U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Institutt for fremmedspråk

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Institutt for fremmedspråk"

Transkript

1 U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Institutt for fremmedspråk INNKALLING Møte i PROGRAMUTVALET FOR LÆRARUTDANNING torsdag 16. januar 2014, kl , seminarrom N, Sydneshaugen skole Heming Gujord Marie Von der Lippe Myriam Coco Torodd Kinn Silje Klungland Hilde Hjertager Lund Sekretær: Silje Fjærestad Tollefsen I Godkjenning av innkalling og saksliste II Godkjenning av protokoll fra forrige møte 25. november 2013 III Orienteringssaker 1. PPU-konferanse i Oslo november Partnerskoleseminar 4. og 5. desember 3. Endring i obligatoriske emner for årsstudium i spansk (vedlegg) 4. UHRs Nasjonale råd for lærerutdanning (NRLU) arrangerer seminar om innholdet i lærerutdanning og kvalitet i fagene 12. februar Seminaret holdes i Trondheim. Dette er et UiB-internt notat som godkjennes elektronisk i ephorte Institutt for fremmedspråk Telefon Telefaks Postadresse Postboks Bergen Besøksadresse HF-bygget, Sydnesplassen 7 Bergen Saksbehandler Anna Kristina Polster side 1 av 33

2 side 2 av 33 IV Saker 14/01 Overslag over driftsutgiftene til PUHF 2014 (vedlegg) (vedtakssak) 14/02 Erfaringsbasert master i undervisning studenter som ønsker å ta NORMAU651 våren /03 Ny rammeplan for lektorutdanningen (diskusjonssak) 14/04 Programsensorrapport (vedlegg) (vedtakssak) 14/05 Møteplan for våren 2014 (vedtakssak) V EVENTUELT Heming Gujord Silje Fjærestad Tollefsen

3 side 3 av PROTOKOLL Møte i PROGRAMUTVALET FOR LÆRARUTDANNING 25. november 2013, kl , HF-bygget, seminarrom 217. Til stede: Leder Heming Gujord AHKR Marie von der Lippe IF Myriam Coco LLE Torodd Kinn Fra administrasjonen Silje Fjærestad-Tollefsen (sekretær) Studentrepresentant IL Silje Klungland Meldt frafall: Fra administrasjonen Hilde Hjertager Lund (observatør) I Godkjenning av innkalling og saksliste Innkalling og saksliste godkjent uten merknader. ll Godkjenning av protokoll fra møtet 28. oktober 2013 IIl Protokoll godkjent uten merknader. Orienteringssaker 5. Dagsseminar for ansatte i lektorutdanningen 8.november november ble det arrangert et nyttig arbeidsseminar med fokus på praksis og progresjon. Myriam Coco, Marie von der Lippe og Heming Gujord deltok. 6. PPU-konferanse i Oslo november 2013 Høyskolen i Oslo og Akershus skal arrangere den årlige PPUkonferansen november. Myriam Coco og Silje Fjærestad- Tollefsen deltar. 7. Partnerskoleseminar 4. og 5. desember Praksisutvalget skal holde et partnerskoleseminar 4. og 5. desember. Myriam Coco deltar. V Saker S13/26 Implementering av ny rammeplan for lektorutdanning (diskusjonssak) november hadde arbeidsgruppen et nyttig og effektivt seminar på Voss for å utarbeide nye studieplaner for de integrerte lektorprogrammene ved HF. Seminaret ble etterfulgt av en oppsummeringsrunde på campus, og 20. november ble

4 side 4 av 33 studieplanene oversendt til fakultetet. Studieplanene ble sendt ut på høring, og fagmiljøene har frist til 27. november med å melde inn eventuelle uttalelser. Studieplanene skal sendes over til Programstyret for lærerutdanning og skal opp i fakultetsstyret 17. desember som vedtakssak. - Det ville vært ønskelig om Programstyret for lærerutdanning ved UiB hadde lagt frem en oppsummering av den forrige høringsrunden. Da arbeidsgruppen på HF utarbeidet sine utkast til programplaner, forelå det fremdeles ikke en anbefalt modell, noe som gjør implementeringsarbeidet ekstra krevende. 13/27 Emneplanendringer for NOSP210, NOSP250, NOSP310 og NORMAU641 (2 vedlegg) (vedtakssak) Programstyret for nordisk har endringer på emne som inngår i Erfaringsbasert master i undervisning, og ønsker innspill fra PUHF angående samkjøring av undervisning og vurderingsform. Vedtak: PUHF har forståelse for at LLE ut fra ressurssituasjonen ser behov for å samkjøre undervisningen for NORMAU-studenter med undervisning for nærstudenter. Det må imidlertid tas høyde for at studentgruppene arbeider under ulike vilkår. PUHF anbefaler at samkjøring av undervisning blir evaluert ved utgangen av vårsemesteret Det anbefales at eksisterende vurderingsordning føres videre. IV EVENTUELT Dato for neste møte i PUHF er 13. januar Heming Gujord Silje Fjærestad Tollefsen

5 side 5 av 33 Det humanistiske fakultet Det psykologiske fakultet Studieadministrativ avdeling Referanse Dato 2010/8615-ANNPO Orientering om endring i krav for kvalifisering til opptak til PPU - spansk Høsten 2013 vedtok programstyret for spansk språk og latinamerikastudium endringer i kravet for hvilke spanskemner som kvalifiserer til opptak til PPU. Til nå har det vært krav om at SPLA105 eller SLAN640 (nettspansk) måtte inngå som 15 av de 60 studiepoengene en trenger i spansk for å kvalifisere til PPU. Fra vårsemesteret 2014 av gjelder ikke dette lenger, og en har nå endret teksten i emnebeskrivelsene og studieprogrammene til at SPLA105/SLAN640 kun er anbefalt som 15 av de 60 studiepoengene en trenger for å kvalifisere til opptak til PPU. Endringen er vedtatt i UUI ved Institutt for fremmedspråk, og ble også oversendt til Det humanistiske fakultetet i forbindelse med studieplanendringene for våren Vedlagt finner dere oppdatert studieplan for BAHF-SPLA og oppdatert generell fagomtale/presentasjon av Nettspansk. Vedlagt er også emnebeskrivelser for SPLA105 og SLAN640, gjeldende fra og med våren Alle endringene er lagt inn i FS for våren 2014, med unntak av endringene i den generelle fagomtalen/presentasjonen av Nettspansk. Vi ber derfor om at rette vedkommende legger inn/oppdaterer til den nye teksten. Alle endringene er markert i rødt. Vennlig hilsen Hilde Elin Haaland-Kramer studieleder Anna Kristina Polster studiekonsulent 5

6 side 6 av 33 Bachelorprogram i spansk språk og latinamerikastudium Godkjent i UUI, IF Gjeld fom v14 Programnamn, norsk Bachelorprogram i spansk språk og latinamerikastudium Programnamn, engelsk Bachelor s programme in Spanish language and Latin American studies Undervisningsspråk Undervisningsspråket på spanskemna er spansk. For alle andre fagemne, sjå den einskilde emneplanen. Studiepoeng 180 Mål og innhald Bachelorprogram i spansk språk og latinamerikastudium tilbyd ei rad emne som alle fokuserer på den spanskspråklege delen av Latin- Amerika. Tre hovuddisiplinar går inn i studiet: (1) språk, (2) litteratur og (3) historie og kulturkunnskap. Undervisninga i spesialiseringsfaget går føre seg på spansk. Studiet har både eit praktisk og eit teoretisk siktemål: Det skal leggja til rette for å øva opp språklege evner og utvikla forståinga av lingvistiske, kulturelle og litterære fenomen. På den måten er det både reiskapsfag for utdanning til yrke som krev solide kunnskapar om Latin-Amerika, og eit grunnlag for vidare fordjuping innan dei ulike forskingsfelta i latinamerikastudiet. Læringsutbytte Spansk språk og latinamerikastudium kan med utbyte kombinerast med andre språkfag, allmenn litteraturvitskap, lingvistikk, historie, sosialantropologi, samanliknande politikk, medievitskap eller geografi. Emne frå faget går inn i fleire av dei tilrådde bachelorprogramma ved Det humanistiske fakultetet. Kombinasjonar som femner om utdanning frå andre fakultet, eller frå institusjonar utanfor universitetet, er òg moglege. Kunnskap Kandidaten skal 1) ha brei generell kunnskap om sentrale tema, teoriar, problemstillingar, prosessar, verkty og metodar innan spansk språk og latinamerikansk kultur/historie og litteratur. 2) kjenna til forskings- og utviklingsarbeid innan faget. 3) kunne oppdatera kunnskapen sin innan fagområdet. Dugleik/Ferdigheiter Kandidaten skal 6

7 side 7 av 33 1) kunne arbeida sjølvstendig med problemstillingar på grunnlag av faglege kunnskapar. 2) kunne skjøna og bruka moderne spansk munnleg og skriftleg. 3) bruke kunnskapane sine kritisk og reflektera over eigen fagleg praksis innafor: a) grammatikk med særleg vekt på latinamerikanske variantar (morfologi, syntaks), i tillegg til b) semantikk, pragmatikk, dialektologi, målsoge eller omsetjingsteori. 4) kunne gå vidare med eiga kompetanseutvikling og spesialisering på ein sjølvstendig måte innafor alle tre disiplinane. Generell kompetanse Studenten skal 1) kunne oppnå læringsutbyttet gjennom å studera sentrale tema og problemstillingar i spansk språk og språkvariantar i dei spansktalande samfunna, kulturane og/eller litteraturen i Latin-Amerika, og på same tid få innsyn i ulike fagtradisjonar og deira måte å tilnærma seg Latinamerika på. Til dømes kan eit tema frå latinamerikansk litteratur vera ein periode, ein genre, ein nasjonallitteratur eller liknande, henta frå eit tekstutval frå 1492 og fram til vår eiga tid. 2) kunne nytta ein kombinasjon av fag i spesialisering og frie studiepoeng i vidare utdanning eller yrkesplanar. 3) kunne formidla sentralt fagstoff som teoriar, problemstillingar og løysingar både skriftleg, munnleg og gjennom andre relevante uttrykksformer. Opptakskrav Generell studiekompetanse eller realkompetanse. Tilrådde forkunnskapar Spansk innføringskurs eller kunnskapar tilsvarande Spansk nivå II frå vidaregåande skole. All undervisning på emna som inngår i spesialiseringa i spansk språk og latinamerikastudium, foregår på spansk. Innføringsemne Bachelorprogrammet i spansk språk og latinamerikastudium inneheld 30 studiepoeng med innføringsemne (førstesemesterstudiet) og er sett saman av: Examen philosophicum Akademisk skriving Tekst og kultur eller Språk og kommunikasjon Språk og kommunikasjon er sterkt tilrådd. 7

