Overordna samarbeidsavtale. mellom. Sykehuset Telemark Helseforetak og Kommunane i Telemark

Transkript

1 Overordna samarbeidsavtale mellom Sykehuset Telemark Helseforetak og Kommunane i Telemark 1

2 Innhald 1 AVTALEPARTAR 3 2 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG 3 3 FØREMÅL OG VIRKEOMRÅDE Føremål Partanes ansvar og avtalas virkeområde 4 4 AVTALESTRUKTUR, FRISTAR OG FULLMAKTER Krav til innhald i samarbeidsavtala Avtalestruktur Lovpålagde delavtaler Andre delavtaler Fristar Fullmakter 8 5 OVERORDNA ORGANISERING AV ARBEIDET Regioninndeling Felles samhandlingsressursar Involvering av pasient- og brukarorganisasjonar Kostnader 9 6 ORGANISERING AV ARBEIDET I DEN EINSKILDE REGION Styringsgruppe Arbeidsgruppe for samhandling Organisering av det praktiske samhandlingsarbeidet Politisk styring av samhandlingsarbeidet 10 7 PLIKT TIL GJENNOMFØRING OG FORANKRING 11 8 HANDTERING AV AVVIK, USEMJE OG MISLEGHALD Avvik Handtering av usemje tvisteløysing Misleghald 13 9 VARIGHEIT, REVISJON OG OPPSEIING Varigheit Varigheit, revisjon og oppseiing av delavtaler og prosedyrar/ retningsliner Innsending av avtaler til Helsedirektoratet UNDERSKRIFT 14 2

3 1 Avtalepartar Partane i denne overordna samarbeidsavtala er Sykehuset Telemark Helseforetak (ST HF) og xx kommune 2 Bakgrunn og lovgrunnlag Plikt til å inngå samarbeidsavtale mellom kommunar og helseføretak er fastsett i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester av 14. juni og i lov om spesialisthelsetjenester 2-1 e. Denne samarbeidsavtala regulerar samhandlinga mellom den einskilde kommune i Telemark og Sykehuset Telemark Helseforetak (ST HF). Når partane i denne samarbeidsavtala nyttar uttrykket avtale, omfattar det både denne overordna samarbeidsavtala og dei delavtaler og prosedyrar/retningsliner som er omtala nedanfor. Samarbeidsavtala må reforhandlast om lovgrunnlaget, finansieringsordningar eller andre vesentlege føresetnader blir endra og desse endringane påverkar rettar eller plikter etter avtala. 3 Føremål og virkeområde 3.1 Føremål Føremålet med avtala er å konkretisere oppgåve- og ansvarsdeling mellom kommunen og helseforetaket, og i tillegg etablere gode samarbeidsrutinar på sentrale samhandlingsområde. Avtala skal bidra til at pasientar og brukarar mottek heilskaplege tilbod om helse- og omsorgstenester. Partane er einige om at pasientanes trong skal være styrande for samarbeidet. Den overordna avtala skal gje overordna avgjerder om samarbeidsformer, generelle avgjerder som gjeld uavhengig av tenesteområde, og fastsetje ein prosess for å gjere vedtak om delavtaler og prosedyrar/retningsliner mellom partane. Partane skal i delavtaler og prosedyrar gje meir detaljerte bestemmingar. Den overordna samarbeidsavtala og delavtalane/prosedyrane skal bidra til å: Sikre behandling på beste effektive omsorgsnivå (BEON-prinsippet) gjennom heile behandlingskjeda. Utvikle tiltak som sikrar god koordinering og gode pasientforløp, og som fylgjer faglege retningsliner og rettleiingar. Utvikle tiltak som sikrar god kvalitet og pasientsikkerheit. Klargjere ansvars- og oppgåvedeling på administrativt og på tenesteytande nivå for utforming og iverksetting av samhandlingstiltak. Sikre likeverd mellom avtalepartane og utvikling av ein god kultur for samhandling. Vidareutvikle brukar- og pasientmedverknad, slik at deira erfaringar med korleis samhandlinga fungerar, vert teke i bruk på systematisk måte. 3

