Under Dusken KAPRET KREMJOBBEN S 24 07/2001. studentavisa i Trondheim

Transkript

1 Under Dusken studentavisa i Trondheim 07/2001 KAPRET KREMJOBBEN S 24 Bakfulle studenter på lab Lego mot rasisme Dekonstruksjon av Rosenborg Uffa lever igjen Narrerier før og nå

2 INNHOLD 07/2001 ansvarlig redaktør nyhetsredaktør kulturredaktør Reidar Mide Solberg Sæba Bajoghli Hedda Fredly Under Dusken studentavisen i Trondheim siden 1914 ansvarlig redaktør: Reidar Mide Solberg Kom ut av skapet Om ikke lang tid skal vi velge ny rektor. Vi gleder oss allerede. Ikke nødvendigvis fordi vi imøteser Emil Spjøtvolls avgang, men fordi rektorvalget gir studentene en gylden mulighet til å bli med på å stake ut NTNUs videre kurs. Som studenter vil vi være med på å diskutere tema som er viktig for utviklingen ved Norges nest største universitet. Om utdanningsreformen, om kommersialisering av forskningen, om omorganiseringen av institutt og fakultet, om hva det vil si å være et universitet i dag. Det er under et halvt år til Spjøtvolls arvtaker skal utpekes. Fortsatt er det ingen som har gått åpent ut med sitt kandidatur, og det er påfallende få ved NTNU som markedsfører klare synspunkter på kontroversielle spørsmål. Rektorvalget er tilsynelatende et ikke-tema. Når vi ringer, sender e-post eller møter de ansatte på gangen, vil de sjelden la seg sitere eller mene noe offentlig om rektorvalget. Men når vi skrur av båndopptakeren, så kommer hele remsa. Om spillet i kulissene, om posisjonering i det stille, om kapper som snur seg i svingdørene. Dette er ikke en valgkamp verdig. Universitetsdemokratiet er ikke tjent med at rektorvalget avgjøres i kulissene. Til Kathrine Skretting, Håkon With Andersen, Petter Aaslestad, Rigmor Austgulen, Gunnar Bovim, Eivind Hiis Hauge og alle andre dyktige akademikere ved NTNU: Vi krever å få vite hvem av dere som tenker å stille til valg. Vi vil også vite hvorfor. Vil du ikke stille, så er det greit. Men fortell oss i hvert fall hva du mener om rektorvervet, om veien fremover, om hvilke stridsspørsmål som vil prege utdanningsdebatten. Studentene har rett til å få vite hva dere ønsker skal skje her i løpet av den neste rektorperioden. En valgkomité er nedsatt av Kollegiet for å bringe frem kandidater og skape blest omkring rektorvalget. Studentene er representert ved Ivar Munch Clausen, som er leder av studentenes øverste demokratiske organ, Studenttinget. Slikt liker vi. Men ett bør være klart: Sammen med studenttroikaen i Kollegiet har Munch Clausen et særlig ansvar i denne debatten. Vi trenger krystallklare meninger. Ikke bare fra kandidatene selv, men vel så mye fra studentene vi har valgt til å representere oss. NSU+StL Det går mot sammenslåing av Norsk Studentunion (NSU) og Studentenes Landsforbund (StL). Når studentene i Norge samles i én organisasjon bør argumentene være svært gode dersom NTNU fortsatt skal stå utenfor det gode selskap. Da NTNU-studentene meldte seg ut av NSU i 1998 var planen at kollegierepresentanter og andre tillitsvalgte skulle drive aktiv lobbyisme overfor storting og departement. Dette har i liten grad blitt gjort. Utmeldingen av NSU har slik vist seg å være et feiltrinn. Det på tide å diskutere om NTNU påny skal ta del i studentpolitikk på landsbasis. NYHETER 4 Gjennomsponset forskning 7 Ny forskringsordning 8 Dørum versus Giske 10 Usynlige professorer 12 Felles studentorganisasjon? 13 HiST-valg uten valgmuligheter 16 Antirasistisk seminar Slakter engelsk ved NTNU 6Ifølge Per Lysvåg ved Institutt for britiske og amerikanske studier er engelsk grunnfag ved NTNU altor dårlig. Faktisk så dårlig at grunnfagsstudenter ved NTNU risikerer å ikke komme inn på mellomfaget ved Universitet i Oslo. 30 Disko på dypet Blodet fosser og propellen streiker. Det er dramatikk mellom bølgene når NTNUIs dykkergruppe avslutter kurset på 30 meters dykk. På bunnen frister Hitlers marine levninger. KULTUR FEATURE 28 Ny giv for UFFA 37 Opera for Hans og Grete 28 BASTARD anmeldt 40 Studentradioene samarbeider 41 Romani-baxt 42 Filmsenter i Midt-Norge? 44 FOKUS: Narren 16 Lego mot rasisme 19 Aktuelt: Seriestart på brakka 24 Portrett: Åse Birgitte Haugen 30 Dypdykk til Hitlers vrakrester 32 Design til blodpris 34 Satan med smørbukksmil 36 Isak - den nye Studentbrygga? Etter at Studentbrygga stengte, har en rekke ildsjeler drevet hvileløst omkring i byen på jakt etter et fast tilholdssted. Nå har studentteatret LÅT og avisa Zenter flyttet inn på Kultursenteret Isak. featureredaktør fotoansvarlig grafisk ansvarlig sivilarbeidere økonomi maskinansvarlig annonser Kjersti Nipen Kristin Ellefsen Jostein Syvertsen Ole Kristian Bakkene Mathias Molden Anders Hanevik Johannes Daleng Fredrik Dæhli Anita Skagnæs JOURNALISTER Stian Arnesen, André Larsen Avelin, Sæba Bajoghli, Morten Bertelsen Eirik Bjørsnøs, Kjetil Fallan, Gøril Forbord, Simen V. Gonsholt, Hans Jørgen Gåsemyr, Jan-Are Hansen, Tommy Halvorsen, Sigrun Haugen Erlend Langeland Haugen, Anne Kristine Stokkenes Johansen, Karen Moe Møllerop, Henning Wisth Pedersen, Beate Solberg, Ove Stapnes, Hege Kristin Ulvin og Hans Ørnes FOTOGRAFER Siv Dolmen, Kristin Ellefsen, Anders Hanevik, Halldor Gjernes, Fride Haram Klykken, Hans Martin Momyr, Rikard Nilsen, Carl André Nørstebø og Sara Odén GRAFISKE MEDARBEIDERE Jørn Haabeth, Ola Huseth, Katrine Johansen, Camilla Meier, Helge Magnus Opsahl og Jostein Syvertsen TEGNERE Christian Gilhuus, Christian Hartmann og Ingvill Stensheim EDB Jørgen Binningsbø, Eirik Bjørsnøs, Johannes Daleng, Petter Eide, Øystein Handegard, Christian Waale Johansen, Ove Stapnes og Håvard Wigtil OMSLAG Carl André Nørstebø (Foto) og Jørn Haabeth (Grafisk utforming) KORREKTUR Erlend Langeland Haugen og Morten Volan CHIEF OF SUPPLIES: Camilla Tanem telefon telefax e-post nettadresse adresse kontortid trykk (fax) ud@underdusken.no Under Dusken Postboks 6855, Elgeseter 7433 Trondheim Hverdager Wennberg Trykkeri AS Under Dusken er et selvstendig organ for studenter, utgitt i Trondheim av AS Mediastud. Under Dusken blir delt ut gratis på læresteder i Trondheim med medlemsrett i Studentersamfundet. Under Dusken kommer ut åtte ganger i semesteret. Opplaget er Storsalen i Studentersamfundet velger redaktør på politisk grunnlag. Redaktøren velger selv sin redaksjon. Redaktøren plikter å arbeide i samsvar med den redaksjonelle linje redaktøren er valgt på. EN VARIG FEST: Flatfyll har sin sjarm, men kan få alvorlige konsekvenser. Nå vil studentpolitikere ha diskusjon rundt studentenes drikkevaner. (Foto: Rikard A. Nilsen) Fokus på fyll Fyllesyke studenter er en sikkerhetsrisiko på laboratorier. Det mener Studentutvalget for sivilingeniørutdanningen, som vil ha debatt om studentenes enorme alkoholforbruk. AV OVE STAPNES stapnes@underdusken.no Det kan fort skje ulykker på et laboratorium når alkoholpåvirkede studenter håndterer farlige kjemikalier eller tunge maskiner, mener leder i Studentutvalget for sivilingeniørutdanningen (SU-siv.ing.), Ole Petter Hjelmstad. Sammen med nestleder Marianne Færaas vil han sette fokus på studenter som drikker mye, og hvordan dette påvirker studiesituasjonen. Slik det er nå, er det opp til laboratoriepersonalet å sørge for at berusede eller svært bakfulle studenter ikke deltar under arbeidet. Dette blir i veldig liten grad dokumentert, sier Færaas. Fyll på maskin Ved Fakultet for produktutvikling har linjeforeningen blitt henvist ut av laboratorielokalene på grunn av uforsiktig omgang med alkohol. Slike episoder forekommer hvert år, men blir sjelden rapportert oppover i systemet. Det er en kjent sak at det er en veldig sterk drikkekultur blant studentene. Særlig blant sivilingeniørstudentene, der linjeforeningsopptakene markerer starten på et fuktig studieløp. Vi mener derfor det må sees på studietilværelsen som helhet, og ikke bare når man faktisk er på studiestedet, mener Færaas. Som ansatt har man et nettverk å forholde seg til dersom man har et alkoholproblem. Det har vi ikke som studenter. Ved den psykososiale helsetjenesten må du selv ta initiativ, og blir dermed ikke fanget opp av noe system. Til høsten ser lederparet for seg et opplegg der NTNU i samarbeid med studentorganisasjonene og linjeforeningene, går sammen om å fokusere på studentenes alkoholforbruk. Dialog med ledelsen Studentrepresentant i Arbeidsmiljøutvalget (AMU) ved NTNU, Alf Reidar Sandstad, mener studenter har gode forutsetninger for å bli alkoholikere. Vi har til tider mye fri og mye penger, og den ukritiske festingen kan gi et godt grunnlag for seinere alkoholproblemer, mener han. Sandstad tok saken opp med resten av utvalget under et møte om oppfølging av alkoholiserte NTNU-ansatte. Det er nå satt i gang en dialog mellom studentrepresentanter og AMU. Leder for AMU, assisterende universitetsdirektør Peter Lykke, var ikke tilgjengelig for kommentar da Under Dusken gikk i trykken.ud Vi vet hvem som alltid stikker av med digitalkameraet uten å si i fra til Siv... Nyheter 3

3 Båndene mellom næringslivet og forskningen ved norske universitet og høyskoler blir stadig tettere. Både offentlige utredninger og stortingsmeldinger gir klare politiske signaler om at næringslivet i større grad skal finansiere forskningen og utdanningen i den høyere utdanningssektor, samtidig som universitetene selv skal bli slankere og mer strømlinjeformede. Går den kritiske og selvstendige tenkningen ad undas når det er næringslivet som betaler kaka? Og begynner ikke de fleste i privat sektor etter endt utdanning uansett? HØYDETRENING: Morten Frøseth og Reinert Hersleth jobber skjorta av seg for gratis kaffe, ei uke på hotell - og kanskje en tur til Silicon Valley. (Foto: Fride Haram Klykken). Markedskreftene tar deg Ikke alle får leke med de store gutta 48 meter over en parkeringsplass på Heimdal. AV MORTEN BERTELSEN mortenb@underdusken.no Egentlig er vi jo slaver 24 timer i døgnet, syv dager i uka, sier byggstudent Reinert Hersleth og ler. Sammen med 23 andre studenter deltar han på Nyskapningstorget i regi av «Eksperter i team», et obligatorisk fag for alle sivilingeniørstudenter på fjerde årstrinn. Fellesfaget skal lære dem kunsten å samarbeide på tvers av faggrensene på Gløshaugen. Men studentene i Nyskapningstorget er heldigere enn de fleste. Flere ganger i året inviterer NTNU ved Gruppen for entreprenørskap og innovasjon (GREI) og Statens nærings- og distriktutviklingsfond (SND) oppfinnere, forskere og studenter til et ukelangt opphold på Trondheims høyeste hotell. Alle utgifter er dekket av næringslivet. Det eneste studentene trenger å gjøre, er å jobbe 16 til 17 timer i døgnet. Måler smerte Om de skulle betalt et privat konsulentfirma for å gjøre det samme som vi gjør i løpet av denne uka, så ville det kostet dem flere hundre tusen kroner. Minst! legger industriell økonomistudent Morten Frøseth til. «Dem» som det siktes til her, er gründerene bak produktet «Med Storm», et apparat som 4 Nyheter kan måle hvor vondt pasienter har det. En rekke sensorer festet i håndflaten din blir koblet til en bærbar datamaskin, og vips, så kan legen, sosialkuratoren, eller forsikringsagenten din raskt finne ut hvor smertefull migrenen din egentlig er. Jobben til Frøseth, Hersleth og de andre studentene er å finne ut om det selger. Og bare det. Gode råd er dyre En million blanke kroner koster en slik hotellsamling, og pengene kommer fra næringslivet. I underkant av halvparten blåser de av under selve hotelloppholdet, mens resten dekker konsulenthonorarer, reiseutgifter, sommerjobber og så videre. Den samme summen kunne forøvrig finansiert ti - elleve nye hovedoppgaver på Dragvoll. Det er ikke rart næringslivet er interessert i disse samlingene. I løpet av fem år har de «født» 200 nye arbeidsplasser med en samlet omsetning på 270 millioner kroner, ifølge NTNUs egne tall. Lykkes for eksempel «Med Storm», kan produktet hjelpe barn som ligger i kuvøse og pasienter i koma. Trygdemisbruk og forsikringssvindel avsløres ved et tastetrykk. Markedet er enormt. Da kan man koste på seg studieturer til Silicon Valley. Og kaffen er selvsagt gratis. God samvittighet På Caroline café på Sentralstasjonen koster en kopp varm sjokolade 19 kroner. Stipendiat Jørund Buen ved Senter for teknologi og samfunn på Dragvoll venter på nattoget som skal ta ham til en fagkonferanse i Oslo. Billetten er det næringslivet som betaler. Sjokoladen òg. Jeg er skeptisk av natur, men det er overhodet ikke grunnlag for å hevde at jeg er «kjøpt og betalt» bare fordi næringslivet betaler lønna mi, sier Buen. Forskningen hans dreier seg om forutsetningene for å utvikle ny fornybar energi-industri i Norge og Kina. Stipendiatstillingen besørges av Næringslivets idéfond for NTNU, en rekke tunge norske industribedrifter. Avhandlingen er ikke veldig nyttig for næringslivet. Det er knapt nok noen av sponsorbedriftene for Idéfondet som driver med vindkraft, ettersom det stort sett er mindre norske selskaper som holder på med slikt. Tvert imot er svært mange av sponsorene store oljeselskaper, og jeg har særdeles god samvittighet for å bruke noen av pengene deres på å finne ut hvordan en mer miljøvennlig energiindustri skal kunne vokse frem, sier Buen. NTNU ennå skjermet Ikke alle er enige med Buen. For skillet mellom akademia og næringslivet bør være absolutt. Sosialantropologer, for eksempel, bør studere hanekamper på Bali, og ikke analysere hanekammer på Lademoen. Leiesoldater i markedskreftenes tjeneste, er de blitt kalt etter å ha gjort det siste. Jeg gidder ikke å protestere lenger, jeg, sier kollegiemedlem Trond Andresen. Det er jo blitt en selvfølge at næringslivet skal betale for forskninga vår, sier Andresen, som har kjempet med nebb og klør for at «den frie forskningen» skal bestå. Argumentet lyder som følger: Styrtrike Norge må ta seg råd til fri og 100 prosent uavhengig forskning. Idealet om «det Humboldtske universitet» henger høyt hos Andresen og hans meningsfeller. Likefullt er de i mindretall i utdannings-norge. Siviløkonom Einar Rasmussen ved Gruppen for entreprenørskap og innovasjon (GREI) på NTNU avslutter i disse dager et større forskningsprosjekt om samspillet mellom tekniske universitet og næringslivet i ulike land. Funnene er overraskende. Sammenlignet med tekniske universitet i andre land er forskningen ved NTNU fremdeles relativt skjermet fra næringslivet, hevder Rasmussen. Leiesoldatene er ikke mange. Ved Chalmers tekniske högskola i Sverige, som forøvrig er organisert som et eget aksjeselskap, er det bygd egen forskningspark i samarbeid med svenske industribedrifter som Volvo, Ericsson og Telia. Der er forskning og næringsliv langt tettere integrert enn her i Trondheim. Men det trenger ikke bety at den frie og kritiske forskningen dermed blir svekket, understreker Rasmussen. Universitetsmiljøet vil bli langt mer utadvendt og hyppigere være rugekasse for industrien nå enn før. Det betyr ikke at vi skal være de rene konsulenter for næringslivet. Næringslivet vil fremdeles trenge spisskompetanse. Så lenge universitetet er «nyttig» overfor sine oppdragsgivere, det være seg det private eller det offentlige, vil institusjonene lettere kunne forsvare sin grunnoppgave: Å utdanne kandidater og skape ny kunnskap, poengterer Rasmussen. Business as usual På hotellet på Hemidal er dansebandet allerede i gang, men «Eksperter i team»studentene er langt fra ferdige. Arbeidet med å kartlegge det mulige markedet for smertedetektoren «Med Storm» tar tid. Foruten sykehussektoren tror «Ekspertene» at også forsikringsbransjen og trygdevesenet kan nyte godt av et apparat som gir objektive mål på smerte. Hvordan vurderer dere de etiske sidene ved et slikt produkt? Vi tenker kun på «business»-siden ved produktet, altså. Det er ikke vår jobb å se på sånne ting. Målet vårt er å jobbe frem en objektiv og realiserbar forretningsplan, sier Frøseth. Tilbake på Caroline café reflekterer Jørund Buen over sin og andre Dragvollstudenters situasjon: Det er et ganske stort paradoks at mange studenter er svært skeptiske til næringslivet - helt til de er ferdige med å studere, og får seg jobb i det samme næringslivet, sier Buen og heller i seg siste rest varm sjokolade. Den som næringslivet betalte.ud EKSAMENSOPPGAVE: «Finn ut hvem som kan ha bruk for smertedetektoren «Med Storm». Lag en komplett forretningsplan. Næringslivet er sensor. Dere har en uke til rådighet. Sett i gang.» (Foto: Fride Haram Klykken). FAKTAEKSTERN FORSKNING Stadig mer av forskningen ved norske universitet og høyskoler blir finansiert av eksterne kilder. For 20 år siden kom hver femte forskningskrone fra eksternt hold, i 1997 nær hver tredje, ifølge tall fra Norsk institutt for studier av forskning og utdanning (NIFU). Den største kilden er Norges forskningsråd, men næringslivets andel øker. På NTNU er rundt 17 prosent av forskningen betalt av næringslivet, ifølge tall fra Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD). FAKTAIDÉFONDET Næringlivets idéfond for NTNU ble stiftet i 1998 da 17 bedrifter skjøt inn til sammen 55 millioner kroner for å stimulere tverrfaglig forskning ved NTNU. Bedriftene er med på å bestemme satsningsområder for forskningen, men det er fagmiljøene selv som velger ut kandidater og stipendiater. Følgende områder er valgt ut som hovedsatsingsområder for tverrfaglig forskning: Energi og miljø, Transport og logistikk, Medisinsk teknologi og Kunnskapsnettverk (organisasjon og IKT). FAKTA«EKSPERTER I TEAM» Eksperter i team er et nytt obligatorisk fag i siv.ing.-utdannelsen. Faget er for studenter i 8. semester, og blir holdt for første gang dette semesteret. Studentene skal utvikle tverrfaglige ferdigheter som gjør dem i stand til å arbeide sammen med medarbeidere med ulik bakgrunn. Nyheter 5