8 side 8 av 33 Bachelorgraden kan ikkje innehalda meir enn 30 studiepoeng innføringsemne. Obligatoriske emne/spesialisering Bachelorprogrammet i spansk språk og latinamerikastudium er 3-årig (180 studiepoeng). Programmet skal innehalda inntil 30 studiepoeng med innføringsemne (ex.phil. og ex.fac.), og 90 studiepoeng med spesialisering i spansk språk og latinamerikastudium. Dei siste 60 studiepoenga er frie. Ei godkjend spesialisering i spansk språk og latinamerikastudium utgjer normalt opptaksgrunnlaget for mastergrad. I bachelorprogram i spansk språk og latinamerikastudium vil dei 90 studiepoenga i spesialiseringa normalt innehalda fire av fem av dei følgjande emna på 100-nivå: SPLA101, SPLA102, SPLA103, SPLA104, SPLA105; eitt av emna SPLA201, SPLA202, SPLA203 og eitt av emna SPLA251, SPLA252 SPLA253. Ein kan ikkje ta både SPLA201 og SPLA251 eller både SPLA202 og SPLA252 eller både SPLA203 og SPLA253. Emna med oppgåve som vurderingsform (SPLA251, SPLA252 eller SPLA253) oppfyller kravet om eit sjølvstendig skriftleg arbeid på 15 studiepoeng. For å kvalifisera til opptak til PPU-studiet er det eit krav at ein har fullført fire emne på 100-nivå. SPLA105 er tilrådd som eitt av dei fire emna. Studentane kan eventuelt velja å byta ut eitt av emna SPLA201, SPLA202 eller SPLA203 med emnet TRANSHF. Innføringskurs inngår ikkje i dei 90 studiepoenga som utgjer spesialiseringa i faget. Tilrådde valemne Bachelorprogrammet i spansk språk og latinamerikastudium har 60 frie studiepoeng. Studenten kan velja emne innanfor skulefag, språkfag, historie- og kulturfag, estetiske fag eller andre fag som er relevante for studenten si vidare utdanning eller yrkesplanar. 8

9 side 9 av 33 Rekkjefølgje for emne i studiet Døme på rekkjefølgje for emne i studiet: 1. semester (H): Førstesemesterstudiet ex.phil. og ex.fac. (30 sp) 2. semester (V): SPLA101 Spansk språk I (15 sp) SPLA103 Latinamerikansk kulturkunnskap (15 sp) 3. semester (H): To av tre emne: SPLA102 Latinamerikansk litteratur (15 sp) og/eller SPLA104 Kultur og samfunn i Latin-Amerika (15 sp) og/eller SPLA105 Spansk språk II (15 sp) 4. semester (V): Eitt av tre emne: SPLA201 Fordjuping i spansk språk og omsetjing (15 sp) og/eller SPLA202 Fordjuping i latinamerikansk litteratur (15 sp) og/eller SPLA203 Fordjuping i latinamerikansk kulturkunnskap (15 sp) Eitt av tre emne: 9

10 side 10 av 33 SPLA251 Fordjuping i spansk språk og omsetjing (15 sp) og/eller SPLA252 Fordjuping i latinamerikansk litteratur (15 sp) og/eller SPLA253 Fordjuping i latinamerikansk kulturkunnskap (15 sp) Ein kan ikkje ta både SPLA201 og SPLA251 eller både SPLA202 og SPLA252 eller både SPLA203 og SPLA semester (H): Frie studiepoeng eller delstudium i utland (30 sp) 6. semester (V): Frie studiepoeng eller delstudium i utland (30 sp) Studentar kan sjølv velja om dei vil studera i den tilrådde rekkjefølgja eller om dei vil byta om på rekkefølgja av spesialisering og frie studiepoeng. Ein må då vera merksam på at alle emne har faste undervisningssemester. Det er uansett tilrådd at ein fullfører 100-nivå i spansk språk og latinamerikastudium før ein tar fatt på 200-nivå. Krav til progresjon i studiet Delstudium i utlandet For ein fulltidsstudent er normal studieprogresjon 30 studiepoeng kvart semester. Du kan ta delar av bachelorutdanninga di som utvekslingsstudent i eit anna land. Du kan velja blant Universitetet i Bergen sine avtalar i heile verda, anten for å studera innan spesialiseringa i programmet, eller for å ta frie studiepoeng i graden. Emna må godkjennast på førehand av UiB. Det er tilrådd at delstudium i utlandet blir lagt til eit spansktalande land. Universitetet i Bergen har fleire utvekslingsavtalar med universitet i Spania og Latin-Amerika. 10

11 side 11 av 33 Studentar som ønskjer å dra på utveksling som del av spesialiseringa, blir tilrådd å gjera dette på 200-nivå. Ein kan òg reise ut og ta frie studiepoeng. Det er tilrådd å samtala med studierettleiar eller ein fagperson i planlegginga av delstudium i utlandet. Undervisningsmetodar Programmet omfattar ulike undervisningsformer; til dømes førelesingar, seminar, gruppeundervisning og individuell rettleiing. Sjå emneplanen for det einskilte emnet. Rettleiing per e-post/telefon blir normalt ikkje gitt. Vurderingsformer Karakterskala Gjennom programmet blir studentane prøvd på ulike måtar, eksempelvis ved mappevurdering, skuleeksamen, semesteroppgåve og munnleg prøve. Sjå emneplanen for det einskilte emnet. Ved sensur av emna i programmet kan det bli nytta ein av to karakterskalaer: 1) A-F, der F er stryk 2) Greidd/ikkje greidd Sjå emneplanen for det einskilde emnet. Kompetanse for vidare studium Yrkesvegar Evaluering Oppstart Bachelorprogrammet i spansk språk og latinamerikastudium kvalifiserer for opptak til masterprogrammet i spansk språk og latinamerikastudium. Internasjonalt samarbeid og samkvem skaper aukande etterspurnad etter kompetanse i spansk språk og latinamerikansk kultur og historie. Av relevante yrkesalternativ kan nemnast: omsetjingsarbeid, bibliotek, massemedia, forlag, reiseliv, næringsliv, offentlege institusjonar (medrekna utanrikstenesta), hjelpearbeid og liknande. Spansk er dessutan valfritt undervisningsfag i grunnskolen og vidaregåande skule. 60 studiepoeng på 100-nivå i spansk språk og latinamerikastudium, med SPLA105 i emnekrinsen, gir formell kompetanse for denne undervisninga. Evaluering av programmet vert gjennomført i tråd med UiBs kvalitetssikringssystem. Haust 11

12 side 12 av 33 Undervisningsstad Programansvarleg Bergen Institutt for framandspråk Administrativ ansvarleg Studierettleiar ved Institutt for framandspråk. E-post: 12

13 side 13 av 33 Emnekode Emnenamn Name of course unit SPLA105 Spansk språk II Spanish Language II Studiepoeng 15 Undervisningssemester Undervisningsspråk Studienivå Krav til studierett Mål og innhald Haust Spansk Bachelor Emnet er ope for alle med ein studierett ved UiB. SPLA105 omfattar grammatikk, fonetikk og praktisk språkbruk. Emnet byggjer på SPLA101. Grammatikkstudiet gir ei grundig innføring i moderne spansk grammatikk og syntaks med særleg fokus på skilnader mellom norsk og spansk. Fonetikkstudiet gir ei innføring og fordjuping i moderne spansk fonetikk, med særleg vekt på latinamerikanske språkvariantar. Det blir òg gitt ei innføring i fonetisk teori og metode. I tillegg blir det praktiske øvingar i språkbruk, medrekna omsetjing til og frå norsk. Læringsutbyte/resultat Kunnskap Dugleik Grunnkompetanse Studentane skal gjennom grammatikkstudiet og kurset i praktisk språkbruk vinna kunnskap om og øva seg opp i bruk av spansk grammatikk og syntaks og kunna bruka denne kunnskapen i praksis, gjennom produksjon av eigne tekstar og omsetjing til og frå norsk. Fonetikkstudiet skal gi studentane eit grundig bilete av dei ulike fonetiske variantane i spansk språk, samt øva studentane opp til å kunna identifisera desse variantane. Dei skal kunna vidareutvikla kunnskap, dugleik og forståing gjennom vidare studium og yrkesliv. Det er tilrådd å ta SPLA105 som eitt av fire emne på 100-nivå for opptak til PPU. For å kvalifisera for opptak til PPU-studiet må SPLA105 gå inn som emne på 100-nivå. SPLA101 åleine kvalifiserer ikkje for opptak til PPU-studiet. 13

14 side 14 av 33 Tilrådde forkunnskapar Krav til forkunnskapar Overlapp Undervisning og omfang Type Timar pr veke Veker Studentane bør ha fullført EXFAC00SK Språk og kommunikasjon og SPLA101 Spansk språk I eller ha tilsvarande kunnskapar. Ingen formelle krav, men all undervisninga skjer på spansk og føreset spanskkunnskapar som svarar til SPLA101. SLAN640 Undervisninga i grammatikk blir gitt i form av førelesingar to timar i veka i 12 veker. Det blir undervist i sentrale delar av pensum og oppgåveløysing. Praktiske øvingar i grammatikk er knytte opp til førelesingane. Undervisninga i fonetikk blir gitt i form av førelesingar to timar i veka i 12 veker. Det blir undervist i sentrale delar av pensum. Praktiske øvingar i fonetikk er knytte opp til førelesingane. Det blir gitt gruppeundervisning med fokus på praktisk spansk to timar i veka i seks veker (3 grupper). Obligatoriske arbeidskrav Vurderingsformer I løpet av semesteret skal studentane skriva tre oppgåveutkast; eitt i fonetikk, eitt i grammatikk og eitt i praktisk spansk, som dei til fastsette fristar skal levera til lærarane via KARK for kommentar. Mappevurdering Studentane skal arbeida vidare med to av utkasta nemnde under obligatoriske arbeidskrav og levera endeleg versjon av desse oppgåvene saman med eit refleksjonsnotat i ei endeleg mappe på slutten av semesteret, og denne mappa utgjer vurderingsgrunnlaget for emnet. Refleksjonsnotatet skal vera på om lag 2400 ord og skal skrivast på spansk. Mappa får ein samla karakter som blir sett på grunnlag av både innhald og språk. Karakterskala Ved sensur av emnet nyttar ein karakterskalaen A-F, der F er stryk. Læremiddelomtale Undervisningsstad Emneevaluering Kontaktinformasjon Bergen Undervisninga blir evaluert i tråd med UiB sitt kvalitetssikringssystem. 14

