Verneverdivurdering. Sarpsborg kommune

Transkript

1 Verneverdivurdering Kulturhistorisk hjemmevern elutredning til kommunedelplan sentrum Omfatter verneverdivurdering av enkeltbygg og bygningsstrukturer innenfor sentrumsplanområdet februar 00/SJ Sarpsborg kommune

2 evarings- og byfornyelsesplanen fra 0 er forløperen til denne utvidete verneverdivurderingen. Eksisterende evarings- og byfornyelsesplan har spilt en viktig rolle som retningsgivende siden den ble laget i 0. En rekke positive resultater kan registreres. Flere av bygningene med markert potensiale (i hovedsak ødelagte fasader i grønn kategori) er tilbakeført til original stand. Også andre bygninger utenom denne kategorien har gjennomgått store forbedringer og vedlikehold. et har skjedd så mye i de - årene planen har virket at det er sterkt behov for å foreta en ajourføring. ette gjøres i form av en ny verneverdivurdering som omfatter et utvidet område i forhold til det som ble gjort i 0. et er i tråd med sentrale mål at kommunen tar initiativ til å utarbeide særskilte planer med kulturminner /kulturmiljøer som tema. Verneverdivurderingen er en av tre delutredninger til «Kommunedelplan for sentrum». akgrunn Verneverdivurderingen er å betrakte som et kuturhistorisk «hjemmevern». I et kulturhistorisk perspektiv er noen bygninger og bygningsmiljøer viktigere enn andre. egrunnelsen for disse utvelgelsene og graden av verneverdi baserer seg på definerte kriterier som anbefales brukt av riksantikvaren. (Se «lle tiders kulturminner» Følgende kriterier er vektlagt i våre vurderinger: -representativitet -sammenheng/miljø -autentisitet -fysisk tilstand -arkitektonisk/kunstnerisk kvalitet -identitet/symbolverdi -økonomi/bruk -økologi

3 orregaard Hovedgård Innhold Sammendrag Innledning - Kriterier -. Representativitet. Sammenheng/miljø. utentisitet. Fysisk tilstand. rkitektonisk/kunstnerisk kvalitet. Identitet/symbolverdi. Økonomi/bruk. Økologi yplanutviklingen - ygningshistorien i Sarpsborg - Enhetlige områder 0-. Fritznerbakken 0. Enenda. Stadion. Grina. Nedre Kulås vei. Ninive. orgh.gt vest. Hj. Wesselsvei. «Frankrike». «England». Storgata 0. Storgata. O.Pedersens vei. orghildsgt. Grimkjells gate. Kirkegata øst. Kulås. Sandes.veien. P. Radichsvei.0 Hagegata Kartoversikt Eksempler. Vernegrad. Vernegrad. Vernegrad estemmelser og retningslinjer

4 Låvebygningen på orregaard Hovedgård representerer Vernegrad. Kulturlandskapet rundt er en vesentlig del av helheten. Lokale kulturminner representerer kunnskapsverdier, opplevelsesverdier og bruksverdier. evissthet og kunnskap om dette er grunnlaget for en lokal identitet. Slik kunnskap er med på å skape trivsel og tilhørighet for de som bor i Sarpsborg. ette er også viktig for å sikre stabilitet og kontinuitet i omgivelsene. Sett i perspektiv av ønsket om en mer bærekraftig utvikling, er det også viktig å ta vare på de ressursene som ligger investert i den eksisterende bygningsmassen. okumentet beskriver og definerer kriterier for fastsettelse av vernegrad. Hvert av disse kriteriene er gitt en side hver fra side til side. eretter oppsummeres byplanutviklingen (byplangrepet i ), byreguleringen i og bygningshistorikk sett i lokalt perspektiv. (Side - ). Hoveddelen av dokumentet er en detaljert gjennomgang av enhetlige områder og enkeltbygg som vurderes til å ha verneverdi. Sammendrag Vernegrad av bygningsmiljøer og enkeltbygninger er delt i tre kategorier. Vernegrad, og representerer grader av verdi i forhold til hvordan de definerte kriterier er oppfylt. Enhetlige områder er i prinsippet gitt en side hver. Her er det lagt inn kartutsnitt fra verneverdivurderingen og dokumentasjon med foto. Tekst i blå felt begrunner vurderingen. nnen tekst er utdypende og forklarende. Til dokumentet hører et kart i målestokk :00. Vernegradene på enkeltbygninger er vist med rød, blå og lys blå farge, hvor rød er vernegrad. Vernegrad på enhetlige områder er vist med tilsvarende omramminger. Et enhetlig område kan godt vurderes til å ha vernegrad, mens enkeltbygninger bare har vernegrad. I dette ligger det at ombygginger har redusert verdien på enkeltbygg.potensialet til forbedringer er til stede.

5 potekergården fra. Verneverdivurderingen har som formål å peke ut verdifulle enkeltobjekter og områder med stor betydning for byens «sjel». ette er bygninger og bygningsmiljøer som bidrar sterkt til områders positive karakter, identitet, miljø og arkitektonisk kvalitet. Noen bygninger og miljøer er viktigere enn andre, og har, ut fra definerte kriterier, større betydning og høyere verneverdi. a evarings- og og byfornyelsesplanen for Sarpsborg sentrum forelå i 0, var dette en milepel. Nyere planlegging frem til da hadde i det vesentlige dreid seg om trafikkproblematikk og kvartalsreguleringer når behovet ble påtrengende i forbindelse med konkrete byggesaker. Selv om evarings- og byfornyelsesplanen bare har hatt retningsgivende karakter har den vist seg å være svært verdifull. en har vært med Innledning på å styre utviklingen i en periode med stor byggeaktivitet i de sentrale byområdene. Tiden er nå inne for å foreta en ajourføring. ette bør være i form av en ny verneverdivurdering som omfatter et utvidet område i forhold til det som ble gjort i 0. I prinsippet vil dette nå dekke det samme området sentrumsplanen skal omfatte. et vil være i tråd med sentrale mål at kommunen tar initiativ til å utarbeide plan med kulturminner /kulturmiljøer som tema. Kommunens kulturminnepolitikk når det gjelder bygningsmiljøer vil synliggjøres i verneverdivurderingen. en vil videre være et viktig grunnlag for utarbeiding av kommunedelpan for sentrum. et er neppe nødvendig å gjøre en slik plan formelt bindende etter plan- og bygningsloven, selv om det kan gjøres.

6 yplanutviklingen Selv om dette temaet ble behandlet grundig i planen fra 0 vil det bli oppsummert også her fordi byplangrepet er helt grunnleggende for å forstå verdien av en del bygningsmiljøer og bygningsstrukturer. ygningshistorisk utvikling ette var et hovedtema i 0-planen. Noe av dette vil kort bli gjentatt, og noe utdypet. Spesielt i forhold til nøkkelspørsmålet om hvilke spesielle og typiske estetiske trekk som finnes i Sarpsborg sentrum. ette er avgjørende for å kunne gi svar på hva hvilke spesielle og typiske estetiske trekk vi bør prioritere å ivareta fremover. Målsettingen Heftet skal være: Et viktig underlagsdokument for sentrumsplanarbeidet og arbeidet med estetiske retningslinjer. Å gi kunnskap og begrunnelser for å kunne prioritere riktig i verne- og utbyggingsspørsmål. idrag til å styrke arbeidet for bedre byggeskikk, spesielt i forhold til reparasjon og vedlikehold. Retningsgivende for utvikling av nye bystrukturer forankret i byplangrepet fra og kvartalsoppdelingene fra. Med på å gi lokalhistorisk Enhetlige områder kunnskap (også til skoleundervisning), som er viktig Et tema som ikke ble berørt i den forrige planen var enhetlige områder og betydningen ansvar overfor eget tettsted. for forståelse, stolthet og av disse for identitet, symbolverdi, kunnskaps- og opplevelsesverdi. Med på å styrke Sarpsborgs en gjenoppbyg- Torggata er yområdet har flere slike områder, ofte med karakterissetning for tilhørighet, og kvartalet og ging for å styrke helheten i identitet. ette er en foruttiske og spesielle navn knyttet til historien rundt opputsetning for trivsel. ger. identitetsfølelsen er en for- torgrommets vegrinnelsen til utbyggingen. Mange av de kriteriene som det er riktig å vektlegge i en verneverdivurdering av bygningsmiljøer vil en finne i disse enhetlige områdene. et er ofte, nettopp i disse områdene, at man også finner gode arkitektoniske/kunstneriske kvaliteter ut fra et lokalt perspektiv. essverre er det slik at mange av disse områdene har vært utsatt for ombygginger, spesielt vindusutskiftninger og endring av detaljer, som har redusert autentisiteten. Ikke desto mindre vil verneverdivurderingen, og senere sentrumsplanen, kunne veilede og stille krav.

