12 september /90 33/90. Saken gjelder: Styrets funksjoner og fortsatte cirke, Til orientering: Til uttalelse: Til behandling: Etter avtale:

Transkript

1 UNIVERSITETETS SENTRALE EDB-TJENESTE (USE) Postboks 1059, Blindern 0316 Oslo 3 Til Styret for USE Styresak til møte den: Styresak nr Styredok nr 12 september /90 33/90 Saken gjelder: Styrets funksjoner og fortsatte cirke, Saken legges frem for Styret: Til orientering: Til uttalelse: Til behandling: Etter avtale: x x Forslag til Styrevedtak: Blindernden 050/990

2 UNIVERSITETETS SENTRALE EDB-TJENSTE (USE) Blindern 4 sept 1990 Styrets funksjoner og fortsatte virke. I Styremøte den 19, juni i år ble det vedtatt at denne saken skulle settes på dagsorden for første styremøte høsten Forslaget ble fremmet av studentenes representant i Styret som følge av diskusjoner om USE's fremtidige organisering, ledelse og samlokalisering med ADB-avdelingen. Saken er blitt aktuell å drøfte på bakgrunn av - Omstillingen av USE til USIT med påfølgende reorganisering - arbeidet med å lage strategi for bruk av informasjonsteknologi ved UiO - siste års erfaringer med styring av USE sett fra både universitetets administrative ledelse, USE's styre og den daglige ledelse. USE's nåværende organisering og styrets funksjoner er utførlig beskrevet i "Reglement for Universitetets sentrale EDB-tjeneste (USE) ved Universitetet i Oslo", fastsatt av Det akademiske kollegiums arbeidsutvalg 1. nov 1985, endringer vedtatt 17. og 31. januar Kopi av gjeldende reglement følger vedlagt. Når det gjelder tanker om disse emnene, finnes de i notater som foreløbig er skrevet om organisering i rapporten: Strategi for bruk av Informasjonsteknologi ved Universitetet i Oslo. Dette arbeidet er satt i gang av Universitetsdirektøren og ledet av konsulentfirmaet ISI. Resultatene av arbeidet vil bli fremmet for Kollegiet i en rapport som ventes å foreligge i løpet av september/oktober. USE har mottatt utkast tillkap. 7 : Organisering (Strategi for bruk av informasjonsteknologi ved UiO), som vedlegges til\styrets orientering. En antar at den ferdige rapporten vil bli lagt fram for styret for uttalelse. Styret inviteres til å komme med sysnspunkter på fremtidig organisering og styring av USIT.

3 REGLEMENT FOR UNIVERSITETETS SENTRALE EDB-TJENESTE (USE) VED UNIVERSITETET I OSLO (Fastsatt av Det akademiske kollegiums arbeidsutvalg 1. november Endringer i SS 4 og 6 vedtatt av arbeidsutvalget i møter 17. og 31. januar 1986.) 1 USE's formål. a) USE skal bygge ut og drive universitetets felles informasjonsteknologiske systemer (systemer for data- og informasjonsbehandling og datakommunikasjon). b) USE skal bistå universitetets ledelse og de enkelte universitetsmiljøene med planlegging og koordinering av utbygging, drift og bruk av felles og lokale informasjonsteknologiske systemer, slik at universitetets samlede ressurser innen den informasjonsteknologiske sektor utnyttes best mulig. c) USE kan drive forskning og utvikling som er nært knyttet til USE's formål og er nødvendig eller hensiktsmessig for at tjenesten kan oppfylle sine forpliktelser overfor universitetet for øvrig. S 2 USE's organer og organisasjon. USE har disse organene: 1) USE's-styre 2) EDB-sjefen USE's styre er USE's øverste beslutningsorgan. EDB-sjefen er USE's daglige leder, jfr. instruks for EDB-sjefen, vedtatt av Det akademiske kollegiums arbeidsutvalg 1. november USE's styre kan oppnevne faste utvalg til å ta seg av saker innen nærmere fastsatte områder. USE er organisert i avdelinger som har ulike arbeidsområder. Avdelings-. strukturen fastsettes av Det akademiske kollegium. USE's styre fastsetter nærmere retningslinjer for avdelingenes virksomhet. Hver avdeling skal ha en avdelingsleder. USE's styre fastsetter instrukser for avdelingslederne. S 3 USE's styre. a) Instansrekkefølge/rapportering. USE's styret er oppnevnt av og underlagt kollegiet og avgir sine uttalelser og anbefalinger til kollegiet.