15 side 15 av 33 SPANSK SPRÅK OG LATINAMERIKASTUDIUM - Nettspansk Portón Español Generell fagomtale/presentasjon Studentane skal først og fremst øva opp dei praktiske evnene i språket og få innsyn i moderne spansk språk. Dei skal vinna kunnskap om samfunn, historie, litteratur og kultur i dei spansktalande landa i Latin-Amerika. Vidare skal dei utvikla ei sjølvstendig og reflekterande haldning til stoffet og dei bør halda seg orienterte om dei spanskamerikanske samfunna under heile studiet gjennom å følgja med i spanskspråklege aviser og tidsskrift. Nettspansk (spansk språk og latinamerikastudium over Internett) er lagt til rette som eit deltidsstudium (50 prosent) med fire emne. Kvart emne går over eitt semester. Kvart emne svarar til femten studiepoeng og blir avslutta med munnleg eller skriftleg eksamen. Kandidatane kan bruka eittspråkleg (spansk-spansk) og tospråkleg ordbok godkjend av fagmiljøet på den skriftlege eksamensdagen. Undervisninga i kvart emne strekkjer seg over eitt semester, med synkron undervisning over Internett, nettkollokvier, asynkrone diskusjonsfora og nettbaserte oppgåver til sjølvstudium. Krav for opptak til Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) ved UiB med spansk som undervisningsfag er 60 studiepoeng i faget (sjå: lenke). Desse emna kan inngå i dei 60 studiepoenga: SLAN611, SLAN612, SLAN613, SLAN614 og SLAN640. Det er tilrådd at to av emna er språkemne. Tilrådde forkunnskapar: Studiet legg til grunn forkunnskapar som svarar til språknivå 2 i spansk frå den vidaregåande skolen. Studentar som ikkje har slike kunnskapar, kan søke opptak til UiB sitt eige tilbod om nettbasert innføringskurs i spansk (LibroELE). Meir informasjon: Studentane er i alle høve sjølv ansvarlege for å skaffe seg tilstrekkelege forkunnskapar på eiga hand. Krav til forkunnskapar: Generell studiekompetanse eller realkompetanse. Omfang: Samla pensum for dei fem modulane er på om lag sider. Emneoversyn: SLAN611 Spansk språk og omsetjing, 15 stp Undervisning: kvart haustsemester Vurderingsform: ein seks-timars skriftleg eksamen SLAN612 Latinamerikansk historie, 15 stp Undervisning: kvart vårsemester Vurderingsform: eit skriftleg arbeid over fire veker SLAN613 Kultur og samfunn i Latin-Amerika, 15 stp Undervisning: kvart haustsemester. Vurderingsform: ei seminaroppgåve og ein munnleg eksamen SLAN614 Latinamerikansk litteratur, 15 stp Undervisning: kvart vårsemester Vurderingsform: mappevurdering SLAN626 Kultur og samfunn i Spania, med vekt på munnleg kompetanse, 15 stp Undervisning: kvart vårsemester Vurderingsform: ei seminaroppgåve og ein munnleg eksamen SLAN640 Fordjuping i spansk språk, 15 stp Undervisning: kvart vårsemester Vurderingsform: mappevurdering 15

16 side 16 av 33 SLAN641 Fordjuping i latinamerikansk litteratur, 15 stp Undervisning: annakvart haustsemester (første gang hausten 2011) Vurderingsform: rettleidd oppgåve og ein munnleg eksamen SLAN642 Fordjuping i latinamerikansk kulturkunnskap, 15 stp Undervisning: annakvart haustsemester (første gang hausten 2012) Vurderingsform: rettleidd oppgåve og ein munnleg eksamen Det blir gitt bokstavkarakterar i alle emna. Studentane kan ta emna i den rekkjefølgja dei ønskjer, men instituttet rår studentane til å ta dei i den rekkjefølgja som er vist ovanfor. Pensum: Samla pensum for dei fire emna er på om lag sider. 16

17 side 17 av 33 Emnekode Emnenavn Name of course unit SLAN640 Fordjuping i spansk språk Studies in Spanish language Studiepoeng 15 Undervisningssemester Undervisningsspråk Studienivå Fagleg overlapp Krav til studierett Vår Spansk Bachelor SPLA105, SPLA201/SPLA251 Emnet er ope for dei som har fått tildelt EVU-rett til emnet etter søknad og opptak gjennom SEVU. Mål og innhald SLAN640 er eit fordjupingsemne i spansk språk på 15 studiepoeng. Emnet inneheld tre delar: spansk grammatikk med vekt på syntaks, fonetikk og omsetjing. Det blir lagt særleg vekt på latinamerikansk spansk og kontrastive aspekt mellom spansk og norsk. Læringsutbyte/resultat Kunnskap Dugleik Grunnkompetanse SLAN640 er tilrådd som eitt av emna i spansk på til saman 60 studiepoeng for å kvalifisere til opptak til PPU-studiet ved Universitetet i Bergen. Studentane skal ha brei generell kunnskap innafor disiplinen. Dei skal bruka sine kunnskapar kritisk og reflektera over eigen fagleg praksis. Emnet skal leggja til rette for fordjuping i: A) Grammatikk med særleg vekt på latinamerikanske variantar (morfologi, syntaks). B) Fonetikk med særleg vekt på latinamerikanske variantar. Fonetisk teori og metode. C) Skilnader mellom spansk og norsk språk. Studentane skal sjølvstendig kunna halda fram eiga kompetanseutvikling og spesialisering. Emnet kan søkjast innpassa i ei spesialisering i spansk språk og latinamerikastudium i ei bachelorgrad ved UiB. Saman 17

18 side 18 av 33 Tilrådde forkunnskapar Fagleg overlapp Krav til forkunnskapar Undervisning og omfang Type Timar i veka Tal på veker Obligatoriske arbeidskrav Vurderingsformer Karakterskala Læremiddelomtale Undervisningsstad Emneevaluering Kontaktinformasjon med SPLA101 eller SLAN611 kvalifiserer SLAN640 for opptak til PPU-studiet ved Universitetet i Bergen. SLAN640 baserer seg på spanskkunnskapar som svarar til emna på 100-nivå i spansk språk og latinamerikastudium/nettspansk. Undervisninga byggjer vidare på SLAN611. SPLA105, SPLA201/SPLA251 Ingen Undervisninga er organisert som seminar over Internett, og går over åtte veker, med to undervisningstimar i veka. Det er ei obligatorisk samling på to dagar i Bergen, ved oppstart av kurset. Det er obligatorisk å møta på oppstartssamlinga i Bergen. Fråver blir kun godskrive med gyldig dokumentasjon (sjukemelding og liknande). I løpet av semesteret skal studentane skriva tre oppgåveutkast; eit i fonetikk, eit i grammatikk og eit i omsetjing, som dei til fastsette fristar skal levera til lærarane via Mi Side eller KARK for kommentarar. Studentane skal arbeida vidare med to av utkasta nemnte under Obligatoriske arbeidskrav og levera endeleg versjon av desse oppgåvene i ei endeleg mappe på slutten av semesteret. Denne mappa utgjer vurderingsgrunnlaget for emnet. Saman med oppgåvene skal studentane skriva eit refleksjonsnotat som gjer greie for prosessen med oppgåvene. Refleksjonsnotatet skal vera på om lag 2400 ord og skal skrivast på spansk. Mappa får ein samla karakter som blir sett på grunnlag av både innhald og språk. Ved sensur av emnet nyttar ein karakterskalaen A-F, der F er stryk. Pensum inneheld lærebøker i grammatikk, fonetikk og spanskamerikansk språk, samt eit utval artiklar om omsetjing og kontrastive aspekt. Bergen/Internett Undervisninga blir evaluert i tråd med UiB sitt kvalitetssikringssystem. 18

19 side 19 av 33 14/01 Overslag over driftsutgiftene til PUHF 2014 (vedlegg) (vedtakssak) I 2013 fikk PUHF tildelt kr i driftsmidler. Fakultetet har også i år satt av midler til PUHF, men ønsker en oversikt over utgiftene for inneværende år før tildelingen finner sted. Administrativ koordinator har utarbeidet et overslag over driftsutgiftene til PUHF i Forslag til vedtak: Overslaget over driftsutgiftene til PUHF i 2014 blir redigert i tråd med eventuelle merknader som kommer frem i møtet, og sendes til fakultetet for godkjenning. 19

20 side 20 av 33 DRIFTSUTGIFTER FOR PUHF Arrangeme Utgifter nt Fagdidaktiske Programsamlinkonferanskonferansbord Lektor- PPU- Jule- diverse konferanser utgifter Fly tur/retur 1 pers Fly tur/retur 2 pers. Fly tur/retur 3 pers Kursavgift 1 pers Kursavgift 2 pers. Kursavgift 3 pers Overnatting 1 pers Overnatting 2 pers. Overnatting 3 pers Mat/drikke 1500 Diverse Sum total Sum Fagdidaktiske konferanser 2. Programsamling våren støtte til Fagutvalget for integrert lektorutdanning (FIL). PUHF forutsetter at MN og HF deler utgiftene. 3. Nasjonal lektorkonferanse. Holdes i Bergen Årlig PPU-konferanse. Arrangeres av HiB Julebord for studenter og ansatte i regi av FIL. 6. Andre arrangement der PUHF bør delta eller er ventet å bidra. 20

21 side 21 av 33 14/02 Erfaringsbasert master i undervisning studenter som ønsker å ta NORMAU651 våren 2014 To studenter på Erfaringsbaserte masterprogram i nordisk var i permisjon høsten 2013, og ønsker å ta NORMAU651 våren 2013, slik at de kan starte masteroppgaven høsten Det erfaringsbaserte masterprogrammet i nordisk er lagt opp slik at NORMAU651 ikke går i vårsemesteret. Det vil si at det ikke er noen obligatorisk samling, som er nødvendig for å ta eksamen i emnet. Forslag til vedtak: Studenter på de erfaringsbaserte mastergradsprogrammene som kommer tilbake etter permisjon, bør så vidt mulig fases inn i programmet på det stedet de var da de gikk ut i permisjon. Dersom studentene er ferdige med kursdelen av programmet, men ennå ikke har levert prosjektskisse, må de tildeles faglig relevant veileder. Prosjektskissen leveres ved første ordinære mulighet. Veiledning og progresjon av masteravhandlingen koordineres ellers i dialog mellom veileder og student. 21

22 side 22 av 33 14/03 Ny rammeplan for lektorutdanningen (diskusjonssak) 22

23 side 23 av 33 14/04 Programsensorrapport (vedlegg) (vedtakssak) PUHF takker programsensor Andreas Lund for grundig arbeid. Innspillene fra programsensor er viktige med tanke på videreutvikling av lektorutdanningen på HF og implementering av den nye rammeplanen. Rapporten bør gjøres kjent for alle relevante fagmiljøer på HF. Forslag til vedtak: Rapporten tas til etterretning, og sendes til alle relevante fagmiljøer på HF. 23

24 side 24 av 33 ÅRSRAPPORT FRA PROGRAMSENSOR Navn: Andreas Lund Professor, ILS, UiO Programsensor ved Fakultet: Det humanistiske fakultet (HF) Studieprogram/fagområde: Integrert lektorutdanning med master i fremmedspråk Integrert lektorutdanning med master i nordisk Oppnevnt for perioden: 1. september august 2014 Rapporten gjelder perioden: 1. desember desember

