Utfordringer i miljøkampen og Naturvernforbundets strategi

Transkript

1 Utfordringer i miljøkampen og Naturvernforbundets strategi Inspirasjonssamling i Naturvernforbundet Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag 7.oktober 2017 Maren Esmark generalsekretær i Naturvernforbundet

2 Litt om Naturvernforbundet Litt om noen utvalgte politiske saker og hvordan Naturvernforbundet jobber med dem - Veiutbygginger E6 - Gruver Titania - Oppdrett - Altafjorden - Olje Lofoten - Motorferdsel - Vannskuter - Forvaltning av verneområder Dovrefjell og Sørdalen - Plast og marin forsøpling - Vilkårsrevisjoner - Namsvatn - Vindkraft - Davvi - Vassdrag - Øystese - Stortingsvalget og regjeringsforhandlinger

3 Naturvernforbundet får stadig nye medlemmer Antall medlemmer i Naturvernforbundet (pr 3.okt 2017)

4 Velkommen til landsmøtet 2018! april i Stavanger På Hotel Alstor, like ved Mostun Naturvernforbundet i Rogaland har egen arrangementskomité, og har mange gode ideer for rammen rundt møtet. Fylkeslaget blir 90 år i 2018, og vil bruke landsmøtet til å markere dette. Mange store diskusjoner: Arbeidsprogram, prinsipprogram, vedtekter.

5 Ta vare på det du har» inspirerer til mange forskjellige lokale aktiviteter Klesbyttedager Fiksemarkeder Lokale kampanjer Temakvelder

6 Den store klesbyttedagen 2018 Den store klesbyttedagen arrangeres lørdag 14. april 2018 Fellesdato for Norge, Sverige og Danmark. For mer informasjon:

7 Inspirasjonsforedrag om det grønne skiftet Mange snakker om det grønne skiftet, men hva innebærer det egentlig? Og hvordan kan hver og en av oss bidra til å kutte utslippene i Norge? Naturvernforbundet tilbyr foredrag om løsningene det grønne skiftet til alle våre lokallag og fylkeslag! Vil dere ha besøk? Send en epost til Helga Lerkelund: hl@naturvernforbundet.no.

8 Vil dere være med å arrangere naturgledearrangementer som f.eks - Fuglekasseverksted - Humlesafarier - Flaggermusvandringer - «Spis naturen»-arrangement Eller en temakveld om hva naturen gir oss? Ta kontakt med Jorunn Vallestad jv@naturvernforbundet.no Naturen - livsgrunnlaget vårt Gjennom året skal vi la folk bli kjent med puslebrikkene som sammen utgjør naturen selve livsgrunnlaget vårt!

9 Hvor finner du som er aktiv/tillitsvalg informasjon om det du lurer på? Nyhetsbrevet: «Nytt fra Naturvernforbundet» Organisasjonsnyheter og informasjon som sendes ca. hver 14. dag til alle lokal- og fylkeslag. Følg med på Nettside for deg som er aktiv/tillitsvalg. Her finner du organisasjonsnyheter, årsmøteinfo, vervetips og du tidligere utgaver av «Nytt fra Naturvernforbundet»

10 Grønn transportpolitikk NTP følger ikke opp transportetatenes klimastrategi og bruker enorme pengebeløp på «alle mulige» prosjekter: nedbygging av matjord, naturødeleggelser og tilrettelegging for mer trafikk Midler må vris fra store veiutbygginger til kollektiv/sykkel Utbygging av bane må prioriteres fremfor nye og større motorveier Må kombinere satsing på elbiler og ny teknologi med grep som løser hele spektret av miljøutfordringer Planlegging av tredje rullebane på Gardermoen må stanses (og Flesland)

11 Ny firefelts E6 bygges langs Mjøsa og nytt dobbeltspor på Dovrebanen et av de største naturinngrepene langs strandsonen noensinne

12

13 Titania A/S er et bergverk i Sokndal ved Jøssingfjord i Rogaland. Verdens største ilmenittforekomst med reserver på 400 millioner tonn. Kampen om avfallet fra Titania er en av Norgeshistoriens mest omtalte miljøsaker. Jøssingfjorden ble fra 1960 til 1984 fylt opp med 2,5 millioner tonn gruveavfall pr år. Da var fjorden fylt opp fra 70 m dybde til 20 m. I 1980 søkte Titania om nytt sjødeponi på Dyngadjupet. SFT ga tillatelse og Miljøverndepartementet avviste klagene fra Natur og ungdom og Fiskarlaget.

