Skien barne- og familiesenter Bufetat, region sør. Gulsetringen 313, Skien

Transkript

1 Skien barne- og familiesenter Bufetat, region sør Gulsetringen 313, Skien Nybygg Nr 704/2012

2 Ferdigmelding nr. 704/2012 Prosjektnr INNHOLD Statsbygg... 3 Historikk... 4 Byggesakens gang... 6 Bygningsmessig beskrivelse... 8 Landskap VVS-tekniske anlegg Elektrotekniske anlegg Prosjektadministrasjon fakta om prosjektet Økonomi Kostnadsramme: 21,3 mill. kr Arealer Brutto bygningsareal: 575 m 2 SHA og Ytre miljø Byggesaken ble gjennomført uten fravær som følge av personskader. Byggeplassen har deponert 25 tonn avfall med en kildesorteringsprosent på 66 %. Energimerke: B SPESIELLE SATSNINGSOMRÅDER Aktiv og tverrfaglig bruk av BIM i forbindelse med prosjektering og bygging. Skape et godt og energieffektivt inneklima ved hjelp av gode tekniske løsninger som styres av et avansert SD-anlegg. 02 Ferdigmelding nr. 704/2012

3 Statsbygg Statsbygg er statens sentrale rådgiver i bygge- og eiendomssaker, byggherre, eiendomsforvalter og eiendomsutvikler. Statsbygg er en forvaltningsbedrift underlagt Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet, og organisert med et hovedkontor i Oslo og regionkontorer i Oslo, Porsgrunn, Bergen, Trondheim og Tromsø. Statsbygg yter departementer og andre sivile statlige organer bistand når de har endrede eller nye behov for lokaler. Lokalbehovene skal dekkes på en kostnadseffektiv måte. I Statsbyggs virksomhet er hensynet til statens totale interesser overordnet egne forretningsmessige interesser. Statsbygg skal være et aktivt redskap for å gjennomføre politiske målsettinger innenfor miljø, arkitektur, estetikk, nyskapende brukerløsninger og helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplasser, med bakgrunn i departementenes prioriteringer. Rådgivning og byggherrevirksomhet Statens behov for lokaler kan dekkes ved innleie, kjøp eller nybygg. Statsbygg gir råd til statlige etater ved innleie i det private markedet, eller tilbyr leie i Statsbyggs egne lokaler. I de tilfeller lokalbehovet krever nybygg er Statsbygg rådgiver overfor statlige leietakere når byggene reises i privat regi, eller utøvende byggherre for departementene når staten selv skal eie nybygget. Eiendomsforvaltning Totalt forvalter Statsbygg 2,7 millioner kvadratmeter i inn- og utland. Eiendomsmassen består av sentrale kontorbygninger, høgskoler, spesialbygninger og nasjonaleiendommer over hele landet, samt ambassader og boliger i utlandet. Statsbyggs eiendomsforvaltning skal bidra til at våre brukere til enhver tid har funksjonelle lokaler tilpasset sine behov. Statsbygg legger vekt på å bevare bygningenes verdi gjennom et høyt vedlikeholdsnivå. Samtidig skal Statsbygg bevare de historiske bygningenes kulturelle særpreg og arkitektoniske verdi. Utviklingsprosjekter Statsbygg skal spille en aktiv rolle i samordningen av statlige interesser innen eiendomsutvikling og byplanlegging. Avklaring av statlige premisser skal legge til rette for et godt samspill med lokale myndigheter i slike saker. Arbeidet omfatter planlegging for ny bruk av statlige eiendommer som fraflyttes. For å nå de miljøpolitiske målene skal Statsbygg drive en omfattende innsats innen forskning og utvikling (FoU). FoU-virksomheten omfatter også prosjekter som har til hensikt å forbedre gjeldende standarder, forskrifter og regelverk i bygge-, anleggs- og eiendomsbransjen.

