Saksframlegg KRAV OM REVISJON AV KONSESJONSVILKÅRA I TROLLHEIM KRAFTVERK - KOMMUNESTYRAS GODKJENNING. Arkiv: K2-K60

Transkript

1 Saksframlegg KRAV OM REVISJON AV KONSESJONSVILKÅRA I TROLLHEIM KRAFTVERK - KOMMUNESTYRAS GODKJENNING Arkivsaknr: Saksbehandler: 09/1527 Bjarne Nordlund Arkiv: K2-K60 Saksgang: Møtedato: Saksnummer: Kommunestyret /11 RÅDMANNENS INNSTILLING: LIKELYDENDE MED STYRINGSGRUPPA SI TILRÅDING: Rindal kommunestyre godkjenner det framlagte vedlagte forslaget til krav om vilkårsrevisjon av Trollheimskonsesjonen. Vedlegg: 1 Generalplan - oversikt over Trollheim kraftverk 2 Gjeldande konsesjonsvilkår 3 Styringsgruppa sitt forslag til krav 4 Vedlegg 1. Kommunikasjon og tilbakespill fra almenne interesser om vilkårskrav. 5 Vedlegg 2. Faglig underbygging. 6 Vedlegg 3. Prosess i 1960-åra. Saksopplysningar Ifølgje gjeldande reguleringsbestemmelsar for Statsreguleringa av Folla Vindølavassdragene (Trollheimsreguleringa) fastesett ved kgl. resolusjon 21. desember 1962 gjeld desse bestemmelsane i ubegrensa tid, men kan takast opp til revisjon etter 50 år. Også sjølve konsesjonen gjeld på ubegrensa tid. Reguleringsbestemmelsane er ei form for vilkår som gjeld for konsesjonen, jfr. begrepet vilkårsrevisjon som og blir brukt om denne prosessen. Trollheim kraftverk eigd av Statkraft har produsert om lag 743 GWh/år sidan det vart sett i drift i Hovedformålet med ein slik revisjon er jfr. NVEs rettleiar datert å betre miljøtilstanden i regulerte vassdrag ved å sette nye vilkår for å rette opp miljøskader og

2 ulemper som har oppstått som følgje av reguleringa. Kjernen i revisjonen vil vere å veie dette formålet opp mot formålet med sjølve konsesjonen, dvs. kraftproduksjon. I samband med behandling av konsesjonen tidleg på 1960-talet vart miljøomsyn lite vektlagt i ein periode med stort kraftbehov som følgje av industriutbygginga som då foregikk i Norge. I dag har vi både større bevissthet, og meir og bedre kunnskap om miljøverdiane knytt til vassdraga. Dei seinare åra har det og foregått teknisk-biologisk forskningssamarbeid for å utvikle nye metodar å drive eldre vasskraftverk på. Arbeidet har vist at vinn-vinn for både kraft og miljø kan vere mulig. Norsk vasskraftproduksjon ligg i eit politisk vanskeleg skjæringspunkt mellom produksjon av rein fornybar energi som Europa etterspør, og Norges sterke internasjonale forpliktelsar for å ta vare på villaks og sjøaure, artar som på verdensbasis er trua. Vitenskapelig råd for lakseforvaltning oppretta av DN legg det faglege grunnlaget for forvaltning av laks i Norge. I sin status for norske laksebestandar i 2010 beskriv rådet Surna som eit vassdrag med redusert ungfiskproduksjon, uoppnådd forvaltningsmål (gytebestandsmål), og at det er fare for at beskatninga av laksebestanden er utenfor bærekraftige rammer. Vassforskrifta frå 2006 sett krav om at det i kvar vassregion skal utarbeidast ei forvaltningsplan med eit tiltaksprogram. Trollheim kraftverk, det tilhøyrande tilsigsområdet, magasina og Surna ligg i Møre og Romsdal vassregion, i vassområde Nordre Nordmøre. Tiltaksprogrammet skal angi tiltak som vil forbetre tilstanden i vatn der kor den ikkje er tilfredsstillande i dag. Tiltaksprogrammet er juridisk bindande, skal vedtakast av fylkestinget innan utgangen av 2015 og stadfestast av kongen i statsråd. Det er all grunn til å tru at problemstillingane styringsgruppa for vilkårsrevisjonen