4 Slakter engelsk grunnfag Studentforsikring til høsten Mangelfullt og dårlig. Slik beskriver Per Lysvåg ved Universitetet i Oslo engelsk grunnfag ved NTNU. AV EIRIK BJØRSNØS bjorsnos@underdusken.no Lysvåg mener faget er så mangelfullt at det bør vurderes om det skal kvalifisere til mellomfagsstudier i Oslo. Selv ønsker han ikke å være sensor for faget. Sammen med sine kolleger ved Institutt for britiske og amerikanske studier (IBA) har Lysvåg gått grundig gjennom pensumet til grunnfaget i Trondheim. Resultatet setter engelskfaget i et dårlig lys, og særlig alvorlig er det at pensumet ikke inneholder noe om forskjellene mellom norsk og engelsk språk, noe førsteamanuensen hevder er helt sentrale kunnskaper for en norsk engelskstudent. Det var uheldig å legge om språkstudiet i Trondheim i fjor høst, sier Lysvåg. For allment Lysvåg understreker at det nye pensumet i for stor grad skiller seg ut fra tilsvarende høyskoler og universiteter, og utelukker ikke at det kan bli vanskelig å finne sensorer til faget. Pensum er veldig allment. Det handler mer om generell lingvistikk og beskriver det engelske språk sørgelig dårlig. Men det er ikke bare på grunnfaget det står dårlig til med språkdelen. På engelsk mellomfag og hovedfag velger studentene helst særemner innenfor kulturkunnskap og litteratur, mens språkdelen av faget for det meste velges bort. Litteraturemner er mest populært med 200 produserte vektall denne våren. Kulturkunnskap har 130 vekttall mens de to studentene som har TEORETISK: Jeg ble litt paff da jeg startet, sier Runar Eikenes, som tar engelsk grunnfag sammen med Henrik Falck Da Silva (t.v) og Erik Roll. (Foto: Halldor Gjernes) valgt språk til sammen produserer fattige ti vektall. Per Lysvåg reagerer sterkt på tallene. At fordelingen er så skeiv er veldig overraskende. Det er veldig slående og viser at språkdelen kommer ille ut, mener Lysvåg, og opplyser at slike problemer reduseres på IBA ved at studentene må velge minst ett emne innenfor språkdelen. Ble paff Faget er veldig teoretisk, jeg ble litt paff da jeg startet, sier Runar Eikenes. Sammen med Henrik Falck Da Silva, Fredrik Schille og Erik Roll tar han eksamen i Engelsk grunnfag nå i mai. Guttene har ulike motiv for å studere engelsk, og derfor er de heller ikke helt samstemte når de vurderer faget. Språkdelen bruker veldig generelle teorier, som hører mer til lingvistikk enn til engelsk, mener Henrik. Erik er den eneste som planlegger å bli engelsklærer, men er ikke sikker på at faget var noe særlig bedre før endringene i fjor høst. Det er ikke sikkert at studentene hadde mer nytte av faget tidligere. Det var veldig høy strykprosent på språkdelen før, understreker Erik. Instituttleder Dawn Behne ved NTNU er ikke enig i at studentene er dårligere stilt som lærere med det nye pensumet. Hun ser heller ikke studentenes valg av særemner som noe problem. Vi stimulerer studentene til å fordype seg innenfor et emne, og dette gir de mest engasjerte lærerne, sier Behne. Hun mener forskjellene mellom engelsk og norsk dekkes gjennom forelesninger og pensum i fagene. Endringen av faget har ifølge Behne vært veldig vellykket, og støttes også av Nasjonalt fagråd for engelsk. Før var bare ti prosent av studentene tilstede på forelesningene i Engelsk språk. Nå har vi et oppmøte på 75 prosent, sier en fornøyd Dawn Behne. Hun understreker at det etter eksamen vil bli gjort en grundig vurdering av faget, og tror det vil komme endringer i kurset.ud Fra og med neste semester kan alle studenter i Trondheim forsikre seg mot studieavbrudd. AV OVE STAPNES stapnes@underdusken.no Studieavbruddsforsikringen går i hovedsak ut på å gi økonomisk kompensasjon til dem som får en lang sykdomsperiode under studiet. Dersom man er syk lenger enn seks uker og i tillegg ikke klarer å gjennomføre eksamen, får man utbetalt forsikringspremien, forklarer velferdstingsleder Roger Færestrand Beite. Han er sikker på at mange studenter vil benytte seg av ordningene. Det blir i første omgang tre ulike forsikringsordninger. Ulykkes- og reiseforsikring er kjent for de fleste. Derimot er studieavbruddsforsikringen revolusjonerende. Den skal koste 75 kroner for et semester,. Man kan da få inntil utbetalt dersom man oppfyller vilkårene for studieavbrudd, opplyser Beite. Ulike forsikringstyper Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT) har sammen med Velferdstinget (VT) forhandlet fram en avtale med verdens største forsikringsselskap AIG om forsikringsordninger skreddersydd for studenter. SiT skal sørge for å distribuere tilbudet, sannsynligvis sammen med semesteravgiftsblanketten. I 1996 avviklet Studentalltinget, forløperen til VT og Studenttinget, en obligatorisk forsikringsordning for studentene betalt gjennom semesteravgiften. Årsaken til dette var at mange av studentene allerede var forsikret gjennom foreldrenes forsikringer og mange ønsket derfor å avvikle ordningen, sier SiTs velferdsdirektør Suzette Paasche. Sommerstudier 2001 Ex. phil i Hellas (5 vt) 18.juni - 2.august European Integration (10 vt) 20.juni 10.august i Kristiansand Søknadsfrist 1.mai Se eller kontakt Høgskolen i Agder Diskusjon om vilkår Forut for VTs vedtak torsdag 19. april om å tilby ordningen, var det en del uklarheter om vilkårene. Blant annet er psykiske lidelser unntatt fra studieavbruddsforsikringen. Konsernstyreleder i SiT, Åse Birgitte Haugen, var en av de som mente at dette sender ut feil signaler. Andre diskusjonsrunder dreide seg om studenter bosatt i utlandet fikk nytte av denne forsikringen Dette er veldig vanlige unntak, parerte Beite, men han lovet å jobbe FORNØYD: Snart kan du forsikre deg mot å bli syk under studietiden. Det har blant andre velferdstingsleder Roger Beite sørget for. (Foto: Rikard Amodei Nilsen) for å få psykiske diagnoser inkludert i forsikringen. Fra Marsh Norge, firmaet som fungerer som bindeledd mellom VT og AIG, møtte Hans-Petter Willumsen. Han innrømmet at det fortsatt var en del uklarheter rundt vilkårene, men forsvarte seg med at dette var første gang en slik forsikring var utarbeidet. Dette er helt nytt for både oss og AIG, så foreløpig prøver oss fram i terrenget, sa Willumsen. VT vedtok den nye forsikringsordningen med 13 stemmer for og en avholdende. Til høsten blir det derfor for første gang mulighet til å forsikre seg mot studieavbrudd.ud Serviceboks Kristiansand tlf Nyheter 7

5 NTNUI på volleylandslag UTDANNINGSREFORMEN 4 på gata To volleyballspillere fra NTNUI Gløshaugen er tatt ut til landslaget som skal møte Latvia i Sortland til helgen. Ellen Mari Berg og Silje L. H. Aas har begge tidligere representert Norge ved flere anledninger, og satser alt på å vinne. Kampen er ledd i oppkjøringen til VMkvalifiseringskampen mot Portugal i slutten av juni. Det blir en travel vår med eksamener og masse trening, fastslår Ellen Mari Berg med optimisme. Satsing på studentboliger Regjeringen vil bygge 1000 nye studentboliger per år fram mot «Handlingsplan for studentboliger» skal være et virkemiddel for å sikre kvaliteten på høyere utdanning. Studentsamskipnadene kan søke om tilskudd til bygging, og kan tildeles ytterlige, øremerkede tilskudd til bygging av boliger tilpasset funksjonshemmede. Oslo står først i prioriteringskøen, men Trondheim og Bergen er også høyt oppe. Samarbeid om teletjenester NTNU, Telenor, Compaq og Ericsson skal drive faglig samarbeid og forskning innen avanserte teletjenester. Ifølge InnsidaUT har de fire partnerne blitt enige om å etablere et «virtuelt ekspertsenter». Samarbeidet skal både ha faglig og forretningsmessig utbytte. Telenor og Institutt for telematikk ved NTNU har i flere år samarbeidet om forskning og undervisning. Når Compaq og Ericsson nå blir med videre, betyr det at også ledende produsenter innen telekommunikasjon slutter seg til samarbeidet. Siste stopp: Gløshaugen «IQ-toget» er blitt kallenavnet på den nye togruten mellom Steinkjer og Trondheim. NSBs lokaltog har endestasjon på Gløshaugen, og på veien stopper toget blant annet ved Høgskolen i Nord-Trøndelag, Værnes, Høgskolen i Sør-Trøndelag og Regionsykehuset i Trondheim. Trønderbanens satsning mot utdanningsinstitusjonene generelt, og Gløshaugen spesielt, er helt særegen i kollektivsammenheng, mener produktsjef for Trønderbanen, Erlend Solem. OM ETT ÅR: Høsten 2002 er det magiske tidspunktet for utdanningsminister Trond Giske. Da skal reformen hans iverksettes for fullt. (Foto: Rikard Amodei Nilsen) Stress ned, Giske Høsten 2002 begynner tingene å skje. Det er i alle fall Trond Giskes plan. Altfor tidlig, raser stortingsrepresentant Odd Einar Dørum. AV ERLEND LANGELAND HAUGEN erlend@underdusken.no Du vet, du kan ikke gjøre reformer i universitetssektoren som med Romeriksporten, begynner Dørum. Han henviser til fadesen der panisk hastverksarbeid for å overholde tidsfristene førte til budsjettsprekk og forsinkelser av en annen verden. Det er sprikende spådommer om når vi faktisk får se resultatene av utdanningsminister Trond Giskes reform. Av Regjeringens stortingsmelding går det frem at målet for innføringen er høstsemesteret 2002, noe de fleste har valgt å støtte seg til. Men ikke Dørum. Giske vil at dette skal lynbehandles. Det blir et kjempepress, og da hender det at man glemmer noe på veien, fastholder venstrepolitikeren. Personlig synes jeg det høres utrolig stramt ut. Jeg kan ikke skjønne at det vil være forsvarlig. Er hastverk lastverk? Studentpolitikerne i Trondheim har imidlertid stor tro på Giskes målsetninger. Høstsemesteret 2002 vil resultatene av stortingsmeldingen merkes. Da settes ny gradsstruktur inn, og vi får en overgang. Vi kommer inn i en ny tid, tror Ivar M. Clausen, leder av Studenttinget. Men allerede i høst vil vi se forandringer. Kollegiet har gitt 1,83 millioner kroner til prøveprosjekter på alternative undervisningsformer til høsten, og disse vil naturlig nok knyttes opp mot reformen. Også studentrepresentantene i Kollegiet, Hans Bøhle Aarhus, Janne Pedersen og Trine Viken Sumstad, mener at høsten 2002 er et realistisk mål for å begynne innføringene. Det samme gjelder rektor Emil Spjøtvoll. Planen er å innføre en ny gradsstruktur høstsemesteret ADVARER: Odd Einar Dørum (V) mener statsråden er for rask på labben. - Giske vil at dette skal lynbehandles, hevder Dørum (Foto: Erlend Olav Bjørkøy) Det betyr at vi må begynne å jobbe med det allerede fra høsten av, bemerker Spjøtvoll. Ingenting er avgjort Odd Einar Dørum er medlem av Stortingets Kirke-, utdannings- og forskningskomité. I disse dager behandler komiteen Regeringens reformforslag, og 12. juni fatter Stortinget et vedtak som etter all sannsynlighet er identisk med det komiteen kommer frem til. Akkurat nå er vi i fasen der vi samler inn informasjon og besøker studiesteder. Utover dette vil jeg ikke kommentere den interne diskusjonen, sier Dørum. FAKTASTORTINGSMELDINGEN 9. mars presenterte utdanningsminister Trond Giske stortingsmeldingen «Gjør din plikt - krev din rett», en reform for høyere utdanning i Norge. Forslagene innebærer blant annet: Avsluttende eksamen vil nærmest forsvinne. Obligatoriske innleveringer og kontinuerlig evaluering gjennom hele semesteret blir vurderingsgrunnlaget. Studieåret skal bli mer effektivt ved at undervisningen varer fra midten av august til midten av juni. Et nytt karaktersystem fra A til F, der F er stryk, innføres. Studielånet heves til kroner i året. Nær 40 prosent blir omgjort til stipend, men bare dersom du består eksamen og følger normert studieprogresjon. Treårig bachelorgrad og toårig mastergrad erstatter cand.mag. og hovedfag. Vitenskapelige høgskoler kan bli universiteter. Instituttledere og dekaner skal tilsettes av ledelsen, og ikke lenger velges av instituttene Han avslører imidlertid at han er sterkt uenig med Giske på flere punkter, blant annet når det gjelder hvilke studiesteder som skal få lov til å kalle seg universitet. Punktet om tilsetting av instituttledere og dekaner skal også være et hett tema. Dørum kjemper dessuten studentenes sak når det gjelder studiefinansieringen, som han betegner som «firkantet formulert». Det finnes en god del samfunnsnyttig frivillig arbeid som i seg selv har Trives du best med slappe studievaner og utagerende festing? En ny vår venter deg når utdanningsreformen etter planen trer i kraft neste høst. De første resultatene av reformen møter du allerede før semesterstart. August 2002 kan du løpe til banken og heve nærmere kroner i studiestøtte. De ekstra kronene du nå disponerer holder til drøye to hundre halvlitere fra en dagligvarebutikk nær deg. I midten av august begynner semesteret. Avsluttende eksamen ligger død og begravet, så sløve dragvollere kjempeverdi og som jeg ikke synes meldingen fanger opp. Studentene kan jo nå risikere å bli straffet for engasjement fordi de da ikke holder kravene om fremdrift i studiene, påpeker Dørum. Det virker som om Regjeringen har vært så opptatt av heltidsstudenten at de har glemt at folk må ha mulighet til å gjøre fornuftige ting. Det er tross alt studentaktivitetene som bærer studentmiljøet. NY TID: Glem morgenkaffe klokka tolv. Glem skippertak. En ny studietid venter deg. Og du får mer penger hvis du er flink og flittig. (Illustrasjon: Christian Hartmann) Mer penger, mer stress Under Dusken forsøkte å komme i kontakt med Trond Giske, men han var ikke tilgjengelig for kommentar. KUFkomiteen har nå halvannen måned på seg til å komme til enighet. Så spørs det om det blir Dørum eller Giske som ler sist og best.ud kan glemme å tenke skippertak. Om du får A eller F avhenger av dine ukentlige innleveringer og ymse annet arbeid, som samles i en mappe. Har du maks uflaks må du attpåtil opp til muntlig eksamen og redegjøre for en av disse oppgavene. Fortvil dog ikke, sannsynligvis er du forberedt på grensen til det umenneskelige. Med reformen får du nemlig mer undervisning og tettere oppfølging enn noen gang. Farvel til timene med sengesløving om morgenen, men nå har du i det minste muligheten til en sunn døgnrytme. Når du i januar får vite at du likevel har strøket med glans, sliter du. Drøye kroner av høstens støtte er med ett ikke lenger stipend, men lån, fordi du ikke følger normert studieprogresjon. Og det blir verre. Siden du ikke har rett til å ligge ett år etter i studieprogresjonen og fortsatt få fullt stipend, vil dine labre eksamensprestasjoner gi deg mindre å rutte med til våren. Men det finnes håp. Hiv deg over bøkene og dra i land noen ekstra vekttall, så er du ajour og økonomien atter reddet. Planer om tidlig sommerfri forresten? Glem det. Studieåret varer til midten av juni, så du kan ikke lenger irritere småsøsknene dine med tremånedersferier og tjene fett på lang sommerjobb. They times, they are a changing.ud Har du hørt om Giskes utdanningsreform? Hva synes du? Martin Thorsen, 20 år, ind.øk. Ja, jeg har hørt om den. Jeg er positiv til mer penger, men skeptisk til forlengelse av studieåret. Jeg lurer på hva de har tenkt å putte inn. Punktet virker på meg litt lite gjennomtenkt. Dessuten kan det lett bli altfor stor fokus på vekttallsproduksjon, noe som sikkert vil føre til mindre tid til engasjement utenom studiene. Det liker jeg ikke. Kjersti Anita Larsen, 21 år, psykologi grunnfag Den har jeg hørt om. Jeg har hørt at vi skal få mer i stipend og det er fint for da klarer vi oss bedre. Dessuten fikk jeg med meg at han var her oppe for en liten stund siden. Vegard Fossbakken, 23 år, Bygg- og miljøteknikk Har hørt om den så vidt. Har bare hørt andres reaksjoner og de har vært negative, tror jeg. Bjarne Nesse, 21 år, ind.øk. Ja, jeg har hørt om den, men ikke satt meg så mye inn i den. Det virker bra med økt stipendandel. Men at han syns studentene er slappe og skal ha mer lekselesing og mer intensive semestre er jeg imot. Vet ikke hvordan det er på andre studiesteder, men her på Gløshaugen syns jeg i alle fall vi har mer enn nok å gjøre som det er. De burde heller legge vekt på å bedre det pedagogiske opplegget rundt studiene.

6 Beholder stemmeretten Nytt fra provinsen Studenter redder undervisnigen Pedagogisk forskningsinstitutt har ikke råd til å tilby seminarundervisning til grunnfagsstudentene. Hovedfagsstudenter svarer med å arrangere «protestseminar». Instituttledelsen bestemte seg for å kutte i seminarundervisningen for grunnfagsstudentene da det ble klart at budsjettet til Pedagogisk forskningsinstitutt ble mer enn halvert. Frivillig innsats fra hovedfagsstudenter har reddet undervisningen dette semesteret, men hovedfagsstudent Bror Just Andersen er sterkt kritisk til instituttets fremgangsmåte. Universitas Kniving om pensumbøker Personangrep, trusler, prestisje og høylytt krangel er hovedingrediensene i pensumdramaet som utspiller seg ved Institutt for offentlig rett. I over et halvt år har førsteamanuensis Svein Slettan og førstelektor Torill Øie ligget i bitter strid med professor i strafferett Ståle Eskeland. Alle tre er ansatt ved Institutt for offentlig rett, og krangelen dreier seg om hvem som skal få sin bok inn som hovedlitteratur i alminnelig strafferett på profesjonsstudiet ved siden av Johs. Andenæs Alminnelig strafferett. Universitas Glade studenter i Bergen Universitetsstudentene i Bergen er godt fornøyde med lærestedet sitt. Det viser ferske tall frå Studentbarometeret som blir lagt fram i dag. Hele 80 prosent av de spurte vil råde andre til å studere ved UiB. Likevel er ikke alt like tilfredsstillende. Svært mange studenter sliter med tung og dårlig luft på lesesalene. I tillegg mener de fleste at bruk av Internett i undervisingen er for lite utbredt. Studvest Momsproblemer i Bergen Universitetsbiblioteket i Bergen (UB) kan bli nødt til å si opp abonnement på vitenskapelige tidsskrift for en og en halv million kroner dersom de ikke får fritak fra de nye momsreglene. Studvest Meningsløse professorer Kun to NTNU-professorer var tilstede på Samfundets lørdagsmøte om innovasjon. Hvor er det blitt av engasjementet blant universitetets ansatte? AV HEGE KRISTIN ULVIN hegekris@underdusken.no Det er lørdagsmøte på Studentersamfundet. Kveldens tema er «NTNU - en kilde til innovasjon». I Storsalen er det ikke trangt om plassen. I første kvadrant, som i Samfundets yngre år var reservert professorer, sitter bare et par studenter og dingler henslengt med beina. Kun to professorer viser sitt nærvær når NTNUs nytenkende kvaliteter skal opp til debatt. Begge er spesielt invitert. Må våge å delta Leder av Studentersamfundet, Anne Grete Haugan, fortviler over hvor vanskelig det er å få NTNU-ansikter på lørdagsmøtene. Jeg forventer ikke at alle møtene våre har like stor interesse, men i kveld hadde jeg faktisk trodd at flere universitetsansatte skulle komme. Lørdagsmøtet er et spennende forum hvor ulike fagmiljø møtes. At så få NTNU-ansatte velger å delta, er synd både for dem selv og debatten, sier en skuffet Haugan. De vitenskapelig ansatte har tidligere blitt kritisert for å ikke engasjere seg nok i samfunnsdebatten. Anne Grete Haugan støtter kritikken. Det er skremmende at de ikke tør å mene noe og ta standpunkt i samfunnsdebatten. Fagpersonell ved universitetet sitter inne med så mye kunnskap, og de bør ha sterke forutsetninger for å stille kritiske spørsmål og sette dagsorden. Hvis universitetsansatte ikke tør delta i debatten, hvem skal da gjøre det? spør Samfundet-lederen. For lite profilert Professor Håkon With Andersen ved Historisk institutt er innleder på kveldens lørdagsmøte. Overrasket over det labre oppmøtet fra NTNUs vitenskapelige hoder? Egentlig ikke. Med det brede tilbudet som finnes i dag, skal det litt til for å gå på et slikt møte en lørdag kveld, mener han. «Studentersamfundet er ikke det senter for debatt som det en gang var» Arne Halaas, professor Hadde du vært her hvis du ikke skulle holde innlegg? Det tviler jeg på. Professor Arne Halaas ved Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap står også på listen over spesielt inviterte til lørdagsmøtet, og følte plikt til å møte opp. Han mener det må planlegges på en annen måte for å få NTNUs ansatte til Studentersamfundet. Man må profilere begivenheten i langt sterkere grad, og debatten må spisses mer hvis dette skal bli interessant. Samtidig er nok oppmøtet symptomatisk for tiden vi lever i. Studentersamfundet er rett og slett ikke det senter for debatt som det en gang var, hevder Halaas. Arne Halaas mener likevel at NTNU-ansatte med rette kan kritiseres for manglende engasjement. Bare noen få deltar, og da er det gjerne på lokalt plan her i Trondheim. NTNU er ikke synlig nok i samfunnsdebatten, men samtidig gjør vi jo oss bemerket på andre områder, som for eksempel teknologi og forskning, påpeker han. Usynlig engasjement Håkon With Andersen tror ikke man er redde for å profilere seg ved NTNU. Mange er bevisste på å skille mellom rollen som fagmenneske og vanlig samfunnsborger. Ikke alle ønsker å skrive under med sin fagtittel DÅRLIG OPPMØTE: I Storsalen på Samfundet skulle innovasjon ved NTNU under lupen. Det var det bare to professorer som brydde seg om. Begge var spesielt invitert. (Foto: Hans Martin Momyr) når de skriver kronikker og meningsytringer i media, påpeker With Andersen. Han mener at engasjementet ikke er noe dårligere i dag enn tidligere. Dette går jo alltid i bølgedaler. Dessuten må vi huske at det finnes andre måter å delta på enn å profilere seg i media og annen form for åpen debatt. NTNU-ansatte er sterkt representert i haugevis med offentlige råd og utvalg og Trondheim bystyre. Men slik aktivitet får lite oppmerksomhet, fremhever Håkon With Andersen. Lørdagsmøtet er på overtid og Anne Grete Haugan setter sluttstrek før konserten med Bel Canto forsinkes enda mer. Studentene i første kvadrant har allerede gått. Professorerne pakker sammen og tusler ut av en glissen Storsal. De har gjort sin plikt. Nå får det være nok engasjement for en lørdagskveld.ud Engasjement koster Hovedproblemet er ikke mangel på engasjement. Mange ønsker ikke å ta den risikoen som ligger i å engasjere seg offentlig. Det mener Kari Moxnes, professor i sosiologi ved NTNU. Hun har vært familieforsker i over 20 år, og har måttet tåle mye pepper når hun har uttalt seg i offentlige fora om blant annet skilsmissebarns situasjon. Jeg jobber innen et felt med mange ømfintlige tema, og som angår svært mange. Jeg opplever å få hetstelefoner midt på natten, forteller Moxnes. Hun mener mange ikke ønsker å ta den risikoen som ligger i å engasjere seg offentlig. De kraftige reaksjoner man møter forstyrrer både forskning og hverdagen ellers. For mange er det derfor både for tidkrevende og ubehagelig å komme med offentlige ytringer, sier sosiologen. Kari Moxnes hevder at man ved NTNU ikke er flink nok til å støtte sine kolleger i samfunnsdebatten. Det er ikke tradisjon for å støtte hverandre på denne måten. Konkurransesituasjonen dominerer. En annen faktor er at avisinnlegg og kronikker ikke krediteres. Det som ikke havner på CV en, er man heller ikke villig til å prioritere. Selv har hun måttet tåle beskyldninger om mediekåthet. Jeg mener selv at jeg har en opplæringsoppgave innen mitt fagområde. Det er mye vås og mange feiloppfatninger det er viktig å svare på i samfunnsdebatten. Da får man heller tåle fem-seks hetstelefoner. Men jeg skjønner at ikke alle klarer å ha den holdningen, avslutter hun.ud Studentene ved NTNU mister likevel ikke retten til stemme ved høstens rektorvalg. Forslaget om å frata studentene stemmeretten ble forkastet av studentdemokratiet selv. AV MORTEN BERTELSEN mortenb@underdusken.no Dermed kunne Kollegiet 5. april enstemmig vedta at det forsatt skal være direkte valg når universitetet velger sin fremtidige rektor i november. Studenttingets innstilling til vedtak, å fungere som valgforsamling for studentene, ble nedstemt av studentdemokratiet selv. Ivar Munch Clausen, som utredet saken, sier han stiller seg lojalt bak vedtaket som ble fattet.han understreker samtidig at avgjørelsen, som er stikk i strid med hans egen oppfatning, ikke er et personlig nederlag for ham. Jeg stiller meg ett hundre prosent bak vedtaket, som viser hvordan studentene i Trondheim vil ha det. Jeg håper studentene nå er sitt ansvar bevisste ved valget, sier Munch Clausen. Kollegiet nedsetter samtidig en egen valgkomité for å bringe frem aktuelle kandidater. Munch Clausen er studentenes representant i komiteen som blir ledet av professor Gunnar Bovim ved Det medisinske fakultet. Det er ennå for tidlig å si om Studenttinget vil oppfordre studentene til å stemme på en spesiell rektorkandidat. Men vi skal gjøre vårt for å skape engasjement og sørge for at det blir enkelt for studentene å avgi stemme, avslutter Munch Clausen.UD Semesteravgiften øker Neste semester øker semesteravgiften fra 315 kroner til 332 kroner. Det tilsvarer en øking på 17 kroner, og er to kroner mer enn Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT) først hadde budsjettert med. Økningen på 15 kroner skal dekke inn økte utgifter i SiT Velferd, mens den ytterligere økningen på to kroner skal dekke økte utgifter i forbindelse med ISFiT og Student TV n. Nyheter 11

