Møteinnkalling nr. 1/2017

Transkript

1 Møteinnkalling nr. 1/2017 Utvalg: Formannskapet Møtested: Den Røde Stua i Brendanhuset, Vallersund Gård Møtedato: Tid: 10:00 Forfall meldes til utvalgssekretær Solfrid Lund, som sørger for innkalling av varamedlem. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Innkalling er sendt til: Navn Funksjon Representerer Ogne Undertun ORD AP Hans Eide VARAORD SP Sissel Eide Fremstad MEDL AP Anne Torill Rødsjø MEDL AP Mette Mari Leseth-Holm MEDL SV Walter Braa MEDL FRP Einar Aaland MEDL H 1

2 Saksnr Innhold Lukket Referatsaker: RS 17/1 Søknad om tilskudd til tilpasning X RS 17/2 Søknad om tilskudd til tilpasning X RS 17/3 Søknad om startlån og tilskudd X RS 17/4 Søknad om startlån X RS 17/5 Søknad om startlån X RS 17/6 Søknad om prioritetsvikelse X RS 17/7 Offentlig skjenkebevillinger i Bjugn kulturhus vinter/vår 2017 Saker til behandling: PS 17/1 Årsrapport kommunalt næringsfond 2016 PS 17/2 PS 17/3 PS 17/4 PS 17/5 PS 17/6 PS 17/7 PS 17/8 Årsrapport kontroll salgs- og skjenkebevillinger Innløsing av festetomt og salg av tilleggsareal Salg av tilleggsareal til Sannan Eiendom AS Kjøp av tomte areal Mebostad Kjøp av tilleggsareal i Botngårdsfjæra Godkjennelse av intensjonsavtale om kommunal overtakelse av Nes Vassverk Søknad om driftsovertakelse av gatelys på Steinvik 2

3 Referatsaker: RS 17/1 Søknad om tilskudd til tilpasning RS 17/2 Søknad om tilskudd til tilpasning RS 17/3 Søknad om startlån og tilskudd RS 17/4 Søknad om startlån RS 17/5 Søknad om startlån RS 17/6 Søknad om prioritetsvikelse RS 17/7 Offentlig skjenkebevillinger i Bjugn kulturhus vinter/vår 2017 Saker til behandling: PS 17/1 Årsrapport kommunalt næringsfond

4 SAKSFRAMLEGG Arkiv: 242 Dato: Saksnr Utvalg Møtedato 17/6 Kopparn Utvikling AS /1 Formannskapet Saksbehandler: Solfrid Lund Årsrapport kommunalt næringsfond 2016 Vedlegg: 1 Regionale utviklingsmidler tilsagn 2 Mottatte søknader Rapport Rapportering 2016 for KNF og RDA 5 Kommunale/-regionale næringsfond melding om vedtak Sakens bakgrunn og innhold: Kommunen har i mange år fått tildelt statlige midler til næringsfond, fordelt av fylkeskommunen. Kommunen har også et eget fond kalt Nebbfondet, men dette er uten midler av betydning pr. i dag. I h.h.t. kommunens reglement er formannskapet styre for Nebbfondet. Formannskapet har også vært styre for næringsfondet, men styret for Kopparn Utvikling AS overtok denne funksjonen etter et kommunestyrevedtak i Kopparn Utvikling AS og rådmann (etter delegert myndighet) behandler søknader fortløpende fram til midlene er oppbrukt i tråd med reglementet. I og med at fylkeskommunen krever behandling av en skriftlig rapport i formannskap eller kommunestyre, jf. vedlegg 1, legges saken fram både for formannskapet og styret i Kopparn Utvikling AS, og det brukes samme årsrapport for begge fond. Saksbehandler har et eget program fra departementet for forvaltning av næringsfondet, som vi er pålagt å benytte. Den elektroniske rapporteringsfristen er satt til , mens fristen for skriftlig rapport er satt til , jf. vedlegg 1 og 4. Kommunalt næringsfond (statsmidler): Tildeling av næringsfondsmidler ble redusert fra kr til kr i 2016, og dette sammen med renter, inndratte tilsagn, en mindre rest fra 2015, utgjorde kr i disponible midler. Formannskapet vedtok imidlertid i sak 6/2015 å delta i regionalt næringsfond med kr pr. år med dekning i næringsfondet, noe som utløser kr ekstra fra fylkeskommunen til den regionale satsingen pr. år. I og med at det ble tildelt så lite midler i 2016, vedtok Kopparn Utvikling å dekke tilskuddet til regionalt næringsfond av egne midler slik at det ble disponible midler for kvalifiserte søkere i egen kommune. 4

5 Det blir ikke bli bevilget midler til kommunale næringsfond i 2016, jf. vedlegg 5, og om/hvordan det skal gis tilskudd til det regionale næringsfondet da, må vurderes av kommunestyret. Det ble gitt tilsagn på/bevilget kr i 2016 inkl. regionalt næringsfond, og det står kr i rest på fondet ved årsskiftet. I tillegg kommer rente for 2016, men den ble ikke godskrevet før den elektroniske rapporteringen ble avlagt. Kopparn Utvikling AS har vanligvis fordelt midlene på ca. 60 % til strategisk næringsutvikling og 40 % til vanlige etableringer/videreutvikling bedrifter. Alle bevillingene i 2016 må kunne betraktes som strategisk næringsutvikling. Søknaden fra Skjetlein Grønt Kompetansesenter til desentralisert videreutdanning, som ble innvilget i 2015, måtte følges opp med kr i 2016, da det var et 2-årig prosjekt. Utenom tilskuddet til regionalt næringsfond ble det ellers bevilget kr til utvikling av Myran industriområde og kr til forprosjekt kjøpesenter. Det ble også bevilget kr til et nytt 3-årig skogprosjekt i regi av Lensa, men det ble ikke gitt tilsagn for mer enn ett år. Ingen av sakene dreide seg om nyetableringer. Men det forutsettes at bevilgningene er med på videreutvikling av eksisterende bedrifter og nye etableringer, noe som etter hvert vil medføre nye arbeidsplasser. To søknader ble avslått og tre trukket, da de ikke oppfylte kriteriene. Nebbfondet: Vedtektene for Nebbfondet ble endret i kommunestyresak 15/96 den I h.h.t. 6 skal det avlegges årlig melding om virksomheten. Beholdningen i Nebbfondet står med en plussaldo i det kommunale regnskapet på i underkant av kr, mens det i h.h.t. vedtektene skal stå minst på fondet til enhver tid. Konkurser/oppløsninger: Ved oppslag i Brønnøysundregisteret, er det registrert 2 konkurser og 10 tvangsavviklinger i Det er også registrert 36 nyregistreringer og 20 slettinger i enhetsregisteret. Oppsummering: De største uttellingene i næringssammenheng for kommunen, både arbeidsmessig og økonomisk, har gått utenom næringsfondssystemet. Kommunen har en viktig rolle som utviklingsagent, ikke bare ved å stimulere til nye etableringer, men også i servicesammenheng, ikke minst når det gjelder rask og god byggesaksbehandling og oppmåling. Det er også viktig å opprettholde folketallsutviklingen. I løpet av de 3 første kvartalene av 2016 har folketallet økt med 40. Arbeidsledigheten er fortsatt lav. En pressemelding fra NAV i desember 2016 viser følgende tall: Arbeidsledige Antall pr. des % av arbeidsstyrken Endring fra des Landet totalt , Sør-Trøndelag ,3 316 Fosen (Sør-Trøndelag) Bjugn 45 2,0 4 5

6 Lav arbeidsledighet kan være et drawback med tanke på rekruttering av arbeidskraft ved evt. nyetableringer, men det er likevel svært positivt at flest mulig er i arbeid. Det anbefales at styret i Kopparn Utvikling AS og formannskapet godkjenner saksframlegget som årsrapport for det kommunale næringsfondet og for Nebbfondet. Daglig leders innstilling: Saksframlegg dat godkjennes som årsrapport 2016 for det kommunale næringsfondet og for Nebbfondet. 6

7 Se mottakerliste nederst i brevet Vår referanse Deres referanse Dato Regionale utviklingsmidler tilsagn til kommunale/regionale næringsfond Fylkesutvalget vedtok sak 80/16 fordeling av midler til kommunale/regionale næringsfond 2016: 1. Fylkesutvalget vedtar fordeling av regionale utviklingsmidler til kommunale/regionale næringsfond 2016 i hht. saksframleggets alternativ Fylkesutvalget ber fylkesrådmannen komme tilbake med vurdering av en evt. videreføring av ordningen i løpet av høsten Når det gjelder vedtakets punkt 2 så vil vi komme tilbake til dette, men vi vil signalisere allerede nå at det kan bli endringer i ordningen fra Vedtatt fordeling er basert på gjeldende ordning, dvs. kommunale næringsfond og en bonusordning for de som etablerer regionale fond. Det er da avsatt midler for at kommunene i Orkdalsregionen og Værnesregionen med til sammen 12 kommuner i Sør-Trøndelag, kan etablere regionale næringsfond og dermed få et ekstra tilskudd på kr ,- pr. kommune. Informasjon om dette ble utsendt i eget brev til kommunene og beskrivelsen i brevet gjelder også for Det er tatt hensyn til gjeldende retningslinjer for det distriktspolitiske virkeområdet ved fordelingen. Tilsagnsnr. Kommuner: Beløp Kommuner i Sør-Tr.lag i regionale fond KNF Hemne KNF Snillfjord KNF Hitra KNF Frøya KNF Agdenes KNF Bjugn 3) KNF Åfjord 3) KNF Roan 3) KNF Osen 3) KNF Oppdal KNF Rennebu Saksbehandler: Ole Harris Hanssen, ole.harris.hanssen@stfk.no, Postadresse: Besøksadresse: Telefon: E-postadresse: Postboks 2350 sluppen 7004 TRONDHEIM Fylkeshuset Erling Skakkesgt TRONDHEIM Bankkonto: Org.nr.: Postmottak@stfk.no Internett:

8 SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Regional utvikling - Næring og Innovasjon KNF Meldal KNF Røros 2) KNF Holtålen 2) KNF Tydal KNF Selbu KNF Ørland 3) KNF Rissa 1) 3) KNF Midtre Gauldal 1) KNF ) Trondheimsregionen Trondheim, Melhus, Klæbu, Malvik, Skaun, Orkdal, Rissa og Midtre-Gauldal KNF ) Holtålen-Røros, Holtålen og Røros (vertskommune) bonusmidler KNF ) Fosen Regionråd, Ørland, Bjugn, Osen, Roan, Rissa, Åfjord bonusmidler Ubenyttede, avsatte bonusmidler SUM Avsetning for å kunne imøtekomme evt. søknader fra regioner som ikke har reg. fond p.t. (12 kommuner à kr ,-) Trondheimsregionen, Fosen regionråd og Røros/Holtålen vil motta separate tilsagnsbrev vedr. de regionale næringsfondene. Midlene skal brukes i tråd med innsatsområdene i Handlingsprogram for innovasjon og verdiskaping Sør-Trøndelag Det forutsettes at kommunene prioriterer mobiliserende og bedriftsrettede tiltak med det formål å utvikle arbeidsplasser og å bidra til verdiskaping i fylket. Innsatsen skal særlig spisses mot entreprenørskap og innovasjon og tiltak rettet mot næringsrettet kompetanse, næringsrettet infrastruktur og nærings- og innovasjonsmiljøer. Det må også settes økt fokus på kommunens rolle i forhold til førstelinjetjenesten for næringsutviklingsarbeidet, herunder vurdere behov for kompetanseheving. Videre forutsettes det et aktivt samarbeid med næringshagene og Innovasjon Norge. I den grad det gis støtte til enkeltprosjekt skal nyskapende prosjekt med framtidig vekstpotensial prioriteres. I bedriftssaker, forutsettes det følgende arbeidsdeling: Kommunene behandler alle saker som kun har et lokalt marked. Innovasjon Norge behandler alle saker for potensielle vekstetablerere og for bedrifter med regionalt/nasjonalt/internasjonalt marked. Utviklingsprosjekt med kostnadsramme under kr ,- bør behandles på lokalt nivå. Midlene skal ikke brukes til å finansiere investeringer i/eller ordinær drift og vedlikehold av statlig, fylkeskommunal eller kommunal velferdsproduksjon og offentlig forvaltnings- eller forretningsvirksomhet. 1 aping%20s%c3%b8r-tr%c3%b8ndelag% pdf 8 Dokumentnr.: side 2 av 4

9 SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Regional utvikling - Næring og Innovasjon De kommunene som også mottar Næringsrettede midler til regional utvikling (tidl. RDAmidler) må se disse midlene i sammenheng med midlene til kommunalt næringsfond. Målgrupper Kommunal- og moderniseringsdepartementet legger vekt på at målgruppen kvinner fremdeles er en prioritert gruppe, og at minst 40 prosent av de næringsrettede virkemidlene under departementet skal nå fram til kvinner. Kommunene bes imidlertid også ha et spesielt fokus på mangfoldet i forhold til brukergrupper. Bagatellmessig støtte Direkte bedriftsrettet støtte tildeles med bakgrunn i bagatellstøtteregelverket (de minimis) og de til enhver tid gjeldende gruppeunntakene. Dersom det blir gitt direkte bedriftsstøtte i tråd med gruppeunntakene, skal tildelingene holde seg innenfor de ytre økonomiske grenseverdiene som gjelder for de minimis regelverket. Max-grensen er p.t euro over 3 år. Mer informasjon om dette finnes på fylkeskommunens hjemmesider 2. Forvaltning Alle søknader om støtte fra kommunale/regionale næringsfond skal sendes inn til kommunen av søkeren selv, via det elektroniske søknadssystemet Reviderte retningslinjer 2 for kap. 551 postene 60 og 61. Forskrift og retningslinjer er i det vesentlige førende for alle tilskuddsforvaltere (inkludert kommunene) i forhold til krav som følger av andre gjeldende lover og regelverk. For øvrig minner vi om: Alle forvaltere (inkludert kommunene) skal kunngjøre tilskuddsordningene gjennom og på en slik måte at målgruppen nås. Fra 1. januar 2014 trådte forskrift for distrikts- og regionalpolitiske virkemidler 2 i kraft Klageadgang er presisert og tydeliggjort i forskriften. Vedtak truffet av kommunen kan påklages til kommunestyret eller den kommunestyret har gitt fullmakt til. Rapportering Kommunal- og moderniseringsdepartementet krever at kommunene rapporterer i Fylkeskommuner, kommuner, regionråd etc. skal rapportere i det samme systemet, og fristen for dette er I tillegg skal det også utarbeides en kort skriftlig årsrapport vedr bruken av kommunens næringsfond for Momentliste for hva rapporten skal omfatte ligger på fylkeskommunens hjemmeside 3. Rapporten skal behandles i formannskap evt. kommunestyre før den oversendes Sør-Trøndelag fylkeskommune innen Utbetaling Kommuner som fikk overført midler til sitt kommunale næringsfond i 2015, må avgi rapport (jfr. tilsagnsbrev for 2015) for bruken av midlene. Før utbetaling av 2016-rammen kan foretas melding%20knf.pdf 9 Dokumentnr.: side 3 av 4

10 SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Regional utvikling - Næring og Innovasjon må rapporteringene være godkjent av fylkeskommunen og Kommunal og moderniseringsdepartementet. Kommunene må i tillegg snarest bekrefte at vilkårene i dette tilsagnsbrevet er vedtatt. Samtidig bes oppgitt bankkontonummer for overføringen. Sendes: bjarne.bull-berg@stfk.no Ole Harris Hanssen Seniorrådgiver Dette dokumentet er elektronisk godkjent og derfor ikke signert. Kopi: -Innovasjon Norge Sør-Trøndelag -Adm.gruppa, her Mottakerliste (sendt per e-post til postmottak i kommunene): Kommuner: Agdenes Bjugn Frøya Hemne Hitra Holtålen Meldal Midtre Gauldal Oppdal Osen Rennebu Rissa Roan Røros Selbu Snillfjord Tydal Ørland Åfjord 10 Dokumentnr.: side 4 av 4

11 KU = styret A = rådmannen Mottatte søknader til næringsfondet Fond nr. Søkn. dato Vedtaks nr. Søker Søknadsprosjekt Totalkostnad Søknadsbeløp A35/15 Skjetlein Grønt Komp. VG3 landbruk desentr År 2 av KU7/16 Næringsalliansen Regionalt næringsfond NB dekkes av KU A46/16 Prosjekt Lensa Skogprosjekt x x 3 Bare A66/16 Myran Park AS Utvikling næringseiendom Fosen Kiropraktorkl. Utvikling bedrift Trukket Eva Nysæter Etablering velværebedrift Trukket ny se A65/16 Eva Nysæter Etablering velværebedrift Avslag Austrått Forsikring Etablering bedrift Trukket KU 45/16 Odd A. Eide Ny driftsbygning Avslag KU 44/16 Kopparn Utvikling Forprosjekt kjøpesenter Mrk. Innvilget Reg. fond/kart. NB! Alle gis beskjed om behandlingstid, d.v.s. foreløpig svar 11

12 RAPPORT NÆRINGSFOND PR MIDLER I NÆRINGSFONDET 2016 Rest næringsfond pr kr Renter kr Påfylling kr Overført fra Kopparn Utvikling (regionalt næringsfond) kr Inndratte midler kr * BEVILGET I kr Regionalt næringsfond Kurs, kompetanseheving Fiskerelaterte prosjekter 0 Andre prosjekter 0 Tiltaksarbeid kr Midler i næringsfondet pr kr Inntrukket midler: o Jobb og Bo v/fosen Næringshage - tilsagn kr o Prod. Fenalår v/lysøbakk tilsagn kr NB! Tilskudd regionalt næringsfond på kr ble dekket av Kopparn Utvikling Solfrid Lund 12