4 3.2 Partanes ansvar og avtalas virkeområde Kommunen og helseforetaket er gjennom lovverket tillagt kvar sine kompetanse- og ansvarsområde. Virkeområdet for dette avtaleverket (overordna samarbeidsavtale, delavtaler og prosedyrar/retningsliner) vil vere dei område der lova pålegg partane å inngå samarbeidsavtale, og område der partanes ansvar overlappar kvarandre og det slik er behov for samordning mellom partane. Avtaleverket omfattar pasientar med somatiske lidingar, misbruksproblematikk og psykisk helseproblematikk. ST HF skal syte for at personar med fast bustad eller opphaldsstad innan helseområdet får tilbod om spesialisthelseteneste i og utanfor institusjon, her og sjukehustenester, medisinske laboratorietenester, radiologiske tenester, akuttmedisinsk beredskap, medisinsk nødmeldeteneste, ambulanseteneste med bil og eventuelt med båt, transport til undersøking eller behandling i kommunane og ST HF og transport av behandlingspersonell. Unntak frå dette er dei spesialisthelsetenester som er lagt utanfor helseområdet som fylgje av fag- og funksjonsdeling i Helse Sør-Øst RHF. ST HF har rettleiingsplikt overfor kommunehelsetenesta. Denne plikta gjeld i generelle spørsmål og i høve til den einskilde pasient. Kommunen skal syte for at personar som oppheld seg i kommunen, får tilbod om naudsynte helse- og omsorgstenester. Kommunens ansvar omfattar alle pasient- og brukargrupper, her og personar med somatisk eller psykisk sjukdom, skade eller liding, rusmiddelproblem, sosiale problem eller nedsett funksjonsevne. Kommunens helse- og omsorgsteneste omfattar offentleg organiserte helse- og omsorgstenester som ikkje høyrer under stat eller fylkeskommune. 4 Avtalestruktur, fristar og fullmakter 4.1 Krav til innhald i samarbeidsavtala Plikt til å inngå samarbeidsavtaler er fastsett i lov om helse- og omsorgstjenester 6-1 og i spesialisthelsetjenesteloven 2-1 e. I helse- og omsorgstjenestelovens 6-2 Krav til avtalens innhold heiter det at avtala som et minimum skal omfatte: (sitat) (1) Enighet om hvilke helse- og omsorgsoppgaver forvaltningsnivåene er pålagt ansvaret for og en felles oppfatning av hvilke tiltak partene til en hver tid skal utføre (2) Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings og mestringstilbud for å sikre helhetlige og sammenhengende helse - og omsorgstjenester til pasienter med behov for koordinerte tjenester. (3) Retningslinjer for innleggelse i sykehus (4) Beskrivelse av kommunenes tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp etter 3-5 tredje ledd. 4

5 (5) Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning fra institusjon. (6) Retningslinjer for gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling og for faglige nettverk og hospitering. (7) Samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid (8) Samarbeid om jordmortjenester (9) Samarbeid om IKT-løsninger lokalt (10) Samarbeid om forebygging (11) Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske tjenesten Partane er einige om at punkta over skal fastsettast i overordna samarbeidsavtale og i delavtaler og prosedyrar/retningsliner. Etter kvart som dei blir utarbeidd ver dei tatt inn som vedlegg til den overordna samarbeidsavtala. Dette vil og gjelde andre ikkje lovpålagde avtaler som ST HF og kommunen ynskjer å inngå. Avtala må reviderast etter kvart som nye forskrifter vert ferdigstilt, og ved etablering av behandlingstilbod som krev avklaring av oppgåve- og ansvarsdeling. 4.1 Avtalestruktur Den overodna samarbeidsavtala regulerar det overordna samarbeidet mellom ST HF og den einskilde kommune. Avtala er lovpålagt, og er eit juridisk bindande dokument mellom helseforetaket og den einskilde kommune. Det er ei føresetnad at den overordna samarbeidsavtala vert supplert med delavtaler. Ved motstrid mellom overordna samarbeidsavtale og delavtaler og prosedyrar/retningsliner skal den overordna samarbeidsavtala ha forrang. Delavtalene skal: (1) Regulere ulike rutinar for samhandling i ein del av eit pasientforløp (eks. inn og utskriving frå/til sjukehus) (2) Konkretisere arbeidsdeling knytt til ulike pasientgrupper (pasientforløp) (3) Beskrive spesielle samarbeidstilhøve mellom føretak og ein kommuneregion/kommune. Prosedyrar/retningsliner: For å sikre at delavtalene vert gjennomførd på ein kvalitativt god måte vert delavtalene understøtta av prosedyrar/retningsliner. Prosedyrane/retningslinene er viktige verkty for å utvikle og sikre kvalitet og pasientsikkerheit i pasientforløpa. 4.2 Lovpålagde delavtaler Helse- og omsorgstjenesteloven 6-2 stiller minimumskrav til kva ei avtale mellom partane skal innehalde. Alle obligatoriske punkt i lova vert dekt av den overordna samarbeidsavtala og dei delavtalene som er beskrive i dette punktet. I tillegg er det opp til partane sjølve å etablere samarbeid på andre område enn dei lovpålagde. I tillegg til den overordna samarbeidsavtala vil partane inngå fylgjande lovpålagde delavtaler: 5

