VINJE KOMMUNE. Møteinnkalling. Utval Stad Dato Kl. Formannskapet Formannskapssalen :00

Transkript

1 VINJE KOMMUNE Møteinnkalling Utval Stad Dato Kl. Formannskapet Formannskapssalen :00 sliste snr PS 13/47 PS 13/48 PS 13/49 PS 13/50 Tittel Referat og meldingar Verdsarvstatus i Vinje? Ny minstepris på årleg avgift for alkoholomsetning, i særskilte høve. Bukkane Bruse - Søknad om fritak på alkoholomsetningsavgift Politirådet er, i samråd med lensmannen, flytt til 19. september. Gyldig forfall skal meldast til administrasjonssekretæren i god tid. Varamedlemane skal berre møte dersom dei blir kalla inn. Innkallinga er lagt ut på Tenestetorget fram til møtedagen. Den kan og lesast på kommunens heimeside Åmot, Arne Vinje ordførar Reidun Lofthus administrasjonssekretær Side1

2 PS 13/47 Referat og meldingar RS 13/25 Møtebok frå førre møte RS 13/26 Referat byggekomitemøte nr 22 RS 13/27 Referat byggekomitemøte nr 23 RS 13/28 TelemarkHelten AS - søknad om tilskot RS 13/29 FW: Rapport/evaluering etter flaumen i mai

3 Vinje kommune Teknisk drift og vedlikehald snr.: 2012/198 Løpenr.: 8717/2013 Arkiv: 35/13 Dato: Møtereferat - Nye Åmot skule Tema: Byggekomitèmøte nr. 22 Nye Åmot skule. Dato/tid: Tysdag 28/ kl Tilstades: Aslak Ofte (AO), Kjetil Vaagen (KV), Berit Seltveit (BS), Anders Sandvik (AS) Fråverande: Kopi til: Roar Berg Hansen (RBH), Hans Kristian Lehmann, Åge Verpe Referent: Kjetil Vaagen Møteslutt: Byggekomitémøte nr 22. Forbokstavar brukast der personar er nemnt i ref. er/tema frå siste møte skrives i kursiv skrift Vinje kommune: Åge Verpe (ÅG), einingsleiar TDV Kjetil Vaagen (KV), prosjektleiar Geir Haugan (GH), prosjekteringsleiar Roar Berg Hansen (RBH), politikar Aslak Ofte (AO), politikar Anders Sandvik (AS), skulesjef Åmot skule Berit Seltveit (BS), Lærar Åmot skule Kommentarar til førre møteref: Ingen kommentarer Generelt: Gjennomgang av prosjektet: 2.1 Parkering Parkeringsplassar ved Vinjehuset skal ikkje inn i sjølve skuleprosjektet, men vil bli eit eige prosjekt som kan køyrast parallelt. TDV ser på ev. kostnadar og vurderar dette i forhold til budsjett. Prisar på utviding av parkering ved Vinjehuset er lagt inn i utomhusanbodet. TDV lagar sak til formannskapet når prisane er klare. Ein tek sikte på behandling i kommunestyre 13. juni. TDV har laga politisk sak til politisk handsaming. 2.2 Adkomst for skulebuss Vinje kommune har motteke ,- i trafikksikringsmidlar for snuplassen. aage.verpe@vinje.kommune.no kjetil.vaagen@vinje.kommune.no geir@selcon.no roar.berg.hansen@gmail.com aslak.ofte@vinje.kommune.no anders.sandvik@vinje.kommune.no berit.seltveit@vinje.kommune.no KV Side4

4 Arbeida med reguleringsplanen pågår. Plan ute på høyring. Arbeida i forbindelse med snuplass for buss vert starta på i byrjinga av August. 2.3 Utomhus: Kontrakt er inngått med Vågen og Hansen. AS ynskte at eksisterande leikeapperat køyrast opp til småskulen. Kan vere dette kostar noko ekstra då dette ikkje er medteke i anbodet. KV sjekkar. 2.7 AS nemnte og at det kan vere ein ide å ha eit møte med lokalpressa og informere om stoda. Dette vurderast når me kjem litt lenger ut i byggeperioden. Informerast gjennom infoskriv og på heimesida. 2.9 Kinnarps er innstilt på interiørleveransen. Det er behov for ein del komfyrar og kvitevarer til mat og helse, samt personalrom. AS tek med seg personale og kauper inn dette. Har fått liste oversendt frå KV AS nemnte at det kan komme nye krav i forhold til krise- og terrorberedskap som det må takast omsyn til. Vurderar kva dette inneber saman med TDV. Truleg ligg det godt til rette for dette med dei moderne systema som er på nye skulen. Evt. løysing må tilpassast skulen system TDV har henta inn pris frå Fjellerud for måling og generell oppussing av formingsbygget. Kostar om lag ,- AS ynskjer at nokon frå VO er med på dette då dei må aktiviserast i sommar. Desse kan då vere med Fjellerud på jobben. KV tek dette med entreprenør. 3 SHA: KV/Å V KV KV AS AS KV Veke 23 4 Kvalitetssikring: 5 Framdrift: 5.1 Ligg to til tre veker etter planlagt framdrift grunna manglande tilkomst til kjellaren for dei tekniske faga. Alle dei tekniske er no godt i gang og det er ikkje meldt om ytterlegare forsinkingar. Dei bygningsmessige entreprisene vert ferdistilte i månadskiftet juni/juli. Utomhus vil truleg gå fram til august. 6 Økonomi: 6.1 Fylgjande kontrakter med entreprenørar er Side5 Side 2

5 inngått: Riveentreprise: Norsk Sanerings Service ,- (ferdigstilt) Prefabrikert beresystem: Veidekke ,- (ferdigstilt) Grunnarbeid: TTE AS ,- Bygg: Fjellerud bygg ,- Elektro: Rauland Elektriske ,- Rør: Morgedal rør ,- Ventilasjon: Aeris ,- Heis: Heisplan ,- Utomhus: ,- 7 Byggekomiteen ynskjer eit oppsett på økonomien for å sjå korleis ein ligg an i forhold til budsjett. KV set opp til neste møte. Endringar: 7.1 Endringsmeldingar seiste tida vart gått gjennom. Må truleg gå for eit litt dyrare system for adgangskontroll for å tilpasse dette til det me allereie har på kommunale bygg. Pris ikkje avklart. 8 Teikningar/dokument: KV 9 Nye og/eller uavklara saker: 10 Anna: 11 Avtaler: 12 Merknadar: 13 Neste møte Dato: kl Stad: Møterom TDV Deltakere: Byggekomite Side6 Side 3