13 file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte_bjugn/50987_fix.html 13 Side 1 av Fra: Bjarne Bull-Berg[bjarne.bull-berg@stfk.no] Dato: :27:23 Til: Bertil.meland@agdenes.kommune.no; Lund Solfrid; KnutArne.Stromoy@froya.kommune.no; olav.hunnes@hemne.kommune.no; Dag Robert Bjørshol (Dag.Robert.Bjorshol@hitra.kommune.no); Laila Eide Hjertø (Laila.Eide.Hjerto@hitra.kommune.no); olve.morken@holtalen.kommune.no; siri.eithun@meldal.kommune.no; ola.wang@sorbakken.no; jan.husa@oppdal.kommune.no; erik@nasjonalparkhagen.no; bjy@oppdalshagen.no; Pedersen Jørn Gjerdingen; karl.gustafsson@rennebu.kommune.no; Dahle Torbjørn; Hemmingsen Roy Bjarne; beate.moller@roros.kommune.no; Roar.Uglem@selbu.kommune.no; Aud.Bjornbeth@selbu.kommune.no; rolf@senfo.no; toril@assistanseno.no; roararne.reinhaug@snillfjord.kommune.no; astrid.haugslett@trondheim.kommune.no; bard.eidet@trondheimsregionen.no; heidi.horndalen@tydal.kommune.no; Olav Harry Østby (Tydal); Arne.Martin.Solli@orland.kommune.no; Johansen Per; ingvill@afjordutvikling.no Kopi: Ole Harris Hanssen Tittel: [PossibleSpam] Rapportering 2016 for KNF og RDA Til alle mottakere av kommunale og regionale næringsfond og/eller RDA-midler 2016 Året nærmer seg slutten, og det betyr at årsrapportering nærmer seg. Minner om følgende vilkår fra tilsagnsbrevet, samt frister for rapportering for Forvaltning Alle søknader om støtte fra kommunale/regionale næringsfond skal sendes inn til kommunen av søkeren selv, via det elektroniske søknadssystemet Reviderte retningslinjer(1) for kap. 551 postene 60 og 61. Forskrift og retningslinjer er i det vesentlige førende for alle tilskuddsforvaltere (inkludert kommunene) i forhold til krav som følger av andre gjeldende lover og regelverk. For øvrig minner vi om: Alle forvaltere (inkludert kommunene) skal kunngjøre tilskuddsordningene gjennom og på en slik måte at målgruppen nås. Fra 1. januar 2014 trådte forskrift for distrikts- og regionalpolitiske virkemidler(1) i kraft Klageadgang er presisert og tydeliggjort i forskriften. Vedtak truffet av kommunen kan påklages til kommunestyret eller den kommunestyret har gitt fullmakt til. Rapportering Kommunal- og moderniseringsdepartementet krever at kommunene rapporterer i Fylkeskommuner, kommuner, regionråd etc. skal rapportere i det samme systemet, og fristen for dette er I tillegg skal det også utarbeides en kort skriftlig årsrapport vedr bruken av kommunens næringsfond for Momentliste for hva rapporten skal omfatte ligger på fylkeskommunens hjemmeside. Rapporten skal behandles i formannskap evt. kommunestyre før den oversendes Sør-Trøndelag fylkeskommune innen Minner også om at det ligger en brukerveiledning til RF13.50 for alle som forvalter KNF/RNF og RDAmidler nederst på denne siden: 1)

14 file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte_bjugn/50987_fix.html 14 Side 2 av Ta kontakt om det skulle være noen spørsmål knyttet til forvalting, og saksbehandling av næringsfond i RF Lykke til med årsavslutning og årsrapportering. Mvh Ole Harris og Bjarne Med vennlig hilsen Bjarne Bull-Berg Bjarne Bull-Berg Rådgiver Regional utvikling, Administrasjon Postboks 2350, Sluppen 7004 Trondheim Skype for Business: bjarne.bull-berg@stfk.no / (sentralbord) Dette er sannsynligvis søppelpost, vær forsiktig med å følge linker, nedlastinger eller åpne vedlegg. Hvis du trenger hjelp videresend e-post til helpdesk@fosenikt.no og opprett helpdesksak.

15 Se mottakerliste siste side Vår referanse Deres referanse Dato Kommunale/-regionale næringsfond melding om vedtak Fylkesutvalget vedtok budsjettet for regionale utviklingsmidler 2017 (sak 324/16). Vedtakets pkt. 3 omhandler kommunale og regionale næringsfond og flg. vedtak ble fattet: «Med dagens reduksjon av regionale utviklingsmidler er det ikke grunnlag for å opprettholde tilskudd til kommunale og regionale fond. For å styrke satsingen i virkemiddelområdet og de prioriterte områder i Handlingsplanen benyttes deler av ubrukte restmidler: - 2,0 mill Skog/tre som bidrag til å nå mål i Regional handlingsplan klima og energi. - 2,0 mill Styrking av rammen til jordbruk og mat mill Tiltak som kan bidra til verdiskaping med utgangspunkt i kulturminner som grunnlag for opplevelsesnæringer og natur- og kulturbasert reiseliv.» Vedtaket innebærer at det ikke vil bli bevilget tilskudd til kommunale- og regionale næringsfond for Begrunnelsen for vedtaket er i hovedsak store nedskjæringer i tilskuddsmidlene fra staten til regional utvikling. Protokoll fra fylkesutvalgets møte vedlegges. Med hilsen Ole Harris Hanssen Seniorrådgiver Dette dokumentet er elektronisk godkjent og derfor ikke signert. Vedlegg: Saksprotokoll vedr. FU-sak 324/16 Saksbehandler: Ole Harris Hanssen, ole.harris.hanssen@stfk.no, Postadresse: Besøksadresse: Telefon: E-postadresse: Postboks 2350 sluppen 7004 TRONDHEIM Fylkeshuset Erling Skakkesgt TRONDHEIM Bankkonto: Org.nr.: Postmottak@stfk.no Internett:

16 SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Regional utvikling - Næring og Innovasjon Mottakerliste (sendt pr epost til postmottak): Kommuner: Agdenes Bjugn Fosen regionråd Frøya Hemne Hitra Holtålen Meldal Midtre Gauldal Oppdal Osen Rennebu Rissa Roan Røros Selbu Snillfjord Trondheimsregionen Tydal Ørland Åfjord 16 Dokumentnr.: side 2 av 2

17 SAKSPROTOKOLL Handlingsprogram for innovasjon og verdiskaping med budsjett for regionale utviklingsmidler 2017 Arkivsak-dok Saksbehandler Ole Harris Hanssen Saksgang Møtedato Saknr 1 Komite for kollektivtrafikk og regional utvikling /16 2 Fylkesutvalget /16 FYLKESRÅDMANNENS INNSTILLING: 1. Fylkesutvalget vedtar Handlingsprogram for innovasjon og verdiskaping med budsjett for regionale utviklingsmidler Vedtatt bevilgning (FT-sak 108/16) på 4,5 mill.kr fra fylkeskommunens rentebufferfond til tiltak innenfor innovasjon og verdiskaping samt inntekter fra salg av konsesjonskraft 2016, tilføres de regionale utviklingsmidlene som en styrking av fylkeskommunens samlede satsing på innovasjon og verdiskaping. 3. Fylkesutvalget vedtar forslag til fordeling av midler til kommunale-/regionale næringsfond som beskrevet og med de beløp som fremgår av vedlegg Fylkesutvalget vedtar å støtte Technoport med kr fra STFKs budsjett i Fylkesrådmannen bes innarbeide dette ved revidering av STFKs budsjett. 5. Forslag til tildelingsbrev for 2017 til Innovasjon Norge framlegges som egen sak i Komite for kollektivtrafikk og regional utvikling og vedtas av Fylkesutvalget. Fylkesutvalget har behandlet saken i møte sak 324/16 Protokoll Stig Klomsten (A) fremmer vedtak i sak 94/16 i komite for kollektivtrafikk og regional utvikling Regionale utviklingsmidler er «såkornet» som har bidratt til å løfte mange gode ideer opp i dagen og som har vært en utløsende faktor for millioninvesteringer i distriktet. Ideer og prosjekter basert på de naturgitte ressurser vi har, eller med utspring i kunnskaps- og kompetansemiljøet i vår region. Dette har vært en forutsetning for å i tidlig fase kunne legge grunnlaget for at ideer senere har kvalifisert til virkemiddeltrappen. En virkemiddeltrapp bestående av for eksempel VRI, bedriftsrettet støtte eller lån fra Innovasjon Norge, kvalifiseringsstøtte eller forskningsprosjekt gjennom Regionalt forskningsfond, Arena prosjekter eller Forskningsfondet nasjonalt. Regionale utviklingsmidler blir brukt i et partnerskap med FoU, næringsaktører, kommuner m.fl. De utgjør i snitt 20% av prosjekt- og utviklingskostnader i tidlig fase. Midlene er da ofte utløsende slik at ideer kan utredes, og ved ca 80% medfinansiering og risiko av andre er dette den beste syretesten for at ressursene benyttes på en god måte. 17 side 1 av 7

