Medlemsblad for Scandinavian Western Shooters

Transkript

1 Medlemsblad for Scandinavian Western Shooters Nr. 3. Oktober 2001 The Wild Norsemen Årgång 4 Blue Mountain Trail 4 Orientering til SWS klubber 10 Purgatory Svart Krutt Hørnan 15 Århundredes Western Film 12 Club RoundUp 16 Indian Attack! Billy The Kid 22

2 Redaktøren har ordet The Norsemen Bulletin 2/2001 Medlemsblad for Scandinavian Western Shooters Ansvarlig redaktør: Kjell Nilsen Alias Killbilly Norton SWS #2 President: Kjell Heilevang alias Marshal Halloway, SWS #1 Blåbærtunet 3, N-6520 Frei Tlf / Vise-President: Kjell Nilsen alias Killbilly Norton, SWS #2 Vardevn. 44, N-1560 Larkollen Tlf Kasserer: Øyvind Hennum alias Leadville Bob Anderson, SWS #3 Roligheten, N-4818 Færvik Tlf Sekretær: Kjersti Jacobsen alias Cajon Moon SWS#534 Solås, 1827 Hobøl Tlf Mob : Ex-officio: Jimmy Emanuelsson alias Trail Creek Jim, SWS #7 Bengtholsvegen 1, S Forshaga Tlf Styremedlemmer: Svealand Øst: Janne Eriksson alias Hipshot SWS#234 hipshot@swipnet.se Svealand Vest: Tommy Johansson alias Wild Bull, SWS#11 SASS#21850 Öfalla 595, Granbergsdal Sweden Tlf / mobil: Vest-territoriet: Kim Warberg alias Luke Macahan, SWS #216 Johan Sverdrupsv. 6, N-5063 Bergen Tlf Midt-territoriet: Stein Are Karlsen alias Capt'n Redneck, SWS #163 Karlstad, N-7510 Skatval Tlf Dal-Territoriet: Tore Bekkelund alias William Maddox, SWS #8 Vardalsvn 280, N-2825 Gjøvik Tlf.: / Mobil Øst-territoriet: Ketil Nilsen alias Harry Wheeler, SWS #155 Refsahlstubben 7, N-1634 Gamle Fredrikstad Tlf Ettertrykk av The Norsemen Bulletin er ikke tillat uten avtale med redaktøren. Forside: Tex Weller på hesten "Mor" Foto: Kjell Lisland The Norsemen Bulletin er her igjen...for en gang skyld med riktig antall sider, nemlig 24. Blir bladet større, slik som sist, øker vekta og portoen går opp. Og det blir fort noen kroner av det. Når det gjaldt debattbilaget fra nr. 3, så skapte det en skarp debatt på SWS-Forum på Internett. Hvordan kunne redaktøren la et debattinnlegg og svar på dette dukke opp i et og samme nummer? For det første er Trail Creek Jim, som svarte på innlegget, medlem av redaksjonen og har derfor tilgang på alt av innkommet stoff. For det andre er TNB et blad som utkommer 4 ganger pr. år og dermed et dårlig forum for den slags debatt. En annen ting er om det er riktig å bruke plassen i TNB til den slags debatt. En skal være klar over at The Norsemen Bulletin ikke bare er et medlemsblad beregnet på SWS medlemmer. Det leses også av våre annonsører, potensielle nye medlemmer og andre interesserte. The Norsemen Bulletin er SWS sitt utstillingsvindu. Og ingen foretning eller bedrift stiller ut sine uoverenskomster i et utstillingsvindu. Dette er noe en tar opp innad. Når det gjelder komplette resultatlister fra kommende approberte SWS stevner så har også en debatt på SWS-Forum kommet til at TNB bare tar med beste i hver klasse. Komplette resultatlister legges ut på Scandinavian Western Shooters WEB sider på Internett. TNB nr. 4 skal ut til jul. Derfor bør stoff beregnet på dette være redaktøren i hende senest 1. desember. Annonser for approberte SWS stevner til og med juni 2002 bør også være med i nr.4. Redaktøren har ny adresse : kjell-n@c2i.net. Denne er gyldig til Da redaktøren er på flyttefot. God Høst og skitt jakt! Killbilly Norton SWS#2 Redaktør Utgis 4 ganger pr. år og sendes medlemmer i Scandinavian Western Shooters. Redaktør: Killbilly Norten. Layout: Gambler Smith. Til redigering av stoff brukes Apple G4 maskin med 2 stk. 500 Mhz prossesorer. 30 GB Intern Hardisk med ZIP og CD-brenner. Av programmer brukes QuarkXpress 4.1. Adobe Illustrator 9.0. Adobe Photoshop 5.5. Adobe Acrobat Distiller + Adobe Acrobat Reader. Videre er det brukt Word for tekst overføringer via Outlook Express. Bladet er 100% digitalt produsert og all tekst og bildematriell har gått via e-post. Bladet trykkes og distribueres av Betten Grafiske AS. Stoff til bladet sendes Kjell Nilsen, Vardevn. 44, N-1560 Larkollen. E-post: kjell-n@c2i.net Benytt word-filer til tekst, bilder sendes som papirkopier eller tiff / jpg-filer i minimum 300 dpi. Pdf filer er også mulig, men bør være press-optimale (300dpi) Redaksjonen avsluttet 17 oktober

