Planstrategi Rådmannens forslag, Planstrategiens rolle i kommuneplanprosessen kan illustreres med følgende figur:

Transkript

1 PLANSTRATEGI FOR SØNDRE LAND KOMMUNE Forslag til formannskapet 12. september Dato Vår Ref... KÅB-6135/12 Arkiv Saksnr... 12/752 Deres Ref Innledning Ved en av plan- og bygningslovens av 1. juli 2009 ble det tatt inn en ny bestemmelse som pålegger kommunene å utarbeide en planstrategi. Bestemmelsen innebærer at kommunestyret minst en gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering, skal vedta en kommunal planstrategi. Planstrategiens rolle i kommuneplanprosessen kan illustreres med følgende figur: Kommunal Planstrategi Kommuneplanens Langsiktige del Planprogram Samfunnsdel Planprogram arealadel 4 årig økonomiplan med handlingsdel Årlig rullering Årsbudsjett Kommuneplan Samfunnsdel Kommunedelplan tema Kommuneplan arealdel Kommunedelplan areal Årsmelding, regnskap og tertialrapport Planstrategien legger grunnlaget for arbeidet med kommuneplanens langsiktige del. Planstrategien skal vise hvilke planer kommunen skal arbeide med i inneværende valgperiode for å legge til rette for en ønsket utvikling i kommunen. Således er planstrategien et virkemiddel for å styrke den politiske styringen ved at kommunestyret tidlig i valgperioden kan legge føringer for administrasjonens prioritering av planoppgaver. Planstrategien legger premisser for arbeidet med planprogrammet for kommuneplanens langsiktige del. Planprogrammet skal blant annet belyse hvilke tema som skal behandles i en av kommuneplanen Med utgangspunkt i planstrategien og kommuneplanens langsiktige del utformes det kommunedelplaner for avgrensete temaer og avgrensete geografiske områder. Kommuneplanens langsiktige del og vedtatte temaplaner, legger premissene for mål, strategier og tiltak i de planene som rulleres årlig (4 årig økonomiplan og årsbudsjett). 1

2 Planstrategien skal ikke være en plan. Den er således ikke en arena for å vedta mål og strategier, men en anledning til å drøfte prioritering av planoppgaver på bakgrunn av de utfordringer kommunen står overfor. Målene for utviklingen i Søndre Land, slik de er nedfelt i gjeldende kommuneplan, er en viktig premiss for planstrategien. Disse målene gjengis i kapittel 2. I kapittel 3 presenteres noen statistiske data som belyser måloppnåelsen i kommuneplan, og viser noen av de utfordringene lokalsamfunnet står overfor. En planstrategi for Søndre Land kommune må bygge på føringer som andre forvaltningsmyndigheter har lagt for kommunal planlegging. Noen av disse føringene gjengis i kapittel 4. Avslutningsvis presenteres rådmannens vurdering av planbehov og retningslinjer for kommunal planlegging. 2. Mål og strategier i kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens overordnete visjon er Trivsel, trygghet og tilhørighet Ut fra denne visjonen er det formulert følgende 6 hovedmål: 1. Øke innbyggertallet, og stimulere til en stabil befolkningsutvikling i alle deler av kommunen 2. Gode oppvekstvilkår for barn og unge 3. Fremme folkehelsen og sikre innbyggerne gode helse-, omsorgs- og velferdstjenester 4. Utvikle en attraktiv arbeids- og bokommune. 5. Videreutvikle et aktivt kultur og fritidstilbud 6. Utvikle lokaldemokratiet 3 Utfordringer for lokalsamfunnet Søndre Land Befolkningsutvikling, sysselsetting, næringsutvikling og folkehelse i kommunen er momenter som det må tas hensyn til i den kommunale planlegging. Derfor presenteres det her noe statistikk som viser utviklingen de senere årene. 3.1 Befolkningsutvikling Søndre Land Folkemengde Levendefødte Døde Fødselsoverskudd Innflyttinger Utflyttinger Nettoinnflytting Folketilvekst

