FOLKE- OG BOLIGTELLING 1990

Transkript

1

2 FOLKE- OG BOLIGTELLING 1990 KOMMUNEHEFTE 1870 SORTLAND STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO-KONGSVINGER 1992 ISBN

3 EMNEGRUPPE 31 Folketellinger ANDRE EMNEORD Arbeidstid Befolkning Boliger Grunnkretser Husholdninger Sysselsetting Yrkesaktive

4 Forord Hovedformålet med Folke- og boligtelling 1990 er gi et bilde av befolkningen og levekårene i det norske samfunnet. Et annet viktig formal er å gi statistikk for mindre geografiske områder som kommuner og deler av kommuner. For d dekke dette formålet gir Statistisk sentralbyrå ut et statistisk hefte for hver kommune. Når kommuneheftene for alle kommuner i et fylke er publisert, vil det bli laget et fylkessammendrag med tabeller som svarer til dem som finnes i kommuneheftene. Når alle kommunene i landet har fått sine hefter, vil det også bli laget et sammendrag for hele landet. Innen utgangen av 1992 vil en endelig folketellingsfil være etablert, og det blir utarbeidet et hefte som dokumenterer folketellingsprosjektet. Resultatene fra FoB90 vil i tillegg være tilgjengelig databaser i SSB, bl.a. Regionalstatistisk database. Det er videre planer om en spredning av folketellingsdata tilknytning til publisering av annen statistikk fra SSB. Resultatene vil også kunne leveres på maskinlesbar form. For brukere som Ønsker ytterligere bearbeiding av materialet, vil SSB utfore dette mot kostnadsdekning. Oslo/Kongsvinger, 1. april 1992 Svein Longva Jan Furseth Kommunehefte, Folke- og boligtelling

5 4 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

6 Innhold Tabellregister 6 Figurdel 7 Tekstdel 1. Formål 8 2. Opplegg og gjennomføring Statistikkens omfang Grunnlag for statistikken Datainnsamling Utvalg 9 3. Feilkilder og usikkerhet ved resultatene Utvalgsvarians Frafall og utvalgsskjevhet Innsamlings- og bearbeidingsfeil Enheter, geografiske nivaer og kjennemerker Enheter Geografiske nivåer Kjennemerker Personkjennemerker Boligkjermemerker Husholdningskjennemerker Merknader til tabellene 18 Tabelldel 19 Vedlegg Kart over grunnkretser Kart over tettsteder Personskjema Boligskjema Side Standardtegn i tabeller. Tall kan ikke forekomme - Null 0,0 Mindre enn 0,5 av den brukte enheten : Tallet er upålitelig ( ) Tallet må brukes med varsomhet Kommunehefte, Folke- og boligtelling

7 Tabellregister 1. Folkemengde ved folketellingene , etter kommunegrenser pr. 3. november Folkemengde etter kjønn, ekteskapelig status og alder. 3. november Hovedtall for utdanning. Personer ar etter yrkesaktivitet, kjønn og utdanning. 3. november november Personer 16 Ar og over. Hovedtall for yrkesaktivitet i året 3. november november Hovedtall for yrkesaktive i året 3. november november Yrkesaktive 16 dr og over, etter alder og næring/yrkesfelt. 3. november november Yrkesaktive 16 dr og over, etter kjønn/alder/arbeidstid i året og næring/yrkesfelt. 3. november november Yrkesaktive 16 år og over, etter arbeidstid i året og kjønn/næring/yrkesfelt. 3. november november Yrkesaktive 16 år og over, etter kjønn, arbeidstid i året og næring/yrkesfelt. 3. november november Hovedtall for yrkesaktive i uka 27. oktober - 2. november 1990, etter vanlig/avtalt arbeidstid Yrkesaktive 16 år og over i uka 27. oktober - 2. november 1990, etter kjønn, vanlig/avtalt arbeidstid og næring Yrkesaktive 16 år og over i uka 27. oktober - 2. november 1990, etter vanlig/avtalt arbeidstid, kjønn og næring/yrkesfelt Yrkesaktive 16 dr og over med fast oppmoteplass på arbeid i uka 27. oktober - 2. november 1990, etter tallet på arbeidsreiser, reisetid og yrkesfelt/oppmøteplass Yrkesaktive 16 år og over med fast arbeidsreise i uka 27. oktober - 2. november 1990, etter reisemåte, oppmøteplass, tallet på arbeidsreiser, reisetid og etter reisemåte, kjønn og alder Boliger og bosatte. Hustype, tallet pd rom, kjøkken. 3. november Boliger, rom og bosatte, etter hustype. 3. november Boliger etter eieform og areal. Rom og bosatte, etter eieform. 3. november Boliger etter tallet på rom og tallet på bosatte. 3. november Boliger etter husets byggear og hustype/eieform/oppvarmingskilde. Bosatte og rom, etter husets byggeår. 3. november Boliger etter sanitærutstyr og størrelse. 3. november Boliger og bosatte. Sanitærutstyribyggedr, størrelse og tilgjengelighet. 3. november Boliger etter standardindikatorer. Bosatte etter alder og standardindikatorer. 3. november Husholdninger, familier og personer, etter type husholdning. Husholdninger etter type husholdning og tallet pd familier i husholdningen/yrkesaktivitet i husholdningen/eieform/tallet på rom i boligen og kjøkken. 3. november Husholdninger, familier og personer, etter husholdningsstørrelse/type husholdning. Absolutte tall og prosent. 3. november Husholdninger etter type husholdning og disponering av personbil/avfallssortering. 3. november Barn 0-17 år etter alder, familietype og mors/fars yrkesaktivitet i uka 27. oktober 2. november Personer 67 år og over i privathusholdning. Alder, tallet på personer i husholdningen og indikatorer for boligstandard. 3. november Folkemengde etter alder, kjønn og type bostedsstrøk/grunnkrets. 3. november Yrkesaktive 16 dr og over, etter næring, kjønn og type bostedsstraidelområde. 3. november november Yrkesaktive 16 ar og over, etter næring, kjønn og type bostedsstrøk/grunnkrets. 3. november november Privathusholdninger. Utvalgte kjennetegn for boligstandard, og disponering av personbil. Bostedsstrøk/grunnkrets. 3. november Side 6 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

8 1870 Sortland Figur 1. Yrkesaktive 16 år og over, etter næring. Prosent og 1990 Jordbruk, skogbruk, fiske og fangst Oljeutvinning og bergverksdrift Industri Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Transport, lagring, post og telekommunikasjoner Bank- og finansieringsvirksomhet, forsikringsvirksomhet, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting Offentlig, sosial og privat tjenesteyting MI Prosent Figur 2. Hovedtall for boligstandard og disponering av bil. Prosent og 1990 Boligen har både bad og WC Har kjøkken 6 m2 eller større Boligen nyere enn 30 år (bygd etter 1950/1960) Husholdningen eier boligen Husholdningen disponerer bil MN 1990 l= Prosent Kommunehefte, Folke- og boligtelling

9 1. Formål Hovedformålet med Folke- og boligtelling 1990 (FoB90) er a gi et bilde av befolkningen og levekårene i det norske samfunnet. Moderne folketellinger legger stor vekt på d se opplysninger om boliger og boforhold, sysselsetting og yrke, utdannings- og inntektsforhold, arbeidsreiser mv. i sammenheng. Formålet med denne publikasjonen er d gi en beskrivelse av hver kommune, og av områder som er mindre enn kommune (delområder, kretser, tettsteder). 2. Opplegg og gjennomforing 2.1. Statistikkens omfang FoB90 omfatter alle personer (også utenlandske statsborgere) som var registrert bosatt i Norge på tellingstidspunktet 3. november 1990, ifolge forskriftene om føringen og ordningen av folkeregistrene. Boligtellingen har med privatboliger (leiligheter) der minst én person var registrert bosatt 3. november Tellingen omfatter ikke boliger som var ubebodd eller som var bebodd av bare midlertidig tilstedeværende (f.eks. ugifte personer som oppholdt seg utenom foreldrehjemmet på grunn av skolegang). Det er heller ikke hentet inn opplysninger om boligen for forpleide i aldershjem, pleiehjem, barnehjem og andre fellesinstitusjoner. Enheten hus er ikke med i tellingen, men det blir gitt enkelte opplysninger om det huset boligen ligger 2.2. Grunnlag for statistikken I kommuner med eller flere innbyggere er grunnlaget for statistikken opplysninger fra ulike statistiske og administrative registre og skjemaopplysninger fra et utvalg av befolkningen 16 dr og over (fodt i 1974 eller tidligere). Slike kommuner blir heretter omtalt som utvalgskommuner. I kommuner med færre enn innbyggere er det gjennomfort fullstendig telling også for skjemadelen. (Fulltellingskommuner.) Kommuner med eller flere innbyggere som Ønsket at det skulle utarbeides statistikk på grunnlag av skjemaopplysninger fra alle bosatte i kommunen, fikk dette utført av SSB mot at kommunen selv betalte SSB merkostnadene. Sju kommuner fikk gjennomført slik telling (Stryn, Sula, Vestries, Oppdal, Stjordal, BronnOy og VestvågØy). De viktigste kjennemerkene som hentes direkte fra register, er kjønn, alder, andre demografiske kjennemerker og utdanning. Det er laget et eget informasjonshefte som bl.a. beskriver bakgrunn, metode, faglig innhold og bearbeidingsopplegg for tellingen. Heftet kan en få ved d henvende seg til 5513, Foletellingsprosjektet. Det er Finansdepartementet som har vedtatt at Statistisk sentralbyrå skal gjennomføre en folke- og boligtelling i Vedtaket har hjemmel i lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå av 16. juni 1989 nr. 54 (statistikkloven). Stortinget har bevilget midler til gjennomforingen av tellingen. Kostnadene ved å gjennomfore tellingen på denne måten er 60 millioner kroner. Dette er 40 millioner mindre enn om hele befolkningen 16 år og over skulle ha svart pd spørreskjema Datainnsamling Folketellingsskjemaene ble sendt i posten direkte til hver enkelt oppgavegiver. Navn og adresse ble påfort skjemaet på forhånd pd grunnlag av opplysninger fra Det sentrale personregister (DSP). I utvalgskommunene fikk alle uttrukne personer en personlboligblankett, rettledning, informasjon samt svarkonvolutt. Oppgavegiver svarte pd spørsmål om seg selv og om boligen/husholdningen vedkommende bodde i. Blankettens boligside inneholdt også en navneliste over de personer 16 dr og over som tilhorte samme familie som oppgavegiver. Oppgavegiver supplerte navnelisten med eventuelle andre personer som var registrert bosatt i boligen (leiligheten) og svarte på spørsmål om yrkesaktivitet til personene pd listen. Opplysningene er nyttet i arbeidet med sammensetningen til bolighusholdninger (se nedenfor) og til å gi ulike egenskaper ved husholdningen, blant annet "tallet på yrkesaktive". I fulltellingskommunene fikk alle personer som var 16 dr og eldre et personskjema med rettledning og informasjon. I tillegg fikk den eldste i hver familie et boligskjema og en svarkonvolutt. Utfylte skjema fra alle oppgavegivere i boligen ble sendt samlet tilbake svarkonvolutten. Der det bodde flere familier samme bolig, ble det bare brukt dn svarkonvolutt og 8 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

10 bare ett boligskjema ble fylt ut. Innsamlingsmetoden gav derfor grunnlag for a danne husholdninger. Personer som ikke hadde sendt inn folketellingsskjema til rett tid, fikk tilsendt inntil to adresserte purringer. 2.4 Utvalg Utvalget er trukket pd personnivå og på en slik mate at utvalget er representativt med hensyn til kjønn og alder. Siden person utgjorde trekkegrunnlaget i utvalgskommunene, og det for hver person er etablert en bolig/husholdningsenhet, er utvalget av boliger nær fordoblet i forhold til et utvalg av boliger/husholdninger direkte. Utvalgsprosenten varierte med kommunestorrelsen: KommunestOrrelse Utvalgsprosent innbyggere 20, , " 10, innbyggere og over 8,3 Pa dette viset vil alle utvalgskommuner få om lag den samme kommunestatistikken. Resultater som bygger pa et utvalg av befolkningen, har en viss usikkerhet. Dette gjelder særlig for små befolkningsgrupper, eksempelvis for yrkesgnipper med få utovere eller for små geografiske områder. SSB har utviklet og tatt i bruk en ny statistisk metode som gjor det mulig å utnytte administrative data i statistikkproduksjonen, selv om kvaliteten i registrene ikke er slik at de alene er gode nok for dette formålet. Metoden går ut pd å sammenligne pd individnivd opplysninger gitt i skjemaet med opplysninger i registeret. Med grunnlag i dette doble sett av opplysninger om det samme kjennemerket for personene i utvalget, er det laget justeringsfaktorer som er nyttet i arbeidet med de statistiske tabellene. Denne metoden som kombinerer opplysninger fra skjema og registre, har sikret tall med tilnærmet halvert usikkerhet i forhold til tilsvarende utvalgsdata alene, for kjennemerkene yrkesaktivitet og næring. Usikkerheten er omtalt under punkt 3 nedenfor. 3. Feilkilder og usikkerhet ved resultatene 3.1 Utvalgsvarians Når en bygger på opplysninger om bare en del av befolkningen, får en usikkerhet i resultatene. Standardavviket er et mål på denne usikkerheten. Storrelsen på standardavviket avhenger blant annet av tallet på observasjoner i undersokelsen. Jo flere observasjoner, desto mindre standardavvik og dermed mindre usikkerhet. Iblant brukes også relativt standardavvik som mål pd usikkerhet. Med det menes forholdet mellom standardavviket og det beregnede tallet, målt i prosent. SSB har ikke foretatt spesielle beregninger av denne usikkerheten for tallene i hver enkelt kommune. I tabell 1 har vi anslått noen relative standardavvik for de forskjellige utvalgsprosentene, etter storrelsen på det beregnede tallet når person er enhet. Tabell 1. Relativt standardavvik for persontallene, etter utvalgsprosent og beregnet tall på personer i tabellen (cellestorrelse). Prosent Utvalgsprosent Beregnet tall på personer ,3 47,0 33,2 14,9 10,5 10,0 42,4 30,0 13,3 9,4 14,3 34,5 24,4 10,7 7,3 20,0 28,2 19,9 8,7 5,9 Anslagene i tabell 1 vil i noen tilfeller overestimere det relative standardavviket. Spesielt gjelder dette kjennemerkene yrkesaktivitet og næring hvor vi omtrent kan redusere det relative standardavviket med 4,7 3,3 2,0 0,9 0,5 4,0 2,7 1,3 2,4 1,7 en faktor på 0,6. Dette skyldes bruk av registerdata i statistikkproduksjonen (se avsnitt 2.4). Tabell 2 viser tilsvarende relative standardavvik når bolig eller husholdning er enhet. Kommunehefte, Folke- og boligtelling