no reiser, og vil vere sentrale i tiltaksprogrammet. Fylkestingets føringar her bør likedan veie tungt når olje- og energidepartementet skal fastsette nye vilkår for Trollheim kraftverk. Det dominerande problemet knytt til Trollheim kraftverk i dag er at det i Surna nedanfor utløpet frå Trollheim kraftverk på Harang er fastsett ei minstevassføring gjennom heile året på 15m 3 /s. Ovanfor kraftstasjonen er vassføringa betydeleg redusert, og her er det, i motsetnad til nedanfor kraftstasjonen, ikkje krav om minstevassføring. Nedanfor kraftstasjonen er resultatet generelt for kaldt vatn i sommarhalvåret, og for varmt vatn i vinterhalvåret. Variasjonane gjennom året med vår- og haustflaumar, og lita vassføring sommar og vinter er erstatta av ei unaturleg jamn vassføring året rundt. Vassføringa varierer likevel med kjøringa av kraftverket. Stadige endringar i produksjonen avhengig av etterspørselen / prisane på straum, såkalt effektkjøring, gir også stadig raskt varierande vassføring, og har over tid vore negativt for livet i elva, særleg laks, sjøaure og botndyrfaunaen. Ovanfor utløpet av Trollheim kraftverk er lite vatn eit problem gjennom heile året. Denne uballansen i vassføringa har og gitt auka tilgroing av vegetasjon både langs elva og på sand- og grusører ute i elva, både ovanfor og nedanfor kraftverket. Resultatet er dårlegare flomavledningskapasitet, og større fare for at isproppar sett seg ved mildver og isgang om vinteren. Tilgroinga har og ført til redusert biologisk mangfold da dyre- og plantelivet knytt til dei sterile før så vanlege sand- og grusørene no er borte. Det kan opplysast at minstevassføringa på 15m 3 /s vart fastsett ved dom i Nordmøre herredsrett i 1981 etter skjønnsprosessen som utmålte erstatning til grunneigarane etter Trollheimsutbygginga. Trollheim kraftverk berører både Rindal og Surnadal kommunar. Begge kommunane gjorde i desember 2009 vedtak om å:

3 - I fellesskap og på vegne av almenne interesser og verdiar kreve revisjon av gjeldande konsesjonsvilkår for Folla-Vindøla-reguleringa. - Hovedmålet med arbeidet skulle vere å styrke laks- og sjøaurestammane i Surnavasdraget, samstundes som at vassdraget og nedslagsfeltet skal gi grunnlag for bærekraftig kraftproduksjon. Berørte grunneigarar fekk erstatningane for ulempene utbygginga medførte utmålt i skjønnsprosessar i etterkant av utbygginga. Dei fleste har fått den økonomiske erstatninga utbetalt ein gong for alle, medan nokre får årlege utbetalingar. Eit krav om revisjon skal iflg NVE sin rettleiar for feltet påpeike og grunngi behov for endringar. Ei styringsgruppe beståande av ordførarane og rådmennene i dei to kommunane har hatt det øverste ansvaret for å få kravet utarbeidd. I praksis har kravet blitt ført i penn av prosjektleiar Tor Ziegler, som har hatt støtte i ei arbeidsgruppe som har bestått av Georg Solem frå Surnadal elveeigarlag, Arne O. Sæter frå Samarbeidsorganet for Surna, Torbjørn Amundsgård frå Rindal elvalag, Vebjørn Knarrum frå Rindal kommune og Bodil Gjeldnes frå Surnadal kommune. I tillegg til kunnskapen til desse personane og publisert vitskapeleg arbeid, har berørte organisasjonar og enkeltpersonar blitt inviterte til å spele inn tema og problem reguleringa kan ha påført almenne verdiar. Denne prosessen resulterte i 22 skriftlege innspel om skader og ulemper både i Surna, sidevassdraga, og i magasin- og takrenneområdet. Det