6 4.2.1 Delavtale som omfattar retningsliner for innlegging i sjukehus Omfattar 6.2 pkt. 3) Delavtale som omfattar utskrivingsklare pasientar ein antek vil ha trong for kommunale tenester etter utskriving Omfattar 6.2. pkt Delavtale som omfattar omforente beredskapsplanar Omfattar 6.2. pkt Delavtale som omfattar planar for den akuttmedisinske kjeda Omfattar 6.2. pkt Delavtale som omfattar beskriving av kommunanes tilbod om døgnopphald for øyeblikkeleg hjelp Omfattar 6.2. pkt Delavtale om kunnskapsoverføring, informasjonsutveksling, faglege nettverk, hospitering, forsking og praksis Omfattar 6.2. pkt. 6 og 6.2. pkt Delavtale om samarbeid vedkomande IKT - løysingar Omfattar 6.2. pkt Delavtale om førebyggande tiltak og pasientforløp for utvalde pasientgrupper Omfattar 6.2. pkt. 2 og 6.2. pkt Delavtale om jordmortenester Omfattar 6.2. pkt Andre delavtaler I tillegg til dei lovpålagde delavtalene er partane einige om å inngå fylgjande delavtaler: Delavtale vedrørande samarbeid om analyse av sjukehusforbruk Frå vert det innførd det to nye ordningar som inneber at kommunane skal betale for forbruk av sjukehustenester/opphald i sjukehus for pasientar frå eigen kommune: Avgrensa kommunal medfinansiering av spesialisthelsetenester Betaling for utskrivingsklare pasientar 6

7 Norsk Pasient Register (NPR) og Helsedirektoratet vil utarbeide oversyn som vil gje den einskilde kommune innsikt i sitt forbruk av sjukehustenester knytt til dei to ordningane over. Det er grunn til å anta at både ST HF og kommunane i Telemark vil ha trong for informasjon om desse to ordningane ut over det som kjem fram av dei nasjonale oversyna. Partane er difor einige om at det skal utarbeidast ei delavtale som beskriver korleis partane skal samarbeide om utvikling og bruk av materiale for å analysere kommunanes forbruk av sjukehustenester Delavtale om handtering av avvik og etablering av attendemeldings- og evalueringssløyfer For å sikre best mogeleg samhandling mellom partane skal det etablerast eit felles system for handtering av avvik på de avtaler og prosedyrar som er vedteke. Ei avtale om handtering av avvik er naudsynt for å sikre at det vert etablera system for lukking av avvik, læring og tilbakeføring av erfaringar. Det sikrar og fortløpande rapportering av avvik og mogelegheiter til forbetring Delavtale som beskriver samarbeidsform med fastlegar og avtalespesialistar For å sikre at intensjonane med samhandlingsreforma blir realisert, er det heilt avgjerande at fastlegar og avtalespesialistar vert trekt aktivt og forpliktande med i arbeidet. Partane er einige om at det skal utarbeidast ei delavtale som seier korleis dette samarbeidet mest hensiktsmessig bør leggast opp Delavtale som beskriver prinsipp for medverknad frå pasient- og brukarorganisasjonar Samhandlingsreforma har som eit av sine viktigaste siktemål å sikre ei sterkare pasient- /brukarrrolle. Partane er einige om at det skal utarbeidast ei delavtale som seier korleis innflytelsen frå pasientar og brukarar og deira organisasjonar skal skje. 4.4 Fristar Fylgjande avtaler skal være vedtekne innan : Overordna samarbeidsavtale Dei delavtaler med tilhøyrande prosedyrar som er beskrive i punkta , , , , og Fylgjande avtaler skal være vedtekne innan : Dei delavtaler med tilhøyrande prosedyrar som er beskrive i punkta , , , , , og