18 Den sittende regjeringen har radikalt endret innretningen på næringspolitikken fra regionale utviklingsmidler til fordel for skattelette og vedlikehold av vei. Fylkeskommunens rolle som samfunnsutvikler svekkes når de regionale utviklingsmidlene reduseres kraftig og øremerkes. Målet som samfunnsutvikler er å stimulere til bosetting, arbeidsplasser og aktive lokalsamfunn i hele landet. Skal vi nå det målet handler om å skape verdier nært ressursene og bygge videre på lokal kompetanse, ikke bare i og rundt de store byene. Dagens regjering tar fra oss stadig flere verktøy som svekker vår regionale utviklingskraft. For Sør-Trøndelag sin del er overføringene kuttet fra 84 mill til 45 mill i løpet av tre år, noe som da sammen med partnerskapet betyr 200 mill årlig mindre til regionale utviklingsprosjekt. Ser man Trøndelag under ett er overføringene kuttet med 100 mill årlig, som da ville tilsvart 500 mill hvert år i tidligfase og grunnlag for fremtidig næringsutvikling og verdiskaping. Ut over at rammene nesten er halvert, har det og kommet klare føringer på innretting og hva de kan brukes til. Dette i skarp motsetning til tidligere hvor man mente de lokale og regionale folkevalgte hadde best forutsettinger for å vurdere hvor behovet og effekten var best. Mot at vi tidligere har fått midler som har utløst mellom mill samlet til regional utvikling i Trøndelag, har vi nå fått 12,4 mill til bytte til veivedlikehold. Ut over dette er det kuttet i de sentrale rammene for utbygging av bredbånd fra ca 200 mill til ca 95 mill i områder selskapene i dag ikke ser det som kommersielt lønnsomt å bygge ut. Bredbånd er en infrastruktur som har blitt en forutsetting for å kunne bo og drive næring. Landet trenger en tydelig distriktspolitikk hvor de grønne og blå næringene prioriteres. Vi løfter og fokuserer på landbruk, skogbruk og reiseliv med bakgrunn i at dette er næringer hvor regionen har naturgitte forutsettinger, bred kompetanse og hele verdikjeder. Innovasjon Norge Trøndelag og flere i virkemiddelapparatet har nettopp landbruk, mat, skog og marine næringer som sine fokusområder i Trøndelag. Det sier noe om hvor potensialet for fremtidig verdiskaping, arbeidsplasser og konkurransefortrinn ligger. Flere av disse er næringer med lave marginer og som i liten grand har fått glede av regjeringens næringspolitikk - skattelette. Hadde man ikke hatt 3,5 mill fra konsesjonskraft, 7 mill fra udisponerte midler i 2016 og 4,5 mill fra rentebufferfondet ville det ikke vært midler til noen nye tiltak. Man kunne da ikke underbygge prioriteringene i Handlingsprogrammet for 2017, man kunne kun sikre gjennomføring av tidligere vedtatte satsinger med partnerskapet. For budsjett regionale utviklingsmidler 2017 er inngangen at de sentrale rammer er redusert fra 83,8 til 45,8 mill de siste 3 år. Man kan forvente at denne politikken vedvarer og da kan et kutt for budsjett 2018 være på ca 10 mill. Noe man bør ta hensyn til ved disponering og prioritering i budsjett 2017.m Ettersom man må påregne ytterligere reduksjon i 2018 vil det kreve at man er nøktern og disponerer på en bærekraftig måte. Det innebærer at nye tilsagn bør fullfinansieres ved tilsagn innenfor rammen i Man må så tidlig som mulig vurdere hva man fra 2018 skal nedprioritere eller eventuelt finne dekning for innenfor driftsbudsjett. På den måten partnerskapet kan varsles i god tid slik at prosjekter kan dimensjoneres ned, eller avsluttes om finansieringen faller bort i side 2 av 7

19 1. Fylkesutvalget vedtar Handlingsprogram for innovasjon og verdiskaping med budsjett for regionale utviklingsmidler Vedtatt bevilgning (FT-sak 108/16) på 4,5 mill.kr fra fylkeskommunens rentebufferfond til tiltak innenfor innovasjon og verdiskaping samt inntekter fra salg av konsesjonskraft 2016, tilføres de regionale utviklingsmidlene som en styrking av fylkeskommunens samlede satsning på innovasjon og verdiskaping. 3. Med dagens reduksjon av regionale utviklingsmidler er det ikke grunnlag for å opprettholde tilskudd til kommunale og regionale fond. For å styrke satsingen i virkemidelområdet og de prioriterte områder i Handlingsplanen benyttes deler av ubrukte restmiddler - 2,0 mill Skog/tre som bidrag til å nå mål i Regional handlingsplan klima og energi. - 2,0 mill Styrking av rammen til jordbruk og mat mill Tiltak som kan bidra til verdiskaping med utgangspunkt i kulturminner som grunnlag for opplevelsesnæringer og natur- og kulturbasert reiseliv. 4. Fylkesutvalget vedtar å støtte Technoport med kr fra STFKs budsjett i Fylkesrådmannen bes innarbeide dette ved revidering av STFKs budsjett 5. Forslag til tildelingsbrev for 2017 til Innovasjon Norge framlegges som egen sak i Komite for kollektivtrafikk og regional utvikling og vedtas av Fylkesutvalget. 6. Tilsagn som gis i 2017 hvor prosjektperioden strekker seg over flere år, fullfinansieres innenfor gjeldende rammer. 7. Rådmannen fremmer en sak i revidert budsjett 2017 om hvordan det marine strategifondet kan bidra til rammebetingelser for at nye fiskere uten kvote lettere kan gis en inngang i fiskeriene. 8. Rådmannen fremmer en sak i revidert budsjett 2017 om prioriteringer, eller inndekning for 2018 om dagens reduksjon av regionale utviklingsmidler vil vedvare. 9. Komiteen ber om en ny sak redegjør for det fylkeskommunale næringsfondet. Det dreier seg om størrelse, innhold, og retningslinjer for bruk av avkastning. Forslag fremmet av Henrik Kierulf (H) 19 side 3 av 7

20 Nytt punkt 3). Fylkesutvalget vedtar å opprettholde fordeling av midler til kommunale næringsfond på nivå med Regionale næringsfond fordeles som fremlagt i vedlegg 4. Økte kostnader med dette finansieres ved bruk av ufordelte midler i budsjett Forslag fremmet av Jan Bojer Vindheim (MDG) Forslag 1 Fjerne følgende midler fra 1. Profileringstiltak: Årlig tilskudd Olje/gass; markedsføring/profilering Midt-Norsk Oljeavis Medlemsskap Norskehavsrådet Petroleumspolitisk Utvalg Trøndelag Legge til følgende midler i Prioriterte innsatsområder: Jordbruk/mat Forslag 2 Tillegg: A) Dersom de kommunale næringsfond avvikles skal det i behandlingen av søknadene til de regionale utviklingsmidler prioriteres en jevn og rettferdig fordeling av midlene til de kommunene som søker, så lenge et av de prioriterte innsatsområdene er inkludert i søknaden. For å sikre mangfold og en jevn fordeling av midlene i distriktene, bør ikke de gode og store prosjektene gå på bekostning av de små, men like gode prosjektene. B) «Skogmidlene må gå til tiltak som ikke vil få negative konsekvenser for miljø og det biologiske mangfoldet. Flatehogst, planting av arter utenfor sitt naturlige levested, samt hogst av skogsområder som er aktuelt for frivillig vern, skal unngås. Plukkhogst i biologisk «død», plantet granskog som vil bidra til økt biologisk mangfold må prioriteres. Tiltak som fremmer lengre rotasjonstider i skogbruket skal også vektlegges. 20 side 4 av 7

21 Votering Forslag fremmet av Henrik Kierulf fikk 3 stemmer (H, V) og falt opp mot punkt 3 i innstillingen som fikk 7 stemmer (A, Sp, MDG, SV, Krf) og ble vedtatt. Forslag 1 fremmet av Jan Bojer Vindheim fikk 1 stemme (MDG) mot 9 stemmer (A, Sp, SV, Krf, H, V) og falt. Forslag 2 A fremmet av Jan Bojer Vindheim fikk 1 stemme (MDG) mot 9 stemmer (A, Sp, SV, Krf, H, V) og falt. Forslag 2 B fremmet av Jan Bojer Vindheim fikk 2 stemmer (MDG, SV) mot 8 stemmer (A, Sp, Krf, H, V) og falt. Det verbale i forslag fremmet av Stig Klomsten ble enstemmig vedtatt. Punkt 1 og 2 i forslag fremmet av Stig Klomsten er likelydende med innstillingens punkt 1 og 2 og ble enstemmig vedtatt. Forslag i punkt 3 fra Stig Klomsten ble vedtatt med 7 stemmer (A, Sp, MDG, SV, Krf) Punkt 4 i forslag fremmet av Stig Klomsten ble enstemmig vedtatt. Innstillingen fikk ingen tilslutning. Punkt 5 i forslag fremmet av Stig Klomsten ble enstemmig vedtatt. Innstillingen fikk ingen tilslutning. Punkt 6-9 i forslag fremmet av Stig Klomsten ble enstemmig vedtatt. Vedtak Regionale utviklingsmidler er «såkornet» som har bidratt til å løfte mange gode ideer opp i dagen og som har vært en utløsende faktor for millioninvesteringer i distriktet. Ideer og prosjekter basert på de naturgitte ressurser vi har, eller med utspring i kunnskaps- og kompetansemiljøet i vår region. Dette har vært en forutsetning for å i tidlig fase kunne legge grunnlaget for at ideer senere har kvalifisert til virkemiddeltrappen. En virkemiddeltrapp bestående av for eksempel VRI, bedriftsrettet støtte eller lån fra Innovasjon Norge, kvalifiseringsstøtte eller forskningsprosjekt gjennom Regionalt forskningsfond, Arena prosjekter eller Forskningsfondet nasjonalt. Regionale utviklingsmidler blir brukt i et partnerskap med FoU, næringsaktører, kommuner m.fl. De utgjør i snitt 20% av prosjekt- og utviklingskostnader i tidlig fase. Midlene er da ofte utløsende slik at ideer kan utredes, og ved ca 80% medfinansiering og risiko av andre er dette den beste syretesten for at ressursene benyttes på en god måte. Den sittende regjeringen har radikalt endret innretningen på næringspolitikken fra regionale utviklingsmidler til fordel for skattelette og vedlikehold av vei. Fylkeskommunens rolle som samfunnsutvikler svekkes når de regionale utviklingsmidlene reduseres kraftig og øremerkes. Målet som samfunnsutvikler er å stimulere til bosetting, arbeidsplasser og aktive lokalsamfunn i hele landet. Skal vi nå det målet handler om å skape verdier nært ressursene og bygge videre på lokal kompetanse, ikke bare i og rundt de store byene. Dagens regjering tar fra oss stadig flere verktøy som svekker vår regionale utviklingskraft. For Sør-Trøndelag sin del er overføringene kuttet fra 84 mill til 45 mill i løpet av tre år, noe som da sammen med partnerskapet betyr 200 mill årlig mindre til regionale utviklingsprosjekt. Ser man Trøndelag under ett er overføringene kuttet med 100 mill årlig, som da ville tilsvart 500 mill hvert år i tidligfase og grunnlag for fremtidig næringsutvikling og verdiskaping. Ut over at rammene nesten er halvert, har det og kommet klare føringer på innretting og hva de kan brukes til. Dette i skarp motsetning til tidligere hvor man mente de lokale og regionale folkevalgte hadde best forutsettinger for å vurdere hvor behovet og effekten var best. 21 side 5 av 7

