Vi ber om at fråfall vert melde snarast råd til politisk sekretariat på e-post eller tlf /

Transkript

1 ULSTEIN KOMMUNE Møteinnkalling Utval: Levekårsutvalet Møtestad: Kommunestyresalen, Ulstein rådhus Dato: Tid: 14:00 MERK: Jf. sak PS 17/48 Vertskommuneavtale om felles NAV-kontor for kommunane Hareid og Ulstein. NAV-leiar Anders Hammer orienterer om saka. Orientering om interkommunalt prosjektarbeid om legevaktordninga v/inger Lise Kaldhol, kommuneoverlege. Vi ber om at fråfall vert melde snarast råd til politisk sekretariat på e-post eller tlf / Medlemmer som er ugilde i ei sak vert bedne om å gi melding, slik at varamedlemmer kan kallast inn. Varamedlemmer som får saksdokumenta til orientering, får ei særskilt melding når dei skal møte. Møtet er ope for publikum, bortsett frå når det eventuelt skal behandlast saker som er unnatekne offentleg innsyn. Saksdokumenta er publiserte under «Politikk og val» på Dei kan lesast i servicetorget på rådhuset. 1

2 2

3 OFFENTLEG SAKLISTE Saksnr Tittel Arkivsaknr PS 17/45 GODKJENNING AV INNKALLING OG SAKLISTE PS 17/46 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRÅ SISTE MØTE PS 17/47 MELDINGSSAKER RS 17/48 VEDTAK OM TILDELING AV PRIKKAR ETTER ALKOHOLLOVA RS 17/49 VEDTAK OM TILDELING AV PRIKKAR ETTER ALKOHOLLOVA RS 17/50 VEDTAK OM TILDELING AV PRIKK ETTER ALKOHOLLOVA RS 17/51 VEDRØRENDE 110-SENTRALEN SIN FUNKSJON I FORHOLD TIL FREMTIDIGE RESPONSSENTRALER FOR VELFERDSTEKNOLOGI I MØRE OG ROMSDAL 2017/ / / /1866 RS 17/52 UNNATEKE OFFENTLEG INNSYN: OFFENTLEGLOVA / TERTIALRAPPORT BARNEVERN 2017 PS 17/48 VERTSKOMMUNEAVTALE OM FELLES NAV KONTOR FOR 2017/2083 KOMMUNANE HAREID OG ULSTEIN PS 17/49 TERTIALRAPPORT 2.TERTIAL /773 PS 17/50 UTBYGGING TURVEG BREIFJELLET - ÅRDALEN 2017/358 PS 17/51 TRIVSELSTILTAK I KRINSANE - TILDELING /1134 Eventuelt Ulsteinvik, Eldar Knotten leiar Kari Marie Øvrebøe møtesekretær 3

4 PS 17/45 GODKJENNING AV INNKALLING OG SAKLISTE PS 17/46 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRÅ SISTE MØTE PS 17/47 MELDINGSSAKER 4

5 Ulstein kommune Rådmannen Ulsteinvik Bowling AS Postboks Ulsteinvik DELEGERTE VEDTAK RÅDMANN Sakshandsamar: Ingunn Hestnes Arkivsak: 2017/1767 Løpenr.: 12236/2017 Utvalsaksnr. 17/21 Dato: ENKELTVEDTAK med klagerett i samsvar med forvaltningslova kap. 6, sjå siste side. Saka gjeld: VEDTAK OM TILDELING AV PRIKKAR ETTER ALKOHOLLOVA Vi viser til vårt førehandsvarsel av 21. august 2017 om mogleg vedtak om prikktildeling på skjenkeløyvet. Vedlagt førehandsvarselet låg Securitas sin rapport og tilleggsrapport frå skjenkekontroll ved dykkar skjenkestad den 11. august Vi viser vidare til dykkar tilbakemelding i e-post av 22. august i år, og til Securitas sitt svar av 30. august I medhald av Ulstein kommunestyre sitt vedtak den 15. juni 2017 i sak PS 17/47 har rådmannen fått mynde til mellom anna å tildele prikkar etter alkohollova 1-8, jf. alkoholforskrifta kapittel 10. Vedtak: Ulsteinvik Bowling AS, org.nr , vert tildelt 2 to- prikkar i medhald av lov om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. (alkohollova) 1-9 siste ledd, jf. forskrift om omsetning av alkoholholdig drikk mv. (alkoholforskrifta) 8-1 til 8-3, jf ledd, 2 strekkpunkt, med verknad frå 11. august Grunngjeving: Bakgrunnen for tildeling av prikkar er at det under skjenkekontrollen ved dykkar skjenkestad 11. august i år vart avdekt brot på føresegnene om internkontroll, jf. alkohollova 1-9 siste ledd, jf. alkoholforskrifta 8-1 til 8-3. Det går mellom anna fram av Securitas sin tilleggsrapport at: «Klokken 23:53 kontaktet kontrollørene ansvarshavende og spurte om han hadde skjenkebevillingen tilgjengelig. Ansvarshavende kunne ikke fremvise bevillingen. Det har også vært spurt om denne tidligere, uten at den har vært tilgjengelig på skjenkestedet.» Vi gjer merksam på at alle løyvehavarar pliktar å sjå til at skjenkestaden har eit velfungerande system for internkontroll. Dette skal mellom anna bidra til og syte for økt kunnskap, kompetanse og rutinar for å sikre at skjenking skjer i lovlege former og på ein forsvarleg Postadresse: Informasjonen: postmottak@ulstein.kommune.no Org. nr: NO Postboks 143 Telefon (dir): ingunn.g.hestnes@ulstein.kommune.no Bankgiro: Ulsteinvik 5

6 måte. Internkontrollsystemet skal mellom anna innehalde ei oversikt over krava i skjenkeløyvet, noko som igjen forutset at løyvet er tilgjengeleg og godt kjent. Dei nærare vilkåra knytt til system for internkontroll går fram av alkoholforskrifta 8-1 til 8-3: «8-1.For å sikre at krav fastsatt i eller i medhold av alkoholloven overholdes, jf. alkoholloven 1-1, skal innehavere av salgs- og skjenkebevillinger føre internkontroll med den virksomhet som drives i henhold til bevillingen, alkoholloven og bestemmelser fastsatt i medhold av alkoholloven. Bestemmelsene i kapitlet her gjelder tilsvarende for virksomheter som utleverer alkoholholdig drikk i forbindelse med privat innførsel. Første ledd gjelder ikke for innehavere av ambulerende skjenkebevilling etter alkoholloven 4-5. For bevilling gitt etter alkoholloven 1-6 annet ledd, siste punktum kan det gjøres unntak fra plikten etter første ledd når det vil virke urimelig bl.a. av hensyn til stedets størrelse. 8-2.I denne forskriften betyr internkontroll systematiske tiltak som skal sikre at virksomhetens aktiviteter planlegges, organiseres, utføres og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i bevillingen, alkoholloven og i bestemmelser fastsatt i medhold av alkoholloven. 8-3.Internkontrollen skal tilpasses virksomhetens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold og ha det omfang som er nødvendig for å overholde krav i bevillingen, alkoholloven og bestemmelser fastsatt i medhold av alkoholloven. Internkontrollen skal dokumenteres i den form og i det omfang som er nødvendig på bakgrunn av virksomhetens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold. Dokumentasjonen skal til enhver tid være oppdatert og tilgjengelig for kontrollmyndigheten. Internkontrollen innebærer at den/de ansvarlige for virksomheten skal 1. ha oversikt over krav i bevillingen, alkoholloven og bestemmelser fastsatt i medhold av alkoholloven som gjelder for virksomheten, 2. sørge for at ansatte i virksomheten har tilstrekkelige kunnskaper og kompetanse til å overholde kravene til virksomheten, herunder kravene til internkontroll, 3. ha oversikt over hvordan virksomheten er organisert og hvordan oppgaver og ansvar er fordelt, 4. ha rutiner for å sikre overholdelse av krav i bevillingen, alkoholloven og bestemmelser fastsatt i medhold av alkoholloven som gjelder for virksomheten, 5. ha rutiner for å forebygge, avdekke og rette opp avvik, 6. foreta systematisk og regelmessig gjennomgang av internkontrollen.» Dokumentasjon som syner at verksemda har skjenkeløyve skal oppbevarast i ein perm, eller ei mappe, saman med annan dokumentasjon på at løyvehavar ivaretek sine plikter når det gjeld mellom anna kompetanse og opplæring. Internkontrollpermen skal vere godt kjent, oppdatert og tilgjengeleg for alle tilsette. Vidare skal dokumentasjonen til ei kvar tid vere oppdatert og tilgjengeleg for kontrollørar. Det at ansvarshavande ved dykkar skjenkestad ikkje kan framvise dokumentasjon på at skjenkestaden har gyldig skjenkeløyve, og at dette har vore ei utfordring tidlegare, viser at det er manglar ved dykkar internkontrollsystem. Vi viser også til at kommunen på dykkar førespurnad sendte dokumentasjon den 31. mai i år (per e-post), som stadfester at Ulsteinvik Bowling AS har skjenkeløyve. Det følgjer av alkoholforskrifta 10-2 at kommunen skal tildele løyvehavar eit bestemt tal prikkar når det ligg føre slike brot som er nemnde i forskrifta sin Etter side 2 av 4 6

7 alkoholforskrifta ledd, 2 strekkpunkt skal det ved manglar ved løyvehavar sitt internkontrollsystem, tildelast 2- to prikkar på skjenkeløyvet. I brev av 30. august 2017 beklagar Securitas at dei i sine rapportar har skrive at ansvarshavande skal ha drukke frå ein grøn ølboks. Då ingen av dei to kontrollørane faktisk har observert at ansvarshavande drakk frå denne boksen, er det ikkje grunnlag for å hevde at dette skjedde. Vi legg difor dykkar forklaring i e- post av 22. august til grunn og beklagar at Securitas har gjort ein slik feil. Vi gjer merksam på at dersom løyvehavar i løpet av ei periode på 2 år vert tildelt til saman 12 prikkar, skal skjenkeløyvet inndragast i ei veke. Vert det i løpet av toårsperioden tildelt fleire enn 12 prikkar, skal kommunen auke lengda på inndraginga tilsvarande. Tidspunktet for det første regelbrotet skal leggast til grunn for berekninga av toårsperioden, jamfør alkoholforskrifta Tildeling av prikkar er eit enkeltvedtak etter forvaltningsloven 2 første ledd bokstav b, og kan påklagast etter forvaltningslovens regler. Det er fylkesmannen som er klageinstans, men ei klage skal sendast Ulstein kommune. Der klageretten ikkje vert nytta, kan tildeling av prikkar likevel påklagast i høve klage på eit seinare vedtak om inndraging, der tildelinga av prikkar ligg til grunn for inndraginga, jamfør alkoholforskrifta 10-5 tredje ledd. Verner Larsen rådmann Ingunn Hestnes jurist Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur. ULSTEINVIK BOWLING AS Securitas AS side 3 av 4 7

8 Opplysningar om rett til å klage over forvaltningsvedtak Klagerett Kven kan De klage til Fristen til å klage Rett til å krevje grunngjeving Innhaldet i klaga Utsetjing av vedtak Rett til å sjå saksdokumenta og til å krevje rettleiing Kostnader ved ev. klagesak Klage til Sivilombodsmannen De har rett til å klage over eit forvaltningsvedtak. Klagen skal stilast til Fylkesmannen i Møre og Romsdal, men sendast til det kommunale organet som har gjort vedtaket. Dersom dette organet ikkje endrar vedtaket som følgje av klagen, vil den bli oversendt til Fylkesmannen for endeleg avgjerd Klagefristen er 3 veker frå den dagen melding om vedtaket kom fram til Dykk. Dersom De klagar så seint at det kan vere uklårt for oss om De har klaga i rett tid, ber vi Dykk opplyse når De mottok denne meldinga. Dersom klaga blir send for seint, er det høve til å sjå bort frå ho. Det er nok at klagen er postlagt innan fristen er ute. Om De har særleg grunn til det, kan De likevel søkje om å få forlenga klage-fristen. Årsaka til behovet for forlenga klagefrist bør då oppgjevast. Dersom De ikkje alt har fått grunngjeving for vedtaket, kan De setje fram krav om å få det. Eit slikt krav må setjast fram før klagefristen er ute. Klagefristen blir i så fall avbroten, og ny frist blir rekna frå det tidspunktet De får grunngjevinga. I klagen skal De skrive kva for eit vedtak De klagar på, og nemne den eller dei endringane som De ønskjer. De bør også grunngi kvifor De klagar, og ta med eventuelle andre opplysningar som kan telje med når ein skal vurdere klagen. Klagen må underskrivast Sjølv om De har klagerett, kan tiltaket dette vedtaket gjeld vanlegvis setjast i verk straks. De kan søkje om oppsetjande verknad. Kommunen vil då vurdere om igangsetjing av tiltaket bør utsetjast. Med visse avgrensingar har De rett til å sjå saksdokumenta. De må i så fall vende Dykk til det kommunale organet som har sendt denne meldinga. De kan også få nærare rettleiing om klageretten, om korleis De skal gå fram når De klagar, og om reglane for saksbehandlinga elles. De kan søkje om å få dekt utgiftene til advokathjelp de treng, etter reglane om fritt rettsråd. Det gjeld likevel normalt visse inntekts- og formuegrenser. Fylkesmannskontoret eller vedkommande advokat kan gi nærmare rettleiing. Det er også høve til å krevje dekning for større kostnader i samband med klagesaka, t.d. til advokathjelp. Vert vedtaket endra til fordel for ein part, kan ein også søkje om å få dekka vesentlege kostnader i samband med saka. Det er også mogeleg å be Stortingets ombodsmann for forvaltningssaker / Sivilombodsmannen om å sjå på sakshandsaming / eventuelt avgjerd hos fylkesmannen. side 4 av 4 8

