HOVEDUTSKRIFT FORMANNSKAPET SAKSLISTE 34/10 10/4 REFERATER OG MELDINGER - FORMANNSKAP/KOMMUNESTYRE

Transkript

1 Klæbu kommune HOVEDUTSKRIFT FORMANNSKAPET Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: Tid: Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel SAKSLISTE 34/10 10/4 REFERATER OG MELDINGER - FORMANNSKAP/KOMMUNESTYRE 35/10 10/290 ØKONOMIRAPPORT NR /10 08/387 SALG AV DEL AV EIENDOMMEN ÅSVEIEN 1 - KLAGE PÅ TILBUDT PRIS 37/10 04/235 UTVIDELSE AV EKSISTERENDE MASSEUTTAK - SØKNAD OM DISPENSASJON FRA REGULERINGSPLAN FOR GJELLAN/TRØÅSEN 38/10 03/534 AVTALE OM UTBYGGING AV FELT A, SAGMYRA - ENDRING AV BOLIGTYPE 39/10 09/284 KOMMUNEPLAN FORSLAG TIL SAMFUNNSDEL, FELLES MÅL OG PRINSIPPER FOR AREALFORVALTNINGEN M.M. 40/10 10/116 PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE 41/10 09/189 Leieavtale - Moadalen barnehage 42/10 09/284

2 KOMMUNEPLANARBEIDET - DEKNING AV UTGIFTER - SENTRUMSUTVIKLING 43/10 10/202 KOMMUNESTYREVALGET OG FYLKESTINGSVALGET 2011 Klæbu,

3 Sak 34/10 REFERATER OG MELDINGER - FORMANNSKAP/KOMMUNESTYRE Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato / Kommunestyret 34/10 Formannskapet Formannskapets innstilling: Kommunestyret tar referater og meldinger til orientering. Formannskapet behandling : Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling: Kommunestyret tar referater og meldinger til orientering. SAKSUTREDNING Vedlegg: 1. Dokumentliste over delegerte vedtak i tiden Dokumentliste over journalposter i tiden Økonomiske og administrative konsekvenser: Saken har ikke økonomiske eller administrative konsekvenser Side 3 av 25

4 Sak 35/10 ØKONOMIRAPPORT NR Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Frode Haugskott Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato / Kommunestyret 35/10 Formannskapet Formannskapets innstilling: Kommunestyret tar økonomirapport nr til orientering. Rådmannen bes om å fortsette arbeidet med innsparinger i tråd med vedtatt handlingsprogram. Formannskapet behandling : Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling: Kommunestyret tar økonomirapport nr til orientering. Rådmannen bes om å fortsette arbeidet med innsparinger i tråd med vedtatt handlingsprogram. SAKSUTREDNING Vedlegg: Vedlegg 1: Økonomirapport nr Saksopplysninger: Rådmannen legger med dette fram økonomirapport nr til politisk behandling. I tråd med kommunestyrets budsjettvedtak legges rapporten også fram til utvalg for tjenesteyting og utvalg for næring, miljø og samferdsel til orientering. Økonomiske og administrative konsekvenser: Rådmannen vil ikke foreslå noen budsjettendringer som følge av årets første økonomirapport. Rådmannen vil imidlertid i forbindelse med neste rapport, som viser status per mai 2010, vurdere behovet for budsjettendringer innenfor enkelte områder. Eventuelle endringer som foreslås vil være med bakgrunn i nye opplysninger, eventuelt endrede forutsetninger sammenlignet med vedtatt handlingsprogram. Side 4 av 25

5 Sak 36/10 SALG AV DEL AV EIENDOMMEN ÅSVEIEN 1 - KLAGE PÅ TILBUDT PRIS Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Frode Haugskott Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 36/10 Formannskapet Formannskapets vedtak: Formannskapet avslår Klæbu industriers forespørsel om nye forhandlinger om kjøp av en parsell av eiendommen Åsveien 1. Tilbudt pris på 550 kroner per kvadratmeter opprettholdes. Klæbu industrier gis frist til 1. juni 2010 med å akseptere tilbudet. Etter denne datoen trekkes tilbudet tilbake. Rådmannen gis fullmakt til å foreta salg av hele eiendommen Åsveien 1 når leieforholdet med Klæbu industrier AS opphører. Formannskapet behandling : Rådmannen meldte seg inhabil og fratrådte under behandlingen, jfr. forvaltningsloven 6e. Medlem May Aarø meldte seg inhabil og fratrådte under behandlingen, jfr. forvaltningsloven 6e. Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling: Formannskapet avslår Klæbu industriers forespørsel om nye forhandlinger om kjøp av en parsell av eiendommen Åsveien 1. Tilbudt pris på 550 kroner per kvadratmeter opprettholdes. Klæbu industrier gis frist til 1. juni 2010 med å akseptere tilbudet. Etter denne datoen trekkes tilbudet tilbake. Rådmannen gis fullmakt til å foreta salg av hele eiendommen Åsveien 1 når leieforholdet med Klæbu industrier AS opphører. Side 5 av 25

6 Sak 36/10 SAKSUTREDNING Saksopplysninger: Klæbu industrier AS (KI) har siden oktober i 2003 leid Åsveien 1 av Klæbu kommune. I leieavtalen fikk Klæbu industrier en opsjon på kjøp av eiendommen til en fastsatt pris på kroner (med tillegg av indeksregulering fra 2003 til kjøpstidspunktet). Prisen på var ikke fastsatt etter takst, og gir derfor ikke uttrykk for en reell markedsverdi på eiendommen. Klæbu kommune kjøpte eiendommen av Trondheim kommune i 2002 til samme pris etter forhandlinger mellom partene. I september 2009 varslet Klæbu industrier at de ikke ønsket å benytte seg av opsjonen om kjøp av eiendommen, men at de ønsket å forlenge eksisterende leieavtale fram til planlagt nybygg står ferdig. I stedet ønsker de nå å kjøpe en del av tomta for å få plass til den planlagte utvidelsen av virksomheten. Området, som de ønsker å få kjøpt er på ca 0,8 dekar. Tilbudt pris fra Klæbu kommune er på 550 kroner per kvadratmeter. Dette gir en kjøpesum på om lag kroner. Klæbu industrier mener at dette er en altfor høy pris sammenlignet med opsjonsprisen på kroner for hele eiendommen, og ønsker derfor å forhandle seg fram til, etter selskapets mening, en mer fornuftig pris på parsellen. Vurdering: Det er ikke foretatt en egen takst på eiendommen, men 550 kroner per kvadratmeterpris er verdien på et nærliggende areal etter en takst utført i Etter rådmannens vurdering er det ingen grunn til å tro at dagens markedsverdi er lavere enn i Når det gjelder sammenligningen mellom tilbudt pris på kroner og opsjonsprisen på kroner er ikke denne reell. Opsjonsprisen på kroner gjenspeiler ikke markedsprisen i 2003, men er derimot satt lik prisen som Klæbu kommune og Trondheim kommune forhandlet seg fram til i I 2006 vedtok kommunestyret (sak 28/06) retningslinjer for salg og avhending av kommunale anleggsmidler. I disse retningslinjene heter det at salg av eiendomsparseller skal skje enten etter takst, verdivurdering eller refusjonskostnader. Siste takst som er utført i området er fra 2007 på et nærliggende område. Taksten ga en verdi per kvadratmeter på 550 kroner. I forbindelse med det pågående salget av en annen eiendom i det samme området er det innhentet en foreløpig verdivurdering. Denne verdivurderingen baserer seg på en kvadratmeterpris på nærmere 1000 kroner. I denne saken er det imidlertid ikke relevant å legge denne verdivurderingen til grunn, da denne er innhentet etter at Klæbu industrier har fått det opprinnelige tilbudet. Refusjonskostnader (selvkost) er ikke relevant i denne sammenhengen, da dette er ment i de tilfeller kommunen opparbeider tomter eller tomteområder, og får refundert sine utlegg gjennom salg av de samme områdene. Kommunens egne retningslinjer for salg og avhending av kommunale anleggsmidler kan unntaksvis fravikes dersom særskilte forhold skulle tilsi dette. Rådmannen kan i denne saken ikke se at det foreligger spesielle hensyn som rettferdiggjør en pris som er lavere enn siste taksering i området. Klæbu industrier driver en virksomhet som er en kombinasjon mellom Side 6 av 25

7 Sak 36/10 arbeidstrening og næring. Av konkurransemessige hensyn og likebehandling mellom andre aktører i området ser ikke rådmannen det som formålstjenlig å tilby en pris lavere enn takst. Det faktum at det her er snakk om et heleid kommunalt aksjeselskap tilsier at kommunen må utøve ekstra varsomt skjønn, for ikke å skape grunn til mistanke om forskjellsbehandling mellom ulike næringsaktører. Rådmannen vil derfor anbefale at tilbudt kjøpekontrakt, med en kvadratmeterpris på 550 kroner opprettholdes. Samtidig vil rådmannen understreke at ved framtidige salg av kommunale eiendommer i området bør det foretas nye takseringer. På grunn av sakens spesielle historie og det faktum at Klæbu industrier kunne benyttet seg av opsjonen på et tidligere tidspunkt, ser rådmannen det som fornuftig å legge taksten fra 2007 til grunn. Økonomiske og administrative konsekvenser: Saken har ikke økonomiske og administrative konsekvenser utover sist vedtatte handlingsprogram. Side 7 av 25

8 Sak 37/10 UTVIDELSE AV EKSISTERENDE MASSEUTTAK - SØKNAD OM DISPENSASJON FRA REGULERINGSPLAN FOR GJELLAN/TRØÅSEN Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Geir Magne Sund Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 37/10 Formannskapet /09 Formannskapet /07 Formannskapet Formannskapets vedtak: Formannskapet gir med hjemmel i plan- og bygningsloven 19-2 dispensasjon fra reguleringsformålet i reguleringsplan for Gjellan/Trøåsen, vedtatt Dispensasjonen gjelder utvidelse av steinuttak i henhold til landskapsstudie dat Begrunnelse: - Tiltaket legger til rette for utbyggingen av boligområdet. - Det er behov for masser til sikring av kvikkleireområder i nærheten. Kort transport er miljømessig og økonomisk positivt. Vilkår: - Dispensasjonen er midlertidig og gis en varighet på 3 år. - Det tillates ikke knuse- eller sorteringsanlegg i området. - Sprengning og utkjøring av masser tillates mandager til fredager i samme tidsrom som for steinbruddet i Forset grustak. - Tiltaket gjennomføres for øvrig i henhold til forutsetningene i søknaden. - Tilbakeføring skal gjennomføres uten ugrunnet opphold i områder hvor uttak er avsluttet. Formannskapet behandling : Medlem Otto Sæterbø fremmet følgende forslag: Nytt strekpunkt 3 under vilkår Sprengning og utkjøring av masser tillates mandager til fredager i samme tidsrom som for steinbruddet i Forset grustak. Nytt strekpunkt 5 under vilkår: Tilbakeføring skal gjennomføres uten ugrunnet opphold i områder hvor uttak er avsluttet. Ved votering ble innstillingen med Sæterbøs tilleggsforslag enstemmig vedtatt. Side 8 av 25

9 Sak 37/10 Rådmannens innstilling: Formannskapet gir med hjemmel i plan- og bygningsloven 19-2 dispensasjon fra reguleringsformålet i reguleringsplan for Gjellan/Trøåsen, vedtatt Dispensasjonen gjelder utvidelse av steinuttak i henhold til landskapsstudie dat Begrunnelse: - Tiltaket legger til rette for utbyggingen av boligområdet. - Det er behov for masser til sikring av kvikkleireområder i nærheten. Kort transport er miljømessig og økonomisk positivt. Vilkår: - Dispensasjonen er midlertidig og gis en varighet på 3 år. - Det tillates ikke knuse- eller sorteringsanlegg i området. - For sprengning og for utkjøring av masser fra Gjellan/Trøåsen-området gjelder samme tidsbegrensninger som for steinbruddet i Forset Grustak. - Tiltaket gjennomføres for øvrig i henhold til forutsetningene i søknaden. SAKSUTREDNING Vedlegg: 1. Oversiktskart 2. Reguleringskart, vedtatt Reguleringsbestemmelser, sist endret Landskapsstudie, utvidelse av masseuttak, dat utdrag 5. Uttalelse dat fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Saksopplysninger: Trøåsen Utbyggingsselskap AS har søkt om tillatelse til å utvide eksisterende masseuttak i Gjellan/Trøåsen-området. Som grunnlag for dette har Asplan Viak AS utarbeidet en landskapsstudie se vedlegg 3. Tidligere masseuttak og planlagt utvidelse ligger innenfor reguleringsplan for Gjellan/Trøåsen, vedtatt av kommunestyret Tiltaket berører i hovedsak areal avsatt til boligformål, dvs. feltene B5, B16, B17, B18, B20 og B21. Arealene ligger innenfor eiendommene Aunet, gnr. 17 bnr. 1, og Halset, gnr. 22 bnr. 1. Uttak i traseen for hovedadkomsten er også aktuelt. Landskapsstudien har lagt vekt på at sluttsituasjonen for tiltaket skal gi en god situasjon for det framtidige boligområdet. Det er argumentert med stort behov for masser i nærområdet, både til sikring av kvikkleireområder og til utbyggingen av Gjellan/Trøåsen. Studien forutsetter at uttaksområdene settes i stand fortløpende, bl.a. ved påføring av humusrike masser og tilpasninger mot framtidige friområder. Det er tidligere gitt tillatelser til uttak i den nordlige delen (område 3 felt B21), bl.a. ved vedtak og Søknaden har vært på høring til bl.a. Fylkesmannen, Statens vegvesen og naboene. Side 9 av 25

10 Sak 37/10 Gjennomgang av uttalelser: Det foreligger kun uttalelse fra Fylkesmannen. Denne omfatter også merknader fra fylkeskommunen: - Siden det ikke skal foregå knusing i området, settes det ikke krav om støyberegninger. - Dersom det blir utvidelse av driften med både sprengning og knusing, må det utføres støyberegninger for berørte boliger. - Det forutsettes at gjeldende reguleringsplan følges og at det tas tilstrekkelig hensyn til bevaringsområdene. Kommentar Ut fra merknadene ser rådmannen behov for å sette som vilkår at det ikke tillates knusings- eller sorteringsanlegg i området. Bevaringsområdene og kulturminnene som planlegges utgravd, synes godt nok ivaretatt i søknaden. Vurdering: Tiltaket medfører klargjøring for utbygging av boligområdet. Siden tiltaket også har som formål å ta ut masser til bruk utenfor området, og uttaket er relativt stort, tas saken opp som søknad om dispensasjon fra reguleringsformålet i reguleringsplanen. Terrenginngrepene blir ganske store, og vegetasjon blir fjernet der uttaket skal foregå. Rådmannen mener likevel at intensjonene i reguleringsplanen ivaretas på en akseptabel måte, og at tiltaket i hovedsak vil være positivt for utbyggingen av boligområdet. Det er også et viktig poeng at det er behov for masser til sikring av kvikkleireområder i nærheten. Kort transport er positivt både miljømessig og økonomisk. Det kan imidlertid være uheldig om uttaket varer i lang tid. For å ha kontroll med dette og eventuelle uforutsette virkninger, og for å ha muligheter til å stanse uttaket eller endre vilkårene etter en viss tid, anbefaler rådmannen at varigheten begrenses til 3 år. De områder som søknaden omfatter, vil uansett bli berørt av stor bygge- og anleggsvirksomhet i åra framover. For slik virksomhet gjelder egne regler og retningslinjer. Med en utydelig overgang mellom steinuttak og opparbeiding av felt vil det bli vanskelig å håndheve spesielle vilkår knyttet til steinuttaket. Imidlertid kan det vurderes å sette begrensninger på når sprengning og utkjøring av masser kan foregå. For steinbruddet i Forset Grustak gjelder følgende (konsesjonsvedtak): - Sprengning kan foregå mandag-fredag kl Utkjøring av masser kan foregå mandag-torsdag kl , fredag kl og lørdag kl Det kan ikke foregå drift på søn- og helligdager. Utbyggingsavtalen for Gjellan/Trøåsen forutsetter bl.a. at en overordnet framdriftsplan skal utarbeides og legges fram for kommunen til godkjenning så snart som mulig etter at avtalen er inngått. Planen skal beskrive omfang og tidsperspektiv for de ulike etapper i utbyggingen. Trøåsen Utbyggingsselskap AS vil legge fram en slik framdriftsplan i forbindelse med planene for 1. etappe av utbyggingen. De uttak av stein som det nå søkes om, innebærer at det investeres i klargjøring av felt. Dette er felt som utbygger ønsker å ta i bruk til boliger først. Med dette som bakgrunn vil det bli vanskelig å prioritere andre deler av området først. Godkjenning av søknaden vil med andre ord legge føringer for etappeinndelingen, og dermed kommunens senere behandling av dette spørsmålet. Rådmannen ser imidlertid ikke dette som problematisk. Det er logisk å starte utbyggingen i nærheten av hovedadkomsten til området. Side 10 av 25

11 Sak 37/10 Rådmannen konkluderer med å legge størst vekt på at tiltaket innebærer klargjøring av boligområdet, og anbefaler at søknaden om dispensasjon innvilges med de vilkår som er nevnt ovenfor. Økonomiske og administrative konsekvenser: Tiltaket vil gi enkel tilgang til stein. Dette vil være økonomisk positivt for gjennomføring av sikringstiltak i kvikkleireområdene i nærheten. Rådmannen kan ellers ikke se at tiltaket vil gi økonomiske eller administrative konsekvenser for kommunen utover det man må regne med ved en slik utbygging. Side 11 av 25

12 Sak 38/10 AVTALE OM UTBYGGING AV FELT A, SAGMYRA - ENDRING AV BOLIGTYPE Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Geir Magne Sund Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 38/10 Formannskapet /06 Formannskapet Formannskapets vedtak: 1. Formannskapet har med bakgrunn i tidligere konkurranse og avtale om utbygging ikke innvendinger til at felt A bygges ut med eneboliger i kjede. 2. Den konkrete løsningen for feltet må avklares gjennom behandling av et forslag til reguleringsendring. Formannskapet behandling : Før behandling av saken, var det befaring på eiendommen. Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling: 1. Formannskapet har med bakgrunn i tidligere konkurranse og avtale om utbygging ikke innvendinger til at felt A bygges ut med eneboliger i kjede. 2. Den konkrete løsningen for feltet må avklares gjennom behandling av et forslag til reguleringsendring. SAKSUTREDNING Vedlegg: 1. Avtale dat om planlegging og utbygging av felt A og B, Sagmyra 2. Bebyggelsesplan for felt A og B, Sagmyra, vedtatt Brev av fra Solem Hartmann AS og Per Grendstad AS 4. Uttalelse av fra advokat Terje Engebretsen Saksopplysninger: Formannskapet fattet vedtak om å tildele utbygging av felt A og B på Sagmyra til Trønderhus AS/Per Grendstad AS. Tildelingen ble gjort med grunnlag i konkurranse, der 5 firma leverte inn tilbud på utbygging. Det ble deretter inngått avtale basert på Side 12 av 25

13 Sak 38/10 konkurransegrunnlaget og firmaets tilbud. Tilbudet forutsatte at felt A skulle bygges ut med et leilighetsbygg i 2 etasjer, med kjellerparkering, heis og mulighet for livsløpsstandard. Felt B skulle bygges ut med eneboliger i kjede. Bebyggelsesplan i tråd med disse forutsetningene ble vedtatt Per Grendstad AS har markedsført prosjektet i 3 år, og ser ikke marked for de regulerte leilighetene i felt A i dag. Firmaet ønsker å endre planen for området slik at det kan oppføres eneboliger i kjede, altså samme boligtype som i felt B. Nærmere begrunnelse går fram av vedlegg 3. Administrasjonen har innhentet en juridisk uttalelse fra advokat Terje Engebretsen. Hensikten har vært å finne ut om den ønskede endringen er i strid med tidligere konkurranseforutsetninger, regelverk og inngått avtale. Av advokatens uttalelse framgår at han, under en viss tvil, har kommet til at endringen av planen/prosjektet ikke innebærer noen vesentlig endring sett i forhold til konkurransegrunnlag og avtale. Vurdering: Den ønskede endring av prosjektet innebærer avvik fra tidligere forutsetninger, bl.a. at det ikke blir variasjon med hensyn til boligtyper og størrelser i prosjektet. Rådmannen ser derfor behov for en avtalemessig avklaring av saken før en eventuell reguleringsendring blir utarbeidet og behandlet. Det er altså kommunens holdning som grunneier/fester som skal avklares. Rådmannen oppfatter advokatens uttalelse som at endringen er juridisk forsvarlig. Utbyggingen av Sagmyra har strekt seg over mange år, og det er et poeng å få den fullført snarest mulig. Det skal også trekkes fram at formannskapet, ved behandlingen av bebyggelsesplanen, henstilte utbygger til å vurdere tiltak som kunne dempe inntrykket av bygningskroppens volum i felt A. Eneboliger i kjede medfører volum i en mindre skala. Rådmannen anbefaler at formannskapet gir aksept på at prosjektet bygges ut i tråd med firmaets ønske. Den konkrete løsningen for feltet må imidlertid avklares gjennom behandling av en reguleringsendring. Økonomiske og administrative konsekvenser: Endringen har ikke vesentlige økonomiske konsekvenser, verken for størrelse på refusjonsbeløp eller andre forhold. Planbehandlingen vil medføre innkreving av gebyr i samsvar med kommunens regulativ. Det er lite sannsynlig at saksbehandlingen blir komplisert og omfattende. Side 13 av 25

14 Sak 39/10 KOMMUNEPLAN FORSLAG TIL SAMFUNNSDEL, FELLES MÅL OG PRINSIPPER FOR AREALFORVALTNINGEN M.M. Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Geir Magne Sund Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 39/10 Formannskapet Formannskapets vedtak: Formannskapet ber administrasjonen gjennomføre en medvirkningsprosess i løpet av mai, i tråd med framlagt forslag. Forslag til samfunnsdel og mål og prinsipper i arealforvaltningen behandles av formannskapet umiddelbart etter dette. Formannskapet behandling : Rådmannen fremmet ny innstilling: Formannskapet ber administrasjonen gjennomføre en medvirkningsprosess i løpet av mai, i tråd med framlagt forslag. Forslag til samfunnsdel og mål og prinsipper i arealforvaltningen behandles av formannskapet umiddelbart etter dette. Ved votering ble rådmannens nye innstilling enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling: Formannskapet ber administrasjonen gjennomføre en medvirkningsprosess i løpet av første halvdel av mai, i tråd med framlagt forslag. Forslag til samfunnsdel og mål og prinsipper i arealforvaltningen behandles av formannskapet umiddelbart etter dette. SAKSUTREDNING Vedlegg: 1. Samfunnsdel, forslag dat Felles mål og prinsipper for arealforvaltningen, forslag dat Forslag til medvirkning intervjuguide for gruppeintervju Saksopplysninger: Bakgrunn I møte gjennomførte kommunestyret gruppearbeid med en del oppgaver knyttet til samfunnsdelen og arealdelen. Administrasjonen dvs. en sekretærgruppe bestående av Ole Folland, Tore Flatmo, Kjersti Utne, Tove Kummeneje og Geir Magne Sund har nå Side 14 av 25

15 Sak 39/10 utarbeidet forslag til samfunnsdel og felles mål og prinsipper for arealforvaltningen (vedlegg 1 og 2). Prosessen bak utvikling av samfunnsdelen Utviklingen av samfunnsdelen er basert på forslag og ideer som har kommet fram gjennom dialogmøtene som kommunepolitikerne har hatt på etterjulsvinteren Sekretærgruppen har systematisert forslagene til å danne grunnlaget for hovedmål og delmål i kommuneplanen for I noen enkelttilfeller har gruppen spisset og supplert mål for å utvikle en tydeligere profil på planen, ut fra det mønsteret man er kjent med at den politiske ledelsen ønsker å utvikle for kommunen. Forslaget fremmer også en ny måte å strukturere kommuneplanen på. Ideen er basert på ny kommuneplan for Trondheim kommune. Planen inneholder nå seks overordnede målsettinger, som i planen kalles hovedmål. Hvert av disse hovedmålene er i planen blitt ulike kapitler med hver sine delmål under. Dette innebærer at alle tjenesteområdene vil finne at det er målsettinger som berører dem under hvert enkelt hovedmål, og må derfor forholde seg til hele kommuneplanen som sitt arbeidsverktøy. Sekretærgruppen tror at denne organiseringen vil gi bedre oversikt, og fremme mer helhetlig samarbeid i organisasjonen. Prosessen bak utviklingen av mål og prinsipper for arealforvaltningen Sekretærgruppen har på samme måte som for samfunnsdelen gjennomgått ideer og forslag som har kommet fram under prosessen. Forslaget til mål og prinsipper er bygd opp på omtrent samme måte som i gjeldende kommuneplan. Forslag til medvirkning Sekretærgruppen har også arbeidet med et forslag til medvirkning, basert på gruppeintervju med faste spørsmål, jf. vedlegg 3. Spørsmålene danner utgangspunkt for å få til en dialog mellom deltakerne. Det tas sikte på brei representasjon, med deltakere hentet fra ulike råd og lag/organisasjoner i Klæbu. Vurdering: Foreliggende forslag til samfunnsdel og mål og prinsipper for arealforvaltningen legges med dette fram til drøfting. Forslaget til medvirkning tar utgangspunkt i at en kommune som ønsker å arbeide med å fremme sitt omdømme, bør være bevisst sin dialog med innbyggerne. I denne sammenheng er det viktig at det er overensstemmelse mellom det som innbyggerne opplever er verdier som representerer kommunen, og de verdier som fremmes gjennom kommuneplanen. Verdiene som fremmes gjennom kommuneplanen, kommer fram gjennom de målsettinger og den utviklingsretningen som planen uttrykker. Samhørighet mellom kommunens målsettinger, hvordan kommunen løser sine oppgaver, og hvordan innbyggerne opplever dette, vil være med på å styrke kommunens anseelse. Dette vil på sin side gi et bedre grunnlag for et godt omdømme. Side 15 av 25

