Høring Krav om at allmennaksjeselskaper skal fastsette retningslinjer for selskapets lederlønningspolitikk

Transkript

1 Justisdepartementet Lovavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Deres ref: EP ASL/bj Oslo, 8. januar 2004 Høring Krav om at allmennaksjeselskaper skal fastsette retningslinjer for selskapets lederlønningspolitikk Norske Finansanalytikeres Forening (NFF) har mottatt foran nevnte høring og oversender nedenfor noen kommentarer til forslaget. Innledningsvis vil vi gi uttrykk for foreningens støtte til den målsetting som fremgår av høringen, nemlig å skape større åpenhet og bevisst kunnskap blant aksjeeiere i børsnoterte selskaper om hvilke avlønningsprinsipper og -metoder for ledende ansatte som anvendes i de enkelte selskaper. NFF er likevel usikker på om innføring av nye lovbestemmelser er den mest hensiktsmessige veien å gå i en slik sammenheng. I høringen henvises det til arbeidet med corporate governance i EU og spesielt til Winter-rapportens anbefalinger. Det henvises imidlertid ikke til noen av de arbeider innenfor corporate governance som er gjort i Norge i 2002 og 2003 og som direkte omhandler også de problemstillinger som er knyttet til lederlønninger. Vi tillater oss derfor å nevne noe av det som har hendt, for å anskueliggjøre at svært mange miljøer i Norge er opptatt av de samme problemstillinger som Departementet gir uttrykk for i høringen. NFF sendte ut på høring i oktober 2002 forslag til Anbefalte normer for god corporate governance i Norge. Etter høringsrunden ble det utarbeidet et nytt høringsforslag som ble sendt ut i mars Årsaken til at det ikke ble utarbeidet en endelig norm, var at det var ønskelig å avvente den videre utviklingen i Norge innen corporate governance, ikke minst for å få et nærmere innblikk i hvordan selskapene ville forholde seg til temaet. NFF beklager at Justisdepartementet ikke sto oppført på listen over høringsinstansene. Vi tillater oss derfor å vedlegge et eksemplar av høringsforslag II. Anbefalingen er blant annet sendt til alle børsnoterte selskaper i Norge.

2 Det var hektisk aktivitet rundt corporate governance i mange norske miljøer i 1. halvår Verdipapirfondenes Forening (VFF) utga egne retningslinjer for corporate governance, og Næringslivets AksjeUtvalg (NAU) lanserte sine retningslinjer i juni/juli Allerede høsten 2002 ble det klart at det var mange ulike interessegrupperinger i Norge som arbeidet med corporate governance spørsmål. Rundt årsskiftet ble det tatt et fellesinitiativ av Næringsdepartementet, Oslo Børs og Eierforum for å se på muligheten for å utarbeide en nasjonal norm for corporate governance i Norge. Dette resulterte i at det i juni 2003 ble nedsatt et samarbeidsorgan med målsetting om å utarbeide en Nasjonal anbefaling for eierstyring og selskapsledelse (Corporate Governance) innen utgangen av Anbefaling ble presentert på et presseseminar den 11. desember 2003, og den vil bli gjennomgått på et åpent seminar den 13. januar Anbefalingen er kalt foreløpig for at andre organisasjoner og de børsnoterte selskapene skal kunne komme med kommentarer før en endelig versjon blir utarbeidet høsten Vi tillater oss å vedlegge et eksemplar av denne publikasjonen til orientering. Organisasjonene som står bak er: Aksjonærforeningen i Norge Eierforum (som inkluderer Næringsdepartementes eierskapsavdeling) Finansnæringens Hovedorganisasjon Norske Finansanalytikeres Forening Næringslivets Hovedorganisasjon Norske Pensjonskassers Forening Oslo Børs Verdipapirfondenes Forening Prinsipielle kommentarer Corporate governance engasjerer uten tvil næringslivet på