TILSYNSRAPPORT - VEDTAK

Transkript

1 Saksbehandler: Mats Nyaas Skau og Linn Kvinge Vår dato: Deres dato: Vår referanse: 2014/1750 Deres referanse: Stiftelsen International School Telemark ved styrets leder Hovet Ring Porsgrunn TILSYNSRAPPORT - VEDTAK Skolens økonomiforvaltning og diverse krav til skolevirksomheten Stiftelsen International School Telemark Org.nr Postadresse: Postboks 9359 Grønland, 0135 OSLO Besøksadresser: Schweigaards gate 15 B, Oslo Britveien 4, Molde Parkgata 36, Hamar Telefon: Telefaks: E-post: post@utdanningsdirektoratet.no Internett: Org.nr.: NO Bankgiro: IBAN: NO BIC/SWIFT DNBANOKK

2 Side 2 av 49 Sammendrag av rapporten Innledning Tema for tilsynet Om gjennomføring av tilsynet Om tilsynsrapporten Kort om Stiftelsen International School Telemark Styrets sammensetning og møte- og uttalerett til styremøter Rettslige krav Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Oppsummering og konklusjon Skolepenger Rettslige krav Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Oppsummering og konklusjon Annen virksomhet enn skoledrift Rettslige krav Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Oppsummering og konklusjon Alle tilskudd og skolepenger skal komme elevene til gode Rettslige krav Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Oppsummering og konklusjon Styrets ansvar for forsvarlig økonomi- og regnskapsforvaltning Rettslige krav Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Oppsummering og konklusjon Skolens arbeid med elevenes psykososiale skolemiljø Rettslige krav Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Oppsummering og konklusjon Ordensreglement og bruk av disiplinærtiltak Rettslige krav Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Oppsummering og konklusjon Kompetanse hos undervisningspersonalet Rettslige krav Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Oppsummering og konklusjon Utdanningsdirektoratets reaksjoner Oppfølgning av tilsynsresultatene... 40

3 Side 3 av Klageadgang... 40

4 Side 4 av 49 Sammendrag av rapporten Innledning Dette er en tilsynsrapport etter Utdanningsdirektoratets tilsyn med Stiftelsen International School Telemark, heretter International School Telemark, i perioden fra 14. mars 2014 fram til i dag. Tilsynsrapporten er et enkeltvedtak og kan påklages. Temaet for tilsynet har vært: Styrets sammensetning og møte- og uttalerett til styremøter Skolepenger Annen virksomhet enn skoledrift Alle tilskudd og skolepenger skal komme elevene til gode Styrets ansvar for forsvarlig økonomi- og regnskapsforvaltning Skolens arbeid med elevenes psykososiale skolemiljø Ordensreglement og bruk av disiplinærtiltak Kompetanse hos undervisningspersonalet Om funnene i tilsynet Det er avdekket manglende oppfyllelse av regelverket innenfor de fleste temaene i tilsynet. Vi varsler derfor 11 pålegg om retting. Skolens arbeid med elevenes psykososiale miljø er jevnt over mangelfullt, og skolens ledelse og ansatte har for liten kunnskap om regelverket i opplæringsloven kapittel 9a. Utdanningsdirektoratet ser det også som alvorlig at tidligere pålegg fra tilsynsmyndigheten, for eksempel knyttet til foreldrebetaling, ikke har blitt fulgt opp av skolen i tilstrekkelig grad. Styrets sammensetning og møte- og uttalerett Utdanningsdirektoratet vurderer at styret ved International School Telemark er oppnevnt i samsvar med det rettsgrunnlaget skolen blir drevet etter. Skolen sender innkalling til styremøter til rektor og representanter for henholdsvis Porsgrunn kommune, foreldrerådet og elevrådet, men kravene til møte- og uttalerett for representanter for undervisningspersonalet og andre ansatte ved skolen er ikke oppfylt. Skolens økonomiforvaltning Utdanningsdirektoratet vurderer at skolens skolepengesats for barnetrinnet oversteg den maksimalt tillatte skolepengesatsen for våren Skolens skolepengesats for ungdomstrinnet er innenfor maksimalt tillatte skolepengesats. Utdanningsdirektoratet vurderer videre at foreldrenes finansiering av klasseturer ikke er reelt frivillige donasjoner. Skolen har ikke anledning til å kreve ytterligere betaling fra foreldre utover maksbeløpet for skolepengene.

5 Side 5 av 49 Skolens systematiske arbeid med å skaffe og vedlikeholde sponsoravtaler, tilby motytelser for tilskuddene i form av blant annet reklame og fakturering av sponsoravtalene anses som virksomhet i strid med privatskoleloven 2-2. Skolen tilbyr også «engelskklubb» for barn under skolealder om morgenen mellom kl og tre ganger i uka. Denne virksomheten anses ikke som skolevirksomhet. Utdanningsdirektoratet har også avdekket enkelte mangler ved styret sitt arbeid med å sørge for at skolen har en forsvarlig økonomi- og regnskapsforvaltning. Skolens arbeid med elevenes psykososiale miljø International School Telemark gjennomfører flere forebyggende tiltak som skal sikre elevene et godt skolemiljø, men arbeidet skolen gjør for å fremme et godt psykososialt miljø, er likevel mangelfullt når det gjelder oppfyllelse av flere av kravene i opplæringsloven 9a. Skolen har satt seg skriftlige mål for skolemiljøet. Det er ikke definert hva som er krenkende atferd. Siden skolen ikke har definert hva som er krenkende atferd, kan de heller ikke vise til en felles forståelse av hva skolen ser på som krenkende atferd. Videre oppfyller ikke skolen kravet om at definisjonen av krenkende atferd skal være gjort kjent for elever og foresatte. Utdanningsdirektoratet vurderer at skolen ikke oppfyller kravet om at skolen skal skaffe seg kjennskap til den enkelte eleven sin opplevelse av skolemiljøet. Skolen har heller ikke rutiner som i tilstrekkelig grad sikrer at ansatte som får kunnskap eller mistanke om at en elev blir utsatt for krenkende ord og handlinger, snarest undersøker saken og varsler skoleledelsen. Ansatte kjenner ikke til at krenkende ord og handlinger alltid skal varsles til skoleledelsen. Med unntak av saker kategorisert som mobbing mangler skolen rutiner for hvordan skoleledelsen skal følge opp meldte saker. De ansatte er ikke kjent med at det skal fattes enkeltvedtak dersom en elev eller foresatte ber om tiltak knyttet til en elevs psykososiale miljø. Dermed blir ikke alle henvendelser fra elever og foreldre videreformidlet til skoleledelsen for vedtak. Siden de ansatte ikke kjenner til vedtaksplikten informerer de heller ikke elever og foreldre om sin rett til å få enkeltvedtak når de gjør en henstilling til skolen. Det er ikke tilstrekkelig kjent ved skolen at utgangspunktet for vurderingen av om elevens rett etter 9a-1 er oppfylt, skal være elevens egen subjektive opplevelse av det psykososiale miljøet. Det fremgår at skolen har mottatt henvendelser knyttet til det psykososiale miljøet, uten at henvendelsene er behandlet i samsvar med reglene i forvaltningsloven. Kravene i opplæringsloven 9a-3 tredje ledd er dermed ikke oppfylt. Utdanningsdirektoratet anser at elevene engasjeres i skolemiljøarbeidet ut fra hva som er naturlig for de enkelte årstrinn. FAU mottar informasjon om forhold som har vesentlig betydning for skolemiljøet, og de tas med i planleggingen og gjennomføringen av miljøtiltak ved skolen. Direktoratet ser imidlertid ikke at skolen gir elevrådet informasjon om alle forhold, deriblant hendelser, planer og vedtak, som er av vesentlig betydning for skolemiljøet. Tilsvarende har ikke elevrådet blitt tatt med ved planleggingen og gjennomføringen av alle miljøtiltakene ved skolen.

