Møteinnkalling for Formannskap. Saksliste

Transkript

1 EIDSBERG KOMMUNE Møteinnkalling for Formannskap Møtedato: Møtested: Heggin 3, 3. etasje Møtetid: 15:00 Forfall meldes til Tone Åsrud Reime innen mandag Varamedlemmer møter bare etter nærmere innkalling. Saksnr Tittel Saksliste 14/78 Orienteringer/drøftinger - Formannskapet /79 Gdkjenning av protokoll - Formannskapets møte /80 Østfold Taxitjenester AS - Søknad om støtte/finansiering av hjertestarter - Mysen 14/81 Søknad om reduserte kommunale avgifter - Slitu IF - Ny behandling 14/82 Avskriving av sosiale lån 14/83 Helårsløyper - Høytorp fort 14/84 Frivillighetsmelding /85 Indre Østfold Krisesenter - Ny selskapsavtale 14/86 Ny selskapsavtale - Indre Østfold Kommunrevisjon IKS 14/87 Revidering av lokale retningslinjer - Knyttet til forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlig tilskudd til ikke-kommunale barnehager 14/88 Revidering av Eidsberg kommunes handlingsplan mot vold i nære relasjoner, /89 Avtale om mottak og behandling av avløpsvann og septikslam mellom Trøgstad og Eidsberg kommune 14/90 Avtale om samarbeid mellom Trøgstad og Eidsberg kommuner. Utbygging og drift av utvidet drikkevannsproduksjon ved Sandstangen Vannverk 14/91 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidsberg kommune /92 Politisk organisering i Eidsberg kommune 14/93 Årsbudsjett, avgifter og gebyrer 2015

2 2 Saksframlegg Orienteringer/drøftinger - Formannskapet Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Tone Åsrud Reime FE /4739 Saksnr Utvalg Type Dato 14/78 Formannskap PS Status drift/økonomi 2. Status Tomtesalg 3. Skilting - Kulturtorget Formannskapets vedtak:

3 3 Saksframlegg Gdkjenning av protokoll - Formannskapets møte Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Tone Åsrud Reime FE /4710 Saksnr Utvalg Type Dato 14/79 Formannskap PS Rådmannens forslag: Protokoll fra formannskapets møte godkjennes. Formannskapets vedtak: Saksopplysninger: Protokoller fra offentlige utvalg skal formelt godkjennes før vedtakene iverksettes. I praksis godkjenner ordfører Erik Unaas (H) protokollen på vegne av formannskapet når denne er ferdigskrevet. Informasjon om godkjent protokoll er sendt medlemmer og varamedlemmer.

4 4 Saksframlegg Østfold Taxitjenester AS - Søknad om støtte/finansiering av hjertestarter - Mysen Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Tone Åsrud Reime FE - 223, HIST - 14/180 14/2921 Saksnr Utvalg Type Dato 14/80 Formannskap PS Rådmannens forslag: Saken legges frem uten innstilling. Formannskapets vedtak: Saksopplysninger: Østfold Taxitjenester AS søker om støtte/finansiering av hjertestarter for plassering på drosjebua i Mysen. Drosjene tilsluttet Østfold Taxitjenester AS har på eget initiativ iverksatt et prosjekt om å ha hjertestarter tilgjengelig ved enhetene i Indre Østfold. Det påpekes at drosjene er på plass 24 timer 365 dager i året og vil være lett tilgjengelig. Det søkes om kr ,- inkl. mva til innkjøp av hjertestarter. Kurs og drift dekkes av Østfold Taxitjenester AS. Det opplyses at kostnadene for Eidsberg alene vil være ca. kr ,- til ,-. Det vises for øvrig til vedlagte søknad. Rådmannens merknader: Ettersom søknaden kan innebære bruk av formannskapets disposisjonskonto, fremmes saken uten innstilling.

5 5 Tilsvarende søknader er ikke blitt imøtekommet i Askim og Trøgstad kommuner. Til orientering gjenstår det kr ,- på formannskapets disposisjonskonto for Vedlegg: Søknad om støtte/finansiering av hjertestarter

6 6 Saksframlegg Søknad om reduserte kommunale avgifter - Slitu IF - Ny behandling Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Siw Grefslie 14/3633 Saksnr Utvalg Type Dato 14/81 Formannskap PS Rådmannens forslag: Saken legges frem uten innstilling. Formannskapets vedtak: Saksopplysninger: Til orientering gjenstår det kr ,- på formannskapets disposisjonskonto for Det vises til hovedutvalg for miljø og teknikks behandling i møte , sak 14/78: 1. Hovedutvalg for miljø og teknikk avslår søknad fra Slitu IF om fritak for deler av kloakkavgift og dertil hørende vannforbruk i brev av h.h.v og Hovedutvalg for miljø og teknikk anbefaler formannskapet å gi Slitu IF som en frivillig forening et tilskudd fra formannskapets disposisjonskonto. Rådmannens forslag: Eidsberg kommune følger forskrift om vann- og avløpsgebyrer vedtatt av kommunestyret Eidsberg kommune kan ikke fravike egne vedtak og gitte forskrifter med begrunnelse i at abonnenten er frivillige lag og foreninger. Vann- og avløpsgebyr betales etter faktisk forbrukt vann etter avlest vannmåler. Det er kun i særskilt tilfelle deler av avløpsgebyret frafalles. Dette kan være ved lekkasjer der vannet beviselig ikke har gått til avløpsnett. Det er abonnementen som har bevisbyrde i slike saker.

7 7 Klagen tas ikke til følge. Hovedutvalg for miljø og teknikks behandling: Leder Anne Borger Mysen (H) fremmet følgende forslag: 1. Hovedutvalg for miljø og teknikk avslår søknad fra Slitu IF om fritak for deler av kloakkavgift og dertil hørende vannforbruk i brev av h.h.v og Hovedutvalg for miljø og teknikk anbefaler formannskapet å gi Slitu IF som en frivillig forening et tilskudd fra formannskapets disposisjonskonto. Votering: Det ble votert punktvis. Det ble votert alternativt mellom rådmannens forslag og Borger Mysens forslag punkt 1. Borger Mysens forslag ble vedtatt med 7 mot 2 stemmer (2AP) som ble avgitt for rådmannens forslag. Borger Mysens forslag punkt 2 ble vedtatt med 6 mot 3 stemmer (2AP og Krf). Hovedutvalg for miljø og teknikks vedtak: Borger Mysens forslag punkt 1 og 2 vedtas. Rådmannens forslag til hovedutvalg for miljø og teknikk i møte , sak 14/68 : Eidsberg kommune følger forskrift om vann- og avløpsgebyrer vedtatt av kommunestyret Eidsberg kommune kan ikke fravike egne vedtak og gitte forskrifter med begrunnelse i at abonnenten er frivillige lag og foreninger. Vann- og avløpsgebyr betales etter faktisk forbrukt vann etter avlest vannmåler. Det er kun i særskilt tilfelle deler av avløpsgebyret frafalles. Dette kan være ved lekkasjer der vannet beviselig ikke har gått til avløpsnett. Det er abonnementen som har bevisbyrde i slike saker. Hovedutvalg for miljø og teknikk behandlet saken i møte , sak 14/68: Kristian Berger (H) fremmet følgende forslag: Saken oversendes formannskapet for vurdering om Slitu IF skal ytes støtte ut fra de spesielle forholdene i denne saken. Hovedutvalg for miljø og teknikks vedtak med 5 mot 4 stemmer: Bergers forslag vedtas. Formannskapets behandlet saken i møte , sak 14/62. Ordfører Erik Unaas (H) fremmet følgende forslag: 1. Saken sendes tilbake til hovedutvalg for miljø og teknikk som det organet som har kompetanse til å realitetsbehandle saken.