4 2 - USE's styre skal holde andre universitetsorganer orientert om sin virksomhet innenfor de til enhver tid gjeldende retningslinjer og medvirke til koordinering av universitetets samlede virksomhet og planlegging innenfor det informasjonsteknologiske område. USE's styre kan, innenfor retningslinjer som er trukket opp av kollegiet, innhente uttalelser fra ulike deler av universitetet når dette er nødvendig for å belyse saker som USE's styre har til behandling. b) Mandat USE's styre skal drøfte og fremme forslag til overordnede mål for universitetets utbygging og bruk av informasjonsteknologi som hjelpemiddel i forskning, undervisning og administrasjon. USE's styre skal drøfte og fremme forslag til overordnede retningslinjer for universitetets utbygging og bruk av informasjonsteknologiske hjelpemidler, herunder blant annet funksjonelle og tekniske standarder. Som USE's øverste organ skal USE's styre behandle alle saker av prinsipiell eller stor betydning for USE's virksomhet, så som - forslag til investeringsprogram - forslag til årsbudsjett og rullerende flerårsbudsjett - forslag til betalingsvilkår for universitetets bruk av USE's systemer og tjenester - forslag til hovedfordeling av bevilgede midler - kunngjøringer og betenkninger ved utlysning av stillinger der dette ikke er delegert til EDB-sjefen - innstilling i saker som gjelder ansettelse eller permisjoner av EDB-sjefen, avdelingsledere, kontorsjef/instituttsekretær og vitenskapelig personale - nødvendige retningslinjer for USE's personalforvaltning, herunder spørsmål av personellmessig og organisasjonsmessig art - arbeidsprogram med konkrete virksomhetsmå1 og rapporter om virksomheten som behandles minst en gang årlig - allokering av personell og finansielle ressurser til USE's forskjellige avdelinger og arbeidsoppgaver - nødvendige retningslinjer for drift av utstyr - behandling av alle større kontrakter ora kjøp eller vedlikehold av utstyr til USE - oppnevning av representanter i komiteer, råd, m.m.

5 4 USE's styre har disse medlemmene: 1 leder 1 representant Era hvert fakultet 1 representant fra UB 1 representant fra sentraladministrasjonen, oppnevnt av universitetsdirektøren - 1 representant fra det øvrige ikke-vitenskapelige personale, foreslått av det ikke-vitenskapelige personalet i kollegiet 2 representanter for studentene - 2 representanter for de ansatte ved USE, valgt av og blant disse. For hver representant oppnevnes/velges en første og annen vararepresentant. USE's styre velger selv en nestleder blant styrets medlemmer. 5 Valg/oppnevning finner sted i november måned. De valgte/oppnevnte fungerer i de tre følgende år, med unntak av studentrepresentantene som fungerer ett år. S 6 Styrets leder skal sørge for at USE's styre tar opp de sakene som styret er pålagt i henhold til reglement og kollegievedtak, styrets leder er møteleder i USE's styre og har ansvar for innkalling av styret. 7 USE'S styre holder møte etter en møteplan som blir fastsatt for hvert semester. Ekstra møte skal holdes når styrets leder finner det nødvendig, eller når rektor, EDB-sjefen eller minst 1/3 av EDB-styrets medlemmer krever det. Saksliste skal sendes styremedlemmene i rimelig tid og senest en uke før møtet. 8 USE's styre er beslutningsdyktig når minst halvparten av representantene er til stede. Styret gjør vedtak ved at møtelederen konstaterer at enighet er oppnådd eller ved avstemning ved håndsopprekking. ved valg og tilsettinger kan likevel ett medlem kreve at avstemningen skal være skriftlig. I andre saker kan møtelederen eller to andre medlemmer kreve avstemning ved navneopprop. 9 EDB-sjefen, avdelingsledere, kontorsjef/institutt-sekretcer kan ikke være medlemmer av USE's styre. EDB-sjefen har møte-, tale- og forslagsrett i styret. Avdelingslederne og kontorsjef/instituttsekretær kan av styret innvilges møte-, tale- og forslagsrett. USE's styre kan tillate at andre kan delta i styrets forhandlinger.