6 Side 6 av 49 Ordensreglement og bruk av disiplinærtiltak International School Telemark har et ordensreglement som er gjort kjent for elever og foresatte. Ordensreglementet er tilgjengelig på norsk. Ordensreglementet er vedtatt av skolens styre. Utdanningsdirektoratet vurderer at ordensreglementet angir reglene som gjelder for elevenes atferd, hvilke disiplinærtiltak skolen kan bruke og fremgangsmåten ved bruk av disiplinærtiltak. Reglementet inneholder ikke tiltak som innebærer fysisk refsing eller krenkende behandling av elever. Det fremgår at eleven har rett til å forklare seg muntlig for den personen som skal ta avgjørelsen, før avgjørelsen om bruk av disiplinærtiltak tas. Kravene i privatskoleloven 3-9 første til tredje ledd er dermed oppfylt. Når det gjelder bortvisning fremgår det at koordinatorene ved skolen tar avgjørelser om bortvisning av en elev for resten av dagen. Dette er ikke i samsvar med fremgangsmåten som er angitt i privatskoleloven Skolen følger ikke forvaltningslovens krav til enkeltvedtak når de bruker tiltaket kalt bortvisning, det vil si at en elev blir fjernet fra klassen for å arbeide resten av dagen i eget område (reglementets punkt 3.3). Skolens avgjørelser om bruk av tiltaket kalt utvisning, det vil si at en elev sendes hjem for en hel dag eller flere dager (reglementets punkt 3.3.1), blir gjort skriftlig. Vedtakene oppfyller imidlertid ikke kravene til begrunnelse og underretning om enkeltvedtak. Kompetanse hos undervisningspersonalet Skolen har ansatt undervisningspersonale med utdanning og praksis fra andre land uten at yrkeskvalifikasjonene er godkjent. Utdanningsdirektoratet vurderer at øvrige personer ansatt i fast stilling som undervisningspersonale oppfyller kravene til kompetanse. Utdanningsdirektoratets reaksjoner Skolen gis 11 pålegg om retting av lovbrudd.

7 Side 7 av 49 1 Innledning Utdanningsdirektoratet fører tilsyn med skoler godkjent etter lov om private skolar med rett til statstilskott (privatskoleloven) av 4. juli 2003 nr. 84, jf. 7-2 første ledd. Det rettslige grunnlaget for tilsynet er privatskoleloven (psl.), forskrifter gitt med hjemmel i denne og forutsetningene i den enkelte skoles godkjenning i forbindelse med tillatt øvre elevtall og utdanningsprogram. Rettslige plikter etter annen lovgiving og regelverk kontrolleres i den grad privatskoleloven, forskriftene til denne eller skolens godkjenning henviser til det. Dersom det under tilsynet avdekkes forhold i strid med de rettslige kravene som stilles til skolen, kan Utdanningsdirektoratet reagere på dette i henhold til privatskolelovens reaksjonsbestemmelse 7-2a. Mulige reaksjoner etter denne bestemmelsen er pålegg om retting, tilbakeholdelse av statstilskudd, tilbakekreving av statstilskudd og tilbaketrekking av skolens godkjenning. Utdanningsdirektoratets tilsyn med private skoler er offentlig myndighetsutøvelse og skjer i samsvar med forvaltningsrettens regler for dette. Tilsynet skal være preget av åpenhet, likebehandling, etterprøvbarhet og effektivitet. I denne rapporten presenteres Utdanningsdirektoratets vurderinger og konklusjoner i forbindelse med det tilsynet som er ført med Stiftelsen International School Telemark, heretter også omtalt som International School Telemark, i perioden fra og med til og med dags dato. 1.1 Tema for tilsynet Det overordnede tema for dette tilsynet er skolens økonomiforvaltning og diverse krav til skolevirksomheten. Under denne overskriften har Utdanningsdirektoratet kontrollert følgende undertemaer: Styrets sammensetning og møte- og uttalerett til styremøter Skolepenger Annen virksomhet enn skoledrift Alle tilskudd og skolepenger skal komme elevene til gode Styrets ansvar for forsvarlig økonomi- og regnskapsforvaltning Skolens arbeid med elevenes psykososiale skolemiljø Ordensreglement og bruk av disiplinærtiltak Kompetanse hos undervisningspersonalet Forhold som ikke nevnes i denne rapporten har ikke blitt vurdert av Utdanningsdirektoratet.

