Nr Side NORSK LOVTIDEND. Avd. II. Regionale og lokale forskrifter mv.

Transkript

1 Nr Side NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Nr Utgitt 4. februar 2009

2 Dette er siste hefte i 2008-årgangen. Innhold Side Forskrifter 2007 Nov. 15. Forskrift om spreiing av husdyrgjødsel mv., Kvinnherad (Nr. 1829) Okt. 30. Forskrift om åpningstid med hjemmel i serveringsloven 15, Rendalen (Nr. 1201) Nov. 7. Forskrift om innskrenking av jakttid for hjort, Luster (Nr. 1203) Sept. 1. Forskrift om vedtekt til plan- og bygningsloven 69 nr. 4, Modum (Nr. 1219) Okt. 21. Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Gran (Nr. 1220) Okt. 28. Forskrift om åpningstid for serveringssteder, Trysil (Nr. 1221) Okt. 28. Forskrift om skjenketid for alkoholholdig drikk, Trysil (Nr. 1222) Okt. 29. Forskrift om utslepp av sanitært avløpsvatn frå mindre avløpsanlegg, Stord og Fitjar (Nr. 1223) Okt. 30. Forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Rennebu (Nr. 1225) Nov. 12. Forskrift om samordnet avlusing i akvakulturanlegg på Vestlandet vinter 2008 vår 2009, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal (Nr. 1226) Nov. Nov. 13. Forskrift om kontrollområde for å bekjempe og forebygge infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Haram og Midsund (Nr. 1228) Forskrift om kontrollområder for å forebygge, bekjempe og begrense sykdommen infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Torsken, Tranøy, Dyrøy, Salangen, Lavangen, Gratangen, Skånland, Ibestad, Harstad, Kvæfjord og Bjarkøy (Nr. 1230) Okt. 16. Forskrift om hundehold, Skien (Nr. 1242) Okt. 27. Forskrift om vedtekter til plan- og bygningslov 69 nr. 3 og nr. 4, Grimstad (Nr. 1243) Okt. 30. Forskrift for vass- og avløpsgebyr, Giske (Nr. 1244) Nov. 6. Forskrift om åpningstider for serveringssteder, Nes (Nr. 1245) Nov. 11. Forskrift om åpningstider for serveringssteder, Nes (Nr. 1246) Nov. 20. Forskrift om alminnelig forhøyelse av høyeste lovlige leie for boliger i hus oppført før 8. april 1940, Oslo og Trondheim (Nr. 1247) Nov. 26. Forskrift om åpningstider for serveringssteder, Ski (Nr. 1273) Nov. 28. Forskrift om utviding av jakttid for hjort, Selje (Nr. 1274) Nov. 26. Forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Løten (Nr. 1298) Nov. 27. Forskrift om åpningstider for serveringssteder, Askim (Nr. 1299) Des. 3. Forskrift om havneavgifter 2009, Oslo (Nr. 1300) Des. 5. Forskrift om opprettelse av sone for å bekjempe aviær influensa, Trøgstad (Nr. 1301) Des. Des. 5. Forskrift om verneplan for skog. Fredning av Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat, Sigdal, Rollag og Nore og Uvdal (Nr. 1302) Forskrift om kontrollområde for å forebygge, bekjempe og begrense sykdommen infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Frøya (Nr. 1303) Des. 10. Forskrift om nedsatt konsesjonsgrense etter konsesjonsloven 7, Oppdal (Nr. 1304) Juli 18. Forskrift om bruk av piggtråd som gjerdemateriale, Surnadal (Nr. 1377) Okt. 20. Forskrift for innsamling av husholdningsavfall, Sokndal (Nr. 1378) Okt. 20. Forskrift for tømming av slam fra sanitæranlegg, Sokndal (Nr. 1379) Nov. 26. Forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Hamar (Nr. 1380) Nov. 26. Forskrift om fettholdig avløpsvann, Hamar (Nr. 1381) Des. 10. Forskrift om hundehold, Nøtterøy (Nr. 1384) Des. 11. Forskrift om åpningstider for serveringssteder, Lillehammer (Nr. 1385) Des. 11. Forskrift for åpnings-, luknings- og skjenketider for serveringssteder og serveringssteder med skjenkebevilling, Eidsberg (Nr. 1386) Des. 12. Forskrift om nedsatt konsesjonsgrense etter konsesjonsloven 7, Hol (Nr. 1387) Des. 19. Forskrift om verneplan for skog. Vedlegg 1. Hisdal naturreservat, Bykle (Nr. 1446) Des. 19. Forskrift om verneplan for skog. Vedlegg 2. Stormyrlia naturreservat, Vegårshei (Nr. 1447) Des. 19. Forskrift om verneplan for skog. Vedlegg 3. Skrim og Sauheradfjella naturreservat, Kongsberg, Notodden, Sauherad og Skien (Nr. 1448) Des. 19. Forskrift om verneplan for skog. Vedlegg 4. Slattumsrøa naturreservat, Nittedal (Nr. 1449)

3 Des. 19. Forskrift om verneplan for skog. Vedlegg 5. Marifjell naturreservat, Nannestad og Gran 505 (Nr. 1450)... Des. 19. Forskrift om verneplan for skog. Vedlegg 6. Fjellsjøkampen naturreservat, Hurdal og Østre Toten (Nr. 1451) Des. 19. Forskrift om verneplan for skog. Vedlegg 7. Vestre Lukashaugen og Bornoberget naturreservat, Grue (Nr. 1452) Des. 19. Forskrift om verneplan for skog. Vedlegg 8. Tostenelva naturreservat, Roan (Nr. 1453) Des. 19. Forskrift om verneplan for skog. Vedlegg 1. Freding av Vetafjellet naturreservat, Gjemnes og Nesset (Nr. 1454) Des. 19. Forskrift om verneplan for skog. Vedlegg 2. Freding av Åbakkfjellet naturreservat, Gjemnes (Nr. 1455) Des. 19. Forskrift om verneplan for skog. Vedlegg 3. Freding av Mølmannsdalslia naturreservat, Røros (Nr. 1456) Des. 19. Forskrift om verneplan for skog. Vedlegg 4. Freding av Ledalen naturreservat, Holtålen (Nr. 1457) Des. 19. Forskrift om verneplan for skog. Vedlegg 5. Freding av Lokbekken naturreservat, Holtålen (Nr. 1458) Des. 19. Forskrift om verneplan for skog. Vedlegg 6. Freding av Elvåsen naturreservat, Holtålen og Midtre Gauldal (Nr. 1459) Des. 19. Forskrift om verneplan for skog. Vedlegg 7. Freding av Dragåsen naturreservat, Midtre Gauldal (Nr. 1460) Des. 19. Forskrift om verneplan for skog. Vedlegg 8. Freding av Dragåsvollan naturreservat, Midtre Gauldal og Holtålen (Nr. 1461) Des. 19. Forskrift om verneplan for skog. Vedlegg 9. Freding av Henddalen naturreservat, Midtre Gauldal (Nr. 1462) Des. 19. Forskrift om verneplan for skog. Vedlegg 10. Freding av Samsjøen naturreservat, Midtre Gauldal (Nr. 1463) Des. 19. Forskrift om verneplan for skog. Vedlegg 11. Freding av Skaumsjøen naturreservat, Rennebu (Nr. 1464) Des. 19. Forskrift om verneplan for skog. Vedlegg 12. Freding av Nålbogen naturreservat, Selbu (Nr. 1465) Des. 19. Forskrift om verneplan for skog. Vedlegg 13. Holmvassdalen naturreservat, Grane (Nr. 1466) Nov. 12. Forskrift om adgang til å føre brannverntilsyn i 1890-gårder/eldre murgårder og omsorgsboliger i Oslo (Nr. 1548) Des. 11. Forskrift om åpningstider for serveringssteder, Bodø (Nr. 1550) Des. 11. Forskrift om fredning av byggverk/anlegg i verneplan Fredrikstad festning, Fredrikstad (Nr. 1551) Des. 12. Forskrift om kommunalt gebyrregulativ, Modum (Nr. 1552) Des. 12. Forskrift om åpningstid for serveringssteder, Måsøy (Nr. 1553) Des. 16. Forskrift om opningstid etter serveringslova, Stryn (Nr. 1554) Des. 17. Forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Ringsaker (Nr. 1555) Des. 17. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for fylkes- og kommunale veger (vegliste for Nord-Trøndelag), Nord-Trøndelag (Nr. 1556) Des. 17. Forskrift om gebyrregulativ for plan- og byggesaksbehandling, oppmålingstjenester, eierseksjonering, behandling av avløpssaker og feiing og tilsyn, Oppdal (Nr. 1557) Des. 17. Forskrift om hundehold, Nøtterøy (Nr. 1558) Des. 18. Forskrift om åpningstider for serveringssteder, Stjørdal (Nr. 1559) Des. 18. Forskrift om gebyr for saksbehandling og tilsyn, knyttet til avfallsplaner og miljøsaneringsbeskrivelser ved bygge- og rivearbeid, Søgne (Nr. 1560) Des. 19. Forskrift om bruk av og orden i havner, Hvaler (Nr. 1561) Des. 22. Forskrift om vedtekt for forsøk etter forsøksloven Gi NAV kundesenter Hedmark tilgang Sept. til sosiale opplysninger i personkortet, Nord-Odal (Nr. 1567) Forskrift om utslipp av avløpsvann fra avløpsanlegg som ikke overstiger 50 pe, Etnedal (Nr. 1590) Sept. 10. Forskrift om vedtekt til plan- og bygningsloven 69 nr. 3, Lillesand (Nr. 1591) Okt. 1. Forskrift om åpningstider for serveringssteder, Haugesund (Nr. 1592) Nov. 20. Forskrift om frist for spredning av gjødselvarer mv. av organisk opphav, Vega (Nr. 1594) Des. 10. Forskrift om snøscooterløyper, Gáivuotna-Kåfjord (Nr. 1596) Des. 16. Forskrift om vann og avløpsgebyr, Nordre Land (Nr. 1597) Des. 16. Forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Trysil (Nr. 1598) Des. 17. Forskrift om betalingsregulativ for gebyrer, Nord-Odal (Nr. 1599)