6 Vinje kommune Teknisk drift og vedlikehald snr.: 2012/198 Løpenr.: 11996/2013 Arkiv: 35/13 Dato: Møtereferat - Nye Åmot skule Tema: Byggekomitèmøte nr. 23 Nye Åmot skule. Dato/tid: Tysdag 6/ kl Tilstades: Aslak Ofte (AO), Kjetil Vaagen (KV), Berit Seltveit (BS), Anders Sandvik (AS), Roar Berg Hansen (RBH), Fråverande: Kopi til: Hans Kristian Lehmann, Åge Verpe Referent: Kjetil Vaagen Møteslutt: Byggekomitémøte nr 23. Forbokstavar brukast der personar er nemnt i ref. er/tema frå siste møte skrives i kursiv skrift Vinje kommune: Åge Verpe (ÅG), einingsleiar TDV Kjetil Vaagen (KV), prosjektleiar Geir Haugan (GH), prosjekteringsleiar Roar Berg Hansen (RBH), politikar Aslak Ofte (AO), politikar Anders Sandvik (AS), skulesjef Åmot skule Berit Seltveit (BS), Lærar Åmot skule Kommentarar til førre møteref: Ingen kommentarer Generelt: Det vert truleg offisiell opning av skulen AS vurderar kven som evt. skal vere med i arrangementskomiteen. Gjennomgang av prosjektet: 2.1 Parkering Parkeringsplassar ved Vinjehuset skal ikkje inn i sjølve skuleprosjektet, men vil bli eit eige prosjekt som kan køyrast parallelt. TDV ser på ev. kostnadar og vurderar dette i forhold til budsjett. Byggekomiteen ynskjer at TDV lagar ei ny sak til formannskap og kommunestyre, då den førre vart trekt etter at planutvalet eller gjekk vidare med andre løysingar. KV sjekkar om ein kan få dette opp i fyrstkommande møte etter ferien som er Adkomst for skulebuss aage.verpe@vinje.kommune.no kjetil.vaagen@vinje.kommune.no geir@selcon.no roar.berg.hansen@gmail.com aslak.ofte@vinje.kommune.no anders.sandvik@vinje.kommune.no berit.seltveit@vinje.kommune.no AS KV Side7

7 Vinje kommune har motteke ,- i trafikksikringsmidlar for snuplassen. Arbeida med reguleringsplanen pågår. Arbeida starter truleg neste veke. Oppstartsmøte avhalde med entreprenør i dag. 2.3 Utomhus: Kontrakt er inngått med Vågen og Hansen. AS ynskte at eksisterande leikeapperat køyrast opp til småskulen. Kan vere dette kostar noko ekstra då dette ikkje er medteke i anbodet. Utført. 2.9 Kinnarps er innstilt på interiørleveransen. Stort sett montert. Vert fullført ila. veka AS nemnte at det kan komme nye krav i forhold til krise- og terrorberedskap som det må takast omsyn til. Vurderar kva dette inneber saman med TDV. Truleg ligg det godt til rette for dette med dei moderne systema som er på nye skulen. Evt. løysing må tilpassast skulen system. Beredskapsplan utformast i forhold til det anlegget som er montert TDV har henta inn pris frå Fjellerud for måling og generell oppussing av formingsbygget. Kostar om lag ,- Dette er bestilt. Fullførast denne veka. 3 SHA: KV/Å V KV AS KV 4 Kvalitetssikring: 5 Framdrift: 5.1 Før skulestart gjenstår følgjande arbeider: Montering av kjøkken og møblar innandørs. fullførast inneverande veke. Asfaltering av vegar og plassar i forbindelse med skulen. startar tidleg neste veke, og vert gjort ila veke 33. Lysmaster utvendig vert montert etter at asfalt er lagt. Litt oppussing på utomhusentreprisa, samt støyp av gummibellegg som fallunderlag truleg ferdig ila veke 32 6 Økonomi: 6.1 Fylgjande kontrakter med entreprenørar er inngått: Riveentreprise: Norsk Sanerings Service ,- (ferdigstilt) Prefabrikert beresystem: Veidekke ,- (ferdigstilt) Side8 Side 2

8 Grunnarbeid: TTE AS ,- Bygg: Fjellerud bygg ,- Elektro: Rauland Elektriske ,- Rør: Morgedal rør ,- Ventilasjon: Aeris ,- Heis: Heisplan ,- Utomhus: ,- Byggekomiteen ynskjer eit oppsett på økonomien for å sjå korleis ein ligg an i forhold til budsjett. KV set opp til neste møte. Setjast opp til neste møte då ein truleg har avslutta alle entrepriser. KV 7 Spørsmål om ein skal vurdere å setje av eit beløp av prosjektkostnad til evt. ekstra kostnader/behov som dukkar opp i prøveperioden. Vurderast av byggekomiteen til neste møte. Endringar: 7.1 Endringsmeldingar seiste tida vart gått gjennom. Må truleg gå for eit litt dyrare system for adgangskontroll for å tilpasse dette til det me allereie har på kommunale bygg. Pris ikkje avklart. 8 Teikningar/dokument: Alle 9 Nye og/eller uavklara saker: 10 Anna: 11 Avtaler: 12 Merknadar: 13 Neste møte Dato: kl Stad: Åmot skule- skulesjefens kontor Deltakere: Byggekomite Side9 Side 3

9 Vinje kommune Næringskontoret TelemarkHelten AS v/per Lykke, Storgt RJUKAN Delegert sak nr. 13/24 shands. snr. Løpenr. Arkiv Dato TNI 2013/ / TelemarkHelten AS - søknad om tilskot Dokument i saka: Søknad frå TelemarkHelten AS om tilskot for Bakgrunn: TelemarkHelten AS blei etablert i 2010 med I.L.Dyre Vaa, Rauland og Tinnløypa, Rjukan som aksjonærar fordelt med 50 % på kvar. Bak Tinnløypa står Rjukan I.L., Miland I.L., Tinn I.L og Tinn snøscooterklubb. Per Lykke er styreleiar i selskapet. TelemarkHelten er ein trippel med Helterenn ( Rauland ), Helteritt ( Rjukan ) og Helteløp (vekslar mellom Rauland og Rjukan ). Helterennet og Helterittet er seedingrenn for Birkebeineren. Fyrste arrangementet var Helterenn i Selskapet arbeider no med vidareutvikling gjennom profesjonalisering av drift, sponsor- og marknadsoppgåver samt oppbygging av organisasjonskompetanse for ulike typer kommersielle arrangement innanfor konseptet. Telemark utviklingsfond har løyvd kr pr år i 3 år til dette arbeidet. Vilkåret er at Vinje og Tinn kommune deltek på same nivå. Tinn kommune har gjort vedtak om å løyve kr ,- pr år i perioden Det er viktig for Vinje kommune å ha TelemarkHelten og Haukelirennet. Dei skaper mykje merksemd og marknadsfører kommunen på ein god måte. Det er viktig å vidareutvikle arrangementa, kompetanse og styrke marknadsføringa for det er hard konkurranse innanfor dette feltet. Vinjevegen 192, 3890 Vinje Tlf Fax postmottak@vinje.kommune.no Bankgiro Organisasjonsnummer Side10

