MØTEINNKALLING SAKSLISTE

Transkript

1 VADSØ KOMMUNE ORDFØREREN Utvalg: Formannskapet Møtested: Vadsø Rådhus - Bystyresalen Klokkeslett: 1000 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes på tlf For varamedlemmenes vedkommende gjelder sakslista som innkalling først når stemplet "INNKALLING TIL MØTE" er påført. SAKSLISTE Godkjenning av protokoll fra møte (sendt pr. E-post ) og fra møte (sendt pr. E-post ) Referatsaker Ref. delegerte vedtak Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 0011/05 04/00849 OPPFØLGING BUDSJETT PRESENTASJON AV ORGANISASJONSUTVIKLINGSFORHOLD 0012/05 04/01254 ENDRET POLITISK ORGANISERING - NYTT REGLEMENT OG DELAGASJONER IFT OPPGAVER OG ARBEIDSDELING 0013/05 04/02298 FYLKESPLAN FOR FINNMARK VADSØ KOMMUNES UTTALELSE 0014/05 05/00385 KOMMUNEPLAN - STRATEGIDOKUMENT - VADSØ KOMMUNE /05 04/01796 FREMTIDENS KOMMUNESTRUKTUR - UTTALELSE FRA VADSØ BYSTYRE 0016/05 05/00366 OVERDRAGELSE AV KOMMUNALE BOLIGER TIL STIFTELSEN VADSØ UTLEIEBOLIGER

2 0017/05 01/02009 VADSØ KOMMUNE - UTØVELSE AV FLYKTNINGEPOLITIKK 0018/05 05/00393 SØKNAD OM TILSKUDD TIL GJENNOMFØRING AV FORBEDRINGS- OG UTVIKLINGSTILTAK PÅ SIRKKA GÅRDEN 0019/05 04/02153 NYTT KONFERANSEHOTELL I VADSØ - SØKNAD OM TILSKUDD 0020/05 04/01753 VESTRE JAKOBSELV KIRKEGÅRD - TILSKUDD TIL BELYSNING 0021/05 05/00373 SØKNAD OM ØKONOMISK BIDRAG TIL KRAFTSKATTUTREDNING 0022/05 04/01820 STØTTE TIL PROSJEKTET "FATTIG I VADSØ" 0023/05 05/00178 VADSØ RØDE KORS VISITORTJENESTE - SØKNAD OM ØKONOMISK STØTTE 0024/05 05/00178 VADSØ RØDE KORS VISITORTJENESTE - SØKNAD OM STØTTE TIL INNKJØP AV TANGENTINSTRUMENT 0025/05 05/00325 FRIVILLIGHETSSENTRALEN - FREDAGSKAFFEN 0026/05 04/02233 NMK VADSØ - SØKNAD OM ØKONOMISK STØTTE TIL KJØP AV BELTER TIL PREPARERINGSMASKIN 0027/05 05/00085 REVYKAMERATEN - SØKNAD OM STØTTE TIL REVYFORESTILLING FOR VADSØLAGET I OSLO 0028/05 05/00159 HEGE ANITA LÄNSMAN - SØKNAD OM BEVILLING FOR SKJENKING AV ALKOHOL- HOLDIG DRIKK (UNDER 4,76% VOL), ØL (OVER 4,76% VOL), VIN OG BRENNEVIN 0029/05 05/00160 HEGE ANITA LÄNSMAN - SØKNAD OM SERVERINGSBEVILLING 0030/05 05/00239 Unnt. off. jfr. off.loven 6 ZAFARI AS - SØKNAD OM BEVILLING FOR SKJENKING AV ØL OG "RUSBRUS" (UNDER OG OVER 4,76 % VOL.), VIN OG BRENNEVIN

3 0031/05 05/00239 Unnt. off. jfr. off.loven 6 ZAFARI AS - SØKNAD OM SERVERINGSBEVILLING 0032/05 05/00223 ORIENTERINGER MARS 2005 Vadsø, Hauk Johnsen ordfører

4 OPPFØLGING BUDSJETT PRESENTASJON AV ORGANISASJONS- UTVIKLINGSFORHOLD Saksbehandler: Svein Tore Dørmænen Arkivkode: 151 Arkivsaksnr.: 04/ /05 Formannskapet / Bystyret Forslag til vedtak/innstilling: Vadsø Bystyre tar til orientering arbeid og tiltak som iverksettes innenfor seniorpolitikk og sykefravær. Vadsø Bystyre tar til orientering de KOSTRA baserte bruttodriftsutgifter som følger av kommunens hjemme- og institusjonsbaserte tjeneseter. Vadsø Bystyre tar til orientering prosjekter en ønsker å frigjøre fra drift, og derav prosjektfinansieres. Driftsbesparelsen inntil kr. 2 mill innarbeides fra 2005, og driftsbudsjettene for de konkrete tiltak/virksomheter reduseres ihht tilrådningen. Vadsø Bystyre tar til orientering at det gjennom sentralisering, samkjøring og sammenslåing av tjenesteproduksjonen, vil kunne påregnes effektiviseringsgevinster. Rådmannen innarbeider inntil kr i samordningsgevinster for tiltakene og delegeres å revidere de spesifikke virksomhetsbudsjett ihht dette. Vadsø Bystyre tar til orientering de virksomhetsrevisjoner som gjennomføres, herunder opprettelsen av en ressursvirksomhet, samt arbeidet som iverksettes med sammenslåing av Brann, beredskap og forebyggende virksomhet sammen med rest FDV virksomhet. Vadsø bystyre tar til orientering en pågående revidering og strukturendring mot opprettelse av effektive tjenesteproduserende virksomheter. Riktig sammensatt kompetansemessig ift virksomhetens kjerneområde som er rettet mot brukerne, og ikke større en at denne ledes uten støtte- og stabsledd. Øvrige følgetjenester som konsekvens av den direkte kommunale tjenesteproduksjon bør samordnes og sentraliseres, for spesialisering og mest mulig rasjonell drift. Vadsø Bystyre tar til orientering at det gjennomføres konkurranse tilknyttet kommunens avtaler innenfor bank- og forsikringstjenester. Vadsø Bystyre vedtar opprettelse av en fremtidig FDVU selskap ihht tilrådning fra Styringsdokument Gevinst ved overdragelse og kapitalkostnader innarbeides med kr. 2.0 mill. Vadsø Bystyre vedtar utskillelse ut vann og avløpsområdet for kommunen i et eget foretak. Side 4 av 43

5 Sak 0011/05 Overdragelsessum fastsettes til kr ,-. Rådmannen delegeres videre arbeid med sikte på opprettelsen av foretaket. Vadsø Bystyre vil realitetsbehandle vedtektene for selskapet i møte 12. mai Daglig leder for foretaket ansettes etter dette. Det innarbeides reduserte kapitalkostnader for kommunen med inntil kr. 4.0 mill. Vadsø Bystyre vedtar at det iverksettes gjennomgang og konkurranse for levering av pensjonstjenester til kommunen. Vadsø Bystyre anmoder kontrollutvalget å fatte vedtak hvor det åpnes for tilbud / alternative tilbydere, innenfor kommunens revisjonstjenester. Vedlegg: Orientering om Organisasjonsutviklingsforhold endringsrom & tiltak mars 2005 Bakgrunn: I tilknytning til bystyrets møte i budsjettbehandling for driftsåret 2005 ble følgende vedtatt: Organisasjonsutvikling besparelser, endringer/tiltak legges frem for formannskapet som sak. Formannskapet behandlet saken i møte med følgende vedtak: Formannskapet tar organisasjonsutviklingsforslagene til orientering. Formannskapet ber rådmannen iverksette tiltak på 9,1 mill. kr. Tiltakene må legges fram for formannskapet før iverksettelse. Videre gis rådmannen ansvar for å utrede tiltak for å nå målene i bystyrevedtaket fra oktober De økonomiske rammene for den revidert tjeneste- og virksomhetsstruktur, fremkommer ift bystyrets behandling av budsjettreguleringen juni Vurdering: Det vises i sin helhet til vedlagte dokument. Svein Tore Dørmænen rådmann Side 5 av 43