4 Des. 17. Forskrift om tvungen tømming av slamavskillere og tette tanker, Nord-Odal (Nr. 1600) Des. 18. Forskrift om tildeling av subsidierte arbeidslokaler, Oslo (Nr. 1601) Des. 18. Forskrift om utvidet jakttid på bever, Ringebu (Nr. 1602) Des. 18. Forskrift om åpningstid for serveringssteder, Nesodden (Nr. 1603) Des. 19. Forskrift om fettholdig avløpsvann, Løten (Nr. 1604) Endringsforskrifter 2007 Des. 5. Endr. i forskrift om Møre og Romsdal einskapsfylke (Nr. 1828) Okt. 30. Endr. i forskrift om åpningstider ved serveringssteder og om salgs- og skjenketider for alkohol, Sortland (Nr. 1202) Nov. 7. Endr. i forskrift om verneplan for Forollhogna med tilliggende dalfører,vedlegg 1, vern av Forollhogna nasjonalpark, og forskrift om verneplan for Dovrefjell, vedlegg 2, vern av Knutshø landskapsvernområde,holtålen, MidtreGauldal, Rennebu, Os, Tolga, Tynset,Oppdal,Tynset, Folldal og Dovre (Nr. 1204) Nov. 12. Endr. i forskrift om politivedtekt, Røros (Nr. 1227) Jan. 1. Endr. i forskrift for innsamling mv. av husholdningsavfall og renovasjonsgebyr, Ibestad (Nr. 1241) Nov. 25. Endr. i forskrift om forlenget tid for jakt på elg og hjort i deler av Buskerud (Nr. 1248) Okt. 27. Endr. i forskrift om Verneplan for Oslofjorden delplan Telemark, vedlegg 3, fredning av Kjørholt dyrefredningsområde, Porsgrunn (Nr. 1271) Nov. 18. Endr. i forskrift om fredning av Vikanbukta fuglefredningsområde, Stjørdal (Nr. 1272) Nov. 13. Endr. i forskrift om renovasjon for innsamling mv. av husholdningsavfall for Ringerike kommune tilsluttet Hadeland og Ringerike avfallsselskap AS, Ringerike (Nr. 1297) Des. 8. Endr. i forskrift om åpnings-/skjenketider for serveringssteder, Horten (Nr. 1382) Des. 9. Endr. i midlertidig forskrift om husleietvistutvalg for Oslo og Akershus (Nr. 1383) Des. 8. Endr. i forskrift for landing og start med luftfartøy og bruk av motorfartøy (motordrevet båt) i utmark og vassdrag, Rendalen (Nr. 1549) Des. 19. Endr. i forskrift om vederlag for å dekke utgifter til tiltak for å sikre skipsfarten i grenlandsområdet, Telemark (Nr. 1562) Des. 19. Endr. i forskrift om vederlag for å dekke utgifter til trafikkovervåking ved innseilingen til Sture og Mongstad, Hordaland (Nr. 1563) Des. 19. Endr. i forskrift om sikkerhetsgebyr for bruk av den maritime trafikksentralen for Des. Oslofjorden i Horten, Vestfold, Østfold, Akershus og Buskerud (Nr. 1564) Endr. i forskrift om sikkerhetsgebyr for bruk av den maritime trafikksentralen, Kvitsøy (Nr. 1565) Nov. 4. Endr. i forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Lier (Nr. 1593) Des. 8. Endr. i forskrift om tilsyn i brannobjekter, Kåfjord (Nr. 1595) Diverse 2008 Okt. 29. Opph. av forskrift om åpningstid for serveringssteder uten skjenkerett, Askøy (Nr. 1224) Nov. 13. Vedtekter for skattetakster over fast eiendom, Halden (Nr. 1229) Des. 10. Opph. av føresegn etter konsesjonslova 7 om nedsett konsesjonsgrense for Finnøy (Nr. 1305) Des. 19. Opph. av forskrift om opprettelse av sone for å bekjempe aviær influensa, Trøgstad (Nr. 1566) Oversikt over rettelser... Bestillinger, adresseendringer m.v omslagsside 4. omslagsside

5 15. nov. Nr NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Utgitt 4. februar 2009 Nr des. Nr Forskrift om endring i forskrift om Møre og Romsdal einskapsfylke Heimel: Fastsett av Kommunal- og regionaldepartementet 5. desember 2008 med heimel i lov 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning 5, jf. delegeringsvedtak 11. desember 1992 nr Kunngjort 8. januar 2009 kl I I Forskrift 22. desember 2003 nr blir det gjort følgjande endring: 19 annet punktum skal lyde: Forskrifta er forlenga for perioden 1. januar 2008 til 31. desember Endringa trer i kraft straks. II 15. nov. Nr Forskrift om spreiing av husdyrgjødsel mv., Kvinnherad kommune, Hordaland Heimel: Fastsett av Kvinnherad kommunestyre 15. november 2007 med heimel i forskrift 4. juli 2003 nr. 951 om gjødselvarer mv. av organisk opphav, jf. lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) 3 og 11 første ledd og lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker kapittel VII. Kunngjort 14. januar 2009 kl Formålet med kommunal gjødselforskrift er å tilpasse lokal praksis og vilkår for spreiing av husdyrgjødsel og silosaft mv. til skiftande ver- og veksttilhøve slik at intensjonane i nasjonal husdyrgjødselforskrift og vern mot avrenning og forureining av vatn og grunn vert oppnådd, og utan at det oppstår unødige ulemper og sjenanse for nærmiljø og andre brukarinteresser som følgje av gjødseltransporten og spreiinga. 2. Gardsbruk med eigna og tilstrekkeleg spreieareal kan spreie husdyrgjødsel og silosaft fram t.o.m. 1. oktober. Ved lagring, uttransport og spreiing skal det utvisast aktsemd overfor vertilhøve, avrenningsrisiko og andre brukarinteresser i nærmiljøet, herunder respekt for helgedagsfreden. 3. I tida 1. oktober til 1. november kan spreiing berre skje unntaksvis under spesielle omstende og vertilhøve, og ved innvilga løyve etter søknad der det som hovedregel vil bli stilt krav om nedmolding. Kommunen kan på eige initiativ forby all spreiing i sårbare område, eller under spesielt vanskelege ver- og driftstilhøve for heile eller deler av perioden 1. september 1.november utan krav om anna grunngjeving enn det omsynet til forureiningsfare, mark- og miljøskade og nærmiljøulemper tilseier. Ved melding eller klage på utilbørleg spreiing, t.d. nær hus, hytter, frilufts- og opphalds- område mv., eller ved spesielle tilstelningar der gjødselspreiing sjenerer sterkt eller kan medføre skade på grunn og vassforekomst, mistrivsel eller helseskade, kan kommunen påby stans i spreiinga med straksverknad eller innan nærare fastsett frist. 4. Denne forskrifta trer i kraft frå 1. januar 2008.

6 7. nov. Nr okt. Nr Forskrift om åpningstid med hjemmel i serveringsloven 15, Rendalen kommune, Hedmark Hjemmel: Fastsatt av Rendalen kommunestyre 30. oktober 2008 med hjemmel i lov 13. juni 1997 nr. 55 om serveringsvirksomhet (serveringsloven) 15. Kunngjort 13. november 2008 kl Serveringssteder i Rendalen kommune som omfattes av serveringsloven etter 1. januar 2008 skal holde stengt mellom kl og kl Når særlige grunner foreligger, kan kommunen gjøre unntak fra denne forskrift, jf. serveringsloven 15 annet ledd. Forskriften gjøres gjeldende fra 1. februar Fra samme dato oppheves forskrift 18. desember etter serveringsloven, Rendalen kommune, Hedmark. 1 Ikke kunngjort i. 30. okt. Nr Forskrift om endring i forskrift om åpningstider ved serveringssteder og om salgs- og skjenketider for alkohol, Sortland kommune, Nordland Hjemmel: Fastsatt av Sortland kommunestyre 30. oktober 2008 med hjemmel i lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. (alkoholloven) 3 7 første og annet ledd. Kunngjort 13. november 2008 kl I I forskrift 14. oktober 2004 nr om åpningstider ved serveringssteder og om salgs- og skjenketider for alkohol, Sortland kommune, Nordland gjøres følgende endring: Del I punkt 1 skal lyde: 1) Med hjemmel i alkoholloven 3 7, 1. og 2. ledd fastsettes følgende tider for salg og utlevering av alkoholholdig drikk med høyst 4,7 volumprosent alkohol: Salg og utlevering av alkoholholdig drikk i butikk med høyst 4,7 volumprosent alkohol kan skje mellom kl og kl På dager før søn og helligdager skal salg og utlevering opphøre kl. 1800, unntatt dagen før Kristi Himmelfartsdag. Salg og utlevering skal ikke skje på søn og helligdager, 1. og 17. mai, og på stemmedagene for stortingsvalg, fylkestingsvalg, kommunestyrevalg og folkeavstemmning vedtatt ved lov. Endringen trer i kraft 1 måned etter kunngjøring. II 7. nov. Nr Forskrift om innskrenking av jakttid for hjort, Luster kommune, Sogn og Fjordane Heimel: Fastsett av Fylkesmannen i Sogn og Fjordane 7. november 2008 med heimel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om viltet, jf. forskrift 1. februar 2007 nr. 112 om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra 1. april 2007 til og med 31. mars Kunngjort 13. november 2008 kl Den innskrenka jakttida for hjort er frå og med 1. desember til og med 14. desember i Luster kommune. 2. Fylkesmannen kan dispensere frå reglane i denne forskrifta. 3. Brot på denne forskrifta er straffbart, jf. viltlova Forskrifta gjeld inneverande jaktår 2008/2009 for perioden f.o.m. 1. desember t.o.m. 14. desember. 5. Fylkesmannen kan når som helst endre denne forskrifta dersom tilhøva i hjortebestanden tilseier det. 7. nov. Nr Forskrift om endring i forskrift om verneplan for Forollhogna med tilliggende dalfører, vedlegg 1, vern av Forollhogna nasjonalpark, Holtålen, Midtre Gauldal, Rennebu, Os, Tolga og Tynset kommuner, Sør-Trøndelag og Hedmark og forskrift om verneplan for Dovrefjell, vedlegg 2, vern av Knutshø landskapsvernområde, Oppdal, Tynset, Folldal og Dovre kommuner, Sør-Trøndelag, Hedmark og Oppland Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 7. november 2008 med hjemmel i lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern 3, 4, 6 og 21. Fremmet av Miljøverndepartementet. Kunngjort 13. november 2008 kl