4 historikk Etter overføringen av fylkesbarnevernet til staten i januar 2004 ble det i Bufetat, region sør arbeidet med en omorganisering som for vår del endte i etablering av Skien barne- og familiesenter i januar Senteret ble da en enhet bestående av en akuttfunksjon for barn, en familieavdeling, PMTO-tilbud og familiehjem for barn. Dette er et tilbud til barn i aldersgruppen 0 til 13 år Ønsket om samlokalisering av enheten ble etter hvert til planer for et nytt bygg i tilknytning til familieenheten på Gulset. I april 2008 ble det fra Bufetat bestilt et mulighetsstudie av Statsbygg i forhold til ønske om et nytt bygg for barnesenteret. Arken arkitektkontor i Skien fikk oppdraget med planarbeidet og etter hvert utarbeidelse av ny reguleringsplan for de berørte eiendommene. Hovedutvalg for teknisk sektor i Skien kommune 1.gangsbehandlet planen i november Reguleringsplanen ble godkjent i bystyret i Skien kommune i mars Det interne arbeidet med kravspesifikasjoner, romprogram og beskrivelser for øvrig ble i vårt lokale samarbeidsutvalg bearbeidet og beskrevet for overlevering til prosjektgruppen i Statsbygg. Arkitektkontoret Spir i Tønsberg ble engasjert for å utarbeide planer/ tegninger. Medio juni 2012 ble samlokalisering av enheten en realitet og vi kunne flytte inn i et meget flott og moderne bygg. Skien barne- og familiesenter har i dette bygget fått lokaler som er meget godt tilpasset våre primære oppgaver knyttet til arbeidet med våre barn og familier. Skien barne- og familiesenter vil rette en takk til vår regionledelse som har støttet opp om prosjektet og gitt nødvendige godkjenninger og tilsagn. Videre vil vi rette en stor takk til vår utleier; Statsbygg som virkelig har vist interesse og kompetanse i forhold til å imøtekomme vårt behov. Valget av Kruse Smith som totalentreprenør har vist seg som et meget godt valg og prosessen rundt byggingen har vært smidig og faglig solid. Takk til Kruse Smith og til alle de som har bidratt med oppføring av bygget! Direktørmøte/eiendomsforum i Bufetat bestilte utbyggingene fra Statsbygg i februar Det ble sommeren 2011 utlyst anbudskonkurranse etter de ut arbeidede planer og Kruse Smith ble valgt som entreprenør. Bygge start var oktober 2011 og bygget sto ferdig juni Skien barne- og familiesenter Anne Valen Enhetsleder. 04 Ferdigmelding nr. 704/2012

5

6 Byggesakens gang I april 2008 ble Statsbygg informert om at Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) vurderte en utvidelse av virksomheten ved Skien barne- og familiesenter. Det var behov for et nytt fag- og administrasjonsbygg for 20 ansatte, nye parkeringsplasser for ansatte og besøkende, samt en ny hovedatkomst fra Gulsetringen. I juli 2008 fikk Arken Arkitektkontor AS oppdraget med utarbeidelse av en mulighetsstudie, og det ble fort klart at en utvidelse av virksomheten ville kreve en helt ny reguleringsplan for området. Den nye reguleringsplanen ble utviklet i løpet av høsten 2008 og senere godkjent av Skien kommune i februar Reguleringsplanen inneholdt en rekke følgebestemmelser for opparbeidelse av ny hovedatkomst direkte fra Gulsetringen, ny tømmervelteplass og en ny gang- og sykkelvei forbi eiendommen før arbeidet med utvidelse av bygningene kunne starte. Programfasen ble gjennomført i nær dialog med Bufetat i perioden april 2009 til november 2009, og den 22. februar 2010 mottok Statsbygg et nytt oppdragsbrev for forprosjektfasen. Spir Arkitekter AS ble engasjert for utarbeidelse av prosjekteringsunderlag for en totalentreprise med utstrakt bruk av intelligente bygningsmodeller (BIM). Statsbygg ønsket å benytte dette prosjektet til å høste rask og verdifull erfaring med bruk av BIM i prosjekterings- og byggefasen. Etter gjennomføringen av et spennende skisseprosjekt i nært samarbeid med brukerne, kunne Statsbygg og Bufetat møtes i et nytt oppdragsmøte den 7. oktober I møtet fikk de klarsignal for å jobbe videre med tilbudsgrunnlaget for en totalentreprisegjennomføring. Søknad om rammetillatelse ble sendt inn 27. oktober 2010, og godkjent av Skien kommune 7. februar Søknad om samtykke fra Arbeidstilsynet ble sendt inn 22. november 2011 og godkjent 9. desember mars 2011 ble konkurransen for prekvalifisering av totalentreprenører kunngjort på Doffin, men konkurransen måtte dessverre avlyses på grunn av for få interessenter. 14. juni 2011 ble det sendt ut ny tilbudsinvitasjon for totalentreprise til fem entreprenører. Ved tilbudsfristens utløp den 19. august 2011, hadde Statsbygg mottatt tre tilbud. Etter forhandlinger ble total entreprisekontrakten inngått med Kruse Smith Entreprenør AS. Igangsettingstillatelsen ble godkjent av Skien kommune 18. oktober 2011, og gravearbeidene startet opp 2. november Den 06 Ferdigmelding nr. 704/2012

