Avgjørelse i tilsynssak - Stord og Fitjar legevakt Helse Fonna HF, Prehospitale tjenester - pasient
|
|
- David Egeland
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Stord og Fitjar legevakt v/legevaktsjef Postboks STORD U. off. jf. offl. 13, jf. fvl. 13 første ledd nr 1 Helse Fonna HF v/adm. dir. Postboks HAUGESUND Avgjørelse i tilsynssak - Stord og Fitjar legevakt Helse Fonna HF, Prehospitale tjenester - pasient Fylkesmannen i Hordaland viser til brev datert 21. januar 2013 fra Haugaland og Sunnhordland politidistrikt. I brevet ble vi underrettet om en hendelse den 19. januar 2013 der fikk i hjemmet. Pasienten ble etter forsøk på livreddende tiltak erklært død av lege. En time senere ble det oppdaget tegn til liv, og pasienten ble brakt til sykehus for videre behandling. Statens helsetilsyn og Fylkesmannen i Hordaland ble varslet etter spesialisthelsetjenesteloven 3-3 av Helse Fonna HF den 21. januar 2013, og saken ble sendt over til Fylkesmannen i Hordaland for videre tilsynsmessig oppfølging. Fylkesmannen skal føre tilsyn med helsevesenet og helsepersonell i fylket, jf. lov om statlig tilsyn med helse- og omsorgstjenesten 2. Saken er vurdert opp mot kravet til forsvarlig virksomhet i spesialisthelsetjenesteloven 2-2 og helsepersonelloven 4. Fylkesmannen har innhentet sakkyndig vurdering i saken. Vurderingen er gjort av professor Petter Andreas Steen. Den sakkyndige er professor i akuttmedisin ved Universitetet i Oslo, og overlege ved Prehospitalt senter, Oslo Universitetssykehus. I tillegg til våre brev er følgende dokumenter registrert i saken: 1. Brev med vedlegg av 21. januar 2013 fra Haugaland og Sunnhordland politidistrikt 2. Brev med vedlegg av 23. januar 2013 fra Helse Fonna HF. 3. Varsel og dokumentasjon av 28. januar 2013 fra Statens helsetilsyn 4. Brev med vedlegg av 30. januar 2013 fra Haugaland og Sunnhordland politidistrikt 5. Brev med vedlegg av 15. februar 2013 fra Helse Fonna HF v/klinikkdirektør Anne Hilde Bjøntegård 6. Brev med vedlegg av 18. februar 2013 fra Stord kommune v/kommunelege Lars Helge Sørheim 7. Kopi av pasientjournal fra Helse Bergen HF 8. Brev av 16. april 2013 fra Norsk Pasientskadeerstatning 9. Brev av 24. april 2013 fra Helse Fonna HF 10. Kopi av pasientjournal fra Helse Bergen HF, Hjerteavdelingen 11. Sakkyndig uttalelse av 2. mai 2013 fra professor Petter Andreas Steen 12. Kopi av pasientjournal fra Helse Bergen HF, Gastro- og akuttkirurgisk avdeling 13. Kopi av pasientjournal fra Helse Bergen HF, Hjerteavdelingen
2 14. Brev fra av 12. mai Brev med vedlegg fra av 22. mai Brev av 25. mai 2013 Fylkesmannen mener saken er tilstrekkelig opplyst, jf. forvaltningsloven 17. Kort om saksforholdet Fylkesmannen legger til grunn Saken omhandler. I Natt til den 19. januar 2013 våknet ca. kl AMK-sentralen i Haugesund ble varslet kl Da ambulanse kom frem kl var livløs, og det ble startet hjerte-lungeredning. Enda en ambulanse kom til stedet kl , og legevaktslege ankom kl KL besluttet dr. å avslutte resuscitering som da hadde pågått i ca. 41 minutter. Videre forsøk på gjenopplivning ble vurdert som nytteløst. Politiet ble varslet kl og kom til stedet ca. kl Ifølge brev fra de pårørende til Pasient- og brukerombudet i Hordaland kom pasientens foreldre til stedet ca kl Like etter kl viste livstegn. Behandlingen ble gjenopptatt. ble ekstubert og fikk hjelp til å holde frie luftveier., ble raskt transportert og kom til Stord sjukehus kl Ved innkomst Stord sjukehus er det beskrevet at. Kroppstemperaturen var. Det ble bestemt å legge pasienten i, kjøle ned og overflytte til Haukeland universitetssjukehus. Luftambulansen reiste fra Stord sjukehus ca. kl og fraktet universitetssykehus for videre behandling. til Haukeland Rettslig grunnlag I helsepersonelloven 4 står det: Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig. Helsepersonell skal innrette seg etter sine faglige kvalifikasjoner, og skal innhente bistand eller henvise pasienter videre der dette er nødvendig og mulig. Dersom pasientens behov
3 tilsier det, skal yrkesutøvelsen skje ved samarbeid og samhandling med annet kvalifisert personell. I spesialisthelsetjenesteloven 2-2 står det: Helsetjenester som tilbys eller ytes i henhold til denne loven skal være forsvarlige. Spesialisthelsetjenesten skal tilrettelegge sine tjenester slik at personell som utfører tjenestene, blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter, og slik at den enkelte pasient eller bruker gis et helhetlig og koordinert tjenestetilbud. Hva som er å regne som forsvarlig virksomhet må avgjøres konkret i hvert tilfelle. Det innebærer at lovpålagte krav og faglige normer skal følges. Forsvarlighetskravet er en rettslig minstestandard og betyr at innholdet ofte blir bestemt av normer utenfor loven. Innholdet i normen kan utledes fra anerkjent fagkunnskap, faglige retningslinjer og allmenngyldige samfunnsetiske normer. Innholdet vil således endre seg i takt med utviklingen av fagkunnskap. Normering Det finnes klart definerte retningslinjer for gjenopplivningsforsøk (resuscitering). Hvis en livløs person ikke viser tegn til bevissthet eller pust skal det først sikres åpne luftveier. Hvis pasienten fortsatt ikke puster, må det umiddelbart tilkalles hjelp og startes hjerte-lunge redning med hjertekompresjoner og innblåsninger. Hvis hjertestarter er tilgjengelig kobles denne opp og instruksjonene denne gir følges. Når helsepersonell kommer til stedet kan det gis avansert hjerte-lunge redning med bruk av hjertestarter/defibrillator, medikamenter, samt tiltak for å sikre frie luftveier og gi pustehjelp. En defibrillator vil kunne avlese eventuell hjerterytme og indikere om det er aktuelt å gi elektrisk sjokk. Underveis i behandlingen kontrolleres det jevnlig om pasienten har fått tilbake egen hjerterytme (return of spontaneous circulation, ROSC). Dette kan sjekkes ved å kjenne etter puls i halspulsåren (arteria carotis) mens man ser på skopet og bedømmer hjerterytmen, eller hvis pasienten er intubert, se etter tydelig og rask stigning av endetidal CO 2 ved kapnografi. HLR (hjerte-lunge redning) har som mål at pasienten får tilbake organisert hjerterytme og følbar puls. Hvis det ikke lykkes å få i gang egensirkulasjon, avsluttes resuscitering når det av medisinske grunner vurderes at gjenopplivingsforsøket ikke vil lykkes. Norsk Resuscitasjonsråd angir at AHLR (avansert hjerte-lunge redning) skal gis så lenge pasienten har sjokkbar rytme, til pasienten viser sikre tegn til liv (beveger seg, hoster, starter å puste normalt eller får følbar puls), til man av medisinske grunner er overbevist om at resusciteringsforsøket ikke vil lykkes eller til man er overbevist om at det er etisk galt å fortsette. Faktorer som har betydning for vurderingen kan være tid fra hjertestans til start av gjenopplivning, tid fra hjertestans til første elektrosjokk, manglende elektrisk aktivitet i hjertet (asystole), pasientens alder, kunnskap om bakenforliggende sykdom eller kjennskap til pasientens ønsker. Internasjonale retningslinjer angir at resuscitering bør fortsette så lenge det er ventrikkelflimmer. Det er akseptabelt å avslutte gjenopplivning hvis pasienten har asystole tross avansert hjerte-lungeredning i mer enn 20 minutter.