14 I 1983 og 1984 var det markeringer og aksjoner fra Jæren Natur og Ungdom (NU) og Greenpeace. Aktivistene bli arrestert og fikk bøter. SFT benektet at utslippene spredde seg, men Havforskningsinstituttet slo fast: «Et halvt år etter at det nye utslippet til Dyngadjupet startet er det registrert økte konsentrasjoner av gruveavfall i randområdene omkring deponiet.» I 1987 okkuperte aksjonister fra Bellona og Natur og Ungdom kontoret til miljøvernminister Sissel Rønbeck.

15 «Embetsmannsgruppen som har vurdert utslippene fra A/S Titania konkluderer med at gruveslam fra utslippet i Dyngadjupet utenfor Jøssingfjord sprer seg raskere og i større omfang enn forutsatt da tillatelsen til sjøutslipp ble gitt. (...) På dette grunnlag mener gruppen at sjøområdene utenfor Jøssingfjord ikke er egnet som deponeringsplass, og at utslippene bør opphøre så snart som mulig.» Miljøvernministeren la i 1988 fram forslag om landdeponi og det ble vedtatt i statsråd Det tok fire år før landdeponiet sto ferdig og sjødeponeringen tok slutt i I perioden blei det dumpa på Dyngadjupet. Her var bassengdjupet 170 m og utsleppsdjupet 113 m. I løpet av ti år med deponering blei bassengdjupet redusert til 140 m. Referanse: Svein Lund, Gull, grums og gråstein 2

16

17

18

19 VARSLING AV PLANOPPSTART OG PLANPROGRAM - NYTT DEPONI FOR TITANIAS AVGANGSMASSER Titania AS skal utrede nytt deponi for sine avgangsmasser fra anlegget på Tellenes. På vegne av Titania AS varsles det med dette oppstart av planprosess for nytt deponi i samsvar med plan- og bygningsloven Samtidig legges forslag til planprogram ut på høring i samsvar med plan- og bygningsloven 4-1 og Varselet sendes ut til de som blir berørt av forslaget og andre høringsparter. (reguleringsplaner)/varsling-av-planoppstart-og-planprogram-nytt-deponi-for-titanias-avgangsmasser (reguleringsplaner)/readimage.aspx?pubid=5d3dda2b-c00a b84018dab1cf

20 Fra Fiskarlagets høringsuttalelse: Erfaringene fra tidligere utslipp av gruveavfall på Dyngadjupet viste at avfallsmassene spredte seg langt ut over det Titania og konsulentselskapet AS Miljøplan definerte som influensområde. Avfallsmassene spredte seg bl.a. ut forbi Siragrunnen, noe som er beskrevet i rapporter utarbeidet fra 1990 tallet og utover. file:///c:/users/rh01/downloads/ _h%c3%b8ring_nytt_deponi_titania.pdf Fra Naturvernforbundets høringsuttalelse Mineraler er ikke-fornybare ressurser, og skal mineralutvinning ha en fremtid i Norge må den bygge på fornuftig ressursbruk, og ikke gå på bekostning av viktige naturverdier og bærekraftige næringer Deponering av avgangsmasser fra gruvedrift vil for alle foreslåtte områder påvirke vannforekomstene i negativ retning, som med svært stor sannsynlighet vil medføre dårlig eller svært dårlig miljøtilstand for de aktuelle vannforekomstene både i sjø og på land.