3 Tabell 1: Befolkningsendringer i Søndre Land Kilde: SSB Antallet innbyggere har gått ned med 259 fra 1. januar 2002 til 1. januar Antallet fødsler har variert noe, men har vært på sitt laveste nivå de to siste årene. Antallet døde har vært ganske konstant. Antallet utflyttinger har vært forholdsvis stabilt, men antallet innflyttinger har sunket i ti års perioden. Aldersfordelt befolkningsutvikling år år år år år år år år år år eller eldre Tabell 2: Befolkningsutvikling fordelt på alder Kilde SSB Nedgangen er størst for aldersgruppene under 12 år og i aldersgruppen år. At det er så vidt stor nedgang i den oppvoksende generasjon og i den aldersgruppen som sørger for tilveksten (20 44 år), kan gi grunn til en viss bekymring med tanke på befolkningsutviklingen i årene framover. Ellers er det verdt å merke seg at det er en nedgang i antall innbyggere i aldersgruppen år. Befolkningsutvikling i grendene Bjørnerud Lomsdalen Ringelia Ligarda Nordråk Nes Odnes Sedal Tingvoll Landåsbygda Bergegarda Prestegård Lausgarda Hov Holmen N Østbygda

4 S Østbygda Halmrast Øksne Enger Horn Tabell 3: Befolkningsutvikling i grunnkretser Kilde SSB Grunnkretsene med økning i folketallet er Odnes, Sedal, Enger og Horn. For de andre kretsene er det nedgang. Aldersfordeling sammenlignet med Oppland fylke. Søndre Land Oppland 0 år 0,70 % 1,00 % 1-5 år 4,70 % 5,30 % 6-12 år 8,20 % 8,00 % år 3,90 % 3,80 % år 5,50 % 5,30 % år 27,90 % 30,10 % år 32,50 % 30,10 % år 11,20 % 10,80 % år 4,40 % 4,60 % 90 år eller eldre 1,00 % 1,00 % SUM 100,00 % 100,00 % Tabell 4. Andel innbyggere per fordelt på aldersgrupper i Søndre Land og i Oppland. Kilde SSB Søndre Land har en mindre andel enn Oppland av befolkning under skolealder. Andelen barn i skolealder er forholdsvis lik, mens andelen i aldersgruppen år er lavere i Søndre Land. For aldersgruppen mellom 45 og 80 år er andelen noe høyere i Søndre Land, mens andelen er forholdsvis lik for de som er over 80 år. Oppsummert viser befolkningstallene at utviklingen går i feil retning i forhold til målet i kommuneplanen om stabil befolkningsutvikling i alle deler av kommunen. Denne utviklingen understreker behovet for en ikke minst av kommuneplanens arealdel slik at kommunen kan være mer på offensiven i forhold til å kunne tilby regulerte bolig- og næringstomter. 3.2 Sysselsetting, næringsliv og arbeidsliv Figur 1: Antallet sysselsatte med Søndre Land som bosted og/eller arbeidssted Kilde SSB. Tab

5 Figur 1 viser at det er over 500 flere sysselsatte med bosted i Søndre Land enn det er arbeidsplasser her, og bekrefter dermed at Søndre Land må karakteriseres som en pendlerkommune. Situasjonen har vært den samme i hele perioden mellom 2003 og Sysselsetting fordelt på næring Tabellen nedenfor viser hvordan sysselsettingen fordeler seg på næring for de som har Søndre Land henholdsvis som bosted og arbeidssted. Tallene viser utviklingen fra 2008 til Reduksjonen i antall sysselsatte med Søndre Land som bosted er omtrent lik nedgangen befolkningstallet i samme periode. Nedgangen i arbeidsplasser i Søndre Land er litt større enn nedgangen i antall sysselsatte. Nedgangen gjør seg gjeldende både innenfor primærnæringene og i industrien. Innenfor undervisning, helse- og sosialtjenester og personlig tjenesteyting er det en økning i sysselsettingen. bosted Søndre Land Arbeidssted Søndre Land Jordbruk, skogbruk og fiske Industri, bygg og anlegg Varehandel, hotell og restaurant, samferdsel, finanstjen., forretningsmessig tjen., eiendom Off.adm., forsvar, sosialforsikring Undervisning Helse- og sosialtjenester Personlig tjenesteyting Uoppgitt SUM Tabell 5: Sysselsetting etter arbeidssted, bosted og næring Kilde SSB Omsetning Endring % 0502 Gjøvik ,0 % 0536 Søndre Land ,0 % 0538 Nordre Land ,2 % Tabell 6: Omsetning i varehandel eks motorvogner og drivstoff 2008 og Kilde SSB Søndre Land har prosentvis hatt en større økning i omsetningen per innbygger enn Nordre Land og Gjøvik. Riktignok er utgangspunktet atskillig lavere i Søndre Land enn i de andre kommunene, men det er gledelig å konstatere at utviklingen er positiv. 5