10 Einingsleiar sitt vedtak: Vinje kommune løyver inntil kr ,- pr år i i tilskot til TelemarkHelten AS v/ styreleiar Per Lykke, 3860 Rjukan. Tilskotet skal nyttast til vidareutvikling i tråd med søknaden. Med helsing Toril Nicolaisen Næringssjef Side11 Side 2

11 RAPPORTERING - Flommen våren 2013 Rapport fra: Vinje kommune Dato: 4/ Kort beskrivelse av hendelser/skader som flommen forårsaket Sagabekken i Edland tok nytt løp. Røra under den kommunale bygdevegen blei delvis tetta av stein og grus. Dette førde til at vatnet rant mot eit bustadhus. Kjellaren i huset blei fylt opp 1 meter med vatn. Det blei sett i gang graving langs bygdevegen for å få vatnet vekk frå huset. Vassføringa var så stor at vegen fekk halvert breidda si i løpet av ein time. Grus frå utgravinga av vegen rant ned mot eit industriområde og fylte opp eit gamalt verkstadbygg med ca. 30 cm grus/slam. I tillegg rant det mykje grus utover eit jorde. Jordskred i Vågslid. Om lag 400 m over garden Nesheim rasa det ut jord i ei breidde på om lag 10 meter og ca. 40 m lengde. Skredet løsna frå berget og tok med seg grus, stein, bjørkeskog og vatn nedover mot husa på garden. Det kom ein del grus ned mot husa, men gjorde ingen skade på bygningane. Stikkord: Teknisk: vannforsyning, avløp/renovasjon Kraft/tele Helse og sosial Skole og barnehage Samferdsel: veger/broer Landbruk 2. Hvilke tiltak ble iverksatt som følge av flommen? I Edland blei det oppretta vakthald eit døgn etter flaumtoppen. I tillegg blei det leigd inn gravemaskin for å renske opp i rør og grøfter i nedre del av Sagabekken. I Vågslid var kommunen, politi og vegvesenet på synfaring i området der skredet gjekk. Politiet påla dei to som budde på garden å evakuere fram til neste dag. Då komdet på plass ein geoteknikar som friskmelde området. 3. Håndtering A. Ble det satt kriseledelse? Det blei ikkje sett kriseleiing, for hendingane var ikkje større enn at den vanlege organiseringa i kommunen takla det som skjedde. Rapport flommen 2013 Side12

12 B. Dersom nei, gjennomførte dere andre former for møter/orienteringer internt? Det blei sjølvsagt orientert til kommuneleiinga og brannvesen/kommunalt tilsette blei kalla ut for å hjelpe til. 4. Samarbeid A. Ble kommunalt beredskapsråd innkalt? Nei. B. Dersom nei; gjennomførte dere andre møter/orienteringer med eksterne aktører? Politiet var inne bådwe på flaumen i Edland og jordskredet i Vågslid. 5. Kommunikasjon A. Ble kommunens hjemmeside eller sosiale medier (facebook, twitter) tatt i bruk for å informere publikum? Ja. Det blei lagt ut info på heimesida til kommunen. B. Hadde kommunen kontakt med presse (radio, aviser, tv), event. hvilke?ja. Kontakt med TV2, NRK, Ta, Varden og VTB 6. Ressurser A. Hadde kommunen behov for eksterne ressurser?leigde inn gravemaskiner i den fyrste kritiske fasen i flaumen i Sagabekken. B. Dersom ja; brukte kommunen ressursoversikten i beredskapsplanen og/eller lokalkunnskap? Lokalkunnskap. 8. ROS-analyser og beredskapsplan A. Har kommunen flom og skred i sin helhetlige ROS-analyse? Jfr. forskrift 2 Ja, i framlegget til ROS er det med. B. Har kommunen utarbeidet tiltakskort for hendelsene flom og skred? Jfr. forskrift 4 (se veileder s. 21) Ja. 7. Evaluering, jfr. forskrift 8 (se veileder s. 36) A. Har kommunen evaluert flommen? Ja. B. Har flommen ført til noen forbedringspunkter i beredskapsarbeidet? Ja. Må kanskje gå litt grundigare inn i tilakskort for flaum. C. Gir evalueringen grunnlag for endringer i ROS-analysen og beredskapsplaner? Må sjå på det og kanskje vurdere om nok omeir bør med i ROS-analysen. 8. CIM A. Brukte kommunen CIM? Ja. B. Hvis nei; hvorfor ble CIM ikke brukt Rapport flommen 2013 Side13

13 Vinje kommune Økonomi, plan og utvikling Arkiv saknr: 2013/358 Løpenr.: 10450/2013 Arkivkode: C50 Utval Møtedato Utval snr Formannskapet /48 Kommunestyret shandsamar: Dorthe Huitfeldt Møsvatn som del av søknaden til UNESCO om verdsarvstatus i Vinje? 1 Plankart heile området 2 Kart buffersone Møsvatn Dokument i saka: NESCOS_verdensarvliste/Om_UNESCOS_verdensarvliste/Hva_innebarer_statusen_som_ verdensarv+/ Waterfalls E-post frå Herdis Lien Bakgrunn: Tinn kommune, Notodden kommune, Telemark fylkeskommune og Riksantikvaren har i samarbeid etablert eit midlertidig verdsarvråd, som har som oppgåve å bistå med å få fram søknad om å få industriarven i Telemark på UNESCOs verdsarvliste. Vinje kommune er invitert til deltaking i søknadsarbeidet fordi det er eit ynskje om å ha med vasspegelen i Møsvatn som ein oppsluttande verdi til Rjukan-Notodden som verdsarv. Rådmannen har vurderte invitasjonen om deltaking i prosessen som interessant både for Møsstrond og kommunen, tilsette i administrasjonen har delteke i det midlertidige verdsarvrådet. For å søkje om verdsarvstatus krev UNESCO at det ligg føre politiske vedtak. Vedtaket skal stadfeste eit lokalt ynskje om å få verdsarvstatus. I tillegg må ein tiltre ein intensjonserklæring som skal følgje søknaden. Side15