7 Gamle St. Olavs Hotell på Lilletorget. Typisk og relativt original representant for bygårdene i sveitserstil. Kriterier. Representativitet Representativitet må ses i sammenheng med begrepene sjelden og typisk. Vurderinger i forhold til kulturminner som gjelder enkeltbygg og bygningsmiljøer i Sarpsborg må nettopp være i forhold til hva som er spesielle og typiske estetiske trekk som det bør prioriteres å ivareta. Sjeldne bygninger og miljøer må vurderes som viktig dersom det er få nettopp for å bevare representativitet. Variasjon og mangfold er to andre begreper under representativitet. rbeiderboligen (f.eks. Tarris og St. Olavs Voll) er like viktig som direktørbolig i Kulås eller for den saks skyld kirke og bibliotek.

8 Grinaområdet mellom St.Nicolas gate og jernbanesporet er eksempel på et enhetlig bygningsmiljø hvor sammenheng og miljø er et av flere viktige kriterier for vurdering av verneverdi.. Sammenheng og miljø Flere bygninger som utgjør en større sammenheng kan gi oss kunnskap enkeltbygg ikke kan vitne om. Enhetlige bygningsmiljøer (eks. Grinaområdet, Frankrike osv.) er derfor viktig. Sammenheng og kontinuitet dokumenteres også i byens kvartalsstruktur og byplangrepet fra. Forhold rundt orregaards historie (og dermed Sarpsborgs nyere historie) og industriproduksjon kommer best frem når vi klarer å verne og vise både produksjonslokaler/-bygninger, transportanlegg, direktør- og funksjonærboliger og arbeiderboliger. ette kan gi oss en helhetsforståelse. Sarpsborgs historie etter orregaard er en viktig kilde til kunnskap om framveksten av Norge som industrinasjon etter 00. rbeiderboligene «St. Olavs Voll» i bakgrunnen med nær tilknytning til orregaards industriområde. (Nå i bruk av orgarsyssel Museum».

9 rbeiderboligene «St. Olavs Voll» representerer autentisitet hvor originalmateriale og detaljer er godt bevart.. utentisitet ette begrepet har med «opprinnelighet» og «ekthet» å gjøre. et er av vesentlig betydning om en bygning er et originalt sveitserhus fra eller en nyere kopi fra 00. et er vesentlig om man verner et bygg som har vært i bruk i år eller om det er snakk om idealisering og kopiering av tidligere stilpreg. ette kriteriet handler mye om kunnskap- og opplevelsesverdi. Verneverdi i forhold til autentisitetsbegrepet forutsetter at det må være en viss mengde originalmateriale og originaldetaljer. På tross av utskiftinger av forgjengelig materiale i stor utstrekning kan autentisitet opprettholdes som form og som teknikk.

10 Håkons gate under restaurering. en fysiske tilstanden tilsier ikke noe annet enn bevaring. enne bygningen oppfyller også andre kriterier som gir verneverdi. (representativitet, autentisitet, identitets- og symbolverdi, økonomi og bruk og økologi).. Fysisk tilstand et må vurderes om kulturminnet eller kulturmiljøet er i en slik fysisk tilstand at det lar seg bevare som kilde til kunnskap. er vi har valget mellom flere bygninger og miljøer vil det ære naturlig å velge det som er godt vedlikeholdt.

11 et tidligere Menighetshuset ved St. Halvards Plass fra, tegnet av rkitekt rne Pedersen og telefonkiosken i forgrunnen representerer begge arkitektonisk og kunsnerisk kvalitet. I tillegg er også andre kriterier som betinger høy verneverdi oppfylt her: sammenheng og miljø, autentisitet, identitets- og symbolverdi, fysisk tilstand, økonomi og bruk og økologi. Reklameskiltet på tårnet er et overgrep mot disse kvalitetene og bør fjernes.. rkitektonisk og kunstnerisk kvalitet ette kriteriet dreier seg om egenverdi. ygningen eller bygningsmiljøets særegenhet. Uansett hvilken sammenheng det oppleves i kan form, struktur, materialvalg og detaljering i forhold til en arkitektonisk og kunstnerisk idè være så betydningsfull at bevaringsverdien vil være høy. Estetiske vurderinger er sentrale i denne sammenhengen. (Sarpsborgs Politihus og rettsbygning kan stå som eksempel på dette). "Kultivert natur", som hager, parker og grøntarealer kan understreke arkitektoniske uttrykket og bidrar til å gi omgivelsene karakter. I slike sammenhenger er det hele miljøets verneverdi som vurderes. (orregård Hovedgaard med hageanlegget kan stå som et karakteristisk eksempel på det).

12 Jernbanestasjonen er et typisk eksempel på en bygning med sterk identitets- og symbolverdi. Også andre verneverdikriterier gjør seg sterkt gjeldende her.. Identitets- og symbolverdi ette kriteriet knytter seg til bygningenes og bygningsmiljøenes betydning for Sarpsborgs beboeres følelse av tilhørighet og gjenkjennelse. et å ta vare på kulturminner og lokale tradisjoner vil styrke identitetsfølelsen, noe som igjen er en forutsetning for trivsel. ette dreier seg om å vektlegge markante trekk i bybildet som gjennom lang tid er blitt identifisert med stedet. Eksempler på slike miløer kan være alt fra kirka med Kirkeparken, Festiviteten, mfiet/kulås som sted for.mai-feiringen, gågatemiljøet med bygårder i sveitserstil, historiserende bygninger i puss og mur, kvartalsstrukturer, hjørnebygninger og hjørnemotiver m.v.

13 Gamle Kirkegata skole. Her bygger økonomiske og kulturhistoriske argumenter opp under hverandre til fordel for vern.. Økonomi og bruk Hvis den fysiske tilstanden til en bygning er god, kan dermed økonomiske og kulturhistoriske argumenter bygge opp under hverandre til fordel for vern. Man bør ta vare på bygninger og anlegg som fortsatt har en bruksverdi og en tilfredsstillende fysisk tilstand. (en enkleste og rimeligste formen for vern er jevnlig vedlikehold). et kan være aktuelt å vurdere om et anlegg er hensiktsmessig i forhold til den aktuelle bruken. ygninger kan vurderes til å ha verneverdi i forhold til annen bruk enn dagens. Kirkegata skole kan være et eksempel hvor også slike kriterier kommer i tillegg til andre og forsterker verneverdien.