8 8 2. Om resultatet av behandlingen resulterer i avslag på søknaden fra Slitu IF, åpner formannskapet for å vurdere om Slitu IF kan støttes ved at kommunen dekker hele/deler av det ekstraordinære høye avløpsgebyret. Formannskapets enstemmige vedtak: Unaas forslag vedtas. Rådmannens opprinnelige forslag fremmes til ny behandling i hovedutvalg for miljø og teknikk. Saksopplysninger: Slitu I.F. søker i brev av om fritak for deler av kloakkavgift beregnet ut i fra avlest vannmåler og der tilhørende vannforbruk i De antyder at det kan være problemer med en dusj i klubbhuset som er årsak til det unormalt høye vannforbruket i De kan på forespørsel ikke fremlegge dokumentasjon på at vannet ikke har gått i sluket. Vannet antas da mottatt på renseanlegget og vært igjennom en renseprosess sammen med alt annet avløpsvann. Administrasjonen fastholder i brev av kravet da det ikke synes å være hjemmel i gjeldende forskrift om vann- og avløpsgebyrer til å redusere kloakkavgiften for Slitu I.F. ber i brev av om en ny vurdering fra ledelsen i Eidsberg kommune om kommunen kan fravike fra egne vedtak og gitte forskrifter med begrunnelse i at dette gjelder frivillige lag og foreninger. Rådmannens merknader: Kommunen følger i søknadsbehandlingen om fritak for deler av vann- og/eller avløpsgebyr Forskift om vann- og avløpsgebyrer vedtatt av kommunestyret i sak 48/09. Der er det nedfelt at vann- og/eller avløp skal betales etter faktisk forbruk uavhengig av årsak til vannforbruket. Det er også nedfelt at vann inn er lik vann ut. Vann er levert abonnenten og avløp er deretter blitt tatt i mot på renseanlegget. Det finnes imidlertid et unntak. Det er når vannet beviselig ikke har gått i avløpsnettet. F.eks. Ved lekkasjer hvor vannet har gått direkte i grunnen og ikke i drensrør. Det er imidlertid abonnenten som har bevisførselen i disse saker. Det oppstår fra tid til annen enkelthendelser der abonnenten har et unormalt høyt vannforbruk og søker om fritak for deler av vann- og eller avløpsgebyret. Årsaken til det høye vannforbruket er ofte lekkasjer på private installasjoner, enten innendørs eller på utvendige anlegg. De mest vanlige typer lekkasjer er toalett som renner, kraner eller pakninger som ikke er tette, eller utekraner eller hageslanger som har gått i stykker. Når det gjelder de store lekkasjene er det som oftest vannledninger som har sprukket pga frost, alder eller bevegelse i grunn.

9 9 På grunn av den gode vannkvaliteten i Eidsberg kommune er det svært sjelden at vannmålere stopper opp eller viser feil mengde. Eidsberg kommune er imidlertid behjelpelig med kontroll av vannmåler dersom det kan være tvil om vannmåler viser for mye. Det er viktig at abonnentene følger med på sine private anlegg. Det vil føre til en voldsom økning i produksjonsmengen dersom vi får et økende antall lekkasjer. Vi ser også at vi må ta hensyn til de øvrige abonnentene, slik at ikke de må betale for andres uforholdsmessige høye vannforbruk. Konklusjon: Eidsberg kommune følger forskrift om vann- og avløpsgebyrer vedtatt av kommunestyret Vann- og avløpsgebyr betales etter faktis forbrukt vann etter avlest vannmåler. I særskilt tilfelle kan deler av avløpsgebyret frafalles. Dette kan være ved lekkasjer der vannet beviselig ikke har gått i avløpsnettet. Det gis i denne forskrift ikke anledning til å frafalle deler av avløpsgebyr med begrunnelse i at abonnenten er frivillig lag og foreninger.

10 10 Saksframlegg Avskriving av sosiale lån Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Ståle Ruud 14/4712 Saksnr Utvalg Type Dato 14/82 Formannskap PS Kommunestyret PS Rådmannens forslag: Saken legges fram for kommunestyret med slik innstilling: Sosiale lån pålydende kr ,82 vedtas avskrevet. Kommunestyrets vedtak: Formannskapets innstilling: Saksopplysninger: Regnskapsavdelingen legger ned mye tid på å følge opp og forsøke å innkreve sosiale lån. Dette er et tidkrevende arbeid som gir forholdsvis lite uttelling i innbetalinger fra lånekundene. Etter en rekke oppfølgende handlinger i form av telefoner, purringer og inkassovarsler uten nevneverdig bevegelse i restansene, blir lånene ofte stående til observasjon da oversendelse til namsmannen ender med melding om «intet til utlegg». Brukerne som har fått disse lånene er som regel i en situasjon der de er uten arbeid, er sosialklienter eller trygdemottakere og for det meste uten betalingsevne. Når lånene blir stående til observasjon er det i håp om at låntakerne skal få endret økonomisk situasjon slik at de kan innbetale på lånene.

11 11 Rådmannens merknader: Det kjøres en restriktiv linje i forhold til å etablere sosiale lån, men det blir i enkelte tilfeller gitt lån fremfor bidrag der man har tro på at klienten skal kunne betjene et slikt lån nå eller i nær framtid. I disse situasjonene blir det etablert et gjeldsbrev som kreves undertegnet av låntaker. De samlede restansene på sosiale lån utgjør nå kr ,91. Sammen med NAV er det nå tatt en ny gjennomgang av restansene på sosiale lån idet vi erfarer at innkrevingen koster kommunen mer enn det er mulig å inndrive. Manglende bevegelse på 35 av disse lånene gjør at det foreslås å avskrive et beløp pålydende kr ,82. Konklusjon: Rådmannen tilrår at sosiale lån pålydende kr ,82 avskrives. Summen til avskrivning føres ikke i driftsregnskapet, men kun i balansen, og påvirker således ikke driftsresultatet.

12 12 Saksframlegg Helårsløyper - Høytorp fort Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Knut Olav Brekklund Sæves FA - D11 14/3792 Saksnr Utvalg Type Dato 14/57 Hovedutvalg for kultur og oppvekst PS /83 Formannskap PS Rådmannens forslag: Saken legges frem for formannskapet med slik innstilling: Helårsløype på Høytorp fort oversendes til styringsgruppen for idrettsanlegg for behandling og eventuell implementering i kommunedelplanen for kultur, idrett og friluftsliv. Formannskapets vedtak: Hovedutvalg for kultur og oppveksts innstilling: Saksopplysninger: Helårsløyper ved Høytorp fort har i lengre tid vært et aktuelt tema i lokalsamfunnet. Eidsberg kommune har undersøkt muligheten for å etablere et samarbeide mellom idrett, kommune og næringsliv for å realisere et slikt anlegg i fremtiden. Rådmannens merknader: Innspillet baserer seg på et anlegg som planlegges ut i fra følgende kriterier: Helårsløypa er beliggende på kommunal grunn på Høytorp fort, med bredt bruksfelt for både idrett, rekreasjon og folkehelse. Helårsløypa etableres med utgangspunkt i klassisk-traseen som ble nedtegnet av søkerkomiteen for ski-nm, med tilpasninger der denne går utenom kommunal grunn.