8 Fylgjande avtaler skal vere vedtekne innan : Den delavtale med tilhøyrande prosedyrar som er beskrive i punkt Fullmakter Fullmakt til å gjere vedtak og gjere endringar i den overordna samarbeidsavtala ligg til kommunestyret og til styret for ST HF. Fullmakt til å gjere vedtak om delavtaler ligger til kommunestyret og styret for ST HF. Fullmakt til å gjere vedtak om mindre vesentlege endringar i delavtaler vert delegert til rådmann og administrerande direktør. Vesentlege eller prinsipielle endringar i delavtaler vert vedteke av kommunestyret og styret for ST HF. Fullmakt til å gjere vedtak og endringar i prosedyrar/retningsliner ligg til rådmann og administrerande direktør. 5 Overordna organisering av arbeidet 5.1 Regioninndeling Samhandlinga mellom ST HF og dei 18 kommunane i Telemark er basera på den samarbeidsstrukturen kommunane har seg i mellom. Det vil sei at den skjer med utgangspunkt i 4 kommuneregionar. Denne regioninndelinga skal leggast til grunn: Vest Telemark Her samarbeider ST HF med kommunane Seljord, Kviteseid, Tokke, Vinje, Fyresdal og Nissedal. Grenland Her samarbeider ST HF med kommunane Drangedal, Kragerø, Bamble, Porsgrunn, Skien og Siljan. Midt Telemark Her samarbeider ST HF med kommunane Nome, Sauherad og Bø. Øst Telemark Her samarbeider ST HF med kommunane Tinn, Hjartdal og Notodden. Denne regioninndelinga skal leggast til grunn for samarbeidet mellom ST HF og kommunane. Regioninndelinga skal likevel ikkje vere til hinder for at det vert utvikla samarbeidsstrukturar og samhandlingstiltak på tvers av ovannemnde regioninndeling når dette bidrar til å oppfylle formålet i avtala. 8

9 Partane legg og til grunn at heile ST HF apparatet står likeverdig til disposisjon for alle kommunane i Telemark uavhengig av kvar kommunane ligg geografisk, og uavhengig av kva for samarbeidskonstellasjonar kommunane inngår i. 5.2 Felles samhandlingsressursar Partane er einige om at det skal være tilsett minimum ein person i kvar region for å koordinere, strukturere og følgje opp samhandlingsarbeidet i regionen. Finansieringa av denne ressursen delast mellom ST HF og kommunane i regionen etter forholdstalet 40:60. I tillegg til å følgje opp samhandlingsarbeidet i den enkelte region, skal desse personane inngå i eitt fylkesomfattande nettverk. Oppgåvene til nettverket er som følgjer: Bidra til å koordinere arbeidet, slik at ressursane samla sett brukast på en effektiv måte Sikre at erfaringar overføres på tvers av regionar Nytte kvarandre sin kompetanse Den samhandlingsressursen som er oppretta i regionen har eit særskilt ansvar for å koordinere og følgje opp samhandlingsarbeidet reint praktisk. 5.3 Involvering av pasient- og brukarorganisasjonar Etter helse og omsorgstjenesteloven 6-1, 2. ledd skal pasient- og brukarerfaringar Gå inn i vurderingsgrunnlaget ved utarbeiding av avtala. Pasient- og brukarorganisasjonar skal og medverke i samband med utarbeiding, praktisering, oppfølging og endring av avtala. Partane er einige om at kravet til brukarmedverknad normalt skal fyllast ved at synspunkt og attendemeldingar som kjem fram gjennom brukarundersøkingar, brukarutvalet ved ST HF, eldrerådet og rådet for funksjonshemma i xx kommune skal tilleggas betydeleg vekt i det samarbeidet som denne avtala regulerar. God brukarmedverknad skal sikrast både når det gjeld overordna strategiar for samhandlingsarbeidet og i konkrete prosjekt og tiltak. 5.4 Kostnader Partane må sjølv bere kostnadene til det arbeidet som følgjer av denne avtala. Partane utarbeider i fellesskap eit budsjett for drift av samarbeidet i den einskilde region (til dømes til godtgjering for brukarrepresentantar, frikjøp av fastlegar/avtalespesialistar, felles seminar mv). 6 Organisering av arbeidet i den einskilde region 6.1 Styringsgruppe Til å leie samhandlingsarbeidet i den einskilde region er det etablert administrative styringsgrupper beståande av adm.dir. ved ST HF, rådmenn i regionen og representantar for 9

