroll- og opprettingsrutiner. For kjennemerker med uoppgitt svar er det beregnet et mest mulig sannsynlig svar på grunnlag av de Øvrige opplysninger personen har gitt og ut fra svarene fra andre oppgavegivere. Kontroll- og opprettingsrutinene vil være nærmere beskrevet i publikasjonen som dokumenterer FoB90- prosjektet. Publikasjonen vil foreligge i løpet av SSB gjennomforer en kvalitetsundersokelse i samband med folketellingen. UndersOkelsen tar sikte pd å kontrollere kvaliteten av husholdningssammensetningen i folketellingen. Videre skal en vurdere eventuelle konsekvenser for statistikken av d nytte regelverket i folkeregisterloven som grunnlag for en geografisk plassering av befolkningen. Resultatene ventes d foreligge i Enheter, geografiske nivåer og kjennemerker Når ikke annet er nevnt, gjelder opplysningene situasjonen 3. november Enheter Person Tellingen omfatter alle personer som ifølge folkeregisteret er registrert bosatt i Norge pd tellingsdagen 3. november Hvem som skal regnes som bosatt og hvor de skal ha adresse, går fram av forskrifter om foringen og ordningen av folkeregistrene. Bosatte Med bosatte menes personer bosatt i privathusholdfinger. Tallet pd bosatte i alt vil derfor være mindre enn tallet på personer i alt i kommunen (folkemengde). Barn I tabellene og 24 omfatter begrepet Barn ugifte hjemmeboende barn under 18 år som er registrert bosatt i familien til minst én av foreldrene eller andre foresatte. Eldre bam som bor hjemme, er ikke regnet som bam etter denne definisjonen. Familie Som familie regner vi: ektepar og eventuelle ugifte hjemmeboende barn uansett barnets alder mor/far med ugifte hjemmeboende barn uansett barnets alder hver enkelt person som ikke horer med i gruppene over (enslig) Et familienummer inngår som kjennemerke for hver person i Det sentrale personregister. Grupperingen til familie i tellingen er gjort med utgangspunkt dette familienummeret. Alle i en familie i tellingen må være registrert bosatt på samme adresse (samme kommune og poststed), og de kan bare inngå i én husholdning. Personer, f.eks. ektefeller, som etter denne regelen er plassert på hvert sitt sted, er ikke gruppert til samme familie i tellingen, selv om de har likt familienummer Det sentrale personregister. Barn som har gått ut av familien fordi de har fått egne barn, har meldt flytting og/eller inngått ekteskap, blir aldri regnet til foreldrenes familie på et senere tidspunkt. Når f.eks. et ektepar bor sammen med et skilt barn, danner ektefellene og barnet hver sin familie. En familie kan aldri bestå av mer enn to generasjoner. Ugifte sosken som bor sammen i en bolig der ingen av foreldrene er bosatt, blir regnet som hver sin dnpersonfamilie. Personer med ukjent bosted eller familienummer blir regnet som enslige (ënpersonfamilier). I et samboerpar utgjør hver av samboerne sin egen familie sammen med egne barn. Felles barn er med familien til én av foreldrene. Husholdning Til samme husholdning regnes personer som er registrert bosatt i samme bolig. En slik husholdning blir kalt bolighusholdning. Husholdninger kan bestå av én eller flere familier. Sammensetningen til bolighusholdninger har hovedsakelig skjedd ut fra opplysfinger gitt på boligskjemaet (navnelisten) og ut fra innsendingsmaten (felles retur). Selv om Det sentrale personregister ikke gir oversikt over hvem som bor sammen i den enkelte bolig, er adresseopplysningene Kommunehefte, Folke- og boligtelling

13 i registeret nyttet som et supplement i arbeidet med husholdningene. I tellingen blir det skilt mellom privat- og felleshusholdning. Gruppen Privathusholdning omfatter personer som er registrert bosatt i samme privatbolig. Siden alle opplysninger om husholdninger i tellingen er knyttet til denne typen, er tallet pa husholdninger i alt derfor lik tallet pa privathusholdninger. Til Felleshusholdning er regnet beboere (forpleide) som er registrert bosatt i aldershjem, pleiehjem, bamehjem o.l. Tilsatte som er bosatt i/ved felleshusholdningen, er alltid regnet som bosatte i privathusholdning. Det samme gjelder militært personell som er registrert bosatt i forlegningen. I utvalgskommuner er bare personer 67 ar og over regnet som bosatte i felleshusholdninger. Folketellingen gir ikke statistikk over felleshusholdninger. Det er hovedsakelig fordi personer som oppholder seg pd institusjon, men som er registrert bosatt hjemme, tilhorer privathusholdningen de er registrert i. En statistikk pd dette grunnlaget ville derfor gi et misvisende bilde. Bolig (leilighet) En bolig er ett eller flere rom som er bygd eller ombygd til helårs privatbolig for en eller flere personer. Det må være adkomst til rommet/rommene uten at en må gå gjennom en annen bolig. I tabellene brukes for enkelthets skyld bolig i stedet for privatbolig. En bolig er da f.eks. rekkehusleilighet, leilighet i tomannsbolig, leilighet i leiegård, blokkleilighet og hybelleilighet. Enebolig er også leilighet. En hybel i privathus er en bolig dersom den har egen inngang. I hybelhus regnes hver hybel som egen bolig, ogsi der rom som f.eks. kjøkken og bad er felles. Leiligheter og hybler som disponeres av privathusholdninger i sykehus, institusjoner, militærforlegninger o.1., regnes alltid som egen bolig. I noen tilfeller kan en bolig omfatte mer enn en leilighet. Det gjelder når personer i samme familie (f.eks. ugifte barn) bor i egen leilighet (f.eks. hybelleilighet) på samme adresse som resten av familien. I slike tilfeller bestar boligen av alle leilighetene familiemedlemmene bruker. Fordi begrepet bolighusholdning blir brukt, blir tallet på boliger det samme som tallet på privathusholdninger i tellingen. Det er ikke innhentet oppgaver for boliger der ingen er registrert bosatt (se aysnitt 2.1). Hus er ikke egen enhet i tellingen, men boligkjennemerkene omfatter enkelte opplysninger om huset boligen ligger i Geografiske nivåer Grunnkrets, delområde Grunnkretsene er utformet slik at de skal være stabile over en rimelig tidsperiode. De består av et sammenhengende geografisk område, og har mest mulig ensartet natur, næringsgrunnlag, kommunikasjonsforhold og bebyggelse. Folkemengde og areal bor ikke variere for sterkt. Visse variasjoner i befolkningsgrunnlaget vil likevel forekomme - en krets i spredtbygde strøk kan ha under 100 innbyggere, mens de tettest utbygde byomraclene kan ha over Fordi kretsen skal være stabil, er den ikke knyttet opp til tettstedsavgrensingen. En krets kan derfor inneholde bade tett og spredt bebyggelse. Det er ikke stilt krav om at grunnkretsgrensene skal falle sammen med grensene for kirkesogn, skoleeller valgkrets. Landet er delt inn i om lag grunnkretser. Grunnkretsene er gruppert sammen til delområder (bydeler/bygdelag). Et delområde består vanligvis av personer i spredtbygde stria og i tettbygde. er det om lag delområder i landet. Alle adressene i landet er gitt kode for grunnkrets og delområde. Kodene er en del av datagrunnlaget i Det sentrale personregister. Grunnkretsinndelingen i FoB90 er sammenlignbar med FoB80. I visse tilfeller (ved kretsdelinger i perioden) må sammenligningen skje med utgangspunkt i grupper av 1990 kretser. Kart over grunnkretser og delomrader er med som vedlegg til heftet. Kommune Den enkelte person er i tellingen regnet a ha sitt bosted i den kommune og i den bolig hvor vedkommende var registrert som bosatt i Folkeregisteret 3. november Hovedregelen er at en person skal registreres som bosatt der han eller hun tar sin clognhvile. De viktigste unntakene fra denne hovedregelen gjelder: 12 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

14 Ugifte personer som pga. studier, skolegang eller verneplikts-/siviltjeneste oppholder seg utenom foreldrenes/forsorgers bolig. De skal være registrert i foreldrenes/forsorgers bolig. Gifte personer som mesteparten av tiden må bo borte fra hjemmet pga. arbeid, studier, verneplikts-/siviltjeneste (f.eks. yrkesaktive som er ukependlere). De skal være registrert i ektefellenes felles bolig. Personer som er innlagt pd sykehus eller }anbrakt i fengsel, arbeidsanstalt e.1. De skal være registrert der de var bosatt for innleggelsen/anbringelsen. Personer som ikke kan henfores til en bestemt bolig/adresse, er regnet med i den kommunen der de sist hadde fast bosted. I fordelingene etter type bostedsstra, delområde og grunnkrets er de regnet med blant Uopp gitt. Det er ikke innhentet opplysninger om midlertidig bosted. Folketellingen gir derfor ikke oppgaver over den tilstedeværende befolkningen. Tettsted For at en hussamling skal regnes som tettsted, ma det bo minst 200 personer der, og aystanden mellom husene må normalt ikke overstige 50 meter. Det er tillatt med skjønnsmessige avvik for områder som ikke skal eller kan bebygges. Dette kan f.eks. være parker, idrettsanlegg, industriområder, eller naturlige hindringer som elver eller dyrkbare områder. Hussamlinger som naturlig hoer med til tettstedet, tas med inntil en aystand pd 400 meter fra tettstedskjemen. Tettstedsavgrensingen er uavhengig av grunnkretsinndelingen, og kan også gå pd tvers av kommuneinndelingen. Kart over tettstedene i kommunen er med som vedlegg til heftet. Tall for hvert enkelt tettsted er gitt i tabellene 26-28, under Tettbygde strok Kjennemerker Personkjennemerker Alder I fordelingen etter alder er den enkelte person gruppert etter alder pr. 31. desember (Alder = 1990 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990 minus fødselsdr.) Arbeidsreiser - generelt Arbeidsreiseopplysningene omfatter oppmøteplass, tallet på arbeidsreiser, reisetid og reisemåte (se dette). Kjennemerkene gjelder personer 16 ar og over som uorte inntektsgivende arbeid i tellingsuka fra 27. oktober til 2. november og som hadde en fast oppmoteplass. Arbeidsreiseopplysningene gjelder reisen fra hjemstedet (registrert bosted) til arbeidsstedet. Det ble lagt spesiell vekt på utformingen av arbeidsreisesporsmålene. Både i sporsmdisteksten og rettledningen ble det forklart at hjemstedet er den boligadressen som vedkommende var registrert bosatt på ifølge Folkeregisteret 3. november Arbeidsreiser tallet på Tallet pd arbeidsreiser er det antall ganger oppgavegiver reiste fra hjemstedet til arbeidsstedet (én veg) tellingsuka. Med Hjemsted menes alltid den boligadresse vedkommende er registrert bosatt pd. For personer som bodde midlertidig på f.eks. hybel eller brakke denne uka, er reisen mellom hybel/brakke og arbeidssted ikke tatt med. Personer som arbeidet hjemme (f.eks. bonder), er gruppert til reiste ikke. Det samme gjelder personer som ikke var pd hjemstedet i Wet av tellingsuka. Arbeidstid Tellingen har opplysninger om arbeidstid både i året (12-manedersperioden), og i tellingsuka fra 27. oktober - 2. november For uka er det dessuten skilt mellom vanlig/avtalt og faktisk arbeidstid. Arbeidstid i året Årlig arbeidstid er i FoB90 oppgitt som det samlede tallet på hele måneder vedkommende hadde arbeid, heltid og/eller deltid, i alle arbeidsforhold. Som heltid er regnet samlet arbeidstid på 30 timer eller mer i uka, noe som svarer til 120 timer eller mer over en 4- ukersperiode. Fravær er ikke trukket fra. Summen av måneder med heltids- og deltidsarbeid kan ikke overstige 12. Arbeidstid i uka (vanlig/avtalt) Den avtalte ukentlige arbeidstidstiden er oppgitt timeverk og viser det timetallet den yrkesaktive har avtale om. For yrkesaktive som ikke hadde inngått avtale om en bestemt arbeidstid, gjelder oppgaven den gjennomsnittlige arbeidstiden. Det samme gjelder for personer med varierende arbeidstid eller for dem som 13