3 Leder... Av Marshal Halloway SWS #1 Aktivitet og kvalitet I Norge og muligens også i Sverige har cowboyskyting vært et negativt ladet ord og ment bl.a. for å definere en useriøs skytter/våpeneier. I mine møter med norske myndigheter og de øvrige skytterorganisasjoner har jeg sett en klar holdningsendring det siste året; cowboyskyting, westernskyting, cowboy action eller hva man velger å kalle det, er blitt en akseptert skytesport. Med dette har vi lett for å gå i fellen å tenke at vi ikke lenger har så mye å forsvare utad. Krav til aktivitet Gjennom min jobb som redaktør i Våpenjournalen har jeg for tiden en interessant diskusjon med norske myndigheter og våre øvrige forbund. Representanter for myndighetene vurderer økt krav til aktivitet for å kunne inneha et antall skytevåpen til lovlige formål. Spesielt dreier det seg om krav vedr. erverv og innehav av reservevåpen, flere våpen innen samme eller annet bruksområde, o.s.v.. Det er ulike oppfatninger rundt dette, både fra myndighetene sin side men også hos skytterne og forbundene. Man skulle kanskje tro at det fra skytternes side var en klar og ensidig motstand til ytterligere krav og en bred enighet hos myndighetene vedr. kravene. Så er ikke tilfelle! Det er ulike oppfatninger på begge sider av bordet og derfor er det viktig å være på hugget i denne debatten. Hva utfallet blir, er det vanskelig å forespeile i dag. Det må gjøres en iherdig jobb med å påvirke begge sider av bordet. Overfor våre egne snakker vi om en bevisstgjøring i forhold til breddeidretten, overfor myndighetene en konkretisering av fakta og fokus bort fra små bagateller og problemmaksimering. Uansett utfall, vi er pliktig til i forkant å tenke det verste og være forberedt. Så langt har SWS ere ikke opplevd stor problematikk rundt våpenerverv. Klubbtilknytning er på plass, de tillitsvalgte har etablert et godt forhold til lokalt våpenkontor, man har gjort SWS kjent i lokalmiljøet. Vi er engasjert, vi har nye og meget aktive medlemmer, men med tiden vil vi også merke at aktiviteten vil gå i bølgedaler og vi vil kunne oppleve at enkelte medlemmer kommer sjeldnere på skytebanen eller til sosiale samlinger. Det som gjerne blir utfallet av dette, er at man bruker nyrekruttering som kilde til ny aktivitet og de gamle medlemmene blir kun et kjekt bidrag til klubbkassa. Hvis myndighetene virkelig bestemmer seg for å skjerpe kravene og ser for seg at SWSklubber er mer et medlemskartotek enn aktive klubber, vil vi kunne bidra til å underbygge de oppsamlinger av argumenter vi i dag blir møtt med: Lav aktivitetsprosent er altså vår største trussel og bidrag til skjerpede krav fra myndighetene. Derfor, kjære SWS-ere: Rekrutter medlemmer som ønsker å være aktive skyttere og delta i fellesskapet. Det er bedre med en klubb med 10 aktive medlemmer enn en klubb med 40 medlemmer derav 5 aktive. Sats heller på kvalitet enn kvantitet, det er vårt viktigste bidrag til å opprettholde skytesporten som en akseptert aktivitet i samfunnet. Hva er så aktivitet? Fra min side er holdningen klar og utvetydig overfor myndighetene. Skytesporten er en breddeidrett der aktivitet ikke er ensbetydende med eliteidrett. Aktivitet er alt fra å lage en chiligryte på en lokal klubbsamling til deltakelse på End of Trail. En rekreasjonsskytter (hobbyskytter) er like viktig som eliteskytteren og kan på sine ulike nivåer være like aktiv i skytesporten. Den dagen vi setter kvalitetsstempel på en skytter kun avhengig av antall medaljer og pokaler, sager vi av grenen vi sitter på. Jeg kommer aldri til å godta at holdninger overfor skyttere graderes av hvilket aktivitetsnivå man ligger på. På tross av dette, har jeg likevel en klar forestillinger på hva vi bør ha som aktivitet i SWS-klubbene: En aktivt SWS er et medlem jeg treffer en eller flere ganger i løpet av et år i klubbens ulike aktiviteter. Man er også et aktivt medlem hvis man ikke deltar i løpet av året, fordi jobb, sykdom, familie eller utdanning forhindrer vedkommende i å delta. Til det siste er det fornuftig at klubbtillitsvalgte er orientert om årsaken til fravær. Iflg. Norges Idrettsforbunds sine vedtekter er et aktivt medlem i en idrettsorganisasjon en som betaler kontingent og på den måten minimum gir med sitt bidrag til klubb og organisasjonskassa. Dette er et idrettspolitisk prinsipp jeg også kjemper for, men innser samtidig at andre krefter relatert til våpenmotstand i det internasjonale samfunnet, gjør det vanskelig å ensidig kjempe for dette. Jeg gjør det, ja, men må samtidig være så ærlig å si at vi også må bevise via et visst aktivitets- og interessenivå at vi har behov for skytevåpen til sportsskyting. Behovet for våpen En rekreasjonsskytter har g- jerne mer tid til å være mangfoldig og derav engasjert i ulike interesseområder. Av den grunn er det viktig å stadfeste at behovet for flere enn et skytevåpen i ett eller flere bruksområder faktisk er større for rekreasjonsskytteren enn for eliteskytteren. Den gjennomsnittlige SWS er er et godt eksempel på dette. Programmet vårt er et eksempel på dette og med det mangfold det representerer og det er de lokale SWS-klubbers plikt å informere den lokale sheriffen om at så er tilfelle. Dette skjer gjennom jevnlig kontakt. Jeg ser gjerne at ansatte ved våpenkontor/lensmannskontor/politi blir invitert til møter, kurs og til å bli medlem i en SWSklubb. Vær bevisst på ansvaret! Trekk hatten opp fra øyenbrynene og tenk igjennom ovennevnte. Vår seriøsitet og aksept er oppnådd. Skal vi holde den ved like, må vi tenke kvalitet fremfor kvantitet i medlemsmassen og etablere en klar forståelse for vårt kollektive ansvar i å ivareta skytesporten som en samfunnsnyttig idrettsbevegelse. Be safe and have fun. Marshal H. 3

4 Northern Rangers, en av våre nye SWS-klubber i Sverige, inviterte til stevne den 30. juni og 1. juli i år. For oss i Western Lawdogs (1873-klubben) var det naturlig å reise til våre brødre på andre siden av grensen. En klubb som ligger omtrent på samme breddegrad øst for Kristiansund, fortjente støtte fra sine venner i vest. Den 29. juni ble diligencen fylt opp med Lawdogmedlemmer, ektefeller, samboere og barn. We were headin east to do some serious cowboy action shootin. Av Marshal Halloway SWS #1 Blue Mountain (Blåberget) var badet i skarp sollys da vi ankom skytteranlegget ved åttetiden lørdag morgen. Og hvilket skytteranlegg! Northern Rangers med bl.a. Lady Silva, Mister, Midnight Sun, Gravespit og flere hadde et stort område å boltre seg i. God parkeringsplass, campingmuligheter og et flott skytterhus med kjøkken, spise- og oppholdsrom, kontorer, dusj og wc var et positivt førsteinntrykk da vi rigget oss til foran inngangen og ventet på shooters meeting. Det sang i ørene, da svartkruttet fylte plassen. Åpningssalutten kom fortere enn beregnet og de smilende SWS erne godtok at de ikke rakk å få fingrene inn i ørene. Lady Silva med sin rolige og blide stemme ledsaget av Mister og Gravespit gjennomgikk sikkerhet og annen praktisk informasjon om Texas Ranger Hasting fyrer av raske og presise salver og hevder seg i toppen i Traditional. stevnet. Så kom en overraskelsen: Lady Silva presenterte en av stevnets mange funksjonærer, en dame med navn jeg dessverre ikke rakk å få med meg. Men det som fulgte husker jeg. For første gang i SWS sin historie, opplevde skytterne å høre den amerikanske nasjonalsangen bli sunget live. Det var vakkert, rørende og uforglemmelig. En bedre start kunne vi ikke fått. Med Lefty Isacs som kusk og Marshal H. som haglevakt, skranglet diligencen gjennom Nordmøre, Trøndelag og deretter de svenske skoger. Etter en 10 timers tur ankom vi Sundsvall i ett-tiden natt til lørdag. Forventningsfulle Lawdogs tørnet inn og drømte om raske tider og pling i stålet påfølgende dag. For Marshal H., Lefty Isacs og Texas Ranger Hasting var dette blitt en rutine. Vi hadde deltatt i kamper før utenfor vårt eget territorium. For Bud Spencer, Texas Burt og Metal Bob var dette en ny erfaring. Oldtimere og greenhorns voknet morgenen etter med en god følelse i kroppen. Vi var klar til kamp. Den norske kolonien under Blue Mountain Trail. 13 skyttere hadde funnet veien til Sverige og representerte klubbene Western Lawdogs, Hell Felt & Perk, Minnesota Manhunters, Texas Longhorns og Quantrill Raiders. 4