16 Sak 39/10 Enhetsleder for kultur har gjennomført en masteroppgave som fokuserer på omdømme. Med bakgrunn i dette og momentene ovenfor, anbefaler rådmannen at man benytter seg av denne kompetansen og gjennomfører en dialog med representanter for innbyggerne slik det er foreslått. Dette vil gi muligheter for å se om det er overensstemmelse mellom det som innbyggerne opplever er viktige verdier og det som samfunnsdelen i den nye kommuneplanen uttrykker. Spørsmålene som er satt opp, danner som nevnt utgangspunkt for en dialog mellom deltakerne. Det er viktig at disse er fastsatt av oss for at de skal hjelpe oss å få svar på det som vi ønsker svar på. Medvirkningsprosessen forutsettes gjennomført i løpet av første halvdel av mai. Formannskapet anbefales å vente med å behandle og vedta samfunnsdel og mål og prinsipper for arealforvaltningen til dette arbeidet er gjort. Økonomiske og administrative konsekvenser: Opplegget for nevnte medvirkningsprosess er allerede ferdig utviklet, og har ingen økonomiske konsekvenser. Prosessen vil bli gjennomført i løpet av to kvelder, med oppsummering etter dette. Arbeidet har dermed begrensede administrative konsekvenser. Side 16 av 25

17 Sak 40/10 PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Tore Flatmo Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato / Kommunestyret 40/10 Formannskapet Formannskapets innstilling: 1. Kommunestyret godkjenner forslag til plan for kommunal kriseledelse, datert Kommunestyret godkjenner følgende fullmakter til kriseledelsen i samsvar med planens pkt. 2.4: disponere inntil 1 million kroner til nødvendige tiltak til kriserammede til forpleining, skadebegrensning og nødvendige sikringstiltak for å verne liv, verdier og miljø, hjelp ved akutt behov for oppryddig og utbedring av materielle skader og funksjonsforstyrrelser. omdisponere kommunalt personell og maskiner/redskaper til påtrengende hjelpetiltak, og utføring av andre nødvendige oppgaver som situasjonen krever stanse midlertidig enkelte av kommunens virksomheter når det er nødvendig for å omdirigere ressurser til redningsarbeidet pålegge overtids og ekstraarbeid Oversikt over forbruk av midler etter denne fullmakt skal snarest mulig forelegges kommunestyret til godkjenning. 3. Kommunestyret oppnevner Torill R. Moe som sitt medlem av beredskapsrådet, med funksjonstid ut inneværende valgperiode. 4. I samsvar med vedtatt ROS-analyse, pkt. 5, og pkt.3.1 plan for kommunal kriseledelse, forutsetter kommunestyret at alle beredskapsplaner innenfor de forskjellige fagområdene er revidert og godkjent innen Formannskapet behandling : Omforent forslag: Kommunestyret oppnevner Torill R. Moe som sitt medlem av beredskapsrådet, med funksjonstid ut inneværende valgperiode. Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Side 17 av 25

18 Sak 40/10 Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret godkjenner forslag til plan for kommunal kriseledelse, datert Kommunestyret godkjenner følgende fullmakter til kriseledelsen i samsvar med planens pkt. 2.4: disponere inntil 1 million kroner til nødvendige tiltak til kriserammede til forpleining, skadebegrensning og nødvendige sikringstiltak for å verne liv, verdier og miljø, hjelp ved akutt behov for oppryddig og utbedring av materielle skader og funksjonsforstyrrelser. omdisponere kommunalt personell og maskiner/redskaper til påtrengende hjelpetiltak, og utføring av andre nødvendige oppgaver som situasjonen krever stanse midlertidig enkelte av kommunens virksomheter når det er nødvendig for å omdirigere ressurser til redningsarbeidet pålegge overtids og ekstraarbeid Oversikt over forbruk av midler etter denne fullmakt skal snarest mulig forelegges kommunestyret til godkjenning. 3. Kommunestyret oppnevner. som sitt medlem av beredskapsrådet, med funksjonstid ut inneværende valgperiode. 4. I samsvar med vedtatt ROS-analyse, pkt. 5, og pkt.3.1 plan for kommunal kriseledelse, forutsetter kommunestyret at alle beredskapsplaner innenfor de forskjellige fagområdene er revidert og godkjent innen SAKSUTREDNING Vedlegg: Forslag til plan for kommunal kriseledelse, datert Bakgrunn: Gjeldende plan for kriseledelse ble utarbeidet i Denne hovedrevisjonen skjer i tilknytning til og som en konsekvens av kommuneplanrevisjonen. Krav om og hjemmel for planen er ellers å finne i 15 i lov om kommunal beredskapsplikt. Saksopplysninger: Plan for kommunal kriseledelse gjør rede for hvordan kommunens overordnede ledelse skal organisere seg som kommunal kriseledelse, og lede kommunens innsats i krisesituasjoner. Dette gjelder primært situasjoner innenfor kommunens grenser, herunder kriser som angår kommunens egen virksomhet. Det kan også være krisesituasjoner utenfor kommunens grenser, hvor det blir bedt om kommunal assistanse, eller hvor kommunens innbyggere er eller vil bli berørt. Kommunens rolle i en krisesituasjon er: Side 18 av 25

19 Sak 40/10 Å være støtteenhet for overordnet operativ kriseledelse og bistå med ressurser, kompetanse og oppgaveløsning. Å ivareta kommunens egen virksomhet i forbindelse med krisesituasjonen, blant annet ved å sikre, forebygge, avhjelpe, informere med hensyn til egne brukere, ansatte, bygninger og anlegg. Utgangspunktet vil være kommunens beredskapsplaner. I visse krisesituasjoner knyttet til kommunens egen virksomhet å ha hovedansvaret for krisehåndteringen. Allerede ved starten av en kriseinnsats skal kriseledelsen klargjøre hva dens rolle(r) er. All kriseledelse skal gjennomføres etter beredskapsprinsippene: Ansvar: den som har ansvaret i det daglige har også ansvaret ved ekstraordinære hendelser Likhet: den organisasjonen en opererer med under kriser, skal være mest mulig lik den en har i det daglige Nærhet: en krise skal håndteres på lavest mulig effektive nivå Vurdering: Rådmannen mener den framlagte plan for kommunal kriseledelse gir et godt grunnlag for å håndtere eventuelle krisesituasjoner i Klæbu. Rådmannen er også tilfreds med at Klæbu kommune har en oppdatert ROS-analyse som grunnlag for den pågående kommuneplanrevisjonen. Arbeidet med revisjon av beredskapsplanene knyttet til de ulike fagområdene vil være avsluttet ved kommende årsskifte. Kommunens beredskapssystem vil da ha gjennomgått en totalrevisjon. Økonomiske og administrative konsekvenser: Plan for kommunal kriseledelse medfører ingen administrative eller økonomiske konsekvenser utover vedtatt handlingsprogram Side 19 av 25

20 Sak 41/10 Leieavtale - Moadalen barnehage Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Ole Folland Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 41/10 Formannskapet Formannskapets vedtak: Formannskapet vedtar at leieavtalen med Folkets Hus om leie av Moadalen til barnehage sies opp fra 1. august Plangruppe for offentlige bygg/utvalg for tjenesteyting bes utarbeide en langsiktig strategi for Klæbus samlede offentlige og private barnehagekapasitet med horisont tilsvarende kommuneplanperioden: - Barnehagenes enkeltvise belegg og kapasitet, teknisk tilstand og driftsforhold, framtidig planbegrensning (leieavtaler, salg mv.) - Registrert attraktivitet målt på søker prioritering over tid. - Foreliggende eller kjente utbyggingsplaner. - Demografisk utvikling i aktuelle barnehagegrupper, inkl. kommunens planer for boligutbygging. Strategien forelegges formannskap/kommunestyre til beslutning av prinsipper og mål for samlet framtidig barnehagekapasitet i Klæbu. Formannskapet behandling : Medlem Kai Nordseth fremmet følgende forslag på vegne av AP-gr.: Formannskapet vedtar å opprettholde leieavtalen med Folkets Hus om lokaler for videreføring av Moadalen barnehage. Avtalen revideres på basis av foreliggende tilbud fra husstyret. Moadalen b.h. reetableres som del av, og avlastning for Tanem Oppvekstsenters barnehagetilbud. Moadalen videreføres med grunnlag i årets søkere med Moadalen/Tanem som prioritert valg. Etableringen skal videre gi plass til nye søkere fra Klæbu sør/vest framover driftsåret, og hvor øvrige kriterier for tildeling av plass er oppfylt. Medlem Kai Nordseth fremmet følgende tilleggsforslag på vegne av AP-gr.: Plangruppe for offentlige bygg/utvalg for tjenesteyting bes utarbeide en langsiktig strategi for Klæbus samlede offentlige og private barnehagekapasitet med horisont tilsvarende kommuneplanperioden: - Barnehagenes enkeltvise belegg og kapasitet, teknisk tilstand og driftsforhold, framtidig planbegrensning (leieavtaler, salg mv.) - Registrert attraktivitet målt på søker prioritering over tid. - Foreliggende eller kjente utbyggingsplaner. Side 20 av 25

21 Sak 41/10 - Demografisk utvikling i aktuelle barnehagegrupper, inkl. kommunens planer for boligutbygging. Strategien forelegges formannskap/kommunestyre til beslutning av prinsipper og mål for samlet framtidig barnehagekapasitet i Klæbu. Ved votering ble rådmannens innstilling vedtatt med 5 mot 2 (AP) stemmer. Ved votering ble Nordsets tilleggsforslag vedtatt med 5 mot 2 (FrP) stemmer. Rådmannens innstilling: Formannskapet vedtar at leieavtalen med Folkets Hus om leie av Moadalen til barnehage sies opp fra 1. august SAKSUTREDNING Vedlegg: Leiekontrakt mellom Klæbu kommune og Folkets Hus, Moadalen datert Hovedopptak barnehage 2010/2011 Vedrørende Moadalen barnehage. Brev fra Folkets Hus datert Saksopplysninger: Leiekontrakten med Folkets Hus, Moadalen ble framforhandlet i Den angir leieareal, bruk og tilstand av leiearealene, leietakers og utleiers plikter og rettigheter, økonomiske forhold og leietid. Leiekontrakten har en varighet til og kan gjensidig sies opp med 12 måneders varsel fra og med 1. august. Leieavtalen er ikke sagt opp fra noen av partene. Klæbu kommune betaler i dag avtalte husleie på kr ,- pr. kvartal til utleier, selv om leiearealene ikke brukes til barnehage. Bakgrunn for at Klæbu kommune ikke sa opp kontrakten fom var i påvente av konsekvensene av endringer i barnehageloven, 12.a, hvor det heter: Barn som fyller ett år senest innen utgangen av august det året det søkes om barnehageplass, har etter søknad rett til å få plass i barnehage fra august i samsvar med denne loven med forskrifter. Mot denne bakgrunn hadde administrasjonen i Klæbu kommune et møte med representanter for Folkets Hus den I dette møtet ble det fra administrasjonens side skissert følgende framdriftsplan: Søknad fra Folkets Hus om tillatelse til drift av barnehage for aldersgruppen 0-3 år. I søknad til barnehageplass for 2010/2011 skal Moadalen være en del av Tanem oppvekstsenter. Ved opptak skal de kommunale barnehagene fylles først. Ved plassering av barn vil kommunen forsøke å unngå at foresatte må forholde seg til flere barnehager. Dersom det er behov for å ta i bruk Moadalen for å oppfylle barnehagelovens 12a, om retten til barnehageplass, vil Klæbu kommune inngå ny leieavtale med Folkets Hus. Side 21 av 25

22 Sak 41/10 Framdriftsplanen er fulgt. Opptaksgruppa som koordinerer hovedopptaket, har hatt 3 møter og forslag til opptak foreligger. Når det gjelder barnehageopptaket for 2010/2011 kan dette oppsummeres slik: 140 barn søkte plass. 10 søknader er avvist, 32 barn søker bytte av barnehage og 98 søknader gjelder nye barn. Isolert sett har 10 barn søkt Moadalen som 1. prioritet og 6 barn som 2. og 3. prioritet. 107 barn tildeles plass, 13 barn er ikke innvilget bytte av barnehage og 10 barn er enten for ung eller søker i realiteten plass for Når forslag til hovedopptak er ferdig, er det ledig kapasitet i de kommunale barnehagene til å ta inn 16 nye barn, i hovedsak for barn under 3 år. Moadalen barnehage er da holdt utenfor. I brev fra husstyret for Folkets Hus datert 13. april 2010, tilbys Klæbu kommune å betale 1/2 husleie i ett år, strøm og andre utgifter holdes utenfor, hvis Moadalen tas i bruk igjen som barnehage. Rådmannen informerte om hovedopptaket og brevet fra husstyret i formannskapet og i utvalg for tjenesteyting den 15. april Denne informasjonen vedlegges saken. Vurdering: Konklusjon fra hovedopptaket 2010 er at det er ledig kapasitet i de kommunale barnehagene til å ta inn 16 nye barn. Konsekvensen av dette er etter rådmannens mening at Klæbu kommune fyller barnehagelovens krav om rett til barnehageplass, uten å leie Moadalen videre. Overføres barn som har søkt Moadalen, 5 barn som allerede er på Tanem og 7 nye, vil til sammen 12 barn få plass. Det vil da være 28 ledige plasser i andre kommunale barnehager og i tillegg ledig kapasitet i Moadalen. Av økonomiske og praktiske hensyn vil rådmannen ikke tilrå en slik løsning. Tilbudet fra Folkets Hus om halv husleie er et aktverdig innspill fra husstyret, men vil ikke fullt ut kunne erstatte kostnadsbesparelsene ved ikke å bruke Moadalen. I kommunestyrets behandling av salg av kommunale eiendommer april 2009, ble det vedtatt at salg av Grindvollen barnehage vil bli iverksatt når erstatningslokaler er på plass. Det er i dag 32 barn i Grindvollen. 7 barn er under 3 år. Rådmannen mener at Moadalen barnehage ikke er godt nok egnet som erstatningsbarnehage for Grindvollen. Det gjelder av årsaker som eksempelvis det bygningsmessige, størrelse og beliggenhet. I forhold til de føringer som i dag gjelder for barnehageutbygging, er det kun bygging av ny barnehage på Tanem som er aktuell som erstatningsbarnehage. Rådmannens konklusjon er at gjeldende kontrakt med Folkets Hus sies opp fom 1. august 2010, med virkning fra 1. august Rådmannen vil avslutningsmessig si at det har vært et meget godt samarbeid mellom Klæbu kommune og Folkets Hus som utleier. Økonomiske og administrative konsekvenser: De økonomiske konsekvensene av rådmannens innstilling er at Klæbu kommune fortsatt må betale husleie til Folkets Hus fram til Side 22 av 25

23 Sak 42/10 KOMMUNEPLANARBEIDET - DEKNING AV UTGIFTER - SENTRUMSUTVIKLING Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Geir Magne Sund Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 42/10 Formannskapet Formannskapets vedtak: Formannskapet bevilger inntil kr av midler som er avsatt til formannskapets disposisjon, til gjennomføring av møte om sentrumsutvikling. Formannskapet behandling : Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling: Formannskapet bevilger inntil kr av midler som er avsatt til formannskapets disposisjon, til gjennomføring av møte om sentrumsutvikling. SAKSUTREDNING Saksopplysninger: Det er i arbeidet med kommuneplanen tatt initiativ til to arrangement som vil medføre utgifter: 1. Møte om sentrumsutvikling Initiativet er tatt av gruppa som arbeider med offentlige bygg og anlegg. Arkitekt Knut Selberg er engasjert til å holde et innlegg for kommunestyret 11. mai. Honorar er ikke avklart ennå. P.g.a. en del forarbeid kan det blir tale om kroner. 2. "Busstur" Arbeidsgruppa som arbeider med næringsareal m.m., ønsker å arrangere en busstur 21. mai. Hensikten er omvisning i Klæbu, drøfting og innhenting av innspill fra aktuelle aktører omkring potensial og muligheter. Gruppa ønsker å invitere Sintef, eiendomsutviklere, utbyggere, entrerprenører, næringsforeninger, NHO Reiseliv, finansnæring m.fl. Annonsering i Adresseavisen og Klæbuposten er også aktuelt. Utgiften vil antagelig bli kroner. Turen tenkes arrangert med oppstart fra byen kl. 9 på morgenen, rundtur i Klæbu, og avslutning med enkel lunsj. Det er ikke avsatt midler til arrangementene i budsjettet for Side 23 av 25

24 Sak 42/10 Vurdering: Rådmannen foreslår at utgiftene dekkes over midler avsatt til henholdsvis formannskapets (tiltak 1) og Utvalgenes (tiltak 2) disposisjon. Det er i budsjettet avsatt kroner til formannskapets disposisjon og til utvalgenes disposisjon. Det er hittil ikke brukt noe av disse midlene. I tiltak 2 dreier det seg i dette tilfellet om Utvalg for næring, miljø og samferdsel. Rådmannen ser ingen alternativ til å belastse de nevnte postene. Økonomiske og administrative konsekvenser: Tiltakene vil medføre at % av midlene på de aktuelle poster blir brukt. Administrativt er det meste av arbeidet med tiltak 1 utført. For tiltak 2 gjenstår en del arbeid med planlegging, utsending av invitasjoner, bestillinger m.m. Side 24 av 25

25 Sak 43/10 KOMMUNESTYREVALGET OG FYLKESTINGSVALGET 2011 Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato / Kommunestyret 43/10 Formannskapet Formannskapets innstilling: I Klæbu kommune avholdes kommune- og fylkestingsvalg, mandag 12. september Formannskapet behandling : Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling: I Klæbu kommune avholdes kommune- og fylkestingsvalg, mandag 12. september SAKSUTREDNING Vedlegg: 1. Brev fra Kommunal- og regionaldepartementet av om kommunestyrevalet og fylkestingsvalet 2011 fastsetjing av valdag. Saksopplysninger: Kommunal- og regionaldepartementet orienterer i brev av om at valgdagen for kommunestyrevalget og fylkestingsvalget 2011 er fastsatt til mandag 12. september Kommunestyret kan vedta at det i vedkommende kommune også skal avholdes valg søndag 11. september Økonomiske og administrative konsekvenser: Innstillingen har ikke økonomiske eller administrative konsekvenser i sammenligning med tidligere valg. Side 25 av 25

26 Klæbu kommune MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: Tid: Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post) meldes til tlf eller på e-post til: sentralbord@klabu.kommune.no Vararepresentanter/-medlemmer møter etter nærmere avtale. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel SAKSLISTE 34/10 10/4 REFERATER OG MELDINGER - FORMANNSKAP/KOMMUNESTYRE 35/10 10/290 ØKONOMIRAPPORT NR /10 08/387 SALG AV DEL AV EIENDOMMEN ÅSVEIEN 1 - KLAGE PÅ TILBUDT PRIS 37/10 04/235 UTVIDELSE AV EKSISTERENDE MASSEUTTAK - SØKNAD OM DISPENSASJON FRA REGULERINGSPLAN FOR GJELLAN/TRØÅSEN 38/10 03/534 AVTALE OM UTBYGGING AV FELT A, SAGMYRA - ENDRING AV BOLIGTYPE 39/10 09/284 KOMMUNEPLAN FORSLAG TIL SAMFUNNSDEL, FELLES MÅL OG PRINSIPPER FOR AREALFORVALTNINGEN M.M. 40/10 10/116 PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE

27 41/10 09/189 LEIEAVTALE MOADALEN BARNEHAGE 42/10 09/284 KOMMUNEPLANARBEIDET - DEKNING AV UTGIFTER - SENTRUMSUTVIKLING 43/10 10/202 KOMMUNESTYREVALGET OG FYLKESTINGSVALGET 2011 Klæbu, Jarle Martin Gundersen ordfører

28 Sak 34/10 REFERATER OG MELDINGER - FORMANNSKAP/KOMMUNESTYRE Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato / Kommunestyret 34/10 Formannskapet Rådmannens innstilling: Kommunestyret tar referater og meldinger til orientering. SAKSUTREDNING Vedlegg: 1. Dokumentliste over delegerte vedtak i tiden Dokumentliste over journalposter i tiden Økonomiske og administrative konsekvenser: Saken har ikke økonomiske eller administrative konsekvenser Side 3 av 22

29 Sak 35/10 ØKONOMIRAPPORT NR Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Frode Haugskott Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato / Kommunestyret 35/10 Formannskapet Rådmannens innstilling: Kommunestyret tar økonomirapport nr til orientering. Rådmannen bes om å fortsette arbeidet med innsparinger i tråd med vedtatt handlingsprogram. SAKSUTREDNING Vedlegg: Vedlegg 1: Økonomirapport nr Saksopplysninger: Rådmannen legger med dette fram økonomirapport nr til politisk behandling. I tråd med kommunestyrets budsjettvedtak legges rapporten også fram til utvalg for tjenesteyting og utvalg for næring, miljø og samferdsel til orientering. Økonomiske og administrative konsekvenser: Rådmannen vil ikke foreslå noen budsjettendringer som følge av årets første økonomirapport. Rådmannen vil imidlertid i forbindelse med neste rapport, som viser status per mai 2010, vurdere behovet for budsjettendringer innenfor enkelte områder. Eventuelle endringer som foreslås vil være med bakgrunn i nye opplysninger, eventuelt endrede forutsetninger sammenlignet med vedtatt handlingsprogram. Side 4 av 22

30 Sak 36/10 SALG AV DEL AV EIENDOMMEN ÅSVEIEN 1 - KLAGE PÅ TILBUDT PRIS Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Frode Haugskott Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 36/10 Formannskapet Rådmannens innstilling: Formannskapet avslår Klæbu industriers forespørsel om nye forhandlinger om kjøp av en parsell av eiendommen Åsveien 1. Tilbudt pris på 550 kroner per kvadratmeter opprettholdes. Klæbu industrier gis frist til 1. juni 2010 med å akseptere tilbudet. Etter denne datoen trekkes tilbudet tilbake. Rådmannen gis fullmakt til å foreta salg av hele eiendommen Åsveien 1 når leieforholdet med Klæbu industrier AS opphører. SAKSUTREDNING Saksopplysninger: Klæbu industrier AS (KI) har siden oktober i 2003 leid Åsveien 1 av Klæbu kommune. I leieavtalen fikk Klæbu industrier en opsjon på kjøp av eiendommen til en fastsatt pris på kroner (med tillegg av indeksregulering fra 2003 til kjøpstidspunktet). Prisen på var ikke fastsatt etter takst, og gir derfor ikke uttrykk for en reell markedsverdi på eiendommen. Klæbu kommune kjøpte eiendommen av Trondheim kommune i 2002 til samme pris etter forhandlinger mellom partene. I september 2009 varslet Klæbu industrier at de ikke ønsket å benytte seg av opsjonen om kjøp av eiendommen, men at de ønsket å forlenge eksisterende leieavtale fram til planlagt nybygg står ferdig. I stedet ønsker de nå å kjøpe en del av tomta for å få plass til den planlagte utvidelsen av virksomheten. Området, som de ønsker å få kjøpt er på ca 0,8 dekar. Tilbudt pris fra Klæbu kommune er på 550 kroner per kvadratmeter. Dette gir en kjøpesum på om lag kroner. Klæbu industrier mener at dette er en altfor høy pris sammenlignet med opsjonsprisen på kroner for hele eiendommen, og ønsker derfor å forhandle seg fram til, etter selskapets mening, en mer fornuftig pris på parsellen. Side 5 av 22

31 Sak 36/10 Vurdering: Det er ikke foretatt en egen takst på eiendommen, men 550 kroner per kvadratmeterpris er verdien på et nærliggende areal etter en takst utført i Etter rådmannens vurdering er det ingen grunn til å tro at dagens markedsverdi er lavere enn i Når det gjelder sammenligningen mellom tilbudt pris på kroner og opsjonsprisen på kroner er ikke denne reell. Opsjonsprisen på kroner gjenspeiler ikke markedsprisen i 2003, men er derimot satt lik prisen som Klæbu kommune og Trondheim kommune forhandlet seg fram til i I 2006 vedtok kommunestyret (sak 28/06) retningslinjer for salg og avhending av kommunale anleggsmidler. I disse retningslinjene heter det at salg av eiendomsparseller skal skje enten etter takst, verdivurdering eller refusjonskostnader. Siste takst som er utført i området er fra 2007 på et nærliggende område. Taksten ga en verdi per kvadratmeter på 550 kroner. I forbindelse med det pågående salget av en annen eiendom i det samme området er det innhentet en foreløpig verdivurdering. Denne verdivurderingen baserer seg på en kvadratmeterpris på nærmere 1000 kroner. I denne saken er det imidlertid ikke relevant å legge denne verdivurderingen til grunn, da denne er innhentet etter at Klæbu industrier har fått det opprinnelige tilbudet. Refusjonskostnader (selvkost) er ikke relevant i denne sammenhengen, da dette er ment i de tilfeller kommunen opparbeider tomter eller tomteområder, og får refundert sine utlegg gjennom salg av de samme områdene. Kommunens egne retningslinjer for salg og avhending av kommunale anleggsmidler kan unntaksvis fravikes dersom særskilte forhold skulle tilsi dette. Rådmannen kan i denne saken ikke se at det foreligger spesielle hensyn som rettferdiggjør en pris som er lavere enn siste taksering i området. Klæbu industrier driver en virksomhet som er en kombinasjon mellom arbeidstrening og næring. Av konkurransemessige hensyn og likebehandling mellom andre aktører i området ser ikke rådmannen det som formålstjenlig å tilby en pris lavere enn takst. Det faktum at det her er snakk om et heleid kommunalt aksjeselskap tilsier at kommunen må utøve ekstra varsomt skjønn, for ikke å skape grunn til mistanke om forskjellsbehandling mellom ulike næringsaktører. Rådmannen vil derfor anbefale at tilbudt kjøpekontrakt, med en kvadratmeterpris på 550 kroner opprettholdes. Samtidig vil rådmannen understreke at ved framtidige salg av kommunale eiendommer i området bør det foretas nye takseringer. På grunn av sakens spesielle historie og det faktum at Klæbu industrier kunne benyttet seg av opsjonen på et tidligere tidspunkt, ser rådmannen det som fornuftig å legge taksten fra 2007 til grunn. Økonomiske og administrative konsekvenser: Saken har ikke økonomiske og administrative konsekvenser utover sist vedtatte handlingsprogram. Side 6 av 22