15 har skiftarbeid kombinert med friperioder. Faste forberedelser ut over ordinær arbeidstid er inkludert (lærere). Arbeidstid i flere arbeidsforhold skulle summeres. Betalt fravær er ikke trukket fra, mens tilfeldig merarbeid (sesongvariasjoner, overtid) derimot ikke er lagt til. Arbeidstid i uka (utført) Faktisk utfort arbeidstid er oppgitt i timeverk. Overtid og annet ekstraarbeid er inkludert, men begrepet omfatter ikke fravær som skyldtes sykdom, ferie, permisjon med lønn o.l. Personer som ikke var på arbeid i tellingsuka, f.eks. på grunn av skift- eller tumusfridager, utforte ikke inntektsgivende arbeid denne uka. Bosted Se Kommune i avsnitt 4.2. Bostedsstrok (tettbygd - spredtbygd) Se Tettsted i aysnitt 4.2. Ekteskapelig status Det er brukt fire hovedgrupperinger etter ekteskapelig status, nemlig ugifte, gifte, enker/enkemenn og separerte/skilte. Ekteskapelig status beskriver den formelle situasjonen, ikke faktiske samlivsforhold (samboere). Familietype Under omtalen av enheten familie (avsnitt 4.1 ovenfor) er det gjort rede for hvem som skal regnes til samme familie. På grunnlag av hvilke personer som inngår i familien og hva for ekteskapelig status de har, blir familiene inndelt i typer, slik: Enslig Ektepar uten barn Ektepar med barn Mor/far med barn dripersonfamilie familien inneholder et ektepar, men ingen ugifte, hjemmeboende barn. familien inneholder et ektepar, og parets ugifte, hjemmeboende barn uansett alder. familien inneholder mor eller far og deres ugifte, hjemmeboende barn uansett barnets alder. Familietypen baserer seg på den formelle ekteskapelige statusen til personene i familien. I et sam- boerpar utgjor hver av samboerne derfor sin egen familie. Heltid/deltid En person kommer i gruppa heltidsarbeid nar summen av avtalt/vanlig arbeidstid i alle arbeidsforhold er 30 timer eller mer i uka (120 timer eller mer over en 4- ukersperiode). Næring Yrkesaktive personer 16 dr og over er gruppert etter næring ut fra opplysninger om 12-månedersperioden. Kjennemerket er knyttet til det arbeidsforholdet som hadde lengst varighet. Det er ikke innhentet særskilte oppgaver om =ring for tellingsuka fra 27. oktober til 2. november. Næringsgrupperingen er foretatt etter 1983-utgaven av Standard for næringsgruppering (Standarder for norsk statistikk 2). Standarden er et fem-sifret pyramidisk system der hvert siffer angir et grupperingsnivå. FoB80 ble gruppert etter den forrige utgaven av næringsstandarden (utgitt i 1978). De viktigste endringene fra denne utgaven finnes under Detaljhandel. Standardendringene har ingen betydning for sammenlignbarheten med forrige telling for næring på 1-sifret nivå. Næringsgrupperingen kan etter mindre modifikasjoner på tabellnivå sammenlignes med International Standard Industrial Classification of all Economic Activities (ISIC) av FN vedtok en ny versjon av ISIC i Den nye versjonen vil etter hvert bli innarbeidet i næringsstandarden i de fleste land i Europa. Når den nye standarden blir innfort i Norge, vil folketellingsmaterialet få næringskoder etter ISIC -89 i tillegg til de nåværende. Oppmøteplass på arbeid Oppmøteplassen er det stedet hvor oppgavegiver 'Witte fram ved arbeidsdagens start. Grupperingskriterium er kommune. Personer som møtte på ulike steder, var til sjøs e.1., har ikke fast oppmøteplass. Reisemåte til arbeidet Reisemåten gjelder de transportmidlene vedkommende til vanlig brukte på arbeidsreisen (én veg). Reisetid til arbeidet Reisetiden er tiden det tar å komme fra hjemstedet (registrert boligadresse) til arbeidsstedet (én veg). I reisetiden er gangtid og ventetid under reisen regnet 14 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

16 med. Det samme gjelder faste gjøremål, f.eks. å bringe barn til barnehage. Tilfeldige gjøremål og forsinkelser inngår derimot ikke. For pendlere som bodde midlertidig utenfor hjemmet (hybel, brakke), er reisetiden regnet fra hjemstedet og fram til arbeidsstedet. Spredtbygditettbygd strok Se Tettsted i avsnitt 4.2. Utdanning Utdanningsopplysningene i publikasjonen er hentet fra datafil over befolkningens høyeste utdanning pr. 1. oktober 1990, såkalt omkodet utgave (grupperingen av grunnleggende fagutdanning fullfort for skoleåret 1972/73 er også basert pd 9-årig grunnskole og plassert på klassetrinn 10, nivå 3). Opplysningene om utdanning fullført i utlandet etter 1. november 1980 er noe mangelfulle i datamaterialet. Dette gjelder blant annet utdanning fullfort av nordmenn som har studert i utlandet. Utdanningsopplysninger om de fleste innvandrere til Norge etter 1980 er tilfort datamaterialet for utvalgskommuner fra en egen sporreundersokelse blant personer focit i utlandet. Fra og med 1987 blir det i all utdanningsstatistikk fra SSB brukt 6-sifrede utdanningskoder, etter Standard for utdanningsgruppering - Revidert 1989 (Standarder for norsk statistikk 7). Standarden er bygd opp som et pyramidisk klassifikasjonssystem. Utdanningene er forst ordnet i grove grupper etter (samlet) varighet ved normal studieprogresjon. Gruppene kalles utdanningsnivåer. Innenfor hvert nivå er utdanningene delt opp etterfagfelt og faggrupper. En del utdanninger som tidligere var plassert på for lavt nivå, har skiftet nivå ved overgang til revidert standard. De storste gruppene er ingeniør- og helsefagutdanninger. Resultatene fra utdanningsstatistikken blir na presentert etter omkodet utdanningskode (se ovenfor), mens folketellingen i 1980 er basert på uomkodet versjon av den gamle standarden. Derfor er ikke resultatene fra de to tellingene sammenlignbare. SSB kan lage sammenlignbar statistikk på grovt nivå (grupper av utdanningsnivfter) ved å dele inn FoB80 etter ny standard og kode om all grunnleggende fagutdanning til 9 år. Slik statistikk ma utfores som betalt oppdrag. Yrke Yrkesaktive personer 16 år og over er gruppert etter yrke ut fra opplysninger om 12-månedersperioden. Kjennemerket er knyttet til det arbeidsforholdet som hadde lengst varighet. Det er ikke innhentet særskilte oppgaver om yrke for tellingsuka fra 27. oktober til 2. november. Grunnlaget for yrkesgrupperingen er Standard for yrkesgruppering i offentlig norsk statistikk (utgitt av Arbeidsdirektoratet i 1965). Standarden blir ofte omtalt som NYK (Nordisk yrkesklassifisering). Til folketellingen i 1980 ble standarden ajourført av SSB ved at nye yrkesbetegnelser ble plassert inn pa sitt riktige sted i systemet, en del yrkesgrupper ble slått sammen og noen ble splittet i flere grupper. Etter 1980 har SSB fortsatt ajourforingen med nye yrkesbetegnelser. Yrke i folketellingen er kodet med tre av standardens i alt fern siffer. Yrke er kodet på samme måte og etter samme standard både i FoB80 og FoB90, slik at det er mulig å sammenligne yrkesstatistikk mellom de to tellingene. NYK og dermed tellingen er bare i begrenset grad sammenlignbar med den nyeste (1988) utgaven av International Standard Classification of Occupations (ISCO). Derimot er det godt samsvar med forrige ISCO (1958, revidert i 1968). Det er denne versjonen som pr blir brukt i de fleste europeiske land. Yrkesaktivitet I FoB90 er det innhentet oppgaver om yrkesaktiviteten både for de siste 12 månedene (3. november 1989 til 2. november 1990) og for den siste uka for tellingstidspunktet (27. oktober - 2. november 1990). Sam yrkesaktive er regnet personer 16 Ar og over som hadde inntektsgivende arbeid i minst 100 timer 12-mdnedersperioden. Inntektsgivende arbeid er alt arbeid som blir utført mot betaling i form av lønn, inntekt av egen virksomhet, provisjon, honorarer o.l. Deltidsarbeid, vikararbeid, pass av barn, feriejobber o.l. er også med. Det samme gjelder sykefravær, ferie, permisjon med lønn o.l. Ved folketellingen i 1980 skulle slikt fravær ikke regnes med. Arbeid som familiemedlem uten fast lonn i familiebedrift (f.eks. butikk, gårdsbruk) og vemeplikts-/siviltjeneste er også regnet som yrkesaktivitet. Kommunehefte, Folke- og boligtelling

