FISKEGUIDE FISKEGUIDE ØSTFOLD

Transkript

1 FISKEGUIDE ØSTFOLD

2 - OG DE MINSTE Invitasjon til en fisketur. Kartet over Østfold viser tydelig et landskap preget av vann. Skogsområdene i nord og øst er overstrødd med sjøer og tjern, mange ligger som urørt siden tidenes morgen. Tre store vassdrag binder sammen dype og næringsrike sjøer, og på vei mot havet har de både fosser og stryk, stille strekninger samt spennende brakkvannsoner. Østfold har også mange bekker som munner ut i skjærgården, og som produserer mye fin sjøørret. Alle de ulike vannmiljøene skaper livsrom for ulike fiskearter. Derfor er Østfold et av de mest varierte og spennende steder for sportsfiskere i landet! Her er det mange muligheter, og flere av de beste fiskeplassene ligger der du ferdes daglig. Mye av fisket er lett tilgjengelig og det er god plass til både store og små. Du kan fluefiske etter ørret og laks. Du kan fiske med mark og spinner etter abbor. Du kan fiske med sluk etter gjedde, med agn etter gjørs eller med loff etter vederbuk. Fiskeplassene ligger tett i tett - i de samme elvene som meitefiskere setter norgesrekorder kan en laksefisker råke på sværinger. Lokal innsats og ansvarlig fiske har bidratt til at bestandene er i en positiv trend, som i Enningdal der vi har en av landets mest storvokste og uberørte laksestammer. Så dersom du ønsker å ta med de yngste på tur og fiske dusinet fullt på noen timer, eller være storfiskjeger og bruke uker på drømmefisken, har Østfold mye å by på. Du kan stå på isen, fiske fra båt eller fra bredden, og som regel er det alltid en fiskeart som lar seg lure og det er fiske hele året rundt. Sportsfiske er noe av det mest avslappende du kan drive med, og er en god tilnær ming til naturen for de yngste. Hvorfor ikke invitere noen på tur akkurat i dag? Uansett håper vi denne guiden vil inspirere deg til å fiske enda mer. God tur og skitt fiske!

3 INNHOLD 4 NYTT FISKEKART 5 ROVFISK 6 KARPEFISK 10 SKOGENE 14 LAKS 18 SJØØRRET 22 KREPSING 26 REGLER 27 EN VIKTIG DUGNAD 28 ET OFFENTLIG ANSVAR 29 NOEN ORD PÅ VEIEN 30 VERN OM FISKEN 31 Utgitt nov av Fylkesmannen i Østfold og Østfold Fylkeskommune i samarbeid. Foto: M&M Fiske og Fritid, Ingrid Aune, Ole Håkon Heier, Wikipedia, Sjur Økland, Leif R. Karlsen og Tommy C. Olsen. NYTT FISKEKART Et nytt fiskekart viser deg hvilke fiskearter som finnes og hvor i fylket de er å treffe. Kartet forteller også om fiskekort og litt om reglene for fiske. Kartet er å få sammen med denne folderen, og er dessuten å finne på nettet, under turkart Østfold.

4 7 Gjedda er fylkets rovfisk nummer en. Den er å finne på grunt vann høst og vinter, og særlig når den skal gyte på vårparten. Om sommeren må man fiske dypt for å få de store gjeddene. Gjedda er en bakholdsjeger som sluker byttet; den er eksplosiv når den angriper og spesielt høstgjedda er en skikkelig fighter. Gjedda tar på det meste som ligner på fisk, og kan fiskes både med kunstig agn, agnfisk og flue, midt i vannet og på bunnen, fra land, is eller båt. Det er ikke uten grunn at gjedda er en av fylkets mest populære sportsfisk. Når den i tillegg kan bli langt over 15 kilo, sier det seg selv at dette er et attraktivt bytte for mange fiskere. Gjedda forekommer i alle de store vassdragene og er ofte å finne i vannene og i rolige partier i elvene. Abboren er sammen med ørreten fylkets mest populære fisk. Den jakter i grupper og kan forekomme i store stimer. Abboren kan være lett å få til å ta, selv om det kan variere mye fra dag til dag og i løpet av dagen. Et tips kan være å bytte sluk eller flue. Den vil helst ha mark på vårparten, og er mer hissig på spinnere og små wobblere noe senere. Som gjedda tar den i tillegg de fleste typer agn, og er i tillegg en strålende matfisk. Ønsker du mange abbor er det gjerne pimpel på isen og mark på sommeren som leverer best, mens jig- og spinnerfiske kan gi bra med middels til stor abbor. De helt største har man imidlertid beste odds for å fange med agnfisk, eller en litt større jig eller wobbler. For mange er en abbor over 2 kilo den ultimate drømmefisken. Abbor er å finne overalt, og de største finnes i de største sjøene, og i elvene, der den vandrer etter byttefisken. Gjørsen er sommerens rovfisk, selv om den også kan tas på isen. Den kan meites med fisk eller fiskebiter eller fiskes på jig og wobbler. Den er ingen slåsskjempe, men tung og seig å få opp. Meiter man gjørs på bunnen med agn, kan man ha et spennende og actionfylt fiske i Glommavassdragets nedre deler fra slutten av mai og ut i juli. Det er et flott fiske å se sola gå ned mens man venter på at gjørsen napper. Og det er å nappe den som oftest gjør mindretallet av gjørs som tar agnet ruser i vei slik

