Ekspertutvalget regionreformen - innspill oppgaver

Transkript

1 Vår dato: Vår ref: Arkivkode: 080 Gradering: Deres ref: Saksbehandler: Stian Sørensen Telefon: Finnmarks kommuner Fylkesmannen i Finnmark Sametinget Fefo LO NHO Ekspertutvalget regionreformen - innspill oppgaver Regjeringen har i forbindelse med regionreformen satt ned et ekspertutvalg som har fått i oppdrag å vurdere nye oppgaver til ne. Dette utvalget ønsker nå å få en kortfattet oversikt med begrunnelse over hvilke oppgave- og ansvarsområder som med fordel kan legges til de nye regionene. For mer informasjon, se vedlagt brev datert 29. juni og mandat til utvalg. Fylkeskommunene har fått frist til å komme med en tilbakemelding til departementet innen 24. august. Finnmark har derfor innkalt til ekstraordinært møte i fylkesutvalget (FU) 24. august. Innspill fra kommuner og andre aktører i Finnmark: Vi skal utarbeide et saksfremlegg angående dette temaet til det ekstraordinære møte i FU. I den forbindelse oppfordrer vi at kommuner og andre aktører i Finnmark til å komme med forslag til nye oppgaver som kan legges til de nye regionene. Det er også viktig at dere gir en begrunnelse på hvorfor de eventuelle oppgavene bør legges til de nye regionene. På grunn av kort frist fra departementet må vi sette fristen for innspill til fredag 11. august. Finnmark beklager at denne innspillsrunden kommer på den tiden av året da mange har ferie, men vi er dessverre nødt til å forholde oss til de tidsrammer som departementet har satt. Vedlagt følger også en melding om regionreformen fra 2015 som sier noe om nye oppgaver til ne og et brev som i vinter gikk fra fylkesordfører til Kommunal- og moderniseringsdepartementet angående arbeidsplasser i Finnmark. Vadsø, 7. juli 2017 Charles Petterson plansjef Stian Sørensen Postadresse Besøksadresse Telefon Org.nr Postboks 701 Henry Karlsens plass 1 Telefaks Bankkonto VADSØ postmottak@ffk.no 9800 VADSØ Plan- og kulturavdelinga

2 Dette dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ikke underskrift.

3 Ifølge liste Deres ref Vår ref 17/ Dato 29. juni 2017 Ekspertutvalget regionreformen - innspill oppgaver I Prop. 84 S ( ) Ny inndeling av regionalt folkevalt nivå varsler regjeringen at det vil nedsettes et ekspertutvalg som vil få i oppdrag å vurdere ytterligere oppgaver til ne, etter at Stortinget har vedtatt ny inndeling i om lag ti r. Utvalget er nå oppnevnt og ledes av professor Terje P. Hagen ved Universitetet i Oslo. Utvalget skal levere sin rapport innen 1. februar Vedlagt følger mandat for utvalget. Til støtte for utvalgets arbeid, vil Kommunal- og moderniseringsdepartementet opprette en bredt sammensatt referansegruppe bestående av representanter fra kommunesektoren, departementene, Sametinget, fylkesmennene og utvalgte interesseorganisasjoner. Vi har bedt KS bistå oss i å oppnevne seks medlemmer fra kommunesektoren. Sekretariatet for utvalget er lagt til Kommunal- og moderniseringsdepartementet. På oppdrag av utvalget, ber vi nå hver enkelt ne komme med en kortfattet oversikt over oppgave- og ansvarsområder som med fordel kan legges til de nye ne. Oversikten/oppgavene bør være begrunnet. Neste møte i ekspertutvalget er 25. august. Vi ønsker derfor innspill i rimelig tid før dette og senest 24 august Tilbakemeldingen kan sendes til KMD (postmottak@kmd.dep.no) med kopi til Jorund- K.Nilsen@kmd.dep.no. Postadresse Postboks 8112 Dep 0032 Oslo postmottak@kmd.dep.no Kontoradresse Akersg Telefon* Org no Avdeling Regionalpolitisk avdeling Saksbehandler Jørund K. Nilsen

4 Dersom det er spørsmål kan de rettes til sekretariatet ved Jørund K Nilsen, tlf Anne Gjerdåker fung. avdelingsdirektør Jørund K. Nilsen Sekretariatsleder Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer Side 2