8 Side 8 av Om gjennomføring av tilsynet Tilsyn med International School Telemark ble åpnet gjennom brev Skolen ble i brevet pålagt å legge fram ulik type dokumentasjon for Utdanningsdirektoratet. Styret har etterkommet Utdanningsdirektoratets pålegg om dokumentasjon. I de tilfeller Utdanningsdirektoratet konkluderer med at et rettslig krav ikke er oppfylt, følger vi dette opp med pålegg om retting eller andre reaksjoner etter privatskoleloven 7-2a. Med brudd på rettslige krav menes forhold som er i strid med krav som følger av privatskoleloven og forskrifter gitt med hjemmel i denne og krav som stilles i godkjenningen. Med pålegg menes rettslig bindende krav til skolen om å foreta visse endringer for å rette oppbrudd på rettslige krav. Hjemmelen for pålegg om retting er privatskoleloven 7-2a første ledd. I egenskap av å være øverste organ etter privatskoleloven er det skolens styre som er adressat for eventuelle pålegg som gis i tilsynet. 1.3 Om tilsynsrapporten Tilsynsrapporten som nå oversendes skolen er utformet blant annet på bakgrunn av opplysninger som framkommer i: innsendt dokumentasjon fra styret/skolen (se oversikt i vedlegg 1) intervjuer med representanter for elevrådet og foreldreutvalget, styreleder, rektor og andre ansatte ved skolen (se oversikt i vedlegg 2). data fra Brønnøysundregistrene informasjon på skolens nettsted Tilsynsrapporten har status som enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven 2 første ledd. Enkeltvedtak kan påklages i henhold til forvaltningslovens regler for dette, jf. forvaltningsloven kapittel VI. Se mer om klageadgang og regler for dette nedenfor. 2 Kort om Stiftelsen International School Telemark International School Telemark er lokalisert i Porsgrunn kommune i Telemark fylke. Skolen ble første gang godkjent som tilskuddsberettiget i Skolen er godkjent etter privatskoleloven 2-1 andre ledd bokstav c på grunnlaget «internasjonalt». Skolen er per i dag godkjent for inntil 210 elever. Når det gjelder antall elever har skolen oppgitt til sammen 159 elever, fordelt på 1. til 10. trinn i sin elevtelling 1. oktober 2014.

9 Side 9 av 49 Utdanningsdirektoratet har ikke ført tilsyn med skolen tidligere, utover den årlige kontrollen av alle skolers årsregnskap. 3 Styrets sammensetning og møte- og uttalerett til styremøter 3.1 Rettslige krav Det følger av privatskoleloven 5-1 at de private skolene skal ha et styre som er det øverste ansvarlige organ. Styret har, som det primære pliktsubjektet, ansvar for å drive skolen i samsvar med privatskoleloven med forskrifter og forutsetningene for godkjenningen. Kravene til styrets sammensetning er fastsatt i 5-1. Styret skal oppnevnes i samsvar med det rettsgrunnlaget skolen er stiftet i henhold til. Utdanningsdirektoratets kontroll med dette kravet tar utgangspunkt i de opplysninger som er registrert om styret i Enhetsregisteret sammenholdt med dokumentasjonen fra skolen. Privatskoleloven 5-1 andre ledd gir en rekke representanter møte- og uttalerett på styremøtene. Disse er: a) En representant for vertskommunen/fylkeskommune (grunnskole/videregående skole) b) En representant for elevrådet c) En representant for foreldrerådet d) En representant for undervisningspersonalet e) En representant for andre tilsatte ved skolen f) Daglig leder Formålet med 5-1 andre ledd er å sikre interessegruppene en uavhengig innflytelse på styrets avgjørelser. Dette gjelder selv om enkelte av styremedlemmene tilhører en eller flere av interessegruppene etter 5-1 andre ledd. Begrunnelsen for dette er for det første at representantene for interessegruppene og styremedlemmene kan ha ulike interesser i enkeltsaker. For det andre har representantene for interessegruppene kun en møte- og uttalerett, mens styremedlemmene er underlagt et styreansvar. Bestemmelsen om møte- og uttalerett for andre enn styrets medlemmer stiller krav til styrets prosedyrer for møteinnkalling. For å sikre en betryggende saksbehandling skal styret sende innkalling til representantene for de ulike interessegruppene nevnt ovenfor. Det følger videre av møte- og uttaleretten at representantene som nevnt i privatskoleloven 5-1 har rett til å få sine uttalelser protokollført.

10 Side 10 av Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Oppnevning og sammensetning av styret International School Telemark blir drevet som en stiftelse, og skal dermed ha et styre som er oppnevnt i samsvar med stiftelsesloven og stiftelsens vedtekter. I henhold til vedtektene skal International School Telemark ledes av et styre på syv medlemmer, hvor minst ett medlem som i sin funksjonstid skal være forelder til en elev ved skolen. Styreleder og styremedlemmene oppnevnes av et valgorgan, med unntak av én representant som velges av og blant skolens ansatte. Styremedlemmenes funksjonstid er to år, og medlemmer kan velges på nytt. Skolen har sendt inn dokumentasjon som viser hvilke syv personer som er valgt som styremedlemmer. Opplysningene fra skolen samsvarer med opplysningene i Enhetsregisteret. Utdanningsdirektoratet vurderer at styret ved International School Telemark er oppnevnt i samsvar med det rettsgrunnlaget skolen blir drevet etter, jf. privatskoleloven 5-1 første ledd. Møte- og uttalerett til styremøter Det fremgår at Deputy Principal (administrasjon) sender ut innkalling med saksliste til styremøter og referat fra møtene. Innkalling med saksliste blir som hovedregel sendt ut én uke før styremøter avholdes. Innkallingene sendes til styremedlemmene, rektor og representanter for henholdsvis Porsgrunn kommune, foreldrerådet og elevrådet. Det fremgår at ett av styremedlemmene er valgt av og blant de ansatte ved skolen. Det deltar ikke andre representanter for de ansatte på styremøtene. Deputy Principal (administrasjon) deltar på møtene, men det er ikke i rollen som ansatterepresentant. At en representant for de ansatte er valgt som styremedlem oppfyller ikke kravet om møteog uttalerett i privatskolelova 5-1 andre ledd bokstav d og e. I slike tilfeller må skolen innkalle en representant for undervisningspersonalet og en representant for de andre ansatte til styremøtene, i tillegg til den ansatte som er styremedlem. Møte- og uttaleretten til de nevnte representantene er begrunnet i hensynet til at disse representantene skal kunne ivareta sine interesser i styremøtene, uten å være styre- eller varamedlem. Rollen og oppgavene man har som styre- eller varamedlem er ikke sammenfallende med rollen som representant for en gruppe interessenter. Ordinært oppnevnte styremedlemmer etter 5-1 og representanter med møte- og uttalerett etter 5-1 andre ledd, skal fylle ulike funksjoner. Ordinært oppnevnte styremedlemmer med stemmerett har et styreansvar for selve stiftelsen, mens representanter med møte- og uttalerett etter 5-1 andre ledd er tiltenkt en rolle som representant for ulike grupper for å sikre at deres synspunkt blir brakt inn i styremøtene. Utdanningsdirektoratet finner etter dette at skolen ikke oppfyller kravet om at det skal gis møte- og uttalerett for representanter for henholdsvis undervisningspersonalet og de andre ansatte. I tilbakemeldingen på den foreløpige tilsynsrapporten gjør skolen oppmerksom på at endring av møterett i styremøter krever vedtektsendring som må godkjennes av Stiftelsestilsynet. Skolen skriver at det bør tas hensyn til dette når tidsfristen vurderes. Utdanningsdirektoratet har satt fristen for erklæring om retting ut fra en vurdering av det