25 side 25 av 33 Innledning Denne rapporten er skrevet på bakgrunn deltakelse på Lærerutdanningskonferansen februar 2013, møte juni 2013 mellom programsensorer og ansatte og studenter ved UiB, dokumenter med innkallinger, protokoller og vedlegg fra møter i PUHF, samt nettsider, høringsdokument og høringsuttalelser i forbindelse med innføringen av ny rammeplan. Arbeid med nye emneplaner, studieplaner og praksisformer og forløp gjør at alle konsekvenser ikke er tydelige ennå, og at arbeidet som programsensor får nye utfordringer når dette kommer på plass. Imidlertid begynner både modeller og innholdskomponenter å avtegne seg. Mye av dette involverer arbeid ved PF og MN, og faller strengt tatt utenfor programsensuren for bare HF. Imidlertid er det her så mange spørsmål knyttet til helhet, sammenheng, integrasjon og praksisformer at det er relevant å se på dette i også denne rapporten. Fjorårets rapport hadde to temaer: For det første en oppfølging av fokus på nettsider, siden disse ble revidert. For det andre et fokus på praksisformer. Det siste temaet har vært sterkt oppe i diskusjonene i hele 2013, men har logisk nok ikke rukket å materialisere seg før rammeplanen er satt ut i livet ved UiB. Siden avsnittene om praksis fortsatt ser ut til å ha gyldighet, og årets arbeid ved HF mest har dreid seg om hvordan få det best mulig inn i ny programplan, progresjon og studiemodell, behandles det ikke særskilt i denne rapporten. Det er imidlertid interessant å se hvordan de samme spørsmål og problemstillinger går igjen ved UiB og HF som ved andre universiteter og fakulteter. I samtale med studentene er det imidlertid viktig å få frem at de opplever færre kollisjoner mellom praksis og fagforelesninger. Som de uttrykker det: «Tiltak har virket!» Hvordan rammeplanen innvirker på HF-fakultetets arbeid, gjøres derfor til et av hovedtemaene i årets rapport, selv om det er en viss risiko for noe overlapp med programsensuren for lærerutdanningen som helhet. Søkning Jeg vil innledningsvis peke på den gode søkningen til de integrerte lektorutdanningene ved HF. Økningen i antall primærsøkere i både nordisk og fremmedspråk/engelsk sier noe om at utdanningen er attraktiv, og kanskje at dens status og relevans er stigende. Likevel kom det fram i samtale med studenter at noen velger en overgang til en modell med ettårig PPU, og dette kan tyde på at det underveis i programmet finnes utstøtingsmekanismer. 25

26 side 26 av 33 Den gode søkningen er selvsagt gledelig, men har også store utfordringer for HF. På engelsk er det allerede stor studentgrupper. Iflg instituttleder på Nordisk kan tilstrømmingen føre til at unge, kompetente universitetsansatte kan bli hardt presset. Ressursoversyn gir signal om at fagdidaktikken er for svakt dimensjonert. Iflg Semesterrapport fra Programutvalget for lærerutdanningen ved HF, våren 2013, kan det bli mer enn 40 studenter på lektorutdanningen som må veiledes. Instituttene er ikke dimensjonert for det økte behovet for veiledning. Arbeid mot fakultetsstyre og ledelse må inn i denne prosessen. Fakultetet har tatt opp rekruttering i form av toer-stillinger der folk både kjenner skolen og kjenner vitenskap og forskning. Men dette er bare ett tiltak. Man bør raskt se på nye muligheter for gruppeveiledning og nettbasert veiledning. Her er det fra før sterke miljøer i de nordiske land, f.eks både i Umeå og Stockholm som kan ha verdifulle erfaringer å dele. Arbeidet med innføring av ny rammeplan ved HF Dette arbeidet har naturlig nok preget arbeidet ved HF i 2013, og både lærerutdanningskonferansen, dokumenter og samtaler har avdekket et utall vanskelige problemstillinger. I sum har det kommet opp så mange, at det er umulig å forfølge alle. Med fare for å forenkle, søker jeg å samle dem under noen overskrifter, og belyse dem ved å vandre litt på tvers i de kildene jeg har. For det første vil jeg si at selve behandlingen av innføring av ny rammeplan har vært svært grundig og tillitvekkende. Høringsnotatet har løftet fram mange viktige problemstillinger, gitt konkrete alternativer, og invitert til høringssvar på konkrete spørsmål. Integrasjon Å integrere vitenskapsfag, undervisningsfag (skolefag), profesjonsfag, teori og FoU-basert utdanning og praksis på tvers av flere fakulteter et uhyre komplisert arbeid. Likevel er det her universitetene kan vise sin komparative styrke i en tid da universitetene settes under press fra markedskrefter og krav om hele tiden å vise «resultater». På konferansen i februar ble nettopp dette spørsmålet berørt fra PS: «Hvorfor vil vi ha en integrert LU? Ny rammeplan gir mulighet for å drøfte dette grunnleggende spørsmålet». Konferansen hadde også innlegg der man påpekte mangel på felles språk og ulike oppfatninger fra fag- og didaktikkhold om integrasjon fungerer. Dette er i seg selv et problem. For ikke å underkaste seg en ren modelltenkning, er det min anbefaling at man også på HF går inn på et slikt grunnleggende spørsmål. Det kan faktisk være med på å synliggjøre argumenter som i neste omgang kan brukes for å integrere fagstudium og fagdidaktikk i større grad. Med 100 dager praksis 26

27 side 27 av 33 og 10 stp som tas fra fag I, risikerer man at fagmiljøene går i forsvarsposisjon (det har vi sett mange steder) og vil «forsvare faget». Når det på LU-konferansen bare er tre representanter for vitenskapsfagene, kan det være et uttrykk for at det her er et større arbeid å gjøre. Møtet med studentene ved HF i juni belyser integrasjon fra deres synsvinkel 1. De uttrykker at det største problemet er fragmentering. Samtidig understreker de at de får god faglig dybde og god pedagogisk opplæring, men mener at fagdidaktikken fungerer svakere. Alle tre er enige om dette. Studentene etterlyser det de kaller «en annen type fagdidaktikk» der man «trekker ut faglige emner og setter dem i en skolesammenheng». Iflg studentene blir didaktikken for likt vitenskapsfaget. Her peker studentene på et dilemma som kan oppstå: faren for at på den ene siden kan fagdidaktiske stillinger «forsvinne inn» i studiefaget (det har skjedd andre steder) og at didaktikken dermed mister sin identitet, og på den andre siden at didaktikken reduseres til ren metodikk for å unngå å beskyldes for overlapping. Men siden studentenes kommentarer også avspeiler tidligere studenters bekymringer, kan det være grunn til å anta at det ikke er god nok forbindelse mellom det didaktiske og det faglige, og dermed opprettholdes en avstand mellom teori og praksis. Studentene opplever også at faglærerne er mer dedikert til vitenskapsfaget enn integrasjons- og skolenærheten, samtidig som fagdidaktikerne er for opptatt av «dannelse og europeisk rammeverk feil hovedfokus». (Merk at det her kan væres tore individuelle forskjeller). Dette gjør at to av disse studentene vurderer å slutte for å ta fag + PPU. Denne modellen oppleves som å ha større muligheter å dele opp studiet, og gi større fleksibilitet. Både studenter og ansatte peker også på positive utviklingstrekk som at det i skolene synes å være større aksept for at studentene er involvert på flere arenaer. Dette kom også til uttrykk på LUkonferansen, og ble omtalt som «En solskinnshistorie": Lektorstudentene er ikke bare «UiBstudenter, men "våre" studenter». Noen skoler signaliserer også behov til HF, og det fungerer bra. Her har det skjedd store og positive endringer. Det er også en større erkjennelse i fagdisiplinmiljøene av at lektorstudentene er kompetente, ikke noe «A & B-lag». Studentene er helt tydelige på dette. Undersøkelser fra engelsk har også vist at lektorstudentenes resultater er bedre enn fagstudentenes. Ny professor 2 i engelsk fagdidaktikk uttaler også at han er imponert over studentene. Dermed ser et av de bekymringsfulle trekkene som ble påpekt i den såkalte «Frafallsrapporten» å være rettet. Det minner oss om at ting må få virke over tid, og at det sjelden finnes noen «quick fix» på problemer som adresseres. 1 En student (engelsk) ferdig med 4. semester, en student (nordisk, religion) ferdig med 6. semester, en student (engelsk, historie) ferdig med 4 semester. Samtaler med studenter er en ikke-eksakt aktivitet. Her er ofte spissformuleringer, overdramatiseringer, og man kan stille spørsmål ved representativiteten. 27

28 side 28 av 33 I utkastet til PUHFs høringsuttalelse om implementering av ny rammeplan kan man se hvordan denne situasjonen utfordrer ikke bare fagdidaktikken, men også hvordan disiplinfagene skal kunne møte ansvaret for praksis. Nødvendigheten av dette ser man av og til i asymmetrien mellom vitenskapsfag og skolefag. Et eksempel er sammensatte tekster, som er sentralt i læreplanen for norskfaget. Disiplinfaget på universitetet har et tekstbegrep som ikke korrelerer med tekstbegrepet i skolefaget. Slike svake korrelasjoner mellom emneplaner og skolefaget ses ofte på universitetene. Det er lovende når dokumentet peker på at det her ligger «muligheter til å skape bedre forbindelser mellom studiefag og undervisningsfag». I første omgang synes det for denne programsensoren at det må skapes «integrasjonsarenaer» i form av både mer uformelle dialogseminarer og mer formelle faglige diskusjoner. Et godt eksempel på å skape kontakt mellom didaktikk og fag er der en fagdidaktiker (engelsk) holdt innlegg for ikke-lu-studenter og fagansatte. Det er også gledelig å notere at det er opprettet en arbeidsgruppe på HF som skal arbeide med den nye rammeplanen, og som består av fagdidaktikere og representanter fra disiplinfagene (Sak 13/25). Selv om strukturen er forskjellig ved UiO, viste et møysommelig arbeid av denne typen at det var mulig å få fagfakultetene (og instituttene) med på å utvikle 10stp-kurs med praksiskomponenter. I neste omgang må også PS involveres. Både fakultære og fysiske skiller by erfaringsmessig på hindringer for smidig samarbeid. Progresjon Under nåværende modell kommer mye av studentenes kritikk til uttrykk på samme måte som i fjor. De opplever at temaene i henholdsvis pedagogikk og fagdidaktikk resirkuleres, ikke at det er snakk om ulike perspektiver. Når det gjelder møte med praksis, dominerer observasjon for mye frem til 8. semester, og hvis man finner ut at man ikke behersker undervisning og klasseledelse før på dette tidspunktet, er det for sent å oppdage at man ikke passer. Som en student uttrykker det: «Jeg sitter bakerst i klasserommet, blir ofte oversett, det er distanse til elevene. Finn frem til andre observasjonsformer. Jeg tør ikke snakke med elevene». Det kan se ut som om det her mangler støttestrukturer. Det kommer mye an på praksislærerne om man kan risikere å vente helt til 8. semester med å undervise selv. Her bør HF utvikle praksisformer som gjør at studentene må få prøve seg i tidligere semestre og i en gradvis mer selvstendig form. Forslaget fra studentene er å lage blanding med progresjon: to dager observasjon, forberedelse eller praksis med hjelpelærer, og egen time deretter. 28