7 tverrfaglige prosjekteringen ble kontrollert av Statsbygg og Kruse Smith Entreprenør ved bruk av tverrfaglige BIM-modeller. Disse ble nøye gjennomgått i prosjekteringsmøtene og kollisjoner og uheldige konstruksjonsløsninger ble derved oppdaget på et tidlig stadie. På denne måten kunne byggefeil og dårlige løsninger unngås på en rask og rimelig måte før utførelse ved at de ulike tekniske fagene ble motivert til å etablere et godt samarbeid før selve byggingen startet. Dette har ført til at man har spart tid og penger i gjennomføringsfasen. BIM har også sikret en høy kvalitet på utførelsen. Den 15. mars 2011 inviterte Statsbygg alle involverte i byggeprosjektet til kranselag for å markere at bygget var tett. Her ble det grillet pølser, og Statsbygg delte ut kranselagsgaver. nesten helt uten feil og mangler, samt at det sentrale driftskontrollanlegget (SD-anlegget) har fungert bra fra første dag etter ferdigstillelse av bygningen. Statsbygg og Bufetat vil nå i tett samarbeid med totalentreprenøren og underentreprenørene, benytte prøvedriftsperioden til å fininnstille de tekniske anleggene slik at energiforbruk og inneklima blir helt optimalt. I hele byggeperioden har byggekoordinator og Statsbyggs prosjektleder deltatt på totalentreprenørens prosjekterings- og framdriftsmøter. Dette har vært en viktig faktor for å oppnå gode løsninger og gode resultater. Bufetat og Statsbygg region sør, har vært ivrige deltakere på alle byggherremøter sammen med totalentreprenøren og Statsbyggs prosjektledelse. Byggearbeidene har gått svært bra i hele byggeperioden, og 7. juni 2012 ble det avholdt ferdigbefaring for bygningen. Ferdigbefaring for landskapsarbeidene ble holdt 18. juni Det har vært imponerende å se at bygningen og de tekniske anleggene er levert