17 De som var yrkesaktive j 12-månedersperioden svarte ogsa pa om de hadde inntektsgivende arbeid av minst 1 times varighet i uka 27. oktober til 2. november Ved folketellingen i 1980 måtte en ha WOrt minst én times arbeid for d bli regnet som yrkesaktiv uka. Tellingene i 1980 og 1990 kan sammenlignes fordi FoB90 også kan fordele de yrkesaktive etter utført arbeidstid i uka. Yrkesstatus Yrkesaktive personer 16 dr og over er gruppert etter yrkesstatus ut fra arbeidsforholdet de oppgav for 12- månedersperioden. Det er ikke innhentet særskilte oppgaver om yrkesstatus for tellingsuka fra 27. oktober til 2. november. Personer (også medeiere) som arbeidet i firmaer organisert som aksjeselskap, andelslag eller annen selskapsform med begrenset ansvar, er alltid regnet som ansatte. En person er regnet som selvstendig dersom vedkommende drev virksomhet alene for egen regning eller sammen med andre med ubegrenset ansvar (f.eks. i ansvarlig selskap). Gruppen Familiemedlem uten fast lonn familiebedrift omfatter personer som arbeidet i familievirksomhet uten fast lonn, og som verken var eier eller medeier i virksomheten. Et familiemedlem uten fast lønn kan imidlertid ha lonn for arbeidet i form av kost og losji, andel av overskott e.1. Der ektefeller arbeidet i felles virksomhet (f.eks. gårdsbruk) som ikke var organisert som aksjeselskap ed., er den ene ektefellen regnet som selvstendig og den andre som familiemedlem uten fast lønn, med mindre begge ektefellene var registrert som eiere av virksomheten Boligkjennemerker Boligkjennemerkene gjelder bare for privatboliger og personer i privathusholdninger. Areal Boligens areal er det samlede arealet av rom pa 6 m2 eller mer som blir brukt til boligformål. I tillegg er ogsa entré, ganger, trapperom, vaskerom o.l. med arealet. Bosatte pr. bolig Bosatte pr. bolig er lik tallet pd bosatte i privatboliger dividert med tallet pd boliger i alt. Byggeår Byggearet er det aret da minst halvparten av boligene huset var ferdig til innflytting. For hus som er ombygd, er det oppgitt opprinnelig byggear. Eie-neieform Som eiere er også regnet personer som har borett ved aksje eller andel. Som leie for et avgrenset tidsrom er regnet leieavtaler som løper til en bestemt dato, også framleie. Boliger stilt til disposisjon gjennom arbeidsforhold for en avgrenset tidsperiode er derimot regnet med blant tjenesteboliger. Leie av boligen pd Andre vilkår gjelder f.eks. ved leiekontrakt ifølge husleieloven, muntlig leieavtale eller karavtale. Obligasjonsleilighet og trygdeleilighet er ogsd tatt med her. Etasjeplassering Etasjeplasseringen viser i hvilken av bygningens etasjer boligen har rom til boligformål. For boliger som går over flere plan, er alle etasjer oppgitt. Hustype En enebolig ligger fritt med minst en halv meters avstand til neste bygning. Den kan også inneholde en hybelleilighet, og ett eller flere rom kan være i bruk som hybel. Våningshus tilknyttet gårdsdrift omfatter alle typer bolighus på gårdsbruket. Et hus i kjede (også enebolig i kjede) er forbundet med et armet hus med bod, garasje/carport, svalgang e.l. I et terrassehus er leilighetene bygd sammen i en skråning der flere av leilighetene har terrasse på hele eller deler av taket til leiligheten under. Terrasseblokk er regnet som blokk og ikke som terrassehus. Annet boligbygg med mindre enn tre etasjer omfatter for eksempel firemannsbolig, enebolig med mindre enn en halv meters aystand mellom husene o.l. Leiligheten ligger i et forretningsbygg eller i et bygg for felleshusholdning dersom mindre enn halvparten av golvarealet i huset brakes til privatbolig. I noen tabeller er hus i kjede, terrassehus og annet boligbygg med mindre enn tre etasjer slatt sammen og gitt betegnelsen småhus. 16 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

18 Kjøkken Kjøkken er den delen av boligen der det er installert utstyr til matlaging. KjOkkenet kan være et eget rom, men trenger ikke å være det (åpne losninger). Dersom flere boliger har felles kjøkken, f.eks. hybler i et hybelbygg, er alle boligene regnet d være uten kjøkken. størrelsen pa kjøkkenet er også medregnet golvplass til benker og skap. Oppvarmingskilde I FoB90 er alle oppvarmingskilder i boligen tatt med, mens det ved forrige telling bare var den viktigste som ble registrert. Plan i boligen Boligen er regnet a ligge pd ett plan dersom kjøkken, bad/dusj, we og minst ett beboelsesrom er i samme etasje uten trapper imellom. Tilgjengelighet Som et mal for boligens tilgjengelighet er det nyttet en inndeling etter plan i boligen, boligens etasjeplassering i bygningen og om huset har heis. Rom - tallet på Tallet på rom inkluderer beboelsesrom på 6 m 2 eller mer som kan brukes året rundt. Kjøkken, bad, we, vaskerom, gang o.l. er ikke med, og heller ikke rom som bare blir brukt til næringsvirksomhet. Rom pr. bolig er summen av alle rom dividert med tallet på boliger. I FoB90 er det ikke innhentet spesifiserte oppgaver over tallet pd rom i boliger med ni eller flere rom. I oppgavene for rom i alt er tallene for antall rom i boliger med ni eller flere rom derfor beregnet ut fra et gjennomsnittstall. Data fra Boforholdsundersøkelsen 1988 er brat som beregningsgrunnlag. Avfallssortering (kildesortering) Oppgavene over avfallssortering viser utvalgte avfallstyper som blir sortert ut fra husholdningsavfallet og levert/hentet etter at de er sortert ut. Hver husholdning kunne krysse av for flere typer utsortert avfall. Noen husholdninger sorterer flere typer avfall. Derfor blir summen av husholdninger etter avfallstype storre enn tallet p husholdninger som sorterer avfall i alt. Bil antall i husholdningen Med a disponere bil menes å eie/leie bil eller ha mulighet til privat bruk av firmabil. Stasjonsvogn, kombinert bil og varebil som blir brukt til privatkjøring, er ogsd regnet med i tallet pa biler. Familier - antall i husholdningen Se Familie i aysnitt 4.1 og Familietype i aysnitt 4.3. Husholdningstype (tallet på barn i husholdningen) I tabellene er husholdningene delt inn i dnperson- og flerpersonhusholdninger. Fleipersonhusholdninger er videre delt inn i husholdninger med og uten barn. Vårt begrep Barn omfatter ugifte hjemmeboende barn under 18 dr som er registrert bosatt i familien til minst én av foreldrene eller andre foresatte. Eldre barn som bor hjemme, er ikke regnet inn i tallet pd barn i husholdningen. Husholdninger der alle de hjemmeboende barna er 18 dr eller eldre, blir derfor regnet til gruppen flerpersonhusholdninger uten barn. Privat-/felleshusholdning Gruppen Privathusholdning omfatter alle personer som er registrert bosatt i samme privatbolig. Beboere (forpleide) som er registrert bosatt aldershjem, pleiehjem, barnehjem o.1., tilhører en Felleshusholdning. I utvalgskommunene er bare personer 67 dr og over regnet som bosatte felleshusholdninger. Det er ikke innhentet husholdnings- og boligopplysninger for felleshusholdningene Husholdningskjennemerker Husholdningskjennemerkene gjelder for privathusholdninger og personer registrert bosatt i privathusholdninger. Kommunehefte, Folke- og boligtelling

19 5. Merknader til tabellene Ta bell 1 Tabell 1 tar sikte pa gi sammenlignbare tall tilbake til 1875 etter kommuneinndelingen i Over et sa langt tidsrom har det imidlertid skjedd så mange endringer i kommuneinndelingen at det for mange kommuner kan være vanskelig å gi sammenlignbare tall for hele perioden. I enkelte tilfeller er endringene i kommuneinndelingen relativt store. Der har vi satt tallene parentes for A markere at folkemengden er beregnet. Beregningene er foretatt av Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD). Nærmere dokumentasjon får du ved A henvende deg dit ble en del av Hadsel (områder i indre Eidsfjord og på vestsida av Eidsfjorden) overfort til Sortland Asylmottak konsekvenser for folketallsutviklingen Fra mars 1987 er asylsokere til vanlig registrert som bosatte, også mens søknaden om oppholdstillatelse blir behandlet. For stni kommuner vil dette kunne gi en relativt stor Økning i det registrerte folketallet, og vil slå spesielt ut i statistikken på grunnkretsniva. Ifølge oppgaver fra Utlendingsdirektoratet hadde kommunen 51 personer som var registrert som bosatte asylmottak 3. november Tabellene 18, 25 og 27 tabellene nytter vi de anslag pa kommuneniva som gir den beste paliteligheten, og som samtidig sikrer konsistens mellom de trykte tabellene. For tabellene 18, 25 og 27 forer dette til at tallene i tabellen ikke summerer seg opp til resultatene slik de framkommer i ""-linjen. Årsaken til dette er at ""- tallene er beregnet med bakgrunn i registerdata, mens de Øvrige tallene i tabellene er beregnet bare ved enkel oppblasing av skjemautvalget. Vernepliktige - konsekvenser for sysselsettingstall Oppgaver over de vernepliktige og sivilt tjenestepliktige er innhentet gjennom Forsvarets overkommando og Siviltjenesteadministrasjonen. PA grunn av rapporteringsrutinene var ikke alle oppgavene kommet inn da heftene for fulltellingskommunene ble produsert. Mangelfulle opplysninger om vernepliktige er omtalt under punkt 5 i disse heftene. Tabellnummerering I denne publikasjonen har det vært nødvendig ti gjøre en del endringer i tabellene i forhold til i heftene for fulltellingskommunene. Dette skyldes usikkerhetsnivået i utvalgstallene. Tabeller som har endringer av noe omfang, er delt i to. For å gjøre det lettere å sammenligne fulltellings- og utvalgshefter, har slike tabeller fått tabellnummer som tilsvarer nummeret fulltellingsheftet som hovednummer. I tillegg har tabellen fått et undernummer etter punktum, f.eks. tabell 6.1 og tabeller med undernummer 1 er endringene i hovedsak gjort i forspalten (tabellens linjer). Tabeller med undemummer 2 vil ha endringetabellhodet (tabellens kolonner). I tabellene 3 og 8 er det noe stare endringer fordi tabellene er spesielt krevende utarbeide i den form de har i fulltellingsheftet. De blir derfor utarbeidet i en mer fullstendig utgave senere og kan fls ved henvendelse til SSB, Folketellingsprosjektet. Tabellene 22 og 23 utgår i utvalgsheftene. Avrunding av tall Når en beregner totaltall på grunnlag av et utvalg, vil en vanligvis ende opp med desimaltall som resultat. Tallene som publiseres er avrundet til nærmeste hele tall, noe som forer til avvik. Et oppgitt sumtall vil ikke alltid stemme med summen av de enkelte tallene i tabellen. Avviket er sjelden stort, oftest eller 2. Tilsvarende avvik vil ogsa kunne forekomme mellom sumtall i de ulike tabellene. 18 Kommunehefte, Foke og boligtelling 1990

20 1866 Hadsel Tabell 1. Folkemengde' ved folketellingene , etter kommunegrenser pr. 3. november 1990 Ar Folkemengdmengdmengde Ar Folke- Ar Folke- Ar Folkemengde (3854) (8292) (6780) (9564) Tall i parentes er beregnede tall fra NSD, se tekstdelen. Ki Id e: Folketellinger, materiale i SSB og Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD). Tabell 2. Folkemengde etter Norm, ekteskapelig status og alder. 3. november 1990 Alder 1 alt Separer- Separer- Ugifte Gifte Enkemenn te og Ugifte Gifte Enker te og skilte skilte a I Kommunehefte, Folke- og boligtelling