14 Glenghuset, tidligere KFUM/KFUK står som et svært godt eksempel på en bygning hvor bærekraftbegrepet gjør seg gjeldende i forhold til verneverdi. Også andre kriterier (alle de andre som er nevnt) har betydning og gjør dette til en bygning med meget høy verneverdi.. Økologi "ærekraftig utvikling er utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov". I tillegg til at vern kan sikre framtidige generasjoner tilgang på kunnskaps- og opplevelsesverdier kan også bruken av eksisterende bygninger og anlegg ha langsiktige og positive effekter for miljøet. Vurderinger under dette kriteriet kan omfatte faktorer som miljøbelastning (energiforbruk, forurensning og avfall) ved drift og vedlikehold. ette må veies opp mot miljøbelastningene ved å rive og bygge nytt, inklusive produksjon og transport.

15 yplangrepet og bebyggelsen i. Situasjonen i, etter at brua var bygget over Sarpfossen i. Østre torg Fossen St.Halvards plass uene Sandesund yplanutviklingen. yplangrepet Sarpsbrua i. (Fra «Sarpsborg gjennom 0 år»). I byplangrepet inngikk også en tredje akse fra et tenkt brusted ved uene til østre torg. (Til høyre på ill.) åde denne gata og østre torg fikk liten aktualitet da brua senere ble lagt til Sarpfossen. Illustrasjonen til høyre viser situasjonen etter at Sarpsbrua var bygget over fossen. yplangrepet var besnærende enkelt og opplagt og bygget på Sarpsborgs tidligere historie. en første byplanreguleringen ble utarbeidet ev en reguleringskomisjon i. Reguleringen ble vedtatt ved en regjeringsresolusjon. sept.. Reguleringen bygde på de samferdselslinjer som allerde fantes. Først og fremst aksen Sandesund- Glengshølen, og dernest aksen fra kirkeruinen (v/ orgarsyssel)til Tune Kirke (St. Marie gate). Tre torg ble pekt ut: Et i kryssningspunktet mellom disse aksene,(nåværende torg) og et ved kirkeruinen. et tredje torget ble den nåværende St. Halvards Plass. Her kom gatene fra Melløs, Sandesund og orregaard Hovedgård sammen. lle tre torgene var tegnet kvadratiske.

16 Kart fra 0. yreguleringen fra med kvartalsstrukturen kommer klart fram.. yreguleringen yen fikk sin første og grunnleggende reguleringsplan i. (Ing. Løvstads plan). yen ble da delt opp i 0 kvartaler, for det meste regelmessige rektangler på ca. 0x0 m og gatebredder på ca m. Noen kvartaler avviker i form og størrelse. et er spesielt den gamle ferdselsåren Glengsgaten-Torggaten- Sandesundsveien som forårsaker avvikene fra 0X0-strukturen. Kvartalsoppdelingen har vært med på å forme bygningsstrukturen og gjort hjørnehusene til et viktig personlighetstrekk for byen. Sarpsborg Fargehandel er et av de mest karakteristiske hjørnehusene.

17 Glengsgata representerer bebyggelse fra første halvdel av 0-tallet. Restaurert og typisk bygård i sveitserstil i St. Marie gate. Lokal bygningshistorikk. Empire/ Senempire. Sveitserstilen Empire -0. Empiren som var en videreføring av klassisimen har få representanter i Sarpsborg. Fra smårutete vinduer skifter det med empiren etter hvert over mot større (seksdelte) ruter som er det mest vanlige empirevinduet. Liggende panel var mest vanlig. Likeså gavlmotiv over vinduer og dører. Senempiren uttrykker større enkelhet i formspråket og utsmykning. Glengsgt. som er fra ca er nok mest preget av senempiren. Sveitserstil. -0. Sveitserstilen oppsto egentlig som en landlig stil i landene rundt lpene. Ingen annen stilart kan måle seg med sveitserstilen i popularitet her i landet. En av årsakene er at det er den første stilen som først og fremst er egnet for trehus. lle ledd av bygningen får rik detaljering. Vindusomramminger, bjelkeender, takutspring, rekkverk osv. ble rikt dekorert. Stilen ble helt enerådende og dette faller sammen i tid med de første fasene av byens utvikling. Eksemplene er mange. I bysenteret er det de typiske toetasjes bygårdene som dominerer. Litt i periferien rundt de sentrale forretningsgatene er det vanlige bolighus som dominerer. isse er ofte / etasje men det er også mer anonyme -etasjes hus med enklere detaljer.

18 Hjørnebygning i historiserende stil i St. Marie gate. Til høyyre: olighus i enkel jugendstil i ronningens gate.. Historismen/jugend. Jugend Historismen - I murhusarkitekturen er den dominerende stilepoken i dette tidsrommet historismen, med sin nytolkning av kjente historiske stilepoker og mer eksotiske former. e norske arkitektene ble i siste halvdel av 0-tallet stort sett utdannet i Tyskland hvor de ble skolert i historismen. ruk av puss og tegl i fasaden, høye spir og fremskutte gavler gir bygningen en bestemt og variert karakter. ygninger som Glenghuset og Sarpsborg Fargehandel, faller inn under varianten «nordisk nyrenessanse». Hoveddelen av byens kvartalsbaserte bebyggelse i mur skriver seg fra perioden 0-. e historistiske bygningene har skapt mye av Sarpsborgs identitet, selv om de ikke er veldig mange. Jugend 0-0. Utviklingen av jugendstilen kom på slutten av nevnte periode. ygninger i jugendstil er ikke dominerende men det finnes flere innslag av jugendispirerte detaljer på bygninger fra slutten av denne perioden. Jugendstilen har satt sitt preg på noen av de bygningene som er betegnet som historiserende. over. Men vi finner også jugendpregede småhus fra denne perioden. Typiske kjennetegn er valmede mansardtak, tak med svai mot gesimsen, krysspostvinduer med småruter i øverste rammer, karnapp og balkongutbygg. Huset over, øverst i ronningens gate, er et fint eksempel på dette selv om det ikke har det ofte typiske mansardtaket. Jugendstilen fikk kort levetid i Norge. et henger bl.a. sammen med nasjonale følelser rundt unionsoppløsningen i 0. et var tiden for å søke tilbake til det norske. Jugendstilen var ikke norsk nok.

19 Over: Hus i boligområdet «Frankrike». Under: Hus i boligområdet «England». Over: Sarsborg ibliotek tegnet av funkisarkitekten Ove ang Under: Originalt bolighus i funkisstil i Hans Nielsen Hauges gate.. "et nye Norge". Funksjonalisme et nye Norge, 0-0. ette er stilen som ble svaret på søken etter den nasjonale egenarten i byggestil. oligen over, som ligger i Sandesundsveien, er typisk og fint eksempel på denne tidens stiluttrykk i trearkitekturen. I dette tilfellet er sveitservinduet benyttet. et er kraftig detaljering og panel, kraftige hjørnekasser og vindskier og en rik utforming av detaljer. Varianter av dette går også under navnet dragestil. I denne kategorien kommer også boligområder som «Frankrike» og «England» (på tross av navnene). et er et av flere eksempler på havebyidealet. Havebyene var et resultat av det som kan samles under begrepet "egne hjem-bevegelsen". Egne hjem-bevegelsen kan best betraktes som en slags idéstrømning i Europa som var typisk for tiden rundt og etter 00. et var også en løsning på boligproblemer på den tiden som bedriftsledere mente tjente deres sak. For eksempel ønske om lykkelige ansatte, bedre produktivitet og dermed bedre bedriftslønnsomhet. Funksjonalismen ca.0-0. Funksjonalismen er modernismens arkitektur, som utviklet seg fra begynnelsen av 00- tallet til full utfoldelse i 0-årene. Stilen var først og fremst mellomkrigstidens stil, men har fortsatt som den allment aksepterte retning helt til våre dager. en er kjent under flere navn, som "funksjonalisme" og "funkis", og ulike varianter betegnes som "rt eco" og "modernisme". Funksjonalismen som egen stilart fikk sitt gjennombrudd i Norge på slutten av 0-tallet, og sjelden har en stil slått så fullstendig igjennom på så kort tid. Stilen preges av hus med flate tak og vinduer i hjørnene. I 0-årene var funksjonalismen symbol for en lys og håpefull ny verden. Østfoldutstillingen i Sarpsborg i 0 ble en sterk manifestasjon av funksjonalismen lokalt. et mest kjente funkishuset i Sarpsborg er biblioteket fra, tegnet av ark. Ove ang. Han tegnet også boliger i Sarpsborg. En annen kjent funkisarkitekt, rne Pedersen har tegnet Folkets Hus(), Mødrehjemmet() og Menighetshuset ved St. Halvards Plass(.