22 Mot at vi tidligere har fått midler som har utløst mellom mill samlet til regional utvikling i Trøndelag, har vi nå fått 12,4 mill til bytte til veivedlikehold. Ut over dette er det kuttet i de sentrale rammene for utbygging av bredbånd fra ca 200 mill til ca 95 mill i områder selskapene i dag ikke ser det som kommersielt lønnsomt å bygge ut. Bredbånd er en infrastruktur som har blitt en forutsetting for å kunne bo og drive næring. Landet trenger en tydelig distriktspolitikk hvor de grønne og blå næringene prioriteres. Vi løfter og fokuserer på landbruk, skogbruk og reiseliv med bakgrunn i at dette er næringer hvor regionen har naturgitte forutsettinger, bred kompetanse og hele verdikjeder. Innovasjon Norge Trøndelag og flere i virkemiddelapparatet har nettopp landbruk, mat, skog og marine næringer som sine fokusområder i Trøndelag. Det sier noe om hvor potensialet for fremtidig verdiskaping, arbeidsplasser og konkurransefortrinn ligger. Flere av disse er næringer med lave marginer og som i liten grand har fått glede av regjeringens næringspolitikk - skattelette. Hadde man ikke hatt 3,5 mill fra konsesjonskraft, 7 mill fra udisponerte midler i 2016 og 4,5 mill fra rentebufferfondet ville det ikke vært midler til noen nye tiltak. Man kunne da ikke underbygge prioriteringene i Handlingsprogrammet for 2017, man kunne kun sikre gjennomføring av tidligere vedtatte satsinger med partnerskapet. For budsjett regionale utviklingsmidler 2017 er inngangen at de sentrale rammer er redusert fra 83,8 til 45,8 mill de siste 3 år. Man kan forvente at denne politikken vedvarer og da kan et kutt for budsjett 2018 være på ca 10 mill. Noe man bør ta hensyn til ved disponering og prioritering i budsjett 2017.m Ettersom man må påregne ytterligere reduksjon i 2018 vil det kreve at man er nøktern og disponerer på en bærekraftig måte. Det innebærer at nye tilsagn bør fullfinansieres ved tilsagn innenfor rammen i Man må så tidlig som mulig vurdere hva man fra 2018 skal nedprioritere eller eventuelt finne dekning for innenfor driftsbudsjett. På den måten partnerskapet kan varsles i god tid slik at prosjekter kan dimensjoneres ned, eller avsluttes om finansieringen faller bort i Fylkesutvalget vedtar Handlingsprogram for innovasjon og verdiskaping med budsjett for regionale utviklingsmidler Vedtatt bevilgning (FT-sak 108/16) på 4,5 mill.kr fra fylkeskommunens rentebufferfond til tiltak innenfor innovasjon og verdiskaping samt inntekter fra salg av konsesjonskraft 2016, tilføres de regionale utviklingsmidlene som en styrking av fylkeskommunens samlede satsning på innovasjon og verdiskaping. 3. Med dagens reduksjon av regionale utviklingsmidler er det ikke grunnlag for å opprettholde tilskudd til kommunale og regionale fond. For å styrke satsingen i virkemidelområdet og de prioriterte områder i Handlingsplanen benyttes deler av ubrukte restmiddler - 2,0 mill Skog/tre som bidrag til å nå mål i Regional handlingsplan klima og energi. - 2,0 mill Styrking av rammen til jordbruk og mat. 22 side 6 av 7

23 - 1.7 mill Tiltak som kan bidra til verdiskaping med utgangspunkt i kulturminner som grunnlag for opplevelsesnæringer og natur- og kulturbasert reiseliv. 4. Fylkesutvalget vedtar å støtte Technoport med kr fra STFKs budsjett i Fylkesrådmannen bes innarbeide dette ved revidering av STFKs budsjett 5. Forslag til tildelingsbrev for 2017 til Innovasjon Norge framlegges som egen sak i Komite for kollektivtrafikk og regional utvikling og vedtas av Fylkesutvalget. 6. Tilsagn som gis i 2017 hvor prosjektperioden strekker seg over flere år, fullfinansieres innenfor gjeldende rammer. 7. Rådmannen fremmer en sak i revidert budsjett 2017 om hvordan det marine strategifondet kan bidra til rammebetingelser for at nye fiskere uten kvote lettere kan gis en inngang i fiskeriene. 8. Rådmannen fremmer en sak i revidert budsjett 2017 om prioriteringer, eller inndekning for 2018 om dagens reduksjon av regionale utviklingsmidler vil vedvare. 9. Komiteen ber om en ny sak redegjør for det fylkeskommunale næringsfondet. Det dreier seg om størrelse, innhold, og retningslinjer for bruk av avkastning. 23 side 7 av 7

24 SAKSFRAMLEGG Arkiv: U63 Dato: Saksnr Utvalg Møtedato 17/1 Kontrollutvalget for salgs- og skjenkebevillinger /2 Formannskapet Saksbehandler: Solfrid Lund Årsrapport kontroll salgs- og skjenkebevillinger Vedlegg: 1 Kontroller Rapport 2016 kontrollutvalg salgs- og skjenkebevillinger 3 Rapport 2016 kontrollør Sakens bakgrunn og innhold: I h.h.t. sentrale forskrifters kap. 9, som trådte i kraft , skal alle kontrollrapporter sendes til bevillingsmyndigheten, som nå er formannskapet. Det sier seg selv at det er uhensiktsmessig at hver enkelt rapport skal underlegges denne praksis, og i likhet med tidligere utarbeides det i stedet en årsrapport. Rapporter med mislighold som må underlegges særskilt behandling, vil selvfølgelig bli lagt fram som egne saker i tråd med regelverket. I forskriftene stilles det ikke lenger krav til eget kontrollutvalg, men det ble likevel oppnevnt utvalg både i forrige periode og inneværende valgperiode for å ivareta kontrollfunksjonen. I de lokale forskriftene er det forutsatt eget kontrollutvalg, og dette ble heller ikke endret ved siste revisjon. Kontroll både h.h.t. røykeloven og internkontroll er pålagt kommunen, og disse er innlemmet i de ordinære skjenkekontrollene uten ekstrakostnad for kommunen. Vurdering: Gjennomførte kontroller i 2016 avviker noe fra kontrollplanen, men det har sin forklaring i mer begrensede åpningstider enn forutsatt. Kontrolløren har fungert tilfredsstillende, både når det gjelder selve gjennomføring av kontrollene og i forhold til informasjon og rådgivning til bevillingsinnehaverne. Kontrolløren er engasjert for valgperioden, d.v.s. ut NAV, som nå har ansvaret for edruskapsarbeidet i kommunen, har fått oversendt rapporten til uttalelse. 24

25 Folkehelsevurdering: Det er viktig at vi har skikkelig kontroll på dette arbeidet, slik at alkohol- og røykelovens formålsparagrafer overholdes. Oppsummering: Selve kontrollene i 2016 synes å ha fungert tilfredsstillende. Det er registrert noen dårlige rutiner i forbindelse med legitimasjonskontroll salg og en episode ved et utested med overstadig beruset gjest, jf. årsrapport fra kontrollør. Dette er fulgt opp med varselsbrev til bevillingsinnehaverne. I reglene for prikkbelastning står det ingenting om dårlig legitimasjonskontroll, men dersom det registreres mange ganger på et sted, bør det tas opp i en samlet vurdering hva som kan gjøres i h.h.t. sentrale forskrifters Prikkbelastninger ellers samles opp for hvert sted, og bevillingen skal inndras for et bestemt tidsrom når det i løpet av en 2-årsperiode er tildelt 12 prikker. Rådmannens innstilling: Rapport 2016 for kontroll av salgs- og skjenkebevillinger dat tas til etterretning. Saksprotokoll i Kontrollutvalget for salgs- og skjenkebevillinger Behandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Endelig vedtak: Rapport 2016 for kontroll av salgs- og skjenkebevillinger dat tas til etterretning. 25

26 Kontrollavvikling år 2016 Sted Datoer 1. kvartal Datoer 2. kvartal Datoer 3. kvartal Datoer 4. kvartal Ekstra/merknad Coop Lysøysundet 23/2 1/7 13/8 Siste kontroll burde vært i 4. kv. Coop Extra Bjugn 23/2 1/7 13/8 Siste kontroll burde vært i 4. k Coop Vallersund 23/2 1/7 13/8 Siste kontroll burde vært i 4. k Rema /2 1/7 13/8 Siste kontroll burde vært i 4. k Kiwi 23/2 1/7 13/8 Siste kontroll burde vært i 4. k Vivre Gård 8/7 Ankeret Drift AS 5/3 1/7 13/8 28/10 En for lite Bakkan - Wahl 13/8 OK Birkeli Bar & Spiseri Opphørt/ikke i drift i 2016 Bjugin Bed & Breakfast/Bjugn hotell * 7/ OK Bjugn Bowling/Samlaget 5/3 12/8 28/10 9/12 OK Bjugn helsesenter OK minimal bruk Café & Litt Te 5/3 8/7 13/8 En for mye Palermo 5/3 8/7 12/8 28/10 11/11 9/12 En for mye Havna Tarva OK minimal bruk Dellis Restaurant/Dinners * 5/3 28/10 11/11 9/12 En for lite ikke i drift i flere mnd. Skippertunet Opphørt/ikke i drift i 2016 Ne om & Hjem Pub Opphørt/ikke i drift i 2016 Ambulerende/enkeltbev Skiftet eier høst

