Fred. Olsen Renewables AS (FORAS) søker med dette om konsesjon for å bygge å drive en vindmøllepark i Gamvik kommune, Finnmark fylke.

Transkript

1

2 2 Forord Fred. Olsen Renewables AS () søker med dette om konsesjon for å bygge å drive en vindmøllepark i Gamvik kommune, Finnmark fylke. Søknaden innbefatter også en tilknytningsledning fra vindmølleparken til Adamselv transformatorstasjon. Konsesjonssøknaden oversendes Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) som behandler søknaden etter energiloven. Høringsuttalelser skal sendes til NVE. Vindkraft i Norge er i en innledende fase. Stortinget har satt et mål på årlig produksjon av 3 TWh fra vindkraft innen Imidlertid genereres det i dag minimalt med elektrisitet fra vindkraft i Norge sammenlignet med i andre europeiske land. Norge har i dag en installert kapasitet på ca. 250 MW og det er innvilget konsesjon for ytterligere ca. 840 MW. Til sammenligning er det i Danmark installert ca MW, i Storbritannia 940 MW, i Spania 8000 og i Tyskland MW. Globalt og nasjonalt øker etterspørselen etter energi. Den globale veksten har vært 150% i den siste 30-års perioden. Størstedelen av norsk elektrisitetsproduksjon kommer fra vannkraft. Politiske beslutninger gjør det lite sannsynlig at nye store og middels store vannkraftprosjekter blir realisert. I Norge vil derfor ny elektrisitet komme være import eller ny norsk kraftproduksjon i form av vindkraft, bioenergi, tidevanns-/bølgeenergi eller gasskraft. Liten satsing på ny grønn elektrisitet i Norge reflekterer blant annet det faktum at kompensasjonen for grønn energi er blant de laveste i Europa. Satsingen på vindkraft i form av meldinger om planlegging og konsesjonssøknader, reflekterer en forventning om at det kommer et system for grønne sertifikater i Norge som vil gjøre det økonomisk forsvarlig å sette i gang bygging av vindkraftverk i større målestokk. I Stortingsmelding nr , ble det lagt opp til at det skulle legges frem et lovforslag om et felles norsk - svensk pliktig sertifikatmarked våren 2005, med planlagt oppstart 1. januar Denne fremdriftsplanen holdt ikke og planlagt oppstart er nå 1. januar Oslo, april 2005 Fred. Olsen Renewables AS Digermulen vindkraftanlegg

3 3 Innholdsfortegnelse FORORD... 2 INNHOLDSFORTEGNELSE... 3 GRUNNLAGSRAPPORTER:... 5 SAMMENDRAG... 6 OPPSUMMERING - AVBØTENDE TILTAK INNLEDNING BAKGRUNN FOR SØKNADEN PRESENTASJON AV TILTAKSHAVER FORMÅL OG INNHOLD SØKNADER OG FORMELLE FORHOLD SAKSBEHANDLING SØKNAD OM KONSESJON FOR BYGGING OG DRIFT EIENDOMSFORHOLD EKSPROPRIASJONSTILLATELSE OG FORHÅNDSTILTREDELSE ANDRE NØDVENDIGE TILLATELSER FORHOLDET TIL OFFENTLIGE PLANER Kommunale planer GODKJENNELSE AV KONSEKVENSUTREDNING LOKALISERING LOKALISERING KRAFTLEDNING ALTERNATIV LOKALISERING UTBYGGINGSPLANENE ALTERNATIVET VINDKRAFTVERKET Infrastruktur i parken Innføring av utstyr Fundament MW TURBINER NETTILKNYTNING Innpassing i kraftsystemplanen Nettløsninger Optimalt tverrsnitt på nye overføringsledninger Linjekapasitet Lastflytanalyser Kostnadsoverslag Økonomisk evaluering UTFORMING AV NØDVENDIGE ANLEGG Transformatoranlegg i vindmøllene kv kabelanlegg i vindparken Transformatorstasjon i vindkraftverket Ny 132/66 kv trafostasjon på Olnilsavikfjellet KOSTNADER VINDKRAFTVERKET KRAFTLINJA... 36

4 4 5.2 FORVENTEDE PRODUKSJONSKOSTNADER KONSEKVENSUTREDNING METODER LANDSKAP Digermulfjellet Langfjorddalen - Langfjorden Slettfjellet - Ifjordfjellet Avbøtende tiltak KULTURMINNER OG KULTURMILJØ FRILUFTSLIV OG FERDSEL Ising Lyn FUGL REINDRIFT ANNEN FAUNA VEGETASJON OG PLANTELIV STØY Skyggekast og refleksjon ANNEN AREALBRUK SAMFUNNSMESSIGE VIRKNINGER Regionale andeler og leveranser av varer og tjenester Sysselsettingsmessige virkninger Kommuneøkonomi Beredskap OPPSUMMERING AV KONSEKVENSER OG SAMMENSTILLING KILDER SKRIFTLIGE KILDER MUNTLIGE KILDER VEDLEGG OVERSIKT VEDLEGG A - UTREDNINGSPROGRAMMET VEDLEGG B PLANKART DIGERMULEN VINDKRAFTANLEGG VEDLEGG C 1 ALT. 1. PRIMÆRT OMSØKT - KART DEL VEDLEGG C 2 ALT. 1. PRIMÆRT OMSØKT KART DEL VEDLEGG D 1 ALT. 2. SEKUNDÆRT OMSØKT - KART DEL VEDLEGG D 2 ALT. 2. SEKUNDÆRT OMSØKT. KART DEL VEDLEGG E PRIMÆRT OMSØKT NETTILKNYTNING AV DIGERMULEN VINDPARK VEDLEGG F OVERSIKT KABELGRØFTER DIGERMULEN VINDPARK VEDLEGG G ENLINJESKJEMA DIGERMULEN VINDPARK OG OLNILSAVIKFJELLET TRAFOSTASJON VEDLEGG H MASTEBILDER NYE 132 KV LEDNINGER

5 5 VEDLEGG I RETTIGHETSBELTER OG BYGGEFORBUDSBELTER VEDLEGG J EKS PÅ UTFØRELSE AV DIGERMULEN VINDPARK M/SERVICEDEL GRUNNLAGSRAPPORTER: 1. Andersen, K Elektriske forhold knyttet til. Jøsok Prosjekt AS, notat. 2. Henriksen, G, 2004., Konsekvenser for friluftsliv, delutredning til konsekvensutredning, Origo miljø a.s, Rapp.nr: Henriksen, G, 2004., Kulturminner og kulturmiljø grunnlagsvurderinger for konsekvensutredning, Origo miljø a.s, Rapp.nr: Henriksen, G Digermulen vinkraftverk. Konsekvenser for annen arealbruk. Delutredning til konsekvensutredning. Origo miljø a.s, rapp. nr Henriksen, G & Nieminen, M Digermulen vinkraftverk. Konsekvenser for reindrift. Origo miljø a.s, rapp. nr. 11\ Henriksen, G Digermulen vinkraftverk. Konsekvenser for naturtyper, flora og vegetasjon. Delutredning til konsekvensutredning, sluttrapport. Origo miljø a.s, rapp. nr. 11\ Henriksen, G Digermulen vinkraftverk. Støykonsekvenser. Origo miljø a.s, rapp. nr. 11\ Tømmervik, H. & Sloreid, S. E Foreløpig utredning av konsekvenser for vegetasjon og flora vedrørende planlagte vindkraftverk i Laksefjord og Digermulfjellet. NINA Minirapport 90: Tømmervik, H. & Sloreid, S. E. 2004a. Foreløpig utredning av konsekvenser for reindrift vedrørende planlagte vindkraftverk i Laksefjord (Skuohki) og Digermulfjellet. NINA Minirapport 91: Urtegård, H, 2005., Konsekvenser for landskap, delutredning til konsekvensutredning, Origo AS, Rapport nr: 4804.

6 6 SAMMENDRAG Kulturminner/kulturmiljø: Det er ikke kjent automatisk freda kulturminner innenfor planområdet da det aldri har vært foretatt registreringer her. Det foreligger heller ingen opplysninger om nyere tids kulturminner fra området. Ut fra forhold som snaufjell og skrint jordsmonn, anses området som lite aktuelt for forhistorisk bosetning. Potensialet for nyregistreringer anses som lite. En endelig utredning forventes ferdig medio juni. Friluftsliv: 0-alternativet vil ikke medføre endringer fra dagens situasjon og får således ingen konsekvens for friluftslivet. På bakgrunn av alt tilgjengelig materiale som er gjennomgått i forbindelse med utredningen, vurderes konsekvensene for friluftslivet å være ubetydelige eller ingen (0). Det vil være muligheter for at friluftslivet kan få lettere tilgang til nye områder. Hvilke restriksjoner som legges på bruk av området, vil derfor være viktig. Gamvik kommune har en rekke tur/friluftslivstilbud innenfor kommunens grenser, og det finnes således flere alternative turområder som ikke vil bli påvirket av vindmølleparken. Samtidig må det også sies at et vindkraftverk kan oppleves som positivt i reiselivssammenheng og at parken vil kunne bli en ny reiselivsdestinasjon i regionen. Slike tiltak må selvsagt avklares med andre brukerinteresser i området. Fugl: Det grunn til å anta at konsekvensene for fuglelivet ved bygging av vindmøller i planområdet vil bli små, dette på bakgrunn av at det ikke er funnet viktige forekomster av arter som er kjent for å være spesielt utsatt for kollisjoner med vindmøller (med forbehold om rovfugler/lommer som kan finnes her eller i tilgrensende områder). Samtidig vurderes forstyrrelsesaspektet å være av svært begrenset viktighet ut fra artssammensetning og bestandstettheter. Arealbåndleggingen som den planlagte vindmølleparken medfører vil få liten betydning for fuglelivet på grunn av de lave bestandstetthetene. Annen Fauna: Området har ingen særlig verdi for annet vilt. Likevel kan en ikke utelukke at streif av både jerv, gaupe og fjellrev forekomme i disse fjellområdene. Annen arealbruk: 0-alternativet vil ikke medføre endringer fra dagens situasjon og får således ingen konsekvens for de inngrepsfrie områdene. Vindkraftverket vil medføre at ca. 45 km 2 inngrepsfrie områder forsvinner, mens andre soner endrer status. Finnmark er det fylket som har størst areal av inngrepsfrie områder, nesten like stort areal villmarksprega områder som resten av landet til sammen. Konsekvensen blir samlet sett vurdert til å være middels negativ (-2). Likevel vil det være større arealer tilbake, både i Gamvik kommune og i fylket for øvrig hvor det ennå vil finnes store INON-områder ihht definisjonen. En mest mulig konsentrert plassering av vindmøllene og tilhørende infrastruktur, vil kunne redusere den negative konsekvensen. Tiltaket vil ikke komme i konflikter med annen arealbruk, det være seg verneområder, flytrafikk eller forsvarets installasjoner.

7 7 Landskap: I forbindelse med plan for er tre landskapssoner vurdert: Digermulen, Langfjorddalen-Langfjorden og Slettfjellet- Ifjordfjellet. De 33 vindturbinene vil bli et godt synlig innslag i to av tre influerte landskapssoner. De påvirker et tydelig og lett lesbart landskap, som hovedsaklig består av villmarkspreget naturområde uten tekniske inngrep. Verdien i influert landskap ligger først og fremst i store, sammenhengende naturområder som er tilnærmet uberørte. Det finnes lite igjen av denne type landskap, og det blir derfor viktig å bevare det som er igjen. Verdien av alle delområdene er vurdert som stor, omfanget som middels negativt for landskapssonene Digermulen og Slettfjellet Ifjordfjellet og lite/intet for Langfjorddalen Langfjorden. Konsekvensene er vurdert som henholdsvis stor negativ, middels negativ og ubetydelig/ingen. Reindrift: Planområdet med kraftlinjer og veier ligger i sommerbeiteområdet innenfor Reinbeitedistrikt 9 og 13. Vindmølleparken ligger videre i en flyttelei som går over Digermulfjellet og som benyttes av distrikt 9 hver vår og høst. Verdien av området for reindrifta er vurdert som stor. Vindmøllene og anleggsveiene er i størst mulig grad forsøkt plassert utenfor områder hvor det er vegetasjon. Nøyaktig beitetap må beregnes i samråd med reindriftsfaglig kompetanse i forbindelse med gjennomføring av avbøtende tiltak og erstattet etter gjeldende regler. De få studiene som er gjennomført støtter hypotesen om at vindparker har liten eller ingen negativ påvirkning på reinsdyr. Det anbefales at tiltakshaver begrenser den menneskelige aktiviteten i området. De berørte reindriftsområdene er av stor verdi mht. produksjonsevne og i reindrifts- og landbrukspolitisk sammenheng. Omfanget er vurdert å være lite negativt i driftsfasen og middels negativt i anleggsfasen. Konsekvensen vurderes ihht metoden til å være middels negativ i anleggsfasen og liten negativ i driftsfasen. Vegetasjon/planteliv: De berørte områdene og de fleste artene er vanlig forekommende. Det finnes ingen viktige naturtyper eller dokumenterte verneverdier i planområdet eller langs adkomstvei eller kraftlinjetraséen. Det finnes et potensial for rikere vegetasjon innenfor rasmarkspregede områder. Områdets verdi sammen med verdi av eksisterende kraftlinjetrasé vurderes samlet til liten. Det faktiske arealforbruket er relativt lite, og vindmøllene og veiene er etter detaljplanleggingen forsøkt plassert utenfor områder hvor det er vegetasjon. Adkomstveien vil kunne bidra til å kanalisere ferdsel bort fra potensielt mer verdifulle vegetasjonstyper eller vegetasjon. Kraftlinja sørover til Rv 98 følger adkomstvei, og videre følger den eksisterende kraftlinje/rv98 til Adamselv. Omfanget vurderes som lite/intet. Dette gir ihht metoden ubetydelig/ingen konsekvens. Infrastruktur: Vindparken gis adkomst fra RV 98 med én avkjørsel. Adkomstvegen vil bli ca 13 km lang. En elv krysses etter ca 300 m. Ellers krysses ingen vassdrag. I området vil det bli etablert ca 15 km interne veier (vedlegg B). Vegene er planlagt på forholdsvis grovt kart og vil ved detaljprosjektering kunne få en noe større lengde og krappere kurvatur. Veibredden vil bli 5 m på rettstrekning. I kurver vil veibredden bli økt avhengig av kurveradius. Største stigning blir 1:8. I skjæringer vil det bli etablert grøfter med bredde 1,5 m. I forbindelse med bygging og drift av vindturbinene, må det etableres et servicebygg på inntil 200 m 2. Avløp fra bygget vil gå til et biologisk renseanlegg.

8 8 Støy: Da ingen boliger eller hytter blir berørt av støy fra vindmøllene, vil det heller ikke bli negative konsekvenser. Det samme gjelder i forhold til skyggekast og refleksjon. Likevel anbefales det å foreta en overflatebehandling av rotorene som ytterligere reduserer sannsynligheten for sjenerende refleksblink. På bakgrunn av en helhetsvurdering, settes konsekvensen til ubetydelig eller ingen. Samfunnsmessige virkninger: Utredningen viser at % av investeringen på omlag 811 millioner kroner tilsvarende ca mill. kroner vil kunne bli regionale leveranser av varer og tjenester. Rundt halvparten av de anslåtte leveransene vil komme innenfor bygg- og anleggs sektoren og representerer tradisjonelle oppdrag. Levering av tårn i stål vil kunne utgjøre omlag 1/3 av den regionale leveransen. Øvrige regionale leveranser vil i hovedsak være knyttet til forretningsmessig tjenesteyting. Sett i forhold til den totale sysselsettingen i Finnmark vil utbygging av vindkraftverket ha begrenset betydning. For det regionale næringslivet kan det imidlertid ha betydning å bli leverandør til en ny type virksomhet. I tillegg vil vindkraftverket kunne få en positiv betydning i forhold til reiseliv og turisme. Parken kan markedsføres som en ny reiselivsdestinasjon og det kan lages opplegg med guidede turer, informasjon om ny fornybar energi generelt og Digermulen vindpark spesielt. Anlegget vil i driftsfasen sysselsette for tilsvarene 2-5 stillinger. Direkte virkninger av vindkraftverket vil i hovedsak bestå av eventuell eiendomsskatt på vindturbinene (ca. 5 millioner kroner per år med dagens skattenivå) og eventuell personskatt fra arbeidstakere som deltar i bygging eller drift av kraftverket. Vindkraftverket kan på sikt bidra til å styrke stabiliteten i strømforsyningene i fylket.

9 9 Samlet oversikt: Tabellen nedenfor gir en samlet oversikt over verdien av området/arten, omfanget av inngrepet og konsekvensen av tiltaket før og etter at det er satt inn avbøtende tiltak innenfor de ulike temaene. Verdi av temaene 1, omfanget av inngrepet etter at endelig design er gjennomført og konsekvenser av tiltaket. Tema 1 Verdi området/art Omfang sluttfase Konsekvens Landskapsrom Stor Middels negativt Stor negativ -3 Digermulen Landskapsrom Langfjorddalen- Langfjorden Stor Lite/intet Ubetydelig/ingen 0 Landskapsrom Stor Middels negativt Middels negativ -2 Slettfjellet-Ifjordfjellet Kulturminner/ Ikke vurdert Ikke vurdert Ikke vurdert \ Kulturmiljø 2 Reindrift annleggsfasen Stor Middels negativt Middels negativ -2 Reindrift driftsfasen Stor Lite/intet Liten negativ -1 Naturtyper, flora og Liten/middels Lite/intet Ubetydelig/ingen 0 vegetasjon Friluftsliv Liten Lite/intet Ubetydelig/ingen 0 Annen arealbruk Stor Middels negativt Middels negativ -2 Fugler Liten Lite/intet Ubetydelig/ingen 0 Annen fauna Liten Lite/intet Ubetydelig/ingen 0 Støy, blink, skyggekast Ikke vurdert Lite/intet Ubetydelig/ingen 0 1 Temaene støy, infrastruktur og sammfunsmessige konsekvenser omfattes ikke fullt ut av metoden i Statens vegvesen (1995). Likevel er konsekvensene av støy forsøkt vurdert. Under tema reindrift benyttes metoden for landbruk, mens temaene fugler, annen fauna, vegetasjon/planteliv og annen arealbruk (INON-områder) faller innunder metoden for naturmiljø landbruk (Statens vegvesen 1995) 2 Konsekvensvurderinger vil bli foretatt etter feltbefaringer/undersøkelser i området. OPPSUMMERING - AVBØTENDE TILTAK Eventuelle avbøtende tiltak mht kulturminner og kulturmiljø vil bli forslått i fagrapporten som forventes å være ferdig medio juni Det er i fagrapportene foreslått avbøtende tiltak for temaene landskap, reindrift, vegetasjon og samfunn. Disse er sammenfattet nedenfor. For de øvrige temaene, er det ikke foreslått avbøtende tiltak. Dette utelukker ikke at ulike tiltak kan komme til underveis. Avbøtende tiltak som allerede er innarbeidet i den endelige utformingen, er vist i tabellen nedenfor. Landskap I en eventuell detaljplanlegging bør arbeidet med endelig organisering og plassering bistås av landskapsarkitekt eller tilsvarende landskapsfaglig ekspertise. Det gjelder plassering av både vindturbiner, kraftlinjer, veier og transformatorstasjon. For å oppnå et godt resultat er det viktig å ta hensyn til de overordnede landskapstrekk og topografi. Det bør utarbeides en avviklingsplan av anlegget etter et visst antall år før vindmølleparken skal opphøre. Det utføres i samarbeid med ansvarlig miljømyndighet.

10 10 Skal man oppnå særlig gevinst i forhold til sårbare landskapselement burde planområdet som helhet trekkes lenger sørøst. En beliggenhet nærmere Rv 98 vil sannsynligvis skjerme de attraktive soner i overgangen mellom landskapsrommene Digermulfjellet og Langfjorddalen samt mellom Langfjorddalen og Slettfjellet/Ifjordfjellet. Den visuelle effekten må i så tilfelle vurderes nærmere. Vindturbiner Det er viktig å skape mest mulig visuell orden i energiparken. Endelig organisering, innbyrdes avstand og terreng-/ turbindhøyde bør fastsettes etter nærmere synfaring og analyse. Turbinene bør stå så samlet at de oppfattes som en enhet. Det bør lages et grunnmønster, en indre orden, som gjør at vindparken fremstår som et helhetlig anlegg. Et viktig utsiktspunkt er øverst i Nikolasdalen sett fra Rv 888. Herfra vil tiltaket oppleves av flere mennesker enn noen andre steder innenfor influensområdet. Da vindmøller plassert sammen øker visuell dominans, vil få og større vindmøller være å foretrekke. Store vindmøller gir roligere helhetsinntrykk og saktere bevegelse på rotorbladene. Det bør brukes en dempet farge på selve vindturbinene. En hvitnyanse anbefales da vindmøllene vil bli sett mot himmelen. Antirefleksbehandling vil også minske synligheten av vindturbinene. Transformatorstasjon/servicebygg/veiføring En bevisst plassering og utforming er en forutsetning for vellykket resultat. Det omfatter bl.a. en god terrengtilpassing og at det tas hensyn til omgivelsene ved valg av bygningens overflater og volum. Det bør utvises skånsomhet ved detaljplanleggingen av veitrasé og planering av mølletomtene. Kraftlinjer Ut fra hensynet til det visuelle inntrykket vil det være en fordel at kabler legges i grøft fremfor i luftlinje. I stedet for å legge en ny kraftlinje parallelt med eksisterende trasé, kan eksisterende linje oppgraderes. Da vil inngrepssonen begrenses og det vil bli ryddigere visuelt. I så tilfelle kunne utbyggingen bidra til å forbedre eksisterende forhold. Reindrift Ved gjennomføring av ytterligere avbøtende tiltak, kan de negative konsekvensene kunne reduseres. Tiltakshaver har så langt forsøkt å plassere møllene i størst mulig grad utenfor vegetert område. I tillegg vil alle ledninger følge interne veier (kabling) eller langs adkomstveien (luftlinje). Adkomstveien er forsøkt lagt etter terrenget slik at mest mulig vegetert område unngås. Alle veikanter bør revegeteres. Ved Rv 888 vil kraftledningen følge eksisterende kraftlinje videre sørover mot Adamselv. Det anbefales at ny og evt. større linje legges i eksisterende trasé og at en unngår parallelle linjer da barriereeffekten eller samla effekt kan virke negativt på reinsdyr. Tiltakshaver bør opprettholde dialog med reinbeitedistriktene i området. Det bør videre arbeides aktivt med å finne frem til kostnadseffektive, konkrete og presise tiltak som kan avbøte mulige ulemper for reindrifta i det aktuelle området, spesielt under anleggsperioden. Aktuelle avbøtende tiltak vil være knyttet opp mot å redusere kjente eller antatte virkninger som vindkraftverket vil få for reindrifta. Drøftinger av aktuelle avbøtende tiltak bør være i nært samråd med reinbeitedistriktene, reindriftsforvaltningen og NVE.