7 21. okt. Nr I I forskrift 21. desember 2001 nr om verneplan for Forollhogna med tilliggende dalfører, vedlegg 1, vern av Forollhogna nasjonalpark, Holtålen, Midtre Gauldal, Rennebu, Os, Tolga og Tynset kommuner, Sør-Trøndelag og Hedmark, skal 1 tredje ledd lyde: Nasjonalparken dekker et totalareal på ca ,3 km 2. Grensene for nasjonalparken fremgår av kart i målestokk 1: datert Miljøverndepartementet september De nøyaktige grensene for nasjonalparken skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. II I forskrift 3. mai 2002 nr. 429 om verneplan for Dovrefjell, vedlegg 2, vern av Knutshø landskapsvernområde, Oppdal, Tynset, Folldal og Dovre kommuner, Sør-Trøndelag, Hedmark og Oppland, skal 3 nr. 1.3 nytt punkt j) lyde: j) Bygging av midlertidig anleggsveg fra Bekkelegeret til Elgsjødammen. Forskriften trer i kraft straks. III 1. sept. Nr Forskrift om vedtekt til plan- og bygningsloven 69 nr. 4, Modum kommune, Buskerud Hjemmel: Fastsatt av Modum kommunestyre 1. september 2008 med hjemmel i plan- og bygningslov 14. juni 1985 nr nr. 4. Kunngjort 20. november 2008 kl Vedtekta skal gjelde for hele kommunen. 2. Vedtekta gjelder for: a) Nybygg b) Arbeider som omfattes av plan- og bygningslovens 87 nr. 2 c) Bruksendring. 3. Frikjøp av kommunale parkeringsplasser Kommunene kan samtykke i at byggherrer, i stedet for parkeringsplasser på egen grunn eller på fellesareal, innbetaler et beløp pr. manglende plass til kommunen for bygging av parkeringsanlegg. Dette betegnes som frikjøp av kommunale parkeringsplasser. Kommunestyret bestemmer hvilke satser som til enhver tid skal gjelde i slike tilfelle. 4. Inntektene skal plasseres i et bundet investeringsfond som skal disponeres til opparbeiding av framtidige parkeringsplasser. 5. Ikraftsetting Forskriften trer i kraft straks. 21. okt. Nr Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Gran kommune, Oppland Hjemmel: Fastsatt av Gran kommunestyre 21. oktober 2008 med hjemmel i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) 12 6, jf. lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) 9. Kunngjort 20. november 2008 kl Virkeområde Forskriften gjelder utslipp av avløpsvann fra bolig-, fritids- og annen bebyggelse med innlagt vann, hvor utslippet ikke overstiger 50 pe. 3 til 13 i denne forskriften erstatter kravene i forurensningsforskriftens 12 7 til For øvrig gjelder 12 1 til 12 6 og til i forurensingsforskriften. 2. Definisjoner Definisjonene i forurensningsforskriftens 11 3 gjelder for denne forskriften. I tillegg gjelder følgende: Med svartvann menes avløpsvann fra vannklosett. Med innlagt vann menes vann fra vannverk, brønn, cisterneanlegg eller lignende som gjennom ledning eller slange er ført innendørs. Med innlagt vann menes også innvendig røropplegg som forsynes av vann fra tank/beholder eller lignende (innvendig eller utvendig), og som ledes ut av bygningen til grunnen eller oppsamlingstank.

8 21. okt. Nr Med resipient menes vannforekomst som mottar forurensninger fra avløpsanlegg. Resipient for infiltrasjonsanlegg er grunnvann. Resipient for alle andre typer anlegg er overflatevann (bekk, elv, innsjø, tjern). Med hydrogeologisk kompetanse menes kompetanse om grunnvann og rensing av avløpsvann i infiltrasjonsanlegg. Man må ha tilstrekkelig kunnskap innenfor fagområdene geologi, hydrogeologi og vannkjemi, til å kunne vurdere sentrale parametere som: infiltrasjonskapasitet, hydraulisk kapasitet og rensemedium. 3. Avløpsnett Avløpsnettet skal, uten at det medfører uforholdsmessig store kostnader, dimensjoneres, bygges, drives og vedlikeholdes med utgangspunkt i den beste tilgjengelige teknologi og fagkunnskap, særlig med hensyn til a) avløpsvannets mengde og egenskaper b) forebygging av lekkasjer, og c) begrensning av forurensning av resipienten som følge av overløp. 4. Utslippskrav Alle utslipp skal tilfredsstille rensekrav satt i forurensingsforskriftens del , utslipp til følsomt og normalt område, bokstav a) Utslippskravet er i tillegg skjerpet i forhold til 12 8 ved en prioritering av tillatte renseløsninger basert på erfaringer om renseeffekt og driftssikkerhet (kfr. VA-Miljøblad). For minirenseanlegg og våtmarksfilter er det i 13 fastsatt krav til prøvetaking og konsentrasjonskrav for utløpsprøver. Kommunen er i denne forskrift delt inn i 14 soner: Sone 1: Gran kommune med unntak av sone 2 14 Sone 2: Vigga-vassdraget, vist på kart i vedlegg 1 Sone 3: Langtjern, vist på kart i vedlegg 2 Sone 4: Breitjern, vist på kart i vedlegg 3 Sone 5: Eldtjern, vist på kart i vedlegg 4 Sone 6: Grunningen, vist på kart i vedlegg 5 Sone 7: Oksetjern, vist på kart i vedlegg 6 Sone 8: Stortjern, vist på kart i vedlegg 7 Sone 9: Vesletjern, vist på kart i vedlegg 8 Sone 10: Glorudtjern, vist på kart i vedlegg 9 Sone 11: Skirstadtjern, vist på kart i vedlegg 10 Sone 12: Øyskogtjern, vist på kart i vedlegg 11 Sone 13: Rokotjern, vist på kart i vedlegg 12 Sone 14: Bråtåtjernet, vist på kart i vedlegg 13 Sone 2 14 omfatter nedslagsfeltet til de aktuelle vassdrag/tjern. Tillatte renseløsninger i prioritert rekkefølge: 4 1. Sone 1 I prioritert rekkefølge tillates etter denne forskrift følgende renseanlegg benyttet: Ny boligbebyggelse: 1) Slamavskilling med påfølgende infiltrasjon i grunnen. 2) Slamavskilling og jordhauginfiltrasjon. 3) Våtmarksfilter. 4) Minirenseanlegg. For våtmarksfilter må det benyttes filtermedier med høy bindingsevne for løst fosfor, i henhold til VA-Miljøblad nr. 49. Eksisterende boligbebyggelse: Avløpsløsninger tillates i prioritert rekkefølge, som for «Ny boligbebyggelse». I tillegg aksepteres tett tank for svartvann som prioritet nr. 5. Alarm for høy vannstand skal være montert. Volum på tanken skal være minst 6 m 3. Ny og eksisterende fritidsbebyggelse: 1) Slamavskilling med påfølgende infiltrasjon i grunnen. 2) Slamavskilling og jordhauginfiltrasjon. Avløpsfrie toalettløsninger: I kombinasjon med godkjent løsning for gråvann tillates biologisk toalett benyttet for all bolig- og fritidsbebyggelse.