6 ENDRET POLITISK ORGANISERING - NYTT REGLEMENT OG DELAGASJONER IFT OPPGAVER OG ARBEIDSDELING Saksbehandler: Svein Tore Dørmænen Arkivkode: 03 Arkivsaksnr.: 04/ /05 Administrasjonsutvalget /05 Formannskapet / Bystyret Forslag til vedtak/innstilling: Vadsø Bystyre vedtar vedlagt forslag til reglement datert 25. februar Vadsø Bystyre nedsetter et utvalg som gjennomgår øvrige reglement for Vadsø kommune, slik at nødvendig revisjon og hensiktsmessighet for disse oppnås. Vedlegg: Arbeidsgruppens forslag til revidert reglement - datert Bakgrunn: Bystyret har i møte , sak 0069/04, vedtatt følgende: Vadsø bystyre slutter seg til intensjoner og prinsipper i skissen i Modell medlemmer i formannskapet - Egen plankomite 7 medlemmer - Administrasjonsutvalget videreføres som nå Vadsø Bystyre ber partiene utnevne 1 repr. hver til en arbeidsgruppe for fremleggelse av et mer spesifikt forslag basert på denne modell. Forslaget skal redegjøre nærmere for bystyrets, formannskapets og utviklingsutvalgenes oppgaver og arbeidsdeling. Forslag til endring av alle reglementer skal også fremlegges. Saken forelegges bystyret til behandling i februar Vurdering: Arbeidsgruppen ble fulltallig og endelig nedsatt først mot slutten av årsskiftet Arbeidsgruppen har derfor måtte bruke noe mer tid i sitt arbeid en det som var forutsatt i bystyrets vedtak. Side 6 av 43

7 Sak 0012/05 Gruppen har gjennomført 4 møter i tidsrommet Gruppen har gjennomgått og revidert forslag til reglement for følgende politiske organer; Bystyret Formannskap Planutvalg Utviklingsutvalg Administrasjonsutvalg Likeledes er det gjennomført revisjon av delegasjonsreglement for følgende; Formannskap Planutvalg Rådmannen Arbeidsgruppen legger og frem forslag til et revidert reglement mht. godtgjøring til folkevalgte. Vedlagt følger arbeidsgruppens forslag til ovenstående reglement og delegasjoner. Gruppen mener således å ha besvart det mandat som er gitt fra Vadsø Bystyre. Avslutningsvis vil arbeidsgruppen påpeke at også øvrige reglement for kommunen burde vært gjenstand for revisjon. Dette ligger ikke innefor det gitte mandat, og arbeidsgruppen finner det kun hensiktsmessig å påpeke dette ovenfor bystyret. Spesielt har arbeidsgruppen sett på reglement og praktisering for klagenemnda som en aktuell revisjonssak. Svein Tore Dørmænen rådmann Side 7 av 43

8 FYLKESPLAN FOR FINNMARK VADSØ KOMMUNES UTTALELSE Saksbehandler: Svein Tore Dørmænen Arkivkode: 12 Arkivsaksnr.: 04/ /05 Formannskapet / Bystyret Forslag til vedtak/innstilling: Vadsø Bystyre vedtar et høringssvar i tråd med de vurderinger som fremkommer av saken. Vedlegg: Høringsutkast Fylkesplan for Finnmark Bakgrunn: Fylkestinget behandlet 3. desember 2004 et utkast til Fylkesplanen for Finnmark gjeldende for årene Fylkesplanen er et felles plandokument både for fylkeskommunen, kommuner og regional stat. Fylkesplanen gir informasjon om politiske saker for hele Finnmark, og om innsatsområder og strategier for årene Fylkesplanen inneholder seks politikkområder og under hvert politikkområde er prioritert aktuelle tema for kommende planperiode. Disse politikkområdene er med: 1. Arealpolitikk 2. Næringspolitikk 3. Infrastruktur- og kommunikasjonspolitikk 4. Utdanningspolitikk 5. Kulturpolitikk 6. Helse- og sosialpolitikk Fylkesplanen er nå sendt til høring og offentlig ettersyn. Høringsfrist er 8. april Vadsø kommune inviteres nå til sitt høringssvar i tilknytning til saken. Vurdering: Vadsø kommune vil gi følgende innledning og generelle kommentarer til planens oppbygging: Fylkesplanen er et overordnet dokument for mange offentlige instanser som arbeider med regionalutvikling. Dersom dokumentet skal ha betydning for den regionale stat, fylkeskommune, statlige finansieringsinstitusjoner, utdanningsinstitusjoner, kommuner og Side 8 av 43

9 Sak 0013/05 næringsliv bør det stilles krav til presisjonsnivå mht til formuleringer av mål og strategier. Dokumentet bør være noe å lene seg på og styre i forhold til. Planen skal peke mot handlingsnivået. Vadsø kommune oppfatter formuleringer av hovedmål til dels uklare. Målformuleringer bør våre så presise at de gjelder for Finnmark. Slik hovedmålene er formulert vil de ha gyldighet for alle fylker. I tillegg har man ønsker å presse så mye informasjon inn i hovedmål at budskapet blir motstridene. Et eksempel på dette er: Finnmark der all opplæring og kompetanseoppbygging skal ivareta enkeltindividenes, samfunnets og næringslivets behov ( s.45) Det kan faktisk være slik at næringsliv og enkeltindividers behov overhodet ikke er forenlig. Hovedbudskapet blir uklart. Vadsø kommune mener den forholdsvis lite presise bruken av staten og vi ikke gir mening. For det første mener Vadsø kommune det er uheldig at en fylkesplan legger opp til at staten må innfri noen forutsetninger før man på ulike nivå i fylket kan forholde seg aktivt til sin egen utvikling. Dette er i beste fall passivt og verste fall handlingslammende. Det er nødvendig med et visst nøyaktighetsnivå i en slik plan, ellers blir den for rund og dermed uforpliktende. Eksempel: i pkt om kompetanse sier man: At staten sørger for tilstrekkelig ressurstilførsel for å gjennomføre kvalitetsreformen i Finnmark og at vi fortsatt har råd til å opprettholde et desentralisert tilbud I denne forventningen synliggjøres ikke at det er Stortinget som bevilger ressurser gjennom nasjonale planer. Dette er politiske prosesser som ender med politiske vedtak. Det er ikke en statisk stat som er snill eller slem med ulike fylker. I den siste del av setningen - at vi fortsatt har råd til å opprettholde et desentralisert tilbud - ligger realiseringen av dette innenfor det som er fylkeskommunal politikk. Dette er ikke et direkte statlig ansvar. At staten legger til rette for økt bruk av samisk språk, og økt tilgjengelighet for samisk undervisning At staten sørger for undervisningsmateriale på samisk De to siste kulepunktene er Sametingets ansvar. De fleste målområdene lider under denne mangel på presisering. Når det gjelder bruk av begrepet vi synes og planen på dette området å lide av mangel på presisjon. Da er det nødvendig å identifisere vi, igjen fordi dette begrepet fungerer passiviserende. Noen eksempler: Vi i Finnmark vil legge til rette for IKT i opplæringen og ved avvikling av eksamen Det er faktisk slik at regjeringen har forskiftfestet og vil forsette å forskriftsfeste bruk at IKT i opplæring og ved eksamen. Dette er noe man bare må gjennomføre, i Finnmark og eller i landet. Vi i Finnmark fortsatt sikrer en desentralisert høgskoleutdanning. Side 9 av 43