13 13 Helårsløypa dimensjoneres ut i fra kravene Norges skiforbund stiller til NM-løyper. Helårsløypa skal være en sluttet ringløype på permanent basis, hvilket også inkluderer en permanent og tilstrekkelig dimensjonert broløsning. Oppgradering av snøproduksjonsanlegget skal inkluderes i prosjektet. Den 16. september gav Per Kirkeng Eidsberg kommune et estimat av kostandene tilknyttet opparbeiding av helårsløypa. Estimatet tilsier investeringer på omtrent ,- kr for opparbeiding av trase og bro. Det er knyttet visse usikkerhetsmomenter til kostnadene ved broen. Kostnadsberegning av belysning og evt. oppgradering av snøproduksjonsanlegg er ikke foretatt, og kommer i tillegg. Vi har ønsket å se på mulighetene for å etablere en finansieringsmodell basert på kommune, idrett, næringsliv og spillemidler, og har med bakgrunn i det foretatt sonderinger om dette. Vi har etter noen undersøkelser grunn til å tro at næringslivet kan være en aktuell deltaker i en slik modell. Anlegget vil også være spillemiddelberettiget. Når det er sagt gir tilbakemeldingene fra Eidsberg idrettsråd og Mysen IF i denne omgang mer begrensede signaler (se vedlegg for utdypende redegjørelse): MIF må konsentrere sin innsats på å skape aktivitet, og gir tilbakemelding på at oppgaver knyttet til etablering og drift er urealistisk. Høytorp Skiteams innsats er avhengig av en større oppslutning fra de ulike foreningene som i dag driver egne lysløyper i grendene. Det ville vært en styrke om de ulike foreningene kunne gitt bred tilslutning til løypa på Høytorp fort. Da ville flere kunne delt på dugnadsinnsatsen omkring opparbeiding og vedlikehold av skiløypene. Konklusjon: En helårsløype på Høytorp fort vil være et godt tiltak med bredt overslag til idrett, fysisk aktivitet, folkehelse, tilgjengeliggjøring av Høytorp fort som kulturminne og som attraksjonsfaktor for Mysen som by. Anlegget må samtidig avstemmes med kommunens prioriteringer av øvrige fremtidige anlegg, og vurderes i lys av kommunens økonomiske handlingsrom. Videre oppfølging av helårsløype ved Høytorp fort bør i neste omgang ivaretas av styringsgruppa for idrettsanlegg for å sikre en planmessig forankring. Vedlegg: Løyper Høytorp

14 14 Saksframlegg Frivillighetsmelding 2014 Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Knut Olav Brekklund Sæves 14/3886 Saksnr Utvalg Type Dato 14/17 Rådet for funksjonshemmede PS /21 Eldrerådet PS /19 Ungdomsrådet PS /34 Administrasjonsutvalget PS /56 Hovedutvalg for kultur og oppvekst PS /35 Hovedutvalg for helse og velferd PS /90 Hovedutvalg for miljø og teknikk PS /84 Formannskap PS Kommunestyret PS Rådmannens forslag: Saken legges frem for formannskapet/kommunestyret med slik innstilling: Frivillighetsmeldingen 2014 vedtas som forpliktende styringsdokument for kommunens samspill med den lokale frivilligheten. Kommunestyrets vedtak: Formannskapets innstilling: Administrasjonsutvalgets innstilling: Hovedutvalgenes innstilling: Rådenes innstilling:

15 15 Saksopplysninger: Eidsberg kommune har utviklet Frivillighetsmeldingen 2014 med hensikt å bidra til gode vilkår og rammebetingelser for et rikt, mangfoldig og uavhengig frivillighetsliv til det beste for vårt lokalsamfunn. Meldingen har vært til høring i seks uker. Rådmannens merknader: Frivillige organisasjoner i Eidsberg spiller en sentral rolle i lokal verdiskaping, og i å bygge og holde ved like et godt fellesskap. De skaper livskvalitet, engasjement og tilhørighet, og styrker oss som lokalsamfunn. Eidsberg kommune ønsker å være en positiv og konstruktiv tilrettelegger og støttespiller for en levende og selvstendig frivillig sektor. «Frivillighetsmeldingen 2014» er den første frivillighetsmeldingen som er skrevet for Eidsberg kommune, og danner grunnlaget for kommunens samspill med frivillig sektor. Meldingen er fundamentert i «Plattform for samspill og samarbeid mellom frivillig og kommunal sektor », som er en avtale mellom KS (Kommunesektorens organisasjon) og Frivillighet Norge, og den skisserer mål og tiltak innenfor tre innsatsområder for å sikre et konstruktivt samspill mellom kommunal og frivillig sektor i Eidsberg. Frivillighetsmeldingen har ligget ute til høring i seks uker, og rådmannen berømmer de som har brukt tid på å gå gjennom meldingen for å gi sine høringsinnspill: Statens vegvesen: Ingen avgjørende merknader. Rådmannens vurdering: Tas til etterretning. Eidsberg velferdssentral: Styret understreker betydningen av Velferdssentralens arbeid for eldre og enslige i kommunen. Styret understreker at en plattform for samarbeid mellom frivillig og kommunalsektor må inkludere velferdssentralens medlemmer i tillegg til de ulike ideelle organisasjonene. Rådmannens vurdering: I rådmannens definisjon av frivillighet, inkluderer dette, sli vi forstår det, også Eidsberg Velferdssentral og dets medlemmer. Innspillet tas til etterretning, og vi håper på et positivt samspill videre. Konklusjon: Frivillighetsmeldingen 2014 vedtas som forpliktende styringsdokument for kommunens samspill med den lokale frivilligheten.

