LEDER GOD JUL. Det er ikke mer for meg å si enn riktig god jul og lykke til på eksamen. Ingrid Varvin Hjelseng Redaktør DESEMBER 2014

Transkript

1

2 LEDER GOD JUL Snøen har endelig lagt seg og vinteren har ankommet Lillehammer. Når sola glimter fram er det sikkert flere enn meg selv som heller kunne tenkt seg å dra ut på ski eller nyte dagen andre steder enn på lesesalen. Men det er engang slik at førjulstid er synonymt med eksamenstid for oss studenter. Det er likevel viktig å ikke la eksamensstresset ta fullstendig overhånd. Ro litt ned. Hva med å pynte litt på hybelen og invitere venner over til julekakebaking? Vi har tipsene til hvordan dette blir billigst mulig. Jeg vil tro at jeg ikke er den eneste som merker at lommeboka lider i førjulstiden. Julebordene krever sine utgifter enten det er i tekstil- eller væskeform. For de som har lang vei hjem til jul, vil reisen etterlate langvarige sår på kontoen. På toppen av det hele skulle man gjerne gitt bort noen julegaver til familie og venner. Jul på studentbudsjett er ikke alltid enkelt, men på ingen måte umulig. Finn frem dine kreative sider og husk at det er tanken som teller. Sett i perspektiv er det er små problemer å gå tom for penger fordi man har brukt dem på ny paljettkjole eller ingredienser til kakemenn. Norske studenter er i en særstilling og har det antageligvis bedre enn vi selv er klar over. Det er viktig, og kanskje spesielt nå i jula, å huske på at det finnes mange mennesker i dette landet som har det vanskelig. Hver og en av oss har mulighet til å gjøre jula litt bedre for noen som trenger det. Les om student, Vilde Storebråten som har jobbet som frivillig ved Blå Kors i juleferien. Kanskje du blir inspirert til å feire julen ved å hjelpe noen andre. Det er godt med en pause for oss alle nå i juleferien, men husk at det er mye å glede seg til over nyttår. Vi har tatt en prat med radarparet, Ingar Jakob Feiring og Elin Sætre Haukvik, som er programlederne for tv-sendingene under UKAfestivalen 2015, og Emil André Wæraas Pettersen, som har hovedrollen i årets UKA-serie. Vi gleder oss. Det er ikke mer for meg å si enn riktig god jul og lykke til på eksamen. Ingrid Varvin Hjelseng Redaktør DESEMBER 2014 Redaktør Ingrid Varvin Hjelseng Fotoansvarlig Arild Johannessen Fotografer Arild Johannessen Anders Eidem Tina Fløystad Maren Nordgård Ingrid Varvin Hjelseng Grafisk ansvarlig Marthe Jacobsen Grafikkere Marthe Jacobsen Jan Emil Heibø Skribenter Maren Nordgård Vegar Østli Bekkos Jørgen Egner Granerud Ingrid Varvin Hjelseng Sunniva Tillson Ina Vestavik Vegard Storaas Ida Vaage Svee Inger Miriam Bertelsen Trykk Dialecta Kommunikasjon AS Opplag: 600 stk. Kontakt redaksjonen@profhil.no

3 Jul på studentbudsjett s. 4-7 Jul fra A-Å s. 8-9 Filmanmeldelse: What a wonderful life s. 10 Appel KultSam: Hei du! Ja, du ja. s. 11 Fjellfolk s Filmskolen s Jul på studentbudsjett Vi har tipsene til hvordan du kan lage julestemning uten å tømme kontoen. Julepynt, julegaver og julekaker på studentbudsjett. God jul. s 4 Bli med inn på «Den Norske Filmskolen» Endelig har ProfHiL kommet seg gjennom dørene til filmskolen. Les om vår skribent, Sunnivas dager i rollen som produksjonsassistent under innspilling av science fiction-film. s. 15 En forsmak på UKA Det nærmer seg ny UKA-festival og vi har tjuvstartet med intervju av Ingar Jakob Feiring og Elin Sætre Haukvik, som er programlederne for tv-sendingene, og Emil André Wæraas Pettersen, som har hovedrollen i årets UKA-serie. s. 19 En forsmak på UKA s Hil Streetfashion på Brennis I denne utgaven har streetfashion-redaksjonen vært på Brenneriet. Se hvordan studentene ved høgskolen kler seg til fest. s. 21 HiL Streetfashion på Brennis s Kulturkalender for desember, januar og februar s Frivillig i julen: Man kan ikke hjelpe alle, men man kan hjelpe noen s KONTAKT redaksjonen@profhil.no INSTAGRAM ProfHiL FACEBOOK ProfHiL Quiz s.31 3

4 jul på studentbudsjett I tillegg til å være den fineste, er julen også den dyreste tiden på året. Gaver skal handles inn, julebordene krever kanskje innkjøp av kjole eller skjorte, huset skal pyntes, kaker skal bakes og masse god mat og drikke skal konsumeres. I tillegg må man huske at man er student og ikke akkurat har mye å rutte med fra før, og siden storstipendet lar vente på seg til januar må man finne billigere løsninger. Her er noen tips. Tekst: Maren Nordgård gaver Kreativ eller ikke - her er fem tips til pakker under treet. Med fint gavepapir og et personlig til-og-fra kort blir også selve innpakningen en del av julegaven. Husk at det er tanken som teller. hjemmelaget godteri En klassiker som de aller fleste liker, som passer til både venner og besteforeldre. Kanskje du kan kombinere og gi et glass med hjemmelaget godteri i tillegg til en annen ting slik at det ser nøye planlagt ut. Enkelt og deilig julegodteri er fløtekarameller, julemarsipan, sjokoladetrøfler eller brente mandler. Nam! bilder med personlighet Hva er vel koseligere enn å få et godt minne du kan ha stående fremme hele tiden? Fremkall noen bilder, lag en liten scrapbook, hvor du skriver minner, gode sitater eller kanskje sangtekster. Kalender er også et godt alternativ som du enkelt kan bestille på nett eller lage selv. Dersom du er flink til å ta bilder, har vært på tur eller kanskje funnet noen gamle bilder i svart-hvitt, er dette en veldig god gave. En gave som passer til alle. personlig gavekort En gave særlig mamma kan bli glad for! Skriv et gavekort hvor du har med ting du skal gjøre, som for eksempel Én hjemmelaget middag, Vasking av huset, eller Frokost på senga. Hvis du er godt trent kan du gi en time med Personlig Trener. Dette kan være koselig både for deg og den du gir det til, kanskje det blir et godt minne av det. håndarbeid Hvis du liker å strikke, hekle eller 4

