Delvis innvilget søknad om utslippstillatelse midlertidig biomasseendring ved lokalitet Buktodden NØ i Rana kommune

Transkript

1 Nova Sea AS Saksb.: Maria L. Seivåg e-post: Tlf: Vår ref: 2015/42 Deres ref: Vår dato: Deres dato: Arkivkode: Delvis innvilget søknad om utslippstillatelse midlertidig biomasseendring ved lokalitet Buktodden NØ i Rana kommune Vi viser til søknad fra Nova Sea AS oversendt fra Nordland fylkeskommune den Søknaden gjelder en biomasseøkning på lokalitet Buktodden NØ. Vedtak Fylkesmannen i Nordland innvilger søknaden fra Nova Sea AS delvis og endrer eksisterende tillatelse 1. Ny tillatelse er vedlagt og gjelder tonn MTB matfisk av laks, ørret og regnbueørret ved lokalitet Buktodden NØ i Rana kommune fram til Etter denne dato gjelder vedlagte tillatelse for tonn MTB. Tillatelsen gjelder forurensning fra virksomheten og kan tas i bruk fra den dato Fylkeskommunen har gitt tillatelse etter akvakulturloven og laksetildelingsforskriften. Vedlagte utslippstillatelse erstatter tillatelsen utstedt fra Fylkesmannen i Nordland den En eventuell klage på dette vedtaket må være oversendt Fylkesmannen i Nordland innen 3 uker fra vedtaket er mottatt. Bedriften kan komme med merknader til varsel om fastsettelse av risikoklasse og saksbehandlingsgebyr (se side 7-8) innen 14 dager fra dette brev er mottatt. Tiltak som må gjennomføres (se detaljerte vilkår i vedlagte tillatelse): Overvåking av resipienten i form av MOM C-undersøkelser i henhold til NS Neste undersøkelse skal gjennomføres ved enden av inneværende produksjonssyklus i henhold til krav i standard. Alle rapporter skal oversendes fortløpende så snart de foreligger. Vi forutsetter at MOM B- undersøkelser gjennomføres i henhold til NS 9410 etter akvakulturdriftsforskriften, under Fiskeridirektoratets myndighet. 1 Forurensningsloven 11 og 18 STATENS HUS Miljøvernavdelinga fmnopost@fylkesmannen.no Moloveien 10, 8002 Bodø Telefon: Telefon: Telefaks: Telefaks:

2 Bakgrunn Fordi søknaden kun var vedlagt en MOM C fra før forrige biomasseøkning krevde Fylkesmannen en ny C-undersøkelse etter NS 9410 for å behandle søknaden. Denne ble mottatt Den mottok vi etterspurt bunnstrømmåling, og søknaden ble da ansett som komplett. Den aktuelle C-undersøkelsen er tatt av et selskap som ikke var akkreditert på undersøkelsestidspunktet, og Fylkesmannen har brukt litt tid på å avgjøre om C-undersøkelsen kunne inngå i søknadsbehandling. Den vurderte Fylkesmannen at flere undersøkelser, inkludert den aktuelle undersøkelsen på Buktodden NØ, kunne benyttes på lik linje med akkrediterte undersøkelser. Søknaden gjelder utvidelse av lokalitet Buktodden NØ, med en maksimalt tillatt biomasse (MTB) laks, ørret og regnbueørret på tonn. Det legges opp til en produksjon på tonn biomasse årlig, med bruk av tonn tørrfôr. Omsøkt biomasse er en økning på 1560 tonn fra forrige utslippstillatelse datert på tonn. Nordnorsk Stamfisk AS samlokaliserer med Nova Sea AS på Buktodden NØ Figur 1. Plassering av lokalitet Buktodden NØ. Flytende deler av anlegget er representert ved grønn, skravert flate. Kart er hentet fra Fiskeridirektoratets karttjeneste. Lokaliteten Buktodden NØ ligger i et område hovedsakelig avsatt til akvakultur i Rana kommune sin arealplan for sjø. Det foreligger også en dispensasjon for mindre arealendring etter at arealplanen ble fastsatt. Side 2 av 9

