FOLKE- OG BOLIGTELLING 1990

Transkript

1

2

3 FOLKE- OG BOLIGTELLING 1990 KOMMUNEHEFTE 1106 HAUGESUND STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO-KONGSVINGER 1992 ISBN

4 EMNEGRUPPE 31 Folketellinger ANDRE EMNEORD Arbeidstid Befolkning Boliger Grunnkretser Husholdninger Sysselsetting Yrkesaktive

5 Forord Hovedformålet med Folke- og boligtelling 1990 er a gi et bilde av befolkningen og levekarene i det norske samfunnet Et annet viktig formal er å gi statistikk for mindre geografiske områder som kommuner og deler av kommuner For dekke dette formålet gir Statistisk sentralbyrd ut et statistisk hefte for hver kommune Ndr kommuneheftene for alle kommuner i et fylke er publisert, vil det bli laget et fylkessammendrag med tabeller som svarer til dem som finnes i kommuneheftene IslAr alle kommunene i landet har fått sine hefter, vil det også bli laget et sammendrag for hele landet Innen utgangen av 1992 vil en endelig folketellingsfil være etablert, og det blir utarbeidet et hefte som dokumenterer folketellingsprosjektet Resultatene fra FoB90 vil i tillegg være tilgjengelig databaser i SSB, bla Regionalstatistisk database Det er videre planer om en spredning av folketellingsdata i tilknytning til publisering av amen statistikk fra SSB Resultatene vil ogsd kunne leveres pa maskinlesbar fonn For brukere som (brisker ytterligere bearbeiding av materialet, vil SSB utfore dette mot kostnadsdekning Oslo/Kongsvinger, 22 april 1992 Svein Longva Jan Furseth Kommunehefte, Folke- og boligtelling

6 4 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

7 Innhold Tabellregister 6 Figurdel 7 Tekstdel 1 Formål 8 2 Opplegg og gjennomforing 8 21 Statistikkens omfang 8 22 Grunnlag for statistikken 8 23 Datainnsamling 8 24 Utvalg 9 3 Feilkilder og usikkerhet ved resultatene 9 31 Utvalgsvarians 9 32 Frafall og utvalgsskjevhet Innsamlings- og bearbeidingsfeil 10 4 Enheter, geografiske nivåer og kjennemerker Enheter Geografiske nivåer Kjennemerker Personkjennemerker Boligkjennemerker Husholdningskjermemerker 17 5 Merknader til tabellene 18 Tabelldel 19 Vedlegg Kart over grunnkretser Kart over tettsteder Personskjema Boligskjema Side Standardtegn i tabeller Tall kan ikke forekomme Null 0,0 Mindre enn 0,5 av den brukte enheten Tallet er upålitelig ( ) Tallet mi brukes med varsomhet Kommunehefte, Folke- og boligtelling

8 Tabellregister 1 Folkemengde ved folketellingene , etter kommunegrenser pr 3 november Folkemengde etter kjønn, ekteskapelig status og alder 3 november Hovedtall for utdanning Personer dr etter yrkesaktivitet, kjønn og utdanning 3 november november Personer 16 år og over Hovedtall for yrkesaktivitet i året 3 november november Hovedtall for yrkesaktive i året 3 november november Yrkesaktive 16 dr og over, etter alder og næring/yrkesfelt 3 november november Yrkesaktive 16 Ar og over, etter kjønn/alder/arbeidstid i året og næring/yrkesfelt 3 november november Yrkesaktive 16 dr og over, etter arbeidstid i året og kjønn/næring/yrkesfelt 3 november november Yrkesaktive 16 Ar og over, etter kjønn, arbeidstid i året og næring/yrkesfelt 3 november november Hovedtall for yrkesaktive i uka 27 oktober - 2 november 1990, etter vanlig/avtalt arbeidstid Yrkesaktive 16 år og over i uka 27 oktober - 2 november 1990, etter kjønn, vanlig/avtalt arbeidstid og næring Yrkesaktive 16 år og over i uka 27 oktober - 2 november 1990, etter vanlig/avtalt arbeidstid, kjønn og næring/yrkesfelt Yrkesaktive 16 dr og over med fast oppmøteplass på arbeid i uka 27 oktober - 2 november 1990, etter tallet på arbeidsreiser, reisetid og yrkesfelt/oppmøteplass Yrkesaktive 16 år og over med fast arbeidsreise i uka 27 oktober - 2 november 1990, etter reisemåte, opprnoteplass, tallet på arbeidsreiser, reisetid og etter reisemåte, kjønn og alder Boliger og bosatte Hustype, tallet på rom, kjøkken 3 november Boliger, rom og bosatte, etter hustype 3 november Boliger etter eieform og areal Rom og bosatte, etter eieform 3 november Boliger etter tallet på rom og tallet på bosatte 3 november Boliger etter husets byggeår og hustype/eieform/oppvarmingskilde Bosatte og rom, etter husets byggeår 3 november Boliger etter sanitærutstyr og storrelse 3 november Boliger og bosatte Sanitærutstyr/byggeår, størrelse og tilgjengelighet 3 november Boliger etter standardindikatorer Bosatte etter alder og standardindikatorer 3 november Husholdninger, familier og personer, etter type husholdning Husholdninger etter type husholdning og tallet på familier i husholdningen/yrkesaktivitet i husholdningenieieformitallet på rom i boligen og kjøkken 3 november Husholdninger, familier og personer, etter husholdningsstørrelse/type husholdning Absolutte tall og prosent 3 november Husholdninger etter type husholdning og disponering av personbil/avfallssortering 3 november Barn 0-17 år etter alder, familietype og mors/fars yrkesaktivitet i uka 27 oktober 2 november Personer 67 år og over i privathusholdning Alder, tallet på personer i husholdningen og indikatorer for boligstandard 3 november Folkemengde etter alder, kjønn og type bostedsstrok/grunnkrets 3 november Yrkesaktive 16 år og over, etter næring, kjønn og type bostedsstrøk/delområde 3 november november Yrkesaktive 16 år og over, etter næring, kjønn og type bostedsstrok/grunnkrets 3 november november Privathusholdninger Utvalgte kjennetegn for boligstandard, og disponering av personbil BostedsstrOk/grunnkrets 3 november Side 6 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

9 1106 Haugesund Figur 1 Yrkesaktive 16 år og over, etter næring Prosent 1980 og 1990 Jordbruk, skogbruk, fiske og fangst Oljeutvinning og bergverksdrift Industri Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Transport, lagring, post og telekommunikasjoner Bank- og finansieringsvirksomhet, forsikringsvirksomhet, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting Offentlig, sosial og privat tjenesteyting ED 1980 I M Prosent Figur 2 Hovedtall for boligstandard og disponering av bil Prosent 1980 og 1990 Boligen har både bad og WC Har køkken 6 m2 eller storre Boligen nyere enn 30 år (bygd etter 1950/1960) Husholdningen eier boligen Husholdningen disponerer bil I gm 1990 Llaj Prosent Kommunehefte, Folke- og boligtelling

10 1 Formfil Hovedformålet med Folke- og boligtelling 1990 (FoB90) er å gi et bilde av befolkningen og levekårene i det norske samfunnet Moderne folketellinger legger stor vekt på å se opplysninger om boliger og boforhold, sysselsetting og yrke, utdannings- og inntektsforhold, arbeidsreiser mv i sammenheng Formalet med denne publikasjonen er d gi en beskrivelse av hver kommune, og av områder som er mindre enn kommune (delomrader, kretser, tettsteder) 2 Opplegg og gjennomforing Statistikkens omfang FoB90 omfatter alle personer (ogsa utenlandske statsborgere) som var registrert bosatt i Norge på tellingstidspunktet 3 november 1990, ifølge forskriftene om føringen og ordningen av folkeregistrene Boligtellingen har med privatboliger (leiligheter) der minst dn person var registrert bosatt 3 november 1990 Tellingen omfatter ikke boliger som var ubebodd eller som var bebodd av bare midlertidig tilstedevxrende (feks ugifte personer som oppholdt seg utenom foreldrehjemmet pd grunn av skolegang) Det er heller ikke hentet inn opplysninger om boligen for forpleide i aldershjem, pleiehjem, bamehjem og andre fellesinstitusjoner Enheten hus er ikke med i tellingen, men det blir gitt enkelte opplysninger om det huset boligen ligger 22 Grunnlag for statistikken I kommuner med eller flere innbyggere er grunnlaget for statistikken opplysninger fra ulike statistiske og administrative registre og skjemaopplysninger fra et utvalg av befolkningen 16 dr og over (født i 1974 eller tidligere) Slike kommuner blir heretter omtalt som utvalgskommuner I kommuner med færre enn innbyggere er det gjennomført fullstendig telling også for skjemadelen (Fulltellingskommuner) Kommuner med eller flere innbyggere som Ønsket at det skulle utarbeides statistikk på grunnlag av skjemaopplysninger fra alle bosatte i kommunen, fikk dette utført av SSB mot at kommunen selv betalte SSB merkostnadene Sju kommuner fikk gjennomført slik telling (Stryn, Sula, Vestnes, Oppdal, Stjørdal, BronnOy og VestvågØY) De viktigste kjennemerkene som hentes direkte fra register, er kjønn, alder, andre demografiske kjennemerker og utdanning Det er laget et eget informasjonshefte som bla beskriver bakgrunn, metode, faglig innhold og bearbeidingsopplegg for tellingen Heftet kan en få ved henvende seg til SSB, Folketellingsprosjektet Det er Finansdepartementet som har vedtatt at Statistisk sentralbyrå skal gjennomføre en folke- og boligtelling i 1990 Vedtaket har hjemmel i lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrd av 16 juni 1989 nr 54 (statistikkloven) Stortinget har bevilget midler til gjennomfoingen av tellingen Kostnadene ved å gjennomfore tellingen på denne måten er 60 millioner kroner Dette er 40 m illioner mindre enn om hele befolkningen 16 dr og over skulle ha svart på spørreskjema 23 Datainnsamling Folketellingsskjemaene ble sendt i posten direkte til hver enkelt oppgavegiver Navn og adresse ble påført skjemaet på forhånd pa grunnlag av opplysninger fra Det sentrale personregister (DSP) utvalgskommunene fikk alle uttrukne personer en person-/boligblankett, rettledning, informasjon samt svarkonvolutt Oppgavegiver svarte på sporsmål om seg selv og om boligen/husholdningen vedkommende bodde i Blankettens boligside inneholdt også en navneliste over de personer 16 dr og over som tilhørte samme familie som oppgavegiver Oppgavegiver supplerte navnelisten med eventuelle andre personer som var registrert bosatt i boligen (leiligheten) og svarte pd spørsmål om yrkesaktivitet til personene på listen Opplysningene er nyttet i arbeidet med sammensetningen til bolighusholdninger (se nedenfor) og til å gi ulike egenskaper ved husholdningen, blant annet "tallet på yrkesaktive" I fulltellingskommunene fikk alle personer som var 16 dr og eldre et personskjema med rettledning og informasjon I tillegg fikk den eldste i hver familie et boligskjema og en svarkonvolutt Utfylte skjema fra alle oppgavegivere i boligen ble sendt samlet tilbake i svarkonvolutten Der det bodde flere familier samme bolig, ble det bare brukt én svarkonvolutt og 8 Kommunehette, Folke- og boligtelling 1990

11 bare ett boligskjema ble fylt ut Innsamlingsmetoden gav derfor grunnlag for A dame husholdninger Personer som ikke hadde sendt inn folketellingsskjema til rett tid, fikk tilsendt inntil to adresserte purringer 24 Utvalg Utvalget er trukket pa personniva og på en slik måte at utvalget er representativt med hensyn til kjønn og alder Siden person utgjorde trekkegrunnlaget utvalgskommunene, og det for hver person er etablert en bolig/husholdningsenhet, er utvalget av boliger nær fordoblet i forhold til et utvalg av boliger/husholdninger direkte Utvalgsprosenten varierte med kommunestorrelsen: KommunestOrrelse Utvalgsprosent innbyggere 20, , " 10, innbyggere og over 8,3 PA dette viset vil alle utvalgskommuner få om lag den samme kommunestatistikken Resultater som bygger pd et utvalg av befolkningen, har en viss usikkerhet Dette gjelder særlig for små befolkningsgrupper, eksempelvis for yrkesgrupper med få utovere eller for små geografiske områder SSB har utviklet og tatt i bruk en ny statistisk metode som gjør det mulig å utnytte administrative data statistikkproduksjonen, selv om kvaliteten i registrene ikke er slik at de alene er gode nok for dette formålet Metoden går ut på d sammenligne på individnivå opplysninger gitt i skjemaet med opplysninger i registeret Med grunnlag i dette doble sett av opplysninger om det samme kjennemerket for personene i utvalget, er det laget justeringsfaktorer som er nyttet i arbeidet med de statistiske tabellene Denne metoden som kombinerer opplysninger fra skjema og registre, har sikret tall med tilnærmet halvert usikkerhet i forhold til tilsvarende utvalgsdata alene, for kjennemerkene yrkesaktivitet og næring Usikkerheten er omtalt under punkt 3 nedenfor 3 Feilkilder og usikkerhet ved resultatene 31 Utvalgsvarians Når en bygger på opplysninger om bare en del av befolkningen, får en usikkerhet i resultatene Standardavviket er et mål på denne usikkerheten Storrelsen pd standardavviket avhenger blant annet av tallet på observasjoner i undersøkelsen Jo flere observasjoner, desto mindre standardavvik og dermed mindre usikkerhet Iblant brukes også relativt standardavvik som mål på usikkerhet Med det menes forholdet mellom standardavviket og det beregnede tallet, målt i prosent SSB har ikke foretatt spesielle beregninger av denne usikkerheten for tallene i hver enkelt kommune I tabell 1 har vi anslått noen relative standardavvik for de forskjellige utvalgsprosentene, etter storrelsen på det beregnede tallet når person er enhet Tabell 1 Relativt standardavvik for persontallene, etter utvalgsprosent og beregnet tall på personer i tabellen (cellestørrelse) Prosent Utvalgsprosent Beregnet tall på personer ,3 47,0 33,2 14,9 10,5 10,0 42,4 30,0 13,3 9,4 14,3 34,5 24,4 10,7 7,3 20, ,9 8,7 5,9 Anslagene i tabell 1 vil i noen tilfeller overestimere det relative standardavviket Spesielt gjelder dette kjennemerkene yrkesaktivitet og næring hvor vi omtrent kan redusere det relative standardavviket med 4,7 3,3 2,0 0,9 0,5 4,0 2,7 1,3 2,4 1,7 en faktor på 0,6 Dette skyldes bruk av registerdata statistikkproduksjonen (se aysnitt 24) Tabell 2 viser tilsvarende relative standardavvik når bolig eller husholdning er enhet Kommunehefte, Folke- og boligtelling