21 Oppdrettsanlegg uten utslippstillatelse i 30 år fikk drive videre Vi ser alvorlig på saken, sier Magnus Jakola- Fjeld. Han er seksjonsleder hos Fylkesmannen i Finnmark og sier de vanligvis har to valg i slike saker, enten å stenge bedriften eller å gå til anmeldelse. Nå har Fylkesmannen derimot valgt å ikke straffe selskapet så hardt. I dette tilfellet har vi ikke sett nytteverdien av en anmeldelse eller å stenge bedriften. Vi ønsker heller at bedriften skal få en riktig utslippstillatelse til de krav som gjelder i dag, forteller Jakola-Fjeld. oppdrett/horingssvar-utslippstillatelse-grieg-seafood-article html

22 Rømming i 2013 ikke meldt, nesten henlagt Naturvernforbundet og lokale fiskere oppdaget rømt fisk og fjorden og meldte fra til politiet. Ingen meldte seg og etterforskning ble igansatt. Fiskeridirektoratet anmeldte til slutt. Vi synes det er rart at politiet vurderer å henlegge saken når det ble gjort en DNA-sporing som gir veldig gode indikasjoner på hvem som eide fisken som rømte, sier Hareide, som er seksjonssjef ved tilsynsseksjonen ved kyst- og havbruksseksjonen i Fiskeridirektoratet i Bergen.

23 Ønsker å flytte laksefjordgrenser Industriområdet på Langnes er aktuell lokalisering for et felles lakseslakteri, men det forusetter at det kommer en mindre justering av grensedragningen for en nasjonal laksefjord. Formannskapet skal i neste møte behandle spørsmålet om justering av grensene, etter at administrasjonen er bedt om å utrede saken. Næringssjef Jørgen Kristoffersen la i dag fram saken, hvor man foreslår å flytte grensene for den nasjonale laksefjorden, slik at et mulig slakteri ikke kommer i konflikt med grensene.

24 Norsk olje og gass har størst utslipp der den forbrennes. Forbrenning av norsk olje og gass utgjør årlig 1,5 % av verdens totale utslipp. 14 mt 44 mt 450 mt CO2-utslipp fra 14 norsk mt olje- og gassvirksomhet Totale norske CO2-utslipp CO2-utslipp i utlandet ved forbrenning av norsk olje og gass

25

26 Det sies og skrives mye rart.

27 "Vi kan utvinne mer olje og gass i Norge samtidig som vi begrenser oppvarmingen av kloden til to grader "

28 #LoVeSe er blitt den viktigste klima og miljøsaken i norsk politikk.

29 Miljøverdier av verdensklasse Områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja, langs iskanten og eggakanten gjennom kunnskapsinnhenting og forvaltningsplanarbeidet merket som særlig verdifulle og sårbare. Her finnes flere av Europas største sjøfuglbestander, gyte- og oppvekstområder for verdens siste, store torskebestand. En av verdens største fiskebestander, silda, vandrer her og det er gyte og oppvekstområder for sei, lodde og hyse. Verdens største kaldtvannskorallrev ble funnet i 2003 utenfor Røst, og flere nye er påvist. Arter og økosystemer allerede utsatt for påvirkninger fra fiskerier, miljøgifter, plastforurensning i tillegg vil havforsuring og klimaendringer presse økosystemene ytterligere.

30 Klimasøksmålet 112 Skal prøves i domstolene i november 2017

31 Marin forsøpling Naturvernforbundet fylkes- og lokallag over hele landet har ryddeaksjoner, informasjonskvelder og varierte prosjekter relatert til marin forsøpling

32 Plast er et petroleumsprodukt Syntetisk materiale som består av en eller flere polymerer (basisplasten) og forskjellige tilsetningsstoffer (hjelpestoffer) Utgjør % av det marine avfallet Lang nedbrytingstid Brytes ned til mikroskopiske fragmenter Mikroplast Fragmenter mindre enn 5 mm

33 Landsstyreuttalelse: Krever tiltak mot plastforurensningen langs norskekysten og en strategi for å redusere plastforbruket. Vi trenger tydelige politiske virkemidler som gjør at plastforbruket reduseres kraftig, og at forsøplingen av plast i naturen blir borte. Naturvernforbundets landsstyre har vedtatt en uttalelse som ber klima- og miljøministeren om tiltak mot plastforurensningen langs norskekysten og en strategi for å redusere plastforbruket: Utfasing og forbud mot spesielt forsøplende engangsemballasje fra dagligvarer Høy miljøavgift på bruk av plast Øke panten på flasker Felles nordisk og europeisk pantesystem Pant på alle typer plastemballasje Økt forskning på nye, miljøvennlige materialer som kan erstatte plast /VEDTATT%20Uttalelse%20om%20plast.pdf