29 side 29 av 33 I alternativene til ny modell, er det alternativ A eller B som fremstår som mest sannsynlig, iflg høringsuttalelsen fra PUHF. Det pekes på at alle modeller har svakheter, men at alle også åpner for å tenke systematisk og nytt rundt progresjon i studentenes praksis. Da kan innspillene ovenfor være til nytte. For å kunne vurdere hva som er optimal progresjon i lektorutdanningen på HF, forutsettes kunnskap om hva som skjer på ulike nivå. Jeg er usikker på om dette er godt nok utredet, og en beskrivelse som går ut over rene modeller og strukturer og ser på innholdskomponenter i større grad kan være med på å bestemme valg av alternativ. Men kanskje dette er noe som den nye arbeidsgruppen også skal se på? Et spørsmål som ofte reises er forenkling og redusert antall eksamener. Kan man f. eks ha eksamener som dekker mer enn ett emne? Dette er også spørsmål som ofte reises andre steder. Ved UiO har man for tredje gang avholdt en digital eksamen, der utgangspunktet er en oppgave (digital videocase) som kombinerer fagdidaktikk, pedagogikk, og erfaringer fra praksis. Eksamen kan avlegges fra campus eller andre steder, og det er åpnet for samarbeid. Selve oppgaven har en utforming som skal gjøre fusk og plagiat irrelevant. Forsøkene har gått fra pilotering til å omfatte ca 160 studenter i inneværende semester. Dersom det er interessant og relevant for HFs tenkning om eksamensformer og -antall, kan det skaffes mer informasjon og materiale om dette. Studentene ved HF etterlyser eksamensoppgaver som er mindre dominert av pensumrelasjoner og som trekker større veksler på praksiserfaringer. Som mangeårig sensor ved HF (engelsk), vil jeg imidlertid si at selve oppgavene ikke legger opp til noen form for reproduksjon, men er rettet mot sentrale deler av fagets didaktikk. Det kan derfor være litt vanskelig å tolke hva som menes her, det kan også være variasjoner mellom fag som spiller inn. Problemet kan også ligge i at studentene har ulike former for skoleerfaring, men ikke nødvendigvis undervisningserfaring. Et av UiBs gode kort er hvordan man i sjette semester åpner for utenlandsopphold. Imidlertid er det noen reservasjoner knyttet til at studentene kan risikere å «miste» faginnhold (Høringsnotatet). Fra PUHF ligger det ikke inne noen betraktninger om dette i utkastet til høringssvar. Her vil det imidlertid kunne være en gylden anledning til å tenke nytt om nettbaserte former for utdanning, f.eks i form av «omvendt» undervisning («flipped classroom»), der studentene kan se en forelesning uavhengig av tid og sted, og der man avtaler møtetid i et virtuelt rom for å diskutere problemstillinger i forelesningen. 29

30 side 30 av 33 Til slutt vil jeg nevne at lektorstudentene (ikke bare ved HF) ikke har noen felles avslutning. Dette er svært uheldig og bidrar til å sende negative signaler mot en hel studentgruppe. Å arbeide frem mot en felles markering bør absolutt prioriteres, og HF som forvalter av humanistiske verdier bør absolutt lede an i et slikt arbeid. Profesjonsfaglig digital kompetanse I juni leverte NIFU sin rapport om IKT i lærerutdanningene og det de etterlyser som Profesjonsfaglig digital kompetanse. Her blir altså digital kompetanse eksplisitt knyttet til profesjonsfaget. Ikke uventet finner NIFU at slik kompetanse er «gjennomgående svakt forankret i ledelsen av lærerutdanningene, og de fleste utdanningene mangler en helhetlig tilnærming til utvikling av slik kompetanse.» Samtaler med studentene og ansatte indikerer at dette også gjelder for HF. Som en student uttrykte det på spørsmål om i hvilken grad digitale læringsformer er integrert i utdanningen: Ingenting! De kan en million ting mer enn meg i skolen! Det er skammelig. Ikke et ord! Her er det mulighet for å utnytte praksisdagene! Aner ikke hva jeg skal gjøre med et Smartboard. «Eleven skulle ha fagdag om Smartboard, og jeg måtte google Smartboard». Samtaler med ansatte og dokumenter viser at dette nå vies oppmerksomhet. Problemet er at få om noen fagdidaktikere på HF har primærkompetanse på feltet. Imidlertid finnes miljøer og personer andre steder på UiB (bl.a. på PS) som klan trekkes inn i utvikling av profesjonsfaglig digital kompetanse. Dette kan også brukes som et prosjekt for å trekke inn både fagstudiene og praksisfeltet for å bruke en slik kompetanseheving som et element i integrasjonsarbeidet. Det er også verdt å nevne at en av UiBs lektorstudenter hadde innlegg på konferansen «Læring for framtiden», (et samarbeid mellom det nasjonale IKT-senteret og ProTed, senter for fremragende lærerutdanning). Her kom studenten med tydelige og prinsipielle ønsker fra studenthold om å prioritere dette fektet i lektorutdanningen. Universitetsskoler Spørsmålet o å utvikle et samarbeid med praksisskoler av typen Universitetsskoler er antydet i flere av dokumentene. Basert på erfaringer fra både Universitetet i Tromsø og i Oslo. Kan dette synes å være en god idé. Imidlertid er det også her betydelige utfordringer knyttet til (overdrevne) forventninger fra skolene om hva universitetene kan bidra med, samt hvordan en slik modell skal finansieres. I første omgang kreves en gjennomarbeidet akkrediteringsmodell og en koordinator for 30

31 side 31 av 33 arbeidet. I neste omgang kan universitetsskoler også fungere produktivt når det gjelder å utvikle en FoU-basert lektorutdanning (se neste punkt). FoU-basert utdanning Innledningsvis ble det kort notert at universiteter utfordres på sine særlige bidrag til utdanningsfeltet, profesjonsutdanninger inkludert. I Lov om universiteter og høgskoler av 2005, 1.3 heter det: universiteter og høgskoler skal arbeide for å fremme lovens formål ved å tilby utdanning som er basert på det fremste innen forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid og erfaringskunnskap. Det er ikke helt tydelig hvordan denne dimensjonen er ivaretatt gjennom lektorutdanningen ved HFfakultetet. Jeg anbefaler at også denne dimensjonen søkes ivaretatt når man forbereder modell for og innhold i lektorutdanningen. I den forbindelse legger jeg ved et notat utarbeidet for NOKUT og som omhandler relaterte problemstillinger: «FoU-basert utdanning og relasjonen til utdanningskvalitet i de integrerte lærerutdanningene» 2. Avsluttende kommentarer: For programsensor ser det ut til at det viktigste i året/årene som kommer er å utnytte de mulighetene den nye rammeplanen gir for å re-vitalisere og utvikle gode integrasjonsmekanismer. Disse må identifiseres og kultiveres både struktur/modell-nivå og innholdsnivå. Rapporten har søkt å gi noen eksempler og å finne indikajsoner på slike muligheter. Arbeidet med å utvikle profesjonsfaglig kompetanse, en FoU-basert utdanning, og legge til rette for et samarbeid med potensielle Universitetsskoler er skissert som mulige innfallsvinkler. Oslo, 15. desember Notatet er pr ikke endelig behandlet av NOKUT, og bes derfor holdes internt inntil videre. 31

32 side 32 av 33 Andreas Lund Professor, ILS, UiO 32

33 side 33 av 33 14/05 Møteplan for PUHF våren 2014 (vedtakssak) Forslag til vedtak: Mandag Mandag kl Mandag 7.4. kl Mandag kl Tirsdag kl

ÅRSRAPPORT FRA PROGRAMSENSOR

ÅRSRAPPORT FRA PROGRAMSENSOR ÅRSRAPPORT FRA PROGRAMSENSOR Navn: Andreas Lund Professor, ILS, UiO Programsensor ved Fakultet: Det humanistiske fakultet (HF) Studieprogram/fagområde: Integrert lektorutdanning med master i fremmedspråk

Detaljer

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Programutval for lærarutdanning Det humanistiske fakultet

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Programutval for lærarutdanning Det humanistiske fakultet 06.02.2014 INNKALLING Møte i PROGRAMUTVALET FOR LÆRARUTDANNING mandag 10.02. 2014, kl.10.15-12.00, seminarrom 326, HF-bygget Heming Gujord Marie Von der Lippe Myriam Coco Torodd Kinn Silje Klungland Hilde

Detaljer

Emnet er ope for alle med studierett ved UiB.

Emnet er ope for alle med studierett ved UiB. Emnekode Emnenamn Engelsk emnenamn Studiepoeng 15 Undervisningssemester Undervisningsspråk Studienivå Krav til studierett Mål og innhald Læringsutbyte/resultat Kunnskap Grunnkompetanse ITAL111 Italiensk

Detaljer

Språkpakke for Høgskulane i UH-nett Vest spansk

Språkpakke for Høgskulane i UH-nett Vest spansk Språkpakke for Høgskulane i UH-nett Vest spansk Oppbygging av språkpakken, ny versjon: HAUST STP VÅR STP SPLA100H, introduksjonskurs 1 SPLA111 Spansk grammatikk I 10 Ordinært kurs utvida med stp språk

Detaljer

UNIVERSITETET I BERGEN Programutvalg for lærerutdanning Det humanistiske fakultet

UNIVERSITETET I BERGEN Programutvalg for lærerutdanning Det humanistiske fakultet UNIVERSITETET I BERGEN Programutvalg for lærerutdanning Det humanistiske fakultet 5.9.2014 INNKALLING Møte i PROGRAMUTVALGET FOR LÆRERUTDANNING onsdag 10. september 2014, kl.10.15-12.00, seminarrom 326,

Detaljer

PROTOKOLL. Tilstede: Leder Anne-Brit Fenner Torodd Kinn Tor Jan Ropeid (for Åsta Haukås) Studentrepresentant, IL. Fra administrasjonen

PROTOKOLL. Tilstede: Leder Anne-Brit Fenner Torodd Kinn Tor Jan Ropeid (for Åsta Haukås) Studentrepresentant, IL. Fra administrasjonen U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Programutvalget for lærerutdanning Det humanistiske fakultet PROTOKOLL 16.04.2010 Møte i PROGRAMUTVALGET FOR LÆRERUTDANNING torsdag 15.april, kl 10.15-12, rom 216,

Detaljer

Introduksjon til spansk språk og latinamerikastudium Introduction to Spanish and Latin American Studies Studiepoeng 10 Undervisningssemester

Introduksjon til spansk språk og latinamerikastudium Introduction to Spanish and Latin American Studies Studiepoeng 10 Undervisningssemester Emnekode SPLA100 Emnenamn Introduksjon til spansk språk og latinamerikastudium Engelsk emnenamn Introduction to Spanish and Latin American Studies Studiepoeng 10 Undervisningssemester Haust Undervisningsspråk

Detaljer

07/16 Godkjenning av møtereferat fra 20. januar 2016 Møtereferatet fra programstyremøtet 20. januar ble godkjent uten videre merknader.

07/16 Godkjenning av møtereferat fra 20. januar 2016 Møtereferatet fra programstyremøtet 20. januar ble godkjent uten videre merknader. Møtereferat, programstyremøte i italiensk Dato: 16. november 2016 Tilstede på møtet: Reidar Magne Veland (fagkoordinator), Camilla Erichsen Skalle, Marco Gargiulo og Hanne Svanholm Misje (sekretær) 06/16

Detaljer

UNIVERSITETET I BERGEN Programutval for lærarutdanning Det humanistiske fakultet

UNIVERSITETET I BERGEN Programutval for lærarutdanning Det humanistiske fakultet 21.10.2013 INNKALLING Møte i PROGRAMUTVALET FOR LÆRARUTDANNING mandag 25. november 2013, kl.10.15-12.00, seminarrom 217, HF-bygget. Heming Gujord Marie Von der Lippe Myriam Coco Torodd Kinn Silje Klungland

Detaljer

Språkpakke for Høgskulane i UH-nett Vest spansk

Språkpakke for Høgskulane i UH-nett Vest spansk Språkpakke for Høgskulane i UH-nett Vest spansk Oppbygging av språkpakken: HAUST STP VÅR STP SPLA100H, introduksjonskurs 15 SPLA111 Spansk grammatikk I 10 Ordinært kurs utvida med 5 stp språk Inkluderer

Detaljer

NOLI211, NOLI311 og NOLI212, NOLI312, endring i obligatorisk aktivitet NOLI211, NOLI311, NOLI212, NOLI312.