11 11 Følgende forhold vil være aktuelle: Begrense aktivitet i vindparken i forhold til perioder reindyr bruker området og særlig sensitive perioder (for eksempel kalving). Dette er aktuelt både for anleggvirksomhet og i driftsperioden. Gjøre den menneskelige aktiviteten så forutsigbar som mulig. Menneskelig aktivitet kan begrenses og styres både fysisk og gjennom informasjon. Gjøre vindparkområdet mer attraktivt for reinsdyr, f.eks. revegetering av veikanter etc. Vurdere å fysisk holde dyrene i et område ved gjeting, gjerder osv. Før anleggstart, bes tiltakshaver fremlegge en plan for gjennomføring av avbøtende tiltak. Berørte reindriftsutøvere bør trekkes aktivt med i utarbeidelsen av en slik plan. Vegetasjon Tiltakshaver vil sørge for at ingen av turbinene, veiene eller øvrig infrastruktur vil bli lagt i rasmarker eller i områder hvor det eventuelt dokumenteres truede eller sjeldne arter. Det vil bli tatt nødvendig hensyn til viktige naturtyper langs eksisterende kraftlinje, spesielt i anleggsfasen. Samfunn Det vil bli utarbeidet et miljøoppfølgningsprogram for anleggsfasen, med retningslinjer for håndtering av avfall og eventuelle forurensningsbegrensende tiltak. Tabellen nedenfor oppsummerer avbøtende tiltak som er med i utformingen vindkraftverket. Avbøtende tiltak Berørt KU tema Effekt All kabling internt i parken i bakken LANDSKAP Redusert påvirkning av landskapet pga. kabling NATUR Redusert kollisjonsfare for fugl REINDRIFT Dialog med reindriftsnæringa REINDRIFT Formålet er å ytterligere avbøtende tiltak som kan Plassert møllene i størst mulig rad på bart fjell NATUR REINDRIFT redusere kjente eller antatte virkninger på næringen Redusert påvirkning av vegetasjon, naturtyper, potensielle rødlistede arter samt redusert tap av beiteareal Transformator i bygning LANDSKAP OG Bedre estetikk enn ved åpne løsninger FRILUFTSLIV Trafo er lagt til et lite synlig område LANDSKAP Redusert synbarhet Alle veifyllinger og skjæringer vil bli LANDSKAP, Redusert visuell påvirkning av lokale landskap jordkledd der dette er mulig. Fyllinger og FRILUFTSLIV OG skjæringer vil bli tilsådd etter behov ved å REINDRIFT benytte en frøblanding som er mest mulig lik lokal vegetasjon Bruk av massebalanse i utforming av anleggsveiene Fundamenter med forankringsbolter (rock adaptors) bli benyttet der dette er mulig i stedet for gravitasjons fundamenter STØY OG INFRASTRUKTUR STØY OG INFRASTRUKTUR Det vil fjerne behovet for å importere/eksportere steinmasse til/fra området og gi en betydelig reduksjon i trafikk på de offentlige veiene Antall lastebiltransporter til området blir redusert på de offentlige veiene

12 12 1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn for søknaden Det er et ønske fra norske myndigheter at en større del av økningen i elektrisitetsproduksjonen dekkes av elektrisitet fra fornybare kilder. Dette ønsket er konkretisert bl.a. i Stortingsmelding nr. 58 ( ) Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling dugnad for framtiden, som peker på at satsing på fornybare energikilder som bio-, vind- og solenergi er nødvendige tiltak for å oppnå en mer bærekraftig utvikling. Samme tema behandles i Stortingsmelding nr. 29 ( ) om energipolitikken. I denne meldingen tallfestes et mål på årlig produksjon av 3 TWh fra vindkraft innen Tilsvarende har EU et mål om å fordoble den delen av energiproduksjonen som kommer fra fornybare kilder innen Globalt sett fremstår vindkraft i dag som en av de mest voksende og rimeligste former for energiproduksjon blant nye fornybare energikilder. Veksten ligger på omkring % årlig og har en sterkt stigende kurve. Norge mangler i dag tilstrekkelig innenlandsk vannkraftproduksjon til å dekke eget forbruk, selv i såkalte normale nedbørsår. Forbruksveksten i Norge er 1 2 % pr. år slik at manglende dekning i innenlandsk elektrisitetsproduksjon er økende. I et normalår må Norge importere 6 13 TWh kull- /kjernekraft de første årene av dette århundre. Vindkraft har en miljømessig ren energiform som ikke medfører utslipp av forurensing verken til luft, jord eller vann. Vindkraftutbygging er langt på vei et reversibelt naturinngrep ettersom vindturbinene og kraftledningene kan fjernes uten at vesentlige spor ligger igjen i naturen. 1.2 Presentasjon av tiltakshaver Vindkraft er et av de viktigste satsningsområdene for Fred. Olsen Renewables AS (). Selskapet er et heleid datterselskap av de børsnoterte norske selskapene Ganger Rolf ASA og Bonheur ASA. All aktivitet innenfor fornybar energi, inkludert vindkraft, er samlet i. Innenfor vindkraft er selskapets forretningsidé å utvikle, bygge og drive vindkraftverk, alene eller sammen med andre selskaper. har kompetanse på alle aspekter relatert til utvikling, bygging og drift av vindkraftverk. Selskapet har flere operative vindkraftverk i utlandet. Av pågående aktiviteter kan vi nevne: Storbritannia: Selskapets første større prosjekt i egen regi (via Fred. Olsen Renewables Ltd., et 100% eiet datterselskap) var prosjektering og bygging av et 50 MW vindkraftverk i Skottland, Crystal Rig, som nå er i drift. I tillegg er ytterligere to vindkraftverk i Skottland på MW (28 turbiner) under bygging, og selskapet har fått konsesjon til å bygge et 50MW anlegg. Det jobbes kontinuerlig med å få ytterligere konsesjoner i Storbritannia. Irland: Fred. Olsen Renewables Ltd. (et datterselskap av ) eier 50% av Codling Wind Park Ltd. i Irland, som har lisens til å bygge ut et større offshoreprosjekt i Irskesjøen. Selskapet presenterte i 2002 en miljøkonsekvensanalyse for et prosjekt med 220 turbiner, som tilsvarer omlag 660 MW installert kapasitet med dagens vindturbinteknologi.

13 13 Sverige: datterselskap i Sverige eier to vindmøller samt rettigheter til områder for mulige vindkraftutbygging. Norge: arbeider aktivt for å bli en anerkjent aktør innenfor området definert som grønn energi. Selskapet har direkte, eller via datterselskap, meddelt NVE om planlegging av seks andre vindkraftverk i Norge, Lista, Lindesnes, Gravdal, Andøya, Laksefjorden og Gulafjorden. For Lista, Lindesnes, Andøya, Laksefjorden, Digermulen og Gravdal har selskapet mottatt KU-program fra NVE. Selskapet vurderer løpende nye prosjekter både i Norge og i utlandet. 1.3 Formål og innhold Fred. Olsen Renewables AS planlegger å bygge et vindkraftverk på Digermulen i Gamvik kommune, Finnmark fylke. Det planlagte vindkraftverket skal i første fase bestå av vindturbiner med inntil 100 MW installert effekt. Det vil bli satt opp 33 vindturbinene, hver med en effekt på 3 MW. I vindkraftverket vil det bli bygget en transformatorstasjon for opptransformering av spenningen fra vindturbinspenning til nettspenning. Transformatorstasjonens plassering i vindkraftverket vil være basert på en teknisk/økonomisk optimalisering med hensyn til internt overføringsnett og tilknytningspunkt til eksternt nett. Alle interne kabler i vindkraftverket vil bli utført som jordkabler. I forbindelse med transformatorstasjonen, vil det bli bygget et servicebygg på ca. 200 m 2. Konsekvensutredningens formål er i henhold til PBL 33-1 å klargjøre virkninger av et tiltak som kan ha vesentlige konsekvenser for miljø, naturressurser eller samfunn. Det fremgår videre at konsekvensutredningen skal sikre at disse virkningene blir tatt i betraktning under planleggingen av tiltaket og når det tas stilling til om, og eventuelt på hvilket vilkår, tiltaket kan gjennomføres. Denne konsesjonssøknaden og konsekvensutredningen omfatter både vindparken og kraftlinja i tilknytning til denne. På grunn av rask utvikling av nye turbintyper tar vi forbehold om endelig valg av vindkraftverk for å oppnå den optimale løsningen. Energiloven med forskrifter stiller krav om konsesjon for anlegg med spenning over 1000 volt vekselspenning. Dette dokumentet er utformet i samsvar med kravene til en konsesjonssøknad i energiloven, og konsekvensutredninger i kap. VII-a i plan- og bygningsloven. Dokumentet omfatter søknad om konsesjon (se kapittel 5.1) med konsekvensutredning for etablering av vindpark og anlegg for nettilknytning på Digermulen i Gamvik kommune.

14 14 2 SØKNADER OG FORMELLE FORHOLD 2.1 Saksbehandling Vindmølleparker er konsesjonspliktige etter Energiloven. Utbygging av større vindkraftanlegg omfattes normalt av Plan- og bygningslovens (PBL) bestemmelser om konsekvensutredninger, jfr. Kap. VII a, 33-2 a, b. Oppfangskriteriet for slike vindkraftanlegg (jf. Forskrift om konsekvensutredninger 3 og vedlegg II) er at de har en investeringskostnad på over 50 millioner kroner og medfører utarbeidelse av plan etter PBL, og samtidig faller inn under ett eller flere av kriteriene i punktene 1 6 i 4 i Forskrift om konsekvensutredninger. Tiltaket faller inn under omfangskriteriet, og fremmer derfor tiltaket under PBL. Fra kommer ny forskrift for konsekvensutredninger. Dette innebærer at alle vindmølleparker over 10 MW automatisk skal konsekvensutredes. 2.2 Forarbeider og tidsplan Både i forbindelse med meldingen og forberedelsen til konsekvensutredningen med alle dens delutredninger, har det vært kontakt med Gamvik kommune, Reindriftsforvaltningen, berørte reinbeitedistrikter (RBD 9 og RBD 13), Finnmark Fylkeskommune, Fylkesmannen i Finnmark, Statskog SF og NVE. Befaringer i utbyggingsområdet har blitt gjennomført i forbindelse med flere av delutredningene. Møte med berørte myndigheter har blitt gjennomført, og folkemøte ble arrangert i uke 48 (2004). Endelig utredningsprogram ble fastsatt av NVE i februar 2005 (se vedlegg A). Konsekvensutredningen vil bli lagt ut til offentlig ettersyn og sendes berørte myndigheter og interesseorganisasjoner til uttalelse. I høringsperioden vil det bli holdt offentlig møte om utredningen og tiltaket. I henhold til meldingen ( 2004), er tidsplanen for gjennomføring av planprosessen forsert. Ny fremdriftsplan er vist i tabell 2.1. Tabell 0.1: Fremdriftsplan. Aktivitet: Melding x x Konsekvensutredning x x Konsesjonssøknad x x Behandling konsesjonssøknad/ku x x x Reguleringsplan x x x x Behandling reguleringsplan x x x x Planlegging, prosjektering x x x x Bygging x x - - x x - Etter at høringsuttalelsene er gjennomgått, vil NVE som ansvarlig myndighet avgjøre om kravet til konsekvensutredning er oppfylt eller om det er avdekket nye forhold som kan ha

15 15 vesentlig betydning for tiltakets virkninger på miljø, naturressurser eller samfunn. I så fall vil tiltakshaver følge opp eventuelle krav om tilleggsutredninger. Arbeidet med å innføre grønne sertifikater er i følge pressemelding fra OED utsatt i ett år til 1. januar Ferdigstillelsen av konsekvensutredningen ble allikevel planlagt til første kvartal 2005, med nødvendige tilleggsundersøkelser i løpet av våren og sommeren. Saksbehandling Vindkraftverk er konsesjonspliktig etter Energiloven. Utbygging av større vindkraftanlegg omfattes normalt av Plan- og bygningslovens (PBL) bestemmelser om konsekvensutredninger, jfr. Kap. VII a, 33-2 a, b. Oppfangskriteriet for slike vindkraftanlegg (jf. Forskrift om konsekvensutredninger 3 og vedlegg II) er at de har en investeringskostnad over 50 millioner kroner og medfører utarbeidelse av plan etter PBL, og samtidig faller inn under ett eller flere av kriteriene i punktene 1 6 i 4 i Forskrift om konsekvensutredninger. Tiltaket faller inn under omfangskriteriet og fremmer derfor tiltaket under PBL. Både i forbindelse med meldingen og forberedelsen til konsekvensutredningen med alle dens delutredninger, har det vært kontakt med Gamvik kommune, Reindriftsforvaltningen, Reinbeitedistrikt 2, Reinbeitedistrikt 13, Finnmark Fylkeskommune, Fylkesmannen i Finnmark, Statskog SF og NVE. Befaringer i utbyggingsområdet har blitt gjennomført i forbindelse med flere av delutredningene. Møter med berørte myndigheter og næringsutøvere har blitt gjennomført og folkemøte ble arrangert i uke 48. Endelig utredningsprogram ble fastsatt av NVE i februar 2005 (se vedlegg A). Konsekvensutredningen vil bli lagt ut til offentlig ettersyn og sendes berørte myndigheter og interesseorganisasjoner til uttalelse. I høringsperioden vil det bli holdt offentlig møte om utredningen og tiltaket. I hht meldingen ( 2004), er tidsplanen for gjennomføring av planprosessen forsert. Ny framdriftsplan er vist i tabell 2.1. Tabell 2.1. Fremdriftsplan Aktivitet: Melding x x Konsekvensutredning x x x Konsesjonssøknad x x Behandling konsesjonssøknad/ku x x x Reguleringsplan x x x x Behandling reguleringsplan x x x x Planlegging, prosjektering x x x x Bygging x x - - x x - Etter at høringsuttalelsene er gjennomgått, vil NVE som ansvarlig myndighet avgjøre om kravet til konsekvensutredning er oppfylt eller om det er avdekket nye forhold som kan ha vesentlig betydning for tiltakets virkninger på miljø, naturressurser eller samfunn. I så fall vil tiltakshaver følge opp eventuelle krav om tilleggsutredninger. Arbeidet med å innføre grønne

16 16 sertifikater er i følge pressemelding fra OED utsatt i ett år. Oppstart 1. januar 2006 ser likevel realistisk ut. Tiltakshaver har derfor revurdert fremdriftsplanen og fremskyndet ferdigstillelsen av konsekvensutredningen til første kvartal 2005, med nødvendige tilleggsundersøkelser i løpet av våren og sommeren 2.2 Søknad om konsesjon for bygging og drift Fred Olsen Renewables AS søker i henhold til energiloven av , 3-1 om konsesjon for bygging og drift av: En vindpark på inntil 100 MW installert effekt (avhengig av nettkapasitet) på Digermulen i Gamvik kommune. Transformator i hver turbin med nødvendig koblingsanlegg. 1 stk. hovedtransformatorstasjon med nødvendig koblingsanlegg. Ca. 10 km 22 kv jordkabel internt i vindparken fram til hovedtransformator. 6 km jordkabel/luftstrekk fra parkens hovedtransformator (knutepunkt) til eksisterende linje, med nødvendig koblingsanlegg og bryterfelt. En ny kraftlinje fra vindparken langs adkomstvei/eksisterende vei til eksisterende linje mot Adamselv. 2.3 Eiendomsforhold Området er statsgrunn og forvaltes av Statskog SF. Fred. Olsen Renewables AS vil inngå leieavtale for vindrettighetene dersom det blir gitt konsesjon for bygging av vindkraftverket. I tillegg vil rettigheter i forhold til Reinbetedistrikt 9 og Reinbeitedistrikt 13 s bruk av område bli avklart i egne møter. ønsker primært å inngå minnelige avtaler. 2.4 Ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse Fred. Olsen Renewables AS tar sikte på å oppnå frivillige avtaler med grunneiere og rettighetshavere, både mht vindparken og kabeltraséer. Dersom det ikke skulle komme i stand frivillige avtaler, blir det med dette søkt med hjemmel i Lov om oreigning av fast eiendom av pkt. 19 om tillatelse til ekspropriasjon av nødvendig grunn og tillatelse for bygging av vindturbiner og drift av kabler og kraftledning, transformatorstasjoner og adkomstvei, herunder rett til nødvendig ferdsel og transport i anleggs- og driftsfasen. Samtidig blir det med hjemmel i 25 i Oreigningsloven søkt om tillatelse til å iverksette ekspropriasjonsvedtak før rettskraftig skjønn foreligger (forhåndstiltredelse). 2.5 Andre nødvendige tillatelser Plan- og Bygningsloven Gamvik kommune vil i medhold av Plan- og bygningslovens 23 kreve utarbeidet reguleringsplan for vindparken. Igangsatt reguleringsplanarbeid er meldt til Gamvik kommune og forventes å være ferdig i løpet av våren 2005.

17 17 Det kreves ikke byggetillatelse etter 93 i Plan- og bygningsloven for utbyggingstiltak som konsesjonsbehandles etter energiloven Forholdet til forurensingsloven Fylkesmannen i Finnmark er ansvarlig myndighet etter forurensningsloven. I den grad det vil bli behov for utslippstillatelser, vil tiltakshaver henvende seg til fylkesmannen. Krav med hensyn til støy fastsettes av NVE som del av konsesjonsavgjørelsen etter råd fra Statens forurensingstilsyn (SFT). Det kreves ikke egen søknad etter forurensingsloven for etablering av vindkraftverk med mindre utbyggingen vil medføre vesentlige støybelastninger i bebodde områder. Det forventes at SFT ikke vil kreve egen søknad etter forurensingsloven men uttale seg om støyrelaterte spørsmål til NVE under behandling av søknaden etter energiloven, og på bakgrunn av SFT s råd, NVE vil fastsette eventuelle krav som en del av konsesjonsavgjørelsen Forholdet til kulturminneloven Kulturminner eldre enn 1537 er automatisk fredet og betegnes som automatisk fredet kulturminner. Kulturminner yngre enn 1537 kalles nyere tids kulturminner og kan etter 15 fredes gjennom vedtak. Kulturminnelovens 2 skiller videre mellom kulturminner og kulturmiljøer. Et kulturmiljø defineres som områder hvor kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. Det finnes også en rekke ikke synlige automatiske fredede kulturminner, såkalte X-markeringer. Potensielle konflikter med slike må vurderes i forbindelse med oppfylling av utredningsplikten i kulturminnelovens 9. Samiske kulturminner som er eldre enn 100 år er automatisk freda. Dersom tiltaket kommer i konflikt med automatisk freda kulturminner, vil det bli søkt om dispensasjon fra kulturminneloven Forholdet til luftfart Vindmøllene vil ha en farge som gjør at de synlige i samsvar med de krav luftfartstilsynet stiller for merking av luftfartshinder under forskrift BSL E 2-2, og de krav for rapportering og registrering av luftfartshindre under forskriften. 2.6 Forholdet til offentlige planer Kommunale planer Forholdet til den gjeldende kommuneplan for Gamvik kommune er omtalt under punkt Statlige planer er utenfor eksisterende eller planlagte verneområder. 2.7 Godkjennelse av konsekvensutredning Fred. Olsen Renewables AS ber om at konsekvensutredningen godkjennes i henhold til energiloven og plan- og bygningslovens kap.vii-a ( 33-6 oppfyllelse av utredningsplikten).

18 18 3 LOKALISERING 3.1 Lokalisering Planområdet på Digermulen (ca. 16 km²) er et tilstrekkelig stort området til et større vindkraftverk (figur 3.1 og vedlegg B). De offentlige veiene i nærheten av området vil bare kreve mindre utbedringer. Havneforholdene i Kjøllefjord og Gamvik er gode og offentlige veier frem til området er av god standard. Kartet under viser Gamvik kommunes lokalisering i Finnmark fylke og planområdets plassering i kommunen. Området vist på detaljkartet under

19 19 Figur 3.1. Planområdet for Landskapet inne i planområdet er småkupert, med relativt små høydeforskjeller og uten mange skråninger. Området er lokalisert sørøst for bygden Bekkarfjord (Lebesby kommune), sør for Langfjorddalen, sør i Gamvik kommune. Planområdet består av et høydeplatå der arealene ligger mellom ca. 420 og 620 m over havet. Høyeste punkt er Bednagaisa på 620 moh. I de høyestliggende delene av planområdet finnes kun vegetasjonsløs stein- og blokkmark, mens lavtvoksende høyfjellsvegetasjon og moser finnes flekkvis og spredt i de lavereliggende delene. Hele området er svært tørt, men tydelige vannrenner i bakken tyder på en viss vannføring gjennom området under snøsmeltingen om våren. Kun et par små tjern finnes sentralt i planområdet.