9 Ulstein kommune Rådmannen Quality Hotel Ulstein Postboks Ulsteinvik DELEGERTE VEDTAK RÅDMANN Sakshandsamar: Ingunn Hestnes Arkivsak: 2017/855 Løpenr.: 12217/2017 Utvalsaksnr. 17/19 Dato: ENKELTVEDTAK med klagerett i samsvar med forvaltningslova kap. 6, sjå siste side. Saka gjeld: VEDTAK OM TILDELING AV PRIKKAR ETTER ALKOHOLLOVA Vi viser til vårt brev av 21. august 2017 om førehandsvarsel om mogleg vedtak om prikktildeling på skjenkeløyvet. Vedlagt førehandsvarselet låg Securitas sin rapport og tilleggsrapport (fotografi) frå skjenkekontroll utført den 12. august i år. Vi viser vidare til dykkar svar i e-post av 28. august. I medhald av Ulstein kommunestyre sitt vedtak den 15. juni 2017 i sak PS 17/47 har rådmannen fått mynde til mellom anna å tildele prikkar etter alkohollova 1-8, jf. alkoholforskrifta kapittel 10. Vedtak: Quality Hotel Ulstein, org.nr , vert tildelt 1 ein- prikk i medhald av lov av 2. juni 1989 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. (alkohollova) 9-2, jf. forskrift om omsetning av alkoholholdig drikk mv. (alkoholforskrifta) 14-1 og 14-2, jf. 10-3, 4. ledd, 7 strekpunkt, med verknad frå 12. august Grunngjeving: Bakgrunnen for tildeling av prikkar er at det under skjenkekontrollen ved dykkar skjenkestad 12. august i år vart avdekt brot på alkohollova 9-2 om forbod mot alkoholreklame. I Securitas sin skjenkerapport framgår følgjande: «13: Er reklameforbudet overholdt? Jfr alkohollovens 9-2 Nei (Tavle i baren med anbefalinger av 3 forskjellige alkoholholdige drikker. Se vedlagte bilder)» Som tilleggsrapport har Securitas lagt ved eit bilete av eit skilt på bardisken der det står følgjande: «Vi anbefaler: Sommersby Secco, Sparkling Rosé eller eplecider 92,-«Postadresse: Informasjonen: postmottak@ulstein.kommune.no Org. nr: NO Postboks 143 Telefon (dir): ingunn.g.hestnes@ulstein.kommune.no Bankgiro: Ulsteinvik 9

10 I dykkar e-post av 28. august i år stadfestar de at Securitas sin observasjonen er korrekt. Alkohollova 9-2 om reklameforbod for alkoholhaldig drikk seier følgjande: «Reklame for alkoholholdig drikk er forbudt. Forbudet gjelder også reklame for andre varer med samme merke eller kjennetegn som alkoholholdig drikk. Slike varer må heller ikke inngå i reklame for andre varer eller tjenester. Departementet gir forskrifter om avgrensing, utfylling, gjennomføring av og unntak fra bestemmelsene i første ledd. Departementet kan gjøre ytterligere unntak fra forbudene når særlige grunner foreligger.» Dette forbodet er vidare utdjupa i mellom anna alkoholforskrifta kap. 14. jf og 14-2: «14-1.Reklame for alkoholholdig drikk er forbudt. Forbudet gjelder også bruk av vare- eller firmamerke eller kjennetegn for alkoholholdig drikk, forutsatt at en ikke uvesentlig del av dem reklamen henvender seg til må antas å ville oppfatte den som reklame for alkoholholdig drikk. Forbudet gjelder også reklame for andre varer med samme vare- eller firmamerke eller kjennetegn som alkoholholdig drikk, med mindre varen har et eget distinkt varemerke/- kjennetegn. Når varen har et eget distinkt varemerke/-kjennetegn, kan det i reklame i tillegg gis opplysninger om vare- eller firmamerke eller kjennetegn, med mindre en ikke uvesentlig del av dem reklamen henvender seg til må antas å ville oppfatte den som alkoholreklame. Varer som nevnt i første og tredje ledd må heller ikke inngå i reklame for andre varer eller tjenester Med reklame forstås enhver form for massekommunikasjon i markedsføringsøyemed, herunder reklame i trykt skrift, film, radio, fjernsyn, telefonnett, datanettverk, lysreklame, plakater, skilt og lignende innretninger, avbildninger, utstillinger og liknende, distribusjon av trykksaker, vareprøver mv. Det foreligger markedsføringsøyemed dersom et siktemål med kommunikasjonen er å fremme salg. I vurderingen av om det foreligger markedsføringsøyemed, må det bl.a. legges vekt på hvem som er avsender av informasjonen, hvem som tar initiativ til å gi informasjonen, innholdet i og utformingen av informasjonen og hvordan informasjonen er presentert og formidlet.» Kommunen finn at dei høva som vart observerte på dykkar skjenkestad den 12.august i år, er eit brot på alkohollova sitt reklameforbodet då siktemålet med skiltet er å fremje sal av alkoholhaldig drikk, jf. alkoholforskrifta 14-2 andre ledd. Det følgjer vidare av alkoholforskrifta 10-2 at kommunen skal tildele løyvehavar eit bestemt tal prikkar når det ligg føre slike brot som er nemnde i forskrifta sin Etter alkoholforskrifta 10-3, 4. ledd, 7 strekpunkt skal det tildelast 1- ein prikk for brot på reklameforbodet. Denne prikken kjem i tillegg til den prikken Quality Hotel Ulstein fekk på sitt skjenkeløyve ved kommunen sitt vedtak av 6. juli Vi gjer merksam på at dersom løyvehavar i løpet av ei periode på 2 år vert tildelt til saman 12 prikkar, skal skjenkeløyvet inndragast i ei veke. Vert det i løpet av toårsperioden tildelt fleire enn 12 prikkar, skal kommunen auke lengda på inndraginga tilsvarande. Tidspunktet for det side 2 av 4 10

11 første regelbrotet skal leggast til grunn for berekninga av toårsperioden, jamfør alkoholforskrifta Tildeling av prikkar er eit enkeltvedtak etter forvaltningsloven 2 første ledd bokstav b, og kan påklagast etter forvaltningslovens regler. Det er fylkesmannen som er klageinstans, men ei klage skal sendast Ulstein kommune. Der klageretten ikkje vert nytta, kan tildeling av prikkar likevel påklagast i høve klage på eit seinare vedtak om inndraging, der tildelinga av prikkar ligg til grunn for inndraginga, jamfør alkoholforskrifta 10-5 tredje ledd. Verner Larsen rådmann Ingunn Hestnes jurist Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur. HOTEL ULSTEIN AS Securitas AS side 3 av 4 11

13 Ulstein kommune Rådmannen ULSTEIN PIZZA & GRILL AS (Verona) Kyrkjegata 14B 6065 Ulsteinvik DELEGERTE VEDTAK RÅDMANN Sakshandsamar: Ingunn Hestnes Arkivsak: 2017/1354 Løpenr.: 12229/2017 Utvalsaksnr. 17/20 Dato: ENKELTVEDTAK med klagerett i samsvar med forvaltningslova kap. 6, sjå siste side. Saka gjeld: VEDTAK OM TILDELING AV PRIKK ETTER ALKOHOLLOVA Vi viser til vårt brev av 21. august 2017 om førehandsvarsel om mogleg vedtak om prikktildeling på skjenkeløyvet. Vedlagt førehandsvarselet låg Securitas sin rapport og tilleggsrapport frå skjenkekontroll ved dykkar skjenkestad den 12. august I medhald av Ulstein kommunestyre sitt vedtak den 15. juni 2017 i sak PS 17/47 har rådmannen fått mynde til mellom anna å tildele prikkar etter alkohollova 1-8, jf. alkoholforskrifta kapittel 10. Vedtak: Ulstein Pizza og Grill AS, org.nr , vert tildelt 1 ein- prikk i medhald av forskrift om omsetning av alkoholholdig drikk mv.(alkoholforskrifta), med verknad frå 12. august Grunngjeving: Bakgrunnen for tildeling av prikkar er at det under skjenkekontrollen ved dykkar skjenkestad 12. august i år vart avdekt brot på alkoholforskrifta 4-4 om konsum av medbrakt alkohol. I Securitas sin tilleggsrapport framgår følgjande: «Kontrollørene observerte at Person 1 tok opp en flaske, ca. 0,70 liter, av typen Bacardi frå sekken hun hadde med. Hun drakk 2-3 dl rett fra flasken og puttet flasken i sekken etterpå.» Det følgjer av alkoholforskrifta 4-4 at: «Det må påses at gjestene ikke nyter medbrakt alkoholholdig drikk, eller medtar alkoholholdig drikk når de forlater skjenkestedet.» Kommunen finn at avviket som vart observert på dykkar skjenkestad den 12.august i år er eit brot på denne føresegna. Postadresse: Informasjonen: postmottak@ulstein.kommune.no Org. nr: NO Postboks 143 Telefon (dir): ingunn.g.hestnes@ulstein.kommune.no Bankgiro: Ulsteinvik 13

14 Det følgjer av alkoholforskrifta 10-2 at kommunen skal tildele løyvehavar eit bestemt tal prikkar når det ligg føre slike brot som er nemnde i forskrifta sin Etter alkoholforskrifta 10-3 fjerde ledd, tredje strekkpunkt skal det tildelast 1- ein prikk når personar drikk medbrakt alkohol. Denne prikktildelinga kjem i tillegg til den prikken Ulstein Pizza og Grill AS fekk tildelt på skjenkeløyvet i kommunen sitt vedtak av 31. juli Vi gjer merksam på at dersom løyvehavar i løpet av ei periode på 2 år vert tildelt til saman 12 prikkar, skal skjenkeløyvet inndragast i ei veke. Vert det i løpet av toårsperioden tildelt fleire enn 12 prikkar, skal kommunen auke lengda på inndraginga tilsvarande. Tidspunktet for det første regelbrotet skal leggast til grunn for berekninga av toårsperioden, jamfør alkoholforskrifta Tildeling av prikkar er eit enkeltvedtak etter forvaltningsloven 2 første ledd bokstav b, og kan påklagast etter forvaltningslovens regler. Det er fylkesmannen som er klageinstans, men ei klage skal sendast Ulstein kommune. Der klageretten ikkje vert nytta, kan tildeling av prikkar likevel påklagast i høve klage på eit seinare vedtak om inndraging, der tildelinga av prikkar ligg til grunn for inndraginga, jamfør alkoholforskrifta 10-5 tredje ledd. Verner Larsen rådmann Ingunn Hestnes jurist Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur. ULSTEIN PIZZA & GRILL AS Securitas AS side 2 av 3 14