5 sy kan du jo bruke ferdighetene dine til å lage julegaver. Ingenting er som å få noe hjemmelaget. Hvis du ikke kan fra før, er det veldig lett å lære, og da vil gaven også være enda mer imponerende. Lag enkle ting som grytekluter eller skjerf, eller kanskje du heller vil lage sokker, votter eller gensere. På Ting og Tøy kan man kjøpe restegarn dersom du vil lage noe spesielt, eller så kan man kjøpe garn på Europris, Rema 1000 eller hos Hobbiten eller Uldvaren. Hvis du liker å sy, hva med å sy putetrekk eller kanskje en veske? Her er det bare å slippe kreativiteten løs! hjemmelaget spill Hva med å lage et familiespill? Du kan for eksempel lage en spørrelek med spørsmål om personlige ting til alle i familien. Hvilke vaner eller uvaner har dine familiemedlemmer? Eller still spørsmål om minner fra barndommen eller ferieturen til Frankrike i Spill kan også lages til venner. Disse kan inkludere alt fra hvilke ingredienser finnes i en mojito? til dilemmaer. Kanskje en liten pekelek - Hvem tror du mest sannsynlig vil ha med seg noen hjem i kveld?. Et spill som helt sikkert kommer til å bli brukt mye i jula! julepynt Det er ikke mye som skal til før det er julestemning på hybelen. Her er fem tips til hva du trenger for å lage litt jul, enten du vil kjøpe eller lage selv. snøkrystaller Gjør som vi gjorde på barneskolen klipp ut snøkrystaller fra papir! Det er dekorativt og ikke minst hjemmekoselig. Kanskje har du utviklet ferdighetene dine fra barneskolen og klarer å klippe litt finere snøkrystaller nå? fra naturen Det finnes utrolig mye fra naturen som kan brukes til pynt. Bare en granbarkvist hengende på døra med en rød sløyfe vil skape julestemning. Hvis du i tillegg tar med en kongle og et par julekuler så har du en kjempefin dørpynt. Dette kan selvfølgelig brukes i resten av huset også, hva med en liten oppsats på bordet med granbar, kongler og røde julekuler? levende lys Bare ved å skifte ut de hvite telysene med røde blir det en stor forskjell. Sett fire lilla kubbelys på en tallerken, ha litt pynt rundt og vips så har du en adventslysestake. Levende lys lager alltid koselig stemning når mørket kommer. Adventsstake og julestjerne Julepynt er ikke nødvendigvis veldig dyrt, og på billigbutikkene er det ikke mange kronene du må punge ut med for å få en adventsstake eller julestjerne i vinduet som for mange er symbolet på desember og juletid. girlandere Enten du vil lage selv eller kjøpe på butikken, girlandere er en pynt det trengs lite av for å ha stor effekt. En lang julelenke laget av glans-, avis- eller reklamepapir kan gjøre susen, eller du kan kjøpe girlandere med glitter eller perler for en billig penge. 5

6 Du trenger: 2 hardkokte eggeplommer, 2 rå eggeplommer, 125 g sukker, 250 g smør (romtemperert), 300 g hvetemel. Pynt: 1 eggehvite, 1 dl perlesukker. Du trenger: 2 egg, 125 g sukker, 300 g kokosmasse, 50 g smeltet smør, 1 ss hvetemel, ½ ts bakepulver. de syv slag Det er aldri så akseptert å spise kaker som det er i jula. Julekaker, alle de syv slagene, er noe folk flest er vant med i desembermåned, kjøpt eller hjemmebakt. De tradisjonelle syv slagene er berlinerkranser, fattigmann, goro, krumkaker, sandkaker, sirupsnipper og smultringer, men noen krever mer utstyr og sære ingredienser enn andre. Her er syv slag som er enkelt for en student å lage, med oppskrifter man forstår og ingredienser man vet hva er. Berlinerkrans Slik gjør du: Kok to egg i åtte minutter slik at de blir hardkokte, gni deretter de kokte egge- plommene og bland dem med de rå. Tilsett sukker og visp godt. Bland vekselvis inn romtemperert smør og mel. Sett deigen kjølig i et par timer. Sett stekeovnen på 180 grader. Ta fram en stekeplate, smør den eller dekk til med bakepapir. Trill deigen ut i tynne pølser, ca. 10 cm lange. Er deigen for fast kan du tilsette en liten spiseskje med vann eller melk, slik at de ikke sprekker så lett. Form dem til kranser med endene i kryss. Legg kransene på stekeplaten. Pensle med sammenvispet eggehvite, dryss på perlesukker. Stek kakene lys gule i ca. 10 minutter midt i ovnen. Avkjøl på rist og oppbevar i en tett boks eller glass. Kokosmakroner Slik gjør du: Sett stekeovnen på 200 grader og ta frem en stekeplate med bakepapir. Smelt smøret og la det avkjøles. I mellomtiden pisker du eggedosis av egg og sukker til den er lett og luftig. Rør i kokosmasse, mel og bakepulver og avkjølt smør. Hvis deigen blir for flytende må du fylle i litt mer kokosmasse for å forhindre at kakene flyter ut under steking og blir flate. Sett deigen som topper med to teskjeer på stekeplaten. Stek kakene i ca. 10 minutter til de er fine og gylne. Avkjøl på rist og oppbevar i en tett boks eller glass. Pepperkaker Slik gjør du: Bland smør, sirup og sukker i en kjele. Varm opp på middels varme til alt er helt smeltet. Ta kjelen av platen og avkjøl blandingen noe. Rør i fløten, sikt i krydder, bakepulver og det meste av melet. Resten av melet rører du inn litt etter litt til du får en jevn og passe fast deig. Sett deigen kaldt til neste dag. Sett stekeovnen på 175 grader. Elt deigen i litt mel på bordet og kjevle den ca. 3 mm tykk. Stikk ut forskjellige figurer med pepperkakeformer eller en kniv og stek dem i 9-10 minutter til de er gyllenbrune. Avkjøl på rist. Brune pinner Slik gjør du: Sett stekeovnen på 175 grader. Ta fram stekebrett med bakepapir. Rør smør og sukker godt. Bland i resten av ingrediensene. Elt deigen og del den i 6 emner. Trill pølser og trykk dem litt flate på stekeplaten. Pensle med egg og dryss på mandler og sukker. Stek kakene i ca. 10 minutter midt i ovnen. Når du har tatt ut kakene skal du skjære dem i skrå, smale pinner (ca. 1,5-2 cm) mens de fortsatt er varme. Havreflarn Slik gjør du: Sett stekeovnen på 200 grader og finn frem en stekeplate som du dekker med bakepapir. Smelt smøret i en kjele på middels varme. Hell smøret over havregrynene. Pisk egg og sukker til luftig eggedosis. Strø over bakepulveret og tilsett så smør- og havregrynblandingen. Vend dette godt inn i eggedosisen med en slikkepott eller lignende. Sett havreflarndeigen med en teskje på stekeplaten med bakepapir. Husk å ha god avstand mellom kakene ettersom deigen flyter utover når den skal stekes. Beregn 9-10 havreflarn per stekebrett. Stek havreflarn midt i ovnen på ca. 6-7 minutter til kakene er blitt gylne og lett brune mot kanten. Det er veldig viktig at du følger med under stekingen ettersom kakene fort blir stekt og steketiden kan variere fra ovn til ovn. Avkjøl kakene på platen. Du trenger: 150 g smør, 1 dl sirup, 2 dl sukker, 1 dl kremfløte, ½ ts nellik, ½ ts ingefær, ½ ts pepper, 2 ts kanel, 1 ts bakepulver, ca. 450 g hvetemel. Du trenger: 200 g smør, 200 g sukker, 1 eggeplomme, 1 ss lys sirup, ½ ts malt kanel, 1 ts vaniljesukker, 1 ts natron, ca. 300 g hvetemel. Pynt: 1 sammenvispet egg, 1 dl perlesukker, 1 dl hakkede mandler Du trenger: 75 g smør, 100 g havregryn, 1 egg, 125 g sukker, 1 ts bakepulver. 6