4 Fylkesmannens vurdering Vi har i tilsynssaken sett det som vesentlig å vurdere om HLR-behandlingen fra henholdsvis lege og ambulansepersonell ble utført på faglig forsvarlig måte. Vi har også vurdert om det var forsvarlig å avslutte gjenopplivningsforsøket (resusciteringen) på det tidspunktet den ble avsluttet, og om behandlingen burde ha restartet på et tidligere tidspunkt enn den ble. 1. HLR - behandlingen Ifølge journalopplysninger kom den første ambulansen til stedet 05.19, og litt senere kom enda en ambulanse samt lege. Personellet i den første ambulansen ga HLR og defibrilleringer inntil den neste ambulansen ankom. Det ble da startet intravenøs behandling og luftveishåndtering. Vår øvrige dokumentasjon viser at det inntil kl ble kontinuerlig utført avansert hjertelungeredning med hjertekompresjoner, ventilasjon med maske og bag, intubering med larynxtube, medikamenter gitt intravenøst og til sammen elektriske støt med defibrillator. På bakgrunn av dokumentasjonen i saken kan vi ikke finne holdepunkt for forsømmelse eller svikt i helsehjelpen når det gjelder den resuscitering og akuttbehandling som ble gitt. Lege og ambulansepersonellet ga etter vår vurdering akuttbehandling i tråd med faglige anbefalinger og anerkjent praksis. 2. Beslutningen om å avslutte HLR-behandlingen Vi har vurdert om det var forsvarlig å avslutte resusciteringen på det tidspunktet den ble avsluttet. Tema for vår vurdering er om beslutningen fra lege om å avslutte resusciteringen ble tatt i tråd med de gjeldende faglige retningslinjer for akuttbehandling. Dernest om ambulansepersonellet opptrådte faglig forsvarlig i denne situasjonen. Dette er en situasjonsbestemt vurdering i den forstand at det er situasjonen som helsepersonellet og pasienten var i der og da som er relevant, og ikke de svar som eventuelt kan dokumenteres i ettertid. I sin uttalelse sier legen at han kom til pasientens adresse ca. 20 minutter etter at AHLR var startet med fire ambulansepersonell.. under gjenopplivningsforsøket, som samlet varte i 41 minutter. Etter som tiden gikk vurderte legen at de ikke ville lykkes med livredningen i denne situasjonen. Legen uttaler at etter hans erfaring blir sluttresultatet alltid som forventet når pasienten får så langvarig AHLR uten å få tilbake egen hjerterytme. Følgende tilleggsmomenter ble vektlagt i beslutningen
5 og hjelpen ble gitt av et kompetent ambulanseteam. Pupiller, hjertelyd og puls ble ifølge legens uttalelse sjekket flere ganger før legen besluttet å avslutte AHLR. Beslutningen ble tatt etter at legen hadde drøftet situasjonen med ambulansepersonellet. De pårørende kom til stedet ca.15 minutter etter at beslutningen om å avslutte behandlingen var tatt. Pasienten fikk avansert hjerte-lungeredning i ca. 41 minutter. I denne perioden ble det gitt elektriske sjokk, og pasienten fikk medikamenter. EKG-utskriftene viser enten sjokkbar hjerterytme eller regelmessig elektrisk aktivitet, men det var i denne perioden ikke tegn til at pasienten fikk tilbake. Pasienten ble kontinuerlig observert og undersøkt. Etter retningslinjene hviler beslutningen om å avslutte resuscitering på legen som den faglig ansvarlige, men etter konsultasjon og helst enighet med resten av teamet. Spørsmålet ble ifølge vår dokumentasjon drøftet med ambulansepersonellet før legen tok avgjørelsen om å avslutte behandlingen. Det var ikke uenighet om beslutningen. Retningslinjene til Norsk Resuscitasjonsråd gir også et visst rom for faglig skjønn når det gjelder tidspunktet for avslutning. Legen tok en beslutning basert på en vurdering av pasientens tilstand samt sin kunnskap og mangeårige erfaring som legevaktslege. Etter hans vurdering ville fortsatt livredning overveiende sannsynlig være forgjeves. I dette tilfellet kunne legen ha avventet avslutning av resusciteringen til luftambulansen med spesialkompetanse i akuttmedisin kom til stedet. Luftambulansen var få minutter unna da resusciteringen ble avsluttet. Den sakkyndige uttaler at det i etterkant er lett å si at det var uheldig å avslutte resusciteringen hvis luftambulanselegen som antydet i dokumentasjonen bare var tre minutter unna, i stedet for å holde på til han/hun kom til stedet med høyere kompetanse. Samtidig frigjorde det en knapp ressurs når legen på stedet var overbevist om at fortsatt innsats ikke ville lykkes, og ut fra disse forutsetningene var det korrekt å avbestille luftambulansen. Vi er enige i denne vurderingen, og finner ikke grunnlag for å kritisere legen for ikke å vente til luftambulansen kom. Legen handlet i tråd med de tilgjengelige og anbefalte retningslinjer, og de ga ikke anvisning på at resusciteringen skulle fortsette på det tidspunktet den ble avsluttet. Vi mener lege beslutning om å avslutte AHLR på dette tidspunktet var forsvarlig. For ambulansepersonell er det faglig god praksis å følge og holde seg faglig oppdatert på de prosedyrer de har tilgjengelig og er opplært i. Der lege til stede i situasjonen vil legen alltid være den faglig ansvarlige for beslutninger som tas. Det vil derfor være faglig god praksis for ambulansepersonellet å avslutte gjenopplivende behandling når legen beslutter det dersom det ikke er åpenbart at legen tar feil. Ambulansepersonellet har uttalt seg i tilsynssaken. Ifølge uttalelsen ga personellet AHLR etter sine retningslinjer fra kl til kl , til sammen i 41 minutter. Legen besluttet da at livreddende tiltak skulle avsluttes. Ambulansepersonellet sier at de samarbeidet godt med legen i denne situasjonen, og de fant ikke grunn til å stille spørsmål ved legens beslutning.