16 Ulstein kommune Saksbehandler: Kjetil Vikås Tlf Deres referanse: Vår referanse: Arkivkode: Dato: KVIK 12/ / F Vedrørende 110-sentralen sin funksjon i forhold til fremtidige responssentraler for velferdsteknologi i Møre og Romsdal Møre og Romsdal 110-sentral KF har det regionale ansvaret for mottak av nødmelding på 110 om brann, redning og akutt forurensing for 36 kommuner i Møre og Romsdal. 110-sentralen har en oppgaveportefølje vi skiller i to kategorier. Lovpålagte oppgaver vi som 110-sentral plikter å ivareta, og de ikke-lovpålagte oppgavene som styret i 110-sentralen har bestemt vi skal levere. De ikke-lovpålagte oppgavene refererer vi til som tilleggstjenester. Styret har bestemt at de tilleggstjenestene 110-sentralen leverer skal være nært beslektet til våre lovpålagte oppgaver, og som kan bidra til å verne om liv, helse og materielle verdier. Tjenestene Møre og Romsdal 110-sentral KF leverer fordeler seg slik: Lovpålagte oppgaver: o Mottak av nødmeldinger om brann, ulykke og akutt forurensing. o Mottak av nødmeldinger fra Politi og Amk. o Trippel varsling av andre nødetater. o Gi faglig råd og veiledning til den nødstilte. o Sende riktig og tilstrekkelig ressurs ved en hendelse. o Føre logg under hendelser, herunder lydlogg av samband og nød anrop. o Mottak av automatiske alarmer fra tiltaksbygg 13 o Varsling av FIG/sivilforsvar o Være fagsentral for brannvesen i aksjoner Ikke-lovpålagte oppgaver o Mottak av automatiske alarmer fra offentlige bygg og institusjoner samt næringsbygg. o Mottak av trygghetsalarm med brannvarsling. o Mottak av sikringsradio fra oppdrettsnæringen. o Mottak av heisalarm, innbrudd og andre driftsalarmer o Overvåkningstjenester som hører inn under brannalarm og/eller brannforebyggende tiltak o Varsling av kommunal kriseledelse Mottak av trygghetsalarm med mulighet for tilsluttet røyk/brannmelder har vært en tjeneste vi har levert for flere kommuner siden 110-sentralen ble etablert i Både styret og administrasjonen i 110-sentralen er tydelig på at dette er en viktig tjeneste som ivaretar den Postadresse: Telefon: Besøksadresse: Organisasjonsnummer: Sjømannsvegen 1B Sjømannsvegen 1B ÅLESUND 6008 ÅLESUND 110-sentralen@alesund.kommune.no 16

17 mest risikoutsatte og sårbare gruppen i samfunnet. Andelen eldre som bor hjemme og er brukere av velferdsteknologi løsninger vil øke i årene fremover. Et tidlig varsel til brannvesenet er avgjørende for å verne liv og helse ved hendelser hos denne gruppen. I nyere tid har velferdsteknologi og løsninger for å motta og håndtere disse hatt mye fokus. Velferdsteknologien slik den fremstilles i dag tar sikte på å ivareta et langt bredere område enn dagens mottak i 110-sentralen med trygghetsalarm og tilknyttet brannalarm. Ved mottaket i 110-sentralen har vi frem til i dag kunne ta mot automatiske brannalarmer, analoge trygghetsalarmer og sikringsradio, samt heisalarm og innbrudd. I tillegg har vi tatt mot digitale trygghetsalarmer via Telenor Object som konverterer signalet fra digital til analog for vårt mottak. Møre og Romsdal 110-sentral KF har de siste årene gjort betydelige oppgraderinger på teknisk utstyr og infrastruktur. Gjennom fornying av teknisk utstyr og etablering av redundante løsninger på alle system som er overvåket av eget teknisk personell, har 110- sentralen nær 100% oppetid på kritiske systemer. 110-sentralen har også drift, support og vedlikeholdsavtaler for våre system og nødvendige støttesytemer ved eventuelt utfall. På våren 2014 gikk 110-sentralen til anskaffelse av nytt alarmmottak levert av Locus public safety. Det nye mottaket skulle hovedsakelig ta mot og videreføre eksisterende alarmportefølje og i tillegg være i stand til å håndtere mottak av digitale signal fra trygghetsalarm. Locus er en kjent aktør både innen brann helse og politi med blant annet flåtestyringssystemer for nødetatene og alarmmottak for en stor del av 110 sentralene i Norge. Locus er også leverandør ved Trondheim kommune helsevakt for mottak av velferdsteknologi. Locus har over tid jobbet med løsninger for håndtering av velferdsteknologi. Som leverandør av plattform for mottak i fremtidige responssentraler tilfredsstiller Locus helsedirektoratets anbefalinger om velferdsteknologiske løsniger for kommunene. Økonomiske konsekvenser: 110-sentralen har et driftsbudsjett på ca. 18 million hvorav 45% dekkes gjennom tilleggstjenestene. Resterende dekkes gjennom brukerbetaling fra kommunene som i dag utgjør 38,- pr innbygger. Mottak av trygghetsalarm gir foretaket en inntekt på ca. 1,6 million. Dersom inntektene fra trygghetsalarm slik de er i dag tas ut til drift av responssentraler, vil 110-sentralen måtte dekke inn tapet av disse inntektene gjennom økt brukerbetalingen som vil tilsvarer ca. 6 kroner pr. innbygger fro hele fylket. Drift av 24/7/365 mottak tjeneste med krav til høy oppetid er svært krevende og kostnadsdrivende.sammen med vår leverandør har vi sett på muligheten for å drifte fremtidige responssenter i regionen gjennom 110-sentralens tekniske infrastruktur. Dette vil gi disse tjenestene sikre løsninger med høy oppetid, overflyt mulighet ved stor pågang hos responssentralene, samt døgnkontinuerlig overvåkning med eget teknisk personell. Samtidig vil det være kostnadseffektivt å utnytte løsninger som allerede er etablert og eies av kommunene. Side 2 av 3 17

18 Styret i Møre og Romsdal 110-sentral KF har gjennom vedtak besluttet at administrasjonen skal se på mulighet for utnytte den tekniske infrastrukturen og kompetansen som er opparbeidet gjennom flere år inn i fremtidige løsninger for mottak av velferdsteknologi. Vedtak:010/17 Styret for 110-sentralen Vedtak: Styret og administrasjonen skal jobbe for at infrastruktur hos Møre og Romsdal 110- sentral blir brukt ved fremtidige responssenter for velferdsteknologi for fylkets kommuner. Styret ber administrasjonen informere med brev til kommunene, med oppdatert informasjon om hvordan 110-sentralen sin infrastruktur kan benyttes ved etablering av responssentraler i fylket samt hvilke økonomiske gevinster dette kan gi. Geir Thorsen Virksomhetsleder Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur. Side 3 av 3 18

19 ULSTEIN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Verner Larsen Arkivsak: 2017/2083 Løpenr.: 13479/2017 Utvalsaksnr. Utval Møtedato 17/24 Fellesrådet for eldre og menneske med nedsett funksjonsevne 17/48 Levekårsutvalet Ulstein formannskap Ulstein kommunestyre VERTSKOMMUNEAVTALE OM FELLES NAV KONTOR FOR KOMMUNANE HAREID OG ULSTEIN Saka gjeld: Det ligg føre eit avtaleutkast om samarbeid om felles NAV-kontor mellom Hareid kommune og Ulstein kommune med Hareid som vertskommune. Rådmannen rår til at Ulstein kommune godkjenner avtalen. Tilråding frå rådmannen: Vertskommuneavtale om felles NAV-kontor mellom Hareid og Ulstein kommunar vert godkjent som den ligg føre og med verknad frå 1. januar Ulstein kommunestyre delegerer til rådmanen i Ulstein mynde etter punkt 4.1. i vertskommuneavtalen. Rådmannen delegerer dette vidare til rådmannen i vertskommunen. 19

20 SAKSFRAMLEGG Saksfakta: Politisk og administrativt nivå i Hareid og Ulstein kommunar har gjennomført drøftingar med NAV Møre og Romsdal, med sikte på ei eventuell samanslåing av dei to NAV-kontora i kommunane. Ein har mellom anna drøfta om kor vidt det er tenleg å slå saman kontora, kvar eit nytt felles NAV-kontor kan plasserast og korleis ei eventuell samanslåing skal gjennomførast i praksis. Gjennom arbeidet med kommunereforma utvikla kommunane ein konsensus om å bygge vidare på kommunesentra. Interkommunal samhandling brer om seg, og tema om funksjonsfordeling er sentralt. Hareid og Ulstein kommune har samarbeid på fleire tenesteområde. I det siste har samarbeid om brann og PPT vore oppe, og i begge tilfelle er administrasjonen av tenestene lagt til Ulsteinvik. Administrativ og politisk leiing i begge kommunane er samde om at når det gjeld NAV er dette ei teneste som kan leggast til Hareid. Eit alternativ kan være i det nye Helsehuset. Dette er under planlegging/utbygging, med ferdigstilling i løpet av 2019, utan at dato for dette er tidfesta pr. dags dato. NAV Hareid og Ulstein har nyleg tilsett ny felles leiar, og det ideelle er å samlokalisere drifta snarast råd. I denne saka vert det freista å sette søkjelyset på fordelar og ulemper i høve dei ulike problemstillingane, slik at politisk nivå i kommunane, får eit høveleg underlag for å ta dei rette avgjerda i saka. Framlegg til vertskommuneavtale ligg ved. Vurderingar og konklusjon: Det reiser seg generelt ei rekke problemstillingar, når ein skal vurdere å gå inn i eit interkommunalt samarbeid. Og ikkje minst i dette konkrete tilfellet, med staten (NAV), som ein 3. part. I dei førebuande forhandlingane om nytte felles NAV-kontor, har det vore stor semje mellom partane om at det ligg føre mange fordelar ved gå saman i ei ny og større eining. Dei geografiske avstandane er små og betyr dessutan stadig mindre for eit fleirtal av brukarane. Både brukarane og dei tilsette vil tvert i mot kunne oppleve at tenestene blir meir robuste, kvalitativt sterkare og mindre sårbare, når fagmiljøet vert større og samla i meir effektive lokale. For kommunane vil oppsida kunne vere meir effektiv drift og såleis vere ein potensiell mulegheit for at meir av kommunane sine samla løyvingar til tenestene, kan nyttast til tenestene og mindre til reine driftskostnader. Det er såleis tvillaust at det ligg føre vesentlege argument som tilsei at det generelt vil vere gagnleg å slå saman dei to einingane. Utfordringa vil i første rekke ligge i den mellombelse driftsfasen. Dei påtenkte lokala for det nye NAV-kontoret er ikkje venta ferdigstilt før hausten 2019, mens etableringa av det nye felles NAV-kontoret kan bli ein realitet allereie frå Begge kommunane er dessutan inne i langsiktige leigekontraktar i sine noverande leigeforhold. Såleis kan det ligge an til at båe kommunane og NAV, vil få kostnader til tomgangsleige dersom ein 20

21 SAKSFRAMLEGG samlokaliserer frå etableringstidspunktet. Og sidan mulegheita for mellombels samlokalisering i Ulstein er til stades og fleire argumenterer for at samlokalisering på tidlegast muleg tidspunkt vil vere ein kritisk suksessfaktor, vert det aktuelt å gjere ei utgreiing av dette, med sikte på snarleg avtaleinngåing. Dei lokale NAV-kontora har både statlege og kommunalt tilsette. Del statleg / kommunalt tilsette vil variere mellom dei ulike kontora og NAV og kommune deler såleis på mellom anna husleigekostnader etter ei fordeling som er avtalefesta mellom NAV og dei aktuelle kommunane. NAV er på denne måten tungt inne i dei fleste husleigekontraktar som ligg føre på tenesteområdet. Det vert såleis tre partar som skal dele på dei framtidige husleigekostnadane, tomgangsleige i ein eventuell mellombels driftsfase, samt på alle kostnader relatert til endring av lokasjon. Samla sett, gir det som er nemnt ovanfor rådmannen grunn for å tilrå at NAV-kontora i dei to kommunane vert samanslegne frå Samarbeidet skal skje etter vertskommuneprinsippet med Hareid som vertskommune. Ein arbeider for ei mellombels løysing i NAV sine eksisterande kontor i Ulstein kommune. Etter punkt 4.2 i samarbeidsavtalen er mynde til å representere samarbeidskommunane overfor NAV lagt til vertskommunen. NAV har viktige samarbeidsrelasjonar og kontaktflater inn mot begge kommuneorganisasjonane. Det er viktig at ein avklarar korleis ein skal få til god informasjonsflyt mellom samarbeidskommune, vertskommune og NAV på regionalt nivå. Folkehelse konsekvensar: Ingen kjende Miljøkonsekvensar: Ingen kjende Økonomiske konsekvensar: Del av kostnader relatert til endra lokasjon. Beredskapsmessige konsekvensar: Ingen kjende Lenke til meir informasjon: Vedlegg: 1 Utkast til vertskommuneavtale for felles NAV kontor ver

22 SAKSFRAMLEGG Verner Larsen rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur. 22

23 HAREID KOMMUNE ULSTEIN KOMMUNE VERTSKOMMUNEAVTALE OM FELLES NAV-KONTOR FOR HAREID KOMMUNE (vertskommune) OG ULSTEIN KOMMUNE (samarbeidskommune) 23

