MØTEINNKALLING Hovedutvalg for oppvekst og kultur

Transkript

1 Ås kommune MØTEINNKALLING Hovedutvalg for oppvekst og kultur Møtetid: kl. 18:30 Møtested: Ås kulturhus, Store salong Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet, eller møtet lukkes iht. lovverk. Møtedokumenter ligger til gjennomsyn på rådmannskontoret, servicetorget, bibliotekene, og Saksliste Side Referatsaker Saker til behandling 1/16 Forslag til endring av vedtekter for kommunale barnehager i Ås 3 2/16 Ås som direktekommune (100%-kommune) i Den kulturelle skolesekken 3/16 Ny nasjonal rammeplan for kulturskolene del 1 og 2 gjøres gjeldende for Kulturskolen i Ås /16 Veinavn-Tusenfryd 32 5/16 Navn på stikkvei-bjørkeveien 34 6/16 Valg av representanter i utvalg under Hovedutvalg for oppvekst og kultur perioden /16 Møteplan Hovedutvalg for oppvekst og kultur 39 Ås, Ivar Ekanger Leder Eventuelt forfall eller inhabilitet meldes på tlf eller e-post politisk.sekretariat@as.kommune.no v/ Rita Stensrud Vi sender personlig svar på forfall mottatt i e-post. Hvis du ikke får svar innen rimelig tid, må forfall meldes på telefon til sekretariatet. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. 16/00071

2 Referatsaker 1. Melding om vedtak fra Barn og unges kommunestyre Sak: Fordeling av tilskudd - Tiltak i skolemiljøene 2. Tunveien bhg - referat fra SU Vinterbro bhg referat fra SU Solbergtunet bhg referat fra SU Sagaskogen bhg - referat fra SU Søråsteigen bhg - referat fra SU Søråsteigen bhg - referat fra SU Togrenda bhg - referat fra SU Ås ungdomsskole - referat fra SU Ås ungdomsskole referat fra SU Rustad skole - referat fra SU Åsgård skole - referat fra SU Åsgård skole - innkalling til SU Solberg skole referat fra SU Brønnerud skole referat fra SU Sjøskogen skole referat fra SU Nordby skole referat fra SU Hovedutvalg for oppvekst og kultur Side 2 av 40

3 HOK-1/16 Forslag til endring av vedtekter for kommunale barnehager i Ås Saksbehandler: Vigdis Bangen Saksnr.: 15/ Behandlingsrekkefølge Møtedato 1 Hovedutvalg for oppvekst og kultur / Rådmannens innstilling: 1. Paragrafene 1,3,4,5,6,7,9,10 og 12 i «Vedtekter for kommunale barnehager i Ås» endres i henhold til forslag. 2. Antall medlemmer i barnehagenes samarbeidsutvalg fastsettes i barnehagenes suppleringsvedtekter. Ås, Trine Christensen Rådmann Ellen Benestad Oppvekst- og kultursjef Avgjørelsesmyndighet: Hovedutvalget for oppvekst og kultur (HOK) Behandlingsrekkefølge: Hovedutvalget for oppvekst og kultur (HOK) Vedlegg: 1. Nåværende og nytt forslag til vedtekter for kommunale barnehager i Ås 2. Saksfremlegg HOK Forslag til endring av vedtekter for kommunale barnehager i Ås 3. Vedtak HOK, , Sak 36/15, Forslag til endring av vedtekter for kommunale barnehager i Ås 4. Suppleringsvedtekt Frydenhaug gjeldende fra Suppleringsvedtekt Sagaskogen gjeldende fra Suppleringsvedtekt Solbergtunet gjeldende fra Suppleringsvedtekt Søråsteigen gjeldende fra Suppleringsvedtekt Tunveien gjeldende fra Suppleringsvedtekt Vinterbro gjeldende fra Øvrige dokumenter som ligger i saken: Ingen Vedtak i saken sendes til: Ellen Benestad Vigdis Bangen Kommunale barnehager i Ås Hovedutvalg for oppvekst og kultur Side 3 av 40

4 SAKSUTREDNING: Sammendrag Sak om forslag til endring av vedtekter for kommunale barnehager ble behandlet av hovedutvalget for oppvekst- og kultur (HOK) Saken behandles på nytt etter at administrasjonen har rettet opp og gjennomgått formuleringer og innspill fra HOK møtet og høring i alle kommunale barnehagers samarbeidsutvalg (SU). Hovedutvalg for oppvekst og kulturs vedtak : Saken sendes på høring til alle barnehagenes SU etter at administrasjonen har rettet opp og gjennomgått formuleringene og innspillene fra hovedutvalg for oppvekst og kulturs møte Saken tas opp til ny behandling i hovedutvalg for oppvekst og kultur etter høringen Endring i vedtekter: 6 pkt. 4 og 5, siste setning justeres slik: Gjelder ved hovedopptak og suppleringsopptak. Fakta i saken: Barnehagelovens 7 Barnehageeiers ansvar, fjerde ledd, sier at barnehageeieren skal fastsette barnehagens vedtekter. Vedtekten skal blant annet gi opplysninger som er av betydning for foreldrenes forhold til barnehagen. Det er innført to nye moderasjonsordninger for foreldrebetaling i barnehagene. Rådmannen foreslår at vedtektens 9 Oppholdsbetaling endrer innhold jf. forskrift om foreldrebetaling i barnehage 3 Moderasjonsordninger. Vedtekter for kommunale barnehager i Ås: Rådmannen foreslår at det gjøres strukturelle og tekstmessige justeringer i felles «Vedtekter for kommunale barnehager i Ås». Justeringene gjøres i følgende paragrafer: 1. Virkeområde/eierforhold 3. Foreldreråd og samarbeidsutvalg 4. Opptakskrets 5. Opptak av barn 6. Opptakskriterierier 7. Opptaksperiode 9. Betalingsregler/oppholdsbetaling 10. Arealutnytting 12. Klage Supplerende vedtekter for de kommunale barnehagene i Ås: Rådmannen foreslår at antall medlemmer i barnehagenes samarbeidsutvalg fastsettes i barnehagenes supplerende vedtekt. Rådmannen foreslår at antall medlemmer I SU varierer fra 4 til 6 medlemmer etter barnehagens størrelse. Hovedutvalg for oppvekst og kultur Side 4 av 40