9 21. okt. Nr Sone 2 14 Samme bestemmelser som for sone 1 gjelder, med følgende unntak: Anlegg med utslipp til overflateresipient (minirenseanlegg og våtmarksfilter) tillates ikke benyttet i sone 2 14 etter denne forskrift Unntak I helt spesielle tilfeller, eller ved nye tekniske renseløsninger, kan kommunen etter begrunnet søknad, vurdere å tillate andre tekniske renseløsninger enn beskrevet i 4 1 og 4 2. Kapittel 12 i forurensningsforskriften skal legges til grunn ved behandling av søknader om unntak. 5. Krav til kompetanse Den som utfører grunnundersøkelse og/eller prosjektering av avløpsanlegg skal ha tilstrekkelig hydrogeologisk kompetanse. Kravet til kompetanse vil variere ut fra de lokale forhold avløpsrenseanlegget skal etableres i. Områdets grunnforhold, ev. krav til områdevurderinger og resipientvurderinger vil være avgjørende i vurderingene av kompetansekrav. Den som prosjekterer avløpsanlegg med utslipp til overflateresipient, skal ha tilstrekkelig kompetanse til å vurdere resipientens tilstand og aktuelle brukerinteresser. Det kreves dokumenterte kunnskaper på høyskolenivå, med vekt på vannfaglige emner. Foretak som utfører avløpsanlegg skal være godkjent i aktuelle godkjenningsområder i henhold til plan- og bygningsloven. Den som utfører arbeidene på stedet skal minimum ha ADK-1 kurs eller ADK-S kurs, og i tillegg 2- dagers kurs om bygging av mindre avløpsrenseanlegg arrangert av Norsk Rørsenter, eller tilsvarende. 6. Krav til grunnundersøkelser, resipientvurderinger og prosjektering Forundersøkelser, områdebefaring og detaljundersøkelse ved planlegging av separate avløpsanlegg utføres i henhold til NORVARs prosjektrapport nr. 49/1994, «Grunnundersøkelser for infiltrasjon små avløpsanlegg». Ved planlegging av anlegg med utslipp til overflateresipient skal resipientens tilstand og aktuelle brukerinteresser vurderes. Prosjektering av avløpsanlegg skal gjennomføres i henhold til anvisninger i VA-Miljøblad. 7. Krav til dokumentasjon Alle arbeider som utføres i forbindelse med planlegging og bygging av avløpsanlegg skal utføres av nøytrale fagkyndige. Minirenseanlegg skal ha dokumentasjon som tilfredsstiller EN eller tilsvarende standard for renseeffekt/utslippskonsentrasjon, slamproduksjon og gjennomsnittlig lufttemperatur. Øvrige renseanlegg skal ha dokumentasjon på at anerkjent dimensjonering og utforming er benyttet, kfr. 5 og 6 i denne forskrift. Prøver inkl. jordprøver for bestemmelse av kornfordelingskurver, skal analyseres av laboratorier som er akkreditert for de aktuelle analysene. Analysemetoder nevnt i vedlegg 2 punkt 2.2 til kapittel 11 i forurensingsforskriftens del IV, skal benyttes. Alternativt kan analysemetoder med dokumentert høy korrelasjon med analysemetodene i vedlegg 2 punkt 2.2 til kapittel 11 benyttes. 8. Krav om helhetlig vurdering av spesielle områder I grupper av bolig- og fritidsbebyggelse i et antall av 8 eller flere, hvor innbyrdes avstand mellom hver boenhet ikke overstiger 100 meter, skal avløpsforholdene for området være helhetlig vurdert og avklart før nye utslipp eller vesentlig økning av eksisterende utslipp kan tillates. 9. Oppmalt matavfall (Avfallskvern) Det er ikke tillatt å montere avfallskvern til røropplegg som tilknyttes private avløpsanlegg. 10. Utslippssted Utslippsted for avløpsvann fra renseanlegg skal lokaliseres slik at a) utslipp til innsjø/vann lokaliseres minst 2 m under laveste vannstand b) utslipp til bekk/elv kun forekommer til bekk/elv med helårs avrenning c) utslipp til grunnen kun forekommer til stedegne løsmasser. Utslippsted for avløpsvann fra renseanlegg skal for øvrig lokaliseres og utformes slik at virkningene av utslippet på resipienten blir minst mulig og at brukerkonflikter unngås, herunder slik at utslippet ikke medfører fare for forurensning av drikkevann. 11. Lukt Avløpsanlegget skal dimensjoneres, bygges, drives og vedlikeholdes på en slik måte at omgivelsene ikke utsettes for sjenerende lukt. 12. Krav til utførelse Avløpsanlegget skal utføres i henhold til respektive VA-Miljøblad fra NKF og NORVAR. Alle anlegg bortsett fra infiltrasjonsanlegg skal ha kummer for prøvetaking på utløp.

10 21. okt. Nr Slamavskilleren skal plasseres og utformes slik at tømming av slam fra hvert kammer er godt mulig med tankbil. Dette medfører at det ikke må være mer enn 50 meter til helårsvei med bæreevne for tyngre kjøretøy og ikke ha større høydeforskjell fra bunn slamavskiller til nivå for tankbil enn 6 meter. Kumlokket skal være utildekket og lett tilgjengelig for åpning og kontroll. Ved anlegg på annen manns grunn skal eier av anlegget tinglyse erklæring fra grunneier om tillatelse til dette. Dette gjelder både for ledningsanlegg og renseanlegg. Kopi av erklæring for senere tinglysing skal vedlegges søknaden. 13. Krav til drift og vedlikehold Eieren av anlegget er ansvarlig for at anlegget drives og vedlikeholdes slik at alle krav etterfølges. Anlegget skal til enhver tid fungere etter hensikten. Alle anlegg skal inngå i kommunens tømmeordning for septiktanker/slamavskillere. Minirenseanlegg skal ha skriftlig avtale om drifts- og vedlikeholdsservice på anlegget. Avtalen skal innholde de obligatoriske punkter beskrevet i VA-Miljøblad nr. 52, vedlegg 2. Anleggets renseevne skal dokumenteres ved hjelp av prøvetaking av utløpsvann ved hvert driftsbesøk, i henhold til serviceavtale. Utløpskonsentrasjoner skal ikke overskride 1,0 mg/l Tot-P og 20 mg/l BOF 5 som årlig middelverdi. Årsrapportering skal gjennomføres som beskrevet i VA-Miljøblad nr. 52 vedlegg 3. Årsrapport skal oversendes kommunen årlig innen den 1. februar. Våtmarksanlegg skal ha skriftlig driftsinstruks og driftsjournal i henhold til VA-Miljøblad nr. 49. Gjennom driftsinstruksen skal kontroll av filterets fosforfjerningsevne dokumenteres ved hjelp av et prøvetakingsprogram for utløpsprøver, basert på filterets antatte levetid. Utløpsprøver skal analyseres ved akkreditert laboratorium. Årsrapport bestående av driftsjournal og prøveresultater skal oversendes kommunen årlig innen den 1. februar. Utløpsprøver skal tilfredsstille forventet utslippskonsentrasjon etter NKF og NORVARs VA-Miljøblad nr. 49 med hensyn på Tot-P, samt TKB dersom utslippstillatelsen krever det. Prøver skal analyseres av laboratorier som er akkreditert for de aktuelle analysene. Analysemetoder nevnt i denne forskrifts 7 skal benyttes. Prøvetaking og analyser skal bekostes av abonnenten. Krav til tømmehyppighet, kjørbar veg og abonnentens plikter er fastsatt i forskrift om tvungen tømming av slamavskillere og tette tanker. 14. Tilsyn Gran kommune fører tilsyn med at bestemmelsene i denne forskrift følges. 15. Gebyr for saksbehandling og kontroll Gebyrregulativ for saksbehandling og kontroll etter denne forskrift fastsettes av kommunestyret i medhold av forskrift om begrensning av forurensing, del 4, Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 1. november Samtidig oppheves forskrift 21. februar 2007 nr. 211 om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Gran kommune, Oppland. Kommentarer Kommentarer til 4. Utslippskrav: Kommunen legger vekt på å benytte første prioritets renseløsning der dette er mulig. Muligheten for infiltrasjon må være vurdert før andre renseløsninger benyttes. Prioritert rekkefølge for renseanlegg, som vist for sone 1, skal følges ved vurdering og valg av renseløsninger. Unntaksbestemmelsen i 4 3 gjelder i helt spesielle tilfeller eller ved nye tekniske renseløsninger på markedet. Eksempelvis vil ikke en søknad om tett tank for hytte komme inn under bestemmelsen om unntak. Under betegnelsen tett tank inngår også vakuumtoalett der avløpet går til tett tank som må tømmes med bil. Slamavskillere defineres som bruk av slamavskiller og/eller minirenseanlegg/biofilter. Kommentar til 6. Krav til grunnundersøkelser, resipientvurderinger og prosjektering Ved planlegging/prosjektering av anlegg med utslipp til overflateresipient skal aktuelle brukerinteresser (drikkevann, bading/rekreasjon, jordvanning ev. andre) vannføring og resipientens vannkvalitet vurderes. Hovedplan avløp har langsiktige mål for vannkvalitet og dokumentasjon på vannkvalitet i store områder. Videre har Niva utarbeidet rapporter med dokumentasjon på vannkvalitet i store deler av kommunen. Kommentarer til 8. Krav om helhetlig vurdering av spesielle områder Mange enkeltutslipp på et begrenset område kan medføre uakseptabel forurensningssituasjon. Derfor stilles krav om helhetlig vurdering i slike områder. Med helhetlig vurdering menes en samlet vurdering av området sett under ett. Hensikten er å kartlegge om området tåler ytterligere utslipp av avløpsvann, vurdert ut fra mulige forurensningsmessige konsekvenser og eventuelle brukerinteresser i området. Kravet om helhetlig vurdering gjelder kun ved etablering av nye utslipp eller vesentlig økning av eksisterende utslipp, ikke ved rehabilitering av eksisterende anlegg.