16 16 Vedlegg: Frivillighetsmelding Uttalelse til høringsforslag Uttalelse til høring - Frivillighetsmelding 2014 Frivillighetsmeldingen 2014

17 17 Saksframlegg Indre Østfold Krisesenter - Ny selskapsavtale Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Jan-Erik Fredriksen FA - H43, TI - &01, HIST - 13/415 esa 14/4654 Saksnr Utvalg Type Dato 14/37 Hovedutvalg for helse og velferd PS /61 Hovedutvalg for kultur og oppvekst PS /85 Formannskap PS Kommunestyret PS Rådmannens forslag: Saken legges fram for formannskapet/kommunestyret med slik innstilling: 1. Eidsberg kommune vedtar selskapsavtale av for Indre Østfold Krisesenter IKS 2. Eidsberg kommune tar representantskapets eierstrategi av for Indre Østfold Krisesenter IKS til etterretning. 3. Eidsberg kommune tar samarbeidsavtalen av mellom Indre Østfold Krisesenter IKS og eierne til etterretning. Kommunestyrets vedtak: Formannskapets innstilling: Hovedutvalg for kultur og oppvekst sin innstilling: Hovedutvalg for helse og velferd sin innstilling:

18 18 Saksopplysninger: Det er utarbeidet styringsdokumenter for Indre Østfold Krisesenter IKS. Representantskapet har oversendt ny selskapsavtale til behandling i eierkommunene. I følge Interkommunal Eierskapsmelding for Indre Østfold skal eierne utforme eierstrategier for enkeltselskapene. Eierstrategien har, sammen med selskapsavtalen, status som selskapets styringsdokument. Strategien, og utarbeidelsen av denne, er et viktig ledd i den interkommunale eierstyringen. Representantskapet for Indre Østfold Krisesenter IKS nedsatte høsten 2013 et strategiutvalg for å utarbeide en eierstrategi for selskapet. Arbeidet med eierstrategi har tatt opp i seg evalueringen av eierstyringen og signalene fra høringsarbeidet rundt krisesenterstrukturen i Østfold, som ble gjennomført i Strategiutvalget har bestått av representantskapsleder, rådmann og avdelingsleder (NAV) fra vertskommunen, styreleder og daglig leder i selskapet, samt prosjektleder (Prosjekt Eierskap). Eierstrategiprosessen har ledet frem til utarbeidelse av et eierstrategidokument, en ny selskapsavtale som bygger på strategien, samt en samarbeidsavtale som regulerer selskapets og kommunenes tangerende tjenester og virksomheter. I tråd men Interkommunal Eierskapsmelding er ny selskapsavtale utformet med utgangspunkt i en felles mal. Det er lagt til grunn at selskapet er gitt i oppdrag å utføre kommunale oppgaver. Selskapsavtalen må godkjennes med likelydende vedtak i hver kommune. Arbeidet med samarbeidsavtalen er faglig forankret gjennom møter med barnevernledere og med NAV-ledere. Alle styringsdokumentene er gjennomgått på et eiermøte. Strategiutvalget har skrevet brev til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet med henstilling om å endre finansieringsordningen for ROSA-brukere. Rådmannens merknader: Strategien tar for seg de sentrale overskriftene som kjennetegner eierstrategiene for selskaper i Indre Østfold; hensikt, kjernevirksomhet, forutsetninger, styringsprinsipper, økonomi og utvikling. Hensikten med Krisesentertilbudet i Indre Østfold er ikke bare å oppfylle lovens krav, med hjelp til enkeltmennesker i en livskrise, men er også et tiltak av stor samfunnsøkonomisk betydning. Eierstrategien poengterer at virksomheten er en del av den kommunale tiltakskjeden, der oppfølgingen skal være helhetlig. Krisesenteret skal utvikle og regulere sine tiltak i samspill med eierkommunene. Samordningen mellom krisesenteret og eierkommunene er regulert i en egen samarbeidsavtale, som beskriver ansvars- og oppgavefordelingen nærmere. Et vesentlig grep er gjort for å få en mer rettferdig fordeling av vertskommunens merkostnader tilknyttet tjenester gitt til beboere som ikke er bosatt i eierkommunene, men som har en lovhjemlet rett til et krisesentertilbud. Årlige merkostnader er stipulert til

19 19 mellom ,- og er knyttet til tjenester som sosialhjelp, bosetting, stønad til livsopphold og andre omsorgstjenester. Forventede kostnader innarbeides i budsjett og avregnes ved årets slutt. Krisesenteret jobber primært for at brukerne skal bosettes i opprinnelseskommunen. Frem til nå har man sett et mønster der flere beboere velger å slå seg ned i nærheten av senteret. På den måten har vertskommunen fått et utvidet omsorgsansvar. Det forventes nå at krisesenteret arbeider mer aktivt med å få til en jevnt fordelt bosetting mellom eierkommunene når beboere skal reetableres i regionen. Samarbeid om anskaffelse av bolig er nærmere bestemt i samarbeidsavtalen. Den nye ordningen gir i større grad krisesenteret anledning til å bistå med anskaffelse av bolig. Her er det en viktig målsetting at beboerne, som er gjennom den kritiske fasen, raskere vil kunne flytte ut av senteret. Slik vil vi få en bedre anvendelse av plassene. Det legges inn en ny fordelingsnøkkel mellom eierne, som tar høyde for administrative grunnkostnader. I 2014 var eiernes nettobidrag nærmere 7 millioner kroner. Det er foreslått at 10 % av kommunenes totale finansieringsbidrag fordeles likt mellom kommunene. Dette beløpet tilsvarer om lag ett årsverk, inkl. sosiale utgifter. Kostnadsfordelingsnøkkelen er lagt inn i ny selskapsavtale. Ut over formålsbeskrivelsen og kostnadsfordelingsnøkkelen er det ingen nevneverdige endringer ved selskapsavtalen. Andre endringer følger en mal for selskapsavtaler, som er utviklet i henhold til Interkommunal Eierskapsmelding for Indre Østfold. Eierstrategien angir utviklingsområder som vil drøftes ved de faglige og administrative møteplasser som samarbeidsavtalen legger opp til. Krisesenteret skal rapportere på utviklingsområdene gjennom årsrapporter og på eiermøter. Et av utviklingsområdene dreier seg om brukere med rus- og psykiatriproblemer. Her har ikke kommunene i Indre Østfold et tilfredsstillende tilbud i dag. Selskapet vurderer bemanningsplanen ved senteret som sårbar. Eierne ber styret om å følge opp dette særskilt i tiden som kommer, da med hensyn til at selskapets funksjon og tjeneste, herunder dimensjonering, skal sees i sammenheng med tilstøtende kommunale tjenester. Eierstrategien er representantskapets dokument, som nå er oversendt eierkommunene til orientering. Eierstrategien danner bakgrunn for ny selskapsavtale som kommunene må ta stilling til. Samarbeidsavtalen er underordnet de øvrige styringsdokumentene, og er også sendt kommunestyrene til orientering. Revisjoner av samarbeidsavtalen skal godkjennes av representantskapet. Konklusjon: Vedlagte styringsdokumenter for Indre Østfold Krisesenter IKS anbefales av rådmannen.