5 Forslag til endringer i enkelte paragrafer i «Vedtekter for kommunale barnehager i Ås» : (se også vedlegg 2. «Nåværende og nytt forslag til vedtekter for kommunale barnehager i Ås»). 1 Virkeområde/eierforhold I siste kulepunkt i andre ledd byttes ordet prosessbeskrivelser ut med retningslinjer da det er det som brukes i dagens kvalitetssystem. Retningslinjer for oppvekst- og kulturetaten Siste avsnitt suppleres med flere punkter: Hovedutvalget for oppvekst- og kultur har ansvar for politisk styring av barnehagene. Administrativt er barnehagene tilknyttet oppvekst- og kulturetaten med oppvekst- og kultursjefen som ansvarlig. Styreren er leder for den enkelte barnehage. 3 Foreldreråd og samarbeidsutvalg (jf. barnehageloven 4.) Nytt avsnitt legges til etter andre setning: Samarbeidsutvalget (SU) skal være et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ. Samarbeidsutvalget skal ha seg forelagt saker som er av viktighet for barnehagens innhold og virksomhet og for forholdet til foreldrene. Samarbeidsutvalget for hver barnehage skal med utgangspunkt i rammeplanen fastsette en årsplan for den pedagogiske virksomheten. Ny setning legges til etter siste setning: Foreldrerådet skal få seg forelagt saker som er av viktighet for foreldrenes forhold til barnehagen. Ny setning legges til etter denne: Styreren er sekretær, men er ikke medlem av samarbeidsutvalget og har således ikke stemmerett. Begrunnelse: Ønskelig å presisere oppgavene til foreldrerådet og samarbeidsutvalget samt styrerens rolle i SU. Nytt siste avsnitt: Antall medlemmer i samarbeidsutvalget fremkommer i barnehagenes supplerende vedtekter. Begrunnelse: Antall medlemmer i barnehagens samarbeidsutvalg skal fremkomme i barnehagens vedtekter. Det gjør det ikke hverken i felles vedtekter eller i supplerende vedtekter, derfor foreslås et nytt punkt hvor det står at dette skal fremkomme i barnehagenes supplerende vedtekter. 4 Opptaksmyndighet 4 Opptaksmyndighet, utgår som egen paragraf, ordlyden legges til 5. Opprette ny 4 Opptakskrets Opptakskrets for kommunale barnehager er hele Ås kommune. Hovedutvalg for oppvekst og kultur Side 5 av 40

6 Flytte tredje avsnitt, siste setning i 5 Opptak av barn til ny 4 Opptakskrets Kommunale barnehageplasser tildeles barn som er bosatt i Ås kommune. Barnet må være bosatt i Ås fra og med den måneden barnehageplassen tas i bruk. 5 Opptak av barn.(jf. Barnehagelovens 12.) Siste avsnitt flyttes til ny 4 Opptakskrets, tredje avsnitt siste setning utgår og blir ny 4. Deler av ordlyd/tekst endres og paragrafen deles inn med «underoverskrifter». Første avsnitt- første setning erstattes med to nye setninger. De kommunale barnehagene inngår i kommunens samordnede opptak Opptaket foretas i samsvar med forskrift om saksbehandlingsregler ved opptak i barnehage Oppvekst- og kultursjefen er opptaksmyndighet. Andre til tredje avsnitt får ny/endret ordlyd med følgende overskrifter: Søknader Hovedopptak Supplerende opptak Tildeling av plass Søknader: Søknad om barnehageplass, bytte av barnehage eller oppholdstid gjøres elektronisk via kommunens hjemmesider. Hovedopptak: Hovedopptaket kunngjøres på Ås kommunes hjemmeside med søknadsfrist 1. mars. Hovedopptaket gjennomføres i perioden 1.mars til ca.31.mai,. Hovedopptaket gjelder for plasser som er ledige fra august. Rett til plass: (jf. barnehagelovens 12 a). Barn som fyller ett år senest innen utgangen av august det året det søkes om barnehageplass og som har søkt til hovedopptaket, har etter søknad rett til å få plass i barnehage fra august Supplerende opptak: Supplerende opptak gjennomføres hele året på grunnlag av ventelisten på det aktuelle tidspunkt. Til supplerende opptak kan det søkes hele året. Det er ikke lovfestet rett til plass ved supplerende opptak. Tildeling av plass: Brukernes ønsker og behov skal tillegges stor vekt ved selve opptaket jf. barnehagelovens 12 første ledd. Barnehageplass tildeles etter foresattes prioritet av barnehage samt kommunens fastsatte opptakskriterier. Dersom det ikke er mottatt tilbud om barnehageplass innen inneværende år må det søkes på nytt (ventelisten slettes). Hovedutvalg for oppvekst og kultur Side 6 av 40

7 6 Opptakskriterier Endre punktnummer: Opptakskriteriene endrer punktnummer fra 1, 2 og 3 osv. til punktnummer 6.1, 6.2 og 6.3 osv. for at det skal være enklere å se at punktene tilhører 6. Opptakskriterier Endre innledningen: Opptak av barn i kommunale barnehager skal foregå i samsvar med kommunens fastsatte opptakskriterier. Endre i hvilket opptak den enkelte opptakskriterie skal gjelde: Opptakskriterie 6.1 til 6.9 gjelder ved hovedopptak og suppleringsopptak. Begrunnelse; Det er enklere for brukerne å forholde seg til ett sett med opptakskriterier Endre prioriteringsrekkefølgen på to av opptakskriteriene: Opptakskriterie 6.8. Språklige/kulturelle minoriteter bytter rekkefølge med opptakskriterie 6.6. Rekruttering. Begrunnelse: Det er viktig å prioritere at minoritetsspråklige barn kommer i barnehage så fort som mulig før de begynner på skolen og nåværende opptakskriterie 6.8 Språklige/ kulturelle minoriteter bør ha en høyere prioritet. Forslag til andre endringer i 6 Opptakskriterier: Opptakskriterie 6.1. Funksjonsnedsettelse/ barnevern: Forenkle/forkorte teksten under «Dokumentasjon» til: Sakkyndig vurdering. Dokumentasjonen må bekrefte at barnet har nedsatt funksjonsevne og at funksjonsnedsettelsen og konsekvensene skaper et større behov for barnehageplass for dette barnet enn for andre barn. Kommunelegen avgjør i tvilstilfeller om dokumentasjonen skal aksepteres eller om det skal kreves ytterligere dokumentasjon. Ved avslag på søknad om prioritet skal kommunelegen ha gitt sin vurdering. Vurdering skal følge avslaget. Der det søkes om plass i forbindelse med barnevernstiltak skal kopi av vedtaket legges ved søknaden. Dokumentasjonen må ikke være eldre enn 3 måneder. Opptakskriterie 6.2. Belastninger i hjemmet Forenkle/forkorte teksten under «Dokumentasjon» til: Legeerklæring. Legeerklæringen må bekrefte at sykdommen/funksjonsnedsettelse er av en slik alvorlighetsgrad at foresatte er avhengig av daglig avlastning. Dersom opptaksmyndigheten er i tvil om dokumentasjonen skal godkjennes avgjør kommuneoverlegen om dokumentasjonen skal godkjennes eller om det skal kreves ytterligere dokumentasjon. Vurdering skal følge avslaget. Dokumentasjonen må ikke være eldre enn 3 måneder Hovedutvalg for oppvekst og kultur Side 7 av 40