11 Side 11 av 49 samlede omfanget av påleggene og påleggenes karakter. Vi har blant annet tatt hensyn til at endring av møterett i styremøter krever vedtektsendring, som må godkjennes av Stiftelsestilsynet. 3.3 Oppsummering og konklusjon Utdanningsdirektoratet vurderer at styret ved International School Telemark er oppnevnt i samsvar med det rettsgrunnlaget skolen blir drevet etter. Kravet i privatskoleloven 5-1 første ledd er dermed oppfylt. Skolen sender innkalling til styremøter til rektor og representanter for henholdsvis Porsgrunn kommune, foreldrerådet og elevrådet. Skolen oppfyller ikke kravene til møte- og uttalerett for representanter for undervisningspersonalet og andre ansatte ved skolen, jf. privatskoleloven 5-1 andre ledd bokstav d og e. 4 Skolepenger 4.1 Rettslige krav Private skoler mottar statstilskudd Private skoler godkjent etter privatskoleloven mottar tilskudd til godkjent opplæring med 85 prosent av et nærmere fastsatt tilskuddsgrunnlag per elev, jf. privatskoleloven 6-1 første ledd. Tilskuddsgrunnlaget fastsettes årlig av Utdanningsdirektoratet basert på beregninger om hva det koster å drive offentlig skole. Skolene kan kreve skolepenger av elever/foreldre I privatskoleloven 6-2 første ledd er det åpnet for at skolene kan kreve at elevene dekker inntil 15 prosent av tilskuddsgrunnlaget i form av skolepenger. I tillegg kan skolene kreve et tilleggsbeløp til dekning av utgifter til husleie og kapitalkostnader. Størrelsen på dette tilleggsbeløpet utgjør per i dag kr 3 400,- for grunnskoler, jf. forskrift til privatskoleloven Det er styret som skal fastsette størrelsen på skolepengene, jf. privatskoleloven 5-2 andre ledd bokstav b. Beregning av maksimalt tillatte skolepenger Beregningen av størrelsen på skolepengene skal skje med utgangspunkt i det fastsatte tilskuddsgrunnlaget. Tilskuddsgrunnlaget fastsettes årlig. Det gjelder egne satser for henholdsvis barnetrinnet (1. til 7. klasse), ungdomstrinnet (8. til 10. klasse), og de ulike utdanningsprogrammene i den videregående skolen, jf. privatskoleloven 6-1. For barne- og ungdomstrinnet beregnes statstilskudd på bakgrunn av en modell med to ulike tilskuddssatser for henholdsvis små skoler (til og med 48 elever) og større skoler (fra og med 49 elever).

12 Side 12 av 49 Av hensyn til likebehandling av elevene, og skolens behov for å planlegge sine inntekter, kan skolen beregne skolepengene for alle elevene ut i fra den høyeste tilskuddssatsen uavhengig av hvor mange elever som går ved skolen. Utregning av maksimalt tillatte skolepenger - barnetrinnet: Den høyeste satsen for barnetrinnet ved private grunnskoler våren 2014 er kr ,-. 15 % av tilskuddsgrunnlag barnetrinnet, høyeste sats kr ,- + Forskriftsfestet tillegg kr 3 400,- = Maksimale skolepenger per elev per år på barnetrinnet kr ,- Utregning av maksimalt tillatte skolepenger ungdomstrinnet: Den høyeste satsen for ungdomstrinnet ved private grunnskoler våren 2014 er kr ,-. 15 % av tilskuddsgrunnlag ungdomstrinnet, høyeste sats kr ,- + Forskriftsfestet tillegg kr 3 400,- = Maksimale skolepenger per elev per år på ungdomstrinnet kr ,- I særlige tilfeller kan Utdanningsdirektoratet gi en tidsbegrenset dispensasjon til å kreve høyere skolepenger enn lovens utgangspunkt, jf. privatskoleloven 6-2 første ledd siste setning. Skolen har ingen slik dispensasjon. Det kan ikke kreves andre betalinger fra elever og foreldre Privatskoleloven 6-2 er uttømmende med hensyn til hvilken og hvor mye betaling skolen kan kreve fra elever og foreldre, jf. tredje og fjerde ledd. Dette innebærer at skolen ikke kan kreve noen annen form for tilleggsbetaling ved siden av skolepengene. I den grad skolen opererer med for eksempel innmeldings- eller administrasjonsgebyr i forbindelse med inntaksprosessen, må dette komme til fradrag i de ordinære skolepengene når eleven starter ved skolen, og totalbeløpet må dessuten ligge innenfor den absolutte beløpsgrensen på 15 prosent av beregningsgrunnlaget med tillegg av det forskriftsfestede beløpet til dekning av husleie/kapitalkostnader. Gebyr for å søke plass er uansett ikke tillatt. 4.2 Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Skolepengesatsen ved International School Telemark International School Telemark har redegjort for samme skolepengesats ved barnetrinnet og ungdomstrinnet for våren Skolepengesatsen er på kr 2 980,- per måned per elev. Skolen krever inn skolepenger for 9 måneder i hvert skoleår. Samlet sats for hele året blir kr ,-. Skolepengesatsen ble vedtatt på styremøtet 9. desember 2013.