12 Tabell 2 Relativt standardavvik for bolig- og husholdningstallene, etter utvalgsprosent og beregnet tall på boliger/husholdninger i tabellen (cellestorrelse) Prosent Utvalgsprosent Beregnet tall på boliger/husholdninger ,3 46,2 32,7 23,1 10,3 7,3 3,2 2,3 1,4 0,5 10,0 41,3 29,2 20,6 9,1 6,4 2,6 1,6 0,3 14,3 32,7 23,1 16,2 7,0 4,7 0,9 20,0 25,5 18,0 12,7 5,5 3,7 0,7 For kjennemerkene antall personer i husholdningen og antall barn i husholdningen vil det relative standardavviket være en god del mindre Dette skyldes at opplysninger om familietilknytning i personregisteret er nyttet ved oppblasing av tallene For å illustrere usikkerheten kan vi bruke et intervall for a angi nivået på den sanne verdi av en beregnet storrelse, det vil si den verdien vi ville ha fatt om vi hadde foretatt en totaltelling i stedet for en utvalgsundersokelse Slike intervaller kalles konfidensintervaller dersom de er konstruert på en spesiell måte I denne sammenheng kan vi bruke folgende metode: La M være den beregnede størrelse, og la S være et anslag for standardavviket til M Konfidensintervallet blir da intervallet med grenser (M - 25) og (M + 25) Denne metoden vil med omtrent 95 prosent sannsynlighet gi et intervall som inneholder den sanne verdi Med andre ord vil hoyst 5 prosent av tallene ha en feil på mer enn 2 ganger standardavviket Følgende eksempel illustrerer hvordan vi kan bruke tabell 2 til å finne konfidensintervaller Vi har beregnet et tall på boliger i en 20 prosent utvalgskommune Det relative standardavviket er 3,7 prosent slik at standardavviket blir ,037 = 37 Det betyr at det riktige tallet med 95 prosent sannsynlighet ligger i intervallet med grenser ( ) og ( ) altså er intervallet (926, 1 074) I heftene for utvalgskommunene har vi valgt a bruke en treleddet publiseringsstrategi 1, Tall med relativt standardavvik under 20 prosent publiseres direkte 2 Ved relative standardavvik mellom 20 og 30 prosent, settes tallet i parentes Med dette mener vi at det kan forsvares a oppgi tallet, men at det ma brukes med varsomhet 3 Tall med relativt standardavvik på 30 prosent og over har vi undertrykt ved a sette kolon i stedet for tallet Selv om det er mulig å regne seg fram til det undertrykte tallet, vil vi ikke anbefale en slik framgangsmåte fordi tallet er for upålitelig 32 Frafall og utvalgsskjevhet I alt var det oppgavepliktige personer ved tellingen Av disse var det personer som ikke retumerte skjemaet Dette betyr at svarprosenten i folketellingen er på 98,7 for landet under ett For de enkelte kommuner varierer svarprosenten mellom 100 og 95 Dessuten er det noe frafall på de enkelte sporsmalene Frafallet kan fore til skjevheter siden en har brukt de som har svart til å beregne verdier for manglende opplysninger StOrrelsen på skjevheten vil imidlertid være rimelig akseptabel siden svarprosenten er sa hoy 33 Innsamlings- og bearbeidingsfeil Under gjennomføring og bearbeiding av en statistisk undersokelse vil det alltid kunne oppstå feil som kan gi utslag i resultatene Dette gjelder både ved totaltellinger og når resultatene er basert på et utvalg De fleste feilene oppstår vanligvis under oppgaveinnhentingen og skyldes uriktige svar eller mangelfullt utfylte skjemaer Under bearbeidingen kan det oppstå feil når opplysninger blir kodet, i vårt tilfelle spesielt opplysningene om næring og yrke SSB har ikke kontaktet oppgavegiver dersom det 10 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

13 ble funnet feil eller mangler ved utfyllingen Materialet har imidlertid gjennomgått omfattende maskinelle kontroll- og opprettingsrutiner For kjennemerker med uoppgitt svar er det beregnet et mest mulig sannsynlig svar pd grunnlag av de Øvrige opplysninger personen har gitt og ut fra svarene fra andre oppgavegivere Kontroll- og opprettingsrutinene vil være nærmere beskrevet i publikasjonen som dokumenterer FoB90- prosjektet Publikasjonen vil foreligge i lopet av 1992 SSB gjennomfører en kvalitetsundersøkelse i samband med folketellingen UndersOkelsen tar sikte på kontrollere kvaliteten av husholdningssammensetningen i folketellingen Videre skal en vurdere eventuelle konsekvenser for statistikken av å nytte regelverket i folkeregisterloven som grunnlag for en geografisk plassering av befolkningen Resultatene ventes d foreligge i Enheter, geografiske nivåer og kjennemerker Når ikke annet er nevnt, gjelder opplysningene situasjonen 3 november Enheter Person Tellingen omfatter alle personer som ifølge folkeregisteret er registrert bosatt i Norge på tellingsdagen 3 november 1990 Hvem som skal regnes som bosatt og hvor de skal ha adresse, går fram av forskrifter om foringen og ordningen av folkeregistrene Bosatte Med bosatte menes personer bosatt i privathusholdfinger Tallet pd bosatte i alt vil derfor være mindre enn tallet pd personer i alt i kommunen (folkemengde) Barn I tabellene og 24 omfatter begrepet Barn ugifte hjemmeboende barn under 18 dr som er registrert bosatt i familien til minst én av foreldrene eller andre foresatte Eldre barn som bor hjemme, er ikke regnet som barn etter denne definisjonen Familie Som familie regner vi: ektepar og eventuelle ugifte hjemmeboende barn uansett barnets alder mor/far med ugifte hjemmeboende bam uansett barnets alder hver enkelt person som ikke horer med i gruppene over (enslig) Et familienummer inngår som kjennemerke for hver person i Det sentrale personregister Grupperingen til familie i tellingen er gjort med utgangspunkt dette familienummeret Alle i en familie i tellingen må være registrert bosatt på samme adresse (samme kommune og poststed), og de kan bare inngå i én husholdning Personer, feks ektefeller, som etter denne regelen er plassert pd hvert sitt sted, er ikke gruppert til samme familie i tellingen, selv om de har likt familienummer i Det sentrale personregister Barn som har gått ut av familien fordi de har fått egne barn, har meldt flytting og/eller inngått ekteskap, blir aldii regnet til foreldrenes familie på et senere tidspunkt Når feks et ektepar bor sammen med et skilt barn, danner ektefellene og barnet hver sin familie En familie kan aldri bestå av mer enn to generasjoner Ugifte sosken som bor sammen i en bolig der ingen av foreldrene er bosatt, blir regnet som hver sin énpersonfamilie Personer med ukjent bosted eller familienummer blir regnet som enslige (dnpersonfamilier) I et samboerpar utgjør hver av samboeme sin egen familie sammen med egne barn Felles barn er med familien til én av foreldrene Husholdning Til samme husholdning regnes personer som er registrert bosatt i samme bolig En slik husholdning blir kalt bolighusholdning Husholdninger kan bestå av én eller flere familier Sammensetningen til bolighusholdninger har hovedsakelig skjedd ut fra opplysninger gitt på boligskjemaet (navnelisten) og ut fra innsendingsmåten (felles retur) Selv om Det sentrale personregister ikke gir oversikt over hvem som bor sammen i den enkelte bolig, er adresseopplysningene Kommunehefte, Folke- og boligtelling

14 i registeret nyttet som et supplement i arbeidet med husholdningene I tellingen blir det skilt mellom privat- og felleshusholdning Gruppen Privathusholdning omfatter personer som er registrert bosatt i samme privatbolig Siden alle opplysninger om husholdninger i tellingen er knyttet til denne typen, er tallet på husholdninger i alt derfor lik tallet på privathusholdninger Til Felleshusholdning er regnet beboere (forpleide) som er registrert bosatt i aldershjem, pleiehjem, bamehjem ol Tilsatte som er bosatt i/ved felleshusholdningen, er alltid regnet som bosatte i privathusholdning Det samme gjelder militært personell som er registrert bosatt i forlegningen I utvalgskommuner er bare personer 67 dr og over regnet som bosatte i felleshusholdninger Folketellingen gir ikke statistikk over felleshusholdninger Det er hovedsakelig fordi personer som oppholder seg på institusjon, men som er registrert bosatt hjemme, tilhorer privathusholdningen de er registrert i En statistikk pd dette grunnlaget ville derfor gi et misvisende bilde Bolig (leilighet) En bolig er ett eller flere rom som er bygd eller ombygd til helårs privatbolig for en eller flere personer Det må være adkomst til rommet/rommene uten at en må gå gjennom en annen bolig I tabellene brukes for enkelthets skyld bolig i stedet for privatbolig En bolig er da feks rekkehusleilighet, leilighet i tomannsbolig, leilighet i leiegård, blokkleilighet og hybelleilighet Enebolig er også leilighet En hybel i privathus er en bolig dersom den har egen inngang I hybelhus regnes hver hybel som egen bolig, også der rom som feks kjøkken og bad er felles Leiligheter og hybler som disponeres av privathusholdninger i sykehus, institusjoner, militærforlegninger o1, regnes alltid som egen bolig I noen tilfeller kan en bolig omfatte mer enn en leilighet Det gjelder når personer i samme familie (feks ugifte barn) bor i egen leilighet (feks hybelleilighet) på samme adresse som resten av familien I slike tilfeller består boligen av alle leilighetene familiemedlemmene bruker Fordi begrepet bolighusholdning blir brukt, blir tallet på boliger det samme som tallet på privathusholdninger i tellingen Det er ikke innhentet oppgaver for boliger der ingen er registrert bosatt (se aysnitt 21) Hus er ikke egen enhet i tellingen, men boligkjennemerkene omfatter enkelte opplysninger om huset boligen ligger i 42 Geografiske nivåer Grunnkrets, delområde Grunnkretsene er utformet slik at de skal være stabile over en rimelig tidsperiode De består av et sammenhengende geografisk område, og har mest mulig ensartet natur, næringsgrunnlag, kommunikasjonsforhold og bebyggelse Folkemengde og areal bør ikke variere for sterkt Visse variasjoner i befolkningsgrunnlaget vil likevel forekomme - en krets i spredtbygde strok kan ha under 100 innbyggere, mens de tettest utbygde byområdene kan ha over Fordi kretsen skal være stabil, er den ikke knyttet opp til tettstedsavgrensingen En krets kan derfor inneholde både tett og spredt bebyggelse Det er ikke stilt krav om at grunnkretsgrensene skal falle sammen med grensene for kirkesogn, skoleeller valgkrets Landet er delt inn i om lag grunnkretser Grunnkretsene er gruppert sammen til delområder (bydeler/bygdelag) Et delomrade består vanligvis av personer i spredtbygde strrik og i tettbygde I alt er det om lag delområder i landet Alle adressene i landet er gitt kode for grunnkrets og delområde Kodene er en del av datagrunnlaget i Det sentrale personregister Grunnkretsinndelingen i FoB90 er sammenlignbar med FoB80 I visse tilfeller (ved kretsdelinger i perioden) må sammenligningen skje med utgangspunkt i grupper av 1990 kretser Kart over grunnkretser og delområder er med som vedlegg til heftet Kommune Den enkelte person er i tellingen regnet A ha sitt bosted i den kommune og i den bolig hvor vedkommende var registrert som bosatt i Folkeregisteret 3 november 1990 Hovedregelen er at en person skal registreres som bosatt der han eller hun tar sin clognhvile De viktigste unntakene fra denne hovedregelen gjelder: 12 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