8 Opptakskriterie 6.4. Overflytting Endre ordlyden til: Barn fra familier som takker ja til en kommunal barnehageplass som ikke var deres førsteønske, gis rett til prioritet for overflytting til den kommunale barnehagen som var deres førsteønske. Opptakskriterie 6.5. Søsken Endre ordlyden til: Søskenprioritet gis barn med lovfestet rett til plass som har søsken i ønsket kommunal barnehage ved barnets oppstartdato. Opptakskriterie 6.6. Språklige/kulturelle minoriteter Forkorte/forenkle tekst under «Dokumentasjon» til: Dokumentasjon fra helsestasjon. Helsestasjonen gjør en helhetsvurdering ut fra barnets språkferdigheter og familiesituasjon. Dokumentasjonen må ikke være eldre enn 3 måneder. Opptakskriterie 6.7. Enslige forsørgere For Opptakskriterie korte/forenkle tekst under «Dokumentasjon» til: Bekreftelse fra NAV om at forsørgeren regnes som enslig etter folketrygdens retningslinjer og at forsørgeren er i eller aktivt søker arbeid eller utdanning. Dokumentasjonen må ikke være eldre enn 3 måneder. Opptakskriterie 6.8. Rekruttering Forkorte/forenkle tekst under Dokumentasjon til: Anbefaling fra etatssjef. Avsnittet «For tildeling av rekrutteringsplass gjelder følgende» endres: Endre ordlyd i overskrift samt forenkle/forkort tekst: Tildeling av rekrutteringsplass til ansatte som ikke bor i Ås kommune: Ansatte i Ås kommune med bostedsadresse i annen kommune som har søkt og fått avslag på barnehageplass i hjemkommunen, kan tildeles midlertidig barnehageplass i Ås kommune. Plassen tildeles fra det tidspunktet vedkommende skal være i jobb og ut barnehageåret. Rekrutteringsplassen bortfaller når ansettelsesforholdet i Ås kommune opphører 7. Opptaksperiode Siste avsnitt utgår da det er likestilt med andre setning i 8. Oppsigelse første ledd 9. Betalingsregler/oppholdsbetaling. Endre overskrift til 9 Foreldrebetaling Våren 2015 ble det innført 2 nye moderasjonsordninger for foreldrebetaling i barnehage. Moderasjonsordningen fremkommer i forskrift om foreldrebetaling i barnehage 3 Moderasjonsordninger. Hovedutvalg for oppvekst og kultur Side 8 av 40

9 Endre tekst/innhold ii henhold til forskrift om foreldrebetaling: Foreldrebetaling i barnehager er regulert i forskrift om foreldrebetaling i barnehage Maksimalgrense for foreldrebetaling fastsettes av Stortinget. Kommunestyret kan i henhold til forskrift om foreldrebetaling fastsette satser for foreldrebetaling dersom satsene ikke overstiger seks prosent av husholdningens samlede personinntekt jf. forskriftens 3. Moderasjonsordninger. Kommunestyret fastsetter sats for kost og eventuelle gebyrer. Moderasjoner: Foreldrebetalingen skal for første barn i barnehage utgjøre maksimalt seks prosent av husholdningens samlede personinntekt, i henhold til skatteloven kapittel 12 og skattepliktig kapitalinntekt, og være begrenset oppad til maksimalgrensen for foreldrebetaling etter 1. For andre tredje og flere barn settes foreldrebetalingen i tråd med bestemmelser om søskenmoderasjon, til henholdsvis 70 prosent og 50 prosent av foreldrebetalingen for første. barn. Moderasjonen omfatter søsken som bor fast sammen. Søskenmoderasjon gis også der søsken går i ulike barnehager i samme kommune. Kommunen skal gi fritak for foreldrebetaling for 20 timer pr uke (gratis kjernetid) til alle fire- og femåringer i husholdninger med samlet personinntekt, etter skatteloven kapittel 12, og skattepliktig kapitalinntekt under en inntektsgrense fastsatt av Stortinget. Tilsvarende gjelder for barn med utsatt skolestart. Søknad og dokumentasjon: Moderasjonsordningene med unntak av søskenmoderasjon, er søknadsbasert. Det søkes reduksjon i foreldrebetalingen for ett barnehageår om gangen. Foresatte skal søke på fastlagt skjema og innen en fastsatt frist. Søknaden skal inneholde siste års selvangivelse og skattepliktig kapital- eller personinntekt som ikke er forhåndsutfylt. Dersom det ikke kan fremlegges selvangivelse eller ved vesentlig og varig endring i husholdningens inntekt i forhold til siste års selvangivelse, kan søker legge frem annen dokumentasjon for inntekt. Kommunen behandler også søknader når Barn starter midt i året Familien har endret økonomisksituasjon i løpet av året Det ikke er søkt innen fristen For de som ikke leverer innen fastlagt frist gjelder moderasjonen fra den første hele måneden etter søknadstidspunktet. Hva er en husholdning: Som en husholdning regnes gifte, registrerte partnere og samboende. Som samboende regnes 2 ugifte personer over 18 år som bor sammen, og som har bodd i ekteskapslignende forhold i minst ett år eller har felles barn. Dersom foresatte er separert eller skilt og bor alene er beregningsgrunnlaget kun den enes inntekt. I de tilfeller hvor barnet bor fast hos begge foresatte for eksempel 1 uke Hovedutvalg for oppvekst og kultur Side 9 av 40

10 hos hver, beregnes oppholdsbetalingen ut fra inntekten til den foresatte som har samme folkeregister adresse som barnet. Fra når påløper betalingen: Første betaling påløper fra 1. eller 15. i måneden, avhengig av dato for tildelt barnehageplass. Betalingen skjer forskuddsvis. Betaling påløper for ubenyttet plass dersom den ikke er sagt opp skriftlig og med 1. måneds varsel. Det betales for 11 måneder pr. år, juli er betalingsfri. I tillegg til ordinær foreldrebetaling betales det for kost. 10. Arealutnytting Endre ordlyd i siste setning til: Veiledende uteareal bør være 6 ganger netto leke- og oppholdsareal inne. 12. Klage Første avsnitt: Det vises til forvaltningslovens 28 (vedtak som kan påklages, klageinstans) det må også vise til 29 (klagefrist). Justere tekst og legge til nytt punkt i tredje avsnitt «følgene vedtak kan påklages». Punkt b) endret ordlyd: Ikke innfridd 1 eller 2 ønske om barnehage ved hovedopptaket. Punkt d) endret ordlyd: Vedtak om avslag om lovfestet prioritet etter barnehageloven 13 Punkt e) nytt punkt Vedtak om avslag på søknad etter opptakskriteriene 6.2 til og med 6.8 Punkt e) og f) blir til punkt f) og g) Forslag til endring i suppleringsvedtekten for den enkelte kommunale barnehage: Det foreslås en ny 3 Antall medlemmer i samarbeidsutvalget. Begrunnelse: I felles vedtekt 3 beskrives foreldreråd og samarbeidsutvalg og det informeres om at samarbeidsutvalget skal bestå av foreldre/foresatte og ansatte i barnehagen slik at Hver gruppe er likt representert. Forslaget til endringer av «Vedtekter for kommunale barnehager i Ås» samt suppleringsvedtektene har vært på høring i kommunens barnehager ved samarbeidsutvalgene (SU): Høringsuttalelse fra samarbeidsutvalget (SU) i Vinterbro barnehage: SU i Vinterbro er positive til endringene i vedtektene. Synes vedtekten er blitt mer spesifikke og informative. Hovedutvalg for oppvekst og kultur Side 10 av 40