32 Sak 37/10 UTVIDELSE AV EKSISTERENDE MASSEUTTAK - SØKNAD OM DISPENSASJON FRA REGULERINGSPLAN FOR GJELLAN/TRØÅSEN Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Geir Magne Sund Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 37/10 Formannskapet /09 Formannskapet /07 Formannskapet Rådmannens innstilling: Formannskapet gir med hjemmel i plan- og bygningsloven 19-2 dispensasjon fra reguleringsformålet i reguleringsplan for Gjellan/Trøåsen, vedtatt Dispensasjonen gjelder utvidelse av steinuttak i henhold til landskapsstudie dat Begrunnelse: - Tiltaket legger til rette for utbyggingen av boligområdet. - Det er behov for masser til sikring av kvikkleireområder i nærheten. Kort transport er miljømessig og økonomisk positivt. Vilkår: - Dispensasjonen er midlertidig og gis en varighet på 3 år. - Det tillates ikke knuse- eller sorteringsanlegg i området. - For sprengning og for utkjøring av masser fra Gjellan/Trøåsen-området gjelder samme tidsbegrensninger som for steinbruddet i Forset Grustak. - Tiltaket gjennomføres for øvrig i henhold til forutsetningene i søknaden. SAKSUTREDNING Vedlegg: 1. Oversiktskart 2. Reguleringskart, vedtatt Reguleringsbestemmelser, sist endret Landskapsstudie, utvidelse av masseuttak, dat utdrag 5. Uttalelse dat fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Saksopplysninger: Trøåsen Utbyggingsselskap AS har søkt om tillatelse til å utvide eksisterende masseuttak i Gjellan/Trøåsen-området. Som grunnlag for dette har Asplan Viak AS utarbeidet en landskapsstudie se vedlegg 3. Side 7 av 22

33 Sak 37/10 Tidligere masseuttak og planlagt utvidelse ligger innenfor reguleringsplan for Gjellan/Trøåsen, vedtatt av kommunestyret Tiltaket berører i hovedsak areal avsatt til boligformål, dvs. feltene B5, B16, B17, B18, B20 og B21. Arealene ligger innenfor eiendommene Aunet, gnr. 17 bnr. 1, og Halset, gnr. 22 bnr. 1. Uttak i traseen for hovedadkomsten er også aktuelt. Landskapsstudien har lagt vekt på at sluttsituasjonen for tiltaket skal gi en god situasjon for det framtidige boligområdet. Det er argumentert med stort behov for masser i nærområdet, både til sikring av kvikkleireområder og til utbyggingen av Gjellan/Trøåsen. Studien forutsetter at uttaksområdene settes i stand fortløpende, bl.a. ved påføring av humusrike masser og tilpasninger mot framtidige friområder. Det er tidligere gitt tillatelser til uttak i den nordlige delen (område 3 felt B21), bl.a. ved vedtak og Søknaden har vært på høring til bl.a. Fylkesmannen, Statens vegvesen og naboene. Gjennomgang av uttalelser: Det foreligger kun uttalelse fra Fylkesmannen. Denne omfatter også merknader fra fylkeskommunen: - Siden det ikke skal foregå knusing i området, settes det ikke krav om støyberegninger. - Dersom det blir utvidelse av driften med både sprengning og knusing, må det utføres støyberegninger for berørte boliger. - Det forutsettes at gjeldende reguleringsplan følges og at det tas tilstrekkelig hensyn til bevaringsområdene. Kommentar Ut fra merknadene ser rådmannen behov for å sette som vilkår at det ikke tillates knusings- eller sorteringsanlegg i området. Bevaringsområdene og kulturminnene som planlegges utgravd, synes godt nok ivaretatt i søknaden. Vurdering: Tiltaket medfører klargjøring for utbygging av boligområdet. Siden tiltaket også har som formål å ta ut masser til bruk utenfor området, og uttaket er relativt stort, tas saken opp som søknad om dispensasjon fra reguleringsformålet i reguleringsplanen. Terrenginngrepene blir ganske store, og vegetasjon blir fjernet der uttaket skal foregå. Rådmannen mener likevel at intensjonene i reguleringsplanen ivaretas på en akseptabel måte, og at tiltaket i hovedsak vil være positivt for utbyggingen av boligområdet. Det er også et viktig poeng at det er behov for masser til sikring av kvikkleireområder i nærheten. Kort transport er positivt både miljømessig og økonomisk. Det kan imidlertid være uheldig om uttaket varer i lang tid. For å ha kontroll med dette og eventuelle uforutsette virkninger, og for å ha muligheter til å stanse uttaket eller endre vilkårene etter en viss tid, anbefaler rådmannen at varigheten begrenses til 3 år. De områder som søknaden omfatter, vil uansett bli berørt av stor bygge- og anleggsvirksomhet i åra framover. For slik virksomhet gjelder egne regler og retningslinjer. Med en utydelig overgang mellom steinuttak og opparbeiding av felt vil det bli vanskelig å Side 8 av 22

34 Sak 37/10 håndheve spesielle vilkår knyttet til steinuttaket. Imidlertid kan det vurderes å sette begrensninger på når sprengning og utkjøring av masser kan foregå. For steinbruddet i Forset Grustak gjelder følgende (konsesjonsvedtak): - Sprengning kan foregå mandag-fredag kl Utkjøring av masser kan foregå mandag-torsdag kl , fredag kl og lørdag kl Det kan ikke foregå drift på søn- og helligdager. Utbyggingsavtalen for Gjellan/Trøåsen forutsetter bl.a. at en overordnet framdriftsplan skal utarbeides og legges fram for kommunen til godkjenning så snart som mulig etter at avtalen er inngått. Planen skal beskrive omfang og tidsperspektiv for de ulike etapper i utbyggingen. Trøåsen Utbyggingsselskap AS vil legge fram en slik framdriftsplan i forbindelse med planene for 1. etappe av utbyggingen. De uttak av stein som det nå søkes om, innebærer at det investeres i klargjøring av felt. Dette er felt som utbygger ønsker å ta i bruk til boliger først. Med dette som bakgrunn vil det bli vanskelig å prioritere andre deler av området først. Godkjenning av søknaden vil med andre ord legge føringer for etappeinndelingen, og dermed kommunens senere behandling av dette spørsmålet. Rådmannen ser imidlertid ikke dette som problematisk. Det er logisk å starte utbyggingen i nærheten av hovedadkomsten til området. Rådmannen konkluderer med å legge størst vekt på at tiltaket innebærer klargjøring av boligområdet, og anbefaler at søknaden om dispensasjon innvilges med de vilkår som er nevnt ovenfor. Økonomiske og administrative konsekvenser: Tiltaket vil gi enkel tilgang til stein. Dette vil være økonomisk positivt for gjennomføring av sikringstiltak i kvikkleireområdene i nærheten. Rådmannen kan ellers ikke se at tiltaket vil gi økonomiske eller administrative konsekvenser for kommunen utover det man må regne med ved en slik utbygging. Side 9 av 22

35 Sak 38/10 AVTALE OM UTBYGGING AV FELT A, SAGMYRA - ENDRING AV BOLIGTYPE Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Geir Magne Sund Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 38/10 Formannskapet /06 Formannskapet Rådmannens innstilling: 1. Formannskapet har med bakgrunn i tidligere konkurranse og avtale om utbygging ikke innvendinger til at felt A bygges ut med eneboliger i kjede. 2. Den konkrete løsningen for feltet må avklares gjennom behandling av et forslag til reguleringsendring. SAKSUTREDNING Vedlegg: 1. Avtale dat om planlegging og utbygging av felt A og B, Sagmyra 2. Bebyggelsesplan for felt A og B, Sagmyra, vedtatt Brev av fra Solem Hartmann AS og Per Grendstad AS 4. Uttalelse av fra advokat Terje Engebretsen Saksopplysninger: Formannskapet fattet vedtak om å tildele utbygging av felt A og B på Sagmyra til Trønderhus AS/Per Grendstad AS. Tildelingen ble gjort med grunnlag i konkurranse, der 5 firma leverte inn tilbud på utbygging. Det ble deretter inngått avtale basert på konkurransegrunnlaget og firmaets tilbud. Tilbudet forutsatte at felt A skulle bygges ut med et leilighetsbygg i 2 etasjer, med kjellerparkering, heis og mulighet for livsløpsstandard. Felt B skulle bygges ut med eneboliger i kjede. Bebyggelsesplan i tråd med disse forutsetningene ble vedtatt Per Grendstad AS har markedsført prosjektet i 3 år, og ser ikke marked for de regulerte leilighetene i felt A i dag. Firmaet ønsker å endre planen for området slik at det kan oppføres eneboliger i kjede, altså samme boligtype som i felt B. Nærmere begrunnelse går fram av vedlegg 3. Administrasjonen har innhentet en juridisk uttalelse fra advokat Terje Engebretsen. Hensikten har vært å finne ut om den ønskede endringen er i strid med tidligere konkurranseforutsetninger, regelverk og inngått avtale. Av advokatens uttalelse framgår at Side 10 av 22

36 Sak 38/10 han, under en viss tvil, har kommet til at endringen av planen/prosjektet ikke innebærer noen vesentlig endring sett i forhold til konkurransegrunnlag og avtale. Vurdering: Den ønskede endring av prosjektet innebærer avvik fra tidligere forutsetninger, bl.a. at det ikke blir variasjon med hensyn til boligtyper og størrelser i prosjektet. Rådmannen ser derfor behov for en avtalemessig avklaring av saken før en eventuell reguleringsendring blir utarbeidet og behandlet. Det er altså kommunens holdning som grunneier/fester som skal avklares. Rådmannen oppfatter advokatens uttalelse som at endringen er juridisk forsvarlig. Utbyggingen av Sagmyra har strekt seg over mange år, og det er et poeng å få den fullført snarest mulig. Det skal også trekkes fram at formannskapet, ved behandlingen av bebyggelsesplanen, henstilte utbygger til å vurdere tiltak som kunne dempe inntrykket av bygningskroppens volum i felt A. Eneboliger i kjede medfører volum i en mindre skala. Rådmannen anbefaler at formannskapet gir aksept på at prosjektet bygges ut i tråd med firmaets ønske. Den konkrete løsningen for feltet må imidlertid avklares gjennom behandling av en reguleringsendring. Økonomiske og administrative konsekvenser: Endringen har ikke vesentlige økonomiske konsekvenser, verken for størrelse på refusjonsbeløp eller andre forhold. Planbehandlingen vil medføre innkreving av gebyr i samsvar med kommunens regulativ. Det er lite sannsynlig at saksbehandlingen blir komplisert og omfattende. Side 11 av 22

37 Sak 39/10 KOMMUNEPLAN FORSLAG TIL SAMFUNNSDEL, FELLES MÅL OG PRINSIPPER FOR AREALFORVALTNINGEN M.M. Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Geir Magne Sund Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 39/10 Formannskapet Rådmannens innstilling: Formannskapet ber administrasjonen gjennomføre en medvirkningsprosess i løpet av første halvdel av mai, i tråd med framlagt forslag. Forslag til samfunnsdel og mål og prinsipper i arealforvaltningen behandles av formannskapet umiddelbart etter dette. SAKSUTREDNING Vedlegg: 1. Samfunnsdel, forslag dat Felles mål og prinsipper for arealforvaltningen, forslag dat Forslag til medvirkning intervjuguide for gruppeintervju Saksopplysninger: Bakgrunn I møte gjennomførte kommunestyret gruppearbeid med en del oppgaver knyttet til samfunnsdelen og arealdelen. Administrasjonen dvs. en sekretærgruppe bestående av Ole Folland, Tore Flatmo, Kjersti Utne, Tove Kummeneje og Geir Magne Sund har nå utarbeidet forslag til samfunnsdel og felles mål og prinsipper for arealforvaltningen (vedlegg 1 og 2). Prosessen bak utvikling av samfunnsdelen Utviklingen av samfunnsdelen er basert på forslag og ideer som har kommet fram gjennom dialogmøtene som kommunepolitikerne har hatt på etterjulsvinteren Sekretærgruppen har systematisert forslagene til å danne grunnlaget for hovedmål og delmål i kommuneplanen for I noen enkelttilfeller har gruppen spisset og supplert mål for å utvikle en tydeligere profil på planen, ut fra det mønsteret man er kjent med at den politiske ledelsen ønsker å utvikle for kommunen. Forslaget fremmer også en ny måte å strukturere kommuneplanen på. Ideen er basert på ny kommuneplan for Trondheim kommune. Side 12 av 22

38 Sak 39/10 Planen inneholder nå seks overordnede målsettinger, som i planen kalles hovedmål. Hvert av disse hovedmålene er i planen blitt ulike kapitler med hver sine delmål under. Dette innebærer at alle tjenesteområdene vil finne at det er målsettinger som berører dem under hvert enkelt hovedmål, og må derfor forholde seg til hele kommuneplanen som sitt arbeidsverktøy. Sekretærgruppen tror at denne organiseringen vil gi bedre oversikt, og fremme mer helhetlig samarbeid i organisasjonen. Prosessen bak utviklingen av mål og prinsipper for arealforvaltningen Sekretærgruppen har på samme måte som for samfunnsdelen gjennomgått ideer og forslag som har kommet fram under prosessen. Forslaget til mål og prinsipper er bygd opp på omtrent samme måte som i gjeldende kommuneplan. Forslag til medvirkning Sekretærgruppen har også arbeidet med et forslag til medvirkning, basert på gruppeintervju med faste spørsmål, jf. vedlegg 3. Spørsmålene danner utgangspunkt for å få til en dialog mellom deltakerne. Det tas sikte på brei representasjon, med deltakere hentet fra ulike råd og lag/organisasjoner i Klæbu. Vurdering: Foreliggende forslag til samfunnsdel og mål og prinsipper for arealforvaltningen legges med dette fram til drøfting. Forslaget til medvirkning tar utgangspunkt i at en kommune som ønsker å arbeide med å fremme sitt omdømme, bør være bevisst sin dialog med innbyggerne. I denne sammenheng er det viktig at det er overensstemmelse mellom det som innbyggerne opplever er verdier som representerer kommunen, og de verdier som fremmes gjennom kommuneplanen. Verdiene som fremmes gjennom kommuneplanen, kommer fram gjennom de målsettinger og den utviklingsretningen som planen uttrykker. Samhørighet mellom kommunens målsettinger, hvordan kommunen løser sine oppgaver, og hvordan innbyggerne opplever dette, vil være med på å styrke kommunens anseelse. Dette vil på sin side gi et bedre grunnlag for et godt omdømme. Enhetsleder for kultur har gjennomført en masteroppgave som fokuserer på omdømme. Med bakgrunn i dette og momentene ovenfor, anbefaler rådmannen at man benytter seg av denne kompetansen og gjennomfører en dialog med representanter for innbyggerne slik det er foreslått. Dette vil gi muligheter for å se om det er overensstemmelse mellom det som innbyggerne opplever er viktige verdier og det som samfunnsdelen i den nye kommuneplanen uttrykker. Spørsmålene som er satt opp, danner som nevnt utgangspunkt for en dialog mellom deltakerne. Det er viktig at disse er fastsatt av oss for at de skal hjelpe oss å få svar på det som vi ønsker svar på. Medvirkningsprosessen forutsettes gjennomført i løpet av første halvdel av mai. Formannskapet anbefales å vente med å behandle og vedta samfunnsdel og mål og prinsipper for arealforvaltningen til dette arbeidet er gjort. Side 13 av 22

39 Sak 39/10 Økonomiske og administrative konsekvenser: Opplegget for nevnte medvirkningsprosess er allerede ferdig utviklet, og har ingen økonomiske konsekvenser. Prosessen vil bli gjennomført i løpet av to kvelder, med oppsummering etter dette. Arbeidet har dermed begrensede administrative konsekvenser. Side 14 av 22

40 Sak 40/10 PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Tore Flatmo Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato / Kommunestyret 40/10 Formannskapet Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret godkjenner forslag til plan for kommunal kriseledelse, datert Kommunestyret godkjenner følgende fullmakter til kriseledelsen i samsvar med planens pkt. 2.4: disponere inntil 1 million kroner til nødvendige tiltak til kriserammede til forpleining, skadebegrensning og nødvendige sikringstiltak for å verne liv, verdier og miljø, hjelp ved akutt behov for oppryddig og utbedring av materielle skader og funksjonsforstyrrelser. omdisponere kommunalt personell og maskiner/redskaper til påtrengende hjelpetiltak, og utføring av andre nødvendige oppgaver som situasjonen krever stanse midlertidig enkelte av kommunens virksomheter når det er nødvendig for å omdirigere ressurser til redningsarbeidet pålegge overtids og ekstraarbeid Oversikt over forbruk av midler etter denne fullmakt skal snarest mulig forelegges kommunestyret til godkjenning. 3. Kommunestyret oppnevner. som sitt medlem av beredskapsrådet, med funksjonstid ut inneværende valgperiode. 4. I samsvar med vedtatt ROS-analyse, pkt. 5, og pkt.3.1 plan for kommunal kriseledelse, forutsetter kommunestyret at alle beredskapsplaner innenfor de forskjellige fagområdene er revidert og godkjent innen SAKSUTREDNING Vedlegg: Forslag til plan for kommunal kriseledelse, datert Side 15 av 22

41 Sak 40/10 Bakgrunn: Gjeldende plan for kriseledelse ble utarbeidet i Denne hovedrevisjonen skjer i tilknytning til og som en konsekvens av kommuneplanrevisjonen. Krav om og hjemmel for planen er ellers å finne i 15 i lov om kommunal beredskapsplikt. Saksopplysninger: Plan for kommunal kriseledelse gjør rede for hvordan kommunens overordnede ledelse skal organisere seg som kommunal kriseledelse, og lede kommunens innsats i krisesituasjoner. Dette gjelder primært situasjoner innenfor kommunens grenser, herunder kriser som angår kommunens egen virksomhet. Det kan også være krisesituasjoner utenfor kommunens grenser, hvor det blir bedt om kommunal assistanse, eller hvor kommunens innbyggere er eller vil bli berørt. Kommunens rolle i en krisesituasjon er: Å være støtteenhet for overordnet operativ kriseledelse og bistå med ressurser, kompetanse og oppgaveløsning. Å ivareta kommunens egen virksomhet i forbindelse med krisesituasjonen, blant annet ved å sikre, forebygge, avhjelpe, informere med hensyn til egne brukere, ansatte, bygninger og anlegg. Utgangspunktet vil være kommunens beredskapsplaner. I visse krisesituasjoner knyttet til kommunens egen virksomhet å ha hovedansvaret for krisehåndteringen. Allerede ved starten av en kriseinnsats skal kriseledelsen klargjøre hva dens rolle(r) er. All kriseledelse skal gjennomføres etter beredskapsprinsippene: Ansvar: den som har ansvaret i det daglige har også ansvaret ved ekstraordinære hendelser Likhet: den organisasjonen en opererer med under kriser, skal være mest mulig lik den en har i det daglige Nærhet: en krise skal håndteres på lavest mulig effektive nivå Vurdering: Rådmannen mener den framlagte plan for kommunal kriseledelse gir et godt grunnlag for å håndtere eventuelle krisesituasjoner i Klæbu. Rådmannen er også tilfreds med at Klæbu kommune har en oppdatert ROS-analyse som grunnlag for den pågående kommuneplanrevisjonen. Arbeidet med revisjon av beredskapsplanene knyttet til de ulike fagområdene vil være avsluttet ved kommende årsskifte. Kommunens beredskapssystem vil da ha gjennomgått en totalrevisjon. Økonomiske og administrative konsekvenser: Plan for kommunal kriseledelse medfører ingen administrative eller økonomiske konsekvenser utover vedtatt handlingsprogram Side 16 av 22

42 Sak 41/10 Leieavtale - Moadalen barnehage Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Ole Folland Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 41/10 Formannskapet Rådmannens innstilling: Formannskapet vedtar at leieavtalen med Folkets Hus om leie av Moadalen til barnehage sies opp fra 1. august SAKSUTREDNING Vedlegg: Leiekontrakt mellom Klæbu kommune og Folkets Hus, Moadalen datert Hovedopptak barnehage 2010/2011 Vedrørende Moadalen barnehage. Brev fra Folkets Hus datert Saksopplysninger: Leiekontrakten med Folkets Hus, Moadalen ble framforhandlet i Den angir leieareal, bruk og tilstand av leiearealene, leietakers og utleiers plikter og rettigheter, økonomiske forhold og leietid. Leiekontrakten har en varighet til og kan gjensidig sies opp med 12 måneders varsel fra og med 1. august. Leieavtalen er ikke sagt opp fra noen av partene. Klæbu kommune betaler i dag avtalte husleie på kr ,- pr. kvartal til utleier, selv om leiearealene ikke brukes til barnehage. Bakgrunn for at Klæbu kommune ikke sa opp kontrakten fom var i påvente av konsekvensene av endringer i barnehageloven, 12.a, hvor det heter: Barn som fyller ett år senest innen utgangen av august det året det søkes om barnehageplass, har etter søknad rett til å få plass i barnehage fra august i samsvar med denne loven med forskrifter. Mot denne bakgrunn hadde administrasjonen i Klæbu kommune et møte med representanter for Folkets Hus den I dette møtet ble det fra administrasjonens side skissert følgende framdriftsplan: Søknad fra Folkets Hus om tillatelse til drift av barnehage for aldersgruppen 0-3 år. Side 17 av 22

43 Sak 41/10 I søknad til barnehageplass for 2010/2011 skal Moadalen være en del av Tanem oppvekstsenter. Ved opptak skal de kommunale barnehagene fylles først. Ved plassering av barn vil kommunen forsøke å unngå at foresatte må forholde seg til flere barnehager. Dersom det er behov for å ta i bruk Moadalen for å oppfylle barnehagelovens 12a, om retten til barnehageplass, vil Klæbu kommune inngå ny leieavtale med Folkets Hus. Framdriftsplanen er fulgt. Opptaksgruppa som koordinerer hovedopptaket, har hatt 3 møter og forslag til opptak foreligger. Når det gjelder barnehageopptaket for 2010/2011 kan dette oppsummeres slik: 140 barn søkte plass. 10 søknader er avvist, 32 barn søker bytte av barnehage og 98 søknader gjelder nye barn. Isolert sett har 10 barn søkt Moadalen som 1. prioritet og 6 barn som 2. og 3. prioritet. 107 barn tildeles plass, 13 barn er ikke innvilget bytte av barnehage og 10 barn er enten for ung eller søker i realiteten plass for Når forslag til hovedopptak er ferdig, er det ledig kapasitet i de kommunale barnehagene til å ta inn 16 nye barn, i hovedsak for barn under 3 år. Moadalen barnehage er da holdt utenfor. I brev fra husstyret for Folkets Hus datert 13. april 2010, tilbys Klæbu kommune å betale 1/2 husleie i ett år, strøm og andre utgifter holdes utenfor, hvis Moadalen tas i bruk igjen som barnehage. Rådmannen informerte om hovedopptaket og brevet fra husstyret i formannskapet og i utvalg for tjenesteyting den 15. april Denne informasjonen vedlegges saken. Vurdering: Konklusjon fra hovedopptaket 2010 er at det er ledig kapasitet i de kommunale barnehagene til å ta inn 16 nye barn. Konsekvensen av dette er etter rådmannens mening at Klæbu kommune fyller barnehagelovens krav om rett til barnehageplass, uten å leie Moadalen videre. Overføres barn som har søkt Moadalen, 5 barn som allerede er på Tanem og 7 nye, vil til sammen 12 barn få plass. Det vil da være 28 ledige plasser i andre kommunale barnehager og i tillegg ledig kapasitet i Moadalen. Av økonomiske og praktiske hensyn vil rådmannen ikke tilrå en slik løsning. Tilbudet fra Folkets Hus om halv husleie er et aktverdig innspill fra husstyret, men vil ikke fullt ut kunne erstatte kostnadsbesparelsene ved ikke å bruke Moadalen. I kommunestyrets behandling av salg av kommunale eiendommer april 2009, ble det vedtatt at salg av Grindvollen barnehage vil bli iverksatt når erstatningslokaler er på plass. Det er i dag 32 barn i Grindvollen. 7 barn er under 3 år. Rådmannen mener at Moadalen barnehage ikke er godt nok egnet som erstatningsbarnehage for Grindvollen. Det gjelder av årsaker som eksempelvis det bygningsmessige, størrelse og beliggenhet. I forhold til de føringer som i dag gjelder for barnehageutbygging, er det kun bygging av ny barnehage på Tanem som er aktuell som erstatningsbarnehage. Rådmannens konklusjon er at gjeldende kontrakt med Folkets Hus sies opp fom 1. august 2010, med virkning fra 1. august Rådmannen vil avslutningsmessig si at det har vært et meget godt samarbeid mellom Klæbu kommune og Folkets Hus som utleier. Side 18 av 22

44 Sak 41/10 Økonomiske og administrative konsekvenser: De økonomiske konsekvensene av rådmannens innstilling er at Klæbu kommune fortsatt må betale husleie til Folkets Hus fram til Side 19 av 22

45 Sak 42/10 KOMMUNEPLANARBEIDET - DEKNING AV UTGIFTER - SENTRUMSUTVIKLING Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Geir Magne Sund Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 42/10 Formannskapet Rådmannens innstilling: Formannskapet bevilger inntil kr av midler som er avsatt til formannskapets disposisjon, til gjennomføring av møte om sentrumsutvikling. SAKSUTREDNING Saksopplysninger: Det er i arbeidet med kommuneplanen tatt initiativ til to arrangement som vil medføre utgifter: 1. Møte om sentrumsutvikling Initiativet er tatt av gruppa som arbeider med offentlige bygg og anlegg. Arkitekt Knut Selberg er engasjert til å holde et innlegg for kommunestyret 11. mai. Honorar er ikke avklart ennå. P.g.a. en del forarbeid kan det blir tale om kroner. 2. "Busstur" Arbeidsgruppa som arbeider med næringsareal m.m., ønsker å arrangere en busstur 21. mai. Hensikten er omvisning i Klæbu, drøfting og innhenting av innspill fra aktuelle aktører omkring potensial og muligheter. Gruppa ønsker å invitere Sintef, eiendomsutviklere, utbyggere, entrerprenører, næringsforeninger, NHO Reiseliv, finansnæring m.fl. Annonsering i Adresseavisen og Klæbuposten er også aktuelt. Utgiften vil antagelig bli kroner. Turen tenkes arrangert med oppstart fra byen kl. 9 på morgenen, rundtur i Klæbu, og avslutning med enkel lunsj. Det er ikke avsatt midler til arrangementene i budsjettet for Vurdering: Rådmannen foreslår at utgiftene dekkes over midler avsatt til henholdsvis formannskapets (tiltak 1) og Utvalgenes (tiltak 2) disposisjon. Det er i budsjettet avsatt kroner til formannskapets disposisjon og til utvalgenes disposisjon. Det er hittil ikke brukt noe av disse midlene. I tiltak 2 dreier det seg i dette tilfellet om Utvalg for næring, miljø og samferdsel. Rådmannen ser ingen alternativ til å belastse de nevnte postene. Side 20 av 22

46 Sak 42/10 Økonomiske og administrative konsekvenser: Tiltakene vil medføre at % av midlene på de aktuelle poster blir brukt. Administrativt er det meste av arbeidet med tiltak 1 utført. For tiltak 2 gjenstår en del arbeid med planlegging, utsending av invitasjoner, bestillinger m.m. Side 21 av 22

47 Sak 43/10 KOMMUNESTYREVALGET OG FYLKESTINGSVALGET 2011 Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato / Kommunestyret 43/10 Formannskapet Rådmannens innstilling: I Klæbu kommune avholdes kommune- og fylkestingsvalg, mandag 12. september SAKSUTREDNING Vedlegg: 1. Brev fra Kommunal- og regionaldepartementet av om kommunestyrevalet og fylkestingsvalet 2011 fastsetjing av valdag. Saksopplysninger: Kommunal- og regionaldepartementet orienterer i brev av om at valgdagen for kommunestyrevalget og fylkestingsvalget 2011 er fastsatt til mandag 12. september Kommunestyret kan vedta at det i vedkommende kommune også skal avholdes valg søndag 11. september Økonomiske og administrative konsekvenser: Innstillingen har ikke økonomiske eller administrative konsekvenser i sammenligning med tidligere valg. Side 22 av 22

48 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Steinar Lianes Arkiv: 033 Arkivsaksnr-dok.nr: 10/4-25 Referater og meldinger - formannskap/kommunestyre Rådmannens innstilling Kommunestyret tar referater og meldinger til orientering. SAKSUTREDNING Vedlegg Rapport over refererte journalposter fra dokumentjournal Rapport over refererte journalposter fra dokumentjournal Delegerte vedtak Økonomiske og administrative konsekvenser Saken har ikke økonomiske eller administrative konsekvenser.