10 Sak 0013/05 Hvem er vi? Høgskolenes eksistens i framtida baserer seg på i hvor stor grad de er flinke nok til å skaffe seg studenter. Da må høgskolene selv utvide sitt marked til også å gjelde desentraliserte tilbud. Vi i Finnmark skal ha et bredt kulturskoletilbud i alle kommuner (s.54) Kulturskoletilbud er et kommunalt ansvar, og slik denne setningen er formulert blir den mer å oppfatte som et ønske enn som en strategi for handling. Her vil det igjen være en fordel at man presiserer hvem som har ansvar for ønsket utvikling. For øvrig preges planen av en blanding avmuntlig til dels slentrende språk og mer formell språkbruk. En språkvasking kan være nødvendig. Til de konkrete politikkområdene vil Vadsø Kommune bemerke følgende: Kap.5 Næringspolitikk Generell kommentar til kapitlet: Kapitlet om næringspolitikk etterlater seg flere spørsmål enn svar. Etter kommunenen vurdering bør dette særdeles viktige kapitlet i Fylkesplanen si noe om en ønsket retning for fremtidig næringsutvikling i det nye Finnmark. Kommunen sitter med en følelse av at en her har vært mer opptatt av å vise mangfoldet i hva vi har og hva vi ønsker enn å si noe om hva vi mener er viktig å satse på. All erfaring tilsier at særskilt fokus på enkeltområder er helt nødvendig for å nå de ønskede mål, og fokus blir vanskelig når det skal omfatte alt og ingenting. Fylkesplanens næringskapittel bør være såpass modig at fylkeskommunen i neste planperiode prioriterer hvilke næringsområder som skal fokuseres på, som f.eks. olje/gass og reiseliv. En prioritering vil være et viktig signal i forhold til de vurderinger og prioriteringer som skal gjøres av det eksisterende tiltaksapparatet og for de regionale utviklingsmidler. Innovasjon Norge skal være det operative organet for utøvelse av næringspolitikk i Finnmark. En fylkesplan som ikke gir helt klare og konsise retningslinjer å styre etter vil være et dårlig utgangspunkt for de som skal forvalte og prioritere tiltaksmidlene. Til hovedmålet og innledningen: Det er særdeles viktig å ha en helt klar målsetting for Finnmark sin fremtidige næringspolitikk. Slik hovedmålet her er formulert synes det noe uklart hva målsettingen er. Slik Vadsø kommune vurderer det bør verdiskapning, basert på fylkets fortrinn og muligheter, være et hovedmål. Gjennom økt verdiskapning vil vi kunne oppnå økt sysselsetting. Videre er det viktig å presisere hva som legges i kompetanse begrepet bl.a. når det sies at En offensiv næringspolitikk for Finnmark må ha i seg kompetanse, kapital, FoU.. Hvilken kompetanse er fylket ute etter? Kan fylket vise til spesifikke kompetanseområder som er særlig mangelfulle hos dagens næringsliv? Er det særlige kompetanseområder som det fremtidige næringslivet i fylket nå bør tilegne seg for å kunne møte utfordringene i det fremtidige Finnmark? Et annet poeng her er at kompetanse kan oppfattes ulikt og også forveksles med begrepet kunnskap, og en presisering synes av den grunn å være nødvendig. Til avsnittet om Opplevelsesfylket Finnmark : Ved siden av olje/gass er reiseliv utvilsomt ett av de viktigste næringene i det fremtidige Finnmark. Derfor overrasker det kommunen at Fylkesplanen har en så vidt defensiv holdning Side 10 av 43

11 Sak 0013/05 til temaet. De regionale utviklingsstrategiene som her er formulert fremstår som svært generelle og lite retningsgivende for den fremtidige reiselivssatsingen i Finnmark. Kommunen er av den oppfatning at tiden nå er overmoden for å ha en offensiv satsing på reiseliv i Øst-Finnmark. Både erfaring og empiri fra flere års arbeid med reiseliv i Finnmark tyder på at det er helt nødvendig å etablere satsingsområder for å nå ønskede mål (jf. satsingen på Nordkapp, Sapmi, Alta). Vadsø kommune ber om at det følgende blir tatt inn som en overordnet regional utviklingsstrategi: Vi i Finnmark vil i denne fylkesplanperioden ha utvikling av Øst-Finnmark som reisemål som satsingsområde Kap. 6 Infrastruktur- og kommunikasjonspolitikk Vadsø kommune mener det gjennom presisering bør fremkomme at ved etableringen av det fylkeskommunale selskap hvor formål er utbygging høykapasitets transportnett, skal en sikre at alle deler av fylket tilkommer dette. Dette bør sikres ved at den regionale utviklingsstrategien inneholder handlinger som sier at en i Finnmark gjennom dette bredbåndsselskap skal sikre at utbyggingen har en progresjon i hele fylket, slik at det ikke virker konkurransevridende for deler av fylket. Kap. 7 Kompetansepolitikk Til hovedmålet og innledningen Hovedmålet er for omfattende og motstridende til at det bør stå slik. Hva er målene for kompetansepolitikk i Finnmark? Et mål er å dyktiggjøre på alle nivå evnen til å kunne utvikle og håndtere de krav som det nye næringslivet vil stille i framtida. Omsetting av ideer til verdiskaping, kunnskap som kan føre til utvikling av næringsliv og samfunnsliv på bakgrunn av de fortrinn som fylket har og at hver enkelt skal kunne skape seg et meningsfullt liv må være grunnlag for målformuleringer. Til delmålene Delmål 7.1. oppleves som for generelt til å ha direkte betydning for Finnmarks kompetansepolitikk. Dette målet ligger inne i Opplæringsloven og gjelder for alle elever. Delmål 7.3. oppleves som for passivt formulert. Vadsø kommunes forslag er at den videregående skolen skal være pådriver. Det virker meningsløst at akkurat Barentspluss er trukket fram som statens oppgave. Dette poenget bør legge inn under strategi om å arbeide for det internasjonale engasjement som et eksempel. Når det gjelder regionale utviklingsstrategier i pkt bør også målsettingen formuleres mer aktivt: Finnmark fylkeskommunen kan bruke de videregående skolene. I delmål 7.4. er kommunen usikre på hva som menes med å sikre at høgskolene.. Høgskolers og universitetsmiljøers aktive medspilling i lokalt kompetansearbeid hviler i stor grad på institusjonene selv etter kvalitetsreformen for høyere utdanning. Dersom disse miljøene ikke er ute etter å skaffe seg kunder vil deres økonomi bli dårligere. For øvrig er det også slik at bestiller, som kan være kommuner og eller næringsliv, i større grad bruker Side 11 av 43