27 Rapport 2016 fra det kommunale kontrollutvalget for salgs- og skjenkebevillinger i Bjugn kommune Generelt: Bestemmelsene om kontroll med omsetning av alkoholholdig drikk framkommer i alkohollovens 1.9. Det er ikke lenger lovbestemt at oppgavene skal legges til et eget utvalg, men det ble oppnevnt et slikt utvalg også for inneværende valgperiode. Alkohollovens forskrifter kap. 9 omhandler rutiner for kontroll. De lokale forskriftene til alkoholloven regulerer administrering av kontrollarbeidet, hyppighet og sanksjonsbestemmelser ved mislighold. Kontrollutvalget besto av følgende i 2016: leder Hans Eide medlem Jan Pettersen medlem Kjersti Groven Som sekretær/saksbehandler fungerer Solfrid Lund, som også er rådmannens saksbehandler i bevillingssaker o.l. til formannskap/kommunestyre. Gjennomføring av kontroller: Det er kontrollutvalget som har ansvaret for administrering av kontroll i h.h.t. til sentrale forskrifter, og fra har det som nå er vaktselskapet Nokas vært engasjert som kontrollør i vår kommune. Vi har samarbeidet med Ørland både når det gjelder engasjement av kontrollør, informasjonsmøter o.l. Nokas ble reengasjert som kontrollør for en ny valgperiode ( ) i sak 3/2016. I henhold til dagens sentrale forskrifter skal kontroller foretas etter behov, men minst en gang pr. salgs- og skjenkested, og det skal være til sammen 3 ganger så mange kontroller hvert år som det er salgs- og skjenkesteder i kommunen. De lokale forskriftene er tilpasset nye regler, og i henhold til vedtatt kontrollplan for 2016, skulle alle salgssteder kontrolleres 3 ganger og skjenkesteder fra 1-5 ganger, avhengig av type/åpningstid. Dette er godt innenfor bestemmelsene i sentrale forskrifter i og med at flere av stedene har svært begrenset åpningstid. Kontrollene ved skjenkestedene i 2016 er gjennomført i h.h.t. vedtatt kontrollplan med noe mindre avvik, jf. vedlegg 1 til saken. De manglende kontrollene skyldes i hovedsak svært begrenset eller ingen åpningstid i enkelte perioder. Alle salgssteder har vært kontrollert 3 ganger som forutsatt, men med et mindre tidsavvik. Bevillingsinnehaver får kopi av alle kontrollrapporter med lovbestemt frist til uttalelse dersom det foreligger mislighold, 27 1

28 Rapportene fra kontroller viser at det er registrert noen få dårlige rutiner på legitimasjonskontroll ved salg, men det medfører i første omgang ikke prikkbelastning. Det ble gitt skriftlig varsel, og ved påfølgende kontroller har det ikke vært avvik. Det er notert 2 prikker på et skjenkested i forbindelse med en overstadig beruset person, men prikkbelastningen må vurderes over en to-årsperiode før det kan iverksettes tiltak i h.h.t. prikkbelastning i h.h.t. sentrale forskrifter. Det ble gitt skriftlig varsel. Utenom kontrollordningen følges også den økonomiske vandelen samt kompetansekravet opp fortløpende. Kontrollutvalget fikk sommeren 2005 også ansvaret for kontroll i h.h.t. røykeloven på serveringsstedene i kommunen. Denne kontrollen blir gjort samtidig med skjenkekontrollene. Kommunen har også ansvaret for kontroll av internkontroll på salgs- og skjenkestedene, og dette ble også innlemmet i de ordinære kontrollene f.o.m Her har kontrollør bedre kompetanse til oppfølging enn kommunen. Kontrollene i 2016 må anses å være gjennomført som planlagt til tross for noe avvik fra kontrollplanen, og vi må si at vi er bra fornøyd med kontrolløren. Flere av kommunene i Fosen benytter samme kontrollør. Kostnader: Bevillingsavgifter og kostnader med kontroller bokføres underkapitlet edruskap, som er underlagt NAV. Kostnadene med kontroller i 2016 utgjorde kr. Bevillingsavgiftene og gebyr for avlagt kunnskapsprøver i h.h.t. alkohol- og serveringslov utgjorde kr i inntekt når det trekkes i tap på en fordring. Det betyr et overskudd på kr, som dekker administrative kostnader og førøvrig kan benyttes innenfor området forebyggende arbeid. Satsene for bevillingsavgifter og prøver fastsettes av Staten, så det er ikke justeringsmuligheter på inntektssiden utover det som økt omsetning gir, hvilket neppe er et ønske ut fra et edruskapspolitisk synspunkt. Det har vært en økning i satsene de siste årene, men den er så liten at den har minimal betydning både for bevillingsinnehaverne og avgiftsmyndigheten. Råd/veiledning: Med bakgrunn i at kommunen i h.h.t. forskriftenes kap. 9 har veiledningsplikt, sendes all informasjon ut direkte til bevillingsinnehaverne. Vi har i tillegg en betydelig støttespiller i kontrolløren. Det ble avviklet et felles infomøte med Ørland kommune i juni, hvor det var bra deltakelse fra Bjugn. Alle som vil/må avlegge kunnskapsprøve, får gjort det i løpet av svært kort tid, selv om lovbestemt frist nå er 60 dager. Vi er også behjelpelig med å skaffe til veie læremateriell, hvis det er ønskelig. I samarbeid med lensmannen er det utarbeidet en opplysningsbrosjyre for bruk ved ambulerende bevilling, som revideres fortløpende i tråd med evt. endringer i alkoholloven. Konklusjon: Det er ikke registrert verken mislighold eller dårlige rutiner ved noen kontroller i 2016 som er av et slikt omfang at inndragning av bevilling er aktuelt. Bjugn, Solfrid Lund sekr. 28 2

29 29

30 30

31 SAKSFRAMLEGG Arkiv: 70/199 Dato: Saksnr Utvalg Møtedato 17/3 Formannskapet Saksbehandler: Geir Øyvind Hassel Innløsing av festetomt og salg av tilleggsareal Vedlegg: 1 Saksframlegg Forespørsel og tomteskisser ABE 3 Oversiktskart Lysøysund sentrum 4 Kartskisse ABE Sakens bakgrunn og innhold: Ankeret Brygge Eiendom AS (ABE) ønsker innløsing av festetomt gnr.71, bnr.71, fnr.1 samt kjøp av tilleggsareal mellom rorbuene og Nothenget på gnr.70, bnr.199. Bakgrunnen er et behov for å øke kapasiteten både på overnatting og kurs/konferanse, samt å få til et helhetlig konsept med klare eierforhold og sammenhengende eiendomsgrenser. Festeavtale ble inngått med Ankeret Brygge AS i Avtalen er gyldig i 20 år og festeavgiften ble satt til pr. år for et areal på 653m2. Formannskapet behandlet spørsmålet angående videreføring av festekontrakt eller salg i 2014 etter forespørsel fra Heimdal Eiendomsmegling AS. Formannskapet vedtok da å gi ny eier av Ankeret tilbud om forlengelse av festekontrakten med begrunnelse at det er viktig at kommunen er grunneier på enkelte områder i Lysøysund sentrum. Festeavgiften for 2015 ble satt til kr som reguleres årlig i h.h.t. konsumprisindeksen. ABE overtok eiendommene 71/72 (Ankeret) og 71/71/1 høsten 2015 og eiendommen 70/199 i Vurdering: Festeavtalen av 1994 på 71/71/1 løper så lenge ingen har innvendinger og festeavgiften blir automatisk justert. Det var vanlig med festeavtaler for en tid tilbake, men det er i dag vanlig å innløse disse til egne gnr/bnr. Arealet som ligger mellom 71/71/1 og 70/199 er 20m bredt og arealet er ca.310m2. Området er uregulert og det vil være en begrenset mulighet for andre aktører på dette området. Ved salg av denne parsellen vil fortsatt Bjugn kommune ha 110m strandlinje på 71/71 nedenfor markedsbodene, vest for de nevnte eiendommene. Bjugn kommune har ikke solgt tilsvarende arealer i Lysøysund sentrum. Pris på eiendomsgrunn i dette området bør sees i sammenheng med det næringspotensialet som foreligger. 31

32 Eiendomsmegler som kjenner markedet på Fosen antyder en tomtepris på kr/m2. Oppsummering: Ankeret Brygge Eiendom AS har gjennom flere oppkjøp vist at de vil satse i Lysøysund sentrum. Det er forståelig at ABE ønsker en avklaring angående festeavtalen og kjøp av tilleggsareal. Bjugn kommune bør være positive til denne utviklingen og legge til rette for næringslivsaktører ved å ordne eierforholdene og eiendomsgrensene slik at de kan ha de beste forutsetninger for å lykkes. Rådmannen tilrår at formannskapet godkjenner innløsing av festetomt samt salg av tilleggsareal til Ankeret Brygge Eiendom AS i henhold til vedlagte kartskisse. Rådmannens innstilling: Rådmannen gis fullmakt til å innløse festetomt gnr.71, bnr.71, fnr.1 og salg av tilleggsareal fra eiendommen gnr.71, bnr.71 på ca.310m2 til Ankeret Brygge Eiendom AS i henhold til vedlagte kartskisse. Salgssummen settes til 150kr/m2, kjøper dekker alle omkostninger. 32