6 USE's styre skal ha et arbeidsutvalg som forbereder saker for styret, og som har ansvaret for løpende saker av mindre prinsipiell art og hastesaker. Arbeidsutvalget bør bestå av 1 studentrepresentant, 1 representant for de ansatte, lederen og minst 2 representanter fra fakultetene. 11 EDB-sjefen. EDB-sjefen er ansvarlig for den daglige drift av USE innenfor rammen av USE's styres og kollegiets retningslinjer og vedtak, og i henhold til fastsatt instruks for stillingen.

7 UNIVERSITETETS SENTRALE EDB-TJENESTE (USE) Postboks 1059, Blindern 0316 Oslo 3 Til Styret for USE Styresak til møte den: Styresak nr Styredok nr 12 september /90 Vedlegg til 33/90 Saken gjelder: Styrets funksjoner og fortsatte virke. Utkast til kap.7:organisering (Strategi for bruk av informasjonsteknologi ved UiO). Saken legges frem for Styret: Til orientering: x Til uttalelse: Til behandling: x Etter avtale: Forslag ti! Styrevedtak: Blindern den 100 / 99Q

8 7. Organisering 7.1 Status En vellykket organisering av IT-aktivitetene er en avgjørende forutsetning for å få øket effekt av IT-satsingen ved UiO. Denne organiseringen må ta hensyn til forholdene mellom rene IT-miljøer og til beslektede miljøer. I dag utgjøres disse miljøer av USE, ADB-avdelingen, IFI, IT-miljøer ved matematiskaiaturvitenskapelige fakultet, HF-fakultetet, SV-fakultetet og Det juridiske fakultet, UB, BIBSYS og den sentrale drifts- og innkjøpsenhet. Det er i dag ikke tilstrekkelig tid i den sentrale stab til å følge opp IT-siden. Det er behov for å styrke den sentrale koordinering innen IT-feltet. Det er uklart hvorledes man best skal organisere brukerstøtten på IT-siden sentralt og lokalt hos institutter, fakulteter og andre enheter, samt hvorledes arbeidsdeling og samspill skal organiseres. Nåværende organisering fungerer ikke tilfredsstillende nok med hensyn til å fange opp lokale behov og å formidle løsninger og muligheter. IT-organiseringen i tilknytning til desentralisering og virksomhetsplanlegging er ikke tilstrekkelig avklart. Det er et strukturelt problem i forholdet mellom den sentrale EDB-tjeneste (60 personer) og de lokale støttefunksjoner ved fakulteter og institutter. Det er forskjell i den teknologiske bakgrunn hos ADB-avdeling og USE. ADB-miljøet er mest produksjonsrettet og har utgangspunkt i administrative løsninger, mens USE er mer teknisk rettet med utgangspunkt i teknologiske nyvinninger innen f.eks. kommunikasjon. Det er åpenbart at de to kulturer kan forsterke hverandre.,7.2 Mål Hovedmål På grunn av den strategiske viktighet av bruken av IT ved Universitetet, må satsingen på dette feltet forankres i Universitetets ledelse. Organiseringen skal innrettes på at det er kompetanse og ressurser til å ivareta den overordnede planlegging av IT-virksoniheten og forankre/samordne denne med den øvrige strategiske planlegging og styring av universitetet ivareta lokale behov på fakultets- og instituttnivå sørge for utvikling, drift og vedlikehold av den teknologiske og tjenestemessige infrastruktur ivareta brukerstøtteopplegg som sikrer utnyttelse av systemstøtte og IT-ressurser sentralt og lokalt i universitetsmiljøet forestå anskaffelse og etablering av nye systemløsninger. UNIVERSITETET I OSLO 9. september 1990 IT-strategi «*» * n