6 3.3 Folkehelse. Folkehelseinstituttet har utarbeidet et nasjonalt verktøy basert på statistisk materiale fra nasjonale databaser. Ved hjelp av dette verktøyet utarbeider instituttet en folkehelseprofil for alle kommunene i landet. Kommunehelseprofilen for Søndre Land for 2012 er tilgjengelig på denne nettadressen. Det er helt nødvendig å se på grunnlagstallene (henvist under selve profilen), for å forstå godt nok hva de enkelte linjer egentlig forteller. Dette begrensede utvalg av indikatorer for helse, gir imidlertid en pekepinn på hva som kan være særegent med folkehelsa i Søndre Land. Det er ingen grunn til å tro annet enn at påpekning av de mange nasjonale og globale utfordringer mht livsstilsrelaterte sykdommer også gjelder i Søndre Land. Et eksempel på dette er forekomsten av livsstilsrelaterte sykdommer i stadig yngre alder, som en konsekvens av bl.a overvekt, inaktivitet, usunt kosthold, tobakk og rusmiddelbruk. Utbredelsen av mentale helseproblemer i stadig større deler av befolkningen, også her blant yngre. Sosiale påvirkningsfaktorer med konsekvens for helsen speiles i alderssammensetning, bo-forhold, fattigdom, arbeidsløshet, andel stønadsmottager. Kommunen er pålagt å skaffe seg helseoversikt (Folkehelseloven 5). Her vil det framgå kommune-spesifikke forhold, som må løses ved like spesifikke tiltak. Det må likevel holdes et godt overordnet perspektiv, slik at strategi valget ikke blir for snevert. Til det formål vises til Strategiplan for Folkehelse og Helseoversiktene som vil bli utarbeidet i løpet av høsten. Følgende tabell presenterer tall for et lite utvalg av sosiale indikatorer og helseindikatorer for Søndre Land for årene Søndre Land Oppland Andel med grunnskole som høyeste utdanning 22,6 22,3 23,9 18,6 17,1 17 Andel sluttet i vgs underveis, i alt Arbeidsledighet år 4,1 2,3 5 3,4 1,6 3,2 Soshj tilf år total 10,8 6,2 5,6 8,2 6,5 7,3 Antall uførepensjonister i alderen år pr innb Antall uførepensjonister i alderen år pr innb Dødelighet Hjerte-kar menn 0-74 år 185,5 168,9 171,1 151,9 Dødelighet Hjerte-kar kvinner 0-74 år 98,3 86,3 68,9 63,6 Kreftdødelighet, Menn 0-74 år 142,4 130,7 142,2 140,3 Kreftdødelighet, Kvinner 0-74 år 168, ,4 108,5 Tabellen viser at sammenlignet med gjennomsnittet for Oppland har Søndre Land: Høyere andel personer med grunnskole som høyeste utdanning (dvs lavere andel med videregående utdanning og høgskoleutdanning) Høyere andel elever som har avbrutt eller ikke bestått vdg skole Høyere arbeidsledighet i gruppen år Synkende andel sosialhjelpstilfeller år, og lavere andel enn snittet i Oppland i 2009 Høyere andel uførepensjonister både i gruppen år og i gruppen år Høyere dødelighet som følge av hjerte og karsykdommer og kreft (gjelder ikke blant menn) enn gjennomsnittet i Oppland. 6