5 Adresseliste Akershus Postboks OSLO Sentrum Aust-Agder Postboks 788 Stoa 4809 ARENDAL Buskerud Postboks DRAMMEN Finnmark Fylkeshuset 9815 VADSØ Hedmark Postboks HAMAR Bedriftssenteret Hordaland Postboks BERGEN Møre og Romsdal Fylkeshuset 6404 MOLDE Nordland Prinsens gate BODØ Nord-Trøndelag Seilmakergata STEINKJER Oppland Postboks LILLEHAMMER Oslo kommune Rådhuset 0037 OSLO Rogaland Postboks STAVANGER Sentrum Sogn og Fjordane Fylkeshuset, 6863 LEIKANGER Askedalen 2 Sør-Trøndelag Postboks TRONDHEIM Sluppen Telemark Postboks SKIEN Troms Postboks TROMSØ Vest-Agder Postboks KRISTIANSAND S Lundsiden Vestfold Svend Foyns gate TØNSBERG Østfold Postboks SARPSBORG Side 3

6 Vår dato: Vår ref: Arkivkode: 080 Gradering: Deres ref: Saksbehandler: Ole Stian Søyseth Telefon: Det kongelige kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 8112 Dep 0032 OSLO Att: Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner Finnmark fylke - arbeidsplasser og utvikling sett i lys av regionreform Fylkestinget i Finnmark har i FT-sak 38/16 vedtatt at Finnmark bør være en egen region. Finnmark vil etter regionreformen med stor sannsynlighet fortsatt være Norges største region, her er enorme landområder med spredt befolkning og enorme muligheter men også noen utfordringer. Finnmark løser på vegne av nasjonen Norge store oppgaver og har en ressurstilgang som er enorm. Finnmark som region vil for fremtiden også jobbe for å løse dette på en så god måte som mulig for storsamfunnet. Det vil kreve at vi tilføres ressurser og oppgaver som befester og forsterker vår evne til å ivareta dette. Difi har i sine undersøkelser fremvist at av årsverk i statsforvaltningen i Norge så er årsverk plassert i Finnmark. Til sammenligning så er det henholdsvis og årsverk i våre nabofylker Troms og Nordland. 1 I den forbindelse vil jeg også vise til «Retningslinjer for lokalisering av statlege arbeidsplasser og statleg tjenesteproduksjon». I henhold til disse skal: «Den statlege lokaliseringspolitikken skal, ved oppfølginga av desse retningslinjene, medverke til ei fordeling av statlege arbeidsplassar som bidreg til å utvikle robuste arbeidsmarknader i alle delar av landet lokalisering av statleg tenesteproduksjon som i størst mogleg grad sikrar befolkninga i alle delar av landet god tilgang til statlege tenester at nye og omlokaliserte statlege verksemder i hovudsak blir lokaliserte utanfor Oslo at kostnadseffektivitet og effektiv oppgåveløysing vert inkludert i vurderinga av lokaliseringsalternativ» Finnmark har i det siste opplevd en negativ utvikling hva gjelder viktige oppgaver i statsforvaltningen. Jeg vil her nevne Skatt Nord som fra 2013 til 2016 har gått fra 111 til 88 medarbeidere i Finnmark. Nav Finnmark har i samme periode gått fra 161 til 155 medarbeidere. Dette er for nasjonen små variasjoner, men for lokalsamfunnene i Finnmark er dette vesentlige endringer. 1 Postadresse Besøksadresse Telefon Org.nr Postboks 701 Henry Karlsens plass 1 Telefaks Bankkonto VADSØ postmottak@ffk.no 9800 VADSØ Fylkesrådmannens stab