20 Over: olighus i Grimkjells gate fra. Under: Håndverkernes hus i O.H.gt. fra. oligbebyggelse i Storgata fra.. Førkrigsbebyggelse. Etterkrigsbebyggelse ette er varianter av funkisstilen og arkitektoniske løsninger påvirket av tiden. Håndverkernes hus (i O.H.gt) fra representerer «rt eco». ette er en variant av funkisstilen og et godt eksempel på denne stilarten. Funksjonalismen gikk etter hvert over i det som blir kalt senmodernismen: Mest mulig skulle bygges til lavest mulig pris. Funksjonalistiske stilarter dominerte til midten av 0- årene. Knappe detaljer, nøktern form og ikke-symmetriske fasader er typiske kjennetegn. orregårds sterke stilling og behovet for boliger til arbeidere og funksjonærer førte til en fin og spennende utvikling på boligfronten. Ikke minst takket være dyktige arkitekter knyttet til bedriften. et er også grunnen til at Sarpsborg i dag har mange flotte boliger fra denne tiden i regi av orregård. Områdene bak Kulåsparken og i Østre bydel vest for Hj. Wessels vei har bebyggelse med verneverdi fra denne perioden. Nå, etter tusenårsskiftet, er vi vel igjen tilbake til stilarter som er inspirert av funksjonalismens minimalistiske stil. Forbildene er fra funksjonalismens beste år på 0-tallet.

21 /0 0/ / / 0/ / / 0/ / Turkerødgata / /0 / /0 0/ / /0 / / / / / / / 0/ / 0/ Karlsborggata / / / 0/ / / / 0 / / /0 / / / / / / Færders gate / Olav Haraldssons gate 0/ / / / / /0 0/ /0 / / / lfheims gate / / Follogata 0 /0 / Sarpsborg sykehus / Lindesnes gate / / 0 / / / / / / / /0 / / / / / / / / / / / 0 / Færders gate / / / / / / Islands gate / / / / Nordkapps gate FG /0 / E / / /0 0 / 0 / / / / / / / / 0 / /0 / / 0 / / / / /0 / / /0 / / / / / Vikens gate /0 /0 / / / /0 / /0 / /0 / / Islands gate / /0 / / E / EF E / /0 / Vikens gate / / / /0 Karl Johans gate / / / /0 / / /0 / / / / / Torggata 0 / /0 / Sigvat Skalds gate / / / 0 Lindesnes gate Olav Haraldssons gate Vikens / / /0 / / gate / ryggeriveien / / / / / Roald mundsens gate / / /0 0/ / / 0 / E / / / / Færders gate / / / Nordkapps gate Mikael Lunds gate / / / / / / 0/ / / / / / / / / E / / /0 / / / / / / / / / ryggeriveien /0 / / / /0 /0 / / / / / / / / /0 Hals gate / / / / Ulfhilds gate / / /0 Fritznerbakken / / /0 / / / / 0 / / / /0 / / / /00 /0 /0 / /0 /0 EF / / / / / / strids gate Glengsgata EF / / /0 / / / 0 / / / Kartutsnitt med vernegrader markert. Eksempler på gradvis byfornying på Fritznerbakken. Olav haraldsonsgt. VERNEGRENE I verneverdivurderingene opereres det med vernegrader: Vernegrad er den høyeste vernegraden og markeres med rød farge. Her oppfylles i prinsippet de aller fleste kriterier for vern som er drøftet foran. Vernegrad er den nest høyeste vernegraden og vist med mørk blå farge. Her oppfylles mer enn 0 % av kriteriene for vern. Vernegrad er den laveste vernegraden og vist med lys blå farge. Her oppfylles mer enn 0% av definerte kriterier for vern. 0 For fjerde gang siden registreres det igjen press for å bygge flere blokker i området. Noe utbygging pågår også. et er viktig å holde fast på de prinsipper for fortettting som er nedfelt i reguleringsplanen for Fritznerbakken. et er ikke minst fordi det representerer viktige sentrumsnære bokvaliteter for barnefamilier som alternativ til blokkbebyggelse. Enhetlige områder. Fritznerbakken Utbyggingen av Fritznerbakken kom i gang før 0. Området er interessant i forhold til byutvikling generelt. Mesteparten av området var bygget ut i 0. Etter krigen oppsto en debatt om sterkere utnytting (bolignøden). et var snakk om sanering til fordel for blokkbebyggelse(-0). Planen vakte voldsom motstand og etter protester, folkemøter og demonstrasjonstog ble planene skrinlagt. I midten av 0-årene dukket igjen tanken om blokkbebyggelse opp. I ble kvartal, i ytterkanten erstattet med blokker. ehovet for en samlet vurdering ble påtrengende og i ble det gjennomført en nasjonal arkitektkonkurranse som vakte stor interesse. Konkurransen ble vunnet av Ragnhild og Truls Thorenfeldt (MNL og MNL). Mottoet var «Gradvis byfornying». Konkurransen var et viktig innspill i den nasjonale boligdebatten på den tiden. et kan spores mange positive resultater og utviklingstrekk som konsekvens av disse prosessene.

22 0/ / Statsminister Kolstads vei 0/ / Haftor Jonssons gate 0/0 / / 0/ /0 /0 0 Valaskjoldgata / 0/ /0 0 /0 / 0/ /0 0/ / / / /0 0/ / / /0 Sannegata St.Marie gate 0/ / /0 /0 0/ /0 / / 0/ /0 /0 /00 Valaskjoldgata Idrettsplass / 0/0 /0 0 / 0 Sannegata /0 /0 / 0/ / Enenda / /0 /00 /0 / /0 / Svalbardgata /0 / /0 / /0 /0 / /0 / /0 /0 /0 /0 / /0 / / / /0 / /0 Haftor johnssons gate /0 /00 / / / / / /0 / / /0 /0 / Kartutsnitt Enenda Jernbanesporet Typisk boligbebyggelse i området slik den fremstår i dag etter varierende ombygginger. Torsbekkdalen. Enenda I karakter ligner Enenda mye på Fritznerbakken. et fremstår som et relativt enhetlig område. et er kun inntil - etasjes bebyggelse. Som et enhetlig område er det av stor betydning at ny bebyggelse tilpasser seg kvartalsstrukturer og høyder. et betyr at bygninger skal ligge i byggelinje mot fortau og at utbedringer og tiltak må kunne styrke området som et sentrumsnært boligområde med småhus. et er ikke mange enkelthus i seg selv som vurderes med verneverdi. rnold Haukelands barndomshjem trekkes frem. Enenda vurderes som et område med stort potensiale til å øke sine kvaliteter som boligområde. et ligger også muligheter i å rette opp mindre gode restaureringsprosjekter. Navnet Enenda (med trykk på siste stavelse) har følgende opprinnelse: Før forrige århundreskiftet kom det eksperter fra Sveits som skulle lære lokalbefolkningen rasjonelt fjøsstell. En av disse var Knobel. Hans sønn avid kjøpte etterhvert Valaskjold gård (som var en del av prestegården). På ei løkke her la han til rette for boligbygging. Området fikk navnet Enenda. Knobel var fra stedet Enenda i Schlatt/Schwanda. rne Haukelands barndomshjem.