11 Tabell 2. Relativt standardavvik for bolig- og husholdningstallene, etter utvalgsprosent og beregnet tall pa boliger/husholdninger i tabellen (cellestorrelse). Prosent Utvalgsprosent Beregnet tall pa boliger/husholdninger ,3 46,2 32,7 23,1 10,3 7,3 3,2 2,3 1,4 0,5 10,0 41,3 29,2 20,6 9,1 6,4 2,6 1,6 0,3 14,3 32,7 23,1 16,2 7,0 4,7 0,9 20,0 25,5 18,0 12,7 5,5 3,7 0,7 For kjennemerkene antall personer i husholdningen og antall barn i husholdningen vil det relative standardavviket være en god del mindre. Dette skyldes at opplysninger om familietilknytning personregisteret er nyttet ved oppblåsing av tallene. For a illustrere usikkerheten kan vi bruke et intervall for å angi nivdet pa den sanne verdi av en beregnet storrelse, det vil si den verdien vi ville ha fatt om vi hadde foretatt en totaltelling i stedet for en utvalgsundersokelse. Slike intervaller kalles konfidensintervaller dersom de er konstruert pa en spesiell mate. I denne sammenheng kan vi bruke følgende metode: La M være den beregnede størrelse, og la S være et anslag for standardavviket til M. Konfidensintervallet blir da intervallet med grenser (M - 25) og (M + 25). Denne metoden vil med omtrent 95 prosent sannsynlighet gi et intervall som inneholder den sanne verdi. Med andre ord vil hoyst 5 prosent av tallene ha en feil pa mer enn 2 ganger standardavviket. Følgende eksempel illustrerer hvordan vi kan bruke tabell 2 til a finne konfidensintervaller. Vi har beregnet et tall pa boliger i en 20 prosent utvalgskommune. Det relative standardavviket er 3,7 prosent slik at standardavviket blir ,037 = 37 Det betyr at det riktige tallet med 95 prosent sannsynlighet ligger i intervallet med grenser ( ) og ) altsd er intervallet (926, 1 074) I heftene for utvalgskommunene har vi valgt a bruke en treleddet publiseringsstrategi. 1. Tall med relativt standardavvik under 20 prosent publiseres direkte. 2. Ved relative standardavvik mellom 20 og 30 prosent, settes tallet i parentes. Med dette mener vi at det kan forsvares a oppgi tallet, men at det må brukes med varsomhet. 3. Tall med relativt standardavvik på 30 prosent og over har vi undertrykt ved d sette kolon i stedet for tallet. Selv om det er mulig d regne seg fram til det undertrykte tallet, vil vi ikke anbefale en slik framgangsmåte fordi tallet er for upålitelig. 3.2 Frafall og utvalgsskjevhet I alt var det oppgavepliktige personer ved tellingen. Av disse var det personer som ikke retumerte skjemaet. Dette betyr at svarprosenten folketellingen er på 98,7 for landet under ett. For de enkelte kommuner varierer svarprosenten mellom 100 og 95. Dessuten er det noe frafall pd de enkelte spørsmålene. Frafallet kan fore til skjevheter siden en har brukt de som har svart til å beregne verdier for manglende opplysninger. StOrrelsen pa skjevheten vil imidlertid være rimelig akseptabel siden svarprosenten er sa hoy. 3.3 Innsamlings- og bearbeidingsfeil Under gjennomforing og bearbeiding av en statistisk undersokelse vil det alltid kunne oppstå feil som kan gi utslag i resultatene. Dette gjelder både ved totaltellinger og når resultatene er basert på et utvalg. De fleste feilene oppstår vanligvis under oppgaveinnhentingen og skyldes uriktige svar eller mangelfullt utfylte skjemaer. Under bearbeidingen kan det oppstå feil når opplysninger blir kodet, i vårt tilfelle spesielt opplysningene om næring og yrke. SSB har ikke kontaktet oppgavegiver dersom det 10 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

12 ble funnet feil eller mangler ved utfyllingen. Materialet har imidlertid gjennomgått omfattende maskinelle kontroll- og opprettingsrutiner. For kjennemerker med uoppgitt svar er det beregnet et mest mulig sannsynlig svar pa grunnlag av de Øvrige opplysninger personen har gitt og ut fra svarene fra andre oppgavegivere. Kontroll- og opprettingsrutinene vil være nærmere beskrevet i publikasjonen som dokumenterer FoB90- prosjektet. Publikasjonen vil foreligge i lopet av SSB gjennomfører en kvalitetsundersokelse i samband med folketellingen. UndersOkeisen tar sikte pa kontrollere kvaliteten av husholdningssammensetningen i folketellingen. Videre skal en vurdere eventuelle konsekvenser for statistikken av å nytte regelverket i folkeregisterloven som grunnlag for en geografisk plassering av befolkningen. Resultatene ventes d foreligge i 1992, 4. Enheter, geografiske nivåer og kjennemerker Når ikke annet er nevnt, gjelder opplysningene situasjonen 3. november Enheter Person Tellingen omfatter alle personer som ifølge folkeregisteret er registrert bosatt i Norge på tellingsdagen 3. november Hvem som skal regnes som bosatt og hvor de skal ha adresse, gar fram av forskrifter om foringen og ordningen av folkeregistrene. Bosatte Med bosatte menes personer bosatt i privathusholdninger. Tallet pa bosatte i alt vil derfor være mindre enn tallet pa personer i alt i kommunen (folkemengde). Barn I tabellene og 24 omfatter begrepet Barn ugifte hjemmeboende bam under 18 dr som er registrert bosatt i familien til minst dn av foreldrene eller andre foresatte. Eldre barn som bor hjemme, er ikke regnet som barn etter denne definisjonen. Familie Som familie regner vi: - ektepar og eventuelle ugifte hjemmeboende barn uansett barnets alder mor/far med ugifte hjemmeboende barn uansett barnets alder hver enkelt person som ikke horer med i gruppene over (enslig) Et familienummer inngår som kjennemerke for hver person i Det sentrale personregister. Grupperingen til familie i tellingen er gjort med utgangspunkt dette familienummeret. Alle i en familie i tellingen må være registrert bosatt på samme adresse (samme kommune og poststed), og de kan bare inngå i én husholdning. Personer, f.eks. ektefeller, som etter denne regelen er plassert pd hvert sitt sted, er ikke gruppert til samme familie i tellingen, selv om de har likt familienummer i Det sentrale personregister. Barn som har gått ut av familien fordi de har fdtt egne barn, har meldt flytting og/eller inngatt ekteskap, blir aldri regnet til foreldrenes familie på et senere tidspunkt. Ndr f.eks. et ektepar bor sammen med et skilt barn, danner ektefellene og barnet hver sin familie. En familie kan aldri besta av mer enn to generasjoner. Ugifte sosken som bor sammen i en bolig der ingen av foreldrene er bosatt, blir regnet som hver sin dnpersonfamilie. Personer med ukjent bosted eller familienummer blir regnet som enslige (dnpersonfamilier). I et samboerpar utgjør hver av samboeme sin egen familie sammen med egne barn. Felles barn er med familien til én av foreldrene. Husholdning Til samme husholdning regnes personer som er registrert bosatt i samme bolig. En slik husholdning blir kalt bolighusholdning. Husholdninger kan besta av én eller flere familier. Sammensetningen til baghusholdninger har hovedsakelig skjedd ut fra opplysninger gitt på boligskjemaet (navnelisten) og ut fra innsendingsmaten (felles retur). Selv om Det sentrale personregister ikke gir oversikt over hvem som bor sammen i den enkelte bolig, er adresseopplysningene Kommunehefte, Folke- og boligtelling

13 i registeret nyttet som et supplement i arbeidet med husholdningene. tellingen blir det skilt mellom privat- og felleshusholdning. Gruppen Privathusholdning omfatter personer som er registrert bosatt i samme privatbolig. Siden alle opplysninger om husholdninger i tellingen er knyttet til denne typen, er tallet pa husholdninger i alt derfor lik tallet pa privathusholdninger. Til Felleshusholdning er regnet beboere (forpleide) som er registrert bosatt i aldershjem, pleiehjem, bamehjem o.l. Tilsatte som er bosatt i/ved felleshusholdningen, er alltid regnet som bosatte i privathusholdning. Det samme gjelder militært personell som er registrert bosatt i forlegningen. I utvalgskommuner er bare personer 67 år og over regnet som bosatte felleshusholdninger. Folketellingen gir ikke statistikk over felleshusholdninger. Det er hovedsakelig fordi personer som oppholder seg pa institusjon, men som er registrert bosatt hjemme, tilhører privathusholdningen de er registrert i. En statistikk pd dette grunnlaget ville derfor gi et misvisende bilde. Bolig (leilighet) En bolig er ett eller flere rom som er bygd eller ombygd til helårs privatbolig for en eller flere personer. Det må være adkomst til rommet/rommene uten at en må gå gjennom en annen bolig. I tabellene brukes for enkelthets skyld bolig i stedet for privatbolig. En bolig er da f.eks. rekkehusleilighet, leilighet tomannsbolig, leilighet i leiegård, blokkleilighet og hybelleilighet. Enebolig er også leilighet. En hybel i privathus er en bolig dersom den har egen inngang. I hybeihus regnes hver hybel som egen bolig, ogsd der rom som f.eks. kjaken og bad er felles. Leiligheter og hybler som disponeres av privathusholdninger i sykehus, institusjoner, militærforlegninger o.1., regnes alltid som egen bolig. I noen tilfeller kan en bolig omfatte mer enn en leilighet. Det gjelder når personer i samme famine (f.eks. ugifte barn) bor i egen leilighet (f.eks. hybelleilighet) på samme adresse som resten av familien. I slike tilfeller består boligen av alle leilighetene familiemedlemmene bruker. Fordi begrepet bolighusholdning blir brukt, blir tallet på boliger det samme som tallet pa privathusholdninger i tellingen. Det er ikke innhentet oppgaver for boliger der ingen er registrert bosatt (se aysnitt 2.1). Hus er ikke egen enhet i tellingen, men boligkjennemerkene omfatter enkelte opplysninger om huset boligen ligger 4.2. Geografiske nivåer Grunnkrets, delområde Grunnkretsene er utformet slik at de skal være stabile over en rimelig tidsperiode. De består av et sammenhengende geografisk område, og har mest mulig ensartet natur, næringsgrunnlag, kommunikasjonsforhold og bebyggelse. Folkemengde og areal bor ikke variere for sterkt. Visse variasjoner i befolkningsgrunnlaget vil likevel forekomme - en krets i spredtbygde strok kan ha under 100 innbyggere, mens de tettest utbygde byomrddene kan ha over Fordi kretsen skal være stabil, er den ikke knyttet opp til tettstedsavgrensingen. En krets kan derfor inneholde både tett og spredt bebyggelse. Det er ikke stilt krav om at grunnkretsgrensene skal falle sammen med grensene for kirkesogn, skoleeller valgkrets. Landet er delt inn i om lag grunnkretser. Grunnkretsene er gruppert sammen til delområder (bydeler/bygdelag). Et delområde består vanligvis av personer i spredtbygde strøk og i tettbygde. I alt er det om lag delområder i landet. Alle adressene i landet er gitt kode for grunnkrets og delområde. Kodene er en del av datagrunnlaget Det sentrale personregister. Grunnkretsirmdelingen i FoB90 er sammenlignbar med FoB80. I visse tilfeller (ved kretsdelinger i perioden) ma sammenligningen skje med utgangspunkt i grupper av 1990 kretser. Kart over grunnkretser og delomrader er med som vedlegg til heftet. Kommune Den enkelte person er i tellingen regnet A ha sitt bosted i den kommune og i den bolig hvor vedkommende var registrert som bosatt i Folkeregisteret 3. november Hovedregelen er at en person skal registreres som bosatt der han eller hun tar sin døgnhvile. De viktigste unntakene fra denne hovedregelen gjelder: 12 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