5 9 Alle store eksemplarer av rovfisk bør gjenutsettes! En ting er at de inneholder litt for mye av miljøgiften kvikksølv, og ikke anbefales som mat. I tillegg finnes det faktisk forbausende få eksemplarer av riktig store fisk i et vassdrag, selv om det er stort, og disse er fra sportsfiskesynspunkt gjerne de mest attraktive fiskene. Gjenutsetter man disse videreføres deres gode gener for vekst til neste generasjon, og i tillegg kan kanskje en sportsfisker eller to til få sjansen til å få gleden av å få samme flotte fisken. Skitt fiske, og pass hendene for gjeddetennene! som gjedda kan gjøre. Gjør tilslag så snart det napper. Gjørsmeite anbefales hermed på det varmeste! Gjørsen er nok fylkets beste matfisk. Fersk filet er helt hvit der lyset reflekteres i regn buens farger på de fuktige delene. Den er fast, tykk og velsmakende og lett å skjære av uten å få med bein. Og vi har mye gjørs i fylket! Hvis man liker å fiske året rundt i ferskvann skal man være glad for at vi har lake i våre vassdrag. Den er som sin fetter torsken, liker best kaldt vann og våkner for alvor til live etter sommeren i oktober. At vår eneste torskefisk i ferskvann i tillegg er en meget god matfisk er ytterligere et pluss. I Østfold er det lange tradisjoner for å fiske lake på isen i både Glomma og Haldenvassdraget, og det er mange kjente plasser som fungerer bra, gjerne der det strømmer litt. Og det er i sannhet noe helt eget ved å stå på isen i januar mørke mens man venter på at det skal komme en lake og slurpe i seg agnet, som gjerne er en fiskebit på en litt tung pilk som dunkes i bunnen. Men laken kan også fiskes fra land eller båt i åpent vann ved å ventemeite med agnfiskbiter på bunnen. Du kan oppleve flotte høst- og vinterkvelder ved våre vassdrag mens du venter på at stangtuppen begynner å hoppe. Så får det heller være at man noen ganger kan få uvante utfordringer ved at isflak driver på snøret, hånda fryser fast i stanga, stengene snør ned eller snøret fryser fast i stangringene det settes på kontoen for morsomme fiskeerfaringer! En abbortur, fortalt av Ole Håkon Heier. Jeg har selv hatt mange flotte opplevelser med abborfiske, men to skiller seg spesielt ut. Den ene var en høstmorgen i båt i søndre Rakkestad, der jeg ikke hadde hatt ett eneste napp under 2 timers jigfiske en tåkefylt tidlig morgen. Men så brøt tåka opp, og sola kom frem, og jeg hørte et plask bak meg. Jagende abbor! I løpet av de neste 25 minuttene fikk jeg 7 abbor fra gram, og mistet i tillegg flere. En herlig opplevelse! Den andre var da min jakt på drømmeabboren brått ble realitet på isen i Degernesfjella en formiddag i desember Jeg hadde ett eneste abbornapp denne dagen, og etter en udramatisk kamp ble det noe mer dramatisk da det viste seg å være trangt å få opp abboren gjennom et 205 millimeters hull i isen. Men det gikk bra, og abboren veide hele 2160 gram! Drømmeabboren var en realitet! Og opplevelsen ble toppet da fisken ble gjenfanget av en annen fisker i mars året etter da på enda mer imponerende 2280 gram - gjenutsettingen hadde fungert perfekt! Den går der ennå. Noen kontakter, se også fiskekart. Vil du fiske i Glomma Vansjø eller Haldenvassdraget kan du kjøpe fiskekort på Mer info om Haldenvassdraget kan du også finne på

6 11 Den tøffeste av karpefiskene er stam. Den finner du lettest i Glomma, selv om den også finnes i Vansjø og særlig i Hobølelva. Stam liker både strøm - mende og stillestående vann. Den spiser det meste. Både mais, loff, pølse og reke er gode agn, og store stam går på ingen måte av veien for å ta en fisk heller. Den lar seg lokke med fôring, og nappet er noe av det heftigste man kan oppleve i ferskvann i Norge. Stanga bør ikke være plassert slik at den lett tipper uti vannet, for da kan du kjapt ende opp uten både fisk og stang. Norgesrekorden på 3430 gram ble tatt i Glomma i Østfold i Noen av de råeste sportsfiskeopplevelsene man kan ha er å fiske etter stam med flyteloff. Da kan loffbiten forsvinnet i stamgapet i et plask, og når tilslaget har blitt satt har fisken kjapt tatt 20 meter sene i ett eneste stort utras. En fantastisk sportsfiskeopplevelse! Den karpefisken som ligner mest på stam er vederbuken. Den har imidlertid innoverbuet gattfinne, mens den hos stam er buet utover. Den har også mindre skjell og en mer klumpete kroppsform. Også norgesrekorden på veder - buk er fra Glomma i Østfold den har blitt forbedret her både i 2008, 2009, 2010, og to ganger så langt i 2011 og er nå på 3040 gram. Vederbuken er en strålende begynnerfisk da den tar de fleste naturlige agn, og man kan få mange når man først finner de. Det er det spesielt gode muligheter dersom man fisker fra Sarpsborg og ned til Glommas utløp i Fredrikstad. Men den finnes i hele Glomma. Vanlig størrelse er 0,5 1,5 kilo. Fisk over 2 kilo er det færre av, og her må man regne med å legge ned timer hvis man skal lykkes. Vanligvis er det mest plasking og baksing når man lander en kilos vederbuk. Stor fisk er imidlertid tyngre å lande, og alle de store gir veldig god motstand. Stor mort er en av de mest utfordrende artene du kan fiske etter. Den er sky og det er langt mellom de store eksemplarene. Med stor mort menes som oftest fisk over 500 gram, og får man en over 700 gram skal man være veldig godt fornøyd. Små mort har de fleste fått, og kan ofte tas i store mengder. De er takknemlige begynnerfisk for barn. Men på jakten etter den store gjelder følsomme bunnmeitestenger eller lette dupper, tynne fortommer, små kroker og små agn sammen med forsiktig fremferd langs bredden. Spesielt spennende er det når man jakter på stor mort i små elver, slik som Mysenelva. På vårdager, når sola endelig begynner å ta tak, finnes ingen bedre avslutning på en dag enn noen timers intens stirring på stangtuppen med håp om å lure en