15 Ugifte personer som pga studier, skolegang eller verneplikts-/siviltjeneste oppholder seg utenom foreldrenes/forsorgers bolig De skal være registrert i foreldrenes/forsorgers bolig Gifte personer som mesteparten av tiden md bo borte fra hjemmet pga arbeid, studier, verneplikts-/siviltjeneste (feks yrkesaktive som er ukependlere) De skal være registrert i ektefellenes felles bolig Personer som er innlagt pa sykehus eller anbrakt i fengsel, arbeidsanstalt el De skal være registrert der de var bosatt for innleggelsen/anbringelsen Personer som ikke kan henfores til en bestemt bolig/adresse, er regnet med i den kommunen der de sist hadde fast bosted I fordelingene etter type bostedsstrok, delområde og grunnkrets er de regnet med blant Uopp gitt Det er ikke innhentet opplysninger om midlertidig bosted Folketellingen gir derfor ikke oppgaver over den tilstedeværende befolkningen Tettsted For at en hussamling skal regnes som tettsted, må det bo minst 200 personer der, og avstanden mellom husene må normalt ikke overstige 50 meter Det er tillatt med skjønnsmessige avvik for omrdder som ikke skal eller kan bebygges Dette kan feks være parker, idrettsanlegg, industriområder, eller naturlige hindringer som elver eller dyrkbare områder Hussamlinger som naturlig hoer med til tettstedet, tas med inntil en aystand pa 400 meter fra tettstedskjemen Tettstedsavgrensingen er uavhengig av grunnkretsinndelingen, og kan også gå på tvers av kommuneinndelingen Kart over tettstedene i kommunen er med som vedlegg til heftet Tall for hvert enkelt tettsted er gitt i tabellene 26-28, under Tettbygde strok 43 Kjennemerker 431 Personkjennemerker Alder I fordelingen etter alder er den enkelte person gruppert etter alder pr 31 desember 1990 (Alder = 1990 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990 minus fodselsår) Arbeidsreiser = generelt Arbeidsreiseopplysningene omfatter opprnoteplass, tallet pd arbeidsreiser, reisetid og reisemåte (se dette) Kjennemerkene gjelder personer 16 ar og over som Irnrte inntektsgivende arbeid i tellingsuka fra 27 oktober til 2 november og som hadde en fast oppmoteplass Arbeidsreiseopplysningene gjelder reisen fra hjemstedet (registrert bosted) til arbeidsstedet Det ble lagt spesiell vekt pa utformingen av arbeidsreisesporsmfflene Både i sporsmålsteksten og rettledningen ble det forklart at hjemstedet er den boligadressen som vedkommende var registrert bosatt på ifølge Folkeregisteret 3 november 1990 Arbeidsreiser - tallet på Tallet pd arbeidsreiser er det antall ganger oppgavegiver reiste fra hjemstedet til arbeidsstedet (én veg) tellingsuka Med Hjemsted menes alltid den boligadresse vedkommende er registrert bosatt pd For personer som bodde midlertidig på feks hybel eller brakke denne uka, er reisen mellom hybel/brakke og arbeidssted ikke tatt med Personer som arbeidet hjemme (feks bonder), er gruppen til reiste ikke Det samme gjelder personer som ikke var pa hjemstedet løpet av tellingsuka Arbeidstid Tellingen har opplysninger om arbeidstid både i året (12-mAnedersperioden), og i tellingsuka fra 27 oktober - 2 november 1990 For uka er det dessuten skilt mellom vanlig/avtalt og faktisk arbeidstid Arbeidstid i året Årlig arbeidstid er i FoB90 oppgitt som det samlede tallet pd hele måneder vedkommende hadde arbeid, heltid og/eller deltid, i alle arbeidsforhold Som heltid er regnet samlet arbeidstid pd 30 timer eller mer i uka, noe som svarer til 120 timer eller mer over en 4- ukersperiode Fravær er ikke trukket fra Summen av måneder med heltids- og deltidsarbeid kan ikke overstige 12 Arbeidstid i uka (vanlig/avtalt) Den avtalte ukentlige arbeidstidstiden er oppgitt i timeverk og viser det timetallet den yrkesaktive har avtale om For yrkesaktive som ikke hadde inngått avtale om en bestemt arbeidstid, gjelder oppgaven den gjennomsnittlige arbeidstiden Det samme gjelder for personer med varierende arbeidstid eller for dem som 13

16 har skiftarbeid kombinert med friperioder Faste forberedelser ut over ordinær arbeidstid er inkludert (lærere) Arbeidstid i flere arbeidsforhold skulle summeres Betalt fravær er ikke trukket fra, mens tilfeldig merarbeid (sesongvariasjoner, overtid) derimot ikke er lagt til Arbeidstid i uka (utført) Faktisk utfort arbeidstid er oppgitt i timeverk Overtid og annet ekstraarbeid er inkludert, men begrepet omfatter ikke fravær som skyldtes sykdom, ferie, permisjon med lonn ol Personer som ikke var pd arbeid i tellingsuka, feks på grunn av skift- eller tumusfridager, utforte ikke inntektsgivende arbeid denne uka Bosted Se Kommune i aysnitt 42 Bostedsstrok (tettbygd - spredtbygd) Se Tettsted i aysnitt 42 Ekteskapelig status Det er brukt fire hovedgrupperinger etter ekteskapelig status, nemlig ugifte, gifte, enker/enkemenn og separerte/skilte Ekteskapelig status beskriver den formelle situasjonen, ikke faktiske samlivsforhold (samboere) Familietype Under omtalen av enheten familie (avsnitt 41 ovenfor) er det gjort rede for hvem som skal regnes til samme familie På grunnlag av hvilke personer som inngår i familien og hva for ekteskapelig status de har, blir familiene inndelt i typer, slik: Enslig Ektepar uten barn Ektepar med barn Mor/far med barn ënpersonfamilie familien inneholder et ektepar, men ingen ugifte, hjemmeboende barn familien inneholder et ektepar, og parets ugifte, hjemmeboende barn uansett alder familien inneholder mor eller far og deres ugifte, hjemmeboende barn uansett barnets alder Familietypen baserer seg på den formelle ekteskapelige statusen til personene i familien I et sam- boerpar utgjør hver av samboeme derfor sin egen familie Heltid/deltid En person kommer i gruppa heltidsarbeid når summen av avtalt/vanlig arbeidstid i alle arbeidsforhold er 30 timer eller mer i uka (120 timer eller mer over en 4- ukersperiode) Næring Yrkesaktive personer 16 år og over er gruppert etter næring ut fra opplysninger om 12-manedersperioden Kjennemerket er knyttet til det arbeidsforholdet som hadde lengst varighet Det er ikke innhentet særskilte oppgaver om næring for tellingsuka fra 27 oktober til 2 november Næringsgrupperingen er foretatt etter 1983-utgaven av Standard for næringsgruppering (Standarder for norsk statistikk 2) Standarden er et fem-sifret pyramidisk system der hvert siffer angir et grupperingsniva FoB80 ble gruppert etter den forrige utgaven av næringsstandarden (utgitt i 1978) De viktigste endringene fra denne utgaven finnes under Detaljhandel Standardendringene har ingen betydning for sammenlignbarheten med forrige telling for næring på 1-sifret nivå Næringsgrupperingen kan etter mindre modifikasjoner på tabellnivå sammenlignes med International Standard Industrial Classification of all Economic Activities (ISIC) av 1968 FN vedtok en ny versjon av ISIC i 1989 Den nye versjonen vil etter hvert bli innarbeidet i næringsstandarden i de fleste land i Europa Når den nye standarden blir irmfort i Norge, vil folketellingsmaterialet få næringskoder etter ISIC -89 i tillegg til de nåværende Oppmøteplass pfi arbeid Oppmøteplassen er det stedet hvor oppgavegiver motte fram ved arbeidsdagens start Grupperingskriterium er kommune Personer som møtte på ulike steder, var til sjøs el, har ikke fast oppmøteplass Reisemåte til arbeidet Reisemåten gjelder de transportmidlene vedkommende til vanlig brukte på arbeidsreisen (én veg) Reisetid til arbeidet Reisetiden er tiden det tar A, komme fra hjemstedet (registrert boligadresse) til arbeidsstedet (én veg) I reisetiden er gangtid og ventetid under reisen regnet 14 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

17 med Det samme gjelder faste gjøremål, feks d bringe barn til bamehage Tilfeldige gjøremal og forsinkelser inngår derimot ikke For pendlere som bodde midlertidig utenfor hjemmet (hybel, brakke), er reisetiden regnet fra hjemstedet og fram til arbeidsstedet Spredtbygditettbygd strok Se Tettsted i aysnitt 42 Utdanning Utdanningsopplysningene i publikasjonen er hentet fra datafil over befolkningens høyeste utdanning pr 1 oktober 1990, såkalt omkodet utgave (grupperingen av grunnleggende fagutdanning fullfort for skoleåret 1972/73 er også basert på 9-årig grunnskole og plassert på klassetrinn 10, nivå 3) Opplysningene om utdanning fullfort i utlandet etter 1 november 1980 er noe mangelfulle i datamaterialet Dette gjelder blant annet utdanning fullført av nordmenn som har studert i utlandet Utdanningsopplysninger om de fleste innvandrere til Norge etter 1980 er tilfort datamaterialet for utvalgskommuner fra en egen spørreundersøkelse blant personer født i utlandet Fra og med 1987 blir det i all utdanningsstatistikk fra SSB brukt 6-sifrede utdanningskoder, etter Standard for utdanningsgruppering - Revidert 1989 (Standarder for norsk statistikk 7) Standarden er bygd opp som et pyramidisk klassifikasjonssystem Utdanningene er først ordnet i grove grupper etter (samlet) varighet ved normal studieprogresjon Gruppene kalles utdanningsnivåer Innenfor hvert nivå er utdanningene delt opp etterfagfelt og faggrupper En del utdanninger som tidligere var plassert på for lavt nivå, har skiftet nivå ved overgang til revidert standard De største gruppene er ingeniør- og helsefagutdanninger Resultatene fra utdanningsstatistikken blir nå presentert etter omkodet utdanningskode (se ovenfor), mens folketellingen i 1980 er basert på uomkodet versjon av den gamle standarden Derfor er ikke resultatene fra de to tellingene sammenlignbare SSB kan lage sammenlignbar statistikk pd grovt nivå (grupper av utdanningsnivåer) ved å dele inn FoB80 etter ny standard og kode om all grunnleggende fagutdanning til 9 dr Slik statistikk må utføres som betalt oppdrag Yrke Yrkesaktive personer 16 år og over er gruppert etter yrke ut fra opplysninger om 12-månedersperioden Kjennemerket er knyttet til det arbeidsforholdet som hadde lengst varighet Det er ikke innhentet særskilte oppgaver om yrke for tellingsuka fra 27 oktober til 2 november Grunnlaget for yrkesgrupperingen er Standard for yrkesgruppering i offentlig norsk statistikk (utgitt av Arbeidsdirektoratet i 1965) Standarden blir ofte omtalt som NYK (Nordisk yrkesklassifisering) Til folketellingen i 1980 ble standarden ajourført av SSB ved at nye yrkesbetegnelser ble plassert inn på sitt riktige sted i systemet, en del yrkesgrupper ble slått sammen og noen ble splittet i flere grupper Etter 1980 har SSB fortsatt ajourføringen med nye yrkesbetegnelser Yrke i folketellingen er kodet med tre av standardens i alt fem siffer Yrke er kodet pd samme måte og etter samme standard både i FoB80 og FoB90, slik at det er mulig d sammenligne yrkesstatistikk mellom de to tellingene NYK og dermed tellingen er bare i begrenset grad sammenlignbar med den nyeste (1988) utgaven av International Standard Classification of Occupations (ISCO) Derimot er det godt samsvar med forrige ISCO (1958, revidert i 1968) Det er denne versjonen som pr 1990 blir brukt i de fleste europeiske land Yrkesaktivitet FoB90 er det innhentet oppgaver om yrkesaktiviteten både for de siste 12 månedene (3 november 1989 til 2 november 1990) og for den siste uka for tellingstidspunktet (27 oktober - 2 november 1990) Som yrkesaktive er regnet personer 16 dr og over som hadde inntektsgivende arbeid i minst 100 timer 12-månedersperioden Inntektsgivende arbeid er alt arbeid som blir utført mot betaling i form av lønn, inntekt av egen virksomhet, provisjon, honorarer ol Deltidsarbeid, vikararbeid, pass av barn, feriejobber ol er også med Det samme gjelder sykefravær, ferie, permisjon med lønn ol Ved folketellingen i 1980 skulle slikt fravær ikke regnes med Arbeid som familiemedlem uten fast lønn i familiebedrift (feks butikk, gårdsbruk) og verneplikts-/siviltjeneste er også regnet som yrkesaktivitet Kommunehefte, Folke- og boligtelling

18 De som var yrkesaktive i 12-mdnedersperioden svarte også på om de hadde inntektsgivende arbeid av minst 1 times varighet i uka 27 oktober til 2 november 1990 Ved folketellingen i 1980 måtte en ha utført minst én times arbeid for å bli regnet som yrkesaktiv uka Tellingene i 1980 og 1990 kan sammenlignes fordi FoB90 ogsd kan fordele de yrkesaktive etter utfort arbeidstid i uka Yrkesstatus Yrkesaktive personer 16 dr og over er gruppert etter yrkesstatus ut fra arbeidsforholdet de oppgav for 12- månedersperioden Det er ikke innhentet særskilte oppgaver om yrkesstatus for tellingsuka fra 27 oktober til 2 november Personer (også medeiere) som arbeidet i firmaer organisert som aksjeselskap, andelslag eller annen selskapsform med begrenset ansvar, er alltid regnet som ansatte En person er regnet som selvstendig dersom vedkommende drev virksomhet alene for egen regning eller sammen med andre med ubegrenset ansvar (feks i ansvarlig selskap) Gruppen Familiemedlem uten fast lonn i familiebedrift omfatter personer som arbeidet i familievirksomhet uten fast lønn, og som verken var eier eller medeier i virksomheten Et familiemedlem uten fast lonn kan imidlertid ha lonn for arbeidet i form av kost og losji, andel av overskott el Der ektefeller arbeidet i felles virksomhet (feks gdrdsbruk) som ikke var organisert som aksjeselskap el, er den ene ektefellen regnet som selvstendig og den andre som familiemedlem uten fast lonn, med mindre begge ektefellene var registrert som eiere av virksomheten 432 Boligkjennemerker Boligkjennemerkene gjelder bare for privatboliger og personer i privathusholdninger Areal Boligens areal er det samlede arealet av rom pd 6 m2 eller mer som blir brukt til boligformål I tillegg er ogsa entre, ganger, trapperom, vaskerom ol med i arealet Bosatte pr bolig Bosatte pr bolig er lik tallet pa bosatte i privatboliger dividert med tallet pa boliger i alt Byggeår Byggeåret er det dret da minst halvparten av boligene i huset var ferdig til innflytting For hus som er ombygd, er det oppgitt opprinnelig byggear Eie-/leieform Som eiere er også regnet personer som har borett ved aksje eller andel Som leie for et avgrenset tidsrom er regnet leieavtaler som loper til en bestemt dato, også framleie Boliger stilt til disposisjon gjennom arbeidsforhold for en avgrenset tidsperiode er derimot regnet med blant tjenesteboliger Leie av boligen pa, Andre vilkår gjelder feks ved leiekontrakt ifølge husleieloven, muntlig leieavtale eller kdravtale Obligasjonsleilighet og trygdeleilighet er ogsd tatt med her Etasjeplassering Etasjeplasseringen viser i hvilken av bygningens etasjer boligen har rom til boligformål For boliger som går over flere plan, er alle etasjer oppgitt Hustype En enebolig ligger fritt med minst en halv meters avstand til neste bygning Den kan også inneholde en hybelleilighet, og ett eller flere rom kan være i bruk som hybel Våningshus tilknyttet gårdsdrift omfatter alle typer bolighus på gardsbruket Et hus i kjede (også enebolig i kjede) er forbundet med et annet hus med bod, garasje/carport, svalgang el I et terrassehus er leilighetene bygd sammen i en skråning der flere av leilighetene har terrasse på hele eller deler av taket til leiligheten under Terrasseblokk er regnet som blokk og ikke som terrassehus Annet boligbygg med mindre enn tre etasjer omfatter for eksempel firemannsbolig, enebolig med mindre enn en halv meters aystand mellom husene ol Leiligheten ligger i et forretningsbygg eller i et bygg for felleshusholdning dersom mindre enn halvparten av golvarealet i huset brukes til privatbolig I noen tabeller er hus i kjede, terrassehus og annet boligbygg med mindre enn tre etasjer slått sammen og gitt betegnelsen småhus 16 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