alle plan. Spørsmålet om et slikt regelverk bør baseres på frivillighet fra selskapenes side eller om det bør etableres et lovverk diskuteres i mange fora. NFF er av den mening at en frivillig ordning på mange måter og under visse forutsetninger vil være et sterkere og bedre verktøy i dette arbeidet. Lover og forskrifter vil ofte bære preg av minimums- eller maksimumsreguleringer, de er omstendelige å endre ved behov og har ofte egenskaper som kan inspirere til passivitet i den forstand at bare lovens bokstav er innfridd er alt OK. Best practice endrer seg over tid, ofte sogar ganske plutselig, hvilket vanskelig uten videre lar seg fange opp av et lovverk. Tar man et tilbakeblikk over i finans de siste årene så har det vært en bemerkelsesverdig dynamisk utvikling. Kritisk journalistikk og mediaomtale har vært en viktig bidragsyter til åpenhet og gjennomsiktighet som har gjort bransjeorganisasjoner og andre mer årvåkne og påpasselige, hvilket har bidratt til økt selvregulering og selvjustis, eksempelvis blant advokater, revisorer og meglere. Denne utviklingen vil uten tvil fortsette og er et gode i seg selv. Når slike krefter er satt i spill, ikke bare i Norge, men over hele verden, er NFF i tvil om det er riktig av myndighetene å innføre lover og regler som kan låse utviklingen 2

3 lokalt i et spor som nødvendigvis ikke bidrar til en optimalisering av mulige løsninger, jf Departementets kommentar på side 13 annet avsnitt i høringsforslaget. I corporate governance sammenheng er det tydelige tegn på at eierne av børsnoterte selskaper er blitt mer årvåkne med hensyn til å ivareta sine interesser overfor styrer og ledelse, og det er all grunn til å anta at denne årvåkenheten vil bli skjerpet i tiden fremover, jf blant annet arbeidet med å lage en nasjonal anbefaling for eierstyring og selskapsledelse. Men corporate governance omfatter mye mer enn avlønning av daglig leder og ledende ansatte. Det kan derfor være betenkelig å trekke ut et slikt enkeltelement til gjenstand for lovregulering og dermed åpne for passivitet, innlåsningseffekter, minimumsløsninger og liten fleksibilitet. Avlønning av ledere i børsnoterte selskaper har i den senere tid vært gjenstand for debatt i media i store deler av verden forårsaket av hendelser spesielt i USA, men også i land i Europa, eksempelvis Sveits, Sverige og i disse dager Italia, har det vært hendelser som viser at ledelsen i store selskaper har beriket seg på aksjonærenes bekostning. Dette har åpnet øynene for mange verden over, og det arbeides på mange plan med å få gjennomført ordninger som skal forhindre at slike ran skal kunne finne sted. Departementet henviser blant annet til Japp Winter-rapporten i EU. Så langt NFF har kunnet konstantere, anbefaler Winter-rapporten at hvert enkelt land etablerer et eget sett regler for Corporate Governance, fordi nasjonale lover og regler kan gjøre et felles EU-regelverk vanskelig å etablere på dette området, jf side 13 annet avsnitt i høringsforslaget. Det må være viktig for et styre å kunne ha fleksibilitet til å inngå riktige ansettelseskontrakter. Ansettelse av daglig leder og andre ledende ansatte vil være basert på individuelle forhold uten innslag av kollektive elementer. Styret bør derfor i prinsippet stå fritt, men ha en rapporteringsplikt overfor aksjonærer og andre interessegrupper. Mange selskaper arbeider over landegrenser og på flere kontinenter. Det ligger i dagen at det kan oppstå vanskelige situasjoner i prosessen med å finne frem til beste kandidat til et komplisert nettverk av ledende ansatte i et multinasjonalt selskap med et regelverk som er