6 Ambulansepersonellet har etter vår vurdering utført sin jobb i henhold til sin Medisinsk Operative Manual. De samarbeidet med en erfaren lege på stedet som de hadde erfaring med fra tidligere samarbeid ved hjertestans. Det var naturlig og fullt ut faglig forsvarlig at de ikke stilte spørsmål ved legens avgjørelse om å avslutte resusciteringen, da avgjørelsen også var i samsvar med deres retningslinjer. 3. Restart av HLR-behandlingen Etter at AHLR er avsluttet er det ifølge legens uttalelse standard prosedyre å avvente noen minutter med MP-12 tilkoblet for å bekrefte fravær av cardial elektrisk aktivitet og deretter avkoble den. Prosedyren ble fulgt i dette tilfellet. Før defibrillatoren ble slått av viser utskriften at pasienten hadde Like etter kl , over en time etter avsluttet behandling, viste livstegn Behandlingen ble da gjenopptatt, og pasienten ble transportert til Stord sykehus. Vår dokumentasjon viser et hendelsesforløp som er overraskende med en pasient som får tilbake respirasjon og sirkulasjon etter å ha vært livløs i en situasjon med hjertestans i nærmere to timer. Årsaken til at dette kunne skje er ikke klarlagt. Faktorer som kan ha hatt betydning er effekt av intensiv og kyndig resuscitering, nedkjøling av pasienten på grunn av streng vinterkulde, og. Vi har vurdert om legen i denne situasjonen burde ha tolket observasjonene som vitale tegn på liv, og restartet resusciteringen på et tidligere tidspunkt. Normen for forsvarlighet skal settes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og den situasjonen som foreligger. Legen tolket ikke hos pasienten som vitale tegn på liv, og handlet ut fra dette. Vurderingen ble foretatt på bakgrunn av legens kunnskap og erfaring med gjenopplivningsforsøk, i en situasjon der det var tatt en beslutning om å avslutte resusciteringen. Det fremgår av HLR-retningslinjene at legen selv må vurdere om det er riktig å starte HLR eller om det er overveiende sannsynlig at det vil være forgjeves, da sjansen for et godt resultat er minimal. Ifølge uttalelse fra den sakkyndige ville en lege som er spesialist i akuttmedisin sannsynligvis ha tolket disse funnene noe annerledes på bakgrunn av mer kunnskap, og restartet HLR tidligere enn denne legen gjorde. Den sakkyndiges vurderer at denne legen likevel har gitt helsehjelp innenfor det en kan forvente som anerkjent praksis for en allmennpraktiker i legevakt.
7 Vi er enige i den sakkyndiges vurdering, og finner ikke grunnlag for å kritisere denne legen for ikke å restarte HLR på et tidligere tidspunkt i denne konkrete situasjonen. Legevakten er organisert slik at allmennpraktikere går i vakt. Legen handlet ut fra sine retningslinjer, og ut fra de rolleforventninger som kan stilles til en legevaktslege. Ut fra dette mener vi det var forsvarlig at legen ikke restartet behandlingen før pasienten viste klare livstegn, i dette tilfellet ved. Ambulansepersonellet hadde ikke grunn til å stille spørsmål ved legens vurdering i denne situasjonen. Ambulansepersonellet og legen hadde vært gjennom et gjenopplivningsforsøk, pasienten var tilstrekkelig observert og undersøkt, og avgjørelsen om å avslutte forsøket var tatt. Ambulansepersonellet handlet faglig forsvarlig i denne situasjonen. Konklusjon Etter dette har Fylkesmannen i Hordaland ikke funnet / funnet at det foreligger brudd på de pliktene som gjelder i denne saken. Etter vår vurdering fikk pasient en forsvarlig behandling av lege og ambulansepersonell ved hendelsen den 19. januar Saken er endelig avsluttet og kan ikke påklages. Med hilsen Signe M. Tørresen Gajek e.f. ass. fylkeslege/seksjonsleder helse Helene Myhre rådgiver Brevet er godkjent elektronisk og har derfor ingen underskrift. Kopi:
Kravet til faglig forsvarlighet
Kravet til faglig forsvarlighet Solveig Hodne Riska Universitetslektor i helserett Universitetet i Stavanger Kravet om faglig forsvarlighet Kravet om forsvarlighet er en rettslig standard Det betyr at:
DetaljerStatlig tilsyn med kvalitet og sikkerhet i helsetjenesten
Statlig tilsyn med kvalitet og sikkerhet i helsetjenesten Kurs HMED4101/SYKVIT41314 «Kvalitet og pasientsikkerhet», Universitetet i Oslo 15. februar 2016 Ragnar Hermstad Avdelingsdirektør, avd. for spesialisthelsetjenester
DetaljerNasjonale retningslinjer betydning for helsepersonell og virksomhet
Nasjonale retningslinjer betydning for helsepersonell og virksomhet NGF Veileder i fødselshjelp 2019 Gardermoen 08.01.19 Lars T. Johansen Seniorrådgiver Statens helsetilsyn LTJ 1 Fylkesmannen og Statens
DetaljerHva innebærer kravet om faglig forsvarlighet? Gorm Are Grammeltvedt avdelingsdirektør Statens helsetilsyn
Hva innebærer kravet om faglig forsvarlighet? Gorm Are Grammeltvedt avdelingsdirektør Statens helsetilsyn Statens helsetilsyn har det overordnede faglige tilsyn med helsetjenesten i landet (tilsynsloven
DetaljerForsvarlighetskravet i helsepersonelloven. Turnuslegekurs 09.04.2014
Forsvarlighetskravet i helsepersonelloven Turnuslegekurs 09.04.2014 Helsepersonelloven - formål Bidra til sikkerhet for pasienter Bidra til kvalitet i helse- og omsorgstjenesten Danne grunnlaget for befolkningens
DetaljerForsvarlighet i helselovgivningen
Forsvarlighet i helselovgivningen Tillitsvalgtkurs trinn II 1. februar 2012 Lars Duvaland Fagsjef/ advokat Side 2 1 Hovedtema Lovgivning som virkemiddel Hvordan helsetjenesten er regulert Individansvar
DetaljerIS-5/2007. Krav til bruk av defibrillatorer (hjertestartere)
IS-5/2007 Krav til bruk av defibrillatorer (hjertestartere) Heftets tittel: Krav til bruk av defibrillatorer (hjertestartere) Utgitt: 02/2008 Bestillingsnummer: Utgitt av: Kontakt: Postadresse: Besøksadresse:
DetaljerHelsetilsynets rolle for legemiddelsikkerhet til barn.