49 REFERERES FRA DOKUMENTJOURNAL Dato: Utvalg: FSK Formannskapet Saksnr Regdato Avd/Sek/Sakb Arkivkode Løpenr Navn Innhold 10/ RÅD/RÅD/SLI 5120/10 Møteprotokoll - Møte i Eldrerådet den / RÅD/RÅD/SLI U /10 Moen gård Svar - Søknad om ambulerende skjenkebevilling 17. og 18. sept / RÅD/RÅD/FHA /10 Trondheim kommune Kemerens rapport - skatteregnskapet for 1. halvår / RÅD/RÅD/FHA /10 Revisjon Midt-Norge IKS Ad. rutiner for forvaltning iht. finansreglement for Klæbu kommune - kvalitetssikring 10/ RÅD/RÅD/SLI U /10 Klæbu Gammeldansforening Svar - Søknad om ambulerende skjenkebevilling for sesongen / HJT/HJT/KSP /10 KOMMUNALT RÅD FOR MENNESKER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE - MØTEINNKALLING 10/ NUT/NUT/KBR GNR /10 Eva Haftorn Melding om vedtak - Vedr. søknad om fradeling av parsell ca.1 dekar fra gnr.35/6. 07/ RÅD/RÅD/SLI /10 Geir Karlsen Svar - varsel om å tiltre politiske verv igjen etter permisjon 10/ RÅD/RÅD/SLI U /10 Tanem Velforening v/kenneth Haagenstad Svar - Søknad om skjenkebevilling - medlemspub

50 REFERERES FRA DOKUMENTJOURNAL Dato: Utvalg: FSK Formannskapet Saksnr Regdato Avd/Sek/Sakb Arkivkode Løpenr Navn Innhold 10/ RÅD/RÅD/SLI U /10 Midtnorsk Event Roy Helge Sellesbakk Svar - Søknad om skjenkebevilling for en enkelt anledning I tillegg refereres: Møteprotokoll Kontrollutvalget av

51 REFERERES FRA DOKUMENTJOURNAL Dato: Utvalg: FSK Formannskapet Saksnr Regdato Avd/Sek/Sakb Arkivkode Løpenr Navn Innhold 10/ REV/REV/EBE 033 & /10 Møteprotokoll - Møte i Kontrollutvalget den / HJT/HJT/KSP /10 KOMMUNALT RÅD FOR MENNESKER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE - MØTEINNKALLING 07/ RÅD/RÅD/SLI /10 Svar - varsel om å tiltre politiske verv igjen etter permisjon 10/ RÅD/RÅD/SLI U /10 Tanem Velforening v/anne-karin Kvam Svar - Søknad om skjenkebevilling - 21.okt / HJT/HJT/KSP /10 KOMMUNALT RÅD FOR MENNESKER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE - MØTEREFERATER 10/ RÅD/RÅD/LKR /10 Fagforbundet Melding om delegert vedtak - Stilling som fagleder I/vernepleier - tjenestested for tiden Hjemmetjenesten 10/ REV/REV/EBE 033 & /10 Møteprotokoll - Møte i Kontrollutvalget den / RÅD/RÅD/SLI /10 Svar - Søknad om fritak fra politiske verv

52 Delegerte vedtak Dato: Utvalg: FSK Formannskapet Arkivsak Dato Saksnr. Avd/Sek/Saksb. Arkivkode Navn Resultat Innhold 10/ DS BYG 128/10 NUT/NUT/FSO GNR Grimstad og Tønsager AS Søknad innvilget Byggesak - Brynjevn 2 a - Gnr 21/316 - Tilbygg/bruksendring Tiltakshaver: Paal og Anita Bjønnes 10/ DS BYG 129/10 NUT/NUT/FSO GNR 36 1 Rambøll Søknad innvilget Byggesak - pumpestasjon Moen - gnr 36/1-10/ DS BYG 135/10 NUT/NUT/RKL GNR 39 1 Geir A. Storvold Søknad innvilget Byggesak - Breiullv 11 - Gnr 39/1/130 - utvidelse av terasse mot sør 10/ DS BYG 136/10 NUT/NUT/FSO GNR Brit Kristin Berg Søknad innvilget Byggesak - Skjoldv 3 - gnr 21/271 - midlertidig flytting av garasje 10/ DS BYG 137/10 NUT/NUT/FSO GNR 21 7 Klæbu Entreprenør AS Søknad innvilget Byggesak - "Borgen" - Gnr 21/7 - oppsetting av varmestue Tiltakshaver: Johan L Borgen 10/ DS BYG 139/10 NUT/NUT/FSO GNR 42 9 Jan Bronislav Cieslar Søknad innvilget Byggesak - Gnr 42/9 - tilbygg 09/ DS BYG 141/10 NUT/NUT/GDJ GNR Ben Vågan Søknad innvilget BYGGESAK - FLATHEIMVN 25 A - GNR 39/167 10/ DS BYG 142/10 NUT/NUT/FSO GNR Silje Bjørstad Søknad innvilget Byggesak - Bergly gård - gnr 36/54 - Tilbygg

53 Delegerte vedtak Dato: Utvalg: FSK Formannskapet Arkivsak Dato Saksnr. Avd/Sek/Saksb. Arkivkode Navn Resultat Innhold 10/ DS BYG 143/10 NUT/NUT/FSO GNR Marit og Øyvind Fossen Søknad innvilget Byggesak - Flatheimvn 17-39/159 - Garasje 10/ DS BYG 144/10 NUT/NUT/FSO GNR Pål Birger Olsen Søknad innvilget Byggesak - Skjoldvn 18 - Gnr 21/266 - ombygging av rom i kjeller 10/ DS BYG 145/10 NUT/NUT/FSO GNR Multi-Bygg AS Søknad innvilget Byggesak - Omlegging av lysløype, Lauvåsen - gnr 20/327 Tiltakshaver: Klæbu idrettslag 10/ DS BYG 146/10 NUT/NUT/FSO GNR Svein Rikstad Søknad innvilget Byggesak - Skillingsvn 19 d - Gnr 39/118-4 garasjer 10/ DS BYG 148/10 NUT/NUT/FSO GNR 3 1 Carl Ole Krokum Søknad innvilget Byggesak - Krokum gård - Gnr 3/1 - Riving av sommerstue 10/ DS BYG 149/10 NUT/NUT/RKL GNR 20 6 NorTech FO Søknad innvilget Byggesak - Torvmarkvn 2 - Gnr 20/6 - Rehabilitering av skorstein Tiltakshaver: Gunn Auno 10/ DS BYG 150/10 NUT/NUT/RKL GNR Kirsten Haarberg Brørs Søknad innvilget Byggesak - Valstadmyrv 8 A, B, C, D - Gnr 20/30 - takoverbygg inngang + boder 10/ DS BYG 154/10 NUT/NUT/FSO GNR Stig O. Bakken Søknad innvilget

54 Delegerte vedtak Dato: Utvalg: FSK Formannskapet Arkivsak Dato Saksnr. Avd/Sek/Saksb. Arkivkode Navn Resultat Innhold Byggesak - Granmo gård - gnr 21/16 søknad om sanitærabonnement 10/ DS BYG 155/10 NUT/NUT/FSO GNR 39 1 Tomas Vinsnes Søknad innvilget Byggesak - Fosshåggåvn 12 - Gnr 39/1/11 - Bruksendring 10/ DS BYG 159/10 NUT/NUT/RKL GNR Midtømme AS Søknad innvilget Byggesak - Tovåsen - Gnr 36/32 - Endring av bygg Tiltakshaver. Olav Høiaas 10/ DS BYG 161/10 NUT/NUT/RKL GNR 39 1 Arkihus AS Søknad innvilget Byggesak - Tanemsmovn 2 o - Gnr 39/1/59 - Bruksendring Tiltakshaver: Malermester Frode Røstum AS 10/ DS BYG 162/10 NUT/NUT/FSO GNR Werner Bjønnes Søknad innvilget Byggesak - Spydvn 6 - Gnr 21/376 - bod 10/ DS BYG 163/10 NUT/NUT/RKL GNR Knut Haga Søknad innvilget Byggesak - Gammelsaga 7 - Gnr 20/151 - Ombygging/bruksendring 10/ DS BYG 164/10 NUT/NUT/RKL GNR 36 4 Bjørn Grendstad Søknad innvilget Byggesak - "Lettingvold" - Gnr 36/4 - Redskapshus 10/ DS BYG 165/10 NUT/NUT/FSO GNR 27 1 Sjøen Velforening v/bjørn Bromseth Søknad innvilget Byggesak - Sjøen skole - Gnr 27/1/8 - Ny redskapsbod

55 Delegerte vedtak Dato: Utvalg: FSK Formannskapet Arkivsak Dato Saksnr. Avd/Sek/Saksb. Arkivkode Navn Resultat Innhold 10/ DS BYG 166/10 NUT/NUT/RKL GNR 39 1 Bjørnar Tømmervold Søknad innvilget Byggesak - Furuhaugvn 29 - Gnr 39/1/49 - Garasje 10/ DS BYG 167/10 NUT/NUT/FSO GNR Dag R. Hansen Søknad innvilget Byggesak - Drengv 3 - Gnr 20/71 - bruksendring 10/ DS BYG 168/10 NUT/NUT/FSO GNR 40 2 Arvid Hovstein Søknad innvilget Byggesak - Gnr 40/2 - Oppfylling 10/ DS DEL 131/10 NUT/NUT/HHE GNR 36 1 parter Delingssak - Moen - Gnr 36/1 10/ DS DEL 138/10 NUT/NUT/HHE GNR 35 6 Eva Haftorn Søknad innvilget Fradeling - Målsjøstua - gnr 35/6 09/ DS DEL 147/10 NUT/NUT/HHE GNR Bjørn Brøttemsmo DELINGSSAK - "BJØRNHAUGEN" - GNR 39/137 Kjøper: Arild Andersen 10/ DS DEL 153/10 NUT/NUT/HHE GNR 39 1 Klæbu kommune Fradeling - Brannåsen - Gnr 39/1/3 Kjøper: Per Grendstad AS 10/ DS DEL 160/10 NUT/NUT/HHE GNR 8 8 Rita W og Steinar Renå Fradeling - Danielstun - Gnr 8/8 10/ DS DEL 169/10 NUT/NUT/HHE GNR 22 2 Klæbu kommune Delingssak - Halset - Gnr 22/2 - fradeling Kjøper: Per Grendstad v/holthe 2 AS

56 Delegerte vedtak Dato: Utvalg: FSK Formannskapet Arkivsak Dato Saksnr. Avd/Sek/Saksb. Arkivkode Navn Resultat Innhold 10/ DS DEL 170/10 NUT/NUT/HHE GNR 38 1 Lars L forseth Delingssak - Forseth - Gnr 38/1 - Opprettelse av festetomt Kjøper: Klæbu kommune 10/ DS 130/10 RÅD/RÅD/MHO 252 U71 parter STARTLÅN/BOLIGTILSKUDD / DS 132/10 RÅD/RÅD/MHO 252 U71 parter STARTLÅN/BOLIGTILSKUDD / DS 133/10 RÅD/RÅD/MHO 252 U71 parter STARTLÅN/BOLIGTILSKUDD / DS 134/10 RÅD/RÅD/MHO 252 U71 parter STARTLÅN/BOLIGTILSKUDD / DS 140/10 RÅD/RÅD/MHO 252 U71 parter STARTLÅN/BOLIGTILSKUDD / DS 151/10 RÅD/RÅD/MHO 252 U71 parter STARTLÅN/BOLIGTILSKUDD / DS 152/10 RÅD/RÅD/MHO 252 U71 parter STARTLÅN/BOLIGTILSKUDD / DS 156/10 RÅD/RÅD/MHO 252 U71 parter STARTLÅN/BOLIGTILSKUDD / DS 157/10 RÅD/RÅD/MHO 252 U71 parter STARTLÅN/BOLIGTILSKUDD 2010

57 Delegerte vedtak Dato: Utvalg: FSK Formannskapet Arkivsak Dato Saksnr. Avd/Sek/Saksb. Arkivkode Navn Resultat Innhold 10/ DS 158/10 RÅD/RÅD/MHO 252 U71 parter STARTLÅN/BOLIGTILSKUDD / DS 171/10 RÅD/RÅD/MHO 252 U71 parter STARTLÅN/BOLIGTILSKUDD 2010

58 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Frode Haugskott Arkiv: 210 &14 Arkivsaksnr-dok.nr: 10/290-1 ØKONOMIRAPPORT NR Rådmannens innstilling: Kommunestyret tar økonomirapport nr til orientering. Rådmannen bes om å fortsette arbeidet med innsparinger i tråd med vedtatt handlingsprogram. SAKSUTREDNING Vedlegg: Vedlegg 1: Økonomirapport nr Saksopplysninger: Rådmannen legger med dette fram økonomirapport nr til politisk behandling. I tråd med kommunestyrets budsjettvedtak legges rapporten også fram til utvalg for tjenesteyting og utvalg for næring, miljø og samferdsel til orientering. Økonomiske og administrative konsekvenser: Rådmannen vil ikke foreslå noen budsjettendringer som følge av årets første økonomirapport. Rådmannen vil imidlertid i forbindelse med neste rapport, som viser status per mai 2010, vurdere behovet for budsjettendringer innenfor enkelte områder. Eventuelle endringer som foreslås vil være med bakgrunn i nye opplysninger, eventuelt endrede forutsetninger sammenlignet med vedtatt handlingsprogram.

59 f KIæbukommurv Økonomirapport nr per 31. mars 2010 Rådmannens innstilling: Kommunestyret tar Økonomirapport nr til orientering. Rådmannen bes om å fortsette arbeidet med innsparinger i tråd med vedtatt handlingsprogram. Kommunestyret fattet i forbindelse med budsjettbehandlingen i møte den 17. desember 2009, sak 63/09 følgende vedtak: 8. Det legges fram Økonomirapporterforformannskapet og kommunestyret per 31.03, og og ellers ved spesielle behov. økonomirapportene oversendes Utvalg for tjenesteyting og utvalg for næring-, miljø og samferdsel til orientering. Rådmannen legger med dette fram årets første Økonomirapport. Rapporten tar for seg den økonomiske status for de ulike områdene per utgangen av mars. Rådmannen har i denne rapporten valgt å fokusere på driftsregnskapet for de enkelte tjenesteområdene. I neste økonomirapport vil rådmannen også legge fram status for investeringsregnskapet og tiltakslista. Status Robek og budsjettvedtak Klæbu kommune ble innmeldt i Robekregisteret i Arsaken til dette var at kommunen hadde et underskudd fra 2007, som ikke ble nedbetalt i 2008 som planlagt. Så lenge kommunen er med i Robek, skal Fylkesmannen godkjenne kommunens budsjettvedtak og låneopptak. I brev av 24. mars 2010 har Fylkesmannen godkjent både kommunestyrets budsjettvedtak for 2010, samt årets låneopptak. I regnskapet for 2009 er det gamle underskuddet fra 2007 nedbetalt i sin helhet. Under forutsetning av kommunestyrets behandling av regnskapet 27. mai i år, vil derfor Klæbu kommune bli utmeldt av Robekregisteret. Økonomisk status driftsregnskapet: Den første økonomirapporten i 2009 bygger på månedlige tilbakemeldinger fra enhetsiedere, jevnlige budsj ettgjennomganger på enhetsledermøter, regnskapstall, samt egne vurderinger.

60 FELLESFORMÅL BARNEHAGER RÅDMANNEN OG FELLESUTGIFTER KULTUR Klæbu samt større utgifter til blant annet strøm og skoleskyss enn budsjettert. Den store utfordringen for skolene vil komme i høst, da skolene er pålagt å dekke økte utgifter til gratis leksehjelp, Mens barneskolene er i balanse, viscr tall for ungdomsskolen et overforbruk i forhold til budsjettet. Dette skyldes delvis et etterslep på inntekter som vil komme senere enn forutsatt, Kommentarer til enkelte tjenesteområder: økonomien til Klæbu kommune er presset, og det er ikke rom for store avvik i fortsatt være en meget restriktiv praksis med å vedta nye tiltak som medfører økte utgifter. at alle vedtatte innsparingstiltak gjennomføres og samtidig får ønsket effekt. I tillegg bør det 2010 er et meget utfordrende år for Klæbu kommune. Regnskapsresultatet er helt avhengig av Samlet sett viser regnskapsresultatet per utgangen av mars måned en minus på over 2,6 mill. variasjoner internt mellom tjenestene. Hovedårsaken til det store avviket er at skatteinngangen skatteinngangen fra mars til april. Så langt rådmannen vet er regnskapsført skatteinngang i utgangen av mars måned. så langt er 2,5 mill, kr lavere enn budsjettert. Dette skyldes imidlertid en forskyvning i april 2,5 mill, kr høyere enn tidligere år. Korrigert for dette er regnskapet i balanse ved kr. Selve tjenesteproduksjonen er i tilnærmet balanse samlet sett, selv om det er store ved utgangen av mars måned. Et minustegn foran tallet betyr at området har brukt mer penger enn forventet. kommunen som helhet, kan det oppstå avvik innenfor de ulike tjenesteområdene. Kolonne 7: Viser hvor mye hvert tjenesteområde har til disposisjon resten av året. Kolonne 6: Viser totalbudsjettetfor hvert tjenesteområde. hovedsak på erfaringstall og gjennomsnittlig forbruk per konto de tre siste år. Det er benyttet i alt 69 ulike helt i balanse. Kolonne 1: Viser kommunens tjenesteoinråder lik budsjettskjenia Ib i vedtatt handlingsprograni. Kolonne 2: Viser faktisk forbruk i kroner etter årets tre første måneder. Kolonne 3: Viser forventet (periodisert budsjett) forbruk ved utgangen av mars. Periodiseringen bygger i all Kolonne 4. Den mest informative kolonnen i tabellen. Denne viser avviket mellom faktisk ogforventetforbruk Kolonne 5: Viser prosentvis forbruk ved utgangen av mars. Det ideelle her er 100 %, som betyr at regnskapet er Forklaring til tabellen: periodiseringsnøkler (mot 8 stk. i 2009). I og med at periodiseringsnøklene er bygd opp på postnivå for TOTALSUMMER UTBYGGINGSTJENESTER NÆRING OG KJØKKEN OG KANTINE BARNE- OG FAMILIETJENESTER DRIFT OG VEDLIKEHOLD PLEIEOGOMSORGSTJENESTER SKOLER HELSE kwbwk tdinibeit Periodisert Periodisert %-vis Budsjett

61 f Klæbu kommune Økt timetall og Økt fysisk aktivitet innenfor egne rammer. Dette er tidligere beregnet til ca 0,9 mill, kr. Viser ellers til sak 12/10 i utvalg for tjenesteyting om ressurssituasjonen ved skolene. Pleie- og omsorgstjenestene går samlet sett i pluss etter årets tre første måneder. Sykehjemmet har imidlertid et overforbruk på 0,4 mill, kr, mens hjemmetjenesten har en pluss på 0,8 mill. kr. Overforbruket ved sykehjemmet skyldes i all hovedsak at forutsatte innsparinger ikke lar seg gjennomføre som vedtatt. Sykehjemmet fikk et innsparingskrav på 1,7 mill, kr i Mesteparten av dette skulle skje ved overflytting av beboere i Vikingvegen 18 til sykehjemmet. Dette tiltaket er imidlertid stoppet. I tillegg kommer usikkerheten rundt saken om konkurranseutsetting. Rådmannen vil komme tilbake med en nærmere gjennomgang av hele Økonomien knyttet til driften av sykehjemmet i neste økonomirapport. Hjemmetjenesten vil få større utgifter knyttet til blant annet avlastning siste halvår i år. Enhetens årsresultat vil derfor ikke bli så bra som regnskapet per i dag viser. Kjøkken og kantine er det området med de største utfordringer. Området er pålagt å gjennomføre tiltak som gjør at driften fra og med 2011 er helt selvfinansierende. Dette skulle gjøres gjennom en kombinasjon av kostnadsreduksjoner og økte inntekter i form av salg av mat til blant annet skolene og barnehagene. Så langt viser det seg at disse tiltakene har vært vanskeligere å gjennomføre enn først antatt. I tillegg er det per i dag uavklart om ny driver av sykehjemmet vil benytte seg av kjøkkenets tjenester, eller om de vil kjøpe mat fra en annen aktør. Før dette er endelig avklart er det vanskelig å si noe eksakt om totalresultatet for kjøkkenet. Helse har ved utgangen av mars et stort underskudd. Dette skyldes etterslep på inntekter, samt at området allerede har belastet en del utgifter som gjelder hele året, og som ikke har blitt fanget opp av periodiseringen så langt. Prognosen for hele året tyder på at området vil gå i balanse i Barne- og familietjenesten har en presset økonomi. Knyttet til noen ekstra kostnadskrevende tiltak som må gjennomføres er det kommet signaler fra enheten om en mulig budsjettoverskridelse. Rådmannen vil følge opp dette framover og komme tilbake med en bedre prognose i en egen sak, eventuelt sammen med neste økonomirapport. Drift og vedlikehold viser et stort underskudd. Dette er en hovedsakelig knyttet opp i mot store strømutgifter de første månedene i år, noe som også vil slå inn i regnskapet i april og mai. Resultatet for hele året vil være avhengig av utviklingen i strømprisene framover. En forventet lavere strømpris i sommer- og høstmånedene vil bidra til å rette opp budsjettet noe. Rådmannen vil framover følge opp dette området meget tett. Også andre enheter varsler om budsjettsprekk som en følge av strømprisene. I tillegg er det også, som tidligere år, et stort press på områdets Økonomi når det gjelder ekstraordinære vedlikeholdsbehov på kommunale bygg og anlegg. Likviditet Likviditeten i 2009 var i perioder meget anstrengt. Dette er en situasjon som har fortsatt inn i Bildet på neste side viser likviditetsutviklingen i perioden januar til mars i år. Sammenlignet med 2009 er utviklingen i 2010 tilnærmet lik. Ved årsskiftet var likviditeten i 2010 lavere enn på samme tidspunkt i Ved utgangen av mars er likviditeten i år noe bedre enn i 2009, selv om den også i 2010 er meget lav. Dårlig likviditet får først og fremst konsekvenser for våre renteinntekter.