20 20 Området ligger innenfor det som tidligere ble benevnt som reinbetedistrikt 10, mens som nå er et felles beiteområde for Reinbeitedistrikt 13 og Reinbeitedistrikt 9. Området brukes i beskjeden grad til friluftsaktiviteter som jakt og bærplukking. Det er ingen bebyggelse i området. Nærmeste bebyggelse er i Ifjord, Bekkarfjord- områdene på vestsiden av planområdet og Skærnes/Vestertana området på østsiden. Avstandene er ca km. Tilkomstvei vil knyttes til RV 98 vest for grensen mot Tana kommune. Valg av lokalitet er bl.a. gjort ut fra kriterier som vindforhold, infrastruktur, bebyggelse, topografi, verneinteresser og kulturminner. Ut fra målinger, synes lokaliseringen å være gunstig i forhold til vindforhold og produksjon av vindkraft. Et vindregime for området ble utarbeidet gjennom mesoskala modellering. Metoden benytter storskala atmosfæriske og meteorologiske modeller for å beregne vindhastigheter i høyden over området. Dette, sammen med terrengdata for området, ble lagt inn i modellen slik at vindgjennomstrømningen for området ble beregnet. Til slutt ble vindhastighetene kalibrert mot lokale vinddata fra flyplassen i Mehavn og flere kystfyr i området. For optimalisering av energiproduksjonen, vil det bli foretatt målinger flere steder innenfor planområdet. Distribusjon av vindhastighet ved 80 m høyde, er vist i figur 3.2. Figur 3.2: Modellberegning av årlig middelvind 80 meter over bakken. Man kan se at de høyeste vindhastighetene forekommer i det nordvestlige delen av området. Generelt avtal vindhastigheten mot øst og syd. Jo høyere vindhastigheten er, desto høyere energiytelse per mølle. Videre er ikke forholdet lineært en 10 % økning i vindhastigheten vil i teorien føre til en opptil 30 % økning i ytelse. Det er både økonomisk og miljømessig ønskelig å maksimere energiytelsen per mølle i en vindmøllepark. Derfor er vindressursene det man må ta mest hensyn til ved utformingen av området, både når det gjelder å velge et videre område for plassering av møller og når man velger en mer detaljert plassering av de enkelte møllene innenfor områdene.

21 21 Turbulens Turbulens forårsaker belastninger på møllebladene, samt på gearboks og generatorutstyr. Turbulens ved en bestemt vindmølleplassering er et resultat av både turbulens som allerede finnes i området og turbulens som er forårsaket av møller lokalisert oppvinds for en gitt mølle. Turbulens som forårsakes av andre møller oppvinds, er en funksjon av avstanden møllene imellom. Terrengskapt turbulens På grunn av kompleksiteten til terrenget, er terrengskapt turbulens en faktor det må tas spesielt hensyn til ved plassering av vindmøllene. Denne turbulensen vil bli modellert under ulike vindretninger og vindhastigheter og utformingen av parken vil ta hensyn til denne turbulensen. Separasjonsdistanse Jo nærmere vindturbinene er plassert hverandre, desto høyere grad av turbulens forårsaket av møller oppvind. En vanlig tommelfingerregel er at turbinene ikke skal stå nærmere enn 4 bladlengder fra hverandre langs den gjeldende vindretningen. Separasjonsdistansen kan eventuelt reduseres i forhold til denne regelen mellom turbiner som går på tvers av den fremherskende vindretningen, avhengig av terrengskapte turbulensforhold og graden av dominans fra den fremherskende vindretningen. 3.2 Kraftledning Trase for kraftledningen fra vindkraftverket til Adamselv er vist i vedlegg C og D. Den eksisterende 66 kv linjen fra Kjøllefjord til Adamselv har ikke kapasitet ut over det som Statkraft s planlagte anlegg på Gartefjellet vil trenge. Det må derfor bygges en kraftlinje til Adamselv for å knytte vindkraftverket til sentralnettet. Kapasiteten i det eksisterende sentralnettet er avhengig av hvilke konsesjonssøknader i Øst- Finnmark som eventuelt innvilges. Statnett arbeider med planer som innebærer økt kapasitet i sentralnettet frem til Adamselv. Den planlagte kapasitetsøkningen vil tidligst være fullført i Alternativ lokalisering Konsesjonssøker har vurdert 10 forskjellige områder i Øst-Finnmark med tanke på bygging av vindkraftverk. Alle områdene ble vurdert med tanke på vindressurser, kostnader forbundet ved utbygging og mulige konflikter med verne-, nærings- eller andre interesser. Digermulen pekte seg ut som et av de mest lovende områdene basert på en helhetsvurdering av de ovennevnte faktorene.

22 22 4 UTBYGGINGSPLANENE alternativet Dagens bruk av området opprettholdes 4.2 Vindkraftverket Området for er vurdert ved hjelp av vindkart og ulike teoretiske vindanalysemodeller. Det planlagte vindkraftverket skal ha en samlet installert effekt på 100 MW. Turbinene vil kunne ha en effekt fra 2,5 til 5 MW avhengig av teknologisk utvikling før byggestart og av hvilke type som passer best for vindforholdene i området. Antallet turbiner vil dermed være mellom 20 og 50. I arbeidet med denne konsesjonssøknaden og konsekvensutredningen er det lagt til grunn at turbinene er 3,0 MW, dvs. at det planlegges 33 turbiner i området. Høyden på de tårnene ved 3 MW alternativet vil være 80 meter og med en rotordiameter på 90 meter, slik at den totale høyden kan bli 125 m (figur 4.1). Vindturbinene er plassert slik at de får best mulig vindforhold, og slik at de ikke ødelegger for hverandre. Minsteavstand mellom to vindturbiner vil bli om lag 5 7 ganger rotordiameter, dvs meter. Figur 4.1. Vindturbin. Foto: Gunnar Henriksen Vindparken har potensial for en utvidelse til inntil 400 MW. Dersom det blir aktuelt med en fremtidig utbygging, vil det bli fremmet ny konsesjonssøknad Infrastruktur i parken Omsluttet arealbruk er beregnet til ca. 16 km² og vil omfatte interne veier, oppstillingsplasser, turbinfundamenter, transformatorstasjon og servicebygg (figur 2.1). I veiene vil det bli lagt jordkabler fra vindturbinene og frem til en transformatorstasjon som bygges inne i anlegget. Fra transformatoren vil det bli bygd en kraftlinje til det eksisterende kraftnettet. Veiene inn til vindkraftverket og de interne veiene vil få en bredde på ca. 5 meter og kunne tåle et akseltrykk på 15 tonn. Direkte arealbruk vil være begrenset av adkomstvei, interne veier, oppstillingsplasser, turbinfundamenter, og er samlet beregnet til om lag 0,18 km 2. I tillegg kommer servicehuset på ca. 200 m 2. Dette vil ugjøre ca. 1,12 % av arealet innenfor planområdet ved 100 MW-alternativet.

23 23 Det vil bli ca. 15 km interne veier og adkomstveien utgjør ca. 13 km. Vegene er planlagt på forholdsvis grovt kart og vil ved detaljprosjektering kunne få en noe større lengde og krappere kurvatur. Veibredden vil bli 5 m på rettstrekning. I kurver vil veibredden bli økt avhengig av kurveradius. Største stigning blir 1:8. I skjæringer vil det bli etablert grøfter med bredde 1,5 m. De interne veiene og oppstillingsplassene vil få grusdekke. Vegene er søkt lagt utenom eller i kanten av myrer. Der kryssing av myr blir nødvendig, vil vegen bli lagt på fylling og masseutskifting blir utført med stein. Vannstand i myrene søkes beholdt i størst mulig grad og om nødvendig vil det bli etablert terskler i kanten av myrene, slik at disse ikke blir drenert. Behov for masseuttak Området består stort sett av fjell. Det bør ved detaljprosjektering av vegen tas sikte på å legge vegen slik at det blir massebalanse. Det kan imidlertid bli aktuelt å ta ut masse for bruk i veioverbygning. Dette kan gjøres i forbindelse med utvidelse av skjæringer og på steder der det er minst synlig. Ved valg av sted for skjæringsutvidelse, må snø og brøyteforhold vektlegges. De mest nærliggende steder for skjæringsutvidelse er på strekning, profil , profil og profil Servicebygg I forbindelse med bygging og drift av vindturbinene, vil det bli etablert et servicebygg på inntil 200 m 2 med oppholdsrom for service og driftspersonell samt lagringsmuligheter for nødvendig utstyr. Det vil bli etablert etablert nytt vann- og avløpsystem. Avløp fra bygget vil gå til et biologisk renseanlegg Innføring av utstyr Enkeltkomponentene som skal monteres i vindparken er tenkt fraktet med båt til kai, mest sannsynlig i Kjøllefjord eller Gamvik. Kaien og veien frem til vindkraftverket må kunne tåle et akseltrykk på ca. 15 tonn. På grunn av forventet akseltrykk og lengden på vingebladene (ca. 45 meter) vil det sannsynligvis måtte gjøres en del utbedringer av veiene. Disse utbedringene vil bli vurdert sammen med aktuelle myndigheter (Statens Vegvesen, Lebesby kommune, Gamvik kommune) parallelt med reguleringsarbeidet. Til selve lossingen er det tenkt å bruke et mobilt RO RO anlegg. Dette vil avklares i samarbeid mellom tiltakshaver, havnevesenet og transportfirma Fundament Turbinene har et fundament på 9 x 9 meter. I tillegg kommer oppstillingsplass for mobilkran på ca. 1 mål i forbindelse med hver turbin. Vestas V90 trenger ved bruk av Rock adaptor et området på 7 x 7 meter. Ved bruk av standard fundament som er et rent gravitasjonsfundament trengs et området på ca 20 x 20 meter. Rock Adaptor (RA) er en overgang mellom berggrunn og tårn til turbinen. RA er utført i stål og forankres direkte til fjellet med strekkstagsforankringer. Fjellet rengjøres for løse masser, deretter monteres RA på noen få bolter og justeres. Deretter støpes det opp under RA, dette for å få en tett flate mellom flens på RA og betong. Mengde betong kan variere ut fra underlaget, men vi snakker kun om få kubikkmeter betong. Så bores alle hull ned i fjellet, ankrene monteres og strekktestes. Fordelen med RA er at den er forholdsvis enkel å montere og meget lett å fjerne uten de store terreng inngrep. Den bruker også en fjerdepart av arealet i forhold til standardfundament i betong.

24 24 Planområdet består hovedsakelig av fjellgrunn, og det vil være både mest økonomisk og mest miljøriktig å benytte Rock Adaptor. Samtidig vil det bli tilstrebet å bruke veien som sted for selve kranen og tilrettelegge med stålplater for labbene på kranen. Dette for å i størst mulig grad begrense naturinngrepet. Plasseringen av vindturbinene, adkomstvegen, transformatorstasjonen og servicebygget er vist i vedlegg B. Kraftlinjetraséene er vist i vedlegg C og D MW turbiner Figur 4.2 viser en layout for 20 turbiner. Hver mølle vil ha en effekt på 5 MW, og kraftverkets samlede effekt vil være 100 MW. Figur 4.2. Eksempel på en 100 MW layout med 5 MW turbiner.

25 25 Figur 4.2a Fotomontasje av 3 MW vindmøller Figur 4.2b Fotomontasje av 5 MW vindmøller

26 26 En layout med 20 vindmøller, vil redusere antall kilometer interne veier (og kabler), men adkomsveien og kraftlinjetraséen vil forbli omtrent uendret. Ut fra landskapsmessige hensyn, vil ofte større møller være å foretrekke. Selv om hver enkelt av de største møllene kan bli dominerende, vil helhetsinntrykket kunne bli roligere med få store enn flere mindre møller. Store vindmøller virker roligere også av andre grunner. Hastigheten ytterst på vingespissen er den samme for både små og store vindmøller. Derfor roterer vindmøllebladene roligere og langsommere jo større vindmøllene er (Selfors & Sannem 1998). Figur 4.2a og 4.2b viser en fotomontasje av 3 MW og 5 MW vindmøller fra det samme fotostandpunktet.

27 Nettilknytning Innpassing i kraftsystemplanen Varanger kraftnett er kraftsystemansvarlig i regionen og har utarbeidet en kraftsystemutredning for regionalnettet i Finnmark, samt deler av Kvænangen og Loppa kommuner i Troms Fylke. Både Laksefjorden og Digermulen vindpark ligger i Nordkyn kraftlag sitt område, og er ikke omtalt i eksisterende kraftsystemplan. Imidlertid omtaler kraftsystemplanen en mulig vindpark på 400 MW på Skjøtningsberg (forhåndsmeldt). Det er også gitt konsesjon til en 40 MW vindpark på Gartefjellet (Statkraft) i Lebesby kommune. Videre er det i samtaler med Varanger Kraftnett samt Statnett/Statkraft avdekket følgende: 1. Gartefjellet Vindpark legger beslag på omtrent all kapasitet i eksisterende 66 kv ledning fra Kjøllefjord til Adamselv. 2. Det eksisterer liten eller ingen trafokapasitet mellom regionalnett og sentralnett på Adamselv. Statnett har imidlertid planer om å bygge ut kapasitet mellom regionalnett og sentralnett på Adamselv. 3. Det er ikke tilnærmingsvis nok kapasitet i sentralnettet og sørover fra Adamselv, for noen av de planlagte vindparkene Laksefjorden, Digermulen og Skjøtningeberg. Statnett driver for tiden med planer om å bygge ny 420 kv ledning i Nord-Norge, og sannsynligvis vil den starte ved Adamselv og gå sørover. Når disse planene blir realisert er vanskelig å si noe om, men det er et faktum at det trengs mer overføringskapasitet fra Adamselv og sørover. Etablering av Laksefjorden og Digermulen vindpark (maks 200 MW), med mulige nettløsninger sørover til Adamselv må vurderes sammen. En eventuell tilpassning til kraftsystemplanen må samtidig sees i sammenheng med ovenstående samt, byggingen av Gartefjellet vindpark (40 MW). Når det gjelder Skjøtningeberg, så er det både i forhåndsmeldningen og i eksisterende kraftsystemplan forutsatt at det bygges ny 220 kv produksjonsradial til Adamselv, slik at den holdes utenfor i denne vurderingen. Valg av løsning baseres på samfunnsøkonomiske prinsipper, vurdert opp mot konsekvenser for miljø, naturresurser og samfunn. Vurderingen stopper ved Adamselv, selv om det er en realitet at sentralnettet fra Adamselv og sørover ikke har kapasitet til å ta imot produksjon fra Gartefjellet, Laksefjorden og Digermulen Nettløsninger Nettilknytning av Digermulen Vindpark må sees i sammenheng med etableringen av Laksefjorden vindpark og Gartefjellet vindpark, i og med at det legges opp til felles løsninger. Således vurderes Digermulen vindpark samfunnsøkonomisk i sammenheng med Laksefjorden og Gartefjellet, herunder vurdering av anleggskostnader, tapskostnader og driftskostnader. Følgende nettløsninger er vurdert:

28 28 Alternativ. 1 Ny 66/132 kv trafostasjon på Olnilsavikfjellet. Ny 132 kv ledning fra Olnilsavikfjellet til Adamselv, i samme trasé som eksisterende 66 kv ledning Kjøllefjord- Adamselv. Den nye 132 kv ledningen tar imot produksjon fra Gartefjellet, Laksefjorden og Digermulen. Eksisterende 66 kv ledning saneres/rives mellom ny trafostasjon på Olnilsavikfjellet og Adamselv. Primært omsøkt. 1.A Ny132 kv ledning fra Digermulen går vestover, og krysser Langfjorddalen. 1.B Ny 132 kv fra Digermulen følger ny veg sørover til den treffer riksveg 98. Deretter knekker den vestover. Alternativ 2. Ny 132 kv ledning fra Laksefjorden vindpark til Adamselv, parallelt med eksisterende 66 kv ledning Kjøllefjord Adamselv. Ny ledning tar imot produksjon fra Laksefjorden og Digermulen. 66 kv ledning fra Kjøllefjord til Adamselv overfører produksjonen fra Gartefjellet. Sekundært omsøkt 2.A Ny132 kv ledning fra Digermulen går vestover, og krysser Langfjorddalen. 2.B Ny 132 kv fra Digermulen følger ny veg sørover til den treffer riksveg 98. Deretter knekker den vestover. Se fig 1 og 2 for skjematisk femstilling av primært og sekundært alternativ. Figur 4.3. Alt 1 Primært omsøkt alternativ. Figur 4.4. Alt 2. Sekundært omsøkt alternativ Av disse nettløsningene er alternativ 1, med bare én overføringsledning fra Laksefjorden til Adamselv, vurdert som den beste løsningen ut i fra samfunnsøkonomiske prinsipper. I tilegg så er miljøbelastningen noe mindre ved alt. 1 enn ved alt. 2, i og med at man ikke har to overføringsledninger fra Laksefjorden til Adamselv.

29 29 Løsningen forutsetter også at de kostnadene som Statnett eventuelt ville brukt på ny kapasitet mellom regionalnett og sentralnett på Adamselv, blir benyttet på en helt ny 66/132 kv trafostasjon på Olnilsavikfjellet. Når det gjelder tilknytningspunktet fra Digermulen vindpark, så søkes det primært om trasealternativ A og kryssing av Langfjorddalen. Denne løsningen gir de laveste kostnadene i og med at det er den korteste veien frem til stamlinjen mellom Kjøllefjord og Adamselv. Den estetiske konsekvensen for Langfjorddalen er marginal, i og med at det er mulig å krysse over dalen med et meter langt spenn. I tilegg vil traséalternativ B legge beslag på mer enn det dobbelte av arealet til alternativ A. Alternativ 1B utløser en samfunnsøkonomisk merkostnad på ca. 11,9 mill kr i forhold til alt. 1A. Inntegnede traséer på kart fremgår av oversiktskart i vedlegg C og vedlegg D. Primært omsøkt nettilknytning av Digermulen Vindpark fremgår av vedlegg E Optimalt tverrsnitt på nye overføringsledninger Tverrsnitt på nye 132 kv ledninger er vurdert ut fra samfunnsøkonomiske kriterier. Avhengig av størrelsen på produksjon som mates inn på linjen, vil aktuell linedimensjon variere. Nye 132 kv overføringsledninger på Nordkynhalvøya og frem til Adamselv blir da som i tabell 4.1. Tabell 4.1 Tapsoptimal linedimensjon Produksjon [MW] Ledningstype/tverrsnitt 100 MW Feral nr MW Feral nr MW Al Linjekapasitet Aktuelle nye 132 kv overføringsledninger til Adamselv er tapsoptimalt beregnet. Dette er ikke det samme som termisk overføringskapasitet. Aktuelle ledningstyper vil ha en maksimal termisk kapasitet etter tabell Tabell 4.2 Termisk kapasitet på nye overføringsledninger. Varierende omgivelsestemp og vind. Ledningstype 80 C/20 C, 0,6 m/s 80 C/15 C, 3,0 m/s Feral nr A / 228 MVA A / 361 MVA Feral A / 280 MVA A / 444 MVA 865 Al A / 377 MVA A / 596 MVA Kapasiteten i tabell 4.2 baserer seg på linetemperatur på 80 C, men med varierende omgivelsestemperatur og vindhastighet. I og med at vindparkene produserer når det blåser, så vil dette gi en kjølende effekt på ledningene. Dette fører til at man kan belaste ledningene mer enn vanlig. Som man kan se er termisk kapasitet ved 15 C omgivelsestemp og vindhastighet på 3,0 m/s, i størrelsesorden ca. 2,5-3 ganger så stor som den planlagte produksjonen fra Gartefjellet, Laksefjorden og Digermulen. De planlagte linjene vil dermed ha en reel overføringskapasitet på ca MW

30 Lastflytanalyser Det er gjennomført stasjonære lastflyanalyser av de to aktuelle alternativene for å kunne avdekke samfunnsøkonomiske tap og flaskehalser. Analysene avdekket følgende: 1. Eventuell kapasitet i eksisterende 66 kv ledning Kjøllefjord-Adamselv (Feral 95, 89,4 km) vil bli brukt opp av Gartefjellet Vindpark (40 MW) 2. Det eksisterer liten eller ingen trafokapasitet mellom regionalnett og sentralnett på Adamselv. 3. Det er liten kapasitet i sentralnettet fra Adamselv og sørover. 4. På Kjøllefjord er det regnet med netto kraftutveksling på 5 MW/1,5 MVAr nordover på Nordkynhalvøya i lettlastsituasjon. I lastflytanalysene som er gjennomført er det tatt hensyn til at man i valg av løsning bør se på Gartefjellet, Laksefjorden og Digermulen samtidig. De to aktuelle løsningene gir følgende overføringstap, se tabell Tabell 4.3. Overføringstap Alternativ Tap [kw] Alt 1A Alt 1B Alt 2A Alt 2B Kostnadsoverslag ALT 1. Primært omsøkt alternativ utløser følgende : 1. Ny 132 kv ledning fra Laksefjorden til Olnilsavikfjellet trafostasjon. Feral nr 240, lengde 9,87 km. 2. Ny 66/132 kv trafostasjon på Olnilsavikfjellet. 40 MVA trafo, ett 66 kv linjefelt, ett 132 kv trafofelt, to stk 132 kv linjefelt. (Denne trafostasjonen vil erstatte en eventuell planlagt trafostasjon på Adamselv) 3. Ny 132 kv ledning fra Olnilsavikfjellet vindpark til avgreingspunkt Digermulen vindpark. Feral nr. 329, lengde 31,28 km. 4. Ny 132 kv ledning fra avgreingspunkt Digermulen Digermulen vindpark. Feral 240, lengde 11,11 km. 5. Ny 132 kv ledning fra avgreiningspunkt Digermulen til Adamselv. 865-Al 59, lengde 24,15 km. 6. Demontering av eksisterende 66 kv ledning Olnilsavikfjellet-Adamselv. Ny trafostasjon på Olnilsavikfjellet vil erstatte en eventuell planlagt trafostasjon på Adamselv. Det er regnet med noe høyere kostnader på Olnilsavikfjellet trafostasjon enn ved Adamselv, pga. 1 ekstra 132 kv felt (eget trafofelt + linjefelt til Laksefjorden) i forhold til Adamselv. Det er også regnet noe høyere bygningsmessige kostnader samt grunneiererstatninger. Ved denne løsningen forutsettes det at ny 132 kv ledning fra Olnilsavikfjellet trafostasjon bygges parallelt med eksisterende 66 kv ledning Kjøllefjord Adamselv (på østsiden), og at den eksisterende 66 kv ledningen rives etter at ny 132 kv ledning er etablert.