14 Ugifte personer som pga. studier, skolegang eller vemeplikts-/siviltjeneste oppholder seg utenom foreldrenes/forsørgers bolig. De skal være registrert i foreldrenes/forsorgers bolig. Gifte personer som mesteparten av tiden må bo borte fra hjemmet pga. arbeid, studier, verneplikts-/siviltjeneste (f.eks. yrkesaktive som er ukependlere). De skal være registrert i ektefellenes felles bolig. Personer som er innlagt pa sykehus eller anbrakt i fengsel, arbeidsanstalt e.l. De skal være registrert der de var bosatt for innleggelsen/anbringelsen. Personer som ikke kan henfores til en bestemt bolig/adresse, er regnet med i den kommunen der de sist hadde fast bosted. I fordelingene etter type bostedsstrok, delomrade og grunnkrets er de regnet med blant Uopp gitt. Det er ikke innhentet opplysninger om midlertidig bosted. Folketellingen gir derfor ikke oppgaver over den tilstedeværende befolkningen. Tettsted For at en hussamling skal regnes som tettsted, må det bo minst 200 personer der, og aystanden mellom husene må normalt ikke overstige 50 meter. Det er tillatt med skjonnsmessige avvik for områder som ikke skal eller kan bebygges. Dette kan f.eks. være parker, idrettsanlegg, industriområder, eller naturlige hindringer som elver eller dyrkbare områder. Hussamlinger som naturlig hører med til tettstedet, tas med inntil en aystand pd 400 meter fra tettstedskjemen. Tettstedsavgrensingen er uavhengig av grunnkretsinndelingen, og kan også gå pd tvers av kommuneinndelingen. Kartovertettstedenei kommunen er med som vedlegg til heftet. Tall for hvert enkelt tettsted er gitt i tabellene 26-28, under Tettbygde strok Kjennemerker Personkjennemerker Alder I fordelingen etter alder er den enkelte person gruppert etter alder pr. 31. desember (Alder = 1990 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990 minus fødselsår.) Arbeidsreiser generelt Arbeidsreiseopplysningene omfatter oppmøteplass, tallet på arbeidsreiser, reisetid og reisemåte (se dette). Kjennemerkene gjelder personer 16 dr og over som uocorte inntektsgivende arbeid i tellingsuka fra 27. oktober til 2. november og som hadde en fast oppmoteplass. Arbeidsreiseopplysningene gjelder reisen fra hjemstedet (registrert bosted) til i arbeidsstedet. Det ble lagt spesiell vekt pd utformingen av arbeidsreisesporsmalene. Både i sporsmdlsteksten og rettledningen ble det forklart at hjemstedet er den boligadressen som vedkommende var registrert bosatt pd ifølge Folkeregisteret 3. november Arbeidsreiser - tallet på Tallet pd arbeidsreiser er det antall ganger oppgavegiver reiste fra hjemstedet til arbeidsstedet (én veg) i tellingsuka. Med Hjemsted menes alltid den boligadresse vedkommende er registrert bosatt pd. For personer som bodde midlertidig på f.eks. hybel eller brakke denne uka, er reisen mellom hybel/brakke og arbeidssted ikke tatt med. Personer som arbeidet hjemme (f.eks. bonder), er gruppert til reiste ikke. Det samme gjelder personer som ikke var på hjemstedet løpet av tellingsuka. Arbeidstid Tellingen har opplysninger om arbeidstid både i året (12-månedersperioden), og i tellingsuka fra 27. oktober - 2. november For uka er det dessuten skilt mellom vanlig/avtalt og faktisk arbeidstid. Arbeidstid i året Årlig arbeidstid er i FoB90 oppgitt som det samlede tallet på hele måneder vedkommende hadde arbeid, heltid og/eller deltid, i alle arbeidsforhold. Som heltid er regnet samlet arbeidstid pd 30 timer eller mer i uka, noe som svarer til 120 timer eller mer over en 4- ukersperiode. Fravær er ikke trukket fra. Summen av måneder med heltids- og deltidsarbeid kan ikke overstige 12. Arbeidstid i uka (vanlig/avtalt) Den avtalte ukentlige arbeidstidstiden er oppgitt timeverk og viser det timetallet den yrkesaktive har avtale om. For yrkesaktive som ikke hadde inngått avtale om en bestemt arbeidstid, gjelder oppgaven den gjennomsnittlige arbeidstiden. Det samme gjelder for personer med varierende arbeidstid eller for dem som 13

15 har skiftarbeid kombinert med friperioder. Faste forberedelser ut over ordinær arbeidstid er inkludert (lærere). Arbeidstid i flere arbeidsforhold skulle summeres. Betatt fravær er ikke trukket fra, mens tilfeldig merarbeid (sesongvariasjoner, overtid) derimot ikke er lagt til. Arbeidstid i uka (utført) Faktisk utfort arbeidstid er oppgitt i timeverk. Overtid og annet ekstraarbeid er inkludert, men begrepet omfatter ikke fravær som skyldtes sykdom, ferie, permisjon med lønn o.l. Personer som ikke var på arbeid i tellingsuka, f.eks. på grunn av skift- eller tumusfridager, utforte ikke inntektsgivende arbeid denne uka. Bosted Se Kommune i avsnitt 4.2. BostedsstrOk (tettbygd - spredtbygd) Se Tettsted i aysnitt 4.2. Ekteskapelig status Det er brukt fire hovedgrupperinger etter ekteskapelig status, nemlig ugifte, gifte, enker/enkemenn og separerte/skilte. Ekteskapelig status beskriver den formelle situasjonen, ikke faktiske samlivsforhold (samboere). Familietype Under omtalen av enheten familie (aysnitt 4.1 ovenfor) er det gjort rede for hvem som skal regnes til samme familie. På grunnlag av hvilke personer som inngår i familien og hva for ekteskapelig status de har, blir familiene inndelt i typer, slik: Enslig Ektepar uten barn Ektepar med barn Mor/far med barn dnpersonfamilie familien inneholder et ektepar, men ingen ugifte, hjemmeboende barn. familien inneholder et ektepar, og parets ugifte, hjemmeboende barn uansett alder. familien inneholder mor e ller far og deres ugifte, hjemmeboende barn uansett barnets alder. Familietypen baserer seg på den formelle ekteskapelige statusen til personene i familien. I et sam- boerpar utgjør hver av samboerne derfor sin egen familie. Heltid/deltid En person kommer i gruppa heltidsarbeid når summen av avtalt/vanlig arbeidstid i alle arbeidsforhold er 30 timer eller mer i uka (120 timer eller mer over en 4- ukersperiode). Næring Yrkesaktive personer 16 dr og over er gruppert etter næring ut fra opplysninger om 12-manedersperioden. Kjennemerket er knyttet til det arbeidsforholdet som hadde lengst varighet. Det er ikke innhentet særskilte oppgaver om næring for tellingsuka fra 27. oktober til 2. november. Næringsgrupperingen er foretatt etter 1983-utgaven av Standard for næringsgruppering (Standarder for norsk statistikk 2). Standarden er et fem-sifret pyramidisk system der hvert siffer angir et grupperingsnivå. FoB80 ble gruppert etter den forrige utgaven av næringsstandarden (utgitt i 1978). De viktigste endringene fra denne utgaven finnes under Detaljhandel. Standardendringene har ingen betydning for sammenlignbarheten med forrige telling for næring på 1-sifret nivå. Næringsgrupperingen kan etter mindre modifikasjoner på tabellnivå sammenlignes med International Standard Industrial Classification of all Economic Activities (ISIC) av FN vedtok en ny versjon av ISIC i Den nye versjonen vil etter hvert bli innarbeidet i næringsstandarden i de fleste land i Europa. Når den nye standarden blir innfort i Norge, vil folketellingsmaterialet få næringskoder etter ISIC -89 i tillegg til de nåværende. Oppmøteplass på arbeid Oppmøteplassen er det stedet hvor oppgavegiver mate fram ved arbeidsdagens start. Grupperingskriterium er kommune. Personer som motte på ulike steder, var til sjos ei., har ikke fast oppmøteplass. Reisemåte til arbeidet Reisemåten gjelder de transportmidlene vedkommende til vanlig brukte pa arbeidsreisen (én veg). Reisetid til arbeidet Reisetiden er tiden det tar å komme fra hjemstedet (registrert boligadresse) til arbeidsstedet (én veg). I reisetiden er gangtid og ventetid under reisen regnet 14 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

16 med. Det samme gjelder faste gjøremål, f.eks. å bringe barn til barnehage. Tilfeldige gjøremål og forsinkelser inngår derimot ikke. For pendlere som bodde midlertidig utenfor hjemmet (hybel, brakke), er reisetiden regnet fra hjemstedet og fram til arbeidsstedet. Spredtbygditettbygd strok Se Tettsted i avsnitt 4.2. Utdanning Utdanningsopplysningene i publikasjonen er hentet fra datafil over befolkningens høyeste utdanning pr. 1. oktober 1990, såkalt omkodet utgave (grupperingen av grunnleggende fagutdanning fullfort for skoleåret 1972/73 er også basert pd 9-årig grunnskole og plassert pd klassetrinn 10, nivå 3). Opplysningene om utdanning fullført i utlandet etter 1. november 1980 er noe mangelfulle i datamaterialet. Dette gjelder blant annet utdanning fullfort av nordmenn som har studert i utlandet. Utdanningsopplysninger om de fleste innvandrere til Norge etter 1980 er tilfort datamaterialet for utvalgskommuner fra en egen spørreundersokelse blant personer focit i utlandet. Fra og med 1987 blir det i all utdanningsstatistikk fra SSB brukt 6-sifrede utdanningskoder, etter Standard for utdanningsgruppering - Revidert 1989 (Standarder for norsk statistikk 7). Standarden er bygd opp som et pyramidisk klassifikasjonssystem. Utdanningene er forst ordnet i grove grupper etter (samlet) varighet ved normal studieprogresjon. Gruppene kalles utdanningsnivåer. Innenfor hvert nivå er utdanningene delt opp etter fagfelt og faggrupper. En del utdanninger som tidligere var plassert på for lavt nivå, har skiftet nivå ved overgang til revidert standard. De største gruppene er ingenior- og helsefagutdanninger. Resultatene fra utdanningsstatistikken blir nå presentert etter omkodet utdanningskode (se ovenfor), mens folketellingen i 1980 er basert pd uomkodet versjon av den gamle standarden. Derfor er ikke resultatene fra de to tellingene sammenlignbare. SSB kan lage sammenlignbar statistikk på grovt nivå (grupper av utdanningsnivaer) ved d dele inn FoB80 etter ny standard og kode om all grunnleggende fagutdanning til 9 dr. Slik statistikk må utføres som betalt oppdrag. Yrke Yrkesaktive personer 16 dr og over er gruppert etter yrke ut fra opplysninger om 12-mdnedersperioden. Kjennemerket er knyttet til det arbeidsforholdet som hadde lengst varighet. Det er ikke innhentet særskilte oppgaver om yrke for tellingsuka fra 27. oktober til 2. november. Grunnlaget for yrkesgrupperingen er Standard for yrkesgruppering i offentlig norsk statistikk (utgitt av Arbeidsdirektoratet i 1965). Standarden blir ofte omtalt som NYK (Nordisk yrkesklassifisering). Til folketellingen i 1980 ble standarden ajourført av SSB ved at nye yrkesbetegnelser ble plassert inn pd sitt riktige sted i systemet, en del yrkesgrupper ble slått sammen og noen ble splittet i flere grupper. Etter 1980 har SSB fortsatt ajourføringen med nye yrkesbetegnelser. Yrke i folketellingen er kodet med tre av standardens i alt fem siffer. Yrke er kodet pd samme måte og etter samme standard både i FoB80 og FoB90, slik at det er mulig d sammenligne yrkesstatistikk mellom de to tellingene. NYK og dermed tellingen er bare i begrenset grad sammenlignbar med den nyeste (1988) utgaven av International Standard Classification of Occupations (ISCO). Derimot er det godt samsvar med forrige ISCO (1958, revidert i 1968). Det er denne versjonen som pr blir brukt i de fleste europeiske land. Yrkesaktivitet I FoB90 er det innhentet oppgaver om yrkesaktiviteten både for de siste 12 månedene (3. november 1989 til 2. november 1990) og for den siste uka for tellingstidspunktet (27. oktober - 2. november 1990). Som yrkesaktive er regnet personer 16 dr og over som hadde inntektsgivende arbeid i minst 100 timer 12-mdnedersperioden. Inntektsgivende arbeid er alt arbeid som blir utført mot betaling i form av lønn, inntekt av egen virksomhet, provisjon, honorarer o.l. Deltidsarbeid, vikararbeid, pass av barn, feriejobber o.l. er også med. Det samme gjelder sykefravær, ferie, permisjon med lonn o.l. Ved folketellingen i 1980 skulle slikt fravær ikke regnes med. Arbeid som familiemedlem uten fast lønn i familiebedrift (f.eks. butikk, gårdsbruk) og verneplikts-/siviltjeneste er også regnet som yrkesaktivitet. Kommunehefte, Folke- og boligtelling