7 Penger til Studentenes fredspris Også Norsk Studentunion (NSU) gir sin støtte til Studentenes fredspris. Under helgens Landsting bestemte NSU seg for å bevilge kroner til fondet for Studentenes fredspris. Til tross for at NTNU-studentene ikke er medlem av NSU valgte altså Landstinget å støtte et studentengasjement som har utspring i universitetsmiljøet i Trondheim, nemlig ISFiT. Klart for engasjement-fag Alt tyder på at faget «Praktisk organisasjonskunnskap» tilbys studentpolitikere ved Høgskolen i Sør- Trøndelag (HiST) fra høsten av. Dermed kan studentene få betalt i form av vekttall for sitt engasjement ved siden av studiene. Leder av Studentparlamentet, Fredrik Øvergård, jobber nå med å utarbeide pensumlister - som senere skal godkjennes av avdelingsstyret ved Avdeling for økonomi og administrasjon ved HiST. Studiet vil hovedsakelig basere seg på oppgaveskriving uten avsluttende eksamen. UD presiserer I forrige nummer av Under Dusken skrev vi om at fakultetene på Gløshaugen ikke jobber seriøst nok med overgangen til det nye karaktersystemet. I den anledning ble studentrepresentant ved matetmatikk-studiet, Håvard Berland, noe misforstått. Hans sitat om at «informasjonen til studentene stopper opp mellom fakultetene og instituttene» er ikke riktig. Berlands poeng var at informasjonen fra fakultetet går direkte til studentene - via studentenes representant i fakultetsstyret. I tillegg understreker Berland og Lars Erik Walle (fysikk-representant) at de ikke støtter seg til alle utsagnene til Kjell Magne Fauske, noe artikkelen kunne gi inntrykk av. Ny NSU-leder Trond Yngve Larsen fra Universitetet i Oslo ble i helgen valgt som ny leder av Norsk Studentunion (NSU). Politisk sett plasserer Larsen seg på venstresiden, og han beseiret den mer moderate Arnt Ove Hovden fra Universitetet i Bergen. Valget ble imidlertid svært jevnt idet Larsen vant med 35 mot 29 stemmer. Ett skritt nærmere én studentorganisasjon Norsk studentunion (NSU) sier ja til videre forhandlinger om sammenslåing med Studentenes Landsforbund (StL). AV OVE STAPNES OG REIDAR MIDE SOLBERG stapnes@underdusken.no reidarmi@underdusken.no Dette ble klart under NSUs Landsting i helgen. Utviklingen innen høyere utdanning er et sentralt grunnlag for ønsket om én organisasjon. Forskjellen mellom å være høgskole- eller universitetsstudent er ikke lenger så stor, mener StL-leder Audun Fledsberg. Han påpeker at skillelinjene ikke lenger går mellom sektorene, og at det derfor ikke er noen grunn til å opprettholde to organisasjoner. Vi er glade for at NSU og StL sammen kan fortsette arbeidet for å FAKTASTUDENTENES LANDSFORBUND (STL) er en interesseorganisasjon for studenter ved landets høgskoler som representerer rundt studenter. HiST-studentene er medlem i StL. Stryksjokk på HiST Bare tre av ti studenter som var oppmeldt i HiST-faget «mekanikk», stod på eksamen. Og da hadde faglærereren allerede lagt godviljen til. AV REIDAR MIDE SOLBERG reidarmi@underdusken.no 74 studenter var oppmeldt i faget «mekanikk», som er en del av HiSTstudiet i maskinteknikk. Av disse møtte 60 til eksamen. Bare 23 fikk ståkarakter. Det betyr at 69 prosent av studentene som skulle ta eksamen, ikke fikk bestått. Nei, dette var ikke bra, innrømmer høgskolelektor Gunnar Aune, som er fagansvarlig for mekanikk-faget. Han forteller at tallene kunne vært enda dystrere hvis ikke instituttet hadde justert resultatene. Vi var nødt til å senke nivået noe skape én felles studentorganisasjon i Norge, sier Fledsberg. Sammenslåingsprosessen skal etter planen sluttføres i løpet av Små skiller I dag organiserer StL studenter fra statlige og private høgskoler, mens NSUs medlemmer finnes på universitetene og de vitenskapelige høgskolene. I Trondheim er HiSTstudentene medlem av StL, mens studentene ved NTNU meldte seg ut av NSU i Forhandlingene mellom organisasjonene har allerede pågått i to år, og gjennom det nærmeste året skal fire samarbeidsgrupper vurdere de ulike sidene av driften til den nye organisasjonen. Det er de tillitsvalgte ved de enkelte skolene som er grunnlaget for driften av StL og NSU. Det er derfor deres stemme som må bli hørt i denne saken, mener Fledsberg. Med en positiv holdning fra begge sider er jeg sikker på at vi kan for at ikke strykprosenten skulle bli enda verre, opplyser Aune. Kritiserer forelesningene Mekanikk er et trevekttallsfag som går over halvannet semester. Eksamen fant sted i begynnelsen av mars i år. Minh Anh Nguyen er tillitsvalgt i 1. klasse på studiet for maskinteknikk. Hun mener faglæreren må ta sin del av ansvaret for at resultatene var så dårlige. Det er ikke første gangen det er høy strykprosent på dette faget. Nå må noe gjøres med undervisningen, kommenterer Nguyen, som rett og slett mener at Gunnar Aune har gjort en dårlig jobb som foreleser. Sammen med andre tillitsvalgte vil hun ta opp situasjonen med høgskolelektoren. Aune sier han er åpen for kritikk, men forventer konkrete tilbakemeldinger. Men studentene må også ta selvkritikk, hevder Aune. Mange av øvingene og prosjektene er langt vanskeligere enn eksamensoppgaven. Det er nok en del skape én organisasjon som i enda større grad enn i dag kan hevde studentenes interesser, sier Fledsberg. Stor organisasjon Leder for Studentparlamentet ved HiST, Fredrik Øvergård, har vært med på sammenslåingsprosessen det siste året. Han synes vedtaket er gledelig. Med en samlet medlemsmasse på over studenter blir vi den nest største særorganisasjonen i landet, sier Øvergård. Studenttingsleder ved NTNU, Ivar Munch Clausen, var til stede på NSUs Landsting. Hvis studentorganisasjonene slår seg sammen tror Munch Clausen at NTNU-studentene må vurdere å søke medlemskap. Hvis NSU og StL slås sammen oppstår en helt ny situasjon, og det får konsekvenser også for oss. Men dette ligger uansett en stund fram i tid, og vi har god tid til å tenke oss om, sier Munch Clausen.UD FAKTANORSK STUDENTUNION (NSU) er en interesseorganisasjon for nesten studenter ved universiteter og vitenskapelige høyskoler. NTNU-studentene meldte seg ut av NSU i «koking» blant studentene, og jeg vet ikke om alle jobber like godt med studiene. Eksamensbesvarelsene viste i hvert fall at studentene har problemer med å forstå prinsippene, sier Aune. Minh Anh Nguyen synes det er drøyt av foreleseren å beskylde studentene for å være sløve. Hennes inntrykk er at studentene stod på for fullt i tiden før eksamen. Før jul prioriterte nok de fleste andre fag, men i januar og februar ble det jobbet masse med mekanikken, sier Nguyen, som forlanger bedre forelesninger til høsten. Gunnar Aune innrømmer at han er bekymret over de svake resultatene, men vil ikke legge lista lavere for å få bedre resultater. Vi kan ikke lage enklere oppgaver bare for at tallene skal se penere ut, understreker Gunnar Aune.UD Valg uten valgfrihet Kun to personer stiller som kandidater til valg av leder og nestleder på Studentparlamentet ved HiST. AV SÆBA BAJOGHLI bajoghli@underdusken.no Det er kjipt at jeg er den eneste kandidaten til lederstillingen. Dette er verken til det beste for studentene eller studentdemokratiet. Det sa lærerstudent Henriette Dyrø på Studentparlamentets møte i forrige uke. Den opprinnelige kandidatstaben på fire personer ble halvert rett før møtet, noe som skuffet nåværende leder Fredrik Øvergård. Det er skuffende at det ikke ble et reelt valg på HiST i år heller, sier Øvergård. Da han stilte til valg i fjor, var også han den eneste kandidaten. Selv om det kun er en kandidat som stiller til valg i år, så betyr ikke det at det er meningsløst å gi sin stemme. Hver stemme som gis, øker legitimiteten til lederparet både hos andre og hos dem selv, sier Øvergård. Han fratrer som parlamentsleder 30. juni. Mens studentene kan velge mellom flere kandidater når det er valg til lederstillingene i ISFiT, UKA og Samfundet, er det svært sjelden rift om lederstillingene i studentdemokratiet. Også Studenttingsleder ved NTNU Ivar Munch Clausen var alene om å stille til valg før jul. Som Henriette Dyrø så fint sa det; Hvordan kan vi forvente at studentene skal stemme når vi ikke har flere kandidater å tilby dem? Taper renteinntekter Bor du i en av Samskipnadens studenthybler går du glipp av renteinntektene fra depositumet ditt. Disse tilfaller nemlig Samskipnaden. AV GØRIL FORBORD gorilf@underdusken.no Bakgrunnen for dette er husleieloven som sier at ved utleie av elev- og studentboliger kan det avtales at rentene av konto for depositum skal godskrives utleieren. Dette gjelder i første rekke landets studentsamskipnader. Tillitsvalgt på Berg Studentby Jarle LEDERKANDIDAT: Henriette Dyrø vil jobbe for å få Studentparlamentet i studentenes søkelys. (Foto: Halldor Gjernes) Vil samle HiST Kandidatene til leder- og nestlederstillingen måtte onsdag overbevise Studentparlamentet om hvorfor de var rette person til jobben. Henriette Dyrø har vært leder i Velferdskomitéen på HiST siden oktober, og er nå klar for nye utfordringer. En av hennes hjertesaker er å få Studentparlamentet i studentenes søkelys. Det er viktig at studentene vet hva Kristoffersen sier at det føles urettferdig at man ikke skal få rentene sine. Det er tross alt våre penger som står der. Rett skal være rett, jeg syns vi burde fått renteinntektene, mener Kristoffersen. Hans R. Halle Knutsen som er tillitsvalgt ved Karinelund Studentby sier seg enig med Kristoffersen. Men han regner ikke med at de kommer til å få gjort noe med det. Samskipnaden argumenterer med at alternativet er å øke leien, og det er det selvfølgelig ingen som vil, sier Halle Knutsen. Dekket underskudd Cathrine Kristiansen i Sit Bolig forteller vi driver med. I tillegg vil jeg prøve å samle HiST i større grad. Slik det er i dag er vi spredd for alle vinder, sier Dyrø. På spørsmålet om hvordan hun takler konflikter svarer hun at konflikter er bra. I alle fall til en viss grad. Konflikter er både bra og nødvendig, ellers hadde vi ikke sittet her i dag, sier Dyrø. Hun understreker at hun ikke vil gjøre en dårligere jobb for studentene selv om hun er den eneste kandidaten. de gjør det sånn fordi det hadde kostet alt for mye å opprette og administrere en konto for hver eneste leietaker. Vi har cirka 2000 utflyttinger i året, og måtte ha brukt i alle fall et årsverk til administrasjon av alle kontoene, forklarer Kristiansen. Hun påpeker at renteinntektene går tilbake til studentene. I fjor gikk renteinntektene til å dekke deler av underskuddet og på den måten slipper vi å øke husleien for å kompensere for underskuddet, forteller Kristiansen. Voll studentby er et privat foretak og benytter samme bestemmelse som Samskipnaden. Trondheim kommune har fattet et vedtak som gjør dette Per Vidar Melkvik stiller som eneste nestlederkandidat. Melkvik er student ved HiST, avdeling TØH, og sitter i Høgskolerådet. Siden jul har han sittet i Studentparlamentet. Jeg har alltid vært engasjert, og nå har jeg lyst til å jobbe med å få et eget idrettslag på HiST, opplyser Melkvik. I likhet med Dyrø vil også han jobbe for å koordinere de ulike avdelingene på skolen for å få et mer enhetlig miljø. Valget avholdes 2. mai.ud mulig. Renten fra depositumskontoen utgjør to prosent av inntektene til studentbyen. Daglig leder, Morten Opøyen, har samme begrunnelse som Samskipnaden. I tillegg blir tilbakebetalingen av depositumet enklere. Dersom vi hadde hatt en depositumskonto for hver enkelt av våre 500 leietakere ville det tatt lang tid å få ut depositumet. Nå får leietakerne det senest to dager etter at de har flyttet ut. Et alternativ ville være å heve husleien for å kompensere for manglede inntekter. Vi er et privat foretak og vil selvfølgelig tjene penger, men jeg er helt overbevist om at dette er det beste for både utleier og leietaker, avslutter Opøyen.UD 12 Nyheter Nyheter 13

8 Hvordan tror du ISFiT ser ut i 2015? Semesteravgiften er lik for alle studenter i Trondheim og var dette året på 315 kroner per semester. Disse pengene går til Samskipnaden og skal dekke studentenes velferdstilbud, som studentbarnehager og helsetjenester. Stiftelsen ISFiT ønsker innspill på hvordan ISFiT kan utvikle seg videre, og inviterer til en åpen idekonkurranse. Skriv et kort dokument om hvordan du ser for deg ISFiT i Begrensningene er at det må være aktivteter som favner studenter i Trondheim og fra resten av verden, og at dokumentet er på maksimalt to sider. For å levere et innspill, gå inn på og følg instruksjonene der. Frist: 12. mai. Høgskole koster mer Vi vil kåre et vinnerutkast som vil bli premiert med en Interrailbillett, i samarbeid med NSB. Kriteriene for utvelgelse vil være originalitet, framstilling og gjennomførbarhet. Premieringen vil finne sted på rådsmøtet for Stiftelsen ISFiT 29. mai i år. Grunnen til at vi arrangerer idekonkurransen er at stiftelsen for den internasjonale studentfestvialen i Trondheim (ISFiT) vil se på hvilke aktiviteter vi bør drive med fremover. For å få til dette ønsker vi innspill fra studenter og andre i Trondheim om hva vi kan gjøre, og for å ta utgangspunkt i noe konkret ber vi om ideer om hvordan ISFiT ser ut i Innspillene vil vi bruke som materiale til en åpen workshop som vi arrangerer i september, som igjen vil danne grunnlag for hva stiftelsen skal gjøre framover. Norges forskningsråd er en sentral institusjon i norsk forskning og forvalter årlig ca. 3,5 milliarder kroner. Forskningsrådet skal fremme grunnleggende og anvendt forskning innenfor alle fagområder. Et viktig mål er å styrke det generelle kunnskapsnivået i samfunnet og bidra til nyskaping for alle sektorer og næringer. Norges forskningsråd er et strategisk organ som skal utpeke satsingsområder, tildele forskningsmidler og vurdere den forskning som utføres. Rådet er myndighetenes sentrale rådgiver i forskningspolitiske spørsmål. Stiftelsen ISFiT...the international student festival in Trondheim N orges forskningsråd søker Forskningsledere til Program for mental helse Program for mental helse i Norges forskningsråd videreføres for perioden Programmets overordnede mål er å fremme forskning av høy kvalitet med klar relevans for mental helse. Det er et mål at denne forskningen kan bidra til en bedre folkehelse og fremme kvaliteten på helsetjenestetilbudet til personer med psykiske lidelser. Programmet ønsker å engasjere en evnt. to forskningsledere som skal bidra til å styrke forskningen innenfor programområdet Mental helse. I dette ligger oppgaver som etablering av forskernettverk, konferanser/ seminarer, forskningsformidling og stimulering av internasjonalt forskningssamarbeid. Bredden av oppgaver vil avhenge av stillingens størrelse. Engasjementet kan utformes som en stilling fra % i inntil 3 år med mulighet til forlengelse. For stillingen kreves forskerkompetanse (minimum postdok.nivå) innenfor medisin, psykologi, samfunnsvitenskap eller annen relevant bakgrunn. Vedkommende må ha god innsikt i forskningsfeltet, god kjennskap til og kontakt med relevante forskningsmiljøer. Det kreves også evne til samarbeid over profesjonsgrenser. Stillingene lønnes etter avtale, med utgangspunkt i lønnsavtaler for universitetsansatte forskere. Det forventes at stillingene kan knyttes til en institusjon utenfor Forskningsrådet. Nærmere opplysninger kan fås ved henvendelse til rådgiver Torbjørg Øyslebø, Medisin og helse, telefon eller e-post: to@forskningsradet.no Søknad sendes innen 16. mai til Norges forskningsråd, Område for medisin og helse Boks 2700, St. Hanshaugen, 0131 Oslo Norges forskningsråd Universitetsstudenter slipper billig unna. Studenter på HiST betaler over dobbelt så mye. AV HANS JØRGEN GÅSEMYR gasemyr@underdusken.no Ved NTNU slipper studentene med semesteravgiften, mens de ved høgskolen må punge ut for kopiavtale, avgifter for papir, utskrifter og andre materialer. Avdeling for teknologi ved HiST topper avgiftslisten og krever opptil 665 kroner ekstra i året av mange studenter. Underdirektør ved Avdeling for Teknologi, Ester Hasle, nekter for at studenter blir belastet med unødvendige utgifter. Egentlig koster studentene oss mye mer, men vi har satt en grense for hvor høye avgifter vi kan belaste dem med, sier Hasle. Hun opplever ikke at høgskolen har et dyrere studietilbud enn universitetet og hun har heller ikke mottatt slike signaler. Leder for studentutvalget for teknologi, Marianne Groven, bekrefter at forskjellen i studiekostnader blir lite diskutert. Jeg tror ikke teknologistudentene tenker over at de betaler mer enn andre. Vi vurderer å be om en utredning som viser behovet for de ekstra avgiftene samt at pengene virkelig kommer studentene til gode, sier Groven. Fritt fram på NTNU Studentene ved helse- og sosialfagene ved HiST gikk i fjor til sak mot det de mente var uholdbare avgifter og betaler nå bare semesteravgiften til Samskipnaden. Tidligere studentutvalgsleder, Tonje Kristiansen, er tilfreds med at studentene nå blant annet slipper å betale for en kopiavtale som ikke kommer alle til gode. Nåværende studentleder, Susann Hovdal, er derimot mindre fornøyd med at hver utskrift på PC-laben blir belastet med 50 øre. Studenter som vil bruke skriverne må betale inn penger til en utskriftskonto. Jeg studerer sykepleie, og siden nesten all vår undervisning er problembasert, er vi helt avhengig av å hente ut stoff fra nettet. Det blir i lengden dyrt for oss, konstaterer Hovdal. Ved NTNU skriver studenter i praksis ut så mange sider de ønsker, og det helt gratis. Leder for EDB-tjenesten ved Dragvoll, Bjørn Grønnesby, makter ikke å legge på bordet et overslag over utskriftsvolum eller kostnader tilknyttet aktiviteten på PC-labene, men han bekrefter at begge deler er atskillig høyt Papirkostnader blir ved NTNU dekket over interne budsjetter. Det samme blir andre utgifter knyttet til studentenes materialbruk. Dyrt dramatilbud Blant grunnutdanninger med statlig støtte i Trondheim, er dramalinjen ved Dronning Mauds Høgskole den klart dyreste. Dramastudiet er godkjent som grunnfag i en cand.mag-grad og koster ØKONOMISK STØTTE TIL UTDANNING Alle mellom 15 og 35 år som har en hjertesykdom (hjertefeil) og/eller lungesykdom (astma, CF e.l.) kan søke LHLUs Framtidsfond om støtte til utdanning, behandling, rehabilitering etc. Søknad skjer på eget skjema som du får ved henvendelse til: LHLU pb Nydalen 0402 OSLO tlf epost: post.lhlu@lhl.no Søknadsfrister: 1. mai og 1. november EKSTRAKOSTNAD: Susann Hovdal konstaterer at hun må begrense antall utskrifter til det aller nødvendigste. (Foto: Halldor Gjernes) 1500 kroner per semester. Den høye studieavgiften skyldes at høgskolen primært tilbyr grunnutdanning for førskolelærere og at drama er tilbud om videre utdanning. Vi mottar mindre statlig støtte for studenter som tar videreutdanning, og derfor må vi kreve mer i avgifter, opplyser regnskapsansvarlig ved høgskolen, Brit Skjervold.UD Brattørgt. 3B Tlf: MAN - TOR: FRE: LØR: SØN: Nyheter 15