33 33

34 34

35 35

36 36

37 37

38 38

39 39

40 SAKSFRAMLEGG Arkiv: 25/114 Dato: Saksnr Utvalg Møtedato 17/4 Formannskapet Saksbehandler: Geir Øyvind Hassel Salg av tilleggsareal til Sannan Eiendom AS Vedlegg: 1 Forespørsel om kjøp av tilleggsareal 2 Reguleringsplan Seterfjæra 3 Kartskisse Sakens bakgrunn og innhold: Sannan Eiendom AS ved Richard Leikvang ønsker i brev av kjøp av arealet som naturlig tilstøter 25/114. Dette blir sett på som en nødvendighet om eiendommen skal kunne utvikles i takt med øvrige areal, samt bedre arealutnyttelse. Eiendommen gnr.25, bnr.114 hvor Eik senteret har tilhold, ble etablert i Reguleringsplanen for Seterfjæra ble vedtatt i 2011 og i planen ble det tatt høyde for at både Byggvaren på gnr.25, bnr.113 og Eik senteret kunne utvide sine eiendommer. Byggvaren utvidet sine grenser i 2012 og etter avtale med Eik senteret ble tomta også utvidet 20m mot vest innpå det tiltenkte arealet til 25/114. Vurdering: Salg av nevnte tilleggsareal har vært tema flere ganger de siste årene, senest ved utsendt faktura i 2014, men salgsprosessen har av ulike årsaker ikke blitt sluttført. Arealet ligger i reguleringsplanen for Seterfjæra som ble revidert i 2015 med samme avgrensning og formål som i planen fra 2011 på det aktuelle området. Tilleggsarealet er beregnet til 1792m2 og formålet i planen er forretninger. Eiendomsgrensene, reguleringsplanens formål med veg og byggegrense gjør arealet vanskelig for andre aktører enn eierne av 25/114. Tomteprisen er tidligere avtalt til 100kr/m2. Oppsummering: Rådmannen tilrår at formannskapet godkjenner overdragelse av tilleggsareal til Sannan Eiendom AS. Arealet er en naturlig del av eiendommen gnr.25, bnr.114. Kjøpssummen vil salderes inn i en salderingssak 40

41 Rådmannens innstilling: Rådmannen gis fullmakt til å selge tilleggsareal på 1792m2 fra Bjugn kommune sin eiendom gnr.25, bnr.85 til Sannan Eiendom AS på gnr.25, bnr.113 i henhold til vedlagte kartskisse. Salgssummen settes til 100kr/m2, kjøper dekker alle omkostninger. 41

42 42

43 43

44 44

45 45

46 SAKSFRAMLEGG Arkiv: L13 Dato: Saksnr Utvalg Møtedato 17/5 Formannskapet Saksbehandler: Petra Roodbol-Mekkes Kjøp av tomte areal Mebostad Vedlegg: 1 Kart Mebostad Sakens bakgrunn og innhold: Ved Mebostad/Karlestrand er det avsatt store arealer til boligformål i kommunedelplanen Botngård. Disse områdene er primært tenkt til eneboligtomter. På grunn av mangel på attraktive eneboligtomter i Botngårdsområdet er det fra kommune sin side ønskelig å komme i gang med utvikling av disse områdene så snart som mulig. Områdene avsatt i kommunedelplanen er så store at det er naturlig at de utvikles trinnvis, med første trinn i østre delen for så å jobbe seg vestover. Mest naturlig startpunkt for utbygging er området som ligger ovenfor reguleringsplan Karlestrand Mebostad Grunneiere i dette området er Bjugn kommune og Mebostad AS, se vedlagt kart. Det er naturlig å tenke at disse områdene utvikles i sammenheng pga. delt adkomst til området. Det har vært flere samtaler med Mebostad AS for å drøfte utvikling av dette området. Følgende alternative framgangsmåter ble drøftet: Alternativ 1: Mebostad AS selger området de eier vest for Kottengsveien til Bjugn kommune. Det gjelder gnr 16, bnr 60. Størrelse på området som kjøpes er ca. 81 daa, ca. 57 tomter. I dette alternativet er det kommunen som regulerer og bygger ut hele området på 100 daa. Totalt antall tomter i området blir ca. 70. Utbygging inkluderer oppgradering av Kottengsveien inkl. gang og sykkelvei i den grad nødvendig for utbygging av området. Alternativ 2: en form for partnerskap mellom Bjugn kommune og Mebostad AS, hvor de sammen står for utvikling av området. Mulighetene for en slik partnerskap mellom Bjugn kommune og Mebostad AS er begrenset på grunn av at kommunen eier et relativt lite område på ca. 20 daa sammenlignet med Mebostad AS sine 80 daa. Alternativ 3: Mebostad AS kjøper området på ca. 20 daa fra Bjugn kommune I dette alternativet er det viktig for kommunen å sikre at området kommunen selger blir bygd ut fort. En slik avtale bør derfor inneholder rett til tilbakekjøp av området hvis Mebostad AS ikke kommer i gang med utbygging innen 2 år. I dette alternativet må Mebostad AS stå for regulering, og utbygging av infrastruktur selv. Alternativ 4: Ingen eierskifte, eller partnerskap Bjugn kommune og Mebostad AS regulerer og bygger ut området sitt hver for seg. 46

47 Mebostad AS har angitt at de ønsker å gå for alternativ 1, altså å selge deres området, for kr. pr regulert tomt. Total prisen blir da litt under 3 mln. kr. De ønsker at en del av avtalen blir at Bjugn kommune skal stå for oppgradering av Kottengsveien inkl. evt. gang- og sykkelvei i den grad nødvendig for utbygging av området. Vurdering: Det er nesten ingen eneboligtomter til salgs i Botngård området, hverken fra private utbyggere eller kommunen. Det er derfor svært viktig for kommunen og få til byggeklare eneboligtomter så fort som mulig. Ved å kjøpe området til Mebostad AS får kommunen hånd om hele området og kan dermed styre framdrift i utbyggingen selv. Bjugn kommune blir da mindre avhengig av private utbyggere, og deres framgang. Etter rådmannens vurdering fremstår alternativ 1 derfor som beste alternativ av de 4 alternativer som ble drøftet i møtene med Mebostad AS. En pris på kr pr regulert tomt vil utgjør en kjøpesum på ca kr. Kostnadene for grunnerverv skal inngå i tomteprisen, på lik linje med kostnadene for regulering og utbygging av infrastruktur. Til sammenligning kan rådmannen nevne at de siste tomtene som ble lagt ut for salg på Karlestrand hadde en råtomt pris på 20 kr./m2. Råtomtpris pr en 1 måls tomt var kr. I tillegg kom refusjon for utbygging av infrastruktur, slik at totale tomteprisen i området ligger på kr. Råtomt prisen er altså bare en liten del av tomteprisen. En økning i råtomtpris vil derfor har en begrenset effekt på den totale framtidige tomteprisen. Rådmannen vurderer at en slik økning i tomtepris er forsvarlig i dagens situasjon på boligmarkedet. Finansering av kjøpet kommer rådmannen tilbake til i en egen salderingssak. Prissettingen av tomtene kommer rådmannen tilbake til i en egen sak når området er regulert og klar for tomtesalg. Folkehelsevurdering: Beliggenheten av planområdet har alt i seg som trengs for å bli et attraktivt bo-område; nærhet til natur, fjord og sentrum. Hvis reguleringsplanen klarer å utnytte den naturlige beliggenheten og sørge for gode gang- og sykkelforbindelser mot Botngård kan området blir positive for bolyst og folkehelsen. Oppsummering: Rådmannen mener at kjøp av eiendom gnr. 16 bnr. 60, altså boligområdet vest for Kottengsveien som eies av Mebostad AS, er det beste alternativet for å få på plass attraktive boligtomter i Botngård området så fort som mulig. Rådmannens innstilling Formannskapet gir rådmann fullmakt til å forhandle frem og inngå en kjøpsavtale med Mebostad AS for eiendom gnr 16, bnr 60 på Mebostad, innenfor de rammene som skissert i dette saksframlegget. 47

48 48

49 SAKSFRAMLEGG Arkiv: 20/008 Dato: Saksnr Utvalg Møtedato 17/6 Formannskapet Saksbehandler: Geir Øyvind Hassel Kjøp av tilleggsareal i Botngårdsfjæra Vedlegg: 1 Epost grunneierne gnr20 bnr8 2 Reguleringsplan 3 Kartskisse Sakens bakgrunn og innhold: Rådmannen har siden 2014 vært i kontakt med eierne av gnr.20, bnr.8 angående eiendomsgrensene ved Botngård brannstasjon/sava. De mener Bjugn kommune har tatt seg til rette ved å benytte areal utenfor sine grenser. Arealet er på 1500 kvadratmeter. Vurdering: Bjugn kommune har i mange år benyttet det aktuelle området både til lagring av masser og utstyr til driftsavdelingen. Området er i reguleringsplanen for Sentrumskjernen avsatt til fortau og grønnstruktur. Etter drøftinger med eiere og en vurdering av hva vi selv tar for sammenlignbare arealer er kvadratmeterprisen satt til 100 kr. Oppsummering: Bjugn kommune som grunneier bør ordne sine eiendomsgrenser. Rådmannen tilrår at formannskapet godkjenner kjøp av tilleggsareal i henhold til vedlagte kartskisse. Rådmannens innstilling: Rådmannen gis fullmakt til kjøp av ca.1500m2 fra eiendommen gnr.20, bnr.8 som tilleggsareal til den kommunale eiendommen gnr.20, bnr.10. Kjøpesummen settes til 100kr/m2 og vil salderes inn i egen salderingssak. Bjugn kommune dekker alle omkostninger. 49