11 Høringsuttalelse fra samarbeidsutvalget (SU) i Solbergtunet barnehage: SU i Solbergtunet hadde ingen innvendinger mot endringene i vedtekten for de kommunale barnehagene Høringsuttalelse fra samarbeidsutvalget (SU) i Togrenda barnehage: SU i Togrenda hadde intet å tilføre eller kommentere i saken. Høringsuttalelse fra samarbeidsutvalget (SU) i Frydenhaug barnehage: SU i Frydenhaug var fornøyde med det nye utkastet, de mente det var mer skriftlig korrekt, med mer formell tekst. De stusser over formuleringen i punkt 6.4 og 6.5, som de mener er ufullstendige og må omformuleres. Høringsuttalelse fra samarbeidsutvalget (SU) i Sagaskogen barnehage: SU i Sagaskogen hadde Ingen kommentarer til høringen. Høringsuttalelse fra samarbeidsutvalget (SU) i Søråsteigen barnehage: SU i Søråsteigen kan ikke se at det er hensiktsmessig med ulike prioriteringer ved hovedopptak og suppleringsopptak. Det er uheldig og forvirrende og lite hensiktsmessig med ulike opptakskriterier. Både for søkere og de som skal administrere opptaket. Vi anbefaler sterkt at det bare er et sett med prioriteringer. Høringsuttalelse fra samarbeidsutvalget (SU) i Tunveien barnehage: SU i Tunveien kan ikke se at det er hensiktsmessig med ulike prioriteringer ved hovedopptak og suppleringsopptak. Det fremstår som uryddig, kan skape forvirring blant søkerne og medfører utilsiktet forskjellsbehandling. Vi anbefaler at det kun er et sett med prioriteringer. Vurdering/konklusjon: Samarbeidsutvalgene i Søråsteigen og Tunveien barnehager mener det er uheldig og forvirrende for brukerne at det er 2 ulike sett med opptakskriterier, dvs. at ikke alle gjelder ved både hovedopptak og suppleringsopptak. Rådmannen har vurdert forslaget på nytt og anbefaler at opptakskriteriene 6.1 til 6.9 gjelder for både hovedopptak og suppleringsopptak. Samarbeidsutvalget i Frydenhaug barnehage mener at ordlyden i opptakskriterie 6.4 Overflytting og 6.5 Søsken er vanskelig å forstå. Rådmannen har vurdert ordlydene i opptakskriterie 6.4 og 6.5 på nytt og endret ordlyden. For å tilfredsstille kravet i barnehageloven om at vedtekten skal gi opplysninger som er av betydning for foreldrenes forhold til barnehagen anbefaler rådmannen at foreslåtte endringer i «Vedtekter for kommunale barnehager i Ås» vedtas. Rådmannen anbefaler videre at antall medlemmer i barnehagenes samarbeidsutvalg fastsettes i den enkelte barnehages suppleringsvedtekt. Økonomiske konsekvenser: Ingen Alternativer: Ingen Kan vedtaket påklages? Nei Ikrafttredelse av vedtaket: 1.februar 2016 Hovedutvalg for oppvekst og kultur Side 11 av 40

12 HOK-2/16 Ås som direktekommune (100%-kommune) i Den kulturelle skolesekken Saksbehandler: Alexander Krohg Plur Saksnr.: 15/ Behandlingsrekkefølge Møtedato 1 Hovedutvalg for oppvekst og kultur / Rådmannens innstilling: Ås kommune søker Akershus fylkeskommune om å bli en direktekommune (100%-kommune) i Den kulturelle skolesekken i avtaleperioden Overordnet plan for Den kulturelle skolesekken tas til orientering. Ås, Trine Christensen Rådmann Ellen Benestad Oppvekst- og kultursjef Avgjørelsesmyndighet: Hovedutvalg for oppvekst og kultur. Behandlingsrekkefølge: Hovedutvalg for oppvekst og kultur. Vedlegg: 1. Informasjon om ny og kopi av forrige avtale fra Akershus fylkeskommune. 2. Informasjon fra Akershus fylkeskommune til kommunene om overføring av spillemidlene i DKS 2015/ Fordelingen av spillemidlene til DKS i Akershus fylke 2015/ Informasjon fra Kunnskapsdepartementet og Kulturdepartementet om muligheten for å bli direktekommuner. 5. Informasjon fra Akershus fylkeskommune om kriteriene for å være direktekommune. 6. Tildelingsbrev fra Kulturdepartementet til Akershus fylkeskommune DKS 2015/ Overordnet plan for Den kulturelle skolesekken i Ås i perioden Vedtak i saken sendes til: Koordinator for Den kulturelle skolesekken i Ås: Alexander Krohg Plur Oppvekst og kultursjef Ellen Benestad Rektorene i Ås kommune Hovedutvalg for oppvekst og kultur Side 12 av 40

13 SAKSUTREDNING: Sammendrag: Denne saken dreier seg om en henvendelse fra Ås kommune til Akershus Fylkeskommune om å bli direktekommune (100%-kommune) i Den kulturelle skolesekken (DKS) i avtaleperioden Frist for dette er DKS er en nasjonal ordning som skal sikre alle barn og unge i Norge kunstneriske og kulturelle møter med profesjonelle utøvere på 6 ulike fagområder. Ordningen finansieres av det statlige overskuddet av spillemidler gjennom en fordelingsnøkkel mellom fylke og kommune. Både fylke og kommune er ansvarlige for å levere tilbud i DKS. Rikskonsertenes konserter i skolene kommer i tillegg til dette, men må også ses på som en del av DKS-tilbudet. I dag driver Ås kommune den kommunale DKS med en stor grad av lokal forankring. I hovedsak er den basert på at et team av egne profesjonelle aktører på forskjellige fagområder gjennomfører prosjekter over lengre tid i skolene. Dette er en modell som Ås er kjent for nasjonalt, og som også vekker interesse internasjonalt. I tillegg betaler kommunen for en redusert fastlagt og ferdigprodusert grunnpakke av produksjoner fra fylkeskommunen og konserter fra Rikskonsertene. Det har i den senere tid vært gjort endringer i fordelingsmodellen og i innholdet i tilbudet fra Akershus fylkeskommune. Kommunenes andel av de statlige midlene er redusert, samtidig som at satsene kommunene må betale for tilbudene fra fylkeskommunen er økt. Disse endringene har i sterk grad bidratt til at Ås kommune nå vurderer å bli en 100%-kommune. Dette er også et ønske fra rektorene. Som 100%-kommune vil Ås få ansvaret for all produksjon, koordinering, programmering og organisering av transport av elever i DKS. Dette vil gi mer statlig støtte til å kunne videreutvikle en helhetlig kommunal ordning som kan legge enda større vekt på lokal forankring, lokal kulturnæring og et godt samarbeid med skolene. Spillemidlene kan ikke brukes til administrasjon, utstyr og tiltak for kommunens ansatte. Dette må dekkes av de kommunale midlene. Det vil være store gevinster for elever og aktørene i DKS i Ås ved å bli direktekommune. Den lokale forankringen som er Ås varemerke i DKS vil styrkes, og aktivitetene vil kunne få en enda bedre sammenheng med læreplanen. Kontaktflaten og kunnskapen om den enkelte skoles ønsker og behov blir større. Tilbudet kan i større grad enn i dag skje gjennom samarbeid med lokale kunst- og kulturinstitusjoner/kulturhus/kino, og ved bruk av lokale kunstnere og kulturarbeidere som produsenter og leverandører av produksjoner i DKS. Hovedutvalg for oppvekst og kultur Side 13 av 40