7 Dette er noen eksempel på det vi i Finnmark ser på som en stor utfordring for kompetansearbeidsplasser i regionen. Vi mener at en stabil base av statlige arbeidsplasser og kompetanse vil være med på å bygge opp under den nærings- og regionutviklingen vi ønsker fremover. Økt digitalisering av arbeidsoppgaver skal medføre at arbeidsoppgaver kan løses fra nær sagt «hvor som helst» i landet. Samtidig ser vi at effektiviseringskrav fører til at flere og flere enheter velger å sentralisere sin oppgaveløsning til større bysentra. I Finnmark har vi i flere omganger bevist at når vi får handlingsrom for å gjennomføre oppgaver på vegne av storsamfunnet så løser vi dette på en forbilledlig måte. Jeg kan i forhold til dette nevne to av de større oppgavene som er løst fra Finnmark de siste årene: Sykehusinnkjøp HF, tidligere kjent som helseforetakenes innkjøpssentral (HINAS). Her er det fra Vadsø blitt koordinert innkjøpsprosesser og foretatt innkjøp på vegne av sykehus over hele Norge for flere milliarder. Organisasjonen her har vist sin spisskompetanse innenfor sykehusinnkjøp og jevnlig fått flere oppdrag som har vært løst på en god og kostnadseffektiv måte for storsamfunnet. Nav innkreving i Bjørnevatn ved Kirkenes har i mange år levert gode tjenester på innkreving og fordeling av barnebidrag for hele landet. Dette er en oppgave som enheten løser på en utmerket måte på vegne av storsamfunnet, gjennom de muligheter som finnes i dag ved teknologi og kommunikasjon. Vi ser også at det hevdes at kompetansetilfanget i Finnmark er for lavt og det derfor ikke blir «robuste» nok fagmiljø. De overnevnte eksempel viser at vi fra Finnmark kan løse enhver oppgave som blir tillagt oss såfremt vi får arbeidsro til å utvikle kompetansemiljøene over tid og de ikke til enhver tid settes under press for flytting til øvrige deler av landet. Vi er også i front nasjonalt hva gjelder vår kompetanse innen enkelte fagområder. Barentssekretariatet er et eksempel på en organisasjon lokalisert i Finnmark som besitter en nasjonal toppkompetanse hva angår utfordringer og samarbeid i barentsregionen. Jeg vil påstå at i Finnmark så er vi ikke kompetansefattig, vi er kompetanseutviklere. I mange av de organisasjonene vi har i Finnmark er vi kompakt organisert og våre medarbeidere løser et bredt spekter av arbeidsoppgaver. Dette fører videre til at ansatte fra Finnmark ofte er ettertraktede arbeidstakere i landet for øvrig siden de har innsikt i brede og komplekse arbeidsfelt. Dersom regionreformen skal bli en suksess og regionene skal gjøres i stand til å drive regional utvikling er det vesentlig å tilføre de nye regionene reell innflytelse over vesentlige arbeidsfelt og interesseområder. Dette bør gjøres enten ved overføring av oppgaver fra stat til region eller ved å lokalisere statlig virksomhet til viktige interesseområder for den enkelte virksomhet. Jeg mener at de oppgavene som statsforvaltningen skal løse, spesielt i forhold til ressursforvaltning, bør løses i nærheten av ressursene. I forhold til overnevnte prinsipp og i henhold til retningslinjene for lokalisering av statlige arbeidsplasser så vil jeg foreslå noen funksjoner som vi mener kan løses fra Finnmark og som vil være med på å bidra i den samfunnsutviklingen vi ønsker for Finnmark. Disse funksjonene vil også være med på å bygge opp under den ressursrike regionen som Finnmark er. I denne forbindelse vil jeg også nevne de innspillene som fylkesmannen i Finnmark har gitt i forhold til oppgaver som fylkesmannsembedet i vår region kan løse.