31 31 Løsningen utløser følgende investeringskostnader: Tabell 4.4 Investeringskostnader alt. 1A kv Feral ,87 km 8,88 mill kr 2. Ny trafostasjon Olnilsavikfjellet 66/132 kv 13,90 mill kr kv ledning, Feral nr ,28 km 31,28 mill kr kv ledning, Feral nr ,11 km 10,00 mill kr kv ledning, 865-Al ,15 km 27,77 mill kr 6. Demontering eks. 66 kv ledning Olnilsavik-Adamselv, 55,43 km 2,75 mill kr SUM 94,58 mill kr Valg av alternativ 1B utløser følgende merkostnader: 9,30 mill kr ALT 2. Sekundært omsøkt alternativ utløser følgende : 1. Ny 132 kv ledning fra Laksefjorden vindpark til T avgreiningspunkt Digermulen. Feral nr 240, lengde 41,15 km. 2. Ny 132 kv ledning Digermulen Vindpark til Avgreingspunkt Digermulen. Feral nr. 240, lengde 11,11 km 3. Ny 132 kv ledning fra avgreiningspunkt Digermulen til Adamselv. 865 Al-59, lengde 24,15 km. 4. Økt trafokapasitet på Adamselv. Avhengig av Gartefjellet vindpark. Dersom det gis konsesjon til Gartefjellet vindpark, så utløser dette et behov for økt trafokapasitet mellom regionalnett og sentralnett på Adamselv. Statnett driver for tiden og vurderer dette. I denne konsesjonssøknad er det bare regnet med 40 MVA trafo på Adamselv. Dette for å kunne sammenligne med en eventuell ny 66/132 kv trafostasjon på Olnilsavikfjellet. (ref alt. 1). På det nåværende tidspunkt er det ikke klart hvilken transformeringskapasitet Statkraft vurderer. Sannsynligvis vil den være noe høyere enn 40 MVA. Når det gjelder ny 132 kv ledning fra Laksefjorden til Adamselv, er det planlagt at den skal gå parallelt med eksisterende 66 kv ledning Kjøllefjord-Adamselv (på vestsiden) Løsningen utløser følgende investeringskostnader: Tabell 4.5 Investeringskostnader alt. 2A kv Feral ,5 km 37,35 mill kr kv Feral ,11 km 10,00 mill kr kv 865-Al ,15 km 27,77 mill kr 4. 66/132 kv, 40 MVA, trafo Adamselv (* 11,9 mill kr SUM 87,02 mill kr (* På Adamselv er det medregnet følgende: 40 MVA 66/132 kv trafo, et 66 kv linjefelt, ett 132 kv linjefelt, et 132 kv trafofelt, og bygningsmessige kostnader/montasje. De nødvendige bygningsmessige kostnadene er for øvrig noe usikre, da vi ikke vet noe om ledig bygning/kapasitet på Adamselv De er antatt til ca. 2 mill kr. Sannsynligvis vil Statnett sine totale kostnader med utvidelse av Adamselv ligge noe høyere enn 11,9 mill kr.

32 32 Valg av alternativ 2B utløser følgende merkostnader: 8,73 mill kr Økonomisk evaluering På grunnlag av gjennomførte nettberegninger/analyser er det foretatt en evaluering av alle forhold som har betydning for valg av løsning, herunder: 1. Anleggskostnader: Budsjettpris uten at detaljprosjekt foreligger. Det antas at nøyaktigheten er innenfor +/- 20 %. 2. Driftskostnader: For nye nettanlegg er driftskostnadene satt til 1 % av anleggskostnaden pr. år. 4. Kapitalisering: 6 %, 20 års analysetid. 5. Tapskostnader: 0,25 kr/kwh 6. Brukstid mhp tap: Vurdert til ca timer for vindparkene. Resultatene av den økonomiske evalueringen er gjengitt i tab. 1.6, og viser at alt 1A, som primært omsøkes, er ca. 6,80 mill kr rimeligere enn alt. 2A Tabell 4.6 Samfunnsøkonomisk vurdering av alt. 1 og alt 2. Alternativ Alt 1 Primært omsøkt Alt 2 Sekundært omsøkt 1A 1B 2A 2B 94,58 mill kr 103,88 mill kr 87,02 mill kr 9,07 mill kr 10,75 mill kr 15,70 mill kr 45,67 mill kr 46,56 mill kr 53,42 mill kr Anleggskostnader Kapitaliserte driftskostnader Kapitaliserte tapskostnader 95,75 mill kr 17,28 mill kr 54,88 mill kr SUM 149,32 mill kr 161,19 mill kr 156,14 mill kr 167,91 mill kr Kommentar: Ved utregning av kapitaliserte driftskostnader er det bare regnet på økningen av driftskostnader som tiltakene utløser I den samfunnsøkonomiske vurderingen ble det også vurdert et alternativ 3, som baserte seg på samme løsning som alt. 1, bortsett fra at man prøvde å komme noe nærmere Digermulen vindpark med 132 kv ledningen fra Olnilsavikfjellet til Adamselv. 132 kv ledningen ble da sløyfet inn ned langs Langfjorddalen nord for Gav dnjaskai di. Dette for å korte inn på traséen fra Digermulen til ny 132 kv ledning. Tapsmessig kom dette alternativet ikke noe gunstigere ut enn alt 1, og samfunnsøkonomiske vurderinger tydet på at man vil komme ut kostnadsmessig et sted mellom alt 1 og alt.2. I og med at dette alternativet vil legge beslag på helt nye områder og gå delvis gjennom Langfjorddalen, ble alternativet forkastet.

33 Utforming av nødvendige anlegg Transformatoranlegg i vindmøllene I hver vindmølle vil det bli installert en transformator med omsetning 690 V/22 kv +/- 2 x 2,5 % med tilhørende nødvendig 22 kv koblingsanlegg. Nominell ytelse på transformatoren er avhengig av valgt turbinstørrelse, men ytelsen vil sannsynligvis ligge mellom 2 MVA og 5 MVA. Transformatorene vil bli utført enten som oljeisolert eller tørrisolert. Koblingsanlegg og transformator vil bli plassert i eget bygg utenfor selve foten på vindmøllen, eventuelt inne i foten av vindmølletårnet kv kabelanlegg i vindparken Overføring av elektrisk energi fra vindmøllene til en transformatorstasjon sentralt i vindparken skjer ved hjelp av et 22 kv jordkabelanlegg. Kablene blir i hovedsak lagt i det interne veinettet i vindparken. Imidlertid kan en på kortere strekninger også tenke seg kabeltrasèr utenom veinettet. 22 kv kabelanlegget vil bestå av ca. 6 kabelkurser ut fra transformatorstasjonen i vindparken. Hver kurs en tenkt å tilknyttes 5-7 vindmøller pr. avgang. Kartutsnitt som viser kabeltraséer og grøfteprofiler fremgår av vedlegg F. Forslaget er basert på 33 møller á 3 MW. Kabeltyper og lengder fremgår av tabell 4.7. Tabell 4.7 Intern kabling i Digermulen vindpark Kabeltype TSLE 24 kv 3 x 1 x95 mm 2 Al. TSLE 24 kv 3 x 1 x150 mm 2 Al. TSLE 24 kv 3 x 1 x 240 mm 2 Al. TSLE 24 kv 3 x 1 x 400 mm 2 Al. TSLE 24 kv 3 x 1 x 630 mm 2 Al. Totalt Lengde Ca m Ca m Ca m Ca m Ca m Ca m Kommentar: Valg av andre mølletyper/turbinstørrelser vil medføre en endring av de oppgitte spesifikasjonene. Til ovenstående løsing er det også forutsatt bruk av ca. 4 stk høyspent 22 kv koblingskasser som plasseres i kiosk langs veg Transformatorstasjon i vindkraftverket Sentralt i vindparken skal det bygges en transformatorstasjon. Denne samlokaliseres med servicebygget. Transformatorstasjonen inkl servicedelen vil kreve et areal på ca m 2. Se vedlegg J for eksempel på utførelse av Laksefjorden trafostasjon m/servicedel. Enlinjeskjemaet, der de viktigste komponentene i transformatorstasjonen er tegnet, er gjengitt i vedlegg G. Transformatorstasjonen i Digermulen Vindpark vil inneholde:

34 34 Krafttransformator, luftkjølt m/lastkobler, oljeisolert. 132 kv ± 8 x 1,5 % / 22 kv, 100 MVA. Ett komplett 132 kv bryterfelt kompaktanlegg for innendørs montasje, luftisolert. Ett stk transformatorfelt for 22 kv. Konvensjonelt platekapslet SF6 anlegg. 5-7 stk 22 kv linjefelt/avganger. 1 stk 22 kv felt for stasjonstransformatoren. 1 stk 22 kv felt for eventuelle kondensatorbatterianlegg. (* Jordslutningspole dersom behov for det. (* Kondensatorbatterianlegg ca. 10 MVAr (* 1 stk stasjonstransformator, 22/0,23 kv, 100 kva. Kontrollanlegg I tilknytning til transformatorstasjonen blir det satt av bygningsmessig plass til kontrollanlegg, oppholdsrom, sevicerom/verksted/lager, sanitæranlegg og eventuelt garasje. (* Avhengig av hvilke krav som stilles av regionalnettseier og Statnett, kan det også bli nødvendig å montere kondensatorbatterianlegg, samt jordslutningsspole i transformatorstasjonen Nye 132 kv overføringsledninger Alle nye 132 kv overføringsledninger som skal tilknyttes regionalnettet og sentralnettet i Adamselv, vil bli utført som luftlinjer. Inn og ut av transformatorstasjon i vindparken kan det bli aktuelt med 132 kv kabel. Mastebildet, rettighetsbelter og skogryddingsbelte vil bli likt uavhengig av de aktuelle planlagte linedimensjonene (Feral nr. 240, Feral nr. 329 og 865-Al 59). Se vedlegg H for skisser/bilder av de aktuelle portalmastene Tekniske spesifikasjoner på nye 132 kv kraftledninger blir da: Systemspenning: 132 kv Isolasjonsnivå: 145 kv Linedimensjon: Feral nr. 240, Feral nr. 329 Curlew og 865-Al 59. (Se fig.1 og fig. 2) Toppliner: Innføringsvern i form av to toppliner ca meter i utstrekning fra trafostasjon Faseavstand: Normalt 5 meter, noe øket avstand i spesialspenn. Mastetype: Portalmaster av kreosotimpregnert tre/eller limtre. Traverser av galvanisert stål. Isolatorer: Hengeisolatorer av herdet glass. Mastebilde: Se vedlegg H. Mastene vil pga. klimalaster bli forsterket av riegler og/eller kryssavstivninger Byggeforbudsbelte: Avhengig av om det gis konsesjon på alt. 1 eller 2 så blir forbudsbelte slik: 1. Enkel 132 kv ledning : Normalt 30 meter. (Vedlegg I) 2. Parallellføring 66 kv og 132 kv ledning : Normalt 46 meter. (Vedlegg I) Skogryddingsbelte: Det erverves rettigheter for rydding av skog i hele byggeforbudsbeltet.

35 35 Eventuelle nye 132 kv kabler inn og ut av trafostasjon i vindparken vil ha følgende spesifikasjoner: Kabeltype: PEX isolert, jordkabel, 145 kv, TSLE 3x1x400 m² Al. Forleggingsmåte: Graves ned og forlegges i tett trekant. Sandomfylling og minimum 50 cm overdekning. Mekanisk beskyttelse (plastplater) over kablene. Lengde: ca meter Ny 132/66 kv trafostasjon på Olnilsavikfjellet Avhengig av om det gis konsesjon på alternativ 1 eller alternativ 2, så kan det bli aktuelt med ny 132 /66 kv transformatorstasjon på Olnilsavikfjellet. Transformatorstasjonen vil da erstatte den planlagte utvidelsen av trafokapasitet på Adamselv. Stasjonen vil bli plassert ca meter øst for fylkesvei 888 til Mehamn (se oversiktkart i vedlegg C) Når det gjelder utformingen av den nye transformatorstasjonen så vil Statnett og/eventuelt regionalnettseier, bestemme hvordan den skal utstyres. I denne konsesjonssøknaden er det forutsatt at den etableres og utstyres så enkelt som mulig. Dvs. som en vanlig utendørs transformatorstasjon m/konvensjonelle luftisolerte bryteranlegg. I forbindelse med utendørsanlegget etableres det også et lite bygg med plass til styringsenheter og kontrollanlegg. Hele stasjonsområdet inngjerdes av ett 2 meter høyt flettverksgjerde med piggtråd på toppen (i henhold til gjeldende forskrifter). Nødvendig areal blir ca. 1,5-2,0 dekar. Ny transformatorstasjon (Olnilsavikfjellet) vil inneholde: Krafttransformator for utendørsoppstilling, luftkjølt m/lastkobler, oljeisolert. 132 kv ± 8 x 1,5 % / 66 kv, min. 40 MVA. Ett 66 kv linjefelt til Kjøllefjord. Konvensjonelt utendørs bryteranlegg. To stk 132 kv linjefelt. (Til Laksefjorden vindpark og til Adamselv). Konvensjonelt utendørs bryteranlegg. Ett komplett 132 kv trafobryterfelt. Konvensjonelt utendørs bryteranlegg. Bygg for kontrollrom/styringsenheter. Parkeringsplass for 2-3 biler Nødvendig samleskinnesystem og innstrekkstativer. Se vedlegg G for enlinjeskjema over ny 66/132 kv trafostasjon på Olnilsavikfjellet.

36 36 5 KOSTNADER VINDKRAFTVERKET Forventet årlig energiproduksjon vil være avhengig av valget av vindmølletype. Teoretiske modellberegninger kalibrert mot lokale vinddata indikerer at vindforholdene i området er meget gode. Med de vindforhold som er beregnet for området vil 33 turbiner, hver på 3 MW, totalt produsere ca. 385 GWh i et normalår, etter at det er tatt hensyn til tap som skyldes skyggevirkninger fra andre vindmøller og topografiske forhold. Netto produksjon etter fradrag av ytterligere 10% for tap grunnet vedlikehold (planlagt og ikke planlagt), driftsavbrudd i nettet eller kontrollsystemer etc. er beregnet til 346 GWh. Dette tilsvarer ca kwh/år per installert MW. I utgangspunktet er Digermulen og Laksefjorden vindmølleparker like sett fra et økonomisk synspunkt, men utfallet av konsesjonsbehandlingene samt mer informasjon omkring isings problemer kan endre dette fordi hhv. nettkostnader og produksjon vil bli påvirket. mener kombinasjonen av meget gode vindforhold og tilgjengelig infrastruktur vil føre til god økonomi i prosjektet sammenlignet med andre vindparker. 5.1 Kraftlinja Se pkt Forventede produksjonskostnader Totale investeringskostnader inkludert vindturbiner, veier, transformatorstasjon og overføringslinje nettlinje frem til regionalnettet, er anslått til ca. NOK 811 millioner for en 33 x 3 MW vindmøllepark, tilsvarende ca. NOK 8,2 M per installert MW. Kostnadene inkluderer ikke administrasjon, mva. og renter frem til produksjonsstart. Det er ikke tatt hensyn til eventuell offentlig støtte. Fordelingen av prosjektkostnadene er vist i tabell 6.3. Drifts- og vedlikeholdskostnader er beregnet til ca. 5,9 øre/kwh og antatte produksjonskostnader pr. kwh vil ligge på 33/kWh øre, ved 20 års avskrivning og 8% kapitalkostnad. Oppgradering/ny regional linje fram til Adamselv er inkludert i disse tallene. Driftskostnadene pr. installert MW er forventet å være på samme nivå som andre parker i Norge. Prosjektets levetid vil være mellom 20 og 25 år.

37 37 6 KONSEKVENSUTREDNING 6.0 Metoder Statens vegvesen Håndbok 140, konsekvensanalyser er benyttet som grunnlag for utredningen (Statens Vegvesen 1995) i tillegg til elementer fra Miljøverndepartementets veileder for konsekvensutredning (T-1380).. Det bærende prinsipp for å komme fram til en vurdering av de ikke-prissatte konsekvenser av tiltaket har vært en systematisk gjennomgang av: 1. verdi, uttrykt gjennom tilstand, egenskaper og utviklingstrekk for vedkommende tema, og etter skalaen liten middels stor. 2. omfang, det vil si hvor store endringer tiltaket kan medføre for vedkommende tema, kategorisert etter skalaen: stort negativt middels negativt lite/ingen middels positivt stort positivt; 3. konsekvens, som fastsettes ved å sammenholde opplysninger om berørte områders verdi (1) med opplysninger om omfanget (2) av endringene. Bedømmelsen av omfang følger håndbok 140, en 5-delt skala fra stort positivt omfang stort negativt omfang. Skalaen for verdi er liten middels stor, og håndbok 140 beskriver innholdet innenfor i de ulike kategoriene. I den deskriptive delen kan likevel benevnelser som lokal, regional og/eller nasjonal verdi benyttes. Verdi og grunnlag for å kategorisere endringers omfang angis ut fra en helhetsvurdering på bakgrunn av alle innsamlede data. Verdiskalaen for konsekvens har 9 trinn, fra meget stor negativ konsekvens til meget stor positiv konsekvens: Under prosessen har det blitt foretatt et omfattende data- og litteratursøk i tillegg til intervjuer med en rekke personer både i forbindelse med delutredningene og hovedutredningen. Innenfor de enkelte temaene er det vist til hvilke delrapporter som er hovedkilde. For å finne fullstendige referanseliste og oversikt over hvilke metoder som er benyttet, henvises det til de ulike delutredningene (se oversikt etter innholdsfortegnelsen). 0-alternativet vil gjennomgående være at området forblir uforandret, dvs. at dagens situasjon opprettholdes.

38 Landskap Avsnittet bygger på følgende delrapport: Urtegård, H, 2005., Konsekvenser for landskap, delutredning til konsekvensutredning, Origo as, Rapp.nr: Det planlagte vil påvirke landskapsopplevelsen i en sone som strekker seg langt utover planområdet, jfr. figur 6.1 Visuelt influensområde og landskapssoner. Figur 6.1. Visuelt influensområde og landskapssoner. Figur 6.1 viser inndeling i landskapssoner. Inndelingen er gjort ut fra topografi og landskapets hovedkarakter. De røde linjene markerer skillet mellom landskapssoner. Landskapet er delt i 3 soner: Digermulfjellet, Langfjorddalen-Langfjorden og Slettfjellet- Ifjordfjellet. Den ytterste stiplede linjen er grensen for vindmøllenes influenssone 6 km fra vindmøllene. Innenfor influensområdet vil terrenget begrense synligheten fra en del områder, jfr. figur 6.2 Synlighetskart. Utenfor influensområdet vil ikke vindmøllene påvirke landskapsopplevelsen i særlig grad. Avstanden er så stor at møllene blir vanskelig å oppfatte. Ut fra terreng, overflate og beliggenhet i forhold til tiltaket, kan landskapet innenfor influensområdet deles inn i tre landskapssoner: Digermulfjellet, Langfjorddalen- Langfjorden, Slettfjellet - Ifjordfjellet, jfr fig 6.1. Landskapssonene vil bli berørt i ulik grad, og blir beskrevet og vurdert hver for seg.