kan særleg nemnast at det kom eit eige innspel med 211 underskrifter frå lokalbefolkninga i Øvre Surnadal som særleg fokuserte på problema frostrøyken skapar i dalføret om vinteren. I motsetnad til før reguleringa, er ikkje Surna lenger islagt på strekninga nedanfor utløpet av Trollheim kraftstasjon på Harang, og frostrøyk oppstår. Dette gir dårleg trafikktryggleik, enkeltpersonar får luftvegsproblem og gir eit generelt dårleg bumiljø. Styringsgruppa meiner at kommunane no har eit godt dokument som både 1. får fram dei viktigaste problemstillingane kraftproduksjonen har medført 2. sett fram grunngitte krav om endringar som imøtekjem problemstillingane Kravet består ikkje berre av konkrete tiltak ein ønskjer utført. Like sentralt er å få utført undersøkingar og utredningar som vil gi svar på kva som er den beste løysinga på problemstillingane kravet reiser. Vidare er det vesentleg å få endra eksisterande konsesjonsvilkår slik at dersom problem oppstår i framtida, så er muligheita til at tiltak kan utførast, allereie til stades. Vassdragskonsesjonar som blir gitt i dag har oftast ei rekkje standardvilkår som som gir heimel for å kunne pålegge miljøundersøkingar, fiskeutsettingar osv. NVE seier i sin rettleiar for revisjonssaker at desse standardvilkåra også vil bli innført ved revisjon av eldre konsesjonar. Standardvilkåra gir ulike fagetatar fullmakt til å fastsette avbøtande tiltak. Innføring av standardvilkår i samband med revisjonar vil riktignok måtte vurderast nøye med omsyn til kostnad og nytte av tiltaka. Pålegg må og skje innafor føresetnadane og rammene som ligg i sjølve konsesjonen. Standardvilkåra må tilpassast utfordringane i det enkelte reguleringsområde / kraftverk. Ved revisjon av konsesjonsvilkåra i Trollheim kraftverk meiner styringsgruppa at standardvilkår nr. 14. Manøvreringsreglement er det klart viktigaste. Her kan dei mest sentrale utfordringane i Surna i dag takast opp, dvs. behov for meir vatn ovafor kraftverket, miljøbasert og meir naturleg vassføring nedanfor kraftverket, meir naturleg vasstemperatur, samt flomløpsskjøtsel. Dei fleste andre forhold som har kome fram i prosessen kan knyttast til dei andre standardvilkåra.

4 Innafor ramma av NVE sine standardvilkår foreslår styringsgruppa at gjeldande reguleringsbestemmelsar endrast slik: Standardvilkår nr 14: Manøvreringsreglement Det kreves et 5-års prøvereglement og etablering av et miljøfaglig manøvreringsråd for Trollheim kraftverk. Rådet skal bistå regulanten for å oppnå mer årstids- og miljøtilpassede kjørestrategier for kraftverket. Derved skal erfaringsgrunnlaget for bærekraftig drift med hensyn til miljø styrkes. For å fastlegge prøvereglementets innhold kreves nærmere hydroøkologiske tiltaksanalyser og ekspertvurderinger. Tiltakene som kreves omfatter i prioritert rekkefølge: 1. Miljøbasert vannføring oppstrøms Trollheim kraftverk som sikrer større vanndekt areal og bedre laksehabitat i restvassdraget fra Rinna og ned til kraftverket. To alternativer: a) Kontinuerlig slipp; b) Adaptivt, etter behov for å sikre tilstrekkelige vanndekte arealer i restvassdraget 2. Miljøbasert vannføring nedstrøms Trollheim kraftverk med sesongtilpasninger. Mulighet for selektiv tapping fra Follsjøen mht vanntemperatur. 