7 Du trenger: 100 g avkjølt smeltet smør, 3 dl sukker, 1 dl helmelk, 1 ts hornsalt, 1 l hvetemel. Hvite kakemenn Slik gjør du: Rør sammen avkjølt smør, sukker, melk og halvparten av hvetemelet hvor du har blandet inn hornsalt. Tilsett deretter litt og litt av det resterende melt til deigen er passe tykk. Dekk kakemenndeigen med plast og la den stå kaldt natten over. Sett stekeovnen på 175 grader og finn fram en stekeplate med bakepapir. Kjevle deigen til den er ca ½ cm tykk. Trykk ut figurer med pepperkakeformer og stek figurene i ca. 7 minutter. Ta ut kakene av stekeovnen før de blir gylne. La kakene avkjøles og tørke helt før de dekoreres med konditorfarge. Serinakaker Slik gjør du: Sett stekeovnen på 200 grader. Finn fram en stekeplate og smør den eller dekk med bakepapir. Smuldre smøret med mel, bakepulver og vaniljesukker. Tilsett sukker og sammenvispet egg. Arbeid deigen raskt og godt sammen. Trill deigen ut til en lang pølse. Skjær pølsen i like store biter og trill kuler av disse. Sett kulene på stekeplaten. Klem kakene litt ned med gaffel, pensle med eggehvite, dryss på mandler og perlesukker. Stek kakene midt i ovnen i ca minutter til de er fine og gylne. Avkjøl på rist og oppbevar kakene i en tett boks. Du trenger: 150 g smør, 250 g hvetemel, 2 ts bakepulver, 2 ts vaniljesukker, 100 g sukker, 1 egg. Pynt: 1 eggehvite, 1 dl perlesukker, 1 dl hakkede mandler. 7

8 jul fra A til Å Tekst: Maren Nordgård Advendt For hva er vel jula uten de fire adventssøndagene med tenning av lilla lys? Brus Julebrus har allerede vært i butikkene en god stund, men hvilken er egentlig best? C hristmas For de internasjonale studentene selvfølgelig, og for ikke å glemme alle engelske uttrykk vi putter inn i vokabularet vårt når desember kommer. D ekorasjoner Hva skaper vel mer julestemning enn juledekorasjoner i hvert et vindu og ikke minst i gågata? Eksamen Det hadde jo vært feil å bare kose seg den siste måneden i året, litt spenning og mange timer med lesing må jo også være med. Film Alle har sine julefilmer de absolutt MÅ se hver jul, alle har sine egne favoritter. Grøt Det er alltid spennende å se hvem som får mandelen i grøten, og kanskje du til og med er typen som setter ut grøt til nissen? Hjem Ingen ting er som å komme hjem til familie og venner i jula! 8

9 I nteriør Mange velger å skifte litt interiør i hjemmet i jula, røde puter, andre duker, fine gardiner og nisser i kriker og kroker. Jesus Vi må for all del ikke glemme HVORFOR vi faktisk feirer jul. Gratulerer med dagen, Jesus! Kalender Hvor koselig er det ikke å ha noe å glede seg til hver eneste dag frem til julaften? Verdens beste nedtelling! Lys Hva er vel bedre enn å sitte i sofaen med levende lys og en god kopp kakao i hånden? M at Ribbe, pinnekjøtt, kalkun, lutefisk, julepølser, medisterkaker, sylte, og for ikke å glemme alle julekakene! Mmm. Nissen Ho ho ho, er det noen snille barn her? O helga natt Man får ikke ordentlig julestemning uten den gode julemusikken! Kanskje du også skal på julekonsert i år? Pakker Uansett hvor gammel man er så er det alltid like gøy å se hva som ligger under juletreet, og ikke minst se at andre blir glad for pakkene du gir! Quiz Mange har kanskje quiz på familietreff og lignende i julen, eller kanskje det er tradisjon og prøve seg på julenøttene på TV? Uansett kan du teste deg i denne utgaven av ProfHiL! Quizen finner du på siste side. Rom(jul) Hei hå og en flaske med rom! Utelivet kaller kanskje spesielt i romjulen med alle vennene hjemme på ferie, og selvfølgelig på den største festen i året nyttårs-aften! Stress For noen er jul lik stress. Det er alltid noe man har glemt å kjøpe, det være strømpebukser til julekjolen eller en gave du løper for å finne i siste liten. Tre Du grønne, glitrende tre, god dag! Ekte eller plastikk, treet skal pyntes og skinne gjennom hele julen. Ute Det skal i alle fall ikke stå på uteaktivitetene i jula! Langrenn, aking, slalom, snowboard, eller kanskje du liker å lage engler i snøen? Verksted Samle vennene dine til et koselig juleverksted med pakking av julegaver, julepyntlaging eller kanskje en pepperkakehuspyntekonkurranse? Winter wonderland Snøen er en sentral del av jula, og når været er fint og snøen glitrer, da er det vel ikke så mye som er finere? X-mas For å skrive det kortest og kulest mulig selvfølgelig. Ytre I jula blir det automatisk mye fokus på det ytre med fine kjoler og sminket hud, gutter i dress og nypussede sko. Det er vel kanskje den perioden i året hvor man pynter seg mest, og det er jo bare stas! ZzzZzove Er du litt som bjørnen og går i dvale på vinteren? Etter en lang dag er det alltid like digg å legge seg under dyna og sove. Ærlighet Ærlighet varer lengst? Det er kanskje noen ganger vanskelig å være ærlig hvis du for eksempel pakker opp en julegave du absolutt ikke liker. Ja Dette har jeg ønsket meg kjempelenge. Takk. Psst, husk å ha med en byttelapp på tingene du kjøper! Ønskeliste Man vil selvfølgelig ha noe man ønsker seg til jul, og da er den beste måten å gjøre dette på å lage en ønskeliste. I stedet for å sende den til julenissen vil jeg anbefale å heller sende den til venner og familie. Året Jula er de siste dagene på året, husk å glede deg over året som har gått og gå inn i det nye med enda mer glede! 9