50 50

51 51

52 52

53 53

54 SAKSFRAMLEGG Arkiv: M20 Dato: Saksnr Utvalg Møtedato 17/7 Formannskapet Saksbehandler: Per Rune Dragesæt Godkjennelse av intensjonsavtale om kommunal overtakelse av Nes Vassverk Vedlegg: 1 Signert forslag til intensjonsavtale mellom Nes Vassverk og Bjugn kommune om kommunal overtakelse av vannverket Sakens bakgrunn og innhold: I løpet av 2016 har det vært flere møter mellom Nes Vassverk og Bjugn kommune vedrørende kommunal overtakelse av vannverket. På bakgrunn disse møtene ble det utarbeidet en intensjonsavtale mellom vannverket og Bjugn kommune. Årsmøtet i Nes vassverk behandlet avtalen tirsdag den 24. januar Intensjonsavtalen legges nå frem for formannskapet til behandling. Avtalen omhandler bakgrunn og hensikt, formål, samarbeid, varighet og forventninger/forutsetninger. Målet er å jobbe videre med intensjon om å komme frem til endelig avtale om kommunal overtakelse av Nes vassverk. Vurdering: Vedlagt forslag til intensjonsavtale om kommunal overtakelse av Nes vassverk som utgangspunkt for å jobbe videre med saken. Folkehelsevurdering: Stabilt og hygienisk godt drikkevann er viktig for folkehelsen. Oppsummering: Vedlagt forslag til intensjonsavtale om kommunal overtakelse av Nes vassverk godkjennes. Rådmannen jobber videre med saken med den hensikt å komme frem til en endelig avtale om overtakelse. 54

55 Rådmannens innstilling: Bjugn formannskap godkjenner forslag til intensjonsavtale med Nes vassverk slik som framlagt. 55

56 Forslag til 1NTENSJONSAVTALE MELLOM NES VANNVERK OG BJUGN KOMMUNE OM KOMMUNAL OVERTAKELSE AV VANNVERKET Bakgrunn og hensikt Nes vannverk og Bjugn kommune (heretter kalt Partene) er i kontakt med hverandre for å komme frem til en avtale om kommunal overtakelse av Nes vannverk. Gjennom denne intensjonsavtalen bekrefter Partene at de har til hensikt, gjennom undersøkelser og forhandlinger, å komme frem til en endelig avtale som nevnt. Intensjonsavtalens område Intensjonsavtalen gjelder en mulig kommunal overtakelse av Nes vannverk. Kontakten kom i stand etter at Nes vannverk henvendte seg til Bjugn kommune med forespørsel om kommunal overtakelse av vannverket. Eventuelt at Nes vannverk får tilgang til det kommunale vannledningsnettet som krisevannforsyning. Det skjedde i august/september Nes vannverk er et privat eid vannverk for områdene på Nes i Bjup kommune. Partenes samarbeid perioden frem til endelig avtale er inngått har partene til hensikt å gå gjennom regnskaper, abonnenter, ledningskartverk, eierdeler/eiendommer, servitutter og rettigheter på andre eiendommer (f eks. rettigheter til å ha liggende ledninger på eiendommer, rett til å vedlikeholde ledninger) etc. Intensjonsavtalens varighet Intensjonsavtalen varer frem til endelig avtale er inngått. Foreløpig tidsplan er at endelig avtale utarbeides i løpet av 2017., Forventninger/forutsetninger Kommunale forskrifter, regler og bestemmelser 7-1,1-v~1 gjøres gjeldende. Det forventes at det legges ny forsyningsledning fra det kommunale nettet på Steinvik og frem til kirka på Nes slik at Nes-området blir forsynt med vann fra Barsetvatnet. Kostnadene med en ny ledning er av Nes vannverk anslått til 4 mill. kr. Det må avklares hvordan finansiering av ledningen skal skje. 56

57 Ved en overtakelse tar kommunen over alle rettigheter og forpliktelser vannverket har i dag (i forhold til abonnentene til Nes vannverk), men med de tilpassinger som trengs for å harmonisere det med de kommunale forskrifter, regler og bestemmelser. 6. Øvrige bestemmelser Partene er klar over at man nå er i en innledende fase av et samarbeid, og at denne avtalen bygger på intensjoner som ikke er rettslig forpliktende. Herværende avtale behandles i formannskapet i Bjugn kommune og årsmøte i Nes vannverk. Bjugn, den 12' 2016 Bjljgn kommune Nes vannver. 57

58 SAKSFRAMLEGG Arkiv: T51 Dato: Saksnr Utvalg Møtedato 17/8 Formannskapet Saksbehandler: Nils Braa Søknad om driftsovertakelse av gatelys på Steinvik Vedlegg: 1 Oksvoll Lyslag 2 Situasjonsplan- gatelys på Steinvik, M = 1: 5000 Sakens bakgrunn og innhold: Oksvoll lyslag søker om overtakelse av gatelys på Steinvik. Det er 28 gatelyspunkt som er montert ca i Lysene er plassert langs Hellemsveien ca 900m og ca 200m (5 pkt) ved privat vei. Det opplyses at årlig driftsutgifter er ca ,-. Lyslaget informerer om at de ikke har økonomi til å drifte gatelysene og lysene vil bli avslått. Det opplyses at alternativ til driftsovertakelse kan være årlig tilskudd tilsvarende driftsutgiftene. Vurdering: Det er ca 137 gatelysarmaturer som driftes av private oppsatt langs private, kommunale og fylkeskommunale veier i kommunen. Oversikt over private gatelys Strekning VEI CA Antall Stallvika FV231/kv 23 Nervikveien Pv 9 Steinvik Fv115- Pv 28 Borgfjordnesveien KV 19 Lysøya Fv Sum 137 Det ble utarbeidet en plan for veilys som ble vedtatt i formannskapet i 92. Planen definerte bl a. områder der kommunen ønsket å prioritere og overta veilys. De private gatelysene i oversikten over ligger utenfor disse prioriterte områdene. Det er meget positivt at lyslag rundt i grendene besørger gatelys langs veiene. Gatelys bedrer trafikksikkerheten og oppleves som trivselsmoment for trafikanter og folk som bor langs veiene. Saksbehandler har ikke vært i kontakt med de andre lyslagene vedrørende økonomi eller deres ønske om eventuell tilskudd/overtakelse. Kommunen mottar tidvis søknader om støtte til drift og noen har fått noe støtte, men ved flere anledninger har det ikke blitt gitt tilskudd da med begrunnelse av den økonomiske situasjonen til kommunen. Antatt driftskostnad for alle de private gatelysene antas å være i størrelsesorden , og en vil tro at det er behov for mer omfattende utskiftninger av armaturer mm på flere av strekningene med private gatelys. 58

59 Bjugn kommune har i dag ca 990 kommunale gatelys ved kommunale og fylkeskommunale veier. Et stort antall av disse lysene er satt opp på 70 og 80 tallet og er modne for utskifting og det er i økonomiplanen vedtatt 1 mill i 2019 til utskifting av gatelys. Driftsutgiftene de senere årene har overskredet budsjettet. Merforbruket skyldes bl a. at flere armaturer måtte utskiftes samt utgifter med hogst langs gatelysene. Det er fortsatt behov for utskifting av armaturer mm samt hogst i inneværende og kommende år. Dagens budsjettsituasjon tilsier at vi ikke kan ta over driftsansvaret for flere gatelys. Folkehelsevurdering: Gatelys bedrer trafikksikkerheten og oppleves som trivselsmoment for brukere og folk som bor langs veiene. Flere gående og syklende der det er gatelys. Oppsummering: Det er mange forhold som tilsier at kommunen bør ha ansvaret for gatelysene langs de offentlige veiene i kommunen. Imidlertid er økonomien så presset at anlegg og drift ikke kan ta slike kostnader uten at det tilføres midler i størrelsesorden Rådmannens innstilling: Ut fra den økonomiske situasjonen til Bjugn kommune anbefales det ikke at kommunen tar over drift av gatelysene på Steinvik. 59

60 Bjugn Kommune v/per Rune Drageseth 7160 Bjugn Søknad om driftovertagelse av gatelys på Steinvik. Gatelysa på Steinvik er en videreføring av gatelysa som Bjugn kommune har tatt over. Avtalen med tidligere ordfører Arnfinn Astad var at kommunen på sikt skulle overta denne strekningen. I den senere tid har bygdas innbyggere betalt for drift og vedlikehold. Årlig driftutgift er på ca Kr På siste årsmøtet var det stor misnøye med at hver husstand på Steinvik måtte betale ca 1500 kroner for å få lys i pæran. Nå er kontoen tom, og kasserer har bestemt at vi må slukke lysgata. Vi har unger som oppholder seg på traffikert vei som venter på skolebussen. Med «slukne landtærner» blir dette en farlig bussholdeplass. Vi har ingen og miste. Lysgata kan kobles sammen med eksisterende strekning. Da slipper vi ekstra abbonemang osv. Det kan også være ei løsning at Bjugn kommune gir Oksvoll Lyslag en årlig støtte på kr Håper på ei rask posetiv tilbakemelding slik at ikke Steinvik blir mørklagt. Oksvoll 24/ For Oksvoll Lyslag Harald Standahl

61 61