7 4 Overordnete føringer for kommunal planlegging Både statlige myndigheter, fylkeskommunen og omkringliggende kommuner har planer og strategier som legger føring på kommunal planlegging i Søndre Land. Vi vil her omtale noen av disse overordnete føringene. 4.1 Nasjonale forventninger Regjeringen vedtok ved kongelig resolusjon av nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Forventningene peker på oppgaver og interesser som regjeringen mener det er viktig at fylkene og kommunene tar opp i sin planlegging etter plan- og bygningsloven i den kommende perioden for å bidra til gjennomføringen av nasjonal politikk. En klargjøring av regjeringens forventninger er ment å bidra til at planleggingen blir målrettet og ikke mer omfattende enn nødvendig. I det nasjonale forventningsdokumentet pekes det blant annet på noen utviklingstrekk som det må tas hensyn til i planleggingen både på nasjonalt og lokalt nivå: 1. Befolkningen øker i landet som helhet, og preges av større andel innvandrere og eldre. 2. Vi blir stadig mindre fysisk aktive. 3. Sentraliseringen fortsetter. 4. Sysselsettingen øker mest i kunnskapsbaserte næringer 5. Trafikkveksten og klimagassutslippene øker 6. Urørt natur forsvinner, arter og naturtyper trues av utbygging og strandsonen bygges ned. 7. Omdisponeringen av dyrka mark er fortsatt høy. Regjeringens forventninger er gruppert under følgende 6 tema: Klima og energi By og tettstedsutvikling Samferdsel og infrastruktur Verdiskaping og næringsutvikling Natur, kulturmiljø og landskap Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø 4.2 Regional planstrategi for Oppland Den regionale planstrategien skal med utgangspunkt i hovedutfordringene for Opplandssamfunnet og nasjonale føringer ta stilling til områder hvor det er behov for ny politikkutforming og regional planlegging. Den regionale planstrategien legges premisser for planstrategiarbeidet i kommunene. Visjonen for Oppland er: «Et attraktivt og konkurransedyktig Oppland». Utkastet til planstrategi konkluderer med at Oppland er et attraktivt fylke å bo og feriere i, men ikke like attraktivt for næringslivet. Det understrekes imidlertid at det er store forskjeller mellom regionene i fylket. Å leve opp til visjonen stiller uansett fylket overfor en rekke valg. 7

8 Utkastet til planstrategi trekker opp muligheter og utfordringer for Opplandssamfunnet under de fire hovedtemaene kompetanse, klima og energi, bruk og vern og samferdsel. Med bakgrunn i visjonen, de fire hovedtemaene samt gjeldende og igangsatte regionale planer, peker utkast til regional planstrategi ut et samlet behov for ny politikkutforming og planlegging på følgende områder: o Gjennomføring av videregående opplæring o Voksnes læring o Kompetanseheving i bedrifter o Samordnet areal- og transportplanlegging o Regional plan for senterstruktur og handel o Retningslinjer for areal- og ressursbruk o Verdiskapings- og innovasjonsprogram på natur- og kulturarv i Oppland o Retningslinjer for planlegging av fritidsbebyggelse Også regional folkehelseplan for Oppland Opplagt i Oppland er forankret i regional planstrategi En regional plan som erstatter etter ny planlov de gamle fylkesplanene, og er en felles forpliktende plan for fylkeskommunen, fylkesmannen, kommunene, organisasjoner og regionale aktører. Her understrekes to hovedmål: 1 Flere år med god helse, 2: Reduksjon av sosiale helseforskjeller. Begge disse mål kan kun oppnås gjennom en overordnet forståelse for at påvirkningsfaktorer for folkehelse i sin vide definisjon er sektorovergripende. Og at strategivalg og prioriteringer hele tiden må kunne speiles i lovkrav 4.3 Strategisk plan for Gjøvik - regionen Formålet med det regionale samarbeidet er å bidra til at mål og satsninger som vanskelig kan nås uten å samle kreftene i regionen realiseres. På den måten kan verdiskapningen økes og utnyttelsen av de samlede ressursene bedres. Gjøvikregionens ambisjon er å «avhjelpe Oslo-/Akershusområdet med å løse utfordringene som følge av sentralisering og befolkningsvekst». Hovedmålet er å: Øke antall arbeidsplasser og innbyggere. Ut fra dette er det formulert følgende tre delmål Attraktiv for næringsutvikling o Attraktiv for besøk o Attraktiv som bosted På bakgrunn av dette utpekes 5 satsningsområder med tilhørende mål: 1. Bolyst tettsteds- og regionsenterutvikling Mål: Det skal være attraktivt å bo i og flytte til Gjøvikregionen. 2. Samferdsel kommunikasjoner og infrastruktur Mål: Framtidas vei og jernbane skal gjøre Gjøvikregionen til en del av et utvidet boog arbeidsmarked for Oslo- og Akershusområdet. 8