10 FILM: it s a wonderful LIFE Som mange andre av min generasjon har jeg vokst opp med filmer som Reisen til Julestjernen, Tre nøtter til Askepott, Home Alone, og Die Hard som essensielle deler av julefeiringen, men de siste årene har en ny film kommet inn og blitt en enda viktigere juletradisjon for meg; Frank Capras It s a Wonderful Life. Selv om du hverken har sett eller hørt om It s a Wonderful Life, kjenner du antageligvis til den på et eller annet vis. Fortellingen om George Bailey, spilt av James Stewart, som på julaften har mistet alt håp, og blir tilsendt en noe uvanlig engel for å få ham til å verdsette livet igjen, har blitt gjenfortalt og parodiert utallige ganger. Du finner den også på enhver filmkåring med respekt for seg selv. Det er en god grunn til at denne historien er så anerkjent og kan fortelles så mange ganger, den er nemlig veldig god. Før engelen kommer til jorda for å hjelpe George Bailey, blir han satt inn i hele hans livshistorie, og den er vakker. Vakker, dramatisk, morsom, romantisk, og hjerteskjærende. Jeg gråter aldri av filmer, men It s a Wonderful Life får meg farlig nær, hver eneste gang. Regissøren Frank Capras store styrke var å lage fortellinger om vanlige mennesker, med en uendelig kapasitet for godhet. Hovedrollene i Capras tidligere filmer, Mr. Deeds Goes to Town, og Mr. Smith Goes to Washington, er gode eksempler på dette, men It s a Wonderful Life er det beste. George Bailey har alltid ønsket å reise ut i verden, og bli noe stort, men noe kommer alltid i veien, og samvittighetsfull som han er setter han alltid andre først. Han gjør alt han kan for å redde familiebedriften Bailey s Building and Loan, og hjembyen Bedford Falls fra den onde Mr. Potter, spilt av Lionel Barrymore, og den store depresjonen. Jeg er generelt ingen stor fan av lykkelige slutter, men i noen filmer trenger jeg det desperat. Jeg opplever all George Baileys ulykke sammen med ham, så når han er langt nede, er jeg langt nede, og akkurat som ham har jeg behov for et julemirakel, i form av en ubevinget engel, ved navn Clarence. I USA er filmen blitt en TV-tradisjon i jula, men selv vil jeg aller helst se den på Cinemateket i Oslo, hvor den avslutter programmet hvert år. Bor du ikke i nærheten av Oslo, eller er du kanskje ikke ferdig her i Lillehammer i tide? Fortvil ikke! Torsdag 18. Desember går den nemlig på alle Norges Cinematek, inkludert Lillehammer, samtidig. Bor du innen rimelig reiseavstand til et av dem vil jeg på det aller sterkeste anbefale å ta turen. Ellers kan du selvfølgelig få en kjempefin opplevelse på TV-en hjemme også. Jørgen Egner Granerud Lillehammer filmklubb It s a Wonderful Life / Livet er vidunderlig Regi: Frank Capra Manus: Frances Goodrich, Albert Hackett, Jo Swerling og Frank Capra Skuespillere: James Stewart, Donna Reed, Lionel Barrymore og Henry Travers År: 1946 Jeg er generelt ingen stor fan av lykkelige slutter, men i noen filmer trenger jeg det desperat. På Lillehammer kino:

11 TYPE SA hei du! condimentum et mi at finibus. Sed eget justo dui. Nullam non purus ac mi luctus ornare. Donec tempor est orci, interdum rutrum arcu faucibus nec. Sed libero erat, euismod id auctor vitae, ornare eget ante. cilisis libero. Sed in nisi non mauris fringilla tincidunt vitae at nibh. Nulla facilisi. Ut non sodales mauris. Suspendisse vel facilisis libero. Pellentesque ut nisi a diam dapibus vehicula ac id magna. Nunc et arcu eu neque feugiat sollicitudin. Ves- ja, du ja. Sed vel justo malesuada, tempus tibulum sagittis, urna vitae ornare ipsum id, malesuada leo. In eu ullamcorper ipsum. Nullam conval- consequat, dolor lorem malesuada nunc, eget maximus magna justo lis lacus consequat, pulvinar neque eu mauris. Sed pretium felis nec a, placerat ligula. Nam non elit libero elementum blandit. Donec nisl. Cras viverra sem sed mauris in porttitor mi, ut malesuada quam. Quisque in tempus ipsum. Integer vitae pellentesque urna, sed pulvinar eleifend, id auctor orci vulputate. Proin ut mattis turpis. Quisque ut malesuada nibh. Cras vehicula eros Etiam eu nunc ante. Donec ut tortor id risus facilisis elementum. Vivamus in nisl at lacus cursus.. nisi. In efficitur faucibus lectus nec augue fringilla, vitae tincidunt Lorem ipsum dolor sit amet, con- nec Vi som dictum. studenter Nullam ved purus Høgskolen diam, i Lillehammer nulla porttitor. sine Donec nærmeste molestie venner. sectetur I arbeidslivet adipiscing er man elit. ofte Sed a laoreet (HIL) utgjør nec commodo en betydelig ut, del tempus av den faktiske magna sit befolkningen amet imperdiet avhengig av bibendum. både samarbeid porta og quam. å finne Phasellus løsninger på blandit lacus elit. a arcu. Proin i Lillehammer id luctus arcu. by. Selv Pellentesque om Lillehammer har et tvers av utdanning. Gjennom å diskutere In in lectus på tvers urna. av Ut neque leo tilbud arcu, for congue de fleste volutpat interesser, Pellentesque er studentgruppene lorem faglige mauris, retninger eleifend utvider du nunc, din horisont. sollicitudin Når quis du skal lacus nec, egestas quis, ved tempus HIL utgangspunkt vel nibh. non for dolor mange ut, mattis ut i arbeidslivet dictum lectus. er den kunnskapen luctus porttitor du får gjennom lorem. Aenean Donec arrangementer; interdum sportslig, enim vitae sosialt mi facilisis, og Cras kulturelt. sed dui lobortis å se saker enim fra dapibus nye perspektiv maximus uvurderlig. molestie Start felis nå! a cursus. quis gravida risus ultrices. tempor nec sed tellus. Aliquam erat Etiam eu nunc ante. Donec ut tor- Glad i å danse? Check. Interessert i dataspill? volutpat. Check. Fusce Selv malesuada er jeg medlem mauris i flere tor studentgrupper. id risus facilisis Men mitt elementum. Nullam Er du en sed jævel congue på ski magna. eller snowboard? Phasellus diam, Check. eget Er tristique hovedvirke lectus aliquam har jeg a. i Kultur- Vivamus og Samfunnsutvalget in nisl at lacus i cursus.. du interessert egestas congue i politikk est, og eu samfunn? laoreet Check. Aenean Har nulla sem, Lillehammer porttitor nec (KULSAM). fermentum et, finibus Lorem Selv om ipsum vi ikke dolor er mange, sit amet, consectetur est du en volutpat idé som ut. du mener Mauris kan pulvinar sikre din økonomiske er vi ut en lorem. sammensveiset Pellentesque gjeng som prøver adipiscing å skape elit. et Sed a lectus fremtid? nec Ja, accumsan det finnes vestibulum. en studentgruppe for sem deg massa, tilbud lobortis og en sed etterspørsel nisl porta etter mer quam. samfunnsdebatt Phasellus blandit lacus elit. Vestibulum også. Det jeg eget prøver est å in få lacus frem er tincidunt at studentengasjementet nec, mattis facilisis og kulturell est. Nunc interesse nec nisl blant høgskolens In in lectus studenter. urna. Ut neque pellentesque. ved HIL er her Vestibulum for deg. Studentengasjement ante cursus, facilisis Vi, lacus som at, de luctus andre erat. studentgruppene, nunc, sollicitudin er stadig quis ute lacus nec, ipsum er viktig. primis Både in for faucibus Lillehammer, orci luctus for HIL Phasellus og ikke pellentesque etter å få orci med dolor, oss flere. sit Jo luctus flere vi porttitor er, jo bedre lorem. tilbud Aenean et minst ultrices for deg. posuere Gjennom cubilia deltagelse Curae; i studentgrupper amet pulvinar nisi kan imperdiet vi skape in. til Aenean oss selv maximus og andre molestie på høgskolen. felis a cursus. møter Maecenas du nye lacinia mennesker egestas som nulla, kan sed vise seg å varius, ha en felis ac hendrerit mattis, Etiam eu nunc ante. Donec ut tortor betydning convallis augue for deg, mollis sosialt, lobortis. faglig Cum eller profesjonelt. metus urna consectetur Derfor oppfordrer dui, a ornare jeg deg til id å bruke risus ti facilisis minutter elementum. av sociis natoque penatibus et magnis dolor nunc ac urna. din tid Duis til å in navigere nisi ac deg Vivamus gjennom de in tilbudene nisl at lacus som cursus.. Helt dis parturient siden du startet montes, her, nascetur har du ridiculus fått tredd turpis nedover porttitor finnes. varius. Start Sed maximus på LIST sine Lorem hjemmesider ipsum eller dolor ta deg sit tid amet, consectetur hodet ditt mus. at erfaring, Quisque kontakter rhoncus, og mi engasjement dolor non er congue til å laoreet. stoppe ved Nulla en facilisi. stand i glassgården. adipiscing synes du elit. det Sed a viktig. iaculis Det scelerisque er det også. lobortis, Men ikke metus begrens det Phasellus til at vi ante driver orci, med commodo virker spennende? porta quam. Ta kontakt Phasellus på våre blandit lacus elit. In in det nunc tar laoreet seg bra tellus, ut på CV-en. ut consequat Det tar seg nec også nibh godt id, tempus Facebook-sider, sollicitudin est. se vår hjemmeside: lectus urna. Ut neque ut libero for nisi din utvikling, in nulla. Quisque både mellommenneskelig semper nisl pharetra, Vivamus og diam nisl, facilisis eget eller kom nunc, innom sollicitudin når vi har quis stand. lacus nec, profesjonsmessig. På auctor skolen elit er non, vi alle leo opptatt a, volutpat av consectetur sem. luctus porttitor lorem. Aenean våre feugiat egne metus. studiers In in særegenheter. ipsum condimentum, Man har sjelden Vegar Østli Bekkos, maximus molestie felis a cursus. tid eller mulighet dictum til erat å drøfte vitae, disse auctor på tvers Suspendisse av utdanningsbaner. Leder av Kultur- og Samfunnsutvalget vel tortor nec mi rutrum nibh. Vivamus Man vitae er i sin tempus «egen boble» dui. sammen med i Lillehammer In lobortis magna orci, vitae condimentum turpis consectetur vel. Etiam condimentum massa non fermentum sollicitudin. Aenean nulla mi, vehicula sit amet tempus vel, auctor in nibh. Sed nunc mi, finibus vel ex a, fermentum mollis purus. Donec sollicitudin. Duis neque eros, auctor hendrerit eros ut, volutpat mattis dui. Nulla eu erat nec enim egestas laoreet vel at tellus. Pellentesque vitae imperdiet lacus. Nulla eu velit ac mi dignissim posuere vel vel turpis. In mattis vulputate dui nec euismod. Integer volutpat pharetra eros, at sagittis erat mollis eget. Donec sollicitudin maximus erat, a sollicitudin purus tincidunt ac. Etiam eu nunc ante. Donec ut tortor id risus facilisis elementum. Vivamus in nisl at lacus cursus.. Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit. Sed a porta quam. Phasellus blandit lacus elit. In in lectus urna. Ut neque nunc, sollicitudin quis lacus nec, luctus porttitor lorem. Aenean maximus molestie felis a cursus. - en appell til alle studenter. Etiam eu nunc ante. Donec ut tortor id risus facilisis elementum. Vivamus in nisl at lacus cursus.. Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit. Sed a porta quam. Phasellus blandit lacus elit. In in lectus urna. Ut neque nunc, sollicitudin quis lacus nec, luctus porttitor lorem. Aenean maximus molestie felis a cursus 11