20 20 Vedlegg: Eierstrategi for Indre Østfold Krisesenter IKS Samarbeidsavtale krisesenteret Indre Østfold Krisesenter vedtaksprotokoll repskap

21 21 Saksframlegg Ny selskapsavtale - Indre Østfold Kommunrevisjon IKS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Ståle Ruud FE - 026, TI - &01 14/2348 Saksnr Utvalg Type Dato 14/86 Formannskap PS Kommunestyret PS Rådmannens forslag: Saken legges fram for kommunestyret med slik innstilling: Forslag til ny selskapsavtale for Indre Østfold Kommunerevisjon IKS, datert , sist korrigert , godkjennes under forutsetning av at motstridende forutsetninger i punktene 3.2 og 4.4 om «kan ta opp lån» og «skal ikke ta opp lån» avklares før selskapsavtalen gjøres gjeldende. Kommunestyrets vedtak: Formannskapets innstilling: Saksopplysninger: Gjeldende selskapsavtale for Indre Østfold Kommunerevisjon IKS ble vedtatt i Det har i flere år vært arbeidet med ny selskapsavtale. Nytt forslag til ny selskapsavtale datert , sist korrigert skal nå godkjennes av eierkommunene. Det nye forslaget er nå redigert slik at det samsvarer med formen i nye selskapsavtaler utarbeidet og vedtatt i samsvar med forutsetningene i eierskapsmelding vedtatt i Den nye avtalen inneholder to prinsipielle endringer i forslaget til ny selskapsavtale:

22 22 Kommuner med over innbyggere har 2 stemmer hver, mens øvrige kommuner har 1 stemme hver. I selskapsavtalen fra 2003 har hver kommune 1 stemme hver. (Pkt i forslag til ny selskapsavtale). Kostnadsfordeling med ulike grunnbeløp for hver kommune etter innbyggerklasser og øvrige kostnader fordelt etter innbyggertall. (Pkt. 2.2 i forslag til ny selskapsavtale). I selskapsavtalen fra 2003 fordeles kostnaden pr. innbygger. Rådmannens merknader: Interkommunal eierskapsmelding for Indre Østfold ble vedtatt i Forslaget til endret selskapsavtale er en oppfølging av den vedtatte eierskapsmeldingen. Nytt forslag til selskapsavtale for Indre Østfold Kommunerevisjon IKS presiserer forholdet mellom Eidsberg kommune og selskapet da forslaget er mer detaljert enn selskapsavtalen fra I pkt. 4.4 om låneramme, er det i avtaleteksten forslag som er i motstrid med hverandre. I siste del av punktet er det forutsatt at selskapet ikke skal ta opp lån til finansiering av investeringer. I første del av dette punktet står det at selskapet skal ta opp lån for finansering av vedtatte innvesteringer. I pkt 3.2 om representantskapets oppgaver i det nye forslaget står det at representantskapet skal vedta rammer for låneopptak. Den siste delen av pkt. 4.4 om at selskapet ikke skal ta opp lån til finansiering av investeringer ble tatt inn som tilføyelse i forslaget til ny selskapsavtale i representantskapsmøte De motstridende forutsetningene i pkt. 3.2 og 4.4 om «kan ta opp lån» og «skal ikke ta opp lån» må avklares før selskapsavtalen gjøres gjeldende. I pkt. 5.5 i forslaget til ny selskapsavtale legges det til grunn at ny avtale trer i kraft Dersom modell for finansieringsmodell i pkt. 2.2 skal legges til grunn for 2014 vil Eidsberg kommunes andel øke med om lag ,- kroner for Den foreslåtte finansieringsmodellen medfører at de fastsatte grunnbeløpene reduserer Eidsberg kommunes kostnadsandel, men økt eierandel (fra 14,5 % til 17,53 %) øker Eidsberg kommunes kostnadsandel og gjør samlet sett at kostnaden øker noe. Konklusjon: Rådmannen ser positivt på at det er lagt fram et nytt forslag til selskapsavtale for Indre Østfold Kommunerevisjon IKS som bygger på en felles lest for alle våre interkommunale selskaper. Rådmannen tilrår forslag til ny selskapsavtale for Indre Østfold Kommunerevisjon IKS, datert , sist korrigert , godkjennes under forutsetning av at motstridende forutsetninger i punktene 3.2 og 4.4 om «kan ta opp lån» og «skal ikke ta opp lån» avklares før selskapsavtalen gjøres gjeldende.

23 Vedlegg: Ny selskapsavtale - Indre Østfold Kommunerevisjon IKS Gjeldende selskapsavtale - Indre Østfold Kommunerevisjon IKS 23

24 24 Saksframlegg Revidering av lokale retningslinjer - Knyttet til forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlig tilskudd til ikke-kommunale barnehager Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Anne-Beate Oraug Leistad 14/4720 Saksnr Utvalg Type Dato 14/58 Hovedutvalg for kultur og oppvekst PS /87 Formannskap PS Kommunestyret PS Rådmannens forslag: Saken legges fram for formannskapet/kommunestyret med slik innstilling: 1. Fra skal ikke-kommunale barnehager rapportere antall barn, deres alder og oppholdstid i barnehagen fire ganger pr år 15.12, 15.04, og Reviderte lokale retningslinjer for Eidsberg kommune, knyttet til forskrift om likeverdig behandling av offentlig tilskudd til ikke-kommunale barnehager vedtas med virkning fra Kommunestyrets vedtak: Formannskapets innstilling: Hovedutvalg for kultur og oppveksts innstilling: Saksopplysninger: Bakgrunn for saken: Fra ble de tidligere statlige øremerkede tilskuddene til barnehager innlemmet i rammetilskuddet til kommunene, slik at kommunene fra samme dato fikk fullt ansvar for all offentlig finansiering av barnehagesektoren, også til ikke-kommunale barnehager ( j.fr. Lov

25 25 om barnehager). Intensjonen med finansieringsmodellen er at alle barnehager i kommunen uavhengig av eier skal behandles økonomisk likeverdig. Regelverk knyttet til offentlig tilskudd til private barnehager er nedfelt i Lov om barnehager, forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlig tilskudd til ikke-kommunale barnehager og rundskriv fra Utdanningsdirektoratet. Fra statlig nivå er det fra gjort endringer i forskrift og det foreligger nytt rundskriv fra Utdanningsdepartementet. For å ivareta reell økonomisk likeverdig behandling, er det etter flere års praksis nødvendig med en presisering av regelverk og revisjon av lokale retningslinjer gjeldende for Eidsberg kommune. Forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlig tilskudd til ikke-kommunale barnehager Forskriften ble gjort gjeldende fra samme tidspunkt som rammefinansiering av barnehagesektoren trådte i kraft. I følge forskriften skal kommunen yte tilskudd til ordinær drift (tilskudd til drift, administrasjon og kapital) til alle ikke-kommunale barnehager som var godkjent før sektoren ble rammefinansiert I Eidsberg gjelder finansieringsansvaret for 4 ikke-kommunale barnehager: Espira Høytorp Fort Espira Opsahl Menighetens barnehage, med avdelingene Trømborg, Hebron og Hærland Linnea natur- og gårdsbarnehage Alle ikke-kommunale barnehager i Eidsberg er godkjent før rammefinansiering av sektoren og innbefattes således innenfor sin godkjenning av forskriften. Fra 2015 er det gjort endringer i forskrift slik at beregningsgrunnlaget for tilskudd til ikkekommunale barnehager nå skal være regnskap 2 år tilbake i tid og ikke tilskuddsårets budsjett. Fra Utdanningsdirektoratet foreligger nytt Rundskriv Udir-7/2014, hvor endringer i forskrift er innarbeidet. Rapportering / utmåling av tilskudd Alle barnehager både kommunale og private - skal hvert år rapportere antall barn, deres alder og oppholdstid pr til statlig myndighet. Kommunen skal hvert år fastsette satser for tilskudd til ikke-kommunale barnehager. Kommunens fastsatte sats for tilskudd og barnehageeiers rapportering danner grunnlag for utmåling av tilskudd til ikke-kommunale barnehager.