17 De som var yrkesaktive j 12-månedersperioden svarte også på om de hadde inntektsgivende arbeid av minst 1 times varighet i uka 27. oktober til 2. november Ved folketellingen i 1980 måtte en ha 14Ort minst én times arbeid for å bli regnet som yrkesaktiv i uka. Tellingene i 1980 og 1990 kan sammenlignes fordi FoB90 også kan fordele de yrkesaktive etter utfort arbeidstid i uka. Yrkesstatus Yrkesaktive personer 16 Ar og over er gruppert etter yrkesstatus ut fra arbeidsforholdet de oppgav for 12- mänedersperioden. Det er ikke innhentet særskilte oppgaver om yrkesstatus for tellingsuka fra 27. oktober til 2. november. Personer (også medeiere) som arbeidet i firmaer organisert som aksjeselskap, andelslag eller annen selskapsform med begrenset ansvar, er alltid regnet som ansatte. En person er regnet som selvstendig dersom vedkommende drev virksomhet alene for egen regning eller sammen med andre med ubegrenset ansvar (f.eks. i ansvarlig selskap). Gruppen Familiemedlem uten fast lonn familiebedrift omfatter personer som arbeidet i familievirksomhet uten fast lonn, og som verken var eier eller medeier i virksomheten. Et familiemedlem uten fast lonn kan imidlertid ha lonn for arbeidet i form av kost og losji, andel av overskott ed. Der ektefeller arbeidet i felles virksomhet (f.eks. gardsbruk) som ikke var organisert som aksjeselskap ed., er den ene ektefellen regnet som selvstendig og den andre som familiemedlem uten fast lonn, med mindre begge ektefellene var registrert som eiere av virksomheten Boligkjennemerker Boligkjennemerkene gjelder bare for privatboliger og personer i privathusholdninger. Areal Boligens areal er det samlede arealet av rom på 6 m2 eller mer som blir brukt til boligformål. I tillegg er også entre, ganger, trapperom, vaskerom o.l. med arealet. Bosatte pr. bolig Bosatte pr. bolig er lik tallet pd bosaue i privatboliger dividert med tallet på boliger i alt. Byggeår Byggeåret er det året da minst halvparten av boligene huset var ferdig til innflytting. For hus som er ombygd, er det oppgitt opprinnelig byggeår. Eie-/leieform Som eiere er også regnet personer som har borett ved aksje eller andel. Som leie for et avgrenset tidsrom er regnet leieavtaler som loper til en bestemt dato, også framleie. Boliger stilt til disposisjon gjennom arbeidsforhold for en avgrenset tidsperiode er derimot regnet med blant tjenesteboliger. Leie av boligen på Andre vilkår gjelder f.eks. ved leiekontrakt ifolge husleieloven, muntlig leieavtale eller kåravtale. Obligasjonsleilighet og trygdeleilighet er også tatt med her. Etasjeplassering Etasjeplasseringen viser i hvilken av bygningens etasjer boligen har rom til boligformål. For boliger som går over flere plan, er alle etasjer oppgitt. Hustype En enebolig ligger fritt med minst en halv meters aystand til neste bygning. Den kan også inneholde en hybelleilighet, og ett eller flere rom kan være i bruk som hybel. Våningshus tilknyttet gårdsdrift omfatter alle typer bolighus på gårdsbruket. Et hus i kjede (også enebolig i kjede) er forbundet med et annet hus med bod, garasje/carport, svalgang e.l. I et terrassehus er leilighetene bygd sammen i en skråning der flere av leilighetene har terrasse på hele eller deler av taket til leiligheten under. Terrasseblokk er regnet som blokk og ikke som terrassehus. Annet boligbygg med mindre enn tre etasjer omfatter for eksempel firemannsbolig, enebolig med mindre enn en halv meters aystand mellom husene o.l. Leiligheten ligger i et forretningsbygg eller i et bygg for felleshusholdning dersom mindre enn halvparten av golvarealet i huset brukes til privatbolig. I noen tabeller er hus i kjede, terrassehus og annet boligbygg med mindre enn tre etasjer slått sammen og gitt betegnelsen småhus. 16 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

18 Kjøkken Kjøkken er den delen av boligen der det er installert utstyr til managing. Kjøkkenet kan være et eget rom, men trenger ikke d være det (åpne losninger). Dersom flere boliger har felles kjøkken, f.eks. hybler i et hybelbygg, er alle boligene regnet d være uten kjøkken. I størrelsen pd kjøkkenet er også medregnet golvplass til benker og skap. Oppvarmingskil de I FoB90 er alle oppvarmingskilder i boligen tatt med, mens det ved forrige telling bare var den viktigste som ble registrert. Plan i boligen Boligen er regnet d ligge pd ett plan dersom kjøkken, bad/dusj, wc og minst ett beboelsesrom er i samme etasje uten trapper imellom. Tilgjengelighet Som et mål for boligens tilgjengelighet er det nyttet en inndeling etter plan i boligen, boligens etasjeplassering i bygningen og om huset har heis. Rom - tallet på Tallet på rom inkluderer beboelsesrom pd 6 m 2 eller mer som kan brukes året rundt. Kjøkken, bad, wc, vaskerom, gang o.l. er ikke med, og heller ikke rom som bare blir brukt til næringsvirksomhet. Rom pr. bolig er summen av alle rom dividert med tallet pd boliger. I FoB90 er det ikke innhentet spesifiserte oppgaver over tallet pd rom i boliger med ni eller flere rom. I oppgavene for rom i alt er tallene for antall rom boliger med ni eller flere rom derfor beregnet ut fra et gjennomsnittstall. Data fra Boforholdsundersokelsen 1988 er brukt som beregningsgrunnlag. Avfallssortering (kildesortering) Oppgavene over avfallssortering viser utvalgte avfallstyper som blir sortert ut fra hushaldningsavfallet og levert/hentet etter at de er sortert ut. Hver husholdning kunne krysse av for flere typer utsortert avfall. Noen husholdninger sorterer flere typer avfall. Derfor blir summen av husholdninger etter avfallstype større enn tallet pd husholdninger som sorterer avfall i alt. Bil - antall i husholdningen Med d disponere bil menes d eie/leie bil eller ha mulighet til privat bruk av firmabil. Stasjonsvogn, kombinert bil og varebil som blir brukt til privatkjøring, er også regnet med i tallet pd biler. Familier - antall i husholdningen Se Familie i aysnitt 4.1 og Familietype i aysnitt 4.3. Husholdningstype (tallet på barn i husholdningen) I tabellene er husholdningene delt inn i driperson- og fleipersonhusholdninger. Flerpersonhusholdninger er videre delt inn i husholdninger med og uten bam. Vårt begrep Barn omfatter ugifte hjemmeboende bam under 18 dr som er registrert bosatt i familien til minst én av foreldrene eller andre foresatte. Eldre barn som bor hjemme, er ikke regnet inn i tallet på barn i husholdningen. Husholdninger der alle de hjemmeboende barna er 18 dr eller eldre, blir derfor regnet til gruppen flerpersonhusholdninger uten barn. Privat-/felleshusholdning Gruppen Privathusholdning omfatter alle personer som er registrert bosatt i samme privatbolig. Beboere (forpleide) som er registrert bosatt i aldershjem, pleiehjem, bamehjem o.1., tilhorer en Felleshusholdning. I utvalgskommunene er bare personer 67 dr og over regnet som bosatte felleshusholdninger. Det er ikke innhentet husholdog boligopplysninger for felleshusholdningene Husholdningskjennemerker Husholdningskjermemerkene gjelder for privathusholdninger og personer registrert bosatt i privathusholdninger. Kommunehefte, Folke- og boligtelling

19 5. Merknader til tabellene Tabell 1 Tabell 1 tar sikte pa A gi sammenlignbare tall tilbake til 1875 etter kommuneinndelingen i Over et sa langt tidsrom har det imidlertid skjedd sa mange endringer i kommuneinndelingen at det for mange kommuner kan være vanskelig a gi sammenlignbare tall for hele perioden. I enkelte tilfeller er endringene i kommuneinndelingen relativt store. Der har vi satt tallene i parentes for å markere at folkemengden er beregnet. Beregningene er foretatt av Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD). Nærmere dokumentasjon far du ved å henvende deg dit. I 1963 ble en del av Hadsel (omrader i indre Eidsfjord og på vestsida av Eidsfjorden) og en del av Langenes (Holmgrenda) slått sammen med Sortland. Tabellene 18, 25 og 27 I tabellene nytter vi de anslag 0 kommuneniva som gir den beste päliteligheten, og som samtidig sikrer konsistens mellom de trykte tabellene. For tabellene 18, 25 og 27 forer dette til at tallene i tabellen ikke summerer seg opp til resultatene slik de framkommer i "I alt"-linjen. Årsaken til dette er at "I alt"- tallene er beregnet med bakgrunn i registerdata, mens de øvrige tallene i tabellene er beregnet bare ved enkel oppblasing av skjemautvalget. Vernepliktige - konsekvenser for sysselsettingstall Oppgaver over de vernepliktige og sivilt tjenestepliktige er innhentet gjennom Forsvarets overkommando og Siviltjenesteadministrasjonen. Pa grunn av rapporteringsrutinene var ikke alle oppgavene kommet inn da heftene for fulltellingskommunene ble produsert. Mangelfulle opplysninger om vernepliktige er omtalt under punkt 5 i disse heftene. Tabellnummerering I denne publikasjonen har det vært nødvendig å gjøre en del endringer i tabellene i forhold til i heftene for fulltellingskommunene. Dette skyldes usikkerhetsnivået i utvalgstallene. Tabeller som har endringer av noe omfang, er delt i to. For å gjøre det lettere å sammenligne fulltellings- og utvalgshefter, har slike tabeller fått tabellnummer som tilsvarer nummeret i fulltellingsheftet som hovednummer. I tillegg har tabellen fått et undernummer etter punktum, f.eks. tabell 6.1 og 6.2. I tabeller med undemummer 1 er endringene i hovedsak gjort i forspalten (tabellens linjer). Tabeller med undernummer 2 vii ha endringene i tabellhodet (tabellens kolonner). I tabellene 3 og 8 er det noe store endringer fordi tabellene er spesielt krevende A utarbeide i den form de har i fulltellingsheftet. De blir derfor utarbeidet i en mer fullstendig utgave senere og kan fås ved henvendelse til SSB, Folketellingsprosjektet. Tabellene 22 og 23 utgar i utvalgsheftene. Avrunding av tall Nar en beregner totaltall på grunnlag av et utvalg, vil en vanligvis ende opp med desimaltall som resultat. Tallene som publiseres er avrundet til nærmeste hele tall, noe som forer til avvik. Et oppgitt sumtall vil ikke alltid stemme med summen av de enkelte tallene i tabellen. Avviket er sjelden stort, oftest 1 eller 2. Tilsvarende avvik vil ogsd kunne forekomme mellom sumtall i de ulike tabellene. 18 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

20 1870 Sortland Tabell 1. Folkemengde l ved folketellingene , etter kommunegrenser pr. 3. november 1990 Ar i Ar Ar (2461) (5970) (4269) (6820) I Tall i parentes er beregnede tall fra NSD, se tekstdelen. Kild e: Folketellinger, materiale i SSB og Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD). Ar Folkemengde Folkemengde Folkemengde Folkemengde Tabell 2. Folkemengde etter kjønn, ekteskapelig status og alder. 3. november 1990 Alder 1 alt Separer- Separer- I alt Ugifte Gifte Enkemenn to og I alt Ugifte Gifte Enker to og skilte skilte I alt r... Kommunehefte, Folke- og boligtelling

21 1870 Sortland Tabell 3. Hovedtall for utdanning. Personer år etter yrkesaktivitet, kjønn og utdanning l. 3. november november 1990 Høyeste utdanning I alt Ikke yrkesaktive Yrkesaktive Prosent yrkesaktive I alt I alt I alt ,9 82,4 67,0 Barne- og ungdomsskolenivå, 1-9 år i alt ,7 75J 51,9 Folkeskoleutdanning ,2 68,4 41,2 9-årig ungdomsskole ,8 82,1 49,1 Ungdomsskolenivå ellers ,5 74,9 76,1 Gymnasnivå I, 10 år, i alt ,4 85,8 71,3 Allment fagfelt 305 (45) ,2 84,4 85,6 Industri, håndverk og teknikk (41) (36) 86,2 88,0 (76,6) Samferdsel 90 (23) 67 (42) (25) 74,4 (79,2) (67,6) Helsevern 46. (34). (34) (73,9). (79,1) Jordbruk, skogbruk og fiske (38) (38) (64,4) (79,2) Gymnasnivå I ellers ,2 87,5 64, 8 Gymnasnivå II, år, i alt ,8 84,6 85,2 Allment fagfelt ,8 75,2 74,3 Administrasjon og økonomi ,5 84,8 91,8 Industri, håndverk og teknikk (23) (24) 93,6 93,1 (100,0) Samferdsel ,4 74,7. Helsevern 37 (34). (34) (91,9) (100,0) Jordbruk, skogbruk og fiske ,1 92,5.. Tjenesteyting og forsvar 102 (28)74 (28) (46) 72,5 (68,3) (75,4) Gymnasnivå Il ellers 24 (24).. (100,0).. Universitets- og hogskolenivå I, år, i alt 383 (31) ,6 93,5 88,3 Undervisning 47 (27) (27) (57,4). (100,0) Administrasjon, økonomi, samfunnsvitenskap og jus ,5 100,0 86,8 Naturvitenskap og teknikk ,0 100,0. Helsevern Universitets- og høgskolenivå I ellers ,4 80,6 Universitets- og høgskolenivå II, Ill og forskernivå, over 14 år, i alt ,3 75,1 93,8 Undervisning ,6 100,0 90,5 Administrasjon, økonomi, samfunnsvitenskap og jus 43 (33) (33) (76,7) (100,0) Naturvitenskap og teknikk 32 Universitets- og høgskolenivå II, III og forskernivå ellers (46) 100,0 100,0 (100,0) Uoppgitt, ingen utdanning og utdanning på førskolenivå ,7 59,5 38,2 i Høyeste fullførte utdanning pr. 1. oktober Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