12 Vi bryr oss Et bedre studentliv BOLIG BOK & PRINT HELSE KANTINE BARNEHAGE STUDENTLIV Følg oss på facebook!

13 fjellfolk ProfHiL BLE med høgskolens sprekeste på tur Tekst : Ingrid Varvin Hjelseng Det er fredag ettermiddag og regnet ligger i lufta. Fjorten studenter står og tripper på perrongen, klare for avgang. Destinasjonen er Rondane nasjonalpark. Friluftsgruppas årlige høsttur Fra togstasjonen på Otta tar vi taxi til Spranget, som er vår inngang til Rondane Nasjonalpark. Herfra er det noen kilometer å gå inn til Rondvassbu, der turfølget skal bo de to neste dagene. Det er bekmørkt når vi ankommer leirplassen. Turleder, Hans Jørgen Ruud, setter opp lavvo med god hjelp fra de som kan sånt. Man innser raskt hvem som har vært mye på tur. Gruppa består av en god blanding rent erfaringsmessig, men alle med en felles glede av å være utendørs. Noen prater vågalt om å sove under åpen himmel, men alle fjorten blir senere på kvelden å finne liggende tett i tett i hver sin sovepose, trygt inne i lavvoen.

14 Ingen skam å snu Lørdag morgen våkner vi til en nydelig utsikt over Rondvatnet. Dagens mål er toppen av Storronden, som måler 2138 m.o.h. Tåka ligger ganske tett, og vi går ikke lenge før snøen rekker oss til knærne. Halvveis til toppen klarner det opp og vi får så vidt et glimt av Jotunheimen mellom skylagene. Like fort som den gikk, kommer tåka tilbake, og jo høyere opp vi kommer, desto mer begynner det å blåse. Noen snur og går ned igjen, mens resten prøver seg på toppen. Det er likevel forgjeves. Tåka er så tjukk at man ikke lenger kan se de røde T-ene. Vi finner ut at det er best å snu. Ingen skam, ifølge de som kan fjellfaget. Kalde og slitne, men lykkelige sitter gjengen samlet i lavvoen etter en fin dag på tur. Viktig å kose seg Det er rart med det, men på tur gjør man seg fortjent til all verdens belønninger. Både sjokolade og turmiks ble konsumert i store kvantum. Middagstid rundt bålet bøy på stor kulinarisk variasjon. Noen holdt seg til Real Turmat, mens andre var litt mer kreative. Ingen fredag uten taco, sa du? Ikke for Heide Petrine Eidsør. Og for Magnus Aunan Jørgensen var det ingenting som var mer naturlig enn å steke indrefilet, selvsagt servert med rødvin fra plastflaske. Praten rundt bålet gikk lett og latteren satt løst utover i de sene nattetimer. At man ikke kjente hverandre før man møttes på togstasjonen fredag ettermiddag, ble raskt glemt. En fin gjeng å være på tur med. Påstanden i overskriften er på ingen måte en overdrivelse. Takk for turen.

15 dennorske FILMSKOLEN Det er en avdeling her på Høgskolen som de aller fleste kjenner godt til, men som allikevel de aller færreste har besøkt. En avdeling kun for noen spesielt utvalgte elever med svært ambisiøse fremtidsplaner. Tekst: Sunniva Tillson Foto: Arild Johannessen Bak lukkede dører Da jeg startet på HiL visste også jeg godt om denne avdelingen, men på de to månedene som fulgte satte jeg ikke så mye som en fot innenfor. Jeg hadde bare sett det hele utenifra, gjennom lukkede glassdører, så man så vidt kunne skimte de nærmest mytiske elevene som beveget seg innenfor. Jeg snakker om Den Norske Filmskolen. Stedet hvor Norges neste filmelite skapes, stedet som bare tar inn seks elever på hver av de syv linjene annethvert år. Da det kom ut at andreårsstudentene trengte assistenter til produksjonene sine, skjønte jeg at dette var min sjanse til endelig å bli bedre kjent med hva som egentlig foregikk innenfor Filmskolens hemmelighetsfulle vegger. Det første møtet Den som skulle vise seg å bli min «sjef» under produksjonsperioden var produsentstudent, Anton Hanson, en av skolens yngste, bare 21 år gammel. Mitt første fysiske møte med filmskolen skjedde fredag 24. oktober klokken 11:30, da jeg skulle ha et kort møte med Anton før preproduksjonsperioden startet. Vi møttes utenfor inngangen og snakket litt før han stilte det store spørsmålet: «Vil du bli med inn for å hilse på PD-en?» (PD er forresten bransjeslang for produksjons designer. Det er sånne ting man lærer når man er «innenfor» i filmskolemiljøet).min første reaksjon var intern. «Skal jeg virkelig innenfor nå? Er jeg klar for dette da? Herregud, jeg har jo på meg kjempestygge klær, de kommer til å le av meg!» Men det eneste som kom ut var en halvkvalt: «Ja, så kult!» Å ta mine første steg innenfor 15