9 3. Kompetanse kunnskapsutvikling og innovasjon Mål: Rekruttere kompetanse næringslivet etterspør og heve kompetansen på de som allerede bor her. 4. Arbeidsplasser næringsutvikling og verdiskaping Mål: Skape vekst i arbeidsplasser ved å tilrettelegge for entreprenørskap og en økt samhandling mellom næringsliv og FoU-miljøer. 5. Kultur og opplevelser Mål: Utvikle og utnytte potensialet i kultur- og opplevelsesnæringene og koble disse tettere opp mot besøksnæringen. I strategidokumentet anmodes kommunene i regionen å vurdere hvordan de enkeltvis eller sammen med flere kommuner kan bidra til å realisere prioriterte regionale målsettinger, og hvordan kommunen selv kan dra nytte av å utnytte denne satsingen med tanke på utvikling i egen kommune. I forbindelse med samhandlingsreformen, ble det igangsatt prosjekt i Gjøvikregionen for å finne områder der kommunene kunne utvikle interkommunale planer og strategier for å løse utfordringer som enten var for store til å løse alene i kommunen, eller der utfordringen var såpass like i kommunen at man ville få en sterk synergi av å finne felles løsninger. Delprosjekt System Kompetanse Gode pasientforløp Felles funksjoner Fokusområder Lokale avtaler kommuner og helseforetak Folkehelse Samarbeid om kompetanse på systemnivå Kols Kreft Kortidsplasser forsterket skjermet enhet 5. Planstatus i Søndre Land kommune Følgende tabeller viser status for gjeldende planer i Søndre Land kommune fordelt på sektorer 5.1 Sektorovergripende planer Plantittel Plan-periode Vedtatt år Status Kommuneplanens samfunnsdel Vedtaks organ Myndighetskrav KS Lovpålagt. Vurdere rullering hvert 4. år Kommuneplanens arealdel KS Lovpålagt. Vurdere rullering hvert 4. år Økonomiplan KS Lovpålagt Energi- og klimaplan KS Lovpålagt 9

10 Varmeplan Hov Forslag foreligger Beredskapsplan Under KS KS Ikke lovpålagt Lovpålagt Handlingsplan for folkehelse Plan for psykisk helsearbeid Under. Erstattes av strategiplan KS Ikke lovpålagt KS Ikke lovpålagt 5.2 Oppvekst Plantittel Plan-periode Vedtatt år Status Strategisk skoleplan Under Vedtaks organ KS Myndighetskrav Ikke lovpålagt Handlingsplan mot mobbing i barnehage og skole KS Lovpålagt IKT for grunnskole Under KS Ikke lovpålagt 5.3 Helse, omsorg og velferd Plantittel Framtidens omsorgsutfordringer: Å se ting i sammenheng Kreftplan for Søndre Land Kommune Plan-periode Vedtatt år Status Vedtaks organ Revidert og KS * skal vedtas i KS * Myndighetskrav Rehabiliteringsplan * Helseberedskapsplan 2011 KS Lovpålagt Kompetanseplan FSK * Smittevernplan 2005 KS Lovpålagt Pandemiplan 2010 KS Lovpålagt. Følger nasjonale føringer Rusmiddelpolitisk handlingsplan KS * 10