62 Likviditetsutvikling jan mar 2010 aldri har vært noen risiko for at vi ikke har kunnet våre forpliktelser (fakturaer og lønn). - Klæbu kommune har i dag en trekkrettighet i Klæbu sparebank på 20 mill, kr, slik at det hittil Det å komme i balanse i år, krever fortsatt meget stram økonomistyring for resten av året, enhetene, samt gode prosesser mellom administrasjon og politiske organer. Det er et felles ansvar at ikke enkelttiltak påvirker økonomien i negativ retning. kombinert med god informasjonsflyt innenfor de ulike enhetene, mellom rådmannen og En annen indikator som sier noe om utviklingen resten av året kan være total forbrukt av meget viktig at arbeidet med innsparingstiltakene fortsetter med samme intensitet som hittil var 25 %. Dette kan isolert sett tyde på at vi bruker for mye penger i år. Det er derfor i år er det totalt brukt 27 % av hele budsjettet for Tilsvarende tall for samme periode i budsjettet hittil i år sammenlignet med tilsvarende periode i fjor. Etter årets tre første måneder disse tiltakene blir som forutsatt. Det skal blant annet gjennomføres lønnsreduksjoner 2010-resultatet er helt avhengig av at vedtatte innsparinger gjennomføres, og at effekten av tilsvarende om lag 12 årsverk i del forutsetninger som er uavklarte. for ekstra skatteinngang i april, ser det ut som regnskapet går i balanse. Det er imidlertid Det er vanskelig med kun bakgrunn i regnskapstall fra de tre første månedene av året å gi en sikker prognose for hele Basert på regnskapstall ved utgangen av mars måned, korrigert knyttet stor usikkerhet til dette, all den stund det innenfor noen tjenesteområder fortsatt er en Konklusjon: Klæbu kommune : ) 0 G) G) G) J Dato

63 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Frode Haugskott Arkiv: 613 &55 Arkivsaksnr-dok.nr: 08/ SALG AV DEL AV EIENDOMMEN ÅSVEIEN 1 - KLAGE PÅ TILBUDT PRIS Rådmannens innstilling: Formannskapet avslår Klæbu industriers forespørsel om nye forhandlinger om kjøp av en parsell av eiendommen Åsveien 1. Tilbudt pris på 550 kroner per kvadratmeter opprettholdes. Klæbu industrier gis frist til 1. juni 2010 med å akseptere tilbudet. Etter denne datoen trekkes tilbudet tilbake. Rådmannen gis fullmakt til å foreta salg av hele eiendommen Åsveien 1 når leieforholdet med Klæbu industrier AS opphører. SAKSUTREDNING Saksopplysninger: Klæbu industrier AS (KI) har siden oktober i 2003 leid Åsveien 1 av Klæbu kommune. I leieavtalen fikk Klæbu industrier en opsjon på kjøp av eiendommen til en fastsatt pris på kroner (med tillegg av indeksregulering fra 2003 til kjøpstidspunktet). Prisen på var ikke fastsatt etter takst, og gir derfor ikke uttrykk for en reell markedsverdi på eiendommen. Klæbu kommune kjøpte eiendommen av Trondheim kommune i 2002 til samme pris etter forhandlinger mellom partene. I september 2009 varslet Klæbu industrier at de ikke ønsket å benytte seg av opsjonen om kjøp av eiendommen, men at de ønsket å forlenge eksisterende leieavtale fram til planlagt nybygg står ferdig. I stedet ønsker de nå å kjøpe en del av tomta for å få plass til den planlagte utvidelsen av virksomheten. Området, som de ønsker å få kjøpt er på ca 0,8 dekar. Tilbudt pris fra Klæbu kommune er på 550 kroner per kvadratmeter. Dette gir en kjøpesum på om lag kroner. Klæbu industrier mener at dette er en altfor høy pris sammenlignet med opsjonsprisen på kroner for hele eiendommen, og ønsker derfor å forhandle seg fram til, etter selskapets mening, en mer fornuftig pris på parsellen. Vurdering: Det er ikke foretatt en egen takst på eiendommen, men 550 kroner per kvadratmeterpris er verdien på et nærliggende areal etter en takst utført i Etter rådmannens vurdering er det ingen grunn til å tro at dagens markedsverdi er lavere enn i 2007.

64 Når det gjelder sammenligningen mellom tilbudt pris på kroner og opsjonsprisen på kroner er ikke denne reell. Opsjonsprisen på kroner gjenspeiler ikke markedsprisen i 2003, men er derimot satt lik prisen som Klæbu kommune og Trondheim kommune forhandlet seg fram til i I 2006 vedtok kommunestyret (sak 28/06) retningslinjer for salg og avhending av kommunale anleggsmidler. I disse retningslinjene heter det at salg av eiendomsparseller skal skje enten etter takst, verdivurdering eller refusjonskostnader. Siste takst som er utført i området er fra 2007 på et nærliggende område. Taksten ga en verdi per kvadratmeter på 550 kroner. I forbindelse med det pågående salget av en annen eiendom i det samme området er det innhentet en foreløpig verdivurdering. Denne verdivurderingen baserer seg på en kvadratmeterpris på nærmere 1000 kroner. I denne saken er det imidlertid ikke relevant å legge denne verdivurderingen til grunn, da denne er innhentet etter at Klæbu industrier har fått det opprinnelige tilbudet. Refusjonskostnader (selvkost) er ikke relevant i denne sammenhengen, da dette er ment i de tilfeller kommunen opparbeider tomter eller tomteområder, og får refundert sine utlegg gjennom salg av de samme områdene. Kommunens egne retningslinjer for salg og avhending av kommunale anleggsmidler kan unntaksvis fravikes dersom særskilte forhold skulle tilsi dette. Rådmannen kan i denne saken ikke se at det foreligger spesielle hensyn som rettferdiggjør en pris som er lavere enn siste taksering i området. Klæbu industrier driver en virksomhet som er en kombinasjon mellom arbeidstrening og næring. Av konkurransemessige hensyn og likebehandling mellom andre aktører i området ser ikke rådmannen det som formålstjenlig å tilby en pris lavere enn takst. Det faktum at det her er snakk om et heleid kommunalt aksjeselskap tilsier at kommunen må utøve ekstra varsomt skjønn, for ikke å skape grunn til mistanke om forskjellsbehandling mellom ulike næringsaktører. Rådmannen vil derfor anbefale at tilbudt kjøpekontrakt, med en kvadratmeterpris på 550 kroner opprettholdes. Samtidig vil rådmannen understreke at ved framtidige salg av kommunale eiendommer i området bør det foretas nye takseringer. På grunn av sakens spesielle historie og det faktum at Klæbu industrier kunne benyttet seg av opsjonen på et tidligere tidspunkt, ser rådmannen det som fornuftig å legge taksten fra 2007 til grunn. Økonomiske og administrative konsekvenser: Saken har ikke økonomiske og administrative konsekvenser utover sist vedtatte handlingsprogram.

65 SAKSFRAMLEGG DISPENSASJON Saksbehandler: Geir Magne Sund Arkiv: GNR Arkivsaksnr-dok.nr: 04/ UTVIDELSE AV EKSISTERENDE MASSEUTTAK - SØKNAD OM DISPENSASJON FRA REGULERINGSPLAN FOR GJELLAN/TRØÅSEN Rådmannens innstilling: Formannskapet gir med hjemmel i plan- og bygningsloven 19-2 dispensasjon fra reguleringsformålet i reguleringsplan for Gjellan/Trøåsen, vedtatt Dispensasjonen gjelder utvidelse av steinuttak i henhold til landskapsstudie dat Begrunnelse: - Tiltaket legger til rette for utbyggingen av boligområdet. - Det er behov for masser til sikring av kvikkleireområder i nærheten. Kort transport er miljømessig og økonomisk positivt. Vilkår: - Dispensasjonen er midlertidig og gis en varighet på 3 år. - Det tillates ikke knuse- eller sorteringsanlegg i området. - For sprengning og for utkjøring av masser fra Gjellan/Trøåsen-området gjelder samme tidsbegrensninger som for steinbruddet i Forset Grustak. - Tiltaket gjennomføres for øvrig i henhold til forutsetningene i søknaden. SAKSUTREDNING Vedlegg: 1. Oversiktskart 2. Reguleringskart, vedtatt Reguleringsbestemmelser, sist endret Landskapsstudie, utvidelse av masseuttak, dat utdrag 5. Uttalelse dat fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Saksopplysninger: Trøåsen Utbyggingsselskap AS har søkt om tillatelse til å utvide eksisterende masseuttak i Gjellan/Trøåsen-området. Som grunnlag for dette har Asplan Viak AS utarbeidet en landskapsstudie se vedlegg 3. Tidligere masseuttak og planlagt utvidelse ligger innenfor reguleringsplan for Gjellan/Trøåsen, vedtatt av kommunestyret Tiltaket berører i hovedsak areal avsatt til boligformål, dvs. feltene B5, B16, B17, B18, B20 og B21. Arealene ligger innenfor eiendommene Aunet, gnr. 17 bnr. 1, og Halset, gnr. 22 bnr. 1. Uttak i traseen for hovedadkomsten er også aktuelt. Landskapsstudien har lagt vekt på at sluttsituasjonen for tiltaket skal gi en god situasjon for det framtidige boligområdet. Det er argumentert med stort behov for masser i nærområdet, både til sikring av kvikkleireområder og til utbyggingen av Gjellan/Trøåsen. Studien

66 forutsetter at uttaksområdene settes i stand fortløpende, bl.a. ved påføring av humusrike masser og tilpasninger mot framtidige friområder. Det er tidligere gitt tillatelser til uttak i den nordlige delen (område 3 felt B21), bl.a. ved vedtak og Søknaden har vært på høring til bl.a. Fylkesmannen, Statens vegvesen og naboene. Gjennomgang av uttalelser: Det foreligger kun uttalelse fra Fylkesmannen. Denne omfatter også merknader fra fylkeskommunen: - Siden det ikke skal foregå knusing i området, settes det ikke krav om støyberegninger. - Dersom det blir utvidelse av driften med både sprengning og knusing, må det utføres støyberegninger for berørte boliger. - Det forutsettes at gjeldende reguleringsplan følges og at det tas tilstrekkelig hensyn til bevaringsområdene. Kommentar Ut fra merknadene ser rådmannen behov for å sette som vilkår at det ikke tillates knusings- eller sorteringsanlegg i området. Bevaringsområdene og kulturminnene som planlegges utgravd, synes godt nok ivaretatt i søknaden. Vurdering: Tiltaket medfører klargjøring for utbygging av boligområdet. Siden tiltaket også har som formål å ta ut masser til bruk utenfor området, og uttaket er relativt stort, tas saken opp som søknad om dispensasjon fra reguleringsformålet i reguleringsplanen. Terrenginngrepene blir ganske store, og vegetasjon blir fjernet der uttaket skal foregå. Rådmannen mener likevel at intensjonene i reguleringsplanen ivaretas på en akseptabel måte, og at tiltaket i hovedsak vil være positivt for utbyggingen av boligområdet. Det er også et viktig poeng at det er behov for masser til sikring av kvikkleireområder i nærheten. Kort transport er positivt både miljømessig og økonomisk. Det kan imidlertid være uheldig om uttaket varer i lang tid. For å ha kontroll med dette og eventuelle uforutsette virkninger, og for å ha muligheter til å stanse uttaket eller endre vilkårene etter en viss tid, anbefaler rådmannen at varigheten begrenses til 3 år. De områder som søknaden omfatter, vil uansett bli berørt av stor bygge- og anleggsvirksomhet i åra framover. For slik virksomhet gjelder egne regler og retningslinjer. Med en utydelig overgang mellom steinuttak og opparbeiding av felt vil det bli vanskelig å håndheve spesielle vilkår knyttet til steinuttaket. Imidlertid kan det vurderes å sette begrensninger på når sprengning og utkjøring av masser kan foregå. For steinbruddet i Forset Grustak gjelder følgende (konsesjonsvedtak): - Sprengning kan foregå mandag-fredag kl Utkjøring av masser kan foregå mandag-torsdag kl , fredag kl og lørdag kl Det kan ikke foregå drift på søn- og helligdager. Utbyggingsavtalen for Gjellan/Trøåsen forutsetter bl.a. at en overordnet framdriftsplan skal utarbeides og legges fram for kommunen til godkjenning så snart som mulig etter at avtalen er inngått. Planen skal beskrive omfang og tidsperspektiv for de ulike etapper i utbyggingen.

67 Trøåsen Utbyggingsselskap AS vil legge fram en slik framdriftsplan i forbindelse med planene for 1. etappe av utbyggingen. De uttak av stein som det nå søkes om, innebærer at det investeres i klargjøring av felt. Dette er felt som utbygger ønsker å ta i bruk til boliger først. Med dette som bakgrunn vil det bli vanskelig å prioritere andre deler av området først. Godkjenning av søknaden vil med andre ord legge føringer for etappeinndelingen, og dermed kommunens senere behandling av dette spørsmålet. Rådmannen ser imidlertid ikke dette som problematisk. Det er logisk å starte utbyggingen i nærheten av hovedadkomsten til området. Rådmannen konkluderer med å legge størst vekt på at tiltaket innebærer klargjøring av boligområdet, og anbefaler at søknaden om dispensasjon innvilges med de vilkår som er nevnt ovenfor. Økonomiske og administrative konsekvenser: Tiltaket vil gi enkel tilgang til stein. Dette vil være økonomisk positivt for gjennomføring av sikringstiltak i kvikkleireområdene i nærheten. Rådmannen kan ellers ikke se at tiltaket vil gi økonomiske eller administrative konsekvenser for kommunen utover det man må regne med ved en slik utbygging.

68

69 Y Y X TERRENGINNGREP Fylling i forbindelse med vegføring er satt til 1:2 Skjæring i forbindelse med vegføring er satt til 7:1 Pga antatt kort veg til fjell i hele området, er all skjæring vist som fjellskjæring. Ved eventuelt tykke jordlag, vil skjæring utføres med helning 1:2 For veihøyder henvises det til egne lengdeprofil-tegninger. VEGBREDDER Kjøreveg uten fortau, inkl skulder: 6,50 m Tursti, inkl. skulder: 3 m Fortau, inkl. skulder: 3 m Gang- og sykkelsti, inkl. skulder: 4 m X Skiløype/sti: 6 m TEGNFORKLARING PBL 25 REGULERINGSFORMÅL BYGGEOMRÅDER (PBL 25,1.ledd nr.1) Område for boliger med tilhørende anlegg (110) LANDBRUKSOMRÅDER (PBL 25,1.ledd nr.2) Annet landbruksareal (Lunneplass) (299) OFFENTLIGE TRAFIKKOMRÅDER (PBL 25,1.ledd nr.3) Kjøreveg (310) Gangveg/fortau (322) Parkeringsplass (333) Annet vegareal (319) Gang-/sykkelveg FRIOMRÅDER (PBL 25,1.ledd nr.4) Friområde generelt (400) Turveg/ Adkomstveg (420) Skiløype (421) SPESIALOMRÅDER (PBL 25,1.ledd nr.6) Vann- og avløpsanlegg (623) Landsnett-punkt Bevaring kulturminne, kullgroper X Buffersone KOMBINERTE FORMÅL (PBL 25,2.ledd) Kommunal skole/barnehage/boliger (913) LINJESYMBOLER Planens begrensning Formålsgrense Omriss av eksisterende bebyggelse N Regulert senterlinje Turveg m Kartgrunnlag i M: 1:1 000 Kartmålestokk Plandata er digitalisert fra manuskart i M: 1: REGULERINGSPLAN Kartblad: Kartprodusent: Gjellan Trøåsen Klæbu kommune MED TILHØRENDE REGULERINGSBESTEMMELSER SAKSBEHANDLING IFLG. PLAN- OG BYGNINGSLOVEN SAKSNR. DATO SIGN. Ny G/S-veg, atkomst til høydebasseng, ny skoletomt, feltjusteringer Endring av felt B SG Endring ihht. vedtak SG FS Endring ihht. kommunestyrets vedtak Kommunestyrets vedtak: 3. gangs behandling i det faste utvalget for plansaker Offentlig ettersyn fra til gangs behandling i det faste utvalget for plansaker Offentlig ettersyn fra til gangs behandling i det faste utvalget for plansaker X : / / / / Kunngjøring av oppstart av planarbeidet PLANEN UTARBEIDET AV: Asplan Viak SG PLANNR. TEGNNR. SAKSBEH. K

70 Reguleringsbestemmelser for Gjellan/Trøåsen Planen er datert: Dato for siste revisjon av plankartet: Dato for siste revisjon av bestemmelsene: Vedtatt av kommunestyret: Mindre endring, 3, Rekkefølgebestemmelser Planident: K Arkivsak-dok.: 05/ Arkivkode: L12 &88 1 AVGRENSNING Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankart merket Asplan Viak AS og datert FORMÅLET MED REGULERINGSPLANEN Området reguleres til: - B1 B31 Boligområder - K1 K4 Kombinerte formål: Offentlig område barnehage, skole - Boligområder - Offentlig trafikkområde kjøreveg - Offentlig trafikkområde gangveger - Offentlig friområde generelt - Spesialområder til bevaring kulturminne/friområde generelt. 3 Fellesbestemmelser Plankrav For de enkelte byggeområder og friområder gjelder krav om detaljregulering. Byggeområdene og tilgrensende friområder planlegges samlet. Planen skal redegjøre for plassering av bebyggelse, eksisterende og fremtidig terreng, vegetasjon som skal fjernes/bevares, fyllinger, utgravinger, forstøtningsmurer og andre arealavgrensende tiltak. Planen skal også vise atkomster, parkeringsplasser, private oppholdsarealer, lekeområder, møblering, utforming av fellesarealer og avfallsanlegg. Utearealene skal være ferdig opparbeidet før ferdigattest gis. Utmarksgjerde skal sikres i planleggingen, og i nødvendig grad flyttes før opparbeiding av aktuelt areal starter. Det samme gjelder traktorveger som blir berørt av utbyggingen. Driftsveg kan anlegges innenfor buffersoner. Ved detaljregulering av de enkelte utbyggingsetapper skal planforslagene sendes på høring til bl.a. Fylkesmannen og fylkeskommunen. 1

71 Lekeareal Det må settes av tilstrekkelige og egnede areal til nærlekeplasser og ballplasser/ kvartalslekeplasser i utbyggings- og friområdene, jf. Norsk institutt for by- og regionforsknings anbefalte krav. Utnyttelse For de enkelte byggeområder er angitt tillatt BYA og maksimalt etasjetall. Utforming Det skal tas hensyn til fjernvirkning for bygg i området. For eksponerte bygg dokumenteres fargesetting ved søknad om byggetillatelse, lyse farger bør her unngås. For de enkelte delfelt skal minimum 30 % av boligene ha besøkstandard. Skiltplan For de enkelte byggområder gjelder krav om skiltplan. Støy For de enkelte byggeområder vurderes mulig støypåvirkning fra samleveg ved detaljregulering. Energi Med byggemeldinger skal det følge med en utredning som viser mulig reduksjon i energibehov ved samordnet energibruksplanlegging. Vektet tilført energi skal maksimum være 130 kwh/kvm pr. år for boligareal. Eksisterende vannveier Eksisterende vannveier bør holdes åpne og ikke legges i rør. Kantvegetasjon langs bekker, elver og vann skal bevares og utvikles. Overvann skal om mulig håndteres på tomten, primært ved bruk av infiltrasjonsløsninger, sekundært ved fordrøyning før bortledning fra tomten. Rekkefølgebestemmelser Høydebasseng må bygges før det gis igangsettingstillatelse for boliger ut over et antall på 400 innenfor reguleringsområdet. Utbygging av høydebassenget kan deles inn i 2 etapper. Før byggetillatelse for første område gis, må plan for ny skytebane til erstatning for anlegg ved dette planområdet være godkjent. Før opparbeidelse av areal som er brukt som skytebane, må det gjennomføres undersøkelser med hensyn på forurenset grunn. Dersom grunnen skulle vise seg å være forurenset, må saken behandles etter 2 i forurensningsforskriften. Før byggetillatelse gis for delfelt nr. 10, skal kapasitet for skole- og barnehagedekning være vurdert. Dette vurderes videre for hvert 5. felt som gis byggetillatelse. Før det tillates boligbygging i feltene K1 K4, skal kapasitet for skole- og barnehagedekning være vurdert. 2

72 Friområder og interne fellesareal må opparbeides i takt med utbygging av boligfeltene. Gang- og sykkelveg langs fylkesvegen og opp til utbyggingsområdet må bygges ut før nye boliger tas i bruk i nordre del, dvs fra felt B21 og nord- og østover. Før iverksetting av reguleringsplanen skal det foretas arkeologisk utgravning av de registrerte automatisk fredete kulturminnene, i område 1-20, 48 kullgroper, 2 hulveger og 1 udefinert grop (ID , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ) som kommer i konflikt med tiltaket. Det skal tas kontakt med Sør-Trøndelag fylkeskommune i god tid før tiltaket skal gjennomføres slik at omfanget av den arkeologiske utgravningen kan fastsettes. Før anleggsarbeid starter opp, skal det dokumenteres at planlagt ny bebyggelse vil ha tilfredsstillende sikkerhet mot skred. Plassering og høyder Byggegrenser, byggelinjer, gesims-/mønehøyde i kote tas inn ved detaljregulering. Parkering For familieboliger og andre boliger over 60 m2 gjelder krav om 2,0 parkeringsplass pr. bolig. I større felt med samordnet gjesteparkering kan krav etter nærmere vurdering settes lavere. For boliger under 60 m2 gjelder krav 1,5 plass pr. bolig, for hybler 1,0 plass pr. bolig. 4 Boligområder Byggeområder B1 B6: Maksimal BYA = 35%, maks etasjetall iht. til Norsk Standard er 3. Parkering under terreng eller i sokkel teller ikke med i BYA eller etasjetall. I områdene skal primært bygges småhus der de fleste boliger har inngang fra bakkeplan. Byggeområder B7 B8: Maksimal BYA = 35%, maks etasjetall iht. til Norsk Standard er 5. Parkering under terreng eller i sokkel teller ikke med i BYA eller etasjetall. Byggeområde B9: Maksimal BYA = 35%, maks etasjetall iht. til Norsk Standard er 3. Parkering under terreng eller i sokkel teller ikke med i BYA eller etasjetall. I områdene skal primært bygges småhus der de fleste boliger har inngang fra bakkeplan. Byggeområde B10: Maksimal BYA = 40%, maks etasjetall iht. til Norsk Standard er 4. Parkering under terreng eller i sokkel teller ikke med i BYA eller etasjetall. Byggeområder B11 B16: 3

73 Maksimal BYA = 35%, maks etasjetall iht. til Norsk Standard er 3. Parkering under terreng eller i sokkel teller ikke med i BYA eller etasjetall. I områdene skal primært bygges småhus der de fleste boliger har inngang fra bakkeplan. Byggeområder B17 B18: Maksimal BYA = 30%, maks etasjetall iht. til Norsk Standard er 3. Parkering under terreng eller i sokkel teller ikke med i BYA eller etasjetall. I områdene skal primært bygges småhus der de fleste boliger har inngang fra bakkeplan. Byggeområder B20 B23: Maksimal BYA = 35%, maks etasjetall iht. til Norsk Standard er 3 + loft. Parkering under terreng eller i sokkel teller ikke med i BYA eller etasjetall. I områdene skal primært bygges småhus der de fleste boliger har inngang fra bakkeplan. Byggeområder B24 B28: Maksimal BYA = 30%, maks etasjetall iht. til Norsk Standard er 2 + loft. Parkering under terreng eller i sokkel teller ikke med i BYA eller etasjetall. I områdene skal primært bygges småhus der de fleste boliger har inngang fra bakkeplan. Byggeområder B30 B31: Maksimal BYA = 35%, maks etasjetall iht. til Norsk Standard er 3. Parkering under terreng eller i sokkel teller ikke med i BYA eller etasjetall. I områdene skal primært bygges småhus der de fleste boliger har inngang fra bakkeplan. Byggeområder B1 B31: Det skal bygges ut minimum 2,5 boliger pr. dekar, målt i forhold til de enkelte byggeområdenes bruttoareal. Byggeområder som ligger nært hverandre kan vurderes i sammenheng. 5 Kombinerte formål: Offentlig område barnehage, skole - Boligområder Byggeområde K1 - Offentlig område, skole - Boligområder: Maksimal BYA = 20%, maks etasjetall iht. til Norsk Standard er 2. Parkering under terreng eller i sokkel teller ikke med i BYA eller etasjetall. Byggeområde K3 - Offentlig område, barnehage - Boligområder: Maksimal BYA = 20%, maks etasjetall iht. til Norsk Standard er 2. Parkering under terreng eller i sokkel teller ikke med i BYA eller etasjetall. Byggeområde K4 - Offentlig område, barnehage - Boligområder: Maksimal BYA = 20%, maks etasjetall iht. til Norsk Standard er 2. Parkering under terreng eller i sokkel teller ikke med i BYA eller etasjetall. 6 Offentlige trafikkområder Offentlige kjøreveger Veganlegg opparbeides som vist. 4

74 Offentlige gangveger Veganlegg opparbeides som vist. Rene gangveger dimensjoneres for tillatt tjeneste- og nødtrafikk. Utformingen må underlegges kravene til universell utforming. Gang- og sykkelveg nord for område B1 skal stenges med bom. Vist gangveg gjennom B8 og B9 kan disponeres som boliggate ved planlegging av feltene og kan justeres for dette formålet uten ny reguleringsbehandling. Offentlig parkeringsplass P1 Anlegg opparbeides som vist, primært som utgangspunkt for turstier og skiløyper østover fra planområdet. Annet vegareal Anlegg avsettes til bearbeidete skråninger langs veger. I hovedatkomstveg kan vist fortau skyves inn i dette arealet dersom samlet løsning tjener på dette. 7 Offentlige friområder Offentlige friområder Områdene utformes i henhold til kravene om universell utforming. Det åpnes for at gangstier/turveger utover de som er vist i planen, kan tillates i friområdene for å knytte sammen boligområder. Vegatkomst til boligområder For felt som ikke ligger direkte til kommunal samleveg, tillates planlegging av felles atkomstveg gjennom friområder og andre boligfelt ved samordnete detaljreguleringer. 8 Spesialområder Spesialområder til bevaring kulturminne/ friområde generelt Kulturminnene ID , , , , , , , , , , , , , , , , og (kullgroper) reguleres til spesialområde for bevaring kulturminner, jf. kart stemplet og datert Kullgropene er fredet etter Kulturminneloven. Det samme er en sikringssone i et 5 meters bredt belte rundt den synlige ytterkant av enkeltgroper eller samling av kullgroper. Innen bevaringsområdene med kullgroper må det ikke foretas noen inngrep i marka eller gjøres aktiviteter som kan ha en uheldig innvirkning på dette arealet. Eventuelle nødvendige mindre tiltak innen bevaringsområdet må gjøres rede for særskilt og må godkjennes av regional kulturminnemyndighet (fylkeskommunen). 5