13 Side 13 av 49 Maksimalt tillatte skolepenger våren 2014 er kr ,- for barnetrinnet og kr ,- for ungdomstrinnet. Skolens skolepengesatser ligger henholdsvis kr 1 295,- og kr 230,- over maksimalt tillatte satser. Skolens høye skolepengesatser begrunnes med at ikke alle elevene betaler skolepenger og at gjennomsnittlig skolepengesats tatt alle elevene i betraktning, er innenfor maksimalt tillatte satser. Barnetrinnet har 7 gratis plasser fordelt på 4 elever av ansatte og 3 «scholarship»-plasser. Ungdomskolen har «scholarship»-plass tilsvarende 1,1 plass. I henhold til skolens redegjørelse og intervjuer med skolens ledelse fremkommer det at «scholarship»-plassene fordeles mellom familier som trenger friplass eller redusert skolepengesats grunnet deres økonomiske situasjon. Privatskoler har anledning til å ta skolepengesatser som overgår maksimalt tillatte skolepengesats per elev for å kunne tilby friplasser, så fremt skolepengene for de betalende elevene ikke blir urimelig høye 1. Omgjøringen i klagesaken fra 14. januar 2008 ble begrunnet med: «Ordninger med søskenmoderasjon og friplass har en langvarig tradisjon hos flere privatskoler. Etter direktoratets syn er slike ordninger, i rimelig utstrekning, viktige for at familier med flere barn eller familier med lav inntekt skal ha en reell mulighet til å velge privatskole for sine barn. Rimelighetshensyn og forarbeidene taler derfor for at bestemmelsen må forstås slik at søskenmoderasjon og friplasser kan benyttes i rimelig utstrekning, uten at dette skal gå utover skolens samlede inntekter». International School Telemark har anledning til å ta høyere skolepengesats for betalende elever tilsvarende «tapte inntekter» ved å tilby «scholarship»-plasser. Utdanningsdirektoratet anser ikke at International School Telemark kan ta høyere skolepengesats av betalende elever for å dekke skolens «tapte inntekter» ved å tilby gratis skoleplass for elever av skolens ansatte. Disse plassene gis som lønnsytelser til lærerne som må skatte av denne fordelen. Utdanningsdirektoratets vurdering er at subsidiering av skoleplass for ansattes barn ikke faller inn under begrepet friplass, jf. vedtaket fra 2008, fordi subsidieringen inkluderes i de ansattes lønn. I skolens tilbakemelding på foreløpig rapport sier skolen at Utdanningsdirektoratet i 2009 uttalte at korreksjon av skolepenger kunne gjøres for friplasser til både ansatte og «scholarships». Skolen mener at en praksis som bygger på uttalelser fra direktoratet bør være akseptabel inntil eventuelle innstramminger er tydelig kunngjort. Det har ikke vært noen innstramming i direktoratets tolkning av friplass siden I vedtaket fra 2008 kommer det frem at friplasser for elever er tiltenkt foreldrene med svak økonomi. Videre står det at det er viktig for at familier «med flere barn eller familier med lav inntekt skal ha en reell mulighet til å velge privatskole for sine barn». Etter Utdanningsdirektoratets beregning vil det koste kr 751,- 2 ekstra i skolepenger per elev å tilby 3 «scholarship places» på barnetrinnet og kr 637 3,- ekstra på ungdomstrinnet for 1,1 «scholarship places». Maksimalt tillatte skolepenger for barnetrinnet våren 2014 er således 1 Jf. Utdanningsdirektoratets vedtak av 14. januar 2008 i klagesak fremmet av Økland & Co Da på vegne av åtte steinerskoler. 2 Makssats per elev * antall elever med scholarship / antall betalende elever (25 525*3/102). 3 (26 590* 1,1/45,9)

14 Side 14 av 49 kr ,- og kr ,- for ungdomstrinnet. Skolen krever inn kr ,- for samtlige betalende elever. Skolens årlige skolepengesats V 14 Høyeste lovlige sats barnetrinn V 14 Høyeste lovlige sats ungdomstrinn V 14 Kr ,- Kr ,- Kr ,- Utdanningsdirektoratet legger til grunn at skolepengesatsen for våren 2014 oversteg høyeste lovlige sats etter privatskoleloven 6-2 første ledd for barnetrinnet med kr 544,-. Skolepengesatsen for ungdomstrinnet anses å være innenfor høyeste lovlige sats. Andre foreldrebaserte betalinger I skolens «Parent Guide » står det om skoleturer at «trips are organized and paid by the school or through the klassekasse, og at skolen tar sikte på klasseturer på 6., 8. og 10. trinn hvert år. I henhold til intervjuer gjennomført ved skolen er det foreldrene som dekker mesteparten av kostnadene med skolens klasseturer, inkludert reisen for skolens ansatte. Det kommer videre frem av intervjuene at det er klassekontakten som tar kontakt med foreldrene og ber dem om bidrag til klassekassen, som turene blir betalt med. Noen foreldre tar seg ikke råd til turene og bidrar med mindre til klassekassen enn nødvendig for at turen blir fullfinansiert. For at klasseturene skal bli gjennomført må derfor andre foreldre bidra med mer enn det turen koster for sitt barn. Det kommer frem av FAU-møtereferatene at klasseturer er tema på alle FAU-møtene hvor foreldrene blir oppfordret til å betale til klassekassen. Fylkesmannen i Telemark gjennomførte tilsyn med International School Telemark i 2006, og ga skolen merknad på at foreldre opplevde det som et press til å donere penger til skolen utover skolepengene. I Fylkesmannens tilsyn to år senere fikk skolen avvik på at skolen krevde betaling utover skolepenger for skoleturer. Det er fremdeles praksis ved skolen at foreldrene finansierer klasseturene med midler utover ordinære skolepenger. Direktoratet anser ikke disse bidragene som reelt frivillige. Foreldrene blir oppfordret til å bidra til klassekassen i utstrakt grad, utover det man kan forvente av en reelt frivillig donasjon. Slik direktoratet har tolket skolens håndtering av disse reisene, vil de ikke bli gjennomført uten økonomisk hjelp fra foreldrene. Foreldre vil da kunne oppleve et økonomisk press for at turene skal kunne gjennomføres. Utdanningsdirektoratet anser at skolen ikke har innrettet seg etter Fylkesmannens tidligere påpekninger om at skolen må endre praksis, men at de kun har endret framgangsmåte for innsamlingen av midlene. Dette omtales under kapittelet om styrets ansvar for en forsvarlig økonomi- og regnskapsforvaltning. I skolens tilbakemelding på foreløpig tilsynsrapport mener skolen at innsamlingen foreldrene gjør er reelt frivillig. Skolen begrunner dette med at «Det er foreldrene selv som har initiert så vel klasseturene som finansieringen av dem. Skolens rolle har vært å sikre et faglig forsvarlig opplegg, blant annet gjennom å avgrense antall slike turer til tre spesifikke klassetrinn».