Helsetilsynets rolle for legemiddelsikkerhet til barn. Gorm Are Grammeltvedt Avdelingsdirektør Statens helsetilsyn www.helsetilsynet.no Statens helsetilsyn oppgaver Overordnede faglige tilsyn med helsetjenesten
DetaljerFaglig forsvarlighet; pasientsikkerhet og kvalitet
Faglig forsvarlighet; pasientsikkerhet og kvalitet Kristin Bie Fagutviklingskonsulent (cand. San) Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester, Helse Fonna Hva er god kvalitet? Noe som virker og har
DetaljerNSFLIS fagkongress 25. september 2014 Alice Kjellevold
NSFLIS fagkongress 25. september 2014 Alice Kjellevold Intet er saa rummeligt som Havet Mange forstaar det slet ikke, men aldri forstaar to det på samme Maade, Thi Havet har et særskilt Ord til hver især,
DetaljerTilsynsmyndighetenes grunnlag og metode i vurdering av faglig forsvarlige tjenester
Tilsynsmyndighetenes grunnlag og metode i vurdering av faglig forsvarlige tjenester God vakt! Felles konferanse for NSF medlemmer som er ledere, verneombud og hovedtillitsvalgte, Sarpsborg 21. september
DetaljerFAGLIG FORSVARLIGHET Andres Neset ass. fylkeslege
FAGLIG FORSVARLIGHET Andres Neset ass. fylkeslege 1 Forsvarlighet i helselovgivningen Spesialisthelsetjenesteloven 2-2 Helse- og omsorgstjenesteloven 4-1 Helsepersonelloven 4 Spesialisthelsetjenesteloven
DetaljerB-HLR og D-HLR. NRR 2010 algoritme for voksne og barn
Emnekurs i akuttmedisin for allmennleger og legevaktsleger September 2014 B-HLR og D-HLR NRR 2010 algoritme for voksne og barn Ida Høy Færden Lege i Spesialisering Avdeling for Anestesi, Intensiv og Operasjon
DetaljerHelsepersonells handleplikt
Helsepersonells handleplikt av seniorrådgiver Eilin Reinaas Bakgrunnen Eksempler på vanskelige situasjoner: - Pårørendes samvær med brukere som er i heldøgns omsorg hos kommunen - Sikre selvbestemmelsesretten
DetaljerGrunnkurs. HLR m/aed og enkle hjelpemidler D-HLR nivå 2
Grunnkurs HLR m/aed og enkle hjelpemidler D-HLR nivå 2 Teoripresentasjon Erik Bronnes Akuttmedisinsk fagavdeling Tidligere utdanningsstruktur v/ BHLR DHLR AHLR grunnkurs grunnkurs grunnkurs instruktørkurs
DetaljerHvem bør gjøre hva - og når?
AHLR eller DHLR? Hvem bør gjøre hva - og når? Olav Østebø Ass. ambulansesjef Helse Stavanger HF Fagkoordinator ambulanse. Kardial hjertestans - patofysiologi Normal Sinusrytme Plutselig elektrisk kaos
DetaljerKvalifisert nivå førstehjelp
www.folkehjelp.no Kvalifisert nivå førstehjelp Utdanningsplan - KNF 1 Førstehjelp ved bevisstløshet og livløshet Kunnskapsmål 1-1-3 Medisinsk nødtelefon Kunne nummeret til medisinsk nødtelefon og vite
DetaljerDeres ref Vår ref Dato
Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 13/4846-2.10.2015 Spørsmål om plikt til å bistå pasienter med administrering av legemidler som pasientene på egen hånd har finansiert 1. Innledning Det har i media vært
DetaljerPraktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom... kommune og St. Olavs Hospital HF.
Høringsutkast 10.12.2015 Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom..... kommune og St. Olavs Hospital HF. 1: PARTER Avtalen er inngått mellom
DetaljerTurnuslegekurs
Turnuslegekurs 23.10.2013 Litt historie Pasient- og brukerrettighetene ble samlet i Pasient- og brukerrettighetsloven den 01.01.2012. Fra samme tidspunkt ble plikter og «sørge for»-ansvaret samlet i tjenestelovene.
DetaljerPlan for dagen Helsere. og saksbehandling Drammen 5. november 2014
Plan for dagen Helsere. og saksbehandling Drammen 5. november 2014 Klagebehandling Re-ng, sle-ng, journalinnsyn Ansvar og delegasjon Kjøp av tjenester fra private Erfaringer og problems=llinger 1 Behandling
Detaljer«Kva er forsvarleg helsehjelp og kva ligg i omgrepet vesentlig helseskade?»
«Kva er forsvarleg helsehjelp og kva ligg i omgrepet vesentlig helseskade?» Helse og omsorgslova kapittel 9 Pasient og brukarrettslova kapittel 4A Innlegg 7. mars 2016 Fagdag om fagleg forsvarlege tenester
DetaljerFORSVARLIGHET - om faglig kompetent og omsorgsfull sykepleie. Øyvind Nordbø, spesialrådgiver NSF NSFLIS Hamar 26. september 2019
FORSVARLIGHET - om faglig kompetent og omsorgsfull sykepleie Øyvind Nordbø, spesialrådgiver NSF NSFLIS Hamar 26. september 2019 3 NSF som profesjonsorganisasjon: To likeverdige målsettinger: - Sykepleiere
DetaljerMODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 3 BHLR/ DHLR/ AHLR
MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 3 BHLR/ DHLR/ AHLR Modul 3 Læremål Beskrive de viktigste årsakene til hjertestans Kunne starte og gjennomføre BHLR samt DHLR for sertifisert personell
DetaljerLegens juridiske ansvar håndtering når feil skjer ved bruk av legemidler uten eller utenfor godkjenning
Legens juridiske ansvar håndtering når feil skjer ved bruk av legemidler uten eller utenfor godkjenning Vårseminaret 2015: Legemidler til barn Seksjonssjef / advokat Aadel Heilemann, Avdeling for jus og
DetaljerRetningslinje- og implementeringsarbeid
Den 9. nasjonale TIPS-konferanse Tromsø 10. og 11. oktober 2013 Retningslinje- og implementeringsarbeid Direktør Jan Fredrik Andresen Statens helsetilsyn Fortiden er fremtidens utsiktspunkt. Eliezer (Elie)
Detaljer«Kva betyr forsvarleg helsehjelp og vesentlig helseskade hos pasientar med nedsett samtykkekompetanse?» Pasient og brukarrettslova kapittel 4A
«Kva betyr forsvarleg helsehjelp og vesentlig helseskade hos pasientar med nedsett samtykkekompetanse?» og Pasient og brukarrettslova kapittel 4A Innlegg 13. september 2016 Fylkesmannen i Hordaland ass.