5 Blue Mountain Trail var delt opp i to avsluttende konkurransedager med tilhørende 3 stager hver dag og sidematcher. Like etter kl. 10 på formiddagen runget de første skuddene. Første dag Av stagebeskrivelsene skjønte vi straks at vårt svenske naboland fortsatt var herjet av Tinto og hans bande outlaws. Vår posse startet med stage 3 og et besøk hos frisøren med påfølgende 6 skudd med hagle og 6 revolver mot Tintobanden som ønsket å utfordre deg i et opptatt øyeblikk. Dette var en kort stage og en fin start på dagen for alle. Deretter ble det morgenkaffe ved stage 1, nytt angrep og eget forsvar med alle tre våpentyper. Siste stage på lørdag var det besøk i saloonen for å roe nervene, noe som kun resulterte i en ny bølge av skudd med alle våpen. Stagene var fint sammensatt med god variasjon. Den ene stagen (1) var satt opp ved siden av en grusvei mellom skytterhuset og en kortholdsbane. De to øvrige var tett opp til hverandre, en på kortholdsbanen og en ved siden av denne på skrå ned i skogterrenget. Northern Rangers hadde også satt opp salg av drikke, sandwich og pølser ved banen. Dette var en positiv opplevelse under den varme sommersolen. Jeg registerte også en injun som sprang frem og tilbake mellom posse ene og skytterhuset. Denne samlet opp resultatene etter hver stage og rapporterte tilbake til kontoret. I lunchpausen kunne vi se resultatet av dette; oppdaterte resultatlister var hengt opp. Et nytt dataprogram for SWS ble utprøvd under dette stevnet og gjorde det hele ekstra spennende. Lawdog-gjengen smilte fra øre til øre etter endt dag. Texas Ranger Hasting gliste bredest med sin andre plass i Traditionalklassen og var utvilsomt innbitt på å kjempe hardt med vår svenske venn Hipshot på søndag. Vi andre var også rimelig fornøyd med plasseringene og for Texas Burt, Metal Bob og Bud Spencer var det en seier i seg selv å ha deltatt på sitt første åpne SWS-stevne. Texas Burt fikk en DQ, men var likevel fornøyd med dagens opplevelser. That s what I call spirit of the game. Dagens høydepunkt for meg var da Bud Spencer fikk anmerkning fra RO (Wild Bull) om at han ikke brukte hodeplagg. Bud, som stilte i ny custom made dress for anledningen, kikket kaldt ned på RO en (merk at Bud Spencer bærer sitt navn med rette) og repliserte: Bud Spencer bruker ikke hatt. RO en nikket kort og avsluttet diskusjonen med ordene: Is the shooter ready?. Lawdog ene hadde full forståelse for at RO en valgte å avslutte debatten om kostymereglene. En 10-talls centimeter høydeforskjell, over 100 kg og et bestemt blikk er argumenter gode nok. La meg likevel føye til at Bud nå i etterkant dog har investert i hatt. Lørdagen ble avsluttet med sidematcher. Iron Buffalo på 900 yards ble en utfordring for de 17 sws ere som stilte med Long Range rifler. Kun syv klarte å få inn treff med No Name som suveren vinner. Ellers fikk jernbøffelen beite rimelig uforstyrret i de svenske skoger. I tillegg til bøffelskyting ble det på lørdag tid til både Dancing Targets og Swingin Buckets. Klassevinnere etter lørdagens konkurranse ble William Clarke Quantrill (Modern), Hipshot (Traditional), Ace Heart (Blackpowder Cartridge), Mexicali Rose (Ladies) og Johan Bullseye (Buckaroo). Skytterne i Blackpowder-klassen var de raskeste overall denne første dagen med Ace Heart, Wild Bull og Smokey Pete i føringen foran Traditionalskytter Hipshot. Alle hadde et godt grunnlag om å konkurrere om overall seieren på søndag, der totalt resultat for begge dager telte. Både Hipshot og Ace Heart skjøt for øvrig clean stage på lørdag. Andre dag Søndags morgen, ble Shooters Meeting effektivt gjennomgått. Etter en del merknader, spørsmål og svar fra lørdagens erfaringer, trasket vi ned grusveien til nye møter med Tinto-banden fordelt på tre nye stager. De var plassert på samme steder som på lørdag, men selvsagt med andre settinger. Vår posse startet med stage 5 i en setting der vi hadde gjort det strevsomt for begravelsesagenten og med en smule dårlig samvittighet hadde lovet ham å spa opp graver. Her viste det seg at vi som vanlig måtte ty til våpen (revolver og rifle). Problemet med denne stagen var at da du trodde du hadde sendt en ny porsjon av Tintogjengen til Boot Hill, var det fortsatt en igjen som ville ha et ord med i laget. Dette medførte at revolveren måtte lades på nytt med ett skudd. Texas Ranger Hasting hadde her en rimelig stor flaks med sin omlading. Etter å ha ladet våpenet, siktet han på feil mål, men ble reddet av et tomt kammer. Han hadde ikke dreid tønna nok til at den skarpe patronen lå under hanen. Idet han spente hanen på nytt, oppdaget han at han siktet på feil skive og satte sisteskuddet der det hørte hjemme. Hadde han dreid tønnen med riktig antall klikk, hadde 5 Metal Bob sitt aller første skytestevne utenfor eget territorium. Han storkoste seg hos Norhern Rangers og var kjempefornøyd. han fått en 10-sekunder og dermed mistet en god plassering. Mer om det senere. Deretter bar det for vår del til låvedans i stage 5 der du merket ubehageligheter etter en angivelig hyrdestund med en lokal senorita (Martha) kvelden før. Familien til senoritaen ankom låvedansen og hadde lite til overs for våre eskapader. Ingen av oss fra Western Lawdogs innrømmet noe skyld (spesielt siden de fleste av oss hadde med samboere og ektefeller til Blue Mountains. Eneste ungkaren vi hadde med oss var Lefty Isacs, så han måtte være den skyldige. Uansett, hver og en av oss måtte ta vår kamp med Martha s ni brødre. Alle våpentyper gikk med til kalaset. Bud Spencer gikk i samme fellen som Texas Burt dagen før: DQ med hagle etter å ha plassert den tom i feil retning. Enten lå det en forbannelse over stedet myntet på Western Lawdogs eller så var iveren for stor. Dessverre var det nok det siste. Kampgløden var tross dette fortsatt stor da vi entret siste stage for vår del: Et bankran på stage 4 som dessverre skulle bli marshalens store mareritt. Svakeste eller sterkeste hånd eller var det omvendt? Wild Bull instruerte posse en om de strabaser vi hadde foran oss. Vi skulle sette dollar i gull på konto, men før vi kom så langt, skulle vi havne midt inn i et bankran. Idet Bull forteller at vi under hele stagen må ha en gullsekk i svakeste hånd, skjønner jeg at her blir det ikke enkelt. Jeg er en av de få idioter i denne verden som skyter revolver med høyre og hagle/rifle med venstre. Hjernen begynner å jobbe febrilsk med planleggingen før Bull var ferdig med hele gjennomgangen. Siden jeg under hele konkurransen hadde startet først under hver stage, fikk jeg som vanlig kort tid til forberedelser. Jeg rakk egentlig ikke å få alle brikkene på plass før jeg sto i startposisjon. På signal kaster jeg den FORTS