8 Bygningsmessig beskrivelse Skien barne- og familiesenter er utvidet med en ny bygning for samlokalisering av alle personalressurser. Det opprinnelige leilighetsbygget på tomten er uendret, mensadministrasjonsbygget er avviklet, og virksomheten har flyttet inn i et nytt administrasjonsbygg for hele enheten. Nybygget skal fungere i sammenheng med den opprinnelige bygningsmassen. Barne- og familiesenteret skal legge til rette for åpenhet og samhandling, samtidig som det er behov for skjerming av enkelte aktiviteter. Bygninger og uteområder skal ta imot foreldre og barn i alderen 0-13 år med ulike behov og interesser. Utearealet skal invitere til aktiv bruk hele året og være ryddig og tiltalende for gjester, forbipasserende, beboere og ansatte. Den opprinnelige bygningsmassen består av to enkle trebygninger i 1 og 1,5 etasjer. Den ene bygningen er et leilighetsbygg, mens det andre er et administrasjonsbygg. Konsept Nybygget består av to enetasjes hovedvolum med pulttak, og sammen danner de en U-form som åpner seg mot sørvest. Takform og volum omslutter et felles tun med de opprinnelige institusjonsbygningene. Bygningsvolumet er underdelt for å dempe institusjonspreget og å oppnå en mindre skala tilpasset nabobebyggelsen. Nybyggets omsluttende form definerer et felles uterom med virksomhetens eksisterende anlegg. Volumene er høyest inn mot tunet. Dette bidrar til å minske skyggeeffekten av bygningsvolumene mot oppholdsarealene i utearealet. Hovedinngangen med resepsjon og venteareal er plassert mellom de to hovedvolumene, og danner en tverrgående forbindelse mellom atkomst og uteareal. En ny felles parkering er lagt mellom nybygget og skogkanten i nord. Organisering og utforming Volumenes oppdeling gjenspeiler funksjonsinndelingen i bygningen. Hovedvolumet langs Gulsetringen inneholder fellesrom for personalet og besøkende, mens det lavere volumet i tilliggende fløy inneholder kontorer og garderober for fagpersonell og administrasjon. Alle oppholdsrom er på bakkeplan. Hovedinngangen midt på bygningen vender mot nordøst. Den nye atkomstveien og personalinngangen, vender mot den eksisterende bygningsmassen. Et skjermet samværsrom med tilhørende bad, har egen inngang og hage. Alle innganger har trinnfri atkomst fra terreng. Bygningens utforming muliggjør at deler av bygningen kan være åpen på kveldstid, mens for eksempel kontordelen er avstengt. Hovedvolumet med fellesrommene har skrå himling med god takhøyde. Teknisk rom i denne delen har en teknisk mesanin. De tekniske føringene er plassert over himlingene i korridorer. Store glassflater og dører i glass, understreker åpenheten mellom atkomsten og det indre tunet. Utstrakt bruk av modulvegger i glass 08 Ferdigmelding nr. 704/2012

9 i korridorvegger mot kontor og fellesrom, gir mulighet for åpenhet og kontakt. Relativt små cellekontorer i kontordelen kompenseres ved god takhøyde og glassfelt i kontorveggene på begge sider av den midtstilte korridoren. Alle oppholdsrom har vinduer med utsikt mot det fri. Det er utvendig solavskjerming mot sør og vest. I spiserom/personalrom og det store møterommet er det satt opp en foldevegg for fleksibel bruk. Spiserommet har direkte atkomst til felles oppholdsareal utendørs. I kontordelen er det en uformell møteplass med tilgang til tekjøkken. Det er plass for renovasjon ved en ny carport på vestsiden av parkeringsplassen. Konstruksjoner og materialer Det er lagt vekt på mest mulig bruk av miljøvennlige og vedlikeholdsfrie materialer. Det er tilstrebet å forme et helhetlig miljø mellom ute og inne med fokus på universell utforming i farger og materialvalg. Nybygget er fundamentert på en betongplate på mark med stålsøyler og takstoler i tre. Yttervegger er trekonstruksjoner med forblending i tegl, og stedvis inntrukne felt med kledning i miljøvennlig spesialbehandlet treverk, blant annet ved inngangene. Taktekking og beslag er lagt med zinkplater. Vinduene har trerammer med aluminium ute. Carporten er i tre med betongplate på mark De innvendige veggene er utført i malt gips og modulvegger i glass. I korridor og fellesrom er himlingen perforert for akustisk demping. Gulvene har linoleumsbelegg. Gulvene i hovedinngangspartiet med resepsjon og venteareal har skiferfliser. Garderober og våtrom har fliser på gulv og vegger. I teknisk rom er det epoxybelegg på gulv, og den tekniske mesaninen har vinylbelegg på gulvet. Den faste innredningen på samværsrom, spiserom, tekjøkken og kopirom er i høytrykkslaminat. Fargevalget på den utvendige teglen skal harmonere med omgivelsene. Det er valgt en blanding av to typer tegl for å oppnå et liv i fasaden som en tolkning av lys og skyggespillet i skogen rundt. Fargevalget på de utvendige aluminiumsbelagte vinduene og glassfeltene tar opp en av fargene i teglsteinens sjatteringer. Zinkplatene på tak og beslag vil med tiden patineres og mattes til en jevn grå farge. Trekledningen vil med tiden få tilsvarende gråtone der den utsettes for regn og sol. Fargevalget på overflater og materialer innvendig, er utarbeidet i tett samarbeid med interiørarkitekten. Fargene er valgt ut fra et ønske om et helhetlig grep for å skape et rolig og samstemt miljø, samt ønske om at fargene skal være varige. Fargevalg på overflater er avstemt mot farger og materialer på det løse inventaret. Fargesammensetningen brukes også som virkemiddel for å bedre kontraster for å lette orientering i bygningen i forhold til universell utforming.