19 Kjøkken Kjøkken er den delen av boligen der det er installert utstyr til matlaging Kjøkkenet kan være et eget rom, men trenger ikke å være det (åpne losninger) Dersom flere boliger har felles kjaken, feks hybler i et hybelbygg, er alle boligene regnet å være uten kjøkken I storrelsen på kjokkenet er også medregnet golvplass til benker og skap Oppvarmingskilde I FoB90 er alle oppvarmingskilder i boligen tatt med, mens det ved forrige telling bare var den viktigste som ble registrert Plan i boligen Boligen er regnet å ligge på ett plan dersom kjokken, bad/dusj, we og minst ett beboelsesrom er i samme etasje uten trapper imellom Tilgjengelighet Som et mål for boligens tilgjengelighet er det nyttet en inndeling etter plan i boligen, boligens etasjeplasswing i bygningen og om huset har heis Rom - tallet på Tallet pd rom inkluderer beboelsesrom pd 6 m2 eller mer som kan brukes året rundt Kjøkken, bad, wc, vaskerom, gang ol er ikke med, og heller ikke rom som bare blir brukt til næringsvirksomhet Rom pr bolig er summen av alle rom dividert med tallet pa boliger I FoB90 er det ikke innhentet spesifiserte oppgaver over tallet pd rom i boliger med ni eller flere rom I oppgavene for rom i alt er tallene for antall rom boliger med ni eller flere rom derfor beregnet ut fra et gjennomsnittstall Data fra Boforholdsundersokelsen 1988 er brukt som beregningsgrunnlag Avfallssortering (kildesortering) Oppgavene over avfallssortering viser utvalgte avfallstyper som blir sortert ut fra husholdningsavfallet og levert/hentet etter at de er sortert ut Hver husholdning kunne krysse av for flere typer utsortert avfall Noen husholdninger sorterer flere typer avfall Derfor blir summen av husholdninger etter avfallstype store enn tallet på husholdninger som sorterer avfall i alt Bil - antall i husholdningen Med å disponere bil menes d eie/leie bil eller ha mulighet til privat bruk av firmabil Stasjonsvogn, kombinert bil og varebil som blir brukt til privatkjøring, er også regnet med i tallet på biler Familier antall i husholdningen Se Familie i aysnitt 41 og Familietype i aysnitt 43 Husholdningstype (tallet på barn i husholdningen) I tabellene er husholdningene delt inn i ënperson- og flerpersonhusholdninger Flerpersonhusholdninger er videre delt inn i husholdninger med og uten barn Vårt begrep Barn omfatter ugifte hjemmeboende ham under 18 dr som er registrert bosatt i familien til minst én av foreldrene eller andre foresatte Eldre barn som bor hjemme, er ikke regnet inn i tallet pd barn i husholdningen Husholdninger der alle de hjemmeboende barna er 18 år eller eldre, blir derfor regnet til gruppen flerpersonhusholdninger uten bam Privat-/felleshusholdning Gruppen Privathusholdning omfatter alle personer som er registrert bosatt i samme privatbolig Beboere (forpleide) som er registrert bosatt aldershjem, pleiehjem, bamehjem o1, tilhorer en Felleshusholdning I utvalgskommunene er bare personer 67 Ar og over regnet som bosatte felleshusholdninger Det er ikke innhentet husholdnings- og boligopplysninger for felleshusholdningene 433 Husholdningskjennemerker Husholdningskjennemerkene gjelder for privathusholdninger og personer registrert bosatt i privathusholdninger Kommunehefte, Folke- og boligtelling

20 5 Merknader til tabellene Tabell 1 Tabell 1 gir sammenlignbare tall tilbake til 1875 etter kommuneinndelingen i 1990 I 1911 ble en del av Skare overfort til Haugesund I 1958 ble Skåre slått sammen med Haugesund I 1965 ble en del av Torvastad (VibransOy krets) overfort til Haugesund I tabell 1 omfatter tallene for 1946 og tidligere dr ikke folketallet (i alt 71 personer pr 1 november 1960) i området som ble overfort fra Torvastad Asylmottak konsekvenser for folketallsutviklingen Fra mars 1987 er asylsokere til vanlig registrert som bosatte, også mens søknaden om oppholdstillatelse blir behandlet For sma kommuner vil dette kunne gi en relativt stor økning i det registrerte folketallet, og vil slå spesielt ut i statistikken på grunnkretsniva Ifølge oppgaver fra Utlendingsdirektoratet hadde kommunen 93 personer som var registrert som bosatte asylmottak 3 november 1990 Tabellene 18, 25 og 27 I tabellene nytter vi de anslag på kommunenivå som gir den beste påliteligheten, og som samtidig sikrer konsistens mellom de trykte tabellene For tabellene 18, 25 og 27 forer dette til at tallene i tabellen ikke summerer seg opp til resultatene slik de framkommer i "I alt"-linjen Årsaken til dette er at "I alt"- tallene er beregnet med bakgrunn i registerdata, mens de Øvrige tallene i tabellene er beregnet bare ved enkel oppblåsing av skjemautvalget Vernepliktige konsekvenser for sysselsettingstall Oppgaver over de vernepliktige og sivilt tjenestepliktige er innhentet gjennom Forsvarets overkommando og Siviltjenesteadministrasjonen På grunn av rapporteringsrutinene var ikke alle oppgavene kommet inn da heftene for fulltellingskommunene ble produsert Mangelfulle opplysninger om vernepliktige er omtalt under punkt 5 i disse heftene Tabellnummerering I denne publikasjonen har det vært nødvendig å gjøre en del endringer i tabellene i forhold til i heftene for fulltellingskommunene Dette skyldes usikkerhetsnivået i utvalgstallene Tabeller som har endringer av noe omfang, er delt i to For å gjøre det lettere å sammenligne fulltellings- og utvalgshefter, har slike tabeller fått tabellnummer som tilsvarer nummeret fulltellingsheftet som hovednummer I tillegg har tabellen fått et undernummer etter punktum, feks tabell 61 og 62 I tabeller med undernummer 1 er endringene i hovedsak gjort i forspalten (tabellens linjer) Tabeller med undernummer 2 vil ha endringene i tabellhodet (tabellens kolonner) I tabellene 3 og 8 er det noe større endringer fordi tabellene er spesielt krevende å utarbeide i den form de har i fulltellingsheftet De blir derfor utarbeidet i en mer fullstendig utgave senere og kan fås ved henvendelse til SSB, Folketellingsprosjektet Tabellene 22 og 23 utgår i utvalgsheftene Avrunding av tall Når en beregner totaltall på grunnlag av et utvalg, vil en vanligvis ende opp med desimaltall som resultat Tallene som publiseres er avrundet til nærmeste hele tall, noe som fører til avvik Et oppgitt sumtall vil ikke alltid stemme med summen av de enkelte tallene i tabellen Avviket er sjelden stort, oftest 1 eller 2 Tilsvarende avvik vil også kunne forekomme mellom sumtall i de ulike tabellene 18 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

21 1106 Haugesund Tabell 1 Folkemengde l ved folketellingene , etter kommunegrenser pr 3 november 1990 Ar Ar * * * * I Tall markert med stjerne er ikke korrigert for enkelte mindre grenseendringer Kild e: Folketellinger, materiale i SSB og Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD) Ar Folkemengde Ar Folkemengde i Folkemengde Folkemengde Tabell 2 Folkemengde etter Winn, ekteskapelig status og alder 3 november 1990 Alder I alt Separer- Separer- I alt Ugifte Gifte Enkemenn te og 1 alt Ugifte Gifte Enker te og skilte skilte _ I alt Kommunehefte, Folke- og boligtelling

22 1106 Haugesund Tabell 3 Hovedtall for utdanning Personer år etter yrkesaktivitet, kjønn og utdanning l 3 november november 1990 Høyeste utdanning I alt Ikke yrkesaktive Yrkesaktive Prosent yrkesaktive I alt I alt I alt ,2 76,9 63,4 Barne- og ungdomsskolenivå, 1-9 år i aft ,9 57,4 40,7 Folkeskoleutdanning ,6 49,8 28,3 9-årig ungdomsskole ,5 58,2 39,3 Ungdomsskolenivå oilers ,5 71,4 59,6 Gymnasnivå I, 10 år, i alt ,2 77,8 65,6 Allment fagfelt ,3 88,5 60,1 Industri, håndverk og teknikk ,8 76,4 73,2 Samferdsel (70) (40) 93,2 (100,0) (83,3) Helsevern 265 * ,5 89,2 Jordbruk, skogbruk og fiske Gymnasnivå I ellers ,2 67,2 63, Gymnasnivå II, Ar, i alt ,1 84,7 75,2 Ailment fagfelt ,4 82,3 72,4 Administrasjon og økonomi ,6 88,9 77,8 Industri, håndverk og teknikk (57) 84,7 86,2 (59,4) Samferdsel 396 (50) (58) 87,4 85,2 (100,0) Helsevern ,9 89,7 Jordbruk, skogbruk og fiske 54 - (46) (46) (85,2) (100,0) Tjenesteyting og forsvar 292 (73) ,0 69,6 79,6 Gymnasnivå II ellers 109 (37) (72) (58) (66,1) (75,3) Universitets- og høgskolenivå I, år, i alt ,4 81,7 85,5 Undervisning (41) 75 86,6 (100,0) 80,6 Administrasjon, økonomi, samfunnsvitenskap og jus ,6 69,7 85,8 Naturvitenskap og teknikk (34) 93,3 92,5 (100,0) Helsevern ,6 95,0 Universitets- og høgskolenivå I ellers ,2 76,7 71,9 Universitets- og høgskolenivå II, III og forskernivå, over 14 år, i alt 1261 (44) ,5 69,9 95,2 Undervisning ,1 100,0 95,4 Administrasjon, økonomi, samfunnsvitenskap og jus (36) 100,0 100,0 (100,0) Naturvitenskap og teknikk ,3 91,9 Universitets- og høgskolenivå II, Ill og forskernivå ellers ,0 100,0 96,3 Uoppgitt, ingen utdanning og utdanning på førskolenivå ,9 55,5 30,6 ' Høyeste fullførte utdanning pr 1 oktober Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

23 1106 Haugesund Tabell 4 Personer 16 år og over Hovedtall for yrkesaktivitet i året 3 november november 1990 I alt Ikke yrkesaktive Yrkesaktive Prosent yrkesaktive I alt I alt I alt ,5 66,2 47,8 Alder ,5 47,1 33, ,0 73,6 64, ,5 83,1 75, ,2 90,6 71, ,0 90,0 83, ,7 69,3 60, ,6 52,9 26, (64) 9,6 (16,2) ,7 9,5 Ekteskapelig status Ugifte ,4 62,9 53,0 Gifte ,4 71,1 57,7 For gifte ,1 53,1 23,5 Familietype Enslige ,9 61,4 25,8 Ektepar uten ugifte barn ,5 41,6 35,4 Ektepar med ugifte barn ,4 81,3 69,1 Mor/far med ugifte barn ,6 56,1 52,6 Kommunehefte, Folke- og boligtelling

24 1106 Haugesund Tabell 5 Hovedtall for yrkesaktive i året 3 november november 1990 I alt I alt _ Av dette I alt Av dette Prosent I alt ,0 Næring Jordbruk, skogbruk, fiske og fangst (71) (68) (61) (51) 2,0 Oljeutvinning og bergverksdrift (53) 188 (35) (46) 2,6 Industri (70):- 246 (35)- 16,3 Kraft- og vannforsyning (41) (35) 0,9 Bygge- og anleggsvirksomhet (40) 5,1 Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet ,1 Transport, lagring, post og telekommunikasjoner (45) ,6 Bank- og finansieringsvirksomhet, forsikringsvirksomhet, eiendomsdrift og forretningsmessig tenesteyting (65) 257 7,5 Offentlig, sosial og privat tjenesteyting ,0 Yrkesfelt Teknisk, vitenskapelig, humanistisk og kunstnerisk arbeid ,5 Administrasjons- og forvaltningsarbeid, bedrifts- og organisasjonsledelse (144) (114) 4,2 Kontorarbeid (163) (211) 10,2 Handelsarbeid (125) 12,9 Jordbruks-, skogbruks- og fiskearbeid 224 (173) - 1,8 Gruve- og sprengingsarbeid mm (187) (187) (119) ' (1,5) Transport- og kommunikasjonsarbeid (169) 274 (190) (174) 6,5 Industri-, bygge- og anleggsarbeid (204) 20,2 Servicearbeid og militært arbeid ,1 Yrkesstatus Ansatt ,4 Selvstendig (106) (166) 5,5 Familiemedlem uten fast lønn (133) (1,1) Arbeidstid i årett Bare heltid, i alt ,1 Bare deltid, i alt (206) : ,4 Både heltid og deltid, i alt : 422 (213) (188) 6,5 Yrkesaktiv i 12 måneder Heltid ,7 Deltid (130) ,9 Både heltid og deltid i perioden 367 (103) 264 (146) 2,9 Yrkesaktiv 6-11 måneder (149) (168) 17,0 Yrkesaktiv 1-5 måneder (110) (115) 8,4 Avtalt arbeidstid i uka Ikke yrkesaktiv i uka 1-19 timer timer timer 40 timer og over (184) (110) (205) (156) 775 (219) (197) o 11, , , ,5 18,8 I Heltid er samlet arbeidstid på 30 timer eller mer i uka (alle arbeidsforhold), noe som svarer til 120 timer eller mer over en fireukersperiode 22 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