6 ene gullsekken som avtalt og beholder den andre i for hagleskyting svakeste hånd (høyre). To skudd med haglen går raskt av gårde, det samme gjelder omlading, men så stopper jeg opp. Hvor faen er de to neste haglemålene? Wild Bull (RO en) er like forvirret som meg. Han skjønner ikke at jeg hadde sovet under briefingen, men etter en liten samtale skjønner jeg at det kun er snakk om 3 skudd totalt med hagle. Jeg fyrer omsider av det tredje, tømmer og setter haglen fra meg. Det føles som det allerede hadde gått minutter. Jeg skal trekke revolveren og for å innfri kravene om gullsekk i svakeste hånd må jeg få gullsekken over fra høyre til venstre hånd. Jeg føler at tiden står stille, men får omsider byttet, trekker revolveren og skyter de 4 skuddene som er påkrevet. Jeg er ute av rytme og registrerte knapt hvordan det gikk og fortsetter marerittet. Jeg rygger tilbake og ut av banken. Denne gangen er det riflen og jeg må pinadø skifte til ny svakeste hånd. Adrenalinet pumper og jeg gjør en ny tabbe. På samme måte som med antall haglepatroner, hadde jeg ikke fått med en viktig detalj vedr. rifleskyting. Jeg skyter fra feil posisjon, bommer uhemmet og skjønner at dette blir et elendig resultat. Wild Bull vet ikke hva han skal si, jeg føler medfølelsen strømme mot meg både fra han og de øvrige. De visste alle at bankranet for min del var en katastrofe resultatmessig. Vel, dette var kun min egen feil. Jeg ble for opptatt av problematikken svakest hånd og glemte alle andre detaljer. Dette er mitt ansvar og svelger bitterheten. De andre har lært av mine feil og posse en skyter seg gjennom stagen uten for mange vanskeligheter. Metal Bob, Lawdog-medlem og den andre idioten jeg vet om som skyter på samme måte som jeg, fikk en grundig coaching av meg før og under gjennomføringen. Det hjalp for lagfølelsen og se ham gjennomføre stagen uten prosedyrefeil. Hovedmatch var over. De fleste ventet spent på hvordan resultatene ble. Hasting var spent på sitt eget resultat sammenlignet med Hipshot. Rykter ville ha det til at Hipshot hadde en dårlig dag. Hasting hadde skutt bra inkludert en porsjon flaks under stage 5. Vi grublet en del over dette mens vi planla deltakelsen i Team Event. B-laget (Marshal & his deputies) startet først og vi skjøt stagen clean på 14,70 sekunder og for oss ble dette en av stevnets høydepunkter. Da A-laget fra Western Lawdogs under navnet Trinity skjøt seg inn på 15,66 sekunder, ble smil til glis for B-laget og humorfaktoren ble vesentlig høynet. Det gjorde ingen ting at teamet Dishonor Before Death med Hipshot, Marlin og Wild Bull banket oss med tiden 10,83. Klubben fra Nordmøre hadde innkassert en 2. og 3. plass og B-laget hadde slått A-laget. Klokken nærmet seg tre på ettermiddagen og vi ruslet opp til skytterhuset for å se på dagens øvrige resultater og overall for begge dager. Mest spent var Hasting. Som nevnt hadde Hipshot ikke hatt full uttelling på søndag, men vi visste også at Sharpshooter Quigley hadde skutt clean match, men hvor god var tiden hans?. En halv time senere, kom resultatene. Hasting vant Traditional-klassen 9,78 sekunder foran Quigley på 2. og Hipshot på 3. plass. Klikket på tomt kammer der Hasting hadde siktet på feil skive, berget seieren i havn. Et klikk til på tønna, pang og Hasting hadde blitt henstilt til 2. plass. Overall for begge dager var også et spenningsmoment for de 45 SWS erne som omkranset skytterhuset. Ace Heart var suveren bestemann på lørdag med tiden 110,19 foran Wild Bull med 113,25. Wild Bull hadde en god dag på søndag i vår posse, men hvordan hadde det gått med Ace Heart? Noe hadde gått galt for den Ace som gjennom 2000-sesongen hadde gitt Bull klar beskjed om at han ville bli en farlig konkurrent. På søndag skjøt Ace seg inn til 3. plass 13,16 sekunder bak Wild Bull på 1. plass. Dermed var saken klar. Wild Bull ble overall vinner foran Ace med tiden 242, 27. Det var kun 10,1 sekunder som skilte de to. En par raske bom eller en liten tidstyv med omlading ville kunne ha snudd resultatet. Fyttigrisen, hvilken spennende skytesport vi har! Hvordan det gikk med Lawdog ene? Vel, Hasting reddet æren for vår del, Lefty klarte seg rimelig bra, marshalen falt langt ned på lista etter en mislykket jobb under bankranet og våre tre nye deltakere i åpne stevner fikk en flott erfaring og full valuta. Texas Burt som endte på sisteplass, må ha blitt topp inspirert, for på sin neste tur til Sverige (Purgatory), var det hans tur til å vise at en Lawdog skal man ikke kimse av. Northern Rangers skal være stolte av sitt første SWS-stevne. Det var en suksess og de beviste med fulle at de hadde arrangert stevner før. Rammen rundt det hele var et effektivt apparat som sørget for at deltakerne følte det hele gikk så knirkefritt som praktisk mulig. De hadde samlet et team av frivillige på kjøkkenet og i sekretariatet som sørget for mat og effektiv resultatservice. Spesielt det siste med oppdateringer etter hver stage, gjorde konkurransen spennende og skape helt sikkert nerver for deltakerne i toppen. Det er sånn det skal være. Lawdogene som satt på bussen.eh, jeg mener diligencen hjem til Nordmøre, var strålende fornøyd. Marshalen sovnet i stolen og drømte om bankran og gullposer i svakeste hånd.eller var det den sterkeste? Vi var seks skyttere fra Western Lawdogs og kunne dermed stille med to lag. De antatt to beste fra hovedmatch, Hasting og Isacs gikk i kompaniskap med henholdsvis hagle og revolver og plukket ut Bud Spencer, en habil og rask rifleskytter i sitt A-lag. B-laget besto av Marshal H. (revolver), Texas Burt (hagle) og Metal Bob /rifle). Western Lawdogs sitt A-lag her representert med Hasting og Bud Spencer skyter seg til 3. plass i Team Event. 6

7 7

8 By "Cat ballou" SWS # 744 Da ekvipasjene endelig var samlet startet vi ferden mot Skjærsilden (les: Purgatory). Etter hvert som vi la milene bak oss lurte vi på hvordan dette skulle gå: alle himmelens sluser åpnet seg! Etter et par-tre stopp (innom tolleren, en restaurant og et oppsamlingsheat for å samle troppene) kom vi etter hvert fram til Karlskoga og Purgatory. Regnet øste og det var stappmørkt. Skikkelig kosevær for å slå opp telt i! Billyktene ble flittig brukt i jakten på den perfekte leirplass, men etter en del strev og famling i mørket fikk vi satt opp teltene våre. Da var klokka passert svingen, og det var på tide å krype til køys. Og håpe på bedre vær Værgudene mildnet i løpet av natten, og det var om ikke stålende sol, så i alle fall oppholdsvær. Og var man oppe i rett tid fikk man anledning til å hilse på gamle kjente før registrering, shooters meeting og Stars and stripes. Wild Bull presenterte posse marshalls og deputys før possene ble oppropt. Så bar det i vei til Eventyret. På STAGE 1 TOWN TROUBLE ble vi møtt av den trofaste gangeren som bare ventet på at vi skulle ta opp kampen mot de skumle bandittene som hadde lagt seg i bakhold ved kirka. Vi startet i ly av hesten med rifla i port arms. Når vi var klare skulle vi rope Let s dance. På signalet skjøt vi 8 skudd på kirkeklokka for å vekke innbyggerne. Så ladet Vi fra Texas Long Horn Shooters fikk samlet sammen en konvoi bestående av 8 skyttere fordelt på 4 hesteløse ekvipasjer. Da det så ut som om Purgatory skulle bli det siste stevnet i år, var det større oppmøte her fra oss enn hva i alle fall undertegnede hadde ventet. Vi startet etter jobb på fredag ettermiddag. vi om med to skudd og begynte fellinga av bandittene. Deretter sprang vi fram til haglegeværet og skjøt fire skurker med den. De siste fem fikk vi has på med revolveren. Deretter gikk turen til STAGE 2 POKER PLAYER. Her hadde du møtt en sleip falskspiller og vennene hans. Her ga du falskspilleren klar beskjed: Stop cheating or start shooting! før du sittende ga falskspilleren og de nærmeste vennen hans en smak av revolveren din. Hvorpå du føk opp og fant rifla, skjøt 3 skudd gjennom vinduet i saloonen, forflyttet deg til saloondøra hvor du skjøt 3 skudd til, før du forflyttet deg til det andre vinduet og skjøt 3 skudd. Hagla var plassert ved bardisken, og herfra skjøt du 6 skudd til. STAGE 3 SALOON SHOWDOWN : Du hadde planlagt å ta en øl eller to, men ble møtt av en gjeng lovløse som hadde samlet seg i saloonen. Kanskje på grunn av gullasten som var til forvaring i banken? Drinks for the house! utløste skyteorgien. 8