9 MED TEGNESTIFTER: Ungdommene i PRESS uttrykker sine meninger på ulike måter. (Foto: Rikard Amodei Nilsen) Billig brygge Studentbrygga er lagt ut for salg med en prisantydning på ni millioner kroner. Det er synd hvis brygga blir solgt så billig, sier kollegiemedlem Hans Bøhle Aarhus. AV SÆBA BAJOGHLI bajoghli@underdusken.no Nylander Næringsmegling AS har anslått en pris til 5000 kroner per kvadrameter på Studentbrygga, men Aarhus tror NTNU kan få mye mer for bygningen. Studentbrygga ligger midt i sentrum, og ni millioner kroner er for lite, mener Aarhus, som er studentrepresentant i Kollegiet. Desember i fjor satt han på sidelinjen og så på at Kollegiet og de daværende studentrepresentantene vedtok at Studentbrygga skulle selges. Begrunnelsen for salget var at det ville bli for dyrt, nærmere 20 millioner kroner, å renovere brygga. Tore Berg fra Nylander Næringsmegling AS mener deres prisvurdering er riktig. Berg avslører at de har noen potensielle kjøpere, men vil ikke ut med hvem disse er. Foreløpig har vi ikke fått noen bud, men vi har noen som vurderer et eventuelt kjøp, sier Berg. Feil prioritering Samtidig som Kollegiet vedtok å selge Studentbrygga, bestemte de at pengene fra bygningen skal gå til studentsosiale tiltak. Teknisk direktør Kjell Næsje forteller at det ennå ikke er bestemt hva slags studentsosiale tiltak pengene skal gå til. Foreløpig er ett alternativ å bruke de ni millionene på det planlagte bygget på fengselstomta bak Samfundet, der blant annet ISFiT kan komme til å flytte inn. Men ingenting blir bestemt før brygga blir solgt, understreker Næsje. Hans Bøhle Aarhus mener det er feil å bruke pengene fra Studentbrygga på fengselstomta. Byggingen av fengselstomta har vært planlagt i lang tid, lenge før salget av Studentbrygga ble aktuelt. Hvis salgssummen skal brukes til fengselstomta må den gå kun til studentsosiale formål og ingenting annet, mener Aarhus.UD PRESS mot rasisme Noen har ennå ikke gitt opp kampen mot rasismen. Med pappmasjé og legoklosser skal nye holdninger bygges AV STIAN ARNESEN stianarn@underdusken.no Det var 26. januar det skjedde. Benjamin Hermansen ble brutalt drept på Holmlia i Oslo. Det første rasismedrapet rystet landet. «Noe er alvorlig galt med samfunnet» uttalte statsminister Stoltenberg. Alle politikerne lovet tiltak. Nå skulle rasismen bekjempes! I Akersgata fråtset man. I mars var det blitt stille. Brannslukkingen var over. Men det ulmer fortsatt i rasist-norge. Fordommer Ikke alle har glemt problemene. Det er fredag kveld, vår og stille på Nardo. På Hoeggen ungdomskole kjemper 25 PRESSungdommer i alderen 13 til 25 år fortsatt en stille kamp mot rasismen. Med lego, dikt og pappmasjé kommer ulike meninger om rasisme til uttrykk. Fordommene kommer av at folk ikke vet. Hvor mange nordmenn vet hvordan det ser ut på et asylmottak? spør Erlend Skarsmoen, leder i PRESS Norge og en av mange foredragsholdere på seminaret. PRESS er en liten søsterorganisasjon av Redd Barna som ønsker å spre et positivt syn på Norges flerkulturelle. Det trengs virkelig, i følge ungdommene i organisasjonen, fordommene er mange og store. PRESS har rasisme som et av sine største satsningsområder. I tillegg arbeider de mot barnepornografi, kommersiell utnyttelse av barn og for barns rettigheter på lokalt plan. Helgen april var de samlet til seminar. Målet? Å samle kreftene i kampen mot rasisme, men også å øke kunnskapsnivået. «Kjennskap gir vennskap» er vårt slagord i denne saken, forteller Margrete Ellingseter i PRESS Trondheim. I måneden etter Benjamin-saken skrev Dagbladet drøye 100 artikler om rasisme, i den påfølgende måneden skrev de knappe 10. Ingen går demonstrasjonstog lenger. Fra politikerne er det også tyst. Får stemme i Trondheim Regjeringen foreslår at studenter kan søke flytting til studiebyen sin. Det betyr at du kan få stemme i Trondheim ved høstens stortingsvalg. AV SÆBA BAJOGHLI bajoghli@underdusken.no Snart legger regjeringen frem forslaget om at studenter kan melde bostedsflytting til vertskommunen sin. Saken kommer opp i revidert nasjonalbudsjett i mai, og går det slik regjeringen ønsker, kan studentene få stemmerett i studiebyen. Leder for Studenttinget ved NTNU, Ivar Munch Clausen, mener det var på tide med et slikt forslag. Dette er gledelige nyheter. Blir 16 Nyheter forslaget vedtatt får trondheimsstudentene større gjennomslagskraft og innflytelse i kommunen. Med dette kan studentene selv velge hvor de vil være bostedsregistrert og da også hvor de skal stemme, sier en meget fornøyd Clausen. Han er strålende fornøyd med at studentpolitikere endelig har fått gjennom en sak de lenge har kjempet for. Anne Sissel Skånvik, informasjonsdirektør i Finansdepartementet, sier til Universitas at regjeringen ønsker at studentene skal få større innflytelse i vertskommunen. Blir forslaget vedtatt forsvinner de gamle forskriftene om at man må være etablert i studiebyen for å kunne stemme. Regjeringens forslag er i tråd med det studentorganisasjonene har ønsket seg. Dette vil nok være gode nyheter for veldig mange, sier Skånvik til Universitas.UD LATTER RUNDT ORDET: Margrethe og Anne Martha i PRESS leker med ordene mot rasismen. Latteren sitter løst når resultatene leses opp. (Foto: Rikard Amodei Nilsen) Vi så det alle etter Benjamindrapet, politikerne lovte tiltak, hele Norge mobiliserte. Nå reiser ingen stemmen. Bevilgningene til antirasistisk arbeid uteblir, sukker Skarsmoen oppgitt. Brunt land Norge er tradisjonelt et brunt land. Bare se hvordan det var under andre verdenskrig. Nasjonal samling hadde mange flere medlemmer enn Milorg. I dag har vi flyktninger i Norge som ingen vil ha. Nordmenn ser på dem som en byrde, ikke som ressurs. Det er disse holdningene vi vil endre, fortsetter Skarsmoen. Ulikt andre ungdomsorganisasjoner preges PRESS av det store spennet i alder. På alle plan finnes representanter som er både 13 og 25 år. Grunnen er enkel. PRESS ønsker å høre meningene til alle sine medlemmer. En følge av dette er det varierte seminarprogramet. I kreative workshops og PLA-grupper tør alle ytre sine meninger. PLA står for «Participatory, Learning and Action», et metodeverktøy for medvirkning. I disse gruppene tør alle ta til orde, og i workshopene trenger du ikke si noe. Der er det andre uttrykksformer som dominerer. Ofte er det enklere å forme sitt synspunkt enn å si det rett ut, sier Anne Martha Skauge. Mange røster kommer til orde under seminarhelgen. Foredragsholderne fra blant annet Utlendings direktoratet, Norsk Organisasjon for Asylsøkere og SOS Rasisme skal skape variasjon i den faglige delen. Kreativ ånd Middagen er unnagjort, også antirasister må ha mat. Økologisk dyrket mat, vel og merke. I lunt lys og med boomblasteren i hjørnet har workshopene begynt. Etninske toner fyller rommet. Mens noen vil jobbe med pappmasjé og fargestifter, vil andre jobbe med ord. Med litt lim og kreativitet forandres en gammel utgave av Dagens Næringsliv til et uttrykk for antirasisme. Pappmasjé setter ingen grenser for utfoldelsen. Det blir bare litt mye kliss. Ingen bryr seg om det. Kliss er bare kult, sier Trond. Jentene domminerer, men noen hannkjønn har også funnet veien til arrangementet. Sammen skaper de sine meninger om rasisme. Her er det lov å være abstrakt. I det andre rommet sitter latteren løst. Ordleken er nesten ferdig, og Margrete leser opp sitt produkt. Jeg løper alltid fort hjem, langt, er veien uansett min? Det blir stille, alle skjønner meningen. Det finnes mange flerkulturelle i Norge som har følt det slik.ud Nyheter 17

10 Aktivistkalenderen Politisk ukorrekt og lite opplyst? Under Dusken hjelper deg til de riktige stedene: Trondhjems Historiske Forening:«Trondheim Sporvei Store trikker på smalt spor.» Sporveisentusiast Rune Kjenstad blar tilbake i historien til engang byens stolthet. Kunstindustrimuséet klokken 1900 Eksperter i Team Den tverrfaglige supersatsingen til NTNU skal presentere sine resultater. Over hele Gløshaugen fra klokken 1000 Informasjonsmøte om EU kommisjonens forskningsprogram International Cooperation (INCO II). Innleder er NTNUs eksterne rådgiver på EU-søknader, Bruce Reed. Aditorium VI, Dragvoll klokken 1315 Debattmøte Studentersamfundet avholder sin årlige Generalforsamling. Det skal velges medlemmer til Finansstyret, og det blir debatt om Det Sorte Faars Ridderskab har noe for seg. Samfundet klokken 1900 Det Kongelige Norske Vitenskabers Selskab «Har sosiale klasser fortsatt betydning i Norge?» Foredrag av Kristen Ringdal, Katedralskolens festsal klokken 1900 Kollegiemøte Møt opp og hør rektor får så øra flagrer. Styrerom 224, Hovedbygningen, Gløshaugen klokken 1000 Cafe Nordsør Business og bistand - ja takk, begge deler? Hvilke aktører legger premissene for norsk bistand? Nasjonalt valgkampmøte om norsk bistandspolitikk før stortingsvalget Innledere er utviklingsminister Anne Kristin Sydnes, bistandsforsker Bjørn Amland og stortingsrepresentant Hilde Frafjord-Johnson. Studentersamfundet klokken 1900 Lørdagsuniversitetet: «Naboskap på godt og vondt» Førsteamanuensis Anne Kathrine Larsen ved Sosialantropologisk institutt vil se nærmere på hva det egentlig innebærer at man er bosatt side om side. Suhmhuset klokken Trondhjems Arkitektforening «Arkitektur i 1000 år» Guidet tur i Midtbyen. Følg etter Arkitekturguiden for Trondheim rundt til kjente og ukjente arkitekturperler i Midtbyen. Oppmøte foran Rådhuset klokken Studenttingsmøte i Kjel 4, Kjelhuset, Gløshaugen klokken 1800 Seminar: Youth Against Communism in Prague Seminar ved Dr. Oldrich Tuma (Director of the Institute of Contemporary History, Czech Academy of Sciences) om temaet «Ungdom mot kommunistregimet i Phahas gater: 1968/9 og 1988/9», klokken 1315, Halsenget Gård, Dragvoll Bruk Aktivistkalenderen aktivist@underdusken.no til å spre informasjon om spennende foredrag, møter, seminarer, utstillinger, aksjoner eller andre aktuelle aktiviteter. FADDER BUSSTILBUDET Sammen om buss Nå skal NTNU, Trondheim Trafikkselskap (TT) og Fylkeskommunen engasjere seg for å ordne billigere buss for studentene. AV STIAN ARNESEN stianarn@underdusken.no De har nemlig blitt med i en ny arbeidsgruppe som skal se på mulighetene for å tilby bedre rabattordninger på kollektivtrafikk i Trondheim. Dette ble klart etter et ekstraordinært lørdagsmøte på Samfundet. Nå har vi fått det verktøyet vi har manglet i saken, sier Ivar Ørstavik som var initiativtaker til møtet. Han kunne registrere at om lag 100 studenter møtte fram for å diskutere buss-saken. Fylkesordfører Arnt Frøseth, Prorektor Kathrine Skretting ved NTNU og Adm.dir i TT Arne Nymo var alle til stede på møtet, og ga positive signaler til å sette studentenes kollektivtilbud på dagsorden. Om dette nå endelig vil føre til at studentene Etterlyser faddere Som ny student i Trondheim kan det fort bli ensomt. Da er det kjekt med en fadder man kan holde i hånda. AV SÆBA BAJOGHLI bajoghli@stud.ntnu.no Til høsten arrangerer Fadderutvalget på Dragvoll Fadderuka for tredje år på rad. Målet er at de nye studentene skal bli kjent med hverandre, NTNU og Trondheim. For å hjelpe dem på vei trenger Fadderutvalget 200 studenter fra HF- og SVT- fakultetet. Vi kommer til å legge opp et program rundt fadderuka. Her blir det blant annet omvisning på Samfundet, gratis kino, byvandring, vorspiel til immatrikuleringsfesten og volleyballturnering, sier nestleder for Fadderutvalget, Pernille Andersen. Det vil også bli lagt opp til «bli kjent»-fest for fadderne. Det får billigere buss, gjenstår imidlertid å se. Resultatene fra tidligere utvalg og aksjoner har vært heller dårlige. NTNU inn på banen Roger Beite, leder i Velferdstinget ved NTNU, er glad for at universitetet nå er kommet på banen. Forholdet mellom bedre kollektivtilbud og økt studiekvalitet vakte forståelse hos prorektor Skretting, men hun ville ikke love at NTNU kommer til ta hovedansvaret i saken. Slik vi ser det er dette i hovedsak en velferdssak, og må behandles deretter i studentenes egen fora, sa Skretting under møtet. I sitt innlegg rettet Roger Breite krass kritikk mot dagens rabattkortordning fra TT. Slik ordningen er i dag, er det ikke lønnsomt for studentene å kjøpe rabattkort i måneder som januar, april, og mai. Ingen ønsker å bruke 440 kroner på et rabattkort når de har undervisning kun fem dager i disse månedene, argumenterte Breite. Arne Nymo lovet på sin side å se på mulighetene for en mer fleksibel rabattkortordning og bedre busstilbud til Dragvoll-studentene fra høstsemesteret.ud BLI FADDER: Fadderutvalget på Dragvoll trenger 200 faddere til å ta imot høstens nye studenter. Disse skal gjøre semestarten lettere for sine ferske medelever. (Illustrasjon: Ingvill Stensheim) var Studenttinget som i 1999 tok initiativ til fadderordningen. De satte i gang et prøveprosjekt med faddere kun for nye ex.phil-studenter. Da dette viste seg å fungere har fadderordningen blitt utvidet til å omfatte alle nye studenter ved HF- og SVT- fakultetet. Leder Solveig Svantesen opplyser at de i større grad vil legge opp til arrangementer som ikke inkluderer alkohol til høsten. Vi vil ha et tilbud for alle, slik at avholdsmennesker også kan være med. I tillegg til det sosiale vil vi satse på mer informasjon til høsten. De nye studentene skal få kjennskap til NTNUs organisajon og studentpolitikerne har sagt seg villige til å informere studentene om sitt arbeid, sier Svantesen.UD Er du interessert i å bli fadder kan du melde deg på AKTUELT Synes du det står for lite om fotball i Under Dusken? Det synes vi og. Dekonstruksjonen av Rosenborg 18 Nyheter Reportasje 19

11 AKTUELT:DEKONSTRUKSJON EN AV ROSENBORG Brakka, klubbhuset til Rosenborg Ballklub, har vært gjenstand for tallrike beskrivelser, og alle går på at maken til inkluderende atmosfære og åpent miljø skal du lete lenge etter. Rene folkehøgskolen. Her kan liksom alle komme innom, steke seg en vaffel og ta en prat med Odd Iversen om de problemene. Vaskedamene innehar i grunnen det høyeste administrative vervet, og dette er stedet hvor skjønnånden Nils Arne Eggen når som helst kan finne på å buldre et malmfullt epigram om kollektiv samhandling, sjø. Det er egentlig bare å ta frem blokka og tipse næringslivet. Visste du forresten at Eggens bok Go foten ble til nettopp ved at hans sekretær fanget opp muntlig tale og stenograferte kladdeark for ham? I dette rommet? Forbløffende. Kjøttkaker til middag. Det er bare å forsyne seg, sier Fredrik Winsnes når han møter oss. Hyggelige Fredrik Winsnes, midtbanespiller, men også fjerde års medisinstudent. Strukturert, altså. Reflektert. Ettertenksom. Jan Kjærstad-fan. Vår mann! Bortsett fra det med Jan Kjærstad, kanskje. Men maks to kjøttkaker! roper formann Nils Skutle fra andre hjørnet av spisesalen. Enten så tuller han. Eller så var det ikke bare å forsyne seg. Og æ håpe dokk har avtalt dette på forhåinn! gneldrer Nils Arne Eggen, som virket mye triveligere i Go foten. Her på Brakka er alle velkomne: Borte i hjørnet sitter venstreback Ståle Stensaas, kjent fra Norge-Polen som «den største synderen i norsk fotball» sportsredaktøren i VG noen gang har opplevd. Det ser ut som om lagkameratene snakker med ham likevel. Og bortenfor ham, av en eller annen grunn, den hundsede eks-vålerenga-trener Tom Nordlie, med oppsynet til en stut med klovsyke på femte døgnet. Vedder likevel på at han ikke fikk den «maks to kjøttkaker»-spøken slengt etter seg. Det observeres også at angrepsesset Frode Johnsen spiser kjøttkaker slik han spiller fotball: Litt arytmisk og sleivete, men som oftest havner n i mål. Intervju med han Wijnnsåsen? Men dokk e jo så ung! fortsetter Eggen. Sier du da, som er så gammel. Diplomaten Fredrik Winsnes iler til: Ikke hør på Nils Arne. Det har vært frihelg. Da finner han ofte ut at han skal svinge pisken på mandag. Mest spill for galleriet, selvsagt, men det funker, vi skjerper oss, forklarer han. På dette tidspunktet er det ti dager siden Fredrik Winsnes debuterte på landslaget og fem dager siden det nesten ikke er noe poeng i å spille på landslaget mer, så dårlige som Norge er. Vi er kanskje ute av VM-kvalifiseringen, men jeg synes ikke det er noen grunn til å svartmale situasjonen. Jeg mener det. Mot Hviterussland eide vi jo faktisk kampen de siste seksti minuttene, og det er faktisk så enkelt som at vi bommet på altfor mange sjanser, vi hadde uflaks. Å sparke Nils Johan Semb er i alle fall bare tull. Han er en kjempefyr. Men hvordan synes du det var å spille på midtbanen, og likevel ikke spille på midtbanen i det hele tatt? Det var en omstilling fra Rosenborg, selvsagt, hvor vi spiller ballen mer gjennom midtbanen, ikke framover for enhver pris og ikke så høyt så ofte. Og jeg er jo glad i å holde på ballen, og i hvert fall ikke måke den framover hvis det virker litt formålsløst. Terskelen for akkurat dét er nok lavere på landslaget, men forskjellen er egentlig ikke så stor. Og man må faktisk ha veldig god teknikk for å beherske den norske spillestilen. Ja, særlig. Man må det! Det krever vanvittig god ballbehandling å hele tiden drive framover. Jeg kan få ballen på egen banehalvdel, og istedenfor å spille en støttepasning, må jeg vende oppover, for slik er taktikken. Det er lett å kamuflere at man ikke evner sånt, men det får vi ikke lov til på landslaget, doserer Fredrik Winsnes. Han nevner også noe om at det finnes de som mener han er for glad i ballen, men der synes han at han har kommet seg veldig. Så kommer styremedlem Mini Jakobsen bort, og sier unnskyld, men det er frist til fredag for å oppdatere hjemmesiden sin. Satsningen på internett er ny av året i Rosenborg, og Minis idé. Han skal ha oppdaget markedspotensialet for slikt etter at hans eget nettsted fotball247.com gikk dundrende konkurs for noen måneder siden. Synd med de lederartiklene, Mini, de var to-the-point. Og det gjelder spesielt deg, Wijnnsåsen, sier Mini. Jada, Mini, sier Fredrik Winsnes. I tillegg til å være en drivende god fotballspiller, er nemlig Fredrik Winsnes stjernespaltisten på hvor han på sin personlige side boltrer seg i topp 5-lister, nekrologer over Bjørns Dæhlies aktive karriere og fiffig bruk av tredje person («Fred hadde ikke ventet å komme hjem fra landskamp, slå på tv en, og se Rodney naken. Fred er mer forsiktig med kanalskift neste gang»). Han skrev også dagbok fra VM-kvaliken i Dagbladet, som flere mener er noe av det mest lesverdige som har stått på sportssidene siden «Hvor var du da Oddvar Brå brakk staven?»-spalten. Fred kremter litt. Det tar tid, slik skriving. Det er artig, men jeg liker jo ikke å levere fra meg noe jeg ikke er fornøyd med. Det vet vi hvordan er. Ja, riktig. Og om et par-tre år er altså Fredrik Winsnes ferdig utdannet lege, og dermed i den gunstige situasjon at han kan skade seg alvorlig på fotballbanen, stille diagnose og rope på båre med en gang. De slipper å komme løpende med ispose først. Jeg har vært heldig med medisinstudiene, har kunnet droppe en del obligatoriske oppmøter og likevel følge undervisningen. Det er fint å være student, også, ikke sant. Men det er litt rart med studentlivet. Jeg er på en måte del av det, men så er jeg ikke helt med likevel. Neivel? Jeg har jo ikke deres hverdag. Jeg trener om dagen, rekker aldri forelesninger, og kan sjelden si til meg selv: «Nå skal jeg bare ta det skikkelig med ro». Men dette har jo vært et bevisst offer hele veien. Du har forsaket mye? Ja, jeg har forsaket en god del. Og det kan vi godt snakke om, jeg skal bare på spillermøte først. I sin bok «Go foten» forteller Nils Arne Eggen at han gladelig lar pressen delta på spillermøter (bare de ikke stiller for mange spørsmål). Nils Arne Eggen er i grunn ganske imponert over pressen; selv føler han en viss formuleringsavmakt. Dette var det ingen som nevnte for oss, men vi har nå alltid syntes at spillermøter er for idrettsvitenskap grunnfag uansett. Det ble en stund å vente, men vi spiste bare resten av kjøttkakene. Og en halvtime senere kommer Wijnnsåsen tilbake. Han hadde ikke blitt byttet ut i pausen. Det jeg mener, er at min situasjon er både geografisk og livstilsmessig låst. Jeg kan ikke bare ta meg en skitur, for eksempel. Og jeg kan ikke dra på backpacking et halvt år. Selv om jeg virkelig burde, tror jeg. Men da ville jeg nok savnet fotballen. Og når det gjelder livsstilen... Du kan ikke drikke. Jo, jeg kan drikke. Men ikke så mye som Myggen. Altså, når det gjelder Myggen... Her blir Fredrik Winsnes avbrutt av at Arni Gautur Arason kommer bortom og setter seg ned. Det var vår idé, keeperen fra Island er nemlig i ferd med å avslutte juristutdanningen sin som fjernstudium. Smart, dere burde egentlig studere hele gjengen, synes vi, men timingen er dårlig. Det er ikke klima for å snakke fag nå. Arni. Du kommer fra Island, ikke sant? Ja. Ja, riktig. Fredrik Winsnes fortsetter: Hør her. Jeg har møtt Myggen en gang, og han virket også som en kjempefyr. Virkelig. Men jeg ser ikke hvordan det faktum at han røyker og drikker øl gjør ham mer spennende enn oss «normale» fotballspillere. Mygggen må få beholde friheten sin, heter det. Den friheten er i alle fall ikke jeg så opptatt av å beholde, så lenge røyking og drikking før kamp faktisk er prestasjonsnedsettende. Ikke jeg heller, sier Arni. To uker senere åpner Rosenborg sesongen med å tape 3-4 for Viking. Ops. Fredrik Winsnes har i mellomtiden fortsatt ifølge benyttet påsken til å gå alene på kino («Om jeg har kjæreste? Ikke nå, jeg har problemer med bindinger, men det er et ikke-tema,» sier han uken før), og i selve kampen holder han en del på ballen (men joda, han har kommet seg veldig). Fred skal jobbe med framoverfotballen nå, skriver han selv på sin hjemmeside, og i neste kamp mot Molde ender det det rett fram i krysset. Kommende cand.jur. Arni Gautur Arason, på sin side, forårsaker ifølge dommeren et straffespark, men reprisen viser at han ville hatt en sterk sak i retten. Viking-spissen filmet under ed. Av Simen Vågsland Gonsholt (Gulset IF), Karen Møllerop (Clausenengen FK), Kristin Ellefsen (Jerv IL, Foto) og Siv Dolmen (Nidelv IL, Foto) BRAKKA: Rosenborg-brakka omtales som rene folkehøyskolen; maken til gjestfrihet er det få som har sett. Vel, med unntak av oss.