3 Søknaden har vært ute til offentlig høring og er behandlet av Rana kommune. Det har kommet inn en merknad som gjelder forurensning. Nordland Fylkes Fiskarlag skriver at anlegget ligger over et relativt dypt område med betydelig grunnere områder rundt, og mener derfor at utslippene over tid kan hope seg opp i dypområdet. De påpeker at en økning av biomasse på 33,3 % ikke er ubetydelig. Fylkesmannens kommentar: Fylkesmannen registrerer innspillet og viser til vår vurdering senere i dokumentet. Kommunen har ingen merknader til at søknaden blir godkjent som omsøkt. Saksdokumenter Fylkesmannen har vurdert følgende undersøkelser: - MOM B-undersøkelser fra og MOM C-undersøkelser fra og Strømmålinger fra januar-februar 2012 på 5 og 15 meters dyp, fra februar-april 2008 på 5 meters dyp i to posisjoner, fra juli-august 2009 på 70 meters dyp og fra juliaugust 2017 på 130 meters dyp. Fylkesmannens vurdering Generelle forutsetninger All forurensning fra virksomheten isolert sett er uønsket. Selv om utslippene er innenfor de fastsatte utslippsgrensene, plikter bedriften å redusere utslippene og å skaffe oversikt over egne utslipp og virkningene av utslippet, så langt dette er mulig uten urimelige kostnader 2. Det samme gjelder utslipp av annet som det ikke uttrykkelig er satt grenser for gjennom særskilte vilkår. At forurensningen er tillatt, utelukker ikke erstatningsansvar for skade, ulemper eller tap forårsaket av forurensningen 3. Tillatelse til utslipp fritar ikke virksomheten fra plikt til å innhente nødvendige tillatelser etter andre lover eller plikt til å overholde bestemmelser og påbud som gis med hjemmel i slike lover. Akvakulturanlegg kan påvirke miljøet ved støy, lys, lukt, utslipp til vann og ved at det blir generert farlig avfall. Rester etter medisinering og andre stoffer som benyttes i virksomheten kan også påvirke miljøet. Substitusjonsplikten pålegger at bedriften til enhver tid, så langt dette er mulig, benytter stoffer som påvirker miljøet minst mulig. De utslippene et anlegg har til vann må kunne omsettes av naturen etter hvert for ikke å overbelaste miljøet. Dersom rester etter fôr og ekskrementer akkumuleres på bunnen, kan dette føre til oksygenmangel. Dermed kan store deler av nedbrytningsprosessen i bunnsedimentene stoppe og det vil skje en opphopning av organiske avfallsstoffer. Dette kan blant annet medføre lokal utryddelse og endring av bunndyrfaunaen. Et flytende akvakulturanlegg har ikke rense- eller oppsamlingsmuligheter for utslipp som følge av produksjonen i form av overskuddsfôr, ekskrementer fra fisken, kjemikalie- og legemiddelbruk osv. Utslippet må derfor reguleres gjennom rammer for produksjonen, vilkår 2 Punkt 2.6 i tillatelsen 3 Forurensningsloven 56 Side 3 av 9

4 om overvåkning, utslippsregulerende vilkår til driften og krav om at miljøtilstanden i resipienten skal opprettholdes på et tilfredsstillende nivå. Miljøtilstanden i alle vannforekomster skal beskyttes mot forringelse, forbedres og gjenopprettes med sikte på at vannforekomsten skal ha minst god økologisk og kjemisk tilstand 4. Dette innebærer også at miljøtilstanden i sedimenteringsområdet for utslippet fra anlegget på sikt ikke skal være dårligere enn «god». Miljømålene for bunnpåvirkning under et oppdrettsanlegg er at organisk avfall ikke skal akkumuleres over tid og at gravende bunndyr kan leve under merdene. Lokalitetens bæreevne oppfattes gjerne som lokalitetens kapasitet til å motta og omsette organisk stoff. Følgende lovverk er sentralt i vår vurdering: - Forurensningsloven (bl.a. 11, 16 og 18) - Vannforskriften (bl.a. 4 til 6 og 12) - Naturmangfoldloven ( 8 til 12) Miljøpåvirkning 1. Lokalitetens