9 De fem første lovløse fikk et hardt møte med revolveren din. I smuget mellom banken og saloonen måtte du ta deg av flere lovløse ved hjelp av rifla. Utenfor banken måtte du ta hagla til hjelp for å få has på de siste Etter en velfortjent lunsj fortsatte vi med STAGE 4 INDIAN INTERMEZZO. Du ble advart om at comanchene var på krigsstien, men sta som du er fortsatte du likevel. Du forsøkte å ri fra dem, men en av dem skjøt hesten din. På knestående bak hesten ropte du Where is the cavalry? før du startet en nevada sweep (her skjøt vi fra høyre til venstre, tilbake til høyre og så tilbake venstre igjen, med dobbeltaps på hver side) med rifla. Hagla kom til nytte mot noen fjærprydede som i mellomtiden hadde sneket seg innpå deg. Så tok du revolveren, ladet med et sjette skudd og skjøt de siste indianerne. STAGE 5 JAILHOUSE JEOPARDY : Sheriffen trodde ikke at du skjøt i selvforsvar. Korthaien dro jo revolveren da du oppdaget at han jukset! Lynsjesemningen steg, og det var på tide å stikke av. På signalet måtte du fiske tak i nøklene som hang ved den sovende sheriffen, låse opp døra og styrte ut. Du tok revolveren fra hylsteret til den fremdeles sovende sheriffen (den mannen har et godt sovehjerte ) og skjøt de fem første i mobben. Rifla lå tilfeldigvis ferdig ladet i nærheten, og med den tok du fem til, men seige som de var måtte du skyte dem to ganger hver. Så så du hagla plassert på den andre siden av rommet, løp bort og skjøt to stykker til, før du erklærte I m leaving town! og skjøt de to siste. Texas Ranger Cool, Western Lawdogs, iferd med å bryte seg ut av fenglset i Purgatory. ryggen mot skyteretningen med en seidel i hånden. På signal satte den første skytteren ned seidelen, gikk fram til standplass og skjøt 5 skudd i blinken med kortest hold. Siste skudd var signal til andre skytter som gjentok prosedyren på mål nummer to. Siste skytter startet når skytter to hadde skutt sine fem skudd, og skulle skyte på målet med lengst hold. På Pistolero side match startet skytteren med en patron i hånden og hendene på hatten. På signal skulle skytteren ta revolveren fra bordet, lade det ene skuddet og skyte på et mål på kort hold. Hver skytter hadde tre forsøk. Kjempemorsomt å prøve noe nytt! Etter side matchene kunne man dyrke bekjentskaper eller handle litt før premieutdelingen. I tillegg til premiering av main match og side match hadde Capital Cowboys og Dynamite Town Marshals skaffet en mengde sponsorpremier. Etter endt premieutdeling bråbestemte vi oss for å pakke telt og sette kursen mot vest. Det var i alle fall en sliten, men fornøyd Cat Ballu som krøp til køys den kvelden. Looking forward to next Purgatory!! I ll be there! Cat ballou I HOVEDMATCHENE BLE DE 3 FØRSTE PLASSERINGENE SOM FØLGER: MODERN: William Clark Quantrill, Mad Dog og Ben Thompson. TRADITIONAL: Texas Burt, Bart Barfighter og Hipshot. FRONTIER CARTRIDGE: Wild Bull, Picadoll Jim og Ace Heart FRONTIERSMAN: Johnny Walker, Iguana Pete og Doc Nicolas Grey BUCKAROO: Oliver (eneste deltaker) OVERALL WINNER ble Wild Bull. Miss Allthetime stakk av med premie for Best Lady. Lady Grey fikk premie for Best Costume og Doc Nicolas Grey fikk Spirit of the Game. Gratulerer alle sammen! WELL DONE! Etter main match var det mulighet til å være med på Team Event Gunfighter og Pistolero Side Match. På team event var det lagt opp til bruk av revolver for hele teamet. Man startet med 9 Holy Smoke! Johnny Walker vant klassen Frontiersman her med sin trofaste Colt Walker under indianerangrepet. Purgatory er kjent for sine flotte kulisser. Legg merke til den "døde hesten" og indianerpilene.

10 MELDING TIL NORSKE SWS-KLUBBER DOKUMENTASJON OVERFOR VÅPENKONTORENE Våpenkontorene har overfor Politidirektoratet klaget på manglende dokumentasjon på forbundstilknytning ved våpensøknader. Så langt har vi ikke fått inn klage vedr. SWS, så dette gjelder så langt klubber underlagt andre forbundsområder. Vi informerer likevel om hvilken retningslinjer som gjelder for dokumentasjon, slik at vi har rene linjer hva gjelder praksis. Scandinavian Western Shooters (SWS) Blåbærtunet 3, 6520 Frei Tlf eller Fax e-post: Ved søknad om våpenerverv, skal søker dokumentere medlemskap i klubb underlagt godkjent skytterforbund. På samme måte skal det dokumenteres at søker også er innmeldt forbundet. Politidirektoratet vil i løpet av høsten sende ut et rundskriv til politidistriktene der det fremgår hvilken retningslinjer og praksis som gjelder de enkelte forbundsområder. Nedenfor er en faksimile av det som gjelder SWS: SWS er en godkjent skytterorganisasjon som utøver westernskyting (Cowboy Action Shooting) med bruk av våpen eller reproduksjoner av våpen fra 1800-tallet. SWS administrerer skytegrenen og organiserer denne via medlemsklubber i Norge. Hver klubb har en opplærings- og sikkerhetsansvarlig som har ansvar for at medlemmene har en obligatorisk opplæring i sikker våpenbruk og om SWS sin skytterhåndbok (teknisk regelverk og program). Hver medlemsklubb har det fulle ansvar med å innmelde det enkelte medlem til forbundet. Medlemsklubbene sørger selv for at enkeltmedlemmene har den nødvendige dokumentasjon overfor politiet ved søknad om våpenervervelse. Dokumentasjon er i form av medlemskort eller annen form for skriftlig erklæring der det fremgår at medlemmet er betalende medlem i lokal klubb og at det på medlemskort eller erklæring fremgår at vedkommende er innmeldt forbundet. De enkelte medlemsklubber er også anbefalt å ta kontakt med våpenkontor for å presentere klubben og gi en oversikt over kontaktpersoner. De enkelte våpenkontor kan også kontakte SWS sentralt for å få bekreftet forbundstilknytning. 10

11 COWBOY BANSKJUTNING Den 22 sep. så genomförde The Trail Creek Deputys Sveriges första "Cowboy banskjutning". Tävlingen blev döpt till "The 1:st Bullseye Trail" och vi sköt banskjutning 15 skott, 25 meter men klassning enl. vår skyttehandbok typ; Modern, Trad. osv. även Pocket revolver och Derringer fanns med, Derringer på 25 m var en utmaning. en feiring av 4. juli i Frognerparken. Det eneste SWS forplikter seg til er en representant i ACCN\s styre, delta i de måndtlige møtene og delta på feiringen i Frognerparken. Det samarbeides også mellom de ulike foreningene tilknyttet ACCN om arrangementer, etc. Noe SWS bør kunne dra fordel av. WESTERNSHOW I MOSS Det blev drygt 60 starter!! Ändå så hade vi inte annonserat om denna tävling officiellt för den var bara en test för att se om intresse fanns, Detta gör att en förening som inte kan anordna en riktig CAS tävling kan genomföra en ban/fält tävling "The Cowboy Way " och träffas under samma gemytliga former som på en Cas-tävling. Så denna skytteform kommer igen nästa år då även med "Buckaroo" klassen. "Trail Creek Jim" SWS # KLUBBEN HAR ENDRET NAVN HAR SØKT OM SASS TILKNYTNING 1873-klubben ble vår første SWSklubb i Norge - naturlig nok ledet av Marshal Halloway, SWS #1. Klubben har sete på Nordmøre og består idag av 18 medlemmer. I forbindelse med at marshalen er SASS Regulator, var det naturlig å søke om tilknytning til moderorganisasjonen i USA. I den sammenheng endret også klubben navnet til Western Lawdogs - The Club of Lokalt går den fortsatt under navnet '73-klubben. TNB skal holde dere informert på mulighetene for klubbtilknytninger til SASS og vi kommer tilbake med mer info om dette så snart vi får tilsendt de oppdaterte reglene for dette fra USA. For de som lurer på hva en SASS Regulator er, kan vi fortelle at SASS hvert år utnevner en gruppe medlemmer som har utmerket seg i å promotere skytesporten utover det som er forventet av et medlem. Marshalen ble utnevnt i 1997, bl.a. sammen med Bounty Hunter (Hunter Scott Anderson). COWBOY-SWAPMEET "The Trail Creek Deputys" kommer att försöka anordna ett så kallat "swapmeet" för oss cowboy action och svartkrutsskyttar under januari eller februari månad i Karlstad, vi håller på att leta efter en lämplig lokal där vi kan samlas en lördag och köpa, sälja, byta grejor som är förknippade med vår sport, och umgås med varandra på ett gemytligt sätt. Ta kontakt med undertecknad så jag får veta om det finns intresse där ute, speciellt om ni skall sälja grejor så vill jag veta hur mycket plats ni behöver, företag är också varmt välkomna. Jimmy "Trail Creek Jim" Emanuelsson , ann-sofie.emanuelsson@karlstad.mail.telia.com ACCN Leadvill Bob Anderson og Killbilly Norton har nå en dialog med ACCN (American Coordinating Council of Norway), for at SWS skal bli medlem. ACCN er en gruppe foreninger, organisasjoner og lag som er nær knyttet til USA. Blant disse kan nevnes, Nord og Sør, Blue and Grey, begge grupper knyttet til den amerikanske borgerkrig. WRAN (Western Riders Association of Norway), American House Foundation, American Embasssy, Sons of Norway, Norwegian Country Music Federation og en rekke andre. Hvert år arrangerer disse blandt annet en parade og august var det klart for bandet Dusty Cowshits 10 år jubilium i Moss. Et stort område ved gamle Moss Værft var leid og Western Makers hadde fått ansvaret for western delen av arrangementet. Hele Western Makers westernby var for en gangs skyld oppe. Seksti meter gate med falske fasader og salgsboder. Ti tonn sand ble kjørt på for å skape den rette stemningen. Dusty Cowshit hadde bestilt er western stunt show. Dermed satte Killbilly Norton og Stig Lindstad (sjef og stuntkoordinator for High Chaparral showene i 1999 og 2000) seg ned og kokte sammen et manus. Et slikt show trenger folk og da kommer man ikke utenom SWS medlemmer. Ni medlemmer fra til sammen fire SWS klubber stilte, i tillegg til fire hester, stuntmenn fra High Chaparral og Western Makers Crew. Her ble banditten slept hele gata til ende etter hest i galopp, rømning fra fengsel ved at hest og rytter rev ut gitteret og skurken slengte seg på hesten i galopp. Revolverduell. Samt bankran. Etter Killbillys ønske la Stig godt med sprengstoff i banken. Noe som resulterte i at glassvinduene sprang og kruttrøyken drev. Sheriffen ble skutt ned fra toppen av hotelet og showet ble avsluttet med at Tex Weller skjøt ned Buck Challerhand med hagle fra hesteryggen. Da samtlige lå døde, også byen Undertaker, var det at showets konfrasier, Soliderboy Hancok, konverterte til Undertaker etter å ha telt lik på fingrene og regnet fortjeneste, tok han hatt og målebånd fra den døde Dødgraveren og gikk til arbeidet. Vi skal heller ikke glemme The Banditt som i kampens hete stormer ut fra saloon, stirrer rett inn i Bucks dobbeltløpete hagle, kaster armene i været, skriker Mamma og stormer tilbake inn på saloonen.