forhåndsbestemt av generalforsamlingen. I beste fall vil et slikt regelverk måtte være formulert slik at det vil være intetsigende for ikke å låse styret for sterkt. En rapporteringsplikt som pålegger styret å redegjøre for sine beslutninger, er etter NFFs mening et sterkere og bedre virkemiddel på dette området enn å innføre nye lovbestemmelser for instruksjon fra generalforsamlingen. I den videre frivillige utviklingen i Norge vil det være naturlig at Oslo Børs vil kreve at den endelige nasjonale anbefalingen skal behandles av de børsnoterte selskapenes styrer, og at styrene skal redegjøre i selskapenes årsberetning hvert år for den corporate governance politikk som gjennomføres. Det er ikke naturlig at alle krav i anbefalingen nødvendigvis skal implementeres av alle selskaper, men dersom et selskap ikke ønsker å følge deler av anbefalingen, bør det stilles krav om at dette begrunnes i årsberetningen. 3

4 Med andre ord anbefalingen er basert på frivillighet hvor avvik må forklares. Mange corporate governance problemstillinger er allerede tatt inn i norsk lovgivning sammenlignet med hva som er tilfellet i mange andre land. Dette er det detaljert henvist til i nevnte Nasjonale anbefaling. NFF anser det som viktig at også utenlandske investorer på en enkel og grei måte skal kunne få innblikk i corporate governance strukturen i et norsk børsnotert selskap. Å ha full kjennskap til norsk lovverk kan være vanskelig for en utenlandsk investor, men å lese årsberetninger til de selskapene som det investeres i, er en vanlig prosedyre. På bakgrunn av det som er kommentert ovenfor vil NFF derfor, på prinsipielt grunnlag, anbefale Departementet ikke å fremme det foreslåtte lovforslag, men heller avvente utviklingen av selskapenes forhold til åpen corporate governance politikk i tiden fremover. Forslagene i høringen I annet og tredje ledd NFF viser til ovenfor nevnte kommentarer. Hvis styret skal pålegges å gjøre noe overfor generalforsamlingen i en slik sammenheng, vil, etter NFFs mening, en rapport om styrets praksis i årsberetningen være mer i tråd med håndhevelse av god corporate governance og samtidig gi styret nødvendig fleksibilitet. I a En utarbeidelse av retningslinjer for lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte er god corporate governance, men NFF er i tvil om hensiktsmessigheten av å måtte fremlegge dette for generalforsamlingen hvert år for godkjennelse. På linje med det som er angitt under forrige punkt, anser NFF det som mer hensiktsmessig at styret avlegger rapport gjennom årsberetningen om dette temaet. Når det gjelder punkt 3 om tildeling av aksjer, tegningsretter, opsjoner etc, er det adekvat å rapportere om hvilke konsekvenser slike programmer måtte ha (få) for selskapet generelt og for selskapets aksjonærer spesielt (utvanningseffekt etc). En slik redegjørelse vil uten tvil gjøre styret forsiktig med å iverksette belønningsprogrammer som ikke kan anses å være til fordel for selskapet og dets eiere. NFF anser for øvrig at detaljgraden i forslaget er meget høy og vil kunne bevirke en innlåsningseffekt for styrets handlemåte som kan være uhensiktsmessig i en situasjon hvor det kan være nødvendig å reagere raskt, det vil si før avviklingen av neste generalforsamling. Det som er angitt om fravik av retningslinjene gir for så vidt en åpning for å handle raskt, men i utgangspunktet vil det være en negativt ladet vinkling. I denne sammenheng tillater vi oss å gjengi ordlyden i NFFs høringsforslag II, punkt 6.4 og til den foreløpige anbefalingen Eierstyring og selskapsledelse (Corporate Governance) punkt 12. 4