24 1. Grunnlaget for avtalen Denne avtalen gjeld felles NAV-kontor for kommunane Hareid og Ulstein. Samarbeidet vert å gjennomføre etter reglane i kommunelova 28-1b administrativt vertskommunesamarbeid, jfr. også kommunelova 28-1 a-k. Namnet på samarbeidet vert NAV Hareid / Ulstein. Nytt felles NAV-kontor skal lokaliserast til Hareid sentrum i umiddelbar nærleik til kollektivtrafikk. 2. Deltakarkommuner Vertskommune er: Samarbeidskommune er: Hareid Ulstein Det er partane sin intensjon at samarbeid om felles NAV-kontor kan utvidast til å omfatte andre kommunar, når dette eventuelt måtte bli aktuelt. 3. Føremål og oppgåver Vertskommunen skal gjennomføre verksemda i samsvar med lov av nr 131 om sosiale tenester i arbeids- og velferdsforvaltninga (NAV), kommunelova, forvaltningslova og anna regelverk som gjeld for kommunane. Føremålet med samarbeidet er å etablere fagleg robuste NAV-tenester som sikrar god og brei kompetanse, habilitet og rettssikkerheit i tenestetilbodet. NAV skal vere ope og tilgjengeleg for brukarane, samarbeidspartane og for ålmenta. NAV skal saman med samarbeidspartane ha fokus på å betre levekåra til vanskelegstilte ved å tilpasse tenestene til kvar enkelt brukar sine behov og ha særleg vekt på kvalifisering til arbeid og aktivitet. 4. Oppgåver og mynde som blir delegert til vertskommunen 4.1 Mynde vedkomande Lov om sosiale tenester i arbeids- og velferdsforvaltninga (NAV) Kommunestyret i Ulstein kommune (samarbeidskommunen) delegerer alle oppgåver og alt mynde etter lov om sosiale tenester i NAV til rådmannen, som igjen skal delegere dette myndet vidare til rådmannen i Hareid (vertskommunen). Delegeringa gjeld avgjerder i enkeltsaker og saker utan prinsipiell verknad, under dette også mynde som underinstans i klagesaker. Rådmannen i vertskommunen kan vidaredelegere myndet etter denne avtalen, inkludert mynde som underinstans i klagesaker, til leiar for NAV Hareid / Ulstein. Som eksempel på oppgåver som vert delegert etter avtalen kan nemnast Økonomisk sosialhjelp 2 24

25 Kvalifiseringsprogrammet Råd og rettleiing Mellombels butilbod Individuell plan 4.2 Mynde til å representere samarbeidskommunen overfor staten ved etablering og drift av felles NAV-kontor Tilhøvet mellom staten og Hareid kommune som vertskommune, er regulert av den til ein kvar tid gjeldande samarbeidsavtale mellom Hareid kommune og Arbeids- og velferdsetaten i Møre og Romsdal (NAV Møre og Romsdal). Vertskommunen har fullmakt til å representere samarbeidskommunen overfor NAV Møre og Romsdal, når det gjeld høve knytt til den ordinære drifta av felles NAV-kontor. 5. Instruksjons- og omgjeringsmynde ovanfor vertskommunen Samarbeidskommunen kan gi vertskommunen instruks om utøving av det delegerte myndet i saker som gjeld samarbeidskommunen åleine, eller personar som samarbeidskommunen har ansvar for, i følgje lov om sosiale tenester i NAV. For vedtak vertskommunen treff etter delegasjon frå ein samarbeidskommune, har samarbeidskommunen det same omgjøringsmynde som etter forvaltningsloven sin 35 fyrste ledd 6. Sakshandsaming, underretning, klage mv. Vertskommunen har det faglege og administrative ansvaret for tenesta, for at sakshandsaminga er fullt ut forsvarleg og følgjer sakshandsamingsreglane i forvaltningslova, personopplysningslova, arkivlova mv. Det er partane sin intensjon at alle problemstillingar kring arkivering, her under historisk arkiv, skal løysast på best muleg måte gjennom separat avtale, På førespurnad frå samarbeidskommunen pliktar vertskommunen å orientere om alle tilhøve som gjeld vertskommunen si utøving av det delegerte myndet. Klage over vedtak fatta av vertskommunen, skal handsamast i medhald av føresegnene i kommunelova 28-1 f. Fylkesmannen i Møre og Romsdal er klageinstans. 7. Informasjon og rapportar til samarbeidskommunen Vertskommunen skal, i samband med vertskommunen sine tertialrapportar, rapportere det økonomiske budsjettforbruket, til samarbeidskommunen. Det skal rapporterast etter same mal som vertskommunen sjølv nytter i sine økonomiske rapportar. Ved eitkvart større avvik i høve budsjettpostar, som gjeld samarbeidskommunen, skal vertskommunen, utan ugrunna opphald, rapportere dette til samarbeidskommunen. NAV tenesta sine årsresultat skal formidlast til rådmannen i samarbeidskommunen, gjennom 3 25

26 førebels årsrekneskap, årsrekneskap og årsmelding for tenesta. Eventuelle målingar av tenestekvalitet, resultat av brukarundersøkingar, måloppnåing m.v., skal rapporterast i nemnte årsmelding for tenesta. Rapporteringa frå vertskommunen skal gi samarbeidskommunen oversyn over utviklinga i tenesta samt korrekt grunnlag for rapportering til KOSTRA. Samarbeidskommunen har sjølv ansvar for KOSTRA-rapporteringane. Melding om vedtak gjort i vertskommunen, klagesaker, tilsynsrapportar, forvaltningsrevisjon m.v., skal utan ugrunna opphald sendast rådmannen i samarbeidskommunen. 8. Informasjon Vertskommunen har ansvaret for at det tverrfaglege samarbeidet med samarbeidskommunen vert utvikla. Vertskommunen har vidare ansvar for informasjonen om NAV-tenestene til samarbeidsinstansar i samarbeidskommunen og utadretta i høve samfunnet og brukarane. 9. Lovlegkontroll og kontrollutval Lovlegkontroll kan skje etter reglane i kommunelova 28-1 h, jf. 59. Kontrollutvalet i vertskommunen har mynde etter kommunelova 77 nr. 1 overfor verksemda, jf. kommunelova 28-1 j. 10. Personalet Dei kommunalt tilsette i NAV Ulstein blir etter avtale mellom dei tilsette, kommunen og fagorganisasjonane overførte til vertskommunen (Hareid). Dette skal reknast som ei overdraging av verksemd etter arbeidsmiljøova kapittel 16, og det skal gjerast individuelle avtalar med dei tilsette. Vertskommunen er arbeidsgjevar (inkl. tilsetjingsmynde og personaloppfølging). Kommunalt tilsette i NAV Hareid / Ulstein følgjer som hovudregel dei retningslinene for tilsette som gjeld i vertskommunen og retningslinene vert like for alle tilsette som arbeider ved kontoret. 11. Økonomi og rekneskap Vertskommunen har budsjettansvar, samt ansvar for tilfredsstillande lokale og driftsmidlar. Budsjettprosessen startar med eit møte i samarbeidsorganet for å sikre god informasjonsflyt mellom samarbeidskommune og vertskommunen. Dette møtet skal finne stad seinast før budsjettåret. Vertskommunen orienterer samarbeidsorganet om tilhøve og ramme for nemnte årsbudsjett og økonomiplan. Eventuelle innspel frå samarbeidsorganet og samarbeidskommunen skal takast med i vertskommunen sitt vidare arbeid i budsjettprosessen. Det er rådmannen i vertskommunen som har ansvaret for det endelege budsjettframlegget som leggast fram for kommunestyret i vertskommunen. 4 26

27 Samarbeidskommunen sitt økonomiske bidrag for felles NAV-kontor, må handsamast og godkjennast av kommunestyret i denne kommunen. Driftsutgifter til NAV Hareid / Ulstein (til dømes kontorhald, husleige, reinhald og straum) blir betalt av NAV Møre og Romsdal som sender refusjonskrav til vertskommunen. Fordelingsnøkkel baserar seg på tal tilsette i stat og kommune, jf. samarbeidsavtale og driftsavtale (sjå vedlegg 1) mellom Hareid kommune og NAV Møre og Romsdal. Kommunane sin del av driftskostnadane til felles NAV-kontor, blir fordelt mellom kommunane etter tal innbyggjarar i kommunen pr , året før kvart einskilt budsjettår. Vertskommunen sender refusjonskrav til samarbeidskommunen. Samarbeidskommunen skal betale administrasjonskostnader med eit årleg beløp på kr til vertskommunen. Beløpet gjeld administrasjonstenester som til dømes fellsetenestene økonomi, personal, løn m.m.. Beløpet vert justert årleg etter SSB sin lønsindeks, 1. kvartal for kvart nytt påbegynt år. Beløpet skal betalast med tre like terminar kvart år og faktura vert utstedt den 15. i månaden for kvart nytt oppstarta tertial. Vertskommunen fakturerer a-kontosummar til samarbeidskommunen 3 gonger i året. Faktura vert utstedt den 15. i månaden for kvart nytt oppstarta tertial. A-kontosummen vert stipulert ut frå budsjetterte kostnader med drifta for tertialet. Avrekning skal skje kvart år i samband med rekneskapsavslutninga for driftsåret. Driftskostnadar til KOSTRA-teneste 281 (økonomisk sosialhjelp) skal dekkjast direkte av den enkelte kommune der tiltaket/tenesta vert ytt. Kontrollrutinar og revisjon følgjer vertskommunen sine rutinar. 12. Lokalisering og organisering av arbeidet Samarbeidet vert organisert med eigen felles NAV-leiar der styringslina vert avtalt i samarbeidsavtale mellom vertskommunen og NAV Møre og Romsdal. NAV-leiaren har det praktiske ansvaret for å syte for god kontakt mellom NAV-kontoret, vertskommunen og samarbeidskommunen, samt mellom NAV-kontoret og brukarane av tenestene. Arbeidet vert organisert ut frå kontoret i vertskommunen der alle tilsette er lokalisert. Samarbeidskommunen skal for eiga rekning stille eigna kontor og møterom til disposisjon når det er tenleg å ha møte med samarbeidspartar eller brukarmøte i denne kommunen. Det er partane sin intensjon at dei eksisterande NAV-kontora skal samlokaliserast i en mellombels periode. Partane har ein intensjon om å legge til rette for ein smidig overgang og administrasjonane vil inngå separate avtaler om dette. 5 27

28 13. Samarbeidsorgan Rådmannen i vertskommunen og samarbeidskommunen, eller den han peikar ut, utgjer ilag med NAV-leiar, samarbeidsorganet for felles NAV kontor. Samarbeidsorganet skal jamnleg evaluere samarbeidet og ved behov ta initiativ til framlegg til endring av vertskommuneavtalen. Samarbeidsorganet skal og ta stilling til spørsmålet om ei sak er av prinsipiell karakter, dersom det skulle oppstå tvist om dette. Kommunane i samarbeidet pliktar å rette seg etter samarbeidsorganet si avgjerd i slike spørsmål. Dersom det oppstår tvistar skal ein søke å løyse desse i minnelegheit i samarbeidsorganet. 14. Tidspunkt for overføring av oppgåver og avgjersler Avtalen gjeld frå den dato NAV Hareid / Ulstein er etablert og i drift, Alle arbeidsoppgåver som dei to NAV-kontora har, overførast frå same dato. Mynde, etter punkt 4.1 i denne avtalen vert overført frå same dato. Endring i avtalen kan gjerast av kommunestyra dersom kommunane gjer likelydande vedtak. Rådmannen i vertskommunen og rådmannen i samarbeidskommunen kan gjere avtale om tillegg og endringar i denne avtalen så langt det ikkje vedkjem minstekrava til samarbeidsavtale etter kommunelova 28-1 e som kommunestyra sjølve skal godkjenne. 15. Oppløysing Avtalen er ikkje tidsavgrensa, men kan seiast opp skriftleg med eitt års varsel. Avtalen opphøyrer då ved første årsskifte etter at eitt år har gått. Samarbeidskommunen v/rådmannen kan likevel trekkje attende det delegerte myndet og avslutte vertskommunesamarbeidet med øyeblikkeleg verknad. Dokumenterte og naudsynte kostnader som dette fører til for vertskommunen i oppseiingstida og elles etter dette punktet må då dekkjast av samarbeidskommunen åleine. Dersom NAV Hareid / Ulstein vert oppløyst og Samarbeidskommunen etablerer tenesta i eigen kommune, skal tilsette som vart overførte frå samarbeidskommunen til vertskommunen pr , få tilbod om ny tilsetjing i Ulstein kommune. Tal stillingar som samarbeidskommunen gjekk inn med ved etablering av kontoret skal tilbake til samarbeidskommunen ved eventuell oppløysing av kontoret. Stillingar som er tilført kontoret utover dette, samt verdiar og lausøyre skal ved oppløysing av felleskontoret fordelast etter fordelingsnøkkelen for drifta av kontoret. Det same gjeld framtidige pensjonskostnader, husleige i følgje avtalt leigetid, samt ev andre økonomiske plikter i ev avtalt bindingsperiode. For det tilfelle at vertskommunen sei opp avtalen skal vertskommunen sakshandsame uavslutta saker og utøve mynde i oppsigelsestida. 6 28