12 WESTERN FILM WESTERN FILM WESTERN FILM WESTERN FILM ÅRHUNDREDES WESTERN FILM Av Killbilly Norton Dermed har SWS medlemmene kåret Århundredes Western Film. Vi satte ingen begrensninger om kinofilm,tv film, nasjonalitet. Dermed dukket det opp litt av hvert. Til og med et par filmer jeg aldri har hørt om. I alt ble 38 filmer nominert, men bare 27 medlemmer sendte inn forslag. Lonesome Dove, Århundredes Western. Robert Duvall som Texas Ranger Gus McCrae og Tommy Lee Jones som Captain Woodrow F Call. Bilde er utlånt av Lonsome Dave SASS # BESTE WESTERN FILM: LONESOME DOVE Dermed var det en TV Western og ikke en kino film som stakk av med førsteplassen. Nemlig Larry McMurtry s mektige epos fra1989, Lonesome Dove. Med Robert Duvall som Texas Ranger Gus McCrae i en av de ledene rollene. Andreplassen ble delt mellom Amerika og Italia. Ingen små filmer dette heller. Tombstone fra 1993 og Sergio Leones, The Good The Bad The Ugly fra Tredjeplassen ble også delt. Her dukker Silverado fra 1985 opp sammen med The Outlaw- Josey Wales fra Clint Eastwood har hovedrollen i fire av de ni første filmene på listen. Mens The Duke, John Wayne først dukker opp på en sjetteplass. Nykommeren, Ride With the Devil, fra 1999, som deler sjette plass med Rio Bravo og John Wayne, er vel ikke en ren western, da handlingen der utspiller seg under den amerikanske borgerkrigen. Men jeg velger å la den passere. Hele ti filmer deler syvende plass, det samme antall filmer deler åttende, mens åtte filmer kom på niende. Men jeg nøyer meg her med å gjengi listen over de ni første filmene. SÅ OVER TIL LISTEN Nr.1 Lonesome Dove Nr.2 Tombstone Nr.2 The Good, The Bad, The Ugly Nr.3 Silverado Nr.3 The Outlaw- Josey Wales Nr.4 The Unforgiven Nr.5 Pale Riders Nr.6 Ride with the devil Nr.6 Rio Bravo med 21 poeng med 18 poeng med 18 poeng med 10 poeng med 10 poeng med 9 poeng med 5 poeng med 4 poeng med 4 poeng VINNER AV LEATHERMAN MICRA KNIV Av disse 27 trakk vi ut 2 medlemmer som får hver sin kniv og de heldige ble: SWS # 207 Josey Wales og SWS# 230 John Westley Hardin. KNIVER ER UNDERVEIS

13 CAS-TIPS SOM KAN SPARA TID När man sysslar med CAS, så börjar man ganska så snart att leta efter möjligheter att spara tid på, genom att effektivisera bland annat sin vapenhantering. Jag har lärt mig lite av dom stora pojkarna och flickorna i USA, och tänkte dela med mig lite av det jag snappat upp Tag inte ner bygelrepetern från axeln under skjutning! Håll den kvar och repetera med blicken på riktmedlen. Detta sparar massor med tid. Håll räkning på antalet skott du avlossat! Att sikta och trycka av med ett redan tomt vapen tar onödig tid då du istället kunde vara på gång med nästa moment. Flera sekunder att spara här! Bry dig inte om att kolla om målet du skjuter på faller etc. Gå vidare till nästa mål så fort skottet går Se till att ditt side by side hagelgevär är polerat i kamrarna så att tomhylsorna lätt faller ur vapnet! När du laddar, lär dig att stoppa i två patroner samtidigt Vid skytte med stödhand, använd stödhandens tumme till att spänna hanen på revolvern Vid laddning av revolvern vid laddbordet: Stoppa i en patron, hoppa sedan över en kammare och fyll därefter på med fyra patroner. Dra därefter hanen hela vägen tillbaka och släpp fram den. Resultatet blir att hanen ofelbart hamnar på den tomma sjätte kammaren (kolla givetvis ändå ) AV WILD BULL SWS #11 SASS #21850 Ride straight and shoot fast, Pardners! (eller var det tvärtom?) SWS MEDLEMSBADGE En av våra medlemmar, "Fargo" SWS # 279 har visat sig vara silversmed och har kommit in med ett förslag till SWS badge som styrelsen har beslutat att antaga. Stjärnan görs i äkta sterling silver och förses med medlemmens SWS-nummer. Medlemmarna i The Wild Norsemen kan få stjärnan guldfärgad mot tillägg. Stjärnan kostar Skr inkl frakt för Sverige och Nkr inkl frakt för Norge. Hur stjärnan ser ut ser ni på bilden här bredvid. Obs, beställningen sker genom SWS och inte till "Fargo" direkt. Så det är bara att hoppa på telefonen och beställa en stjärna och visa vart ni hör hemma. Beställning göres till Wild Bull SWS # 11 tel: , wildbull@telia.com eller Trail Creek Jim SWS # 7 tel: , ann-sofie.emanuelsson@karlstad.mail.telia.com 13

14 SARPSBORG VÅPEN Sarpsborg Våpen SWS sin hoffleverandør av Westernvåpen i norge Tlf Revolvere og rifler fra Uberti og Pedersoli På jakt etter autentiske "OLD WEST" klær! En avdeling av Borg Western Wear Hvorfor kjøpe dyrt fra USA uten å kunne prøve!! Nå kan du få alt du trenger hos oss, med full returrett!! Se vår stand på stevne på Kongsvinger mars. Mange nye godbiter, bl.a Renegade hats "Old West" og "Shooters" kolleksjon. Shooters Boots fra Tony Lama. Klær fra Wah-Maker, samt replicas av mye tilbehør. -Faro-kort, Civil War currency, Cat House Tokens, Spurs, m.m. Ny katalog er klar for utsendelse når som helst. Send oss en mail, faks eller ring oss, slik at du kommer med på vår mailingliste. BORG WESTERN WEAR, Postboks 257, 2151 Årnes. Tlf Faks epost timber@bww.no Se våre hjemmesider: 14