14 Som bakgrunn for denne saka har vi teke med informasjon om kva verdsarv er, kva som er intensjonen med søknaden, kva rolle Møsvatn skal ha, korleis vi har arbeidd med prosessen/sakshandsaminga i Vinje og kva ei intensjonserklæringa er og innhaldet i denne. 1. Kva inneber statusen som verdsarv? (frå Riksantikvarens heimeside): Utgangspunktet for arbeidet med verdensarvsøknaden er å utrede den unike industrihistorien de enkelte stedene representerer. Det er et omfattende arbeid som skal ligge til grunn, og målet er at søknaden skal oversendes til UNESCO. Verdensarvstatus innebærer ikke en ny form for vern, men gir et ekstra kvalitetsstempel til området og en eksklusiv internasjonal status. En plass på listen betyr at det må foretas lokale verdivalg innen fremtidig areal- og ressursbruk. Det er viktig å unngå en utvikling som ødelegger kulturverdiene samt ha en forvaltningsplan som viser hvordan en vil ta vare på arven. En verdensarvstatus er noe et sted eller område skal ha gjort seg fortjent til å oppnå. Lokalsamfunnet må derfor vise tydelig oppslutning om, og vilje til å påta seg å beskytte og videreføre de verdiene som verdenssamfunnet mener er fremragende og universelle. Det skal rapporteres jevnlig til UNESCO om tilstand og utvikling av disse verdiene. Arealforvaltning av de nominerte områdene For å legge grunnlaget for en nominasjon, må det tidlig i prosessen gjøres en samlet gjennomgang av planstatus og verneverdier til områdene. Et effektivt vern er essensielt for verdensarvsteder. Nominasjonen må derfor vise hvordan dette blir sørget for og implementert, og en effektiv forvaltningsplan skal være utarbeidet og ligge klar ved nominasjonstidspunktet. Kulturhistorisk stedsanalyse Norsk institutt for kulturminneforvaltning (NIKU) har, fra oppdrag av Riksantikvaren, utarbeidet to kulturhistorisk stedsanalyser (DIVE-analyser for Rjukan og Notodden) som skal danne et grunnlag for det videre arbeidet med forvaltningsplanene og verdensarvsøknaden. 2. Intensjonen kring Rjukan-Notodden som verdsarv: Verdsarv Taming the Waterfalls I 2009 presenterte Norge byene Rjukan/Notodden og Odda/Tyssedal som kandidatområder til UNESCOs verdensarvliste. De ble lagt til Norges tentative liste for verdensarv som representanter for industrihistoriske kulturminner. Notodden og Rjukan Norsk Hydros anlegg for kunstgjødselproduksjon på Notodden og Rjukan i begynnelsen av 1900-tallet var norsk industri i verdensklasse. Den var basert på en norsk oppfinnelse, på norsk vannkraft og utenlandsk kapital. Norsk Hydros etablering på Notodden og Rjukan fremstår som det best bevarte eksempelet i Norge på den andre industrielle revolusjon, hvor en brukte elektrisk kraft for industriproduksjon. Dette bidro til å forandre Norge og til å skape et moderne velferdssamfunn. Nå skal dette stykke norsk historie bli en del verdens felles kulturarv! Det er en ære som åpner for mange muligheter i Telemark. Side16

15 Nominasjonssøknad Telemark fylkeskommune har siden 2010 arbeidet sammen med Riksantikvaren, Tinn kommune og Notodden kommune med en nominasjonssøknad for å få Rjukan og Notodden inn på UNESCOs verdensarvliste. Målet er å ha en søknad klar ved utgangen av Da vil en beslutning om innskriving på verdensarvlisten trolig gjøres av Verdensarvkomiteen sommeren Søknaden om verdensarvstatus bygger på fire komponenter knyttet til perioden : 1. Kraftproduksjonen. Dette omfatter dammer, tuneller, kraftlinjer og kraftstasjoner fra Møsvann til Notodden, der vannkraft ble til elektrisk kraft. 2. Fabrikkområdene. Dette omfatter Hydroparkene på Rjukan og Notodden med sin bygningsmasse, og maskinelt utstyr som lysbueovner og elektrolysører. Fabrikkanleggene sørget for produksjon av kunstgjødsel og en del biprodukter. 3. Transportåren. Dette omfatter Rjukanbanen, Tinnsjøfergene, Tinnosbanen og utskipningspunkter for industriproduktet kunstgjødsel, som ble fraktet med tog og båt ut i verden. 4. Industrisamfunnet. Dette omfatter Rjukan som såkalt company town en hel by bygd av Norsk Hydro, samt deler av Notodden. Det gjelder boliger, institusjoner, næringsbygg, veier, parker osv. som var nødvendige for at industriaksen Rjukan-Notodden fungerte som samfunn. Prosessen Oppføringen på tentativ liste i 2009 var første skritt i en lang prosess frem mot en verdensarvstatus. Nominasjonsprosessen ble påbegynt i Som en del av denne prosessen vil flere viktige kulturminner innenfor de fire pilarene få juridisk beskyttelse og status ved å bli fredet etter kulturminneloven eller gitt vern etter plan- og bygningsloven. Det er snakk om store og komplekse anlegg, som det tar tid å arbeide med. Allerede er jernbanestrekningen Tinnosbanen med stasjoner og jernbanefergene på Tinnsjøen Ammonia og Storegut fredet. Det pågår arbeid med å frede Rjukanbanen og Hydroparkene. Det er også et mål å få til turisttrafikk på Rjukanbanen og Tinnsjøen. I nominasjonsprosessen arbeides det også med internasjonale vurderinger, analyser, kartavgrensninger, fotografering, utarbeiding av forvaltningsplaner, driftskonsepter, museum, formidling og mye mer. 3. Møsvatns rolle i verdsarven og sakshandsaming i kommunen Grunngjevinga for å ha med Møsvatn er å få med historia om at vasskraftressursane kjem frå Hardangervidda: På Hardangervidda samles det enorme vannressurser, og rundt fjellplatået har det vært drevet banebrytende virksomhet basert på vannkraft, både på øst- og vestsiden. På begynnelsen av 1900-tallet startet utnyttelsen av Norges enorme vannkraftressurser for å produsere elektrisk strøm. Dette dannet grunnlaget for pionerutvikling av storskala kjemisk industri. I utgangspunktet tenkte ein å ha med heile Hardangervidda som ein buffersone for å synleggjere kor vatnet kom frå. Etter gjennomgang av realitetane fann ein ut at dette er lite realistisk og enda opp med å foreslå vasspegelen i Møsvatn. Kommunen, ved ordførar, rådmann og sakshandsamar har arrangert to folkemøte på Hovden som del av sakshandsaminga. Side17