11 5.4 Lokalsamfunn Plantittel Plan-periode Vedtatt år Status Vedtaks organ Trafikksikkerhetsplan KS * Myndighetskrav Hovedplan vann og avløp KS Ja Kommunedelplan idrett og friluftsliv Mål og retningslinjer for hjorteviltforvaltning KS * Viltnemnda Pålegg fra 2012 Geodataplan (for Gjøvikregionen) Under Beitebruksplan Under arbeid Fsk KS Nei 5.5 Stab - støtte Plantittel Plan-periode Vedtatt år Status Vedtaks organ Myndighetskrav IA-handlingsplan AMU Pålagt i sentral Lønnspolitisk plan ( hvert annet år) Handlingsplan verne- og miljøarbeid IKT-strategi (Gjøvikregionen) IA - avtale Parts- Hovedtariffavt. sammen-satt utv. Revisjon annenhvert år 2011 AMU Lovpålagt. Revideres årlig 2011 KS Stjerne (*) i kolonnen myndighetskrav indikerer at statlig eller fylkeskommunal myndighet har økonomiske ordninger som kommunen kan nyte godt av under forutsetning at kommunen har vedtatt et plandokument på området. 6. Vurdering av planbehov og krav til planlegging I en vurdering av planbehov og hvilke planprosesser som skal settes i gang, kan det vurderes både om det er behov for å revidere / rullere gjeldende planer og om det er nye planbehov. 6.1 Rullering / oppdatering av gjeldende planer Planstatusen ovenfor viser at de fleste planene enten er av forholdsvis ny dato eller under. Likevel er det for noen planer nødvendig å starte sarbeidet. Det gjelder i første rekke kommuneplanens samfunnsdel og arealdel. Kommuneplanens samfunnsdel ble 11

12 vedtatt av forrige kommunestyre i Det tas sikte på å legge fram planprogram for av denne planen innen utgangen av Kommuneplanens arealdel er fra 2001, og er moden for. Planprogram for arealdelen ble lagt ut til offentlig ettersyn høsten 2009, men planarbeidet er ikke videreført etter dette. Selv om stillingen som arealplanlegger fortsatt står ubesatt, bør det tas sikte på å gjennomføre en parallell prosess for kommuneplanens samfunnsdel og arealdel. Revisjonsarbeidet må i så fall settes i gang i løpet av høsten Innenfor kommunalsjefområde Helse, omsorg og velferd tas det sikte på å revidere følgende planer i løpet av 2013: Kreftplan Rehabiliteringsplan En revidering av plan for psykisk helsearbeid vil også bli vurdert. Når det gjelder Smittevernplaner, herunder Pandemiplanen, er det kommuneoverlegen / smittevernansvarlig leges ansvar å oppdatere denne i tråd med føringer fra Folkehelseinstituttet. 6.2 Nye planbehov Plan- og bygningsloven fra 2009 og folkehelseloven fra 2011 er eksempel på to lover som stiller nye og skjerpede krav til kommunal planlegging, blant annet med hensyn til integrering av folkehelseaspektet i kommunal planlegging. Strategiplan for folkehelse, som er under utarbeidelse, blir et sentralt dokument i arbeidet med å følge opp lovkravene. Utarbeidelsen av helseoversikter og kartlegging av påvirkningsfaktorer for helse, slik Folkehelseloven krever, vil være vesentlig for en rekke overordnede strategivalg og prioriteringer. Det pågående omstillingsarbeidet i kommunen stiller krav til planarbeidet og aktualiserer nye planbehov. Arbeidsformer og arbeidsprosesser skal endres og effektiviseres. Styring og ledelse skal i større grad baseres på mål- og rammestyring. Det vil bli praktisert en større grad av delegering både fra politisk til administrativt nivå og til lavere nivå i administrasjonen. Økt grad av delegering medfører at overordnet nivå får sterkere behov for å formidle tydelige styringssignaler. Det kan skje gjennom utforming av plandokumenter og rutiner for tilbakerapportering av resultater. Arbeidet med å utvikle økonomiplandokumentet i retning av et målstyringsdokument skal forsette. Det skal også bli tydeligere i hvilken grad de oppsatte målene blir nådd. En mer effektiv administrasjon forutsetter at informasjonsteknologiens muligheter utnyttes fullt ut. Kommunene vil fortsatt bli stilt overfor forventninger både fra publikum og fra statlige myndigheter om moderne elektroniske tjenester. Dette stiller krav til strategisk planlegging på IT-området. 12