nærsone Lokaliteten ligger omtrent i sørlig/nordlig retning ut fra sørsiden av Sjona. Bunnen under anlegget er flat leirebunn med innslag av silt og sand. Anlegget ligger over ca. 170 meter dyp. MOM B-undersøkelsen fra januar 2014 er tatt på maks belastning og gav lokaliteten tilstand 1 (meget god). Dette var den andre produksjonssyklusen etter at MTB på tonn var innvilget. Det hadde vært fôret ut tonn fôr i de foregående 12 månedene før prøvetaking. Det var bunndyr på 10/10 stasjoner (børstemark og skjell), og måling av ph/e h gav alle stasjoner tilstand 1. Det var ingen bobling i sedimentet eller slam. Fem stasjoner var misfarget med noe lukt (østlige rekke i anlegget). Det var myk konsistens på fem stasjoner, og grabben var fylt > ¾ på ni stasjoner. Halvparten av enkeltstasjonene oppnådde tilstand 2 (god) og den andre halvparten tilstand 1 (meget god). MOM B-undersøkelsen fra februar 2016 er tatt på maks belastning og gav lokaliteten tilstand 1 (meget god). Det var bunndyr på 10/10 stasjoner, og målinger av ph/e h gav tilstand 1 på alle. Det var ingen bobling, misfarging eller slam. Det var noe lukt på to stasjoner, og myk konsistens på sedimentet på alle stasjoner. Tre stasjoner hadde et grabbvolum ¼ - ¾, og > ¾ på resterende stasjoner. Alle enkeltstasjoner oppnådde tilstand 1. Belastning var størst langs østlig side, hvor fisken har stått lengst. Gjennomsnittlige strømhastigheter kan karakteriseres som middels sterke i den øvre delen av vannsøylen, mens strømmen på 130 meter er svak. Retningsstabilitet varierer kraftig, også innenfor ett og samme måledyp. I overflaten er vanntransporten omtrent østlig-vestlig, og på 15 meters dyp er vanntransporten sørøstlig. I spredningsdypet er transporten omtrent likeverdig mot vest og øst-sørøst, mens vannmassene transporteres mot vest på 130 meter. Bunnstrømmen (130 meter) har en høy andel strømstille, men er retningsstabil. 4 Vannforskriften 4 Side 4 av 9

5 Nøkkeltall fra strømmåling ved lokalitet Buktodden NØ Dyp (m) Tidspunkt Gjennomsnittsstrøm (cm/s) Maksimalstrøm (cm/s) Andel strømstille (%) Neumanns parameter* 5 jan-feb ,0 38,6 1,4 0,143 5 feb-april ,8 25,4 3,0 0,273 (vestside) 5 feb-april ,3 37,8 7,2 0,098 (sørside) 15 jan-feb ,4 21,8 4,3 0, juli-aug ,7 12,2 20,6 0, juli-aug ,3 8,8 87,5 0,61 *Viser retningsstabilitet som et tall mellom 0 og 1, der lave verdier tilsvarer lav stabilitet og en «vinglete» strøm, mens høye verdier tilsvarer høy stabilitet og en mer konsekvent retning på strømmen. 2. Utenfor lokalitetens nærsone MOM C-undersøkelsen fra mars 2009 er tatt etter seks måneder produksjon, i forbindelse med søknad om økning til tonn MTB. Her lå nærsonen langs anleggets vestside, overgangssonen ca. 600 meter øst-sørøst for lokaliteten og fjernsonen ca. 1 kilometer nordvest for anlegget. Alle stasjonene hadde leiresediment. Vedlegget for bunndyranalyse mangler i den innrapporterte undersøkelsen, men i oppsummeringen vises det til at artsmangfoldet var høyt på alle stasjoner tilsvarende tilstandsklasse 1 (meget god). Organisk karbon (TOC) og sink var i tilstandsklasse 1 (meget god) på alle tre stasjoner. Kobber ble målt i overgangssonen og gav tilstand 1 (ubetydelig til lite forurenset). Det var ingen sprangsjikt eller terskler i vannsøylen på noen av stasjonene, og oksygenmetning på bunn var 70 %. MOM C- undersøkelsen fra januar 2017 er tatt i forbindelse med inneværende søknad etter krav fra Fylkesmannen. Lokaliteten er derfor undersøkt ved kun 755 tonn biomasse, som er en lav