12 Sak 0013/05 kompetansemiljøer i landet når anbud sendes ut. Det vil være behov for presisering av hvordan denne sikringen skal skje I strategiene knyttet til 7.4. mener vi at utviklingsmiljøenes plass i strategiene ikke kommer tydelig fram. Utviklingsmiljøer er nevnt i delmålet, men ikke synliggjort i strategiene. I forhold til lokalt næringsliv med små og mellomstore bedrifter vil utviklingsmiljø være viktige medspillere. Det er sjelden lokalt næringsliv har råd eller kapasitet til å knytte seg til forskningsmiljøene. Som følge av kommentarene til delmål 7.4. vil det være en behov for presisering i forhold til hva man legger i statens medvirkning. I forhold til regionale utviklingsstrategier mener Vadsø kommune at en strategi nå bør være å utvikle høgskole i Øst Finnmark. Det vil i forhold til de ulike næringslivsrettede satsingsområdene være nødvendig å formulere kompetansehevingsprogrammer for denne regionen. Kap. 8 Kulturpolitikk Til hovedmålet og innledningen Vadsø kommune mener det er i viktig å ha en klar formulering i forhold til kulturpolitikk. Dette området er særdeles viktig slik det er uttrykt i vedtak i Finnmark fylkeskommune og for utviklingen av livskraftige og framtidsrettede lokalsamfunn. Kulturliv og kultursatsing har større viktighet i vårt fylket enn i andre fylket fordi vi ikke er stort tilfang på ferdigprodusert kultur. Slik hovedmålet er formulert kan vi ikke at kultur er viktigere i Finnmark enn andre steder. Det nyskapende og grensesprengende bør komme tydeligere farm i hovedmålet. Bortsett fra det slutter kommunen seg til de betraktninger som står innledningsvis. Til delmålene Delmål 8.1. preges av å være for omfattende til at det gir mening. Dersom målsettingen er å gi noe til alle, vil dette være lite retningsgivende for handling. Her kan man lage to delmål, et som innbefatter aktivitet og et som innbefatter organisering av aktivitet. Strategien som formuleres på statens vegne synes meningsløs i denne sammenheng og synes ikke å henge sammen med delmål 8.1. Kommunen slutter oss til delmålene 82.2 og 8.3., men vil kommentere at statens medvirkning under 8.2. Disse punktene tihører nasjonale vedtak i Stortinget som resultat av politikk og kan som sådan ikke forskutteres. Her vil det eventuelt være snakk om at finnmarkspolitikere arbeider for disse sakene. Når det gjelder statens medvirkning under pkt. 8.4 mener Vadsø kommune at presisjon er påkrevd. Her vil både Sametinget, fylkeskommunen gjennom RUP, Norsk kulturråd og Storting være premissleverandører og pådrivere. Forøvrig bør det under pkt. 8.4 klart komme fram hva som er Finnmark Fylkeskommunes satsing og styrking i tiknytning til etablering av en ABM institusjon i Fylket. Kap. 9: Helse- og sosialpolitikk Målformuleringene i dette kapitlet bærer preg av ønsket om å bevare og videreutvikle en desentral modell for spesialisthelsetjenesten. Dette knyttes både til bevaring av fylkets 2 Side 12 av 43

13 Sak 0013/05 sykehus og til videreutvikling av spesialisthelsetjenester lokalisert ute i kommunene. Vadsø kommune finner at dette perspektivet er positivt og framtidsrettet, og i samsvar med den geografien og bosettingsstrukturen som preger Finnmark. En slik innretning på spesialisthelsetjenesten vil også styrke det øvrige helsefaglige miljøet i kommunene, og slik bidra til å styrke rekrutteringen og stabiliseringen av helsepersonell lokalt. Dette bør understrekes. Særlig positivt er det at fylkesplanen så klart understreker behovet for å styrke sykestueplassene i fylket I planen nevnes Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) som eksempel på at også sykehus utenfor fylkets grenser har en rolle i helsetjenesten til fylkets befolkning. Vadsø kommune mener UNN s rolle og funksjon som regionsykehus og dermed som en integrert del av helsetjeneste-tilbudet til Finnmarks befolkning burde understrekes tydeligere i planen. Dette går både på det direkte behandlingstilbudet til befolkningen og på universitetssykehusets rolle som rekrutteringssted og som faglig samarbeidspartner for lokalsykehusene i Finnmark. I forhold til problematikken omkring fritt sykehusvalg, synes det klart at også UNN er kommet i en tilsvarende utsatt posisjon som sykehusene i Finnmark. Når det gjelder de formuleringer som omhandler tannhelse, barnevern og rusvern har kommunen ingen spesielle merknader. Svein Tore Dørmænen rådmann Side 13 av 43

14 KOMMUNEPLAN - STRATEGIDOKUMENT - VADSØ KOMMUNE Saksbehandler: Svein Tore Dørmænen Arkivkode: 141 Arkivsaksnr.: 05/ /05 Formannskapet / Bystyret Forslag til vedtak/innstilling: Vadsø bystyre vedtar som følger: Oppdragets beskaffenhet og målsetting: Vadsø Bystyre nedsetter et utviklingsutvalg som gjennom prosess skal arbeide fram forslag til kommuneplan med tilhørende strategidokument for Vadsø kommune. Vadsø Bystyre nedsetter et utviklingsutvalg og gir følgende mandat: 1. Utviklingsutvalget skal drøfte og definere visjon og hovedmål for kommunen i perspektivet frem mot Utviklingsutvalget skal på bakgrunn av dette drøfte og definere kortsiktige og langsiktige strategier (veivalg) for å nå definerte hovedmål Utnevnelse av representanter: Vadsø bystyre utnevner 7 politiske representanter representert fra hvert parti til utviklingsutvalg 02/05: Disse er Rådmannen er ansvarlig for sekretariat, samt å stille til rådighet/supplere utvalget med kompetanse etter utvalgets ønsker. Tid til gjennomføring: Utviklingsutvalget har en funksjonstid fra Bystyrets bevilgninger: Bystyret bevilger inntil kr til utarbeidelse ift mandat. Beløpet finansieres via kommunalt disposisjonsfond. Møtegodtgjørelse for medlemmene iht vedtatt reglement belastes politiske styring. Side 14 av 43