10 Ferdigmelding nr. 704/ A 6B 6C Svalevegen Svalevegen Stærvegen Gulsetringen Trostvegen Røyvegen 5/1 5/132 5/133 5/134 5/137 5/138 5/139 5/140 5/141 5/163 5/164 5/165 5/166 5/167 5/168 5/169 5/176 5/175 5/162 5/183 2/475 2/477 5/180 5/181 5/182 5/183 5/184 5/185 5/186 5/187 5/188 5/189 5/190 5/191 5/192 5/193 5/194 5/195 5/196 5/197 5/199 5/201 5/203 5/204 5/211 5/212 5/214 5/271 5/270 5/238 5/254 5/269 5/288 5/73 5/73 5/

11 F TegningER: Spir Arkitekter AS Målestokk: 10 meter: Plan Kontor 2 Møterom 3 Kontormaskiner 4 Renhold 5 Vindfang 6 Arkiv 7 Teknisk rom 8 Garderobe 9 Minikjøkken 10 Spiserom 11 Venterom 12 Lager 13 Parkering 14 Møteplass 15 Samværsrom Snitt

12 Landskap Det nye uteanlegget ligger mellom den opprinnelige bygningen i vest, omkringliggende skogsområde i nord og øst, samt Gulsetringen i sør. Ønsket om et funksjonelt og tiltalende uteområde som står godt til omgivelsene, og et uteanlegg som svarer til skalaen og bruken av bygningen, har vært en ambisjon i prosjektet. Uteanlegget skal dessuten være skjøtselseffektivt, robust og enkelt å drifte. Vegetasjon som rominndeling og sanseopplevelse står sentralt. Hekk mot gang- og sykkelvei skjermer mot innsyn, hekkeskiver i anlegget danner rom, bærbusker og frukttre gir et rolig hagepreg. Mot det eksisterende skogsområdet i nord er det etablert et vegetasjonsbelte som ivaretar overgangen fra det nye opparbeidede, til det etablerte skogsområdet. Utearealene er felles for alle brukere og beboere og skal være universelt utformet. Det arronderte terrenget har minimale stigningsforhold som gir god framkommelighet for alle i overenstemmelse med kravene til universell utforming. Parkering og atkomstvei er adskilt fra uteoppholdsarealet inntil bygningen. Utearealet er underdelt i soner ved hovedinngang, skjermet samværsrom og i fellesareal/tun mot den opprinnelige bebyggelsen. Den nye hovedatkomsten direkte fra Gulsetringen går via en tømmervelteplass som har grusdekke. Atkomstvei og parkeringsplassen nord for bygningen er asfaltert. Det er kantstein mellom grus og asfalt og mellom asfalt og den eksisterende vegetasjonen. Parkeringsplasser for funksjonshemmede, er anlagt på østsiden av bygningen, det vil si nærmest hovedinngangen. Dette arealet, sammen med sykkelparkeringen, er utført i armert gress for å myke opp overflaten og skape en hyggelig overgang inn mot uteoppholdsarealet ved bygningens hovedinngang og biinngang. Vegetasjonsbeltet med hassel mellom den nye gang- og sykkelstien langs Gulsetringen og bygningens sørøstside, er bevart der det var mulig. Her er det plantet spisslønn og prydkirsebær for å skjerme mot innsyn. 12 Ferdigmelding nr. 704/2012