22 1870 Sortland Tabell 4. Personer 16 dr og over. Hovedtall for yrkesaktivitet i året 3. november november 1990 I alt Ikke yrkesaktive Yrkesaktive Prosent yrkesaktive I alt I alt I alt ,0 70,9 53,4 Alder ,4 69,1 41, ,3 75,4 66, ,8 86,7 59, ,0 90,4 81, ,0 92,9 86, ,8 81,1 70, ,5 51,4 28, (37) (23) (14,7) (18,3) (38) (31) (3,9) (7,9) Ekteskapelig status Ugifte ,9 78,1 56,7 Gifte ,8 63,7 63,9 For gifte ,0 76,4 25,5 Familietype Enslige ,2 79,4 32,6 Ektepar uten ugifte barn ,2 27,7 32,8 Ektepar med ugifte barn ,4 80,6 71,3 Mor/far med ugifte barn ,2 74,9 58,3 Kommunehefte, Folke- og boligtelling

23 1870 Sortland Tabell 5. Hovedtall for yrkesaktive i året 3. november november 1990 I alt Av dette Av dette Prosent (altialt I alt ,0 Waring Jordbruk, skogbruk, fiske og fangst (45) (27) 7,4 Oljeutvinning og bergverksdrift (27).. (0,7) Industri ' 105 (34) ' 8,7 Kraft- og vannforsyning (33) 1,2 Bygge- og anleggsvirksomhet ' 164 (44). (41). (24). 9,5 Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet (40) ,6 Transport, lagring, post og telekommunikasjoner (39) (27) (39) (29) 11,1 Bank- og finansieringsvirksomhet, forsikringsvirksomhet, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting (38) (41) 4,6 Offentlig, sosial og privat tjenesteyting ,3 Yrkesfelt Teknisk, vitenskapelig, humanistisk og kunstnerisk arbeid (129) ,5 Administrasjons- og forvaltningsarbeid, bedrifts- og organisasjonsledelse 171 (130) (69).. 4,2 Kontorarbeid 367 (90) 277 (75)147 9,0 Handelsarbeid : (94) 288 (71) ,7 Jordbruks-, skogbruks- og fiskearbeid (117) (93).. 7,1 Gruve- og sprengingsarbeid mm..... Transport- og kommunikasjonsarbeid ,2 Industri-, bygge- og anleggsarbeid (94 )(91) ' 19,6 Servicearbeid og militært arbeid (118) (74) ' 237' (146) s 19,0 Yrkesstatus Ansatt ,7 Selvstendig ,8 Familiemedlem uten fast Isom. Arbeidstid i åreti Bare heltid, i alt (125) 72,2 Bare deltid, i alt 897 (138) (75) : ,0 Både heltid og deltid, i alt 236 (119). : (117).. 5,8 Yrkesaktiv i 12 måneder Heltid (98) 417 (118) 52,6 Deltid (81) 274 (97) 12,0 Både heltid og deltid i perioden (118) (75) (2,9) Yrkesaktiv 6-11 måneder (126) (69) 18,1 Yrkesaktiv 1-5 måneder (67) (80). 14,4 Avtalt arbeidstid I uka Ikke yrkesaktiv i uka (78) 16, timer 403 (87) (76) 9, timer (76) 192 8, timer (124) 44,9 40 timer og over (118) 429 (133) (146). (126) 20,5 I Heltid er samlet arbeidstid på 30 timer eller mer i uka (alle arbeidsforhold), noe som svarer til 120 timer eller mer over en fireukersperiode. 22 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

24 1870 Sortland Tabell 6.1. Yrkesaktive 16 år og over, etter alder og næring/yrkesfelt. 3. november november Alder I alt Prosent I alt ,0 Næring Jordbruk, skogbruk, fiske og fangst (29) 88 (35) (33) (30). 7,4 Oljeutvinning og bergverksdrift (27). (0,7) Industri 355 (34) (37) (44) (23). 8,7 Kraft- og vannforsyning ,2 Bygge- og anleggsvirksomhet (27) (39) 9,5 Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet (30).19,6 Transport, lagring, post og telekommunikasjoner (24) 11,1 Bank- og finansieringsvirksomhet, forsikringsvirksomhet, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting 188 : (39) (38) 73 4,6 Offentlig, sosial og privat tjenesteyting ,3 Yrkesfelt Teknisk, vitenskapelig, humanistisk og kunstnerisk arbeid 792 : (76) (86) ,5 Administrasjons- og forvaltningsarbeid, bedriftsog organisasjonsledelse ,2 Kontorarbeid 367. (81) (107) (81) 9,0 Handelsarbeid 474 : *. 157 (126) 11,7 Jordbruks-, skogbruks- og fiskearbeid 289 (69). (72). 7,1 Gruve- og sprengningsarbeid m.m.... Transport og kommunikasjonsarbeid 374. (118) (110) 9,2 Industri-, bygge- og anleggsarbeid 799 (78). (106) (115) ,6 Servicearbeid og militært arbeid 774 (80) (102) (98) 174 (137) (116). 19,0 Kommunehefte, Folke- og boligtelling

25 1870 Sortland Tabell 6.2. Yrkesaktive 16 år og over, etter kjønn/alder/arbeidstid i året og næring/yrkesfelt. 3. november november 1990 Kjønn Alder Yrkesaktiv i I alt måneder måneder måneder I alt Waring Jordbruk (37) (27) (79) (67) Skogbruk. Fiske og fangst (45) 53' (35): (71) Oljeutvinning og bergverksdrift (27) Industri i alt ' 178' (40): 247' (82) Næringsmiddel-, drikkevare- og tobakksindustri (31) 77 (89) Tekstil-, beklednings-, lax- og lærvareindustri Trevareindustri Treforeding, grafisk industri og forlagsv.... (31): (25) Kjemisk industri, mineralolje-, kull-, gummi- og plastindustri Keramikk- og glassindustri, mineralske produkter ellers (25) (25) Metallindustri... Verkstedindustri (41) 65 (94) Industri ellers '.. '... Kraft- og vannforsyning (33).. : Bygge- og anleggsvirksomhet (41) (44) 147 (135) (104) Varehandel (125) Hotell- og restaurantdrift 135 (35) (74). Landtransport (40). (128) Sjotransport (26). (100) Transport ellers, lagring, post og telekommunikasjoner (33) : (140) Bank- og finansieringsvirksomhet 60 (38) (39). Forsikringsvirksomhet, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting (45) (40) 72 : (100) Offentlig administrasjon, forsvar, politi og rettsvesen Renovasjon og rengjøring (34) :.. '. Undervisning og forskningsvirksomhet : Heise- og sosialtjenester (140) (91) Kulturell tjenesteyting, underholdning og sport. 61 (40) (29) (27) Personlig tjenesteyting (41) (105). Yrkesfelt Teknisk, vitenskapelig, humanistisk og kunstnerisk arbeid (88) 576 (132) (83) Administrasjons- og forvaltningsarbeid, bedriftsog organisasjonsledelse i alt 171 (130) : (96) 157 Offentlig administrasjons- og forvaltningsarbeid (84). (78) Bedrifts- og organisasjonsledelse (86) (79)... (80) Kontorarbeid 367 (90) 277 (98) 188 (81). 264 (69) Handelsarbeid (127) (74) Jordbruks-, skogbruks- og fiskearbeid (127) (107). (139). (120) Gruve- og sprengningsarbeid m.m.. '... '.. Transport og kommunikasjonsarbeid :. 228 (75). 299 ' * Industri-, bygge- og anleggsarbeid i alt (91) (108) Jern- og metallvarearbeid (109) Elektroarbeid (73). Trearbeid (132) (132) : (69) Næringsmiddelarbeid (96) (73) Maskin- og motordrift. Laste-, losse- og lagerarbeid.. Industri-, bygge- og anleggsarbeid ellers : (105) (81) : (106) (68) Servicearbeid og militært arbeid : (134) 24 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

26 1870 Sortland Tabell 7.1. Yrkesaktive 16 år og over, etter arbeidstid i året og kjønn/næring/yrkesfelt. 3. november november 1990 I alt Yrkesaktiv i 12 måneder Yrkesaktiv i 6-11 måneder Yrkesaktiv i 1-5 måneder Heltid'Deltid' Både heltid og deltid i perioden Både heltid og Heltid Deltid deltid i perioden Både heltid og Heltid Deltid deltid i perioden I alt (118) (84) Kjønn : (75) (78) : (106) (76) Næring Jordbruk, skogbruk, fiske og fangst Oljeutvinning og bergverksdrift Industri Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Transport, lagring, post og telekommunikasjoner Bank- og finansieringsvirksomhet, forsikringsvirksomhet, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting Offentlig, sosial og privat tjenesteyting (132) (27) (107) (143) (135) :. (104 ) : (78).. (82) s: (139 )15 :. (106 ) Yrkesfelt Teknisk, vitenskapelig, humanistisk og kunstnerisk arbeid 792 Administrasjons- og forvaltningsarbeid, bedrifts- og organisasjonsledelse i alt Kontorarbeid 367 Handelsarbeid 474 Jordbruks-, skogbruks- og fiskearbeid Gruve- og sprengningsarbeid m.m Transport og kommunikasjonsarbeid 374 Industri-, bygge- og anleggsarbeid 799 Servicearbeid og militært arbeid (82) (96) 289 (79) (114) (142) (81) : (75) : (94). (102) (82):. (91) 1 Heltid er samlet arbeidstid på 30 timer eller mer i uka (alle arbeidsforhold), noe som svarer til 120 timer eller mer over en fireukersperiode. Kommunehefte, Folke- og boligtelling

27 1870 Sortland Tabell 7.2. Yrkesaktive 16 år og over, etter Norm, arbeidstid i året og næring/yrkesfelt. 3. november november alt Yrkesaktiv i Yrkesaktiv i I alt I alt måneder måneder måneder måneder måneder måneder I alt Næring Jordbruk, skogbruk, fiske og fangst (128) (92) (45) Oljeutvinning og bergverksdrift (27) Industri (78) Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet (121) (126) (98): (41). Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet (116) Transport, lagring, post og telekommunikasjoner Bank- og finansieringsvirksomhet, forsikringsvirksomhet, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting (99) 67 Offentlig, sosial og privat tjenesteyting (85) (125) Yrkesfelt Teknisk, vitenskapelig, humanistisk og kunstnerisk arbeid (106) (77) Administrasjons- og forvaltningsarbeid, bedrifts- og organisasjonsledelse 171 (130) (116) '... Kontorarbeid 367 (90) (80) (69) Handelsarbeid : Jordbruks-, skogbruks- og fiskearbeid (126) : (110) Gruve- og sprengingsarbeid mm... Transport- og kommunikasjonsarbeid :. Industri-, bygge- og anleggsarbeid (144) (91) (74) Servicearbeid og militært arbeid (120) (137). (88) 26 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

28 1870 Sortland Tabell 8. Hovedtall for yrkesaktive i uka 27. oktober - 2. november 1990, etter vanlig/avtalt arbeidstid I alt I alt timer timer timer timer og over I alt timer timer timer timer og over I alt (87) (146) Alder (118) 323. (76) (126) (133) 255 (76). (124) Utfort arbeidstid I uka Var ikke på arbeid.. ' timer 376 (73) timer 391 (67) timer : timer og over : (131) : (140) Tabell 9.1. Yrkesaktive 16 år og over i uka 27. oktober - 2. november 1990, efter kjønn, vanlig/avtalt arbeidstid og næring Næring I alt I alt timer timer timer timer og over I alt timer timer timer timer og over I alt (87) (146) Jordbruk, skogbruk, fiske og fangst (125) (33) Oljeutvinning og bergverksdrift (28) i.. Industri (134). 88 Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet (29) Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet (137) (114) 390 (86) (79) 168 Transport, lagring, post og telekommunikasjoner Bank- og finansieringsvirksomhet, forsikringsvirksomhet, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting Offentlig, sosial og privat tjenesteyting Kommunehefte, Folke- og boligtelling