14 Det er i dag et godt samarbeid i Follo når det gjelder kulturskolene og kulturarbeidere. En mer lokal forankret DKS vil kunne styrke kulturnæringene i regionen. Ås som direktekommune vil kunne samarbeide med de andre Follokommunene om den lokale DKS dersom de ønsker det. I tillegg er det relevant å samarbeide med de andre kommunene i Akershus som er direktekommuner. Asker og Bærum (vedtatt) ønsker også å starte fra høsten Lørenskog og Eidsvoll er direktekommuner fra tidligere. Disse kommunene sammen med Ås vil utgjøre ca 44% av skolebarna i Akershus, og et samarbeid om tilbud og produksjoner er naturlig. Fakta i saken: Den kulturelle skolesekken i Norge Den kulturelle skolesekken ble etablert i 2002 for å sørge for at alle elever fra 6-19 år får møte profesjonell kunst og kultur i skolen. Fra skoleåret 2006/2007 ble DKS en fast ordning i alle landets kommuner. Ordningen dekker hele bredden av kulturuttrykk: Scenekunst, visuell kunst, musikk, film, litteratur og kulturarv. De fleste produksjonene skjer som besøk på skolene, men også de lokale kulturinstitusjonene blir tatt i bruk. Rikskonsertenes skolekonsertordning er en egen institusjon som ble etablert før DKS, men er nå å betrakte som en integrert del, og står for størstedelen av musikktilbudet i DKS. Rikskonsertene leverer 8 musikkproduksjoner som sikrer at alle elever i grunnskolen får to årlige musikkopplevelser. Denne ordningen vil bli videreført uavhengig av vedtak i denne saken. Det finnes to alternative måter å være tilknyttet DKS: 1. enten å delta i abonnementsordningen gjennom fylket, 2. eller å være en såkalt direktekommune/100%-kommune. Ås Kommune har vært en abonnementskommune i DKS-ordningen siden starten. Kommunen har inngått 4-årige avtaler med fylket. Gjeldende avtale varer til Avtalen kan sies opp av begge parter med 6 måneders varsel hvis man ønsker å tre ut av avtalen etter Det faglige og kunstneriske innholdet i DKS finansieres av staten ved «spillemidlene», men kommunene må selv stå for administrasjon av ordningen, og eventuell økning av tilbudet. Abonnementskommune i DKS Å være en abonnementskommune i DKS innebærer at den enkelte kommune har inngått en avtale med fylket om kjøp av en pakke med produksjoner. Som tidligere nevnt, er hele DKS-ordningen finansiert av statlige spillemidler og departementet har lagt føringer for fordelingen. For abonnementskommuner i Norge gjelder: minst 1/3 av statlige spillemidler skal gå direkte til kommunen, Hovedutvalg for oppvekst og kultur Side 14 av 40

15 1/3 skal gå til fylkets produksjon og/eller innkjøp av produksjoner og formidling av disse 1/3 skal gå til fordeling slik det er «mest hensiktsmessig i det enkelte fylket». I Akershus ble den siste tredjedelen frem til høsten 2014 fordelt med 1/3 til fylket og 2/3 til kommunene, i praksis slik at fylkeskommunen beholdt 44,5 prosent av spillemidlene mens kommunene fikk 55,5 prosent. For disse midlene har kommunen kjøpt en abonnementspakke av fylket, samt laget egne lokale produksjoner. Akershus fylkeskommune har i tillegg bevilget egne midler til administrasjon av ordningen. Fra høsten 2014 er fordelingen endret slik at kommunen kun mottar 1/3 av den totale rammen. Den obligatoriske grunnpakken som leveres fra fylkeskommunen er redusert. Kommunene trenger ikke lenger å betale for grunnpakken, men andre tilbud som leveres gjennom DKS Akershus har økt kraftig i pris. 100%-kommune/Direktekommune En kommune kan velge å få tildelt hele sin andel av spillemidlene, det vil si å bli såkalt 100%-kommune. Da påtar kommunen seg hele ansvaret for driften av DKS, og blir pålagt samme kvalitetskrav til innhold og organisering som fylkeskommunene har for abonnementskommunene. Dette innebærer å lage en årlig plan med produksjoner innen scenekunst, visuell kunst, film, litteratur og kulturarv. Kommunen må i tillegg organisere innkjøp og utvikling av produksjonene, organisere utøvernes turneer rundt på skolene, elevenes besøk til lokale kulturinstitusjoner, elevtransport, informasjon ut til skolene og nettverk for kulturkontaktene. 100%-kommuner inngår en avtale med fylkeskommunen om hvordan ordningen gjennomføres, og fylket har ansvaret for å følge opp kommunens årlige rapporter og planer. Både mindre kommuner og store bykommuner som Trondheim, Bergen og Stavanger er 100%-kommuner og er meget godt fornøyd med å drifte DKS selv. I Akershus er Lørenskog og Eidsvoll 100%-kommuner. Den kulturelle skolesekken i Ås i dag DKS i Ås administreres og driftes i dag av kulturskolen. Rektorene fungerer som referansegruppe. Kulturskolen i Ås etablerte tidlig et samarbeid med grunnskolene i Ås om DKS. Det ble utviklet en workshop-basert modell hvor flere profesjonelle utøvere, alle ansatt i kulturskolen, også ble ansatt i egne stillinger for å jobbe inn i skolene i kommunen. Utøverne dekker ulike områder innen musikk, teater, dans, bildekunst, keramikk og skulptur, realfilm og animasjonsfilm. Utøverne jobber i team og besøker alle skolene i kommunene i løpet av to år. Skolen frigjør i denne perioden de aktuelle klassetrinnene fra annen undervisning på prosjektdagene. Elevene vil da oppleve å kunne konsentrere seg om kunsttilbudet gjennom flere timer i strekk med profesjonelle formidlere og utøvere. Skolens egne lærere er med, noe som fører til en kompetanseheving. Hovedutvalg for oppvekst og kultur Side 15 av 40

16 Den kommunale delen av virksomheten i DKS i Ås har vært uendret siden DKS ble innført i 2002: Seks profesjonelle utøvere innenfor fagområdene musikk, teater, bildekunst og film er ansatt i til sammen 120% stilling for å formidle kunstuttrykkene inn i Ås-skolene gjennom elevprosjekter som varer 6-7 uker på hver skole. Alle utøverne/lærerne er til stede en til to fulle skoledager i uken. På denne måten møter elevene de ulike kunstfaglige områdene som deltakere i en fullstendig kunstfaglig prosess frem til et resultat. Hver skoleperiode starter med en kursdag for lærerne i den aktuelle grunnskolen med det mål å overføre kompetanse som skolen kan nyttiggjøre seg resten av året. Hver periode planlegges og evalueres i samarbeid med den enkelte grunnskolen. Utøverne/kunstpedagogene er ansatt ved kulturskolen. Kulturskolens rektor er ansvarlig, og samtidig Ås kommunes koordinator i DKS. Dersom Ås blir direktekommune med øket statlig tilskudd som konsekvens vil den foretrukne lokale modellen kunne utvides med dans, litteratur og kulturarv, samtidig som opplevelsesbaserte tilbud kan produseres og tilbys i samarbeid med lokale arenaer og aktører. Økonomi Som abonnementskommune har Ås frem til mottatt ca kr til lokale produksjoner. Dette var i tråd med den opprinnelige fordelingsnøkkelen. Fordelingsnøkkelen av spillemidlene har aldri vært avtalefestet, men tuftet på etablert praksis siden Ås kommune betaler i dag ca ,- for en redusert grunnpakke fra DKS Akershus. I tillegg dekker kommunen ca kr ,- (kr 26 pr elev) til Rikskonsertene. Som direktekommune ville Ås ha fått tildelt kr ,- i tilskudd til DKS i 2015 (kr 176 pr elev). Dersom elevtallet kommer til å øke mer i Ås enn gjennomsnittet i Akershus vil de statlige tilskuddene øke. Den kommunale skolesekken med 120% stilling og administrasjon dekkes i hovedsak av kommunale midler. For å dekke DKS Akershus sitt merforbruk på nær fire millioner kroner vedtok Fylkestinget som beskrevet over å endre fordelingsnøkkelen for de statlige spillemidlene. Ås fikk dermed redusert sitt tilskudd med kroner, fra ca kr til kr ,-. Som abonnementskommune måtte Ås fortsatt betale fylket for abonnementspakken (ca kroner), og satt dermed igjen med svært beskjedne statlige midler til lokale produksjoner i % kommunene i Akershus (Eidsvoll og Lørenskog) ble ikke rammet da deres tilskudd som tidligere ble direkteoverført. Hovedutvalg for oppvekst og kultur Side 16 av 40