21 1866 Hadsel Tabell 3. Hovedtall for utdanning. Personer år etter yrkesaktivitet, kjønn og utdanning l. 3. november november 1990 Høyeste utdanning Ikke yrkesaktive Yrkesaktive Prosent yrkesaktive ,9 78,3 67,3 Barne- og ungdomsskolenivå, 1-9 år i alt ,7 65,5 42,1 Folkeskoleutdanning ,9 60,0 38,0 9-årig ungdomsskole ,9 61,8 39,7 Ungdomsskolenivå ellers ,2 100,0 57,2 Gymnasnivå I, 10 år, i alt ,1 75,4 79,4 Ailment fagfelt 317 (37) ,3 81,4 91,6 Industri, håndverk og teknikk (34) 65,4 64,5 (70,8) Samferdsel ,8 92,1. Helsevern ,6. 85,1 Jordbruk, skogbruk og fiske.. 46 (27) (27) (58,7) (73,0) Gymnasnivå I ellers ,8 86,6 70,6 Gymnasnivå II, år, i alt ,1 90,1 82,6 Allment fagfelt ,4 96,7 72,3 Administrasjon og økonomi 240 (26) ,2 91,6 87,6 Industri, håndverk og teknikk (23) 85,8 84,9 (100,0) Samferdsel ,0 100,0. Helsevern 51. (42). (38) (82,4). (80,9) Jordbruk, skogbruk og fiske. 49. (30) (30). (61,2) (68,2). Tjenesteyting og forsvar (48) (48) 89,7 (90,6) (88,9) Gymnasnivå Il ellers 26. (26).. (100,0).. Universitets- og høgskolenivå I, år, i alt ,6 89,2 100,0 Undervisning (33) (36) 93,2 (86,8) (100,0) Administrasjon, økonomi, samfunnsvitenskap og jus (34) (33) 91,8 (85,0) (100,0) Naturvitenskap og teknikk 52 (41) (36). (78,8) (76,6) Helsevern ,0. 100,6 Universitets- og høgskolenivå I ellers (30) 100,0 100,0 (100,0) Universitets- og høgskolenivå II, Ill og forskernivå, over 14 år, i alt ,5 64,5 100,0 Undervisning ,0 88,0 100,0 Administrasjon, økonomi, samfunnsvitenskap og jus 27 (27) (100,0) Naturvitenskap og teknikk 30 (30) (26). (100,0) (100,0 ) Universitets- ag høgskolenivå II, III og forskernivå ellers (42) 51 92,1 (84,0) 100,0 Uoppgitt, ingen utdanning og utdanning på førskolenivå (38) 46,9 59,3 (30,6) ' Høyeste fullførte utdanning pr. 1. oktober Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

22 1866 Hadsel Tabell 4. Personer 16 år og over. Hovedtall for yrkesaktivitet i året 3. november november 1990 Ikke yrkesaktive Yrkesaktive Prosent yrkesaktive ,8 66,4 51,4 Alder ,4 34,7 34, ,4 92,0 72, ,5 94,5 68, ,6 89,9 81, ,5 85,5 81, ,2 81,5 64, ,9 47,5 44, (29) (29) (10,7) (23,2) Ekteskapelig status Ugifte ,0 71,4 53,7 Gifte ,9 68,3 61,5 For gifte ,3 37,0 27,6 Familietype Enslige ,1 64,0 26,0 Ektepar uten ugifte barn ,0 27,4 34,5 Ektepar med ugifte barn ,7 84,4 69,8 Mor/far med ugifte barn ,3 56,0 62,1 Kommunehefte, Folke- og boligtelling

23 1866 Hadsel Tabell 5. Hovedtall for yrkesaktive i året 3. november november 1990 Av dette Av dette Prosent Ialt ,0 Naming Jordbruk, skogbruk, fiske og fangst Oljeutvinning og bergverksdrift Industri 426 Kraft- og vannforsyning (28) Bygge- og anleggsvirksomhet 299 Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet 563 Transport, lagring, post og telekommunikasjoner 436 Bank- og finansieringsvirksomhet, forsikringsvirksomhet, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting 153 Offentlig, sosial og privat tjenesteyting (33) (24) (30) 10, (48) ,5 (28) (0,7) (33). 7, (43) , (38) 64 10,7 80 (33) (32) 73 (23) (35) 3, ,0 Yrkesfelt Teknisk, vitenskapelig, humanistisk og kunstnerisk arbeid 1045 Administrasjons- og forvaltningsarbeid, bedrifts- og organisasjonsledelse (124) Kontorarbeid 265 Handelsarbeid 314 Jordbruks-, skogbruks- og fiskearbeid 372 Gruve- og sprengingsarbeid mm. Transport- og kommunikasjonsarbeid Industri-, bygge- og anleggsarbeid Servicearbeid og militært arbeid (75) 216 (75) 678 (142) 396 (140) 25,8 (78).. (3,1) (86) 179 (113) 6,5 (106) (97) 7,7 318 (116) (100) (79). 9, (118) 209 (69). 10, (115) (121) 19,3 232 (137) * 193* (113). 17,8 Yrkesstatus Ansatt 3639 Selvstendig 379 Familiemedlem uten fast lønn ,7 289 (130) (95) (90) (69) 9,3 Arbeidstid i året' Bare heltid, i alt 3054 Bare deltid, i alt 809 Både heltid og deltid, i alt 196 Yrkesaktiv i 12 måneder Heltid 2216 Deltid 460 Både heltid og deltid i perioden (68) Yrkesaktiv 6-11 måneder 798 Yrkesaktiv 1-5 måneder ,2 (113). : ,9 (104) (83) : (92) 4, (142) 495 (132) 54, (128) 11,3,.... (1,7) (144) (88) (99) (70) 19, : ,7 Avtalt arbeidstid i uka Ikke yrkesaktiv i uka 1-19 timer timer timer 40 timer og over (88) : (81) 18, (103) (122) (100) 9, (105) (68) 7, (106) 41, (103). 23,8 Heltid er samlet arbeidstid på 30 timer eller mer i uka (alle arbeidsforhold), noe som svarer til 120 timer eller mer over en fireukersperiode. 22 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

24 1866 Hadsel Tabell 6.1. Yrkesaktive 16 år og over, etter alder og næring/yrkestelt. 3. november november 1990 Alder Prosent (37) 100,0 Næring Jordbruk, skogbruk, fiske og fangst (34) (24) 10,8 Oljeutvinning og bergverksdrift.... Industri (47) ,5 Kraft- og vannforsyning (28)..... (0,7) Bygge- og anleggsvirksomhet 299 (23) (33) (33) '. 7,4 Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet (42) (38). 13,9 Transport, lagring, post og telekommunikasjoner ,7 Bank- og finansieringsvirksomhet, forsikringsvirksomhet, eiendomsdrift og forretningsmessig tienesteyting : (26) 3,8 Offentlig, sosial og privat tjenesteyting ' 219' ,0 Yrkesfelt Teknisk, vitenskapelig, humanistisk og kunstnerisk arbeid 1045 : (76) (128) (138) (77) 25,8 Administrasjons- og forvaltningsarbeid, bedriftsog organisasjonsledelse (124).. (3,1) Kontorarbeid 265 : (97). 6,5 Handelsarbeid 314 : (103) 7,7 Jordbruks-, skogbruks- og fiskearbeid 372 9,2 Gruve- og sprengningsarbeid m.m. Transport og kommunikasjonsarbeid 423 : (98) (132) 10,4 Industri-, bygge- og anleggsarbeid (90) (110) 19,3 Servicearbeid og militært arbeid (109) (89) 148 (99) 17,8 Kommunehefte, Folke- og boligtelling

25 1866 Hadsel Tabell 6.2. Yrkesaktive 16 år og over, etter kjønn/alder/arbeidstid i året og næring/yrkesfelt. 3. november november 1990 Kjønn Alder Yrkesaktiv i 1 alt måneder måneder måneder (37) Nearing Jordbruk (23) 199 Skogbruk - Fiske og fangst 145' 139'59' (48) (38). (101) Oljeutvinning og bergverksdrift ' Industri i alt 426' 286'C14 s) 150 ' 202 ' 66 ' 249 ' (137) Næringsmiddel-, drikkevare- og tobakksindustri (35) 147 (92) Tekstil-, beklednings-, lax.- og la3rvareindustri (27) Trevareindustri Treforedling, grafisk industri og forlagsv. Kjemisk industri, mineralolje-, kull-, gummi- og plastindustri Keramikk- og glassindustri, mineralske produkter ellers Metallindustri.. ' Verkstedindustri : (27) (41) Industri ellers.. Kraft- og vannforsyning (28) (28). Bygge- og anleggsvirksomhet (32) 195 Varehandel (71) Hotell- og restaurantdrift (43) (24) Landtransport (42). Sjøtransport (45) ; Transport ellers, lagring, post og telekommunikasjoner (24) 73 (106) Bank- og finansieringsvirksomhet (37) (29) Forsikringsvirksomhet, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting (44) (39) (46) (30) Offentlig administrasjon, forsvar, pat' og rettsvesen Renovasjon og rengjøring ' Undervisning og forskningsvirksomhet (74) Helse- og sosialtjenester (141) (122) Kulturell tenesteyting, underholdning og sport. (29).. Personlig tjenesteyting 70 49' (41) (28). Yrkesfelt Teknisk, vitenskapelig, humanistisk og kunstnerisk arbeid : (93) Administrasjons- og forvaltningsarbeid, bedriftsog organisasjonsledelse i alt (124) (78) : (77) : (105) Offentlig administrasjons- og forvaltningsarbeid (77) Bedrifts- og organisasjonsledelse.... Kontorarbeid 265 (86) 179 (81) (141). 213 Handelsarbeid 314 (106) 208 (80) 155 (80) 240 : Jordbruks-, skogbruks- og fiskearbeid (137) (115) (98) 178 (106) (89) Gruve- og sprengningsarbeid m.m Transport og kommunikasjonsarbeid (124) 230 (69) 321 Industri-, bygge- og anleggsarbeid i alt (121) (136) ' (92) Jern- og metallvarearbeid (112) (112) (72).. (78) Elektroarbeid (101) (101).. (80) Trearbeid : : :. (109) Næringsmiddelarbeid 191 (106) (85) (86) (90) (84) (80) Maskin- og motordrift... Laste-, losse- og lagerarbeid '. Industri-, bygge- og anleggsarbeid ellers... (142) (106). : (73) (95) Servicearbeid og militært arbeid ' ' (135') 24 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

26 1866 Hadsel Tabell 7.1. Yrkesaktive 16 år og over, etter arbeidstid i året og kjønn/næring/yrkesfelt. 3. november november 1990 Yrkesaktiv i 12 måneder Yrkesaktiv i 6-11 måneder Yrkesaktiv i 1-5 måneder Både Både Både heltid heltid heltid og og og Heltid' Deltid' deltid Heltid Deltid deltid Heltid Deltid deltid i i i perio- perio- perioden den den (68) (81) Norm : 380 : : (136) 152 : (111) (112) Nearing Jordbruk, skogbruk, fiske og fangst : (112) Oljeutvinning og bergverksdrift. Industri : (119) Kraft- og vannforsyning (28) s Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Transport, lagring, post og telekommunikasjoner Bank- og finansieringsvirksomhet, forsikringsvirksomhet, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting 153 (71) Offentlig, sosial og privat tjenesteyting (123).: (68): (68) Yrkesfelt Teknisk, vitenskapelig, humanistisk og kunstnerisk arbeid (97) (92) Administrasjons- og forvaltningsarbeid, bedrifts- og organisasjonsledelse i alt.. (124) (105) Kontorarbeid Handelsarbeid Jordbruks-, skogbruks- og fiskearbeid (92) Gruve- og sprengningsarbeid m.m. Transport og kommunikasjonsarbeid Industri-, bygge- og anleggsarbeid : 149 (77) Servicearbeid og militært arbeid ; : (106) (73) ' Heltid er samlet arbeidstid på 30 timer eller mer i uka (de arbeidsforhold), noe som svarer til 120 timer eller mer over en fireukersperiode. Kommunehefte, Folke- og boligtelling