DetaljerPårørendes roller og rettigheter
Pårørendes roller og rettigheter Pårørendesamarbeid 2016 Verktøykasse for godt og systematisk pårørendearbeid Jobbaktiv, Oslo 21. april 2016 Av Professor dr. juris Alice Kjellevold Pårørende er viktige
DetaljerNye norske guidelines for hjerte-lungeredning for voksne
Nye norske guidelines for hjerte-lungeredning for voksne Trond Nordseth Styreleder NRR, Overlege ph.d. / Førsteamanuensis St.Olavs Hospital HF / NTNU trond.nordseth@ntnu.no NRR er ikke bare en samling
DetaljerPasientrettar. Geir Sverre Braut, Stavanger universitetssjukehus. Kontorleiarkonferanse (STYRK) Stavanger, 19. september 2014
Pasientrettar Geir Sverre Braut, Stavanger universitetssjukehus Kontorleiarkonferanse (STYRK) Stavanger, 19. september 2014 Lovar som heng saman Lov om pasient- og brukerrettigheter Lov om helsepersonell
DetaljerVeileder for sakkyndig uttalelse i tilsynssaker til Statens helsetilsyn og Fylkesmannen
Internserien 6/2010 Utgitt av Statens helsetilsyn Veileder for sakkyndig uttalelse i tilsynssaker til Statens helsetilsyn og Fylkesmannen Målgruppe: Helsepersonell som påtar seg oppdrag som sakkyndig i
DetaljerSammen redder vi liv. - den profesjonelle akutthjelperen. Bjørn Jamtli, Helsedirektoratet
Sammen redder vi liv - den profesjonelle akutthjelperen Bjørn Jamtli, Helsedirektoratet Vi er gode - men vi skal bli enda bedre. "Når minuttene er avgjørende for om pasienten overlever, er det ikke mulig
DetaljerForsvarlige tjenester til personer med utviklingshemming
Foto: Camilla Knudsen Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Forsvarlige tjenester til personer med utviklingshemming Fagkonferanse 28. november 2017 v/cecilie Rønning Melø 2 Bakgrunn: Hjelpebehovet til personer
DetaljerKva ventar tilsynet seg av akuttmedisinen? (Kva er det vi ser ved tilsyn?)
Kva ventar tilsynet seg av akuttmedisinen? (Kva er det vi ser ved tilsyn?) Geir Sverre Braut assisterande direktør Statens helsetilsyn Skandinavisk akuttmedisin 2012 Gardermoen, 20. mars 2012 1 Kva er
DetaljerKan dere som ledere lære noe av tilsynsmyndighetene sin kunnskap og erfaringer. Solstrand 25.04.2016 Fylkeslege Helga Arianson
Kan dere som ledere lære noe av tilsynsmyndighetene sin kunnskap og erfaringer Solstrand 25.04.2016 Fylkeslege Helga Arianson 1 Min målsetting for dagen At dere forstår litt mer av : Styringssystem Faglig
DetaljerEvaluering av helsehjelpen ved uheldige hendelser i fødselsomsorgen
Evaluering av helsehjelpen ved uheldige hendelser i fødselsomsorgen Kvinneklinikken OUS Ullevål 14.05.19 Lars T. Johansen Statens helsetilsyn 14. mai 2019 ltj 1 «Uønsket hendelse» «...en utilsiktet skade
DetaljerForsvarleg verksemd og kompetansebehov Opningsinnlegg
Forsvarleg verksemd og kompetansebehov Opningsinnlegg Geir Sverre Braut Statens helsetilsyn Fylkesmannen i Hordaland, 9. april 2013 1 Kravet om forsvarleg verksemd (hotl 4-1) 4-1. Forsvarlighet Helse-
DetaljerÅ ha, ta og overlevere ansvar i pasientbehandling. Hva pålegges helsepersonell, og hvilket ansvar kan pasienten selv få?
Å ha, ta og overlevere ansvar i pasientbehandling. Hva pålegges helsepersonell, og hvilket ansvar kan pasienten selv få? Gorm Are Grammeltvedt Spesialrådgiver Tema Ansvar for pasientbehandlingen Kort om
DetaljerDeres ref Vår ref Dato Elisabeth Berg 08/7490-01.07.14. 1. Ansvar for logopedtjenester ved helseinstitusjoner
Norsk Logopedlag Kortbølgen 10 9017 TROMSØ Deres ref Vår ref Dato Elisabeth Berg 08/7490-01.07.14 Svar på spørsmål om logopedtjenester Vi viser til deres brev av henholdsvis 18. juni, 12. september og
DetaljerLogo XX kommune. Delavtale d2) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om planer for den akuttmedisinske kjede
Logo XX kommune Delavtale d2) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om planer for den akuttmedisinske kjede Revidert juli 2015 Versjon Dato Kapittel Endring Behandlet 2 Juli 2015
Detaljer12/1712 20.02.2013. Ombudet kontaktet A på telefon, og han uttalte da at han som regel ikke aksepterer å bli undersøkt av kvinnelige leger.