7 stor sølvbarre fra en liten elv. Og når morten først er kroket gir den seg på ingen måte uten kamp. Forsommerens store fiskeeventyr finner sted i slutten av mai og begynnelsen av juni. Dette er kanskje årets beste periode for fiske etter stor sørv, og den definitive starten på sommeren. Etter manges mening er sørven Norges vakreste fisk. En stor sørv kan være farget som rent gull med knall røde finner. Og den sparker godt i fra seg i små ville utras når den er kroket. Den elsker å bli tilbudt fôr og lokkes inn i store stimer, og kan da hugge så godt som umiddelbart i det øyeblikket en loff- eller rekebit tar vannet. Norgesrekorden er tatt i Skinnerflo i Østfold en fisk på 1420 gram fra Brasme kan fiskes hele sommerhalvåret. Den finnes mange steder i fylket, er en bunnlevende fisk, og kan gå i store stimer. I flere av fylkets mindre elver finnes bestander der de største eksemplarene blir opptil 3,5 kilo, og da kan det virkelig ta tid å få landet fisken. Den fiskes lettest på bunnen med mark eller doggmark, og gjerne med en topping med et maiskorn eller to. I strømmende elver legger brasma seg på strømmen når den er kroket, og da må man regne 12 med en lengre drakamp før fangsten er sikret. På mer stille vann opplever 13 man ofte at brasma er sterkere enn man skulle tro brasmer på 2 kilo eller mer gir seg ikke uten kamp. Nappet er spennende i seg selv på områder med stille vann som er lite fisket tar den agnet og spaserer av gårde det gjelder å ha is i magen før man setter kroken. Flira er brasmas blankere lillebror. Den er mer hissig som sørven når den er kroket. Her var den forrige norgesrekorden fra Østfold tatt i Stomperud - tjern i Degernes i 1997 med en vekt på 755 gram frem til den ble slått av en flire i Akershus i Karussen er den særeste av karpefiskene i vårt fylke. Den kan svømme over, under og på agnet uten å ta, og man kan gjerne se at de dytter på vegetasjon rundt duppen, men den biter ikke. Den lar seg lettest lokke til å ta med mais på kroken, men er definitivt ingen fråtser. Den er en nattens fisk på sommeren, og karussmeite kan gi flotte opplevelser på lange, lyse sommer - netter hvor man virkelig kan få med seg den særegne stemningen ved et vann badet i måneskinn. I tillegg finnes det suter i noen vann i fylket, blant annet i Vansjø. Den er en av de heftigste slåsskjempene man kan få på kroken, og siden den gjerne liker å ferdes ved vegetasjon, er det ofte bare å sette hardt mot hardt. Her bør man definitivt ha en kraftigere stang, ellers går man ut som den tapende parten.suteren er mest aktiv om morgenen, mens morgentåka fremdeles siger over vannet, og den elsker å spise mark og mais. Utover dette finnes flere mindre arter med karpefisk i fylket, slik som gullbust, laue og ørekyte, i tillegg til mer sjeldne arter som asp og karpe. Bruk lette meitestenger for størst mulig fiskeglede! en bunnmeitestang er perfekt til det meste av dette fisket. Alle store eksemplarer av karpefisk bør gjenutsettes. Mange av de største fiskene har faktisk blitt tatt flere ganger, og det er overraskende få store fisk selv i Glomma. Behandle fisken skånsomt, legg den ikke rett på bakken, ta i den med fuktede hender og sett den ut så snart som mulig. Og husk at et bilde er det beste trofeet man kan ha. Gleden med å ta med en fisk hjem for å vise den frem og så kaste den er kortvarig, fremfor å ha et bilde av en stor fisk man vet fikk leve videre og kanskje en annen fisker kan få gleden av å få.

8 15 Østfold har store skogområder med mange flotte fiskevann. Særlig den indre og østre delen av fylket er rik på idylliske plasser, med masse fugleliv og mye vakker natur. Lokale fiskeforeninger og grunneiere driver kalking og stell av vannene, og mange av de har gode bestander av både abbor og ørret. Flere av sjøene inneholder foruten grov ørret også gode krepsebestander. Skogene er derfor et perfekt sted for en litt lengre fisketur, enten det er med de yngste i familien eller for å lure de store ørretene på flue eller sluk. Her er det mange gode teltplasser og dessuten fint å bade. Perler finnes overalt, det er bare å lete! Fiskekort kjøpes i sportsforretninger og langs veien til områdene, se også lokale fiskekart. Fiskeregler og sesong kan endres, sjekk derfor på forhånd hva som gjelder. Husk ørreten er fredet i elv/ bekk (unntatt Glommas hovedløp) f.o.m.1. okt. t.o.m. 20 nov. Minstemål for ørret er 25 cm. Her er de viktigste fiskeområdene satt opp kommunevis, og kontaktpersoner er forkortet til K: der det finnes. TRØGSTAD / Østre Trøgstad JFF. Abbor og ørret i Broketjern og N. Jonsvann. abbor & 4 vann, K: Roger Henriksen, Båstad - ørret. K: Stein Lund, Ørje, tlf. veien 1097,1866 Båstad, t Båstad Grunneierlag. Abbor og ørret Opsal Grunneierlag. Abbor og ørret. i 6 vann. K: Morten Bakurowitz, 1866 K: Thore Haugerud, Opsal nordre, Båstad Tel Ørje, tlf Måstad Askereud Grunneierlag. Ørret og abbor. K: Nils Herman se ter, Skjønhaug,1870 Ørje, t MARKER Øymark JFF. Ca. 70 vann med ørret og abbor. K: Jens Nygård, Eikeli veien 37, 1870 Ørje, tlf , tlf Orderud Skogstad Gr.eierlag. Områdene øst for Rødenessjøen. Mer enn 25 vann og flere ulike arter. K: Finn Westgaard, Slupstad, 1870 Ørje. Tlf Vestsiden Grunneierlag. 9 vann med abbor og ørret. K: Leif Slevigen, Sambøl, 1870 Ørje, Lysvannveien Veilag. 8 vann med abbor og ørret. K: Kolbjørn Kværner, Holaug, 1870 Ørje, tlf Solerødtjern & Stikletjern. Abbor og gjedde. K: Nils Lund, 1870 Ørje, tlf. RØMSKOG Vestre Rømskog JFF. 5 vann. K: Ole Bergquist, 1950 Rømskog,t , eller Arnt Astrup, t Nordre Rømskog JFF. 7 vann. K: Øyvind Jørgensen, Skuråsfeltet, 1950 Rømskog, tel /Kolbjørn Moen, t RAKKESTAD Budalen og Skrabberud området, 15 abbor- og ørretvann K: Torbjørn Fosser 1890 Rakkestad, t /