9 etablering av nye tjenester som følger av brukerbehov og teknologisk utvikling. Organiseringen skal sikre konsistens og samordning av de ulike IT-funksjoner og miljøer. Organiseringen av IT-virksomheten skal avklare rollefordelingen mellom sentralt og lokalt hold samt mellom ulike sentrale aktører når det gjelder ansvar og myndighet med hensyn til ressurser teknologi systemanvendelse for administrasjon, forskning og undervisning brukerstøtte samordning og koordinering utvikling av systemløsninger Prosjektsamarbeid utover Universitetets grenser Universitetet deltar i ulike kontaktfora mellom universitetet og industrien og søker på denne måten å utveksle ideer og erfaringer om utstyr og tjenester, skape godvilje for universitetet, samordne innkjøp og avtaler og delta i samarbeidsprosjekter. Kontakten mot næringslivet bør styrkes gjennom etablering av aktiviteter i Forskningsparken. Det er helt nødvendig for Universitetet å ha et godt faglig samarbeid mot andre norske IT-miljøer, og de aller nærmeste er i denne forbindelse: Norsk Regnesentral (NR) som medspiller i det nye informatikkbygget og SI i nærmiljøet. Kjellermiljøene ved Universitetsstudiene på Kjeller (UNIK), Televerkets Forskningsavdeling (TF), Forsvarets Forslaungsinstitutt (FFI) og Institutt for Energiteknikk (IFE) Norske universitetsmiljøer. Den teknologiske utviklingen går meget raskt, og det blir stilt større krav om å oppnå en mer enhetlig innsats fra forskning, systemutvikling og standardisering. Derfor har det de siste årene blitt stadig viktigere å holde seg orientert og delta i den internasjonale standardiseringen og trendsettingen ved ledende internasjonale universitets og forekningsmiljøer innen informasjonsteknologi. Universitetets internasjonale aktivitet har som siktemål å: bidra til å påvirke og innhente kunnskap om internasjonal standardsetting innen det informasjonsteknologiske feltet utveksle kunnskap øke universitetets kompetanse gjennom utveksling av nøkkelpersoner delta i forsknings-, utviklings- og driftsprosjekter Delmål For å sikre full utnyttelse av IT ved Universitetet skal: Ledelsen ha kompetanse og innsikt i utnyttelse av IT UNIVERSITETET I OSLO 9. september 1990 IT-strategi Side 41

10 Forholdene legges til rette for at felles ressurser og løsninger er tilgjengelig for de lokale brukermiljøer Strukturen innbefatte lokale IT-miljøer eller enheter med ressurser og kompetanse for å ivareta spesielle lokale behov på fakultets-, institutt- og sentraladministrasjons nivå. Brukerstøtteapparatet bygges ut til å kunne - gi støtte til ansatte og studenter i utnyttelse av den felles systemmessige og teknologiske infrastruktur - gi rådgiving ved IT-utbyggingen og system/programanskaffelser - yte de lokale miljøene bistand i feil- og problemsituasjoner - forestå og etablere opplæringsopplegg for lokale brukere og IT-miljøer - formidle nye versjoner, løsninger og tilbud som blir tilgjengelige til brukerne - spre kunnskap om nye muligheter for informasjonsutveksling, tilgang til nasjonale og internasjonale databaser Utviklings-, drifts- og vedlikeholdsopplegget for den teknologiske infrastruktur - gi sikker og stabil drift og minimalisering av feilsituasjoner - gi nye tjenester i samsvar med den teknologiske utvikling - gi optimal utnyttelse av utstyrsressursene Den formelle organisering er et middel for å realisere de øvrige mål. Delmålene er: Overordnet IT-planlegging skal ivaretas av Universitetets ledelse Lokal IT-planlegging og lokale IT-oppgaver skal primært ivaretas av de lokale enheter selv Nøkkeltall Antall stillinger øremerket til IT-oppgaver lokalt og sentralt Antall institutter og fakulteter med egne IT-stillinger Antall IT-stillinger som desentraliseres/overføres til lokale miljøer Driftsmidler til IT lokalt og sentralt Kvantifiserte mål Realisering av ny styringsstruktur for IT innen UNIVERSITETET I OSLO 9. september 1990 IT-strategi Side 42