23 0 / / / /000 / 0 / / / Haftor Jonssons gate Over: Et av de mest autentiske husene i husgruppen. Under: av de husene i husgruppen. kartutsnitt med påførte vernegrader. Stadion Haftor Johnsons gt.. Stadion Stadionområdet er en liten, men fin husgruppe det har vært lite oppmerksomhet rundt. en trekkes frem her for å plassere den i en viktig lokalhistorisk sammenheng. ette vil også kunne bidra til at flere ser verdien av å beholde de opprinnelige kvaliteter ved restaurering og vedlikehold. et nærmeste huset på bildet har det mest autentiske utseende. ette området ved stadion ble bygget i. Ove ang, som var arkitekten bak, var en av de mest kjente funkisarkitektene i landet. Også denne husgruppen har identitets- og symbolverdi. en er representativ for tiden og peker også fremover mot nye boligformer slik de skulle bli etter krigen. Området representerer et eget samlende miljø. Vernegrad på området og husene innebærer kort at endringstiltak i form av reparasjon, vedlikehold, tilbygg, påbygg, ombygging eller andre tiltak skal utformes på en slik måte at bygningen beholder eller øker sin verneverdi. et finnes originale tegninger i bygningsarkivet som kan følges.

24 / orggata / / / / / / / / / / / / / / /0 / /0 / / / / / Vollgata / / / / / / /0 / / / / / / Kartutnitt av Grinaområdet. Jernbaneområde St. Nikolaus gate Oversiktsbilde fra 0-tallet. Trolig har vi her en situasjon med autentiske vinduer og farger før moderniseringer og ombygginger startet.. Grinaområdet Området mellom jernbanesporet og St. Nikolas gate ble bygget i. Ove ang, som var arkitekten bak, var en av de mest kjente funkisarkitektene i landet. Området består av funkisboliger i tre. rkitektoniske detaljer har gått tapt i årenes løp med ny kledning og vindusutskiftninger som bryter med stilen. eler av autentisiteten er likevel inntakt. enne husgruppen har identitets- og symbolverdi. en er representativ for funkisarkitekturen og området representerer et eget samlende miljø. orregård hadde opprinnelig reservert området til industriformål. et var borregård som engasjerte arkitekt og skaffet frem tegninger, men husene ble ellers oppført for byggernes egen regning. Området har fått sitt navn etter boligen Grinastua fra!00 og som er markert med verneverdi på kartet. ette er trolig det eldste huset innenfor byområdet. Vernegrad på området og husene innebærer kort at endringstiltak i form av reparasjon, vedlikehold, tilbygg, påbygg, ombygging eller andre tiltak skal utformes på en slik måte at bygningen beholder eller øker sin verneverdi. et finnes originale tegninger i bygningsarkivet som kan følges.

25 / / / / Nedre Kulås vei / /0 / / / / / / E / / /000 /0 Mye av detaljer og bygningsdeler er i original stand i denne gruppen Kartutsnitt med vurdering av vernegrad. Nedre kulås vei. Nedre Kulås vei Etterkrigsbebyggelse med høy kvalitet som kan være forbilder for ny bebyggelse også i dag over 0 år senere. Husgruppen som består av like hus er bygget like etter krigen i. e er tegnet av daværende byarkitekt jørn skvik. e representerer autentisitet og er også representative for den tiden de ble bygget. Her er funkisvinduene originale og korrekte. et ligger også arkitektoniske kvaliteter både i enkelthusene, den måten de er gruppert på og terrengtilpassingen.

26 / /0 / / / 0 / / I Oscar Pedersens vei Nedre Kulås vei H / / / G F E / Kartutsnitt med vurdering av vernegrad. Husgrupperingen er svært karakteristisk. «Ninive» O. Pedersens vei. Ninive Husgruppen representerer bebyggelse oppført av det nystartede kooperative byggeselskapet. Området ble utbygget i 0. et er havebyidealene og ideene fra Egne Hjem-bevegelsen som gjelder. Husene er tegnet av Sigurd Engelsen som var stadsingeniør i kommunen. e er basert på de typer og idealer som gjaldt på den tiden. esverre er mye av de arkitektoniske kvalitetene på enkelthusene gått tapt gjennom moderniseringer. Likevel tilsier representativitet, symbolverdi og sammenheng og miljø at omådet og enkelthus gis vernegrad. Vernegrad på området og husene innebærer kort at endringstiltak i form av reparasjon, vedlikehold, tilbygg, påbygg, ombygging eller andre tiltak skal utformes på en slik måte at bygningen beholder eller øker sin verneverdi. et finnes originale tegninger i bygningsarkivet som kan følges. "Sarpsborg kooperative yggeselskap" ble stiftet i etter mønster av det store Oslo Havebyselskap. Flere lignende selskaper ble stiftet i andre byer på denne tiden. Formålet var å skaffe medlemmene leiligheter på kooperativ basis. Selskapet fikk festet av orregård passende tomter. Opprinnelsen til navnet er trolig bare et ordspill på at gruppen besto av ni hus. ebyggelsen slik den tar seg ut i dag fra O.Pedersens vei.

27 / / / / /000 / / /0 /0 Tennis / /0 / / Sverres gate /0 /0 / / orghilds gate /0 /0 / 0 0 / / /0 /0 / / / /0 / / / / /0 / 0 0 / / /0 / Nansens gate Enggata /00 / / / /0 / /0 / /0 /0 / 0 / / / /0 / 0 / Mye av den arkitektoniske karakteren er gått tapt ved moderniseringer. Sverresgt. Enggata orghilds gate Kartutsnitt med verneverdivurdering.. orghildsgate vest "Sarpsborg kooperative yggeselskap" ble stiftet i etter mønster av det store Oslo Havebyselskap. Flere lignende selskaper ble stiftet i andre byer på denne tiden. Formålet var å skaffe medlemmene leiligheter på kooperativ basis. Selskapet fikk festet av orregård passende tomter. e første var disse øst for Kulås. enne delen av orghilds gate het på dette tidspunktet Parkveien. Husgruppen representerer bebyggelse oppført av det nystartede kooperative byggeselskapet. Området ble utbygget i 0. et er havebyidealene og ideene fra Egne Hjem-bevegelsen som gjelder. Husene er tegnet av Sigurd Engelsen som var stadsingeniør i kommunen. e er basert på de typer og idealer som gjalt på den tiden. esverre er mye av de arkitektoniske kvalitetene på enkelthusene gått tapt gjennom moderniseringer. Likevel tilsier representativitet, symbolverdi og sammenheng og miljø at området og enkelthus gis vernegrad. Originaltegning av husene som viser opprinnelig arkitektonisk uttrykk. Vernegrad på området og husene innebærer kort at endringstiltak i form av reparasjon, vedlikehold, tilbygg, påbygg, ombygging eller andre tiltak skal utformes på en slik måte at bygningen beholder eller øker sin verneverdi. et finnes originale tegninger i bygningsarkivet som kan følges.