13 Mellom hovedinngangen og de gressarmerte parkeringsplassene for funksjonshemmede er det etablert en skjermende bøkehekk for en mindre uteplass med benker. Atkomst og uteplass med lekeapparater ved det skjermede samværsrommet, er avgrenset med hekk og prydbusker og har et tredekke for å skape et mer hjemlig preg. Det er også etablert et nytt strekkgjerde rundt disse uteoppholdsarealene. Det er montert en port inn fra hovedatkomsten og øvrige uteareal i sørøst. Strekkgjerdet mot Gulsetringen er forlenget inn mot det eksisterende leilighetsbygget. Parkeringsplassen er avgrenset med hekk mot bygningen. I randsonen mot tilgrensende skog er den eksisterende vegetasjon bevart og for øvrig blir det naturlig revegetering. Uteoppholdsarealene er tilsådd med gress. I det indre gårdsrommet er det plantet et epletre, bærbusker, syrin og duftskjærsmin, slik at dette arealet minner om en privat hage. Ved epletreet er det lagt inn opplys for å skape en effekt som markerer tunet om kvelden og på vinteren. I gangsoner ved innganger og uteplassen ved spiserommet, er det bygget store betongplater. Fotskraperister er nedfelt i betongen ved inngangsdørene. Inntil alle vegger er det lagt elvegrus og kantstein i 60 cm bredde fra vegg, med unntak av areal foran dører. Parkeringsplassen er opplyst av fire lysmaster. Gangsonen inn til hovedinngangen er markert med lys fra en pullert. Forøvrig er det veggarmaturer for utvendig belysning ved inngangene.

14 VVS-tekniske anlegg Ventilasjonsanlegg Det er installert et balansert ventilasjonsanlegg med roterende gjenvinner for nybygget. Ventilasjonsanlegget er plassert på mesaninetasjen i teknisk rom, og har en kapasitet på m 3 /h. Aggregatet består av inntaks- og avkastspjeld i klasse 3, inntak- og avtrekksfilter i klasse EU7, direktedrevne og frekvensstyrte vifter, roterende varmegjenvinner, vannbårent varmebatteri dimensjonert for bruk sammen med varmepumpe og vannbårent kjølebatteri for isvann fra varmepumpens borehull. Inntaksgitteret er plassert på bygningens nordlige vegg og avkastristen på den østlige veggen. Lokalene ventileres etter omrøringsprinsippet, med behovsstyrt ventilasjon (VAV) og en optimizer -funksjon. Det er i tillegg bygget enkelte CAV-soner i bygningen. Tilførsel av luft skjer via ventiler i himlingen og avtrekk skjer via ventiler som er plassert i veggene. Luftbehandlingsaggregatet er uten egen automatikk, men blir styrt via det sentrale driftskontrollanlegget (SD-anlegget). Anlegget styrer også alt VVS-utstyr i bygningen. Temperaturen i avtrekksluften er bestemmende for kjølepådrag til kjølebatteriet. Temperatur og tilstedeværelse er bestemmende for luftmengden i kontorene, og temperatur og CO 2 er bestemmende for luftmengden i møterommene. Pådraget til viftene er styrt av optimizere, og disse overvåker VAV-spjeldenes spjeldvinkel og luftmengde, og søker hele tiden å oppnå lavest mulig trykk. På denne måten er det meningen at viftene i aggregatet ikke styres for å oppnå et konstant trykk, men hele tiden leverer den luftmengden som optimizeren bestemmer. Dette sparer energi til viftene. Optimizerens settpunkter gis av SD-anlegget som også styrer drift av varmepumpen. Det foretas en utstrakt logging av forskjellige parametere for å optimalisere bygningens energibruk. Varmepumpeanlegg Det er installert en væske-/vannvarmepumpe med enkel kollektor i fire energibrønner, hver med 190 meters dybde. Total effektiv brønndybde er 750 meter. Energibrønnene benyttes også til frikjøling av ventilasjonsluften. Varmeanlegg Varmeanlegget består av en varmepumpe i kombinasjon med elektrokjel. I bygningen er det installert gulvvarme og hele anlegget er dimensjonert for lavtemperatur. Varmeanlegget leverer også varme til ventilasjonsbatteriet og forvarmer varmt tappevann i nybygget. Totalt installert effekt på varmeanlegget er 55 kw, fordelt på 24 kw fra varmepumpen og elektrokjel på 31 kw til spisslast/ reserve. Hele varmeanlegget styres overordnet av automatikk og SD-anlegg. Dimensjonerende temperaturer på tur/returvann er 36/30 C for gulvvarmen, og i ventilasjonsaggregatet 36-45/30 C for varmebatteri og 12/17 for kjølebatteri. 14 Ferdigmelding nr. 704/2012