34

35 Sterke reaksjoner på vannskuter-slippet Opphevingen av vannskuterforskriftene har vist seg å være svært upopulær. 80 % av kommunene som uttalte seg i høringsrunden sa nei personer har fulgt opp nett-appellen fra Naturvernforbundet om å be ordføreren innføre restriktive regler. Aksjonen er omtalt i svært mange lokalaviser. Også gode tall på likes og delinger på nettoppslag. Kommentarartikkel fra oss har stått i tre regionale aviser. Brev med oppfordring til å innføre egne forskrifter gikk til alle kommuner i september.

36 Stor interesse i media

37 Beskrivelse av prosjekt: «Kartlegge hvordan et utvalg kommuner utformer forskrifter og praktiserer tilrettelegging av snøskutertraseer for fornøyelseskjøring i utmark, og få oversikt over konsekvenser av valgene i form av innvirkninger på naturmangfold og friluftsliv, begrenset til et fåtall parametre. Bruke ny kunnskap til løpende å forsterke lokalt arbeid med skadebegrensning» Kontakt Christian Børs Lind cbl@naturvernforbundet.no

38 Forvaltning av verneområder Utgangspunkt: FNF halveres i rådgivende utvalg i Dovrefjell Sunndalsfjella nasjonalpark Setter marginaliseringen av natur- og friluftsinteressene i perspektiv Brev til KLD i juni Møte med statssekr Lunde 17. aug Følges opp med kronikk etter valget

39 Sørdalen Miljøverndepartementet gav 29.mai 2013 dispensasjon for bygging av en kraftledning gjennom Sørdalen naturreservat. Sørdalen naturreservat ble opprettet i 1999 med formål å ivareta et furuskogsområde med uvanlig sterkt urskogpreg. Alle instanser i saken, dvs fylkesmann, miljødirektoratet (tidligere direktoratet for naturforvaltning) og miljøverndepartementet er enige om at bygging av en kraftlinje vil gjøre stor skade i reservatet og er i strid med verneformålet, likevel har miljøverndepartementet gjort et vedtak om å gi dispensasjon. Naturvernforbundet påklagde og mente Miljøverndepartementets dispensasjon ikke har hjemmel i naturmangfoldloven på tre punkter: 1) Det er tvilsomt om Naturmangfoldloven 48 i det hele tatt gir hjemmel til å gi dispensasjon til et så tungt inngrep i et verneområde. 2) Nødvendighetskriteriet er ikke oppfylt fordi det finnes et fullgodt alternativ 3) Hensynet til vesentlige samfunnsinteresser mener vi ikke er oppfylt fordi dersom det hadde hastet slik med kraftlinjen så burde OED valgt en annen og mindre konfliktfylt trase. Foto: Trine Nordli

40 Foto: Trine Nordli

41 «..pkt V i verneforskriften får et nytt punkt 8 som lyder; «Reglane i kap IV er ikkje til hindar for] - 8. Oppføring av ny 420-kV-kraftlinje gjennom Myklebustdalen i samsvar med Olje- og energidepartementets konsesjonsvedtak 21. desember Foto: Trine Nordli

42 En lystig vise om Ola Borten Moe Han er sine partifellers venn ja så menn -- Da monstermaster skygget over tomten til en venn Steg handlekraften i Ola Borten Moe Han sa monstemaster er jeg helt enig i Men mine venners tomter må få gå fri Så reis mastene hos noen fra et annet parti Foto: Trine Nordli

43 Her er mer lesing om kraftlinja i Sørdalen naturreservat df8fef39/brev_endring_verneforskrift_sordalen_naturreservat_bremange r_kommune.pdf