belastning. Det er lagt seks stasjoner rundt anlegget; tre på vestsiden av nordlig anleggsende, og tre på østsiden av nordlig anleggsende. Største avstand mellom anlegg og stasjon er 510 meter. Stasjonen nærmest anlegget hadde noe grovkornet sediment, mens øvrige stasjoner hadde finkornet sediment. Økologisk tilstandsklasse var III (moderat) på stasjonen nærmest anlegget, og tilstandsklasse II (god) på øvrige stasjoner. Etter klassifisering i NS 9410:2016 tilsvarte diversitet på den nærmeste stasjonen tilstand 1 (meget god). Organisk karbon (TOC) var forhøyet i anleggssonen (tilstandsklasse III) og generelt lavt i overgangssonen (tilstandsklasser I-II). Kobbermåling på den nærmeste stasjonen gav tilstandsklasse II-III (II etter gammel veileder). Oksygenmåling på dypeste stasjon (176 meter) viste at metningen i bunnvannet var på 76 % (svært god). Side 5 av 9

6 3. Vannforekomst Lokaliteten ligger i vannforekomsten Sjona - indre, klassifisert som beskyttet kyst/fjord med ID nr C i Vann-Nett 5. Vannforekomsten er per i dag vurdert til å ha god økologisk tilstand. Ut fra de opplysninger som foreligger samt manglende informasjon om dypområdet ved høy/maks belastning mener Fylkesmannen at den søkte produksjonen kan føre til forringelse av den økologiske tilstanden i vannforekomsten. Fylkesmannen innvilger midlertidig økt MTB slik at Nova Sea AS kan dokumentere forhold ved høy belastning. Hvis driften får negativ effekt på tilstanden til vannforekomsten, må det gjøres tiltak for å bedre forholdene. Bestemmelsene i vannforskriften innebærer at Fylkesmannen i enkelte tilfeller vil måtte pålegge lokaliteten tilleggsundersøkelser for å kartlegge tilstanden i vannforekomsten. På bakgrunn av utslippets omfang og forventet påvirkning på resipienten, finner Fylkesmannen på dette tidspunktet at det ikke er nødvendig å pålegge denne type undersøkelser. 4. Naturmangfold Hverken Miljødirektoratets database (Naturbasen 6 ) eller Fiskeridirektoratets kartverktøy 7 har registreringer nær lokaliteten som er av relevans for Fylkesmannens forurensningsmessige vurdering. Virksomheten må være oppmerksom på viktige naturtyper i anleggets influensområde og ha fokus på å unngå at virksomhetens drift forringer disse naturverdiene. Denne tillatelsen er gitt med forbehold om eventuell ny kunnskap som måtte komme. Dersom det kommer frem ny kunnskap om nærliggende naturtyper som kan forringes av produksjonen ved lokaliteten, må bedriften regne med at de kan få nye vilkår om overvåking og eventuell regulering av sine utslipp 8. Kostnadene ved slike tiltak bæres av tiltakshaver 9. Dersom miljøundersøkelser viser at belastningen på lokalitetens nærsone overskrider lokalitetens tålegrense eller at resipienten påvirkes negativt, kan Fylkesmannen redusere tillatt stående biomasse eller trekke tilbake tillatelsen 10. Konklusjon Omsøkte biomasseøkning utgjør 33,3 % av hittil gjeldende MTB på tonn. Omsøkte MTB på tonn må anses som en svært stor lokalitet. De rent naturgitte forholdene taler for at lokalitetens kapasitet er begrenset; anlegget ligger over et område som er dypere enn omkringliggende deler av fjorden og har leiresediment, noe som tyder på sedimenterende forhold og fare for akkumulering av partikulært utslipp. Målt strøm på 130 meter (totaldyp Nettportal som eies av miljøforvaltningen og Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE) og driftes av sistnevnte: 6 Naturbase: Fagsystem fra Miljødirektoratet for registrering av verneområder, naturtyper og andre data om biologisk mangfold som er viktige i arealforvaltningen: 7 Fiskeridirektoratets kartbase: 8 Forurensningslovens 18 9 Forurensningsloven 51 og 2 nr. 5, og Naturmangfoldloven Forurensningsloven 18 Side 6 av 9