10 dei tilsettes organisasjonar. Talet på representantar for dei tilsettes organisasjonar i dei regionale styringsgruppene vert avgjort av den einskilde region. Styringsgruppa har fylgjande oppgåver: Følgje opp og vedlikehalde denne samarbeidsavtala Legge dei overordna føringane for samhandlinga, og foreta dei endelege prioriteringane innan dei rammer som er lagt av bystyra/kommunestyra/hovudutvala og styret for helseforetaket Syte for å bestille / etterspørje samhandlingstiltak Sikre at det vert stilt tilstrekkeleg med ressursar til disposisjon for arbeidet Syte for at det blir tatt naudsynte avgjerder undervegs i dei prosjekt og tiltak som blir sett i gang Bidra til utvikling og spreiing av gode modellar for samhandling Syte for informasjon, forankring og støtte i eigen organisasjon Dei regionale styringsgruppene møtast minimum 3 gonger per halvår, og møteplan vert avtala for kvart halvår. 6.2 Arbeidsgruppe for samhandling Under styringsgruppa er det etablera grupper på kommunal-/etatsjef og klinikksjef- /seksjonsleiarnivå med ansvar for den praktiske leiinga av samhandlingsarbeidet. I denne avtala kallar ein denne gruppa: Arbeidsgruppe for samhandling. Denne gruppa har følgjande oppgåver: Syte for at vedtak i styringsgruppa blir sett i verk og fylgt opp Syte for at arbeidet med prosjekt, tiltak, delavtaler mv blir bemanna på hensiktsmessig vis Syte for forankring og informasjon til leiarar og tilsette i eigen organisasjon Etablere prosessar og fora som kan bidra til å få fram nye tiltak til forbetring av samhandlinga Gje innspel til styringsgruppa med omsyn til nye prosjekt, tiltak og problemstillingar som kan bidra til å realisere formålet med denne avtala 6.3 Organisering av det praktiske samhandlingsarbeidet Den praktiske organisering av samhandlingsarbeidet skjer normalt i form av prosjekt/tiltak med klare mandat og framdriftsplanar, og med ein ansvarleg prosjektleiar. Partane er innstilte på at det blir avsett naudsynte ressursar til dette arbeidet. 6.4 Politisk styring av samhandlingsarbeidet Partane er einige om at det er særs viktig å sikre god politisk styring av og involvering i samhandlingsarbeidet, og at dette skjer på heilskapeleg og føreseieleg vis. Den politiske forankringa av samhandlingsarbeidet vil skje på følgjande vis: 10