NOLI211, NOLI311 og NOLI212, NOLI312, endring i obligatorisk aktivitet NOLI211, NOLI311, NOLI212, NOLI312. UUI-sak 11/12 Vedlegg NOLI211, NOLI311 og NOLI212, NOLI312, endring i obligatorisk aktivitet Emneplanar for NOLI211, NOLI311, NOLI212, NOLI312. Saksomtale: NOLI211 har felles undervisning og vurdering

Detaljer

Språkpakke for Høgskulane i UH-nett Vest tysk Godkjent i UUI 12.11.14. Gjeldande frå hausten 2015.

Språkpakke for Høgskulane i UH-nett Vest tysk Godkjent i UUI 12.11.14. Gjeldande frå hausten 2015. Språkpakke for Høgskulane i UH-nett Vest tysk Godkjent i UUI 12.11.14. Gjeldande frå hausten 2015. Oppbygging av språkpakken: Haust TYS124 Tyskspråkleg litteratur for lærarstudentar 10 stp Veiledet oppgave

Detaljer

PROTOKOLL. Til stede: Leder Heming Gujord Ole-Jørgen Johannesen Tor Jan Ropeid Sven-Erik Grieg-Smith. Visedekan for undervisning. Fra administrasjonen

PROTOKOLL. Til stede: Leder Heming Gujord Ole-Jørgen Johannesen Tor Jan Ropeid Sven-Erik Grieg-Smith. Visedekan for undervisning. Fra administrasjonen U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Programutvalget for lærerutdanning Det humanistiske fakultet PROTOKOLL 09.05.2011 Møte i PROGRAMUTVALGET FOR LÆRERUTDANNING torsdag 5. mai 2011, kl 13.15-15, rom

Detaljer

Grunnkurs i tysk for lærarstudentar Basic Course in German for teacher students Studiepoeng 5 Undervisningssemester

Grunnkurs i tysk for lærarstudentar Basic Course in German for teacher students Studiepoeng 5 Undervisningssemester TYS100H Grunnkurs i tysk for lærarstudentar Engelsk emnenamn Basic Course in German for teacher students Studiepoeng 5 Undervisningssemester Haust Undervisningsspråk Tysk og norsk Emnet er ope for lærarstudentar

Detaljer

Vidareutdanning ved Det humanistiske fakultet, Universitetet i Bergen

Vidareutdanning ved Det humanistiske fakultet, Universitetet i Bergen Vidareutdanning ved Det humanistiske fakultet, Universitetet i Bergen Årsstudium Det humanistiske fakultet (HF) tilbyr årsstudium i engelsk fransk tysk spansk språk og latinamerikastudium nordisk norsk

Detaljer

UNIVERSITETET I BERGEN Programutvalg for lærerutdanning Det humanistiske fakultet

UNIVERSITETET I BERGEN Programutvalg for lærerutdanning Det humanistiske fakultet UNIVERSITETET I BERGEN Programutvalg for lærerutdanning Det humanistiske fakultet 8.10.2014 INNKALLING Møte i PROGRAMUTVALGET FOR LÆRERUTDANNING tirsdag 14. oktober 2014, kl.10.15-12.00, seminarrom 326,

Detaljer

Spansk og latinamerikansk språk og kultur 60 studiepoeng

Spansk og latinamerikansk språk og kultur 60 studiepoeng STUDIUM I Spansk og latinamerikansk språk og kultur 60 studiepoeng Høgskolen i Telemark Framlegg til studieplan Spansk og latinamerikansk språk og kultur 02.10.08 Innhald Spansk språk og latinamerikansk-

Detaljer

Språkpakke for tysk, gjeldende H15

Språkpakke for tysk, gjeldende H15 Språkpakke for tysk, gjeldende H15 Oppbygging av språkpakken: Haust TYS124 Tyskspråkleg litteratur for lærarstudentar 10 stp Veiledet oppgave og skoleeksamen TYS123 Grunnemne i tysk språk II for lærarstudentar

Detaljer

engelskfagets legitimering og eigenart sentrale styringsdokument for skolefaget språklæring omgrepet kommunikativ kompetanse

engelskfagets legitimering og eigenart sentrale styringsdokument for skolefaget språklæring omgrepet kommunikativ kompetanse Vedlegg 6 Emnekode ENGDI101 Namn på emnet, nynorsk Fagdidaktikk i engelsk for integrert lektorutdanning Namn på emnet, bokmål Fagdidaktikk i engelsk for integrert lektorutdanning Course Title, English

Detaljer

UNIVERSITETET I BERGEN Programutvalg for lærerutdanning Det humanistiske fakultet

UNIVERSITETET I BERGEN Programutvalg for lærerutdanning Det humanistiske fakultet UNIVERSITETET I BERGEN Programutvalg for lærerutdanning Det humanistiske fakultet 6.11.2014 INNKALLING Møte i PROGRAMUTVALGET FOR LÆRERUTDANNING torsdag 13. november 2014, kl.10.15-12.00, seminarrom 216,

Detaljer

Studieplan 2008/2009

Studieplan 2008/2009 Studieplan 2008/2009 Studiepoeng: Studiets varighet, omfang og nivå Undervisninga går over 12 veker i høstsemesteret, og tolv veker i vårsemesteret.studiet gir 30 studiepoeng Forkunnskapar Studiet krev

Detaljer

Tittel: Studieplan for nytt studieprogram Lektorutdanning med master i historie eller religionsvitenskap

Tittel: Studieplan for nytt studieprogram Lektorutdanning med master i historie eller religionsvitenskap Styre: Studiestyret ved Det humanistiske fakultet Sak: 14/15 Møte: 25.09. 2015 Tittel: Studieplan for nytt studieprogram Lektorutdanning med master i historie eller religionsvitenskap Dokumenter i saken

Detaljer

PROGRAMSENSORRAPPORT FOR BACHELOR OG MASTER-PROGRAMMENE I PEDAGOGIKK VED UIB

PROGRAMSENSORRAPPORT FOR BACHELOR OG MASTER-PROGRAMMENE I PEDAGOGIKK VED UIB Unn-Doris K. Bæck UiT Norges arktiske universitet Februar 2017 PROGRAMSENSORRAPPORT FOR BACHELOR OG MASTER-PROGRAMMENE I PEDAGOGIKK VED UIB INNLEDNING Dette dokumentet utgjør min første programsensorrapport

Detaljer

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Programutval for lærarutdanninga Det humanistiske fakultet

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Programutval for lærarutdanninga Det humanistiske fakultet U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Programutval for lærarutdanninga Det humanistiske fakultet 7. juni 2011 INNKALLING Møte i PROGRAMUTVALET FOR LÆRARUTDANNINGA torsdag 9. juni 2011, kl.13.15-15.00,

Detaljer

Innkalling til programstyremøte i spansk språk og latinamerikastudium Onsdag 11. november klokka 12:15 på rom 305

Innkalling til programstyremøte i spansk språk og latinamerikastudium Onsdag 11. november klokka 12:15 på rom 305 Innkalling til programstyremøte i spansk språk og latinamerikastudium Onsdag 11. november klokka 12:15 på rom 305 Sakliste: 1. Orienteringssaker a) Nettspansk: søknad til UDIR b) Emnepakkeseminar 23. oktober

Detaljer

PROTOKOLL. Tilstede: Leder Anne-Brit Fenner Torodd Kinn Tor Jan Ropeid (for Åsta Haukås) Sven-Erik Grieg-Smith. Studentrepresentant, IL

PROTOKOLL. Tilstede: Leder Anne-Brit Fenner Torodd Kinn Tor Jan Ropeid (for Åsta Haukås) Sven-Erik Grieg-Smith. Studentrepresentant, IL U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Programutvalget for lærerutdanning Det humanistiske fakultet PROTOKOLL 21.03.2010 Møte i PROGRAMUTVALGET FOR LÆRERUTDANNING torsdag 18.mars, kl.14.15-16.00, rom

Detaljer

Innkalling til programstyremøte i spansk språk og latinamerikastudium 26. august 2015 klokka 12:15 på rom 305

Innkalling til programstyremøte i spansk språk og latinamerikastudium 26. august 2015 klokka 12:15 på rom 305 Innkalling til programstyremøte i spansk språk og latinamerikastudium 26. august 2015 klokka 12:15 på rom 305 Sakliste: 1. Orienteringssaker a. Søkertall på bachelor og master høsten 2015 b. Bemanningssituasjonen

Detaljer

Bachelorgrad med spesialisering i engelsk eller tilsvarande. Seminar: totalt 16 timar.

Bachelorgrad med spesialisering i engelsk eller tilsvarande. Seminar: totalt 16 timar. Vedlegg 10 UUI 090915 Emnekode ENG332 emne i engelskspråkleg litteratur/kultur II Engelsk emnenamn Selected topic in English Literature and/or Culture II Studiepoeng 10 Undervisningssemester Haust Undervisningsspråk

Detaljer

SPANSK ÅRSSTUDIUM FORDYPNINGSEMNER STØTTEFAG

SPANSK ÅRSSTUDIUM FORDYPNINGSEMNER STØTTEFAG SPANSK 307 SPANSK ÅRSSTUDIUM FORDYPNINGSEMNER STØTTEFAG Kort om tilbudet i spansk Spansk er et verdensspråk i fremmarsj. I dag er spansk morsmålet til mer enn 400 millioner mennesker som er bosatt fortrinnsvis

Detaljer

Endring i studieplanen for Bachelor i Digital Kultur

Endring i studieplanen for Bachelor i Digital Kultur UUI-sak 8/12 Vedlegg 1 Vedlegg 2 Endring i studieplanen for Bachelor i Digital Kultur Fagomtale for Digital kultur (internt dokument som inneheld emnetabell og definisjon av krav til spesialisering) Studieplan

Detaljer

10.10.2012 PROTOKOLL. Møte i PROGRAMUTVALET FOR LÆRARUTDANNING onsdag 3. oktober 2012, kl. 12.15-14.00, undervisningsrom 217, Sydnesplassen 12/13.