27 1866 Hadsel Tabell 7.2. Yrkesaktive 16 år og over, etter kjønn, arbeidstid i året og næring/yrkesfelt. 3. november november 1990 Yrkesaktiv Yrkesaktiv i alt måneder måneder måneder måneder måneder måneder Nearing Jordbruk, skogbruk, fiske og fangst (120) 87 Oljeutvinning og bergverksdrift.. Industri (79) 140* (71) Kraft- og vannforsyning (28) (28) Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet (70) Transport, lagring, post og telekommunikasjoner (91) Bank- og finansieringsvirksomhet, forsikringsvirksomhet, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting Offentlig, sosial og privat tjenesteyting (137) (116) Yrkesfelt Teknisk, vitenskapelig, humanistisk og kunstnerisk arbeid (77) (119) (72) Administrasjons- og forvaltningsarbeid, bedrifts- og organisasjonsledelse (124) (78) (72). Kontorarbeid 265 (86) (72) 179 (141) Handelsarbeid 314 (106) (92) Jordbruks-, skogbruks- og fiskearbeid (99)* (69)*. Gruve- og sprengingsarbeid mm.. Transport- og kommunikasjonsarbeid Industri-, bygge- og anleggsarbeid (132) (85) (121) Servicearbeid og militært arbeid (115) (82) : * (84)* (100) 26 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

28 1866 Hadsel Tabell 8. Hovedtall for yrkesaktive i uka 27. oktober - 2. november 1990, etter vanlig/avtalt arbeidstid timer timer timer timer og over timer timer timer timer og over Alder (103) (122) (105) 540 (103) (100) (68) (106) Utfort arbeidstid i uka Var ikke på arbeid (107) timer timer 354 (78) timer : timer og over : (126) 710 (134) 188 ' 715 : (122) Tabell 9.1. Yrkesaktive 16 år og over i uka 27. oktober - 2. november 1990, etter kjønn, vanlig/avtalt arbeidstid og næring Naming timer timer timer timer og over timer timer timer timer og over Jordbruk, skogbruk, fiske og fangst (37) Oljeutvinning og bergverksdrift. Industri (135) 117 (79) Kraft- og vannforsyning (23) (23). Bygge- og anleggsvirksomhet (127). (87) Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet (86) (93) 230 (96) Transport, lagring, post og telekommunikasjoner (108) Bank- og finansieringsvirksomhet, forsikringsvirksomhet, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting Offentlig, sosial og privat tjenesteyting (143) Kommunehefte, Folke- og boligtelling

29 1866 Hadsel Tabell 9.2. Yrkesaktive 16 år og over i uka 27. oktober - 2. november 1990, etter vanlig/avtalt arbeidstid, kjønn og næring/yrkesfelt timer Av dette Av dette timer og over 1 alt 30 timer 30 timer og over og over Næring Jordbruk (146) (31) Skogbruk Fiske og fangst 102. (86) 96. (86) Oljeutvinning og bergverksdrift Industri i alt (85) Næringsmiddel-, drikkevare- og tobakksindustri (106) 93 (67) Tekstil-, beklednings-, lær- og la3rvareindustri Trevareindustri Treforedling, grafisk industri og forlagsv. Kjemisk industri, mineralolje-, kull-, gummi- og plastindustri Keramikk- og glassindustri, mineralske produkter ellers Metallindustri. Verkstedindustri 80 6E; Industri ellers. Kraft- og vannforsyning (23). (23) Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel 348 (67) (122) Hotell- og restaurantdrift 82 (35) (47) Landtransport Sjøtransport (38) Transport ellers, lagring, post og telekommunikasjoner 112 (93) Bank- og finansieringsvirksomhet (37) (30) Forsikringsvirksomhet, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting 66 (44) Offentlig administrasjon, forsvar, politi og rettsvesen (112) 57 Renovasjon og rengjøring.. *.. Undervisning og forskningsvirksomhet 383 (83) (146) Helse- og sosialtjenester Kulturell tjenesteyting, underholdning og sport Personlig tjenesteyting 49. (28) Yrkesfelt Teknisk, vitenskapelig, humanistisk og kunstnerisk arbeid Administrasjons- og forvaltningsarbeid, bedrifts- og organisasjonsledelse (117) (117) (77) (77). * Kontorarbeid (78) (71) 164 (144) Handelsarbeid 264 (69). 195 (90) (84) 174 (111) Jordbruks-, skogbruks- og fiskearbeid Gruve- og sprengingsarbeid. m.m. '... Transport- og kommunikasjonsarbeid Industri-, bygge- og anleggsarbeid (99) (79) Servicearbeid og militært arbeid (133) Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

30 1866 Hadsel Tabell 10. Yrkesaktive 16 dr og over med fast oppmoteplass på arbeid i uka 27. oktober - 2. november 1990, etter tallet på arbeidsreiser, reisetid og yrkesfelt/oppmøteplass R. eiste ikke Reiste 1 gang Reisetid Under 45 min 45 min og over Reiste 2-3 ganger Reisetid Under 45 min 45 min og over Reiste 4 ganger eller flere Reisetid Under 45 min 45 min og over (99) (86) (71) Yrkesfelt Teknisk, vitenskapelig, humanistisk og kunstnerisk arbeid 857 (123) Administrasjons- og forvaltningsarbeid, bedrifts- og organisasjonsledelse (103) Kontorarbeid 229 Handelsarbeid 257 Jordbruks-, skogbruks- og fiskearbeid Gruve- og sprengingsarbeid mm.. Transport- og kommunikasjonsarbeid 310 (98) Industri-, bygge- og anleggsarbeid 586 (108) Servicearbeid og militært arbeid 530 (127) : (110) (103) (81) (81) (139) Oppmøteplass og kjønn I bostedsfylket I bostedskommunen Sortland (141) (84) 1865 Vågan 1805 Narvik Andre kommuner i fylket Utenfor fylket 171 (142) (118) (103) Tromso 1201 Bergen 1901 Harstad. Andre steder utenfor fylket (86i 3.44 Uoppgitt oppmoteplass (99) 329 (92). 182 (72) (72) 427 (107) (93) (143 ) (93) (80) (118) (97) (99) (77 Kommunehefte, Folke- og boligtelling

31 1866 Hadsel Tabell 11. Yrkesaktive 16 år og over med fast arbeidsreise i uka 27. oktober - 2. november 1990, etter reisemåte, oppmøteplass, tallet på arbeidsreiser, reisetid og etter reisemåte, kjønn og alder Bil Buss Ett transportmiddel To eller flere transportmidler Tog, trikk, T- bane Båt Sykkel, gange over 10 min Annet Kollektiv transport Kollektiv Andre og/eller trans- kombisykkel, port nasjogange og bil ner over 10 min (92) 183 Oppmøteplass, tallet på arbeidsreiser og reisetid Oppmøteplass i bostedskommunen (133) 176 Reiste 1 gang (107) (88) Under 45 min (93) (74) 45 min og over.. Reiste 2-3 ganger 172 (100) Under 45 min 166 (100) 45 min og over... Reiste 4 ganger eller flere (127) (144) Under 45 min (127) (144) 45 min og over... Oppmøteplass utenfor bostedskommunen Reiste 1 gang (78) Under 45 min 45 min og over (72) Reiste 2-3 ganger Under 45 min 45 min og over *. Reiste 4 ganger eller flere (130) (123) Under 45 min (94) (87) 45 min og over.. Uoppgitt oppmøteplass (132) (84) Norm og alder (71) (86) (135) (96) (126) (144) (85) (98) (85) Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

32 1866 Hadsel Tabell 12. Boliger og bosatte. Hustype, tallet på rom, kjøkken. 3. november 1990 Boliger Bosatte Tallet på rom på 6 m 2 eller mer (kjøkken, gang, bad o.l. er ikke medregnet) 1 alt Frittliggende enebolig eller våningshus tilknyttet gårdsdrift Andre ene- og Blokk, tomanns- leiegård boliger og e.l. småhus Forretningsbygg, bygg for felleshusholdning e.l. Pr. bolig ,4 1 rom (59) 468 1,9 Med kjøkken i alt (56) 370 1,8 Kjøkken 6 m2 eller stone (45) 231 1,7 Kjøkken mindre enn 6 m2 76 (62) ,8 Uten kjøkken (33).. (98) (3,0) 2 rom (35) ,6 Med kjøkken i alt (35) 726 1,6 Kjøkken 6 m2 eller større ,6 Kjøkken mindre enn 6 m ,7 Uten kjøkken rom ,1 4 rom ,4 5 rom ,6 6 rom ,1 7 rom ,4 8 rom ,6 9 rom eller flere ,9 Tabell 13. Boliger, rom og bosatte, etter hustype. 3. november 1990 Frittliggende Hus i kjede, enebolig eller rekkehus, våningshus terrassehus, tilknyttet vertikaldelt gårdsdrift tomannsbolig Horisontaldelt tomannsbolig eller annet boligbygg med mindre enn 3 etasjer Blokk, leiegård e.l. Forretningsbygg, bygg for felleshusholdning e.l. Boliger i aft Bosatte i alt Rom i alt Rom pr. bolig 4,1 4,4 3,1 3,7 2,3 2,3 Bosatte pr. bolig 2,4 2,5 1,9 2,3 2,4 1,6 Tabell 14. Boliger etter eieform og areal l. Rom og bosatte, etter eieform. 3. november 1990 Boligen eies Boligen leies Gjennom Som For et På andre Privat borettslag tjeneste- avgrenset vilkår e.l. bolig tidsrom Boliger i alt Under 50 m (58) m m (31). 113 : m (41) 95 (33) (55) m m m m2 eller mer Bosatte i alt Bosatte pr. bolig 2,4 2,5 2,5 2,1 2,1 2,0 2,7 1,9 Rom i alt Rom pr. bolig 4,1 4,4 4,4 3,5 2,9 2,9 2,7 3,0 Medregnet kjøkken, gang, bad o.l. Kommunehefte, Folke- og boligtelling

33 1866 Hadsel Tabell 15. Boliger etter tallet på rom og tallet på bosatte. 3. november 1990 Tallet på bosatte Tallet på rom eller flere Boliger i alt (36) (66) (49) (35) (63) (53) 6 eller flere Tabell 16. Boliger etter husets byggeår og hustype/eieform/oppvarmingskilde. Bosatte og rom, etter husets byggeår. 3. november alt Husets byggeår Boliger i alt (34) Hustype Frittliggende enebolig eller våningshus tilknyttet gårdsdrift (33) Hus i kjede, rekkehus, terrassehus eller vertikaldelt tomannsbolig 412 (31) (64) Horisontaldelt tomannsbolig der annet boligbygg med mindre enn 3 etasier 202 (49) (33) (56) Blokk, leiegard eller annet boligbygg med 3 etasjer eller mer 81 Forretningsbygg, pensionat, aldershjem, militærforlegning eller annet bygg for felleshusholdning 80 : (53) Elegleieform Eies i alt Privat Gjennom borettslag eller boligaksjeselskap 145 (45) (37) (39) Leies i alt 720 (44) (54) Som tjenestebolig 167 (40) (52). For et avgrenset tidsrom 82 :. * På andre vilkår 472 : (42) (55) (64) Oppvarmingskilde En kilde, i alt Sentralvarme *. * Elektriske ovner, varmekabler e.l. 762 (54) (50) (61) Ovner for flytende brensel 218 *. 79 (66) (54). Ovner for fast brensel 258 (41). (33) (65).. (52) To eller flere kilder, i alt Elektriske ovner og ovner for fast brensel (54) (49) Elektriske ovner og ovner for flytende brensel Ovner for fast og flytende brensel 138 (55) (31) Sentralvarme og én eller flere andre kilder 86: Andre kombinasjoner 569 (45) (40): (44): (38) Bosatte i alt (76) Bosatte pr. bolig 2,4 1,6 2,0 2,3 (2,2) 1,8 2,3 3,0 2,7 Rom i alt (110) Rom pr. bolig 4,1 4,4 3,7 3,8 (3,2) 4,0 4,1 4,3 4,1 32 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