75 Trøåsen utbyggingsselskap A/S Landskapsstudie, utvidelse av masseuttak Utgave: 01 Dato:

76 Landskapsstudie, utvidelse av masseuttak 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Trøåsen utbyggingsselskap A/S Rapportnavn: Landskapsstudie, utvidelse av masseuttak Utgave/dato: 00 / Arkivreferanse: - Oppdrag: Gjellan Trøåsen - forberedende arbeider Oppdragsbeskrivelse: Vurdering av utvidelse av eksisterende masseuttak Oppdragsleder: Astrid Storøy Fag: Landskapsarkitektur Tema Masseuttak Leveranse: Rapport, landskapsstudie Skrevet av: Kvalitetskontroll: Asplan Viak AS Sigrid Gilleberg Lisbet Haug Trøåsen utbyggingsselskap A/S Asplan Viak AS

77 Landskapsstudie, utvidelse av masseuttak 3 FORORD Asplan Viak er engasjert av Trøåsen utbyggingsselskap AS ved Jarle Jøsok for å lage et grunnlag for utvidelse av et eksisterende masseuttak på Gjellan Trøåsen. Rapporten skal være et grunnlag for kommunal godkjenning og retningsgivende for entreprenør (Forseth Grus AS). Astrid Storøy har vært kontaktperson for oppdraget. Svein Sæterbø og Sigrid T-S Gilleberg har utført arbeidet. Trondheim, 22. januar 2010 Astrid Storøy Oppdragsleder Lisbet Haug Kvalitetssikrer Trøåsen utbyggingsselskap A/S Asplan Viak AS

78 Landskapsstudie, utvidelse av masseuttak 4 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Bakgrunn og formål Beskrivelse av området Beskrivelse av fremtidig situasjon Behov for fremtidige masser Etterbehandling Vedlegg... 8 Trøåsen utbyggingsselskap A/S Asplan Viak AS

79 Landskapsstudie, utvidelse av masseuttak 5 1 BAKGRUNN OG FORMÅL Planområdet ligger innenfor gnr/bnr 17/1, 22/1 og 16/5. Hensikten med landskapsstudien er å se uttaket av masser i sammenheng med fremtidig boligutbygging i Trøåsen. Forset Grus AS har drevet masseuttak av fløss og sprengstein etter godkjenning fra Klæbu kommune. Stein tatt ut av masseuttaket benyttes av NVE til erosjonssikring. Det er behov for mer masser enn det som det tidligere gitt godkjenning for å ta ut. Klæbu kommune trenger dokumentasjon på at eventuelt videre masseuttak gjøres i overensstemmelse med reguleringsplanen for Gjellan Trøåsen for å kunne godkjenne en utvidelse av det eksisterende masseuttaket. Masseuttakets foreslåtte lokalisering er avmerket i på den vedtatte reguleringsplanen for Gjellan Trøåsen. 2 BESKRIVELSE AV OMRÅDET Beliggenhet Den foreslåtte utvidelsen ligger sør for det eksisterende masseuttaket. I forhold til reguleringsplanen for Gjellan Trøåsen ligger utvidelsen innenfor B5,B16,B17, B18, B20, B21 og B22. Dagens bruk Området er et gammelt utmarksområde. Trøåsen utbyggingsselskap A/S Asplan Viak AS

80 Landskapsstudie, utvidelse av masseuttak 6 Landskap Det er tatt ut skog, og landskapet fremstår som lyst og åpent. Terrenget er kupert. Kulturminner Planområdet sett fra nord mot sør. Typisk terreng. Trase for atkomst fra sør. I forbindelse med utarbeidelsen av reguleringsplanen for Gjellan Trøåsen er det foretatt arkeologiske registreringer i området. Det finnes flere fredete kullgroper i område, og de må ikke røres under anleggsarbeidet. Kullgropene er fredet med en sikkerhetssone på fem meter. I forbindelse med masseuttaket må inngrep ikke komme nærmere sikkerhetssonen enn ti meter, dvs. 15 meter fra kullgropen. Det ligger en kulgrop i delområde 3, en i delområde 2 og ti klynger i delområde 1 (langs adkomstveien fra sør). For en rekke av kullgropene er det gitt dispensasjon fra fredningen, men de må graves ut i forkant av anleggsarbeidet. Sør-Trøndelag Fylkeskommune er engasjert for slik arkeologisk utgravning. Utgravningen er planlagt i første halvdel av Vedlegg: koordinater for plassering av kulturminnene Vedlegg: plassering av kulturminnene er vist på vedlegg 1 (LB001) 3 BESKRIVELSE AV FREMTIDIG SITUASJON Det er i avgrensingen av masseuttaket lagt vekt på at sluttsituasjon skal gi en god situasjon for det framtidige boligområdet. Uttak av sprengstein og fløss også sør for eksisterende masseuttak vil være positivt for den planlagte utbyggingen av Gjellan Trøåsen. En utjevning av terrenget vil gjøre arealet bedre egnet til boligutbygging. Med den foreslåtte utvidelsen av masseuttaket er det mulig å foreta en helhetlig terrengforming uavhengig av utbyggingsrekkefølge og grunneierinteresser. Ved å la landskapet helle svakt mot sør og vest vil det eksisterende kuperte terrenget gi gode tomter og en rasjonell infrastruktur. For delområde en vil helningen på fremtidig terreng variere fra ca 1:5 til ca 1:12. I delområde to vil fremtidig terreng være ca 1:5, mens det i delområde tre ligger på ca 1:10 Den planlagte samleveien mellom B20 og B16 har en trase som er tilpasset eksisterende terreng. Dersom masseuttaket utvides står man friere til å velge en trase som i større grad kan tilpasses boligbebyggelsen. Med det eksisterende terrenget er adkomsten inn til boligområdene flere steder vanskelig. En helhetlig terrengforming vil forbedre situasjonen. Det planlagte masseuttaket er fordelt på tre delområder: Trøåsen utbyggingsselskap A/S Asplan Viak AS

81 Landskapsstudie, utvidelse av masseuttak 7 Delområde en (sør) Delområde to Delområde tre (nord) For delområde en er fremtidig terreng lagt slik at man i bakkant av delområdet får en lang skjæring mot det regulerte friområdet. Skjæringen er i hovedsak to meter høy, men på et punkt treffer masseuttaket en bratt kolle og skjæringen blir nærmere seks meter høy (markert med rød pil). Det settes ekstra krav til entreprenøren om å tilpasse denne skjæringen til den eksisterende terrengformen. Skjæringen skal ikke være brattere enn 1:2. 4 BEHOV FOR FREMTIDIGE MASSER Behovet for tilgang på masser i nærområdet til uttaket antas å være stort kommende år. NVE har stort behov for masser til erosjonssikring/plastring. Utbyggingen av Gjellan Trøåsen vil også kreve betydelige mengder masse knyttet både til etablering av infrastruktur og tomtearealer. Videre vil andre utbyggingsprosjekter i Klæbu, som for eksempel ny skole, være aktuelle mottakere av masse. I delområde en vil man kunne ta ut pfm 3. I delområde to vil man kunne ta ut pfm 3. I delområde tre (totalt, inkludert tidligere uttakt) vil man kunne ta ut pfm 3 5 ETTERBEHANDLING Det forutsettes at uttaksområdene settes i stand fortløpende på arealer som ikke er i bruk som snuplass og manøvreringsareal. Det forutsettes en tilbakeføring til naturmark gjennom påføring av humusrike masser med frøbank. Frøbanken finnes i de øverste 20 cm av skogbunnen og det forutsettes derfor et opplegg med avskaving før selve terrengformingen, lagring og tilbakeføring av naturlig vekstmateriale. Mot fremtidige friarealer skal masseuttaket avsluttes med god terrengtilpasning, ikke brattere enn 1:2. Nytt terreng etter masseuttaket skal planeres med sprengstein slik at det egner seg til fremtidig boligbygging. Trøåsen utbyggingsselskap A/S Asplan Viak AS

82 Landskapsstudie, utvidelse av masseuttak 8 6 VEDLEGG 1. Plan LB001: Anleggsgrense med delområder, kulturminner, eksisterende og nye koter. 2. Plan: oversikt kulturminner 3. Snitt/tverrprofil S001-S020: eksisterende og fremtidig situasjon. 4. Perspektiv: fremtidig situasjon, delområde Liste: koordinater kulturminner. Trøåsen utbyggingsselskap A/S Asplan Viak AS

83 Område 3: pfm3 Område 2: pfm3 Område 1: pfm3 Rev Prosjekt: Tekst: Rev.dato: Kontr: Gjellan Trøåsen - forb. arbeider Oppdragsgiver: Trøåsen utbyggingsselskap AS Oversiktstegning 1:4000 / A3 Målestokk Utvidelse av masseuttak SS Tegn: Dato: Astrid Storøy SG Kontr: Oppdragsleder: Oppdragsnr.: Rev. Løpenr. Tegn. nr: Etg Type L B Fag

84 Rev. Tekst: Rev.dato: Kontr: - Prosjekt: Gjellan Trøåsen - forb. arbeider Oppdragsgiver: Trøåsen utbyggingsselskap AS Oversiktstegning Berørte kulturminner Oppdragsleder: Astrid Storøy Oppdragsnr.: Tegn: SS Kontr: SG Målestokk 1:4000 / A3 Dato: Tegn. nr: L B Fag Type Etg. Løpenr. Rev

85 Vedlegg 4A: Nytt terreng etter masseuttak, delområde 1 22/1/2010

86 Vedlegg 4B: Nytt terreng etter masseuttak, delområde 2 22/1/2010

87 Vedlegg 4C: Nytt terreng etter masseuttak, delområde 3 22/1/2010

88 J OL1F1%1 C' v Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Statens hus, 7468 TRONDHEIM Sentralbord: Besøksadresse: E C Dahls gate 10 ' ARK.KODE Saksbehandler Jelena Jovanovie Kommunal- og heredskapsavdeling Klæbu kommune Postboks KLÆBU Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt ved svar) / Deres dato Deres ref /235 Uttalelse -dispensasjon fra regaleringsplan før Gjellan Trøåsen utvidelse av eksisterende masseuttak K12ebu 17/1 2-3 Fylkesmannen har som sektormyndighet mottatt ovennevnte sak til uttalelse. Vi viser til telefonsamtalen med kommunen hvor vi har fått informasjon om at det i dette massetaket vil være noe sprengningsaktivitet men at det skal ikke foregå noen knusing i område. Ut fra disse forutsetningene vil vi ikke kreve støyberegninger. Dersom det blir utvidelse av driften med både sprengning og knusing, må det imidlertid gjennomføres støyberegninger for berørte boliger. Dette er spesielt viktig hvis uttak skal foregå samtidig som folk bygger og flytter inn i området. Saken er også forelagt Sør-Trøndelag fylkeskommune som har følgende merknader til Dispensasjonssøknaden: Utenfor bevaringsområdene er det gitt dispensasjon og området skal graves ut i løpet av 2010 Fylkeskommunen venter på det formelle vedtaket om utgraving fra Riksantikvaren. Fylkeskommunen forutsetter at gjeldende reguleringsplan følges og at det taes tilstrekkelig hensyn til bevaringsområdene. Ut over dette har ikke fylkeskommunen merknader til omsøkte utvidelse av grustaket. Vi ønsker å minner om den generelle aktsomhetsplikten etter Kulturminnelovens 8. hilsen Brit Skjelb ed di tør.f.) deiet_0(0-er /17 0 C31 0 Jelena Joyanovie førstekonsulent Kopi: Sør-Trøndelag fylkeskommune v/ Heidi Flatås HER Embetsledelse og Kommunal- og Oppvekst- og Sosial- og Landbruk og Miljøvemadministrasjonsstab beredskapsavdeling utdanningsavdeling helseavdeling bygdeatvikling avdeling Telefon Telefaks postinatiak@fmst no Internett:

89 Page 1 of 1 Fra: Til: Øvrevoll, Hanne <hov@fmst.no> Klæbu kommune <postmottak@klabu.kommune.no> Dato: Mandag,29 mars, :15 Emne: Deres ref 04/235 Vedlagt følger uttalelse fra Fylkesmannen i dispensasjonssak etter plan- og bygningsloven. Vi viser til brev datert om elektronisk oversending av uttalelser i dispensasjonssaker. Fra og med oversendes disse sakene elektronisk og kommunen vil ikke lenger motta dem i papirform. Vi oppfordrer også kommunen til å oversende høringsdokumentene elektronisk. Mvh Hanne øvrevoll Ek3pediijonen lykesmannen i SorTrondelcg Vedlegg: SKMBL.C pdf

90 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Geir Magne Sund Arkiv: L81 Arkivsaksnr-dok.nr: 03/ AVTALE OM UTBYGGING AV FELT A, SAGMYRA - ENDRING AV BOLIGTYPE Rådmannens innstilling: 1. Formannskapet har med bakgrunn i tidligere konkurranse og avtale om utbygging ikke innvendinger til at felt A bygges ut med eneboliger i kjede. 2. Den konkrete løsningen for feltet må avklares gjennom behandling av et forslag til reguleringsendring. SAKSUTREDNING Vedlegg: 1. Avtale dat om planlegging og utbygging av felt A og B, Sagmyra 2. Bebyggelsesplan for felt A og B, Sagmyra, vedtatt Brev av fra Solem Hartmann AS og Per Grendstad AS 4. Uttalelse av fra advokat Terje Engebretsen Saksopplysninger: Formannskapet fattet vedtak om å tildele utbygging av felt A og B på Sagmyra til Trønderhus AS/Per Grendstad AS. Tildelingen ble gjort med grunnlag i konkurranse, der 5 firma leverte inn tilbud på utbygging. Det ble deretter inngått avtale basert på konkurransegrunnlaget og firmaets tilbud. Tilbudet forutsatte at felt A skulle bygges ut med et leilighetsbygg i 2 etasjer, med kjellerparkering, heis og mulighet for livsløpsstandard. Felt B skulle bygges ut med eneboliger i kjede. Bebyggelsesplan i tråd med disse forutsetningene ble vedtatt Per Grendstad AS har markedsført prosjektet i 3 år, og ser ikke marked for de regulerte leilighetene i felt A i dag. Firmaet ønsker å endre planen for området slik at det kan oppføres eneboliger i kjede, altså samme boligtype som i felt B. Nærmere begrunnelse går fram av vedlegg 3. Administrasjonen har innhentet en juridisk uttalelse fra advokat Terje Engebretsen. Hensikten har vært å finne ut om den ønskede endringen er i strid med tidligere konkurranseforutsetninger, regelverk og inngått avtale. Av advokatens uttalelse framgår at han, under en viss tvil, har kommet til at endringen av planen/prosjektet ikke innebærer noen vesentlig endring sett i forhold til konkurransegrunnlag og avtale. Vurdering: Den ønskede endring av prosjektet innebærer avvik fra tidligere forutsetninger, bl.a. at det ikke blir variasjon med hensyn til boligtyper og størrelser i prosjektet. Rådmannen ser derfor behov for en avtalemessig avklaring av saken før en eventuell reguleringsendring blir utarbeidet og behandlet. Det er altså kommunens holdning som grunneier/fester som skal avklares.

91 Rådmannen oppfatter advokatens uttalelse som at endringen er juridisk forsvarlig. Utbyggingen av Sagmyra har strekt seg over mange år, og det er et poeng å få den fullført snarest mulig. Det skal også trekkes fram at formannskapet, ved behandlingen av bebyggelsesplanen, henstilte utbygger til å vurdere tiltak som kunne dempe inntrykket av bygningskroppens volum i felt A. Eneboliger i kjede medfører volum i en mindre skala. Rådmannen anbefaler at formannskapet gir aksept på at prosjektet bygges ut i tråd med firmaets ønske. Den konkrete løsningen for feltet må imidlertid avklares gjennom behandling av en reguleringsendring. Økonomiske og administrative konsekvenser: Endringen har ikke vesentlige økonomiske konsekvenser, verken for størrelse på refusjonsbeløp eller andre forhold. Planbehandlingen vil medføre innkreving av gebyr i samsvar med kommunens regulativ. Det er lite sannsynlig at saksbehandlingen blir komplisert og omfattende.

92 AVTALE mellom Klæbu kommune, org.nr: som bortfester og Trønderhus as, org.nr Per Grendstad as, org.nr som utbygger om PLANLEGGING OG UTBYGGING AV FELT A og B, SAGMYRA, TANEM, I KLÆBU KOMMUNE Jfr. Reguleringsplan med bestemmelser for Sagmyra, vedtatt og bebyggelsespian for B4, vedtatt , med mindre vesentlige endringer vedtatt (Bestemmelsene for Sagmyra gjelder også for B4) L Avtalens omfang Utbygger gis rett til å planlegge å gjennomføre utbygging av felt A og B, Sagmyra, Tanem, til boligformål, i samsvar med reguleringsplan gyldig pr. dato. Arealet som omfattes av avtalen, går fram av vedlagte kartutsnitt, vedlegg 1, datert , og utgjør ca. 8,69 dekar. Avtalen gir utbygger rett til følgende: a) Utarbeiding av bebyggelsesplan og nødvendige planer for øvrig for felt A og B. Planene skal være basert på forutsetninger og intensjoner beskrevet i grunnlag, utarbeidet av Klæbu kommune, datert oktober 2005, og utbyggers tilbud datert b) Utbygging av bygninger og uteareal i felt A og B, i samsvar med godkjente planer. c) Salg av boligene til aktuelle kjøpere. 2. Betingelser 2.1 Tomter og fellesareal 1

93 Alle boligenheter og fellesareal skal utskilles som egne festeobjekter, med gårds.-, bruks-, festeog eventuelt seksjonsnuminer. Festeavgifter innkreves av Klæbu kommune, og er denne avtale uvedkommende. 2.2 Planleggingskostnader Alle kostnader i forbindelse med utarbeidelse av bebyggelsespian og annen planlegging av feltet, herunder nødvendige revisjoner som følge av offentlig behandling, dekkes av utbygger. Gebyrer for kommunal behandling skal følge gjeldende gebyrregulativ. 2.3 Refusjon av opparbeidelseskostnader Klæbu kommune innkrever refusjon for opparbeidelse av offentlige veg-, vann- og avløpsanlegg i området. Dette utgjør kr. 217,019,- pr. dekar pr. januar Totalt for felt A og B kr.l refusjonsbeløpet reguleres i samsvar med konsumprisindeksen. Kostnadene fordeles på tomtekjøpeme i samsvar med godkjent bebyggelsesplan. Refusjon for den enkelte tomt må være innbetalt før bygging starter på tomta. 3. Reguleringsmessige! offentligrettslige forhold Avtalen forutsetter at bebyggelsesplan med bestemmelser blir godkjent. 4. Privatrettslige forhold Klæbu kommune utsteder festekontrakter og øvrige dokumenter vedrørende overdragelse av eiendommer! festeretter direkte til den enkelte tomtekjøper etter hvert som dette er aktuelt. Alle kostnader forbundet med eiendomsoverdragelse, som målebrev, tinglysing m.m., dekkes av utbygger. Klæbu kommune erklærer at det ikke hviler heftelser eller private servitutter på eiendommen. 5. Gjennomføring og frister Utbygging av feltet kan iverksettes så snart bebyggelsespian er godkjent, og de nødvendige igangsettingstillatelser er gitt. Refusjon for den enkelte tomt må være innbetalt før bygging starter på tomta. Utbyggingen må i~angsettes innen utgangen av Dersom fristen ikke overholdes, kan kommunen kreve at denne avtalen annulleres, uten noen form for oppgjør mellom partene. Utbyggingen forutsettes i utgangspunktet gjennomført innen utgangen av Denne avtalen er utstedt i 2 to eksemplarer, ett til hver av partene. Klæbu,0l I!~D~w~fu~*s ~ (~ KOMMUNE Trønderhus AS V W POStbOkS 200 V 7541 K~BU ~~ ~.

94 900t 0 60~ sdut~ Uç ii_si II J AE ~ P!S

95 X59~00~ ~. Ç,....1/,? ~ ~ ~1~~%K S~Y~- K~ F ~ / ~ I fl X ~ I I ~ ~ / ~ ~ L ) / ~ ~ ~\ /~ ~ ~ ~ ~ ~.,~.. \\ / / ~ /-.-. / ~ Frisiktsone ved veg FELLESOMRÅDER (PBL ~ :~ ~ / \./,~/ /~ ~ ~ 1~, ~/ ~ ~ 4f - 4 ~ -~ ~ ~ R ~ /~,i ~i \ ~ ç~: -~.. -. ~-..._../ - Formålsgrense Regulert tomtegrense Grense for restriksjonsområde Byggegrense Omnss av planlagt bebyggelse Regulert parkeringsfelt Målelinje/Avstandslinje Mulig mindre tilbygg Avkjørsel Plassering av renovasjonscontainer Tillatt ant. etasjer er angitt med tall i planen N Kartgrunnlag M: 1:1 000 Plandata er digilalisert fra manaskari M: I: I 000 ~.~ :.-~ --~ 25,1.Iedd nr.7) ~ Felles avkjørsel/parkering Felles lekeareal for bam li Kartni8lcstokk 1:1000 Ij BEBYGGELSESPLAN Karthlad ~ Felt A og B Sagmyra bohgområde Kartprodusent Klæbukommane - 25,1.Iedd nr.6) SPESIALOMRÅDER (PBL / - 25,1.Iedd nr.1) ~ Område for boliger med tilhørende anlegg / ~ ~444 ~ ~ ~ \-,. I -~ / ~ 4~J1 ~ i ~\4~P ~ / BYGGEOMRÅDER (PBL /~I f ~ LINJE- OG PUNKTSYMBOLER Planens begrensning / ~ ~- I, - ~ ~ / ~ - ~ - ~ TEGNFORKLAR1NG / Ç/ ~ /S~\ ~\~~ ~. ; / // \ / ~ \ \i~~ ~ / ~ ~ \\ ~ / N ~ ~ fr \ ~\\\lri ~ -~ ~ ~ ~ ~ ~ \ ~. ~~.\Ç\ ~ /~// /~,~//\~/\~ ~ ~ X59i~0 /tn ~//, f MED TILHØREND REG L RINGSE STEMMELSER -~ SAKSBEHANDLING IFLG. PLAN- OG BYGNINGSLOVEN X ,;Y /7 v ~ \ -., ~Lk R ~I ~ ~ ~ ~ ~.;\ - E \~. \ sjo. ~l-/i.~. ~ -~.~.. -~ Offentlig ettersyn fra til gangs behandling. rådmannens vedtak Kanngjaring av oppstart av planarbeidet PLANEN UTARBEIDET AV: Per Solem Arkitektkontor

96

97

98

99

100

101 Advo _._, nge6retsen Klæbu kommune v/geir Magne Sund Postboks KLfEBU A KIVSAI,;) AFIK.KODE 1).Å b s JOURNALNR. '1 SAKSBEH, S t) Trondheim, den 7. april 2010 SAK: KLIEBU KOMMUNE-PER GRENSTAD AS. SØKNAD OM ENDR1NG AV FELT A I BEBYGGELSESPLAN FOR DEL AV SAGMYRA BOL1GFELT. UTTALELSE. Jeg viser til epost fra Geir Magne Sund av 17., 19. og 24. mars Sakens bakgrunn Det fremgår av sakens dokumenter at reguleringsplan med bestemmelser for Sagmyra er vedtatt 1. februar 1996 med senere tilføyelser og endringer i 1998 og Klæbu kommune har i tråd med regelverket om offentlige anskaffelser utarbeidet konkurransegrunnlag for utbygging av felt A og B i oktober Formannskapet i Klæbu har i møte den 23. februar 2006 vedtatt å velge Trønderhus AS/Per Grenstad AS som utbygger av felt A og B. Det har vært flere tilbydere til prosjektet. Den 1. mars 2006 inngikk Klæbu kommune avtale med Trønderhus AS/Per Grenstad AS om utbygging av felt A og B på Sagmyra. Konkurransegrunnlaget av oktober 2005 forutsetter b.l.a. variasjon i boligstørrelse og at minst 50 % av boligene måtte tilpasses livsløpsstandard. Felt A ble derfor regulert til leilighetsbygg med 12 leiligheter mens felt B er planlagt bebygd med 12 eneboliger i kjede. Boligene i felt A og B har vært annonsert for salg i tre år. Samtlige eneboliger i felt B er solgt, men ingen av leilighetene i felt A er solgt. Det synes ikke å være marked for leilighetsbygg i området. Utbygger Per Grenstad AS søker derfor om reguleringsendring for felt A til eneboliger i kjede. Problemstilling Jeg er bedt om å avgi uttalelse om en endring i bebyggelsesplan for del av Sagmyra boligfelt fra leilighetsbygg med 12 leiligheter til 6 eneboliger i kjede, er i strid med tidligere konkurranseforutsetninger og inngått avtale. Jeg behandler samtidig om en slik endring er i strid med lov om offentlige anskaffelser av 16. juli 1999 nr. 69 med tilhørende forskrifter.,acfresse: Epostadresse: Telefon: Telefaky: Org. nr.: Olav Tiyggvassons gt. 39/41 te k@en ebretsen.cc mva 7011 Troniffieim

102 Side 2 Vurdering Som utgangspunkt kommer anskaffelsesregelverket ikke til anvendelse etter kontraktsinngåeisen som skjedde i mars Denne fasen reguieres av alminnelig kontraktsrett. Men, dersom det skjer vesentlige endringer i den opprinnelige inngåtte kontrakt, kan det etter omstendighetene medføre at en ny konkurranse må hoides. Unnlatelse av å gjennomføre ny konkurranse kan innebære at Kiæbu kommune foretar en ulovlig direkte anskaffelse i strid med regiene for offentlige anskaffelser. Kjemespørsmålet blir derfor om en omregulering fra leilighetsbygg til eneboliger kjede innebærer en vesentlig endring i den opprinnelige inngåtte kontrakt. Jeg er under en viss tvil kommet til at endring i bebyggelsespianen for felt A ikke innebærer noen vesentlig endring i forhold til konkurransegrunnlag og avtale. Jeg vektlegger da følgende momenter: 1. Det er opplyst at reguleringsbestemmeisene for feit A b.l.a. bestemmer at mindre justeringer av bebyggelsen innenfor formåls- og byggegrenser kan tillates. Allerede reguieringsbestemmelsene åpner for mulig endring av bebyggelsens karakter. 2. Det er henvist til reguleringsbestemmelsene både i konkurransegrunnlaget og avtaien. Aktørene i tilbudsprosessen har vært kjent med muligheten for reguleringsendringer. 3. Det er opplyst at kjedehustypen ligger klart innenfor rammene i opprinnelig reguleringsplan for området. Den konkrete endringen synes ikke vesentlig i forhold til utbyggingskontrakten-det er fortsatt tale om boliger. 4. Det er grunn til å tro at andre utbyggere ville fått samme problem i forhold til markedet. 5. Utbygger opplyser at kjedehusene kan tilpasses livsløpsstandarden og det er gitt tilsagn fra Husbanken som ivaretar dette hensyn. 6. Da opprinnelig bebyggelsesplan ble vedtatt protesterte naboer mot størrelsen på leilighetsbygget. Det er grunn til å tro at naboene stiller seg positiv til endringen. Eventuelle bemerkninger imøteses. Med hilsen c, Ter e Engebre en advokat

103 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Geir Magne Sund Arkiv: 140 Arkivsaksnr-dok.nr: 09/ KOMMUNEPLAN FORSLAG TIL SAMFUNNSDEL, FELLES MÅL OG PRINSIPPER FOR AREALFORVALTNINGEN M.M. Rådmannens innstilling: Formannskapet ber administrasjonen gjennomføre en medvirkningsprosess i løpet av første halvdel av mai, i tråd med framlagt forslag. Forslag til samfunnsdel og mål og prinsipper i arealforvaltningen behandles av formannskapet umiddelbart etter dette. SAKSUTREDNING Vedlegg: 1. Samfunnsdel, forslag dat Felles mål og prinsipper for arealforvaltningen, forslag dat Forslag til medvirkning intervjuguide for gruppeintervju Saksopplysninger: Bakgrunn I møte gjennomførte kommunestyret gruppearbeid med en del oppgaver knyttet til samfunnsdelen og arealdelen. Administrasjonen dvs. en sekretærgruppe bestående av Ole Folland, Tore Flatmo, Kjersti Utne, Tove Kummeneje og Geir Magne Sund har nå utarbeidet forslag til samfunnsdel og felles mål og prinsipper for arealforvaltningen (vedlegg 1 og 2). Prosessen bak utvikling av samfunnsdelen Utviklingen av samfunnsdelen er basert på forslag og ideer som har kommet fram gjennom dialogmøtene som kommunepolitikerne har hatt på etterjulsvinteren Sekretærgruppen har systematisert forslagene til å danne grunnlaget for hovedmål og delmål i kommuneplanen for I noen enkelttilfeller har gruppen spisset og supplert mål for å utvikle en tydeligere profil på planen, ut fra det mønsteret man er kjent med at den politiske ledelsen ønsker å utvikle for kommunen. Forslaget fremmer også en ny måte å strukturere kommuneplanen på. Ideen er basert på ny kommuneplan for Trondheim kommune. Planen inneholder nå seks overordnede målsettinger, som i planen kalles hovedmål. Hvert av disse hovedmålene er i planen blitt ulike kapitler med hver sine delmål under. Dette innebærer at alle tjenesteområdene vil finne at det er målsettinger som berører dem under hvert enkelt hovedmål, og må derfor forholde seg til hele kommuneplanen som sitt arbeidsverktøy.