15

16 Elektrotekniske anlegg Inntaks- og stigeledninger Det er lagt ny inntakskabel fra trafo i Svaleveien 16 til hovedtavlen i teknisk rom. Det er lagt stigerkabler fra hovedfordelingen til underfordelingene. Bæresystemer Det er benyttet kabelbroer over himling i korridorer for framføring av kraft og teletekniske kabler. I kontorer og møterom er det benyttet føringskanaler på vegg. Her er det også montert uttak for stikk og data. I tillegg er det et åpent røranlegg over systemhimlingene. byttet ut av det lokale energiselskapet for å levere 400 volt til nybygget. Inntakskabelen er dimensjonert slik at det skal være mulig å forsyne et nybygg eller eventuelt en ombygging av Svaleveien 6, fra hovedtavlen i Gulsetringen 313. Hovedfordeling Hovedfordelingen er plassert i teknisk rom, og effektbryteren er justert til 224 Amp. for å ivareta eventuelle senere utvidelser. I hovedtavlen er energiverkets måler, samt overspenningsvern og nettanalysator montert. Strømforsyning Spenningssystemet er 400 V TN-C-S. Fra den utvendige trafoen er det lagt kabel til hovedfordeling og TN-S til installasjon innvendig i bygningen. Den eksisterende trafoen i Svaleveien 16 er 16 Ferdigmelding nr. 704/2012

17

18 18 Ferdigmelding nr. 704/2012

19 Prosjektadministrasjon Oppdragsgiver Bufetat, Region Sør Byggherre Statsbygg Bruker Bufetat, Region Sør Brukerkoordinator Arne Kimerud Prosjektgruppe Statsbygg Prosjekteier Kristin Fevang Prosjektleder tor Olav Augestad Arkitektfaglig Jan Erik Hyllseth Byggeteknikk Johan M. Haakstad VVS-teknikk Øyvind Aaby Elektro og BIM Hans Svilosen Prosjekteringsgruppe Arkitekt Spir Arkitekter AS Reguleringsarkitekt arken Arkitektkontor AS Landskapsarkitekt Rambøll AS Rådgivende ingeniører i: - Byggeteknikk Rambøll AS - Brann (RIBr) Rambøll AS - VVS-teknikk Rambøll AS - Elektroteknikk Rambøll AS BIM-koordinator (forprosjekt) Rambøll AS Totalentreprenør Kruse Smith Entreprenør AS rådgivere og underentreprenører Byggeteknikk agderplan AS Landskapsarkitekt Rambøll AS Vann og avløp / Energi Siv.ing Alf Dalen AS VVS-teknikk / Ventilasjon Vive AS Rør / Rørlegger Helgesen Rør AS Elektroteknikk / Elektro Kragerø Elektriske AS SD-anlegg Skagerak Elektro AS Grunnentreprenør Farsjø & Sønner AS Stikningsarbeider geoingeniørene AS Betong norbetong AS Murarbeider telemark Murmesterforretning AS Blikkenslager Montasjebygg AS Maler/Belegg a. Waag & Co. AS Varmeanlegg KSK Kaare Stefan Kringlebu AS Lås og beslag Møller Undall AS Kunstprosjektet Kunst i offentlige rom Trude Schjelderup Iversen Kunstnerisk konsulent Karen Tandberg Elin Maria Olaussen Landskapsarkitektur Ida Grjotheim Akustikk Morten Dalåmo Eiendomsforvaltning Statsbygg, region sør Eiendomsforvalter Stein Inge Kval-Engstad Drift bjørn Reidar Magnussen Byggekoordinator t2-prosjekt AS

20 Tlf.: Merkur-Trykk AS/Foto: Trond Isaksen