12 KRONIKK Cand.polit. Pål Victor Verndal skriver i denne kronikken om den indre motsetningen som ligger innbakt i FN-pakten. «Pakten er innrettet mot å regulere forholdet mellom stater. Utgangspunktet er dermed at det er statens oppgave å forsvare individene innenfor staten. Kollisjonen oppstår når staten selv er den primære overgriper. Spørsmålet blir da hvem som da skal ha ansvaret for å forsvare individenes rettigheter overfor staten», skriver Verndal. MENINGER Engasjert, provosert eller indignert? Send leserbrev til meninger@underdusken.no. Vi forbeholder oss retten til å forkorte og redigere. Folkerett versus menneskerettigheter På flukt frå universitetet DILEMMA: Militær intervensjon i Kosovo - et dilemma mellom respekt for statlig suverenitet og hensyn til sivilbefolkningen. Her har sinte kosovoalbanere offentliggjort sitt standpunkt. Russisk deltakelse ble en forutsetning for utplassering av militære styrker i Kosovo. (Arkivfoto: Reidar Mide Solberg) 19. APRIL ARRANGERTE utenriksminister Jagland samrådsmøte på Dragvoll. Temaet var «Utvidet sikkerhet. Norge i Sikkerhetsrådet». Syv forskere ga en oversikt over konfliktbilder og politisk sikkerhet. InnsidaUT trakk frem den interessante konklusjonen fra gjennomgangen samme dag at «det faktisk er færre konflikter i verden i dag enn for noen år siden. Det skyldes at interstatlige konflikter har gått ned, og at den typiske konflikt i dagens samfunn er intern konflikt med borgerkrig.» I utgangspunktet har ikke det internasjonale samfunnet anledning til å blande seg inn i slike interne konflikter. Likevel har vi sett en økende innblanding fra FN og NATO. De påberoper seg sågar legitimitet på bakgrunn av Folkeretten til tross for at det strider mot denne rettens grunnleggende ikke-innblandingsprinsipp. Dette prinsippet innebærer at stater har plikt til å avstå fra innblanding i en annen stats interne politikk, hvis dette ikke er akseptert fra vedkommende stats myndigheters side. Etter Folkeretten er og forblir staten suveren. Territorial suverenitet er tradisjonelt ansett for å være «hellig» og uangripelig. Dette gir myndighetene i de enkelte land retten til å utøve jurisdiksjon over omtrent alt innenfor deres eget territorium. FOLKERETTEN;SOM REGULERER forholdet mellom stater, er nedfelt i FNpakten fra 1945 (men kan spores tilbake til freden i Westfalen 1648). Her overdrar alle medlemmene av FN til Sikkerhetsrådet å opprettholde mellomfolkelig fred og sikkerhet (art. 24(1)). Enkelt sagt innebærer dette at hvis Sikkerhetsrådet fastslår at det foreligger en trussel mot internasjonal fred og sikkerhet (art. 39), ja så foreligger det en trussel mot internasjonal fred og sikkerhet. Hvis derfor en intern konflikt vurderes dithen, kan dermed det internasjonale samfunnet legitimt blande seg inn med et mandat fra Sikkerhetsrådet i ryggen. De fem faste medlemmene av Rådet (USA, Kina, Russland, Frankrike og Storbritannia) har alle vetorett og kan derfor hindre vedtak om sanksjoner. Med andre ord må det være enstemmighet blant disse fem for at en resolusjon som gir et slikt mandat skal være gyldig. Uten å gå nærmere inn på Folkerettens innhold på dette området, er dette mandatet i utgangspunktet helt avgjørende for at en militær intervensjon skal være legitim. DET KAN SYNES UROVEKKENDE at Sikkerhetsrådets diagnose av en konflikt er helt avgjørende i denne sammenheng, men det er et resultat av den politiske realisme som er innbakt i Pakten. Det kan forklares med et historisk tilbakeblikk på tidligere mislykkede forsøk på nedfellelse av folkeretten (blant annet Folkeforbundspakten), men det er det ikke plass til å gå inn på her. Dette har heller ikke vist seg spesielt problematisk ved interstatlige konflikter. Det som derimot er problematisk og svært interessant er altså det faktum at vi i den senere tid har vært vitner til innblanding i borgerkrigslignende konflikter der den intervenerende part har påberopt seg legitimitet til tross for dette manglende mandat fra Sikkerhetsrådet. Dette har vært gjort ved å påberope seg såkalte «humanitære hensyn» og en henvisning til de universelle menneskerettighetene. En forklaring på hvorfor dette er problematisk finnes i den indre motsetning som ligger innbakt i FN-pakten. Pakten er innrettet mot å regulere forholdet mellom stater. Utgangspunktet er dermed at det er statens oppgave å forsvare individene innenfor staten. Kollisjonen oppstår dermed når staten selv er den primære overgriper. Spørsmålet blir da hvem som da skal ha ansvaret for å forsvare individenes rettigheter overfor staten? At man nå påberoper seg «humanitære hensyn» og viser til menneskerettighetene kan dermed forklares med en økende aksept for at det internasjonale samfunn bør ha en legitim mulighet til å gå inn og forsvare individets rettigheter overfor statlige myndigheters overgrep. Dette er nytt. DET SOM HAR GJORT denne problemstillingen mest aktuell var NATOs intervensjon i Kosovo-konflikten i Både Gulf-krigen i 1990 og Bosniakonflikten markerte et tidsskille i internasjonal konflikthåndtering etter den kalde krigen. Den konstante maktkampen mellom Sovjet og USA, som tidligere hadde blokkert for vedtak i FNs sikkerhetsråd, ble til en viss grad avløst av en mer forsonlig atmosfære. Det ble slutt på den tiden da et forslag fra den ene siden konsekvent ble møtt med veto fra den andre. Man har de seneste årene kunnet spore et økende ønske i det internasjonale samfunn om å ta i bruk FN som et redskap i internasjonal konflikthåndtering. For eksempel stiller borgerkrigskonflikter nye krav både til håndtering og legitimering. Når det gjelder NATOs bombing i Jugoslavia (Kosovo-konflikten), så vi på ny en endring i dette mønsteret. I denne konflikten kunne ikke FNs sikkerhetsråd gripe inn på grunn av russisk og kinesisk motstand. For første gang i historien intervenerte NATO utenfor sitt mandatområde og uten godkjennelse fra Sikkerhetsrådet. Norges utenriksminister og OSSEformann Knut Vollebæk uttalte i forbindelse med denne intervensjon at «vi mener vi har den legitimiteten vi trenger». Han viste til en uttalelse i FNs sikkerhetsråds resolusjon (1199), hvor diagnosen var at «forverringen av situasjonen i Den Føderale Jugoslaviske Republikk utgjør en trussel mot fred og sikkerhet i regionen», samt at NATO-landenes oppfatning av at dette handlet om å forhindre en «humanitær katastrofe». Det mange mente man var vitne til, var den første krig som ble utkjempet for å forsvare grunnleggende menneskerettigheter. Uten mandat fra Sikkerhetsrådet. FORSKNINGEN VISER ALTSÅ at antallet interstatelige konflikter den senere tid er redusert og at det er en økning i interne konflikter med borgerkrig. Dette gjør «Den første krig som ble utkjempet for å forsvare menneskerettigheter» at vi garantert kommer til å oppleve nye diskusjoner om intervensjoner i slike konflikter også i fremtiden. Men et ytterligere interessant moment er at i Kosovokonflikten, ble forholdene på mange måter snudd på hodet: Normalt har humanitære katastrofer oppstått nettopp på grunn av en krig, men denne gang oppsto krigen på mange måter på grunn av, eller rettere sagt, for å forsøke å forhindre en slik katastrofe. I hvilken grad NATO faktisk lyktes i dette kan selvsagt diskuteres, men det man var vitne til ser langt på vei ut til å ha vært det mest åpenbare eksempelet på en krig som ble utkjempet for å forsvare grunnleggende menneskerettigheter. Dette er et langt skritt på rett vei til en generell aksept av individer som rettssubjekt i internasjonal lov, og kan i lys av dette sees på som en overprøving av FN-pakten, fra NATOs side, som er inngått som et forsvar av staters rettigheter. DET VIKTIGSTE KRITERIET for legitim militær intervensjon har tradisjonelt vært et spørsmål om det forelå et mandat fra Sikkerhetsrådet. Men respekten for individuelle rettigheter har økt, og brudd på disse rettighetene har nå i økende grad resultert i innblanding fra det internasjonale samfunn. Legitimeringsgrunnlaget til «humanitære intervensjoner», som er basert på internasjonale trender i retning av en økt respekt for menneskerettighetene, bør fungere som et supplement snarere enn som en erstatning for den tradisjonelle legitimering av intervensjon basert på suverenitetsprinsippet. All rett skapes gjennom reaksjon mot uønsket adferd, og i senere konflikter er internasjonal rett skapt gjennom Sikkerhetsrådets resolusjoner. Den nedskrevne folkeretten - FN-pakten - vil alltid være arkaisk i forhold til samfunnsutviklingen, og bør derfor kunne tillegges et nytt innhold uten at selve pakten forandres. Hensikten med FN har vært å skape en fredelig verden og «redde kommende slektsledd fra krigens svøpe». Noen vil innvende at menneskerettigheter kun er et idealistisk argument brukt for å rettferdiggjøre renspikka realpolitikk. Jeg synes likevel det ville være urimelig om formaljuridiske krav skulle hindre det internasjonale samfunn i å gripe inn og forhindre massive brudd på grunnleggende menneskerettigheter på grunn av et manglende mandat fra Sikkerhetsrådet. Når den første høgdesjuka har gitt seg og du har vent deg til å gå sakte i alle bakkane for ikkje å miste pusten, når du har vendt deg til å puste inn støv og springe over gata når det verkar nesten trygt, då er La Paz nesten litt sjarmerande. Det er folk overalt: kvinner i store skjørt og runde hattar som bærer store knytte med med ungar på ryggen, forretningsfolk med mobiltelefon og ungdom som plystrar etter lyse gringajenter. Du kan kjøpe absolutt alt på gata: dopapir, skokrem, kasserollar eller tannkrem, du treng aldri gå inn i ein butikk. Frå La Paz tar eg bussen til Cochabamba over høgsletta der regntida har gjort det brune landkspar grønt og frodig. Den utsikta freister meir enn krigsfilmane som verkar å ha monopol på TV-skjermane i bussane. På gebrokkent spansk spør eg meg fram etter minibussen vidare opp til Marquina. Han har svenske skilt med «Rökning forbjuden» og forklarer korleis opne nødutgongen. Det siste er heilt unødvendig, døra står konstant ope. Eg står og held sekkane mine på plass når ein god venn av meg står i døra. Det blir ein varm velkomstklem, og eg føler meg meir og meir heime. Bussen skranglar seg gjennom hull og gjørme. Dette er ei heilt anna verd, fjernt frå norsk velstand og velferd. Bolivia er det fattigaste landet i Sør-Amerika. Men kva skal ein med oppvaskmaskin og videospelar om ein ikkje er Ja til eit sermerkt nordiskfag! Det hev kome framlegg um å vøla um på nordiskfaget, ved universiteti både i Oslo og Bergen. Dei krev at fagi skal bolkast upp i ulike modular, dei kallar, so at studentane kann setja saman emne frå ulike fag meir enn dei kann i dag. Det er serlegt målbolken på grunnfaget som vert råka av denne kløyvingi. I Bergen er grunnleggjande faggreiner som norrønt og målføre vortne valfrie emne. I eit anna framlegg fær norrøntbolken eit munalegt mindre umfang. I Oslo ynskjer dei òg å føra inn valfridom på grunnfaget, og dette ser ut til å råma kjerneemni i faget. I den eine valfrie bolken er mellom anna målføre teke burt, og den nyare målsoga er gjord til yngre/ytre språkhistorie i kortversjon. Me ottast at mykje av fagi kjem til å ganga tapt; dei misser den einskapen og samanhengen dei hev i dag. Det må vera um å gjera å taka vare på det beste og mest sermerkte i kvart fag. Difor må nordiskfaget halda uppe emne som hev mykje å tilstade i livet, kan smile i motgong og danse cumbia i regnet? Marquina er ein landsby sju timar frå La Paz. Øvst i landsbyen ligg El poncho; eit økologisk kurssenter. Det er på ingen måte ferdig, men - eller nettopp derfor - ønskjer Oeyunn og Enrique, som leiar det, alle voluntørar velkomne for å delta i oppbygginga. Steintrappa vi bygde sist blir brukt kvar dag og gjer meg ein smule stolt. Denne gongen har eg flykta frå universitetet, der folk «tenker og ikkje føler» - for å bruke Enrique sine ord. Forelesar har lova meg Nobelpris om eg klarer eksamen. Derfor sit eg altså i steintrapp og les generativ grammatikk (ikkje spør meg kva generativ er..). Tre gongar om dagen får eg mat hos ein familie lenger nede i landsbyen. Langs vegen ser ungar sjenert på meg og dei modigaste roper «Hola Dina!» Mange er nysgjerrige på Norge og lurer på om vi har koka. Andre lurer på om alle er lyse, eller om nokre er normale, det vil seie mørke. Å besøke ein annan verdsdel innebærere at ein må revurdere ein del forestillingar og fordommar. Kva som er «normalt» er i høgste grad relativt! Vel har Sør-Amerika mykje å lære om demokrati og sosial rettferd, men litt av livsgnisten og smilet kunne vi kanskje tatt til oss Salud amigos! Meir informasjon om øko-prosjektet på e-postadresse:ilpermacultura@ hotmail.com (du kan skrive på norsk) Dina Nilsen segja for heilskapen i faget, og som andre luter av faget byggjer på. Me tenkjer serskilt på målsoga, norrønt og målførelæra. Me meiner at det ikkje bør gjevast valfridom på grunnfaget. Alle bør hava eit sams grunnlag å ganga ut ifrå, og dersom det vert høve til å velja burt emne, kann det setja stenge seinare i utdaningi. Dessutan kann studentane koma til å setja seg sjølve utanfor viktuge innsyner i norskt mål og målsoga. Nordiskfaget hev til serskild fyreloga å syna fram samanhengar i soga, og i ei tid då mange synest leggja burt slikt som er heimlegt og sereige, må faget vera eit ryggstyd mot utvatning og fanteverk. Det er um å gjera at komande norskfagsfolk fær ei grunnfast utdaning. Kunnskap um norsk og nordisk målsoga og målvokster kann opna upp augo åt folk for det sermerkt norske målet. Olav Torheim, styremedlem i Ivar Aasen-sambandet 22 Kronikk Debatt 23