104 Sekretærgruppen tror at denne organiseringen vil gi bedre oversikt, og fremme mer helhetlig samarbeid i organisasjonen. Prosessen bak utviklingen av mål og prinsipper for arealforvaltningen Sekretærgruppen har på samme måte som for samfunnsdelen gjennomgått ideer og forslag som har kommet fram under prosessen. Forslaget til mål og prinsipper er bygd opp på omtrent samme måte som i gjeldende kommuneplan. Forslag til medvirkning Sekretærgruppen har også arbeidet med et forslag til medvirkning, basert på gruppeintervju med faste spørsmål, jf. vedlegg 3. Spørsmålene danner utgangspunkt for å få til en dialog mellom deltakerne. Det tas sikte på brei representasjon, med deltakere hentet fra ulike råd og lag/organisasjoner i Klæbu. Vurdering: Foreliggende forslag til samfunnsdel og mål og prinsipper for arealforvaltningen legges med dette fram til drøfting. Forslaget til medvirkning tar utgangspunkt i at en kommune som ønsker å arbeide med å fremme sitt omdømme, bør være bevisst sin dialog med innbyggerne. I denne sammenheng er det viktig at det er overensstemmelse mellom det som innbyggerne opplever er verdier som representerer kommunen, og de verdier som fremmes gjennom kommuneplanen. Verdiene som fremmes gjennom kommuneplanen, kommer fram gjennom de målsettinger og den utviklingsretningen som planen uttrykker. Samhørighet mellom kommunens målsettinger, hvordan kommunen løser sine oppgaver, og hvordan innbyggerne opplever dette, vil være med på å styrke kommunens anseelse. Dette vil på sin side gi et bedre grunnlag for et godt omdømme. Enhetsleder for kultur har gjennomført en masteroppgave som fokuserer på omdømme. Med bakgrunn i dette og momentene ovenfor, anbefaler rådmannen at man benytter seg av denne kompetansen og gjennomfører en dialog med representanter for innbyggerne slik det er foreslått. Dette vil gi muligheter for å se om det er overensstemmelse mellom det som innbyggerne opplever er viktige verdier og det som samfunnsdelen i den nye kommuneplanen uttrykker. Spørsmålene som er satt opp, danner som nevnt utgangspunkt for en dialog mellom deltakerne. Det er viktig at disse er fastsatt av oss for at de skal hjelpe oss å få svar på det som vi ønsker svar på. Medvirkningsprosessen forutsettes gjennomført i løpet av første halvdel av mai. Formannskapet anbefales å vente med å behandle og vedta samfunnsdel og mål og prinsipper for arealforvaltningen til dette arbeidet er gjort. Økonomiske og administrative konsekvenser: Opplegget for nevnte medvirkningsprosess er allerede ferdig utviklet, og har ingen økonomiske konsekvenser. Prosessen vil bli gjennomført i løpet av to kvelder, med oppsummering etter dette. Arbeidet har dermed begrensede administrative konsekvenser.

105

106 KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Forslag dat Visjon: Klæbu en kommune i forkant Hovedmål: Klæbu skal være: - en selvstendig kommune som er aktiv i interkommunalt samarbeid. - en aktiv næringskommune som er åpen for spenstige prosjekter. - en grønn ressurs i Trondheimsregionen som gir mulighet til miljøbevisst livsstil. - en kommune i vekst med vekt på tilpasset tjenestetilbud og bærekraftig utvikling. - en god oppvekstkommune med gode nærmiljø og spennende kulturliv. - en kommune som vektlegger dialog med innbyggere, brukere og ansatte.

107 Hovedmål 1: Klæbu skal være en selvstendig kommune som er aktiv i interkommunalt samarbeid. 1.1 Ta initiativ til utvikling av, og følge opp interkommunale samarbeidsprosjekter innenfor: Arealplanlegging. Næringsutvikling. Offentlig tjenesteyting. 1.2 Bevisst forvalter av viktige natur- og friluftsområder for innbyggerne i Trondheimsregionen. Synliggjøre kommunes friluftområder. Hovedmål 2: Klæbu skal være en aktiv næringskommune som er åpen for spenstige prosjekter. 2.1 Tilrettelegge for god næringsutvikling. Næringsutvikling tilpasset kommunens fortrinn og verdier. Utvikle et kompakt og attraktivt sentrum. Ha lett tilgjengelige og attraktive næringsareal. Utbygging av Fv Kommune med et godt og framtidsrettet samarbeid med lokalt og regionalt næringsliv. Være aktiv i samarbeidsfora for næringsvirksomhet. Være offensiv til næring som kan utvikle lokale arbeidsplasser.

108 Hovedmål 3: Klæbu skal være en grønn ressurs i Trondheimsregionen, som gir mulighet til miljøbevisst livsstil. 3.1 Grønn og landlig bo-kommune med enkel tilgang til en storbys fasiliteter. En kommune som gir rom for aktiv deltakelse i et mangfoldig lokalsamfunn. Arbeide for å forbedre innbyggernes tilgang til å benytte kollektive transportmidler. Nærhet til tilrettelagte friluftsområder. 3.2 Klimautslippene i Klæbu 2020 skal være 10 % lavere enn i 1991, og vekst i totalt energiforbruk skal ikke overstige 20 % fram mot Innsatsområder: Kommunenes virksomhet som byggeier og aktør. Transport og arealplanlegging. Fornybar energi. Landbruk. Kampanjer rettet mot husholdninger. 3.3 Ta vare på kommunens naturverdier ved bærekraftig bruk og vern. Gi mulighet for friluftsliv i både tilrettelagte og naturlige omgivelser. Ivareta viktige naturtyper, arter, kulturlandskap og større sammenhengende jordbruksareal. Oppfølging av tiltak mot forurensning (vanndirektivet). 3.4 God infrastruktur tilpasset krav til miljø, trafikksikkerhet og kapasitet. Utarbeide kommunal vegplan. Fullføre og rullere kommunens vann og avløpsplan.

109 Hovedmål 4: Klæbu skal være en kommune i vekst med vekt på tilpasset tjenestetilbud og bærekraftig utvikling. 4.1 Vekst tilpasset mulighet til utvikling av et godt tjenestetilbud. Styre og initiere vekst via boligbyggeprogram, rekkefølgebestemmelser og prioritering av tettbygde områder. Kapasitet og kvalitet i de ulike tjenester tilpasset kommunens befolkningsutvikling. 4.2 Tjenester tilpasset lokale behov. Fokus på ulikheter og sosiale forskjeller. Et samarbeidende og resultatorientert varslingssystem for å avdekke behov og tilrettelegge tiltak for utsatte grupper. Balansert tilbud mellom hjemmetjenesten og opphold i institusjon. Godt forberedt på eldrebølgen. 4.3 Et funksjonsdyktig, tiltrekkende og levende kommunesentrum som tilfredsstiller innbyggernes behov for nærtjenester. Tilrettelegge for en utbygging tilpasset behov for ulike målgrupper. Sikre areal for fremtidig vekst og utvikling av Klæbu sentrum.

110 Hovedmål 5: Klæbu skal være en god oppvekstkommune med gode nærmiljø og spennende kulturliv. 5.1 Gode, fleksible og funksjonsriktige skole- og barnehagebygg. Åpne ny skole i 2015 for å imøtekomme økende barnetall. Anlegge/godkjenne nye barnehager i tråd med lokal befolkningsvekst. 5.2 Tilrettelegge for at alle kommunens innbyggere får anledning til å delta i kulturaktiviteter og oppleve et mangfold av kulturuttrykk. Være aktiv deltagende med hensyn til Kulturell skolesekk og Kulturell spaserstokk. Kulturskolen skal være et ressurssenter for skoler, barnehager og øvrig lokalt kulturliv. Ha et aktivt og avklart samarbeid med lokale lag og organisasjoner. 5.3 Bidra til utvikling av møtesteder for aktivitet. Biblioteket er et viktig møtested for kultur og kunnskap. Ha gode møtesteder med mulighet for allsidig aktivitet for ungdom. Ha en oppdatert idretts- og friluftsplan. En behovstilpasset eiendomsmasse i funksjonsriktig vedlikeholdt stand. God tilgjengelighet for alle gjennom universell utforming.

111 Hovedmål 6: Klæbu skal være en kommune som vektlegger dialog med sine innbyggere, brukere og ansatte. 6.1 Oppdatert og lett tilgjengelig informasjon til innbyggerne om kommunen. Kommunens hjemmeside er en prioritert kanal for informasjon og dialog med innbyggerne. Kort avstand og åpenhet mellom tjenestemottakere, tjenesteytere og styringsorgan Kommune som møter vekst og utfordringer med kompetanse, kapasitet og gjennomføringsstyrke. Fokus på tverrfaglig samarbeid på alle tjenesteområder. Åpen for nye løsninger og samarbeidsformer. Undervisningskvalitet på høyt nasjonalt nivå. Ha kompetanse og kapasitet til å gi rasjonell og effektiv tjenesteyting. Ha tilstrekkelig helse og omsorgspersonale. Bruk av IKT som arbeidsredskap og læremiddel. Styrke kommunens kontrollørrolle. 6.3 Klæbu kommune skal være en attraktiv arbeidsgiver. Tilrettelegge for godt samarbeid mellom arbeidsgiver og arbeidstakere i alle ledd i organisasjonen. Fokus på kompetanseutvikling. Redusere uønsket deltid. Tilrettelegge for et sunt og aktivt arbeidsliv. 6.4 Være en aktiv medspiller i forebyggende arbeid. Være aktiv i det kriminalitetsforebyggende arbeidet. Sørge for godt tverrfaglig samarbeid med hensyn til forebyggende arbeid. Forebyggende helsearbeid skal være et mål i all tjenesteyting.

112 FELLES MÅL OG PRINSIPPER FOR AREALFORVALTNINGEN Forslag dat Følgende hovedprinsipper skal ligge til grunn for utnytting og vern av arealer i kommunen: - Boligbygging og vekst tilpasses mulighetene for utvikling av et godt tjenestetilbud. - Folketilveksten styres til tettstedene Klæbu og Tanem, med særlig vekt på å legge til rette for utvikling av sentrum. - Boligutbygging prioriteres med bakgrunn i retningslinjene i interkommunal arealplan. - Tett utnytting av sentrum og de mest sentrumsnære areal. - En restriktiv holdning til spredt utbygging. - Sammenheng mellom utbygging av bolig-/næringsområder og infrastruktur. - Tiltak som kan hindre gode vegløsninger må vente til traseene er fastlagt. - Samordnet og felles parkering i sentrum. - Tilstrekkelig med areal og forutsigbare rammer for utvikling av nærings- og offentlig virksomhet. - Kultur, handel og servicenæringer lokaliseres til sentrum. Arealkrevende næring lokaliseres langs Fv Hensynet til bomiljø skal veie tungt ved utvikling av virksomhet og aktivitet. - Allmennhetens tilgang til friluftsområder skal sikres, og det skal legges til rette for attraktive turområder. - Nasjonale føringer for jordvern, verdifulle kulturlandskap og naturmangfold.

113 INTERVJUGUIDE FOR GRUPPEINTERVJU MED REPRESENTANTER FOR INNBYGGERNE I KLÆBU KOMMUNE. Hensikten med intervjuene er å se om det er sammenheng mellom de verdier og mål som er formulert i forslag til kommuneplanen for Klæbu , og de som innbyggerne mener representerer kommunen. Hver gruppe består av ca 4 representanter. Det tas ut en representant fra hver av følgende grupper: Forslag: Idrettsråd Kulturråd Velforening Næringsforening Representant for landbruksorganisasjoner. Pensjonistforening Fau Ungdom Kirke Intervjuene gjennomføres av 2 fra sekretærgruppen. En foretar intervjuet og en skriver referat. 1

114 Hvis dere skal beskrive Klæbu, hvordan vil dere med egne ord beskrive kommunen? Hvilke verdier mener dere kjennetegner Klæbu? Hvilke verdier mener dere bør representere Klæbu? Fordeler og ulemper med å bo i Klæbu? Hvor sterk er deres tilknytting til Klæbu? Hvordan oppfatter dere at Klæbu kommune skiller seg fra andre kommuner i regionen? Hvordan vil dere beskrive Klæbu kommune som organisasjon? Hvordan tror dere Klæbu kommune blir oppfattet av sine innbyggere? Hvordan beskriver dere Klæbu når dere treffer kjente utenfor kommunen? Hvor engasjert er dere i hva som skjer i lokalsamfunnet? Hva er motivasjonen til det engasjementet? 2

115 Hvordan opplever dere dialogen med Klæbu kommune? Hvordan blir dere informert om hva som skjer i Klæbu? Hvordan vil dere ønske at denne informasjonen og dialogen med Klæbu kommune skal skje? 3

116 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tore Flatmo Arkiv: X20 Arkivsaksnr-dok.nr: 10/ PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret godkjenner forslag til plan for kommunal kriseledelse, datert Kommunestyret godkjenner følgende fullmakter til kriseledelsen i samsvar med planens pkt. 2.4: disponere inntil 1 million kroner til nødvendige tiltak til kriserammede til forpleining, skadebegrensning og nødvendige sikringstiltak for å verne liv, verdier og miljø, hjelp ved akutt behov for oppryddig og utbedring av materielle skader og funksjonsforstyrrelser. omdisponere kommunalt personell og maskiner/redskaper til påtrengende hjelpetiltak, og utføring av andre nødvendige oppgaver som situasjonen krever stanse midlertidig enkelte av kommunens virksomheter når det er nødvendig for å omdirigere ressurser til redningsarbeidet pålegge overtids og ekstraarbeid Oversikt over forbruk av midler etter denne fullmakt skal snarest mulig forelegges kommunestyret til godkjenning. 3. Kommunestyret oppnevner. som sitt medlem av beredskapsrådet, med funksjonstid ut inneværende valgperiode. 4. I samsvar med vedtatt ROS-analyse, pkt. 5, og pkt.3.1 plan for kommunal kriseledelse, forutsetter kommunestyret at alle beredskapsplaner innenfor de forskjellige fagområdene er revidert og godkjent innen SAKSUTREDNING Vedlegg: Forslag til plan for kommunal kriseledelse, datert Bakgrunn: Gjeldende plan for kriseledelse ble utarbeidet i Denne hovedrevisjonen skjer i tilknytning til og som en konsekvens av kommuneplanrevisjonen. Krav om og hjemmel for planen er ellers å finne i 15 i lov om kommunal beredskapsplikt. Saksopplysninger:

117 Plan for kommunal kriseledelse gjør rede for hvordan kommunens overordnede ledelse skal organisere seg som kommunal kriseledelse, og lede kommunens innsats i krisesituasjoner. Dette gjelder primært situasjoner innenfor kommunens grenser, herunder kriser som angår kommunens egen virksomhet. Det kan også være krisesituasjoner utenfor kommunens grenser, hvor det blir bedt om kommunal assistanse, eller hvor kommunens innbyggere er eller vil bli berørt. Kommunens rolle i en krisesituasjon er: Å være støtteenhet for overordnet operativ kriseledelse og bistå med ressurser, kompetanse og oppgaveløsning. Å ivareta kommunens egen virksomhet i forbindelse med krisesituasjonen, blant annet ved å sikre, forebygge, avhjelpe, informere med hensyn til egne brukere, ansatte, bygninger og anlegg. Utgangspunktet vil være kommunens beredskapsplaner. I visse krisesituasjoner knyttet til kommunens egen virksomhet å ha hovedansvaret for krisehåndteringen. Allerede ved starten av en kriseinnsats skal kriseledelsen klargjøre hva dens rolle(r) er. All kriseledelse skal gjennomføres etter beredskapsprinsippene: Ansvar: den som har ansvaret i det daglige har også ansvaret ved ekstraordinære hendelser Likhet: den organisasjonen en opererer med under kriser, skal være mest mulig lik den en har i det daglige Nærhet: en krise skal håndteres på lavest mulig effektive nivå Vurdering: Rådmannen mener den framlagte plan for kommunal kriseledelse gir et godt grunnlag for å håndtere eventuelle krisesituasjoner i Klæbu. Rådmannen er også tilfreds med at Klæbu kommune har en oppdatert ROS-analyse som grunnlag for den pågående kommuneplanrevisjonen. Arbeidet med revisjon av beredskapsplanene knyttet til de ulike fagområdene vil være avsluttet ved kommende årsskifte. Kommunens beredskapssystem vil da ha gjennomgått en totalrevisjon. Økonomiske og administrative konsekvenser: Plan for kommunal kriseledelse medfører ingen administrative eller økonomiske konsekvenser utover vedtatt handlingsprogram

118 PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE KLÆBU KOMMUNE Forslag av Rådmannen

119 1.0. INNLEDNING 1.1. MÅLSETTING Kriseledelsen i Klæbu kommune skal koordinere og lede alle kommunale tiltak når en krise oppstår. Nødvendige tiltak skal normalt gjennomføres i samsvar med gjeldende fagplaner for beredskapen i de forskjellig utøvende enheter. All kriseledelse skal gjennomføres på lavest mulig nivå. Kriser innenfor egen kommune skal normalt løses/ledes i egen regi DEFINISJONER Krise er definert som en uønsket hendelse som rammer større grupper mennesker og som er mer omfattende enn det ordinære tjenesteapparatet takler tilfredsstillende. I "Veileder for kriseplanlegging i kommunene" utarbeidet av direktoratet for sivilt beredskap defineres en kriseplan som "forberedte handlinger for å møte ulykker og andre påkjenninger som i art eller omfang går utover det som regnes som normalrisiko i fredstid". Etterfølgende planer for kommunal kriseledelse er primært utarbeidet for kriser og uønskede hendelser i fredstid. Planene skal enkelt kunne tilpasses tilsvarende situasjoner i krig. Plan for kommunal ledelse er en overordnet plan, som sammen med fagplaner for beredskap, utarbeidet av kommunens forskjellige enheter og organer, utgjør kommunens totale beredskapsplanverk. * Kommunens kriseledelse er beskrevet i plan for kommunal kriseledelse. Denne planen omfatter definerte funksjoner innen kommuneledelsen, og viser kriseledelsens mandat, når og hvordan den innkalles og hvordan arbeidet utøves. Kommunalt beredskapsråd: Kommunestyret oppnevner et medlem som tiltrer kriseledelsen for en periode på 4 år om gangen, i henhold til gjeldende normalreglement. I tillegg til kommuneledelsen (kommunal kriseledelse) inngår også representanter fra politi, sivilforsvar, brannvesen og heimevern. Samlet utgjør dette kommunens beredskapsråd. Beredskapsplaner: På en rekke områder er det utarbeidet egne beredskapsplaner, dette gjelder for eksempel strømbrudd, brann, vannforsyning osv. Ved kriser utenom kommunen som organisasjon vurderes innkalling av det kommunale beredskapsrådet. ROS-analyse: Risiko- og sårbarhetsanalyse er gjennomført for best mulig å avdekke de ulike behov for beredskap i Klæbu kommune. 2

120 1.3. KOMMUNAL KRISELEDELSE Kriseledelsen vil være den som i øyeblikket har det kommunale ansvaret for å lede krisen. I akuttfasen vil det normalt være "vakthavende tjenestemann". Ved en større hendelse vil kommunens toppledelse bli innkalt, og etter hvert overta ledelsen. Kommunal kriseledelse vil, etter den første akuttfase, være: G Ordfører (leder) G Rådmann Stedfortreder for rådmann Andre fagpersoner som anses nødvendig, se for øvrig pkt OPERATIV DEL 2.1. VARSL1NG AV DEN KOMMUNALE LEDELSEN Varslingsplikt Enhver ansatt i Klæbu kommune skal, når han/hun får kjennskap til en krise, gjennomføre nødvendige strakstiltak for å begrense skaden.informasjon gis til personer i fare. Ved større kriser skal den kommunale kriseledelsen varsles via sentralbordet. Dersom overordnet ikke er tilgjengelig, følges listen for overordnet kriseledelse. Mindre kriser og uhell forutsettes fortsatt løst av det faglige driftsapparat uten innkalling av kommunal toppledelse. Varsling via teknisk vakt: Kommunal kriseledelse ved rådmannen (eller stedfortreder) skal normalt varsles via teknisk vakt (døgnbemannet). Varslingsmønster Befalsvakt teknisk vakt varsler første tilgjengelige person fra liste under: Rådmann Stedfortreder for rådmannen Ordfører Andre fagpersoner 2.2. INNKALLING AV DEN KOMMUNALE KRISELEDELSEN Hendelsesvurdering/innkalling o Rådmann / eventuelt stedfortreder) vurderer krisens omfang. 3

121 Rådmannen innkaller etter behov kommunens øvrige kriseledelse og nødvendig fagpersonale i og utenfor kommunen (se kap. 4.1 og vedlegg). Kontorlokaler, samband, nøkler m.v. Kontor for kriseledelsen er formannskapssal i 2. etasje i Klæbu rådhus. Tilstøtende rådmannskontor og ordførerkontor kan fungere som avlastningskontor. Operativt område er formannskapssalen. Større møter og stor mediaorientering avholdes i kommunestyresalen. 9 Intern kommunikasjon/informasjonsflyt skal også i hovedprinsippet følge vanlige kommandolinjer (tjenestevei) i administrasjonen. Teknisk kommunikasjonsutstyr vil normalt være: - Fasttelefon, mobiltelefon, telefaks og e-post Apparat for eget radiosamband rekvireres fra enhet for drift og vedlikehold. Hovednøkkel til rådhuset finnes i post/arkiv For mer detaljerte opplysninger, se kap KRISELEDELSENS OPPGAVER. NB! Husk å loggføre alle aktiviteter Avklar ansvarsforholdet til politi/lensmann I. Skaffe oversikt over inntruffet hendelse og hvilke konsekvenser den kan ha for kommunen og kommunenes innbyggere. 2. Fylkesmannen varsles ved kriser som omfatter områder utenfor kommunens grenser (se telefon/varslingsliste). 3. Benytte eksisterende (og normale) kommandolinjer i størst mulig grad. 4. Holde løpende kontakt med lensmann/politi, lokal redningssentral (LRS) og fylkesmann. 5. Kalle inn nødvendige ledere og faginstanser (egne og eventuelt eksterne) etter behov (se varslings / telefonliste). 6. Iverksette informasjonstiltak (se 2.5) og eventuelt nødvendige tiltak med evakuering, forpleining og krisepsykiatri (se 2.6 og 2.7). 7. Iverksette gjeldende kommunale fagplaner (se 3.1). 8. Lede, koordinere og prioritere kommunens totale innsats og utnytte alle tilgjengelige kommunale ressurser. 9. Avgi periodisk rapport til fylkesmannen. NB! Kommunal kriseledelse er en overordnet funksjon og kriseledelsen skal ikke delta på skadestedet DELEGERT FULLMAKT TIL KOMMUNAL KRISELEDELSE Planen er revidert i henhold til faktiske endringer. Kommunestyret har i k-sak av vedtatt fullmakter til kommunal kriseledelse (i fredstid). I krisesituasjoner, jfr. kommunens kriseplan, har ordføreren følgende fullmakter (I ordførerens fravær delegeres fullmakter videre til (i prioritert rekkefølge) varaordfører, rådmann eller stedfortredende rådmann) 4