39 39 Figur 6.2. Synlighetskart. I synlighetsanalysen er influenssoner på 5 og 10 km fra vindturbinene benyttet. Innenfor 10-km grensen er de hvite områdene steder der terrenget skjuler alle vindturbinene. Illustrasjonen er laget av RMS, Natural Power Consultants

40 Digermulfjellet Beskrivelse av berørt landskap Landskapssonen Digermulfjellet er et stort fjellplatå, der det influerte landskapet utgjør en del av en større helhet. I landskapsbildet danner hele fjellplatået et overordnet landskapsrom, visuelt avgrenset av fjellsidene ned mot Langfjorddalen, Langfjorden og fjordarmen Vestertana. Fjellplatået ligger på høyder fra m.o.h. Fjellkonturene er avrundet og bølgende med forhøyninger der man får vidstrakt utsikt ut over landskapet. I nord går flere sidedaler inn fra Langfjorden. Fjellplatået består hovedsaklig av bart fjell. Det vokser noe blåbær, krekling, greplyng og litt gress i området. Buskvegetasjonen er begrenset til enkelte forekomster av dvergbjørk. Fjellområdet er sommerbeite for tamrein. Beitingen preger vegetasjonen i området (Tømmervik og Sloreid 2004). Det finnes ikke tekniske inngrep innenfor landskapssonen. Terrenget skjermer også for utsikt til tekniske inngrep i tilgrensende landskapssoner. Verdi - Stor Landskapet er åpent og har store skalaforhold. Lange strekninger med uforstyrret og nesten uberørt natur danner kontinuitet og helhet. Landskapstypen er representativ for distriktet. Terrenget er lettfattelig og oversiktlig. Landskapssonen har stor verdi hovedsakelig på grunn av at det er et stort naturområde uten tyngre tekniske inngrep (Finnmark Fylkeskommune 2002). Etter definisjonen er det meste av influert landskap på Digermulfjellet villmarkspreget, dvs mer enn 5 km fra nærmeste tekniske inngrep. Omfang Middels negativt Den delen av landskapssonen som er berørt av vindmøller, veier, kraftledning og servicebygg/transformatorstasjon ligger helt vest i landskapssonen. Fjellplatået benyttes til bærplukking og rekreasjon foruten til næring i form av beiteland for tamrein. Digermulfjellet er ikke et intensivt brukt turområde. Ut fra folketetthet og den store tilgangen på villmarkspregede områder i regionen, må det betraktes som naturlig. Det foreligger ingen registreringer av spesielt viktige landskapsmessige attraksjoner innenfor sonen. Fjellandskapet vurderes derfor ut fra det som erfaringsmessig er attraktive elementer i et fjellandskap. I dette tilfelle vil det være følgende: A. Grenselandet mellom to landskapsrom med store nivåforskjeller, og utsikt over karakterforskjellige landskap. Her tilsvarende grensen mellom landskapssonen Digermulfjellet og Langfjorddalen/Langfjorden, og det ytre grenselandet ut mot Tanafjorden. Hovedtyngden av attraktivt grenseland ligger utenfor influensområdet. B. Fjelltopper, utsiktspunkt. Det finnes fjelltopper innenfor influensområdet, men de fleste ligger utenfor influensområdet. Fremføring av veier er en stor utfordring i dette terrenget. Veistrekningen blir ca 15 km lang fra Rv 98 til vindturbinen som ligger lengst bort. Strenge krav til svingradius og helning fører til en forholdsvis stiv veiføring selv ved et nøye vurdert trasévalg.

41 41 I de karrige vokseforholdene vil fyllinger og skjæringer stå blottlagte uten den naturlige kamuflasjen som vegetasjonen vanligvis bidrar med over tid. I vinterhalvåret vil snødekket kamuflere inngrepssonene. Den overordnede sammenhengen i landskapssonen bidrar til å reduserer omfanget av tiltaket. Det gjelder influensområdet sett i forhold til hovedtyngden av attraktive landskapselementer i landskapssonen. Tiltaket er derfor vurdert til å ha middels negativt omfang for landskapssonen Digermulfjellet. Konsekvens Stor negativ (-3) Innenfor det influerte landskap vil landskapsbildet endres dramatisk. Plassering av en samling vindmøller er et inngrep av stort omfang, og det kan ikke legges i et uberørt landskap uten at det skaper omfattende endringer av landskapsbildet. Landskapet er tydelig og uinfluert i utgangspunktet og kontrasten mellom før og etter utbygging blir stor. I tillegg kommer tilhørende terrenginngrep i form av veiføring til møllene, kabeltrase, møllefundamenter, riggplass for kraner og servicebygg/trafostasjon. Deler av landskapssonen vil endre karakter fra villmarkspreget naturlandskap til et fjellområde som er fragmentert og influert av tekniske installasjoner. Oppsummert vil konsekvensen for landskapsbildet for denne landskapssonen få en stor negativ konsekvens ved eventuell utbygging Langfjorddalen - Langfjorden Beskrivelse av berørt landskap Langfjorddalen nordnordvest for Digermulfjellet, strekker seg fra Langfjorden og sørover til Rv 98. Dalføret fremstår som en frodig oase i disse omgivelsene, med forekomster av rikere bjørkeskog. Blåbærskog er den dominerende skogtypen i dalen. På steder med god fuktighet finnes store områder med vierskog, høgstaudeskog og noen små lokaliteter med lågurtbjørkeskog (Fylkesmannen i Finnmark 1995). En kombinasjon av leskapende terreng, gunstige sol- og vannforhold og et kalksteinsbelte som følger dalen har skapt gode vokseforhold i de ellers karrige omgivelsene. I dalbunnen ligger Langfjordelva. Langs Langfjorden er det noe hyttebebyggelse. Området er lite berørt av tekniske installasjoner. Der finnes to korte veistubber som strekker seg fra fjordbunnen og inn i Langfjorddalen. En kraftlinje følger nordsiden av Langfjorden, opp dalen og over til bebyggelsen i Bekkarfjorden. Verdi - Stor På grunn av de beskrevne tekniske installasjoner er halve Langfjorddalen å regne som inngrepsnær. Dalføret videre mot Rv 98 går gradene fra inngrepsfri sone 2 og 1 til villmarkspreget landskap (Finnmark Fylkeskommune 2002). Vegetasjonsforholdene i Langfjorddalen er beskrevet som verneverdig i flere sammenhenger. Den er gitt verneverdi *** på en skala fra * til *** (Fylkesmannen i Finnmark 1995) og er nevnt i to tidligere rapporter som verneverdig både på grunn av flora og på grunn av artsrik spurvefuglfauna (Fylkesmannen i Finnmark 1989, 1993). For landskapsbildet generelt skaper et frodig dalføre en viktig kontrast til et ellers goldt landskap. Vegetasjonen er et viktig element i forhold til kriteriene mangfold og variasjon samt inntrykksstyrke. Høsttemperaturen i Finnmark framkaller sterke fargespill i vegetasjonen i en kort periode på høsten. For øvrig er voksesesongen også kort og intens.

42 42 Det frodige og grønne er en kontrast til det grå, uvegeterte fjellet. Vegetasjon har generelt stor betydning i landskapet i Finnmark. Langfjordelva er ei attraktiv lakseelv, mye brukt til fritidsfiske. Landskapssonen er vurdert til å ha stor verdi. Figur 6.3. Bildet er tatt fra Rv 98 og viser den sørlige delen av Lanfjorddalen. Litt ned i dalen går Storelva og Asturjokka sammen i Langfjorddelva. Vindturbinene skjules av fjellryggene til høyre for dalen. Omfang lite/intet Synlighetskartet viser at plasserte vindmøller ikke vil influere landskapssonen i særlig grad (jfr.figur 6.2 og 6.2). Vindmøller bli synlige fra to begrensede strekninger langs elva. Ellers må man et stykke oppover dalsidene for å se vindmøllene. Det er ikke plassert tilhørende tekniske installasjoner innenfor landskapssonen eller på en måte som visuelt påvirker landskapsbildet. Omfanget av planlagte vindmøller vurderes derfor til å ha lite/intet omfang for landskapsbildet i Langfjorden/ Langfjorddalen. Konsekvens ubetydelig/ingen Oppsummert vil konsekvensen for landskapsbildet for denne landskapssonen bli ubetydelig ved eventuell utbygging.

43 Slettfjellet - Ifjordfjellet Beskrivelse av berørt landskap Landskapssonen fra Slettfjellet i nord til Ifjordfjellet i sør behandles her under ett. Sannsynligvis oppleves der et skille mellom landskapsrommene rundt Bekkarfjord. Landskapskarakteren er imidlertid den samme og avstanden i forhold til tiltaket/influensgrad er også tilsvarende. Strekningen behandles derfor som en landskapssone. Her betegnes fjellområdet mellom Ifjorden i vest og Vestertana i øst for Ifjordfjellet. Slettfjellet er betegnelsen for fjellområdet nord for Bekkarfjord og Langfjorddalen. Fjellområdene ligger på høyder hovedsakelig rundt m.o.h, noe lavere enn nivået med foreslåtte vindmøller på Digermulfjellet. Fjellkonturene er avrundet og bølgende. Vegetasjonen tilsvarer fjellområdene rundt; hovedsakelig blåbær, krekling, greplyng, gress og dvergbjørk. Slettfjellet har en del bart fjell, mens overflaten på Ifjordfjellet brytes opp av løsmasser av forvitrede steiner og steinblokker. Fjellområdene er igjen svært lite forstyrret av menneskelige inngrep. Det er vår- og sommerbeite og kalvingsområde for tamrein. Der er satt opp sperregjerde i forbindelse med reindrifta langs Rv 98 og noen kilometer nord og sør for riksveien (Tømmervik og Sloreid 2004). Rv 98 krysser Ifjordfellet fra Vestertana over til Ifjorden. Rv 888 kommer nordfra, over Slettfjellet, og svinger ned til Bekkarfjorden. Langs Rv 888 følger det en kraftlinje, og over fra Bekkarfjorden til Langfjorden går en kryssende kraftlinje. Verdi - Stor Landskapet er åpent og har store skalaforhold. Lange strekninger med uforstyrret og nesten uberørt natur danner kontinuitet og helhet. Landskapstypen er representativ for distriktet. Terrenget er lettfattelig og oversiktlig. Landskapssonen har stor verdi hovedsakelig på grunn av at det er del av et større naturområde, nesten uten tekniske inngrep. Etter definisjonen er mye av influert landskap innenfor sonen Slettfjellet - Ifjordfjellet villmarkspreget, dvs mer enn 5 km fra nærmeste tyngre teknisk inngrep (Finnmark Fylkeskommune 2002). Av sårbare landskapselementer innenfor landskapssonen er overgangen mellom fjellplatået og Langfjorddalen med sidearmen Nikolasdalen. Her skaper terrenget god utsikt og vegetasjonsrikdom en attraktiv variasjon i landskapsbildet. Omfang - Middels negativt Fjellplatåene ligger forholdsvis høyt. Noen få steder innenfor influensområdet vil terrenget skjule tiltaket, men utover det vil vindturbinene bli markerte figurer i fjellandskapet. De blir stående i silhuettlinjen, i overgangen mellom fjell og himmel, og de vertikale tårnene vil skille seg ut i det ellers horisontale landskapet. Det lettfattelige og oversiktlige terrenget er sårbart, og det skal lite til før landskapsbildet endres. Den sårbare ryggen mellom Langfjorddalen - Langfjorden og Slettfjellet - Ifjordfjellet ligger ca 5 km bort fra vindkraftverket. Dominansen i det totale landskapsbildet blir derfor noe dempet. Langs ferdselsårene vil vindmøllene få liten betydning. De blir synlige fra Rv 888 på strekningen som går gjennom øverste del av Nikolasdalen. Ellers vil terrenget skjerme selve møllene ved ferdsel på Rv 888 og Rv 98.

44 44 Figur 6.4. Bildet er tatt fra Rv 888 øverst i Nikolasdalen Figur 6.5. Virkningen av planlagte vindmøller.

45 45 Figur 6.6. Bildet er tatt fra Rv 888 litt lenger nord enn det forrige foto. Vindmøllene skjules av terrenget. Figur 6.7. Bildet er tatt fra Rv 98 med utsikt nordover mot Langfjorddalen. I forgrunnen er sperregjerde for tamrein. Vindmøllene blir ikke synlige fra standpunktet.

46 46 Det plasseres en ny kraftlinje langs Rv 98, og med den innføres et nytt element i omgivelsene rundt riksveien. Kraftlinjen blir mer oppsiktsvekkende i landskapsbildet enn veien. Veien følger landskapets horisontale linjer. Trasévalget er imidlertid lagt innenfor inngrepsnært landskap, og begrenser omfanget til et allerede påvirket område. Tiltaket sett under ett er vurdert til å ha middels negativt omfang for landskapssonen Slettfjellet-Ifjordfjellet. Konsekvens Middels negativ (-2) Oppsummert vil konsekvensen for landskapsbildet for landskapssonen bli middels negativ ved eventuell utbygging. Figur 6.8. Foto tatt fra Rv 98 lenger øst. Vindmøllene blir ikke synlige fra standpunktet Avbøtende tiltak Generelt I en eventuell detaljplanlegging bør arbeidet med endelig organisering og plassering bistås av landskapsarkitekt eller tilsvarende landskapsfaglig ekspertise. Det gjelder plassering av både vindturbiner, kraftlinjer, veier og transformatorstasjon. For å oppnå et godt resultat er det viktig å ta hensyn til de overordnede landskapstrekk og topografi (Jessien og Møller 1996 og Haukeland 1996).

47 47 Det bør utarbeides en avviklingsplan av anlegget etter et visst antall år før vindmølleparken skal opphøre. Det utføres i samarbeid med ansvarlig miljømyndighet. Skal man oppnå særlig gevinst i forhold til sårbare landskapselement burde planområdet som helhet trekkes lenger sørøst. En beliggenhet nærmere Rv 98 vil sannsynligvis skjerme de attraktive soner i overgangen mellom landskapsrommene Digermulfjellet og Langfjorddalen samt mellom Langfjorddalen og Slettfjellet/Ifjordfjellet. Den visuelle effekten må i så tilfelle vurderes nærmere. Vindturbiner Det er viktig å skape mest mulig visuell orden i energiparken. Endelig organisering, innbyrdes avstand og terreng-/ turbindhøyde bør fastsettes etter nærmere synfaring og analyse. Turbinene bør stå så samlet at de oppfattes som en enhet. Det bør lages et grunnmønster, en indre orden, som gjør at vindparken fremstår som et helhetlig anlegg. Et viktig utsiktspunkt er øverst i Nikolasdalen sett fra Rv 888 (jfr figur 6 og 7). Herfra vil tiltaket oppleves av flere mennesker enn noen andre steder innenfor influensområdet. Da vindmøller plassert sammen øker visuell dominans, vil få og større vindmøller være å foretrekke. Store vindmøller gir roligere helhetsinntrykk og saktere bevegelse på rotorbladene. En ren og enkel form bør foretrekkes. Det bør brukes en dempet farge på selve vindturbinene. En hvitnyanse anbefales da vindmøllene vil bli sett mot himmelen. Antirefleksbehandling vil også minske synligheten av vindturbinene. Transformatorstasjon/servicebygg En bevisst plassering og utforming er en forutsetning for vellykket resultat. Det omfatter bl.a. en god terrengtilpassing og at det tas hensyn til omgivelsene ved valg av bygningens overflater og volum. Veiføring Det bør utvises skånsomhet ved detaljplanleggingen av veitrasé og planering av mølletomtene. Kraftlinjer Ut fra hensynet til det visuelle inntrykket vil det være en fordel at kabler legges i grøft fremfor i luftlinje. I stedet for å legge en ny kraftlinje parallelt med eksisterende trasé, kan eksisterende linje oppgraderes. Da vil inngrepssonen begrenses og det vil bli ryddigere visuelt. I så tilfelle kunne utbyggingen bidra til å forbedre eksisterende forhold.

48 Kulturminner og kulturmiljø Avsnittet bygger på følgende delrapport: Henriksen, G, 2004., Kulturminner og kulturmiljø grunnlagsvurderinger for konsekvensutredning, Origo miljø a.s, Rapp.nr: Det er ikke kjent automatisk freda kulturminner innenfor planområdet da det aldri har vært foretatt registreringer her. Det foreligger heller ingen opplysninger om nyere tids kulturminner fra området (Kjersti Dahl, pers. medd., Pål Nilsen, pers. medd.). Ut fra forhold som snaufjell og skrint jordsmonn, anses området som lite aktuelt for forhistorisk bosetning. Potensialet for nyregistreringer anses som lite. Tiltakshaver har engasjert Tromsøfirmaet Arkeologikonsulenten til å konsekvensutrede temaet. Selskapet innehar kompetanse både på samiske og norske kulturminner/kulturmiljøer, og har solide referanser fra tidligere konsekvensutredninger i Nord Norge, herunder også vindkraftverk. Registreringsarbeide vil bli gjennomført i løpet av våren En fullstendig rapport forventes ferdig medio juni og vil umiddelbart bli sendt konsesjonsmyndighet. Referanseark vil bli ettersendt hvis ønskelig.

49 Friluftsliv og ferdsel Avsnittet bygger bl.a. på følgende delrapport: Henriksen, G, 2004., Konsekvenser for friluftsliv delutredning til konsekvensutredning, Origo miljø a.s, Rapp.nr: Beskrivelse Planområdet berører ingen friluftsområder av nasjonal eller regional verdi direkte, og den relativt beskjedne friluftslivsaktiviteten innenfor planområdet er av lokal karakter. I kommuneplanens arealdel er arealene innenfor det omsøkte planområdet vist som LNF områder. Planområdet er i liten grad benyttet til jakt på grunn av områdets vanskelige tilgjengelighet (Odd Birkeland, pers. medd). Dette bekreftes av tidligere miljøvernrådgiver i Gamvik kommune, Torgrim Kristensen (pers. medd.) som beskriver området som en steinørken. Figur 6.9. Vinterjakt drives kun i beskjeden grad. Foto: Gunnar Henriksen For å komme seg inn i området, er folk er nærmest avhengig av båt. Deretter må de klatre til 600 meters høyde og for å gå i ur og blokkmark. Området er så vanskelig tilgjengelig at folk benytter andre områder til jakt og friluftsliv, og alternative områder for jakt/friluftsliv finnes i betydelig grad både innenfor Gamvik kommune og i Finnmark for øvrig. Det er ingen snøskuterløyper som går inn i området. Friluftsliv under vinterhalvåret er derfor ikke spesielt attraktivt.

50 50 Langfjorddalen ligger på grensa mellom Gamvik og Lebesby kommuner. Dette er et relativt urørt dalføre med frodig vegetasjon. I dalen drives det jakt på elg, og et tyvetalls dyr kan ha tilhold her (Odd Birkeland, pers. medd.). Langfjorddalen vil ikke bli berørt av inngrepet etter at traséen for kraftlinja ble endret slik at den nå følger adkomstveien fra RV 98 (se vedl. B). Områdets verdi Liten Fylkesmannen i Finnmark, miljøvernavdelingen, bekrefter at det foreslåtte planområdet på Digermulen ikke er spesielt viktig for friluftslivet (Trond Aarset, pers. medd.). Tiltakets omfang Lite/intet Bygging av tilførselsvei til området og interne veier, kan medføre en bedre tilgjengelighet for friluftslivsinteresserte. Konsekvens Ubetydelig/ingen (0) Avbøtende tiltak Ingen Ising Ising og underkjølt regn er ikke uvanlig i Finnmark. Generell må steder som blir utsatt for ising ligge fra 400 til 600 meter over havet og vindretningen må typisk være pålandsvind og ikke være skjermet av høyereliggende fjellformasjoner. Det aktuelle området på Digermulen ligger på 400 til 600 m.o.h. og er ikke skjermet av høyereliggende fjellformasjoner. Hovedvindretningen vinterstid vil være sørlig, og den kan i stor grad betraktes som fralandsvind (opplysninger fra Avinor AS, Mehamn Lufthavn). Dette vil kunne redusere faren for ising Lyn Vindturbinene vil bli sikret mot lynnedslag.

51 Fugl Avsnittet bygger bl.a. på følgende delrapport: Lislevand, T Vurdering av ornitologiske kvaliteter i to planlagte vindmølleparker i Gamvik og Lebesby kommuner. Notat til Fred. Olsen Renewables AS, august 2004 Beskrivelse Kun 4-5 fugler, fordelt på tre arter, ble observert på Digermulfjellet under befaringen i juli 2004 (tabell 6.1), alle arter som er vanlige i den aktuelle typen fjellterreng i Norge. Samtlige fugler ble observert på et grusete parti nord for tjernet som ligger 390 m.o.h., drøye to km sør for toppen av fjellet. Ekskrementer og fjær av rype (sannsynligvis fjellrype, figur 6.10) ble funnet et par steder i tillegg til den observerte fuglen. I umiddelbar nærhet til planområdet, det vil si i den vestvendte lia nedenfor toppen av fjellet, ble det under befaringen påvist heilo og boltit med typisk hekkeatferd. Andre sannsynlige hekkearter inkluderte fjellrype, lirype og heipiplerke. Det er mulig at enkelte rødlistearter kan forekomme i planområdet, uten at disse ble observert under befaringen. På grunn av den ekstremt karrige og golde naturen, med svært lite vegetasjon over hele området, er det imidlertid ikke sannsynlig at særlig mange fugler hekker her. Fravær av våtmarker, med unntak av et par små tjern, gjør at den aktuelle fuglefaunaen i all hovedsak består av landtilknyttede arter. Uansett er det klart at artsdiversiteten og tettheten av fugler er lav i området. Tabell 6.1. Fuglearter og antall individer observert innenfor planområdet, 13. juli Art Antall individer Sandlo 2 (1 par) Fjellrype 1 Snøspurv 1-2 Verdi - Liten Generelt er det ingen tvil om at hekkefuglefaunaen i planområdet som har blitt befart er fattig og har både en liten artsrikdom og bestander med lav tetthet. Fuglefaunaen ser ut til å være av lav naturvernmessig verdi. En utbygging av vindmølleparker i disse områdene vil derfor sannsynligvis neppe komme i konflikt med ornitologiske verneinteresser. Det kunne ikke påvises forekomster av rødlistearter eller andre fugler som har spesielle verneverdier i de to områdene. Det ble ikke observert rovfugler i planområdene, men slike kan likevel finnes. I Systad 2000, er det oppgitt to kongeørnpar i Gamvik kommune med status mulig, dvs. mulige territorier med usikre opplysninger om hekking, reir og lignende, men hvor det tidligere har hekket kongeørn, eller sett voksne kongeørn i hekketida. Den ene lokaliteten er avmerket sørøst på Nordkynhalvøya, mens er den andre er avmerket innerst i Langfjorden, dvs. like nord for planområdet. (Systad 2001). I Fugleatlas for Finnmark (Franzen m.fl. 1990), er det ikke vist registreringer av fugl innenfor det omsøkte planområdet på Digermulen. Området utpeker seg heller ikke som sentralt for trekkende fugler.