15 Remington Av Trail Creek Jim 1858 Nu är jag tillbaka igen, mannen som inte kan låta ett vapen vara i original utförande! SHORTY När jag för länge sedan började med svartkrutsskytte så ville jag hela tiden ha vapen med långa pipor då vikten och visirlinjen gjorde banskjutningen enklare, men när jag började med cowboy action shooting så blev revolvrar med tums pipor lite otympliga att få ur och i hölstret Då jag tidigare sköt patronladdat med en Remington 1875 i cal med 7.5 tums pipa blev mitt önskemål en revolver med kortare pipa och jag införskaffade en Uberti 1873 SAA i kal: 45LC med 5.5 tums pipa. Detta var i mitt tycke det optimala casvapnet, mycket smidig och perfekt balans. Men som ni har förstått av tidigare reportage här i svartkrutshörnan så ligger perkussionsrevolvrarna mej varmast om hjärtat och jag började snegla på "my old trusty Uberti Rem 1858", en sådan revolver med 5.5 tums pipa borde bli ett himmelskt vapen att skjuta med. Tanken gnagde och gnagde, så till slut fanns ingen återvändo, detta måste provas! Fram med bågfilen och avkapning av pipan till 5.5 tum skedde, nu var det försent att ångra sig, men balansen visade sig bli mycket bra. Då var det dags att förfina det grova ingreppet, pipan gängade ur och plansvarvades vid kapstället, kröning av pipmynningen utfördes och kornet laxades in på nytt, även hållaren för laddhävarmen fick sitt eget laxspår. Då dom bearbetade ytorna är mycket små och om man är försiktig vid hanteringen, räcker det med kallblånering på de ställen där man bearbetat stålet. Laddhävarmen fick givetvis kortas ned och plötsligt, Voila! Så hade jag fått den ultimata cas-revolvern. Mycket smidig att få ur och i hölstret, perfekt balans och väldigt trevlig att skjuta med ( alla perkussionare är trevliga att skjuta med). Passar alldeles utmärkt i ett axelhölster. Man kan tänka sig att denna ombyggnad skulle kunna ha skett någon gång "in the old west". Until next time: "Don t be afraid of the hacksaw" 15

16 NY SWS GRUPP I KARLSTAD: "THE TRAIL CREEK DEPUTYS" Med Trail Creek Jim som kontaktperson. Tel: , ann-sofie.emanuelsson@karlstad.mail.telia.com upp och Wild Bull hade bästa tiden. Stagen var uppbyggd kring ett Sheriffkontor och skurkar bekämpades med revolver sittande på kuskbocken, därefter från marken med bygeln och de sista skickades till dom sälla jaktmarkerna med hagelbössan. Nog märktes det att en stackars Stage inte är mycket att komma med, det ger bara mersmak! Vi ska nu under vintern och våren jobba med att ta fram målmaterial, kulisser och rekvisita för att under nästkommande år, 2002, kunna bjuda in till The Wolf Valley Battle, en en-dagarstävling med 4 Stager. See you at the Range! Keith Black SWS#236 CHRISTIANIA REGULATORS Oslos Cowboy Action Shooting Klubb. Stiftet Tilsluttet Scandinavian Western Shooters. VI I WOLF VALLEY RAIDERS anordnade i samband med vår årliga Svartkruts-Revolverfälttävling en CAS- Stage.i mitten av augusti. Detta för att ge främst våra egna skyttar tillfälle att närmare stifta bekantskap med denna sport. Men när vi drog igång med skjutandet visade det sig att de flesta redan var mer eller mindre garvade veteraner! Då detta endast var en liten test så var gensvaret bra! 15 skyttar ställde 1st Regulator Trail eller Clay Alison, en engel i en svært god forkledning! Howdy friends and fellow shooters! Lørdag 6 Nov. Gikk CR sitt første offisielle klubbstevne av stabelen. En stor anledning og utfordring for oss som førstegangs arrangører. Men resultatet var godt og jeg tror sannelig vi vil arrangere mer. 12 skyttere fra CR stilte opp på skytebanen på Hønefoss tidlig lørdag morgen for å klinke til stål og lignende med godt humør. Stålmålene vi brukte hadde vi fått lånt av Minesota Manhunters Clay Alison, som hadde kjørt dem til byen for oss. Uten Clay ville vi nok ha verdt nøtt til å skyte på papp, og det ville ha verdt trist. Takk og takk til Clay. Stevnet hadde fire stager designet av James Hawkins personlig, samt en team event. Stagene var enkle men morsomme med fengende navn som Damsel in Distress, Don t take your guns to town, The horse heist og Injun Attack hvorav sistnevnte inkluderte at man måtte rope Olav, du må vakna. Indianarne kjem - stor moro for tv slaver. Det var synd at vi ikke hadde deltagere fra andre klubber til stede, og håper at flere har tid og anledning til å bli med neste gang. C ya at the ranges John Soldierboy Hancock SWS#241 CR#1 jhassel@online.no 16

17 DAL SHOOTERS ROUNDUP OG QUANTRILL RAIDERS REUNION Den 15/ avholdt Quantrill Raiders det første territoriemesterskapet i Dal territoriet, og vårt første klubbmesterskap, med deltagere fra alle 3 klubber innen territoriet og 2 spesielt inviterte skyttere, henholdsvis Cat Ballou fra Texas longhorn shooters og Capt`n Redneck fra Hell felt & Perk. For å gi alle en mulighet til å skyte i sin klasse åpnet vi alle klasser uansett antall deltagere. Vi startet med shooters meeting hvor Buckskin Frank Leslie ønsket alle velkommen og gjennomgikk sikkerheten. Hele seansen ble avsluttet av Capt`n Redneck som sang Dixie solo, noe han høstet mange lovord for. Vi var da klare til å ta fatt på skytingen som besto av 4 stages main match med følgende scenario: Du er med i en liten sørstatsbande etter borgerkrigen. Revolveren har vært deres faste arbeidsgiver den siste tiden, og nå søker dere tilflukt til det verste har roet seg. I de dype skogene mot Kansasgrensa kommer dere over et Whisky-brenneri. Folkene der bærer rester av norstatsuniformer.det gjør ikke saken vanskeligere. Brenneriet skal bli deres nye skjulested. Etter å ha skutt 2 stages var det tid for mat og ombygging til stage 3-4. Litt uheldige med været var vi, men det vare ingen sure miner blant deltagerne som freste seg både egg,bacon og andre godsaker i pausen. Etter 4 stages var det å mate tider inn i et nytt dataprogram som vi også skulle prøve ut, og så printe ut diplomer. Premieutdeling tok vi etter fellesmiddagen rundt leirbålet, da var det for øvrig NO GUNS IN TOWN og det sosiale ble satt i høysetet. Etter planene skal vi avholde territoriemesterskap (Dal Shooters roundup) og klubbmesterskap (Quantrill Raiders reunion) hver år, hvor territoriemesterskapet går på rundgang mellom Minnesota manhunters, Wolf valley rangers og Quantrill Raiders. takk for nå, og vi sees neste år. William Clarke Quantrill SWS KLUBBAR I SVERIGE DYNAMITE TOWN MARSHALS, Karlskoga. Kontaktperson; Tommy "Wild Bull" Johansson Tel: wildbull@telia.com CAPITAL COWBOYS, Stockholm. Kontaktperson: Jan "Hipshot" Eriksson, hipshot@swipnet.se HIGH RIDGE PIONEERS, Gnosjö, Småland. Kontaktperson: Björn "Fargo" Björklund Tel: , bjorklund.bjorn@telia.com EDSVALLA GUNSLINGERS, Edsvalla, Värmland. Kontaktperson: Peter "Iguana Pete" Åberg Tel: THE NORTHERN RANGERS, Sundsvall. Kontaktperson: Silla "Lady Silva" Nordström Tel: , silla@mail.bip.net THORSBY DESPERADOS, Torsby. Kontaktperson: Folke "Ace Heart" Weinholt tel: F.WEINHOLT@tordata.se WOLF WALLEY RIDERS, Norrköping. Kontaktperson: Ebbe "Kieth Black" Weber, tel: weber_e@wordonline.se THE TRAIL CREEK DEPUTYS, Karlstad. Kontaktperson: Jimmy "Trail Creek Jim" Emanuelsson, Tel: , ann-sofie.emanuelsson@karlstad.mail.telia.com THE UPLAND OUTLAWS, Uppsala. Kontaktperson: Classe "Bart Barfighter" Persson, tel: classe.persson@telia.com 17