26 26 Kommunen kan bestemme at rapportering skal skje ved flere fastsatte tidspunkt i året. Dersom det skal praktiseres flere rapporteringstidspunkter, skal dette nedfelles i lokale retningslinjer. I lokale retningslinjer for Eidsberg sist justert i juni 2012, ble det vedtatt 3 rapporteringstidspunkter 15.12, og Fra 2011 skulle beregningsgrunnlaget for tilskudd til ikke-kommunale barnehager være inneværende års budsjett for kostnader knyttet til driften av tilsvarende kommunale barnehager, med avregning etter årets slutt. Fra er det vedtatt endring slik at beregningsgrunnlaget nå skal være kommuneregnskapet fra to år før tilskuddsåret. Grunnlaget skal indeksreguleres med faktor for forventet pris- og kostnadsvekst i kommunesektoren (kommunal deflator). For beregning av tilskudd i 2015 skal regnskapet for 2013 legges til grunn. Dette er forventet å gi en mer forutsigbar økonomi både for kommunen og for private barnehageeiere. Det skal ikke legges skjul på at det har vært mange klagesaker fra private barnehageeiere i hele landet, så også i Eidsberg. Flere av klagesakene skyldes tolkning av regelverk knyttet til forskrift og lokale retningslinjer. Mange av disse sakene er avgjort på Fylkesmannsnivå og statlig nivå, og vedtakene gjort kjent for kommunene. På oppdrag fra departementet er PWC gitt i oppgave å utrede og foreslå alternativ finansieringsordning. Det er antydet at ny finansieringsordning kan gjøres gjeldende allerede fra Rådmannens merknader: Dagens lokale retningslinjer knyttet til forskrift om likebehandling av ikke-kommunale barnehager i Eidsberg ble vedtatt og gjort gjeldende samtidig som forskriften trådte i kraft i Etter 3 år er det nødvendig med en revisjon av eksisterende retningslinjer, ikke minst på bakgrunn av de presiseringer som er gjort fra statlig nivå. I praksis er lokale retningslinjer for Eidsberg for omfattende, da de har tatt opp i seg områder som det fra statlig hold er presisert at forskriften dekker. Blant annet er det kun adgang til å stille vilkår for offentlig tilskudd til den delen av tilskuddet som går utover det tilskuddet barnehagen har rett på etter forskriften. Avsnittet om vilkår for kommunalt tilskudd foreslås fjernet i revisjon av lokale retningslinjer for Eidsberg. Ved forrige behandling av lokale retningslinjer og antall rapporteringstidspunkter i 2012, ble det pekt på at flere rapporteringer vil være tidkrevende for alle parter. Erfaringer fra praktiseringen av forskriften viser også at det er betydelig arbeid knyttet til rapportering og beregning. Samtidig viser det seg at flere rapporteringstidspunkter tar opp i seg endringer i barnetall og plass-størrelser løpet av tilskuddsåret, som ivaretar forskriftens intensjon om likebehandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager og som samtidig gir mer forutsigbar økonomi både for kommunen og den private barnehageeier.

27 27 På bakgrunn av klagebehandling viser det seg at ikke-kommunale barnehager skal ha utbetalt tilskudd for barn som organisatorisk er tildelt plass på avdelinger for barn over 3 år som om barna er under 3 år når de lokale retningslinjene ikke har rapporteringstidspunkter ved oppstart av nytt barnehageår som er Dette harmonerer lite med forskriftens intensjon om likebehandling av kommunale og private barnehager i tillegg til at det økonomisk er utfordrende for kommunen. Konklusjon: På bakgrunn av nytt rundskriv fra Utdanningsdirektoratet er det helt nødvendig å foreta justeringer i lokale retningslinjer knyttet til forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlig tilskudd til ikke-kommunale barnehager. Praksis fra kommuner og presiseringer fra statlig nivå i perioden siden forskriften ble vedtatt i 2011 underbygger dette behovet. Forskriftens intensjon er likeverdig behandling mellom kommunale og ikke-kommunale barnehager, noe som muligens ville tilsi månedlige tellinger som grunnlag for offentlig støtte til private barnehager. Med bakgrunn i en avveining av arbeidsbelastningen det vil medføre, foreslår rådmannen at det innføres ett nytt telletidspunkt i tillegg til de som allerede er innbefattet i lokale retningslinjer for Eidsberg. Dette telletidspunkt legges til oppstart av nytt barnehageår for å kunne justere tilskudd i henhold til alder på det barnetallet som faktisk er tildelt en barnehageplass. Rådmannen anbefaler på denne bakgrunn at det foretas en revidering av lokale retningslinjer for Eidsberg kommune knyttet til forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlig tilskudd til ikke-kommunale barnehager, og foreslår slikt vedtak: Fra skal ikke-kommunale barnehager rapportere antall barn, deres alder og oppholdstid i barnehagen fire ganger pr år 15.12, 15.04, og Reviderte lokale retningslinjer for Eidsberg kommune, knyttet til forskrift om likeverdig behandling av offentlig tilskudd til ikke-kommunale barnehager (vedtatt av kommunestyret ) endres i henhold til dette. Vedlegg: Eksisterende lokale retningslinjer Forskrift om likeverdig behandling og forskrift om endring Fra lovdata - Lov om barnehager Reviderte retningslinjer Rundskriv Udir Forskrift om likeverdig behandling

28 28 Saksframlegg Revidering av Eidsberg kommunes handlingsplan mot vold i nære relasjoner, Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Brita Thorsen Fladberg 14/4695 Saksnr Utvalg Type Dato 14/18 Rådet for funksjonshemmede PS /22 Eldrerådet PS /20 Ungdomsrådet PS /60 Hovedutvalg for kultur og oppvekst PS /36 Hovedutvalg for helse og velferd PS /88 Formannskap PS Kommunestyret PS Rådmannens forslag: Saken legges fram for formannskapet/kommunestyret med slik innstilling: Kommunal handlingsplan mot vold i nære relasjoner for Eidsberg slik den foreligger i vedlegg anbefales vedtatt. Kommunestyrets vedtak: Formannskapets innstilling: Hovedutvalg for kultur og oppveksts innstilling: Hovedutvalg for helse og velferds innstilling: Ungdomsrådets innstilling: Eldrerådets innstilling: Råd for funksjonshemmedes innstilling:

29 29 Saksopplysninger: Kommunestyret vedtok i juni 2008 at Eidsberg kommune skulle utarbeide en lokal handlingsplan mot vold i nære relasjoner. Ansvaret for oppstarten av planarbeidet ble gitt til Familiesenteret, og SLT (samordning av lokale rus- og kriminalitetsforebyggende tiltak) - koordinator. Arbeidet med revideringen av planen har blitt ledet av SLT-koordinator Brita Fladberg. Deltagere i arbeidsgruppen har vært Rita Sletner (NAV), Aase Klevberg (barnehagene), Gunn Marit Stenstrøm (barneverntjenesten), Kari Lausund (helsesøster), Marit Berger (tjenester til voksne utviklingshemmede) og Eivind Bjørnstad (helse- og omsorgstjenester). Planen er sendt ut bredt for innspill. Det har kommet innspill fra politiet ved familievoldskoordinator Marianne Onshus Berntsen ved Follo politidistrikt, nettverket for kultur- og oppvekst og nettverket for helse- og velferd, krisesenteret, kommuneoverlege, krisesenteret og tjenestene på Familiesenteret. Innspillene har ført til endringer/justeringer i forhold til utkastet som ble sendt ut på høring. «Et liv uten vold»- handlingsplan mot vold i nære relasjoner , utgitt av Justis- og beredskapsdepartementet, er bakgrunn for Eidsberg kommunes handlingsplan. I tillegg har «Barndommen kommer ikke i reprise»- strategi for å bekjempe vold og seksuelle overgrep mot barn og ungdom , utgitt av barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet vært sentral ved utarbeidelsen av Eidsberg kommunes handlingsplan. Handlingsplanen retter seg i hovedsak mot ansatte i Eidsberg kommune, og det er til enhver tid et lederansvar at de ansatte er kjent med innhold, rutiner og tilgjengelige ressurser. Planen er ment som et verktøy for kommunens ansatte og det er et mål at dette temaet har stort fokus i alle aktuelle tjenester / virksomheter og planen er et bidrag i det arbeidet. Rådmannens merknader: Vold i nære relasjoner har et betydelig omfang og er et alvorlig samfunns- og folkehelseproblem. Vold i nære relasjoner er i strid med norsk lov og grunnleggende menneskerettigheter. Det har alvorlige konsekvenser for den enkelte, og i tillegg har det store samfunnsøkonomiske kostnader. Vold i nære relasjoner øker risikoen for at barn og ungdom utvikler psykiske og fysiske helseproblemer. Statistikk kan si noe om et antatt omfang av voldsutsatte i nære relasjoner for kommunens innbyggere. Det betyr at i Eidsberg så er det et betydelig antall barn og voksne som eksponeres og utsettes for ulike typer vold og voldsutøvelse. Gjennom vårt tjenestetilbud skal vi fortsatt utvikle en trygghet for at det er mulig å få hjelp for de som har behov for det. Vold i nære relasjoner kan forebygges i arbeidet med barn, unge og deres familier. I Eidsberg kommune har vi en rekke forebyggende tiltak på ulike nivåer. Forebyggende arbeid vil kunne skje på flere stadier, både før volden oppstår, ved å avdekke vold og stanse pågående vold. Hjelpen skal være helhetlig, samordnet og likeverdig.

30 30 Det viser seg at ved å sette fokus på temaet i alle aktuelle virksomheter/tjenester gir det et felles løft og kunnskap på tvers av fagavdelinger og virksomheter. Dette, samtidig med at vi i kommunen blir bedre kjent med hverandres fagavdelinger / fagområder, gir gevinst i form av at vi jobber bedre på tvers av faglige og organisatoriske grenser- til barnets beste. Barns rett til å bli hørt er nedfelt i artikkel 12 i FNs barnekonvensjon, i barnevernloven 6-3 og i barneloven 31. Å snakke med barn og gi dem en reell medvirkning, må bli en naturlig og integrert del av hjelpeapparatets arbeidsmetoder. I strategien vises det til boken «Vold i hjemmet-barns strategier» og barn som har uttalt at voksne må behandle barn som mennesker og ikke oppgaver, ikke vente med å hjelpe, gjøre det mulig for barn å takle skolen, på tross av en vanskelig livssituasjon, ikke legge all skylden på barna og passe på at det finnes steder der mor og far kan få hjelp. Dette understreker betydning av at ansatte i kommunen har nødvendig kunnskap og at det til enhver tid vurderes om den enkelte tjeneste har tilstrekkelig kompetanse. I dette innebærer det også at tjenestene må vurdere om de har tilstrekkelig kompetanse i forhold til å ta den vanskelige samtalen med barna og familien, og tørre å nærme seg temaet. Opplever man usikkerhet rundt det man ser og erfarer i møtet med mennesker og bekymring for vold i nære relasjoner, er det en forutsetning at alle ansatte i kommunen benytter seg av mulighetene til å drøfte det internt og eksternt, der det er utvidet kompetanse. Arbeidsgruppen anbefaler i denne planen at det hvert år i planens virkeperiode arrangeres en fagkveld for kommunalt ansatte og samarbeidsparter, inkl. frivillige lag og foreninger. I 2015 er det et mål at det skal arrangeres en fagkveld med fokus på politiets kartlegging / SARA-prosjektet og risikovurdering/sikkerhet (risikoverktøy for å forbygge ny partnervold). Dette vil innebære et mer formalisert tverretatlig samarbeid. Som leder og mellomleder i Eidsberg kommune er det viktig å holde fokuset på temaet høyt og ved å bruke planen aktivt er det et mål at man skal kunne forebygge, gi økt handlingskompetanse og redusere skadevirkninger ved vold i nære relasjoner. Konklusjon: Kommunal handlingsplan mot vold i nære relasjoner for Eidsberg slik den foreligger i vedlegg anbefales vedtatt. Vedlegg: Handlingsplan mot vold i nære relasjoner

31 31 Saksframlegg Avtale om mottak og behandling av avløpsvann og septikslam mellom Trøgstad og Eidsberg kommune Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Jan-Erik Fredriksen 14/4715 Saksnr Utvalg Type Dato 14/95 Hovedutvalg for miljø og teknikk PS /89 Formannskap PS Kommunestyret PS Rådmannens forslag: Saken legges fram for formannskapet/kommunestyret med slik innstilling: Avtale om mottak og behandling av avløpsvann og septikslam mellom Trøgstad og Eidsberg kommune, datert , vedtas Kommunestyrets vedtak: Formannskapets innstilling: Hovedutvalg for miljø og teknikk sin innstilling: Saksopplysninger: Bakgrunn Det har over tid vært ført forhandlinger mellom Trøgstad og Eidsberg kommuner om en avtale om mottak og behandling av avløpsvann og septikslam. Trøgstad kommune vil levere sitt avløpsvann og sitt septikslam til Eidsberg kommune for rensing. Bakgrunnen er at Trøgstad kommune ikke har et godkjent renseanlegg. Det har vært vurdert to alternative løsninger fra Trøgstad sin side: bygge eget renseanlegg eller levere avløpsvann og septikslam til Eidsberg kommune sitt renseanlegg.