13 PORTRETTET Åse Birgitte Haugen 24 år HiST-student og nyvalgt konsernstyrleder i Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT) Bøllen og blondinen Åse Birgitte Haugen begynte å samle organisasjonserfaring ni år gammel. Temaet var trolldeig. Nå går 600 millioner studentpenger gjennom hennes styrebord i Samskipnaden. T elefonen har kimet gjentatte ganger, en dobbel kaffe latte har gått inn og pene politikerord har gått ut. Omsider sneier Åse Birgitte innom et ømt punkt: Jeg har vondt for å legge meg under dårlige sjefer. Det er nok en dårlig egenskap jeg har. Ellers er det tilsynelatende lite ømt i hennes vesen. Åse Birgitte er tøff i trynet og tar seg heller av sjefingen selv. Det har brakt henne til maktens absolutte tinde i byens studentpolitikk. 1. april inntok hun sjefsstolen i Konsernstyret til Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT). Hvis jeg føler jeg har bedre løsninger enn noen over meg, da sier jeg fra. Og det irriterer meg å ikke bli hørt. D erfor begynte hun å klatre sånn cirka like etter hun begynte å gå. Hode, hjerte, hender og helse. Det var der det begynte. Under dekke av å by på husflid, kultur og gårdsdrift driller 4H barn i organisasjonsvirksomhet. Ni år gammel startet Åse Birgitte med et årsprosjekt om trolldeig. Etter hvert skulle budsjett, arbeidsbøker og regnskap med bilag omringe årsprosjekter om fotografering og gjærbakst. Underveis blir man utdannet på lederkurs, sekretærkurs og slikt. Dessuten lærer du å bry deg om bygda di, sier Åse Birgitte varmt. Hun er stolt av Nes, en bygd over gjennomsnittet kreativ. Håndball, fotball, friidrett, turn, teater, volleyball og hammondorgel har fylt hver krok «Ingen sa det høyt, men du følte deg tykk i den turndrakta.» av oppveksten. Problemet har alltid vært å velge, siden far la ned veto mot flere enn to aktiviteter samtidig - utenom 4H, da. Enda verre var det likevel om andre tok valgene for henne. En dag nektet moren å kjøre henne til flere turntreninger, etter at en underernært niåring gikk sulten til sengs kveld etter kveld. Ingen sa det høyt, men du følte deg tykk i den turndrakta, kommenterer Åse Birgitte. Hun har alltid vært raus med argumentene, og slik havnet hun raskt tilbake i manesjen. Tolv år gammel debuterte hun som turntrener, senere trente hun både guttelag og jentelag i volleyball. Når Åse Birgitte har bestemt seg for noe, så blir det gjerne sånn. En guttejente? Nei, ikke egentlig. Men jeg er kanskje guttete når det gjelder interesser og væremåte. Jeg har for eksempel veldig lite til overs for jenter som furter og baksnakker hverandre. Å 24 Portrett S pørs om mange andre ville sagt dèt. Så er det kanskje noe i hennes insisterende krav om å bli tatt på alvor uten at ordet CV-rytter ljomer i spaltene. Åse Birgittes CV er lang som et vondt år, så lang at det nødvendigvis må ligge en oppriktig interesse bak. Hennes hovedmantra lyder ganske enkelt «lik rett til utdanning», uavhengig av om man har psykiske problemer, boligproblemer eller barn i bagasjen. Posisjonen i SiT gjør det til mer enn prat. En posisjon hun fikk uten studentrepresentantenes stemmer da styret skulle konstitueres. Hun har som vanlig svar på tiltale. Jeg spurte studentrepresentantene på forhånd om det var slik at de ikke hadde tillit til meg - og slik var det jo ikke. I så fall måtte jeg vurdere om jeg skulle stille til ledervervet, forsikrer hun. For ett år siden ulmet byens studentpolitikk av intriger og personangrep. Åse Birgitte avviser blankt anklagene om avtalt spill på vei inn til maktens korridorer. Jeg vet hvordan det politiske spillet fungerer, innrømmer hun. Men jeg velger å ikke bruke det. Studentpolitikken har generelt blitt mer renhårig de siste årene. Nå har man blitt flinkere til å skille sak og person, og det tror jeg vi tjener enormt på. Det går fint an å gå ut og ta en øl etter møtene. Festing forøvrig er noe Åse Birgitte har et bevisst forhold til dèt også. Påskens høydepunkt var en alkoholfri spillekveld med vennene i hjembygda. Jeg er ikke den som drikker meg ofte full og tjo er rundt. Da tar jeg heller en pils eller to og prater med folk. «Det er bedre at folk vet hvor de har meg, enn at jeg skal være venner med alle.» M ed seg hjemmefra har hun fått en verdipakke av det konservative slaget. Den er hun stolt av. Åse Birgitte er av typen som synes det er viktig å bake lefse, som konfirmerte seg av de rette årsakene og som ikke vil ha barn før hun gifter seg. Jeg er for eksempel så gammeldags at jeg synes man skylder å ta vare på sine foreldre når de blir gamle. Akkurat som jeg er så sær og gammeldags at jeg mener man bør jobbe for de som kommer etter, når man selv har fått muligheten til å ta høyere utdanning helst for at de får en bedre utdanning enn du selv fikk. Veien fram mot målet har derimot vært alt annen enn tradisjonell. Verken jantelov eller jentelov har bitt på Åse Birgitte. Resultatet er at mange har meninger om henne. Jeg er dårlig til å «jatte» med folk. Det er bedre at folk vet hvor de har se Birgittes strategi har alltid vært den motsatte. Hun er berømt og beryktet for sin direkte framtoning, hun går rett på sak og markerer seg selv og sine meninger. Derfor fortsetter hun gjerne diskusjoner lenge etter at hun er i håpløst mindretall. Det er fordi jeg liker å argumentere det ned til prinsippene som ligger bak, heller enn å diskutere detaljer. Forholdene er mer gemyttlige på styrerommet til SiT enn i de hissige studentutvalgene rundt omkring. Konsernstyret har flere hensyn å ta, blant annet som arbeidsgivere. Men vi har også heftige diskusjoner, og det er godt. Her snakker hun seg varm om å generere overskudd, om likviditet, måldokumenter og ansvar for kommende generasjoner. Store ord. I en alder av knappe 24 år har hun vokabularet til en førtiåring og ankommer med Dagens Næringsliv under armen. Avisen ligger på bordet foran henne og frister med aksjemarkedet, SiTs millioner har nemlig fått investerte ben å gå på. Tall er morsomt. Det høres tørt ut, men det ligger mye politikk i et budsjett. Man må følge opp med penger det som er sagt med ord. Til tross for at svært få lar seg friste er det nesten så hun får studentpolitikk til å høres fristende ut: Å, du skulle vært på møtet i Velferdstinget i går. Det var så artig!

14 meg, enn at jeg skal prøve å være venner med alle. Den harde huden har hun tilegnet seg gradvis. Det var verre første gang noen fløy i ansiktet på henne. Det var helt forferdelig. Det var da jeg satt i russestyret... Selvfølgelig. Ja, selvfølgelig, imiterer Åse Birgitte med et smil og forteller om en beslutning om at russeballet var for russen, og bare den. Den endte i en real skyllebøtte fra en som fikk tærne tråkket på, med hele kantina som vitner. Det var ekkelt. Men jeg lærte av det. Trøkk nummer to lot ikke vente på seg. Under russerevyen ble en lærer parodiert. Læreren sykemeldte seg, men kom tilbake for å ta Åse Birgitte i forhør foran klassen. Tre karakterer raste som ved et under ned etterpå. Det var bittert og litt leit. Poenget var å trekke fram en kreativ lærer, men hun tok det helt feil og følte seg mobba. Andre ganger kan Åse Birgitte med rette beskyldes for å ha overkjørt andre i sin iver. Jeg tror jeg har blitt flinkere der, det var mer ekstremt før. Jeg stiller krav og forlanger mye av folk. Men noen lar seg overkjøre også, ikke alle har behov for å si hva de mener. Som Åse Birgitte har. Den største utfordringen som styreleder blir kanskje å tøyle sitt eget snakketøy. Med ansvar for å skape enighet (eller konsensus, som hun formulerer det) blir den diplomatiske rollen viktig. Åse Birgitte har sittet som styreleder tidligere også, men ikke for et konsernstyre med 600 millioner kroner i omsetning. Det er mye ansvar. Først tenkte jeg «wow», sier Åse Birgitte og himler med øynene. EKSPRESSBUSSEN BERGEN-TRONDHEIM Dag- og nattavganger På veien 24 timer i døgnet Hver dag - hele året Høy komfort Plassgaranti Gode rabatter: 25% STUDENTRABATT 33% KUNDEKORTRABATT Penger til semesterstart Søk før 1. mai «Tall er morsomt. Det ligger mye politikk i et budsjett.» Men jeg hadde ikke stilt om jeg ikke trodde jeg skulle klare jobben, fortsetter hun selvsikkert. Ikke veldig overraskende tok Åse Birgittes tanker tidlig en voksen vending. Jeg var lite fjortis. Hadde aldri hestedilla, var ikke spesielt guttegæren og ikke veldig opptatt av moter. Jeg var heller motsatt. Det er litt som Per Morten i Big Brother, jeg er veldig mot gjengmentalitet. Folk er ofte utrolig redde for å skille seg ut. Men jeg ser ikke så mye på Big Brother, altså. Hun var av den sjeldne arten som trivdes med tysken. Ikke det at hun spanderte timevis på pugging av gloser og bøying av verb. Jeg pleide å tenke på tysk før jeg sovnet. Veldig grei måte å lære det på, ler hun. Tiden hadde andre steder å ta veien, da som nå. Bak hennes profesjonelle fasade finnes et kreativt sinn som lever lange tørkeperioder under Åse Birgittes intense engasjement i Trondheim. Vinklubb, fotografering og teater er ting hun med tungt hjerte har prioritert bort, det samme gjelder aktiv idrett. Istedet svømmer hun og skriver dikt. «Stjernene kom fram bak skyene for å lufte seg litt» skrev hun til moren rett etter at ola ser sol og kari er los var unnagjort. Senere ble det skoleavis, lokalavis og flere dikt. Hun skriver fortsatt, stykkevis og delt. Eller løser kryssord og går på kino eller kafè med venner. Åse Birgitte har etter hvert lært å sette av tid til de tingene også. Skal hun virkelig slappe av, da jobber hun. Å være ekstrahjelp som servitør på Druen er hennes helt særegne form for rekreasjon. Da bruker jeg en annen side av meg, så den delen av hjernen jeg vanligvis bruker får slappe av. Hadde ikke yrket vært så dårlig betalt, ville jeg seriøst vurdert å utdanne meg til servitør. Derfor skal hun beholde ekstrajobben, til tross for at hun kan innkassere kroner for styreledervervet. Om ett år venter det virkelige arbeidslivet. For første gang på lenge ser Åse Birgitte for seg at hun faktisk kan komme til å utøve ingeniørfaget hun utdanner seg til. Hovedprosjektet har gitt mersmak og utlandet lokker. Men det overrasker vel ingen om det er lederstolene hun kommer til å slite mest framover. Men jeg ser ikke bort fra at jeg flytter tilbake til hjembygda etter hvert. Det er mye å ta tak i der også. Lederen har landet. Av Kjersti Nipen og Carl Andrè Nørstebø (Foto) Trafikanten Midt-Norge AS, p 177 / BNR ASA, p Firda Billag, p Nordfjord og Sunnmøre Billag AS, p NOR-WAY Kundesenter, p (kr. 5,04/min.) Under Dusken trenger deg! Under Dusken er studentavisa i Trondheim, og har et opplag på Vi har gjengstatus på Studentersamfundet, og som medarbeider i Under Dusken får du tilhold i et godt sosialt miljø. I tillegg lærer du masse om avisarbeid og avisproduksjon. Nå søker vi: Layoutmedarbeidere Vi søker grafiske medarbeidere med kjennskap til QuarkXPress, Photoshop og Illustrator for Mac. Vi ønsker oss personer som har sans for grafisk utforming, er kreative og interessert i de tekniske sidene ved magasinproduksjon. Sivilarbeider Under Dusken har to sivilarbeidere. I august/september har vi en stilling ledig. Du må ha tilhold i Trondheim og være innrullet under Hustad leir. Som sivilarbeider inngår du i Under Duskens redaksjon. Du bør være interessert i avisproduksjon og ha erfaring med EDB. Spørsmål om stillingene kan rettes til redaktør Reidar Mide Solberg ( / reidarmi@underdusken.no). Søknaden sendes til Under Dusken, postboks 6855 Elgeseter, 7433 Trondheim. Søknadsfrist layout: 1. mai. Søknadsfrist sivilarbeider: 1. august.. Kirell Design Foto: Bård Gudim INTERNATIONAL EDUCATION CENTRE TRONDHEIM Kjøpmannsgt TRONDHEIM T: F: trondheim@iec.no VERDEN SOM STUDIEPLASS Mastergrad eller delstudier i utlandet? IEC - International Education Centre - representerer statlige godkjente universiteter i England, Irland, USA, Australia, USA, New Zealand og Canada. Nedenfor finner du et utvalg. IEC hjelper deg med informasjon, veiledning og søknadspapirer kostnadsfritt. Du har mulighet for Delstudier, Bachelor- eller Mastergrad. University of New Brunswick, Canada University of New Brunswick ble etablert i 1785 og er det eldste engelskspråklige universitetet i Canada. UNB er et mellomstort universitet med to universitetsområder i byene Fredricton og Saint John. UNB er anerkjent i Canada for ingeniørfag. Fiskerifag, skogbruk og økonomi/ administrasjon er også populære studier ved UNB. University of Leicester, England University of Leicester er et tradisjonsrikt og prestisjetungt universitet. Det fokuseres mye på forskning og høyt kvalifiserte lærerkrefter ved Leicester. Fagtilbudet inkluderer alt fra økonomi og juss til historie og mediefag. Universitetet er populært blant både internasjonale og britiske studenter. Suffolk University, USA Suffolk University ligger flott til midt i storbyen Boston. Universitetet legger vekt på undervisning i små klasser og det er nær kontakt mellom forelesere og studenter. Universitetet har god kontakt med næringslivet, og studentene har gode muligheter for praksisplasser i store firmaer. Media, økonomi/administrasjon, psykologi og sosiologi er populære studier ved Suffolk. KONTAKT IEC FOR MER INFORMASJON OM UNIVERSITETENE!

15 kultur og reportasje St. Olav spiller Sjostakovitsj Det er en stund siden Samfundets eget kammerorkester var i ilden, men i Sangerhallen 2. mai holder St. Olav endelig konsert igjen. Programmet består av Sjostakovitsj kammersymfoni i tillegg til verker av Elgar og Vivaldi. Orkesteret er forsterket for anledningen, blant annet med de lokale fiolinsolistene Ola Lindseth og Jon Mehus. Kultur på nett Nettmagasinet Localmotives har nå lagt årets første utgave ut på nett. Localmotives samler forfattere, kunstnere og akademikere, denne gang under headingen «Kulturskrift». Her diskuterer man betydningen av den alternative kunstog kulturoffentligheten i dag. For første gang skal produktet også gis ut i papirversjon. Localmotives finner du ellers på nettadressen Mot alle odds Jazzmessa før påske må karakteriseres som et prisverdig tiltak. Endelig et tegn på at Samfundets styre og stell har begynt å tenke i nye baner. Endelig et stort arrangement på Samfundet som ikke går av stabelen kun for Store Klingende Mynt. Jazzmessa var mer enn bare kulisser i en studentfest, noe Samfundets kulturtilbud dessverre er i ferd med å bli. Jeg vil nødig beskylde studentene for å være rølpete og ukultiverte, selv om alle vet at studenter er løsslupne og drikker mye øl. At de springer etter klinfæst og ølfestivaler er heller ingen hemmelighet, men de benytter seg bare av det Samfundet tilbyr dem. Derfor må Samfundet våge å ta den risikoen det innebærer å lansere et bredere kulturtilbud. Et spedbarn som Jazzmessa vil kanskje trenge noen år på baken for å etablere seg. Publikum kan være skeptiske til slike nye påfunn i starten, men mange vil etter hvert omfavne nyvinninger. Arrangementet vil være en økonomisk suksess om fire-fem år. Samfundets kulturstyre må tørre å ta sjanser. Huset vil vinne på å bygge en langsiktig identitet ved å nå ut til flest mulig, pirre folks nysgjerrighet og være seg bevisst sin egen rolle i kultur- Trondheim. Blant annet ved hjelp av en jazzfestival eller flere ukjente band. Mulighetene er mange. Det er vel med Samfundet som med mange andre som serverer kultur. Markedet har innflytelse på tilbudet. Det vil alltid herske en viss konsensus mellom et løst organisert kulturhus som Samfundet og dets publikum. Blant annet er danse-festen Total Technopolis et godt eksempel på dette. Kulturtrender fanges lett opp og inkluderes i det allerede eksisterende tilbudet. Godt besøk fører til penger i kassa og ønske om repetisjon av suksessen. Slik er tilstanden nå. Det virker som om det tenkes penger, penger og atter penger. De samme bandene bookes gang på gang, og tilbudet blir ensformig. Selvsagt må man ha store og sikre arrangementer av og til, slik at det blir mulig å finansiere de smalere. Men akkurat på dette området bør Samfundet være bevisste på hva de foretar seg. Det bør eksistere en balansegang mellom hva som er økonomisk forsvarlig og hva som er spennende og lokker folk til huset for mer enn å drikke øl. Til syvende og sist er det Samfundet som bestemmer hva Samfundet skal være. Derfor må det finnes rom for å etablere nye elementer i programmet, og kanskje forkaste gamle tradisjoner som følge av dette. Kvalitet skal helt klart veie tyngst i utarbeidelsen av programmet, men ensformighet fra år til år bør absolutt ikke være et mål. Jazzmessa er enda bare i startgropa, men arrangørene regner med å gjenta hendelsen neste år. Ingen andre enn husets styre kan sørge for at denne festivalen fortsetter og at andre nye arrangementer får albuerom. KOMMENTAR Karen Moe Møllerop For omlag et år siden var aktiviteten på UFFA nærmest på nullpunktet. Men nå er det igjen fullt liv i huset og et par konserter i uka. Ikke lenger uff for UFFA PUNK: Lett gjenkjennelig dekorert UFFA-vegg mot Innherredsveien. UFFA PÅ HØYDEN: For tiden samles omlag tjue aktive på allmøtene. Vegetarkafé, demonstrasjon mot EU, jevnlige konserter og planlegging av Pøbelrock. Det yrer hos UFFA, eller Ungdom For Fri Aktivitet, som bokstavene betyr. Det siste året har det bare økt. Nå rommer huset omlag tretti aktive, pluss bandene som øver der. Egentlig har det alltid gått litt opp og ned med UFFA. Men i det siste har det liksom bare gått opp. Og det er jo bra. Det kan også skyldes nedleggelsen av Veita. Vi har i alle fall hatt flere konserter her etter det, sier Susanne C. S. Tinmannsvik, som er en av de aktive på huset. Sånn rent praktisk har vi fått en del møbler av dødsboet på Veita, supplerer Irene Tjøstheim. Allmøte reiser kjerringa Men det er ikke bare på musikkfronten det går bedre på det alternative ungdomshuset. Det blomster også i organisasjonslivet. Onsdag er allmøtedag. Mens det tidligere bare dukket opp et knippe aktive på allmøtene, kommer det nå opp mot tjue stykker. I hele UFFAs historie, som forøvrig skriver seg tilbake til 1982, har allmøte vært stedet der husets framtid bestemmes. Dermed kan man trekke slutningen; mye folk på allmøte betyr god oppslutning for huset. Etter at det ble mer fart på allmøtene har det helt klart blitt bredere interesse for huset. For eksempel har vi opplevd at folk som vanket her for noen år siden dukker opp igjen, fortsetter Susanne C. S. Tinmannsvik. UFFA har i all tid vært kjent for sin organisasjonsaktivitet. For noen måneder siden sluttet også Operasjon Skyggesiden seg til. De er ikke politisk orientert, men består av et knippe unge som ønsket seg et hus hvor de kunne drive kreativt. Etter en husokkupasjon, som endte i et byråkratisk mylder i høst, fant de ut at de like gjerne kunne flytte inn på UFFA de også. Dermed ramlet det inn enda en gjeng i den tidligere barnehagen. Aksjoner i vente Det er onsdag, allmøtedag og klokken nærmer seg seks. Omlag tjue ungdommer er samlet. Operasjon Skyggesiden, Natur og Ungdom og flere. Alt fra gressklipping til 1. mai-markering og demonstrasjoner diskuteres. - Vi skal ha en «ta gata tilbake-aksjon», sier hun fra Natur og Ungdom. - Kan vi ikke ha fotball-aksjon igjen? lyder det fra kroken. - Nei. Sist gang ble fire arrestert. Dere må lære dere å løpe hvis de kommer. - Men det var jo ikke så ille det da, sier han i kroken igjen. - Nei, det var kanskje ikke så ille for dere fire, men det var inmari trist for oss andre, avslutter hun fra Natur og Ungdom Så er den saken avgjort. Miljøvernaksjon er altså i vente, og sikkert mer til. Ingen tvil om at det er stormende aktivitet på UFFA igjen. Av Beate Løwald Solberg og Sara Odén (Foto) DUGNAD: I forbindelse med den økte aktiviteten står UFFA-huset foran oppussing 28 Kultur Kultur 29