29 16. Tvistemål Om kommunane etter forhandlingar i samarbeidsutvalet ikkje vert samde om tvistar, som måtte kome mellom kommunane i samarbeidet, vil tvistemål måtte avgjerast etter reglane i «Lov om mekling og rettergang i sivile tvister» Avtalen er vedteken i kommunestyra i Ulstein sak xx/17 og Hareid sak xx/17. Dato. Hareid kommune Vertskommune Ulstein kommune Samarbeidskommune. 7 29

30 ULSTEIN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Steinar Nummedal Arkivsak: 2017/773 Løpenr.: 13430/2017 Utvalsaksnr. Utval Møtedato 17/49 Levekårsutvalet Teknisk utval Ulstein formannskap Ulstein kommunestyre TERTIALRAPPORT 2.TERTIAL 2017 Saka gjeld: Tertialrapporten gir status på tenesteproduksjon, økonomi og sjukefråvær for perioden maiaugust Rapporten vert lagt fram for faste utval, formannskapet og kommunestyret og baserer seg på tilbakemeldingar frå einingsleiarane i Agresso Web. Rapporten viser betydelege negative avvik på fleire område, særskilt innan omsorgssektoren. Tiltak for å redusere driftsunderskotet for 2017 så mykje som råd vil bli satt i gang. Tilråding frå rådmannen: 1. Ulstein kommunestyre godkjenner tertialrapport for 2.tertial Rådmannen vert pålagt å treffe tiltak for å redusere driftsunderskotet for 2017 så mykje som råd. 3. Rådmannen rapporterer vidare utvikling til formannskapet ut

31 SAKSFRAMLEGG Saksfakta: Dei rekneskapsmessige avvika (brutto avvik før justeringar), med prognose for avvik ved nyttår pr. område, ser slik ut: Avvik Estimert avvik Folkevalde Sentraladm., kyrkje mm Oppvekst Kultur og idrett Teknisk etat Helse og omsorg (inklusive avsetnad for påkomne lønskostnadar 31.12) Skatt og rammetilskot Forventa pensjonsavvik Manglande samsvar mellom når inntektene/kostnadane er budsjetterte og når de faktisk inntreffer forvrenger biletet ein del, men hovudtrekka i rapporten er som følgjer: Folkevalde har eit positivt avvik på pr. 31.8, hovudsakleg grunna positive tal på ansvaret for val. Området kan forventast å balansere ved årsslutt Innafor sentraladministrasjonen forventar IKT-avdelinga å gå i pluss med , mens ein kan forvente forholdsvis store negative avvik på kommunikasjonsavdelinga og rådmannsansvaret. Viss prognosane som KLP og SPK kom med i september viser seg å vere rette, er det grunn til å forvente eit positivt overskot på pensjonskostnadane med om lag 8,5 MNOK Barnehageområdet forventast å balansere ved årsslutt, men det er knytt usikkerheit til gamle klagesakar På dei fleste skulane er det godt samsvar mellom faktiske og budsjetterte kostnadar. Unntaket er kompetansesenteret som har eit betydeleg negativt avvik ved utgangen av august. Dette skuldast eit høgare lønsforbruk enn budsjettert, samt sviktande inntekter/lågare tilskot frå staten grunna færre elevar i norskundervisninga PPT syner eit underskot på vel ein million kroner så langt, men her er ein stor del av meirkostnadane knytt til etableringa av eit utvida interkommunalt samarbeid. Ein forventar eit underskot på årsbasis på om lag 0,5 MNOK Sjølv om flyktning og innvandring viser eit rekneskapsført negativt avvik på om lag 3,5 MNOK, forventar ein minimum å balansere ved årsslutt Kulturområdet forventar eit negativt avvik på 0,5 MNOK knytt til eit innsparingstiltak som dei ikkje har makta å realisere Teknisk etat forventar eit underskot ved årsslutt på om lag 1,0 MNOK, mellom anna grunna sviktande gebyrinntekter og manglande budsjettmidlar til lønn på administrasjon teknisk Som tidlegare år finn vi dei klart største utfordringane innan omsorg. Summen av kostnadsført lønn minus refundert sjukelønn innafor omsorg sine ansvar viser ein vekst på over 12% målt mot 2.tertial i fjor. Noko av dette tek ein igjen i form av auka refusjonskrav mot staten for ressurskrevjande brukarar, men det er likevel grunn til å frykte at dette tenesteområdet kan ha eit negativt avvik på MNOK ved årets slutt 31

32 SAKSFRAMLEGG Helsestasjon- og legetenesta kan forventast å ha små avvik ved årets slutt. Ut frå dei tala som vi har fått frå Volda kommune, bør vi og kunne halde oss innafor budsjettet på barnevern Utfordringane i arbeidslivet gjer det meir utfordrande å få etablert flyktningane i arbeidsmarknaden, samstundes som utbetalingane til etnisk norske også har auka. Samla er det eit underskot på om lag 1 MNOK til Nav og økonomisk sosialhjelp ved utgangen av august Dei fortsatt lave rentene gjer at ein kan forvente eit positivt avvik på rentekostnadar, men svak avkastning på midlar til aktiv forvaltning og lågare utbytte enn budsjettert frå Tussa dreg i motsett retning Med omsyn til skatteinntekter/rammetilskot, er det pr eit samla negativt avvik på , sjå figuren under: kr kr kr kr Skatt og rammetilskot vs budsjett, akkumulert avvik kr kr kr kr kr Ein vesentleg del av dette avviket skuldast at vi fekk mindre enn budsjettert i kompensasjon for å vere «ufrivillig åleine» etter kommunereforma. Målt mot resten av landet har vi nå ein brutto skatteinngang på 105,7% av landssnittet, sjå under: 32

33 SAKSFRAMLEGG 125,0 % Brutto skatteinngang, prosent av landssnittet (akkumulert) 120,0 % 115,0 % 110,0 % 105,0 % 100,0 % 95,0 % 90,0 % Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August ,3 % 111,3 % 106,7 % 105,2 % 104,9 % 105,1 % 106,2 % 105,7 % Septemb er Oktober Novemb er Desembe r ,6 % 112,4 % 112,1 % 109,7 % 107,3 % 106,9 % 109,1 % 107,9 % 108,6 % 107,5 % 101,7 % 101,3 % ,0 % 111,5 % 116,5 % 113,9 % 116,3 % 115,8 % 118,5 % 118,1 % 118,8 % 118,5 % 118,2 % 117,4 % ,3 % 109,1 % 113,8 % 113,0 % 115,5 % 116,3 % 117,3 % 117,0 % 117,3 % 116,8 % 119,1 % 118,7 % Ved utgangen av august hadde vi 48 fleire heilt ledige enn på same tidspunkt i fjor, sjå figuren under: Heilt ledige, pr. månad

34 SAKSFRAMLEGG Det er krevjande å gi ein nøyaktig prognose om kor stort budsjettavviket vert ved nyttår, men med det vi kjenner til i dag er det mest sannsynlege eit underskot på om lag 11,5 MNOK. Følgjande moment er sentrale for korleis vi kjem ut: Utviklinga i skatteinntektene i haust Lønnsforbruket innan omsorg Størrelsen på refusjonskravet mot Staten med omsyn til ressurskrevjande brukarar Størrelsen på siste tildeling av skjønnsmidlar i 2017 (denne kjem frå Fylkesmannen tidleg i oktober) Utviklinga i aksjemarknaden med omsyn til midlar til aktiv forvaltning, samt utviklinga i rentenivået Størrelsen på avsetnaden til påkomne lønskostnadar ved nyttår Størrelsen på pensjonsavviket ved nyttår Utfall av gamle klagesakar på barnehageområdet, og kostnadane til barnevern i 2017 Sjukefråværet utover hausten Igangsettinga av Ulstein Arena Det totale sjukefråværet for kommunen sett under eitt hittil i år, har auka frå 7,17% i 2016 til 7,70% i Sjå elles under for kommentarar om sjukefråvær på områdenivå. 34

35 SAKSFRAMLEGG Status og tenesteproduksjon Sentraladministrasjon/folkevalde: Fram til sommarferien hadde arbeidet med rullering av arealdelen til kommuneplanen fokus. Den vart lagt ut til offentleg ettersyn i juli. Det har vore ein del arbeid knytt til førebuing av stortingsvalet inkludert førehandsrøysting. Ved postmottak, sentralbord osv. har det elles vore normal aktivitet. Arbeid med grunnerverv på Skeide har hatt høg prioritet, og ein har kome langt i å få på plass frivillige avtalar, men ein del komplekse problemstillingar gjenstår. Samordninga av IT-ressursar med SSIKT går sin gang. Avvik hittil i år Område Teneste HMS Truslar Informasjons- Sum kvalitet og vald sikkerheit avvik Sentraladministrasjonen Avvik fordelt på vurdering av konsekvens: Mindre alvorleg 2 Alvorleg - Svært alvorleg/ kritisk - Ikkje vurdert - Sum 2 Det er ikkje registrert nye avvik i 2.tertial. Dei resterande framstillingane i saka baserer seg på notat utarbeidd av kommunalsjefar/kultursjef. Oppvekst og kultur Oppvekst Det er full barnehagedekning i Ulstein kommune, og det er svært få ledige plassar i barnehagane pr dd. Barnehagane arbeider med ulike utviklingsprosjekt initiert av oppvekstkontoret, og også i samarbeid med PPT. Det er framleis fleire klagesaker i høve tilskot til private barnehagar som ikkje er ferdig handsama. Dette er krevjande og til dels kompliserte saker, men det er ei målsetting å ferdigstille dei fleste av desse sakene innan utgangen av Skulane arbeider vidare med satsingane som allereie er starta opp, - Teknologiskulen og Vurdering for læring. Nytt lovverk knytt til godt læringsmiljø (OPL 9a) er gjort gjeldande frå 1/8-17, og det er sett i gang arbeid med å opprette lokalt system i høve dette. Vidareutdanning i teknologi for lærarane held fram med om lag 100 deltakarar i haustsemesteret. Dette er knytt til eit pilotprosjekt i samarbeid med Høgskulen i Volda. Det er avgjerande for vidare satsing at skulane/etaten får tilført ressursar også i tida framover. Regionalt PP-kontor er starta opp med Ulstein som vertskommune. 12 nye medarbeidarar er tilsett, og ein er i full gang med presentasjonsrunder i dei fire samarbeidskommunane. Det er eit stort antal deltakarar på intro-programmet denne hausten. Det 35

36 SAKSFRAMLEGG vert arbeidd aktivt for å lose flest muleg av flyktningane inn i fast arbeid. Eit eige prosjekt med dette som mål er igongsett. IMU-avdelinga er aktive med å søkje stønad til ulike utviklingsprosjekt. Det er i haust tilsett ny rektor både ved Haddal skule og ved Ulstein kompetansesenter. Kultur Denne hausten handlar svært mykje om Ulstein Arena, i tillegg til dei daglege arbeidssoppgåvene innan fagområdet. I skrivande stund er det berre to månadar att til ei ny «bedrift» i organisasjonen skal opp å gå. Dette pregar også mykje av kvardagen både med tanke på tilsettingar, driftssystem, rutinar, opningsarrangement og ikkje minst bygningsmessige detaljar i sluttfasen. Kultuskulen har i år rekordhøgt elevtal med vel 500 enkeltelevar, medan Sjøborg kino ligg an til å tangere besøksrekorden frå Elles er det vel også rett å peike på driftsmessige utfordringar knytt til Ungdomsklubben Bell, og dels også Ulstein bibliotek. For Bell handlar det om låg bemanning og tøffe møter med utfordrande ungdomar, medan biblioteket er inn ein omstillings- og flytteprosess. Avvik hittil i år Område Oppvekst og kulturetaten Teneste HMS Truslar Informasjons- Sum kvalitet og vald sikkerheit avvik Avvik fordelt på vurdering av konsekvens: Mindre alvorleg 18 Alvorleg 7 Svært alvorleg/ kritisk - Ikkje vurdert - Sum 25 Avvika vert tekne hand om av einingsleiarane. Teknisk etat Veg: Mild vinter med lite snø gjer at vi per i dag er innanfor akseptabel bruk av vegvedlikehaldsmidlar. Budsjettet er i utgangspunktet svært stramt, så ein må prioritere stramt kva oppgåver som skal prioriterast. Grøfterens og vedlikehald av grusvegane må prioriterast (grusing/kloring). I tillegg er det jamt behov for kantslått. Noko materiell må og kjøpast i år. Vi har fått 2,6 mill. i ekstraløyving i år. Noko av desse midlane vert prioriterte til førearbeid og asfaltering etter nøye prioritering. Kryss Vikemyra (mellom Arena og Blåhuset) vert bygt om i september. Gangbru over Haddalelva og fortau Petterbakken skal byggast til hausten. Hamn: Vanleg vedlikehald. Det er no lagt fram straum til kai på Sjøsida. Nye livbøyer vert monterte i oktober. Kontroll av kommunal kai i sentrum er gjort. Rapport om dette er ventande i oktober. Vassforsyning: 36