16 Filmskolens dører var ikke like fantastisk som jeg hadde forventet. Karmen ga ikke fra seg et knirk engang og plutselig var jeg der, innenfor. Resten gikk veldig fort, og etter å ha hilst på produksjonsdesigneren, gjorde jeg et mislykket forsøk på å finne utgangen på egenhånd. Sci-fi Prosjektet jeg skulle få jobbe på er en del av studentenes sciencefiction-øvelse, en øvelse hvor hvert av crewene som blir formet på skolen skal forberede en langfilm som de bare skal spille inn et par scener av. Regissøren for produksjonen heter Johanna Pyykkö og er i disse dager travelt opptatt med klippingen av scenene. Anton beskriver prosjektet slik: Handlingen i historien er om Lilith, en genmodifisert klone som tar opp kampen mot et stort moteselskap hun pleide å reklamere for. Vi skulle bare filme en scene fra dette, som vi besluttet skulle bli noen scener hvor Lilith og journalisten, Ada bryter seg inn i lab-en til moteselskapet for å avsløre en av deres store hemmeligheter. Produsentrollen De av oss som ennå er uerfarne innenfor filmens medium forbinder jo gjerne ordet «produsent» med pengegriske menn i dress eller skuespillere som spytter grunker inn i filmer mot at de får spille hovedrollen. Men hva går det egentlig ut på? Hva er Antons rolle i det hele? Som produsent er det kort fortalt å legge til rette for at filmen blir laget, forteller Anton. Planlegge, organisere og lede teamet. Selv om oppgaven vår går veldig mye på det praktiske må vi også forstå det kreative fra hver funksjon og kunne bidra til hver av dem. Man kan vel si at produsentens viktigste oppgave, og hver av en på teamet sin viktigste oppgave, er å lage bra film, forklarer Anton. Tid og penger På spørsmål om hva som har 16

17 vært de største utfordringene kommer han med et svar som viser seg å være den evige utfordringen for alle produksjoner - tid og penger. Vi er ambisiøse og ønsker å få til så mye, og så møter vi realiteten. Her er tiden vi har, her er pengene vi har. Og her er hvor mye det koster å gjøre det vi vil og her er så lang tid det vil ta. Ambisjonen og realiteten var rimelig forskjellige og det er litt her den største utfordringen ligger - hvor mye må vi endre på det kreative for at prosjektet blir mulig?. Men hva blir løsningen på dette? Anton forteller at det er nettopp da regi, foto, PD og produsent må slå hodene sammen. Av og til så finner vi en smart løsning som sparer oss penger, men som tar tid. Eller en som sparer tid, men som gjør ting dyrere. Som siste utvei endrer vi noe i manus eller historien. Selv om det har vært endringer i manus, så har vi funnet mange gode løsninger og vært heldige med en del ting som har gjort at vi har hatt muligheten til å realisere mye av det vi ønsket. Filmspire? Jeg kan ikke la være å spørre Anton 17

18 om hvilke tanker han hadde før han begynte på filmskolen - og var det noen fordommer som ble motbevist? Mine tanker om filmskolen utviklet seg veldig i løpet av opptaks-prøvene for å komme inn. Da jeg sendte inn søknaden min tenkte jeg: «Næh, det er bare de som har gjort veldig mye som kommer inn.» Men jeg søkte uansett for erfaringens skyld og for sjansen til å få være med på opptaksprøvene. Jeg tenkte at det verste som kunne skje var at jeg fikk et nei. Anton forteller at han siden fant ut at det ikke «bare» var de som hadde mye erfaring som kom inn. Selv kom han inn ett år etter at han gikk ut av videregående og hadde bare gjort egne korte nullbudsjettsprosjekter. Anton mener det er opptaksprøvene som veier mest, der har man muligheten til å vise talent, kunnskap og personlighet. Allikevel er det ikke dumt å ha gjort litt film eller TV på forhånd. Å ha litt bakgrunn er en fordel. Det viser at du har litt erfaring, i tillegg kan det si litt om hvor mye du liker film og den funksjonen du søker. Og kommer man ikke inn med én gang, skal man uansett ikke fortvile. Fortsett jobbe med film, og prøv igjen! At du fikk et nei nå betyr ikke at du er dårlig til det du søkte på, understreker Anton. Filmskolens neste frist er allerede 9. januar, 2015, så for unge filmspirer er det bare å sette i gang med søknaden. Hvem vet? Om to år er det kanskje du som trenger assistenter til produksjonen din. 18

19 enforsmakpå UKA UKA 2015 er allerede i gang med planlegging, booking av artister, UKA-TV og alt som skal til for å gjøre festivalen til den morsomste og mest underholdende uka i året. Tekst: Maren Nordgård Foto: Anders Eidem Det er mye å glede seg til, og UKA kan friste med seks musikkartister fra ulike sjangre fordelt på fem konsertdager, og et større og bredere underholdnings- og aktivitetsprogram enn tidligere år. UKA-TV, som for øvrig er Nordens største student-tv-produksjon, kan friste med spennende gjester, festlige programledere og en ny vri med «UKAserien». Det er bare å begynne nedtellingen, her er det garantert noe som faller i smak hos alle og enhver. Mens dere venter spent på artistslipp og teasere kan dere jo kose dere med et intervju ProfHiL gjorde med programledere Elin Sætre Haukvik og Ingar Jakob Feiring, og hovedperson i UKA-serien Emil André Wæraas Pettersen. Disse vil du garantert se mer av i tiden fremover. Det er ikke alle som er skapt for jobben som UKA-programleder. Noen hadde kanskje lyst, men turte ikke helt å satse på å være personen foran kamera. Så hvorfor vil Elin, Ingar og Emil nettopp det? - Jeg har veldig lite erfaring med flerkameraproduksjon, så jeg så programlederstillingen som en fin måte å se alle leddene på i en sånn type produksjon, samtidig som det er en bra måte å gå ut av 19