25 1106 Haugesund Tabell 61 Yrkesaktive 16 dr og over, etter alder og næring/yrkesfelt 3 november november 1990 I alt Alder - Prosent I alt ,0 Næring Jordbruk, skogbruk, fiske og fangst 247 (37) (44) 94 (47) 2,0 Oljeutvinning og bergverksdrift 322 (47) ,6 Industri 2044 (57) ,3 Kraft- og vannforsyning 119 0,9 Bygge- og anleggsvirksomhet 643 (50) 96 (67) (61) 5,1 Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet (42) 21,1 Transport, lagring, post og telekommunikasjoner 1204 (43) (38) (71) (35) 9,6 Bank- og finansieringsvirksomhet, forsikringsvirksomhet, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting 941 (42) (65) : (37) 7,5 Offentlig, sosial og privat tjenesteyting (42) 35,0 Yrkesfelt Teknisk, vitenskapelig, humanistisk og kunstnerisk arbeid (129) 27,5 Administrasjons- og forvaltningsarbeid, bedriftsog organisasjonsledelse 532 (164) (162) (115) 4,2 Kontorarbeid 1280 (160) (128) (197) 10,2 Handelsarbeid 1618 (147) 302 (187) (133) 12,9 Jordbruks-, skogbruks- og fiskearbeid 224 1,8 Gruve- og sprengningsarbeid m m (187) (1,5) Transport og kommunikasjonsarbeid 820 (184) (174) (192) 6,5 Industri-, bygge- og anleggsarbeid 2540 (152) (208) (208) 20,2 Servicearbeid og militært arbeid 1896 (116) 410 (197) (140) 15,1 Kommunehefte, Folke- og boligtelling

26 1106 Haugesund Tabell 62 Yrkesaktive 16 år og over, etter kjønn/alder/arbeidstid i året og næring/yrresfelt 3 november november 1990 Kjønn Alder Yrkesaktiv i I alt måneder måneder måneder I alt Næring Jordbruk (61) (60) 86 : (34) (116) Skogbruk Fiske og fangst (37) (37) - Oljeutvinning og bergverksdrift (46) (34) 283 Industri i alt Næringsmiddel-, drikkevare- og tobakksindustri (40) 242 Tekstil-, beklednings-, lær- og laarvareindustri (46) (34) Trevareindustri (61) (61) ' Treforedling, grafisk industri og forlagsv (36 : (220) Kjemisk industri, mineralolje-, kull-, gummi- og plastindustri (58) (58) (39) Keramikk- og glassindustri, mineralske produkter ellers ' ' -* Metallindustri (45) (148) Verkstedindustri (58) (187) Industri ellers - ' Kraft- og vannforsyning (47) (41) (113) Bygge- og anleggsvirksomhet (40) : 394 (111) (138) Varehandel (42) (206) Hotell- og restaurantdrift (38) 372 (157) - Landtransport (48) (142) Sjøtransport (67) (117 ) Transport ellers, lagring, post og telekommunikasjoner Bank- og finansieringsvirksomhet (51) Forsikringsvirksomhet, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting (72) (36) 488 (128) Offentlig administrasjon, forsvar, politi og rettsvesen (104) Renovasjon og rengjøring (50) (41) - ' ' Undervisning og forskningsvirksomhet (152) Helse- og sosialtjenester (150) Kulturell tjenesteyting, underholdning og sport 145 (63) 82 (60) (56) ' Personlig tjenesteyting Yrkesfelt Teknisk, vitenskapelig, humanistisk og kunstnerisk arbeid (169) Administrasjons- og forvaltningsarbeid, bedriftsog organisasjonsledelse i alt (114) 326 (154) 491 Offentlig administrasjons- og forvaltningsarbeid (141) (102) (130) Bedrifts- og organisasjonsledelse (223) (126) Kontorarbeid (195) Handelsarbeid (203) (170) Jordbruks-, skogbruks- og fiskearbeid 224 (173) (112) (132) Gruve- og sprengningsarbeid m m (187) (187) (119) (168) Transport og kommunikasjonsarbeid (174) (198) (195) Industri-, bygge- og anleggsarbeid i alt (204) Jern- og metallvarearbeid (141) 605 (177) (110) Elektroarbeid (108) (121) o 224 Trearbeid (105) - (178) Næringsmiddelarbeid (212) (202) - (155) Maskin- og motordrift Laste-, losse- og lagerarbeid Industri-, bygge- og anleggsarbeid ellers (162) (129) 402 (196) (180) Servicearbeid og militært arbeid (147) 24 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

27 1106 Haugesund Tabell 71 Yrkesaktive 16 år og over, etter arbeidstid i året og kjønn/næring/yrkesfelt 3 november november alt Yrkesaktiv i 12 måneder Både heltid og Heltid' Deltid' deltid i perioden Yrkesaktiv i 6-11 måneder Yrkesaktiv i 1-5 måneder Både heltid og Heltid Deltid deltid Både heltid og Heltid Deltid deltid i perioden perioden I alt (108) Kjønn (103) 827 (143) (221) (118) (199) 228 Næring Jordbruk, skogbruk, fiske og fangst Oljeutvinning og bergverksdrift 247 (112) Industri (190) Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet 119 (113) (111 ) - (137) Transport, lagring, post og telekommunikasjoner Bank- og finansieringsvirksomhet, forsikringsvirksomhet, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting (158) (189) (133) 264 (105) (111) (125) Offentlig, sosial og privat tjenesteyting (141) (138) (116) Yrkesfelt Teknisk, vitenskapelig, humanistisk og kunstnerisk arbeid 3457 Administrasjons- og forvaltningsarbeid, bedrifts- og organisasjonsledelse i alt 532 Kontorarbeid 1280 Handelsarbeid 1618 Jordbruks-, skogbruks- og fiskearbeid 224 Gruve- og sprengningsarbeid mm (187) Transport og kommunikasjonsarbeid 820 Industri-, bygge- og anleggsarbeid 2540 Servicearbeid og militært arbeid (103) 238 (163) (101) (168) 448 (115) : : (152) ' : (104) : : (169) (191) ' Heltid er samlet arbeidstid på 30 timer eller mer i uka (alle arbeidsforhold), noe som svarer til 120 timer eller mer over en fireukersperiode 316 Kommunehefte, Folke- og boligtelling

28 1106 Haugesund Tabell 72 Yrkesaktive 16 år og over, etter kjønn, arbeidstid i året og næring/yrkesfelt 3 november november 1990 I alt I alt Yrkesaktiv i Yrkesaktiv i I alt måneder måneder måneder måneder måneder måneder I alt Naming Jordbruk, skogbruk, fiske og fangst (139) (61) Oljeutvinning og bergverksdrift (46) Industri Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet (111) (125)(40) Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet (189) Transport, lagring, post og telekommunikasjoner (168) Bank- og finansieringsvirksomhet, forsikringsvirksomhet, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting Offentlig, sosial og privat tjenesteyting (177) Yrkesfelt Teknisk, vitenskapelig, humanistisk og kunstnerisk arbeid (216) (139) Administrasjons- og forvaltningsarbeid, bedrifts- og organisasjonsledelse (114) (104) Kontorarbeid (182) Handelsarbeid (141) (132) (117) Jordbruks-, skogbruks- og fiskearbeid 224 (173) (112) Gruve- og sprengingsarbeid mm (187) (187) (168) ' * Transport- og kommunikasjonsarbeid (156) (174) (135) Industri-, bygge- og anleggsarbeid (204) (154) Servicearbeid og militært arbeid (142) Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

29 1106 Haugesund Tabell 8 Hovedtall for yrkesaktive i uka 27 oktober - 2 november 1990, etter vanlig/avtalt arbeidstid, PW 1 alt I alt timer timer timer timer og over I alt timer timer timer timer og over 1 alt (184) Alder (205) (156) (197) What arbeidstid I uka Var ikke på arbeid (146) 280 : (179) 1-19 timer : (114) timer 970 (190) (140) timer (140) 2179 ' timer og over Tabell 91 Yrkesaktive 16 år og over i uka 27 oktober - 2 november 1990, etter kjønn, vanlig/avtalt arbeidstid og næring Næring 1 alt 1 alt timer timer timer timer og over 1 alt timer timer timer timer og over 1 alt (184) Jordbruk, skogbruk, fiske og fangst ' ' Oljeutvinning og bergverksdrift (161) (107) (39) Industri (141) Kraft- og vannforsyning ' Bygge- og anleggsvirksomhet (140) Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet (122) Transport, lagring, post og telekommunikasjoner (107) Bank- og finansieringsvirksomhet, forsikringsvirksomhet, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting (155) 309 (126) Offentlig, sosial og privat tjenesteyting (116) Kommunehefte, Folke- og boligtelling

30 1106 Haugesund Tabell 92 Yrkesaktive 16 år og over i uka 27 oktober - 2 november 1990, etter vanlig/avtalt arbeidstid, kjønn og næring/yrkesfelt I at timer Av dette Av dette timer og over I alt 30 timer I alt 30 timer og over og over I alt Næring Jordbruk Skogbruk Fiske og fangst Oljeutvinning og bergverksdrift (39) Industri i alt (151) Næringsmiddel-, drikkevare- og tobakksindustri (176) (68) Tekstil-, beklednings-, leer- og laarvareindustri (46) (34) Trevareindustri (61) - (61) Treforedling, grafisk industri og forlagsv 287 (112) (175) 173 (129) 114 Kjemisk industri, mineralolje-, kull-, gummi- og plastindustri (58) (58) Keramikk- og glassindustri, mineralske produkter oilers - Metallindustri 196 (182) 173 (159) Verkstedindustri (45) Industri ellers - Kraft- og vannforsyning 112 (107) 96 Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel Hotell- og restaurantdrift 497 (146) (105) Landtransport 171 (153) 146 (128) Sjøtransport (58) Transport ellers, lagring, post og telekommunikasjoner 433 (153) (215) 194 Bank- og finansieringsvirksomhet 257 (211) 154 (154) 103 Forsikringsvirksomhet, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting 551 (166) (103) Offentlig administrasjon, forsvar, politi og rettsvesen (212) 234 (180) Renovasjon og rengjøring * Undervisning og forskningsvirksomhet (196) Heise- og sosialtjenester Kulturell tjenesteyting, underholdning og sport 104 (73) Personlig tjenesteyting (123) 186 (106) Yrkesfelt Teknisk, vitenskapelig, humanistisk og kunstnerisk arbeid Administrasjons- og forvaltningsarbeid, bedrifts- og organisasjonsledelse (103) Kontorarbeid Handelsarbeid Jordbruks-, skogbruks- og fiskearbeid (141) (101) (121) (101) Gruve- og sprengingsarbeid mm (178) (178) (178) (178) Transport- og kommunikasjonsarbeid 706 (208) (153) Industri-, bygge- og anleggsarbeid 2219 (192) (163) Servicearbeid og militært arbeid Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

31 1106 Haugesund Tabell 10 Yrkesaktive 16 år og over med fast oppmeteplass på arbeid i uka 27 oktober - 2 november 1990, etter tallet på arbeidsreiser, reisetid og yrkesfelt/opprnoteplass I alt Reiste 1 gang Reiste 2-3 ganger Reiste 4 ganger eller flere Reiste ikke Reisetid Reisetid Reisetid I alt Under 45 min 45 min og over I alt Under 45 min I alt Under 45 min 45 min og over 45 min og over I alt (143) (174) Yrkesfelt Teknisk, vitenskapelig, humanistisk og kunstnerisk arbeid (120) Administrasjons- og forvaltningsarbeid, bedrifts- og organisasjonsledelse 458 * Kontorarbeid 1030 : (122) (122) Handelsarbeid 1292 (102) : (151) (151) Jordbruks-, skogbruks- og fiskearbeid (121) Gruve- og sprengingsarbeid mm (147) Transport- og kommunikasjonsarbeid 572 (151) : : (125) (125) Industri-, bygge- og anleggsarbeid (113) : (124) Servicearbeid og militwrt arbeid : : (141) (141) Oppmelteplass og Norm 983 I bostedsfylket (153) (116) (158) (158) (222) (182) (182) I bostedskommunen (126) (106) (147) (147) (173) (151) (151) Karmøy (173) (163) 1146 Tysvær (218) (178) (178) (168) 1102 Sandnes Andre kommuner i fylket (131) - Utenfor fylket (106) (119) 2311 Nordsjøen syd (140) (140) 2201 Nordsjøen (uoppgitt) ' ' 1216 Sveio Andre steder utenfor fylket Uoppgitt oppmfateplass (183) (211) (140) (140) Kommunehefte, Folke- og boligtelling

32 1106 Haugesund Tabell 11 Yrkesaktive 16 år og over med fast arbeidsreise i uka 27 oktober - 2 november 1990, etter reisemåte, oppmesteplass, tallet på arbeidsreiser, reisetid og etter reisemåte, kjønn og alder Ett transportmiddel To eller flere transportmidler I alt Bil Buss Tog, trikk, T- bane Båt Sykkel, gange over 10 min Annet Kollektiv transport Kollektiv Andre og/eller trans- kombisykkel, port nasjogange og bil ner over 10 min I alt (110) Oppmeteplass, tallet pa arbeidsreiser og reisetid Oppmrateplass i bostedskommunen (196) 507 Reiste 1 gang 277 (176) Under 45 min 257 (166) 45 min og over ' Reiste 2-3 ganger Under 45 min min og over - - Reiste 4 ganger oiler flere (187) 437 Under 45 min (187) min og over Oppmesteplass utenfor bostedskommunen (139) Reiste 1 gang (164) Under 45 min 45 min og over (123) Reiste 2-3 ganger Under 45 min 45 min og over Reiste 4 ganger eller flere (102) Under 45 min min og over Uoppgitt oppmøteplass (130) Norm og alder (132) (203) (201) (127) (123) (140) (182) (154) (143) (194) : : (177) 498 (135) (166) Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