29 1870 Sortland Tabell 9.2. Yrkesaktive 16 år og over i uka 27. oktober - 2. november 1990, etter vanlig/avtalt arbeidstid, kjønn og næring/yrkesfelt I alt 1-29 timer 30 timer og over I alt Av dette 30 timer og over I alt Av dette 30 timer og over I alt Næring Jordbruk (25) Skogbruk. Fiske og fangst 105 (98) 105 (98) Oljeutvinning og bergverksdrift (28) Industri i alt Næringsmiddel-, drikkevare- og tobakksindustri 115 (86) Tekstil-, beklednings-, lær- og la3rvareindustri Trevareindustri Treforedling, grafisk industri og forlagsv. (23) Kjemisk industri, mineralolje-, kull-, gummi- og plastindustri Keramikk- og glassindustri, mineralske produkter ellers Metallindustri..... Verkstedindustri 112. (108) 99 (99) Industri ellers Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet (29) Varehandel Hotell- og restaurantdrift 89 (70).. 68 Landtransport 146 (133) 146 (133) Sjøtransport 105 (105) 105 (105) Transport ellers, lagring, post og telekommunikasjoner (83) 68 (68) Bank- og finansieringsvirksomhet 53. (31) Forsikringsvirksomhet, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting 112 (81) 75 (68) (37) Offentlig administrasjon, forsvar, politi og rettsvesen (96) Renovasjon og rengjøring (27)... Undervisning og forskningsvirksomhet 347 (108) (77) Helse- og sosialtjenester (96) Kulturell tjenesteyting, underholdning og sport 53 (32) Personlig tjenesteyting 125 (107) Yrkesfelt Teknisk, vitenskapelig, humanistisk og kunstnerisk arbeid Administrasjons- og forvaltningsarbeid, bedrifts- og organisasjonsledelse (124) (124) Kontorarbeid 325 (109) 216 (90) (81) 234 (135) Handelsarbeid 431 (115) Jordbruks-, skogbruks- og fiskearbeid Gruve- og sprengingsarbeid m.m... Transport- og kommunikasjonsarbeid Industri-, bygge- og anleggsarbeid (81) Servicearbeid og militært arbeid (133) Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

30 1870 Sortland Tabell 10. Yrkesaktive 16 år og over med fast oppmoteplass på arbeid i uka 27. oktober - 2. november 1990, etter tallet på arbeidsreiser, reisetid og yrkesfelt/oppmøteplass I I alt Reiste ikke Reiste 1 gang Reiste 2-3 ganger Reiste 4 ganger eller flere Reisetid Reisetid Reisetid alt Under 45 min I alt Under 45 min I alt Under 45 min 45 min og over 45 min og over 45 min og over 1 alt (98) (78) Yrkesfelt Teknisk, vitenskapelig, humanistisk og 520 kunstnerisk arbeid 627 (77) 513 Administrasjons- og forvaltningsarbeid, bedrifts- og organisasjonsledelse 158 (118) (111) Kontorarbeid Handelsarbeid Jordbruks-, skogbruks- og fiskearbeid 170 (77) Gruve- og sprengingsarbeid m.m.. Transport- og kommunikasjonsarbeid 287 (86) Industri-, bygge- og anleggsarbeid 584 (69) Servicearbeid og militært arbeid 560 (125) (71 ) (71 ) (72) Oppmfateplass og kjønn 378 I bostedsfylket (98) (113) 1242 (122) 237 I bostedskommunen 2458 (98) (98) (79) Hadsel (103) Narvik (76) 1860 Vestvågoy.. Andre kommuner i fylket?37. Utenfor fylket (124) (104) (93) (80) Tromso.. ' Spitsbergen Oslo. *.. Andre steder utenfor fylket.... Uoppgitt opprnoteplass 234 (69) 149 (86) (69) (145) (138). (80) (74) Kommunehefte, Folke- og boligtelling

31 1870 Sortland Tabell 11. Yrkesaktive 16 år og over med fast arbeidsreise i uka 27. oktober - 2. november 1990, etter reisemåte, oppmoteplass, tallet på arbeidsreiser, reisetid og etter reisemåte, kjønn og alder Ett transportmiddel To eller flere transportmidler I alt Bil Buss Tog, trikk, T- bane Bat Sykkel, gange over 10 min Annet Kollektiv transport Kollektiv Andre og/eller trans- kombisykkel, port nasjogange og bil ner over 10 min I alt (141) 172 Oppmoteplass, tallet pit arbeidsreiser og reisetid Oppmeiteplass i bostedskommunen (120) 158 Reiste 1 gang (98) (74) Under 45 min (98) (74) 45 min og over.. Reiste 2-3 ganger 203 (95) Under 45 min 196 (88) 45 min og over... Reiste 4 ganger eller flere (100) (139) Under 45 min (100) (139) 45 min og over... Oppmøteplass utenfor bostedskommunen 175 (135) Reiste 1 gang Under 45 min 45 min og over Reiste 2-3 ganger Under 45 min 45 min og over Reiste 4 ganger eller flere (109) (109) Under 45 min 45 min og over Uoppgitt oppmøteplass 165 (103) Mann og alder (70) (118) (75) (71) (83) (104) Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

32 1870 Sortland Tabell 12. Boliger og bosatte. Hustype, tallet på rom, kjøkken. 3. november 1990 Boliger Bosatte Tallet på rom på 6 m2 eller mer (kjøkken, gang, bad o.l. er ikke medregnet) I alt Frittliggende enebolig eller våningshus tilknyttet gårdsdrift Andre ene- og Blokk, tomanns- leiegård bolio. er og e.l. småhus Forretningsbygg, bygg for fell-eshusholdning e.l. I alt Pr. bolig I alt ,4 1 rom (35) (40) 273 1,5 Med kjøkken i alt (36) 221 1,3 Kjokken 6 m2 eller store 76 (52) 118 1,6 Kjøkken mindre enn 6 m2 88 (50) 103 1,2 Uten kjøkken rom (52) ,5 Med kjøkken i alt (52) 512 1,5 Kjøkken 6 m2 eller større (38) 329 1,4 Kjøkken mindre enn 6 m ,8 Uten kjøkken rom ,0 4 rom ,6 5 rom ,7 6 rom ,0 7 rom ,1 8 rom (52) (52) (205) (3,9) 9 rom eller flere ,1 Tabell 13. Boliger, rom og bosatte, etter hustype. 3. november 1990 I alt Frittliggende Hus i kjede, enebolig eller rekkehus, våningshus terrassehus, tilknyttet vertikaldelt gårdsdrift tomannsbolig Horisontaldelt tomannsbolig eller annet boligbygg med mindre enn 3 etasjer Blokk, leiegård e.l. Forretningsbygg, bygg for felfeshusholdning e.l. Boliger i alt Bosatte i alt Rom i alt Rom pr. bolig 4,1 4,4 3,1 3,5 3,1 Bosatte pr. bolig 2,4 2,6 2,0 2,1 1,7 Tabell 14. Boliger etter eieform og areal'. Rom og bosatte, etter eieform. 3. november 1990 I alt Boligen eies Boligen leies Gjennom Som For et I alt Privat borettslag I alt tjeneste- avgrenset e.l. bolig tidsrom På andre vilkår Boliger i alt Under 50 m (48) m (36) m (31) m (42) m m m m2 eller mer (33) Bosatte i alt Bosatte pr. bolig 2,4 2,6 2,6 2,7 2,0 2,4 1,9 1,9 Rom i alt Rom pr. bolig 4,1 4,5 4,5 4,3 3,3 4,5 3,0 3,3 t Medregnet kjøkken, gang, bad o.l. Kommunehefte, Folke- og boligtelling

33 1870 Sortland Tabell 15. Boliger etter tallet på rom og tallet på bosatte. 3. november 1990 Tallet på bosatte I alt Tallet på rom eller flere Boliger i alt (52) (35) (63) : (52) (39) (44) (41) (65) (62) (42) 6 eller flere Tabell 16. Boliger etter husets byggeår og hustype/eieform/oppvarmingskilde. Bosatte og rom, etter husets byggeår. 3. november 1990 I alt Husets byggeår Boliger i alt Hustype Frittliggende enebolig eller våningshus tilknyttet gardsdrift Hus i kjede, rekkehus, terrassehus eller vertikaldelt tomannsbolig 283 : (40) Horisontaldelt tomannsbolig eller annet boligbygg med mindre enn 3 etasjer 182 : (44) (66) (36) Blokk, leiegård taller annet boligbygg med 3 etasjer eller mer (48) Forretningsbygg, pensjonat, aldershjem, militærforlegning eller annet bygg for felleshushordning Eiegleleform Eies i alt Privat Gjennom borettslag eller boligaksjeselskap 89 : : (43) Leies i alt 960 (50) (58) Som tjenestebolig 89. For et avgrenset tidsrom 225 (65) (51) (49) På andre vilkår 646 (36)(36) ' Oppvarmingskilde En kilde, i alt (45) Sentralvarme 109 (53). Elektriske ovner, varmekabler e.l. 922 (57) (38) (37) Ovner for flytende brensel 104 (32) (34) Ovner for fast brensel 169' (34) (36) To eller flere kilder, i alt Elektriske ovner og ovner for fast brensel 1185 (51) (45) Elektriske ovner og ovner for flytende brensel Ovner for fast og flytende brensel 79 Sentralvarme og én eller flere andre kilder 108: (35) Andre kombinasjoner 388 (36) (64) (48) Bosatte i alt Bosatte pr. bolig 2,4 1,8 2,3 1,7 2,1 2,2 2,8 2,9 Rom i alt Rom pr. bolig 4,1 3,9 4,2 3,5 4,1 3,9 4,2 4,5 32 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

34 1870 Sortland Tabell Boliger etter sanitærutstyr og størrelse. 3. november 1990 I alt Sanitærutstyr Med WC Uten WC 1 alt Med bad Uten bad I alt Med bad Uten bad Boliger i alt (41) Toilet pit rom pi 6 m 2 eller mer (kjøkken, gang, bad o.l. er ikke medregnet) 1-2 rom rom rom rom eller flere Tabell Boliger og bosatte. Sanitærutstyr/byggear, størrelse og tilgjengelighet. 3. november 1990 Av dette Husets byggeår I alt med både bad og WC Boliger i alt Tallet på rom på 6 m 2 eller mer (kjøkken, gang, bad o.l. er ikke medregnet) 1 rom (51) 123 Med kjøkken 6 m2 eller store 76 (62) (40) - Med kjøkken mindre enn 6 m Uten kjøkken.. :. 2 rom (31) Med kjøkken 6 m 2 eller store Med kjøkken mindre enn 6 m Uten klokken rom (34) rom rom (34) rom (32) rom rom (52) (52) (33) 9 rom eller flere Etasieplassering. Heis Boliger med beboelsesrom i én etasje i alt Kjelleretasje (35) 167 Underetasje : (40) etasje (62) etasje etasje (51) 4. etasje. I hus med heis 1 hus uten heis 5. etasje eller høyere I hus med heis 1 hus uten heis Boliger med beboelsesrom i flere etasjer i alt (47) etasje og underetasje/kjeller (41) og 2. etasje (40) og 2. etasje og underetasje/kjeller (61) (66) 1., 2. og 3. etasje (36) (36).. Andre etasjekombinasjoner.. Bosatte i alt Bosatte pr. bolig 2,4 2,4 1,8 2,0 2,7 Rom i alt Rom pr. bolig 4$1 4,2 3,9 4,0 4,2 Kommunehefte, Folke- og boligtelling

35 1870 Sortland Tabell 18. Boliger etter standardindikatorer. Bosatte etter alder og standardindikatorer. 3. november 1990 Boliger Bosatte I alt I ale Hustype Frittliggende enebolig eller våningshus tilknyttet gårdsdrift Småhus (105) (70) (69) Blokk, leiegård, forretningsbygg, bygg for felleshusholdning e I (88) (96) : (70) Tallet på rom. Kjøkken 1-2 rom (94) 227 (107). (74). (138) Med kjøkken (76) 218 (91). (71) i. (138) Uten kjøkken rom (119) 5 rom eller flere (74) Byggeår (86) Oppvarmingskilder tn kilde, i alt (86) Sentralvarme, elektriske ovner, varmekabler e.l (144) Ovner for flytende brensel (82). Ovner for fast brensel (88) (82) (69) To eller flere kilder, i alt ' ' 415 ' Elektriske ovner og ovner for fast brensel (92) Elektriske ovner og ovner for flytende brensel (141) (80) 153 (79) (110) Ovner for fast og flytende brensel Sentralvarme og én eller flere andre kilder i Andre kombinasjoner (106) (89)-(92): (78) Sanitærforhold Har bade bad og WC Har WC, men ikke bad Har bad, men ikke WC Har verken bad eller WC Etasjeplassering. Hels Boliger med beboelsesrom i én etasje i alt etasje, kjelleretasje eller underetasje (142) 2. etasje eller hoyere (141) (107) 149 (72) (76) I hus med heis -. I hus uten heis ' 211 (141) (107) (72)- Boliger med beboelsesrom i flere etasjer (79) Plan I boligen Boliger med kjøkken, bad, WC og minst ett beboelsesrom på ett plan Elegleleform Eies i alt Privat Gjennom borettslag al (88) Leies ' (89): (77)- (138 ) Tallet på bosatte (125) (76) (111) (144) 215 (124) (118) (124) (110) (134) eller flere ` Se tekstdelen, pkt Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