15 Sak 0014/05 Rapportering: Etter nødvendig medvirkning og høring fremlegges utarbeidet planforslag til Vadsø Bystyre 15. september Vedlegg: Ingen Bakgrunn: Foreliggende kommuneplan for Vadsø kommune har gyldighet for perioden Seneste strategiske næringsplan for Vadsø kommune er utarbeidet og behandlet i Vurdering: Et av hovedmålene i Vadsø kommunes Stifinnerprogram er at Vadsø skal fremstå som en aktiv regionalpolitisk aktør. Dette krever langsiktig tenkning omkring visjoner og mål, der kommunens videre utvikling ses i en regional sammenheng, samt en klargjøring av hvilke strategiske veivalg som er nødvendige å ta for å nå disse målene. Vadsø kommune står foran store utfordringer i de nærmeste årene. De fleste industriarbeidsplasser er borte, og offentlige arbeidsplasser knyttet til statlig og fylkeskommunal administrasjon er kommet under press. Kommunen har også betydelige utfordringer når det gjelder å opprettholde kommunale tjenester av tilstrekkelig omfang og kvalitet, sett i forhold til en utvikling mot stadig trangere økonomiske rammer og økte brukerbehov. Et viktig redskap som kommunen har for overordnet strategisk planlegging er nettopp kommuneplanen. Det er tid for å starte arbeidet med rullering av denne planen, med sikte på å møte de nevnte utfordringer med strategier og tiltak som har et regionalt perspektiv. I dette arbeidet kan det være formålstjenlig å ta i bruk ulike metoder innenfor strategisk planlegging, slik det går fram av Stifinnerprogrammet. Denne typen overordnet planarbeid må selvsagt forankres politisk, og det er da naturlig å ta i bruk den nye ordningen med utviklingsutvalg utgått fra bystyret. Rollen til et utviklingsutvalg vil i denne sammenheng være å styre planprosessen - gjennom drøfting av mål og strategier og innhenting av relevant informasjon - fram mot en ny kommuneplan som via høringsrunder og i dialog med kommunens innbyggere legges fram for bystyret. Svein Tore Dørmænen rådmann Side 15 av 43

16 FREMTIDENS KOMMUNESTRUKTUR - UTTALELSE FRA VADSØ BYSTYRE Saksbehandler: Svein Tore Dørmænen Arkivkode: 002 Arkivsaksnr.: 04/ /05 Formannskapet / Bystyret Forslag til vedtak/innstilling: Denne saken er kun ment som orientering om tema. Den er vedlagt en nylig utgitt utredning fra Norut NIBR/Bedriftskompetanse som er bestilt som innspill til kommunestrukturprosjektet. Saken er under utredning og vil fremmes med direkte innstilling til Vadsø Bystyre i møte 6. april Vedlegg: Robusthet under fremtidig kommunestruktur i Finnmark Bakgrunn: Kommunestrukturprosjektet er et landsomfattende prosjekt initiert av KS i samarbeid med KRD. Det enkelte kommunestyre i fylket oppfordres til å vurdere egne framtidsutsikter i lys av utviklingstrekk, trender og drivkrefter som vil prege samfunnsutviklingen i årene som kommer. Prosjektet går inn i sluttfasen og kommunestyret skal trekke konklusjonene fra prosessen og debatten som har vært ført i kommunen og i regionen. Prosjektgruppene har bestilt en utredning om kommunestruktur i Troms og Finnmark. Utredningen baserer seg delvis på innspill fra prosessen i regionene og fra enkeltkommuner. I tillegg har prosjektgruppa på eget initiativ reist problemstillinger som anses viktig for en god vurdering av spørsmålet om ny struktur i fylket. Utredningen ROBUSTHET UNDER FRAMTIDIG KOMMUNESTRUKTUR I FINNMARK, som er utarbeidet i samarbeid med Norut NIBR Finnmark og Bedriftskompetanse i Tromsø, vedlegges til bruk i forbindelse med behandlingen i kommunestyret.. Side 16 av 43

17 Sak 0015/05 Vurdering: Målsettingen med prosjektet er å styrke kommunene som de fremste leverandører av velferdsytelser, som gode samfunnsutviklere og forvaltere av lokaldemokratiet. Resultatene skal legges fram for Stortinget i Bakgrunnen for at KS har satt seg i førersetet, er ønske å bidra til å legge premissene for en utvikling som vil prege kommunene i årene som kommer. Sammen med kommunene har derfor KS tatt på seg ansvaret for å legge til rette for lokale prosesser hvor alle kommunene blir invitert til å drøfte og legge fram forslag om en tjenlig kommunestruktur som kan møte de framtidige utfordringene. Herunder ligger også en kartlegging av hvilke skranker det formelle regelverket setter i forhold til målet om en robust og handlekraftig kommunesektor. Endringer i kommunestrukturen er ett av flere virkemidler for å møte de framtidige utfordringene kommunene står overfor. Hovedjobben for kommunene er å rette blikket framover og forslå en struktur som vil legge til rette for at kommunene kan være gode tjenesteprodusenter, samfunnsutviklere og demokratiske institusjoner de neste tiårene. Hovedmålet er fornøyde innbyggere i kommunene. Vedtaket i de respektive kommunestyrer skal danne grunnlaget for en felles rapport som behandles i prosjektgruppa og i fylkesstyret i KS, før det videresendes sentral prosjektgruppe og behandling i sentrale organer i KS. Svein Tore Dørmænen rådmann Side 17 av 43

18 OVERDRAGELSE AV KOMMUNALE BOLIGER TIL STIFTELSEN VADSØ UTLEIEBOLIGER Saksbehandler: Marita Jakola Skansen Arkivkode: Arkivsaksnr.: 05/ /05 Formannskapet Forslag til vedtak/innstilling: Formannskapet viser til rapport fra Byggforvaltning AS og FDV av , og vedtar overdragelse av nevnte boliger til Stiftelsen Vadsø Utleieboliger for kjøpesum stort kr. 4,5 mill. Vedlegg: Rapport fra Byggforvaltning AS og FDV av Bakgrunn: Bystyret vedtok i sak 67/04 Budsjett 2005 overdragelse av kommunale boliger til Stiftelsen Vadsø Utleieboliger. Vadsø kommune v/fdv har sammen med Byggforvaltning AS gjennomført en befaring, inkl. en vurdering av takst, av samtlige boliger. Rapport av fra befaringen, inkl. en oversikt over boligene, er vedlagt. Vurdering: I nevnte rapport anbefales Vadsø kommune, av ulike årsaker, å holde tre av boligene utenfor overdragelse. Dette gjelder Hvistendalsgt.42, Oscarsgt.20 og Amtmannsgt.29, 2.etg.øst. Rådmannen er enig i disse vurderinger og velger i denne saken å holde disse tre boligene utenfor. Vadsø kommune er bedt om å ta stilling til følgende forutsetninger for overdragelse: 1) Boligstiftelsen tildeler selv boligene i et ordinært utleiemarked Noe av intensjonen med overdragelse av boligene til stiftelsen er ønsket om en profesjonell boligformidling. Rådmannen anser Stiftelsen Vadsø Utleieboliger for å være en profesjonell boligformidler, og kan av den grunn ikke se at denne forutsetningen er problematisk å imøtekomme. Side 18 av 43