20 komfortsonen på, sier Elin som for tiden studerer Produksjons- og prosjektledelse på TV-skolen. Ingar, som studerer TV-lyd, sier seg enig og føyer til at det er gøy å utfordre seg selv. Jeg tør jo egentlig ikke å være programleder, men så er jeg det likevel. Det er litt gøy. Hvordan ble dere programledere? - Vi sendte først en skriftlig søknad, deretter audition med intervju og improvisasjon, og så fikk vi en telefon der vi fikk beskjed om at vi ble innkalt til call-back audition hvor de satte oss sammen to og to, for å se kombinasjonene og hvem som passet sammen. Det var litt spenning der. Vi var inne tre ganger, og etter den siste gangen tenkte jeg sånn, ja, det var slutten. Men så var det bare starten, sier Elin og smiler. Emil derimot, ville aldri bli programleder. - Nei, det ville jeg ikke. Jeg tenkte en sånn sidekick kanskje. Men jeg vil ha et manus, ha kartlagt hva jeg skal gjøre på forhånd. Så derfor hadde jeg en litt annen audition hvor jeg skulle skrive en kort historie og lese det for dem. Og så ringte de dagen etter og spurte om jeg ville ha en UKAserie. Det sa jeg ja til, forteller han. Hvordan blir UKA-TV 2015? Vi må lage et program som alle har lyst til å være med på, og at alle på skolen og i Lillehammer kan føle at dette her er litt dem, sier Ingar. Elin nikker. Som programledere skal vi være de to vennene - at vi er venner med dem som ser på, de skal også ha en tilhørighet til UKA-TV. - Dere kan glede dere til engasjerende programledere, masse interessante intervjuobjekter og ikke minst kjempegod musikk, sier en svært overbevisende Ingar. - Og selvfølgelig UKA-serien. Blir det forberedelser til UKA i juleferien? De er alle enige at det nå gjelder å komme i modus. - Vi skal ha workshop og jobbe mye med å finne karakteren. Man tenker hele tiden på UKA man må finne ut hvem man er som programleder og hvilken person man skal være i dette, forteller de to. Hva annet skal dere gjøre i jula? - Putti plutti pott, og juleverksted er jeg veldig fan av, sier Elin. og i år skal jeg til Budapest på julemarked sammen med kjæresten min. Jeg skal kjøpe julegaver, være sammen med gamle venner fra videregående, se på juleting som Flåklypa og sånne ting, sier Ingar. Emil gleder seg veldig til første juledag. Da skal jeg til Trysil og på nyttårsaften er det tradisjon å feire bursdagen min der. Det er i alle fall ingen tvil om at Elin, Ingar og Emil kommer til å gjøre en fantastisk jobb under UKA-TV, og det er ikke uten grunn at de er valgt til å lede hele Lillehammer gjennom en uke full av underholdning og aktiviteter. I mellomtiden er det bare å gjøre som programlederne selv, nemlig å nyte juletiden. Psssst! UKA slipper to artister før jul! Den første slippes 8. desember, og den andre 9. desember. Slippene vil skje klokken 13.00, men før det kan du besøke UKA i Glassgården og gjette på hvilken artist de kommer til å slippe. Da kan du blant annet vinne konsertbilletter! Resten av artistene og programmet blir sluppet like etter nyttår, så det er bare å glede seg til juleferien er over. Følg UKA på eller på Instagram. 20

21 HIL Foto: Tina Fløystad Tekst: Ida Vaage Svee og Inger Miriam Bertelsen STREETFASHION PÅ I denne utgaven av Profhil har vi i streetfashion-redaksjonen fordypet oss i studentenes klesvalg på Brenneriet.

22 Vincent Alder: 23 år Studium: Juss Singel Hvis Brad Pitt er en tier, synes Vincent han selv er en fem er, med en look som en kunst- og håndverklærer. Med helsort turtleneck og sine statementbriller håper han å sjarmere de søte jentene, uten at han selv vet helt sikkert hva «søt» innebærer. Vincent lever i den tro at en hver jente har en greie for kunst- og håndverklærere, og bruker det som sin joker når han skal ut på vift. Selv foretrekker han jenter som har kledd seg gjennomtenkt, kanskje med en trivelig utringning, og med et totalt fravær av miniskjørt. Dressen har han forbeholdt de tre B ene; bryllup, begravelse og (jule)bord. Hatten derimot, den sparer han til når han en gang skal til Agia Napa. Da har han planer om å valse ned langs rivieraen med hatten på snei og en sex on the beach i hånden. Elise Alder: 21 år Studium: Barnevern Noe på G Elise påstår at hun ikke har greie på mote, men brukte likevel en halv time på å velge ut kveldens antrekk. Resultatet ble at hun føler seg som en nølende sekser på skalaen, selv om vi i redaksjonen prøver å overbevise om at hun rekker langt høyere opp. Når hun kler seg for fest er det mest for sin egen del, men legger ikke skjul på at hun kanskje pynter seg litt for andre også. På byen bruker hun omtrent alltid høye hæler, og føler seg finest i skjørt. Har du dårlig tid er hennes råd å velge noe du vet du liker, og som har funket før. Selv om Elise er litt halvveis på g med en gammel flamme, har hun et par retningslinjer for hva hun foretrekker hos guttene. Her setter hun pris på fine skjorter med enkle jeans, og kanskje noen fine sko. 22

23 Dennis Alder: 25 år Studium: Pedagogikk Singel Dennis lar sin kjære mor stå for skjortestrykingen, men er selv herre over sitt eget motebilde. På digghetsskalaen beskriver han seg selv som en solid 6,3, og mener at han kun kler seg opp for sin egen del. Hos jenter har Dennis visse preferanser, han foretrekker de pene og naturlige jentene som tør å være seg selv. Utgangspunktet er at jenter er penere enn gutter, og at de derfor ikke trenger å gjøre så mye ekstra for å fange hans oppmerksomhet. Tross hans gjennomførte stil, påstår han at han bare brukte to minutter på kveldens antrekk. Fremgangsmåten er enkel: Han tar det første han finner i skapet, og resten blir en konsekvens av dette. Dressen forbeholder han julebord og begravelser. Så hvis du vil ha et glimt av Dennis i dress denne vinteren bør du finne ut hvilket av sesongens julebord han står oppført som «attending». 23

24 Anders Alder: 22 år Studium: Reiselivsledelse Singel Før Anders bestemte seg for kveldens antrekk lot han snapchat være hans orakel. Tilbakemeldingen fra vennene ble «Den grå skjorta!», men han valgte å trosse dette, og heller skinne i røde ruter. På digghetsskalaen plasserer han seg selv som en firer, men etter protest fra single journalister blir han overbevist om at han er nærmere en åtter. Kanskje til og med en tier «etter at jeg har spandert noen shots». Strategien hans er enkel; føler han seg bra vil også andre synes at han ser bra ut. Anders kler seg ikke for å friste, men heller ikke for å fremstå som noe moteikon. Målet hans er den gyldne middelvei, hvor han både kan være moteriktig, samtidig som han blir lagt merke til av jentene. Når han selv er ute for å handle på kjøttmarkedet ser han etter de moteriktige jentene, og styrer unna det han selv beskriver som «skløttete». Katrine 23 år Studium: Juss I et forhold Katrine mener at flere jenter burde dra av seg buksa, og hive på seg skjørtet når de skal ut på byen. Selv har hun brukt ca. en halv uke på kveldens antrekk. Planen hennes var nemlig å gå med et skjørt hun investerte i tidligere denne uken, men da dette viste seg å ikke passe allikevel måtte hun starte prosessen helt på nytt. Til sammen brukte hun en time på kveldens look, noe som er velbrukte minutter når hun med god grunn plasserer seg som en åtter på digghetsskalaen. Når Katrine velger klær ønsker hun ikke å følge et bestemt motebilde, men heller speile personligheten sin gjennom klærne. Den korte, snertne bob en er et resultat av en donasjon til kreftforeningen, hvor hun ofret hele 37 cm av sitt lange hår. Hos guttene ser hun etter den gode gamle jeans og t-skjorte-stilen, hvor James Dean er idealet. 24