11 29. okt. Nr okt. Nr Forskrift om åpningstid for serveringssteder, Trysil kommune, Hedmark Hjemmel: Fastsatt av Trysil kommunestyre 28. oktober 2008 med hjemmel i lov 13. juni 1997 nr. 55 om serveringsvirksomhet (serveringsloven) 15. Kunngjort 20. november 2008 kl Serveringssteder i Trysil kan ha åpent fra kl til kl Det kan vedtas innskrenkninger i åpningstiden for det enkelte serveringssted dersom særlige grunner foreligger. Forskriften trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift 2. januar 1995 nr. 32 om åpningstid for serveringssteder, Trysil kommune, Hedmark. 28. okt. Nr Forskrift om skjenketid for alkoholholdig drikk, Trysil kommune, Hedmark Hjemmel: Fastsatt av Trysil kommunestyre 28. oktober 2008 med hjemmel i lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. (alkoholloven) 4 4. Kunngjort 20. november 2008 kl Skjenketid for alkoholholdig drikk gruppe 1 og 2 er fra kl til kl For nattklubb i tilknytning til hotell gis skjenketid til kl for alkoholholdig drikk gruppe 1 og Skjenketid for alkoholholdig drikk gruppe 3 er fra kl til kl Kommunestyret kan fastsette andre skjenketider for det enkelte skjenkested. Forskriften trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift 2. januar 1995 nr. 31 om skjenketider for alkoholholdige drikkevarer, Trysil kommune, Hedmark. 29. okt. Nr Forskrift om utslepp av sanitært avløpsvatn frå mindre avløpsanlegg, Stord og Fitjar kommunar, Hordaland Heimel: Fastsett av Stord kommunestyre 16. oktober 2008 og Fitjar kommunestyre 29. oktober 2008 med heimel i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) 12 6, jf. lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) 9. Kunngjort 20. november 2008 kl Verkeområde Forskrifta gjeld utslepp av sanitært avløpsvatn for bustader, fritidsbustader, turistverksemder og liknande, mindre enn 50 personekvivalentar (pe) i kommunane Stord og Fitjar i Hordaland. For utslepp av gråvatn, gjeld denne forskrifta berre dersom det er innlagt vatn (jamfør forureiningsforskrifta 12 1). Denne forskrifta gjeld ikkje for tidsavgrensa utslepp, til dømes utslepp frå anleggsverksemd. Krav i denne forskrifta erstattar krava i forureiningsforskrifta. Forskrifta gjeld i nærare fastsette områder som vist på kart 1 i målestokk 1:50 000, dagsett 22. mai Avløp frå bustader, turistverksemder og liknande i område med utbygd offentleg leidningsnett skal som hovudregel koplast til offentleg nett og vert dermed ikkje omfatta av denne forskrifta, jf. plan- og bygningslova 66 nr. 2 samt forureiningslova Kart utelatt. 2. Definisjonar Med sanitært avløpsvatn er meint avløpsvatn som i hovudsak kjem frå stoffskifte til menneske og frå hushaldningsaktivitet, mellom anna avløpsvatn frå vassklosett, kjøken, bad, vaskerom eller liknande. Med gråvatn er meint avløpsvatn frå vask og dusj. Med svartvatn er meint avløpsvatn frå vassklosett. Med resipient er meint vassforekomst som mottek forureining frå avløpsanlegg. Resipient for infiltrasjonsanlegg er grunnvatn. Resipient for alle andre typar anlegg er overflatevatn (sjø, brakkvatn, innsjø, elv eller bekk). Med områdeplan er meint plan for vassforsyning og avløp for eit avgrensa område. Med verksemder er meint bustadhus, fritidsbustader, turistverksemder og liknande. Med innlagt vatn er meint vatn frå vassverk, brønn, cisterneanlegg eller liknande, og som med røyr eller leidning er ført innandørs. Med personekvivalent (pe) er meint den mengde organisk stoff som vert broten ned biologisk med eit biokjemisk oksygenforbruk målt over fem døgn, BOF 5, på 60 g oksygen per døgn (NS 9426). 1 pe svarer til utslepp frå 1 person. Tal pe vert rekna som største mengde per veke til reinseanlegg eller utsleppspunkt i løpet av året, og vert rekna etter NS 9426: Bestemmelse av personekvivalenter, pe, til bruk i utsleppstillatelse for avløpsvatn. Med tot-p er meint total fosfor. Analysemetoden skal følgje NS-EN ISO 6878.

12 29. okt. Nr Med BOF 5 er meint eit biokjemisk oksygenforbruk over fem døgn. Dette er eit mål på innhald av organisk stoff i vatn. Analysemetoden skal følgje NS-EN eller NS-EN E-Coli (Escherichia) er eit mål på om det er ferske tarmbakteriar i vatnet. Med hydrogeologisk kompetanse er meint kompetanse om grunnvatn og reinsing av avløpsvatn i infiltrasjonsanlegg. Ein må ha tilstrekkeleg kunnskap innanfor fagområda geologi, hydrogeologi og vasskjemi, til å kunne vurdere sentrale parametrar som: infiltrasjonskapasitet, hydraulisk kapasitet og reinsemedium. Med sårbar sjøresipient er meint sjøområde med dårleg utskifting av vatn og/eller dårleg miljøtilstand. Med god sjøresipient er meint sjøområde med djup straumførande sjø. Med ferskvassresipient er meint alle innsjøar, elvar, bekker og veitar. Med utsleppspunkt er meint endepunkt for tett utløpsleidning frå reinsearrangement, dvs. der avløpet blir tilført resipienten. I denne forskrifta er det utsleppspunktet til avløpsanlegget som fastset kva for eit geografisk område anlegget tilhøyrer og som dermed fastset kva for reinsekrav som gjeld. Med den ansvarlege er meint den som er ansvarleg for verksemda, jf. forureiningslova Gebyr for sakshandsaming og kontroll Gebyr for sakshandsaming og kontroll vert fastsett årleg av kommunestyra i kommunane Stord og Fitjar og går fram av regulativet i dei einskilde kommunane. 4. Krav til planlegging og søknad Skjema «Søknad om utslepp av sanitært avløpsvatn frå mindre avløpsanlegg» skal nyttast. Verksemder som prosjekterer skal vere godkjent i aktuelle godkjenningsområde etter plan- og bygningslova. Den som utfører grunnundersøking eller prosjektering av infiltrasjonsanlegg skal ha hydrogeologisk kompetanse. I tettbygde område skal ein sjå avløpsløysingane i samanheng. Kommunen avgjer i kva område dette gjeld og kva krav til områdeplanlegging som gjeld. Søkjar skal henta inn opplysningar om tilstanden for drikkevasskjelder, rekreasjon og næringsverksemd som kan tenkast å bli omfatta av utsleppet. Ved anlegg på annanmanns grunn skal eigar av anlegget tinglyse fråsegn frå grunneigar om løyve til dette. Dette gjeld både for leidningsanlegg og reinseanlegg. Kopi av fråsegn for seinare tinglysing skal liggje ved søknaden. Ved privat fellesanlegg skal dei som er tilknytt avløpsanlegget inngå avtale om solidarisk drifts- og vedlikehaldsplikt. Avtalen skal sendast til kommunen seinast ved førespurnad om mellombels bruksløyve/ferdigattest. 5. Utslepp til sårbare sjøresipientar Anlegga skal oppfylle følgjande utsleppskonsentrasjonar og reinsegrad rekna som årleg middelverdi av det som er tilført reinseanlegget: Parameter Utsleppskonsentrasjon Reinsegrad Tot-P 2,0 mg/l > 60 % BOF 5 < 25 mg/l > 70 % Det er ikkje sett opp måleverdiar for E-coli. Desse måleresultata vert berre nytta som indikator. Gjeld følgjande resipientar: Stord kommune A. Leiro B. Valvatnavågen C. Dåfjorden sør og nord Fitjar kommune D. Dåfjorden nord E. Hellandsfjorden Desse resipientane er klassifiserte som sårbare sjøresipientar og er avgrensa som vist med blå krysskravering på oversiktskartet omtalt i Utslepp til ferskvatn Anlegga skal oppfylle følgjande utsleppskonsentrasjonar og reinsegrad rekna som årleg middelverdi av det som er tilført reinseanlegget: Parameter Utsleppskonsentrasjon Reinsegrad Tot-P 1,0 mg/l > 90 % BOF 5 < 20 mg/l > 90 % Det er ikkje sett opp måleverdiar for E-coli. Desse måleresultata vert berre nytta som indikator. Gjeld følgjande område: Kommunane Stord og Fitjar F. Alle ferskvassresipientar med tilhøyrande nedslagsfelt, med unntak av områda omtalt i 8, Forbod.

13 29. okt. Nr Desse resipientane er avgrensa på oversiktskartet omtalt i 1 på følgjande måte: Landområder med mindre tjern, elvar og bekker som ikkje er merka på kartet, er vist med grønt. Større innsjøar og elvar er vist med blå farge på oversiktskartet omtalt i Utslepp til god sjøresipient Anlegga skal oppfylle følgjande utsleppskonsentrasjonar og reinsegrad rekna som årleg middelverdi av det som er tilført reinseanlegget: Parameter Utsleppskonsentrasjon Reinsegrad SS 180 mg/l > 20 % Dersom det berre vert slept ut gråvatn til god sjøresipient, kan gråvatnet sleppast ut ureinsa til resipienten. Desse sjøresipientane er vist med kvit farge på oversiktskartet omtalt i Forbod Til følgjande vatn og/eller elvar med nedbørfelt vert det ikkje godkjent nye utslepp av avløpsvatn: Stord kommune G. Vaulane, Tysevatnet og Aravatnet H. Nedbørfelt ovanfor inntaksdam i elv frå Ravatnet (reservekjelde Stord vassverk) Fitjar kommune I. Svartavatnet J. Gloppevatnet Desse vassforekomstane vert nytta som drikkevasskjelde eller reservevasskjelde, og er vist med raud skravering på oversiktskartet omtala i Oppmalt matavfall (avfallskvern) Det er forbod mot å montere avfallskvern til røyropplegg som er tilknytt private avløpsanlegg. 10. Godkjende reinseløysingar Fritidsbustader Godkjende reinseløysingar for utslepp av grå- og svartvatn: Som for heilårsbustader jf For fritidsbustader utan vassklosett skal ein nytta biologisk klosett. Biologiske klosett skal tilfredsstilla kriteria for Nordisk miljømerking for avløpsfrie klosett og vere merka med Svanemerket Driftsbygningar Det er forbod mot å føre avløp frå vassklosett i driftsbygning til lager for husdyrgjødsel. Avløp frå driftsbygningar skal etablerast i samsvar med Heilårsbustader, bustader i sporadisk bruk, og andre bygningar Der tilhøva ligg til rette for det, skal ein nytte følgjande reinseløysingar: Sårbar sjøresipient Utslepp til sårbar sjøresipient i 5 skal ein reinse i prefabrikkert reinseanlegg før utslepp via tett leidning til godkjend djupne i sjø. Ferskvatn Utslepp til ferskvatn i 6 skal ein reinse i prefabrikkert reinseanlegg før utslepp via tett leidning til vassdrag eller godkjent etterpoleringsanlegg. Med godkjend etterpoleringsanlegg er meint: grunn infiltrasjon med overløp til resipient. kum med lecakuler, eller landbruksdrenering. Dersom det er mogleg bør grunn infiltrasjon med overløp til vassdrag bli nytta. For å hindre ukontrollert slamflukt frå reinseanlegg, skal ein nytta ein 2-kamra 2 m 3 slamavskiljar før utslepp via inspeksjonskum til etterpoleringsanlegg. Dette gjeld ikkje for kum med lecakuler. Ved bruk av landbruksdrenering skal anlegget vere intakt og lukka fram til vassdrag, og ha kapasitet til å ta imot tilført avløpsvatn. Krav til prefabrikkerte reinseanlegg Prefabrikkert reinseanlegg skal ha dokumentasjon på at krav til reinseeffekt i denne forskrifta vert tilfredsstilt, og skal tilfredsstille NS-EN : «Små avløpsanlegg for inntil 50 personekvivalenter (PT) del 3: Prefabrikkert og/eller montert på stedet». God sjøresipient Utslepp til gode sjøresipientar i 7 skal reinsast med prefabrikkert slamavskiljar og skal ha dokumentasjon som tilfredsstille NS-EN «Små avløpsanlegg for inntil 50 PE del 1: Prefabrikkerte slamavskillere». Slamavskiljarar for enkeltbustader skal minimum ha følgjande minstekrav til våtvolum og tal kamre:

14 29. okt. Nr Type Totalt våtvolum 1. kammer 2. kammer 3. kammer (m 3 ) Bustadeining med klosettavløp 4,0 3,0 0,5 0,5 Bustadeining utan klosettavløp 2,0 1,5 0,5 Fritidsbustad med klosettavløp 2,0 1,5 0,5 Fritidsbustad utan klosettavløp 1,0 0,7 0,3 For ytterlegare detaljar, samt våtvolum for slamavskiljarar for fleire einingar, vert det vist til VA/Miljøblad nr. 48/2001. Slamavskiljar skal plasserast og utformast slik at tømming av alle kammer er mogleg. Plassering og adkomst skal oppfylle krav i «Forskrift for innsamling av hushaldsavfall og tømming av slamavskiljarar og tette tankar» frå Sunnhordland Interkommunale Miljøverk IKS. For tømming frå sjø skal krav i «Retningsliner for tilkomst til slamtank frå sjø» tilfredstillast. Slamavskiljarar skal tømmast heilt for slam etter behov, men ikkje sjeldnare enn kvart andre år for heilårsbustader og kvart fjerde år for fritidsbustader. Svart vatn I område med reinsekrav etter 5 og 6 kan tett tank for svart vatn godkjennast i kombinasjon med godkjend reinseløysing for gråvatn. Det skal vere alarm for høg vasstand. Det skal vere køyrbar tilkomst til tanken for tømmebil heile året. Tankvolum skal vere minimum 6 m 3 for heilårsbustader og 3 m 3 for fritidsbustader. Gråvatn I område med reinsekrav etter 5 og 6 kan i tillegg følgjande reinseløysingar tillatast dersom tilhøva ligg til rette for det: Biologisk filter. Godkjenninga gjeld berre for gråvatn. Dette vert å utføre i tråd med VA/Miljøblad nr. 60. For gråvatn kan ein nytte prefabrikkert filterposekum i staden for slamavskiljar. Type filterposekum skal godkjennast av kommunen Nye avløpsløysingar Ved lansering av nye produkt på marknaden, kan kommunen vurdere å gje løyve til løysingar som ikkje er omtalt i 10 1 til I slike tilfelle må søkjer leggje fram dokumentasjon på anleggets reinseløysing og funksjon. Eigar må også utarbeide eit oppfølgingsprogram, som blant anna omfattar prøvetaking, med påfølgjande rapportering til kommunen. 11. Utsleppsstad Ved val av utsleppsstad skal ein leggje vekt på resipientens kapasitet, økologi og brukarinteresser. Elvar og bekker som tek i mot reinsa avløpsvatn, skal ha årssikker vassføring. Med dette meiner ein vassføring som ved middeltemperatur over frysepunktet ikkje tørker ut av naturlige årsaker oftare enn kvart tiande år i gjennomsnitt. (Jf. lov 24. november 2000 nr. 82 om vassdrag og grunnvatn (vassressurslova) 3.) Ved utslepp til innsjø, tjern eller dam, skal utløpet vere neddykka til ei kvar tid. Ved utslepp til sjø er meint utslepp via eksisterande eller ny tett leidning til 10 meters djupne for utslepp frå inntil 25 pe og 20 m djupne for utslepp over 25 pe. Leidningen skal vere neddykka og forankra i heile si lengd på ein slik måte at den ikkje flyt opp eller endrar leie. Lodd skal vere av betong og ha avrunda form og innfelte boltar, slik at dei ikkje skader eller fester fiskereiskap. Eigar må søkje om løyve til utlegging av leidning etter hamne- og farvasslova. I Stord kommune skal ein søkje til Hamnestellet, medan ein i Fitjar kommune skal søkje til Kystverket Vest. 12. Krav til utføring Verksemder som byggjer avløpsanlegg skal vere godkjent i det aktuelle godkjenningsområdet etter plan- og bygningslova. For utslepp etter 5 eller 6 skal dei som utfører arbeid på staden ha minimum ADK-1 kurs, eventuelt ADK-S kurs og 2-dagars kurs om bygging av mindre avløpsreinseanlegg arrangert av Teknologisk institutt, eller liknande. For alle anlegg etter 5 eller 6 skal det vere mogleg med prøvetaking på innløp. Alle anlegg etter 5 eller 6, bortsett frå infiltrasjonsanlegg, skal ha kum for prøvetaking av utløpet. Plassering av reinseanlegg, samt leidningsanlegg med kummar, knekkpunkt og utsleppspunkt skal vere dokumentert, og skal sendast kommunen seinast ved førespurnad om mellombels bruksløyve/ferdigattest. Krav til målenøyaktigheit er ± 0,5 meter. Krav til format for innmålingsdata vert fastsett av den einskilde kommune. 13. Krav til drift og vedlikehald Eigar av anlegget er ansvarleg for at anlegget vert drive og vedlikehalde slik at dei oppfyller krava i denne forskrifta, samt at anlegget ikkje vert påført skade. 14. Lukt Avløpsanlegget skal dimensjonerast, byggjast, drivast og vedlikehaldast på ein slik måte at omgivnaden ikkje vert utsett for sjenerande lukt.

15 30. okt. Nr Kontroll Kommunane Stord og Fitjar fører kontroll med at denne forskrifta vert følgd. Kommunane, eller den som kommunane gjev mynde, har rett til å foreta tilsynsbesøk til anlegga og kan ta utløpsprøver for kontroll av at reinsekrava vert overhaldne. For dei einskilde anleggstypane gjeld: Prefabrikkerte reinseanlegg. Skal ha serviceavtale med reinseanleggleverandør eller annen fagkyndig verksemd. Som ein del av serviceavtalen skal anlegget ha årleg tilsyn av leverandør eller annan fagkyndig verksemd. Kommunen utfører normalt tilsynsbesøk med rapport kvart 5. år. Som ein del av dette vert det normalt tatt representativ utløpsprøve. Denne skal analyserast for tot-p og BOF 5. Der det er sett krav til reinsing av bakteriar, vert det også teke prøve som skal analyserast for E-coli. Slamavskiljar og tette tankar. Slam frå slamavskiljar og tette tankar skal tømmast av Sunnhordland Interkommunale Miljøverk IKS (SIM) sin renovatør. Alle slamavskiljarar og tette tankar skal sjekkast av slamtømmar ved kvar tømming. Biologisk filter. Kommunen utfører normalt tilsynsbesøk med rapport kvart 5. år. Som ein del av dette vert det normalt tatt representativ utløpsprøve. Denne skal analyserast for tot-p og BOF 5. Der det er sett krav til reinsing av bakteriar, vert det også teke prøve som skal analyserast for E-coli. Filtermassen skal skiftast ut når prøveresultata ikkje stettar fosforkrava. Prøver skal analyserast av laboratorium som er akkreditert for dei aktuelle analysane. Analysemetodar nemnd i denne forskrift 2 skal nyttast. Eigar(ar) skal koste analyser. Dei som utfører tilsyn med prefabrikkert reinseanlegg skal innan 1. mars påfølgjande år sende inn årsrapport til kommunen. Årsrapporten skal minimum innehalde følgjande: Kort forklaring om anlegget. Omtale av driftstilhøva førre år, med spesiell vekt på eventuelle driftsproblem. Resultat frå eventuelle vassanalysar. 16. Eldre utslepp Utslepp etablert før 1. januar 2007 og som det på tidspunkt for etablering ikkje var naudsynt med løyve etter den tids gjeldande regelverk (i praksis: anlegg etablert før 1972), er ulovlege frå 1. januar Utsleppa kan likevel halda fram inntil enkeltvedtak om opprydding er fastsett. 17. Iverksetjing Forskrifta trer i kraft straks. 29. okt. Nr Forskrift om opphevelse av forskrift om åpningstid for serveringssteder uten skjenkerett, Askøy kommune, Hordaland Hjemmel: Fastsatt av Askøy kommunestyre 29. oktober 2008 med hjemmel i lov 1. juni 1997 nr. 55 om serveringsvirksomhet (serveringsloven) 15. Kunngjort 20. november 2008 kl I Forskrift 29. juni 2000 nr om åpningstid for serveringssteder uten skjenkerett, Askøy kommune, Hordaland oppheves. Opphevelsen trer i kraft 1. januar II 30. okt. Nr Forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Rennebu kommune, Sør-Trøndelag Hjemmel: Fastsatt av Rennebu kommunestyre 30. oktober 2008 med hjemmel i lov 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter 3 og forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) kap. 16. Kunngjort 20. november 2008 kl Kap 1. Generelle bestemmelser Kommunens abonnenter betaler for vann- og avløpstjenester levert av kommunen. Forholdet mellom abonnenten og kommunen er regulert av lover og forskrifter samt av lokale reglementer, bestemmelser og regulativer. De viktigste dokumentene er listet nedenfor: Lover og forskrifter: Lov 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter Forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensing (forurensingsforskriften) Del 4A, kommunale vann- og avløpsgebyrer