36 1870 Sortland Tabell 19. Husholdninger, familier og personer, etter type husholdning l. Husholdninger etter type husholdning l og tallet på familier i husholdningen/yrkesaktivitet i husholdningen/eieform/tallet på rom i boligen og kjøkken. 3.november 1990 Flerpersonhusholdninger Flerpersonhusholdninger En- uten barn med barn person- 1 alt hus- 3 per- 3 hold- 2 per- soner barn I alt I alt 1 barn 2 finger barn eller soner eller flere flere Personer i alt Familier i alt Husholdninger i alt Tallet på familier I husholdningen 1 familie familier (34) familier. 4 familier eller flere Yrkesaktivitet. Tallet på yrkesaktive I uka Husholdning uten yrkesaktive (35) (52) Husholdning med 1 yrkesaktiv (48) Heltid (33) Deltid 176 (35) 88 (62). (54) (35). Husholdning med 2 yrkesaktive Begge på heltid (62) (31) En på heltid (46) 203 (64) 94 (45) Ingen på heltid..... Husholdning med 3 yrkesaktive ' (43) (32) Alle på heltid 67 (38) (38).. To på heltid (64) (36) (36) En på heltid (55).. (36) ingen på heltid. Husholdning med 4 yrkesaktive og over (43) Ele-ileleform Eies i alt Privat Gjennom borettslag e.l (47)... Leies i alt (49) (31) Som tjenestebolig 89 (42).. (45)... For et avgrenset tidsrom (46) (31) 75 (53) PA andre vilkår (32) (39) Tallet på rom. Kjøkken 1 rom Med kjøkken i alt Kjøkken 6 m2 eller større 76 (55) Kjøkken mindre enn 6 m2 II Uten kjøkken.. * 2 rom (55). (52). (43) Med kjøkken i alt (55) (48) (43) Kjøkken 6 m2 eller større I (44) (35).. Kjøkken mindre enn 6 m (48).. Uteri kjøkken ' rom (50) 4 rom (46) 5 rom (35) 6 rom 274 (35) (45) 118 (50) (39) 7 rom 121 (32). (61). (38). 8 rom (52). (35). 9 rom eller flere 112 (58). (41 ) 1 denne tabellen er barn (ugifte hjemmeboende) 18 år og over holdt utenfor ved grupperingen av husholdninger etter type. Husholdninger som har barn bare i alderen 18 år og over, er derfor regnet som flerpersonhusholdninger uten barn. 2 Heltid er samlet avtalt/vanlig arbeidstid på 30 timer eller mer i uka (alle arbeidsforhold). Kommunehefte, Folke- og boligtelling

37 1870 Sortland Tabell 20. Husholdninger, familier og personer, etter husholdningsstørrelse/type husholdning. Absolutte tall og prosent. 3. november 1990 Absolutte tall Prosent Personer Familier Hus- Personer Familier holdninger Husholdninger I alt ,0 100,0 100,0 Husholdningsstorrelse 1 person ,6 29,8 33,2 2 personer ,0 26,0 25,5 3 personer ,9 17,8 16,1 4 personer ,1 17,7 17,1 5 personer eller flere ,4 8,8 8,0 Husholdningstype tnpersonhusholdninger ,6 29,8 33,2 Alder ,1 2,4 2, ,8 6,2 6, ,5 3,3 3, ,8 8,4 9, ,1 6,7 7, (35) (35) (35) (0,4) (0,9) (1,0) ,9 2,0 2,2 Flerpersonhusholdninger uten barn' ,4 32,9 32,1 Alder eldste person ,5 10,7 9, ,0 14,5 14, ,3 5,8 6, (76)..(44) (37): (0,9) (1,2) (1,1) Flerpersonhusholdninger med bar& ,9 37,3 34,7 Alder yngste barn ,4 19,6 17, ,9 14,7 14, ,6 3,0 3,2 Tallet pit barn i husholdningen 1 barn ,7 17,8 16,0 2 barn ,9 14,5 13,9 3 barn ,5 4,0 4,1 4 barn eller flere ,9 1,0 0,7 denne tabellen er barn (ugifte hjemmeboende) 18 Ar og over holdt utenfor ved grupperingen av husholdninger etter type. Husholdninger som har barn bare i alderen 18 Ar og over, er derfor regnet som flerpersonhusholdninger uten barn. 36 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

38 1870 Sortland Tabell 21. Husholdninger etter type husholdning l og disponering av personbil/avfallssortering. 3. november 1990 Hushold- 1 alt ninger med barn 1 alt Husholdninger uten barn Alder eldste person Husholdninger i alt Disponering av personbil 1 bil (54) 2 biler (47) (55) biler eller flere 86 (58). Husholdningen disponerer ikke bil * 741 (35) * 285* 11; Avfallssortering (kildesortering) Husholdningen sorterer avfall, i alt Papir2 118 (48) 70 (32) Glass (58) Batterier (49) (40) Maling, lakk, olje e.i Annet avfall (64) Husholdningen sorterer ikke avfall * 388* * i 1 denne tabellen er barn (ugifte hjemmeboende) 18 år og over holdt utenfor ved grupperingen av husholdninger etter type. Husholdninger som har barn bare i alderen 18 år og over, er derfor regnet som husholdninger uten barn. Noen husholdninger sorterer flere typer avfall. Derfor blir summen av husholdninger etter avfallstype store enn tallet på husholdninger som sorterer avfall i alt. Tabell 24. Barn 0-17 år etter alder, familietype og mors/fars yrkesaktivitet i uka 27. oktober - 2. november 1990 Ektepar med barn Mor/far med barn Av dette Alder I alt Av dette I alt En av Begge I alt med yrkesaktiv foreldrene foreldrene mor/far yrkesaktiv yrkesaktive Barn i ale år år (123) (68) år (102) 402 (114) (91) I Barn 0-17 år i alt er ikke det samme som personer 0-17 i alt. Se tekstdelen, pkt Kommunehefte, Folke- og boligtelling

39 1870 Sortland Tabell 25. Personer 67 år og over i privathusholdning. Alder, tallet på personer i husholdningen og indikatorer for boligstandard. 3. november 1990 Aldersgruppering 1 Aldersgruppering år 80 Ar oq over år år 1 alt Bor Bor Bor Bor Bor Bor Bor Bor alene med alene med alene med alene med flere flere flere flere Ialt' (131) (110) 191 Hustype Frittliggende enebolig eller våningshus tilknyttet gårdsdrift (83) (117) (76) 155 Småhus (95) Blokk, leiegård, forretningsbygg, bygg for felleshusholdning e.l. Toilet på rom. Kjøkken 1-2 rom 195 (104) Med kjøkken 188 (104) Uten kjøkken *.. '. 3-4 rom 661 (145) 396 : (70) (125) 295 : (101) 5 rom eller flere 337 (69) 193 : (143) Byggeår (95) : (90) (125) 266 : (104) (138) 220 : (90) 158 Oppvarmingskilder En kilde, i alt 438 (145) 207 (90) 157 Sentralvarme, elektriske ovner, varmekabler e.l. 288 (104) (121) : (92) Ovner for flytende brensel Ovner for fast brensel (116) To eller flere kilder, i alt (76; 0) (8 - (131 -) 305 : (120) Sentralvarme og én eller flere andre kilder Andre kombinasjoner (76)* (78)- (131)276--: (116 ) Sanitærforhold Har både bad og WC (111) (131) (90) 169 Har enten bad eller WC Har verken bad eller WC Etasjeplassering. Hels Boliger med beboelsesrom i dn etasje i aft (83) (80) (83) (114) 1. eta*, kjelleretasje eller underetasje (83) : (93) 2. etasje eller høyere (107) I hus med heis I hus uten heis (93) Boliger med beboelsesrom i flere etasjer 419 (69) Plan i boligen Boliger med kjøkken, bad, WC og minst ett beboelsesrom på ett plan (104) (118) (90) 162 Eie-/leieform Eies i alt (69) (110) : (142) Privat (69) (100) : (135) Gjennom borettslag e.l. *... Leies 226- (97)- (67) i Se tekstdelen, pkt Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

40 1870 Sortland Tabell 26. Folkemengde etter alder, Norm og type bostedsstrøk/grunnkrets. 3. november 1990 I alt Alder Kommunen Type bostedsstrøk og *inn Tettsteder Tettbygde strok Sortland Sigerfjord Strand Spredtbygde strek Uoppgitt Delområde, grunnkrets og kjønn 01 Vest/Nord Holm Bremnes i 0103 Vik Jennestad Stranden Halmstad Valfjord Sildpollen Froskeland Syd og sentrum Noland Be Steiro Strandskog Nattland i 0206 Vestmarka Kommunehefte, Folke- og boligtelling

41 1870 Sortland Tabell 26 (forts.). Folkemengde etter alder, kjønn og type bostedsstrøk/grunnkrets. 3. november 1990 I alt Alder Lykketreff Vestmarka 1, 2 og Sortland Brekka Selnes Nord/Ost Reinsnes i Liland Hognfjord Strand Osvolldalen Kjerringnesdalen Sigerfjord Ridderset Blokken Uoppgitt Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

42 1870 Sortland Tabell Yrkesaktive 16 år og over, etter næring, kjønn og type bostedsstrøk/delområde. 3. november november , Jordbruk, skog- I alt bruk, fiske og fangst Oljeutvinning og bergverksdrift Kraft- Byggeog og Industri vann- anleggsfor- virksomsyning het Kommunen' (27) Bank-, Vare- finans- og handel, Transport, forsikringshotell- lagring, virksomhet, og post- og eiendomsrestau- telekom- drift og rant- munika- forretningsvirk- sjoner messig somhet tjenesteyting Offentlig so, sial og privat tjenesteyting i (45). 99 (41) Type bostedsstrok og kjønn Tettsteder Tettbygde strok 2290 (85) (141) (68) (122) (129) (79) (68) Sortland 1919 (79)162 (107) (133) (109) (89) (79) Sigerfjord (83) (68) Strand (103 ) (113).... (107)... Spredtbygde strok (98) 214 (115) (144) Uoppgitt... * Delomriide og kjønn 01 Vest/Nord 613 (94). (111) (95) (71). (91)... (82) * (96) 02 Syd og sentrum 2433 (135) 198 (140) (118) (122) (122) (92) (76) Nord/0st 996 (68) (93) (139) 167 (110) (129). (96) (101) Uoppgitt 1 Se tekstdelen, pkt. 5. Kommunehefte, Folke- og boligtelling

43 1870 Sortland Tabell Yrkesaktive 16 Ar og over, etter næring, kjønn og type bostedsstrok/grunnkrets. 3. november november 1990 Tertiær I alt Primær Sekundær Off., sosial og I alt privat tjenesteyting Andre tertimrnæringer Kommunen' (45) Type bostedsstrok og kjønn Tettsteder Tettbygde stoic 2290 (85) (68) (86) Sortland 1919 (79) (71) Sigerfjord 150. (109). (83)... (68) Strand ' (103) (84) (113).. (80).. (107). (107). Spredtbygde strok ' ' (92) Uoppgitt..... Delområde, grunnkrets og *inn Vest/Nord 613 (94) (71) (139) 165 (82) (83) (96) (73) 0101 Holm.. ' Bremnes : Vik (81) Jennestad (102).. (88 ) Stranden * Halmstad (85) Valfjord (121). (83) Sildpollen Froskeland (96) Syd og sentrum 2433' (135) (118) (93) 0201 Holand (88) ' Bra (114). (85). : Steiro 270' (105) Strandskog..... *.. Se tekstdelen, pkt (83) (98)(130) (130) (78) (97) Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

44 1870 Sortland Tabell 27.2 (forts.). Yrkesaktive 16 år og over, etter næring, Norm og type bostedsstrøk/grunnkrets. 3. november november alt Tertiær Primaar Sekundær Off., sosial og I alt privat tjenesteyting Andre tertiærnæringer 0205 Nattland (138) (110) (137). (108) (72) 149. (140) (102) Vestmarka (99) (104). (84) (71) 0207 Lykketreff (133) (98) (137). (100) (131) (80) 0208 Vestmarka 1, 2 og (126) (73) (101) (133).. (111) Sortland 276. *. 226 (132 )(93) (132).. (97). (144).. (129) (80) 0210 Brekka (98). (85) (111) 0211 Seines (131) (79). (77) (91) (91) (72) 03 Nord/0st 996 (68) (122) 0301 Reinsnes. ' Liland 213' (105) (135) '.. (83) (78).. (70) Hognfjord s Strand (117). (129) 165,.. (119) (134) *.. (128) 0305 Osvolldalen Kjerringnesdalen 173. (75). (76). (126) Sigerfjord (130). (110) (67)... (67) Ridderset * 0309 Blokken *.. Uoppgitt Kommunehefte, Folke- og boligtelling