52 52 Ingen verneområder ligger inne i parkområdet, men Langfjorddalen, nord og vest for planområdet, ble i sin tid omtalt i flere rapport over vernede og verneverdige områder i Finnmark (Fylkesmannen i Finnmark 1989, 1993, 1995). Dette er et relativt urørt dalføre med frodig vegetasjon. I nedre del av dalen finnes storvokst rik bjørkeskog, mens i øvre del av dalen er det frodig og tett vierkratt med artsrik spurvefuglfauna. Omfang Lite/intet Det berørte området og artene er vanlig forekommende og uten dokumenterte/sannsynlige verneverdier. Traséen for kraftlinja er endret slik at Langfjorddalen ikke lenger krysses. Konsekvens ubetydelig/ingen (0) Det foreløpig grunn til å anta at konsekvensene for fuglelivet ved bygging av vindmøller i planområdet vil bli små, på bakgrunn av: 1) Ingen viktige forekomster av arter som er kjent å være spesielt utsatt for kollisjoner med vindmøller (med forbehold om rovfugler/lommer som kan finnes her eller i tilgrensende områder) 2) Forstyrrelsesaspektet vurderes foreløpig å være av svært begrenset viktighet ut fra artssammensetning og bestandstettheter Arealbåndleggingen som de planlagte vindmølleparkene medfører vil sannsynligvis få liten betydning for fuglelivet på grunn av de lave bestandstetthetene. Avbøtende tiltak Ingen Figur Rypa finner god kamuflasje i vinterfjellet. Foto: Gunnar Henriksen

53 Reindrift Avsnittet bygger bl.a. på følgende delrapporter: Tømmervik, H. & Sloreid, S. E. 2004a*. Foreløpig utredning av konsekvenser for reindrift vedrørende planlagte vindkraftverk i Laksefjord (Skuohki) og Digermulfjellet. NINA Minirapport 91: Henriksen, G & Nieminen, M Konsekvenser for reindrifta. Origo miljø a.s, rapp. nr. 11\ Beskrivelse Data for reindriften i Reinbeitedistrikt 13 Lágjesduottar ja Siskit Čorgáš og i Reinbeitedistrikt 9 Čorgasnjarga er vist i tabell 6.2. Tabell 6.2. Areal, reintall og antall driftsenheter for Reinbeitedistrikt 9 og13. Reinbeitedistrikt Areal km 2 Fastsatt reintall Reintall Antall driftsenheter Reinbeitedistrikt 13, Lágjesduottar ja Siskit Čorgáš Reinbeitedistrikt 9, Čorgasnjárga Verdi - Stor Planområdet (Digermulfjellet) med kraftlinjer og veier ligger i sommerbeiteområdet innenfor Reinbeitedistrikt 9 og 13 (figur 6.11 og 6.12). Vindmølleparken ligger i en flyttelei som går over Digermulfjellet og som benyttes av distrikt 9 hver vår og høst. Flytteleia er ikke vist på det digitale kartet fra Reindriftsforvaltningen (figur 6.12), men på figur 6.11 (Tømmervik & Sloreid 2004). Vårbeite I (Kalvingsland) Vårbeite II (oksebeiteland) Sommerbeite I (høysommerland) Sommerbeite II (lavereliggende) Beitehage Sperregjerde, permanent Etter Tømmervik & Sloreid (2004) Figur Oversikt over sesongbeiteområdene i studieområdet. Pilene viser trekk- og flytteleier i området. Flytteleia til Distrikt 9 i blå farge. Kilde: Reindriftsforvaltningen og Reinbeitedistrikt 9

54 54 Figur Oversikt over reindrifta i området (etter Tømmervik & Sloreid 2004a). Det nordligste planområdet viser lokaliseringen av Laksefjorden vindkraftverk Avgrensningene viser grensene for planområdene i tidlig fase. Omfang Middels negativt i annleggsfasen, ubetydelig i driftsfasen Tømmervik & Sloreid (2004) beregnet et beitetapet på bakgrunn av et areal på hele 91,5 km 2. Disse beregningene har liten relevans etter at det opprinnelige planområdet (som ble oppgitt til 55 km 2 i Foras (2004)) ble ytterligere redusert i sluttfasen (til 16 km 2 ). Tømmervik & Sloreid (2004) har vurdert omfanget i tidlig fase til stort negativt på bakgrunn av den samlede forstyrrelsen de mener parken vil kunne få for reindriften (Hans Tømmervik pers. medd.). Reindriftsutøverne i området støtter en slik vurdering, og mener omfanget er så stort at det vil kunne føre til alvorlige konsekvenser for reindrifta (John Idar Anti, Amund P Anti, Gerd Eli Gaup og Nancy Porsanger pers. medd.).

55 55 Figur Plassering av møller, interne veier, servicebygg og adkomstvei (kraftlinjetrasé) i forhold til vegetasjon i området. Vegetasjonskartet er hentet fra Tømmervik & Sloreid (2004b)

56 56 Det faktiske arealforbruket er etter endelig design 0,18 km 2. Samtidig er møllene forsøkt plassert utenfor områder hvor det er vegetasjon (figur 6.13), men spredte tuster kan likevel gå tapt. Dette kan imidlertid være viktige beiter bl.a. i forbindelse med lufting av dyrene. Slike tustbeiter kommer ikke fram på satellittkart. Reinen driver plukkbeite, dvs. den forsyner seg litt her og litt der. Med slike spredte beiter tilgjengelige, slipper de å vandre fra luftingsområdene til lavere beiter om kveldene (Amund P. Anti, pers. medd). På denne måten sparer dyrene energi. Selv om forholdene var noe annerledes, hadde vindparken på Vikna liten effekt på luftingsområde for rein (Eftesdøl et al. 2004). Til tross for at ikke alt beite kommer fram på satellittkart/vegetasjonskart (figur 6.13), vil beitetapet bli betydelig redusert etter at mølleplasseringene er endret. En park med større turbiner (for eksempel 5 MW) og færre møller (for eksempel 20), ville kunne redusert det faktiske arealbeslaget ytterligere uten at parkens samlede effekt på 100 MW blir redusert. Videre er anleggsveien forsøkt lagt slik at også den beslaglegger minst mulig vegetert område (figur 8). Den planlagte kraftlinjen vil kunne medføre beitetap i anleggskorridoren, spesielt i anleggsfasen, men beitene vil kunne ta seg opp igjen i driftsfasen og etter at avbøtende tiltak er iverksatt. Kraftlinjen vil muligens kunne påvirke reinens adferd, men her finnes motstridende resultater (Rein-prosjektet 2000). Figur Tamrein og infrastruktur. Foto: Gunnar Henriksen Beregning av beitetap tar vanligvis utgangspunkt i hvor mye og hvilket beite som går tapt. Videre blir det vurdert hva dette betyr for reinen og i hvilken grad reinen reduserer bruken av området. Dette beregnes i antall rein (%). I finske erstatningsutmålinger beregnes til slutt verdien av reinen, og det erstattes for en 20-års periode.

57 57 Når det gjelder, anbefales det at samlet beitetap blir beregnet i samråd med reindriftsfaglig kompetanse etter at evt. konsesjon er gitt og etter at avbøtende tiltak er gjennomført. Beitetapet må erstattes etter gjeldende regler. Dersom man legger til grunn at arealforbruket er forholdsvis lite, arealene blir stykket opp i en viss grad og at sannsynligheter for negative endringer i vekstvilkårene er liten, vil omfanget ihht metoden bli lite/intet. På bakgrunn av usikkerhetsmomenter knyttet til hvordan simler med kalv vil reagere (se Henriksen & Nieminen 2005), legges en mer konservativ vurdering til grunn under anleggsperioden. Omfanget i anleggsperioden vil ved en konservativ vurdering bli middels negativt ihht metoden. Videre er anleggsveien lagt om, og følger nå en sørlig trasé mot Rv 98 (figur 3.1). På denne måten unngår en vårbeite II (okseland), og både vei og kraftlinje vil følge parallelt med trekkleden vist i figur Vindmøllene, de interne veiene, adkomstvei og kraftlinja vil således kun komme innenfor områder som er angitt som sommerbeite I (høysommerland) i figur Dette medfører totalt sett at det direkte vegetasjonstapet blir redusert, og inngrepets omfang reduseres tilsvarende. Figur Tamrein på beite i mørketid. Foto: Mauri Nieminen. Konsekvens Middels negativ (-2) i annleggsfasen, liten negativ (-1) i driftsfasen Både Tømmervik & Sloreid (2004), reineiere i distrikt 13 (John Idar Anti, Amund P. Anti, Gerd Eli Gaup, pers. medd.) og reineiere i distrikt 9 (Nancy Porsanger pers. medd.) hevder at vindparken vil kunne få negative konsekvenser for simler med kalv, men at okserein sannsynligvis vil kunne beite innenfor et evt. parkområde. Et ødelagt kalvingsområde vil kunne medføre ringvirkninger og større press på tilgrensende områder, en situasjon som vil være dramatisk i perioder med lite beiter (John Idar Anti, Amund P. Anti pers. medd.). De mener videre at området kan komme i konflikt med luftingsområde.

58 58 Sametinget, kultur og næringsavdelingen ved avdelingsleder Jon Meløy og Britt Oskal Eira (pers. medd.) mener at usikkerhetsmomentene for reindrifta er så store at det bør legges et føre var prinsipp til grunn og stanse utbyggingen. Erfaringer fra Finsk Vilt- og Fiskeriforskningsinstitutt, Reinforskningsstasjonen i Kaamanen, viser at simler med kalv ikke reagerer særlig på verken kraftlinjer, veier, hytter eller annen infrastruktur. Oppfatninger i finsk reinforskermiljø tyder ikke på at den omsøkte vindparken vil få negative konsekvenser for simler og/eller simler med kalv i driftsfasen. Den erfaringen reindriften per i dag har med vindkraft er svært begrenset. De få studiene som er gjennomført støtter hypotesen om at vindparker har liten eller ingen negativ påvirkning på reinsdyr (Eftestøl et al. 2004). I tillegg har innhengningsforsøk vist at et økende vindrelatert støynivå ikke hadde noen effekt på reinens adferd (Rein-prosjektet 2000). Figur 6.20 viser en beregning av de ulike støysonene på Digermulen. Videre er tiltakshaver innstilt på å begrenser den menneskelige aktiviteten i området. Dette vil kunne øke forutsigbarheten og redusere negative effekter ytterligere. I konsekvensvurderingen legges det til grunn at området har stor verdi for reindrifta og tiltaket har et lite omfang. Konsekvensen i driftsfasen vurderes ihht metoden som liten negativ (-1). Som følge av usikkerhet i forbindelse med simlenes reaksjoner på vindmøllene og medfølgende infrastruktur, benyttes en mer konservativ vurdering av omfang i anleggsfasen. Dette gir et middels negativt omfang i anleggsperioden. Konsekvensen i anleggsfasen vurderes ihht metoden som middels negativ (-2). Avbøtende tiltak Ved gjennomføring av flere avbøtende tiltak, kan de negative konsekvensene reduseres ytterligere. Tiltakshaver har så langt forsøkt å plassere møllene i størst mulig grad utenfor vegetert område. I tillegg vil alle ledninger følge interne veier (kabling) eller langs adkomstveien (luftlinje). Adkomstvegen er forsøkt lagt etter terrenget slik at mest mulig vegetert område unngås. Alle veikanter bør revegeteres. Ved Rv 98 vil kraftledningen følge eksisterende vei og senere eksisterende kraftlinje videre mot Adamselv. Det anbefales at ny og evt. større linje legges i eksisterende trasé og at en unngår parallelle linjer da barriereeffekten eller samla effekt kan virke negativt på reinsdyr. Tiltakshaver bør opprettholde dialog med begge reinbeitedistriktene i det aktuelle området. Det bør videre arbeides aktivt med å finne frem til kostnadseffektive, konkrete og presise tiltak som kan avbøte mulige ulemper for reindrifta i det aktuelle området, spesielt under anleggsperioden. Aktuelle avbøtende tiltak vil være knyttet opp mot å redusere kjente eller antatte virkninger som vindkraftverket vil få for reindrifta. Drøftinger av aktuelle avbøtende tiltak bør være i nært samråd med reinbeitedistriktene, reindriftsforvaltningen og NVE. Følgende forhold vil være aktuelle: Begrense aktivitet i vindparken i forhold til perioder reindyr bruker området og særlig sensitive perioder (for eksempel kalving). Dette er aktuelt både for anleggsvirksomhet og i driftsperioden. Gjøre den menneskelige aktiviteten så forutsigbar som mulig. Menneskelig aktivitet kan begrenses og styres både fysisk og gjennom informasjon. Gjøre vindparkområdet mer attraktivt for rein, f.eks ved revegetering av veikanter etc. Vurdere å fysisk holde dyrene i et område ved gjeting, gjerder osv.

59 59 Før anleggsstart anbefales det at tiltakshaver fremlegger en plan for gjennomføring av avbøtende tiltak. Berørte reindriftsutøvere bør trekkes aktivt med i utarbeidelsen av en slik plan. NVE og Reindriftsforvaltningen (2004) mener det er viktig å sette i gang FoU-prosjekter som kan gi mer kunnskap om virkninger av vindkraft på reindrift. Det er imidlertid viktig at en slik type arbeid blir såpass omfattende at det kan gi sikre resultater. Det anbefales at tiltakshaver stiller til disposisjon i forbindelse med framtidige forskningsprosjekter.

60 Annen fauna Beskrivelse Ingen ville hjorteviltarter er vanlig forekommende innenfor planområdet. Problemet knyttet til redusert beiteareal, barrierevirkning i forhold til trekkveier, skremsel/forstyrrelse er derfor ikke relevant. Det finnes imidlertid en elgstamme i Langfjorddalen på Gamvik-sida. Dette skyldes relativt rike seljeforekomster som elgen setter pris på. Jaktlaget i området har forsøkt telt dyra, og mener rundt 20 dyr kan ha tilhold her (Odd Birkeland, pers.medd). I en oversikt over ynglende jerv i Finnmark i perioden , er det ikke registrert ynglende tisper i Gamvik kommune (Fylkesmannen i Finnmark 2000). I følge opplysninger fra Fylkesmannen i Finnmark, er det heller ikke dokumentert ynglende tisper i kommunen årene (Stein Nilsen, pers. medd). Dette utelukker ikke at streif av jerv kan forekomme innenfor planområdet (figur 6.16). Figur Jervespor over Ifjordfjellet, på vei nordover. Foto: Gunnar Henriksen Nærmeste registreringer av jerv er fra Vestertana, hvor det ble registrert jerveaktivitet i april i alle årene , men uten at det ble dokumentert yngling (Stein Nilsen, pers. medd). I perioden ble det ikke registrert familiegrupper av gaupe i Gamvik kommune (Fylkesmannen i Finnmark 2000). I perioden ble det heller ikke registrert familiegruppe av gaupe i kommunen (Stein Nilsen, pers. medd). En kan likevel ikke utelukke at det forekommer streif av gaupe både innenfor planområdet og i kommunen for øvrig. Det foregår et eget overvåkningsprogram for fjellrev i Norge (figur 6.17). Overvåkningsrapporten for 2003 viser at det er ingen kjente hiområder for fjellrev i eller i nærheten av planområdet.

61 61 Figur Fjellrev på jakt etter smågnagere. Foto: Gunnar Henriksen. Innvirkning av støy fra vindmøller på dyr er relativ lite studert. Det finnes likevel enkelte studier om innvirkning av andre støytyper på ulike dyrearter. Disse viser at dyr blir mest forstyrret av lyd som er høy, uforutsigbar og impulsiv (f.eks. lydmursmell, skudd, lave passasjer av fly og annen trafikk) (FAA 1985). Et støysonekart for er vist i figur 6.20). Verdi liten verdi Området har ingen særlig verdi for annet vilt. Likevel kan en ikke utelukke at streif av både jerv, gaupe og fjellrev forekomme i disse fjellområdene. Omfang Lite/intet Konsekvens Ubetydelig/ingen (0) Avbøtende tiltak - Ingen

62 Vegetasjon og planteliv Avsnittet bygger på følgende delrapporter: Tømmervik, H. & Sloreid, S. E Foreløpig utredning av konsekvenser for vegetasjon og flora vedrørende planlagte vindkraftverk i Laksefjord og Digermulfjellet. NINA Minirapport 90: Henriksen, G Konsekvenser for naturtyper, flora og vegetasjon delutredning til konsekvensutredning, sluttrapport. Origo miljø a.s, rapp. nr. 11\ Beskrivelse En stor del av Digermulhalvøya består av inpediment. Fjellgrunnen er sandstein. Øverst på Digermulfjellet er det mye bart berg og ur (Lyftingsmo 1965). Landskapet inne i planområdet er småkupert, med relativt små høydeforskjeller og uten mange skråninger. Overflaten består av bart fjell med litt løsmasser av forvitrede stein og steinblokker. Enkelte steder er det litt vegetasjon i form av gress og lyng. Bohkosjohka-dalen er en god beitedal med gode sommerbeiter og her er det mange bekkefar med rike gras-vierkratt og bra med snøleier. På fuktenger i Langfjorden og ved Nervei finner man nyserot (Alm 1991). I tillegg er det her gode dvergbjørk-kreklingheier i blanding med blåbærhei. Syd for Digermulfjellet er det bra med grasdominert vegetasjon ved Suolojávri, mens man nordover og nedover Langfjorddalen har stor frekvens av blåbærrissamfunn av vier-dvergbjørk-blåbærtypen. Langfjordalen har noe myr men bra med urte- og grasrik skog (Lyftingsmo 1965). Vegetasjonsfordelingen i området er vist på satellittkart i figur Figur Satellittkart som viser vegetasjonsfordelingen i planområdet (etter Tømmervik & Sloreid 2004). Tykk rød strek angir planområde i tidlig fase. Tynn rød strek viser adkomstvei, interne veier og mølleplasseringer, mens svart strek viser dagens planområde.

63 63 Verdi Liten/Middels De berørte områdene og de fleste artene er vanlig forekommende. Det finnes ingen dokumenterte viktige naturtyper eller andre verneverdier i planområdet, selv om potensial for funn i rasmarker kan være tilstede. Tidligere miljøvernrådgiver i Gamvik kommune, botaniker Torgrim Kristensen (pers. medd.) beskriver området som en steinørken. Verdien vurderes som liten. Figur Rødsildre. En vanlig art i Finnmark. Foto: Håvard Bjordal Omfang Lite/intet Planområdet er betydelig redusert, fra 55 km 2 til 16 km 2. Det faktiske arealforbruket er relativt lite, og vindmøllene er etter detaljplanleggingen forsøkt plassert utenfor vegeterte områder (figur 6.18). Videre er anleggsveien og ny kraftlinje forsøkt lagt slik at også den beslaglegger minst mulig vegetert område (figur 6.1), og alle rasmarker er forsøkt unngått. Adkomstveien er endret i sluttfasen til å følge en sørlig trasé. På denne måten unngås konflikter med de rikere partiene i Langfjorddalen. Adkomstveien til området vil kunne bidra til å kanalisere ferdsel bort fra potensielt mer verdifulle vegetasjonstyper eller vegetasjon. Adkomstvei/kraftlinjetrasé mellom planområdet og Rv 98 inneholder ingen kjente viktige naturtyper. Siden kraftlinja for øvrig vil følge eksisterende riksvei/kraftlinjetrasé, vil dette kun i beskjeden grad virke inn på naturmiljøet. Omfanget av inngrepet i forgold til naturtyper, flora og vegetasjon vurderes som lite/intet.

64 64 Konsekvens Ubetydelig/ingen (0) Det berørte planområdet er uten dokumenterte verneverdier, og inngrepet vil i liten grad berøre vegetert område. Omfanget vurderes som lite eller intet. Konsekvensen vurderes å være ubetydelig/ingen. Avbøtende tiltak Den foreløpige delrapporten fra Tømmervik & Sloreid (2004) foreslår ingen avbøtende tiltak. Likevel vil tiltakshaver sørge for at ingen av turbinene, veiene eller øvrig infrastruktur vil bli lagt i rasmarker eller i områder hvor det eventuelt dokumenteres truede eller sjeldne arter.