33 1106 Haugesund Tabell 12 Boliger og bosatte Hustype, tallet på rom, kjøkken 3 november 1990 Tallet på rom på 6 m 2 eller mer (kjøkken, gang, bad 01 er ikke medregnet) I alt Frittliggende enebolig eller våningshus tirknyttet gårdsdrift Boliger Andre ene- og Blokk, tomanns- leiegård boliger og el småhus Forretningsbygg, bygg for felleshusholdning el I alt Bosatte I alt ,3 1 rom (75) 823 1,5 Med kjøkken i alt (72) 752 1,4 Kjøkken 6 m2 eller større 309 (106) (81) (59) (62) 462 1,5 Kjøkken mindre enn 6 m2 212 (88) (50) (65) 290 1,4 Uten kjøkken 2 rom (78) ,4 Med kjøkken i alt (68) ,4 Kjøkken 6 m 2 eller større ,4 Kjøkken mindre enn 6 m ,4 Uten kjøkken : - 3 rom (48) ,7 4 rom ,4 5 rom (53) ,9 6 rom ,3 7 rom ,6 8 rom ,8 9 rom eller flere ,1 Pr bolig Tabell 13 Boliger, rom og bosatte, etter hustype 3 november 1990 I alt Frittliggende Hus i kjede, enebolig eller rekkehus, våningshus terrassehus, tilknyttet vertikaldelt gårdsdrift tomannsbolig Horisontaldelt tomannsbolig eller annet boligbygg med mindre enn 3 etasjer Blokk, leiegård el Forretningsbygg, bygg for felleshusholdning el Boliger i alt Bosatte i alt Rom i alt Rom pr bolig 3,9 4,6 3,6 2,9 2,8 3,1 Bosafte pr bolig 2,3 2,8 2,1 1,7 1,6 1,5 Tabell 14 Boliger etter eieform og areal l Rom og bosatte, etter eieform 3 november 1990 I alt Boligen eies Boligen leies Gjennom Som For et I alt Privat borettslag I alt tjeneste- avgrenset el bolig tidsrom Pa andre vilkår Boliger i alt Under 50 m m m m (78) m m (52) m m2 eller mer Bosatte i alt Bosatte pr bolig 2,3 2,4 2,7 1,7 1,7 1,8 2,0 1,6 Rom i alt Rom pr bolig 3,9 4,1 4,6 3,1 2,7 3,4 2,7 2,7 Medregnet kjøkken, gang, bad ol Kommunehefte, Folke- og boligtelling

34 1106 Haugesund Tabell 15 Boliger etter tallet på rom og tallet på bosatte 3 november 1990 Tallet på bosatte I alt Tallet på rom eller flere Boliger i alt I (50) (85) (71) (51) (64) (87) (60) 6 eller flere 169 Tabell 16 Boliger etter husets byggeår og hustype/eieform/oppvarmingskilde Bosatte og rom, etter husets byggeår 3 november 1990 Husets byggeår I alt Boliger i alt Hustype Frittliggende enebolig eller våningshus tilknyttet gårdsdrift (69) Hus i kjede, rekkehus, terrassehus eller vertikaldelt tomannsbolig 2315 (48) Horisontaldelt tomannsbolig eller annet boligbygg med mindre enn 3 etasjer 1397 (54) (87) Blokk, leiegård eller annet boligbygg med 3 etasjer eller mer 2253 (50) Forretningsbygg, pensjonat, aldershjem, militærforlegning eller annet bygg for felleshusholdning 254 : (88) : (75) Eie-/leieform Eies i alt (66) Privat (57) Gjennom borettslag eller boligaksjeselskap 2909 * (73) Leies i alt (68) Som tjenestebolig 130 ' For et avgrenset tidsrom 555 (75) (76) (94) (106) (49) : (97) På andre vilkår Oppvarmingskilde En kilde, i alt (93) Sentralvarme 211 * - (58) Elektriske ovner, varmekabler el '223 (69) Ovner for flytende brensel 241 (71) (82) Ovner for fast brensel 652 (56) (62) (85) 238 (90) (61) To eller flere kilder, i alt Elektriske ovner og ovner for fast brensel Elektriske ovner og ovner for flytende brensel (79) Ovner for fast og flytende brensel (77) Sentralvarme og ån eller flere andre kilder 165: (48) Andre kombinasjoner 1027 (86) (96): (63) Bosatte i alt Bosatte pr bolig 2,3 1,6 1,8 2,0 2,0 1,8 2,2 2,8 3,1 Rom i alt Rom pr bolig 3,9 3,4 3,6 3,3 3,1 3,5 3,7 4,3 4,6 32 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

35 1106 Haugesund Tabell 171 Boliger etter sanitærutstyr og størrelse 3 november 1990 I alt Sanitærutstyr Med WC Uten WC I alt Med bad Uten bad I alt Med bad Uten bad Boliger i alt Tallet på rom på 6 m 2 eller mer (kjøkken, gang, bad ol er ikke medregnet) 1-2 rom (104) rom (80) 115 (66) (49) 4 rom (54) (48) 5 rom eller flere Tabell 172 Boliger og bosatte Sanitærutstyr/byggeår, størrelse og tilgjengelighet 3 november 1990 Av dette I alt med både bad og WC Husets byggeår Boliger i alt Tallet på rom på 6 m 2 eller mer (kjøkken, gang, bad ol er ikke medregnet) 1 rom Med kjøkken 6 m 2 eller større Med kjøkken mindre enn 6 m (70) Uten kjokken 2 rom Med kjøkken 6 m 2 eller større (99) Med kjøkken mindre enn 6 m (54) Uten kjøkken 3 rom (104) rom (63) rom rom rom rom (74) rom eller flere (48) 107 Etasjeplassering Heis Boliger med beboelsesrom i én etasje i alt Kjelleretasje Underetasje etasje etasje etasje etasje (77) hus med heis I hus uten heis (74) etasje eller høyere I hus med heis hus uten heis Boliger med beboelsesrom i flere etasjer i alt etasje og underetasje/kjeller ' og 2 etasje og 2 etasje og underetasje/kjeller , 2 og 3 etasje (75) (70) (49) Andre etasjekombinasjoner * (79) Bosatte i alt Bosatte pr bolig 2,3 2,3 1,6 1,8 2,7 Rom i alt Rom pr bolig 3,9 3,9 3,4 3,5 4,2 Kommunehefte, Folke- og boligtelling

36 1106 Haugesund Tabell 18 Boliger etter standardindikatorer Bosatte etter alder og standardindikatorer 3 november 1990 Boliger Bosatte I alt I ale Hustype Frittliggende enebolig eller våningshus tilknyttet gårdsdrift Småhus Blokk, leiegård, forretningsbygg, bygg for felleshusholdning el Tallet på rom Kjøkken 1-2 rom Med kjøkken Uteri kjøkken (49) (81) 3-4 rom ' 5 rom eller flere Byggeår (122) : (118) (153) Oppvarmingskilder En kilde, i alt Sentralvarme, elektriske ovner, varmekabler el Ovner for flytende brensel (120) (114) Ovner for fast brensel (130)* (150) (153) * To eller flere kilder, i alt Elektriske ovner og ovner for fast brensel Elektriske ovner og ovner for flytende brensel (217) (200) Ovner for fast og flytende brensel (77) (185) Sentralvarme og én eller flere andre kilder (168) * * * Andre kombinasjoner ' 313* 478 * 343*278 (182) Sanitærforhold Har både bad og WC Har WC, men ikke bad Har bad, men ikke WC (126) (104) Har verken bad eller WC Etasjeplassering Heis Boliger med beboelsesrom i dtri etasje i alt etasje, kjelleretasje eller underetasje etasje eller høyere I hus med heis I hus uten heis * 976* ' 517* * 3313 Boliger med beboelsesrom i flere etasjer Plan i boligen Boliger med kjøkken, bad, WC og minst ett beboelsesrom på ett plan Ele-/Ieleform Eies i alt Privat Gjennom borettslag el Leies Tallet på bosatte (122) eller flere (105) (160) (134) - Se tekstdelen, pkt 5 34 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

37 1106 Haugesund Tabell 19 Husholdninger, familier og personer, etter type husholdning' Husholdninger etter type husholdning l og tallet på familier i husholdningen/yrkesaktivitet i husholdningen/eieform/tallet på rom i boligen og kjøkken 3november 1990 Flerpersonhusholdninger Flerpersonhusholdninger En- uten barn med barn person- I alt hus- 3 per- 3 barn hold- I alt 2 per- soner I alt 1 barn 2 barn eller flinger soner eller flere flere Personer i alt Familier i alt Husholdninger i alt Tallet på familier I husholdningen 1 familie familier (93) 3 familier 4 familier eller flere Yrkesaktivitet Tallet på yrkesaktive I uka Husholdning uten yrkesaktive (98) (67) Husholdning med 1 yrkesaktiv Heltid Deltid (53) 162 (95) ' * Husholdning med 2 yrkesaktive Begge på heltid En på heltid Ingen på heltid 127 (92) (66) ' Husholdning med 3 yrkesaktive (78) Alle på heltid 155 (87) (87) (68) To på heltid (73) En på heltid 119 (84) Ingen på heltid Husholdning med 4 yrkesaktive og over 141 (52) (52) (89) (57) Ele-fleieform Eies i alt Privat Gjennom borettslag el (96) (76) Leies i alt Som tjenestebolig 130 (70) For et avgrenset tidsrom (96) (66) (55) På andre vilkår (74) (54) Tallet på rom Kjøkken 1 rom (81) (56) (71) Med kjøkken i alt (78) (56) (64) Kjøkken 6 m2 eller større (52) Kjøkken mindre enn 6 m Uten kjøkken 2 rom (103) (65) Med kjøkken i alt (103) (65) Kjøkken 6 m2 eller større (84) (60) Kjøkken mindre enn 6 m (88) (81) Uten kjøkken - 3 rom rom rom rom (102) 7 rom 482 (50) 142 (71) (71) 290 (93) (93) (104) 8 rom 266 (77) (51) 170 (63) (68) 9 rom eller flere 165 (67) (68) I I denne tabellen er barn (ugifte hjemmeboende) 18 år og over holdt utenfor ved grupperingen av husholdninger etter type Husholdnin9er som har barn bare i alderen 18 år og over, er derfor regnet som flerpersonhusholdninger uten barn 2 Heltid er samlet avtaltivanlig arbeidstid på 30 timer eller mer i uka (alle arbeidsforhold) Kommunehefte, Folke- og boligtelling

38 1106 Haugesund Tabell 20 Husholdninger, familier og personer, etter husholdningsstørrelse/type husholdning Absolutte tall og prosent 3 november 1990 Absolutte tall Prosent Personer Familier Hus- Personer Familier holdninger Husholdninger I alt ,0 100,0 100,0 Husholdningsstorrelse 1 person ,6 37,0 39,8 2 personer ,1 26,0 25,0 3 personer ,0 14,9 13,5 4 personer ,3 14,5 14,3 5 personer eller flere ,0 7,7 7,4 Husholdningstype Ênpersonhusholdninger ,6 37,0 39,8 Alder ,3 2,7 2, ,0 6,3 6, ,7 3,7 3, ,2 10,9 11, ,9 8,2 8, ,3 2,7 2, ,2 2,4 2,6 Flerpersonhusholdninger uten barn' ,2 32,5 30,7 Alder eldste person ,9 10,1 8, ,0 15,5 15, ,9 5,3 5, ,0 1,2 1,0 85- (112) (66) (56) (0,4) (0,5) (0,5) Flerpersonhusholdninger med barn' ,2 30,5 29,5 Alder yngste barn ,5 16,7 15, ,6 10,6 10, ,1 3,2 3,1 Toilet pli barn I husholdningen 1 barn ,1 13,8 12,9 2 barn ,4 11,5 11,5 3 barn ,5 4,4 4,3 4 barn eller flere ,2 0,8 0,8 l l denne tabellen er barn (ugifte hjemmeboende) 18 år og over holdt utenfor ved grupperingen av husholdninger etter type Husholdninger som har barn bare i alderen 18 år og over, er derfor regnet som flerpersonhusholdninger uten barn 36 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

39 1106 Haugesund Tabell 21 Husholdninger etter type husholdning l og disponering av personbil/avfallssortering 3 november 1990 Husholdninger uten barn Hushold- I alt ninger Alder eldste person med barn I alt Husholdninger i alt Disponering av personbil 1 bil biler biler eller flere (51) ' ' ' * Husholdningen disponerer ikke bil Avfallssortering (kildesortering) Husholdningen sorterer avfall, i alt (102) Papir (68) (102) (75) Glass Batterier Maling, lakk, olje ei * Annet avfall' ' 170 (64) Husholdningen sorterer ikke avfall I I denne tabellen er barn (ugifte hjemmeboende) 18 år og over holdt utenfor ved grupperingen av husholdninger etter type Husholdninger som har barn bare i alderen 18 år og over, er derfor regnet som husholdninger uten barn Noen husholdninger sorterer flere typer avfall Derfor blir summen av husholdninger etter avfallstype storre enn tallet på husholdninger som sorterer avfall i alt Tabell 24 Barn 0-17 Ar etter alder, familietype og mors/fars yrkesaktivitet i uka 27 oktober 2 november 1990 Ektepar med barn Mor/far med barn Alder I alt Av dette I alt En av Begge foreldrene foreldrene yrkesaktiv yrkesaktive Av dette I alt med yrkesaktiv mor/far Barn i ale ár (191) 7-12 Ar (170) år Barn 0-17 år i alt er ikke det samme som personer 0-17 i alt Se tekstdelen, pkt 41 Kommunehefte, Folke- og boligtelling