Vår ref.: Dato: 12/1712 20.02.2013 Ombudets uttalelse Saksnummer: 12/1712 Lovgrunnlag: Diskrimineringsloven 4 første ledd, jf. tredje ledd, første punktum Dato for uttalelse: 11. 02.2013 Sakens bakgrunn
DetaljerVEDTAK I STATENS HELSEPERSONELLNEMND,
VEDTAK I STATENS HELSEPERSONELLNEMND, 15.12.2008 Saksnummer: 08/142 Klager: A, født 196x. Saken gjelder: Klage over vedtak om advarsel til lege, jf. helsepersonelloven 56. Sakens bakgrunn: Klageren ble
DetaljerKravene i lovverket. Befolkningen skal få - Tilstrekkelige tjenester - Av forsvarlig kvalitet - Når det er behov for det
Forsvarlighet for virksomheter og helsepersonell Onsdag 29. mai 2013 Svein Eggen Tjenesteleverandører skal ha et internkontrollsystem som sikrer at - virksomheten drives i samsvar med regelverket - svikt
DetaljerPå go fot med fastlegen
Nasjonal konferanse Psykiske lidelser hos mennesker med autismespekterdiagnoser På go fot med fastlegen Foto: Helén Eliassen Hva vil jeg snakke om da? Fastlegens plass i kommunehelsetjenesten Fastlegens
DetaljerNår er nok nok! - om faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp
Når er nok nok! - om faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp. Sykepleiernes kjernekompetanse Sykepleierprofesjonens særegne kompetanse er rettet mot pasientens sykdom, hjelp til å gjennomføre behandling,
DetaljerJuridiske betraktninger på reisemedisin
Juridiske betraktninger på reisemedisin Oslo, 30. august 2015 Siri Næsheim Spesialrådgiver/advokatfullmektig Avdeling for jus og arbeidsliv Tema Helseretten Forsvarlighetskravet Delegasjon av oppgaver
Detaljer«Helsestasjons- og skolehelsetjenesten et høyspesialisert lavterskeltilbud» - faglig forsvarlighet
Lansering av nye nasjonale faglige retningslinjer Thon Hotel Arena Lillestrøm 13.09.2017 «Helsestasjons- og skolehelsetjenesten et høyspesialisert lavterskeltilbud» - faglig forsvarlighet Direktør Jan
DetaljerHelse og omsorgstjenesteloven 3-5. Kommunens ansvar for øyeblikkelig hjelp
Helse og omsorgstjenesteloven 3-5. Kommunens ansvar for øyeblikkelig hjelp Kommunen skal straks tilby eller yte helse- og omsorgstjenester til den enkelte når det må antas at den hjelp kommunen kan gi
DetaljerHelsejuss, klage og tilsynssaker
Helsejuss, klage og tilsynssaker Kurs i offentleg helsearbeid i kommunehelsetenesta Leikanger april 2018 ass. Fylkeslege Martin Haugen 1 Helsepersonelloven; særleg om forsvarleg hjelp, hjelpeplikt, teieplikt
DetaljerHelsetilsynets arbeid og vurdering av faglig forsvarlighet i tjenestene
Helsetilsynets arbeid og vurdering av faglig forsvarlighet i tjenestene Administrative reaksjoner Kommuneoverlegens rolle v/trude Bakke, seniorrådgiver Primærmedisinsk uke 2018 Introduksjonskurs i samfunnsmedisin
DetaljerHelserett - bruk av rettslige virkemidler i helsetjenesten. Hovedtema. Begrunnelser for rettslig regulering. Tillitsvalgtkurs trinn II
Helserett - bruk av rettslige virkemidler i helsetjenesten Tillitsvalgtkurs trinn II Lars Duvaland Avd dir, Jus og Arbeidsliv Hovedtema Begrunnelser for rettslig regulering Hvordan helsetjenesten er regulert
DetaljerAvslutning av tilsynssak brudd på spesialisthelsetjenesteloven
St. Olavs Hospital HF v/direktøren Unntatt fra offentlighet i henhold til offl. 13 jf. fvl. 13 første ledd nr. 1 Olav Kyrres gate 17 7033 TRONDHEIM DERES REF: / YOUR REF: VÅR REF: / OUR REF: DATO: / DATE:
DetaljerTjenesteavtale om innleggelse i sykehus og om samarbeid om utskrivingsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester.
.:. HELSE NORD-TRØNDELAG ~.
DetaljerKommentarer fagrådsmøte 22 jaunar 2015. Felt Navn Hjelpetekst/ svaralternativer Gjeldende definisjon
Alle pasienter som rammes av plutselig, uventet hjertestans utenfor sykehus i Norge, og der noen form for behandling startes av ambulansepersonell eller tilskuer, skal inkludert i registeret. Dette innebærer
DetaljerTjenesteavtale. mellom. Loppa kommune. Finnma kssykehuset
Tjenesteavtale nr 4 mellom Loppa kommune og Finnma kssykehuset HF om samarbeid om og beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester
DetaljerSamarbeid mellom helseforetak og kommuner
Samarbeid mellom helseforetak og kommuner Felles planlegging av akuttmedisinsk beredskap Operativt samarbeid Helgeland 80.000 innbyggere 20.000 km 2 (litt mindre enn Oppland fylke) 4 mindre byer (38.372,
DetaljerTjenesteavtale 3 og 5
+ ++ + Overhalla kommune +++ positiv, frisk og frarnsynt Tjenesteavtale 3 og 5 er hjemlet i lov 24.6.2011w 30 om helse- og omsorgstjeneste med mer 6-2 nr 3 og 5 og lov 2.7.1999 nr 61 om spesialisthelsetjeneste
DetaljerSamarbeidsrutine ved
Samarbeidsrutine ved henvisning til innleggelse ved psykiatriske avdelinger av pasienter hvor luftambulansetransport er aktuell transportmåte (Nord-Norge) UTARBEIDET AV PARTSSAMMENSATT ARBEIDSGRUPPE VIRKNING
DetaljerTjenesteavtale nr 4. mellom. XX kommune YY HF
Tjenesteavtale nr 4 mellom XX kommune og YY HF om samarbeid om og beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-5 tredje ledd 1.
DetaljerStyring og ledelse. 10.nov 2018 Fylkeslege Anne-Sofie Syvertsen 1
Styring og ledelse - om betydningen for pasientsikkerhet og kvalitet - om en egen forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten 10.nov 2018 Fylkeslege Anne-Sofie Syvertsen 1
DetaljerUtskrivningsklare pasienter noen rettslige problemstillinger
Utskrivningsklare pasienter noen rettslige problemstillinger Innlegg på møte for helseledere og kommuneleger i Telemark Vrådal 16. oktober 2018 v/seniorrådgiver Steffen Torsnes Fylkesmannen i Telemark
Detaljer- til bry, eller en strategi for pasientsikkerhet?
Ledelsesforskriften - til bry, eller en strategi for pasientsikkerhet? Fylkeslege Helga Arianson Fylkesmannen i Vestland 18.03.2019 Bakgrunn og formål Kan forskriften om kvalitet og ledelse være til hjelp
DetaljerSamhandlingsreforma, brukarmedverknad og tverrfagleg arbeid er ambisjonane for store?
Samhandlingsreforma, brukarmedverknad og tverrfagleg arbeid er ambisjonane for store? Geir Sverre Braut Statens helsetilsyn Erfaringskonferanse helsetorgmodellen Haugesund, 24. april 2013 1 Utgangspunkt
DetaljerForsvarlige helse- og omsorgstjenester: Hva ser Helsetilsynet etter? Hva finner vi?
