Kognitiv og metakognitiv terapi i et eksistensielt perspektiv. Peer H Staff Bergen 23/4-13

Transkript

1 Kognitiv og metakognitiv terapi i et eksistensielt perspektiv Peer H Staff Bergen 23/4-13

2 Eksistensielt perspektiv Hvordan livet er for den enkelte. Seg selv Omgivelsene Verden

3 Etikk og Moral Etikk er moralens teori Moral er holdninger om det gode og riktige - de klassiske dydene; Besindighet, visdom, mot og rettferdighet og de senere kristne dyder: Tro, håp og kjærlighet

4 Antikk torso fra Olympia

5 Eksistensiell filosofi Homer - Iliaden og Odysseén Polyteisme Sokrates Erkjenn deg selv og læren om ikke viten Platon dualisme kropp/sjel (fornuft, temperament og begjær) Styrt av de klassiske dydene: Besindighet (måtehold), Visdom, Mot og Rettferdighet Idèlæren Idèene er forutbestemt Aristoteles - Kropp = form og substans. Sjel (livsevnen) = sanse og tenke. Tenkeevnen utgjorde det vesen som gjorde oss til mennesker.

6 Eksistensiell filosofi Epiktet (ca 50 e.kr) Stoiker Vi skal ikke uroe oss for ting vi ikke kan gjøre noe med Det er ikke hendelsene rundt oss som påvirker oss, men tankene våre om disse hendelsene Vi må derfor søke å endre forestillingene våre om det vi opplever

7 Eksistensiell filosofi Monoteisme Den evangeliske Jesus tankens renhet = innerste selv Dante (1300) divina comedia, den hellige komedie forståelsen av alt som var; den svarte middelalder Martin Luther manifestet i Wittenberg (1521) mennesket bestemte selv over sitt forhold til Gud René Descartes (1650) Cogito ergo sum. Mennesket ses som et selvstendig subjekt. Dets vesen ligger i den kognitive erkjennelsesprosess

8 Eksistensiell filosofi Nyere tid Emanuel Kant (1700) mennesket er autonomt bestemmer sine egne lover Friedrich Nietzsche (1800) Gud er død mennesket er fri til å mene hva han vil og kan forandre mening når som helst Søren Kierkegaard (1800) selvbevisstheten det sentrale tema. Motsetningen mellom det åndelige og verdens mangel på rettferdighet. Selvets gåte.

9 Eksistensiell filosofi Jean Paul Sartre ( ) Friheten til selv å velge hvordan vi vil forholde oss til egne tanker, er helt ut vår egen. Den er det bakerste leddet i de menneskelige valg- og handlingssituasjoner. For Sartre er vi frihet

10 Andre Baruch de Spinoza (1650):De aktive og passive affekters betydning for å være fri. Arne Næss: Om følelse og atferd. Det frie menneske. Peter Wessel Zapffe: Om det tragiske og spenningen mellom de eksistensielle betingelser og erkjennelsen av disse Albert Einstein: Teknologiens overskridelse av menneskeligheten vår

11 Spinoza Om menneskets passive eller aktive natur: Passiv tilskuer som lar seg rive med av livets hendelser (passive affekter) som: Hovmod, misunnelse, vrede, livslede, gjerrighet, fråtseri, utukt (dødssyndene) Aktiv deltaker i virkeligheten (aktive affekter) Grunnlag for holdninger: Det er bare innen for den aktive posisjon at mennesket er å anse som fritt, er herre i eget hus og kan bestemme selv så fremt det underkaster seg naturens lovmessighet

12 Arne Næss Om tanker og følelser Tanken styrer atferden bare følelsene ikke løper av med oss Følelsene virker i annen potens!

13 Samuel Todes Body and world Tolkningsmåter mennesket uanstrengt beveger seg mellom for å møte sine behov: Erkjent eller opplevd ( perceived ) Tenkt eller forestilt ( imagined )

14 Forestilt Den egentlige nytelse ligger ikke i hva nyter, Søren Kierkegaard (Aforismer) men i forestillingen Det er ikke det vi ser som er viktig, men hva vi tror vi ser Saabye Christensen (Halvbroren)

15 Forestilt

16 Nina Karin Monsen Person eller Massemenneske

17 Fenomenologisk perspektiv At den subjektive erkjennelsen er gyldig for det enkelte individ

18 Søren Kierkegaard Om hjælpekunst Forholdet mellom Hjælperen og den,der skal hjælpes Maa være saadan at man, Naar det i Sandhet skal lykkes En at føre et Menneske hen til et bestemt Sted Først og fremst maa passe på at finde ham der, hvor han er, og begynne der Dette er hemmeligheten i al Hjælpekunst. Enhver, der ikke kan det Han er selv i en Inbildning naar han mener å kunne hjælpe en annen Men all sand Hjælpen begynder med Ydmygelse. Hjælperen må først Ydmyge seg under den han vil hjælpe og derved forstaae at det å hjælpe Er IKKE at herske, men at TJENE. At det at hjælpe IKKE er at være den Herskesygeste, men den Taalmodigste. At det at hjælpe er Villighet til, Indtil videre at finde seg i at have Uret Naar Du ikke forstaaer det din Næste forstaaer.

19 Litteratur Herman Melville Moby Dick -1851: Om den monomane jakt på den endelige sannhet om alle tings vesen. Det ligger ingen universell mening under hendelsers overflate Henrik Ibsen Peer Gynt 1867: Om hva det vil si å være seg selv

20 Henrik Ibsen Peer Gynt om å være seg selv: Det gyntske selv, det er den hær av ønsker lyster og begjær, - det gyntske selv, det er det hav av innfall, fordringer og krav, kort alt, som nettopp mitt bryst hever og gjør at jeg som sådan lever Et følelsesstyrt selv seg selv nok Spinozas passive affekt

21 Henrik Ibsen Knappestøperen om å være seg selv: Å være seg selv er: seg selv å døde. Dog på deg er saktens den forklaring spilt; og derfor, la det kalles: overalt å møte med mesters mening til uthengsskilt P: Men den som nu aldri å vite fikk, hva mester har ment med ham? K: Det skal han ane P: Men hvor ofte slår ikke anelsen klikk,- og så går man ad undas midt i sin bane. K: Til visse, Peer Gynt; i anelsens mangel har fyren med hoven sin beste angel

22 Gresk martyrium Et ekte martyrium innebærer at man lever etter Mesters mening dvs. etter sin egen overbevisning i henhold til høye moralske krav. Aristoteles etikk/dyd eller: Spinozas aktive affekt eller: Solveigs; i min tro, i mitt håp og i min kjærlighet

23 Henrik Ibsen O, grubl ej over hva der ej kan endres Aldri faller det meg inn å tenke på enden, øyeblikket nyder jeg (metakognitiv posisjon) Jeg sitter her og lever, beruset i nuet, intet mer jeg krever (oppmerksomhetsnærvær) Krev,ej min venn, at jeg skal gåten klare. Jeg spørger kun, mitt kall er ej at svare

24 Oppsummering Menneskets vesen ligger i den kognitive erkjennelsesprosess. Friheten til selv å velge hvordan vi vil forholde oss til våre tanker, er helt ut vår egen. Av det følger også at ansvaret for vår eksistens hviler på våre egne skuldre. Vi trenger ikke å lete etter noen universell mening under hendelsers overflate, men ta livet som det kommer. Naturen og skjebnen er uten rettferdighet.