11 7.3 Strategi Styring av IT-politikken Organisasjonsstrategien skal sikre at planlegging og styring av IT-ressursene understøtter Universitetets strategiske planer og koordineres med øvrige strategiske ressurser. Det krever en organisatorisk forankring i Universitetets ledelse. Et fagpolitisk organ bestående av 5 av kollegiet nevnte personer er universitetsledelsens rådgiver vedrørende IT-spørsmål for å ivareta koordinering og hemetstenkning Det sentrale IT-organ - USIT Felles IT-ressurser samordnes i én enhet, USIT, for å oppnå faglige og administrative synergieffekter. USIT ledes av EDB-sjefen og styres gjennom Alternativ a) et kollegieoppnevnt styre på 5 personer Alternativ b) direkte rapportering til Universitetsdirektøren Alternativ a) hvor USIT rapporterer til et eget styre sammensatt av representanter fra ulike forskningsmiljøer og administrasjonen ved UiO vil sikre en balansert fordeling av USIT's fokusering og ressursinnsats. Et bredt sammensatt styre vil bedre ivareta helheten ved Universitetet gjennom sin oversikt over forestående oppgaver og muligheter. Organisering er gitt ved figur 3a. Alternativ b) med direkte rapportering til Universitetsdirektøren innebærer en smidigere atlministrativ form hvor tt-innsatsen bedre kan koordineres med øvrige undervisnings- og forskningspolitiske samt administrative tiltak. Det vil sette IT-satsingen inn i en større sammenheng som er nødvendig for å utnytte IT som en strategisk ressurs. Organisering er gitt ved figur 3b. UNIVERSITETET I OSLO 9. september 1990 IT-strategi Side 43

12 Universitetets 1 ledelse 1 Universitetets I ledelse usrr I styre 1 IT-faglig råd I Universitets 1 direktøren 1 I IT-faglig råd 1 EDB-sjef 1 EDB-sjef US rr 1 * USIT Figur 3a) Figur 3b) USIT består av en samorganisering av de tidligere enhetene USE og ADB-avdelingen. Hovedlokaliseringen er i Informatikkbygget, men lokale forgreninger bygges opp rundt fakultetsbibliotekenes plassering. I tillegg etableres en mindre brukerstøttegruppe i sentraladministrasjonsbygget. USIT skal samordne sin organisering med UB/Planavdeling og BTBSYS-organisasjonen Rolle og ansvarsdeling i IT-virksomheten For en effektiv og målrettet anvendelse av IT ved UiO er det avgjørende å finne fram til en arbeidsdeling og samarbeidsform mellom USIT sentralt og fakulteter/institutter lokalt Hovedprinsippet er at fellesoppgaver ivaretas av USIT, mens lokale behov og løsninger ivaretas lokalt, med støtte fra USIT og innenfor de rammer som er gitt ved IT-strategien. I denne modellen er alle lokale brukere av Universitetets IT-ressurser likestilt overfor det sentrale støtteapparat, illustrert ved figur 4. Forvaltningen av IT-strategiens teknologiske deler er således USIT's ansvar. I vedlegg II er det dessuten gitt en konkret forslag til hvordan en slik organisering kan detaljeres i henhold til en modell basert på MIT's Athena konsept. Dette notatet representerer USIT's syn på hvordan alle brukerne ved Universitetet skal kunne sikres tilstrekkelig tilgang til databehandlingsressurser og IT-kompeta se. UNIVERSITETET I OSLO IT-strategi 9. september 1990 Side 44