16 På det fyrste møtet deltok 14 personar frå bygdi. Representantar frå Tinn kommune, Telemark fylkeskommune og Riksantikvaren var invitert til å informere om bakgrunn for søknaden og ynskje om og behovet for at Møsvatn blir ein oppsluttande verdi til Rjukan-Notodden som verdsarv. I møtet kom det opp konkrete spørsmål som vi synes det er rett å ta med for å synleggjere kva for uvisse som kom fram. Dei blei i hovudsak svara på av representanten frå Riksantikvaren: Blir buffersona å sjå på som ei ny vernesone? Svar: Buffersona rundt Møsvatn er ikkje vernesone, i Tinn der det er raud sone frå dammen og ned gjennom byen vil det vere ein type vern; av bygg, anlegg osv. Her kan Tinn kommune søkje midlar frå Riksantikvaren til tiltak. Poenget med buffersona i Vinje er magasinet opp til 918 m og vass- spegelen. Buffersona er ikkje regulert av eller heimla i noko lovverk. Soleis er ikkje Riksantikvaren høyringsinstans i saker. Det vil vere eksisterande lovverk som eventuelt avgrensar tiltak rundt vatnet. UNESCO stiller krav om tilrettelegging for besøkande og vil i søknaden vita korleis lokalsamfunnet klarar å handtere dette. What s in it for me/møsstrond Svar: Kommunen/bygdi kan smykke seg med statusen. Møsstrendingane kan nytte statusen til å betrenæringsgrunnlaget døme kan vere å utvikle tilbod for å ta i mot tilreisande som kjem pga av statusen. Det vil vere mogleg å søkje om midlar ved gode søknader. Tiltak knytt til moloar og køyreramper i erosjonssona på 918 m.hydro har friviljug sette av midlar og gjennomfører tiltak kvart år, kan dette hale fram? Svar: Slike tiltak er ikkje ein trussel for buffersona og verdsarvstatusen er ikkje lovheimla og er soleis ikkje høyringsinnstans. Det vil heller ikkje få konsekvensar for regulanten. Kva betyr omgrepet buffersone i verneområdet jf. MD og buffersone i dette høvet? Svar: Her er buffersoneomgrepet knytt til verdsarven og til vatnet og ikkje til bandlegging. Riksantikvaren forsikra om at dette ikkje påverkar moglegheit for næringsfiske, ferdsel, forsiktig utbygging o.a. Erfaring med av at ei sak presentert kan sjå positivt ut i dag, men at det medfører/endrar seg til å be avgrensingar i framtida, kva med dette? Svar: Statusen vil ikkje endre seg fordi UNESCO krev at ting blir som dei er. Dersom ein ynskjer å vente med og deltaka, t.d. fordi ein vil ha fleire avklaringar, er det mogleg? Svar: Nei, det er ikkje mogleg, søknadsprosessen er no. Dersom kommunen er med på prosessen, kan ein vente med å gje endeleg svar på om ein faktisk ynskjer deltaking til august/september. Kan ein melde seg ut om ein ikkje ynskjer og vere med når ein har fått statusen? Nei, ein kan ikkje stryke seg frå statusen, dette er eit kvalitetsstempel som verdssamfunnet gjev eit område. UNESCO kan trekkje tilbake statusen i visse høve. Til det andre møte 20. juni, blei alle fastbuande i den veglause delen av Møsstrond varsla med brev og fekk frist til å koma med innspel viss dei ikkje kunne møte. 7 personar frå bygdi møtte og det kom eit skriftleg innspel til fristen. Med bakgrunn i spørsmåla i fyrste møte, sende vi med eit notat i møteinnkallinga laga av Telemark fylkeskommune, som seier noko om kva statusen inneber og kva omgrepa tyder: Side18

17 Møsvatn som oppsluttande verdi Møsvatn er føreslege som ein viktig oppsluttande verdi til Rjukan-Notodden som verdsarv. Møsvatn er tenkt å representera nedslagsfeltet på Hardangervidda som naturressursen for vasskrafta og industrien som vart bygd i dalen nedafor. Det er difor den regulerte vasspegelen som utgjer den støttande verdien til verdsarven. Reguleringa fortel og om kva som blei ofra, av jord og av buplassar som måtte flyttast. Korleis det gjekk føre seg er og ein del av soga, og Møsstrondsamfunnet kan bidraga til verdsarven ved å peike på samanhengane. Utan Møsvatn blir verdsarvhistoria i alle høve fattigare. Møsvatn som oppsluttande verdi er ikkje truga på noko vis, og det er vanskeleg å sjå for seg kva som kan vere ein trussel. Det er difor ikkje naudsynt med bruk av lovverk for å sikra den verdien for verdsarven som Møsvatn utgjer, utover det lovverk som allereie gjeld for området og reguleringa. Møsvatn som oppsluttande verdi inneber altså ikkje nye føresegner og lovreguleringar. Dei oppsluttande verdiane til verdsarven må anten ligge innafor verdsarvområdet eller i buffersona. Møsvatn er difor som oppsluttande verdi foreslått innafor buffersona. Møsvatn i buffersona Buffersona omfattar landskapsromet rundt verdsarven opp til Møsvatn kor vasspegelen er grensa. Det er konturane av vasspegelen i Møsvatn ved høgste regulerte vasstand som er grensa for buffersona i Vinje. Grensa for sjølve verdsarven går ved den gamle Møsvassdammen. Det inneber at i Vinje er det berre dei få metrane av den gamle damkonstruksjonen under vasspegelen som er ein del av verdsarven. Alt frå oppsida av den gamle dammen blir liggande i buffersona. Møsvatn er i buffersona fyst og fremst for å vere oppsluttande verdi, men og for å vere eit område/ein buffer i det nordvestre hjørnet av verdsarvområdet. Møsvatn har ein plass i buffersona som er noko annleis enn dei oppsluttande verdiane som ligg i landskapsrommet rundt verdsarva. Møsvatn har ikkje aktuelle siktlinjer i eit landskapsrom inn mot verdsarven og det er lite ein kan gjere for at tiltak i Møsvatn endrar opplevinga av verdsarven. Det er difor ikkje naudsynt med bruk av lovverk for å ivareta buffersona i Vinje utover det lovverk som allereie gjeld for området og reguleringa av Møsvatn. Møsvatn som buffersone inneber altså ikkje nye føresegner og lovreguleringar. Konsekvensar/konklusjon Dersom Møsvatn blir oppsluttande verdi og del av buffersona til verdsarven, sett det ikkje grenser for dagens tillatne verksemd i området. Statusen for Møsvatn inneber at det ikkje trengs nokre nye føresegner eller bruk av ytterlegare lovverk. Møsvatn får innafor dei gitte grensene ein status knytt til verdsarv som kan nyttast til verdiskaping på det sett ein sjølv ønskjer lokalt. Historia til Møsvatn vil bli formidla som del av verdsarvhistoria, og Vinje kommune kan om dei ønskjer det, merknadsføra seg som verdsarvkommune. Det finst altså moglegheiter til å utnytte statusen til mellom anna nærings- og kulturutvikling lokalt. På det seiste møtet presenterte og representanten frå Riksantikvaren forslaget til tekst som er tenkt å følgje søknaden: Møsvatnet ble i flere omganger oppdemt til sin nåværende utstrekning. Flere sjøer og tjern er blitt demt sammen til ett. De største av disse var Storfjorden inklusive Hamrefjorden, Kråmvikvatnet og Martinsfjorden. Oppdemmingen startet i 1906 med Øst-Telemarkens Brukseierforenings regulering for fløtningsformål av hele vassdraget fra Møsvatn til Heddalsvatnet. Hydro gikk inn på eiersiden i ØTB, og sto bak utvidelser av dammen som skapte det som ble det største reguleringsmagasinet i Norge, og som i dag skal være landets 4. største magasin med et energiinnhold som tilsvarer ca GWh. Nedbørsfeltet er på 1500 km² og det kan lagres 1064 mill. m³ vann. Vannet reguleres mellom 918,5 og 900 moh., og sjøens areal kan variere sterkt; fra 78 km2 til 80,9 km2. Torvehovddammen, også kalt Nesbuktdammen, måtte bygges som en morenedam for å hindre avløp vestover mot Rauland. Dammen er plastret med stein på vannsiden, etter en forsterkning som fulgte av krav gitt på tallet. Side19