18 Vapencompaniet AB Stefan Lindblom E-post: Vapencompaniet köper, säljer och förmedlar alla typer av vapen och ammunition samt laddverktyg till dessa, även specialbyggen tex. Gatling kulspruta! Specialitet: Westernvapen Specialhylsor typ: 25-20, 32-20, 38-40, 38-55, 44-40, 45LC, 45S&W, 44 Russian m.m. m.m. Svartkrut och Pyrodex Finns på lager i de flesta granuleringar Vapencompaniet AB finns i Skellefteå och innehavare är Stefan Lindblom, även känd som: "Lone Wolf Pinkerton" SWS # 550 och är grundare av Skellefteå Nostalgi Skytteförening. Fax:

19 By John soldierboy Hancock Været var tungt og disig, grå og enda mørkere skyer truet på himmelen der en blek sol dro seg sakte opp på himmelvelvingen. Men for de tre i vogna var oppdraget klart. De ville Värmlandske skogene hadde på nytt blitt et offer for de blodtørstige indianerene fra ugly feet stammen. Telegrammet hadde tikket inn over telegrafen og Regulatørene var klare for å regulere, faktisk så klare at de hadde stått opp klokken 5, en søndag morgen for å dra til fremmede land for å bekjemepe nok en stamme av stål indianere og annet rask- Howdy Cowboy Action Shooting friends! Torsby Desperadoes første steven har tuffet oss som en ladning grovmalt salt fra en muskedunder. Må først takke Desperadoene, med Ace Heart i spissen for å ha trommet sammen til et realt SWS stevne på sensommeren. Og så vill jeg takke alle som kom til stevnet og var med på å skape liv og å røyklegge et sandtak midt grensetraktene mellom Sverige og Norge. Jeg hadde det fryktelig moro og jeg tror ikke det var noen som ikke hadde det gøy heller. Desperadoene hadde rigget seg til på et meget velegnet sandtak og gjort en prisverdig innsats med stagene. Alle stager hadde props som var med på å høyne stemmningen og skyttergleden. Spesielt verdt å nevne var det brennende bålet, kulissene totempælen og de stakkars trærene som var plantet ned i bakken på strategiske steder. Stevnet hadde som mange andre har hatt i det siste et gjenomgående tema og en historie. Denne gangen dreide det seg om å bekjempe de lumske ugly feet stammen igjenom 4 stager. Stagene virket godt gjenomtenkt og avviklet seg uten store problemer og forsinkelser og det virket som tiden ble brukt riktig. Det var ikke noe særlig tendens til å stå og henge rundt elle venting. Og den tiden man hadde til overs ble brukt til å hilse på nye og gamle kjente fra tidligere stevener, eller titte på det som salgskarene på stedet hadde dratt med seg. FORTS 19

20 Jeg vet i allefall at Sveitserkrutt mannen fikk solgt unna en god del kilo med det herlige sorte og lumske stoffet. Kaffe, snacks, varm og kald mat av enkel sort var også tilgjengelig så romlingen i magen ble stanset ved passende anledninger. Etter litt venting kom Shooters meeting i gang, jeg ble utkalt til Posse 2 av 3 med Selveste Ace Heart som RO og vi vandret opp på sandhaugen for å starte på satage 2 indian village. Skytteren startet bakbundet ved en Totempåle og måte først frigi seg fra Tauet før han trakk revolveren (Som idianerene hadde glemt å ta ut av hylsteret ) og skjøt 5 mål rundt et ekte rykende bål. Deretter var det å løpe til teepeen hente rifla, skyte to mål vekselsvis før man avsluttet med 4 hagleskudd ved Innhengningen. En morsom, utfordrende og god stage som jeg dessverre skjøt clean. (Dessverre fordi jeg fikk seriøs prestasjonsangst til neste stage ) Etter å ha brendt av skuddene våre her bega vi oss ned til Stage 3. Her var scenarioet at man sto og vannet hesten sin i det man hørte Indianerene snike seg inpå. På piipet satte man ned bøtta, trakk rifla opp av salhylsteret på hesten og skjøt fire mål 2 ganger i rekkefølge. Deretter trakk man revolveren og skjøt 5 skudd på 3 mål rett i bak hesten. En stage som også var rask og morsom selv om jeg i allefall savnet å bruke hagla. Så vidt jeg kunne se hadde det ikke værdt noe problem å sette opp hagle mål her, men det kan være andre årsaker til at dette ikk ble brukt. Etter to Stager var det lunsj pause vor jeg i allefall benyttet anledningen til å utnytte SHOTGUN PETE nærmeste ICAs søndagsåpent og handlet billig røyk før vi kom tilbake i god tid til å spise og å kjøpe litt Sveitser krutt. Stage 4 var neste prøvelse. Her var man på vei inn (eller var det ut?) av det lokale fengselet med en håndfull skalper. Igjenom døren så man 5 blinker stå å vente på seg. Her var det viktig å rope Holy Shit før mann trakk revolveren og skjøt blinkene. Deretter var det rifle ut igjenom sprinkelvinduet og og så 4 fallmål som skulle skytes med hagla. Også en morsom og grei stage. For min posse avsluttet vi med Stage 1, hvor skytteren satt på en stol i det lille huset sitt og slappet av. På signalet lød det ville krigsrop og man spratt opp til vinduet, grafset sitt trofaste haglegevær og skjøt 5(!) stålmål fra vinduet. Deretter var det å skyte tre stålmål med rifla fra døråpningen 2 ganger, ta med seg den og løpe ut til vantrauet. Der la man fra seg geværet, trakk revolveren og skjøt 5 blinker fra knestående i skjul bak trauet, før man ladet rifla med tre skudd og skjøt riflemålene en gang til. I det hele tatt så var det bra stager som fungerte for de aller fleste, og ikke hadde noen store sikkerhets messige utfordringer. Jeg savnet hagleskyting på stage 3 og syns kansje at det kunne værdt mer hagleskyting generelt. Jeg tror også kansje at jeg syns at stagene var litt like, men det er bare kansje. Team eventen var også spennende med et nytt og utfordrende konsept. Hvor alle skyttere i laget skjøt først 4 skudd med revolver og så 4 skudd med hagle på de samme 4 målene etter tur. Helhetsintrykket var kjempe bra og jeg hadde det virkelig gøy. Så litt kritikk. Forsinkelsen før shootersmeeting begynte å bli littegrann iriterende etterverdt, man bør sørge for at alle som skal være et sted er der i tide. Nå gikk jo dette ganske bra men hadde det regnet like vått som det gjorde på etterniddagen hadde dette blitt skikelig guffent og jeg tror at vi hadde fått en del sure miner. En kan ikke planlegge været men man kan planlegge med at været er jævlig, så det burde i allefall verdt et telt eller lignende som hadde rommet alles skytterene samt noen form for skjul ved stagene slik at perksytterne i allefall hadde kunnet lade tørt. Jeg syns også at briefigene før stagene var litt slappe og at man (I min posse) ikke roterte i noen særlig grad på oppgavene finner jeg litt uheldig. Man blir litt lei av å sette opp haglemål en hel dag. Så her kunne det verdt litt strammere. Ellers så syns jeg faktisk noen av målene var litt vel nærme på enkelte stager. I allefall såpass at jeg ble litt betenkt på tilbakeslag og rikosjetter. Dette gjalt også stenene som lå rudt bålet i indianer landsbyen. Men det gikk vist veldig bra. Uheldig var også den veldig hvite Volvoen som sto ved stage 3. At det sto noen kjempestore gule maskiner der må vi vel leve med, men Volvoen kunne med hel ha stått et annet sted. Utover dette har jeg ikke noe annet å påpeke som jeg kommer på. Håper at Desperadoene har fått litt blod på tann, slik at de lager flere stevner! 20