19 Sak 0016/05 2) Dersom kommunen velger å leie noen av boligene forutsettes det at kommunen betaler husleie for eventuelle ledige leieobjekter Rådmannen vurderer denne forutsetningen dit hen at i de tilfeller noen av boligene skal øremerkes kommunen (til ansatte, flyktninger, vanskeligstilte) forutsettes det at kommunen er ansvarlig for husleievakanser. Med henvisning til punktet over ønsker imidlertid Vadsø kommune ingen øremerkede boliger. Erfaringer hva gjelder behovet for boliger til ansatte viser at langt de fleste skaffer seg bolig på egen hånd. I de tilfeller arbeidsgiver bistår gjelder det særlig ved behov for bolig for kortere opphold (eks. sykepleier- og legevikarer). Både våre ansatte og kommunen på vegne av flyktninger eller andre vanskeligstilte bør kunne opptre i et ordinært utleiemarked. Med utgangspunkt i dette vil kommunen heller ikke stå som ansvarlig for husleievakanser. Denne forutsetningen ansees av den grunn som ikke aktuell. 3) De utleieobjekter som brukes av kommunen selv (eks. 6-årsprosjektet i Lomakkaveien og barnevernsprosjektet i St.Hanshaugen) må betales husleie for Rådmannens vurdering er at i det øyeblikk kommunen har overdratt sine boliger til stiftelsen er det stiftelsen som eier disse. I de tilfeller Vadsø kommune har behov for å leie boliger, uavhengig av hva de skal benyttes til, må naturligvis kommunen betale husleie for disse. 4) Stiftelsen legger inn 10% vakanse i husleieinntektsberegningen 5) Stiftelsen legger inn 5% forrentning av lån 6) Stiftelsen beregner at prisøkning utgjør det samme som rentekompensasjon på innestående renoveringsmidler i bank, i en 5-års periode 7) Stiftelsen forutsetter låneopptak i bank til både finansiering av renovering og av kjøp, og forutsetter kommunal garanti dersom nødvendig 8) Stiftelsen legger til grunn i beregningen at vedlikeholdskostnadene de første 5 årene (ordinært vedlikehold ved inn/ut flytting) også kan dekkes over renoveringsposten Rådmannen vurderer forutsetning 4) 8) som uproblematisk. Stiftelsen legger frem følgende oversikt over forventede totale kostnader samt kjøpesum: Totale renoveringskostnader: kr. 13,187 mill Div.kostnader (oppfølging, dok.avg.) kr. 1,412 mill. SUM OPPGRADERING Totale driftsutgifter Totale kapitalkostnader TOTAL KJØPESUM kr. 14,599 mill kr. 0,648 mill./år kr. 1,355 mill./år kr. 4,500 mill Med utgangspunkt i de vurderinger som er gjort mht. boligenes kvalitet samt forutsetninger for overdragelse anser rådmannen kjøpesummen som realistisk og anbefaler iverksetting av overdragelsen. Svein Tore Dørmænen rådmann Side 19 av 43

20 VADSØ KOMMUNE - UTØVELSE AV FLYKTNINGEPOLITIKK Saksbehandler: Svein Tore Dørmænen Arkivkode: F3 &13 Arkivsaksnr.: 01/ /05 Formannskapet Forslag til vedtak/innstilling: Vadsø Formannskap tildeler arbeidsgruppen følgende mandat: 1. Fremskaffe og systematisere opplysninger a. om nasjonale mål. b. om omfang av bosetting, botid og fraflytting. c. om omfang av kvalifiseringstiltak (norsk med samfunnskunnskap, øvrig skolegang og arbeidspraksis/yrkesopplæring). d. om grad av økonomisk sjølhjulpenhet. e. om boligsituasjonen. f. barnas situasjon (skole, fritid, sosial integrering). g. om sosiale- og helsemessige forhold/utfordringer (forebyggende innsats). h. frivillig innsats (frivillige organisasjoner, flyktningguide med mer). i. om organisering, ressursbruk, finansiering og økonomisk resultat. j. om mulige endringer i rammebetingelsene (reduksjon i antall asylmottakere, endrede finansieringsordninger, endringer i boligmarkedet o.l.). 2. Gjøre vurdering av a. oppnådd grad av sjølhjulpenhet blant bosatte voksne flyktninger. b. omsorgstilbudet og utdanningstilbudet til enslige mindreårige. c. effekten av tiltak for å gjøre flyktninger sjølhjulpne (omsorg, skole, arbeidspraksis, forholdet til Aetat). d. årsaker til fraflytting. Flytter for mange? e. omfanget av bosetting. Har vi bosatt for mange? f. innsatsen overfor barn og barnefamilier (sosial integrering). g. virksomhetenes oppgaver og ressursbruk. h. betydningen av endrede rammebetingelser på omfang av bosetting, organisering og økonomi. i. resultater i forhold til nasjonale mål. 3. Utarbeide forslag om a. målsetting for kommunens flyktningpolitikk/flyktningarbeid. b. omfang av bosetting for perioden 2005 til c. resultatmål for grad av sjølhjulpenhet. d. tiltak for å styrke samordning og koordinering av virksomhetenes innsats. Side 20 av 43

21 Sak 0017/05 e. system for resultatrapportering. f. andre tiltak. Utredningen av virksomheten Sosial-, barnevern- og flyktningtjenester og formannskapets/bystyrets behandling av denne utredningen våren 2005 bør sees som en del av grunnlaget for arbeidsgruppens arbeid. Vadsø formannskap oppnevner to øvrige representanter som tiltredes arbeidsgruppen. Disse er.. Bakgrunn: Vadsø Bystyre gjorde følgende vedtak den i sak 0093/04 vedrørende introduksjonsordningen: Bystyret tar orientering til etterretning. Tillegg til saken: 1. Evaluering av Vadsø kommunes flyktning- og asylpolitikk iverksettes. 2. Det nedsettes en politisk/administrativ gruppe for gjennomføring av arbeidet, gruppen består av 5 politikere og 2 administrative representanter. 3. Det forutsettes at det legges opp til en bred dialog med alle tjenesteytere i kommunen. 4. Evalueringen legges frem for bystyret juni Følgende politiske partier oppnevner representanter til gruppen: AP, SV og H en hver De to øvrige oppnevnes av formannskapet 6. Formannskapet utarbeider mandat for gruppen. Svein Tore Dørmænen rådmann Side 21 av 43

22 SØKNAD OM TILSKUDD TIL GJENNOMFØRING AV FORBEDRINGS- OG UTVIKLINGSTILTAK PÅ SIRKKA GÅRDEN Saksbehandler: Jarkko Autero Arkivkode: 223 Arkivsaksnr.: 05/ /05 Formannskapet / Bystyret Forslag til vedtak/innstilling: Vadsø bystyre vedtar bevilgning inntil kr til Fossgård v/kristian Sirkka til gjennomføring av forbedrings- og utviklingstiltak på Sirkka-Gården. Tilskuddet gis med betingelse at det legges frem et detaljert budsjett hvor det fremkommer Fossgårdens egenandel i prosjektet. Bevilgning finansieres som tilskudd fra utviklingsfondet. Vedlegg: Søknad dat Vurdering av strategiske alternativer for virksomheten på Fossgård: Forretningsplan for forretningsområdet Sirkka-Gården 2005 og 2006 Bakgrunn: Kristian Sirkka har drevet med jordbruk i Fossgård i mange år. På grunn av dårlig lønnsomhet begynte Sirkka familien å vurdere alternative muligheter for virksomhet på gården. Fossgård har siden begynnelsen av 1980-tallet hatt inntekter i tilknytning til snørydding, slamkjøring, plenklipping og salg av moll. Som en del av de nye forretningsområder begynte Kristian Sirkka å leie ut gårdens saunaanlegg med dampbad og peisestue. Det økonomiske resultatet av virksomheten på Fossgård (ordinær drift) har utviklet seg i negativ retning og pr. i dag foregår det ingen jordbruksvirksomhet på Fossgården. Samtidig har omsetning i den nye delen av Fossgård, Sirkka-Gården, økt hvert år. I de siste årene har driften av Sirkka-Gården (reiselivstilbud) gitt et betydelig dekningsbidrag til driften av Fossgård og Kristian Sirkka har arbeidet med videreutvikling av tilbudet. De investeringene som under de siste årene er gjort, er finansiert over driften av Fossgård og ved egeninnsats, herunder investeringer i bygninger, utstyr til inventar i kontor, oppholdsrom, to saunaer, peisestue, grillstue, kårboligen samt leir- og turutstyr. Side 22 av 43