18 Reguleringen av Møsvatnet medførte at de spredte gårdene som danner bygdelaget Møsstrond måtte relokalisere beliggenheten av gårdstunene. For denne ulempen ble møsstrendingene tilkjent en samlet erstatning på kr Ingen ytterligere erstatning ble gitt da Sam Eyde og Hydro gjennomførte utvidelse av reguleringen, uten å søke konsesjon. Dette skjedde allerede i , for å komme konsesjonslovene i forkjøpet. Sam Eyde skal i forkant av reguleringen ha gått til oppkjøp av gårder langs vatnet, som det sies mellom møsstrendinger ved å snakke usant om hensikten. Gårdene ble straks solgt igjen, men da med en klausul om evig avståelse av erstatningskrav. På de neddemte arealene i vannet finnes tufter etter gårdstunene som måtte flyttes som følge av den såkalte «syndfloden». Det er bare til utvidelsen av reguleringen i at det knytter seg konsesjon som legger vilkår på regulanten. Møsstrond er det høyest beliggende bygdelaget i Norge. Ferdselen skjer på Møsvatnet, om vinteren på isen. Området har en lang bosettingshistorie. Arkeologiske forskningsprosjekter har avdekket mange spor av eldre aktivitet på de neddemte arealene langs strendene og på øyene i Møsvatn. Vi finner her et av landets rikeste områder når det gjelder jernvinne gjennom store deler av jernalder og middelalder. Bare på Tangen mellom Møsvatns to sørlige armer er det kjent mer enn 100 jernvinneplasser, de fleste nær opprinnelig strandsone. Forskere har anslått at det sannsynligvis er snakk om mer enn 1000 jernvinneplasser rundt hele vannet, på øyene og nærliggende områder. Arkeologiske undersøkelser på 1960-tallet og framover viser at jernvinna må ha vært en grunnleggende faktor for bosetninga langs Møsvatn fra om lag 500 e. Kr. og fram til Svartedauden, med et tyngdepunkt i siste del av vikingtid. Omfanget av produksjonen har vært så stor at den har levert jern til et langt større omland enn de nærliggende bygdene. Sannsynligvis er det snakk om produksjon for gavebytte eller handel over store avstander. Det er kjent en rekke boplasser fra steinalder langs Møsvatn. Disse kan hovedsakelig knyttes til jakt og fangst på rein, men det er klart at også andre av høyfjellets ressurser har vært utnyttet i denne perioden. Det er gjort funn av flere store hustufter; av disse er noen utgravd. På Mogetangen helt nord i vannet ble et hus med stolpekonstruksjon og buete langvegger gravd ut i Huset på 11 x 6 m har hatt flere ildsteder, og regnes som en hustype som var vanlig i Nord-Europa i jernalderen. Utgraving av dette funnet ga også mange løsfunn, som pilspisser og en rekke redskaper av jern, bronse og bein, og ble starten på en 20-årig arkeologisk undersøking av Møsstrond. På Hovden og Neset er det gjort funn av tufter etter en helt annen hustype, der sviller har hvilt på steinfundamenter. Huset på Hovden har hatt flere rom, trolig et laftehus som gjerne er mindre enn langhus, men som plasseres etter hverandre på rekke. Hustufta som ble utgrav på Hovden er datert til 1200-tallet. Også der ble det gjort funn av forskjellige redskaper, men en påfallende forskjell fra Mogentufta er mangelen på våpen. En liknende hustuft er funnet og utgravd på Neset, og flere er registrert uten å være utgravd. Under fjellet Viningskyrkja nord i vannet er en kirketuft og markedsplass registrert. 4. Intensjonserklæring som del av søknaden Saman med søknaden skal det følgje ei intensjonserklæring. Den er utarbeidd av det midlertidige verdsarvrådet. Vinje kommune er invitert til å slutte seg til den: Intensjonserklæringa: Rjukan Notodden er et eksempel på den banebrytende industrireisingen som fant sted ved inngangen til tallet under den såkalte «andre industrielle revolusjonen». På en tid da muligheten til å føre elektrisk kraft over store avstander var begrenset, ble produksjon og lokalsamfunn etablert der fossefallene og dermed fantes kraften. Reisingen av verdens største kraftstasjoner for sin tid i avsidesliggende dalfører under Europas største fjellplatå var i seg selv en bragd. Kunstgjødsel var etterspurt på verdensmarkedet. Kristian Birkelands oppfinnelse av lysbuemetoden for produksjonen av kunstgjødsel kombinert med Sam Eydes entreprenørskap og utenlandsk kapital ble grunnlaget for firmaet Norsk Hydro og de to industristedene Notodden og Rjukan. Hele ensemblet av kraftstasjoner, fabrikker, transportsystem og en komplett company town ble skapt under den organisatoriske rammen av ett selskap. Rjukan Notodden framstår som en framragende manifestasjon av hvordan innovasjoner, kapital og menneskelig skaperkraft formet en grunnleggende ny virkelighet tidlig på 1900-tallet. Dersom industristedet Rjukan-Notodden blir innskrevet på Verdensarvlisten, garanterer Norge at kulturminneverdiene vil bli ivaretatt i den framtidige forvaltningen av stedene. Side20