122 1. Disponere inntil 1 million kr. til nødvendige tiltak til kriserammede til forpleining, skadebegrensning og nødvendige sikringstiltak for å verne liv, verdier og miljø, hjelp ved akutt behov for opprydding og utbedring av materielle skader og funksjonsforstyrrelser. 2. Omdisponere kommunalt personell og maskiner/redskaper til påtrengende hjelpetiltak, og utføring av andre nødvendige oppgaver som situasjonen krever. 3. Stanse midlertidig enkelte av kommunens virksomheter når det er nødvendig for å omdirigere ressurser til redningstjeneste m.m. 4. Pålegge overtids- og ekstraarbeid. 5. Utøve nødvendig kommunal myndighet som situasjonen krever. Rammebeløpet i pkt. 1 kan overskrides ved påtrengende behov, når bevilgende folkevalgte organer ikke kan sammenkalles. Oversikt over forbruk av midler etter ovenstående skal så snart som mulig forelegges kommunestyret til godkjenning. 2.5 KRISELEDELSENS INFORMASJONSOPPLEGG Informasjonsplanen viser hvilke ressurser (materiell/mennesker) som står til rådighet for kriseledelsen Målsetting for informasjon i krisesituasjon Informasjon i krise skal gis hurtig og korrekt til: Kommunale organ Rammede - involverte i krisen (skadde/overlevende/evakuerte) Pårørende/enkehpersoner Befolkning generelt Mediene Overordnede informasjonsprinsipper ved krisehåndtering Informasjon er et lederansvar. Den som leder krisehåndteringen er ansvarlig for at informasjon blir gitt korrekt, raskt og rnålrettet. Informasjon skal gis samordnet fra alle ledd og framstå enhetlig for mottakeren. Informasjon skal komme aktivt fra den som har ansvaret. Informasjon skal følge vanlige kommandolinjer for melding i organisasjonen. Informasjon skal bygge på dialog med omverdenen. Informasjonsansvar ved krisehåndtering. Det er leder av kriseledelsen som har det overordnede informasjonsansvar, jfr. pkt.1.3. Kriseledelsen skal holde seg orientert om krisens utvikling og opprette informasjonskanaler slik at all informasjon gis riktig og ensartet. 5

123 2.5.3 Informasjonsflyt Intern informasjon Informsjonsflyt/kommandolinjer for all informasjon mellom kriseledelse, kommunens øvrige organer og de involverte på stedet. Ekstern informasjon Informsjonsflyt/kommandolinjer for all informasjon mellom kriseledelse, pårørende, befolkning generelt og mediene. Kriseledelsen skal selv, eller bemyndige andre informasjonssystemet til: Å gå direkte til mediene. o Å holde informasjonsleddene oppdaterte o Å lede pressekonferanser 0 Teknisk tilrettelegging avklares med informasjonsansvarlig og er publikumsmottakets ansvar etter ordre fra kriseledelsen Opprettelse av informasjonskontor Kriseledelsen skal vurdere å opprette: Informasjonskontor i rådhusets publikumsmottak. Ansvarlig: Rådmannen eller stedfortreder Informasjonskanaler (for telefonnummer se vedlagte telefonliste) Radio NRK PI og P2 NRK P3 NRK TV Lokale aviser: Klæbuposten Adresseavisen Intern varsling til ansatte i Klæbu kommunen via elektronisk saksbehandlersystem Informasjonskontor for publikum, pårørende og medier Informasjonskontor opprettes i rådhusets publikumsmottak. Postfunksjonen reduseres til utlevering av pakker og verdipost. Telefonlinjer inn til informasjonen er: Sentralbord: Kantine opprettes som venterom for pressen, hvor kriseleder/informasjonsansvarlig melding til pressen. kan gi Kommunestyresal henyttes til pressekonferanser, og opprettes ellers som møterom for informasjonsenheten og mottak av pressen. Bemannes av inntil 2 personer etter nærmere ordre fra kriseledelsen. 6

124 Evakuering Ved evakuering ev mennesker skal en (eller flere) fra info-enheten være tilstede i mottaket og der håndtere informasjonsansvaret. Info-enheten representant skal sammen med medisinsk ansvarlig regulere forbindelse mellom evakuerte og mediene. Klæbuhallen nyttes i de fleste sammenhenger som evakueringslokaler, eventuelt i samarbeid med Sivilforsvaret. Ansvar for ledelse av informasjonsenheten Overordnet ansvar for informasjon som gis av inforrnasjonsenheten ordfører (varaordfører) Lederen gir ordre til betjening, etter ordre fra kriseleder, om hvilke opplysninger som kan gis til publikum/pårørende og har ansvar for at annen informasjon ikke kommer ut. Lederen gir kriseleder opplysninger om hvilken oppfatning han/hun har av informasjonsbehovet. Betjening av informasjonsenheten: Alle tilsatte i publikumsmottaket, supplert med ansatte i fellestjenesten (etter behov). Informasjonsenhetens oppgaver: 1. Gi informasjon til publikum/pårørende etter oppdrag fra kriseledelsen. 2. Gi mediene informasjon om pressekonferanse, utlevere pressemeldinger fra kriseledelse og henvise mediepersoner til oppholdsrom hvor de kan vente på ny informasjon. 3. Henvise pårørende til rette vedkommende/sted (kriseteam). 4. Henvise publikum til sted hvor de kan vente på ny informasjon. Informasjon til pårørende som kommer til Klæbu rådhus: kriseteam. Håndtering: Leder for enhet helse innkaller betjening etter egen fagplan. Informasjon til pårørende: Etablering av egnet lokale til kriseteamets arbeid vil være avhengig av hvor i kommunen ulykken har funnet sted, ulykkens omfang m.v. Lokaler etableres der det finnes naturlig, og samarbeid med lokalets eier Informasjon etter krisen Kriseledelsen vurderer en nedtrappingsplan for kriseinformasjon i samråd med info-ansvarlig ansatte og kriseteamet som har fanget opp informasjonsbehovet. 2.6 EVAKUERING OG FORPLEINING Eventuell evakuering av lokalbefolkningen iverksettes av politiet. Plan for evakuering og forpleining er 2-delt ut fra følgende forutsetninger: Planlagt evakuering som normalt vil strekke seg over flere dager. Her vil overnattingsmuligheter, forpleining etc. være dominerende elementer. Plan for denne type evakuering er utarbeidet og vedtatt. 2. Akutt evakuering som må organiseres uten forutgående varsel. Her vil mottak, registrering og midlertidig losji være hovedelementer. En slik situasjon vil pågå i en 7

125 kortere tid, eventuelt gå over i type 1. Det forutsettes at evakueringsplan, med tillegg av Sivilforsvarets planer/innsats, fyller dette behovet. Planen inneholder informas'on om: Transport Innkvartering Forpleining (fra innsatspersonell) Kommunikasjon (samband) 9 Etablering av kriseteam Informasjon Plan for bruk av/rullering av innsatspersonell 2.7 NEDTRAPPINGSFASE/ETTERBEHANDLING Kriseledelsen vedtar: At krisen er over og at kommunen går tilbake til vanlig drift. Om (eventuelt hvor lenge) opplegg for kriseinformasjon skal opprettholdes etter at kriseledelsens andre oppgaver er avslutter Igangsetting av nødvendige tiltak for oppfølging av innsatspersonell. 2.8 EVAKUERING Vurdering/gjennomgang av hendelsesforløp av krise vurderes så snart som mulig etter at krise er avsluttet. Gjelder alle oppgaver og aktiviteter som tilligger kommunal kriseledelse. Det skal utarbeides skriftlig rapport etter evaluering. Ved vesentlige avvik fra planen skal denne endres umiddelbart. 3. KOMMUNALE FAGPLANER OG BEREDSKAP 3.1 Kommunale fagplaner for beredskap Alle beredskapsplaner inneholder oversikt over ressurser (i og utenfor kommunen), som kan brukes i en krise. Kommunale beredskapsplaner: Plan for kommunal kriseledelse. Veiledning for koordinering og ledelse av alle kommunale tiltak når en krise oppstår, datert Kommunale rutiner for kvalitetssikring av beredskapsarbeidet. Beredskapsplan for vannforsyning. Plan for kommunens brannordning. Foreliggende brannordning er godkjent. Beredskapsplan for kriseteam. Psykisk helseplan. Beredskapsplan for langvarig strømbrudd i Klæbu kommune. Brannvesenet har oversikt over bygninger som er tilgjengelige for allmennheten. Disse omfattes av krav til brannberedskap, alarmplaner, evakuering m.m. Telefon og adresselister. Smittevernplan. Plan for helsemessig og sosial beredskap. 8

126 4.1. KOMMUNAL KR1SELEDELSE Ordfører Rådmann Rådmannens faste stedfortreder Komrnunalsjef I tillegg suppleres kriseledelsen med (avhengig av område/tiltak): Kommuneoverlege Varaordfører Rådgiver samfunnssikkerhet og beredskap Følgende kan også være aktuelle: Politi/lensmann o Sivilforsvaret Forsvaret/heimevernet o Frivillige organisasjoner 4.2. VARSLINGSLISTE Se vedlagte telefon/varslingsliste. 9

127 5. UTFYLLENDE INFORMASJON 5.1 LOKALER, SAMBAND OG UTSTYR FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE Kontor for kriseledelsen og operativt område er formannskapssal i 2. etasje i Klæbu rådhus. Tilstøtende kontorer kan ved behov fungere som avlastningskontor. Større møter og stor mediaorienteringer holdes i kommunestyresalen. Nødstrøm dekkes fra eget aggregat (også sentralbord). Intern kommunikasjon/informasjonsflyt skal også i krisesituasjoner i hovedprinsippet følge vanlige kommandolinjer (tjenestevei) i administrasjonen. Teknisk kommunikasjonsutstyr vil normalt være: Telefon formannskapssal Kontor rådmann Kontor ordfører IKT-rådgivning linje 523 linje 517 linje 516 mobilnr Telefaks Apparat for eget radiosamband kan om nødvendig rekvireres fra enhet for drift og vedlikehold. PC, TV, video og radio installeres ved behov i formannskapssalen. Kommunale kart er tilgjengelig på nærings og utbyggingstjenesten Oversikt over personer som kan åpne og betjene sentralbord finnes i telefonliste (vedlegg) 5.2. ANSVARLIG MOT POLITI OG FYLKESMANN Politiet har generelt ansvar for å lede (ledelse betyr også informasjonsansvar): Redningsaksjoner hvor det er fare for tap av menneskeliv, fare for skade på mennesker eller tap av store verdier. Saker der det er begått straffbare handlinger eller det er mistanke om dette. Kommunal ledelse må være forsiktig med å kommentere hendeler som vil bli etterforsket for straffbare handlinger, også i forhold som ikke direkte berører etterforskningen. Dersom det er tvil skal politiet kontaktes. Politiet kan i samråd med kommunen overdra deler av ansvaret av krisehåndteringen til den kommunale kriseledelsen. 10

128 Kommunen vil normalt ha ansvaret for kriseledelse for hendelser som strekker seg over lengre tid og hvor fare for menneskeliv er lav, eksempelvis flom, frost og skogbrann. Ved større regionale kriser kan fylkesmannen overføre ansvaret for kriseledelsen til egen kriseledelse. 5.3 LOGG FOR DEN KOMMUNALE KRISELEDELSE Består av: Sjekkliste for gjennomføring av kriseledelsens førsteoppgaver (internt dokument) Løpende logg (internt dokument) 6. KVALITETSSIKRING 6.1 ØVELSER Kommunal ledelse ved større kriser er en stor og omfattende oppgave. J tillegg til utarbeide nødvendige planer er øvelser svært viktig. Det skal holdes en øvelse hvert annet år for kommunal kriseledelse om lag halvparten av øvelsene i Klæbu skal være teoretiske papirøvelser og resten praktiske øvelser. Større øvelser sammen med andre instanser i Klæbu gjennomføres ca annenhver gang. Etter en øvelse skal det foretas en evaluering. Dersom det fastslås feil i planen, eller det har vært større avvik mellom planforutsetninger og faktisk gjennomføring, skal planen revideres KVALITETSREVISJON Kvalitetsmål Ved kvalitetsrevisjoner skal det kontrolleres om: Målsettingen for planen er oppfylt Prosedyrer som skal følges er beskrevet Gjennomføring Kvalitetsrevisjon (rullering) av denne planen skal gjennomføres årlig i samsvar med generelle retningslinjer for kvalitetsrevisjon av beredskapsplaner i Klæbu kommune. Oppgaven utføres som en del av revisjonen/rulleringen av kommuneplanens handlingsdel. Ansvarlig for kvalitetssikring av denne planen er rådmannen (beredskapsleder). Plan for kommunal kriseledelse skal også ajourføres ved organisatoriske endringer som har konsekvenser for planen. Når årlig revisjon medfører endringer i planen skal alle innehavere av denne planen få tilsendt ny plan se pkt. 7.1 fordelingsliste. 11

129 6.2.3 Tiltak Dersom det ved kvalitetsrevisjon av planen framkommer ønsker om tiltak som har økonomiske konsekvenser, skal dette tas med i behandlingen/revisjonen av kommuneplanens handlingsdel Avviksbehandling Dersom det oppdages avvik fra planen skal det alltid skrives ut avviksmelding på standard skjerna. Avviksliste skal fylles ut og sendes rådmannen Sjekkliste Sjekkliste internkontroll 7. FORDELING 7.1 FORDELINGSLISTE Plan for kommunal kriseledelse er fordelt som følger: Ordfører Varaordfører Rådmann Stedfortreder for rådmannen IT-sjef Plansjef Kommuneoverlege Lensmann i Klæbu Brannsjef Vaktsentralen Fylkesmannen Sivilforsvaret To ekstra eksemplarer av planen befinner seg hos rådmannen. Totalt: 14 stk. Eksemplarer skal nummereres og registreres på mottaker før utsendelse. Når årlig revisjon medfører endring i planen skal alle innehavere av denne planen få tilsendt ny plan. Klæbu, den Johnny Nilssen, Konstituert rådmann 12

130 VEDLEGG: VARSLING S - OG TELEFONLISTE 13

131 Klæbu kommune Kommuneplan for kriseledelse VARSLINGSLISTE Skrevet av Kontrollert av Godkjent av Revideres innen Initialer Dato OFO/TFL JN JNI Alarmtelfoner: Brann: 110 Politi: 112 Ambulanse: 113 Kormnunale vakttelfon (døgnvakt) Legevakt/øyeblikkelig hjelp: Klæbu Legesenter: Hj.sykepl.vakttelefon(døgnyakt)

132 Fred Mælen Fagleder Transport: Kommunens vakttelefon: EL-fosyning: Kraftselskaper Telefoner Telfaks Trondheim Energiverk Media: Radio og TV Telefon: Telefaks: NRK, Tyholdt radio P1,P NRK, Tyholdt, radio P NRK S-T radio og TV Andre: Statlige institusjoner: Telefon: Telefon: Sivilforsvaret Heimevernet, distrikt

133 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Ole Folland Arkiv: D12 &52 Arkivsaksnr-dok.nr: 09/ Leieavtale - Moadalen barnehage Rådmannens innstilling: Formannskapet vedtar at leieavtalen med Folkets Hus om leie av Moadalen til barnehage sies opp fra 1. august SAKSUTREDNING Vedlegg: Leiekontrakt mellom Klæbu kommune og Folkets Hus, Moadalen datert Hovedopptak barnehage 2010/2011 Vedrørende Moadalen barnehage. Brev fra Folkets Hus datert Saksopplysninger: Leiekontrakten med Folkets Hus, Moadalen ble framforhandlet i Den angir leieareal, bruk og tilstand av leiearealene, leietakers og utleiers plikter og rettigheter, økonomiske forhold og leietid. Leiekontrakten har en varighet til og kan gjensidig sies opp med 12 måneders varsel fra og med 1. august. Leieavtalen er ikke sagt opp fra noen av partene. Klæbu kommune betaler i dag avtalte husleie på kr ,- pr. kvartal til utleier, selv om leiearealene ikke brukes til barnehage. Bakgrunn for at Klæbu kommune ikke sa opp kontrakten fom var i påvente av konsekvensene av endringer i barnehageloven, 12.a, hvor det heter: Barn som fyller ett år senest innen utgangen av august det året det søkes om barnehageplass, har etter søknad rett til å få plass i barnehage fra august i samsvar med denne loven med forskrifter. Mot denne bakgrunn hadde administrasjonen i Klæbu kommune et møte med representanter for Folkets Hus den I dette møtet ble det fra administrasjonens side skissert følgende framdriftsplan: Søknad fra Folkets Hus om tillatelse til drift av barnehage for aldersgruppen 0-3 år. I søknad til barnehageplass for 2010/2011 skal Moadalen være en del av Tanem oppvekstsenter. Ved opptak skal de kommunale barnehagene fylles først. Ved plassering av barn vil kommunen forsøke å unngå at foresatte må forholde seg til flere barnehager. Dersom det er behov for å ta i bruk Moadalen for å oppfylle barnehagelovens 12a, om retten til barnehageplass, vil Klæbu kommune inngå ny leieavtale med Folkets Hus.

134 Framdriftsplanen er fulgt. Opptaksgruppa som koordinerer hovedopptaket, har hatt 3 møter og forslag til opptak foreligger. Når det gjelder barnehageopptaket for 2010/2011 kan dette oppsummeres slik: 140 barn søkte plass. 10 søknader er avvist, 32 barn søker bytte av barnehage og 98 søknader gjelder nye barn. Isolert sett har 10 barn søkt Moadalen som 1. prioritet og 6 barn som 2. og 3. prioritet. 107 barn tildeles plass, 13 barn er ikke innvilget bytte av barnehage og 10 barn er enten for ung eller søker i realiteten plass for Når forslag til hovedopptak er ferdig, er det ledig kapasitet i de kommunale barnehagene til å ta inn 16 nye barn, i hovedsak for barn under 3 år. Moadalen barnehage er da holdt utenfor. I brev fra husstyret for Folkets Hus datert 13. april 2010, tilbys Klæbu kommune å betale 1/2 husleie i ett år, strøm og andre utgifter holdes utenfor, hvis Moadalen tas i bruk igjen som barnehage. Rådmannen informerte om hovedopptaket og brevet fra husstyret i formannskapet og i utvalg for tjenesteyting den 15. april Denne informasjonen vedlegges saken. Vurdering: Konklusjon fra hovedopptaket 2010 er at det er ledig kapasitet i de kommunale barnehagene til å ta inn 16 nye barn. Konsekvensen av dette er etter rådmannens mening at Klæbu kommune fyller barnehagelovens krav om rett til barnehageplass, uten å leie Moadalen videre. Overføres barn som har søkt Moadalen, 5 barn som allerede er på Tanem og 7 nye, vil til sammen 12 barn få plass. Det vil da være 28 ledige plasser i andre kommunale barnehager og i tillegg ledig kapasitet i Moadalen. Av økonomiske og praktiske hensyn vil rådmannen ikke tilrå en slik løsning. Tilbudet fra Folkets Hus om halv husleie er et aktverdig innspill fra husstyret, men vil ikke fullt ut kunne erstatte kostnadsbesparelsene ved ikke å bruke Moadalen. I kommunestyrets behandling av salg av kommunale eiendommer april 2009, ble det vedtatt at salg av Grindvollen barnehage vil bli iverksatt når erstatningslokaler er på plass. Det er i dag 32 barn i Grindvollen. 7 barn er under 3 år. Rådmannen mener at Moadalen barnehage ikke er godt nok egnet som erstatningsbarnehage for Grindvollen. Det gjelder av årsaker som eksempelvis det bygningsmessige, størrelse og beliggenhet. I forhold til de føringer som i dag gjelder for barnehageutbygging, er det kun bygging av ny barnehage på Tanem som er aktuell som erstatningsbarnehage. Rådmannens konklusjon er at gjeldende kontrakt med Folkets Hus sies opp fom 1. august 2010, med virkning fra 1. august Rådmannen vil avslutningsmessig si at det har vært et meget godt samarbeid mellom Klæbu kommune og Folkets Hus som utleier. Økonomiske og administrative konsekvenser: De økonomiske konsekvensene av rådmannens innstilling er at Klæbu kommune fortsatt må betale husleie til Folkets Hus fram til

135

136 ....,,,o I.. i.ç m. DI wf co 0 ;;;; rn0 i> D G) > z. m z L).g c.

137 Folkets Hus, Moadalen, 7540 Klæbu Klæbu kommune, 7540 Klæbu 2. LEIETAKER i UTLEIER naturkatastrofe eller lignende. c) Utleier har intet ansvar for eventuelle skader som påføres mennesker ved bruk av lokalene, 7. UTLEIERS RETTIGHETER d) Utleier er ikke pliktig til å skaffe nye lokaler i tilfelle utleide lokaler skades av brann, denne holdes låst under lagring. ut over det som eiers forsikring dekker. b) Ved arrangementer har utleier adgang til å lagre møbler i lillesal, under forutsetning av at a) Med unntak av lillesal, kan utleier benytte/leie ut lokalene utenom barnehagens åpningstid. b) Utleier er ansvarlig for håndhevelse av totalt røykeforbud. vært leid ut til andre formål enn bamehage. a) Utleier er ansvarlig for at lokalene blir rengjort før barnehagen åpner når lokalene har 6. UTLEIERS PLIKTER opphører. Lokalene leies ut i den stand som besiktiget og tilbakeleveres i samme stand når leieforholdet 5. LEIEOBJEKTETS TILSTAND Leietakers formål med leien er å nytte lokalene til barnehage. 4. BRUK AV LEIEOBJEKT c) Nødvendig utstyr, lekeapparat, sandkasse og lignende plasseres av leietaker i samråd med b) Leietaker disponerer alt uteareal som hører til Folkets Hus i bamehagens åpningstid. storsal etter nærmere avtale. utleier. a) Følgende rom inngår i kontrakten: 2 WC, gang (restaurant), garderobe, kjøkken, lillesal og Folkets Hus, Moadalen. Leieareal utenom storsal i 29m2. (Storsal 115 m2-jfr. Punkt 9) 3. LEIEOBJEKT LEIEKONTRAKT

138 b) Leietaker har eget renhold, og holder selv nødvendig utstyr til dette. c) Leietaker gis rett til å montere nødvendig utstyr som vaskemaskin, tørkeskap og lignende. d) Leietaker gir rett til å montere knaggrekke i garderobe og på WC. kjøleskap og oppvaskmaskin. Leietaker er ansvarlig for nødvendig renhold etter sitt bruk. b) Leietaker gis rett til å montere kjøleskap og nødvendig skap i kjøkken, samt å disponere a) Leietaker kan benytte utleiers service 9. LEIETAKERS PLIKTER OG BEGRENSNINGER I RETTIGHETER a) Lokalene kan ikke framleies av leietaker. 8. LEIETAKERS RETTIGHETER fram ved at leietaker dekker 60 % av samlede strømutgifter, mot fortiøpende refusjonskrav fra utleier. e) Leietaker dekker egne utgifter vedrørende strøm til drift, lys og oppvarming. Dette kommer Basisindeks januar 2004 er 112,4. d) Husleien reguleres i henhold til konsumprisindeks hver år med virkning fra 1. januar. Ved forsinket betaling påregnes 12% morarente pr. påbegynt måned. 15. november 15.august 15.mai c) Betalingsdato: 15. februar b) Leien betales med kr ,- hvert kvartal. Beløpet innbetales til Folkets Hus konto: 4358 basispris for husleie, innvendig og utvendig vedlikehold, renovasjon og administrasj onskostnader. a) Husleie fastsettes til kr ,- pr. år, gjeldende fra Dette inkluderer 11. ØKONOMI i ) Leietaker holder egen vaktmester for sine interesser. åpningstid. storsalen. utleier. Slik leie skal vike for annen inntektsgivende utleie, men inngå i fastsatt leiepris. b) Storsalen skal alltid være ryddet og skal ikke nyttes som lagringsplass utenom bamehagens a) Storsalen kan disponeres av leietaker i barnehagens åpningstid. e) Møter, konferanser, sammenkomster med mer utenom barnehagens åpningstid, avtales med 10. ANDRE LEIEFORHOLD c) Storsalen må være disponibel for utleier etter kl hver fredag, eller etter egen avtale. d) Leietaker dekker renhold etter eget bruk av storsalen. Utleier dekker renhold etter utleie av e) Leietaker har plassert brakken i henhold til tidligere avtale. c) Leietaker skal holde lillesalen avlåst når den ikke er i bruk. Utleier skal ha nøkkel. d) Leietaker holder egen telefon. /*

139 12. FORSIKRING j) Utleier har ansvaret for brøyting og strøing i barnehagens åpningstid. åpningstid. Leietaker har ansvar for fortløpende oppgjør for dette. forhold, ventilasjon, elektriske installasjoner, vvs- opplegg med mer. i) Utleier bekoster alt vedlikehold innvendig som sorterer til bygget. Bygningsmessige h) Leietaker er ansvarlig for å erstatte skader/ødeleggelser som er oppstått i barnehagens For Folkets Hus For Klæbu kommune Klæbuden(.:..Ç? Denne avtalen er undertegnet i to eksemplarer, ett for hver av partene. 15. SIGNATUR avgjøres ved voldgift i henhold til Tvistemålslovens pkt.32. Eventuelle tvister som refererer til avtaleforholdet mellom partene i denne leiekontrakten, skal 14. TVISTER Leiekontrakten har en varighet til Leiekontrakten kan gjensidig sies opp med 12 måneders varsel. Oppsigelsen gjelder fra og med 1.august. 13. LEIETID/FRISTER b) Utleier har det totale forsikringsansvar ved annen utleie. a) Utleier og leietaker er hver ansvarlig for sine forsikringer. løsøre. f) Leietaker dekker kostnader knyttet til inventar og teknisk utstyr som leietaker eier såkalt