65 Støy Avsnittet bygger på følgende rapport: Henriksen, G , Gamvik kommune. Støykonsekvenser. Origo miljø a.s, rapp.nr. 11\ Beskrivelse Det er utarbeidet nye retningslinjer som skal legges til grunn ved arealplanlegging og behandling av enkeltsaker etter plan- og bygningsloven i kommunene og i berørte statlige etater (SFT, T-1442). Den gjelder både ved planlegging av ny støyende virksomhet og for arealbruk i støysoner rundt eksisterende virksomhet. Her er det gitt retningslinjer for flere støykilder, bl.a. vindmøller. Lyd fra vindmøller består av mekanisk og aerodynamisk genererte lydbidrag. Den mekanisk genererte lyden har sammenheng med roterende deler i gir og generator. Forbedringer i konstruksjon i de siste generasjoner vindmøller har ført til at andelen mekanisk generert lyd er svært liten i forhold til aerodynamisk generert lyd. Usikkerhet og variasjonen rundt vindens innvirkning på lydutbredelsen er betydelig, og det finnes ingen praktisk brukbare beregningsmodeller for å simulere vindens innvirkning på støyutbredelse. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Statens Forurensningstilsyn (SFT) har i fellesskap utarbeidet krav til beskrivelse av støyproblematikk i søknader og konsekvensutredninger og en felles praksis for hvordan slik støy skal behandles. Ved utredning av støy fra vindmøller er det bl.a. satt krav om beregning av støynivå ved aktuelle boliger/hytter dersom det er beregnet lydnivå over 37 dba ved minst 1 bolig/hytte. I dansk fagmiljø regner man at avstanden mellom turbin og bolighus er tilstrekkelig med 7 ganger vingediameteren. Omfang Lydrefleksjon og lydabsorpsjon fra landskaps- og bygningsoverflater kan gjøre lydbildet forskjellig fra sted til sted. I dansk fagmiljø regner man at avstanden mellom turbin og bolighus er tilstrekkelig med 7 ganger vingediameteren. Det er ingen bebyggelse i området ved Digermulen. Nærmeste bebyggelse er i Ifjord, Bekkarfjord- området i vest og Skjærnes/Vestertana i øst. Avstandene er ca km. Rotordiameteren i vil være mellom meter. Med beregningene fra dansk fagmiljø lagt til grunn, vil tilstrekkelig avstand mellom vindparken og bebyggelse være meter. All bebyggelse i området vil derfor falle utenfor de områdene som vil kunne bli berørt av støy fra vindmøllene. Krav om beregning av støynivå i forbindelse med faller derfor bort. Stillhet, opplevd både som den relative stillheten i en skjermet bypark, på en kirkegård, eller i et virkelig stille naturområde, er en verdifull miljøkvalitet. SFT anbefaler at kommunen unngår å lokalisere nye støykilder slik at verdifulle stille områder forsvinner eller reduseres i omfang (T-1442). Fravær av støy er en forutsetning for at frilufts- og rekreasjonsområder og kulturmiljøer skal ha full verdi. Hvilke lydnivåer som oppleves som sjenerende, avhenger av hvilken type område man befinner seg i, og hvilken bruk av området som er ønskelig.

66 66 Figur Støysonekart over planområdet.

67 67 I større upåvirkede naturområder, som for eksempel nasjonalparker, naturområder i fjellet og kjerneområder i bymarker er all hørbar fremmed lyd i prinsippet uønsket (SFT, T-1442). Ved etablering av ny støyende virksomhet bør det synliggjøres i hvilken grad virksomheten vil berøre natur og friluftsområder støymessig: hvor stor del av tiden/hvor ofte vil natur- og friluftsområder i de ulike kategoriene bli utsatt for støynivåer over de anbefalte grenseverdiene. når den støyende virksomheten pågår Til tross for at støykilden (vinkkraftanlegget) kan betegnes som et vesentlig inngrep i et relativt uberørt naturområde, er områdene lite attraktive friluftsområder (Henriksen, 2005). Støygrensene i figur 6.20 baserer seg på en Vestas V90 maskin og viser et worst case tilfelle, det vil si at det ikke er tatt hensyn til verken terrengdekning eller bakgrunnsstøy Skyggekast og refleksjon Vindturbiner vil, slik som alle andre innretninger, kaste skygge på omgivelsene når det er solskinn (se fig. 6.21). Det kan oppleves irriterende når vingene skjærer sollyset i stykker og dermed skaper en stroboskopisk effekt (blink). Denne effekten er sterkest når en befinner seg svært nær turbinen. Avstanden fra bolighus og til de nærmeste turbinene vil være mellom km. Med en slik avstand vil skyggekastet bli diffust og sjenanse vil være uproblematisk. Figur 6.21 viser et eksempel på skyggekast i helt flatt terreng og illustrerer skyggekast i mai og august kl. 13:00. Tidligere og senere på året, samt morgen og kveld, vil skyggene bli lengre, men også mer diffuse. Refleksblink fra turbinvingene kan også skape noe ubehag for det menneskelige øyet. Men valg av overflatebehandling, samt påvirkning av vær og vind på overflaten av vingene, vil etter kort tid redusere eventuelle plager. Figur Skyggekast fra vindturbin i mai ved middagstider (kl. 13:00)

68 68 Konsekvens: - Ubetydelig/ingen (0) Da ingen boliger eller hytter blir berørt av støy fra vindmøllene, vil det heller ikke bli negative konsekvenser for hyttefolket. Det samme gjelder i forhold til skyggekast og refleksjon. Likevel anbefales det å foreta en overflatebehandling av rotorene som ytterligere reduserer sannsynligheten for sjenerende refleksblink. Planområdet må sies å være et større relativt upåvirket naturområde hvor all støy i prinsippet er uønsket. I de nærmeste sonene rundt parken vil evt. friluftslivsutøvere oppleve støynivåer over de anbefalte grenseverdiene. Problematikken vil likevel ikke være særlig konfliktfylt, da området ikke er spesielt viktig for friluftsliv (Henriksen 2005). På bakgrunn av en helhetsvurdering, settes konsekvensen til ubetydelig.

69 Annen arealbruk Avsnittet bygger på følgende rapport: Henriksen, G Konsekvenser for annen arealbruk delutredning til konsekvensutredning. Origo miljø a.s, Rapport nr Beskrivelse Planområde på Digermulen med adkomstveien ligger innenfor flere INON-soner (figur 6.22). Inngrepsfrie naturområder er normalt viktige leveområder for planter og dyr. De store sammenhengende områdene er generelt sett viktige for store pattedyr og rovfugl. Inngrepsfrie naturområder kan også være viktige for friluftslivet og for å ta vare på verdifulle landskap i tillegg til at de kan være en vesentlig del av driftsgrunnlaget for reindriftsnæringa. Den sterke industrialiseringen og utbyggingen av infrastruktur i Norge det siste hundreåret har medført store reduksjoner i andelen inngrepsfrie naturområder. I Finnmark var det mellom 1988 og 1998 et bortfall av villmarksprega områder på 327 km 2. Vannkraftutbygging, kraftoverføring og andre vassdragsinngrep sto bak 2/3 av dette. Barmarksløypene og andre utmarksveger sto for 17 prosent, mens reiseliv og turisme sto for 11 prosent. Figur INON-områder i og i nærheten av planområdet på Digermulen. Verdi - Stor Finnmark er det fylket som har størst areal av inngrepsfrie områder. Dette blir særlig tydelig for de villmarksprega områdene, altså områder som ligger mer enn 5 km fra tyngre tekniske inngrep. Pr hadde Finnmark km 2 villmarksprega områder, tilsvarende 37 % av fylkets totalareal.

70 70 Finnmark har dermed nesten like stort areal villmarksprega områder som resten av landet til sammen. Til sammenlikning er gjennomsnittet i Norge 12 prosent villmarksprega områder, og i Sør-Norge er 5 prosent av totalarealet kvalifisert villmark. På bakgrunn av foreliggende undersøkelser, tyder det ikke på at planområdet er spesielt viktige for verken dyreliv (e.g. Lislevand 2004, Systad 2001, Fylkesmannen i Finnmark 2000, Andersen m.fl. 2003) eller friluftsliv (Henriksen 2004), men landskapet som villmarkspreget området og som område for reindrift må sies å kunne ha en viss betydning. I stortingsmelding nr. 29 ( ) om regional planlegging og arealpolitikk er det fokusert sterkt på at de resterende inngrepsfrie naturområdene må forvaltes som en viktig del av vår nasjonale arv. Tilsvarende er det i stortingsmelding nr. 58 ( ) om miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling uttrykt som et mål at større sammenhengende inngrepsfrie områder skal bevares. Regjering og Storting påpeker at inngrepsfrie naturområder er viktige blant annet av hensyn til nasjonal arv og identitet, friluftsliv og biologisk mangfold. I stortingsmelding nr. 42 ( ) om biologisk mangfold er bevaring av inngrepsfrie områder nevnt som en viktig del av en bærekraftig arealbruk. I stortingsmelding nr. 39 ( ) om friluftsliv blir det pekt på at det er spesielt viktig å beholde gjenværende inngrepsfrie områder og de kvalitetene man finner i disse områdene. I stortingsmelding nr. 25 ( ) om Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand, slås det fast at inngrepsfrie områder har stor betydning for friluftsliv og naturopplevelse (figur 5.2), og de kan også være svært viktig for det biologiske mangfoldet. Omfang Middels negativt Vindparken vil medføre at alle inngrepsfrie områdene vil bli redusert. I selve planområdet og fra planområdets yttergrense og én kilometer utover, forsvinner et areal på ca. 45 km 2 inngrepsfritt område, herunder ca. 43 km 2 sone 1-område (3-5 km fra tekniske inngrep) og ca. 2 km 2 sone 2 område (1-3 km fra tekniske inngrep). I en avstand av 1 3 km fra planområde, vil ca. 21 km 2 endre status fra sone 1 til sone 2, mens ca. 4 km 2 endrer status fra sone 3 til sone 2. I en avstand av 3 5 km fra planområdet, vil ca. 54 km 2 endre status fra sone 3 til sone 1. Figur 5.2 viser reduksjonen av de inngrepsfrie sonene etter inngrepet.

71 71 Figur 5.3. INON-områder etter at tiltaket er gjennomført Likevel vil det være større arealer tilbake, både i Gamvik kommune og i fylket for øvrig hvor det ennå vil finnes store INON-områder ihht definisjonen. Ved variasjoner i antall møller og turbinstørrelse, vil dette i liten grad påvirke omfanget av inngrepet. Større og færre møller, vil redusere det faktiske arealbeslaget noe, men ikke i en slik grad at det endrer vurderingen av omfangets størrelse. Konsekvens Middels negativ (-2) Avbøtende tiltak En mest mulig konsentrert plassering av vindmøllene og tilhørende infrastruktur, vil tilkunne redusere den negative konsekvensen.

72 Samfunnsmessige virkninger Regionale andeler og leveranser av varer og tjenester Beregning av hvor stor andel av verdiskapningen som vil bli utført regionalt og nasjonalt, er basert på en vurdering av hvor leverandører av delelementer, utstyr og tjenester er lokalisert. I hovedsak vil det være slik at tradisjonelt anleggsarbeid kan utføres av regionalt næringsliv, mens prefabrikkerte elementer, utstyr og spesialtjenester leveres av næringsliv utenfor regionen. Nedenfor gis en kort gjennomgang av de ulike delelementene av vindkraftverket mht. regionale andeler. Det er i utgangspunktet forutsatt at dersom det finnes konkurransedyktige regionale leverandører, så vil disse få oppdraget på grunn av geografisk nærhet. Det er med andre ord forholdsvis optimistiske anslag på andeler sett fra et regionalt synspunkt. Prosjektledelse og prosjektering omfatter både arbeid knyttet til planlegging av vindkraftverket, kontakt med lokale, regionale og sentrale myndigheter og grunneiere, arbeid med konsesjonssøknad og konsekvensutredning, anbudsinnbydelse og styring av utbygging. Det meste av arbeidet vil bli utført utenfor fylket. Den regionale andelen anslås til 10 %. Veier De fleste komponentene til vindturbinene vil bli fraktet med skip fra produksjonsstedet til kai, mest sannsynlig i Mehamn. Kaien og veien frem til vindkraftverket må kunne tåle et akseltrykk på ca. 15 tonn. På grunn av forventet akseltrykk og lengden på vingebladene (opp mot 65 meter) vil det sannsynligvis måtte gjøres en del utbedringer av veiene. Det er ingen eksisterende veier inn til vindparken. Det vil bli bygd grusveier som tåler trykket fra vekten av turbinkomponentene og mobilkraner. Veibredden vil bli omlag 5 m og ved hver vindturbin vil det bli avsatt plass for oppstilling av kranbil, montasje av vinger etc. Grunnforholdene (berg og fjell) tilsier bare i mindre grad arbeid med masseutskiftning. Arbeidsoppgavene her er tradisjonell anleggsvirksomhet som flere entreprenører i Finnmark vil kunne påta seg. Den regionale andelen settes derfor til 100 %. Under normal drift forventes minimal ferdsel på anleggsveiene. Ferdsel for øvrig må reguleres etter drøftinger med lokale myndigheter og næringsinteresser, spesielt reindriftsnæringa. Koblingsstasjon med transformator, kabelnett og nettlinje. I vindkraftverket vil det bli bygget en transformatorstasjon for opptransformering av spenningen fra vindturbinspenning til nettspenning, sannsynligvis på mellom 66 og 220 kv (avhengig av kraftverkets størrelse i byggetrinn 1), hvis man lager en ny tilførselslinje til tilknytningspunktet med sentralnettet i Adamselv. Transformatorstasjonens plassering i vindkraftverket vil være basert på en teknisk/økonomisk optimalisering med hensyn til internt overføringsnett og tilknytningspunkt til eksternt nett. Alle interne kabler i vindkraftverket vil bli utført som jordkabler. Både kabler og transformatorstasjoner og evt. desentrale transformere kan leveres fra andre steder i Norge, men vil ikke være produsert i regionen. Arbeidet med kabelframføring vil kunne bli gjennomført i sammenheng med veibygging, og regionale entreprenører vil kunne stå for grøfting og legging av kabler.

73 73 Kabler, evt. desentrale transformere og transformatorstasjon står for omlag 40 % av kostnadene her og her er det også flere aktuelle regionale leverandører. Den regionale andelen anslås til % av samlede kostnader her. Kabler, sentral transformatorstasjon og DC/AC-omformer står for omlag % av kostnadene, og også her er det flere aktuelle leverandører. Den regionale andelen anslås til % av de samlede kostnader her. Servicebygg med vannforsyning og avløp I forbindelse med transformatorstasjonen, vil det mest sannsynlig bli bygget et servicebygg på ca. 100 m², med oppholdsrom for service og driftspersonell samt lagringsmuligheter for utstyr. Endelig størrelse og innhold i service og kontrollbygget vil avhenge av hvilket utbyggingskonsept som blir valgt. Utbygging vil kunne gjennomføres av regionale entreprenører, og det anslås en regional andel på 100 %. For servicebygget vil det bli etablert godkjente løsninger for vannforsyning og avløp. Forurensning av vann og vassdrag vil derfor ikke skje. Drift av et vindkraftverket forårsaker ikke utslipp til verken luft eller vann. Under anleggsfasen kan det oppstå utslipp og/eller erosjon forårsaket av anleggsarbeid og transportaktiviteter. Det er lite sannsynlig at dette vil ha merkbare konsekvenser for vassdragene i området. Fundamentering av hver av vindturbinene vil omfatte noe masseutskifting, støping av en betongplate og montering av festeanordninger som vindturbinen kan boltes eller eventuelt sveises til. Dette er arbeid som regionale entreprenører kan utføre, og det anslås en regional andel på 100 %. Tårnene til vindturbinen vil kunne produseres i regionen (sveising av stålplater), men det er også mulig med direkteleveranser fra leverandøren av turbinene. Her forutsettes det at regionale verksteder lager ståltårnene og dermed en regional andel på 100 %. Turbinhus inkludert rotor kan bli levert fra utlandet, og den regionale andelen vil i utgangspunktet være 0 %. Det er videre forutsatt sammenhengende transport fra fabrikk til monteringssted og at transportoppdraget gjennomføres av transportører knyttet til leverandør av turbinhus/rotor. Arbeidet knyttet til montasje og igangsetting vil også bli gjennomført av leverandøren av turbinhus og rotor. Den regionale andelen er satt til 0 %. I tabellen 6.3 er kostnader for hvert element og regionale og nasjonale andeler for øvrig oppgitt. Variasjoner i beregnede samlede kostnader for de to eksemplene (32 stk 2,5 MW turbiner og 23 stk 3,5 MW turbiner) er mindre enn 1 % (fra mill NOK). Tabellen under viser størrelsesorden (intervall) som kostnader og regionale andeler ligger innenfor for de to alternativene. I tabell 6.3 er kostnader for hvert element og regionale og nasjonale andeler for øvrig oppgitt. Variasjoner i beregnede samlede kostnader for de alternativer (f. eks. 33 stk 3,0 MW turbiner og 28 stk 3,5 MW turbiner) er mindre enn 1 %.

74 74 Tabellen viser størrelsesorden (intervall) som kostnader og regionale andeler ligger innenfor for de to alternativene. I begge to alternativene vil omlag 40 millioner kr påløpe i 2006 og resten fordelt likt på 2006 og 2007.Beregninger viser at i % av investeringen på omlag 811 millioner kroner tilsvarende millioner kroner vil kunne bli regionale leveranser av varer og tjenester, mens det utenfor Finnmark ikke antas å bli innenlandske leveranser av betydning. Omlag halvparten av de anslåtte leveransene vil komme innenfor bygg- og anleggssektoren og representerer tradisjonelle oppdrag. Levering av tårn i stål vil kunne utgjøre omlag 1/3 av den regionale leveransen, men her er det større usikkerhet om det blir en regional leveranse. Øvrige regionale leveranser vil i hovedsak være knyttet til forretningsmessig tjenesteyting. Tabell 6.3. Grovt kostnadsoverslag og regionale andeler for. Eksemplet gjelder et anlegg med installert effekt på 100 MW. Alle tall i mill NOK. (Alternativ A er høyeste alternativ for "Andel Finnmark"). Størrelsesorden samlet kostnad Andel Finnmark Andel Norge for øvrig Andel Finnmark Element av vindkraftverket MNOK Alt. A Alt. B Alt. A Alt. B Alt. A Alt. B % % % % MNOK MNOK Prosjektledelse, prosjektering ,3 0,3 Veger mm ,5 32,5 Koblingsstasjon med transformator og kabelnett ,8 9,6 Nettlinje fra energipark til tilknytningspunkt Servicebygg med vannforsyning og avløp Fundamentering av vindmøllene Tårn i stål Turbinhus inkl. rotor Transport av rotor og turbin Montasje og igangsetting Diverse Hele vindkraftverket ,6 213,4

75 Sysselsettingsmessige virkninger Leveranser til vindparken vil generere sysselsetting både gjennom direkte leveranser fra regionale virksomheter og gjennom underleveranser til direkteleverandørene. I tillegg kommer konsumgenererte sysselsettingsvirkninger. Sysselsettingsvirkningene er anslått med basis i en oppdatering av tidligere effektstudier av investeringer innen veisektoren. De potensielle regionale leveransene til vindparken på Digermulen er sammenlignbare med den type leveranser som inngikk i veiprosjektene. Tidligere effektstudier av sysselsettingsvirkninger av veiprosjekter har vist at sysselsettingsvirkningene samlet sett varierte mellom 2,1 2,7 årsverk pr investert million, med et gjennomsnitt på 2,4 årsverk pr million. Ut fra anslagene for regionale andeler av leveransene vil dette kunne innebære at vindparken på Digermulen vil kunne generere en sysselsetting på årsverk i Finnmark i utbyggingsfasen hvorav omlag halvparten kommer innenfor bygge- og anleggssektoren, 1/3 innen verkstedindustrien og resten inne forretningsmessig tjenesteyting. Det er imidlertid betydelig usikkerhet særlig knyttet til om leveransene av tårnene til turbinene vil bli levert fra regionen. I driftsfasen er det anslått at 2 5 årsverk vil være tilstrekkelig for drift og vedlikehold av vindparken. Sett i forhold til den totale sysselsettingen i Finnmark (35500) vil ikke utbygging av vindparken på Digermulen ha vesentlig betydning i driftsfasen. For det regionale næringslivet kan det imidlertid ha betydning å bli leverandør til en slik ny type virksomhet. I tillegg vil vindkraftverket kunne få en positiv betydning i forhold til reiseliv og turisme. Parken kan markedsføres som en ny reiselivsdestinasjon og det kan lages opplegg med guidede turer, informasjon om ny fornybar energi generelt og Digermulen vindpark spesielt. Slike tiltak må nøye drøftes med lokale myndigheter og næringsinteresser Kommuneøkonomi Direkte virkninger av etablering av vindpark for Gamvik kommune vil i hovedsak kunne bestå av eiendomsskatt på vindturbinene og eventuell personskatt fra arbeidstakere som deltar i bygging eller drift av vindparken. Gamvik kommune har ikke innført eiendomsskatt og har heller ikke planer om dette Beredskap Vindkraftverket kan på sikt bidra til å styrke stabiliteten i strømforsyningene i fylket. Avbøtende tiltak - Det vil bli utarbeidet et miljøoppfølgningsprogram for anleggsfasen, med retningslinjer forhåndtering av avfall og eventuelle forurensningsbegrensende tiltak.