23 Sak 0018/05 Nå ønsker han gradvis å kutte ned andre virksomhetsområder og satse på utvikling av Sirkka- Gårdens sauna- og opplevelsestilbud og utvikle gården i samarbeid med andre reiselivsbedrifter i Vadsø, slik at den kan fungere som et basecamp for aktiviteter og opplevelser i Vadsø. For å gjøre dette på en profesjonell måte, fikk Kristian Sirkka i november 2004 et bedriftsutviklingstilskudd på kr fra Innovasjon Norge. Det ble gjennomført et grundig analyse- og utviklingsarbeid som resulterte i detaljert forretnings- og utviklingsplan for Sirkka-Gården. Fossgård v/kristian Sirkka har lagt frem utviklings-/forretningsplan for Sirkka-Gården og søker i denne forbindelse om investeringstilskudd på kr til gjennomføring av forbedrings- og utviklingstiltak. Vurdering: Vadsø har gode muligheter til å bli et kjent reisemål, men dette forutsetter at vi har profesjonelle helårige reiselivsbedrifter som leverer reiselivsprodukter av høy kvalitet. Det er viktig at både service og fysisk infrastruktur har en høy standard. Fra nå og frem til 2015 vil det skje en endring i reisendes atferd og etterspørsel. Folk vil reise oftere, men på kortere turer. De aller fleste har liten tid og krever at aktiviteter og opplevelser er godt tilrettelagt. Pakker og spesielle tilbud som inkluderer alt, men som samtidig er skreddersydd for den enkelte, blir mer etterspurt. Globalt sett registreres en økt søken etter ekthet og opplevelser. De besøkende ønsker økt innsyn i andre kulturer. Samtidig blir meningsfylte ferier viktigere, en ønsker å lære noe mens en er på ferie og dette sammenfaller ofte med økt fokus på helse og velvære. Den vakre naturen er en vesentlig ramme for reisen, og innholdet gis gjennom aktiviteter, opplevelser, læring og møte med nye kulturer. Vadsøs styrke er at byen er kompakt og avstandene er korte. Likevel får tilreisende en unik opplevelse av naturens nærhet. Med denne bakgrunn har Sirkka-Gården, ikke bare gode sjanser til å lykkes, men den kan t.o.m. ha en viktig rolle i utvikling av Vadsø som reisemål. Det er viktig for gårdens lønnsomhet at den engasjerer seg i arbeidet med å utvikle helhetlige opplevelsespakker i samarbeid med Vadsøs og regionens andre reiselivsbedrifter. Sirkka-Gården samarbeider i dag med mange andre aktører og gjennom et strukturert samarbeid mellom reiselivsaktørene i Vadsø og Varanger legges grunnlaget for en markedsorientert produktutvikling. Utvikling av Sirkka-Gården som et aktivitetssenter er veldig viktig for reiselivsnæringen i Vadsø. Fremdriftsplanen for kan vurderes å være realistisk og gjennomførbar. Sirkka-Gården har klart å gjøre et skille mellom gårdens kjernevirksomhet (saunaanlegg), egenproduserte tilleggsprodukter (ørretfiske, turgåing, kanefart, grill) samt samarbeidsproduksjon av opplevelser som bidrar til økt bruk av gården. Dette vil også gi andre reiselivsbedrifter i Vadsø en mulighet til å benytte gården som aktivitetssenter. Alt tyder på at i løpet av kort tid driften av Sirkka-Gården skaper minst to helårige arbeidsplasser innen reiseliv. Det er sannsynlig at Kristian Sirkka ikke kan gjennomføre disse utviklingstiltakene i nærmeste fremtid uten eksterne bidrag. Utvikling av Sirkka-Gården kan ha en stor betydning for Vadsø som reisemål og gården kan fungere som en av de hjørnesteinbedrifter i Vadsø. Prosjektet har sin forankring i kommunens strategiske næringsplan og kan øke Vadsøs attraksjonskraft både som turistreisemål og kurs- og konferanseby. Likevel har Side 23 av 43

24 Sak 0018/05 forretningsplanen noen klare mangler. Det kommer ikke tydelig nok frem hvor stor en eventuell egenandel vil være. Tross alt må prosjektet sees i større sammenheng med lengre tidsperspektiv og kan betraktes som en forlengelse av utviklingsarbeid som ble begynt for noen år siden. På grunn av prosjektets høy viktighet for Vadsø, tilrår rådmannen at Fossgård v/kristian Sirkka bevilges inntil 50 % av investeringsbehovet tilsvarende kr til gjennomføring av forbedrings- og utviklingstiltak på Sirkka-Gården. Tilskuddet gis med betingelse at det legges frem et mer detaljert budsjett hvor det også fremkommer Fossgårdens egenandel i prosjektet. Svein Tore Dørmænen rådmann Side 24 av 43

25 NYTT KONFERANSEHOTELL I VADSØ - SØKNAD OM TILSKUDD Saksbehandler: Jarkko Autero Arkivkode: FON Hermetikken Eiendom AS Arkivsaksnr.: 04/ /05 Formannskapet / Bystyret Forslag til vedtak/innstilling: Vadsø bystyre vedtar bevilgning på inntil kr ,- for utredning og skisse for bygging av et nytt konferansehotell i Vadsø. Beløpet gis som tilskudd fra utviklingsfondet. Vedlegg: Søknad dat Bakgrunn: Hermetikken Eiendom AS søker om midler til prosjekt Nytt konferansehotell i Vadsø. Prosjektet skal utrede og skissere bygging av et nytt konferansehotell i Vadsø som et ledd i utvikling av reiselivsmessig infrastruktur i Vadsø. Søknaden var i næringsstyrets behandling , men ble trukket pga sakens kompleksitet. Saken legges frem til formannskapets behandling. Det å utrede dette skisseprosjektet for et konferansehotell, vil komme på kr ,-, hvorav en søker Vadsø kommune om kr ,-. i tilskudd. Dette skisseprosjektet vil en så bruke som et salgsprospekt når en går ut for å få inn investorer til hovedprosjektet. Vurdering: Reiseliv er i dag etablert som en av de absolutte hovednæringene i Finnmark og har et stort potensial for videre utvikling, både i form av verdiskaping og sysselsetting. Næringen har en årlig omsetning på 1,2 milliarder og en eksportverdi på nærmere 400 millioner kroner. Reiselivet i Finnmark sysselsetter totalt ca årsverk, hvorav arbeider direkte i næringen. Reiselivet har betydelige ringvirkninger: 40 % av reiselivsinntekter går til reiselivsnæringen og 60 % til det øvrige næringslivet. Side 25 av 43