44

45 På Laksefjordvidda i Finnmark mellom Lebesby og Tana vil selskapet Grenselandet AS bygge ett stort vindkraftanlegg. Dette kalles Davvi og prosjektet er meldt til NVE med høringsfrist 6. november Industrianlegget vil legge beslag på et gigantisk område rundt 78 kvadratkilometer, midt i Norges nest største sammenhengende inngrepsfrie naturområde. Området er svært attraktivt for fiske- og turinteresserte lokale og tilreisende, og ligger rett ved Rásttigáisá, som er et samisk hellig fjell. Naturvernforbundet går mot vindkraft i området da det vil gi uforholdsmessig store negative konsekvenser for naturen, lokal høsting, reindrift og samiske kulturminner. Her er det store, urørte naturområder hvor både bjørn og fjellrev tidvis ferdes, og det kjente fjellet Rásttigáisás og områdene rundt brukes mye for friluftsliv med fiske, jakt og bærplukking. Arktisk natur, og Finnmarks myr- og fjellandskap blir stadig sjeldnere og presses av utbygginger og klimaendringer.

46 Fra Tine Larsen, DSA

47

48

49

50 Manglende kunnskap om naturverdier Riksrevisjonens undersøkelse viser at det mangler grunnleggende kunnskap om blant annet biologisk mangfold, kulturminner og reindrift. Det er samtidig uklart hva og hvordan sentrale områder skal utredes etter innføring av ny plan- og bygningslov og naturmangfoldslov.

51 Alvorlig underrapportering - De nye undersøkelsene viser at i mange av prosjektene har naturmiljøet høyere verdi enn hva som fremkommer i rapportene som følger søknaden. Dette gjelder både antall og variasjon i arter og naturtyper. Det er utført få slike etterundersøkelser for miljøforvaltningen i Norge, og vi ser at det er behov for å få systematisk erfaring med feltkontroll av naturtypekartlegging og artskartlegging. Vi vil nå gjennomgå våre rutiner og vår veileder med bakgrunn i den nye kunnskapen vi har fått.

52 Øystese

53 Øystese

54 Øystesevassdraget En stor seier da Regjeringen Solberg sa nei til utbygging. Neste mål er varig vern

55

56

57 Operasjon Dagsverk 2017 Torsdag 2.november over hele Norge, på ungdoms- og videregående skoler

58 Operasjon Dagsverk 2017 Torsdag 2.november over hele Norge, på ungdoms- og videregående skoler Fra utvinning til utdanning

59 Årets aksjon går til ungdom i Nigeria! Til prosjekter i Niger-delta. Nigeria: 180 millioner innbyggere, svært ung befolkning, rundt 5000 folkegrupper og 500 språk. Rikt på naturressurser, 90% av inntektene kommer fra olje, Likevel lever over 60% av befolkningen i stor fattigdom. Tidligere britisk koloni, uavhengig i 1960, demokratisk fra Nåværende president Muhammadu Buhari valgt i Niger delta regionen består av ni stater, 31 millioner mennesker og her skjer oljeproduksjonen både på land og i farvannet utenfor. Nigerdelta

60 Oljeproduksjonen startet i Nigeria på 50-tallet, og utviklet seg raskt. Ødelagt livsgrunnlaget for millioner av mennesker pga forurenset drikkevann, jordbruksområder og kyst og elver/innsjøer ødelagt av oljesøl. Store konflikter, og svært harde reaksjoner fra oljeselskaper og myndigheter. Etter tragedien i 1995 er bla Shell dømt til å rydde opp. Environmental Rights Action, ERA, dannet i 1993 med fokus på befolkningens rettigheter.

61

62

63

64 Fra utvinning til utdanning - Kunnskap om fornybar energi og miljø inn i skolene. - Tilgang til strøm og lys i skolene - Praktisk opplæring i ren energi, for eksempel rentbrennende ovner og solcellelamper. - «Entreprenørkurs» siste året på skolen

65 Ungdom fra områder rammet av oljesøl vil lære om: Hva er ungdommenes rettigheter? Hva har de krav på? Hvor kan de fremme disse rettighetene? Hvordan kan de bli hørt? Hvordan varsle dersom det skjer et nytt oljeutslipp? Hvordan rapportere oljeutslipp? Hvordan skal oljesøl ryddes opp skikkelig og hvem har ansvaret? Rapportere og overvåke Mål: Ungdom skal oppleve at de har makt og medbestemmelse uten å måtte ty til våpen

66 Takk for meg! Er du ikke medlem? Meld deg inn på Foto: Norsk polarinstitutt