37 SAKSFRAMLEGG Ferdig med førte del av etappe 1 for ny vassleidning frå Garsholhaugen til Ulsteinvik. Resten av denne etappa vert gjort i vinter. Det er montert og sett i drift nytt membran og UV-anlegg for Flø vassbehandlingsanlegg. ROS analyse skal vere ferdig oktober i år. Reduksjonsbassenga i Årdalen og ved Lisjevatn er no ferdige og sett i full drift. Avløp: Her er det prioritert nytt pumpeanlegg for Sundgotvatnet. Store ressursar vert sett inn for å analysere/avsløre feilkoplingar på avløpsnett i sentrumsområdet. Konklusjon for dette anlegget vert gjort i møte oktober i år. Hovudplan avløp skal leggast fram for komunestyret til hausten. Teknisk vakt: Det er no halde evalueringsmøte om teknisk vakt. Det er svært gode erfaringar med denne vaktordninga og alle impliserte er samde om at denne vakta skal vere permanent. Bustadfelt: Grunnarbeidet med Legehaugane bustadfelt starta i September. Bustadfeltet skal vere ferdig 1. juni Kart og oppmåling, regulering, byggesak: Arealdelen av kommuneplanen er lagt ut til offentleg ettersyn. Det har vore jobba aktivt i arbeidsgrupper. Det har vore stort fokus på medvirkning og tiltak for å engasjere innbyggarane til å kome med innspel. Interkommunal marin næringsanalyse nærmar seg sluttføring, og det er vedteke at dei 5 kommunane på Ytre Søre Sunnmøre skal utarbeide felles interkommunal kystsoneplan, der Herøy vert vertskommune. Aktiviteten på oppmåling og byggesak har vore lav. Ein merkar her at utfordingane i næringslivet påverkar byggeaktiviteten i vesentleg grad, samstundes som endringar i lovverket gjeldande frå juli 2015 gjer at det vert bygd ein del meir utan søknad. Kommunen har selt få kommunale tomter, det nye opparbeidde feltet på Myrane, Haddal har bl.a hatt liten respons. Arbeidet med grunnerverv på Skeide er ressurskrevjande. Det er tilsett ny oppmålingsingeniør. Brann og feiing: Innanfor brannberedskapen er øvingar i samsvar med årsplan stort sett gjennomført som planlagt. Det har vore to husbrannar i dette tertialet (Skeide og Eiksund). Kommunestyra både i Hareid og Ulstein har vedteke brannvernsamarbeid mellom dei to kommunane som skal gjelde frå komande årsskifte. Sal av tilsynstenester i særskilde brannobjekt til Vanylven er gjennomført. Feiing av piper i Ulstein kommune vart fullført i løpet av juli, og feiing av piper i Herøy kommune var nesten ferdig ved utgangen av tertialet. Det har vore god framdrift i feiearbeidet i perioden. 37

38 SAKSFRAMLEGG Avvik hittil i år Område Teneste HMS Truslar Informasjons- Sum kvalitet og vald sikkerheit avvik Teknisk etat Avvik fordelt på vurdering av konsekvens: Mindre alvorleg - Alvorleg - Svært alvorleg/ kritisk - Ikkje vurdert - Sum - Det er ikkje registrert avvik så langt i år. Helse og omsorg Situasjonen i etaten har vore prege av store oppgåvemessige utfordringar spesielt i omsorgstenestene og i NAV. Både på sjukeheimen og i heimetenestene har det vore store utfordringar knytt til brukarar som har hatt behov for ein til ein oppfølging. Dette gjeld brukarar der omsorgs- og tiltaksbehova har endra seg vesentleg i løpet av 2017, og der dette ikkje var forutsigbart ut frå den kunnskap vi hadde då budsjettet vart ferdigstilt hausten Vi har også hatt eit vedvarande overbelegg grunna at fleire av dei som har vore overført frå sjukehus har hatt behov for langtidsopphald. I tillegg har det også vore auka etterspurnad etter avlastning. Avvik hittil i år Område Teneste HMS Truslar Informasjons- Sum kvalitet og vald sikkerheit avvik Helse og omsorgsetaten Avvik fordelt på vurdering av konsekvens: Mindre alvorleg 90 Alvorleg 24 Svært alvorleg/ kritisk - Ikkje vurdert 4 Sum 118 Etter auka innsats på tilrettelagte tiltak for brukarane er rapporterte avvik grunna truslar og vald redusert. Dei rapporterte hendingane er også mindre alvorlege samstundes som personalet er betre budd på å handtere dei. Samla gjer dette at situasjonen for brukarane og personalet no framstår tryggare. Om lag halvparten av avvika gjeld avvik knytt til tenestekvalitet. Ein vesentleg del dreiar seg om medikamenthandtering. Dette er forhold som etaten i lang tid har hatt fokus på både i form av opplæring, utvikling av gode rutinar, særleg for tidleg oppdaging og rapportering av avvik. 38

39 SAKSFRAMLEGG Økonomi/drift Sentraladministrasjon/folkevalde: TENESTEOMRÅDE FOLKEVALDE OG SENTRALADMINISTRASJON PR. AUGUST 2017 Konto Rekneskap Budsjett Avvik Utgifter Inntekter Folkevalde Folkevalde Utgifter Inntekter Administrasjon og fellestenester, Sentraladm Utgifter Inntekter Overføring til andre Utgifter Tilleggsløyving Sentraladm.,kyrkje mm PÅ IKT-avdelinga og lærlingansvaret forventar ein positive avvik ved nyttår. Med unntak av kommunikasjonsavdelinga og rådmannsansvaret er det elles godt samsvar mellom budsjetterte og faktiske kostnader. 39

40 SAKSFRAMLEGG Investering: Sentraladministrasjon - status investeringar august 2017 Prosjekt Rekneskap Rev.bud Avvik Geileneset kai/uteområde Bjørndalsparken/Hydrotomta Trivselsgate Tre i eitt prosjektet - veg Fjernvarme Tufteparken Rådmannen Nytt kyrkjebygg - arkitektkostnader Etterisolering himling Automatisk ringeanlegg Kyrkjeleg administrasjon PC/Zero/Tynn IKT investeringar i skulen Fiberkabel Ulsteinvik sentrum Utbygging av fibernett Utbygging av nettverk Fiber Hasund skule SSIKT Interkommunalt IKT-samarbeid EDB-avdeling Sentraladm.,kyrkje mm

41 SAKSFRAMLEGG Oppvekst og kultur TENESTEOMRÅDE OPPVEKST OG KULTUR PR. AUGUST 2017 Konto Rekneskap Budsjett Avvik Utgifter Inntekter Barnehage Utgifter Inntekter Skule Utgifter Inntekter PPT Utgifter Inntekter Administrasjon og fellestenester, OPK Utgifter Inntekter Flyktning og innvandring Oppvekst Utgifter Inntekter Kulturskulen Utgifter Inntekter Kultur Utgifter Inntekter Sjøborg Utgifter Inntekter Idrett Kultur og idrett Oppvekst har eit negativt avvik på om lag 8,8 mill. Barnehageområdet vil truleg vere i balanse ved årsslutt. Det må likevel nemnast at klagesaker som pr dd ikkje er ferdig handsama, kan medføre negativt avvik. Det er også noko usikkerheit knytt til kostnadar til spesialpedagogiske tiltak internt i kommunen og som refusjon i andre kommunar. Skule viser eit negativt avvik. Noko av dette skuldast at tilskot for hausten til undervisning av barn i asylmottak enno ikkje er inntektsført. Kompetansesenteret vil sannsynlegvis få ein betydeleg svikt på inntektssida, samtidig som det også er eit relativt stort negativt avvik på lønn. Det vil truleg vere grunn til å vurdere ei optimalisering av drifta ved senteret. Grunnskule vi truleg gå i balanse ved årsslutt. Nytt PPT er sett i drift og utgifter skal delast på fire samarbeidskommunar. Det er pr dd ikkje på plass eit realistisk budsjett for det nye PP-kontoret. Oppvekst fellestenester vil gå i balanse eller ha positivt avvik, då tilskot frå fylkeskommunen til teknologisatsinga ikkje er inntektsført (om lag kr ). 41

42 SAKSFRAMLEGG Kulturområdet har i følgje rapporten eit avvik på om lag 1,6 mill kr. Dette skuldast i hovudsak to forhold. Det første er manglande samsvar/ periodisering med tanke på betalt leige til UEKF og inntekter i Ulsteinhallen og Høddvoll. I tillegg slit vi også i år med ei urealistisk innsparing på kr. Investering: Oppvekst og kultur - status investeringar august 2017 Prosjekt Rekneskap Rev.bud Avvik Forprosjekt utbygging Ulsteinvik Barneskule Ulsteinvik Barneskule Utvikling av skuleområde - forprosjekt Oppgradering av leikeområde skular Oppvekstadministrativt system Inventar ny barnehage Administrasjon oppvekst Oppvekst Utlånsautomat/RFID-merking av bøker Ulstein Bibliotek Gangveg over Bugardsmyra Nærmiljøanlegg Onglasætra Fellestenester kultur Kultur og idrett I forprosjekt utbygging av Ulsteinvik barneskule er det nytta om lag kr , til «Mulighetsstudie» utført av Norconsult. Dette er ved ein feil ført på Teknisk etat, og vil bli flytta til Oppvekst. Oppvekstadministrativt program vil vere operativt frå årsskiftet 17/18. Inventar ny barnehage er uaktuelt, då kommunen ikkje kjøpte av privat barnehage. 42

43 SAKSFRAMLEGG Teknisk etat TENESTEOMRÅDE TEKNISK PR. AUGUST 2017 Konto Rekneskap Budsjett Avvik Utgifter Inntekter Anlegg og drift Utgifter Inntekter VAR Utgifter Inntekter Veg og hamn Utgifter Inntekter Brann Utgifter Inntekter Feiing Utgifter Inntekter Bustadføremål Utgifter Inntekter Oppmåling/regulering/bygningsavd Utgifter Inntekter Administrasjon og fellestenester teknisk Teknisk etat Det har vore bra med inntekter på meklarpakke, men innafor byggesak og oppmåling er vi langt frå å nå budsjettmålet. Det har seinare år vore stor frådelings- og byggeaktivitet i kommunen, noko som budsjettet gjenspeglar. To siste åra har dette bildet endra seg, her har nedgangstidene i oljerelatert næring vore ein utløysande faktor. Lite snø i første del av året, har medført mindre kostnadar på vegbudsjettet. Der er noko feilbudsjettering på lønn på området adminstrajon, dette er det meldt inn tiltak på. 43