10.10.2012 PROTOKOLL. Møte i PROGRAMUTVALET FOR LÆRARUTDANNING onsdag 3. oktober 2012, kl. 12.15-14.00, undervisningsrom 217, Sydnesplassen 12/13. UNIVERSITETET I BERGEN Programutval for lærarutdanninga Det humanistiske fakultet PROTOKOLL 10.10.2012 Møte i PROGRAMUTVALET FOR LÆRARUTDANNING onsdag 3. oktober 2012, kl. 12.15-14.00, undervisningsrom

Detaljer

PROTOKOLL. Til stede: Leder Heming Gujord Ole-Jørgen Johannesen Tor Jan Ropeid Sven-Erik Grieg-Smith. Fra administrasjonen. Studentrepresentant, IL

PROTOKOLL. Til stede: Leder Heming Gujord Ole-Jørgen Johannesen Tor Jan Ropeid Sven-Erik Grieg-Smith. Fra administrasjonen. Studentrepresentant, IL U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Programutvalget for lærerutdanning Det humanistiske fakultet PROTOKOLL 11.04.2011 Møte i PROGRAMUTVALGET FOR LÆRERUTDANNING torsdag 7. april 2011, kl 10.15-12, rom

Detaljer

PROTOKOLL. Møte i PROGRAMUTVALET FOR LÆRARUTDANNINGA torsdag 15. desember 2011, kl , seminarrom 217, HF-bygget.

PROTOKOLL. Møte i PROGRAMUTVALET FOR LÆRARUTDANNINGA torsdag 15. desember 2011, kl , seminarrom 217, HF-bygget. U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Programutval for lærarutdanninga Det humanistiske fakultet PROTOKOLL 21.12.2011 Møte i PROGRAMUTVALET FOR LÆRARUTDANNINGA torsdag 15. desember 2011, kl. 12.15-14.00,

Detaljer

Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng

Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng Høgskolen i Bergen Bachelorstudium: Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng Innleiing Barnehagelærarutdanning er ei treårig forskningsbasert, profesjonsretta og

Detaljer

Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap

Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Studieplanen er godkjent av styret ved

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Norsk 2 for 8.-13. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2017/2018 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere på 8. til 13. trinn. Det er organisert som et nettbasert

Detaljer

Alle fire kursa er godkjente frå før, men har no fått nye kodar (jfr. e-post frå Birthe 1. oktober):

Alle fire kursa er godkjente frå før, men har no fått nye kodar (jfr. e-post frå Birthe 1. oktober): From: Birthe Gjerdevik To: Ingrid W. Solhøy Subject: Til små studieplanendringer fra Skolelaben Date: 14. mars 2016 12:42:47 Attachments: NAT621.docx NAT622.docx NAT623.docx NAT624.docx From: Olaug Vetti

Detaljer

2 Protokoll fra forrige programstyremøte (28. august 2015) ble godkjent.

2 Protokoll fra forrige programstyremøte (28. august 2015) ble godkjent. U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Institutt for fremmedspråk (IF) Protokoll programstyre for engelsk Dato: 11. november 2015 Tilstede på møtet: Zeljka Svrljuga (programstyreleder, hovedkoordinator),

Detaljer

296 Studiehåndboka for humanistiske fag

296 Studiehåndboka for humanistiske fag 296 Studiehåndboka for humanistiske fag 2013-2014 SPANSK Spansk er et verdensspråk i fremmarsj. I dag er spansk morsmålet til mer enn 400 millioner mennesker som er bosatt fortrinnsvis i Latin-Amerika,

Detaljer

Studieplan. Bachelorgradsprogram i russlandsstudier. Universitetet i Tromsø Det samfunnsvitenskapelig fakultetet Det humanistiske fakultet

Studieplan. Bachelorgradsprogram i russlandsstudier. Universitetet i Tromsø Det samfunnsvitenskapelig fakultetet Det humanistiske fakultet Studieplan Bachelorgradsprogram i russlandsstudier Universitetet i Tromsø Det samfunnsvitenskapelig fakultetet Det humanistiske fakultet Gjelder fra og med høsten 2009 1 Tittel: Bokmål: Bachelorgradsprogram

Detaljer

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Programutvalet for lærarutdanning Det humanistiske fakultet

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Programutvalet for lærarutdanning Det humanistiske fakultet U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Programutvalet for lærarutdanning Det humanistiske fakultet 12.03.10 INNKALLING Møte i PROGRAMUTVALGET FOR LÆRERUTDANNING torsdag 18.mars, kl 14.15-16.00, rom 372,

Detaljer

STUDIEPLAN. Bachelorgradsprogram i teologi

STUDIEPLAN. Bachelorgradsprogram i teologi STUDIEPLAN Bachelorgradsprogram i teologi 180 studiepoeng Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet Institutt for historie og religionsvitenskap Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet

Detaljer

Følgebrev til UUI februar 2016 Engelsk Studieplanendringer for BAHF-ENG, MAHF-ENG og MAHF-LÆFR 2016/17

Følgebrev til UUI februar 2016 Engelsk Studieplanendringer for BAHF-ENG, MAHF-ENG og MAHF-LÆFR 2016/17 Følgebrev til UUI februar 2016 Engelsk Studieplanendringer for BAHF-ENG, MAHF-ENG og MAHF-LÆFR 2016/17 BAHF-ENG: Endringer i studieplanen for bachelorprogrammet i engelsk fra og med H16/V17 Endringer i

Detaljer

2 Godkjenning av protokoll fra forrige programstyremøte (vedlegg 1)

2 Godkjenning av protokoll fra forrige programstyremøte (vedlegg 1) U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Institutt for fremmedspråk (IF) Innkalling og saksliste Dato: 26. august 2015 Tid: kl. 12.15 14.00 Sted: Aud. K (Sydneshaugen Skole) Saksliste: 1 Godkjenning av

Detaljer

Studieplanendringer for studieåret 2013/14 og mindre studieplanendringer for våren 2013

Studieplanendringer for studieåret 2013/14 og mindre studieplanendringer for våren 2013 UNIVERSITETET I BERGEN Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Kjemisk institutt Geofysisk institutt Institutt for biologi Matematisk institutt Institutt for informatikk Institutt for geovitenskap

Detaljer

har grunnleggjande kunnskap om hovudlinjene i Grunnkompetanse moderne tysk grammatikk

har grunnleggjande kunnskap om hovudlinjene i Grunnkompetanse moderne tysk grammatikk Emnekode TYS100H Emnenamn Grunnkurs i tysk for lærarstudentar Engelsk emnenamn Basic Course in German for teacher students Studiepoeng 5 Undervisningssemester Haust Undervisningsspråk Tysk og norsk Studienivå

Detaljer

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i religionsvitenskap. Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i religionsvitenskap. Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet STUDIEPLAN Mastergradsprogram i religionsvitenskap 120 studiepoeng Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Institutt for historie og religionsvitenskap Studieplanen er godkjent av «daværende

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Engelsk 1 for 1.-7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2015/2016 Studiet er et deltidsstudium med normert studietid på to semestre. Studiet omfatter to emner på 15 studiepoeng

Detaljer

Referat fra programstyremøte i spansk språk og latinamerikastudium 22. januar klokka 12:15 på rom 305

Referat fra programstyremøte i spansk språk og latinamerikastudium 22. januar klokka 12:15 på rom 305 Referat fra programstyremøte i spansk språk og latinamerikastudium 22. januar klokka 12:15 på rom 305 Til stede: Synnøve O. Rosales (fagkoordinator), Åse Johnsen, Ellen Høisæter (koordinator nettspansk),

Detaljer

Mål/Innhald I samsvar med gjeldande Rammeplan for Praktisk-pedagogisk utdanning skal studentane gjennom programmet utvikla:

Mål/Innhald I samsvar med gjeldande Rammeplan for Praktisk-pedagogisk utdanning skal studentane gjennom programmet utvikla: 1 Praktisk-pedagogisk utdanning i utøvande musikk (60 stp) Programmet Praktisk-pedagogisk utdanning i utøvande musikk kvalifiserer for arbeid som musikkpedagog på mellom- og ungdomstrinnet i grunnskulen,

Detaljer

Bachlelorprogram i arabisk

Bachlelorprogram i arabisk BA Programme: ARABIC 1 Bachlelorprogram i arabisk Godkjent ved IF 05.09.12. Gjeld fom h13 Programnamn, norsk program i arabisk Programnamn, engelsk s programme in Arabic Undervisningsspråk Undervisningsspråket

Detaljer

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Programutvalet for lærarutdanning Det humanistiske fakultet

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Programutvalet for lærarutdanning Det humanistiske fakultet U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Programutvalet for lærarutdanning Det humanistiske fakultet 09.09.10 INNKALLING Møte i PROGRAMUTVALGET FOR LÆRERUTDANNING onsdag 22.september 2010, kl 12.15-14.00,

Detaljer

Studieplan Engelsk 1 (1-7)

Studieplan Engelsk 1 (1-7) Studieplan Engelsk 1 (1-7) A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Engelsk 1 2. FS kode: K2ENG17 3. Studiepoeng Arbeidsmengde i studiepoeng er: 30 (15 + 15) 4. Dato for etablering: 24.02.12 5. NOKUT akkreditert:

Detaljer

Studieplanendringer 2015/2015 Institutt for fysikk og teknologi

Studieplanendringer 2015/2015 Institutt for fysikk og teknologi UNIVERSITETET I BERGEN Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Referanse Dato 2014/8858-GRE 01.10.2014 Studieplanendringer 2015/2015 Forslag til studieplanendringer for emner og studieprogrammer ved

Detaljer

Norsk 3 (Norsk 301 og 302) Studiet går over to semester 30 studiepoeng

Norsk 3 (Norsk 301 og 302) Studiet går over to semester 30 studiepoeng Høgskolen i Østfold Studieplan for Norsk 3 (Norsk 301 og 302) Studiet går over to semester 30 studiepoeng Godkjent av Avdelingsleder Dato: 01.08.2004 Endret av Dato: Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE...

Detaljer

Studieplan for Norsk 1 ( trinn)

Studieplan for Norsk 1 ( trinn) Versjon 01/17 NTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 1 (8.-13. trinn) Norsk språk og litteratur i et globalisert samfunn Studieåret 2017/2018 Norsk 1 (8-13) Norsk språk og litteratur i et globalisert samfunn

Detaljer

STUDIEPLAN. Bachelorgradsprogram i pedagogikk. 180 studiepoeng. Studiested: Tromsø

STUDIEPLAN. Bachelorgradsprogram i pedagogikk. 180 studiepoeng. Studiested: Tromsø STUDIEPLAN Bachelorgradsprogram i pedagogikk 180 studiepoeng Studiested: Tromsø Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for humaniora, samfunnsfag og lærerutdanning den . 2 Navn på

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Norsk 2 for 8.-13. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2017/2018 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere på 8. til 13. trinn. Det er organisert som et nettbasert

Detaljer

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i teologi

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i teologi STUDIEPLAN Mastergradsprogram i teologi 120 studiepoeng Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet Institutt for historie og religionsvitenskap Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for

Detaljer

Studieplan for Norsk 2 (8.-13.trinn)

Studieplan for Norsk 2 (8.-13.trinn) januar 17 NTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 2 (8.-13.trinn) Flerspråklighet og litterære kulturmøter Studieåret 2017/2018 Norsk 2 Flerspråklighet og litterære kulturmøter består av to emner og går over

Detaljer

UNIVERSITETET I BERGEN Programutval for lærarutdanning Det humanistiske fakultet

UNIVERSITETET I BERGEN Programutval for lærarutdanning Det humanistiske fakultet UNIVERSITETET I BERGEN Programutval for lærarutdanning Det humanistiske fakultet 7.5.2012 INNKALLING Møte i PROGRAMUTVALET FOR LÆRARUTDANNING måndag 14. mai 2012, kl.10.15-12.00, seminarrom 217, HF-bygget.