32 32 Økonomi I forhandlingene har det vært lagt til grunn at Trøgstad kommune skal kjøpe disse tjenestene av Eidsberg kommune etter retningslinjene for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester, selv om en slik avtale er å betrakte som kjøp/salg av tjenester. Det er derfor ikke krav om at prisen for dette fastsettes etter retningslinjene for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester. Trøgstad kommune skal betale sin forholdsmessige andel av de samlede utgiftene Eidsberg kommune har til rensing av avløpsvann ved Mysen Renseanlegg og overføring av avløpsvannet fra tilkoblingspunktet til Eidsberg kommunes ledningsnett ved Laslett til Mysen Renseanlegg. Fordelingen mellom Trøgstad og Eidsberg beregnes etter målte mengder avløpsvann som Trøgstad overfører til Eidsberg sitt ledningsnett ved målepunkt som er plassert der Trøgstad sitt ledningsnett kobles til Eidsbergs ledningsnett ved Laslett og de samlede målte mengdene som mottas på Mysen Renseanlegg. De samlede utgiftene som skal fordeles er både de årlige driftsutgifter og årlige kapitalutgifter (avskrivninger og kalkulatorisk rente) for rensing av avløpsvann ved Mysen renseanlegg og for overføringsledningen fra Laslett til Mysen Renseanlegg. Det er de gjeldende retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester, rundskriv H-3/14, som skal gjelde for disse beregningene. For mottak av septikslam skal Trøgstad betale de til enhver tid gjeldende gebyrer for mottak av slam ved Mysen Renseanlegg. Illustrasjoner av hvordan prisen for Trøgstad kommune vil kunne bli: Selvkostberegninger - rensing

33 33 Kapitalutgifter overføringsledning fra Laslett til Mysen Renseanlegg Trøgstad sin andel av driftsutgifter knyttet til overføringsledningen tilsyn mv er foreslått satt til kr 0,10 pr m3 og reguleres årlig med endring av konsumprisindeksen Under forutsetningene over vil Trøgstad betale for mottak og rensing av avløpsvannet:

34 34 Årsaken til prisen vil gå ned, har sammenheng med at Nortura vil øke sine mengder avløpsvann i årene fremover. Når det gjelder mottak av septikslam fra Trøgstad skal de etter avtaleforslaget betale det samme som andre kommuner gjør. Gebyret for 2015 er foreslått til kr 350,- pr m3. De tekniske anlegg Renseanlegg Trøgstad kommune sitt renseanlegg drives på dispensasjon fra fylkesmannen. Trøgstad kommune må derfor få på plass en godkjent ordning for rensing av sitt avløpsvann innen rimelig tid. Eidsberg kommune har et relativt nytt renseanlegg ( ). Renseanleggets kapasitet vurderes å kunne ta imot og rense de mengder avløpsvann som forventes i noen år fremover. Det har vært en omfattende vurdering av renseanlegget i forbindelse med at Nortura utvider sin virksomhet ved anlegget i Hærland vesentlig. I disse vurderingene har også Trøgstad sine avløpsmengder vært med i vurderingene. I tillegg til mengder avløpsvann, betyr også sammensetningen av avløpsvannet mye for renseprosessene. Det stilles betydelige krav til rensing av avløpsvannet, særlig gjelder det rensing av fosfor. Fylkesmannen som forurensningsmyndighet stiller krav til kommunene. Disse kravene fremgår av den utslippstillatelsen som fylkesmannen gir kommunene. Eidsberg kommune må på bakgrunn av de økte mengdene vil få ved renseanlegget, måtte søke om fornyet utslippstillatelse. Det har vært kontakt med fylkesmannen om dette. Som følge av at Eidsberg kommune vil motta avløpsvannet fra Trøgstad, er det Eidsberg kommune som vil få ansvaret for at også avløpsvannet fra Trøgstad tilfredsstiller de rensekrav fylkesmannen setter. Det må påregnes at det mellom 2020 og 2025 må bygges et nytt renseanlegg, med utgangspunkt i den kunnskap vi i dag har. I dagens priser er dette en investering på mill kr. Ledningsnett Som følge av økte avløpsmengder fra Nortura ble det raskt avklart at det måtte bygges ny overføringsledning fra Nortura sitt anlegg i Hærland til Mysen renseanlegg. Ny overføringsledning vil være på plass ved årsskiftet 2014/2015. Overføringsledningen fra Laslett til Mysen Renseanlegg er dimensjonert til også å kunne ta imot avløpsvannet fra Trøgstad kommune. Dette prosjektet har en samlet kostnad på ca. 75 mill kr. Dette har sammenheng med at det samtidig utføres omfattende saneringsarbeider som Eidsberg er forpliktet til å gjøre etter vedtatt saneringsplan for avløp og hovedplan for vannforsyning. Forholdet til offentlige krav. Gjennom avtalen forplikter Eidsberg kommune seg til å ivareta alle offentlige krav som knyttet til et renseanlegg. Forurensningsmyndighetens krav er omtalt under avsnittet om renseanlegg. I tillegg kommer krav fra Arbeidstilsynet om internkontroll og krav om både

35 35 ROS-analyse (Risiko- og sårbarhetsanalyse) og beredskapsplan for å kunne møte uforutsette hendelser. Rådmannens merknader: Det har pågått forhandlinger mellom kommunene siden Det ble tidlig avklart at kommunene som gode naboer vil kjøpe/selge tjenesten om mottak og rensing av avløpsvannet fra Trøgstad etter retningslinjene for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester. Det innebærer at Trøgstad kommune betaler de faktiske utgifter og Eidsberg kommune tjener ikke på salg av disse tjenestene. Samtidig har det vært viktig for begge parter å ha en avtale som også ivaretar hensyn til åpenhet og innsyn for offentligheten. Det er de som betaler avløpsgebyr i de respektive kommunene som berøres av denne avtalen. De har derfor all rett til innsyn i avtalen og avtalens konsekvenser for avløpsgebyrets størrelse. Dette er en langsiktig avtale som i første omgang gjelder for 20 år som forlenges med 5 år om gangen, dersom ingen av partene sier opp avtalen på de vilkår som avtalen setter. Det er uvanlig med så lange avtaleperioder. Det skyldes at investeringer på dette området har lange tidsperspektiver. Det derfor helt nødvendig at avtalen avspeiler dette. Det har vært størst usikkerhet om Mysen Renseanlegg har tilstrekkelig kapasitet til å kunne motta og rense de økte avløpsmengdene fra Nortura og Trøgstad kommune. For Eidsberg har det vært avgjørende å sikre at renseanlegget vil kunne motta avløpsmengdene fra Nortura først. Derfor har det tatt noe tid å få avtalen med Trøgstad på plass. Det vurderes som meget sannsynlig at dagens renseanlegg klarer å motta og rense de avløpsmengdene som nå forventes at Mysen Renseanlegg i årene fremover vil motta. Eidsberg kommune har over år tilfredsstilt forurensningsmyndighetens rensekrav og det er sannsynlig at dette også vil kunne skje fremover. Samtidig vet vi at det vil komme strengere rensekrav. Dette vil utfordre dagens renseanlegg. Det er derfor sannsynlig at et nytt renseanlegg vil måtte bygges mellom 2020 og Dette vil være en stor investering, samtidig som dagens renseanlegg på det nærmeste er avskrevet. Det vil derfor være mulig å kunne bære en slik investering uten at det vil drive gebyrene urimelig høyt. Det forutsetter selvfølgelig at avløpsmengdene i årene fremover holder seg minst på det nivå vi vil få fra 2015 og fremover. Det legges til grunn at avtalen med Trøgstad kommune og Eidsberg kommune trer i kraft med virkning fra senest 1. jan Dette fordi Trøgstad kommune må bygge en overføringsledning fra Skjønhaug til Laslett i løpet av Vedlegg: Utkast til avtale om kjøp av avløpstjenester Påkobling trøgstad- vedlegg til avtale om mottak av avløpsvann mm