16 30. okt. Nr Øvrige dokumenter: Gebyrregulativ. 1. Forskriftens formål Forskriften gir bestemmelser for beregning og innbetaling av de gebyrer abonnentene skal betale for vann- og avløpstjenester kommunen leverer. 2. Forskriftens virkeområde Forskriften gjelder alle kommunens abonnenter, jf. definisjon i Definisjoner Abonnent: Eier/fester av eiendom som er registrert i grunnboken med eget gårds- og bruksnummer, festenummer eller seksjonsnummer, som er tilknyttet kommunal vann- og/eller avløpsledning direkte eller gjennom felles stikkledning. Samme gjelder fester av eiendom der festeavtalen ikke er registrert i grunnboken (tinglyst), men der festeren eier de på tomten plasserte bygninger, og utøver festerett slik som det fremgår av lov om tomtefeste. For festeavtaler med kort festetid (feste til annet enn bolig og fritidsbolig), kan det være avtalt at annen enn fester skal være abonnent. Eier/fester av eiendom, som kommunen i medhold av plan- og bygningslovens 65, 66 eller 92 har krevd tilknyttet kommunal vann- og/eller avløpsledning. Abonnementsgebyr: Årsgebyrets faste del, som skal dekke kommunens faste kostnader for vann- og/eller avløpstjenester. Boenhet: En boenhet består av ett eller flere rom med separat inngang, eget bad/wc og kjøkken. Bruksareal (BRA) etter NS 3940: Bruksareal omfatter arealet innenfor boligens omsluttende vegger og andel av fellesareal som tilhører boligen, men som ligger utenfor boligens omsluttende vegger. For detaljer se NS Bruksendring: Endring av eiendommens bruk mellom ulike kategorier, som for eksempel bolig, fritidshus/hytte og nærings- /offentlig virksomhet. Gjelder også hvis bare en del av eiendommen endrer kategori. Engangsgebyr for tilknytning: Engangsgebyr for etablering av abonnement på vann- og/eller avløpstjenester. Felles privat stikkledning/samleledning: Privat ledning eid i fellesskap av abonnenter som er tilknyttet det kommunale ledningsnettet via den felles private stikkledning/samleledning. Fritidsbolig/hytte: Fast eiendom med bebyggelse registrert som fritidsbolig/hytte i matrikkelen. Forbruksgebyr: Årsgebyrets variable del som betales etter forbruk (målt eller stipulert). Gebyrregulativet: Betegnelsen på kommunens gjeldende prisoversikt for vann- og avløpsgebyrer. Satsene i gebyrregulativet oppdateres årlig gjennom vedtak i kommunestyret. Næringsvirksomhet: Ervervsmessig virksomhet, herunder også ideelle organisasjoner idrettslag og lignende. Offentlig virksomhet: Virksomhet drevet av stat, fylkeskommune eller kommune. Stipulert forbruk: Forventet forbruk hos en abonnent fastsatt på basis av bebyggelsens areal. Årsgebyr: Det samlede gebyr som betales årlig av abonnenter for kommunens vann- og/eller avløpstjenester. Årsgebyret består av abonnementsgebyr og forbruksgebyr. 4. Rettigheter og plikter Abonnenten har krav på: vannforsyning hele døgnet med tilstrekkelig mengde av god kvalitet iht. gjeldende lovverk, samt vanntrykk

17 30. okt. Nr som beskrevet i «Normalreglement for sanitæranlegg, administrative og tekniske bestemmelser» utgitt av Kommuneforlaget. sikker bortledning og rensing av avløpsvann hele døgnet iht. gjeldende lovverk og som ikke skaper lukt eller hygieniske problemer på abonnentens eiendom. reduksjon i vann- og avløpsgebyret dersom tjenestene over tid ikke tilfredsstiller lovpålagt kvalitet, mengde eller trykk. Abonnenten plikter å: betale vann- og avløpsgebyrer i den størrelse og til den tid som kommunen bestemmer. innrette seg etter kommunens tekniske og administrative bestemmelser. Kommunen har krav på å: få dekket alle kostnader knyttet til vann- og avløpstjenestene og som fremkommer av gebyrgrunnlaget. kunne vedta og endre bestemmelser, reglementer, tillatelser og lignende for å ivareta sin funksjon som leverandør på en god måte. Kommunen plikter å: levere vann- og avløpstjenester iht. gjeldende lovverk og i den utstrekning som er nødvendig for både abonnenten og fellesskapet. informere om innhold i og endringer av vann- og avløpstjenestene, som er av betydning for abonnentene. Kap 2. Vann- og avløpsgebyrer 5. Gebyrtyper Følgende gebyrer gjelder for henholdsvis vann- og avløpstjenester: Engangsgebyr for tilknytning Årsgebyr Gebyr for midlertidig tilknytning. 6. Engangsgebyr for tilknytning I følge lov om kommunale vass- og kloakkavgifter 2, jf. forskrift om kommunale vann- og kloakkavgifter (kap. 16 i forurensingsforskriften 1. juni 2004 nr. 931) skal det betales engangsgebyr for tilknytning til vann- eller avløpstjenester. Engangsgebyret betales for bebygd eiendom eller ved oppføring av bygg på eiendom, også av midlertidig art, som blir tilknyttet offentlig vann- og/eller avløpsnett. Engangsgebyret betales ved nybygg og når bebygd eiendom blir krevd tilkoblet kommunalt vann- og avløpsanlegg etter plan- og bygningslovens 92, jf. 65 og 66. For satsene vises det til gebyrregulativet. Det kan fastsettes avvikende engangsgebyr for tilknytning dersom kommunen påføres ekstra høye eller lave kostnader ved etablering av tjenesten. 7. Årsgebyr Årsgebyret for henholdsvis vann- og avløpstjenester betales av alle abonnenter og består av to deler: Abonnementsgebyr Forbruksgebyr. Samlede abonnentsgebyrer for vann- og avløpstjenester skal dekke kommunens forventede faste kostnader knyttet til vann- og avløpstjenester. Resten dekkes inn gjennom forbruksgebyret. Helårsbolig som benyttes som fritidsbolig i område som er regulert til boligformål, skal beregnes årsgebyr som for bolig. Årsgebyret skal beregnes fra og med den måned eiendommen tilknyttes kommunalt ledningsnett. Størrelsen på abonnementsgebyr og forbruksgebyr fastsettes årlig av kommunestyret og fremkommer av gebyrregulativet. Abonnementsgebyr Abonnementsgebyr betales etter antall boenheter for boliger og etter stipulert/målt forbruk for næringsbygg/andre bygg. Abonnementsgebyr for næring betales av næringseiendommer og offentlig virksomhet. Abonnementsgebyr for bolig betales av øvrige abonnenter. Abonnementsgebyr skal betales for alle bygninger koblet til kommunalt vann- og avløpsnett. Gebyret differensieres etter kategori, jf. gebyrregulativet. Forbruksgebyr Næringseiendommer og offentlige virksomheter betaler forbruksgebyr etter målt forbruk eller stipulert forbruk basert på bruttoareal beregnet etter NS 3940 og pris pr. m 3. Helårsbolig betaler etter faktisk (målt) forbruk eller stipulert forbruk basert på beregning av bruksareal etter NS 3940, pr. boenhet og pris pr. m 3. Omregningsfaktor for stipulert forbruk er definert i gebyrregulativet. For alle abonnenter gjelder at avløpsmengde regnes lik vannmengde, dog jf. 9. Både kommunen og abonnenten kan kreve at forbruksgebyret fastsettes ut fra målt forbruk.

18 30. okt. Nr Bruk av vannmåler Vannmåler er kommunens eiendom. Installasjon gjøres av kommunen eller godkjent rørlegger. Vannmåleren må plasseres slik at den er lett tilgjengelig både for avlesning og ev. utskifting. Vannmåler skal tilpasses det forventede forbruk. Vannmåleren skal ved installasjon plomberes av kommunen. Brutt plombering medfører forhøyet gebyr for inneværende termin 4 x siste terminbeløp for både vann og avløp. Når måler er montert kan den ikke fjernes uten kommunens samtykke. Kommunen er ansvarlig for vedlikehold og reparasjon av måleren. Blir måleren skadd eller borte skal abonnenten uten unødig opphold melde dette til kommunen og sørge for installasjon av ny måler. Avlesning av måleren gjøres en gang hvert år. Abonnenten leser av og melder målerstand til kommunen innen fastsatt frist. Dersom avlesning ikke utføres til bestemt tid eller data ikke meldes til kommunen, stipuleres årsforbruket. Kommunen skal ha adgang til vannmåleren for inspeksjon og kontrollavlesing. 9. Avvik i årsgebyret Dersom avløpsmengden fra en abonnent er vesentlig større eller mindre enn det målte vannforbruk, kan forbruksgebyret for avløp fastsettes ut fra målt eller stipulert/beregnet avløpsmengde (utslipp). For næringsvirksomhet og offentlig virksomhet, hvor avløpsvannets sammensetning avviker fra vanlig husholdningsavløp og virker hhv. fordyrende/besparende på drift og vedlikehold av kommunens avløpsanlegg, kan det beregnes et påslag/fradrag til forbruksgebyret for avløp basert på de forventede ekstrautgiftene/besparelsene. Restriksjoner for vannforbruk eller kortere avbrudd i leveranse eller mottak av avløp, gir ikke grunnlag for reduksjon i gebyrene. 10. Midlertidig tilknytning Med midlertidig tilknytning menes bygninger/anlegg som har innlagt vann, men hvor bygget/anlegget ikke er i permanent bruk, og/eller kun skal brukes i en begrenset periode. Et eksempel er anleggsbrakker. Eier av bygget/anlegget skal betale abonnementsgebyr og forbruksgebyr etter gjeldende regler for den virksomhet bygget/anlegget nyttes til, med avregning i forhold til den tid tilknytningen er operativ. Det betales engangsgebyr for tilkobling, og alle kostnader vedrørende tilknytning og frakobling belastes eier av anlegget/bygget. Midlertidig tilknytning kan gis for inntil samme periode som midlertidig tillatelse blir gitt for det aktuelle anlegg/bygg etter plan- og bygningsloven. 11. Ulovlig tilknytning Dersom det oppdages tilkobling til kommunalt vann- og avløpssystem som er utført uten kommunal godkjennelse vil det bli ilagt tilknytningsavgift. Årsavgifter kan etter foreldelsesloven etterkreves, normalt for 3 år jf. foreldelseslovens 2. Når fordringshaver (kommunen) har manglet nødvendig kunnskap om fordringen kan foreldelsesfristen forlenges med inntil 10 år, jf. foreldelseslovens 10. Forhold av graverende art vil bli vurdert politianmeldt. 12. Pålegg om utbedring Kommunen kan gi abonnenten et pålegg om å utbedre egne avløpsanlegg innen angitt frist jf. forurensningsloven 7. Iht. forurensningsloven 73 kan det gis et forurensningsgebyr dersom forholdet ikke er utbedret når fristen er utgått. Dersom den ansvarlige ikke etterkommer pålegget kan kommunen sørge for iverksetting av tiltakene, jf. forurensningsloven 74. Etter plan- og bygningslovens 89 plikter abonnenter å utbedre egne ledningsanlegg (private vann- og avløpsledninger) innen fastsatt frist. Dersom forholdet ikke er utbedret når fristen er utløpt, kan kommunen fastsette tvangsmulkt i henhold til plan- og bygningslovens 116a. Det kan fastsettes at tvangsmulkt løper så lenge det ulovlige forholdet varer, eller den kan ilegges som et engangsbeløp. Kommunen kan henstille abonnenten å utbedre egne vannanlegg innen angitt frist som grunnlag for å kunne fastsette vannforbruket. Dersom forholdet ikke er utbedret når fristen er utgått, stipuleres årsforbruket. 13. Innbetaling av gebyrer Abonnenten står ansvarlig for betaling av gebyrene. Kommunen sender faktura for engangsgebyr for tilknytning til abonnenten samtidig som igangsettingstillatelse (byggetillatelse) gis eller når eksisterende bygg kobles til kommunens ledning. Engangsgebyr for tilknytning forfaller til betaling senest ved tilknytning. Abonnementsgebyr og forbruksgebyr innkreves på felles faktura og fordeles over 2 terminer pr. år. Gebyr for midlertidig tilknytning faktureres særskilt. Avlesning av målt vannforbruk foretas en gang pr. år. Forbruksgebyret betales à konto en termin og avregnes i andre termin. Abonnementsgebyret fordeles over 2 terminer. Dersom abonnentens vannforbruk har endret seg vesentlig fra siste måleravlesning, kan kommunen endre à kontobeløpet. Abonnenten skal varsles før slik endring finner sted.