9 Søndre Degernes Grunneierlag, 12 fiskevann - ulik beskaffenhet, mange med ørret. K: Nils Nakkim, Vatnemellom, 1892 Degernes, tlf Rakkestad og Degernes JFF. Flere vann med ørret. K: Stein Dalene, Kornv. 7, 1890 Rakkestad, t / Midtre Degernes Grunneierlag, 5 ørretvann & 15 vann med abbor/ørret, stort område. K: Tom Skammelsrud, Gam mels rud, 1892 Degernes, t Ertevannet. K: John Snopestad, Tel Stomperudtjern. K: Ole-Håkon Heier, tlf , mob Linnekleppen. 3 vann med abbor og ørret, K: Rakkestad kommune, tlf Anton Mysens Grunn. 5 abbor og gjeddevann K: Olav Mysen, tlf / Tiuråsen Viltvernlag. 3 abbor/ørretvann, K: Finn Koppen, Åsli, 1890 Rakkestad, tlf , mob Dørja Ørret, abbor, vederbuk, sting s- ild, ørekyte. K: Rakkestad kommune, tlf AREMARK Fyldeng & Holth Utmarkslag. 68 vann, 25 med ørret. Egen fiskeguide K: Øystein Toverud, 1798 Aremark, tlf / Lervik Utmarkslag. 6 vann, abborørret. K: Asbjørn Dagrød, tlf , mob Ara og Aspern K: Øystein Toverud, 1798 Aremark, / Haugtjern, Bergtjern og Smørtjern. K: Gunnar Arvesen, 1798 Aremark, tlf / Aarbu Hyttefelt. 3 vann, abbor-ørret K: Trond Edvardsen, Måkev. 9, 1890 Rakkestad, tlf / , tredvar@online.no EIDSBERG Trømborg og Hærland GJFF, 19 vann, ørret og abbor. K: Hans Lund, Gamleveien 1, 1850 Mysen, t , el. Knut Hansen, Vardev. 18, 1850 Mysen, Svarverud JFF. mellom Mysen og Ørje, 25 vann med abbor og ørret. K: Gunnar Lund, Mellebyveien 285, 1878 Hærland, t , mob Hærland Grunneierlag. Tre vann. K: Arne Gulbrandsen, Peder Slotvikv 24, 1859 Slitu, , t Lundebyvannet. Tilrettelagt for rullestolbrukere. K: Eidsberg JFF, v/harald Kvithyll, tlf HALDEN Eljavassdragets Grunneierlag. 20 vann, abbor-ørret. K: Mette Berg, Bergsplassen, 1796 Kornsjø, T AJFF-Halden. Signebøfjellet og Ankerfjella. Områder med tilsammen ca. 24 vann med abbor og ørret K: Rolf Ganerød, Jotunv.31, 1782 Halden, tlf / Ørsjøen Grunneierlag. K: Birger Braadland, tlf Kornsjø/grenseområdet. 10 vann/ - sjøer. K: Trond Hagen, Ulvåsvveien 22, 1785 Halden, Nordre Boksjø. Abbor-ørret. K: Rolf Tunbo 29, 1815 Askim, tlf / Ganerød, Jotunv 31, Halden, tel Femsjøen og Bunessjøen. flere arter. K: Øystein Toverud, 1798 Aremark, tlf , mob , eller Ola Kristiansen, Torpedal, t Nordre Kornsjø. Abbor, gjedde, sik m.m. K: Erik Golden, Skjeggerød, 1796 Kornsjø, tlf , Kirkevannet. Flere arter. K: Jens Golden, Berby, 1765 Halden, tlf / HOBØL, SPYDEBERG, VÅLER, SKIPTVEDT OG MOSS Askim og Omegn JFF. Stutfosstjern, ørret. K: Remo Huuse, Kykkelsrudveien 67, 1815 Askim, t Hobølelva. Ørret mm. Kontakt: Kjell K. Larsen, Hobøl kommune, tlf Lundebyvann, Skinnerudtjern og Bergvannet. K: Arne Gulbrandsen, SARPSBORG Tunevannet. Godt fiske sommer & vinter. Abbor, gjedde, gjørs. Fritt fiske. Skjebergmarka 3 vann, abbor og ørret. K: Skjeberg og Omegn JFF. Ted Sørlie, Båstadlundveien 73a, 1781 Halden, tlf / S. Svartevann. Abbor - ørret. K: Hans Rosten, Mellommyr 4, 1715 Yven, tlf / Tjennetjern. Abbor og ørret. Kontakt: Jan Olstad, Vannverksv. 55, 1727 Sarpsborg, tlf , mob Syverstadvann. Abbor. K: Hans Olseng, Vollgrenda 38, 1746 Skjeberg, tlf / FREDRIKSTAD Bjørndalsdammene/Trondalsdammen. K: Fredrikstad & omegn JFF, Bård Pedersen, Gamle Kirkevei 79, 1617 Fredrikstad, tlf