3. Bestemmelser om moderat avtrapping av vannføringer for å unngå brå vannstandsendringer, 4. Flomløpsskjøtsel og biotopjusteringer i elveløp,-herunder lage en kombinert handlingsplan 5. Flytting av tidsrom for årlig teknisk revisjon av kraftstasjonen fra vår til høst 6. Magasinmanøvrering: Tidsvindu hvor skogeiere kan avtale tømmerfløting på Gråsjøen. 7. Landskapsmessige forhold, tilsyn med mer: Krav At NVE og regulanten holder jevnlig tilsyn og at bl.a. oppfølging/rensk av takrennas inntak og vannveier skjer Gjelder også merking av usikker is. 8. Naturforvaltning: Krav Videreutvikling av kultiveringstiltak for både laks og sjøaure i Surna Utredning og eventuell utprøving av tiltak som kan fremme anadrom gytefisks oppgang forbi utløpet av kraftstasjonen. (Del av de høyeste prioriteringene ovenfor) Bestandsundersøkelser av innlandsaure i magasinene Utredning om hjorteviltet og leveområders tilstand og potensielle forbedringsmuligheter. Få etablert ordningen for opphjelp av fisk/vilt/friluftsliv 9. Kulturminner: Krav NVE oppfordres til å varsle Riksantikvaren om at vilkårsrevisjon er i gang for Trollheim KV. 10. Forurensning med mer: Krav At kravet om opprettholdelse av en minimumsvannføring oppstrøms kraftverket innfris for også å bedre vassdragets resipientkapasitet og til enhver tid sikre god vannkvalitet i samsvar med vannforskriften. (Del av de høyeste prioriteringene ovenfor). 11. Ferdsel med mer: Krav Regulanten oppfordres til å tilrettelegge for bruk av båt til rekreasjonsaktiviteter i både Follsjø- og Gråsjømagasinene og samtidig tilse at nødvendige sikkerhetstiltak og varsler ivaretas for allmennhetens tilgang og beste, bl.a. med hensyn til usikker is i magasinene.

5 12. Terskler mm; Krav Integrering av ønskede biotopjusteringer med skjøtselsplanen for øring og begroing(del av de høyeste prioriteringene ovenfor) 15. Hydrologiske observasjoner med mer: Krav At den ønskede hydrologiske observasjonsstasjonen etableres og at data den samler inn blir gjort tilgjengelig for verstkommunene og allmennheten. (Del av de høyeste prioriteringene ovenfor) At eventuelle klimabetingede endringer i feltenes tilsig observeres og registreres. 16. Etterundersøkelser: Krav (Del av de høyeste prioriteringene ovenfor) Videreføring av igangværende undersøkelser og overvåkning rettet mot kunnskapsbaserte tiltak som kan styrke stammene av laks og sjøaure i Surnavassdraget, og oppnå elvas gytebestandsmål. Krava er omtalt og grunngitt i eit om lag 30 siders dokument. I tillegg vil 3 vedlegg underbygge kravet. - Vedlegg 1 gir oversikt over innspel frå privatpersonar og organisasjonar til tema revisjonen bør ta opp. - Vedlegg 2 gir oversikt over historikk, geografi, tekniske installasjonar i kraftverket, erfarte skader og ulemper, publisert vitenskaplig arbeid i vassdraget og magasinområdet med meir. - Vedlegg 3 beskriv prosessen i forkant av vedtak om Trollheimsutbygginga. Kravet om revisjon av konsesjonsvilkåra vil bli overlevert til NVE på Villakskonferansen 23. juni i samband med Norsk laksefestival. Etter at NVE har mottatt kravet vil denne saksgangen bli fulgt: 1. NVE ber konsesjonæren Statkraft kommentere krava. 2. NVE avgjer om revisjonssak skal opnast. 3. Konsesjonæren utarbeider eit såkalt revisjonsdokument. 4. NVE sender revisjonsdokumentet på høring til berørte partar. 5. NVE sender merknadane til regulanten for uttale. 6. NVE skriv innstilling til Olje- og energidepartementet om eventuell endring av vilkår og forslag om nye vilkår. 7. Kongen i statsråd avgjør revisjonen.