34 1866 Hadsel Tabell Boliger etter sanitærutstyr og størrelse. 3. november 1990 Sanitærutstyr Med WC Uten WC Med bad Uten bad Med bad Uten bad Boliger i alt (47) Tallet på rom på 6 m 2 eller mer (kjøkken, gang, bad o.l. er ikke medregnet) 1-2 rom (47) (37) 3 rom rom rom eller flere Tabell Boliger og bosatte. Sanitærutstyr/byggeår, størrelse og tilgjengelighet. 3. november 1990 Av dette med både bad og WC Husets byggeår Boliger i alt Tallet pš rom pit 6 m 2 eller mer (kjøkken, gang, bad o.l. er ikke medregnet) 1 rom Med kjøkken 6 m 2 eller større (51) (62) Med kjøkken mindre enn 6 m (39) Uten kjøkken (33)... 2 rom (41) Med kjøkken 6 m 2 eller større (31) Med kjøkken mindre enn 6 m (65) Uten kjøkken rom rom (60) rom (41) rom (49) rom (49) rom (58) 9 rom eller flere (51) Etasieplassering. Hels Boliger med beboelsesrom i én etasje i alt Kjelleretasje (51) 139 Underetasje etasje etasje (39) etasje (42) (42). 4. etasje.. I hus med heis I hus uten heis 5. etasje eller høyere I hus med heis I hus uten heis Boliger med beboelsesrom i flere etasjer i alt etasje og underetasje/kjeller (47) og 2. etasje og 2. etasje og underetasje/kjeller (32) (52) 1., 2. og 3. etasje.... Andre etasjekombinasjoner (44) (44) Bosatte i alt Bosatte pr. bolig 2,4 2,4 1,6 2,0 2,7 Rom i alt Rom pr. bolig 4,1 4,1 4,4 3,9 4,2 Kommunehefte, Folke- og boligtelling

35 1866 Hadsel Tabell 18. Boliger etter standardindikatorer. Bosatte etter alder og standardindikatorer. 3. november 1990 Boliger Bosatte i alt' Hustype Frittliggende enebolig eller våningshus tilknyttet gårdsdrift Småhus (132) 166 Blokk, leiegård, forretningsbygg, bygg for felleshusholdning e.l (85) (86) Tallet pis rom. Kjøkken 1-2 rom (112) (108) (70) (78) Med kjøkken (105) (92) (70) Uten kjøkken (43) (112) rom (135) 5 rom eller flere (72) Byggeår *..... (115) (106) (143) (124) (97) Oppvarmingskilder En kilde, i alt (107) Sentralvarme, elektriske ovner, varmekabler e (142) 189 (93) (67) Ovner for flytende brensel (113) (82) (106) Ovner for fast brensel (94) (84)' (76) (97) To eller flere kilder, i alt Elektriske ovner og ovner for fast brensel (72) Elektriske ovner og ovner for flytende brensel (110) 151 (97) (131) (84) Ovner for fast og flytende brensel (75) Sentralvarme og én eller flere andre kilder Andre kombinasjoner ' 164' 233' 306' (110).(140 )(101 ) Sanitaarforhold Har både bad og WC Har WC, men ikke bad Har bad, men ikke WC Har verken bad eller WC (47): (64 ) Etasjeplassering. Heis Boliger med beboelsesrom i 6n etasje i aft etasje, kjelleretasje eller underetasje etasje eller høyere (135) (117) (87) (99) 1 hus med heis. I hus uten heis 386' 907' 222 ' 188 (129). (117). (87} (99). Boliger med beboelsesrom i flere etasjer (91) Plan i boligen Boliger med kjøkken, bad, WC og minst ett beboelsesrom på ett plan Elegleleform Eies i alt Privat Gjennom borettslag e.l (81) Leies ' 195' 164 (89) (123) Tallet på bosatte (131) (145) (73) (116) (146) (130) eller tiers Se tekstdelen, pkt Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

36 1866 Hadsel Tabell 19. Husholdninger, familier og personer, etter type husholdning l. Husholdninger etter type husholdning l og tallet på familier i husholdningen/yrkesaktivitet i husholdningen/eieform/tallet på rom i boligen og kjøkken. 3.november 1990 Flerpersonhusholdninger Flerpersonhusholdninger En- uten barn med barn person- hus- 3 perhold- 2 per- soner 3 barn ninger soner eller 1 barn 2 barn eller flere flere Personer i alt Familier i alt Husholdninger i alt Tallet pš familier i husholdningen 1 familie familier (42) (49) 3 familier.. 4 familier eller flere Yrkesaktivitet. Tallet på yrkesaktive luka Husholdning uten yrkesaktive (42) 91 (47) '. Husholdning med 1 yrkesaktiv Heltid (51) Deltid 235 (44) *. 81 (43).. Husholdning med 2 yrkesaktive (65) Begge på heltid (49) (34) En på heltid (64) (34) (31) Ingen på heltid (41)*..... Husholdning med 3 yrkesaktive (56) (34) Alle på heltid (54)... To på heltid 93 (39) (39) (54) En på heltid (39). Ingen pd heltid. Husholdning med 4 yrkesaktive og over (45) Ele-ileieform Eies i alt Privat Gjennom borettslag e I 145 (58) (43) (44).. Leies i alt * (49) (56) Som tjenestebolig (53) (36). For et avgrenset tidsrom 82 (46). På andre vilkår * 86* (49): (37): (35) Tallet på rom. Kjøkken 1 rom (49) (35) 71 (54) Med kjøkken i alt (44) (35) (57) (51) Kjøkken 6 m 2 eller storre (33). Kjøkken mindre enn 6 m2. 76 (36). Uten kjøkken (33) rom (51 ) Med kjøkken i alt (51) Kjøkken 6 m2 eller storre (53) (32) Kjøkken mindre enn 6 m2. 92 (51).. Uten kjøkken rom (34) (54) 4 rom (43) 5 rom (44) 6 rom (49) (63) (41). 7 rom (49). 103 (34) (60) 8 rom 87. (31).. 9 rom eller flere 102 (36)* (45) i I denne tabellen er barn (ugifte hjemmeboende) 18 år og over holdt utenfor ved grupperingen av husholdninger etter type. Husholdninger som har barn bare i alderen 18 år og over, er derfor regnet som flerpersonhusholdninger uten barn. 2 Heltid er samlet avtalt/vanlig arbeidstid på 30 timer elter mer i uka (alle arbeidsforhold). Kommunehefte, Folke- og boligtelling

37 1866 Hadsel Tabell 20. Husholdninger, familier og personer, etter husholdningsstørrelse/type husholdning. Absolutte tall og prosent. 3. november 1990 Absolutte tall Prosent Personer Familier Hus - holdninger Personer Familier Husholdninger ,0 100,0 100,0 Husholdningsstorrelse 1 person ,1 30,9 33,7 2 personer ,5 27,2 27,0 3 personer ,9 17,8 15,9 4 personer ,7 15,6 15,4 5 personer eller flere ,8 8,6 8,1 - Husholdningstype tnpersonhusholdninger ,1 30,9 33,7 Alder ,1 2,4 2, ,8 3,9 4, ,0 4,3 4, ,3 9,6 10, ,1 6,7 7, ,9 1,9 2, ,9 2,1 2,2 Flerpersonhusholdninger uten barn' ,5 34,0 33,0 Alder eldste person ,5 10,7 9, ,6 15,9 16, ,7 5,4 5, (92) (49) (46)(1,1)(1,3) (1,3) Flerpersonhusholdninger med barn' ,5 35,1 33,4 Alder yngste barn ,1 17,1 15, ,4 14,8 14, ,9 3,2 3,4 Tallet på barn I husholdningen 1 barn ,1 17,5 16,1 2 barn ,9 12,8 12,4 3 barn ,8 4,2 4,1 4 barn eller flere ,6 0,6 0,6 i I denne tabellen er barn (ugifte hjemmeboende) 18 år og over holdt utenfor ved grupperingen av husholdninger etter type. Husholdninger som har barn bare i alderen 18 Ar og over, er derfor regnet som flerpersonhusholdninger uten barn. 36 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

38 1866 Hadsel Tabell 21. Husholdninger etter type husholdning l og disponering av personbil/avfallssortering. 3. november 1990 Hushold- finger med barn Husholdninger uten barn Alder eldste person Husholdninger i alt Disponering av personbil 1 bil biler (38) (63) 84 3 biler eller flere 75 (34) (42).. Husholdningen disponerer ikke bil (59) Avfallssortering (kildesortering) Husholdningen sorterer avfall, i alt (53) (65) Papir2 158 (57) 101 (52) Glass2 102 (31) 71 : (36) Batterier (38) (65). (50) Maling, lakk, olje e.i (44) Annet avfall2 203 (63) Husholdningen sorterer ikke avfall E; I denne tabellen er barn (ugifte hjemmeboende) 18 år og over holdt utenfor ved grupperingen av husholdninger etter type. Husholdninger som har barn bare i alderen 18 år og over, er derfor regnet som husholdninger uten barn. Noen husholdninger sorterer flere typer avfall. Derfor blir summen av husholdninger etter avfallstype storre enn tallet på husholdninger som sorterer avfall i alt. Tabell 24. Barn 0-17 år etter alder, familietype og mors/fars yrkesaktivitet i uka 27. oktober 2. november 1990 Ektepar med barn Mor/far med barn Alder Av dette En av Begge foreldrene foreldrene yrkesaktiv yrkesaktive Av dette med yrkesaktiv mor/far Barn i år (99) (146) 7-12 Ar (123) (139) år (114) 374 (103) (95) Barn 0-17 år i alt er ikke det samme som personer 0-17 i alt. Se tekstdelen, pkt Kommunehefte, Folke- og boligtelling