Fylkesmannen i Sogn og Fjordane: Nettverkssamling for ledere i helse- og omsorgstjenestene Forsvarlige helse- og omsorgstjenester: Hva ser Helsetilsynet etter? Hva finner vi? Seniorrådgiver Richard H Knoff,
DetaljerDu koga sånn ja,dar e forskjillige måda å koga på (Tønes) Variasjoner over faglig forsvarlighet på intensiv.
Du koga sånn ja,dar e forskjillige måda å koga på (Tønes) Variasjoner over faglig forsvarlighet på intensiv. Vi beklager.. Faglig forsvarlighet Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav
DetaljerNasjonal prehospital akuttmedisin i støpeskjeen?
Nasjonal prehospital akuttmedisin i støpeskjeen? Innlegg på kommunelegemøtet 5. februar 2015 Utvalgsleder Ann-Kristin Olsen Det er mye på gang. Akuttutvalget Ny akuttforskrift Kvalitetsindikatorer AMK-sentralene
DetaljerHjerte-lunge-redning startet av tilstedeværende 1. Definisjon Andel pasienter med plutselig, uventet hjertestans utenfor sykehus
Nasjonalt kvalitetsindikatorsystem: Kvalitetsindikatorbeskrivelse [ID-nr] Hjerte-lunge-redning startet av tilstedeværende 1. Definisjon Andel pasienter med plutselig, uventet hjertestans utenfor sykehus
DetaljerNasjonal standard for triagering
SKADETRIAGE Nasjonal standard for triagering Masseskadetriage er et verktøy som skal sikre at man gjør best mulig for flest mulig ved hendelser der antallet pasienter overstiger de tilgjengelige behandlings-
DetaljerFagleg forsvarleg verksemd og systematisk arbeid med tryggleik og kvalitet i tverrfagleg perspektiv
Fagleg forsvarleg verksemd og systematisk arbeid med tryggleik og kvalitet i tverrfagleg perspektiv Geir Sverre Braut Statens helsetilsyn Hamar, 6. februar 2013 1 Fagleg arbeid tverrfagleg arbeid profesjonalitet
DetaljerVedtak om somatisk helsehjelp til pasient uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A
Vedtak om somatisk helsehjelp til pasient uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A NB! Les vedlagt veiledning for utfylling av skjemaet. Skjemaet
DetaljerRetningslinje 1. for. Ambulerende sykepleieteam. mellom. Akershus universitetssykehus HF. kommunene og bydelene i opptaksområdet
Retningslinje 1 for Ambulerende sykepleieteam mellom Akershus universitetssykehus HF og kommunene og bydelene i opptaksområdet Godkjent av Dato Merknad Somatikkforum Ahus og bydeler 28.8.2014 SU Ahus og
DetaljerTjenesteavtale nr 4. mellom. Målselv kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. Orn
UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVV \C3C,CA UN.yrRS,TEH-AR.,OHCeE55,_, 7MÅLSELV KOMMUNE Tjenesteavtale nr 4 mellom Målselv kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Orn Samarbeid om og beskrivelse
DetaljerSaksnr Utvalg Møtedato 76/2017 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF
Sak 76/2017 Orienteringssaker STYRESAK Saksnr Utvalg Møtedato 76/2017 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF 14.9.2017 Saksansvarlig: Gøril Bertheussen Saksbehandler: Leif Hovden Orienteringssaker
DetaljerHvorfor nasjonale veiledere og retningslinjer for tjenesteområdet? v/jorunn Lervik
Hvorfor nasjonale veiledere og retningslinjer for tjenesteområdet? v/jorunn Lervik Intensjonen med samhandlingsreformen gjeldende også for virksomhetsområdet helsestasjoner og skolehelsetjenesten Sømløst
DetaljerLedelsesforskriften til bry, eller en strategi for pasientsikkerhet?
Ledelsesforskriften til bry, eller en strategi for pasientsikkerhet? Mars 2018 Fylkeslege Helga Arianson Pasientsikkerhet Hva er det for deg der du jobber? Hvorfor valgte dere å arbeide med de temaene
DetaljerDagkirurgiske avtaler og juridisk ansvar
Dagkirurgiske avtaler og juridisk ansvar NORDAF - Vintermøte 2011 Lars Duvaland Fagsjef/ advokat Forhandlings- og helserettsavdelingen Tema Juridiske aspekter ved de daglige utfordringer ; f.eks: Informasjon
DetaljerFagleg forsvarleg verksemd og systematisk arbeid med tryggleik og kvalitet i tverrfagleg perspektiv
Fagleg forsvarleg verksemd og systematisk arbeid med tryggleik og kvalitet i tverrfagleg perspektiv Geir Sverre Braut Statens helsetilsyn Kristiansand, 24. mai 2013 1 Fagleg arbeid tverrfagleg arbeid profesjonalitet
DetaljerPasienttryggleik og kommunale øhjelp døgnplassar
Pasienttryggleik og kommunale øhjelp døgnplassar Geir Sverre Braut Helse Stavanger og Høgskolen Stord/Haugesund FOUSAMs erfaringskonferanse 19. mai 2015 Meld. St. 26 (2014 2015) Det er en forutsetning
DetaljerHvilke krav stiller Helsetilsynet til sykepleiere og hva skal til for at tilsynet blir fornøyd?
NSF Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag Lederkonferanse 22. sept. 2015 Quality Airport Hotel Værnes Hvilke krav stiller Helsetilsynet til sykepleiere og hva skal til for at tilsynet blir fornøyd? Direktør
DetaljerTall og fakta fra varselordningen
Tall og fakta fra varselordningen I artikkelen presenterer vi en oversikt over antall varsler til Statens helsetilsyn om alvorlige hendelser i spesialisthelsetjenesten, jf. 3-3a i spesialisthelsetjenesteloven,
DetaljerAlvorlige hendelser innen obstetrikk
Alvorlige hendelser innen obstetrikk Forelesning på Spesielle emner innen gynekologi og obstetrikk Universitetet i Tromsø 10. april 2014. Lars T. Johansen Seniorrådgiver Statens helsetilsyn Kan vi forhindre
DetaljerStatens helsetilsyn tilbakekalte 98 autorisasjoner og ga 114 helsepersonell advarsel i 2013
Statens helsetilsyn tilbakekalte 98 autorisasjoner og ga 114 helsepersonell advarsel i 2013 Statens helsetilsyn behandlet 363 tilsynssaker mot helsepersonell og virksomheter i helse- og omsorgstjenesten
DetaljerSamspill mellom de profesjonelle akuttmedisinske helsetjenestene og de frivillige organisasjonene: Viktige ressurser eller brysomme bedrevitere?