17 Samarbeid med andre kommuner I forbindelse med at Asker og Bærum kommuner har hatt en fase der de vurderer å bli direktekommuner (vedtatt i Bærum) har det vært holdt flere møter der de DKSansvarlige i Asker, Bærum og Ås har sett på mulighetene for å samarbeide om et fremtidig tilbud. For Ås kommune er det også veldig aktuelt å samarbeide med de andre kommunene i Follo om den kommunale delen av innholdet i DKS i disse kommunene. Ny statlig satsing på DKS Regjeringen skriver i en pressemelding at organiseringen av DKS endres, og at ordningen samtidig styrkes med 12,2 millioner kroner. Det er fra statlig hold oppfordret til at flere kommuner bør bli direktekommuner. Overgang til å bli 100%-kommune Kommuner som ønsker det, kan rette en henvendelse til fylkeskommunen om å bli en 100%-kommune med direkte tildeling av sin andel av spillemidlene (Kulturdepartementet ). Kommuner må da utarbeide en plan som skal være forankret politisk for hvordan arbeidet med DKS skal gjøres i kommunen og som redegjør for hvordan kravene til direkte kommuner skal oppfylles (se vedlegg 7 - Overordnet plan for DKS i Ås). Planen skal redegjøre for: hvordan prinsippene i Stortingsmelding 8 ( ) Kulturell skolesekk for framtida sikres hvordan ulike kunst-/kulturuttrykkene ivaretas, hvordan kravene om nyskaping og kvalitetssikring møtes hvordan formidlingsmessig kvalitet på innholdet sikres og kulturelt mangfold ivaretas Vurdering Det er åpenbare gevinster for Ås ved å bli en direktekommune (100%-kommune) knyttet til faglig innhold og lokalt tilsnitt, men det er også noen utfordringer. Disse er i hovedsak knyttet til økonomi og administrasjon. Gevinster: Kommunen får selv ansvaret for innholdet og vil kunne gi skolesekken økt lokal forankring. Tilbudet kan i større grad ta utgangspunkt i lokale læreplaner for skolene. Mulighet til å få økonomi til å utvide dagens vellykkede prosjektbaserte lokale DKS hvor elevaktivitet er i fokus med fagområdene dans, litteratur og kulturarv. Hovedutvalg for oppvekst og kultur Side 17 av 40

18 Økt bruk av lokale kunst- og kulturinstitusjoner, og av kunst- og kulturarbeidere som produsenter og leverandører av forestillinger og produksjoner. Styrking av kulturnæringene i regionen. Muligheten til å etablere gode samarbeidsforhold til de lokale kulturarenaene som bibliotek, kino og kulturhus. Kommunen mottar hele beløpet og står fritt til å disponere dette innenfor vedtatt plan for DKS og nasjonale retningslinjer for ordningen. Utfordringer Kommunen må organisere hele driften av DKS og erstatte fylkets produksjoner med egne. Økte kostnader til produksjon og arbeid med kvalitetssikring må integreres i DKS-budsjettet. Kommunen får ansvar for transport av elever når tilbud i DKS gis ved kunstog kulturinstitusjoner utenfor skolene. En transportordning bør vurderes. Tilbudene produsert av Akershus fylkeskommune vil bli dyrere dersom kommunen ønsker å kjøpe noen av disse. Ved en overgang til 100%-kommune bør den administrative ressursen i det kommunale budsjettet økes fra dagens 20% til 40%. Det beregnes at det totale budsjettet av økte statlige og eksisterende kommunale midler kan romme dette. Det anslås at det samlede budsjettet vil dekke de økte utgiftene en 100%-kommune vil medføre med tanke på administrasjon og produksjon i ordningen. Det vil være nødvendig å finne løsninger på transport av grunnskoleelever som skal få kunstneriske opplevelser i kulturhus, kino eller andre institusjoner i området eller i regionen. Rådmannen vurderer at det er ønskelig at Ås blir en 100%-kommune i DKS. Økonomiske konsekvenser: En overgang til å være direktekommune behøver ikke å få økonomiske konsekvenser for Ås kommune. Administrasjonskostnadene vil stige, men de får plass innenfor et nytt budsjett med mer spillemidler fra staten. Omfanget av tilbud som elevene må busses til må avpasses etter hvor mye som kan avsettes til transport i budsjettet. Alternativer: Alternativet til å bli direktekommune (100%-kommune) er å inngå en ny 4-årig avtale med Akershus fylkeskommune: Fylkeskommunen har i brev av tilbudt kommunene ny samarbeidsavtale fra med en endret abonnementsordning. Der er grunnpakken gratis, men den er innholdsmessig redusert i forhold til tidligere abonnementsavtale. Ås vil fortsatt motta 1/3 av spillemidlene. I ny grunnpakke vil alle produksjoner leveres av fylket, uten mulighet Hovedutvalg for oppvekst og kultur Side 18 av 40

19 for lokal tilpasning eller påvirkning på innholdet. Produksjonene som leveres vil heller ikke ta utgangspunkt i kommunens kunst- og kulturinstitusjoner. Konklusjon med begrunnelse: Ås kommune søker Akershus fylkeskommune om å bli direktekommune i Den kulturelle skolesekken i neste avtaleperiode med følgende begrunnelse: Med utgangspunkt i de endringene som er foretatt i ordningen av Akershus fylkeskommune i siste avtaleperiode, samt muligheten til å utvikle en mer helhetlig kommunal kulturell skolesekk, er både elever, kulturliv og lokalmiljø i Ås bedre tjent med at kommunen tar ansvaret for hele tilbudet. Kan vedtaket påklages? Nei Ikrafttredelse av vedtaket: Frist for inngåelse av ny avtale med Akershus fylkeskommune for perioden er 31. januar Hovedutvalg for oppvekst og kultur Side 19 av 40