10 Det er til sammen fire vassdrag med laks i Østfold - Enningdalselva, Tista, Glomma og Aagaardselva, som er et sideløp til Glomma. Enningdalselva (Berbyelva) er navnet på den 13 km lange elvestrekningen mellom sjøen Bullaren i Sverige og Iddefjorden i Halden kommune. For fiskeinteresserte er Enningdalselva kjent som en storlakselv, med rekordlaks på 17,7 kg og med gjennomsnittsvekt på 4,5 kg. Elva åpner fisket den 23. mai og fisket avsluttes 15. august. Arbeidernes Jeger og Fiskerforening i Halden forvalter og kultiverer elva siden I Tista er laksebestanden reetablert etter å ha vært borte i mer enn 100 år. Bestanden er i en oppbygningsfase. Det ble åpnet for fiske etter laks i Tista i Laksestammen i Enningdalselva er lite påvirket av rømt oppdrettslaks, mens bestandene i Glomma og Ågårdselva er noe sterkere påvirket. Det har vært gjort en rekke vellykkede tiltak for å bedre gytemulighetene i Aagardselva, som igjen trolig har ført til vellykket gyting og en god produksjon av laksunger. Det er ikke registrert sykdommer eller parasittangrep utover det normale i laksevassdragene i Østfold, og villaksens sunnhetstilstand må karakteriseres som god. Følgende steder kan man fiske laks: Glomma ved Sarpsborg og Ågårdselva Laksefiske administreres av NGOFA. Kortsalg ved Glomma Fiskerlag og Nedre Glomma Elve eier lag. Fiskekort i Sportsforretninger i Sarpsborgdistriktet. Kontakt: Kjell Cato Strand, For mer info: Enningdalselva og Tista Salg/bestilling av døgn- og ukeskort: Kortene selges ved Gilstedt Jakt Fiske Friluftsliv AS, Jacob Stuarts gate 7, 1776 Halden Bestilling på tlf: Åpningstider er mandag-fredag kl 09:30-16:30, lørdag kl 09: Søn- og helligdager stengt. Salgssteder for fiskekort til Svingen: Gilstedt Jakt Fiske Friluftsliv AS, Jacob Stuarts gate 7, 1776 Halden, Willy Simensen i Enningdalen, telefon (Tidligere eier av Svingen Handel som er nedlagt). For mer info: 19

11 21 Fiskeravgift - fiskekort Den som har fylt 16 år og vil fiske laks og sjøørret i vassdrag skal betale Fiskeravgift. (FA). FA går inn i Statens fiskefond, som brukes til tiltak for å bevare bestandene og tilrettelegge for fiske. FA betales på postkontor, eller på nett og kvittering skal medbringes ved fiske. I tillegg til FA må særskilt fiskekort kjøpes. De under 16 år trenger ikke betale FA, og har krav på gratis fiskekort i vann og vassdrag uten laks og sjøørret. På strekninger der det ikke går laks eller sjøørret skal det ikke betales FA for fiske etter innlandsfisk og kreps. Kommunen kan dispensere fra krav om FA for skoler, asylmottak og institusjoner som har fiske som del av undervisning, behandling eller aktivitetstilbud. En er selv ansvarlig for å finne ut hvilke regler som gjelder for området du ønsker å fiske i. Ved fiske i vann der det ikke er fiskekort, skal en først melde fra til grunneier. På fiskekortet står det ofte når, hvor og hvordan du kan fiske. I saltvann er sportsfiske fritt for alle. Redskapsregler I vassdrag er fangst av laks og sjøørret kun tillatt med stang og håndsnøre. Som agn er kun tillatt mark, sluk, spinner, wobbler og flue, og kun tillatt med en stang eller håndsnøre pr. person. Det er tillatt med inntil to agn pr. stang eller håndsnøre. Det er forbudt å bruke stang og håndsnøre på en slik måte at fisken sannsynligvis vil krøkes. Avstand mellom krokstamme og krokspiss skal ikke være større enn 13 mm, for enkeltkrok ikke større enn 15 mm. Stang og håndsnøre skal ikke forlates under fiske. Minstemål for laks og sjøørret er 35 cm. I Iddefjorden/Enningdalselva er minstemålet på ørret 40 cm og på laks 50 cm. Fisk under minstemål, laks og sjøørret fanget utenom lovlig fisketid eller fanget på ulovlig redskap skal straks settes ut. Fredningssoner Sølvstufossen, Ågårdselva: Alt fiske er forbudt fra en rett linje tvers over elva ca. 75 m ovenfor demningen ved Sølvstufoss og ned til rett linje tvers over elva 75 m nedenfor demningen. Sarpsfossen: Alt fiske er forbudt fra demningen og ned til rett linje tvers over elva 90 m nedenfor munning av laksefella/-trappa. Vammafoss: Fiske forbudt fra demningen og ned til rett linje fra utløp av gammel tømmerrenne til gammel vannstandsmåler på østre bredd. Merket med nedsatte bolter eller rør.

12 23 Det er gode bestander av sjøørret i både små bekker og større elver i Østfold. Se også eget sjøørretkart, utgitt av NJFF-Østfold. Mindre forurensning, redusert garnfiske og mindre konkurranse fra kysttorsk og andre marine arter har gitt gode bestander av sjøørret. Det meste av sportsfisket foregår i sjøen, og mange fiskere jakter på sjøørret hele året. I Østfold er det registrert sjøørret i ca. 45 kystbekker. I disse bekkene er sjøørret fredet hele året. Sjøørret og innlandsørret er samme art, sjøørreten er således en ferskvannsfisk. I kystbekkene vil ca 50 % av hannene og ca 5 % av hunnene bli værende i bekken hele livet. I små vassdrag går sjøørreten opp rett før den skal gyte om høsten og er raskt tilbake i sjøen etterpå. I større vassdrag er det oppgang av moden sjøørret fra tidlig om våren til gytetid. Den blir kjønns moden etter andre eller tredje sommer i sjøen. Omtrent halvparten av sjøørretene dør etter første gyting. Sjøørreten fanges på agn, sluk og flue. I Danmark er det vanlig å grave opp fjæremark til agn, i Norge er det gjerne sild eller meitemark som brukes. Slanke wobblere og sildesluk gir ofte resultat, og fluer som imiterer småfisk, krepsdyr og børstemark er effektive, etter forhold og årstid. Sjøørreten beiter ofte i sjøen i nærheten av bekken, og vandrer bare få kilometer fra munningen. Noen, spesielt større fisk, kan vandre lenger. Noen ganger kan man treffe på store mengder av mindre umoden fisk, på ca 30 cm (under minstemålet). Om du kommer over et slikt hull med småfisk bør bu flytte deg til nye områder. Størstedelen av bestanden ute i sjøen gjør bestemte vandringer innenfor nærområdet, som styres av døgnet, årstid, luft- og vanntemperatur samt mulig - heten for å finne føde. Dette er i hovedsak korte forflytninger som det er viktig å holde rede på. I den kalde årstiden (høst, vinter, tidlig vår) står fisken nær land, ved et dyp på 0,5-2 meter, og helst i nærheten av gytevassdrag. Sandbunn og mykbunn med litt islett av stein og tang er gode plasser. Her inne finnes en blanding av utvandrede vinterstøinger, umoden småfisk og gjeldfisk (fisk som hopper over gytingen en sesong eller to). Det er sparsomt med mat på disse grunnene på denne tiden, med en vanntemperatur fra ca 1-4 C. Åpner man magesekken på en sjøørret fra denne årstiden er innholdet fraværende eller svært magert - gjerne en liten fisk eller en ubestemmelig børstemark. I månedsskiftet mars/april har vanntemperaturen normalt steget til om lag 5-6 C (avhengig av geografisk beliggenhet). Nå begynner det å skje interessante ting! Først og fremst er dette tiden for de store børstemarksvermingene. Av de