8 Direktoratet for mineralforvaltning: Direktoratet er i dag plassert i Trondheim. Finnmark som en region med enorme forekomster av utvinnbare mineraler og med et stort potensial for en større utvikling ville vært en naturlig plassering for dette direktoratet være i Finnmark. Fiskeridirektoratet og kystverket: Forvalter og holder oppsyn med de enorme marine ressursene vi har i Norge og spesielt i Finnmark. Jeg mener at direktoratets og kystverkets virksomhet i Finnmark bør vesentlig styrkes for å gjenspeile det ressurstilfanget som finnes i Finnmark og det faktum at Finnmark er en grenseregion også i forhold til havgrenser. Fylkesmennenes fellesadministrasjon: Jeg registrerer signaler om at det skal opprettes en egen fellesadministrasjon for fylkesmenn. Jeg registrerer at Finnmark i første runde ikke trekkes frem som en aktuell lokasjon. Jeg mener at med Finnmarks status som grensefylke mot Schengen gjør at det sett i et geopolitiske bildet være et vesentlig signal med tanke på suverenitetshevdelsen å legge en ny fellesadministrasjon for alle norske fylkesmenn i sammenheng med fylkesmannen i Finnmark. Her i Finnmark har fylkesmannen kartlagt at både kompetanse og lokaler finnes tilgjengelig for å løse denne oppgaven kostnadseffektivt. Spesialoppgaver miljø, reindrift og språk: Finnmark har særegne utfordringer og en spesiell kompetanse innenfor miljøutfordringer i Arktis og grenseoverskridende miljøutfordringer mot Russland. Vi har også en unik kompetanse innen reindrift og samisk og kvensk språk. Jeg mener at forvaltnings- utviklings- og tilsynsoppgaver innen disse feltene bør allokeres til Finnmark som region. Dette er noen eksempel på hvilke oppgaver jeg mener burde kunne løses i større grad fra Finnmark. Ut over dette vil det være naturlig å lokalisere også større grad av de statlige arbeidsplassene som skal ivareta grenserelaterte spørsmål, utfordringer i arktiske områder og oppgaver i forhold til petroleumssektoren til Finnmark fremover. En lokalisering av statlige arbeidsplasser til Finnmark som region mener jeg også vil være særdeles lønnsomt i et samfunnsøkonomisk perspektiv. Infrastrukturen i Finnmark er på plass for å håndtere flere større oppgaver uten vesentlige investeringer og dette vil også være et mer bærekraftig element som også vil lette det infrastrukturpresset vi i dag ser på storbyområdene i Norge. Jeg ønsker å komme i en videre dialog med statsråden og departementet om dette og foreslår derfor et møte mellom undertegnede og statsråden. Med hilsen Runar Sjåstad Fylkesordfører Finnmark Dette dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ikke underskrift.

9

10 13. juni 2017 Regionreform mandat for Ekspertutvalget 1. Bakgrunn Ved Stortingets behandling av Meld. St. 22 ( ) Nye folkevalgte regioner rolle, struktur og oppgaver ble følgende anmodningsvedtak fattet, jf. Innst. S 377 ( ): «Stortinget ber regjeringen sette ned et ekspertutvalg som skal foreslå ytterligere nye oppgaver til regionene når den nye regionstrukturen er fastlagt, og senest våren 2017.» I Prop. 84 S ( ) Ny inndeling av regionalt folkevalt nivå varsler regjeringen at det vil nedsettes et ekspertutvalg som vil få i oppdrag å vurdere ytterligere oppgaver til ne etter at Stortinget har vedtatt ny inndeling i om lag ti r. 2. Ytre rammer Ved behandlingen av Prop. 84 S ( ) understreket flertallet i kommunal- og forvaltningskomiteen (H, Frp, V, Krf) at det er behov for en regionreform som resulterer i større og sterkere regionale folkevalgte enheter som kan ta et større ansvar for samfunnsutviklingen i sin region. Flertallet legger til grunn at de nye regionene vil kunne påta seg flere oppgaver som hittil har tilfalt staten og/eller fylkesmannen, jf. Innst. 385 S ( ). Under behandlingen av Meld. St. 22 ( ) sier komiteens flertall (Ap, H, Frp, Krf, Sp, V) at regional stat/fylkesmannen i utgangspunktet skal ha ansvar knyttet til tilsyn, kontroll og beredskap og noen veiledningsoppgaver. Oppgaver som legger til rette for bruk av politisk skjønn skal som hovedregel legges til regionalt folkevalgt nivå, jf. Innst. 377 S ( ). Utvalget skal legge til grunn den nye fylkesinndelingen og skal vurdere oppgaver og myndighet utover det Stortinget konkret har sluttet seg til at skal overføres til ne etter Stortingets behandling av Prop. 84 S ( ). Utvalget skal også vurdere tiltak i lys av anbefalinger om økt effektivitet i offentlig sektor, jf. NOU 2016 Ved et vendepunkt: Fra ressursøkonomi til kunnskapsøkonomi (Produktivitetskommisjonen). Generalistkommuneprinsippet skal ligge til grunn for utvalgets arbeid. Rammestyring (juridisk og økonomisk) av ne bør legges til grunn ved overføring av nye oppgaver til ne. Utvalget skal videre legge til grunn at tildeling av oppgaver til ne som hovedregel skal skje i lov eller i forskrift med hjemmel i lov. 1