19 Notodden kommune, Tinn kommune, Telemark fylkeskommune, Riksantikvaren og Miljøverndepartementet er enige i punktene som gjengis nedenfor: Målet for verdensarvnomineringen av industristedene Rjukan Notodden er å bevare kulturminner og landskap som viser hvorfor industristedene ble etablert her og hvordan området fungerte og utviklet seg videre. Det historiske særpreget og kvaliteten skal være grunnlaget og drivkraften for utvikling av både næringsliv og samfunn så vel som kulturliv og gode levekår Industristedet skal bevares som et levende samfunn uten at de kulturhistoriske verdiene forringes Kulturmiljøene skal tas vare på slik at verdensarvverdiene ikke blir påvirket av uheldige endringer Industriarven skal forvaltes i samsvar med nasjonalt lovverk. Norges mål for verdensarvstedene er at de skal framstå som eksempler på beste praksis for vern av kulturminner og miljøer og bidra til å fremme verdensarvkonvensjonen. Samarbeid Det er vårt felles ansvar å sørge for at verdensarvstedene blir bevart og sikret. Det er også vårt felles ansvar å sikre at næringsliv kan utvikles uten å redusere de overordnede kulturminneverdiene. En felles forståelse hos alle som har interesser i området er viktig for dette samarbeidet. Et verdensarvråd skal etableres hvor alle ledd av forvaltning er representert. Samarbeidsrådet skal fremme kvalitet i alle ledd i saksbehandling som berører verdensarvområdet og dets framragende og universelle verdier, og sørge for en ensartet, forutsigbar og tydelig behandling. Samarbeidsrådet skal fremme kvalitet i alle ledd i saksbehandling som berører verdensarvområdet og dets framragende og universelle verdier, og sørge for en ensartet, forutsigbar og tydelig behandling. Samarbeidsrådet skal initiere utvikling og tydeliggjøring av verdensarvstatusen til fordel for hele området og buffersonen. Denne erklæringen er akseptert på alle politiske nivå og innarbeidet hos relevante parter. Den vil være basis for all videre forvaltning av de viktige kulturminneverdiene i området. Vurdering: Riksantikvaren seier: Verdensarvstatus innebærer ikke en ny form for vern, men gir et ekstra kvalitetsstempel til området og en eksklusiv internasjonal status. En plass på listen betyr at det må foretas lokale verdivalg innen fremtidig areal- og ressursbruk. Tilbodet om å bli del av eit verdsarvområdet er ei eingongshending. Dersom Rjukan- Notodden, med Møsvatn som oppsluttande verdi, får status som verdsarv, er det truleg blant dei siste områda i Noreg som landet vil søke slik status for. Til saman vil det då vere 10 slike stader her i landet, medan det på verdsbasis er berre om lag 900. For Rjukan og Notodden vil det å få med Møsvatn som del av historia bety mykje i følgje Riksantikvaren. Utan vatnet blir historia og soleis søknaden ufullstendig. Lokal skepsis og uvisse Dei innspela vi har fått, har utrykt skepsis og mistillit til føremålet. Dette er i hovudsak knytt til kva ei vernesone/buffersone er i denne samanheng. I tillegg er det stilt spørsmål om kva som er nytten for Møsstrondsamfunnet. Bruken av omgrepet vernesone/buffersone har truleg vore med på å gje negative assosiasjonar. I andre samanhengar betyr desse omgrepa restriksjonar i høve til tiltak og/eller vern av ulike naturkvalitetar/areal. Dei som er skeptiske/kritiske er redde for at det som ser ut til å ha ein god intensjon no, kan bli snudd til noko negativt/påføre restriksjonar og anna, over tid, altså at formålet endrar seg med tida. Tilliten til det offentlege er nok sterkt svekka og særleg med bakgrunn i erfaringar knytt til lovnadane om vidare bruksmoglegheiter ved t.d. oppretting av nasjonalparken og verneområda, og kva det faktisk har blive i ettertid. Ein føler at nok areal er bandlagt, seinst i samband med regional plan for Hardangervidda og innføring av nasjonalt villreinområde. Side21

20 Det blei visa til negative erfaringar frå m.a. Visby på Gotland som har verdsarvstatus og der delar av befolkninga no føler dette som ei belastning p.g.a. den store turisttilstrømminga. Vi har ikkje fått skriftlege innspel som utrykker seg positivt, samstundes som det var få som møtte på det seiste møte. Derfor er det vanskeleg å meine noko om heile bygdis haldning. Viss ein vågar seg på å tolke kan det tyde fleire ting: anten gjev ein opp motstand fordi kommunen gjer som den vil likevel, om det blir slik eller sånn er uvesentleg, eller det er heilt greitt og ein treng ikkje møte for å sei det. For sakshandsamar er det ikkje rett å forsøke imøtegå lokal skepsis og mistillit, derfor visar vi til det som fylkeskommunen konkluderar med i sitt notat: Dersom Møsvatn blir oppsluttande verdi og del av buffersona til verdsarven, sett det ikkje grenser for dagens tillatne verksemd i området. Statusen for Møsvatn inneber at det ikkje trengs nokre nye føresegner eller bruk av ytterlegare lovverk. Møsvatn får innafor dei gitte grensene ein status knytt til verdsarv som kan nyttast til verdiskaping på det sett ein sjølv ønskjer lokalt. Historia til Møsvatn vil bli formidla som del av verdsarvhistoria, og Vinje kommune kan om dei ønskjer det, merknadsføra seg som verdsarvkommune. Det finst altså moglegheiter til å utnytte statusen til mellom anna nærings- og kulturutvikling lokalt. Kva tyder det og taka lokale verdivalg innen framtidig areal- og ressursbruk? For Rjukan og Notodden vil bygg og installasjonar som er knyt til kraftproduksjon, kunstgjødselproduksjon, transportårer og industrisamfunn innanfor visse areal, få ei type bandlegging. Men dersom dei får verdsarvstatus, vil dei og få tilgang på midlar. Møsvaten er regulert og det er regulanten, som gjennom konsesjonane, styrer vatnet. Dei gjennomfører tiltak som før, utan innblanding frå UNESCO eller andre. Berre 1/3 av Dammen - installasjonen - ligg i vår kommune og den ligg under HRV. I Vinje er vatnet kvaliteten. Nytten for Møsstrondsamfunnet Slik vi forstår det kan statusen ikkje hindre tiltak rundt vatnet. Men dersom ein skulle gjere tiltak som UNESCO meiner endrar/øydelegg verdiane kan området misse statusen. Det er derfor ikkje bygg eller installasjonar i vår kommune som skal takst vare på, men det betyr og at tilskottspotten er avgrensa. Riksantikvaren meiner at tiltak retta mot turisme som visar fram området og fortel historia kan ved gode søknader få tilskott. Konkrete summar kan dei ikkje love. Verdsarvstader er populære turistmål og kan auke interessa for området slik at det blir interessant å utvikle næring. Erfaringar frå andre område i Noreg Rådmannen har ikkje innhenta systematiske erfaringar frå andre verdsarvområde i Noreg. Men det har vore kontakt med kommunane rundt Røros kor verdsarvområdet nyleg blei utvida. Ein av dei som driv turistverksemd ved Femunden seier at verdsarvstatusen ikkje legg hindringar i vegen for drifta, men at dei heller ikkje har merka positive verknader. Men dei vonar at statusen på lang sikt vil gje positive verknader i form av godt omdømme og positiv omtale. Det er den verknaden ein og kan sjå for seg i Vinje. Side22

21 Eit anna døme er at ordføraren i Røros brukte statusen som eit aktivt argument for å hindre at staten reduserte støtta til det lokale museet. Konklusjon: a handlar om noko uvisse i dag og moglegheiter i morgo. Ein må avgjere om ein vil gripe sjansen no eller aldri. På tross av skepsisen som har kome fram, meiner vi føremonene i framtida kan vise seg å vere større. Viss søknaden blir godkjent, vil vi få synleggjort den kostnaden kraftutbygginga har hatt for Møsstrondssamfunnet og gje bygdi den plassen den fortener i historia. Vinje kommune får ein status som både Møsstrond og kommunen på lengre sikt kan nytte som ein føremon i lokal nærings og kulturutvikling. Ein positiv haldning er og ei god hjelp for nabokommunen Tinn som har lagt mykje arbeid i å få til verdsarvstatusen. Rådmannens framlegg til vedtak: Vinje kommune takkar ja til invitasjonen om å delta i søknadsarbeidet om å få industriarven i Telemark på UNESCOs verdsarvliste. I Vinje omfattar søknaden vasspegelen i Møsvatn som ein oppsluttande verdi til Rjukan-Notodden som verdsarv. Som ein del av søknaden sluttar Vinje kommune seg til intensjonserklæringa. Rådmannen, Hans Kristian Lehmann, rådmann /s/ Side23