11 Den overordna samarbeidsavtala og delavtalene skal vedtas av kommunestyret/bystyret i den einskilde kommune og av styret for ST HF Den overordna samarbeidsavtala skal evaluerast årleg, og resultatet av evalueringa leggast fram for kommunestyra/bystyra og styret for ST HF Delavtalene skal og evaluerast årlig, og vesentlege endringar i desse skal leggast fram for kommunestyra/bystyra og styret for ST HF Det vil i juni kvart år bli lagt fram en samla hovudsak om samhandlingsarbeidet som grunnlag for arbeidet med handlingsplan og budsjett. Ytterlegare ein gong per år vil det bli opna for å fase inn nye tiltak. Dette vil fortrinnsvis skje i januar. I tillegg vil det bli utarbeidd eit oversyn som syner status og resultat i samhandlingsarbeidet. Denne går inn som del av kommunanes og ST HF sine årsmeldingar. Annan involvering av det politiske system blir avtala særskilt i den einskilde region. 7 Plikt til gjennomføring og forankring Partane forpliktar seg til å gjøre avtala kjend for eigne tilsette og brukarar. Partane skal og sette av nok ressursar knytt til medverknad i dei avtalte former for samarbeid. Partane forpliktar seg til å holde kvarandre informera og syte for gjensidig rettleiing innom det einskilde ansvarsområde. Dette skal beskrivast nærare i delavtaler og prosedyrar. Partane forpliktar seg til å: Gjere avtalens konsekvensar og avgjerder /vedtak kjend og iverksette innanfor eige ansvarsområde. Det gjeld og sjølvstendig næringsdrivande legespesialistar og psykologspesialistar som har avtaler med det regionale helseforetaket, og sjølvstendig næringsdrivande allmennlegar og fysioterapeutar med kommunale avtaler. Medverke i utviklingsprosessar og bidra til at naudsynte avgjerder av betyding for samhandlingsarbeidet blir tatt. Orientere kvarandre om endringar i rutinar, organisering og liknande som kan ha innverknad på dei områda avtala omfattar. Gjennomføre konsekvensutredning ved planlegging av tiltak som rører ein annan part. Involvere den andre parten før det blir gjort treffe vedtak om tiltak som rører den andre parten. 8 Handtering av avvik, usemje og misleghald 8.1 Avvik Partane skal handtere avvik etter nærare definerte retningsliner. Dette vil bli nærare beskrive i den delavtala som er omtala i punkt

12 8.2 Handtering av usemje tvisteløysing Partanes intensjon er å løyse usemje i line så nær pasient/brukar som mulig og på lågast mogeleg tenestenivå. Pasientens beste skal vere hovudfokus for begge partar i pasientrelaterte saker. Partane er samde om at dersom nasjonalt tvisteløysningsorgan ikkje er på plass innan den tid ein eventuell tvist måtte oppstå, skal tvisten stillas i ro inntil slikt tvisteløysningsorgan er oppretta Usemje knytt til einskildpasientar Usemje knytt til einskildpasientar skal søkast løyst gjennom dialog og forhandlingar mellom partane, og så nær pasient/brukar som mulig. Oppnår ein ikkje semje sender partane eit felles krav om tvistehandsaming til lokalt tvisteløysningsorgan for drøfting og anbefaling av løysing. Kravet skal kort gjere greie for problemstillinga og signerast av representant for kvar part. Lokalt tvisteløysingsorgan Det bli etablert ei ordning med tvistenemnd for å løyse tvistar vedkomande einskildpasientar mellom ST HF og kommunen. Nemnda skal settast saman av seks personar: To frå helseforetaket, to frå kommunen, ein brukarrepresentant og ein nøytral utan tilknyting til helsetenesta. Representantane skal inneha den faglege kompetanse som er naudsynt for å gje avgjerda legitimitet, og det er krav om kjennskap til og erfaring frå dei tenester og problemstillingar som nemnda skal handsame. Kvar av partane foreslår sine representantar. I tillegg skal partane i fellesskap foreslå dei to andre medlemmane av nemnda; ein brukarrepresentant og ein representant som ikkje har tilknyting til helsetenesta. Ein advokat, dommar eller annan med juridisk kompetanse blir oppnemnd som leiar av nemnda. Partane skal legge sin sak fram for nemnda og utformar kvart sitt saksframlegg. Det skal haldast møte med en munnleg presentasjon av saka i tillegg til den skriftlege dokumentasjonen som nemnda skal vurdere saken på grunnlag av. Dette med mindre både partar er einige om at forenkla skriftleg handsaming av nemnda er tilstrekkeleg. Nemnda avgjer sjølv når og om saka er tilstrekkeleg opplyst. Nemnda kan innhente uttaler frå spesialistar med særleg kompetanse. Partane dekker i fellesskap utgiftene til den nøytrale parten i nemnda. Prosessen ved handtering av usemje knytt til einskildpasientar Partane er einige om at handtering av usemje knytt til einskildpasientar skal søkast løyst i denne rekkefylgja: Partane skal søke å løyse usemje på så lågt nivå som mogeleg i dei respektive organisasjonar. Usemja skal vere handsama på øvste administrative nivå i høvesvis helseforetak og kommune før den vert oversendt den lokale nemnda. Dersom ein ikkje oppnår semje i nemnda, kan usemja leggast fram for det nasjonale organet for tvisteløysning. Saka kan bringast inn for dei alminnelege domstolar etter handsaming hjå nasjonalt organ for tvisteløysning. 12