13 Utfordringen med å rekruttere fagpersonell til nøkkelstillinger i kommuneadministrasjonen er blitt stadig større de senere årene. Mange stillinger har vært lyst ut i flere omganger. For å kunne gi innbyggerne i Søndre Land gode tjenester også i framtida, er det av avgjørende betydning at kommunen har tilgang på kvalifisert personale. For å oppnå det er det viktig at Søndre Land kommune framstår som en attraktiv, moderne og utviklingsorientert arbeidsplass med et solid faglig nivå på de tjenestene som leveres. Gode planer og planprosesser er et viktig virkemiddel for å oppnå et slikt positivt omdømme blant potensielle arbeidssøkere. Opptur prosjektet aktualiserer nye planbehov. Målet med Opptur er å styrke næringsgrunnlaget i kommunen og bli en bedre og mer attraktiv bokommune. Spesielt i en liten kommune som Søndre land er det nær forbindelse mellom attraktiviteten som bosted og kommunens attraktivitet som arbeidsplass. Derfor er Opptur prosjektet en viktig strategisk satsing både for lokalsamfunnet og den kommunale administrasjon. Opptur-prosjektet skal integreres med det øvrige utviklingsarbeidet i kommunen, og legge premisser for planarbeidet i kommunen. Den demografiske utvikling, med stadig økende antall eldre, fører til et økende behov for helse- og omsorgstjenester. Forekomsten av demens av ulike typer vil øke. En kommunal demensplan er derfor under utvikling. Den vil legge føringer for hvordan dagens og framtidens helse- og omsorgstjenester må dimensjoneres for å ivareta denne gruppen. Demensplanen vil bli lagt fram til behandling i I løpet av 2013 vil det også bli lagt fram en boligsosial handlingsplan. 6.3 Krav til planlegging I tillegg til å vurdere hvilke planer som skal utarbeides, er planstrategien en anledning til å fastsette noen krav til planlegging for å sikre et effektivt planarbeid av høy kvalitet. 1. Nye planprosjekter må være forankret enten i gjeldende lovverk, i kommuneplanens langsiktige del, økonomiplandokumentet, politisk vedtak eller en beslutning fra aktuell (e) kommunalsjef(er). Som hovedregel skal det utformes et mandat / oppdragsbeskrivelse og en tidsplan før oppstart av en planprosess. 2. Planarbeid skal være effektivt og målrettet. Igangsetting av planarbeid må vurderes ut fra behovet for vedkommende plan. Det må være et fornuftig forhold mellom de ressurser som brukes på planarbeidet og de gevinster som forventes oppnådd. 3. Planer skal være målrettete og tiltaksorienterte. Planene skal så langt det er mulig angi hvilke aktiviteter / tiltak som skal iverksettes, hvem som har ansvaret og når tiltaket skal gjennomføres. 4. Ved rullering av en tidligere plan skal det gjennomføres en evaluering av den forrige planen. Aktuelle spørsmål kan blant annet være: o På hvilken måte har tidligere plandokumenter vært nyttig for arbeidet innenfor det aktuelle området? o Hvilke resultater er oppnådd av tidligere planer, hvilke forventete resultater er ikke oppnådd og hvorfor? 13

14 5. Plandokumentene bør inneholde en beskrivelse av eventuelle økonomiske konsekvenser av foreslåtte tiltak 6. Plandokumentene skal være kortfattete, oversiktlige og forstålige for målgruppen. 14