13 Institutt lokal sluttbruker Lokal sluttbruker Figur 4 Prinsippskisse for oppgave- og ansvarsdeling mellom USIT og lokale miljøer Sentrale oppgaver og funksjoner USIT skal bygge ut og drive (utvikling, brukerstøtte og drift) Universitetets felles ITsystemer (infrastruktur og fellestjenester). USIT skal bistå universitetsledelsen og lokalmiljøene med planlegging og koordinering av utbygging, drift og bruk av lokale IT-systemer slik at Universitetets samlede IT-ressurser utnyttes best mulig. USIT kan drive utviklingsarbeid som er nært knyttet til USIT's formål og er hensiktsmessig for at tjenesten kan oppfylle sine forpliktelser overfor Universitetet for øvrig. Når det gjelder felles teletjenester og telefoni basert på moderne hussentralteknologi, skal dette integreres i Universitetets teknologiske infrastruktur hvor drift og utviklingsansvar tillegges USIT. Nett og IT-tjenester USIT har ansvar for utbygging, drift, vedlikehold og oppkopling av stamnettet ut til fakultets/avdelingsnett. Ingen har adgang til å knytte seg til stamnettet før en godkjenningsprosedyre er gjennomgått i regi av USIT. USIT har også ansvar for nettovervåking, segmentering av stamnettet, sammenkopling av stamnettsegmenter, felles protokoller og datakommunikasjon, integrering av telefoni og teletjenester, kopling til eksterne nett og datasikkerhet på stamnettet USIT er ansvarlig fortienestekoordineringi totalnettet slik som adressering, datautveksling og samspill. UNIVERSITETET I OSLO ft_»fra{artf ft september 1990 Stø 45

14 I den grad stamnettet også omfatter tjenermaskiner for distribusjon av fellestjenester på stamnett/fakultetsgruppenett eller gruppenett, har USIT ansvar for dette. Eiere av de lokale nettløsningene er ansvarlige for regulær drift av disse nettene i henhold til teknologiske standarder som fastsettes av USIT. Eierne av nettløsningene bestemmer selv om driftsoppgaver skal utføres av eget personale eller settes bort til den sentrale tjenesteytende enhet USIT har ansvar for basistjenester i infrastrukturen som omfatter: drift og vedlikehold av felles maskinressurser, stamnett og kommunikasjon sentralt postkontor med elektronisk meldingsformidling. Fordeling av meldinger internt og til/fra eksterne kontakter sentral katalog for brukeridentitet og tjenesteidentitet formidling av UNINETT og BIBSYS-tjenester internasjonal nyhetsformidling gjennom sentrale tjenermaskiner administrative fellessystemer felles telefoni, talelagring og teletjenester kontorstøttefunksjoner som omfatter dokumentutveksling og felles journal og arkivsystemer felles datastøttet lærings og fjernundervisningssystemer sikkerhetskopiering av fellesinformasjon Tilleggstjenester er bl.a.: drift av felles tungregneanlegg drift av lokale maskiner verdiøkende tjenester utover basistjenester i infrastrukturen kurssenter forskningsoppdrag Lokale IT-oppgaver For å realisere det potensiale som ligger i utnyttelse av IT ved UiO i forskning, undervisning og administrasjon, er det avgjørende å bygge opp IT-kompetanse og ITressurser lokalt. De lokale enheter har selv ansvar for drift av eget utstyr og vedlikehold av egne informasjonssystemer. Hvert lokalmiljø bør peke ut en EDB-ansvarlig som er kontaktperson mot USIT. Det skal etableres klare retningslinjer for plassering av applikasjoner på ulike maskiner i totalsystemet. Applikasjoner som i hovedsak brukes internt i UiO's sentrale administrasjon eller krever sterk informasjonssikring, plasseres på senttaladministrasjonens tjenermaskiner. Applikasjoner som i hovedsak brukes internt i en lokal enhet plasseres på denne enhetens lokale Tjenermaskin. De lokale behov og oppgaver skal i større grad ivaretas med egne ressurser og kompetanse gjennom desentralisering av IT-organiscringen, Flere av Universitets lokale enhe*er har organisert egne EDB-tjenester som spesialister rettet mot tjenester som hvert fakultet har spesielt behov for. Disse tjenestene videreutvikles til å ta mer ansvar for lokal implementering av Universitetets felles IT-strategi i et samarbeid med USIT. USIT skal kunne ta hånd om totalplanlegging av IT-innføring ved de lokale enheter i felles prosjekter med de enkelte enheter. UNIVERSITETET I OSLO 9. september 1990 IT-strategi Side 46