15 Side 15 av 49 Direktoratet vil påpeke at så lenge klasseturene gjennomføres i skoletiden, er det skolens ansvar å påse at opplegget på turene inngår som en del av opplæringen elevene har krav på. Skolen kan således ikke fraskrive seg ansvaret for hvilke destinasjoner klassene skal reise til og hvordan disse turene finansieres. I ot.prp. nr. 94 ( ) står det følgende om gratisprinsippet etter opplæringsloven 2-1 sjette ledd: Departementet vil presisere at gåver skal vere reelt frivillige. Dette er særleg viktig når det gjeld gåver frå føresette. Kommunen/skolen har derfor eit særleg ansvar for å sjå til at ulike gåver frå føresette er frivillige, anten det dreier seg om bidrag til klassekasser, midlar frå dugnadsinnsatsar, venneforeiningar eller anna. Dersom ein skole nyttar klassekasser, bør skolen sørgje for anonymitet ved innsamlinga, slik at bidraget frå den enkelte ikkje blir kjent. Departementet vil også understreke at alle elevar må få tilbod om å vere med på dei same aktivitetane, uavhengig av om deira føresette har medverka med gåver til skolen eller ikkje. ( ) Departementet er samd med dei høringsinstansane som gir uttrykk for at det er ei viktig oppgåve for kommunen/skolen og samarbeidsorgana ved skolen, deriblant foreldrerådets arbeidsutval, å førebyggje at føresette blir pressa til å medverke økonomisk, av skolen sjølv eller andre. Departementet har her særleg merka seg uttalen frå Alta kommune, som mellom anna peiker på betydninga av at slike spørsmål blir drøfta ope og grundig i rådsorgana for skolane. Det vil gi alle høve til å fremje sine synspunkt og påverke vala av løysingar. Samtidig vil den enkelte skolen ha ansvar for å søkje løysingar som ikkje kjem i motsetnad til prinsippet om gratis skolegang, og som tek vare på tilhøvet til dei føresette, og som også gir størst mogleg mangfald i tilbodet til elevane. ( ) Det er kommunen/skolen som avgjer om pengegåver skal nyttast til aktivitetar som er knytte til den lovpålagde grunnskoleopplæringa, eller til aktivitetar som fell utanom denne. Pengegåver kan bestå av gåver frå enkeltpersonar, pengegåver frå ulike dugnadsarbeid, inntekter frå elevprosjekt og midlar frå klassekasser. Lovforslaget er derfor ikkje til hinder for at pengegåver kan nyttast (som tilskott) til t.d. leirskolar eller tematurar, når gåvene er baserte på reint fri vilje. Kommunen/skolen kan imidlertid ikkje krevje at føresette/elevar medverkar med tilskott for at eit leirskoleopphald skal kunne bli aktuelt. Departementet vil også understreke at dei same prinsippa og vurderingane som er lagde til grunn for gåver til offentlege grunnskolar, også gjeld for gåver til private grunnskolar. (Vår understrekning) 4 Da International School Telemark allerede tar betalt maksimalt tillatte skolepenger, må skolen påse at ingen foreldre opplever det som press å finansiere turene. Dette gjelder selv om det ikke er skolen selv som samler inn pengene. Slik klasseturene er organisert nå, skapes det en forventning om at hver elev skal være med på tre turer. Da disse turene finansieres i sin helhet med midler fra klassekassen, vil foreldre kunne oppleve et økonomisk press til å bidra med donasjoner til klassekassen utover allerede innbetalte skolepenger. International School Telemark har ikke anledning til å kreve ytterligere 4 /id169654/?q=g%c3%a5ve&docid=otp dddepis&ch=2

16 Side 16 av 49 betaling fra foreldre utover maksbeløpet for skolepengene, jf. privatskoleloven 6-2. Hvis skolen tar en mer aktiv rolle i hvordan klasseturene blir finansiert, vil skolen med enkle grep kunne oppfylle dette lovkravet. Skolen må blant annet påse at FAU ikke legger press på foreldrene til å samle inn penger til klassekassen. Dersom elevene eller foreldrene gir penger bør dette skje anonymt. Det er en klar forutsetning at pengene ikke er øremerket en elev, men kommer hele elevgruppen til gode. Skolens klasseturer skal heller ikke være avhengig av innsamlet beløpet i klassekassen for å bli gjennomført. Siden klasseturene er en del av opplæringen etter læreplanene for fag, kan skolen benytte skolepenger og statstilskudd på skoleturer. Slik situasjonen ved skolen er i dag, anser ikke Utdanningsdirektoratet foreldrenes finansiering av klasseturer som reelt frivillige donasjoner, og innkreving av midlene er dermed i strid med privatskoleloven Oppsummering og konklusjon Utdanningsdirektoratet har konstatert at skolens skolepengesats for barnetrinnet oversteg den maksimalt tillatte skolepengesatsen for våren 2014, og er i strid med privatskoleloven 6-2. Skolens skolepengesats for ungdomstrinnet er innenfor maksimalt tillatte skolepengesats. Utdanningsdirektoratet har konstatert at foreldrenes finansiering av klasseturer ikke er reelt frivillige donasjoner. Skolen har ikke anledning til å kreve ytterligere betaling fra foreldre utover maksbeløpet for skolepengene, jf. privatskoleloven Annen virksomhet enn skoledrift 5.1 Rettslige krav Private skoler skal bare drive skolevirksomhet forbud mot annen virksomhet Privatskoleloven 2-2 første ledd første punktum slår fast at private skoler godkjent etter loven ikke kan drive annen virksomhet enn skole i samsvar med loven. Forarbeidene til bestemmelsen er tydelig på at skole i samsvar med loven må forstås som virksomhet som er formålstjenlig eller nødvendig for å nå målene i læreplanen som skolen skal følge. Lovgiver har altså lagt til grunn at private skoler med rett til statstilskudd skal drive skole. I lovteksten åpnes det likevel for at skolen kan drive visse andre virksomheter knyttet til den enkelte skolen; skolefritidsordning, internat, utleige av tenestebustader ved internatet og tilrettelegging i samband med godkjende samarbeidsprosjekt med utanlandske skolar. Tilbudet om skolefritidsordning, internat og tjenesteboliger er imidlertid begrenset til skolens egne elever og ansatte. Etter søknad kan Utdanningsdirektoratet gjøre unntak også for andre virksomheter enn disse, forutsatt at det er nært knyttet til skolevirksomheten og bare utgjør en mindre del av den totale virksomheten, jf. 2-2 første ledd siste punktum. Skolen har ingen slik særskilt godkjenning.