Samspill mellom de profesjonelle akuttmedisinske helsetjenestene og de frivillige organisasjonene: Viktige ressurser eller brysomme bedrevitere? Guttorm Brattebø Overlege, Kirurgisk Serviceklinikk Professor
DetaljerRisikovurderingar i sosial- og helsetenesta Kvifor og korleis? Geir Sverre Braut Statens helsetilsyn Vrådal, 11. oktober 2013
Risikovurderingar i sosial- og helsetenesta Kvifor og korleis? Geir Sverre Braut Statens helsetilsyn Vrådal, 11. oktober 2013 1 Tilsynsmelding 2005 Tilsyn handlar om å vise korleis forholda er i høve til
DetaljerAkuttutvalgets mandat
Akuttutvalgets mandat Befolkningsperspektivet Skole, arbeidsplasser, idrett Andre etaters rolle Frivillig sektors rolle Den akuttmedisinske kjeden (somatikk, psykisk helse og rus): Legevakt (forslag til
DetaljerNr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013
Rundskriv Nr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013 LEDERANSVARET I SYKEHUS 1. INNLEDNING Sykehusets hovedoppgaver er å yte god pasientbehandling, utdanne helsepersonell, forskning og opplæring av
DetaljerRESUSCITERING Hva gjør du når pasienten får sirkulasjon?
RESUSCITERING Hva gjør du når pasienten får sirkulasjon? Kristian Lexow, overlege Norsk Resuscitasjonsråd www.nrr.org Eldar Søreide NRR NRR 2008 2010 Hva redder liv og hjerneceller når hjertet har stoppet?
DetaljerVEDTAK OM HELSEHJELP TIL PASIENT UTEN SAMTYKKEKOMPETANSE SOM MOTSETTER SEG HELSEHJELPEN Pasient- og brukerrettighetsloven 4 A-5
Virksomhet (navn og adresse) Unntatt offentlighet, jf. offl. 13, 1. ledd, jf. fvl. 13 VEDTAK OM HELSEHJELP TIL PASIENT UTEN SAMTYKKEKOMPETANSE SOM MOTSETTER SEG HELSEHJELPEN Pasient- og brukerrettighetsloven
DetaljerVedtak om somatisk helsehjelp til pasient uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen (Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4 A)
Unntatt offentlighet, jf. offl. 13 1. ledd, jf. fvl. 13 1.ledd nr. 1 Vedtak om somatisk helsehjelp til pasient uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen (Pasient- og brukerrettighetsloven
DetaljerAlltid tilstede... En informasjonsbrosjyre om anestesisykepleie
Alltid tilstede... En informasjonsbrosjyre om anestesisykepleie Hva er historien? Allerede på slutten av 1800 tallet startet sykepleiere å gi anestesi. Den gang var det kirurgen som hadde det medisinske
DetaljerSeksjonssjef Kristin Utseth Njerve, Helseavdelingen, fylkesmannen i Oslo og Akershus
LOV 24.JUNI 2011 NR.30 OM KOMMUNALE HELSE OG OMSORGSTJENESTER Seksjonssjef Kristin Utseth Njerve, Helseavdelingen, fylkesmannen i Oslo og Akershus Ny Helse- og omsorgstjenestelov- Krav til helse- og omsorgstjenester
DetaljerNorsk Resuscitasjonsråd (NRR)
Norsk Resuscitasjonsråd (NRR) En kort presentasjon ved Kristian Lexow Leder NRR Overlege Prehospital seksjon Akuttklinikken, Stavanger Universitetssjukehus Universitetslektor UiB Norsk Luftambulanse GMS.
DetaljerForsking og utviklingsarbeid i kommunane korleis bli reelle forskingskommunar ikkje berre objekt
Forsking og utviklingsarbeid i kommunane korleis bli reelle forskingskommunar ikkje berre objekt Samhandlingskonferansen 2015 Førde, 8. april 2015 Geir Sverre Braut Forskingsavdelinga, Helse Stavanger,
DetaljerEtter alle utredningene hvor ble det av samhandlingen?
Etter alle utredningene hvor ble det av samhandlingen? Jan Erik Nilsen Daglig leder/ overlege Nasjonalt kompetansesenter for prehospital akuttmedisin Oslo universitetssykehus HF Om akuttmedisin - rapporter
DetaljerSamhandlingsreforma felles arbeid for kvalitet i helse- og omsorgstenesta
Samhandlingsreforma felles arbeid for kvalitet i helse- og omsorgstenesta Geir Sverre Braut Statens helsetilsyn Samhandling i Telemark, Vrådal 1. oktober 2013 1 Utgangspunkt for innlegget Samhandlingsreforma
DetaljerTurnuskurs for leger og fysioterapeuter. 5. april 2018 Eli Åsgård Jurist Pasient- og brukerombudet i Troms
Turnuskurs for leger og fysioterapeuter 5. april 2018 Eli Åsgård Jurist Pasient- og brukerombudet i Troms Disposisjon Henvendelser/pasientopplevelser Ombudsordningen Pasient- og brukerrettigheter Pasientopplevelser
DetaljerHelserett Sentrale pliktbestemmelser for helsepersonell. Turnusseminar onsdag Katrine Tømmerdal Nordby
Helserett Sentrale pliktbestemmelser for helsepersonell Turnusseminar onsdag 2.4.2014 Katrine Tømmerdal Nordby Litt om utviklingen på helserettsområdet Konsolidering og kodifisering Omfattende rettsliggjøring
DetaljerSamhandling forsvarlege tenester og risikostyring. Geir Sverre Braut Statens helsetilsyn Bergen, 9. desember 2013
Samhandling forsvarlege tenester og risikostyring Geir Sverre Braut Statens helsetilsyn Bergen, 9. desember 2013 1 Tilsynsmelding 2005 Tilsyn handlar om å vise korleis forholda er i høve til korleis dei
DetaljerFAGLIG FORSVARLIGHET NØDVENDIG HELSEHJELP xx.xx.20xx
FAGLIG FORSVARLIGHET NØDVENDIG HELSEHJELP xx.xx.20xx 1 Faglig forsvarlighet nødvendig helsehjelp To begreper: Faglig forsvarlig Nødvendig helsehjelp Samme innhold? 2 Faglig forsvarlighet Begrepet faglig
DetaljerSaksbehandling ved hendelsesbaserte tilsynssaker
Saksbehandling ved hendelsesbaserte tilsynssaker Mats Foshaug Assisterende fylkeslege Grunnkurs D - Samfunnsmedisin Formålet med tilsyn Identifisere uønskede hendelser og bidra til å stanse pågående uforsvarlig
Detaljer