39 1866 Hadsel Tabell 25. Personer 67 år og over i privathusholdning. Alder, tallet på personer i husholdningen og indikatorer for boligstandard. 3. november 1990 Aldersgruppering år 80 år og over Bor Bor Bor Bor alene med alene med flere flere Bor alene Aldersgruppering år år Bor med flere Bor alene Bor med flere 1 alt' (138) Hustype Frittliggende enebolig eller våningshus tilknyttet gårdsdrift (109) (126) (102) (126) Småhus 150 Blokk, leiegård, forretningsbygg, bygg for felleshusholdning e.l. Tallet på rom. Kjøkken '1-2 rom 326 (116) (132) (87) (99) Medkjø kken 314 (116) (127) (87) (97) Uten kjøkken * rom (80) (87) 244 (80) 5 rom eller flere : (139) Byggeår (87) : : (87) (109) 316 (80) (76) (80) (138) (73) : (115) Oppvarmingskilder En kilde, i alt 429 (138) 184 (80) (140) Sentralvarme, elektriske ovner, varmekabler e (80) Ovner for flytende brensel (75) Ovner for fast brensel (145) (67) To eller flere kilder, i alt (95). (83). (116) (73): (91 ) Sentralvarme og én eller flere andre kilder Andre kombinasjoner (87). (83). (116) (73). (88) Sanitærforhold Har både bad og WC (126) (131) (122) Har enten bad eller WC Har verken bad eller WC Etasieplassering. Hels Boliger med beboelsesrom i én etasje i alt (102) (92) (73) (91) 1. etasje, kjelleretasje eller underetasje (95) (86) (131) 293 : (73) 2. etasje eller hoyere (91) I hus med heis 1 hus uten heis (88) Boliger med beboelsesrom i flere etasjer 396 (95) Plan I boligen Boliger med kjøkken, bad, WC og minst ett beboelsesrom på ett plan (116) (119) (131) (122) Elegleleform Eies i alt (116) (125) (116) (129) Privat (95) (119) (116) (125) Gjennom borettslag e.l. Leies (119) I Se tekstdelen, pkt Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

40 1866 Hadsel Tabell 26. Folkemengde etter alder, kjønn og type bostedsstrok/grunnkrets. 3. november 1990 Alder Kommunen Type bostedsstrøk og Morin Tettsteder Tettbygde strøk Stokmarknes Melbu Spredtbygde strøk Uoppgitt Delområde, grunnkrets og kjønn 01 Langøya Fleines Vik Grønning Sandnes Hov Haukenes Grytting Stokmarknes Breivik Bergvik Tommervik Stokmarknes vest Stokmarknes sentrum Stokmarknes sondre Andvågen Borøy Lekang Kommunehefte, Folke- og boligtelling

41 1866 Hadsel Tabell 26 (forts.). Folkemengde etter alder, kjønn og type bostedsstrok/grunnkrets. 3. november 1990 Alder _ Melbu Ekren Gulstad Melbu last s Melbu sentrum Melbu vest Ongstad Taen I i Raftsundet Sand Strønstad Buda] Holdely Ulvøy Tengelfjord Myrland Hanøy Helgenes Kaljord Hennes Kvitnes Uoppgitt Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

42 1866 Hadsel Tabell Yrkesaktive 16 år og over, etter næring, kjønn og type bostedsstrek/delområde. 3. november november 1990 Bank-, Jord- Vare- finans- og bruk, Oljeut- handel, Transport, Offentlig, forsikringsvinning Kraft- Byggehotellskog- og og lagring, virksomhet, bruk, og post- og eiendomssosial berg- Industrivann- anleggs- 09og fiske for- virksom- restautelekom- drift og og verkssyning het rant- munika- forretnings- pnvat drift virk- sjoner messig tjenes- fangst somhet teyting tjeneste- yting Kommunen (28) (28) Type bostedsstrok og kjønn Tettsteder Tettbygde strok 2694 (107) (116) (101) (108). 240 (68) Stokmarknes (87) (117) i. (73) (110) (140) (131) Melbu 1042.' (114) (71).. (145) 528 (93). (108). 272 Spredtbygde strok '166 (121) ' (126) (121). (124) *. (127) (110). 301 Uoppgitt.. Delområde og Norm 01 Langøya 508 (76) -.. (83) (72) (127) 02 Stokmarknes 1900 (86) (134) (131) 302.' 234 (68; (79) (113) (124) (146) Melbu 1231 (84) 221 (81) 194 (83)(68) (71) (121) (73) (78) (100). (116) Raftsundet 411 (127) (88) 255 (106) Uoppgitt Se tekstdelen, pkt. 5. Kommunehefte, Folke- og boligtelling

43 1866 Hadsel Tabell Yrkesaktive 16 Ar og over, etter næring, kjønn og type bostedsstrøk/grunnkrets. 3. november november 1990 Tertiær Primær Sekundær Off., sosial og Andre tertimr- privatnæringer tjenesteyting Kommuneni Type bostedsstrøk og kjønn Tettsteder Tettbygde strøk 2694 (107) (101) (122) Stokmarknes * Melbu (145) (101) Spredtbygde strøk (127) Uoppgitt. Delområde, grunnkrets og kjønn 01 Langoya 508 (76) (99) (85) (138) (87) (127) (68) 0101 Fleines ' Vik. *.. '..... '..... ' Grønning Sandnes (95).. (83).... '. ' Hov (83) ' Haukenes '.. ' 0107 Grytting (113). (85).... (76).. (76). 02 Stokmarknes 1900 (86) (79) Breivik (70) Bergvik : Tommervik (136) (102 ) (100). (137) (137) (84) 0204 Stokmarknes vest (107) (121) (70) 188. '. 188 (132) 0205 Stokmarknes sentrum (136).. (107). (89).... : Stokmarknes søndre (116) (115) (90) (133) Andvågen '. '. i Se tekstdelen, pkt Kommunehette, Folke- og boligtelling 1990

44 1866 Hadsel Tabell 27.2 (forts.). Yrkesaktive 16 år og over, etter næring, kjønn og type bostedsstrøk/grunnkrets. 3. november november 1990 Tertiær Primær Sekundær Off., sosial og privat tjenesteyting Andre tertimrnæringer 0208 Børøy (85) (115) (118) Lekang (122).... (79) : 03 Melbu 1231 (84) (71) (107) Ekren Gulstad (94). (108) Melbu øst (78) (104) *.. (76) (119) 0304 Melbu sentrum (103) (68) (114).. (77) (101). (94) 0305 Melbu vest 370. (106). 229 (129). (100 ) 196. (116) (113) (74) Ongstad (71) Taen * Raftsundet 411 (127) (92) 191 (88). (103) 255 (106) (79) (70) (121) Sand Strønstad (91 ). ' # Budal Holdoy Ulvøy Tengelfjord Myrland Haney Helgenes Kaljord (98).. (75) Hennes 0412 Kvitnes Uoppgitt Kommunehefte, Folke- og boligtelling

45 1866 Hadsel Tabell 28. Privathusholdninger. Utvalgte kjennetegn for boligstandard, og disponering av personbil. Bostedsstrelk/grunnkrets. 3. november 1990 Alle privat- Boligen har Kjøkken Boligen Husholdhushold- både bad 6 m2bygget ninoen eier ninger og WC og over etter 1960 boligen Boligen Hushold- Bolig- ligger i ningen rommene 2. et. eller dispo- er på etthøyere og nerer bil plan' huset har ikke heis Kommunen Type bostedsstrok Tettsteder Tettbygde strok Stokmarknes Melbu Spredtbygde strøk Uoppgitt.... Delområde og grunnkrets 01 Langøya (35) 0101 Fleines (50) (46) (50) (50). (46) 0102 Vik (54) (54) (51) (44) (39) (54) 0103 Grønning (50) (50) (50). (36) (50) (50) 0104 Sandnes (54) 112 (63) Hov (39) 70 (65) Haukenes Grytting Stokmarknes Breivik (42) Bergvik Tømmervik (31 ) 0204 Stokmarknes vest (43) 0205 Stokmarknes sentrum (33) 0206 Stokmarknes søndre (51) 0207 Andvågen &may Lekang (52) Melbu Ekren (49) (49) (49). (42) (42) (45) 0302 Gulstad Melbu øst (33) 0304 Melbu sentrum (35) 0305 Melbu vest (58) 0306 Ongstad (62) (40) 68 (37) Taen Raftsundet Sand Strønstad (66) Budal Holdøy 0405 Ulvøy 0406 Tengelfjord 0407 Myrland 0408 Hanøy 0409 Helgenes... : Kaljord (55) 74 (62) Hennes (62) (58) (44) Kvitnes (60) (56) (53) (45) (40) (46) Uoppgitt Boligen har kjøkken, bad/dusj, WC og minst ett beboelsesrom i samme etasje. 44 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

46

47 P o see.. 0 ),P ooe as irr 0_, i'ii") f-,l, g'''ç3.,:e! (n0 c= 0 7t; r.4 tr; cz4 7.7" Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

48 , Utsnitt av kretskart,. / Nt.e....a t ihr 1/144 /3 o - Q F-sr an.-- --,-,.., :- -0\`' 1_;,-,..-- (L, c.\. `V. ' /tw.,. aetskapkoqe,_% 4 a 0-= x..., t,, -..,_....0,-, vr a,,,,, *es c., r ag* ff.. ill-t1 /7-4,, , (1116b.. ii,,f,fr 41 NV WW/44.:-.)±., W V? _vs 'i L :. k ad--/-2- -_-:_..,-_ , w,.,,..;r L---- pta..nt,,rp_pilsen, 4.. Ir YaglA Brurodden...- i) Gra :,,,,. +-" W n m- OF ' /- Mill1lass- I.14F.Z, - i --- -:....4-f... A k.,../4 a t' " o lo. ce,. I L. stookus\ '''' ` =-i'...-W N,,.,,/, ' ; 7aasietdi/ /Y/r/ ri li ''41 I i. s -a_ >Ill /i //(,17. f _ Au.*, 41.,,za.,..7-)Zyr _. C.1 f_t '..'".0., ss - '.6)/ - knz.lc , t o ne L\-..L.,,,g 0' '' '74. 4:,/ 4.i r is -i, a.obsut, 0 'ct, do & -,..,W.17 ads N.,,, -,77_,-.,,grdw..... N.,s.,. 11I r''' " O' ti, _50., g.inswer7, : A f.,-,1; , -..._.. u---d1,,/,,,,,:,,,e, 186 '' f,, Or _,' ---r -...x.riviii=== =k. alor ---' /Almaril Atko..3. ' 1: t:. WO.,., us 4 IDn, 1 09g7--/ _N III:Or."1 --- I or \Ao.-'',,I' Helbtun. a ), ;fp ' lwair NW f ng ni,, 2, " _. Hakaneset I.? 2? Storskjeret, 4 4.,,, 16 ) ''?.. Lysloy e j, c', Solsktn.seika ( I ( 110 Hovs atte,..or Oy lubben b 61')., olmsn :4---':-,' Ik - Aft...AL kjeran..,. Rd. ' F San,c1 såsen IMIfr"-.4d...N.,.."40 litnis 6, Silsan - ",.. - (1...,._ ,1,..1V11: , ''''' AN. - - f Nois%Q". S a ne s,...,4:;... P., ,..1 -s - 4,--.._ Kist n bin. 7 Sian l'..' ,, '-,4 Finn n,.. 11: - o r 17 -' 14 San t dholmen s '''t Saridn slo8dden 08 ern omen 1 Sit, nden, in ,7 LyS,Skaiien 2-1 N G-'-' L 123 V N 10 Y. T pberviksk 27.5 stranvodrifen 2 2' " "W. L Bjeirnnese t iv Klubben - a Ilea 12 Alga St okmarkne Tr NI A In 1 g s t e TOT% pm -,,.... 1\,==. V. IlsrvUV\sukurs Fi :.' - '..1" toya'ttcnese Had -...,.., =..-,ii,.." ikshs,',, ''''- 3 H ads tse.--x>. LI. amn,.,, i1 - I ts undo 4,.?,ra. ass l 1% Frubåen,-,,, 4 Rtsoya ado Had.Tel - /+ rd sj6en / It Kartgrunnlag M ca. 1: Tillatelsenr. 74/91 Statens kartverk Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