7 meter) var i tillegg svak, med høy andel strømstille. Miljøundersøkelser under selve anlegget ved maks belastning har likevel vist svært gode forhold. Undersøkelser av overgangs- og fjernsone har også vist gode forhold, men det er en betydelig svakhet at disse undersøkelsene kun er gjennomført på lav belastning. Fylkesmannen mener det er en vesentlig risiko for at partikulært utslipp fra anlegget akkumulerer andre steder enn under selve anlegget. Føre-var-prinsippet jf. naturmangfoldloven 9 må derfor tillegges noe vekt. Gitt sakens forhold og at omsøkt MTB må anses som høy, er Fylkesmannen samlede vurdering at det kun kan innvilges en midlertidig økt MTB på lokaliteten i påvente av en undersøkelse av overgangssonen (C-undersøkelse) ved maks belastning. Fylkesmannen fastsetter varigheten på økt MTB til slik at selskapet kan gjennomføre en C- undersøkelse på maks belastning i inneværende produksjonssyklus og rekke eventuelt å søke en permanent utslippstillatelse til tonn MTB i løpet av påfølgende produksjonssyklus dersom undersøkelsen tilsier at resipientforholdene er tilstrekkelig gode. Det må påregnes noe saksbehandlingstid, og en slik søknad må derfor leveres i god tid før dere behøver å få saken avgjort. Vi mener at risikoen for at en midlertidig økt MTB vil medføre forurensning som overstiger tåleevnen til resipienten er lav. Dette gjelder for både nærsonen, hovedresipienten og tåleevnen til økosystemet. Det er i saksbehandlingen lagt vekt på de forurensningsmessige ulemper, samt de fordeler som tiltaket vil medføre. Dersom Fylkeskommunens vedtak innebærer tillatelse til en lavere produksjonsramme enn det som fremgår av dette vedtaket, er det produksjonsrammen i Fylkeskommunens vedtak som gjelder. Tillatelsen kan endres på visse vilkår 11. Endringer skal være basert på skriftlig saksbehandling og en forsvarlig utredning av saken. En eventuell endringssøknad må derfor foreligge i god tid før endring ønskes gjennomført. Fylkesmannen understreker at vurderingene er gjort med forutsetning av at virksomheten benytter best mulig teknologi og driftsmetoder for å minimalisere utslippene til miljøet 12. Overvåking av miljøtilstanden og mulige endringer av tilstanden i resipienten vil avgjøre om utslippet er forsvarlig også i fremtiden. Krav om miljøundersøkelser vil også dokumentere om anlegget har uønskede effekter på resipienten. I tillegg til de krav som følger av tillatelsen, plikter bedriften å overholde forurensningsloven og produktkontrolloven, samt forskrifter som er hjemlet i disse lovene. For informasjon om regler som kan være aktuelle for bedriften, viser vi til Regelhjelp.no. Brudd på utslippstillatelsen er straffbart 13. Også brudd på krav som følger direkte av forurensningsloven og produktkontrolloven samt forskrifter fastsatt i medhold av disse lovene, er straffbart. Varsel om saksbehandlingsgebyr og risikoklasse Det skal betales gebyr for Fylkesmannens arbeid med fastsettelse av nye eller endrede tillatelser til forurensende virksomhet Forurensningsloven Forurensningsloven 2 nr. 3 og Naturmangfoldloven Forurensningsloven 78 og Forurensningsforskriften kapittel 39 Side 7 av 9