11 Departementet legger til grunn at utvalget har hovedoppmerksomhet mot ansvar, oppgaver og myndighet som støtter opp under nes samfunnsutviklerrolle, slik rollen er definert i Meld. St. 22 ( ) og Prop. 84 S ( ). Dette innebærer oppgaver og/eller myndighet som bidrar til å gi ne bedre innvirkning på samfunnsutviklingen i eget fylke og forutsetninger for samordnet oppgaveløsning på tvers av sektorer og kommunegrenser. Utvalget skal ikke vurdere oppgaver som er et kommunalt ansvar. Arbeidet skal ta utgangspunkt i retningslinjene for oppgavefordeling mellom forvaltningsnivåene som ble lagt fram av Oppgavefordelingsutvalget i NOU 2000: 22 Om oppgavefordelingen mellom stat, region og kommune. Oppgavefordelingsutvalgets retningslinjer er følgende (kort oppsummert): oppgaver skal legges på lavest mulige effektive nivå, oppgaver som krever utøvelse av lokalpolitisk skjønn og vurdering bør legges til folkevalgte organer (dvs. kommuner og r), oppgaver som av ulike årsaker ikke skal la seg påvirke av lokalpolitiske oppfatninger og lokalpolitiske forhold, og som derfor er kjennetegnet av standardisering, regelorientering og kontroll, bør i utgangspunktet være et statlig ansvar, staten bør ha ansvaret for oppgaver som gjør krav på sentrale beslutninger og som forutsetter et nasjonalt helhetsgrep for god oppgaveløsning, oppgaver som krever stor grad av koordinering, og/eller oppgaver som har store kontaktflater med hverandre, bør legges til samme forvaltningsorgan, oppgaver som krever stor grad av samordning overfor brukerne legges til samme forvaltningsnivå, det myndighetsorgan som er tillagt ansvar og beslutningskompetanse for en oppgave skal også ha ansvaret for å finansiere utgiftene til oppgaveløsningen (det finansielle ansvarsprinsipp). Utgangspunktet for drøftingen av den enkelte oppgave bør være at det nåværende innholdet i oppgavene skal bestå. Det innebærer at utvalget i utgangspunktet skal legge til grunn at oppgavene skal ivareta de samme mål og hensyn som i dag. Utvalget kan imidlertid drøfte om konkrete oppgaveområder kan underlegges forvaltning som gir rom for større regionale forskjeller og regional tilpasning enn i dag. Utvalget må tydeliggjøre hvilke forutsetninger utvalget legger til grunn for sine konkrete forslag. I den grad mindre statlig styring er et premiss for forslag til overføring av oppgaver eller myndighet, må det tydeliggjøres. Ved behandlingen av Prop. 84 S ( ) gjorde Stortinget følgende anmodningsvedtak jf. Innst. 385 S ( ): "Stortinget ber regjeringen sørge for at regional veiadministrasjon, som har ansvar for planlegging og drift av fylkesveiene, overføres fra Statens vegvesen til regionalt folkevalgt nivå." Regjeringen vil utrede dette nærmere. Utvalgets mandat avgrenses derfor mot vurderinger av Statens vegvesens fagadministrasjon. 2

12 3. Referansegruppe Til støtte for utvalgets arbeid etablerer departementet en bredt sammensatt referansegruppe. Utvalget vurderer selv hvordan referansegruppen vil benyttes og hvordan oppfølgingen av referansegruppens synspunkter skal skje. 4. Oppdraget a) Utvalget skal på faglig grunnlag analysere og vurdere konkrete oppgaver og ansvarsområder med sikte på å foreslå ytterligere oppgaver og myndighet til utover det som er avklart etter Stortingets behandling av Prop. 84 S ( ). b) Forslag til oppgaveoverføringer skal drøftes i lys av retningslinjene for oppgavefordelingen slik disse er gitt i NOU 2000: 22. c) Utvalgets forslag skal kunne styrke nes samfunnsutviklerrolle, gi en mer brukervennlig forvaltning, en bedre offentlig ressursbruk og bedre tjenester for innbyggere og næringsliv. d) Utvalget skal tydeliggjøre hvilke forutsetninger som ligger til grunn for de konkrete forslagene. e) Utvalget skal gi en vurdering av administrative og økonomiske konsekvenser av utvalgets forslag. f) Utvalget skal levere sin rapport innen 1. februar Sammensetning Leder: Professor Terje P Hagen (Universitetet i Oslo) Førsteamanuensis Jon P Knudsen (Universitetet i Agder) Professor Anne Lise Fimreite (Universitetet i Bergen) Forsker I Gro Sandkjær Hansen (Høgskolen i Oslo og Akershus) Pensjonist, tidligere avdelingsdirektør i Kommunal- og moderniseringsdepartementet Christine Hjortland Fylkesrådmann i Sogn og Fjordane, Tore Eriksen Pensjonist, tidligere fylkesmann i Troms, Svein Ludvigsen 3