20 HOK-3/16 Ny nasjonal rammeplan for kulturskolene del 1 og 2 gjøres gjeldende for Kulturskolen i Ås Saksbehandler: Alexander Krohg Plur Saksnr.: 15/ Behandlingsrekkefølge Møtedato 1 Hovedutvalg for oppvekst og kultur / Rådmannens innstilling: Ny nasjonal rammeplan «Mangfold og fordypning» del 1 og 2 gjøres gjeldende som generell del av plan for Kulturskolen i Ås fra skoleåret 2016/2017 med de foreslåtte endringene av navn på programområdene og tilpasninger til lokale forhold. Denne overordnede planen vil danne grunnlag for utviklingen av mer detaljerte fagplaner og lokale læreplaner i kulturskolen. Ås, Trine Christensen Rådmann Ellen Benestad Oppvekst- og kultursjef Avgjørelsesmyndighet: Hovedutvalget for oppvekst og kultur. Behandlingsrekkefølge: Hovedutvalget for oppvekst og kultur. Vedlegg: 1. Rammeplan for kulturskolen Mangfold og fordypning del 1 og 2 2. Plan for Kulturskolen i Ås Ås internasjonale kultursenter Samarbeidsavtale Ås jente- og guttekorps Dextra musica Søknad 2013 Follo og nordre Østfold 6. Samarbeidsavtale Follo-piloten Vedtak i saken sendes til: Kulturskolerektor Alexander Krohg Plur Oppvekst og kultursjef Ellen Benestad Hovedutvalg for oppvekst og kultur Side 20 av 40

21 SAKSUTREDNING: Sammendrag: Kulturskolen i Ås har gjennom mange år utviklet en kulturskolemodell med mange fagområder som kjennetegnes av bredde og kvalitet i tilbudet, samt at kulturskolen er godt utbygget som ressurssenter for skole, barnehage og kulturliv. Skolen er utnevnt som «Fyrtårnkulturskole i Norge» av Norsk kulturskoleråd på grunnlag av dette. Kulturskolen har også et godt utbygget flerkulturelt tilbud gjennom tiltaket «Ås internasjonale kultursenter» som er utnevnt som nasjonalt eksempel av Utdanningsdirektoratet og Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen. Norsk kulturskoleråd har i 2015 vedtatt del 1 og 2 av den nasjonale rammeplanen for kulturskolene «Mangfold og fordypning»: Del 1 Kulturskolens samfunnsoppdrag Del 2 Prinsipper og retningslinjer for kulturskolevirksomhet Del 3 Fagplaner for kulturskolene ferdigstilles i løpet av Disse vil bli vurdert og eventuelt bli lagt frem som sak i HOK. Planen deler kulturskolens virksomhet inn i tre hovedprogrammer som er like viktige, men som har forskjellig formål og innhold: Et grunnprogram som vi i Ås vil kalle «Aktivitetstilbudet» Her er hovedmålet trivsel, utøverglede og læring gjennom aktiviteten. Begrensede læringsmål. Omfatter fagtilbud som er særlig egnet for gruppe- og ensembleundervisning. Et kjerneprogram som vi i Ås vil kalle «Skoletilbudet» Dette er for elever som er motivert for en større undervisningsmengde og systematisk egeninnsats. Klare læringsmål og forventning til progresjon. Foregår individuelt og i grupper. Et fordypningsprogram som vi i Ås vil kalle «Fordypningstilbudet» For elever som viser særlig interesse og evne til utøvelse og målrettet egeninnsats. Undervisningstilbudet skal kunne kvalifisere til videregående opplæring og høyere utdanning. Elevene tas inn etter søknad og opptaksprøver. I tillegg til dette fokuserer denne planen sterkere enn tidligere planer på kulturskolens rolle som lokalt ressurssenter. Planen er godt egnet til å kunne systematisere den virksomheten Kulturskolen i Ås har i dag, samtidig som den, under forutsetning av at den blir gjort gjeldende, kan virke klargjørende og stimulerende for elever og foresatte som søker ulike typer tilbud. En inndeling som foreslått, gir også kulturskolen mulighet til å bli enda tydeligere på hvilke muligheter og forpliktelser som de ulike elevplassene innebærer. Hovedutvalg for oppvekst og kultur Side 21 av 40

22 Det anbefales at den nasjonale rammeplanen «Mangfold og fordypning» gjøres gjeldende som plan for Kulturskolen i Ås med nødvendige tilpasninger med virkning fra skoleåret 2015/ Fakta i saken: Lovfestingen av kommunalt kulturskoletilbud Fra ca 1950 ble de første kommunale musikkskolene etablert i Norge. Musikkskolen i Ås ble etablert i 1970, trolig som nummer syv i landet, og fikk raskt et godt rykte som en god skole med gode lærerkrefter, og skolen har stadig ligget i forkant når det gjelder utvikling av tilbudet. Allerede på 1980 og 90-tallet utviklet Ås musikkskolen som ressurssenter for skole og kulturliv med gode samarbeidsavtaler og nyvinnende praksis. Ås var også en av de første musikkskolene som startet undervisning på denne tiden i andre fag enn musikk (visuell kunst/bildekunst). Dette var før kulturskole var etablert som begrep i Norge. Kulturskolen i Ås har fortsatt sin rolle som tradisjonsbærer og nyskapende, og er fortsatt et eksempel for andre kulturskoler. Antallet kulturskoler i Norge økte kraftig fra 1985 og frem til Stortinget i 1997 vedtok å lovfeste at alle kommuner i Norge skal ha et kulturskoletilbud alene eller sammen med andre (Opplæringsloven 13-6). Nytt var også at skolene ikke lenger kunne undervise kun i musikk. Man må ha minst ett fagområde til. Det er ikke lagt noen føringer på hvor stort et slikt tilbud skal være, eller hvordan det utformes og gjennomføres. Det er derfor like mange forskjellige kulturskolemodeller og -tilbud som det er kommuner. Planer for kulturskoler Som et svar på lovfestingen av kulturskolene og behovet for å gi kulturskolene en felles retning, utga Norsk kulturskoleråd rammeplanen «På vei til mangfold» i Planen fremsto i første rekke som en god veiledning for nye kulturskoler, og utviklingen av skoler fra musikkskoler til kulturskoler. Denne planen ble vedtatt som retningsgivende for Kulturskolen i Ås. Utfordringen i de tidligere planene har vært å klare å være konkret nok til at de kan brukes som et styringsverktøy, noe som har ført til at de i stor grad har blitt liggende i skuffen. Ny rammeplan «Mangfold og fordypning» Norsk kulturskoleråd er en interesseorganisasjon for kommuner med kulturskole som tar vare på kommunenes interesser mht dette skoleslaget, ofte i et samarbeid med Kommunenes sentralforbund. Med utviklingsmidler fra Kunnskapsdepartementet har rådet nå utviklet og vedtatt den generelle delen av den nye veiledende rammeplanen for kulturskoler (del1 og 2). Fagplanene (del 3) ferdigstilles i Planen for kulturskoler er veiledende i motsetning til planen for grunnskolen som er obligatorisk. Årsaken til dette er at lovfestingen av kulturskoler ikke sier noe om hvordan tilbudet skal gjennomføres. Hovedutvalg for oppvekst og kultur Side 22 av 40