13 mest betydningsfulle for sportsfiskeren er arter i slekten Nereis - kalt sjønymfer. Børstemarksvermingene er vårens høydepunkt for mange sjøørretfiskere. I denne perioden kan en ofte finne et stort antall fisk som fråtser i børstemark. Da gjelder det å utnytte denne relativt korte perioden så godt som mulig. Etter som dagene blir lengre og vannet får høyere temperatur, beveger sjøørreten seg mer. Den flytter ut til de mer åpne vannmasser. Helst inntar den kystområder som har en blanding av sand, stein og tang. Det kan være et åpent kystlandskap eller inne blant holmer og skjær. I denne perioden kan man si at føden er rikelig sammenlignet med den kalde årstiden. Det er også på grunn av fødetilgangen at ørreten i en del områder blir mer jagende ute i de frie vannmassene på denne tiden. Stimer av småfisk som for eksempel småsild, brisling og tobis drar nå inn mot kysten, og på tangdekkede områder finner ørreten mengder av krepsdyr og kutlinger som også utgjør ypperlig føde. På grunn av denne overfloden er det sjelden en fanger en mager sjøørret i juni måned. Hyppige og uregelmessige vandringer som sjøørreten gjør i den varme årstiden, skyldes for en stor del jakten etter føde. Vinter og tidlig vår derimot søker fisken stort sett føden ved bunnen, og bevegelsesmønsteret er roligere. I den varme årstiden gjelder byttedyr lengre opp i vannmassene. Det er ofte hurtigsvømmende stimfisk, og sjøørreten streifer på grunn av dette langt mer rundt omkring enn i den kalde årstiden. Det er den viktigste årsaken til at sjøørreten kan synes mer vrien å treffe om sommeren, allikevel kan grunner lenger ute i skjærgården og steder det strømmer gi spennende fiske. HER ER REGLENE MM: Fiske etter sjøørret er tillatt hele året. Det er ingen krav om fisketrygd eller andre fiskekort. Noen begrensninger gjelder naturligvis: Ved utløp i sjøen: Ved utløp av bekker med sjøørret er det generell fredningssone på 100 m ut i sjøen regnet fra grensen mellom bekk og sjø. Noen steder er sonen større, eksempelvis ved Hjelmungbekken i Halden. Fredningstider: I Iddefjorden/Svinesund er sjøørret fredet f.o.m. 1. okt. t.o.m. 31. mars. Fra land og fra båt: Fiske med stang/håndsnøre er tillatt hele året, men ikke nærmere enn 100 m fra utløp av sjøørretbekker. Ved fiske fra land er det tillatt med en stang eller ett håndsnøre pr. person, som agn er tillatt sluk, spinner, wobbler, flue, mark/annet naturlig agn. Det er tillatt med inntil to agn pr. stang/håndsnøre. Ved fiske fra båt er det tillatt med to redskaper (stang el. håndsnøre)pr. båt, og med et agn pr. stang eller håndsnøre. 25 Minstemål og utkasting: Sjøørret 35 cm(iddefjorden/svinesund 40 cm)eller større kan beholdes, målt fra snutespiss til halefinnens ytterste spiss når fisken ligger naturlig utstrakt. Sjøørret fanget på ulovlig redskap, utenom lovlig fisketid, eller under minstemål, skal straks kastes ut igjen. Garnfiske og fiske med oter etter sjøørret er forbudt. Garn med maskevidde over 32 mm som brukes til fangst av saltvannsfisk skal i perioden f.o.m. 1. mars - t.o.m. 30. sept. senkes slik at hele fangstdelen alltid står minst 3 m under overflaten. Sjøørret fanget på ulovlig redskap, utenom lovlig fisketid, eller under minstemål, skal straks settes ut igjen. I alle bekker er sjøørret fredet hele året! Følg med: Ødelagte gytebekker, ulovlig garnfiske og forurensning har redusert bestandene av sjøørret langs kysten. Den er særlig sårbar for naturinngrep siden den trenger rene kystbekker å gyte i, og varierte områder ute i sjøen. Den lever i områder med mye fritidsfiske og aktivitet. Dette krever at man er på tå hev for å bevare og utvikle det som finnes. For sjøørreten er det derfor viktig med så mange våkne øyne som mulig, slik at inngrep kan forhindres og mulige tiltak iverksettes. Ansvarlig fiske: Det er i dag ingen begrensninger i antall fisk du kan beholde ved sjøørretfiske i sjøen. Allikevel vil vi ut fra et vernehensyn oppfordre deg til å sette ut igjen fisk som er i gytedrakt (brun fisk) og utgytt mager fisk. En kjønnsmoden ørret vil sikre rekruttering av nye fisk. Dersom du ønsker å spare fisken kan du fotografere den og veie den før du lar den svømme.