16 Disko på dypet kameratflokken som stiftet Dykkergruppa i 1965 var vordende odelsgutter. Ekkoloddet virker endelig som det skal, med det skal «Sloggen» lokaliseres. Så var det bare å få start på motoren. Men dette var ikke dagen da tekniske innretninger var på Dykkergruppas side. Jørg drar infernalsk i startsnora, men til liten nytte. Må de virkelig ro de 100 metrene ut til vraket? Å nei, å ro er nok helt uaktuelt. Årer er ikke noe gøy, banner Jørg mens motoren hoster hatsk tilbake. Atle kommer svømmende ut til båten. Han er kursets leder, «gammel gris», og tydelig rutinert med båtmotorer. Et rykk er alt som trengs, motoren putrer fornøyd. Var det noen som sa at de gamle fortsatt er eldst? Mot dypet Dette er historien om to tonn stæsj, fire biler, ni dykkere og et gammelt krigsskip. Kniv? OK. Bly? OK. Ventiler? OK. Slik fortsetter kameratsjekken. De dykker alltid i par, og kameratsjekken er nødvendig. Sikkerheten er alltid viktigst, forteller Atle. Check-check og tommelen opp til slutt. Bare spraket fra VHF-radioen bryter den lett nervøse stillheten. Den gretne mannsstemmen spår storm og regn på kysten. Ha, regn og storm, du liksom. Her skinner sola. «Bingen» pløyer seg gjennom den blikkstille fjorden. Fem plask senere er bobler alt som viser at det er liv der nede på dypet. Når det er store bobler, svømmer de. Når det er små, ligger de i ro, forklarer Lill-Tove. Hun sitter i båten med Mathias og Erik, de er pulje to og må pent vente. Det er helt stille der nede, som i en annen verden. Ikke noe mas, bare du og vannet, forteller Kenneth. Som så mange andre begynte han å dykke etter at fridykking ble fryktelig gøy. Det holdt liksom ikke å putre rundt i overflata med maske og snorkel. Så ble det nybegynnerkurs i dykking, og nå altså enda et kurs. CMAS II består av 4 kursdykk samt teorieksamen. Deltakerne har tatt cirka dykk før de deltar. FERSKINGER: De nye dykkerne skal avsutte kurset med dykk ned til 30 meter. Det blir en kald affære. Rødt blod, blått hav De er slitne nå, de ni medlemmene fra Dykkergruppa, NTNUI. Etter endt dykkerkurs har de lempet uhorvelige mengder utstyr det drøye steinkastet fra fjorden og opp til bilparken. Kakao, kjeks og en og annen rød Prince går ned på høykant. Det glises, bredt. Inntrykk og karbohydrater fordøyes. Dykket er over, men ingen gleder seg til å dra. De glatte bakkene opp til hovedveien blir ingen lek. Men Erik lar bilkjettinger være kjettinger, og med ansiktet mot vårsola filosoferer han over dagens opplevelser. Da sola kom var det som om noen slo på verdens største diskokule der oppe. Lysstrålene gjennom vannet var bare helt utrolige. Så det var altså det de gjorde der nede på dypet, danset disko med gamle Poseidon? Han var sjøfolkets gud, og havets vokter i det gamle Hellas. De tilber han i dag også, sjøfolket. Poseidons furete ansikt lyser over dem fra et utall av merker på vester, bager, flasker og andre duppe-dingser. Gamle Poseidon er blitt dykkersportens Rolls-Royse. Men det var en annen, og selvutnevnt gud som var skyld i Dykkergruppas utflukt denne siste lørdagen i mars - Führer Hitler. 30 Reportasje Boys with toys De gamle er fortsatt eldst Godeste Adolf var som gutter flest, han var glad i leker. Svære leker. Selve perlen i samlingen sin, det mektige slagskipet «Tirpitz», sendte han til «Festung Norwegen». Lille «D/S Sloggen» var også med på ferden, men denne ble igjen her oppe. På 30 meters dyp i Åsenfjorden har vraket ligget siden. Det er alle i Dykkergruppa glade for. Det var nemlig vrakdykke til «D/S Sloggen» de skulle, de seks ferske froskemenn og -kvinner på dette siste av i alt fire kursdykk. Faen, det må æ bettere si. Nils Jørgen Mittet er utstyrsansvarlig i Dykkergruppa. Det noe dårlige humøret denne morgenen skyldes at en smadra propell nettopp har snytt ham for en fartsfylt båttur til «Sloggens» gravplass inne i Åsenfjorden. Å ro fra Bakke bro til Åsenfjorden er ganske uaktuelt. E6 og 90-sone frister mer. Men først skal det lempes. De reiser ikke akkurat lett, disse dykkerne. Får håpe vi faktisk får bruk for nokka av alt utstyret no da, sier Nils Jørgen tørt. Bilkortesjen flyr gjennom det nordtrønderske landskap, Shell-stasjonen på Åsen ranes rutinert for pølser, kjeks og annet digg. Dykkergruppa har holdt mang en bensinstasjon i live på sine utflukter, kommenterer Nils Jørgen. Prosjekt avlossing er ferdig. Hauger av utstyr bugner nede i strandkanten. Laila, Kenneth og Martin er første pulje ut. Litt etter litt forvandles snille studenter til svartkledde dykkere. Hadde noen spadd fram et knippe maskinpistoler, kunne dette godt vært en marinejegerøvelse. Gjende-kjeksen og kakaokoppene bryter opp bildet, dette er bare studenter på tur. På solskinnstur faktisk, Vær-Siri holdt ord. I vårsola, iført full mundur, ser kursdeltakerne unektelig tøffe ut. Litt keitete, ja jøss, men så er de heller ikke i sitt rette element ennå. Snart, ganske snart skal dypet erobres. «Bingen», dykkergruppas lille gummibåt, kommer på vannet. Navnet «Bingen» er ikke tilfeldig. Det er mye gårdsterminologi i Dykkergruppa. Begrep som «Fjøset», «Juret», og «gamle griser» (les: dykkerveteraner) går igjen. Mye tyder på at Med ett bryter en dykker vannskorpa, han er altfor tidlig ute. Noe er galt. Alle puster lettet ut når Nils Jørgen gjør OK-tegnet over hodet. Det er utstyret som krangler, nedstigningen gikk ikke som den skulle. Fjellvettregelen «Det ingen skam og snu» gjelder også på dypet. Men den kjappe turen opp fra havets dyp har kostet Nils Jørgen to lett raserte bihuler, blodet fosser fra nesa. Forkjølelser er ikke veldig glade i trykkforandringer. Ah, det her e bedre enn pudder i Åre, fryder han. Så var det vel ikke så vondt likevel, da. Snart kommer også de andre til overflata, smilene sitter løst. Men det har vært kaldt, virkelig kaldt. Pulje to lesser på med bly, det gjelder å ha så mye luft i drakten som mulig. Å fryse er ikke mye kult, sier Lill-Tove. En halvtime går, dagen heller, alle pakker baggene. En halv en på «Dypet», dykkergruppas Moholt-kjeller, frister i det fjerne. Likevel er det mange som ikke vil dra ennå. Kainn itj æ få dykk mer da? ber Laila pent. Atle smiler, men rister på hodet. 30 meters dyp gjør sitt med kroppen. Det er på tide å la torsken regjere i sitt eget rike. Av Stian Arnesen og Carl André Nøstebø (Foto) DRAMATIKK: Dypdykket avbrytes raskt ettersom utstyret fusker. Det ender i blodige bihuler. Reportasje 31

17 Vi kommer ut av det bonderomantiske hjørneskapet og slenger oss ned i den funksjonalistiske sofaen. Men til hvilken pris? Smak og ubehag PENE PRISER: Vi betaler for designs berømmelse, ikke nødvendigvis for dens kvalitet. Øverst: Askebeger av ukjent design til 32 kroner (FH/Til Bords). Nederst: Askebeger designet av Castiglioni til 410 (Alessi/Til Bords). Øverst: «Odgård» bestikk av ukjent design til 285 kroner (Åhléns). Nederst: «Maya 2000» designet av Tias Eckhoff til 599 kroner (Norstål/Norway Designs). DYR DANSKE: Stolen «syveren» ovenfor (prod:fritz Hansen/des:Arne Jacobsen) koster ca 2500 kroner i norske butikker. Professor Terje K. Lien ved institutt for produksjons og kvalitetsteknikk anslår stolens produksjonskostnad til ca. 250 kroner. Normal avanse er ca. 40 prosent ut av fabrikk, og ca. 100 prosent gjennom grossist og forhandler. Dette skulle tilsi en utsalgspris på 700 kroner. Med andre ord betaler du ca kroner ekstra for «syveren»s ikonstatus. SJELEFRED: Cassinas chaise longue «LC4» designet av Le Corbousier blir din for kroner. De senere år har interessen for industridesign økt merkbart hos Hvermansen. Samtidig har han fått mer å rutte med. Tilsett en ørliten dose logisk deduktiv metode, også kalt sunn fornuft, og du har muligens gjettet resultatet. Mens statusjegerne tidligere konsentrerte seg om bil, klær og klokke, skyter de nå vilt rundt seg for å nedlegge riktig komfyr, toalettbørste og salongbord. Oppvåkningen I Det Norske Hus har blondegardiner og furumøbler vært eneveldige herskere siden den gang mor heklet og far snekret. Men ulydige trønderske undersotter har gjennom tyve år søkt tilflukt i Studio Mathisen - en butikk for de som foretrekker «stilig» fremfor «koselig», og ikke vender på kronene. Norske møbelvarehus ødelegger folks smak, fastslår innehaver og interiørarkitekt Oddbjørn Mathisen. Han har ikke sansen for de store kjedene som dumper glorete brosjyrer med billige spisestuer i lutet furu i postkassene våre. Folks handlevaner i denne byen styres av gule reklameplakater, sier en indignert innehaver. Tidligere var butikkens kundekrets dominert av kunstnere, arkitekter og andre spesielt interesserte, men nå er menigheten kraftig utvidet. For når boreplattformene spruter på trønderne, drypper det olje på Studio Mathisen. Forretningen minner om overskuddslageret til Museum of Modern Art. Genistreker med ikonstatus signert blant annet Eames, Le Corbousier, Breuer, Jacobsen, Magistretti og Castiglioni kjemper om tindrende øynes fokus. Mathisen legger ikke skjul på at sortimentet tilhører det øvre sjikt, men hevder hardnakket at det vil lønne seg å velge bort billigløsningene i det lange løp. Kunstig eksklusivt I vårsolen utenfor står barnevognene parkert. Inne navigerer Elin og Jon mellom lamper fra Flos og møbler fra Cassina mens de jakter etter spisestuestoler. De trives bedre her enn på Bohus, og synes det kan rettferdiggjøres å bruke tre tusen kroner på en stålrørsstol. Det er klart vi betaler for designerens navn og prestisje, men forhåpentligvis vil vi ha glede av slike møbler lenge, smiler Elin mens Jon prøvesitter. Det paradoksale er at de funksjonalistiske klassikerne som er så populære i våre dager, i sin tid ble designet med tanke på å kunne produseres enkelt og dermed billig. Funksjonalismen var i så måte materialiseringen av sosialismen. Likevel selges møblene nå til skyhøye priser, fordi den berømmelse de i ettertid har fått gjør at folk betaler nær sagt hva det skal være. Og Mathisen synes dette er riktig strategi. Ittala dumpet prisen på Alvar Aalto-vasen. Resultatet var i første omgang at alle skulle ha den, men nå er vasen nærmest uselgelig. Ifølge Mathisen mister tingene sin verdi for eierne hvis de er for vanlige, og han spår et snarlig kollaps for Alessi etter de siste års overeksponering fra den kanten. Mon tro om ikke folkene bak Bobla, Vespascooteren og IKEA ville hatt en annen oppfatning av akkurat det. Pengegaloppen I andre etasje vandrer to par øyne over støvete, men fristende bordplater. Gro og Jo Inge bare titter i dag. Det er ikke første gang. Rene former er viktigst, og litt spesielle ting er ok. De kommer ikke til å bruke 2500 kroner på en Jacobsen-stol, for den skal jo alle andre ha uansett, som de sier. Det er ikke noe poeng at designeren skal være berømt, og da blir det gjerne billigere også, sier det nyetablerte ingeniørparet. Et britisk følge sirkler rundt Carls Eames Lounge Chair, mens Gro og Jo Inge går tomhendte ut døren. Det tar innehaveren med knusende ro og er like hjelpsom uansett. Det er viktig å holde på de unge, for erfaringen tilsier at de kommer igjen når de har penger å bruke. Ofte hører Mathisen de unge hviske med en blanding av håp og resignasjon i stemmen at de kommer igjen når de blir milionærer. Men han mener det handler om å ha litt perspektiv på ting - det er ikke nødvendig å kjøpe alt på en gang. Og ikke overraskende synes han folk som bruker kroner på bil, ikke bør kvie seg for å bruke på en sofa. Nytt fra Milano Som et resultat av økende interesse, er ikke Studio Mathisen eneste aktør i Trondheim lenger. Byen har fått en ny attraksjon i Interia. Daglig leder Lars Johansen lener seg tilbake i stolen Fredrik Skavlan sjarmerer svigermødre fra hver fredag. Duften av morgenkaffe fyller et stort, velordnet og påfallende lyst butikklokale. Johansen har nettopp kommet hjem fra Salone del Mobile i Milano - møbelindustriens jul, yom kippur og ramadan på en gang - full av nye inntrykk og idéer. Vi er på full fart fra minimalismen til perfeksjonismen, gestikulerer mannen. Med det mener han at folk som har skaffet seg det essensielle vil begynne å tenke helhet, og vite akkurat hva de vil fylle sine omgivelser med. Det blir viktig for oss å satse mer på tilbehør for å friste kundene med hele settinger, sier Johnsen med italiensk lidenskap i øynene. Gjør ikke Norge billigere Også Interia fører mange av de gamle, overprisede klassikerne. Men hensikten er å tilby nyere og mindre kjente ting også, uten at det noen gang blir en billig butikk. De kjente tingene er viktige for å skape interesse og tiltrekke oppmeksomhet. Folk pådrar seg jo kink i nakken på fortauet, og utstillingsvinduene våre har faktisk forårsaket kollisjoner i gata utenfor, gliser daglig leder med dårlig skjult stolthet. Johansen mener ikke eksklusivitet og stive priser er forutsetninger for god design og produkters verdi. Han forklarer de skremmende prislappene rundt oss med at dette er ting som produseres i begrensede serier og som SITTER SKAVLANDSK: Lars Johansen ved Interia så framtiden i Milano. dermed blir dyrere. Jeg ønsker IKEA velkommen, men vi blir nok aldri direkte konkurrenter. De leverer god design til en billig penge, men det blir jo en annen liga uansett, avslutter Johansen. Inne lyser det dyrt fra Artemide, mens ute skinner solen. Helt gratis. Av Kjetil Fallan og Sara Odén (Foto) 32 Reportasje Reportasje 33

18 Ekte Satan-musikk De musikalske representantene for Det Onde er ikke svartkledde, langhårede death-rockere. Det musikalske helvete skapes av middelaldrende menn med like dresser og smørbukksmil. Å overvære finalen i «Årets dansebandmelodi 2001» føles litt underlig for oss som fremdeles husker russetiden og trives på Quart-festivalen. Med en blanding av pur masochisme og tilløp til kulturell vidsynthet har vi inntatt et av byens få utesteder hvor studenter ikke dominerer klientellet. Året dansebandmelodi skal denne kvelden kåres på Monte Cristo, stedet der krystallysekroner og boots lever i lykkelig symbiose. Lampefeber Det blinker i blyglass og glitrer i plastikkblomster når Påskekyllingen og Julegrisen kommer vraltende ned smijernstrappen. Med Portveien 2-mimikk og Norge rundt-replikker gliser de to konferansierene mot kamera og ønsker velkommen til kveldens seanse. Det er nemlig NRK som står for regien. TV-mennesker svirrer omkring mens grånende permanentkrøller og hentesveiser klapper og hoier på oppfordring fra en mann med propp i øret. Kveldens dronning fanger hele forsamlingen med en utringning som inviterer til å legge på svøm. Hun synger noe om hjemmeseier, borteseier og uavgjort - kanskje en moralsk pekefinger til kveldens finalister om å tape og vinne med samme sinn. Aspirerende vikingar Kveldens hovedmeny består av åtte Vikingarna-kloninger som skal knive om fagjuryens og publikums gunst med tre-akkorders prozac-swing. Trengselen på dansegulvet blir såpass stor at Julegrisen henstiller folk om ikke å danse mer enn fire nummer av gangen. Innimellom polkadot-bluser og rutete bukser med matchende snurrebarter skimtes en og annen yngre sjel som likte gymnasets swing-kurs litt for godt. Den gulkledde solariumsversjonen av Gunvor Hals introduserer bandene med pinlige kommentarer mens latteren gjaller veggtil-vegg-teppeimellom. Vokalisten i Furulunds jobber til daglig som kokk. Han har fortalt meg at favorittretten hans er indrefilet. Dyre vaner, kurrer Påskekyllingen og blunker kokett til kamera. Når Can-Dance entrer scenen, opplyser hun at vokalisten er flyvertinne. Så gjenstår det å se hvor høyt Can-Dance vil fly i kveld, sier Påskekyllingen. Konkurransen skrider frem med flere skamløse kjærlighetserklæringer og skingrende saksofonsoloer. Et av orkestrene befinner seg ifølge konferansieren i grenselandet mellom dansebandmusikk og pop, men det eneste grenselandet vi oppfatter er det mellom sansenes rike og surrealismen. Det lukter juletrefest, litt sånn gymsal med ihjelkokt kaffegrut blandet med Prince Mild og cognac. I baren serveres fargerike sydendrinker til norske priser. Kveldens på alle måter største fan troner foran baren med god utsikt til gromguttene på scenen. Hun vugger taktfast fra side til side, synger med på alle sanger og fyrer av kompaktkameraet med foruroligende hyppighet. Fjorårsvinnerne Ole Ivars bryter etter halvgått løp, og det blir ny tagning. Publikum ser ikke ut til å ha noe imot å høre norske dansebands grand old men gaule «en får værra som en er når en itte vart som en sku» en gang til. Originalité: Un point Noe undrende mottar vi meldingen om at vi nå har hørt åtte forskjellige melodier. Fagjuryen skal gjøre sin vurdering og trekker seg tilbake til sitt green room i spiserestauranten. Hva man gjør i en restaurant bortsett fra å spise forblir et ubesvart spørsmål. Som pauseunderholdning drar Septimus igang Unit Fives horrible landeplage. Ikke bare èn gang, men to ganger får fruentimmeret ved vår side skrike ut «viiit at æ elske dæ». Etterpå kaster Benny Borg lasso med sin hyllest til Morgan Kane og betror oss at han tross sitt svenske opphav drømmer på norsk. I pausen råder andredivisjonsdanserne parketten, i trygg forvissing om at kamera er slått av. Når kameraene igjen lyser rødt har Påskekyllingen kledd seg om til en 1980-modell Åse Kleveland, og Julegrisen retter på beltet. De annonserer dommens time. Fagjuryens favoritt lyder navnet Trond Erics, men folkejuryens dobbeltstemme gjør at innehaveren av årets dansebandmelodi 2001 heter Gunnar Fjeldseth band. FJORÅRSVINNERE: Ole Ivars varmer opp med musikalsk skjønnhetstyrrani: «Nei, så tjukk du har blitt / nå får du se og slanke deg litt» Frels oss Vi gjorde et ærlig forsøk. At vi likevel ikke fant nøkkelen til dansebanduniversets gleder må nok tilskrives noe så konvensjonelt som at smak ikke kan diskuteres. Mens vinnerne gir de avhengige den obligatoriske ekstra dosen, styrter vi hjem og spiller Dimmu Borgir resten av natten for å restituere skadeskutte ører. Frels oss fra det onde, for melodien er din, rytmen og teksten i all evighet. Amen. SWING: Luftig kledd på trangt dansegulv. HETT: Hete drinker for varme kropper og fete lommebøker Av Kjetil Fallan, Helge Magnus Opsahl og Rikard Nilsen (Foto) PÅ TV: Påskekylling sjarmerer norgesglad svenske. 34 Reportasje Reportasje 35

19 - den nye Studentbrygga? Helt siden Studentbrygga stengte sine dører og sank i Nidelven har en gruppe ildsjeler vært på utkikk etter et nytt tilholdssted. Studentavisa Zenter og Livsnyternes Åpne Teater (LÅT) har begge flyttet inn på Kultursenteret ISAK. Johnny Søraker er redaktør i Zenter, avisa som tidligere hadde hjemmet sitt i Studentbrygga. Nå spankulerer han stolt rundt i store, åpne lokaler på toppen av ISAK-bygget nederst i Prinsens gate. Dette er noe annet enn å holde redaksjonsmøter hjemme hos hverandre, gliser han. Zenter-redaksjonen flyttet inn i begynnelsen av februar og er iferd med å bli husvarme. I bytte mot at fellesskapet på Kultursenteret ISAK får bruke Zenters mørkeromsutstyr, har avisa fått nytt teknisk utstyr i tillegg til de flotte lokalene. Søraker kan dessuten fortelle at musikkscenen som planlegges på ISAK har som mål å konkurrere med de største i byen. Nå når også studentteatret LÅT har flyttet inn på kultursentret, føler Søraker at de virkelig har havnet i et kulturelt smørøye. Kultur og sånn Daglig leder på ISAK, Ragnhild Steineke, er glad for flere tilskudd til den voksende familien av kulturelle tilbud som har vokst fram på huset. Endringer i innendørsarealet var det som skulle til for å kunne ønske Zenter og LÅT inn i varmen. Hun presiserer at de kun skal ha en tilretteleggerrolle for de ulike grupperingene slik at disse skal kunne få styre seg selv. - Med tanke på at kommunen ønsker en så stor bredde som mulig blant de som holder til på huset, er både Zenter og LÅT berikende parter, sier hun. NYTER LIVET: Arild og Lillian i LÅT har fått god plass å boltre seg på. Seig låt Livsnyternes Åpne Teater har den siste måneden disponert et fellesareale på ISAK, men må vike for betalende arrangementer. Likevel ser det lysere ut for teatergruppa enn på lenge. Lillian Iren Arntsen er den av de aktive medlemmene som har vært med lengst av livsnyterne. Hun minnes tiden på Studentbrygga med fryd. Lillian mener Brygga fungerte bedre sosialt sett, og at LÅT fløt mer naturlig inn der på grunn av mulighetene for intimforestillinger. Men hun presiserer at ISAK har potensiale til å bli vel så bra. Vi hadde en del problemer da Brygga måtte stenge. Plutselig kom vi ikke inn i bygget, og en del av utstyret vårt ble bare kastet eller gitt bort, forteller hun. I likhet med Zenter måtte også LÅT ta til takke med alle slags lokaler mellom himmel og helvete før ISAK. Alt fra blackboxen på Dragvoll til skuespillernes hybler ble benyttet på øvingene. Siden den årlige støtten har blitt redusert fra til 2000 har ikke LÅT kapasitet til å realisere alle oppsetninger de drømmer om. Økonomien setter begrensninger, men de vet råd: Vi har blant annet vært på søppeldynga og funnet noen fine badekar, ler hun, og legger til at hun er stolt over at både LÅT og Zenter har klart seg gjennom all motgangen siden de ble kastet ut fra Studentbrygga. Med nytt bosted på ISAK synes hun de også har kommet styrket ut av det. GOD PLASS: Redaktør i Zenter, Johnny Søraker, koser seg på ISAK. Av Henning Wisth og Siv Solberg Dolmen (Foto) KJÆRLIGHET: Musikkprofessor og filmmusikkomponist Jack Smalley står blant annet bak musikken til såpeserien Love Boat. Nå har han funnet seg en ny en. Jeg har hørt et stjerneskudd Under Dusken hadde en timelang «junket» med en musikkprofessor fra Hollywood. Det ble endel sladder, men vi vet dessverre ennå ikke hva som egentlig gikk galt mellom Tom Cruise og Nicole Kidman. Natt til mandag 26. mars ble årets Oscar-utdeling avholdt. Da satt musikkprofessor, komponist og orkestratør Jack Smalley på flyet til en ukelang forelesningsturné i Trondheim. Dette til tross for at han har den ene foten langt inn i drømmefabrikken Hollywood, og har bidratt på lydsporet til blant annet Gladiator, Rob Roy, Den Siste Mohikaner, Antz, Conan II, Charlie s Angels, Jessica Fletcher og såpeoperaen Dynastiet. Eller kanskje nettopp fordi han har bidratt på lydsporet til Dynastiet. Jeg pleier rett og slett ikke å dra på utdelingen. Jeg er musiker, ikke en celebrity, ikke sant. Dessuten synes jeg det er fantastisk her i Trondheim. Absolutely fabulous, sier Jack Smalley faktisk. Og slik jeg rasjonaliserer Dynastiet, by the way, var det jeg komponerte den gangen seriøs musikk. Og selv om det ble brukt i en slåsscene med Krystle og Alexis, er det fortsatt seriøs musikk, insisterer han. Men det jeg liker aller best, og som jeg får altfor lite tid til, er å jobbe med slike mindre produksjoner. Hva er det nå man kaller det, det har et navn... Indie-filmer? Yes! Independent movies. Det er der du finner folkene som forstår film, musikk, og musikk på film. Too bad I gotta think about the money, you know. Mye moro For Jack Smalley startet det hele med B-grøsseren Frankenstein s Daughter i 1958, som ifølge The Internet Movie Database er «ganske dårlig på spesialeffekter, men mye moro hvis du er i det rette humøret». Her stod han bak soundtracket, og siden lagde han ulike musikksnutter til tv-serier i mange, mange år, helt til jordskjelvet i Los Angeles i 1994 sanerte lydstudioet hans. Så ble han oppfordret til å forelese ved ymse universiteter i California, og siden har han i tillegg til professorgjerningen orkestrert, det vil si arrangert musikktemaer til film, på en rekke større Hollywood-produksjoner. Og noen mindre, slik som Steven Soederberghs The Limey, som filmhuset Rosendal nylig viste. Og jammen har ikke det ført til at Trondheims-pressen har rent ham ned mellom forelesningene for byens film- og musikkstudenter. Let me see, på tirsdag ble jeg intervjuet av en avis, og tidlig torsdag morgen også, og så dere. Jeg vet jo ikke hvor de kom fra, men han på torsdag hadde litt problemer med engelsken, husker jeg. Kan det ha vært Adresseavisen? The Address Paper? Det har riktig nok vært endel henvendelser, men jeg tror jeg ville ha husket det dersom jeg ble intervjuet av telefonkatalogen eller hva det er du snakker om. Av Simen V. Gonsholt og Siv Dolmen (Foto) Jack Smalley om Hollywood: «Alt du har hørt om Hollywood er sant, og likevel er det ikke sant i det hele tatt, you know.» Naboene: «Det er ti minutter til Universal Studios, ti til United Artists og tyve minutter til 20th Century Fox. Så ja, jeg bor midt in the middle of it. I nabolaget mitt pleide Cameron Crowe (Almost Famous, red. anm.) å bo, nice guy, by the way. Bortenfor bor han som spilte J. Peterman i Seinfeld... og ja, en tredje kar som dere helt sikkert ikke har hørt om, men som iallfall skriver til et tv-show.» Regissører: «For en gjeng! Noen er skarpe, noen er helt håpløse, men ingen har peiling på musikk. Ta Michael Mann (Heat, The Insider, red. anm.) for eksempel, I love him, but he s a maniac. Under innspillingen av Den siste mohikaner hentet han inn noen vaskeekte indianere i Canada, hogde ned en hel skog for å lage en slagmark, men fant så ut at indianerne tradisjonelt brukte trær til å skjule seg for fienden. Dermed satte man igang med å gjenreise en skog. Så budsjettoverskridelser er ikke alltid bare bad luck. Andre er mer sånn: «Okay, legg på litt musikk, men ikke ødelegg filmen min». Ridley Scott er et hederlig unntak. Og produsenter! No, don t get me started...» Leonardo di Caprio: Jack Smalley hadde faktisk ikke noen verdens ting å fortelle om Leonardo di Caprio. Cocktailfester: «Jeg orker ikke den livsstilen der, og det er det faktisk egentlig ikke så mange som gjør. Los Angeles er mer enn The Playboy Mansion, you know.» Dynastiet: «So that was a big thing in Norway?! Nei, jeg har aldri møtt Joan Collins.»