5 NFFs høringsforslag II pkt 6.4 For å tiltrekke og beholde kompetente styremedlemmer, ledere og nøkkelfolk er det nødvendig med konkurransedyktig godtgjørelse. Det er et økende krav fra eiersiden at selskapenes styrer og ledergruppe evalueres og belønnes etter de resultater som oppnås. Det er derfor viktig at styret legger til rette for dette med incentivordninger som bidrar til at ledelsen fokuserer på å øke verdiskapningen i selskapet over tid i tråd med eiernes interesser. På denne bakgrunn anbefales følgende normer: a) Styret bør utarbeide klare prinsipper for selskapets lønnspolitikk, herunder incentivordning for selskapets ledergruppe og ansatte. Avlønning med aksjeeller tegningsopsjoner bør utformes slik at de inspirerer til økt innsats og effektivitet og fremmer langsiktig adferd og deltagelse i selskapets verdiutvikling over de nærmeste 3-5 år. b) Lederes og ansattes lønn, bonus og annen godtgjørelse bør variere med selskapets resultater. Kontantlønn bør i utgangspunktet utgjøre den største andelen av samlet godtgjørelse. c) Så langt som mulig bør bonus og annen variabel godtgjørelse avspeile deltagernes direkte, målbare innsats og verdiskapning for selskapet. d) Innløsningskursen ved aksjebaserte ordninger bør alltid settes høyere enn markedskursen ved tildeling og reflektere en realistisk ambisjon for hva eierne bør kunne oppnå som følge av den økte innsatsen fra de ansatte i opsjonsperioden. e) Innløsningskursen ved aksjebaserte ordninger bør knyttes til utviklingen i aksjekursen for en gruppe sammenlignbare selskaper, slik at uttellingen for de ansatte er avhengig av at selskapets aksjonærer har oppnådd en bedre verdiutvikling enn referansegruppens gjennomsnitt ( peer group of competitors ). f) For å hindre kortsiktige disposisjoner og tilfeldige gevinster bør innløsningskursen ved aksjebaserte ordninger justeres for kurseffekter dersom disse påvirker aksjekursen vesentlig uten ledelsens medvirkning, jfr pkt c ovenfor. Styret må definere hvilke effekter som skal holdes utenfor incentivordningen, f eks vesentlige prisendringer i markedet, eksterne oppkjøpstilbud etc. g) Bonus- og aksjebaserte incentivprogrammer bør være enkle og lett forståelige for deltagere og utenforstående og beskrives i årsrapporten. h) Styret bør avlønnes på en måte som reflekterer styremedlemmenes individuelle kompetanse og erfaring og den tid man forventer at styremedlemmet bruker på selskapet, eksempelvis ved å delta i styreutvalg. Styret kan avlønnes med incentivordninger, herunder bonus og tildeling av aksjer til markedskurs. i) Styremedlemmer bør i tråd med kravet om uavhengighet til selskapets administrasjon og sin relativt kortsiktige valgperiode på 3 år, ikke avlønnes med kortsiktige opsjonsavtaler tilknyttet selskapets aksjekurs. Selskapet bør i sin årsrapport opplyse om eventuelle fratredelsesordninger for sentrale ledere og nøkkelpersonell. Hensikten med slike ordninger må ikke ha karakter av belønning for dårlig ledelse eller svake resultater, men kan forsvares 5

6 dersom de bidrar til å sikre den ansattes faglige og personlige integritet fordi man i ordningen har etablert et rimelig økonomisk sikkerhetsnett ved tvungen fratreden. All mottatt arbeidsgodtgjørelse fra andre i avtaleperioden bør komme til fradrag i selskapets utbetalinger. Ansatte som selv sier opp sin stilling bør bare motta godtgjørelse frem til fratreden og ikke omfattes av ordningen. Eierstyring og selskapsledelse (Corporate Governance) punkt 12 Styret bør fastsette retningslinjer for godtgjørelse til ledende ansatte 1. Retningslinjene bør fremgå av årsrapporten. Fastsetting av