40 1106 Haugesund Tabell 25 Personer 67 dr og over i privathusholdning Alder, tallet på personer i husholdningen og indikatorer for boligstandard 3 november 1990 I alt Bor alene Aldersgruppering år 80 Ar og over år Ar Bor med flere Bor alene Bor med flere Bor alene Aldersgruppering 2 Bor med flere Bor alene Bor med flere ale Hustype Frittliggende enebolig eller våningshus tilknyttet gårdsdrift Småhus Blokk, leiegård, forretningsbygg, bygg for felleshusholdning el (169) (182) (125) 388 (176) (209) (119) (189) (193) 259 (123) (129) Tallet på rom Kjøkken 1-2 rom Med kjøkken Uten kjøkken 3-4 rom 5 rom eller flere ' (174) (174) 318 : (210) (139) (136) (139) 338 (136) (139) (146) Byggeår (115) (205) ' (149) (166) Oppvarmingskilder 637 Én kilde, i alt (109) Sentralvarme, elektriske ovner, varmekabler el Ovner for flytende brensel Ovner for fast brensel 1291 (152) (107) (119) (111) To eller flere kilder, i alt (223 ) Sentralvarme og én eller flere andre kilder Andre kombinasjoner (223) (179) (159) (102) (103) ; Sanitærforhold Har både bad og WC Har enten bad eller WC Har verken bad eller WC Etasjeplassering Heis Boliger med beboelsesrom i én etasje i alt 1 etasje, kjelleretasje eller underetasje 2 etasje eller høyere I hus med heis I hus uten heis Boliger med beboelsesrom i flere etasjer (122) (109) (194) (129) (169) (209) E; 241 (199) (109) (139) (219) Plan I boligen Boliger med kjøkken, bad, WC og minst ett beboelsesrom på ett plan Ele-ileieform 388 Eies i alt Privat Gjennom borettslag el Leies (139) (159) (212) I Se tekstdelen, pkt (179) (139) 380 (219) (120) 38 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

41 1106 Haugesund Tabell 26 Folkemengde etter alder, kjønn og type bostedsstrøk/grunnkrets 3 november 1990 I alt Alder Kommunen Type bostedsstrok og kjønn Tettsteder Tettbygde stalk Haugesund Spredtbygde strok Uoppgitt Delområde, grunnkrets og kjønn 01 Sakkestad Rossabonakken Jeppevegen Hellandsmarka Selleredfeltet Sakkestad vest Longebjerg Austmannablokkene Bjergene Sakkestad lest Rossabe Niphaug vest Niphaug Jamnhaug Raglatua Rossaboskogen Porshaug Svehaug Lysskar Merv? KvinTier Kommunehefte, Folke- og boligtelling

42 1106 Haugesund Tabell 26 (forts) Folkemengde etter alder, kjønn og type bostedsstrøk/grunnkrets 3 november 1990 I alt Alder Hemmingstad Fjellstemmen vest Fjellstemmen ost Storesund Sundskar Håvåsen Gina Gm nåsen g Valhallblokkene Kolonihagen Rossabo kirke Lillesund skole Maritime skole Øyene Rovær Vibrandsoy Hasseloy Risoy Sentrum Sentrum Sentrum Sentrum Sentrum Sentrum Sentrum Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

43 1106 Haugesund Tabell 26 (forts) Folkemengde etter alder, kjønn og type bostedsstrok/grunnkrets 3 november 1990 I alt Alder Sentrum Sentrum Sentrum Sentrum Sentrum Sentrum Sentrum Sentrum Sentrum Sykehuset Sentrum Sentrum Sentrum Sentrum Flotmyr Ragan Tolgetjorn Hollenderhaugen Litlasund Odegaarden Geitafjell Solvang Solvang Solvang skole Presthaugblokkene Kommunehefte, Folke- og boligtelling

44 1106 Haugesund Tabell 26 (forts) Folkemengde etter alder, kjønn og type bostedsstrøk/grunnkrets 3 november 1990 I alt Alder Djupaskar Vardafjell Høyblokkene Presthaug Skåredalen Grønhaug Ramsdalsblokkene Ramsdalen Brakahaug Raglamyr Vassbrekke Hauge Haraldshallen Skeisvannsblokkene Nygård ' Bråvallagata Hest Hauge skole Haugetunet Kyvikdalen Haugaleite Gard Kvalsvik Vestebekken Steinsnes Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

45 1106 Haugesund Tabell 26 (forts) Folkemengde etter alder, kjønn og type bostedsstrokigrunnkrets 3 november 1990 I alt Alder Dam Kålgardshaugen Gardstol Kattanakk Uradalshaugen Bleikemyr Sa9tro Udland Dyrskar Tomes nord Tomes syd Årabrot Torevarden Forland Hagland Vikse Halseid Uoppgitt Kommunehefte, Folke- og boligtelling

46 1106 Haugesund Tabell 271 Yrkesaktive 16 år og over, etter næring, kjønn og type bostedsstrøk/delområde 3 november november 1990 Jordbruk, skog- 1 alt bruk, fiske og fangst Oljeutvinning og bergverksdrift Kraft- Byggeog og Industri vann- anleggsfor- virksomsyning het Bank-, Vare- finans- og handel, Transport, forsikringshotell- lagring, virksomhet, og post- og eiendomsrestau- telekom- drift og rant- munika- forretningsvirk- sjoner messig somhet tjenesteyting Offentsosial og privat tjenesteyting Kommunen (61) (46) 351 (40) Type bostedsstrok og Morin Tettsteder Tettbygde strfak (124) (104) Haugesund (124) (104) Spredtbygde strek ' (107) (144) Uoppgitt - Delområde og Norm 01 Sakkestad 1064 * (166) 257 (109) ' (155) ' (155) 437 (161) (182) 02 Rossabef (158) (199) (216) (135) (116) (174) (113) Håvåsen 981 ' (163) (159) (116) (132) Øyene 348 * (129) 246 ' (102) * 05 Sentrum (141) 311 (140) (122) 06 Flotmyr 1103 (172) 267 (157) (151) (164) (116) 462 (103) Solvang (120) ' (178) (160) 734 (222) Hauge 1106 (199) (210) ' (168) (142) 527 (158) * Gard 3651 (112) (182) 517 (173) (152) 395 (173) (179) (122) 274 (114) 995 Uoppgitt i Se tekstdelen, pkt 5 44 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

47 1106 Haugesund Tabell 272 Yrkesaktive 16 år og over, etter næring, kjønn og type bostedsstrek/grunnkrets 3 november november 1990 Tertiær I alt Primær Sekundær Off, sosial og I alt privat tenesteyting Andre tertiærnæringer Kommunen (61) Type bostedsstrøk og kjønn Tettsteder Tettbygde strok (124) (104) Haugesund (124) (104) Spredtbygde strok 623 (139) (141) 334 (128) (155) (107) (144) Uoppgitt Delområde, grunnkrets og kjønn 01 Sakkestad (155) (192) (182) Rossabonakken (153) (120) * * 0102 Jeppevegen ' 0103 Hellandsmarka (105) ' - * ' 0104 Sollerodfeltet (123) ' (102) - ' ' 0105 Sakkestad vest * * 0106 Longebjerg ' * * 0107 Austmannablokkene (198) (110) (162) ' (120) (110) ' 0108 Bjergene (109) ' Sakkestad cost (155) (113) ' 02 Rossabe Niphaug vest * - * Niphaug (143) ' 0203 Jamnhaug (182) - (153) (140) (111) ' 0204 Raglatua (203) (159) (104) (112) 0205 Rossaboskogen (208) (172) (125) 0206 Porshaug (140) (146) (142) (131) (102) 1 Se tekstdelen, pkt 5 Kommunehefte, Folke- og boligtelling

48 1106 Haugesund Tabell 272 (forts) Yrkesaktive 16 år og over, etter næring, kjønn og type bostedsstrøk/grunnkrets 3 november november 1990 Tertiær I alt Primaar Sekundær Off, sosial og I alt privat tjenesteyting Andre tertian-- næringer 0207 Svehaug (151) (131) ' * 0208 Lysskar (112) (112)* ' 0209 Hemmingstad ' 0210 Fjellstemmen vest Fjellstemmen ost (119) ' Storesund Sundskar (191) (174) (119) (101) * 03 Flavåsen * 747 * (194) 306* (115) 0301 Gina (180) (139) 0302 Gronåsen (101) (101) Valhallblokkene (176) (116) Kolonihagen (115) (104) 0305 Rossabo kirke (209) (153)* ' - (113) (113) 0306 Lillesund skole (131) (101) ' Maritime skole ' - O4 øyene 348* 278 (129)* (149) 246 (186) (129) (102) 0401 Flovær Vibrandsoy 0403 Hasseloy (178) (159) (137) (117) 0404 Risoy (149) (109) (109) - 05 Sentrum 790 * (176) 614* 262* (146) 333 (141) (193) (122) (160) 0501 Sentrum Sentrum 2 ' Sentrum 3 46 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

49 1106 Haugesund Tabell 272 (forts) Yrkesaktive 16 år og over, etter næring, kjønn og type bostedsstrøk/grunnkrets 3 november november 1990 Tertiær I alt Primær Sekundær Off, sosial og I alt privat tjenesteyting Andre tertimrnæringer 0504 Sentrum Sentrum 5 (142) (133) 0506 Sentrum Sentrum Sentrum Sentrum 9 ' ' 0510 Sentrum Sentrum 11 ' 0512 Sentrum Sentrum 13 ' 0514 Sentrum Sentrum 15 ' ' ' 0516 Sykehuset * 0517 Sentrum 17 ' ' ' 0518 Sentrum Sentrum Sentrum 20 '- 06 Flotmyr (186) 0601 Ragan (140) (110) (101) 0602 Tolgetjorn * 0603 Hollenderhaugen (190) (162) (104) (102) ' 0604 Litlasund (154) * - ' 0605 Odegaarden 242 (169) (102) (118) (124) (103) 0606 Geitafjell 287 (195) (134 ) (174) (113) (103 ) Kommunehefte, Folke- og boligtelling

50 1106 Haugesund Tabell 272 (forts) Yrkesaktive 16 år og over, etter næring, kjønn og type bostedsstrøk/grunnkrets 3 november november 1990 Tertiær I alt Primaar Sekundær Off, sosial og I alt privat tjenesteyting Andre tertiawnæringer O7 Solvang (160) Solvang (110) ' 0702 Solvang skole (106) 0703 Presthaugblokkene ' 0704 Djupaskar (133) (111)* * ' 0705 Vardafjell - ' ' ' 0706 Høyblokkene (162) (101) ' - ' 0707 Presthaug (101)* * ' ' 0709 Skåredalen (103) ' * ' ' * 0710 Grønhaug ' 0711 Ramsdalsblokkene (102) ' * Ramsdalen (189) (163) (113) (113) 0713 Brakahaug 311 (221) (101) (120) (181) (130) (130) 0714 Raglamyr * Vassbrekke ' - 08 Hauge 1106* 307* 799* 410* (142) (170) (219) 0801 Haraldshallen Skeisvannsblokkene 0803 Nygård (192) - (152) (110) : 0804 Bråvallagata (114) ' 0805 Hest Hauge skole (113)* 0807 Haugetunet (123) (104) Kyvikdalen Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

51 1106 Haugesund Tabell 272 (forts) Yrkesaktive 16 år og over, etter næring, kjønn og type bostedsstrøk/grunnkrets 3 november november 1990 Tertiær I alt Primær Sekundær Off, sosial og I alt privat tjenesteyting Andre tertimrnæringer 0809 Haugaleite 284 (215) (101) (114) (134) (150) * (141) 09 Gard 3651 (112) (173) Kvalsvik (168) (136) 233 (170) (164) (133) ' 0902 Vestebekken (167) (106) * Steinsnes 231 (168) (139) Dam * (184) (161) (159) (129) (216) (155) 0905 Kålgardshaugen (155) (136) ' * 0906 Gardsto I 443' (109)* 334 * (162) (172) (152) (101) (203) (182) (112) 0907 Kattanakk * ' 0908 Uradalshaugen 328 * (132) (196) (163) * (164) ' (164) (124) (113) 0909 Bleikemyr (140) (110) ' (152) (152) (102) 0910 Sætro 521 (178) 344 (164) (179) 314 (147) (167) (117) (207) (177) (114) 0911 Udland (154) ' (133) ' ' 0912 Dyrskar * 0913 Tomes nord 0914 Tomes syd (193) (140) (122) Årabrot 0916 Torevarden 0917 Forland ' 0918 Hagland 0919 Vikse (114) * 0920 Halseid Uoppgitt Kommunehefte, Folke- og boligtelling

52 1106 Haugesund Tabell 28 Privathusholdninger Utvalgte kjennetegn for boligstandard, og disponering av personbil Bostedsstrøk/grunnkrets 3 november 1990 Boligen Alle privat- Boligen har Kjøkken Boligen Hushold- Hushold- Bolig- ligger i hushold- både bad 6 rn2bygget ningen eier ningen rommene 2 et eller dispo- er på ett høyere og finger og WC og over etter 1960 boligen nr bil plan' huset har ikke heis Kommunen Type bostedsstnak Tettsteder Tettbygde strøk Haugesund Spredtbygde strøk Uoppgitt (53) (53) (53) Delomride og grunnkrets 01 Sakkestad Rossabønakken 111 (101) (96) (57) (81) (71) (92) 0102 Jeppevegen 0103 Hellandsmarka (92) (92) (87) (72) (82) (67) (79) 0104 Sollerodfeltet (79) (79) (61) (64) (69) (69) (79) 0105 Sakkestad vest 0106 Longebjørg (51) (51) (51) (51) 0107 Austmannablokkene Bjergene (84) (84) (82) (70) (69) (79) (58) 0109 Sakkestad øst (85) 125 (95) Rossabø Niphaug vest (50) (50) (50) (50) (50) 0202 Niphaug (94) (94) (94) (90) (85) (94) (85) 0203 Jamnhaug (102) 0204 Raglatua (91) (91) (81) (83) (67) (86) (88) 0205 Rossabøskogen Porshaug Svehaug (87) (87) (82) (85) (85) (84) (87) 0208 Lysskar (60) (56) (60) (51) (56) (56) 0209 Hemmingstad (60) (60) (60) (57) (50) 0210 Fjellstemmen vest 0211 Fjellstemmen øst (105) (95) (95) (95) (105) (105) (80) 0212 Storesund (73) (73) (73) (57) (73) (58) (65) 0213 Sundskar (80) Havasen : 0301 Gina (91) Gro nåsen (105) (96) (86) (95) 0303 Valhallblokkene Kolonihagen (57) 0305 Rossabø kirke (50) (73) 0306 Lillesund skole (102) (97) (97) (92) 0307 Maritime skole (84) (84) (79): (74) (84) (69) 04 øyene (54) Rovær : 0402 Vibrandsøy : 0403 Hasseloy (105) 0404 Risøy Sentrum Sentrum Sentrum 2 (50) 0503 Sentrum Sentrum 4 : : : 0505 Sentrum (96) (89) (55) (79) (94): Sentrum Sentrum Sentrum Sentrum 9 (49) 0510 Sentrum 10 (65) (65) (50) : (65) 0511 Sentrum 11 (54) (54) (49) (54) 0512 Sentrum Sentrum 13 ' Boligen har kjøkken, bad/dusj, WC og minst ett beboelsesrom i samme etasje 50 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