20 Interessant Vårens villeste Anmeldelse/Konsert: TSOOL er blandt rockens The Soundtrack of siste store predikanter. Derfor Our Lives, 21. april i er det ikke overraskende at Storsalen, Samfundet lørdagens konsert tidvis tonet opp til det reneste vekkelsesmøte. Torbjörn «Ebbot» Lunberg og hans femkløver fra Göteborg åpnet med sterke låter fra debutalbumet Welcome to the Infant Freebase, før de lot publikum erfare perler fra oppfølgeren Extended Revelation. Sakralt og ektefølt er eneste dekkende ord for fremføringen av musikalsk genialitet signert TSOOL. Det er som om vi enser noe dypt og deilig Behind the Music. Sjelden har noe band like stor kustus på sitt publikum som gutta fra Göteborg. I Storsalen satte folket seg lydig ned for å lytte til sine helter. Skulle ikke forundre meg om mange hadde sin største konsertopplevelse ved Ebbots skjørtekanter. Lyden var riktignok jævlig dårlig i Storsalen denne lørdagen, men Skandinavias desidert største liveband hadde ingen problemer med å overskinne akkurat den detaljen. TSOOL-konserten var rett og slett vårens villeste. Av André Larsen Avelin Anmeldelse/Teater: Årets BASTARD var en festival der BASTARD - en helg kunstnerne benyttet multimediene med performance til å gi uttrykk for sin oppfatning på Teaterhuset av verden. Her ble det brukt noe Avant Garden 29. av teatrets klassiske formspråk mars - 1. april sammen med dagens datateknologi. De fire forskjellige forestillingene smeltet sammen musikk, bevegelse, farger, installasjoner, bilder og fragmenter av ord. De presenterte tilskuerne for en rekke likestilte elementer. Men de verken tolket eller forkynte, de bare viste, utøvde. Befriende. Første kveld viste herstay en visuell soloperformance hvor møtet mellom utøver og video stod sentralt. Stykket var til tider så intenst at en kunne fornemme en latent faenskap. Innholdet kunne kanskje virke som en kraftig kritikk mot et urbant storbysamfunn, der kulde og fremmedgjøring blant individene har sin sfære. Vakre Monica Emilie var bare helt formidabel der hun, for det meste, danset med krampeaktige bevegelser med ryggen mot publikum. Her har vi å gjøre med et stort talent. Fredagens forestilling med Tore H. Bøe og nelle ink satte fokus mot lydkilder på et mikronivå i Papercuts. Bøes «ihjelklipping» av papir tett opp til en mikrofon utgjorde en klaustrofobisk effekt. Samtidig som aktørene skapte kunst på scenen, måtte publikum også rette blikket mot en TV som formidlet en historie kun gjennom tekst. Dette kunne kanskje skape frustrasjon blant publikum, men det var nok også et poeng. Vi opplevde hypnotiserende lyder, og til tider fikk man også frysninger gjennom kroppen. Sterkt. Lørdagens forestilling av og med Baktruppen, og Fame International - Den Danske Konungen Produktioner på søndag, bød på mer underholdende og artig performance. BASTARD viser at vi ikke må velge bort den eksperimentelle scenen i troen på at det er «dårlig», altså vanskelig tilgjengelig. Vi må omfavne den, ellers mister vi muligheten til å holde oss oppdatert på utviklingen i teatret. Disse performance-gruppene tilfører nemlig (norsk) teaterliv stor vitalitet. Her kan vi spore oppofrelse, idealisme og arbeidsinnsats bak de forestillingene som etter måneders arbeid får slippe til på autonome og unike scener. Performance-teatret får folk til å stille spørsmål hele Storslått Anmeldelse/CD: Norske Checkpoint Charlie Audio Everyone Likes Productions bør være stolte av å To Be Lonely av kunne presentere Lano Places Lano Places (CCAP) debutplate, Everyone likes To Be Lonely. Bandet ble dannet for fire år siden i Bergen. Lano Places er to deler Ålesund (Karl Fredrik Alnes og Eivind Finnøy) og tre deler Stavanger (Pål Bentsen, Ola Kvaløy og Ole Idar Kvelvane) = et band med et formidabelt potensiale. Bandet sverger til klassisk engelsk pop, solid plantet i en tradisjon der The Beatles, Radiohead, Smiths, Rialto, Pulp og Belle and Sebastian er foregangsfigurer. Her er det lite nyskapning, men musikken er rotfast og ekte, og den følger en ærefull tradisjon der det dreier seg om å skrive låter som beveger og som lever sitt liv, uavhengig av trender og alt som måtte smake av hippe fakter. Ola Kvaløy er Lano Places vokalist. Han har en naturlig autoritet og innlevelse som gjør ham og bandet til noe mer enn bare lovende. Han har god kontroll på sin musikkhistorie og viker sjelden fra pop-røttene. Fokus er hele veien gjennom platens tolv glitrende låter trygt forankret i klassisk brit-pop, med vekt på gjenkjennelige melodier og vakker harmonisang. Lano Places debutalbum kan tiden. Man overlates til en refleksjon, en opplevelse. Vi får nye perspektiver på hverdagen. Å gå seg vill i performance-teatret oppleves positivt. Du føler deg velkommen hos BASTARD, men du føler deg ikke hjemme. KONSENTRERT: Tore H. Bøe konstruerte et uvant lydunivers i han og nelle inks Papercuts. Av Tommy Halvorsen og Siv S. Dolmen (Foto) minne mye om kultivert og lengselsfull romantikk. I låten Soda & Water får lytteren innblikk i bandets forvirrende melankolske grubling. Jeg vil påstå at Kvaløy på mange måter også kan minne om vokalistene fra Pulp (Jarvis Cocker) og Rialto (Louis Eliot), fordi Kvaløy også har den unike evnen til å kunne strø om seg med selvbiografiske bekjennelser. Han har også sin store styrke i å skape forvirrende og stortalende melodramaer av hverdagslige bagateller. Hør bare på den nydelige Where Are You?, en låt som handler om naiv mistenksomhet og mistillit, irrasjonell usikkerhet, bekymring og rabiat paranoia. Lano Places musikalske opphav ligger nok hos de nevnte band, selv om bandet kanskje har et stykke igjen før de er på dette kvalitetsnivået; men at de har potensial til å komme dit er jeg ikke i tvil om. Låter som Isolation Street, New Year s In Acapulco og den ekstremt vakre We re Just A Band er nok bevisførsel. Slike låter er det ikke mange forunt å skrive, og bandet har all grunn til å gratulere seg selv. Om ikke akkurat en sann «musikkens Citizen Cane», er i alle fall platen en god brødrene Cohen. Uten tvil årets norske debut. Av Tommy Halvorsen Opera for Hans og Grete OPERAFANTOMET: Geir Arne Andreassen framfører en klassiker for Hans og Grete. Nytt nummer Annenhver onsdag bryter luftige arier inn mellom røyk og kaffelukt på kafé Hans og Grete. Da inntar et knippe sangere lokalet. Målet er å skape litt mer blest rundt operamiljøet. For det er jo et miljø i Trondheim, selv om det ikke er så veldig stort. Vi synes det i alle fall er flott å få sangerne hit, og de trives her, så det passer ypperlig, sier daglig leder ved Hans og Grete, Christopher Matheson. For noen måneder siden fant ledelsen på Hans og Grete ut at de ville blåse liv i den allmenne interessen for opera, og trakk inn studenter fra Musikkonservatoriet. Derfor denne invasjonen av arier og barokke kjærlighetssanger. - Men kommer det folk på sånne kvelder, da? Faktisk er det nesten alltid fullt her. Det blir en veldig spesiell stemning. Helt merkelig. Tror nesten ikke jeg kan beskrive den. Men når vi satser på ting som dette er det godt vi har kulturinteresserte stamgjester, som for eksempel gjengen fra Trøndelag Teater som henger en del her. Den type folk er nok mer åpne for litt smalere uttrykk enn mange andre, fortsetter Matheson. For mange er det nok vanskeligere å la seg rive med av opera, enn det er med stand-upshow som tilbys annenhver tirsdag. Hans og Grete ønsker å formidle opera som ren underholdning, uten andre baktanker. Sangerne stiller derfor heller ikke i kostymer under disse kveldene. Kostymer koster penger, og utspjåkingen ville endt med at gjestene måtte betalt mer. Og det er det ikke snakk om, mener Christopher Matheson. Her snakker man altså om hard-core kulturformidling. En sanger på fanget Det er deilig med den uformelle stemningen i kafeen. Det gjør det mye lettere å kommunisere med publikum. Vi står jo ikke mange meterne fra gjestene, mener jeg. Der ligger nok den største forskjellen fra en konsertsal, sier Geir Arne Andreassen, en av kveldens tre sangere. Alle sangerne kommer fra konservatoriet. Hver operakveld inneholder tre sangere med tre stykker hver. Det være seg arier eller brokker fra musikaler. Selv om vi har god tid til å forberede oss, hender det likevel at det blir tatt litt på sparket. Derfor er det kanskje den ærligste typen opera publikum kan finne, fortsetter Geir Arne Andreassen. Det er jo ikke obligatorisk i undervisningen. Men det er en ypperlig sjanse til å praktisere fremføringen, supplerer pianist Kyrre Havdal. Men hvordan har reaksjonen fra det kaffedrikkende publikummet vært? Det er jo noen som går da. Mulig det blir litt for tett for noen. Det hender jo framføringen krever at man må dumpe ned på et fang og sånn. Men jeg tror de fleste liker det, ler Geir Arne Andreassen. Gasspedal er en løs tilknytning av skrivende, utpreget litterære mennesker som gjerne vil være en alternativ røst og et korrektiv til det norske forfatterestablishmentet, men som ikke stiller seg opp foran Herbjørg Wassmo på Theatercaféen og proklamerer at de er «den nye vinen» av den grunn. Nå er nummer 16 av fanzinen Grønn Kylling (arb. tittel) ute. Øystein Vidnes og fanzine-«koordinator» Audun Lindholm bidrar med en nedskrevet samtale om litteratur, Vær ikke så fordømt redde for å gå nakne på samvirkelaget, og det er ment mest i overført betydning. Ellers er det her blant annet noen begynnende romantekster, litt poesi, en lengre tekst om forfatteren Raymond Roussel og en mindre en om det nyeste albumet til Eminem. Opplaget er på 40 eksemplarer, og du kan få tilsendt en utgave dersom - ja, det er en hake - du har noe å bidra med til neste nummer. Gasspedal er også en utgivelses- og aktivitetslabel, og du kan melde deg på mailinglisten deres ved å sende en e-post til gasspedal@hotmail.- com. Dersom du også synes litterære institusjoner suger, eller bare er glad i å lese og skrive. Av Beate Løwald Solberg og Siv Dolmen Solberg (Foto) 38 Kultur Kultur 39

21 TEMPO:Ungarske Ando Drom spiller heftige romani-toner på fredag. Større bølger Litt på siden Etter å ha ligget brakk en stund er nå NARR, Norsk Akademisk Radio Råd, oppe og går. Det innebærer at du på frekvensen 106,2 skal kunne overveldes av spennende studentradio fra hele landet. NARR ble opprettet på åttitallet av Studentradio n i Trondheim, Studentradioen i Bergen og Radio Nova i Oslo som et forsøk på å utveksle programmer mellom seg. Hensikten var å gi studentene i Norges tre største byer et best mulig radiotilbud. Imidlertid viste teknologien seg å være litt for tungvint, og NARR ble lagt på is inntil videre. Men i høst bestemte ildsjeler fra de tre studentradioene seg for at tiden var inne for å gjenoppta samarbeidet, og i dag står programmer fra Oslo og Bergen på sendeplanen til Studentradio n i Trondheim. Bare fordeler Det geniale med prosjektet er at alle tjener på det, sier leder i NARR, Fredrik Theodor Larsen, entusiastisk. På grunn av den store avstanden i lokalitet utvider vi hver studentradios lytterskare i stedet for å stjele hverandres lyttere, sier Larsen. Foreløpig bidrar Studentradio n i Trondheim sterkest med konsertopptak og bandintervjuer. Dette har sammenheng med den nære tilknytningen til Studentersamfundet og konsertscenene der. Bergen og Oslo sender per i dag tre svært ulike programmer ut over den trønderske eteren - goth- og synth-programmet Goth og sånt, techno-greia Boutique Electronique og det samfunnsengasjerte Limbo. Etter hvert som erfaringen og programutvekslingen øker, er det meningen at man i enda større grad skal kunne utnytte hverandres styrker og materiale. En av tankene bak er at man skal kunne utveksle alt fra reportasjer og anmeldelser til mindre innslag i en sending. Både størrelsesmessig, økonomisk og i arbeidsmåte er de tre studentradioene svært forskjellige. Bergen og Oslo har flere medarbeidere enn Trondheim, men Trondheim har flest sendetimer per uke. Samarbeidet har gjort oss til en langt sterkere radio enn det vi var for bare et halvt år siden, forteller Fredrik. Gjennom å utveksle programmer og innslag høynes kvaliteten på sendingene våre, samtidig som det unektelig er en sterk motivasjon å vite at størsteparten av landets studenter faktisk har muligheten til å høre det man har laget. Av Sigrun Haugen og Carl André Nørstebø (Foto) PÅ LUFTA: Leder av NARR, Fredrik Theodor Larsen, og redaktør av Studentradio n, Martha Hagerup, gleder seg over studentradiosamarbeidet som endelig ser ut til å være oppe og gå Baxt er helt unik i norsk sammenheng, forteller produsent Berit Rusten. Hun inviterer til en tettpakket helg hvor møtet mellom kultur og informasjon står i sentrum. Romanihelg i Trondheim Forhåndsomtale/Festival: Romanifestivalen Baxt i Trondheim, april Arrangørene ønsker at Baxt skal bidra til oppmerksomhet omkring Romanifolkets egen selvbevissthet og kombinerer konserter og teater med foredrag og film om romanifokets historie. Baxt skal ikke bare være en arena for kulturkonsum. Vi vil at festivalen skal være en døråpner for romanikulturen, forteller Rusten. Romani er en fellesbetegnelse på etniske minorieter som blir betegnet som for eksempel tatere og sigøynere. Organisert romanikultur er ikke utbredt i Norge, og derfor er initiativtakerne bak festivalen, Romani Kultur Bevegelse i Trondheim, særegen i sitt slag. WORKSHOP: Med Ida Kelarova under Romanifestivalen Baxt. Møtepunkt Artister og foredragsholdere fra inn- og utland skal gjøre helgen til en tankevekkende og spennende opplevelse for trønderne. Ando Drom fra Ungarn utgjør det musikalske tyngdepunktet på åpningsdagen, mens våre egne Pantertanter skal live opp søndag ettermiddag. Temaet for foredragene kretser omkring flere århundrer med undertrykkelse av Romanifolket. Lørdagens seminar The road of survival holdes av internasjonale og hjemlige kapasiteter på området, som Robert Jeno Zsigó og Robert Rydberg. Blant mange andre spennende innslag er Ida Kelarovas workshop i Olavshallen, og fotoutstillng med ungarske Béla Kasà i folkebiblioteket. Internasjonalt Baxt er et arrangement først og fremst for trønderne, men det ventes også internasjonalt besøk. Vi har merket stor interresse blant annet fra Sverige. Forfattere som har jobbet med romaniproblematikken kommer hit, i tillegg til arrangører av en antirasistisk festival i Malmø, kan Berit Rusten opplyse. Flere steder i Europa arrangeres det Romanifestivaler årlig. Men dette er som sagt den første i Norge. Siden Baxt er spesiell ved at vi blander både kultur og informasjon ønsker vi å være til inspirasjon for andre interesserte både her i Norge og i utlandet, avslutter Rusten. Baxt går altså av stabelen siste helga i april og vil i tillegg til de nevnte stedene foregå i Vår Frue Kirke, Arena 1 og i Tordensjoldsparken. Pass deg, Drillo Hva gikk galt med Knut Bjørnsen? Mannen som med autoritær stil ledet Norges store underholdningsprogram - «Kvitt eller dobbelt»? Den gangen kroner var for en formue å regne og deltakerne kunne noe - om Donald, fotball-vm, viner og Napoleon. Knut Bjørnsen hadde stålkontroll på lørdagskveldene. Men ikke nok med at han ledet Norges største underholdningssuksess; Knut Bjørnsen var i tillegg ekspert på skøyter og kunne rundetidene fra 60-tallet på rams. Snakk om å gå rett inn i den norske folkesjela. Vi vet alle hva som skjedde med Knut Bjørnsen. Han sluttet i NRK for å kaste seg på kommers-bølgen. Trodde at grytesalg over TV var veien å gå. Det var det nesten ingen andre som trodde på, og snart ble Knut Bjørnsen selve symbolet på en mislykket karriere; det personifiserte eksempel på at skomakeren skal bli ved sin lest. Da jeg var på mitt aller mest fotballinteresserte var Drillo den store helten, slik Knut Bjørnsen var kunnskapsguru da jeg nettopp hadde lært å lese. Drillo var tross alt mannen bak det norske fotballunderet. I tillegg var han gløggere enn andre norske fotballtrenere (selv om det ikke skulle så mye til) og ikke minst: Drillo fant seg ikke i hva som helst. Han var skeptisk til for mye fokus om egen person. Han kjeftet på journalistene hvis de stilte dumme spørsmål. Det var fotball han var ekspert på, og det var det han var villig til å snakke om. Enkelt og greit. Da «Drillo-isen» kom begynte jeg å ane uråd. Det liknet ikke en innbarka kommunist å prostituere seg for smakskapitalismen. Drillo unnskyldte seg med at «han er så glad i is». Verre skulle det bli. Drillo sluttet som landslagstrener og ble bohem i Vålerenga, før han ble fiaskotrener i Wimbledon. Det var da nedturen begynte for alvor. Drillo hadde allerede rævkjørt sin integritet ved å stille opp i Se og Hør. Men før og under fotball-em 2000 tok han kaka. Fotballprofessoren stilte opp i tåpelige positurer med flosshatt og smoking. Han skulle geleide seerne gjennom mesterskapet. Drillo stilte opp i landslagsdrakter og tippet utfallet av kampene. De fleste med et visst forhold til Drillo så at dette var pinlig. Dette var ikke hans arena. Nylig så jeg på Claus Wieses «Bumerang». Der satt Egil «Drillo» Olsen og svarte på dumme spørsmål. Med seg på laget hadde han Arne Scheie. Det var en timeslang tragedie. Du er en fotballnerd, Drillo. Bli ved din lest! Av Karen Moe Møllerop Red. 40 Kultur