14 STOPP PESTEN Om du krepser, fisker eller bruker vassdraget på andre måter bør du vite hvordan du skal forholde deg for å hindre spredning av sykdommer mellom vassdrag. Her er det viktigste: Du må: - Desinfisere eller tørke fangstutstyr, båter, vadestøvler etc. før det brukes i nytt vassdrag. - Benytte åtefisk fra samme vassdrag som du krepser i. Du kan ikke: - Innføre levende/ukokt kreps til landet. - Innføre fangstutstyr brukt i utlandet. - Sette ut/flytte kreps, fisk og andre ferskvannsorganismer. - Kaste syk/død kreps ut i vassdrag. - Flytte vann mellom vassdrag. SIGNALKREPS Er en trussel mot vår edelkreps, og i 2008 KREPSING Du som vil fange kreps må ha grunn eierens tillatelse. I vassdrag som ikke har krepsepest er det lov å krepse fra 6. aug. kl t.o.m. 14. sept. Minstemålet er 9,5 cm fra pannehornets spiss til enden av halen. Kreps mindre enn dette skal straks settes ut i igjen. Det er kun tillatt å fange edelkreps. Meld fra om syk/død kreps til Mattilsynet på telefon ble den oppdaget i Øymarksjøen etter en ulovlig utsetting. Den finnes også rett over grensen til Sverige i Store Le. Signalkreps ble satt ut i Sverige for å erstatte opprinnelige krepsebestander som hadde blitt utryddet av krepse pest. Signalkreps er motstandsdyktig mot pesten, men er vanligvis bærer av sykdom men. Det betyr at dersom signalkreps blir etablert i et vann, vil også krepsepesten bli værende, og det vil være umulig å bygge opp en bestand av den opprinnelige edelkrepsen. Utsetting av signalkreps er strengt forbudt, det samme gjelder for fisk og andre ferskvanns - organismer. I vassdrag med signalkreps eller hvor det er påvist krepse pest er all fangst av kreps forbudt. Fylkesmannen kan innskjerpe regler om fisketid, minstemål eller redskapsbruk. Den som krepser, må sette seg inn i de reglene som gjelder på stedet. REGLER I FERSKVANN INNLANDSFISK - KREPS Du kan fiske abbor, bekkerøye, bras - me, dverg malle, gjedde, gullbust, gullfisk, gullved er buk, harr, hork, hvitfinnet steinulke, kanadarøye, karpe, karuss, krøkle, lage sild, lake, laue, mort, regn - bueørret, regn laue, røye, sandkryper, sik, skrubbe, stam, steinsmett, suter, sørv, tre pigget stingsild, vederbuk, ørekyt, ørret, gjørs, asp, flire og edelkreps. Ål er totalfredet. I elver og bekker (unntatt Glommas hovedløp), og i vann og tjern ut til 50 meter fra elve-/bekkeos hvor det går ørret, er det kun tillatt å bruke stang og håndsnøre. I elver og bekker (unntatt Glom mas hovedløp) er fiske etter ørret forbudt f.o.m.1. okt. t.o.m. 30. nov. Minstemål: Ørret:25cm Gjørs:42cm Asp:30cm Edelkreps: 9,5 cm. Lengde måles fra snutespiss til enden av hale - finnens ytterste spiss. Edelkreps måles fra pannehornets spiss til enden av halen. Faststående redskap skal være merket med eierens navn og adresse på lett synlige bøyer. FOR LAKSEFØRENDE DELER Fra land: I Glomma fra Vamma kraftstasjon til Fredrikstad er stangfiske tillatt hele året, men fra Sarpsfossen til Sanne - sund bru (E-6) er tiden som for laks. I Visterflo fra Sollibru (E-6) til samløpet med Glomma ved Greåker er stang fiske etter innlandsfisk tillatt hele året. På strekningen fra Grøtet (ca 500 m ovenfor Sølvstufoss) til Sollibru (E-6)er fisketid for innlandsfisk samme som for laks. Fra båt: Forbudt fra Grøtet til Solli bru. Dorg ing etter innlandsfisk tillatt hele året fra fredningssone nedstrøms Vamma kraftstasjon til Fredrikstad, unntatt fra Sarpsfoss til Sanne sundbru (E-6) der tid for innlandsfiske er som for laks. Abborruse: Tillatt (uten ledegarn og max ruselengde 2 m og max. dia m. 70 cm), hele året fra fredningssone nedstrøms Vamma kraftstasjon og i hele østre løp ned til Sarpsfossen, og i hele vestre løp ned til Grøtet, inklusive Vestvannet og Isnesfjorden. Å klubbe gjedde og lake er tillatt i samme område og begrensninger som stangfiske etter innlandsfisk. Settegarn: I Glommas østre løp sør for en rett linje mellom Furu hol - men og Valbjørg og ned til Sarpsfossen er sette garn til fangst av innlandsfisk tillatt hele året. Garn skal settes fra land og stå på bunnen i full lengde. (Maks høyde 2m og maks lengde på 25 m. Garnlenker forbudt. Merk redskapen: Faststående redskap for innlandsfisk skal være merket med navn og adresse. I Tista er fiske etter innlandsfisk med stang/hånd snøre tillatt hele året, unntatt fredet sone 50 m. ovenfor og 50 m. nedenfor laksetrappene.