23 Innholdsfortegnelse: Del 1 Kulturskolens samfunnsoppdrag 1.1 Kultursskolens oppdrag 1.2 Kulturskolens verdigrunnlag 1.3 Kulturskolens formål 1.4 Kulturskolens mål 1.5 Kulturskolens rolle som lokalt ressurssenter 1.6 Kulturskolens fag 1.7 Organisering av opplæringen Del 2 Prinsipper og retningslinjer for kulturskolevirksomhet 2.1 Kommunens ansvar som skoleeier 2.2 Skoleleders ansvar 2.3 Samarbeid om elevens læring 2.4 Lærerrollen og profesjonen 2.5 Kompetansekrav for tilsetting i kulturskolen 2.6 Kvalitet i kulturskolen 2.7 Lokalt utviklingsarbeid, læreplanarbeid og forskning Kulturskoleplaner i Ås kommune Kulturskolen i Ås har hatt ulike planer opp gjennom tidene. Den siste vedtatte planen er «Kulturskolen i Ås en dynamo i kommunens kulturliv?» (vedlegg 2). Denne planen var laget for perioden , men den har vært et retningsgivende grunnlag for kulturskolens arbeid helt til nå. Planen er imidlertid laget med et høyt detaljeringsnivå som gjør at det bør lages en ny ut fra kulturskolens behov i dag. Det er derfor relevant å vurdere om den generelle delen av den nasjonale rammeplanen kan vedtas som ramme og utgangspunkt for mer detaljerte planer for Kulturskolen i Ås. Kulturskolen i Ås Ås har helt siden oppstarten som musikkskole i 1970 vært en foregangskommune når det gjelder kvalitet, kompetanse og omfang i kulturskoletilbudet. Kulturskolen i Ås har tatt vare på og utviklet sine såkalte kjernetilbud med god faglig skolering av sine elever, samtidig som at man har vært tidlig ute med å utvikle bredden i fagtilbudet og de mer aktivitetsrelaterte tilbudene. De senere årene har også etableringen av et fordypningstilbud i musikk gitt muligheten til å gi de dyktigste elevene en undervisning som kan bringe dem videre til høyere utdanning i faget. Kulturskolen i Ås er utnevnt som «Fyrtårnkulturskole i Norge» av Norsk kulturskoleråd på grunnlag av bredde og kvalitet i opplæringen. Kulturskolen som ressurssenter har vært et tema i planer og utredninger helt tilbake fra 1980-tallet. I Ås har dette blitt tatt på alvor helt siden den gang, og kulturskolen er godt utbygget som ressurssenter for skole, barnehage og kulturliv. Kulturskolen har Hovedutvalg for oppvekst og kultur Side 23 av 40

24 også et godt utbygget flerkulturelt tilbud gjennom tiltaket «Ås internasjonale kultursenter» som er utnevnt som nasjonalt eksempel av Utdanningsdirektoratet og Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen. I tillegg er kulturskolen ansvarlig for gjennomføringen av Den kulturelle skolesekken i Ås, etter en unik modell som vekker oppsikt i inn- og utland. I dag har kulturskolen ca 800 elever. Ettersom noen elever deltar på flere tilbud er det besatt ca elevplasser. 71,5% av disse er elever får undervisning i grupper. Det er til enhver tid venteliste til en del av tilbudene (ca 200 i dag). De fleste venter på plass til instrumentalundervisning på piano og gitar. Kulturskolen har nå 40 ansatte i til sammen ca 18 fulle stillinger. Stillingsstørrelsene er fra 5%-100%. Da er prosjektledere og ansatte i DKS/Mediaverkstedet medregnet. Lærerne er meget godt kvalifisert mht både utdanning og praksis. Tilbudet ved Kulturskolen i Ås i dag sett i relasjon til den nye rammeplanen Undervisningstilbudet i Ås er av høy kvalitet. Det vil bli for omfattende å beskrive hvert tilbud for seg, og de blir derfor bare listet opp her. Ulike tilbud har forskjellig grad av forventning til progresjon, og kan derfor grupperes i forhold til inndelingen i rammeplanen: Grunnprogrammet «Aktivitetstilbudet» Teaterlek Barnedans Liten og stor dans for småbarn med en forelder Musikkbarnehage Musikkverkstedet Musikklabben Å lage egen musikk Gitargrupper på tre nivåer Keyboardgrupper Deltakelse i band, korps, kor, orkestre og storband Åpne gratisaktiviteter Kortere kurs Integrerte aktiviteter i barnehage, skole og SFO Kjerneprogrammet «Skoletilbudet» Instrumentalundervisning Stryk, treblås, messing, slagverk, gitar, piano, trekkspill, kirkeorgel, el.gitar, el.bass. Sangundervisning Teori- og hørelæreundervisning Gruppeundervisning med klare undervisningsmål: Hovedutvalg for oppvekst og kultur Side 24 av 40

25 o Visuell kunst aldersdelte grupper o Teater barneteater og ungdomsteater o Dans Dans, Hip Hop, Jazz, Klassisk o Musikal Sang og dans fra 12 år o Musikk Kammermusikk, ensembler, samspillsprosjekter Fordypningsprogrammet «Fordypningstilbudet» Fordypningstilbud i musikk Ekstra undervisning på instrumentet/sang, samspill og kammermusikk, egne konsertprosjekter, mesterklasser og ekskursjoner/konsertbesøk. Fellesprosjekter med de andre Follo-kommunene. Teori- og hørelæreundervisning Egne tilbud og produksjoner for de eldste elevene i teater, visuell kunst og dans. Kulturskolen i Ås som ressurssenter De senere årene har Kulturskolen i Ås tatt et enda større ansvar når det gjelder stimulering av kunst- og kulturfag og -aktivitet overfor både barnehager og skoler og for kulturlivet. Målet er å kunne bidra til et inkluderende og kulturelt samfunn. De fleste av aktivitetene kulturskolen står for som ressurssenter er finansiert av tilskudd fra stat, fylkeskommunen eller private fond og stiftelser. Siden 2009 har kulturskolen mottatt mellom to og fem millioner kroner i eksterne midler hvert år etter søknader til slik virksomhet. Ås Barnehageprosjekter: Kulturskolen gjennomfører både langvarige og kortere prosjekter på ulike fagområder i barnehager i Ås. Tilbudet dekkes økonomisk av barnehagene eller eksterne prosjektmidler. Behovet overstiger langt det barnehagene har muligheter til av økonomiske årsaker. Skoleprosjekter: Kulturskolen har gjennomført en rekke større prosjekter på alle skolene de senere årene. Disse har vært både som en del av større satsninger som Kreativt partnerskap, Fargespill etc, men også ut fra skolenes egne behov; f.eks jubileumsfeiringer ved Åsgård og Nordby skoler. Kulturskolen og grunnskolene samarbeider også stadig om mindre tiltak og prosjekter. De store samarbeidstiltakene dekkes i hovedsak av eksterne midler, mens de mindre kan dekkes av skolene og kulturskolen i fellesskap. Den kulturelle skolesekken (DKS): Kulturskolen har vært ansvarlig for den lokale DKS i Ås siden tilbudet ble etablert, og driver etter en modell som integrerer den profesjonelle formidlingen og elevaktiviteten Hovedutvalg for oppvekst og kultur Side 25 av 40