28 /000 /0 /0 Tennis Hjalmar Wessels vei /0 /0 / /0 /00 /0 /0 / 0 / /0 / / / Oscar Pedersens vei Kartutnitt med verneverdivurdering. Nansens gate. Hj.Wessels vei O. Pedersens vei Hj. Wessels vei- Her står vi overfor et område planlagt av orregård og en form for typehus tegnet av arkitekt rne Pedersen. Området vurderes til å ha vernegrad. et baseres på identites- og symbolverdi, sammenheng og miljø. Endringstiltak skal utføres på en slik måte at området beholder eller øker sin verneverdi. et ligger et potensiale i bygningene i dette området i den forstand at restaureringer, vedlikehold osv. i større grad bør bør baseres på den opprinnelige arkitekturen. e arkitektoniske kvalitetene har i utgangspunktet vært høy. et mest autentiske huset i denne gruppen ette huset ligger i Grimkjells gate men er tatt inn her for å vise den originale fasadeløsningen på dette «typehuset». et er ikke så lett å kjenne igjen originalen her, men mye av karakteren er faktisk i behold på tross av endringer.

29 /0 /0 / /0 orghilds gate /0 0 /00 /0 /0 /0 / 0 / /0 / / /0 Nansens gate / Oscar Pedersens vei / /0 / /0 / /0 0 /000 / / Mye av den arkitektoniske karakteren er gått tapt ved moderniseringer. orghildsgt. Kartutsnitt med verneverdivurdering. Nansens gate O. Pedersens vei. «Frankrike» Skal det gjøres restaureringsarbeider i områder som dette må man ta utgangspunkt i originalen og studere hvilke vindustyper, dører og detaljer som bør brukes. Området er et av få områder som er regulert til «Spesialområde bevaring». Her stilles det formelle juridiske krav til hva man kan /bør gjøre. oligstrøket «Frankrike» bygget like før 0 består av enkelthus i mur. rkitekt var Th. iørnstad. et representerer idealer fra Egne Hjembevegelsen (se s.). åde området og bygninger gis generelt vernegrad. et betyr kort at endringstiltak; reparasjon vedlikehold, tilbygg, påbygg, ombygging eller andre tiltak skal utformes på en slik måte at bygningene beholder eller øker sin verneverdi. Husgruppa og de originale husene er veldig fine og representerer sin tid med mange kvaliteter. Originaltegning av husene som viser opprinnelig arkitektonisk uttrykk. Et eksempel på situasjonen i dag.

30 / /0 Håkons gate / / / / 0 / /0 0 / /0 / / /0 / / / / / / / / / / / / 0 / / 0 / / / /0 0 / /0 Grimkells gate / /0 / / /0 /0 Kartutsnitt med verneverdivurdering. Håkons gate orggata Mye av den arkitektoniske karakteren er gått tapt ved moderniseringer.. «England» «England» representerer også idealer fra Egne Hjem-bevegelsen (se s.). åde området og bygninger gis generelt vernegrad. et betyr kort at endringstiltak; reparasjon vedlikehold, tilbygg, påbygg, ombygging eller andre tiltak skal utformes på en slik måte at bygningene beholder eller øker sin verneverdi. Med sine hus representerer «England» det største helhetlige området med såkalt havebybebyggelse. et er ikke unaturlig at området har fått dette navnet ettersom havebyidealene oppsto i England.

31 / 0 / / / / / 0 / / / /0 / / / / / / / / / / / / / / / / 0 0 / E / / / / / / / / Holbergs gate / 0 / E / en vestre siden av bebyggelsen har bare en liten forhage mot Storgata Holbergs gt. Kartutsnitt med verneverdivurdering. (Østsiden av bebyggelsen har store haver mot vest) Storgata. Storgata sør en venstre delen av dette bildet representerer det originale uttrykket: Inngangsparti med glasstak og funkisvinduer. ette er et boligområde som bør følges opp bedre i forhold til inngrep og endringer som reduserer verneverdien. et finnes eksempler på autentisitet i fasadeuttrykk. Storgata nord på høyre side kan stå som eksempel på en vellykket og helhetlig restaurering. ette området representerer bebyggelse rett før krigen. ygningene på begge sider av Storgata ble bygget i - og arkitekten var også her rne Pedersen. Mye av autentisiteten er borte gjennom moderniseringer og endringer av panel, vinduer og takoverbygg over innganger spesielt. Området som et helhetlig og fint boligområde vurderes til vernegrad. ette baseres på identitets- og symbolverdi, representativitet, sammenheng og miljø. Enkeltbygningene vurderes til vernegrad på grunn av de mange uheldige endringer som er gjort. Vernegrad for området innebærer at søknad om riving av bygninger ikke kan godkjennes. ersom slik søknad likevel fremmes vil kommunen som regel vedta midlertidig bygge- og delingsforbud i medhold av PL for deretter å ta området opp til regulering med formål bevaring. 0

32 / hristies gate / / / / / / / E / / EF / / / Holbergs gate EF Storgata E 0 / / 0 EF / EF / / G / Kartusnitt med vurdering av vernegrad. Storgata. Holbergs gt. Storgata nord Storgatas vestside med innganger, forhager og boder. ette området representerer et flott eksempel på etterkrigsarkitektur/-boligbebyggelse. ygningene på begge sider av Storgata ble bygget i og arkitekten var rne Pedersen. åde området og bygninger vurderes til vernegrad. et baseres på autentisitet, identitets- og symbolverdi, arkitektonisk kvalitet og sammenheng og miljø. Området har vært igjennom en relativt vellykket og helhetlig restaurering som har opprettholdt verneverdien. Vernegrad for området og bygninger innebærer at søknad om riving av bygninger ikke kan godkjennes. ersom slik søknad likevel fremmes vil kommunen som regel vedta midlertidig bygge- og delingsforbud i medhold av PL for deretter å ta området opp til regulering med formål bevaring. Endringstiltak i form av reparasjon, vedlikehold, tilbygg, påbygg, ombygging eller andre tiltak skal utformes på en slik måte at bygningene beholder eller øker sin verneverdi.

33 0 / /0 / / / Oscar Pedersens vei / /0 / /0 / /0 0 / /000 / / / / / orghilds gate / / / / / /0 / / bebyggelsen ut mot O. Pedersens vei. orghildsgt. O.Pedersens vei Hj. Wesselsv. Kartutsnitt med verneverdivurdering.. Oskar Pedersens vei Hustypene, som har høy arkitektonisk kvalitet er også benyttet i boligområdet i Kulås. ette er en boligtype beregnet som funksjonærboliger. Området er utbygget av orregård med rne Pedersen som arkitekt i. Et svært fint eksempel på bebyggelse fra denne tiden. Vernegraden vurderes til og begrunnelsen er både autentisitet, arkitektonisk kvalitet, representativitet, identitets- og symbolverdi og sammenheng og miljø. Vernegrad for området og bygninger innebærer at søknad om riving av bygninger ikke kan godkjennes. ersom slik søknad likevel fremmes vil kommunen som regel vedta midlertidig bygge- og delingsforbud i medhold av PL for deretter å ta området opp til regulering med formål bevaring. Endringstiltak i form av reparasjon, vedlikehold, tilbygg, påbygg, ombygging eller andre tiltak skal utformes på en slik måte at bygningene beholder eller øker sin verneverdi.