17 Side 17 av 49 Andre virksomheter enn de som tillates etter lovteksten eller særskilt dispensasjon kan ikke drives eller eies av samme rettssubjekt som står for skoledriften. Annen virksomhet skal drives i selvstendige rettssubjekter, og dette rettssubjektet skal ikke være eid av skolen. Reklame i skolen I henhold til privatskoleloven 7-1a skal skolen sørge for at «elevane ikkje blir utsette for reklame som er eigna til å skape kommersielt press, eller som i stor grad kan påverke holdningar, åtferd og verdiar, mellom anna på skolens område». 5.2 Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Sponsorships International School Telemark mottar tilskudd fra bedrifter i nærområdet i form av «sponsorships». Skolen har som fast post på agendaen for styremøtene hvordan styremedlemmene kan benytte seg av sine nettverk til å utvide antall sponsorer. Skolen er også aktivt inne i prosessen, og i henhold til styrereferater er det rektor som utarbeider alternative sponsoravtaler. 5 Det er skolen som fakturerer sponsorene. Per i dag har skolen to sponsorer, Statoil Porsgrunn og Yara Norge AS, som begge er «Champion of the International School Telemark». Begge selskapene har signert 5-års avtaler med skolen, hvor de bekrefter at de skal bidra med kr ,- årlig til skolens drift. Til gjengjeld har skolen bekreftet at de skal: - ha selskapets navn og logo («as a champion») på skolens hjemmeside - ha selskapets navn og logo («as a champion») blant skolens samarbeidspartnere på utstilling i skolebygget - oppkalle et av skolens rom etter selskapet - gi selskapet en årlig oppsummering av hva midlene er blitt brukt til. Det er mange private skoler som mottar gaver og donasjoner fra eiere, menigheter, selskap og privatpersoner. I de aller fleste tilfellene er det giver som oppsøker skolen for å bidra med et pengebeløp og ikke motsatt. International School Telemark jobber systematisk og målrettet mot sponsorer som til gjengjeld mottar klare motytelser for sine økonomiske bidrag i form av blant annet reklame på skolens nettside og lokaler. Dette er etter Utdanningsdirektoratets vurdering ikke lenger å anse som gaver da de får motytelser fra skolens side. I skolens tilbakemelding på foreløpig rapport bestrider skolen at arbeidet med sponsoravtaler med næringslivet og de avtaler som er inngått, er i strid med privatskoleloven 2-2. De bestrider og at reklamen er i strid med privatskoleloven 7-1a. International School Telemark har i sin tilbakemelding angående reklame henvist til Utdanningsdirektoratets veileder om reklame i skolen, hvor det fremkommer at det er «et sentralt element i vurderingen av hva som bør tillates eller ikke, om hensikten er å påvirke 5 Styremøte

18 Side 18 av 49 til kjøp av et kommersielt produkt». Skolen anser at ingen av hovedsponsorene deres har kommersielle produkter som henvender seg mot barn og unge. Skolen viser også til at deres motytelser for donasjonene er av symbolsk verdi, og at logoene til sponsorene er diskret både i skolelokalene og på skolens nettside. Navngivning av spesialrom ved skolen etter sponsoren er heller ikke gitt tydelig eksponering. Utdanningsdirektoratet er enig med skolen i at sponsorenes produkter ikke er av kommersiell karakter som henvender seg mot barn og unge, og at reklamen derfor ikke er i strid med privatskoleloven 7-1a. I skolens begrunnelse for hvorfor arbeidet med sponsoravtalene er i tråd med privatskoleloven 2-2, argumenteres det med følgende: - Skolen ble stiftet av næringslivet og det er en viktig del av skolens samfunnskontakt å holde nær kontakt med det regionale næringslivet, blant annet gjennom gjensidig forpliktende avtaler. - Skolens rolle overfor næringslivet var definert som formålsparagraf i stiftelsens opprinnelige vedtekter. - «Sponsorships» har ikke vært noe tungt tema i styremøtene og grunnen til at det har blitt nevnt i mange styremøtereferater er fordi saken ble utsatt flere ganger. Formålet med 2-2 i privatskoleloven er at alle private skoler i Norge skal ha som hovedfokus å drive skolevirksomhet for sine elever. Arbeid som utføres ved private skoler som ikke direkte kan relateres til skolevirksomhet, kan være med på å ta fokus vekk fra å drive skole. Dette kan igjen gå utover elevenes opplæringstilbud. Utdanningsdirektoratet anser at det å ha kontakt med det lokale næringslivet kan være formålstjenlig for en privatskole. Det å inngå gjensidig forpliktende avtaler hvor skolen stiller med motytelser av slik karakter som skolen gjør, overstiger imidlertid det som er formålstjenlig for elevenes utdanningsløp. Utdanningsdirektoratet vurderer at skolen i praksis selger reklameplass til regionale selskaper. Det er skolen som aktivt oppsøker sponsorene, inngår avtalene og fakturer sponsorene. Ut i fra avtalevilkårene skolen har inngått med sponsorene, kan ikke direktoratet se at samarbeidet er relatert til skolevirksomhet, eller at elevene får faglig utbytte av samarbeidet. Utdanningsdirektoratet vurderer at skolens systematiske arbeid i forbindelse med sponsoravtaler med motytelser i form av blant annet reklame, ikke kan anses som skolevirksomhet, jf. privatskoleloven 2-2. Tilbud for førskolebarn i forbindelse med SFO Tre ganger i uka tar International School Telemark imot barn under skolealder mellom kl og Barna er da en del av skolens engelskgruppe. Disse barna har ofte søsken som er elever ved skolen, eller er barn som vurderer å begynne på skolen. Skolen tar ikke betalt for dette oppholdet. I skolens tilbakemelding på foreløpig tilsynsrapport fremkommer det at skolen tilbyr «engelskklubb» for førskolebarn i nærmiljøet, for å øke barnas forståelse for fremmedspråk, og bygge gode relasjoner til lokalsamfunnet. Barna har barnehageplass fra før av, og skolen anser tilbudet som markedsføring overfor foreldrene som skal velge skole for sine barn. Skolen anser at dette er innenfor rammen av hva en privatskole kan drive med.

19 Side 19 av 49 Private skoler har lov til å la barnehagebarn besøke skolen i forbindelse med valg av skole. Besøkstiden for barna ved International School Telemark overstiger derimot det man kan forvente av en markedsføringsstrategi. Barnehagebarna oppholder seg ukentlig ved skolen gjennom hele skoleåret. Skolen har heller ingen særskilt godkjenning til å drive opplæring av andre barn enn skolens elever. Da International School Telemark er godkjent som barne- og ungdomsskole og ikke barnehage, er verken skolebygget eller skolens ansatte godkjente for å ta i mot barnehagebarn. Barnas rettigheter blir heller ikke ivaretatt av verken barnehageloven eller privatskoleloven, da skolen ikke er barnehage og barna ikke elever ved skolen. Direktoratet vil også påpeke at alt statstilskudd og alle skolepenger skal komme skolens elever til gode. Ved å tilby «engelskklubb» for førskolebarn øker sannsynligheten for at penger blir brukt i strid med lovverket, i tillegg til at fokus tas vekk fra å drive skole. International School Telemark tilbyr «engelskklubb» for barnehagebarn tre ganger i uka. Dette er å anse som annen virksomhet enn skoledrift, og er i strid med privatskoleloven Oppsummering og konklusjon Utdanningsdirektoratet vurderer at skolens systematiske arbeid i forbindelse med sponsoravtaler med motytelser i form av reklame er å anse som annen virksomhet enn skoledrift, jf. privatskoleloven 2-2. Skolen tilbyr «engelskklubb» for barn under skolealder på morgenen tre ganger i uka. «Engelskklubb» for andre barn enn skolens elever anses ikke som skolevirksomhet, og er dermed i strid med privatskoleloven Alle tilskudd og skolepenger skal komme elevene til gode 6.1 Rettslige krav Alle tilskudd og skolepenger skal komme elevene til gode Loven stiller strenge krav til privatskolenes bruk av skolepenger og statstilskudd; midlene skal i sin helhet komme elevene til gode. Hovedbestemmelsen om anvendelse av statsstøtte og elevpenger er privatskoleloven 6-3: Alle offentlege tilskot og skolepengar skal kome elevane til gode. Dette inneber mellom anna at skolen ikkje kan a) gi utbytte eller på annan måte overføre overskot til eigarane eller deira nærståande, verken når skolen er i drift eller om drifta blir nedlagd b) pådra seg kostnader i form av leigeutgifter for eigedom eller lokale som tilhører skolens eigarar eller deira nærståande eller på anna måte pådra seg kostnader som kan innebere at alle offentlege tilskot eller eigendelar frå elevane ikkje kjem elevane til gode.