25 Mari Anne Alder: 22 år Studium: Kulturprosjektledelse I et forhold Det er ikke tilfeldig at Mari Anne har på seg en sort inntilsittende kjole når vi finner henne. I følge henne selv er «den lille sorte» et must når man skal på Brenneriet. For selv om hun har kjæreste skader ikke litt oppmerksomhet fra det motsatte kjønn når hun skal ut på byen med jentene. Kjolen hun har på seg er et kupp hun tilfeldigvis fant samme dag. Den kan brukes begge veier, og er i følge Mari Anne den perfekte kjolen. I kveld har hun valgt å kjøre åpen rygg fremfor utringning. Kløften er tildekket, og det blir opptil en lucky bastard (her: kjæresten) å finne ut hva som skuler seg under lagene. For å ikke gå i den sorte fellen har Mari Anne denne høsten gått til innkjøp av en blågrønn kåpe, som etter kjærestens mening er det fineste plagget hun noen gang har kjøpt. 25

26 k u l t u r k a l e n d e r desember januar februar 2015 sport TORSDAG 11. DESEMBER, Kristins Hall LIK Frisk Asker 18:30 SØNDAG 28. DESEMBER, Kristins Hall LIK Storhamar Dragons 17:00 SØNDAG 4. JANUAR, Kristins Hall LIK Stjernen Hockey 17:00 SØNDAG 11. JANUAR, Kristins Hall LIK Kongsvinger Knights 17:00 SØNDAG 18. JANUAR, Kristins Hall LIK Lørenskog Ishockeyklubb 17:00 SØNDAG 25. JANUAR, Kristins Hall LIK Sparta Warriors 17:00 TORSDAG 29. JANUAR, Kristins Hall LIK Manglerud Star 18:30 LØRDAG 14. FEBRUAR, Rudland Fjellsenter, Kvamsfjellet Furusjøen Rundt-rennet 12:00 SØNDAG 15. FEBRUAR, Kristins Hall LIK Stavanger Oilers 17:00 SØNDAG 22. FEBRUAR, Kristins Hall LIK Vålerenga Ishockey 17:00 arrengement SØNDAG 22. FEBRUAR, Barnas vinterdag på Maihaugen 12:00 16:00 TORSDAG 4. SØNDAG 7. DESEMBER Kulturnatt, World Cup, AFTER PARTY Café Stift FREDAG 19. DESEMBER Ras Christmas Party! Café Stift 20:00 26

27 konserter, forestillinger og show TIRSDAG 9. DESEMBER, Maihaugsalen The Cotton Club Show 19:00 TIRSDAG 9. DESEMBER, Kulturhuset Banken Julekonsert med Christel Alsos 19:30 ONSDAG 10. DESEMBER, Nordre Ål Kirke Julekonsert med Sing Song Singers og Vingar Vocale 19:00 SØNDAG 14. DESEMBER, Lillehammer kirke Julekonsert med Lillehammer Symfoniorkester 18:00 SØNDAG 14. DESEMBER, Maihaugsalen MGP jr. JUL :00 ONSDAG 17. DESEMBER, Lillehammer kirke Årets julekonsert Rein Alexander, Christine Guldbrandsen, Mads Belden 18:00 TORSDAG 18. DESEMBER, Lillehammer kirke Desemberstemninger med Ole Edvard Antonsen og Didrik Solli-Tangen 18:00 FREDAG 26. DESEMBER, Lillehammer Bryggeri Romjulsblues med Pateys Pipe 22:00 LØRDAG 27. DESEMBER, Kulturhuset Banken Julejazz :00 LØRDAG 27. DESEMBER, Lillehammer Bryggeri Romjulsblues med Bryggerigangen Bluesband 22:00 LØRDAG 13. DESEMBER, Maihaugsalen Putti Plutti Pott, familiemusikal Forestillinger kl. 13:00, 15:30 og 18:00. 27

28 M a r i t L a r s e n When The Morning Comes Marit Larsen har snekret sammen et album som tar henne et steg i riktig retning. Tekst: Vegard Storaas Foto: Pressebilder, Warner Music Helt i begynnelsen av årtusenskiftet debuterte det en jenteduo ved navn M2M på den norske hitlisten. Sammen med artister som Britney Spears og A1 satte Marion Ravn og Marit Larsen, som på dette tidspunktet var henholdsvis seksten og sytten år, sitt preg på VG-lista og de nasjonale radiostasjonene i månedene som gikk. Deretter skulle det ikke ta lang tid før det virkelig smalt. Da en av duoens første singler «Don t Say You Love Me» fikk spilletid i den aller første Pokemón-filmen fikk duoen internasjonal oppmerksomhet og debuterte på de offisielle hitlistene både i England og USA. Senere ville interessen for M2M dabbe av og i 2002 ble bandet oppløst, etter utrolige 12 millioner solgte album og singler. På dette tidspunktet var verken Marion Ravn eller Marit Larsen klar for å gi slipp på karrieren som artist. Mens Marion Ravn fortsatte satsingen i USA, dro Marit Larsen hjem for å skrive eget materiale og gå nye veier. Helt siden den første platen utkom i 2006 har Marit Larsen satset som artist under eget navn. Hennes særpreg er senest å finne på «When The Morning Comes». For å finne inspirasjon til å komponere sitt nyeste album måtte Marit Larsen dra vekk fra Norge og over til countryens hjemby, Nashville i Tennessee. Hun reiste bort fra alle samarbeidspartnere gjennom tre album for å begynne på nytt med nye impulser i country musikkens hovedsete. For å finne inspirasjon til å komponere sitt nyeste album måtte Marit Larsen dra vekk fra Norge og over til countryens hjemby, Nashville i Tennessee. Hun reiste bort fra alle samarbeidspartnere gjennom tre album for å begynne på nytt med nye impulser i countrymusikkens hovedsete. Til tross for at musikken er skrevet i hyggelige countryomgivelser, er «When The Morning Comes» et vaskeekte popalbum. I kjent stil synger Larsen med sukkersøt stemme om hjertesorg og motgang, og om håpet om en bedre dag i morgen. Denne gang har Larsen selv tatt kontroll bak spakene og derifra har hun produsert gjennomgående solide poplåter som gir oss innblikk i Oslo-jentas mange musikalske innfallsvinkler. Denne gangen er også framtoningen mer naturlig enn tidligere. Blant annet demonstrerer hun med radiosingelen «I Don t Want To Talk About It» hvordan moderne popmusikk kan lages enkelt og smakfullt uten de store overdrivelser, mens hun på tittellåten «When The Morning Comes» sjarmerer lytteren med en pianoballade som ved hjelp av et litt klissent jentekor synger skiva ut. Selv om «When The Morning Comes» er et typisk popalbum å være, med mange velkjente om ikke oppbrukte - virkemidler, mener jeg å spore at albumets helhet søker etter å bryte med det vi vanligvis forbinder med Marit Larsen. Og selv om det gjennomføres med vekslende hell, så er dette et steg i riktig retning. «When The Morning Comes» har med elementer fra konvensjonell pop og amerikansk folk gitt oss et alternativ til det revolusjonerende og nyskapende, et heller enkelt og velkomponert album som på troverdig vis sementerer Marit Larsens posisjon som en begavet låtskriver. Terningkast 4 28