8 Fylkesmannen varsler at Nova Sea AS vil ilegges et gebyr på kr. Saksbehandlingsgebyret følger gebyrsatser 15, og valg av gebyrsats er basert på tidsbruk i saksbehandlingen samt sakstype. Lokaliteten Buktodden NØ ligger i et område klassifisert som beskyttet kyst/fjord. En vurdering av omsøkt produksjon samt miljøforhold gjør at Fylkesmannen varsler at lokaliteten Buktodden NØ plasseres i risikoklasse Plassering i risikoklasse skjer for øvrig ut ifra skjønn. Hvilken risikoklasse en virksomhet er plassert i har en viss betydning for Fylkesmannens planlegging av tilsyn. Dersom dere har merknader til varselet, ber vi om at disse bli sendt innen 14 dager fra dette brev er mottatt 17. Klageadgang, saksopplysninger m.m. Fylkesmannens vedtak kan påklages til Miljødirektoratet av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse innen 3 uker fra underretning om Fylkesmannens vedtak er kommet fram eller fra vedkommende fikk eller burde ha skaffet seg kjennskap til vedtaket 18. Klager som kommer inn etter denne fristen kan ikke påregnes å bli behandlet, jf. forvaltningsloven 31. En eventuell klage skal angi hva det klages over og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og andre opplysninger av betydning for saken bør nevnes 19. Klagen skal sendes til Fylkesmannen i Nordland, Moloveien 10, 8002 Bodø En eventuell klage fører ikke automatisk til at gjennomføringen av vedtaket utsettes. Fylkesmannen eller Miljødirektoratet kan etter anmodning eller av eget tiltak beslutte at vedtaket ikke skal gjennomføres før klagefristen er ute eller klagen er avgjort 20. Avgjørelsen av spørsmålet om gjennomføring kan ikke påklages. Med visse begrensninger har partene rett til å se sakens dokumenter 21. Nærmere opplysninger om dette fås ved henvendelse til Fylkesmannen. Vi vil på forespørsel også kunne gi øvrige opplysninger om saksbehandlingsregler og andre regler av betydning for saken. Med hilsen Oddlaug Ellen Knutsen (e.f.) seksjonsleder Maria L. Seivåg rådgiver Dette brevet er godkjent elektronisk og har derfor ikke underskrift. 15 jf i forurensningsforskriften 16 Forurensningsloven Forvaltningsloven Forvaltningsloven 28 og Forvaltningsloven Forvaltningsloven Forvaltningsloven 18 Side 8 av 9

9 Kopi til: Nova Sea AS v/ Samuel James Anderson Vigdis Bustnes Petter Dass Gate Mo I Rana Frode Nilsskog Nesnaveien Utskarpen Nina Sofie Nilsskog Nesnaveien Utskarpen Magne Karstein Sjonsti Nesnaveien Utskarpen Kystverkets hovedkontor Postboks Ålesund Mattilsynet - Region Nord Felles postmottak, Postboks Brumunddal Arve Ulriksen Storåsveien Utskarpen Fiskeridirektoratet Region Postboks 185 Sentrum 5804 Bergen Nordland Nordland Fylkes Fiskarlag Postboks BODØ Anna Karen Akselsen E.B. Schieldrops Veg Trondheim Solbjørg Anny Mortensen Tjærahågen Mo I Rana Ketil Are Olsen Kaigata Mo I Rana Per Egil Pedersen Bergverksgata Mo I Rana Jane Pia Solli Buegata Mo I Rana Pål Yttervoll Løkkenvegen Verdal Per Otto Yttervoll Anders Hovdens Veg Trondheim Herbjørn Pedersen Myraveien 36 A 8622 Mo I Rana Arnfinn Johan Stiauren Vigeveien Kristiansand S Vidar Ragnvald Iversen Buegata Mo I Rana Bjørn Jamtli Nesnaveien Utskarpen Rønnaug Kristense Overå Kyrkjegata Stranda Nordland fylkeskommune Postmottak Fylkeshuset 8048 Bodø Heidi Brasøy Nesnaveien Utskarpen Tore Juliussen Nesnaveien Utskarpen Harald Pedersen Holmenveien Mo I Rana Torgeir Stiauren Steinrabben Trondheim Torstein Woje Ulriksen Gripavegen Frekhaug Rana kommune Postboks MO i RANA Svein Arne Småvollan Nedre Idrettsvei Mo I Rana Helge Stiauren Marcus Thranes Gate Mo I Rana Beate Stirø Utenriksdep V/Amb Santiago, Postboks 8114 Dep, 0032 Oslo 0257 Oslo Side 9 av 9