22 Side24

23 Side25

24 Vinje kommune Tenestetorget Arkiv saknr: 2011/2358 Løpenr.: 9527/2013 Arkivkode: U60 Utval Møtedato Utval snr Formannskapet /49 shandsamar: Ingrid Skjøtskift Årleg avgift på alkoholomsetning Vedlegg: Dokument i saka: Alkohollova med føresegner Alkoholpolitiske retningsliner for Vinje kommune Bakgrunn: Kommunen skal innkrevje ei årleg avgift på alkoholomsetting og kan endre minsteavgift i særskilte høve, jfr Alkohollova 7-1 og merknad til føresegnene 6-2. Vinje kommune har i Formannskapet sak 13/6 og Kommunestyret sak 13/12 teke avgiftene knytt til alkoholomsetning nemnde i lov og føresegner, til etterretning. Minimumsgebyr pr. år er no kr.1370,- for sal og kr.4050,- for skjenking. Alkohol i gruppe 1 har eit gebyr på kr. 0,18pr. liter for sal og kr.0,36 pr liter for skjenking Alkohol i gruppe 2 har eit gebyr på kr. 1,- pr. liter. Avgiftene skal nyttast til eit visst antall kontrollar som er nedfelt i alkohollova 1-9 og føresegner til denne, 9-7, og til rusførebyggjande arbeid i kommunen (jfr vedtekne alkoholpolitiske retningsliner). Føresegnene seier at det skal gjennomførast minst 3 gonger så mange kontrollar som det er antall løyve og minst ein gong i året på kvar stad. Ein internkontroll i året på kvar bedrift kostar 885,- kr. pr.kontroll Vanlege skjenkekontrollar (minst 3 gonger i året pr. løyve) kostar 1390,- (2 kontrollørar) Side26

25 Gjennomsnitt av avgift på dei faste skjenkebedriftene utan minstekravet på 4050,-, ville for 2012 ha vore på kr.2294,- Gjennomsnittlege utgifter per løyve per år er på kr ,-. Dette vil dekkje utgifter til 1 internkontroll og 3 skjenkekontrollar (jamfør avtale inngått mellom Vinje kommune og Securitas AS). Ingen bedrifter i Vinje med sal- eller skjenkeløyve har sessongòpe. Når ein samanliknar med avgift for eit einskild høve til tilskipingar med under 100 personar, så er denne avgifta på 500,- kr. pr tilskiping. Vurdering: Rådmannen ser at minsteprisen i dag, ikkje samsvarar med gjennomsnittleg omsetning ved skjenkebedrifter i Vinje. Samstundes er kontroll for bedrifter som er opne heile året, sett til ein gjennomsnitt på 3 kontrollar, og utgiftene ved desse skal i utgangspunktet betalast av alkoholavgifta. Om kostnadene ved kontrollar går over inntekt av alkoholavgift, må kommunen vurdere å redusere talet på kontrollar. Rådmannen går inn for ein ny fast minstepris for alle, for å imøtekoma dei med lågare omsetning enn dagens minstepris. Rådmannens framlegg til vedtak: 1. Vinje kommune ved Formannskapet, går inn for ny minstepris på årleg alkoholavgift for bedrifter med fast skjenkeløyve. 2. Ny minstepris blir kr ,-. Rådmannen, Hans Kristian Lehmann, rådmann /s/ Side27

26 Vinje kommune Tenestetorget Arkiv saknr: 2012/928 Løpenr.: 9525/2013 Arkivkode: U63 Utval Møtedato Utval snr Formannskapet /50 shandsamar: Ingrid Skjøtskift Bukkane Bruse - Søknad om fritak på alkoholomsetningsavgift Dokument i saka: Søknaden, lnr. 5527/13 Alkohollova med merknader og føresegner Alkoholpolitiske retningsliner for Vinje kommune Bakgrunn: Bukkane Bruse har søkt om fritak på den årlege alkoholomsetningsavgifta, grunna låg omsetning. Dei har skjenking gjennomsnittleg 1 gong i månaden gjennom heile året. Kommunen skal ha eit årleg bevillingsgebyr og har høve til å endre minsteavgift i særskilte høve, jfr Alkohollova 7-1 og merknad til føresegnene 6-2 Vinje kommune har i Formannskapet sak 13/6 og Kommunestyret sak 13/12 teke avgiftene knytt til alkoholomsetning, til etterretning; Minimumsgebyr pr. år er no kr.1370,- for sal og kr.4050,- for skjenking. Alkohol i gruppe 1 har eit gebyr på kr. 0,18pr. liter for sal og kr.0,36 pr liter for skjenking Alkohol i gruppe 2 har eit gebyr på kr. 1,- pr. liter. Avgiftene skal nyttast til eit visst antall kontrollar som er nedfelt i alkohollova 1-9 og føresegner til denne, 9-7, og til rusførebyggjande arbeid i kommunen (jfr vedtekne alkoholpolitiske retningsliner). Føresegnene seier at det skal gjennomførast minst 3 gonger så mange kontrollar som det er antall løyve og minst ein gong i året på kvar stad. Ein internkontroll i året på kvar bedrift kostar 885,- kr. pr.kontroll Vanlege skjenkekontrollar (minst 3 gonger i året pr. løyve) kostar 1390,- (2 kontrollørar). Beløpet for 1 internkontroll og 1 vanleg skjenkekontroll blir dag 2 275,-kr. Side28

27 Rådmannen har i ein anna sak gjort framlegg om at minsteprisen på avgifta blir sett til kr kr for skjenking Bukkane Bruse har ved siste rapportering gjeve opp omsetningstal, som utan minsteprisen i dag ville ha ført til ei årleg avgift på 595,-kr. Vurdering: Ein ser at det klart er eit skilje mellom minsteprisen og omsetning hos søkjar. Men det er etter Rådmannen si meining, ikkje rett å gje fullt fritak for avgift, da avgifta m.a. skal dekkje kontrollar. Og ein ser heller ikkje at Lov og føresegner gjev høve til dette.( 7-1 i lova og 6-1 og 2 i føresegnene). Rådmannen gjer framlegg om avgifta blir sett ned tiol ny minstepris, kr Rådmannens framlegg til vedtak: Vinje kommune ved Formannskapet vedtek skjenkeavgifta for "Bukkane Bruse" blir sett til kr Rådmannen, Hans Kristian Lehmann, rådmann /s/ Side29