44 SAKSFRAMLEGG Investering: Teknisk - status investeringar august 2017 Prosjekt Rekneskap Rev.bud Avvik Kommentar/merknad Vassrenseanlegg Flø Vert avslutta i år - berekna balanse Nedføringsledning frå Mosvatnet Ferdig - justert i Momentum veke 38 Ventilhus Garnesvatnet Ikkje oppstarta enda VA-del fjernvarmeanlegg Ikkje aktuelt i uavklara framdrift for fjernvarme Eternitt Moldskred Ferdig, må hente sluttfinansiering frå andre prosj. vassforsyning Brannkummar utbetring Vert disponert i år SD anlegg Vert disponert i år Reduksjonsbasseng Årdalen Ferdig - justert i Momentum veke 38 Pumpeanlegg Haddal Vert oppstarta i år - restbeløp skal overførast til 2108 Mindre nyanlegg vatn Ferdig Ny vassledning Garsholhaugen I arbeid - justert i Momentum veke 38 (10 mill.) - rest overførast Ny bil vassverket Ferdig, må hente sluttfinansiering frå andre prosj. vassforsyning Mindre nyanlegg vatn I arbeid Vassforsyning Hovedplan avløp I arbeid Sanering avløp I arbeid VA-del fjernvarmeanlegg Ikkje aktuelt i uavklara framdrift for fjernvarme Pumpestasjon Sundgotvatnet I arbeid Overvaking avløp SD anlegg Vert disponert i år Hovudplan avløp Dette prosjektet må slåast saman med Sikring avløp sentrum I arbeid Ny bil driftsavdelinga Ferdig Mindre nyanlegg avløp Mykje udisponert - vert justert i Momentum Ikkje prioritert prosjekt - avløp Mykje udisponert - vert justert i Momentum Kloakk og avlaup Grunnkjøp Det blir litt pluss og minus over tid Riving Reitehuset Avventar avgjerd om riving - truleg UEKF-prosjekt Skilting av vegar Vert avslutta i år - berekna balanse Gangbru over Haddalelva Ikkje oppstarta enda Kryss Vikemyra-Bjørndalsvegen Oppstarta veke 38 - vert avslutta i år Fortau Petterbakken Må overførast - oppstart våren 2018 Gangveg Kleven Oppstart seint i år - rest overførast Busskur Haddal skule Ferdig - her manglar refusjonar Kommunale vegar Veglys - busslomme Haddal mm Sjåst i samanheng med Busskur Haddal - balanse Veg- og gatelys Røydykkerutstyr/hjelmar Sjå i samanheng med brannvernutsytr under Brannstasjon - forprosjekt Forprosjekt er på det næraste ferdig, restbeløp bør overf. Til detaljprosj. Brannvernutstyr Det meste av planlagt innkjøp er gj.ført Brann og redning Marine grunnkart Overførast - venter ei sluttrekning Digitalt kartverktøy GPS til oppmålingsavdelinga Ferdig Flykartlegging Driftstiltak laserkartlegging midlar må flyttast hit. Marin næringsplan Vert avslutta i år - berekna balanse Oppmåling/regulering/bygningsavd Ladepunkt el-bil Vert jobba med ved p-plass Gjerdegata oppom Arena Ulstein Administrasjon teknisk etat Grunnkjøp Gjeld kjøp og sal av mindre parsellar Vikemarka Berekna til asfaltering - MÅ overførast Byggefelt Dimna/Hasund Skal slåast i hop med prosjekt Legehaugane Vikebakkvegen - veglys mm Vert disponert noko må overførast til 2018 Grunnkjøp Skeide Arbeid med grunnavtalane nærmar seg sluttføring Innl. av GNR 8, BNR 342 Bakkegata Vedtak i kommunestyret, sak 16/100 Legehaugane Oppstarta august i år - ferdig Juni overførast Skeide - tilrettelegging tomteutbygging Grunnerverv nærmar seg sluttføring. Prosjektering i 2017 Utbyggingsområder Teknisk etat

45 SAKSFRAMLEGG Helse og omsorg HELSE OG OMSORG - STATUS ØKONOMI AUGUST 2017 Rekneskap Revidert budsjett Avvik Utgifter Inntekter Omsorg Utgifter Inntekter Helsestasjonteneste Utgifter Inntekter Legeteneste Utgifter Inntekter Barnevern Utgifter Inntekter NAV Utgifter Inntekter Økonomisk sosialhjelp Helse og Omsorg Omsorg: Omsorgstenestene viser eit samla netto overforbruk hittil i år på om lag kr. 8,1 mill. Bakgrunnen for dette er samansett. Ein hadde planlagt eit tiltak med ei innsparing på kr. 3,8 mill. ved at lærlingar skulle erstatte fast tilsette (i 50 % av stillinga) som vert pensjonert eller sluttar av andre grunnar. Dette har ikkje vore mogleg å gjennomføre i det omfang som var forventa. Samla har vi så langt oppnådd innsparingar på kr. 1,8 mill., d.v.s. at innsparing på kr. 2,0 mill til rest. Ytterlegare innsparingar vil verte effektivisert etter kvart som det vert ledige heimlar. I tillegg må det igjen påpeikast at overforbruket også speglar innsparingar frå tidlegare år som ein ikkje har makta å realisere. Dette utgjer samla kr. 1,4 mill. Samstundes er det fleire brukarar i heimetenestene som har vore avhengig av to til ein bemanning. Samla utgjer dette eit overforbruk på kr pr. månad, d.v.s. om lag kr. 4,2 mill t.o.m. august. Dette er brukarar som utløyser tilskot til ressurskrevjande brukarar. Her er imidlertid kommunen sin eigenandel kr. 1,2 mill og 20 % av utgifter over dette. Denne situasjonen må sjåast i samanheng med vanskar i samband med etablering av ny omsorgsbase. Denne var opprinneleg planlagt ferdig på forsommaren. Ved innflytting av aktuelle brukarar var det planlagt ei samla innsparing på til saman 5 stillingar. Situasjonen vart at ei leilegheit vart teke i bruk i august. Resten vil verte teke i bruk i oktober. Innsparingsgevinsta vil då gradvis slå inn i løpet av oktober til desember. Full effekt av denne effektiviseringa vil vi no i realiteten ikkje få før i I tillegg har det i perioden vore fleire brukarar på demensavdelinga som også har hatt behov for to til ein bemanning. Her vert meirforbruket til saman kr, 1,7 mill. 45

46 SAKSFRAMLEGG I tillegg til dette må det nemnast at kontoen for brukarbetalingar syner eit positivt avvik som ser ut til å innebere positivt resultat i forhold til budsjett på kr. 1,0 mill ved årets avslutning. Helsestasjonsteneste: Området er i balanse. Ein forventar at det også vil vere i balanse ved års slutt. Legetenesta: Ein forventar at dette området vil vere i balanse ved års slutt. Barnevern: Barnevernet visar også eit overforbruk pr. 2 tertial på kr. 2,7 mill. Etter dei opplysninga som ligg føre frå det Interkommunale barnevernet er det venta at deira budsjett vil vere i balanse ved årsavslutning. NAV: NAV/ Sosial stønad syner eit samla overforbruk på til saman på kr. 1,0 mill. Her er det allereie oppretta ei stilling under tiltaksnamnet Aktivitetsplikt for sosial stønadsmottakarar. Dette tiltaket syner seg svært vellykka, og er venta å bidra til reduksjon av sosial stønad. Investering: Helse og omsorg - status investeringar august 2017 Prosjekt Rekneskap Rev.bud Avvik Alarmar omsorg Velferdsteknologi Administrasjon omsorgstenester Helse og Omsorg Dette gjeld investering i velferdsteknologi (nye tryggleiksalarmar) og prosjekt som vi er med på i Møreforskning. 46

47 SAKSFRAMLEGG Sjukefråvær Sentraladministrasjon/folkevalde: FOLKEVALDE/SENTRALADMINISTRASJON - STATUS SJUKEFRÅVÆR PR JANUAR - AUGUST 17 JANUAR - AUGUST 16 Fråvær% Korttid% Langtid% Fråvær% Korttid% Langtid% Folkevalde/Sentraladm. 6,35 % 2,25 % 4,11 % 4,61 % 1,49 % 3,12 % Sjukefråværet innafor folkevalde/sentraladministrasjon omfattar og lærlingar. Oppfølginga av desse skjer ute i einingane og i samarbeid med opplæringskontoret. Sidan det også samla sett er relativt få tilsette, vil nokre få langtidssjukemeldingar slå sterkt ut på tala. Oppvekst og kultur OPPVEKST OG KULTUR - STATUS SJUKEFRÅVÆR PR JANUAR - AUGUST 2017 JANUAR - AUGUST 2016 Fråvær% Korttid% Langtid% Fråvær% Korttid% Langtid% Sundgotmarka barnehage 9,02 3,27 5,75 8,72 2,72 6,00 Haddal skule 10,37 0,42 9,94 7,51 1,03 6,48 Hasund skule 6,03 1,93 4,09 5,52 1,61 3,91 Ulstein skule 8,53 1,90 6,63 12,20 3,20 9,00 Ulsteinvik barneskule 4,81 1,10 3,72 5,68 1,26 4,42 Ungdomsskulen 5,90 2,07 3,83 5,28 1,28 4,00 PPT 7,75 1,37 6,38 6,42 2,70 3,72 Ulstein kompetansesenter 7,77 2,07 5,70 4,81 1,94 2,87 Oppvekst 6,93 1,72 5,21 6,63 1,92 4,71 Kulturskulen 8,86 0,74 8,12 5,99 1,36 4,63 Kultur og idrett 7,36 1,56 5,8 7,81 2,5 5,31 Oppvekst: Sjukefråværet er akseptabelt, og om lag som for same periode i fjor. Kultur: Sjukefråværet på kulturområdet er akseptabelt. 47

48 SAKSFRAMLEGG Teknisk etat TEKNISK - STATUS SJUKEFRÅVÆR PR JANUAR - AUGUST 2017 JANUAR - AUGUST 2016 Fråvær% Korttid% Langtid% Fråvær% Korttid% Langtid% Anlegg og drift 0,51 0,51 0,00 2,31 2,31 0,00 VAR 20,18 2,84 17,34 1,24 1,24 0,00 Veg og hamn 0,72 0,72 0,00 0,36 0,36 0,00 Brann 0,95 0,95 0,00 1,38 0,57 0,81 Bustadføremål 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Oppmåling/regulerin/bygningsavd. 0,78 0,78 0,00 2,94 1,19 1,75 Teknisk administrasjon 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Feiing 0,93 0,93 0,00 0,96 0,96 0,00 Teknisk etat 4,84 1,10 3,74 1,88 1,35 0,53 Stor auke her samanlikna med tidlegare år, dette grunna ei langtidssjukmelding. Elles er det lavt sjukefråvær rundt om på avdelingane. Helse og omsorg HELSE OG OMSORG - STATUS FRÅVÆR PR. AUGUST 2017 JANUAR - AUGUST 2017 JANUAR - AUGUST 2016 Fråvær% Korttid% Langtid% Fråvær% Korttid% Langtid% Helsestasjonsteneste 3,26 1,67 1,59 2,78 1,99 0,79 Fellestenester admin.omsorg 0,30 0,30 0,00 3,46 1,46 1,99 Sone 4 12,29 3,12 9,17 9,18 3,04 6,14 Sone 1 10,45 2,03 8,42 6,45 2,56 3,89 Sone 3 10,22 2,73 7,49 11,08 2,27 8,81 Sone 2 8,31 3,09 5,22 12,37 2,84 9,53 Helse og omsorg 9,26 2,56 6,70 9,01 2,56 6,45 Etaten har i lang tid hatt eit aktivt fokus på sjukefråvær, både oppfølging av sjukemeldte og iverksetting av endringar som kan gjere det mogleg å kome tidlegare tilbake i arbeid. I tillegg har ein også satsa på ei rekke førebyggande tiltak i forhold til sjukefråvær som kan vere utløyst eller forlenga av tilhøve på arbeidsplassen. Det samla viser ei auke på om lag 1 %, fordelt med 0,15 % på korttidsfråværet og 0,86 % på langtidsfråværet. Etter det vi kan sjå skuldast dette sjukefråvær som er sesongbegrunna (influensa). Dette er uansett noko vi følgjer nøye med for å fange opp forhold knytt til arbeidsplassen som utløyser eller forlenger fråvær. 48

49 SAKSFRAMLEGG Vurderingar og konklusjon: Folkehelse- og miljøkonsekvensar: ingen kjende Økonomiske konsekvensar: Sjå framlegg til vedtak og forklaringar i saka Beredskapsmessige konsekvensar: ingen kjende Lenke til meir informasjon: Verner Larsen rådmann Steinar Nummedal økonomileiar Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur. 49

50 ULSTEIN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Leif Ringstad Arkivsak: 2017/358 Løpenr.: 12226/2017 Utvalsaksnr. Utval Møtedato 17/50 Levekårsutvalet Ulstein formannskap Ulstein kommunestyre UTBYGGING TURVEG BREIFJELLET - ÅRDALEN Saka gjeld: Utbygginga av turveg mellom Breifjellet og Årdalen ligg inne i kommunedelplanen for idrett og fysisk aktivitet, godkjent av grunneigarane i området og godkjend i teknisk utval. Vi har henta inn tilbod frå tre entrepreprenørar og er no klare til å starte opp. Saksframlegget har som føremål å vedta investeringsramme for prosjektet. Tilråding frå rådmannen: Ulstein kommunestyre godkjenner ei investeringsramme på kr, til bygging av turveg mellom Breifjellet og Årdalen. Anlegget vert finansiert med kr i gåver / tilskot og kr i spelemidlar. Ulstein kommune forskotterer spelemidlar fram til dei vert utbetalt. 50