26 Sak 0019/05 Et spesielt problem for Finnmark, er imidlertid at fylket reiselivsmessig nærmest er delt i to. Vest-Finnmark har stor aktivitet og god dynamikk m.h.t. videre utvikling, mens Øst-Finnmark har liten reiselivsnæring og mye mer begrenset kraft m.h.t. videre utvikling. For å sette økt fokus på Øst-Finnmark har Finnmark fylkeskommune igangsatt et prosjekt Utvikling av Øst- Finnmark som reisemål. Vadsø er fylkeshovedstad og har en naturlig rolle som kurs- og konferanseby i Finnmark. Det store potensialet som ligger i å være administrasjonssenteret i Finnmark er ikke tilstrekkelig utnyttet. I dag har Vadsø ikke fasiliteter eller reiselivsmessig infrastruktur for å kunne oppstå som et attraktivt kurs- og konferansesenter. Resultatet av dette blir at mange av større konferanser som eventuelt kunne vært arrangert i Vadsø blir flyttet til andre deler av fylket. Dette har en meget negativ virkning på reiselivsnæringens utviklingsmuligheter i Vadsø og Varanger. Vadsø kommune ønsker å være en kommune med vekst i sysselsetting og verdiskaping. For å få dette til, må kommunen være konkurransedyktig både regionalt og nasjonalt innen kommunens prioriterte satsingsområder. For å kunne utnytte potensialet vi har kreves det en kjerne av ankerbedrifter innen definerte satsingsområder samt støttende fysisk infrastruktur. Dette prosjektet har en direkte tilknytning til mange satsingsområder i Vadsø kommunes strategisk næringsplan: Utvikle fylkeshovedstaden Vadsø som konferanseby Kultur og næring (har også en stor profileringsverdi) Utvikling av reiseliv I tillegg vil kommunens reiselivsmessig infrastruktur, herunder tilgjengelighet (transport) samt hotell, kurs- og konferansefasiliteter, ha stor betydning (signaleffekt) for å beholde og styrke Vadsøs posisjon som fylkeshovedstad og regionsenter. En eventuell realisering av hovedprosjektet er i tråd med fylkeskommunens reiselivssatsing og vil være et stort løft ikke bare for Vadsø, men regionen forøvrig. Argumentet bak utvikling av Vadsøs kurs- og konferansefasiliteter er nettopp ikke å bygge et stort signalbygg. Prosjektets bygningsmessige innhold bør vurderes bare som virkemiddel (utvikling av infrastruktur) for å kunne oppnå noen av Vadsø kommunes langsiktige strategiske mål som er blant annet utvikling av Vadsø som fremtidig kurs-, konferanse- og opplevelsesby, samt utvikling av Vadsø og Varanger som et attraktivt reisemål. Prosjektet vil resultere i et prospekt som inneholder et skisseprosjekt, og som også kan benyttes som et salgsprospekt overfor potensielle investorer og andre finansieringskilder. Dette prosjektet handler ikke om å bygge et nytt hotell, men kan betraktes som et utviklingsprosjekt som har stor betydning for hele byen Vadsø. Prosjektet er forankret i kommunens strategiske næringsplan og er i tråd med utviklingsfondets vedtekter. Rådmannen tilrår at det innvilges inntil kr fra utviklingsfondet til prosjekt Nytt konferansehotell i Vadsø. Svein Tore Dørmænen rådmann Side 26 av 43

27 VESTRE JAKOBSELV KIRKEGÅRD - TILSKUDD TIL BELYSNING Saksbehandler: Lene Chr. Johansen Arkivkode: 223 D41 Arkivsaksnr.: 04/ /05 Formannskapet Forslag til vedtak/innstilling: Formannskapet innvilger kr ,- til Vestre Jakobselv Sanitetsforening. Beløpet inndekkes av formannskapets disposisjoner. Vedlegg: Søknad av Bakgrunn: Vestre Jakobselv Sanitetsforening har søkt om støtte til belysning av kirkegården i Vestre Jakobselv med kr ,-. Totalkostnaden er på kr ,- og sanitetsforeningen vil bidra med kr ,-. Sanitetsforeningen ble i november 2004 orientert om at saken ville bli behandlet politisk på nyåret i Vurdering: Prinsipielt bør en ikke iverksette tiltak før finansieringen er i orden. Vadsø kommune forutsetter at driftskostnader av en slik art dekkes av kirkens budsjett. På bakgrunn av dette bør en ikke tilrå dekning av utgiftene. Det er for 2 års siden innvilget et lignende tiltak for Vadsø kirke. Rådmannen vil derfor tilrå at Vadsø kommune innvilger det søkte beløpet på kr ,-. Beløpet dekkes inn av formannskapets disposisjoner. Svein Tore Dørmænen rådmann Side 27 av 43

28 SØKNAD OM ØKONOMISK BIDRAG TIL KRAFTSKATTUTREDNING Saksbehandler: Toril Ongamo Arkivkode: 223 S Arkivsaksnr.: 05/ /05 Formannskapet Forslag til vedtak/innstilling: Søknaden fra Landssammenslutninga av norske vindkraftkommunen om støtte til kraftskattutredning avslås. Begrunnelse: Endelig beslutning om vindpark i Skallhalsen er ikke tatt. Vedlegg: Brev av fra Landssammenslutninga av NORSKE VINDKRAFTKOMMUNE Økonomisk bidrag til kraftskattutredning kr. Bakgrunn: I brev av søker Landssammenslutninga av norske vindkraftkommuner Vadsø kommune om tilskudd til utredningen på kr , jfr. vedlagte brev. Vurdering: Vadsø kommune bør avvente endelig beslutning om vindpark i Skallhalsen, før kommunen bruker så vidt mye penger til utredning. Svein Tore Dørmænen rådmann Side 28 av 43

29 STØTTE TIL PROSJEKTET "FATTIG I VADSØ" Saksbehandler: Inger Anita Markussen Arkivkode: 223 C86 Arkivsaksnr.: 04/ /05 Formannskapet Forslag til vedtak/innstilling: Vadsø formannskap innvilger kr ,- til ferdigstillelse av boka Fattig i Vadsø av Ingjerd Tjelle, Horisont Varanger. Midlene tas fra formannskapets disposisjonsfond. Vedlegg: Søknad om støtte til ferdiggjøring av prosjekt Fattig i Vadsø Bakgrunn: Horisont Varanger ved Ingjerd Tjelle har høsten 2004 sendt en søknad til Vadsø kommune om støtte til ferdiggjøring av bokprosjekt Fattig i Vadsø, som omhandler behandling av fattige i Vadsø for omtrent 100 år sien i tekst og bilder. Det er ca. 20 sider skrevet tekst. Midlene er tenkt brukt til redigering av materialet i samarbeid med en grafisk bedrift og behovet stipuleres til ,-. Vurdering: Ingjerd Tjelle er innvilget ,- til samme prosjekt gjennom midler fra den kulturelle skolesekken fordi kommunen mener at innholdet i boka er egnet for bruk i opplæringen innenfor historie og lokalsamfunnskunnskap. Den kulturelle skolesekkens midler skal primært brukes til prosjekter/opplegg som har en læringseffekt. Selve redigeringen av boken regnes ikke som det. Gjennom de allmenne kulturmidler vil også et slikt prosjekt falle utenom, og søknaden fremmes for formannskapet. Prosjektets innhold er viktig dokumentasjon av Vadsøs sosialhistorie og det er viktig at lokale firma bidrar til en slik dokumentasjon Svein Tore Dørmænen rådmann Side 29 av 43