49 Utsnitt av kretskart or ar s eillw/ :arheia Q.LII '' Fltitåsen - t u 4 n iu'v- a id:thitie /1 O '44i 11411V.: 4LI "J.) Nw.,, -iliā lay4.,» innate:1:mo- - IIP, i... II 111.4t. :S.%. l:..-_" * e,xxxo' - 0 -,'' 4. Ark.../1.11PAlk i 41* V."L. --./ 7AM:4 _ an4e, ' sko '>...- : i,. d 102 i, AillrAirrh Izo MP / SteliCkykk 1, ter..-i,.e /1 (;:ri /./ F :.si '.4-i" o..7--' ) Pk r,._ alde n tie let et1' * 0(01 e ',... 1)Skytra c 'tiliviå;sven å f -.,;(7- Aft. yken/ (, o ', L,-,,//'.,.. rii rairr '''.4. ft- --wrg MN 8,..! il....ila -.../-""-- fe i ' k r /' \ - _.'"4-7' alti - :-.-*" i-. -.' - Hit g elbu i.;. I "tg! - oi _ il,.../..--, II t Ekren.1r. - - Husby ' _,- '... J_ - 111: II ' ci( LZ,IL-1?2-. ', tv ts, 1161,3111.:. 1,..._ I,-, 'Pr- 'tin --.. ao,o.r. oo Eli 7.0.rerrralli AM I 1 s a killenrirlima, ass a.1...,--,----.4, "C kkjej.-' fw.4,. i '1. \-\ AZ:ADZ:IAA ea 2 * r3 Ira r Vassvik ua Ilstadholm. e, ) YtreAa. 4.. Vassv kodden hon. II j Sil ADS jindrehaug LB W 7UohoIman nec', 4 2rtvikholmen Haugkleppan gkleppan vsteinen r% t. -'" Y i ri A Kartgrunnlag M ca. 1: Tillatelsenr. 74/91 Statens kartverk Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

50 Avgrensing av Stokmarknes tettsted 57Lysskallen Bervikskje r n * siranlodilen 21 ' Lau Bjiirntret 45 Mangsteino BevANA N G.6 N 23 3 Holevet 49 V N V Y n Klubben Stokmarkne Storskjeret 12 or lh. la oysun VW...,+ Borova Brurodden - ARV C1 le le N A (1 Avgrensing av Melbu tettsted kyietar d vå ek. fluu ya (,26 &AṆoZic\ Ytre Ia Indrehaug nesan 9 Kartvikholmen + 32 Esan 15 MELBU llstadholmen ADSELO hbo sholman A Kartgrunnlag M ca. 1: Tillatelsenr. 74/91 Statens kartverk Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

51 mum 4114r,s FOB CIO Folke- og boligtelling 1990 gjennomføres av Statistisk sentralbyrå Folke- og boligtelling 1990 tsplikt Oppgavene er undergitt taushetsplikt. De vil bare bli brukt til å utarbeide statistikk og vil bli oppbevart pa en betryggende måte VIKTIG: Bruk helst blyant eller blå/svart kulepenn 1 Hvem bor du sammen med i leiligheten? Rettledningen beskriver hva vi mener med en leilighet. Sett flere kryss hvis nødvendig. El Ingen 13 Mor, farel Andre personer Hadde du inntektsgivende arbeid i minst 100 timer i året fra 3. nov til 2. nov. 1990? Arbeid som ulønnet familiemedlem i familiebedrift regnes også som inntektsgivende arbeid (f.eks. butikk, gårdsbruk). El JaEl Nei Svarte du nei her, skal du ikke Arlie ut resten av denne siden. Hvor mange måneder hadde du heltids- og/eller deltidsarbeid i året fra 3. nov til 2. nov. 1990? Se rettledningen. Heltid: Deltid. måneder måneder 4 Oppgi navn og adresse på det arbeidsstedet (bedriften) der du hadde inntektsgivende arbeid lengst tid i året fra 3. nov til 2. nov Med bedrift menes fabrikk, butikk, gårdsbruk, ligningskontor e.l. Navn. Gate/ve'' Poststed. Ektefelle El Samboer 0 Datter, sønn El Søsken EJ Svigerforeldre, 1"1 svigerinne, svoger, svigerbarn, tante, onkel, niese, nevø EJ Besteforeldre, "I barnebarn 5 Beskriv virksomheten på dette arbeids- -stedet så nøyaktig som mulig. Skriv f.eks. produksjon av møbler, salg av biler, bokhandel, jordbruk, utleie av maskiner, arkitektvirksomhet e.l. 6 Hvilket yrke (tittel) hadde du på dette arbeidsstedet? Skriv f.eks. hjemmehjelp, rørlegger, frisør, sykepleier, rengjøringshjelp, kokk, platearbeider, salgskonsulent, førskolelærer e.l. Yrke: 7 På hvilken måte er/var du knyttet til arbeidsstedet du oppgav i spørsmål 4? El Som fast eller midlertidig ansatt El Som selvstendig næringsdrivende (eier) ri Som familiemedlem uten fast lønn 1"4 i familiebedrift 8 Hadde du inntektsgivende arbeid i uken 27. okt. -2. nov. 1990? Se rettledningen. ID Ja Nei Svarte du nei her, skal du ikke fylle ut resten av denne siden. 9 Hva er din vanlige/avtalte ukentlige arbeidstid? El 1-9 timer El timer El timer El timer El timer El 40 timer eller mer 10 Hvor mange timer inntektsgivende arbeid utførte du i uken 27. okt nov.? 1-9 timer El timer timer timer timer EJ 40 timer eller mer EJ Ingen, jeg arbeidet ikke denne uken 11 Hvor møtte du på arbeid i uken 27. okt nov.? Se rettledningen El Jeg møtte fast på samme arbeidssted/ adresse som jeg førte opp i spørsmål Jeg møtte fast på annet sted. - Oppgi adresse Kommune. Gate/vei: Poststed' El Jeg møtte på forskjellige steder denne uken Motte du på forskjellige steder denne uken, : skal du ikke fylle ut resten av denne siden. 12 Hvor mange ganger reiste eller gikk du fra hjemstedet til arbeidsstedet i uken 27. okt nov.? Med hjemsted menes adressen i navnefeltet øverst på skjemaet. Ingen, jeg er "i bosatt på arbeidsstedet (arbeider hjemme) Ingen, jeg varel 4 ganger eller ikke på hjem- flere stedet denne uken I Reiste du ikke denne uken, skal du : ikke fylle ut resten av denne siden. 13 Hvor lang tid brukte du vanligvis fra hjemstedet til arbeidsstedet (én vei) i uken 27. okt nov.? El Under 15 minel min El minel min El min El 1 gang 0 El 90 min eller mer 14 Hvilke transportmidler brukte du vanligvis fra hjemstedet til arbeidsstedet (én vei) i uken 27. okt nov.? Sett flere kryss hvis nødvendig. BilEl Båt 2-3 ganger En Virksomhet: Arbeidet du ikke denne uken, skal du : ikke fylle ut resten av denne siden. 1:1 Buss D Brukte sykkel, gikk i mer enn 10 min 1.1 El Tog, trikk, T-bane 1:1 Annet SE

52 Boligskjema Folke- og boligtelling 1990 Undergitt taushetsplikt Spørsmålene på denne siden gjelder leiligheten der oppgavegiveren er registrert bosatt 3. november 1990 ifølge Folkeregisteret, se adressen nedenfor. Send det utfylte skjemaet tilbake i den vedlagte svarkonvolutten. Dersom flere i leiligheten har fått skjema, se rettledningen. Ile Adresse: 1 Bosatte i leiligheten 3. november Inntektsgivende arbeid i uken 27. oktober - 2. november Ukentlig arbeidstid. FOR OPP personer født 1974 eller tidligere som ikke står på navnelisten fra før. Ta bare med personer som er registrert bosatt i leiligheten (adressen ovenfor) ifølge Folkeregisteret. Oppgavegiver. Andre bosatte i leiligheten: SETT KRYSS for inntektsgivende arbeid i uken 27. oktober - 2. november 1990 og ukentlig arbeidstid for alle personer på navnelisten. Se rettledningen. Fødselsår Hadde ikke inntektsgivende arbeid Hadde inntektsgivende arbeid: 1-29 timer 30 timer eller i uken mer i uken fl Bruk eget ark hvis du trenger mer plass 2 Hvor mange rom på 6 m 2 eller mer er det i leiligheten? Ta ikke med kjøkken, gang, bad 0.1. D i 1: I:35 El El eller flere 3 Hvor stor er leiligheten målt i kvadratmeter? Regn med alle rom til boligformål, også kjøkken, gang, bad o.l. O Under 50 m m2 El m 2 El m 2 El m 2 El m 2 Ej m 2 5 Er det bad eller dusj inne i leiligheten? Ja El 200 m 2 eller mer 4 Hvor stort kjøkken er det i leiligheten? ri 6 m 2 eller større 1J Mindre 2 enn 6 m 0 Nei 6 Er det vannklosett inne i leiligheten? El Ja0 Nei 7 Hva slags oppvarmingskilder er det i leiligheten? D D Det er ikke kjøkken i leiligheten Sentralvarme ri Ovner for flyt- "1 (radiatorer e.l.) "1 ende brensel (olje, paraf in e.l.) Ovner for fast D Elektriske 1-1 ovner, varmekabler e.l. koks EJ brensel (ved, e.l.) 8 Har leiligheten kjøkken, bad/dusj, wc og minst ett beboelsesrom i samme etasje? El Ja1:1 Nei 9 Hvilken etasje ligger leiligheten i? Sett flere kryss hvis leiligheten har beboelsesrom i flere etasjer. fl Kjelleretasje Underetasje El 1. El 2. El 3. D El 5. eller høyere 10 Hva slags eie-/leieforhold er det til leiligheten? Sett bare ett kryss. Jeg/vi eier den gjennom et borettslag EJ. eller boligaksjeselskap fl eier den alene eller sammen "I med andre fl El El Jeg/vi leier den for et avgrenset tidsrom Jeg/vi leier den pa andre vilkar 11 Hvor mange personbiler disponerer de som bor i leiligheten? El Ingen El1 El 2 03 eller flere 12 Sorterer husholdningen til vanlig avfallet sitt? Sett bare kryss for avfallstyper som blir levert/hentet etter at de er sortert ut. EJ. Jeg/vi leier den gjennom arbeidet (tjenestebolig) Ingen særskilt sortering. Praktisk vanskelig, mangler tilbud e.l. El Papir El Glass El Batterier EI El Maling, lakk, olje e.l. Annet avfall 13 Hva slags hus ligger leiligheten i? Se rettledningen. fl. Frittliggende enebolig eller våningshus tilknyttet gårdsdrift 1--1 Hus i kjede, rekkehus, terrassehus "I eller vertikaldelt tomannsbolig fl D Horisontaldelt tomannsbolig eller annet boligbygg med mindre enn 3 etasjer Blokk, leiegard eller annet boligbygg " med 3 etasjer eller mer ri Forretningsbygg, pensjonat, alders- "' hjem, militærforlegning eller annet bygg for felleshusholdning 14 Er det heis i huset? El Ja 15 Hvor mange leiligheter er det i huset? El El 9 eller flere 16 Når ble huset bygd? (opprinnelig byggeår) El 1900 eller før El CI El El