13 Dato: Arkivsak: / Arkivkode: 080/X Melding Til: Fylkestinget Fra: Fylkesordføreren Regionreformen og Finnmark Denne meldinga legges fram for å gi nyvalgt fylkesting en kort orientering om status for regionreformen, i tillegg til å orientere om hva fylkestinget i Finnmark har vedtatt når det gjelder arbeidet med regionreformen. Stortinget vedtok følgende i møte 9. juni i år: «Hovedprinsippene som må ligge til grunn for oppgavefordelingen mellom statlig, regional og kommunal sektor, er at oppgaver bør legges på lavest mulige nivå, staten bør ta seg av oppgaver som skal gjennomføres likeartet over hele landet, og oppgaver som forutsetter lokalt kjennskap og initiativ bør delegeres til region- og kommunenivå». I tillegg ble følgende vedtak gjort: «Nye oppgaver til regionalt folkevalgt nivå forutsetter at prosessen fører til færre r/regioner av en viss størrelse» og at «oppgavene til et nytt regionalt folkevalgt nivå skal gjennomgås og forslag legges frem for Stortinget i en stortingsmelding våren 2016». Fylkestinget vil i utgangspunktet få anledning til å uttale seg i forkant av at nevnte stortingsmelding blir lagt fram. Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner understreker i brev av 2. juli 2015 at regjeringen vil gjennomgå oppgavene til ne parallelt med arbeidet med å gi flere oppgaver til kommunene. Det betyr at kommunereformen og regionreformen kjøres som to parallelle prosesser. Regjeringen ønsker å utvikle det regionale folkevalgte nivået slik at forvaltningssystemet samlet sett fungerer best mulig for innbyggere og næringsliv. Regionene bør utgjøre naturlig sammenhengende områder.

14 Derfor ber statsråden den enkelte om å innlede den såkalte nabopraten med nabofylker. Fylkestinget behandlet sak 1/15 Prinsipper for et regionalt folkevalgt nivå i møte 25. mars Følgende ble vedtatt: 1. I Norge er det behov for et robust regionalt nivå underlagt direkte folkevalgt styring som kan ta et regionalt lederskap i samarbeid med kommuner, næringsliv og statlig forvaltning. 2. Det regionale nivået må styrkes gjennom et klart definert ansvar for de oppgaver/sektorer som er viktige for den regionale utviklingen, og for samordningen av disse oppgavene med kommunenes og statens virksomhet i regionen. Det regionale folkevalgte nivå styrker demokratiet og innebærer maktspredning. 3. Det regionale nivået må styrkes gjennom samordning av sektorinteresser fremfor statlig sektoriell detaljstyring. Oppgaver med regionalt/lokalt handlingsrom løses best av folkevalgte regioner i samhandling med kommunene innenfor rammen av nasjonal politikk. 4. Generalistprinsippet skal fremdeles gjelde for regionalt folkevalgt nivå. 5. Folkevalgte regioner bør få overført oppgaver fra staten innenfor følgende områder: a. Statens vegvesens regionapparat/fylkesavdelinger b. Kulturrådet og tildelinger til regionale formål fra Kulturdepartementet c. Deler av Forskningsrådets programmer d. Konsesjonsoppgaver og veiledningsoppgaver fra NVE og annen naturressursforvaltning av regional karakter e. De deler av BUF-etat som ikke kan legges til kommunene f. Miljø/klima g. Landbruk h. Prosjektskjønnsmidler Mange av disse oppgavene er av en slik karakter at de forutsetter en annen regional organisering enn dagens. Dette må sees i sammenheng med fremtidige endringer i kommunestruktur. 6. Staten bør som hovedregel organisere sin virksomhet slik at den korresponderer med den folkevalgte regionstruktur som blir etablert. 7. Fylkesmannsembetets oppgaver bør konsentreres om kontroll og tilsyn. Fylkesmannen bør ivareta klagesaksbehandling, veiledning, informasjon og tilsyn. 8. Finnmark er i en særstilling i Norge som grensefylke til Russland. Det mangeårige samarbeids- og utviklingsarbeidet med våre naboer i øst må styrkes og videreutvikles. Nærheten til Russland og den betydelige kompetansen som Finnmark har, er avgjørende for at Finnmark i dag er en av få aktører nasjonalt og internasjonalt som har gode dialogarenaer med russiske aktører og regionalt politisk nivå i Russland. 9. Finnmark er også i en særstilling i forhold til eiendomsretten til arealene i fylket. Det er innbyggerne i Finnmark, som gjennom Finnmarkseiendommen, eier landarealene. Ved