Detaljer

Studieplan for årsstudium i samisk som fremmedspråk

Studieplan for årsstudium i samisk som fremmedspråk Studieplan for årsstudium i samisk som fremmedspråk Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Gjelder fra og med 01.01.11. Revidert

Detaljer

Hugs å bruke engelsk der undervisningsspråket er engelsk.

Hugs å bruke engelsk der undervisningsspråket er engelsk. Mal for emnebeskrivingar ved Universitetet i Bergen - Course Plan Eit studieprogram inneheld fleire emne. Ei emnebeskriving er ein detaljert plan for eitt av emna i eit studieprogram. Krav til studiar

Detaljer

Høgskolen i Østfold. Studieplan for. Norsk 1. Studiet går over to semester 30 studiepoeng. Godkjent av Dato: Endret av Dato:

Høgskolen i Østfold. Studieplan for. Norsk 1. Studiet går over to semester 30 studiepoeng. Godkjent av Dato: Endret av Dato: Høgskolen i Østfold Studieplan for Norsk 1 Studiet går over to semester 30 studiepoeng Godkjent av Dato: Endret av Dato: Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 3 STUDIETS

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Engelsk 2 for 8.-13. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiet er videreutdanning på bachelor nivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15

Detaljer

Studieplan for Spansk 1

Studieplan for Spansk 1 NTNU KOMPiS Studieplan for Spansk 1 Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Studiet er rettet mot lærere og kvalifiserer til å undervise i spansk på 8. 10. trinn. 1 Læringsmål Etter fullførte 30 studiepoeng

Detaljer

Studieplan 2009/2010

Studieplan 2009/2010 Studieplan 2009/2010 Norsk 2 Studiepoeng: Arbeidsmengde i studiepoeng er: 30. Opptakskrav fritekst Norsk 2 Emnekode Emnets navn S.poeng O/V *) Studiepoeng pr. semester S1(H) 2NO224-2 Norsk 2 - Litterær

Detaljer

UNIVERSITETET I BERGEN Programutvalget for lærerutdanning Det humanistiske fakultet

UNIVERSITETET I BERGEN Programutvalget for lærerutdanning Det humanistiske fakultet UNIVERSITETET I BERGEN Programutvalget for lærerutdanning Det humanistiske fakultet 19.11.10 INNKALLING Møte i PROGRAMUTVALGET FOR LÆRERUTDANNING tirsdag 30. november, kl 12.15-14.00, rom 326 HF-bygget,

Detaljer

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Programmets navn Bokmål: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Nynorsk: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Engelsk: Bachelor's Degree

Detaljer

Engelsk språk og litteratur - bachelorstudium

Engelsk språk og litteratur - bachelorstudium Engelsk språk og litteratur - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for kultur- og språkvitenskap Fører til grad: Bachelor

Detaljer

Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP

Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP Gjelder fra og med høsten 2009 Tittel Bokmål: Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Nynorsk: Bachelorgradsprogram

Detaljer

Referat fra møtet i Utvalget for undervisning og internasjonalisering

Referat fra møtet i Utvalget for undervisning og internasjonalisering U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Institutt for fremmedspråk (IF) Referat fra møtet i Utvalget for undervisning og internasjonalisering Møtedato: 5. februar 2014 Til stede: Åse Johnsen (leder), Bente

Detaljer

Engelsk språk og litteratur - bachelorstudium

Engelsk språk og litteratur - bachelorstudium Studieprogram B-ESPRÅKL, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai.2013 06:45:18 Engelsk språk og litteratur - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det humanistiske

Detaljer

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Programutval for lærarutdanninga Det humanistiske fakultet

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Programutval for lærarutdanninga Det humanistiske fakultet U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Programutval for lærarutdanninga Det humanistiske fakultet 3. oktober 2011 INNKALLING Møte i PROGRAMUTVALET FOR LÆRARUTDANNINGA måndag 10.oktober 2011, kl.12.15-14.00,

Detaljer

Studieplan for ENGELSK 1 (5.-10. trinn) med vekt på 8.-10. trinn

Studieplan for ENGELSK 1 (5.-10. trinn) med vekt på 8.-10. trinn NTNU KOMPiS Studieplan for ENGELSK 1 (5.-10. trinn) med vekt på 8.-10. trinn Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Studiet retter seg mot lærere som underviser i engelsk og som har mindre enn 30

Detaljer

2. Kommentarer knyttet til enkelte punkter i forskriften

2. Kommentarer knyttet til enkelte punkter i forskriften Sak 2015/10807 Kommentarer - utkast til ny forskrift om studier ved NTNU 1. Bakgrunn Fra 01.01.2016 blir Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST), Høgskolen i Gjøvik (HiG) og Høgskolen i Ålesund (HiÅ) slått sammen

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Engelsk 2 for 5.-10. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15

Detaljer

Bachelorgradsprogram i russlandsstudier Studieplan. Gjelder fra og med høsten 2009 Oppdatert 22. september 2014

Bachelorgradsprogram i russlandsstudier Studieplan. Gjelder fra og med høsten 2009 Oppdatert 22. september 2014 Bachelorgradsprogram i russlandsstudier Studieplan Gjelder fra og med høsten 2009 Oppdatert 22. september 2014 Tittel: Bokmål: Bachelorgradsprogram i russlandsstudier Nynorsk: Bachelorgradsprogram i russlandsstudier

Detaljer

Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap

Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Gjelder fra og med 01.08.15 Tittel:

Detaljer

Marianne Eskeland (studiekonsulent) møtte for Ranveig Lote (studieleder).

Marianne Eskeland (studiekonsulent) møtte for Ranveig Lote (studieleder). Referat fra mote Utvalg for undervisning og internasjonalisering. Institutt for lingvistisiske, litterære og estetiske studier Tid: Mandag 15. juni kl. 13.15-14.30 Sted: Rom 435, HF-bygget Til stede: Thorsteinn

Detaljer

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2014/2015 Studieplan 2014/2015 Påbyggingsstudium i nordisk Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er på 30 studiepoeng og går over ett semester. Studiet kan også fordeles over 2 semestre. Innledning

Detaljer

Studieplan. Mastergradsprogram i russlandsstudier

Studieplan. Mastergradsprogram i russlandsstudier 1 Studieplan Mastergradsprogram i russlandsstudier Universitetet i Tromsø Det samfunnsvitenskapelig fakultetet Det humanistiske fakultet Gjelder fra og med høsten 2009 2 Tittel bokmål: Mastergradsprogram

Detaljer

Studieplan for Norsk 2 (8-13) Norsk i mediesamfunnet

Studieplan for Norsk 2 (8-13) Norsk i mediesamfunnet [Godkjent SU-fakultetet, dato] NTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 2 (8-13) Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2017/2018 Mediesamfunnet stiller nye krav til norsklærerens kompetanse. Studiet gir oppdatert

Detaljer

Referat fra møte Utval for undervisning og internasjonalisering (UUI)

Referat fra møte Utval for undervisning og internasjonalisering (UUI) Universitetet i Bergen Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium (LLE) Referat fra møte Utval for undervisning og internasjonalisering (UUI) Tid: 8.2.2016, kl. 13.15-15.00 Stad: rom 435,

Detaljer

Læringsutbyte/resultat Kunnskap Dugleik Grunnkompetanse

Læringsutbyte/resultat Kunnskap Dugleik Grunnkompetanse Vedlegg 18, UUI 090915 Emnekode RUS111 Emnenamn Russisk grammatikk (1) og Skriftleg russisk (1) Engelsk emnenamn Russian Grammar (1) and Written Russian (1) RUS111 er sett saman av Russisk grammatikk (1)

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Årsstudium i digital kommunikasjon Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er på 60 studiepoeng og tas på heltid over 1 år. Det er også mulig å ta det på deltid over

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Engelsk 1 for 8.-13. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering 1 / 7 Studieplan 2017/2018 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Engelsk 1 for 1.-7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2015/2016 Studiet er et deltidsstudium med normert studietid på to semestre. Studiet omfatter to emner på 15 studiepoeng

Detaljer

Bygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy.

Bygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy. STUDIEPLAN Navn på studieprogram XXX studiepoeng Studiested: Campus xxxxxxx Bygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy. Alt i kursiv er hjelpetekst

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Norsk 1 for 8.-13. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering 1 / 7 Studieplan 2017/2018 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere på 8. til 13. trinn. Det er organisert som et nettbasert

Detaljer

STUDIEPLAN Praktisk-pedagogisk utdanning trinn 8-13

STUDIEPLAN Praktisk-pedagogisk utdanning trinn 8-13 STUDIEPLAN Praktisk-pedagogisk utdanning trinn 8-13 60 studiepoeng Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for humaniora, samfunnsfag og lærerutdanning den 16.12.2016 2 Navn på studieprogram Bokmål:

Detaljer

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING ENGELSK OG FREMMEDSPRÅK

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING ENGELSK OG FREMMEDSPRÅK SIDE 40 FAG- OG YRKESDIDAKTIKK ENGELSK OG FREMMEDSPRÅK MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING ENGELSK OG FREMMEDSPRÅK Kort om studieretningen Studiet skal gi lærerstudenter og

Detaljer

Modellar for lektorutdanning ved UiB

Modellar for lektorutdanning ved UiB Endre Brunstad Modellar for lektorutdanning ved UiB 27.05.2013 (Til programstyremøtet 16.05.2013) Denne modelloversikta (per 14. mai 2013) er utprøvande og er meint som hjelp til arbeidet med å utvikle

Detaljer

MAHF-LÆFR Lektorutdanning med master i framandspråk (engelsk, fransk eller tysk)

MAHF-LÆFR Lektorutdanning med master i framandspråk (engelsk, fransk eller tysk) Page 1 of 9 MAHF-LÆFR Lektorutdanning med master i framandspråk (engelsk, fransk eller tysk) Undervisningsspråk Undervisninga i fag I (engelsk, fransk eller tysk) vil oftast vere på det aktuelle språket,

Detaljer

STUDIEPLAN. Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap. Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet

STUDIEPLAN. Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap. Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet STUDIEPLAN Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap 180 studiepoeng Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet Institutt for historie og religionsvitenskap Studieplanen er godkjent av «daværende

Detaljer

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Institutt for fremmedspråk (IF)

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Institutt for fremmedspråk (IF) Møtereferat, programstyremøte i engelsk Dato: 24. august 2016 Tilstede på møtet: Dagmar Haumann (programstyreleder, hovedkoordinator), Laura Saetveit Miles (fagkoordinator for litteratur), Kari E. Haugland,

Detaljer

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13.

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13. Til: Kunnskapsdepartementet Fra: Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Deres ref. 12/3854 Oslo: 29.11.2012 Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Årsstudium i norsk språk og kultur for internasjonale studenter Studiepoeng: 60 Studiets nivå og organisering Studiet er en grunnutdanning som går over ett år og gir 60 studiepoeng.

Detaljer

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012 Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Handelshøgskolen i Tromsø Studieplan Master i ledelse, innovasjon og marked Gjelder fra og med høsten 2012 Programmets navn Bokmål: Master i ledelse, innovasjon

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Engelsk 1 for 5.-10. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15

Detaljer