20 Side 20 av 49 Med nærstående menes i privatskoleloven fysiske og juridiske personer som står i et særskilt tilknytningsforhold til skolen. Dette vil typisk være eiere til skolen (både enkeltindivider og selskaper), ansatte ved skolen, styremedlemmer og personer som er i nær slekt eller lignende personer i de nevnte kategoriene. Ut fra formålsbetraktninger sorteres kriteriene for lovlig bruk av statstilskudd og skolepenger i to kategorier: Relevans og markedsmessige vilkår Relevans Kostnaden må være relevant for skolevirksomheten Alle kostnader som skolen pådrar seg skal være relevante vurdert opp i mot skolens virksomhet og godkjenning etter privatskoleloven. Skolen skal med andre ord ikke pådra seg kostnader til annet enn det som tilgodeser skolens virksomhet etter privatskoleloven og godkjenningen gitt med hjemmel i denne. Normalkostnader knyttet til drift av offentlige skoler er den generelle referanserammen for denne vurderingen. Relevans må vurderes både opp mot kostnadens type og omfang. Kostnadene skal være nødvendige for den konkrete skoledriften vurdert opp i mot godkjenningen. Eksempelvis vil kjøp av skrivemateriell åpenbart være en relevant kostnad for en skole, men ikke være nødvendig utover et visst omfang. Tilsvarende vil kostnader knyttet til ansettelser og markedsføring kunne være relevante kostnader for en virksomhet som skal rekruttere elever og lærere, men ikke i større utstrekning enn hva behovet tilsier. Pris og andre vilkår må være markedsmessige Skolen skal ikke pådra seg kostnader for en ytelse som er større enn dens verdi. Dette vilkåret omtales normalt som et krav om at vederlaget for en vare eller tjeneste ikke skal overstige markedspris. Retningsgivende for en vurdering av hva som er å anse som markedspris er hva en alminnelig fornuftig forretningsdrivende ville ha gitt for den konkrete ytelsen på det aktuelle tidspunkt og sted. Når det gjelder hvordan ytelsen anskaffes, må Utdanningsdirektoratet, basert på sammenlikninger med andre skoler, ta stilling til hva som er rasjonelt. I de fleste tilfeller blir det et spørsmål om innleie eller kjøp og ansettelse er en rasjonell måte å skaffe den aktuelle ytelsen. Utdanningsdirektoratet må så sammenlikne den konkrete skoles kostnader med kostnader for den rasjonelle måten å skaffe den aktuelle ytelsen. Når direktoratet sammenlikner med innleie av tjenester for å få utført de konkrete oppgavene er sammenlikningsgrunnlaget normal kostnad for innleie av konsulenter med den nødvendige kompetansen. Når Utdanningsdirektoratet sammenlikner med kostnaden det ville være å ansette noen til å utføre de konkrete oppgavene, er sammenlikningsgrunnlaget hva lønn til en person med den nødvendige kompetansen ville være, med tillegg av sosiale kostnader. Sosiale kostnader er satt til et påslag på 30 prosent på lønnen der hvor dette vil være aktuelt (sosiale kostnader er satt til 30 prosent i henhold til anslag fra Altinn, se: df).

21 Side 21 av 49 En eventuell positiv differanse mellom skolens kostnader og det Utdanningsdirektoratet har anslått som markedsmessig prisnivå vil være det skolen har betalt i overpris for tjenesten, og som dermed ikke har kommet elevene til gode. Handel med nærstående utgjør en særlig risiko Den særskilte reguleringen av handel med nærstående er begrunnet i at det på generelt grunnlag er en høyere risiko for at statstilskudd og skolepenger ikke kommer elevene til gode når skolen handler med nærstående. Dette gjelder både med tanke på relevansen kostnadene skal ha for skolen og at pris/ytelse er på markedsmessig nivå. Svikt i disse forutsetningene tilsier at statstilskudd/skolepenger ikke har kommet elevene til gode ved at midler kanaliseres ut til andre som ikke er bundet av privatskoleloven Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Utdanningsdirektoratet har i tilsynet kontrollert International School Telemarks bruk av statstilskudd og skolepenger i perioden 2010 til International School Telemark har ingen nærstående selskap. Direktoratets kontroll av skolens lønnskostnader for 2014 viser at skolens lønninger er like som ved sammenlignbare private skoler. Direktoratets risikobaserte gjennomgang av skolens regnskapstransaksjoner og inngående fakturaer viste relevante og markedsmessige kostnader, men enkelte fakturaer var stilet til Kindergarten International School Telemark. Disse fakturaene ble også kontrollert for regnskapsåret Kostnader til Kindergarten International School Telemark Observasjoner International School Telemark drev skole og barnehage i samme rettssubjekt frem til skolen ble pålagt av Fylkesmannen å skille ut barnehagen i Det ble opprettet en egen stiftelse for barnehagevirksomheten, Kindergarten International School Telemark (heretter kalt KIST eller barnehagen). Utdanningsdirektoratets bilagskontroll avdekket at skolen betalte en rekke fakturaer i som var utstedt til barnehagen. Fakturaene gjaldt husleie, vask og forsikring og ble betalt av International School Telemark frem til skolen flyttet til Hovet skole i august Skolen har redegjort for at barnehagen frem til sommeren 2010 leide 1. etasje i samme bygg som skolen. I løpet av sommeren ble barnehagen avviklet og skolen overtok lokalene ettersom elevtallet økte. Skolen har videre redegjort for følgende om fakturaer som gjelder barnehagen, men som er betalt av skolen: Fakturaer utstedt til barnehagen etter august 2010 var i realiteten skolens kostnader, men med feil adressat på fakturaadressen. Fakturaene utstedt til barnehagen før august 2010 skulle vært betalt av barnehagen.