51 SAKSFRAMLEGG Saksfakta: Utbygginga av turveg mellom Brefjellet og Årdalen ligg inne i kommunedelplanen for idrett og fysisk aktivitet, godkjent av grunneigarane i området og godkjend i teknisk utval. Vi har henta inn tilbod frå tre entrepreprenørar og er no klare til å starte opp. Prosjektet er finansiert med 50 % spelemidlar og 50 % eigenkapital ( gåver/ tilskot/ budsjettmidlar ). Ei fullføring av sambiningsvegen vil gjere at vi i neste omgang også kan ferdigstille turvegen som alt er bygt frå Gamleeidet til Breifjellet. Vurderingar og konklusjon: Turvegen over Breifjell til Årdalen, vil gi endå fleire turgåarar ei fantasisk muligheit til å nå fjellområda på øya. Desse turvegane har vist seg å vere svært attraktive og eit viktig folkehelsetiltak i kommunen. Med ei stadig aukande bruk av naturen har desse turvegane også ein annan viktig funksjon, nemlig å ta vare på og hindre slitasje på naturen. Det har kome inn tre tilbod på utbygging av turvegen. Rimelegaste tilbod var frå Aurvoll & Furesund på kr, som vil få tildelt oppdraget. På dette grunnlaget godkjenner Ulstein kommune ei investeringsramme på kr for prosjektet. Verner Larsen rådmann Leif Ringstad kulturleiar Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur. 51

52 ULSTEIN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Leif Ringstad Arkivsak: 2017/1134 Løpenr.: 12235/2017 Utvalsaksnr. Utval Møtedato 17/51 Levekårsutvalet TRIVSELSTILTAK I KRINSANE - TILDELING 2017 Saka gjeld: Tildeling av Trivselstilskot til krinsane. Tilråding frå rådmannen: Levekårutvalet vedtek følgjande tildeling av Trivselstiltak i krinsane for 2017: Ballbinge Eiksund bygdelag: kr Barnerevyen i Dimna: kr Fruene v/ havet: kr Diverse Kjerringnesmyra: kr Dei som får tildelt midlar for 2017, må utarbeide rapport for tiltaket og tilskot vert utbetalt i samsvar med retningslinjene. 52

53 SAKSFRAMLEGG Saksfakta: I samband med budsjettbehandlinga i desember 2016, vart det vedtake ei ramme på kr som skulle gå til trivselstiltak i krinsane i Ulstein. Våren 2017 vart det utabreidd retningslinjer for tildeling, og i løpet av sommaren har det kome inn tre/ fire søknadar på tilskot. Det har kome inn tre søknadar i tillegg til at Eiksund bygdelag har søkt spelemidlar for bygging av ballbinge, der tilskot frå Trivselstiltak i krinsane går inn som ein del av finansieringa. Søknadane er som følgjer: Ballbinge Eiksund bygdelag: kr Barnerevyen i Dimna: kr Fruene v/ havet: kr Diverse Kjerringnesmyra: kr Vurderingar og konklusjon: Som det er skrive i saksfakta har vi fire søknadar om midlar. Dei fire tiltaka fyller i hovudsak vilkår for tildeling av midlar, men for søknadane frå Flø og Dimna kan ein sikkert diskutere kor vidt dette er nye tiltak eller arrangement. Det er også viktig å peike på at tiltaka skal ha 50 % samfinansiering. Her er nok alle tiltaka «innanfor» enten med direkte økonomiske midlar eller dugnad. Når det gjeld eventuelt tilskot Kjerringnesmyra er dette sjå på som ei «delfinansiering» av deira planar, og dei bør difor søkje om tildeling også for I vurderinga har vi lagt til grunn søknadane og vurdert dei opp mot punkta i retningslinjene. Med det som utgangspunkt rår vi til følgjande tildeling for 2017: Ballbinge Eiksund bygdelag: kr Barnerevyen i Dimna: kr Fruene v/ havet: kr Diverse Kjerringnesmyra: kr Dei som får tildelt midlar for 2017, må utarbeide rapport for tiltaket og tilskot vert utbetalt i samsvar med retningslinjene pkt 7. Lenke til meir informasjon: Vedlegg: 1 Trivselstiltak i krinsane - retningslinjer for tildeling justert etter KST vedtak 2 Søknad om trivselstiltak i krinsane 3 Søknad om støtte - Barnerevyen på Dimna 4 Trivselstiltak i krinsane - Søknad om midlar 5 Eiksund Ballbinge - Søknad om midlar til trivselstiltak Verner Larsen rådmann Leif Ringstad kulturleiar Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur. 53

54 «Trivselstiltak i krinsane» Retningslinjer for tildeling 1) Kven kan søkje? Organisasjonar heimehøyrande i krinsane i Ulstein kommune, med unnatak av sentrumskrinsen. Med krins meiner ein i denne ordninga skulekrins. Døme: Idrettslag, grendalag og andre lag som arbeider for auka trivsel og bulyst i krinsen 2) Kva tiltak kan vi søkje på? Målet med tiltaka skal vere auka trivsel og bulyst i krinsen. Det kan søkjast på nye fysiske tiltak og investeringar. Døme: Nærmiljøanlegg, turløyper, leikeplass m.m. Det kan også søkjast på nye tiltak og arrangement som ein ønskjer å gjennomføre. Døme: Bygdekveldar, teatergruppe, lokale konsertar m.m. 3) Kor mykje midlar er til rådvelde? Levekårutvalet i Ulstein disponerer årleg kr til føremålet. 4) Samfinansiering: Det er ein føresetnad for å få tildelt midlar, at andre enn Ulstein kommune bidreg økonomisk til gjennomføring av tiltaket. Ulstein kommune sin del gjennom ordninga for trivselstiltak i krinsane, kan ikkje overstige 50 % av tiltaket sin totalkostnad. Dugnad kan være ein del av finansieringa av eit prosjekt. Ein dugnadstime for ein person kan reknast til 200 kr. Dugnadstimar må dokumenterast med timeliste. 5) Søknadsfrist? Søknadar om tilskot må vere Ulstein kommune v/ kulturkontoret i hende innan 15.juni. Søknadane vert handsama i Levekårutvalet i Ulstein i innan utgangen av september for Frå 2018 og vidare er søknadsfrist 1. mars og tildeling seinast i løpet av mai. Eventuelle unytta midlar kan tildelast på hausten med søknadsfrist 1. september og fordeling i løpet av oktober. 6) Tildeling av midlar: Levekårsutvalet tildelar midlar frå årets ramme. Eventuelle unytta midlar eitt år kan førast over til neste år. Prosjekt skal vurderast ut frå kva positive ringverknadar eit prosjekt kan få og kva målgruppe prosjektet har. Prosjekt med positiv ringverknad for ei større gruppe skal prioriterast fram føre ei mindre gruppe. Sak nr 2017/1134, dok nr 7965/2017 revider etter vedtak i K-sak 17/34 54

55 Levekårsutvalet skal, så langt råd, prøve å ivareta alle krinsane gjennom tildeling av midlar. 7) Utbetaling av midlar: Det er høve til å få utbetalt inntil 60 % av det kommunale tilskotet under gjennomføring av prosjektet. Dei resterande 40 % vert utbetalt ved sluttføring av prosjektet mot framlagd rekneskap og sluttrapport frå søkar når prosjektet er ferdigstilt. Som ein del av sluttrapporten sal det være eit kort samandrag som omtaler prosjektet, bilde og namn på kontaktperson. Samandraget skal være utforma slik at det kan presentere prosjektet på kommune sine heimesider. 8) Evaluering Ordninga og retningslinjene skal evaluerast etter to år, før tildeling for Ulsteinvik, 5. juni Sak nr 2017/1134, dok nr 7965/2017 revider etter vedtak i K-sak 17/34 55

56 SØKNAD OM ØKONOMISK STØTTE TIL TRIVSELSTILTAK I KRINSANE Flø Vi som driv kafeen «Fruene ved Havet» på Flø, har fått kjennskap til at det er høve å søke om støtte til trivselstiltak for krinsane i Ulstein kommune.. Dette vil vi gjerne nytte oss av. Litt om oss sjølve: Gerd Fjellanger og Oddbjørg har open kafè kvar siste søndag i månaden på Vonheim på Flø. Vi lagar sjølve all maten vi sel, og vi betalar vanleg husleige: 1000,- kr for salen nede, og 2 500,- om vi har kafè i storsalen oppe. Kafeen er godt besøkt og har vorte ein møtestad for mange, både i nærområde og i omliggande kommuner. Mange kombinerer kafè besøk etter fjelltur, eller dei kjem køyrande eller syklande ein tur til Flø for god mat og god prat. Gjestane uttrykkjer glede over at vi steller i stand dette tilbodet. Ein stad mellom er tilstades kvar gong. Denne kafeen har vi drive i snart 7 år. Av overskotet støttar vi to tiltak: Mama Klara stiftelsen i Peru og Caranba fotballen i Brasil. Like lenge som vi har hatt kafè, har vi hatt julemesse. Dette er alltid siste laurdagen i november. Vi legg den til laurdag for ikkje å kome i konflikt med julegrantenning i Ulsteinvik sentrum på søndag. Vi har nytta Vonheim og gymsalen på skulen. Vi steller i stand og ryddar etter oss sjølve. I tillegg betaler vi sjølvsagt vanleg husleige. Messa er godt besøkt og vi har bygt opp eit nettverk av faste utstillarar i tillegg til ein del nye. Vi har plass til om lag 30 utstillarar som vi prøver å legge til rette for. Men for å kome i mål, leiger vi inn litt hjelp på messedagen. Komande år har vi og vurdert å leige delar av feriesenteret. Og det er her vi søker støtte. Husleige Vonheim: 2 500,- Leige av gymsal på skulen: (kan kommuna gi eit svar ang. leige av skulen, skal vi betale) Annonse 3 000,- Ekstrahjelp av ungdommar 2 000,- Feriesenter/Lokaler 4 000,- Vi kjem fort opp i ,- kr i utgifter her. Vi håper Levekårsutvalet og Ulstein kommune vil sjå på messetiltaket,- og ikkje mist kafeen, som eit positivt tiltak for Fløbygda og Ulstein kommune, og tilgodesjå oss med økonomisk stønad. Gode helsingar frå Gerd Fjellanger og Oddbjørg Vartdal 56

57 Dimna barnerevy v/mette Holstad Hansvika ULSTEINVIK Ulstein kommune 6065 ULSTEINVIK Søknad om støtte til trivselstiltak Barnerevyen på Dimna ønskjer med dette å søke på midlar til trivselstiltak i krinsane. Barnerevyen held til på Dimna grendehus, og er ei revygruppe for barn frå 1. klasse og oppover. Til hausten satsar vi på nye framsyningar, og i samband med dette ønskjer vi å søke om støtte. Tilskotet skal først og fremst gå til å utbetre garderobene på Dimna grendehus. Per i dag er dei dårleg tilrettelagde for dei mange borna som er med, som skal sminke seg og skifte på seg før framsyningane. Det har alltid vore stor interesse for å vere med på barnerevyen. Dette viser at det er eit behov for ein slik aktivitet i Ulstein kommune. Her er det mange tilbod innanfor idrett, musikk og friluftsliv, men så vidt vi kjenner til er vi det einaste tilbodet innanfor teater. Framsyningane våre har vore godt besøkte. Her har vi lagt vekt på låge billettprisar, slik at det skal vere mogleg for alle som vil å kome og sjå på. I samband med framsyningane har vi også ein del kostander til kostymer, musikk osv. Økonomien vår er difor avhengig av at vi får økonomisk støtte. Arbeidet med ombygginga er kostnadsrekna til om lag kr om det skal leigast inn arbeidskraft. Ein del av arbeidet vert gjort ved dugnadsarbeid. I tillegg kjem vi til å søke andre om støtte til dette prosjektet. Vi ønskjer å søke kommunen om kroner. Ei tildeling til dette prosjektet vil altså både vere til glede for dei mange ungane som er med i barnerevyen, men også dei mange som kjem for å sjå barna opptre. Vi håper dokker ser verdien i arbeidet vi gjer, og gir oss tilskot til dette tiltaket. Beste helsing Mette Holstad 57

58 58

59 59

60 60

Vise mer