15 EN VIKTIG DUGNAD Grunneierlag, jeger- og fiskerforeninger mm. gjør en stor innsats for å bevare og bedre fisket i Østfold, særlig ved kultivering av vassdrag. Forsuring, forurensning og fysiske hindre gjør det nødvendig. Av tiltak som pågår er bedring av vannkvalitet ved kalking. I tillegg gjøres utsetting av yngel, habitatforbedring, tilrettelegging av gyteplasser, fisketrapper for å bedre fiskeoppgang m.m. Ved kultivering med tilskudd fra Staten skal fisket være tilgjenglig for allmennheten, enten ved at det opplyses om at det er fritt fiske eller ved salg av fiskekort. Sur nedbør skyldes utslipp av svovel og nitrogen. Gjennom mange år har utslipp ført til forsuring av fiskevann, med utdødde og reduserte fiskebestander som resultat. Artenes evne til reproduksjon reduseres ved at egg og yngel dør. Kalking er ofte en forutsetning for at fisk, særlig ørret, skal overleve, og er nødvendig inntil sur nedbør opphører. Man må ofte sette ut fisk for å opprettholde bestandene. I 1989 ble det beregnet at 33 % av Østfolds totale areal er skadet av forsuring. Kalking er et effektivt kort siktig tiltak mot dette, og i Østfold ble det første gang gitt statlig tilskudd til dette i Årlig kalkes ca. 230 vann, som utgjør ca. 27 % av det totale vannarealet og ca. 80 % av det forsurede vannareal i fylket. De fleste vann som kalkes ville neppe klare å opprettholde sitt biologiske mangfold uten hjelp. Fylkes mannen har ansvaret for kalkingen i Østfold. Målet er å bevare biologisk mangfold og sikre naturressursene for rettighetshavere og allmennheten slik at fiskemengde og tilbud opprettholdes/ - gjenopprettes. I Øst fold er det stor variasjon innen vanntypene. Det finnes næringsrike vass drag med høy ph og stort artsmangfold, og næringsfattige områder med lav ph og få eller ingen fiskebestander. ET OFFENTLIG ANSVAR Etter regionsreformen er deler av fiskeforvaltningen overført fra Fylkesmannen i Østfold til Østfold Fylkeskommune. I hovedsak har ØF overtatt forvaltningen av høstbare arter av ferskvannsfisk, mens fylkesmannen fortsatt har ansvar for forvaltning av ana drome laksefisk (laks og sjøørret), samt truede og sårbare arter. Fylkesmannen i Østfold, ved Miljø - vernavdelingen, er underlagt Miljø - vern departementet, KLIF og Direktoratet for Naturforvaltning. Vi representerer den statlige miljøvernforvaltningen på fylkesnivå og er binde ledd mellom statlige og kommunale organer. Noen av våre viktigste oppgaver er: * Overvåking av forurensning (avfall, støy og avløp) * Forvaltning av vann og vassdrag * Vern og forvaltning av naturmiljø og landskap * Vern og forvaltning av truede og sårbare plante- og dyrearter For mer informasjon se: Telefon: Besøksadresse: Statens Hus, Vogtsgate 17, Moss Postboks 325, 1502 Moss 29 Østfold fylkeskommune har ansvar for den regionale samfunnsutviklingen,med blant annet opp - gaver innefor planlegging og miljø. Fylkeskomm unen har hovedansvar for arbeidet med utviklingen av friluftslivet i fylket, dette omfatter også jakt og fritidsfiske. Hovedfokus er å sikre allemannsretten. På fiskesiden dreier det seg i hovedsak om å: * Sikre befolkningens adgang til friluftsliv og naturopplevelser * Bidra til økt tilgjengelighet av fiske i Østfold * Vern og forvaltning av utnyttbare fiskeressurser For mer informasjon se: Telefon: Besøksadresse: Oscar Pedersens v. 39, 1706 Sarpsborg

16 30 31 NOEN ORD PÅ VEIEN Fra gammel tid har vi hatt en rett til å ferdes i skog og mark - langs elv, på innsjø, i skjærgård og til fjells - uavhengig av hvem grunnen tilhører. Vi kan høste av naturen, ikke bare saltvannsfisk, bær, sopp og blomster, men også inntrykk og opplevelser. Prinsippene for dette ligger i Allemannsretten, som er lovfestet i friluftsloven fra Friluftsloven sier at alle har rett til å ferdes fritt til fots eller på ski i utmark og å sykle og ri langs stier og veier. Som utmark regnes vann, strand, myr, skog og fjell, foruten udyrkede mindre arealer ved dyrket mark, dyrket mark, kulturbeite, plantefelt, hustomter og gårds plas ser. Du har rett til å raste, telte og overnatte i utmark. Telting over to døgn på et sted krever grunneiers tillatelse. Du kan plukke bær og sopp fritt. Vern allemannsretten ved å ta hensyn og bruke naturvett! Innmark er dyrket jord, åker, eng, kulturbeite, hagebeite og unge plantefelt, gårder, tomter og industriareal. På åker og eng kan du likevel ferdes på frossen eller snødekt mark i tiden 15. okt april. Husk at innmark ikke alltid er inngjerdet. Du skal alltid, i inn- og utmark, lukke grinder etter deg og ta hensyn til dyr på beite. Hundeeiere skal respektere bånd tvang i tiden 1. april til 20. august. Vær varsom med ild. Tenn ikke bål ved skogsmark i tiden 15. april sept. Gjør deg kjent med lokale regler for båndtvang og bålbrenning, ofte er de strengere enn de nasjonale reglene. VERN OM FISKEN Vær oppmerksom på fremmede arter, sykdommer og parasitter. For å ta vare på de naturgitte kvalitetene i vassdragene har vi et regelverk som først og fremst tar hensyn til fisken og det biologiske mangfoldet. Dette betyr blant annet at: - Utsetting av fisk og andre ferskvannsorganismer er forbudt uten særskilt tillatelse - Fiske med levende agn er forbudt - Import av levende fisk er forbudt For å hindre spredning av fiskesykdommer og parasitter må redskap (håv/ - garn) tørke før det brukes i nye vann og vassdrag. Det samme gjelder for støvler, vadere, båter, påhengsmotorer og anne utstyr i kontakt med vann. Har du fisket et sted der det er påvist eller mistanke om fiskesykdom, skal fiskeredskapen desinfiseres. Levende eller død agn kan føre smitte fra et vassdrag til et annet, og må derfor ikke flyttes mellom vassdrag. Fisk må derfor heller ikke sløyes eller vaskes i annet vassdrag enn der den ble fisket. Sørg for at ikke fugl eller dyr får fatt i innvoller, gjerne ved å grave det ned. Vannbeholdere fylt i ett vassdrag må ikke tømmes i et annet. Gyrodactylus salaris (Gyro.) er en parasitt som angriper laksyngel i vassdrag, med utryddelse eller sterk nedgang i laksestammen som resultat. Gyro er ca. 0,5 mm lang og lever på og av huden til lakseyngel. Den har stor formeringsevne, og inntil 1000 individer på en yngel forekommer. Gyro tåler ikke uttørring, og den tåler heller ikke rent sjøvann. Gyro kan leve en kort periode på annen fisk. Hittil er parasitten ikke påvist i Østfold, men den forekommer i Buskerud og i Vest-Sverige. Vanlig smitte skjer ved flytting av fisk. Det er derfor svært viktig at fisk ikke flyttes fra et vassdrag til et annet. Fiskeren er en viktig observatør. Ved mistanke om nye parasitter eller sykdommer i et vassdrag, ta kontakt med Mattilsynet på telefon eller Fylkesmannens Miljøvernavdeling på telefon