lønn og annen godtgjørelse til daglig leder bør foretas av styret i møte. Styret bør informeres om godtgjørelsen til ledende ansatte. Godtgjørelsen bør både i form og størrelse utformes slik at den fremmer verdiskapingen i selskapet og bidrar til sammenfallende interesser mellom eierne og ledende ansatte. Opsjonsavtaler og andre avtaler om tildeling av aksjer bør forhåndsgodkjennes av generalforsamlingen. Alle elementer av godtgjørelsen til daglig leder, og samlet godtgjørelse for øvrige ledende ansatte, bør fremgå av årsrapporten 2. Godtgjørelsene bør ikke være av en art eller ha et omfang som kan skade selskapets renommé. Dersom daglig leder og ledende ansatte tilbys variabel godtgjørelse i form av bonusprogrammer e.l., bør den knyttes til verdiskaping for selskapet og aksjonærene over tid. Godtgjørelsen bør ikke bidra til kortsiktige disposisjoner som kan være skadelige for selskapet. Forhold som kan påvirke selskapets resultater i vesentlig grad, og som de berørte har liten innflytelse over, bør ikke inngå i bonusgrunnlaget. Forslag om opsjonstildeling bør omfatte tildelingskriterier, virkelig verdi av opsjonsavtalene, eventuelle regnskapsmessige konsekvenser for selskapet og potensielle utvanningseffekter. Ved utstedelse av opsjoner eller lignende til ledende ansatte bør det utvises varsomhet. Eventuelle opsjonsprogram bør bidra til et langsiktig interessefellesskap mellom ledende ansatte og selskapets aksjeeiere og stå i rimelig forhold til den faste godtgjørelsen. 1 Justisdepartementet foreslår i et høringsnotat av at styret skal utarbeide retningslinjer for fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til daglig leder og andre ledende ansatte. Retningslinjene skal etter forslaget vedtas på generalforsamlingen 2 Daglig leder tilsettes av styret som også fastsetter godtgjørelsen, jf. asal Godtgjørelse til daglig leder skal opplyses i note til årsregnskapet, jf. regnskapsloven 7-31 og 7-32, samt i prospekter ved offentlig tilbud om tegning eller kjøp av omsettelige verdipapirer, jf. børsforskriften 15-2 nr

7 Eventuelle opsjonsavtaler bør kombineres med direkte eierskap i underliggende aksjer for å bidra til større grad av symmetrisk interesse med selskapets øvrige aksjeeiere. Utstedelses- og innfrielsestidspunkt for opsjonsavtaler bør fordeles over tid, og det bør fastsettes bindingstid på ervervede aksjer. I årsrapporten bør det redegjøres for fast lønn, naturalytelser, bonus, opsjonsavtaler, pensjonsavtaler og avtaler om sluttvederlag. Redegjørelsen bør omfatte langsiktige kostnadsmessige konsekvenser for selskapet knyttet til den samlede godtgjørelsen til daglig leder. Tilsvarende gjelder for den samlede godtgjørelse til øvrige ledende ansatte. Nåverdien av pensjonsavtaler (inkl. forutsetningene for beregningene) til daglig leder, og samlet for øvrige ledende ansatte, bør oppgis. Dersom særskilte hendelser utløser alternative pensjonsplaner eller lignende, bør det opplyses om verdien av slike alternativer. Kriteriene for utbetaling av sluttvederlag bør gjøres kjent. Avsluttende kommentar Det kan synes uheldig å fremme lovforslag når et samlet næringsliv (inkludert et departement) har gått sammen om å utvikle kjøreregler for nettopp denne type saker. Norsk næringsliv vil sannsynligvis være bedre tjent med at det foreslåtte lovverket ikke blir iverksatt, men at Nasjonal anbefaling for Eierstyring og selskapsledelse (corporate governance) får en sjanse til å bli implementert i løpet av 2004/2005 i tråd med hva som kan forventes internasjonalt. Vennlig hilsen Norske Finansanalytikeres Forenig Gunnar Winther generalsekretær 7