34 0 / /000 / / / / orghilds gate / / / / / /0 / / / /0 / Håkons gate / / / / / /0 0 0 / /0 0 / / /0 / / / / / / / / / / / / / / / 0 / / / orghildsgt. Kartutsnitt med verneverdivurdering. Husgruppen består av leiligheter i rekke/kjede.. orghilds gate Fra hagesiden Området er utbygget av orregård med rne Pedersen som arkitekt i. Et svært fint eksempel på rekkehusbebyggelse og tette utbyggingsstrukturer med kvalitet. Representativitet, arkitektonisk kvalitet, sammenheng og miljø tilsier at dette er et område med verneverdi. ebyggelsen langs orghilds gate representerer noe av det beste av tette utbygginger i byområdet. Faktisk er det slik at bebyggelse 0-0 år tilbake i tid i dag kan stå som forbilder på nye sentrumsnære boligområder og som et relevant alternativ til blokkbebyggelse. åde området og bygninger gis generelt vernegrad. et betyr kort at endringstiltak; reparasjon vedlikehold, tilbygg, påbygg, ombygging eller andre tiltak skal utformes på en slik måte at bygningene beholder eller øker sin verneverdi. Husgruppa og de originale husene er veldig fine og representerer sin tid med mange kvaliteter. Fra inngangssiden en fin vinterdag.

35 / / / / / / /0 0 / Grimkells gate /0 /0 /0 /0 /0 /0 /0 / /0 /0 /0 / /0 / / orregaardsveien / /0 / / / / 0 Fra inngangspartiet mot Grimkjells gate. Grimkjells gt. Kartutsnitt fra Grimkjells gate med verneverdivurdering.. Grimkjells gate ette er nok et «typehus» av rne Pedersen. yggeåret er. et er en del av en rekke med to-mannsboliger bygget av orregård. Hustypen finnes igjen i Rosenkrantz gate ved Kulås og på Opsund. ette er to-mannsboliger med store arkitektoniske kvaliteter. Også disse områdene er bygget ut av orregård med rne Pedersen som arkitekt. Tidspunktet er og 0. Vernegraden vurderes til for områdene og begrunnelsen er både representativitet, identitets- og symbolverdi og sammenheng og miljø. et betyr kort at endringstiltak; reparasjon vedlikehold, tilbygg, påbygg, ombygging eller andre tiltak skal utformes på en slik måte at området beholder eller øker sin verneverdi. ebyggelse fra 0 i Grimkjells gate. are deler av fasadene er originale i dag.

36 / / / /0 /0 / /00 / / / / /0 Vollgata / /0 / / /0 ispegata / / /0 / Kirkegata /0 /00 / /0 /00 / / /0 /0 / /0 /0 /000 / / / / /0 / Kirkegata orgarsyssel Museum Kartutsnitt fra Kirkegata øst ved orgarsyssel med verneverdivurdering.. Kirkegata øst 0-årsbebyggelse tilsvarende i Grimkjels gate. Også disse områdene er bygget ut av orregård med rne Pedersen som arkitekt i. Vernegraden vurderes til for området og begrunnelsen er både representativitet (det tidstypiske), identitets- og symbolverdi og sammenheng og miljø. Vurderingen gjelder de to kvartalene med 0-talls-bebyggelse rett sør for orgarsyssel Museum. et er i dag kun den bygningen som er vist på bildet som har de arkitektoniske kvaliteter i behold. Museumsområdet omhandles ikke spesielt fordi det er spesialområde. Verneverdien på tilflyttede bygninger vurderes generelt til vernegrad. ygningen St. Olavs Voll er i en særstilling og vurderes til vernegrad.

37 / Valkyriegata / / / Sandesundsveien / / / / Kulås terrasse /000 / / / / / / / / / / / / / / / / 0 / / / / / 0 /0 /0 / / /000 / /0 / / alders gate / Vølunds gate / / / / Skolegata / / / / / / / / / / Kulåsstien / / / / / /0 rne Medells vei / / / / / Sandesundsveien / /000 rne Meidells vei /0 rne Meidells vei / /0 /0 / Parkstien /0 / /0 / / Nils Pedersens vei / / /000 / /0 / / Oscar Pedersens vei /0 / Parkstien / / / 0 /0 / / / / / Kartutsnitt fra Kulåsfeltet med verneverdivurdering. rne Meidellsv. Et tilfeldig utvalg av hus fra Kulåsområdet.. Kulås Også disse områdene er bygget ut av orregård med rne Pedersen som den sentrale arkitekten. ette var boliger for høyere funksjonærer og ledere på orregård. Området er svært spesielt av flere grunner; oligene ligger inne på et rikt fornminneområde. Tomtene er store og de enkelte husene med sine store arkitektoniske kvaliteter kommer til sin rett i disse omgivelsene. Husene variere i uttrykk men utgjør likevel en samlet helhet. ette er en fin og typisk representant for «et nye Norge». Vernegraden for området vurderes til. lle de definerte kriterier for høyeste verneverdi oppfylles. Enkelthusenes verneverdi er også høy. Vernegrad dominerer, forøvrig vernegrad. Et fint rne Pedersen-hus med høy arkitektonisk kvalitet og følsom terrengtilpassing.

38 0 / / / / E / / / / / 0 / / /0 0 / Holbergs gate / / / / / / / / Falck Ytters gate Skolegata / / / / / / ronningens gate / / / /0 0 / / 0 / / / / Skolegata / / /0 0 / / / / / 0 / / / / Valkyriegata / / / Sandesundsveien / / / / Kulås terrasse / / / / / / / / / / / / / / / / / / 0 /0 /0 / /0 / / Vølunds gate / / / Skolegata / / / / / / / Kulåsstien / / rne Medells vei / / / / / rne Meidells vei Kartutsnitt fra Sandesundsveien. ygning som representerer stilen «et nye Norge». Sveitserstilen er utgangspunktet. Sandesundsveien En variant over sveitserstilen.. Sandesundsveien Sandesundsveien er en av de to hovedaksene i byplanen. Utbyggingen kom først på vestsiden. Etter 00 på østsiden mot Kulås. et er snakk om en mer eller mindre helhetlig bebyggelse helt ned mot jørnsons gate. Sveitserstilen er den mest fremtredende, men varianter mot jugend finnes også. et har vært relativt lite ombygginger. her er det jugendstilen som preger uttrykket. eler av strekningen kan vurderes til vernegrad. Forøvrig har de fleste bygningene verneverdi vurdert opp mot de definerte kriterier. Skolebygningene vurderes til vernegrad. Et gjennomført sveitserhus med riktig fargevalg. Murhus med sveitservindu og jugendpreg. Historisme.

39 / EF / / / / 0 / / EF 0 Niels J.Nielsens vei / St.Halvards vei / / / / / / / / Fra inngangspartiet mot P. Radichs vei. Kartutsnitt fra området med bygningskropper i to forskjellige størelser. Området omfatter leiligheter. Utbyggingen var tidstypisk, men representerer gode alternativer til blokkbebyggelse som en kan høste lærdom av også i dag.. P.Radichs v. Storgata P.Radichs vei ette er et helhetlig rekkehusområde med stor tetthet bygget i. rkitekt var Knut Hein. Vernegraden for området vurderes til. egrunnelsen er både representativitet, identitets- og symbolverdi og sammenheng og miljø. et betyr kort at endringstiltak; reparasjon vedlikehold, tilbygg, påbygg, ombygging eller andre tiltak skal utformes på en slik måte at området beholder eller øker sin verneverdi.