19 12. nov. Nr Etter søknad kan kommunen gi fritak for årsgebyret når gebyrpliktig eiendom fysisk frakobles kommunens ledningsnett. Ved innvilget søknad om fritak opphører abonnementet når melding om at anboringspunktet er plombert er mottatt fra utførende rørlegger. Ny tilknytning av eiendommen krever ikke ny betaling av engangsgebyr for tilknytning dersom dette skjer innen 5 år. Kostnader ved frakobling og ny tilknytning dekkes fullt ut av abonnenten. Arbeidet skal utføres etter kommunens anvisning, og av godkjent rørlegger. Kap 3. Avsluttende bestemmelser 14. Innkreving av gebyrer Forfalt krav på årsgebyr er sikret med pant i eiendommen etter lov om pant 6 1. Gebyrene kan kreves inn av kommunen etter regler for innkreving av skatt. 15. Vedtaksmyndighet Vedtak etter denne forskrift fattes av kommunen. Forskriften utøves på vegne av kommunen av rådmannen. 16. Klage Avgjørelser etter forskriften som er enkeltvedtak følger forvaltningslovens kap. IV VI og kan påklages. Klagen sendes til den instans som har fattet vedtaket. Vedtak om gebyrenes størrelse er forskrift og vedtas av kommunestyret, jf. forvaltningslovens kap. VII. 17. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 1. januar nov. Nr Forskrift om samordnet avlusing i akvakulturanlegg på Vestlandet vinter 2008 vår 2009, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet 12. november 2008 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) 19, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr og forskrift 9. juli 2008 nr. 797 om bekjempelse av lus i akvakulturanlegg 7. Kunngjort 20. november 2008 kl Kapittel I. Formål, virkeområde og definisjoner 1. Formål Formålet med denne forskrift er å samordne tiltak for å forebygge og begrense skadevirkning av lus på viltlevende bestander av laks og sjøørret på Vestlandet. 2. Saklig virkeområde Forskriften gjelder for akvakulturanlegg i sjø, og omfatter oppdrettsfisk av artene atlantisk laks og regnbueørret. 3. Geografisk virkeområde Forskriften gjelder for Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal fylker. 4. Definisjoner I denne forskrift forståes med: Akvakulturanlegg: En eller flere installasjoner på en lokalitet med akvakultur med fisk i sjøvann. Lus: Lus av arten lakselus (Lepeophtheirus salmonis). Behandling: Medikamentell avlusing ved bad eller gjennom fôret. Kapittel II. Tiltak 5. Samordnet regional vinteravlusing Det skal gjennomføres en samordnet vinteravlusing i perioden fra 1. desember 2008 til og med 28. februar 2009 i områdene som nevnt i 3. Samordnet avlusing i de ulike områder skal gjennomføres etter en tidsplan fastsatt av Mattilsynet. Dersom det i en enkelt merd påvises mer enn 0,1 lakselus i gjennomsnitt pr. fisk uansett stadium, skal behandling mot lakselus gjennomføres i hele anlegget i samsvar med tidsplan som nevnt i første ledd. 6. Samordnet regional våravlusing Det skal gjennomføres en samordnet våravlusing i perioden fra 1. mars 2009 til og med 30. april 2009 i områdene som nevnt i 3. Samordnet avlusing i de ulike områder skal gjennomføres etter en tidsplan fastsatt av Mattilsynet. Dersom det i en enkelt merd påvises mer enn 0,3 lakselus i gjennomsnitt pr. fisk uansett stadium, skal behandling mot lakselus gjennomføres i hele anlegget i samsvar med tidsplan som nevnt i første ledd.

20 12. nov. Nr Telling, rapportering mv. Grunnlag for behandling etter 5 andre ledd og 6 andre ledd er gjennomsnittet av de to siste lusetellingene før perioden for samordnet avlusing starter. Resultatet fra disse tellingene skal rapporteres til det lokale Mattilsyn direkte eller via etablert fiskehelsenettverk, i forkant av samordnet avlusing. 8. Behandling Behandling skal i størst mulig grad gjennomføres i tråd med nasjonale terapianbefalinger fra Statens Legemiddelkontroll. Badebehandling kan gjennomføres i brønnbåt. Det er forbudt å badebehandle uten bruk av lukket presenning eller skjørt. 9. Unntak fra behandling Mattilsynet kan gi fritak for behandling av enkeltmerder eller hele akvakulturanlegg dersom det på grunn av fiskens helsesituasjon ikke er forsvarlig å gjennomføre behandling. Akvakulturanlegg som er under utslakting i perioden for samordnet avlusing, kan unnlate behandling dersom fisken vil være ferdig utslaktet før det har utviklet seg kjønnsmodne hunnlus. 10. Uforutsette forhold Dersom vær eller andre forhold som virksomheten ikke kontrollerer medfører at behandling ikke kan gjennomføres i fastsatt tidsrom, skal Mattilsynet varsles umiddelbart. Mattilsynet kan fatte vedtak om nytt tidspunkt for behandling. Kapittel III. Avsluttende bestemmelser 11. Økonomi Økonomisk tap som følge av tiltak som pålegges iverksatt etter denne forskrift erstattes ikke av det offentlige. 12. Tilsyn og vedtak Mattilsynet fører tilsyn og fatter vedtak for å gjennomføre bestemmelsene gitt i medhold av denne forskriften. 13. Dispensasjon Mattilsynet kan i særlige tilfeller dispensere fra bestemmelsene i denne forskriften, forutsatt at det ikke vil stride mot Norges internasjonale forpliktelser, herunder EØS-avtalen. 14. Straff Forsettlig eller uaktsom overtredelse av denne forskriften, er straffbar i henhold til matloven Ikrafttredelse og varighet Denne forskrift trer i kraft straks og gjelder til 31. mai nov. Nr Forskrift om endring i forskrift om politivedtekt, Røros kommune, Sør-Trøndelag Hjemmel: Fastsatt av Røros kommunestyre 29. november 2007 med hjemmel i lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet 14, jf. delegeringsvedtak 16. november 2000 nr Stadfestet av Politidirektoratet 12. november 2008 med mindre endringer/tilføyelser. Kunngjort 20. november 2008 kl I I forskrift 28. april 1998 nr. 421 om politivedtekt, Røros kommune, Sør-Trøndelag gjøres følgende endring: 5 skal lyde: På, ut over eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted er det forbudt: 1. å skyte med gevær eller annet skytevåpen eller med bue, sprettert e.l., 2. å brenne av krutt, fyrverkeri eller eksplosive stoffer uten politiets tillatelse. Innenfor sentrum gjelder totalforbud mot bruk av fyrverkeri. Med sentrum menes i denne sammenheng området fra rundkjøringa Rv. 30 ved Autotomta via Falunveien til Ole Guldalsgate, videre Slegghaugan med Røstplassen til veikrysset Kvennhusveien/Mælan. Videre Kvennhusveien til krysset med Svenskveien, Ol-Klemmetsaveien til kryss Ol- Kanelesaveien via Åsgjerdet til Henrik Grønns vei ved krysset til Stor-Knudsenveien. Videre langs Henrik Grønns vei og Arne Mikkelsens vei til Rv. 30. Fra Rv. 30 østover til avkjørsel Tollef Bredals vei ved hotellet, over planovergangen (NSB) til veikryss Peter Møllers vei, videre langs Peter Møllers vei over brua, samt boligområdet Øra t.o.m. Litj-Øra og Vestsida av Rørosbanen nordover til Peter Møllers vei og undergangen (NSB) til rundkjøringa Rv. 30 ved Autotomta, jf. vedlagte kartutsnitt. 3. Å kaste eller slippe stein, snøball eller annet som kan være til skade eller ulempe for dem som ferdes der. Det er forbudt å bære ladd skytevåpen på offentlig sted.