13 Dersom saken vert avvist frå nasjonalt tvisteløysningsorgan, er ikkje dette til hinder for at partane kan bringe saka inn for dei alminnelege domstolar. Dersom domstolane ikkje vil behandle saka, forpliktar avgjerda i siste instans partane Usemje knytt til avtalas innhald Partane er einige om at usemje knytt til avtalas innhald elles skal søkast løyst i denne rekkefylgja: Partane skal møtast for å drøfte og om mogeleg løyse tvisten. Om partane ikkje vert einige om tolking av avtala, kan saka bringast inn for nasjonalt tvisteløysingsorgan. Saka kan bringast inn for dei alminnelege domstolar etter handsaming hjå nasjonalt tvisteløysingsorgan. Dersom saka vert avvist frå nasjonalt tvisteløysningsorgan, er ikkje dette til hinder for at partane kan bringe saken inn for de alminnelige domstolar. 8.3 Misleghald Dersom en av partane mislegheld sin del av avtalen med vedlegg, og dette påfører den andre parten dokumenterte tap, kan ein krevje tapet dekka av den som mislegheld avtala. Ved vurdering av om det føreligg misleghald, leggast almen avtalerett til grunn. Eventuelle særlege bestemmingar følgjer av den enkelte delavtale. 9 Varigheit, revisjon og oppseiing 9.1 Varigheit Den overordna samarbeidsavtala trer i kraft , og gjeld fram til ny overordna samarbeidsavtale vert inngått (oppseiingsfrist, jf helse- og omsorgstjenesteloven 6-5 andre ledd.) Den overordna samarbeidsavtala evaluerast og reforhandlast fyrste gongen i 4. kvartal Avtala evaluerast deretter årleg og reviderast ved behov; jfr helse- og omsorgstjenesteloven 6-5 første leddet. Partane er einige om at den årlege evalueringa skal finne sted innan desember kvart år. Kvar av partane kan krevje den overordna samarbeidsavtala revidert dersom vesentlege føresetnader for avtala endrast. 9.2 Varigheit, revisjon og oppseiing av delavtaler og prosedyrar/ retningsliner Begge partar er innforstått med at delavtaler og prosedyrar/retningsliner for pasientforløp mv regulerar eit samarbeidstilhøve som er, og skal vere, i utvikling. Delavtalane og 13

14 prosedyrane/retningslinene for pasientforløp kan difor bli endra for å tilpassast utviklinga i samarbeidstilhøvet. Dei lovpålagde delavtalar og prosedyrar/retningsliner for pasientforløp gjeld fram til ein av partane seier opp avtala med eitt års oppseiingsfrist, jf helse- og omsorgstjenesteloven 6-5 andre leddet. Jfr. same lovheimel har ST HF plikt til å melde dette til Helsedirektoratet, Dei lovpålagde delavtaler og prosedyrar /retningsliner for pasientforløp mv vert evaluert årleg og reviderast ved trong, jf. helse- og omsorgstjenesteloven 6-5 første leddet. 9.3 Innsending av avtaler til Helsedirektoratet Etter at avtala er signert av både partar, skal ST HF sende kopi av avtala, her og delavtaler og prosedyrar, jf. helse- og omsorgstjenesteloven 6-1, til Helsedirektoratet. Dette skal skje innan ein månad etter at avtala er inngått, og seinast ein månad etter utgangen av frist fastsett med heimel i Underskrift Avtala er laga i to eksemplar. Partane beheld eit eksemplar kvar. Dato: Dato: Administrerende direktør Sykehuset Telemark HF Ordførar kommune 14