53 ' 1106 Haugesund Tabell 28 (forts Privathusholdninger Utva(gte kiennetegn for boligstandard og disponering av personbil BostedssTrok(qrunnkets 3 noven'ibe: 1990, : 0514 Sentrum Sentrum Sykehuset '3 '1CL' (98', 0517 Sentrum 17 (C9) 1,59) (::;,;,4) 0518 Sentrum 18 i 27,:s7) (J2) 0519 Sentrum 19 (K) (60) ( 7 ) 0520 Sentrm u 20 (93) (7W,7,) 7 06 Rotmyr 'i Hå in -i 6: Tolgetjorn :91) ''' Holienderhaugen 322 ''= (,,,8) 2 ' Litk-ri sund, ,:) U'l 0605 Odegaardon 'i r'4: ::: ':, 0606 Geitafjel i, ( 1(:,(,:l i):) 07 Solvång 1545 I 48C ) 327,; Swlg olv 1 2 -, 4 i 7 ':, 6 ',In (';i 7) 0702 Solvang soie,, (74) i,:-;4) 49 ) 0703 Prestriaugbio!,0,-,ene, 16 i I SI 11, Diupaskar, i2 --,' 0705 Varci,,,,fjell 0706 Hoyb;okkerie ' ',,7,, Preslhaug (82) (32 ) 032) (54) ( 73) 0709 Sk:Ved2:deri, '89) (83! (E4,`, (84', 0710 Gronilaug,, (7,1 (76) (8a) 0711 Ramsclaisblokkel)e v; ,,,, 012 7rnsda ka le n,, (7, -P,, (77) (74) (52) f 7 4,,,, 0713 Brakahaug, : ,' 7', 0714 kaglamyr, 0715 Vw-:,sbrekke (58) :,' 13, E1 1 ',73 Boligen 1-lus?:-0- -ci- Boiig-,Iggc-,,r 9 Alle onv, -it Bc11gen har Kjokkort 8,)ligen i-hp;!,,,ok:i-,-,mcx:3r1 i'ornmene 2, f-)t eller hust;c)lci- b '':,4cio bad 6 ill' bygget ninileri e[er,,-,,,,po ',) Arr (tt -1cvere og ning, og WC; og ovur ener 1960 bt)1ig,-?n nerer Dil o!afi' huscl: har kke heis (88') : (1C3) u3-,, : (54-' (7) (72,, ( ' ::,,( 8), ; (7 9 ) ( , 342 i'''- 176,1rE,, i7 (75) (1'j,9?? '', 3 (: 77) :,-73) 2':,-;;,,, I 3 9',' (- `-):? -31;:'?!,, '3 9) ; 64) 161 :: 110 1: 3/ 11:; ;A,6,i,: (72),,,,,, -,7 (1(:,3) i FAi3 183 i::::;_';:, '188 ',::) (-') (86' 691) f:48) 1,)(i) 14 1,100) 13 ( ,,, 140, Haraldshallen ;106) (- 06) (C - (Ifi/rlf; 0802 Skeisvannsblokkene 14:/ (60) 1,V7' Nygård ,,u 0804 Brà,'allagata Hest 1' (lei ) 0806 Haugu skolo : e 0807 Haugetunet 124 i ', :;' r,-,, 0808 Kyvikdalen (60) (16104) (,-'18\, 0809 Haugaleite ;:' 123 ( -1111(4,:ii5,':6:2!' `,,? ' '),', 09 card 256C: 2i"3,i,li,j 2';'3'4' it 0901 Kvalsvik, 2-;:' 2, Vestebekken i:32) (82) (4:-,;) Stensn es 132 i : ; ',T; 4_ i J, ::31,; 299 7:', ::, ( KAigadsl rxjgen (10,1:! 'I 00'),8(-, (i'3),:; :, {-,:e!); 0906 (7ii-dstol 247 ' 223 ''':1/4-0- 3f 1,[1:_, ;?,-'2 I 22E: 0907 Katta:lakk 0908 Uradalshaugen 174 -' , f~/ aakornyr 255 2'n 231, C, 4, 2:-i '2 ',-Y3,: 0910 Sæt o 352,?;32 352, 338,1':6,,; udi Y--; '',,) Dirske, : 0913 Tzrnes nord 0914 Torne - syd 151 ill' 15; (e0) Ara1cA 0916 Torovardon 0917 F---orland 0918 Fiagarid 0919 W(se 0920 llasr)ci 1: 1)-141-1) (;7,)''''9) 125 (71) ( 8 i-29 (:::-)3) (F2C) n, ;,,,_, ',77, :1(,:i 0 8) (9 3) (74) (84) (88) (7 5) ( 67) (j;'12) Uoppgitt (52) Sc) note 1 på siden foran Kommunehette, Folke- og boligtelling

54 1106 HAUGESUND 207 GrunnIcretsnummer Kommunegrense Grense for delområde og grunnkrets f l A Kartgrunnlag M ca 1: Tillatelsesnr 74/91 Statens kartverk ns Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

55 < I Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

56 Utsnitt av kretskart Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

57 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

58 Del av Haugesund tettsted Kartgrunnlag M ca 1: Tillatelsesnr 74/91 Statens kartverk Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

59

60 Perscwskjema Folke- og boligtelling 1990 Fok3 90 Folke- og boligtelling 1990 gjennomføres av Statistisk sentralbyrå Oppgavene er undergitt taushetsplikt De vil bare bli brukt til å utarbeide statistikl og vil bli oppbevart på en betryggende mat VIKTIG: Bruk helst blyant eller blå/svart kulepenn Slik: glikke slik: OM 1 Hvem bor du sammen med i leiligheten? Rettledningen beskriver hva vi mener med en leilighet Sett flere kryss hvis nødvendig Ingen Ektefelle Samboer E r Søsken E r Svigerforeldre, svigerinne, svoger, svigerbarn, tante, onkel, niese, nevø Datter, sønn E r Besteforeldre, barnebarn Mor, far CI Andre personer 2 Hadde du inntektsgivende arbeid i minst 100 timer i året fra 3 nov 1989 til 2 nov 1990? Arbeid som ulønnet familiemedlem i familiebedrift regnes også som inntektsgivende arbeid (feks butikk, gårdsbruk) CI Ja0 Nei 6 Hvilket yrke (tittel) hadde du på dette arbeidsstedet? Skriv feks hjemmehjelp, rorlegger, frisør, sykepleier, rengjøringshjelp, kokk, platearbeider, salgskonsulent, førskolelærer el Yrke: 7 På hvilken måte er/var du knyttet til arbeidsstedet du oppgav i spørsmål 4? O O O Som fast eller midlertidig ansatt Som selvstendig næringsdrivende (eier) Som familiemedlem uten fast lønn i familiebedrift 8 Hadde du inntektsgivende arbeid i uken 27 okt - 2 nov 1990? Se rettledningen 11 Hvor møtte du på arbeid i uken 27 okt - 2 nov? Se rettledningen CI Jeg møtte fast på samme arbeidssted/ adresse som jeg forte opp i spørsmål Jeg møtte fast på annet sted 'I Oppgi adresse O Kommune Gate/vei Poststed Jeg møtte på forskjellige steder denne uken Motte du på forskjellige steder denne uke ; skal du ikke fylle ut resten av denne side 12 Hvor mange ganger reiste eller gikk du fra hjemstedet til arbeidsstedet i uken 27 okt - 2 nov? Med hjemsted menes adressen i navnefeltet øverst på skjemaet Svarte du nei her, skal du ikke ; fylle ut resten av denne siden 3 Hvor mange måneder hadde du heltids- og/eller deltidsarbeid i året fra 3 nov 1989 til 2 nov 1990? 171 Se rettledningen 9 Hva er din vanlige/avtalte Ingen, jeg varel 4 ganger eller Heltid: Deltid måneder måneder 4 Oppgi navn og adresse på det arbeidsstedet (bedriften) der du hadde inntektsgivende arbeid lengst tid i året fra 3 nov 1989 til 2 nov 1990 Med bedrift menes fabrikk, butikk, gårdsbruk, ligningskontor el Navn Gate/vei - Poststed 5 Beskriv virksomheten på dette arbeidsstedet så nøyaktig som mulig Skriv feks produksjon av møbler, salg av biler, bokhandel, jordbruk, utleie av maskiner, arkitektvirksomhet el O Ja0 Nei Svarte du nei her, skal du ikke fylle ut resten av denne siden ukentlige arbeidstid? O 1-9 timer O timer timer O timer Ei timer 0 40 timer eller mer 10 Hvor mange timer inntektsgivende arbeid utforte du i uken 27 okt - 2 nov? 1-9 timer timer timer timer O El timer 40 timer eller mer 1'71 Ingen, jeg arbeidet ikke denne uken ri Ingen, jeg er bosatt på arbeidsstedet (arbeider hjemme) ikke på hjem- flere stedet denne uken Reiste du ikke denne uken, skal du ikke fylle ut resten av denne siden 13 Hvor lang tid brukte du vanligvis fra hjemstedet til arbeidsstedet (én vei) i uken 27 okt - 2 nov? 0 Under 15 min min O min min O min ID 90 min eller mer 14 Hvilke transportmidler brukte du vanligvis fra hjemstedet til arbeidsstedet (én vei) i uken 27 okt - 2 nov? Sett flere kryss hvis nødvendig El CI 1 gang ganger BilEi Båt Virksomhet: 3 B SOFGRA Arbeidet du ikke denne uken, skal du ikke fylle ut resten av denne siden O Buss 171 Brukte sykkel, I"' gikk i mer enn 10 min 1:1 Tog, trikk, T-bane CI Annet

61 Boligskjema Folke- og boligtelling 1990 Undergitt taushetsplikt Spørsmålene på denne siden gjelder leiligheten der oppgavegiveren er registrert bosatt 3 november 1990 ifølge Folkeregisteret, se adressen nedenfor Send det utfylte skjemaet tilbake i den vedlagte svarkonvolutten Dersom flere i leiligheten har fått skjema, se rettledningen NO 1 Bosatte i leiligheten 3 november 1990 Inntektsgivende arbeid i uken 27 oktober - 2 november 1990 Ukentlig arbeidstid FOR OPP personer født 1974 eller tidligere som ikke står på navnelisten fra før Ta bare med personer som er registrert bosatt i leiligheten (adressen ovenfor) ifølge Folkeregisteret gavegiver Andre bosatte i leiligheten: SETT KRYSS for inntektsgivende arbeid i uken 27 oktober - 2 november 1990 og ukentlig arbeidstid for alle personer på navnelisten Se rettledningen Fødselsår Hadde ikke inntektsgivende arbeid Hadde inntektsgivende arbeid: 1-29 timer 30 timer eller i uken mer i uken Ell 0 Bruk eget ark hvis du trenger mer plass 2 Hvor mange rom på 6 m 2 eller mer er det i leiligheten? Ta ikke med kjøkken, gang, bad 01 O O 6 El 7 E] 8 9 eller flere 3 Hvor stor er leiligheten målt i kvadratmeter? Regn med alle rom til boligformål, også kjøkken, gang, bad 01 1:1 Under 50 m 2 El m 2 El m 2 ED m 2 El m 2El m 2 ID m 2 o 200 m 2 eller mer 4 Hvor stort kjøkken er det i leiligheten? EJ 6 M 2 eller171 Det er ikke større kjøkken i leiligheten EJ Mindre 2 enn 6 m 5 Er det bad eller dusj inne i leiligheten? 1:1 Ja Nei 6 Er det vannklosett inne i leiligheten? O Ja Nei 7 Hva slags oppvarmingskilder er det i leiligheten? 171 Sentralvarme 171 Ovner for flyt- "J (radiatorer el) I" ende brensel (olje, parafin el) D Elektriske171 Ovner for fast ovner, varme- 1"4 brensel (ved, kabler el koks el) 8 Har leiligheten kjøkken, bad/dusj, wc og minst ett beboelsesrom i samme etasje? ci Ja0 Nei 9 Hvilken etasje ligger leiligheten i? Sett flere kryss hvis leiligheten har beboelsesrom i flere etasjer EJ KjelleretasjeEl Underetasje 1 Ei EJ4 El 5 eller høyere 10 Hva slags eie-/leieforhold er det til leiligheten? Sett bare ett kryss EJ EJ EJ EJ Jeg/vi eier den gjennom et borettslag eller boligaksjeselskap Jeg/vi eier den alene eller sammen med andre Jeg/vi leier den gjennom arbeidet (tjenestebolig) Jeg/vi leier den for et avgrenset tidsrom El Jeg/vi leier den på andre vilkår 11 Hvor mange personbiler disponerer de som bor i leiligheten? El Ingen eller flere 12 Sorterer husholdningen til vanlig avfallet sitt? Sett bare kryss for avfallstyper som blir levert/hentet etter at de er sortert ut D Ingen særskilt sortering Praktisk vanskelig, mangler tilbud el ci Papir 0 Glass ri Batterier El Maling, lakk, olje el El Annet avfall 13 Hva slags hus ligger leiligheten i? Se rettledningen 171 Frittliggende enebolig eller våningshus tilknyttet gårdsdrift ri Hus i kjede, rekkehus, terrassehus 6-4 eller vertikaldelt tomannsbolig 171 Horisontaldelt tomannsbolig eller annet boligbygg med mindre enn 3 etasjer ri Blokk, leiegård eller annet boligbygg 1"1 med 3 etasjer eller mer ri Forretningsbygg, pensjonat, alders- 1"1 hjem, militærforlegning eller annet bygg for felleshusholdning 14 Er det heis i huset? El JaEl Nei 15 Hvor mange leiligheter er det i huset? 01 ci 2 3 El Ej 6 CI eller flere 16 Når ble huset bygd? (opprinnelig byggeår) eller før El ID El El El