76 Oppsummering av konsekvenser og sammenstilling På bakgrunn av konsekvensvurderingene som er gitt for hvert deltema, er det i tabell 6.4 gjort en oppsummering av konsekvensene for flere av de ulike deltemaene. 0-alternativet er gitt en samlet vurdering i henhold til metoden. Tabell 6.4 gir en samlet oversikt over verdien av området/arten, omfanget av inngrepet og konsekvensen av tiltaket før og etter at det er satt inn avbøtende tiltak innenfor de ulike temaene. Tabell 6.4. Verdien av temaene 1, omfanget av inngrepet etter at endelig design er gjennomført og konsekvenser av tiltaket. Tema Verdi området/art Omfang sluttfase Konsekvens Landskapsrom Stor Middels negativt Stor negativ -3 Digermulen Landskapsrom Langfjorddalen- Langfjorden Stor Lite/intet Ubetydelig/ingen 0 Landskapsrom Stor Middels negativt Middels negativ -2 Slettfjellet-Ifjordfjellet Kulturminner/ Ikke vurdert Ikke vurdert Ikke vurdert \ Kulturmiljø 2 Reindrift annleggsfasen Stor Middels negativt Middels negativ -2 Reindrift driftsfasen Stor Lite/intet Liten negativ -1 Naturtyper, flora og Liten/middels Lite/intet Ubetydelig/ingen 0 vegetasjon Friluftsliv Liten Lite/intet Ubetydelig/ingen 0 Annen arealbruk Stor Middels negativt Middels negativ -2 Fugler Liten Lite/intet Ubetydelig/ingen 0 Annen fauna Liten Lite/intet Ubetydelig/ingen 0 Støy, blink, skyggekast Ikke vurdert Lite/intet Ubetydelig/ingen 0 1 Temaene støy, infrastruktur og sammfunsmessige konsekvenser omfattes ikke fullt ut av metoden i Statens vegvesen (1995). Likevel er konsekvensene av støy forsøkt vurdert. Under tema reindrift benyttes metoden for landbruk, mens temaene fugler, annen fauna, vegetasjon/planteliv og annen arealbruk (INON-områder) faller innunder metoden for naturmiljø landbruk (Statens vegvesen 1995) 2 Konsekvensvurderinger vil bli foretatt etter feltbefaringer/undersøkelser i området.

77 77 7 KILDER 7.1 Skriftlige kilder Andersen, R, Linnell, J, Lamda, A & Strand, O Fjellrev i Norge 2003 Overvåkingsrapport. NINA Minirapport 037. Federal Aviation Administration (FAA) Aviation noise effects, Washington DC. Fylkesmannen i Finnmark Forvaltningsplan for bjørn, jerv, gaupe, ulv og kongeørn i Finnmark. Rapport nr Fylkesmannen i Finnmark Rik Lauvskog i Finnmark. Rapport nr Fylkesmannen i Finnmark Verna- og verneverdige områder i Finnmark. Rapport nr Fylkesmannen i Finnmark Verna- og verneverdige områder i Finnmark. Rapport nr Henriksen, G, 2004., Konsekvenser for friluftsliv delutredning til konsekvensutredning, Origo miljø a.s, Rapp.nr: Henriksen, G, 2004., Kulturminner og kulturmiljø grunnlagsvurderinger for konsekvensutredning, Origo miljø a.s, Rapp.nr: Henriksen, G Konsekvenser for annen arealbruk delutredning til konsekvensutredning. Origo miljø a.s, Rapport nr Henriksen, G Støykonsekvenser. Origo miljø a.s, notat. Lislevand, T Vurdering av ornitologiske kvaliteter i to planlagte vindmølleparker i Gamvik og Lebesby kommuner. Notat til Fred. Olsen Renewables AS, august 2004 Systad, G. H Kongeørnregistreringer i Finnmark i Fylkesmannen i Finnmark, miljøvernavdelingen, rapp. nr Tømmervik, H. & Sloreid, S. E Foreløpig utredning av konsekvenser for vegetasjon og flora vedrørende planlagte vindkraftverk i Laksefjord og Digermulfjellet. NINA Minirapport 90: Tømmervik, H. & Sloreid, S. E. 2004a. Foreløpig utredning av konsekvenser for reindrift vedrørende planlagte vindkraftverk i Laksefjord (Skuohki) og Digermulfjellet. NINA Minirapport 91: Urtegård, H, 2004., Konsekvenser for landskap, delutredning til konsekvensutredning, Origo as, Rapport nr: Muntlige kilder Avinor AS, Mehamn Lufthavn Odd Birkeland, Jordbrukssjef i Lebesby og Gamvik kommune Stine Barlindhaug, arkeolog, Norsk Institutt for Kulturminneforskning (NIKU) Pål Nilsen, Samisk Kulturminneråd. Stein Nilsen, viltforvalter, Fylkesmannen i Finnmark Trond Aarseth, Seksjonsleder, Fylkesmannen i Finnmark John Idar Anti, Reineier, leder i RBD 13.

78 78 VEDLEGG OVERSIKT A Utredningsprogram B Planområdet, mølleplasseringer, interne veier, adkomstvei og servicebygg C Oversiktskart alternativ 1. Primært omsøkt. C.1 Kartblad nr. 1 1: C.2 Kartblad nr. 2 1: D Oversiktskart alternativ 2. Sekundært omsøkt. D.1 Kartblad nr. 1 1: D.2 Kartblad nr. 2 1: E Kart. Primært omsøkt nettilknytning av Digermulen Vindpark 1: F Oversikt kabelgrøfter Digermulen vindpark. G Enlinjeskjema Digermulen Vindpark og Olnilsavikfjellet trafostasjon. H Mastebilder nye 132 kv ledninger. I J Rettighetsbelter og byggeforbudsbelter. Eksempel på utførelse av Digermulen vindpark m/servicedel.

79 79 VEDLEGG A - Utredningsprogrammet Fred. Olsen Renewables AS Fred. Olsens gt OSLO Vår dato: Vår ref.: NVE kte/kko Arkiv: / Fred. Olsen Renewables Saksbehandler: Deres dato: Kjetil Kjærnes Deres ref.: Fred. Olsen Renewables AS i Lebesby kommune. Fastsetting av konsekvensutredningsprogram. Vi viser til Deres melding av , møter om saken, mottatte høringsuttalelser og våre vurderinger i vedlagte Bakgrunn for KU-program av I medhold av plan- og bygningslovens 33-4 og forskrifter om konsekvensutredning, fastsetter herved Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) et konsekvensutredningsprogram (KU-program) for Fred. Olsen Renewables AS sin planlagte vindpark ved Digermulfjellet i Gamvik kommune, Finnmark fylke. NVE har forelagt konsekvensutredningsprogrammet for Miljøverndepartementet iht. forskrift om konsekvensutredning av 21. mai Arealet som er gjenstand for planlegging er ca 55 km 2 og kan gi muligheter for en stor vindpark. Det planlegges å bygge en vindpark med samlet installert effekt på mellom 50 og 400 MW, avhengig av antall og størrelse på vindturbinene. Tiltakshaver sier i meldingen at den planlagte vindparken vil kunne få vindturbiner med ytelse fra 1,0 til 4,5 MW. NVE stiller seg positiv til en slik fleksibilitet i planleggingsfasen ut fra økonomiske og miljømessige betraktninger, men ber om at Fred. Olsen Renewables AS klargjør hvilken turbinstørrelse som skal legges til grunn i konsekvensutredningene. Eventuelle virkninger for natur, miljø og samfunn ved å variere størrelsen på eller antallet vindturbiner skal beskrives i konsekvensutredningen. Endelig plassering av vindturbinene bestemmes etter omfattende vindmålinger i planområdet. Dersom endelig plassering av vindturbinene eller nødvendige veier, bygninger og konstruksjoner avviker fra det som er lagt til grunn for konsekvensutredningen, vil det til en eventuell konsesjon bli stilt vilkår om at det skal utarbeides en detaljplan som viser endelig utbyggingsløsning. Detaljplanen skal utarbeides i samarbeid med Gamvik kommune. Vindparken er tenkt knyttet til sentralnettet i Adamselv. På grunn av begrenset kapasitet i eksisterende nett planlegges det å bygge en ny kraftledning fra vindparkens transformatorstasjon til transformatorstasjonen i Adamselv. Spenningen på den nye kraftledningen vil være mellom 66 og 220 kv, avhengig av vindparkens størrelse. Det skal i konsekvensutredningen utarbeides aktuelle løsninger for en vindpark med intern infrastruktur, herunder aktuelle plasseringer av vindturbiner, nettilknytning, interne veier i parken og nødvendig innkjøringsvei. Konsekvenser av vindparken med tilhørende infrastruktur, heretter kalt "tiltaket", skal utredes. NVE forutsetter videre at de enkelte delutredninger ses i sammenheng der disse bygger på hverandre/henger sammen for eks landskap/kulturminner/kulturmiljø/friluftsliv og verneområder/flora/fauna med mer.

80 80 Dersom det vurderes en utbygging i flere trinn, skal konsekvensutredningen omfatte det som det er aktuelt å omsøke i trinn 1. Aktuelt område for eventuell senere utvidelse skal synliggjøres på kart. Konsekvensutredningen skal omfatte de emnene som er skissert i forskrift om konsekvensutredninger, vedlegg IV. Bokstav e) erstattes imidlertid av de spesielle utredningskravene nedenfor: Landskap Det skal gis en kortfattet beskrivelse av landskapet i planområdet (herunder vindparken med tilhørende nettilknytning, aktuelle internveier, adkomstvei og annen infrastruktur), der en omtaler landskapstypen og dennes tåleevne overfor fysiske inngrep, samt hvordan tiltaket vil påvirke oppfattelsen av landskap, natur- og kulturmiljøet. De estetiske/visuelle virkninger av tiltaket, herunder tilhørende kraftledninger og veier, skal beskrives og vurderes. Tiltaket skal visualiseres fra representative steder. Visualiseringen skal også omfatte nødvendige bygg og konstruksjoner tilknyttet vindparken. Det skal utarbeides synlighetskart som avklarer visuelt influensområde. Fremgangsmåte: Ved hjelp av fotorealistiske teknikker skal nærvirkning og fjernvirkning av inngrepet synliggjøres fra representative steder. Det skal legges særlig vekt på områder med bebyggelse. Synlighetskartet skal lages ved hjelp av dataverktøy som tar hensyn til topografien i området. Kulturminner og kulturmiljø Kjente automatisk fredede kulturminner, vedtaksfredete kulturminner, nyere tids kulturminner og kulturmiljøer innenfor planområdet skal beskrives og vises på kart. Potensialet for funn av ukjente automatisk fredede kulturminner skal angis. Kulturminnenes verdi skal vurderes. Direkte og indirekte konsekvenser av tiltaket, herunder tilhørende kraftledninger og veier, for kulturminner og kulturmiljø skal beskrives og vurderes. Tiltaket skal visualiseres fra verdifulle kulturminner/kulturmiljø som blir vesentlig berørt av tiltaket. Det skal kort redegjøres for hvordan eventuelle konflikter med forekomster av kulturminner kan unngås ved plantilpasninger. Fremgangsmåte: Eksisterende dokumentasjon skal gjennomgås, eventuelt suppleres med befaringer med visuell undersøkelse og kontakt med lokalkjente. Sametinget skal kontaktes vedrørende gjennomføring av utredningene om samiske kulturminner. Friluftsliv og ferdsel Viktige friluftsområder som berøres av tiltaket skal beskrives. Dagens bruk av området til friluftsaktiviteter skal kort beskrives. Det skal gjøres en vurdering av hvordan tiltaket (ved støy, arealbeslag, påvirkning av opplevelsesverdien i området, lettere adkomst og eventuelle restriksjoner på utøvelsen av friluftsliv i eller i nærheten av planområdet) vil påvirke dagens bruk av området (jakt, fiske, turgåing med mer). Sannsynligheten for ising og behov for sikring av anlegget skal vurderes. Framgangsmåte: Eksisterende dokumentasjon skal gjennomgås, og eventuelt kompletteres med samtaler/intervjuer med lokale og regionale myndigheter og aktuelle berørte lokale interesser.

81 81 Biologisk mangfold Fugl Det skal gis en kort beskrivelse av fuglefaunaen i området. Det skal gis en oversikt over sjeldne, truede eller sårbare arter innenfor planområdet, samt deres biotoper og kjente trekkveier. Det skal gjøres en vurdering av hvordan tiltaket kan påvirke sjeldne, truede eller sårbare arter gjennom forstyrrelser (støy, bevegelse, økt ferdsel med mer), kollisjoner (både vindturbiner og kraftledninger) og redusert/forringet leveområde (nedbygging). Disse undersøkelsene skal omfatte planområdet. Vurderingene skal gjøres både for anleggs- og driftsfasen. Mulige avbøtende tiltak som kan redusere eventuelle konflikter mellom tiltaket og fugl skal vurderes. Fremgangsmåte: Utredningene skal gjøres ved bruk av eksisterende informasjon, eventuelt feltbefaring og erfaringer fra andre land. Aktuelle, tilgjengelige kilder bør kontaktes for innsamling av eksisterende dokumentasjon av fuglefaunaen i området. Annen fauna Det skal gis en oversikt over truede eller sårbare arter som kan tenkes å bli påvirket av tiltaket. Det skal gjøres en vurdering av hvordan tiltaket kan virke inn på vilt i området (redusert beiteareal, barrierevirkning for trekkveier, skremsel/forstyrrelse, økt ferdsel med mer). Disse vurderingene skal gjøres både for anleggs- og driftsfasen. Avbøtende tiltak som kan redusere eventuelle konflikter mellom tiltaket og berørt fauna skal beskrives. Fremgangsmåte: Vurderingene skal bygge på eksisterende dokumentasjon, eventuelt feltbefaring og kontakt med lokale og regionale myndigheter og organisasjoner. Naturtyper, flora og vegetasjon Naturtyper i eller nær planområdet som er viktige for det biologiske mangfoldet skal beskrives. Dersom verdifulle naturtyper berøres, skal omfanget av inngrepet beskrives og det skal gjøres en vurdering av antatte konsekvenser. Det skal gjøres en vurdering av hvordan eventuelle sjeldne, sårbare og truede arter vil kunne påvirkes av tiltaket (nedbygging, økt ferdsel, drenering, med mer). Det skal kort redegjøres for hvordan eventuelle negative virkninger kan unngås ved plantilpasning. Framgangsmåte: Eksisterende dokumentasjon skal gjennomgås og eventuelt suppleres med feltbefaring. Det skal vurderes plantilpasninger for å redusere eventuelle negative virkninger. Støy og skyggekast Det skal gjøres en vurdering av hvordan støy kan påvirke bebyggelse og friluftsliv. Antatt støynivå ved nærmeste bebyggelse skal angis. Det skal kort vurderes om støynivået kan forandre seg over tid. Det skal utarbeides et støysonekart for vindparken. Støy i forbindelse med anleggsperioden skal kort beskrives.

82 82 Ved overskridelse av SFTs retningslinjer for støy, skal eventuelle avbøtende tiltak vurderes. Det skal gjøres en vurdering av om eventuelle skyggekast og refleksblink kan påvirke bebyggelse og friluftsliv. Dersom nærliggende bebyggelse blir berørt av skyggekast, skal omfanget kort vurderes i forhold til variasjon gjennom året og døgnet. Framgangsmåte: Støyutbredelse og skyggekasting fra vindparken skal beregnes ved hjelp av kartopplysninger og dataprogrammer. Reindrift Reindriftsnæringens bruk av området skal beskrives. Direkte beitetap som følge av vindkraftverket med tilhørende infrastruktur skal vurderes. Det skal vurderes hvordan tiltaket i anleggs- og driftsfasen kan påvirke reindriftens bruk av området gjennom barrierevirkning, skremsel/støy og økt ferdsel. Eventuelle avbøtende tiltak skal vurderes. Fremgangsmåte: Utredningen skal gjøres på bakgrunn av eksisterende dokumentasjon om vegetasjonen i området, driftsplaner, eventuelt befaring, samt kontakt med berørte reindriftsutøvere og reindriftsforvaltningen. Annen arealbruk Totalt direkte berørt areal skal beskrives (vindmøllefundamenter, veier og oppstillingsplasser, bygninger, kraftledningstraseer med byggeforbudsbelte) og planområdet skal avgrenses på kart. Eventuelle konflikter mellom planområdet og vernede områder etter naturvernloven og/eller plan- og bygningsloven og vassdrag vernet etter Verneplan for vassdrag skal beskrives. Det skal vurderes hvordan tiltaket eventuelt vil kunne påvirke verneformålet. Tiltakets påvirkning av inngrepsfrie områder skal beskrives kort. Tiltakets eventuelle påvirkning på andre arealbruksinteresser tilknyttet planområdet skal beskrives. Det skal gjøres en vurdering av eventuelle avbøtende tiltak. Framgangsmåte: Aktuelle myndigheter bør kontaktes for innsamling av eksisterende dokumentasjon om dagens arealbruk og planlagt arealbruk. Luftfart Det skal gis en vurdering av hvordan tiltaket påvirker omkringliggende radaranlegg, navigasjonsanlegg og kommunikasjonsanlegg for luftfarten. Det skal gis en vurdering av om tiltaket påvirker inn- og utflygingsprosedyrene på de nærmeste lufthavnene. Det skal gjøres en vurdering av om tiltaket vil ha konsekvenser for lavtflygende fly og helikopter. Infrastruktur Aktuelle vegtraseer inn til og innad i vindparken skal angis på kart og beskrives i forhold til terrenget og nærliggende bebyggelse.

83 83 Det skal fremlegges kart over aktuelle plasseringer av hver enkelt vindmølle, kabelfremføring, nødvendige bygg og konstruksjoner knyttet til vindparken og veinettet i vindparken. Mulige virkninger av arealreduksjon, grøfting, drenering, oppdyrking, endret beitepress etc. knyttet til veiløsninger og oppstillingsplasser skal beskrives. Behovet for uttak av løsmasser til vegbygging skal beskrives. Det skal gis en kort vurdering av hvor eventuelle løsmasser skal hentes fra og deponeres. Nettilknytning Kraftledningstrasé for tilknytning til eksisterende nett skal beskrives og vises på kart. Aktuelle løsninger skal vurderes. Herunder skal tilknytningspunkt, spenningsnivå, tverrsnitt og mastetyper beskrives. Krav til visualisering, kulturminneutredning og andre relevante utredningskrav som er nevnt ovenfor gjelder også for kraftledningene. Det skal gis en kortfattet beskrivelse av nettmessige begrensninger i området og eventuelle nødvendige forsterkninger i sentralnettet i forhold til den valgte størrelsen på vindparken. Det skal gis en oversikt over bolighus og hytter som ligger 100 meter eller nærmere senterlina for kraftledningstraseene eller transformatorstasjonsområdet. Traséjusteringer eller andre avbøtende tiltak skal vurderes ved nærføring til bebyggelse. Vindforhold og økonomi Vindressursene i planområdet skal beskrives med middelvindhastighet gjennom året. Omfang av vindmålinger på stedet og metodikk/modeller som ligger til grunn for den oppgitte vindressursen skal fremgå av beskrivelsen. Prosjektets antatte investeringskostnader, antall vindtimer (på merkeeffekt), drifts- og vedlikeholdskostnader i øre/kwh, forventet kraftpris i øre/kwh og forventet levetid skal oppgis. Prosjektets antatte produksjonskostnad i øre/kwh skal beregnes. Det skal benyttes en kalkulasjonsrente på 8 % og en levetid på 20 år. Samfunnsmessige virkninger Det skal beskrives hvordan tiltaket kan påvirke økonomien i vertskommunen, sysselsetting og verdiskaping lokalt og regionalt. Dette skal beskrives både for anleggs- og driftsfasen. Transportmessige forhold i anleggs- og driftsfasen skal beskrives med tanke på krav til veier og kaier. Forventet ferdsel på anleggsvegene under normal drift skal beskrives. Avfall og avløp som ventes produsert i anleggs- og driftsfasen, samt planlagt deponering av dette, skal beskrives. Det skal foretas en vurdering av tiltakets mulige forurensning i området. Avbøtende tiltak som kan redusere eller eliminere eventuell forurensning skal beskrives. Eventuelle konsekvenser for reiseliv, turisme og annen næringsvirksomhet som følge av etableringen av et vindkraftverk skal kort drøftes. Lokalisering Fred. Olsen Renewables AS skal begrunne hvorfor de har valgt det meldte området til lokalisering av vindparken, fremfor eventuelt andre aktuelle områder.

84 84 Oppfølgende undersøkelser Det skal gis en vurdering av behovet for og eventuelle forslag til oppfølgende undersøkelser. Metode og samarbeid Konsekvensene skal beskrives i forhold til planer, mål og arealbruk i berørte områder. Det skal kort redegjøres for datagrunnlag og metoder som er brukt for å beskrive konsekvensene, og eventuelle faglige eller tekniske problemer ved innsamling og bruk av dataene og metodene. Miljøverndepartementets veileder T-1177 "Konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven", gir informasjon om og veiledning for arbeidet med enkelttemaene miljø, naturressurser og samfunn. Vi viser videre til rundskriv T-2/2000 Rundskriv om konsekvensutredninger etter plan og bygningsloven, hvor det redegjøres for regelverket. NVE ber Fred. Olsen Renewables AS om i nødvendig grad ta kontakt med kommune, reindriftsutøvere og andre berørte interesser i utredningsarbeidet. Fred. Olsen Renewables AS oppfordres videre til å ta kontakt med NVE før søknaden med konsekvensutredning ferdigstilles og oversendes til formell behandling. Fred. Olsen Renewables AS skal utforme et kortfattet sammendrag av konsekvensutredningen beregnet for offentlig distribusjon, jf. forskrift om konsekvensutredninger, 10. NVE anbefaler at det utformes en enkel brosjyre. Konsekvensutredningen skal foreligge samtidig med en eventuell konsesjonssøknad etter energiloven, og vil bli sendt på høring sammen med søknaden. Med hilsen Bjørn Wold avdelingsdirektør Arne Olsen seksjonssjef

85 85 VEDLEGG B Plankart Digermulen vindkraftanlegg

86 86 VEDLEGG C 1 Alt. 1. Primært omsøkt - kart del 1.

87 87 VEDLEGG C 2 Alt. 1. Primært omsøkt kart del 2

88 88 VEDLEGG D 1 Alt. 2. Sekundært omsøkt - kart del 1.

89 89 VEDLEGG D 2 Alt. 2. Sekundært omsøkt. Kart del 2.

90 90 VEDLEGG E Primært omsøkt nettilknytning av Digermulen Vindpark

91 91 VEDLEGG F Oversikt kabelgrøfter Digermulen vindpark.