15 Ved et samorganisert USIT bestående av USE, ADB-avdelingen og UB/BD3SYS skal en se nærmere på oppbygging av infotek i fakultetsbibliotekene og utplassering av EDBdrifts- og brukerstøttefunksjoner der. Samtidig skal det vurderes å knytte disse funksjoner sammen med de lokale EDB-tjenester til et mer slagkraftig miljø og bedre bindeledd mot USIT Gjennomføring av IT-prosjekter Organiseringen skal sikre at UiO anskaffer og etablerer systemløsninger og verktøy som ivaretar brukernes behov: Brukerne skal delta i alle anskaffelses- og utviklingsprosjekter, jfr. Hovedavtalens del n, kap. 5 samt særavtale "Utfyllende regler om innføring og bruk av datateknologi" inngått mellom UiO og tjenestemannsorganisasjonene den Det skal etableres rutiner og standarder for kvalitetssikring av at brukernes behov tilfredsstilles og at Universitetets krav til standarder for brukergrensesnitt og informasjonsutveksling følges Finansiering og prispolitikk Det etableres et klart skille mellom basistjenester i infrastrukturen og tilleggstjenester utover dette. Basistjenestene er USIT's hovedoppgave, og dette skal finansieres ved direkte bevilgninger. Universitetet fastsetter rammen for disse bevilgninger på en 3 års horisont. Andre tjenester skal lokalmiljøene kunne velge om de vil bygge opp selv eller kjøpe fra USIT eller andre kilder. Det etableres således en prisstrategi for å få fram de reelle prioriteringer på lokalt hold Personale Personalet fra USE og ADB-avdelingen inngår i USIT. Disse personalressursene skal benyttes på en optimal måte for å gi brukerstøtte på kort og lang sikt Støtten til lokalmiljøene organiseres som en prøveordning over 2 år med lokal utplassering av PEDB-konsulenter, men med organisatorisk plassering hos USIT. I løpet av 2 årsperioden skal det avgjøres om permanent utplassering er den riktige løsning. 7.4 Tiltak For å understøtte og realisere mål og strategier for organisering av IT-virksomheten ved Universitetet iverksettes følgende tiltak: 1. Utforming av USIT's interne organisering. Herunder detaljering av enhetens oppgaver og ansvarsområde. Planlegge og gjennomføre sammenslåingen av de enheter som skal inngå i USIT. Herunder skal etablering av telematikkgruppe/avdeling ved USIT for å integrere data- og teletjenester gjennom drift av datanett, nett-tjenere og hussentral for telefoni, tas opp. UNIVERSITETET I OSLO 9. september 1990 IT-strategi Side 47

16 2. Den videre samordning mellom USIT og UB/Planavdeling og BIBSYS-organisasjonen skal vurderes for evt. samorganisering. 3. Etablering og gjennomføring av 2 års program for oppbygging av lokale kompetansemiljøer for lokal planlegging, utvikling, drift og brukerstøtte. Utforming og etablering av samarbeidsformer og støtteordninger mellom USIT og ulike brukerenheter. Samordningsmulighetene med fakultets- og instituttbibliotekene vurderes i denne sammenheng, jfr. ideen om utvikling av fremtidsrettede infoteker. 4. Det utarbeides retningslinjer for IT-prosjekter og -investeringer - prosjektadministrative retningslinjer - organisering, deltakelse - kostnads-/nyttevurderinger 5. USIT utvider sin informasjonsvirksomhet med bl.a. seminarer for formidling av kunnskap fra et fagmiljø til andre miljøer. Mye av IT-kompetansen finnes i fagmiljøene og kan nyttiggjøres i andre miljøer. 6. Markedsføring av IT-strategi og tilgjengelige ressurser og muligheter i infrastrukturen. (Presentasjonsmøter, artikler, informasjonsbase.) UNIVERSITETET I OSLO 9. september 1990 IT-strategi Side 48