45 1870 Sortland Tabell 28. Privathusholdninger. Utvalgte kjennetegn for boligstandard, og disponering av personbil. Bostedsstrøk/grunnkrets. 3. november 1990 Alle privat- Boligen har Kjøkken Boligen Husholdhushold- både bad 6 m2bygget ningen eier ninger og WC og over etter 1960 boligen Boligen Hushold- Bolig- ligger i ningen rommene 2. et. eller dispo- er på ett høyere og nerer bil plan' huset har ikke heis Kommunen Type bostedsstrøk Tettsteder Tettbygde strok Sortland Sigerfjord (57) Strand Spredtbygde strøk Uoppgitt ' -. Delområde og grunnkrets 01 Vest/Nord (48) 0101 Holm. '.. ' Bremnes (41) (41) (37) (41) (34) (41) 0103 Vik (58). (51) (51) Jennestad (56) (64) Stranden (33) (33).... (33) 0106 Halmstad (45) (63) (60) Valfiord (65) 79 (64) Sildpollen (37) 74 (63) Frøskeland 69 (66) (62). (59) (59) (64) 02 Syd og sentrum Holand (37) 71 (57) Bø (47) (58) (64) Steiro Strandskog (48) (48) (47) (43) (40) (36) (46) 0205 Nattland (60) 0206 Vestmarka Lykketreff Vestmarka 1, 2 og (33) 0209 Sortland (46) 0210 Brekka Seines (66) Nord/0st ; 0301 Reinsnes Liland Hognfjord (60) (39) (47) (40) Strand Osvolldalen ' Kjerringnesdalen Sigerfjord (49) Ridderset (48) (48) (45). (34) (32) (48) 0309 Blokken (52) (52) (49) (33) (45) (45) (49) Uoppgitt I Boligen har kjøkken, bad/dusj, WC og minst ett beboelsesrom i samme etasje. 44 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

46

47 1870 SORTLAND A fq Als d119" GAVITINL $6.1i c3.4j 41\'115h; TN remland To NMI/ IA SNQJOLLA 786 Fortiord. 760 ran soo Ra TROLITI n 573 ' 1s74.0 a..* 890 Re.14tasi 845.(IAD ALLEN EN 601 G '6 Reines 0 VETHFIA KVAL ts eng, 876 [LET Marken 'tries KVITNESilflAi Sæ r nil FIENNFSHEIA a L berg le 14,k1;alhet 985 TI/ID 207 Gnmnkretsnummer Kommunegrense Grense for delområde og grunnkrets Kartgrunnlag M ca. 1: Tillatelsenr. 74/91 Statens kartverk Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

48 Utsnitt av kretskart =,111 VOX - N A 74;;IEMT, NW- no ' -.AvtAdt Til istmeset Kartgrunnlag M ca. 1: Tillatelsenr. 74/91 Statens kartverk Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

49 Avgrensing av Sortland tettsted Avgrensing av Strand tettsted,-` - ---,,---,,i A... I ---- ll I 'll '. d -- r ' '. '. -``=',:4-Vffifl M '''''Qg It lar R, ' - ff :"TiAr EE- rklu_b_.e.. a'rrh9 3 -Wdliii i4l,:-'' ' IP_ e -1 fk- i t 1 cc. p., _ - e.,. I - V;r3.; 1 'A.:..c., 67--.! 2 'A ' -.NIL ' ipii,, - ='h h. 2 V ). a risam dee'z' 1 _ mt,t) x,S ,..., 4,...,51 W--1, 0;(/ -... Tr.. `,... VI _*. 14 ill lik. A. 4, l a r d.a03....,,,,, 4 IF 4 I ZIF k.1 29 ' AIV.?ran kn f4 21. L --A47.%-, sipn, 1"1111,-,'r '- r_,,-v--:' 1 )3 i fferiii-.,j Se... (V1.\%...f. I..,..I r -..-,. 7 LI 1:161.0 ilk- -.A. 18 '..- -it, %.---' i. Rundh91. iier/-,-;-:: : V>v --'441 t'j 4. Sitir-- Au,,A,AA r$, A.- -- b..., 41.D v. _ RI ISIIIIPSI -13// / r -- ''.Allillogligk!Litlher / /.. Ak r ---' --, r -.*:. : /-St---"Mirl -, 12 i- f/ord:m..8e/ -, z.-- z - If.. ' i Ai.3r 'I 19 ". / /.,-),' SW..i, ' II(..'`,,,.,,,,. AAT,.)., k.,..1).,,,,,... fl 10 ()sr-hi 35 2 ) n - '' 4 f'-').," -- -.ill Nel 7.:1\ Alta: '... 4 Vora,' -sot 14 = a - l i I J.. tiili, laia... A cl 0 * '-... Avgrensing av Sigerfjord tettsted Slijerf I fl /37ti., /, it ret. Llo Mgr!, p ) cc) h. ilh 1, k)""k"wk ,\\ 55 1.i. 00 1" Kartgrunnlag M ca. 1: Tillatelsenr. 74/91 Statens kartverk Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

50

51 r- Personskjema FAM& RalEtqa Folke- og boligtelling 1990 gjennomføres av Statistisk sentralbyrå Oppgavene er undergitt taushetsplikt. De vil bare bli brukt til å utarbeide statistikk og vil bli oppbevart på en betryggende måte VIKTIG: Bruk helst blyant eller blå/svart kulepenn Slik: 5n Ikk 1 Hvem bor du sammen med i leiligheten? Rettledningen beskriver hva vi mener med en leilighet. Sett flere kryss hvis nødvendig. Ingen El Søsken Ektefelle EJ Svigerforeldre, svigerinne, svoger, svigerbarn, Samboer tante, onkel, niese, nevø Datter, sønn 1:1 Besteforeldre, barnebarn 6 Hvilket yrke (tittel) hadde du på dette arbeidsstedet? Skriv f.eks. hjemmehjelp, rørlegger, frisør, sykepleier, rengjøringshjelp, kokk, platearbeider, salgskonsulent, førskolelærer e.l. Yrke: 7 På hvilken måte er/var du knyttet til arbeidsstedet du oppgav i spørsmål 4? CI Som fast eller midlertidig ansatt 11 Hvor møtte du på arbeid i uken 27. okt nov.? Se rettledningen. El Jeg møtte fast på samme arbeidssted/ adresse som jeg førte opp i spørsmål Jeg møtte fast på annet sted. ""' Oppgi adresse Kommune. Gate/vei. Poststed 1:3 Mor, far 1:1 Andre personer 1:1 Som selvstendig næringsdrivende (eier) CI Jeg møtte på forskjellige steder denne uken 2 Hadde du inntektsgivende arbeid i minst 100 timer i året fra 3. nov til 2. nov. 1990? Arbeid som ulønnet familiemedlem i familiebedrift regnes også som inntektsgivende arbeid (f.eks. butikk, gårdsbruk). 0 Ja0 Nei 1 Svarte du nei her, skal du ikke fylle ut resten av denne siden. 3 Hvor mange måneder hadde du 2-3 ganger heltids- og/eller deltidsarbeid i året fra 3. nov til 2. nov. 1990? ri Se rettledningen. 9 Hva er din vanlige/avtalte Ingen, jeg var13 4 ganger eller Heltid: måneder Deltid.. måneder 4 Oppgi navn og adresse på det arbeidsstedet (bedriften) der du hadde inntektsgivende arbeid lengst tid i året fra 3. nov til 2. nov Med bedrift menes fabrikk, butikk, gårdsbruk, ligningskontor e.l. Navn. Gate/vei. Poststed 5 Beskriv virksomheten på dette arbeidsstedet så nøyaktig som mulig. Skriv f.eks. produksjon av møbler, salg av biler, bokhandel, jordbruk, utleie av maskiner, arkitektvirksomhet e.l. Virksomhet. 1 ri Som familiemedlem uten fast lønn i familiebedrift 8 Hadde du inntektsgivende arbeid i uken 27. okt nov. 1990? Se rettledningen. CI Ja13 Nei 1 Svarte du nei her, skal du ikke fylle ut resten av denne siden. ukentlige arbeidstid? E. 1-9 timer timer CI timer CI timer timer ID 40 timer eller mer 10 Hvor mange timer inntektsgivende arbeid utførte du i uken 27. okt nov.? 1:1 1-9 timer timer CI timer El 40 timer eller mer 1: timer timer ri Ingen, jeg arbeidet ikke denne uken Møtte du på folskjellige steder denne uken, skal du ikke fylle ut resten av denne siden. 12 Hvor mange ganger reiste eller gikk du fra hjemstedet til arbeidsstedet i uken 27. okt nov.? Med hjemsted menes adressen i navnefeltet øverst på skjemaet ri Ingen, jeg er bosatt pa arbeidsstedet (arbeider hjemme) ikke på hjem- flere stedet denne uken Reiste du ikke denne uken, skal du ikke fylle ut resten av denne siden. 13 Hvor lang tid brukte du vanligvis fra hjemstedet til arbeidsstedet (én vei) i uken 27. okt nov.? ci Under 15 minci min min min min 13 1 gang ci 90 min eller mer 14 Hvilke transportmidler brukte du vanligvis fra hjemstedet til arbeidsstedet (én vei) i uken 27. okt nov.? Sett flere kryss hvis nødvendig. fl Bilci Båt Arbeidet du ikke denne uken, skal du 1:1 Bussn Brukte sykkel, ikke fylle ut resten av denne siden. gikk i mer enn 10 min 1:1 Tog, trikk, T-bane El Annet EM GRAFISK - E Vend

52 Boligskjema Folke- og boligtetting 1990 Undergitt taushetsplikt Spørsmålene på denne siden gjelder leiligheten der oppgavegiveren er registrert bosatt 3. november 1990 ifølge Folkeregisteret, se adressen nedenfor. Send det utfylte skjemaet tilbake i den vedlagte svarkonvolutten. Dersom flere i leiligheten har fått skjema, se rettledningen. Adresse: 1 Bosatte i leiligheten 3. november Inntektsgivende arbeid i uken 27. oktober - 2. november Ukentlig arbeidstid. FOR OPP personer født 1974 eller tidligere som ikke star på navnelisten fra før. Ta bare med personer som er registrert bosatt i leiligheten (adressen ovenfor) ifølge Folkeregisteret. Andre bosatte i leiligheten: SETT KRYSS for inntektsgivende arbeid i uken 27. oktober - 2. november 1990 og ukentlig arbeidstid for alle personer på navnelisten. Se rettledningen. edselsår Hadde ikke inntektsgivende arbeid Hadde inntektsgivende arbeid: 1-29 timer 30 timer eller i uken mer i uken ri El O 0 Bruk eget ark hvis du trenger mer plass 2 Hvor mange rom på 6 m 2 eller mer er det i leiligheten? Ta ikke med kjøkken, gang, bad 0.1. O : I:1 9 eller flere 3 Hvor stor er leiligheten målt i kvadratmeter? Regn med alle rom til boligformål, også kjøkken, gang, bad 0.1. Ej Under 50 m m 2 O m m m m 2 El m Sentralvarme (radiatorer e.l.) ri Elektriske ovner, varmekabler e.l. 200 m 2 eller mer 4 Hvor stort kjøkken er det i leiligheten? n6 m 2 ellerri Det er ikke ' større ' kjøkken i leiligheten EJ Mindre 2 enn 6 ni 5 Er det bad eller dusj inne i leiligheten? 1:1 JaEI Nei 6 Er det vannklosett inne i leiligheten? ID laonei 7 Hva slags oppvarmingskilder er det i leiligheten? Ovner for flytende brensel (olje, parat in e.l.) Ovner for fast brensel (ved, koks e.l.) 8 Har leiligheten kjøkken, bad/dusj, wc og minst ett beboelsesrom i samme etasje? EJ JaEl Nei 9 Hvilken etasje ligger leiligheten i? Sett flere kryss hvis leiligheten har beboelsesrom i flere etasjer. Kjelleretasje Underetasje El Papir El Glass El Batterier Cla 1:14. EJ 5. eller høyere 10 Hva slags eie-/leieforhold er det til leiligheten? Sett bare ett kryss. Jeg/vi eier den gjennom et borettslag eller boligaksjeselskap Jeg/vi eier den alene eller sammen 0 med andre Jeg/vi leier den gjennom arbeidet (tjenestebolig) 0 Jeg/vi leier den for et avgrenset tidsrom El Jeg/vi leier den på andre vilkår 11 Hvor mange personbiler disponerer de som bor i leiligheten? OIngen Eli eller flere 12 Sorterer husholdningen til vanlig avfallet sitt? Sett bare kryss for avfallstyper som blir levert/hentet etter at de er sortert ut. ril Ingen særskilt sortering. Praktisk vanskelig, mangler tilbud e.l. El Maling, lakk, olje e.l. El Annet avfall 13 Hva slags hus ligger leiligheten i? Se rettledningen. n Frittliggende enebolig eller vånings- " hus tilknyttet gårdsdrift EJ EJ Hus i kjede, rekkehus, terrassehus eller vertikaldelt tomannsbolig Horisontaldelt tomannsbolig eller annet boligbygg med mindre enn 3 etasjer ri Blokk, leiegård eller annet boligbygg med 3 etasjer eller mer n Forretningsbygg, pensjonat, alders- ' hjem, militærforlegning eller annet bygg for felleshusholdning 14 Er det heis i huset? Ja rj Nei 15 Hvor mange leiligheter er det i huset? CI El 1900 eller før El El eller flere 16 Når ble huset bygd? (opprinnelig byggeår)