40 / /0 / Hagegata Thranes gate / / / / / / / / / / / St.Marie gate / / / St.Marie gt. Kartutsnitt fra Hagegata med verneverdivurdering. Hagegata.0 Jonas Liesgt. Hagegata Funkishus tegnet av den landskjente funkisarkitekten Ove ang. Her står vi overfor et enhetlige område med funkishus med høy arkitektonisk kvalitet. av husene er tegnet av arkitekt Ove ang og det fjerde, ut mot St. Marie gate er tegnet av rkitekt rne Pedersen. For området som helhet bør vernegraden settes til. Sarpsborg har svært få funkisområder av denne typen. rkitektonisk og kunstnerisk kvalitet, autentisitet, sammenheng og miljø, identitetsog symbolverdi veier tungt for en slik vurdering. Vernegrad for området og bygninger innebærer at søknad om riving av bygninger ikke kan godkjennes. ersom slik søknad likevel fremmes vil kommunen som regel vedta midlertidig bygge- og delingsforbud i medhold av PL for deretter å ta området opp til regulering med formål bevaring. Endringstiltak i form av reparasjon, vedlikehold, tilbygg, påbygg, ombygging eller andre tiltak skal utformes på en slik måte at bygningene beholder eller øker sin verneverdi. Huset nærmest Thranes gate er restaurert på en forbilledlig måte. utentisiteten er stor og andre kriterier tilsier også at dette vurderes til vernegrad. e andre bygningene oppfyller krav nær opp til dette og vernegraden settes har til.

41 /0 /0 0/ 0/ 0/ 0/ /0 0/ Trafo 00 0/ 0/ 00/0 /0 /0 LandeSkole 0/ 0/0 /0 0/ 0/ /0 /0 0/0 0/ 0/0 0/ Lande Torg Kartoversikt 0/ 0/ 0/ 0/0 0/0 Valaskjold /0 0/ 0/ 0/0 0/ 0/0 0 0/ /0 Lekeplass 0/ 0/ /0 / 0/ 0/ /0 0 /0 0/ 0/0 0/ /0 0/0 /0 Lekeplass / 0/ Idrettsplass 0 0/ / LandeSenter 0/0 00/0 /0 0/ 0/ / / / 0/0 /0 /0 0/ 0/ /0 0/ /0 0/0 / / 0/00 0/ 0/ 0/ 0/ 0/ 0/ 0/ 0/ / Valaskjold bru 0/ / / /0 / 0/ / 0/ /0 0/0 / / 0/ / 0/ 0 0/ 0/ / 0/ 0/0 /0 /0 /0 0 / 0/0 / / / /0 / Industri 0 0 /0 0/0 /0 /0 0/ / / /0 0/ /0 /0 0 / / /0 / 0/ /0 / / /0 0/ /0 0 0/0 0/ /0 /0 /0 0 / 0/ /0 Vernegrad ygninger og enhetlige områder. / / /0 0/ / 0/ /0 0/ /0 /0 /0 0/0 0/ / / /0 0/0 0/ 0/0 /0 0/ /0 /0 / / 0/ 0/ 0/0 / /0 0/ / /0 / / /0 0/ / /0 / 0/ 0 /00 /0 0/ /0 / / / / / / lekeplass /0 /0 Trafo / / / /00 0/ /0 /0 /0 /0 0/0 / / 0/0 /0 /0 / / Lekeplass 0/ /0 / / /0 /0 / /0 0/0 / /0 / / /0 / /0 /0 /0 / / / / 0/ / /0 / /0 /0 / 0/ /0 /0 / / /0 / / / /0 / /0 0/0 / / / /0 0/ / / / / / /0 / 0/ / / /0 /0 /0 /0 / / / /0 /00 /0 / / / / / / 0/ / 0/ /0 /0 0/0 0/0 / / /0 / /0 /0 / / / /0 / 0/ / /0 / 0 /0 / / / 0/0 /0 /0 / / /0 / / /0 / /0 / / / /0 0/0 /0 / / / / /0 / / 0/ / / /0 0/ / 0/0 / Enenda / / 0/0 0/ Idrettsplass /0 /0 / /0 / / / /0 / / /0 / 0/ / 0/ / /0 / /0 / Idrettsplass /0 0/ / /0 0/ / /0 0/ / 0/ / /0 / / /0 0/0 / / / / 0/ / / /0 /0 / /0 / / /0 / /0 / / /0 /0 00/0 / St.Olavsgravlund Sarpsborgstadion / 0/ / 0/ / /0 / Vernegrad ygninger og enhetlige områder. / / / 0/0 /0 / 0/ / /0 / / / 0/ /000 / / /0 /0 /0 Sarpsborgsykehus / 0/ 0/ /0 / / / / /0 0/ / 0/ / / 0/ /0 /0 /0 /0 / / / /0 /0 0/ /0 / / / / / Idrettsplass /0 /0 / 0/ / /0 / / / /0 / /0 / / / / / / 0/ / / / / 0/0 /0 / / / / / / / 0/ / / 0/ / / / / / / / /0 / / /0 / / / /0 /00 /0 / 0/ / / / / / / / / / / / / /0 / / / / / / / / / / / / / 0/ / / / / /0 /0 / / / / / / / / / / / / / /0 / 0/ / / / / / / 0/ / / / /0 / /0 0/ / / / /0 / / / / / / / / / 0/0 / / / / / / / / / / / / / / / /0 /0 0/ / /000 / / /0 / / / /0 / / / /0 / / / / / / / / / / / / 0/ / / /0 /0 /0 / / / / / / /0 Vernegrad ygninger og enhetlige områder. / / / / / / / / 0/ / / / / / / /0 / / / / / / / / / / / / / / / / 0/ / /0 / / / / / / / /0 / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / /0 / / / / / / / / Lekeplass / / / / / Sarpsborgkirke / /0 / / / / / / / / / / /0 / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / /0 / / / Lekeplass / / / / / / / / / / / /0 / / / /0 / / / /0 /0 / / / / / / / / / / / / / /0 / / / / / / / / /0 / / / / /0 / / / / / / / / / / / / / / / Enhetlige områder er markert med ramme. / /0 / / / / / / / / / / /0 / / / / / / / / / /0 / / / / /0 / /0 / / / / / / / / / / /0 / / /0 / /0 ldershjem / / / / / / / / / / / / / / / / / / / /0 / / / / / / / / / / / / / / / /0 / / / / Kulås Vesteng / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / /0 / / / / / St.Olavsvidregåendeskole / / / / / / / / / / Sarpsborghallen / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / Kulsåsparken / Kulåsparken / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / /00 / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / 0/ / / / / / /000 / / /0 / / / / / / / / /0 /0 / / / / / / / / / / / / / / / / / / / Industri / / /0 / / / / / / / / / / / / / / / / / / /0 / / / / / / / / / / / / /0 / / / / / / / / / / / / / / / / /0 / / /0 / / / / / / / /0 / / / / / / / / / / / /0 /0 / / / / /0 / / / / / / / / / / / / / / / /0 / / / / / / / / / /0 / / / / / / /0 /0 / / / / / /0 / 0/ / / / / / /0 / / / / / / / / / / / / / / / / 0/ / / / / / / / / / / / / / /000 / / / / /0 /0 / / / / /000 /0 / / / / / / / /000 / / / / / / / / / /0 /0 / /0 / / / / / / / / / / / /0 / / / / /0 / /000 / / stri / / / / / / / / / / / / /0 / / 0/ / / / / /00 / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / /0 / / / / / /0 / / /0 / /0 / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / /0 orregaardhovedgård / / / / / / / / idrettsplass /0 / / / /0 / / / / / / / / / / / / / /0 / / /0 / /0 / / / /0 / / / / / /0 / /0 /0 / / / Sandesund / /0 / / /0 / / /0 / / /0 / / /0 /0 /0 / / / / /000 / / /0 / / / / / / / / / /0 / / / / / / / / / / /0 /0 / / / / / / / /0 / / /0 / / / / / / /0 / / / / / / / / Industri / /0 / / / / / / / / / / / / / / / / Strandgata / / / Melløs 0