15 en eventuell endring av fylkesgrensene vil Finnmarksloven på nytt komme i spill og gjenåpne konflikter om rettigheter. Sett i forhold til ressursene Finnmark besitter når det gjelder grus, mineraler og vindkraft vil en endring av fylkesgrensene medføre tap av kontroll og styring over viktige naturressurser. Utenfor kysten av Finnmark er det store olje- og gassressurser. Disse ressursene kan utvinnes gitt lokale og regionale ringvirkninger i Finnmark. Ved en eventuell endring av fylkesgrensene vil dette prinsippet utvannes. 10. Finnmark mener at oppgaver skal overføres fra det regionale statlige nivå (Fylkesmannen) til det regionale folkevalgte nivå (n), og at Finnmark skal bestå som eget fylke. 11. Fylkeskommunen skal fortsatt være et overordnet organ for tildeling av utviklingsmidler som den regionale næringsutvikleren n er. 12. Alle avklaringer som gjelder det folkevalgte regionale nivå må skje parallelt med tilsvarende avklaringer knyttet til kommunestrukturen, jfr. Stortingets forutsetning av juni Med dette som utgangspunkt ber fylkestinget om at regjeringen i den stortingsmeldingen som fremmes våren 2015 gir sin vurdering av de prinsipper som ligger i dette vedtaket. 13. Prosessen med å vurdere eventuelle endringer av det regionale folkevalgte nivået bør starte i det enkelte fylket i 2015 med siktemål om vedtak i fylkestingene høsten Fylkestinget forutsetter at både ne og KS blir trukket aktivt med i det videre arbeidet med vurdering av oppgaver som skal ligge til det regionale folkevalgte nivå. I denne sammenheng er det pkt. 10 i vedtaket som har størst relevans. Her slås det fast at Finnmark skal bestå som eget fylke. Med bakgrunn i dette vedtaket har ikke jeg som fylkesordfører tatt noe initiativ for å få til nabopraten i nord. Det skal også understrekes at det heller ikke er kommet noe forslag om drøftelser av temaet fra politisk ledelse i Nordland og Troms. I stortingsmeld. 14 Kommunereformen nye oppgaver til større kommuner omtaler regjeringen også det regionalpolitiske nivået. Regjeringen mener at rollen som samfunnsutvikler skal vektlegges. I meldinga heter det bla. at «ne i dag har en sentral rolle med hensyn til regional utvikling, gjennom blant annet ansvaret for regional planlegging etter planog bygningsloven. Dette innebærer et samordningsansvar gjennom planprosesser for alle sektorer, og med vekt både på territoriell/horisontal samordning og på vertikal samordning mellom kommune, og stat». I behandlinga av meldinga gir stotingsflertallet uttrykk for at flere oppgaver bør vurderes med sikte på overføring til det regionalpolitiske nivå. Det forventes at ny stortingsmelding våren 2016 vil konkretisere disse oppgavene. I det videre arbeidet med regionreformen legges det til grunn at Finnmark skal bestå som eget fylke/region.

16 Vadsø, 18. november 2015 Runar Sjåstad fylkesordfører