Tjenestedirektivet side 4

Transkript

1 Nr. 1/06 mars Leder side 2: Kjære medlem! Tjenestedirektivet side 4 Årsmøtet Årsmøtet 15. mars: Årsmelding og arbeidsplan side 5 8 Lisboa-strategien side 12 Margaret takker for seg Mange tilbud i vår 8. mars Vår leder siden 2002, Margaret Eide Hillestad, går av på årsmøtet i mars. I sin siste lederartikkel i På asfalten tar hun for seg havnedirektivet og tjenestedirektivet. Side 2 Det vert motstand mot EUs tenestedirektiv som står i fokus på 8. mars i år. Oslo Nei til EU stiller opp, og vi vonar på riktig mange under parolen vår. Side 9 Nei til EU i Oslo og sentralt har mange jern i ilden i vår. Kafemøte, åpent møte, 8. marstog, stor landsomfattende konferanse og dagsseminar i mai. Side 3

2 Arbeidersamfunnets plass OSLO Org nr: oslo@neitileu.no neitileu.no/oslo Telefon: /Faks: Postgiro: Kontortider: Man. tors Ansv. red: Margaret Eide Hillestad Red./lay-out: Kjell Sjøli Arnestad Øvrig redaksjon: Paul Dietrichson, og Eirik Thommesen. Medlemsblad for Oslo Nei til EU Redaksjonen for dette nummeret ble avsluttet 13. februar 2006 Opplag: Trykk: Melsom grafisk as Kjære medlem! Fylkesleder Margaret Eide Hillestad takker for seg på årsmøtet 15. mars. I sin siste leder i På asfalten tar hun opp havnedirektivet, som så langt er en vunnet sak, og ikke minst tjenestedirektivet, den viktigste EU-saken nå i vår. Jeg vil benytte anledningen til å takke for meg som leder av Oslo Nei til EU. Det har vært en lærerik periode. Det er helt nødvendig at vi har en organisasjon som er klar til kamp når det blir en ny folkeavstemning om EU-medlemskap. Det blir en ny folkeavstemning dersom det kan dokumenteres en vedvarende oppslutning om EU-medlemskap. Oslo er et typisk ja-fylke, og oppslutningen i by n har betydning for oppslutningen om EU på meningsmålinger. Det er viktig å opprettholde engasjementet for å holde på de nei-stemmene som er i byen. Det er en tid for å rykke fram, en for å tre tilbake og en for å vente. Det viktigste i strid er å kunne beholde fokus og vente. Inneværende år ser ut til å bli et vente-år i EU-striden. Mens vi venter, må vi bruke tiden til å blankpusse våpnene. Vårt våpen LEDERENS SPALTE: MARGARET EIDE HILLESTAD er vår kunnskap. Vi må sikre oss lokalkunnskap om hva EU betyr for Oslo. Oslo Nei til EU har gitt ut Oslo og EØS og Hvorfor nei? av Ottar Brox, hvor EUs betydning for Oslo som hovedstad og sete for offentlig administrasjon og bedriftenes hovedkontorer, blir belyst. Det er godt å kunne vise til eksempler på hva et EUmedlemskap betyr for enkeltmennesket i Oslo. Havnedirektivet et Oslodirektiv Bakgrunnen for forslaget til havnedirektiv er mer fri konkurranse. EU-kommisjonen har beregnet at tungtransporten på europeiske veier vil øke med 50 prosent frem til 2010, dersom en ikke lykkes i å overføre gods til andre transportformer. Et skifte til mer miljøvennlige transportformer er en tvingende nødvendighet for at Europa skal kunne oppfylle sine internasjonale miljøforpliktelser under Kyotoavtalen. Nå fører ikke lønnsdumping og økt usikkerhet for arbeidsplassene på havna EU nærmere miljøforpliktelsene i Kyoto-avtalen. EU-parlamentet fikk ett nytt havnedirektiv til behandling torsdag 19. januar i år. Det var 532 parlamentsmedlemmer som stemte mot og 120 stemte for dette nye havnedirektivet. Det nye forslag fra kommisjonen er i virkeligheten ikke nytt. Direktivet er likt det gamle hvor kommisjonen ville gjøre det mulig for skip å legge til kai, og ta arbeidet fra de innenlandske profesjonelle havnearbeiderne. Det ville skade både sysselsettingen og sikkerheten på havna. Jens Petter Bonde skriver på sin hjemmeside om et eksempel på hvordan dette vil virke for danske havnearbeidere. Eksemplet er at kanskje en dansk havnearbeider får 20 euro i timen i dag. Dersom havnedirektivet hadde blitt vedtatt kunne han i stedet fått 15 euro i arbeidsledighetstrygd, og en kinesisk sjømann kunne fått 5 euro for å gjøre danskens arbeid. Den samme situasjonen ville vi sett på havna i Oslo. Havnedirektivet ville blitt norsk lov gjennom EØS-avtalen. Tjenestedirektivet Det neste som kommer opp i EUparlamentet er tjenestedirektivet. Dette direktivet tar også utgangspunkt i Lisboa-strategien. Lisboastrategien har som målsetting at EU skal bli verdens mest konkurransedyktige økonomi innen I den sammenheng vil kommisjonen fjerne alle hindringer for å oppnå de fire friheter, fri flyt av arbeidskraft, varer, tjenester og kapital. Direktivet skal opp i EU-parlamentet 16. februar i år. I den forbindelse arrangeres det en stor demonstrasjon i Strasbourg 14. februar, hvor blant annet Nei til EU skal delta. Tjenestedirektivet skal sikre fri etablering av tjenesteproduksjon i alle EU-land, og dermed også EØS-området. Har man rett til å drive tjenesteproduksjon i ett land, skal man ha rett til å drive i ett hvilket som helst annet land. Det gjelder alle typer tjenester unntatt offentlig tjenester som det ikke tas betalt for. Det betyr at det ikke kan være mulig å si nei til etablering av privatskoler, omsorgstjenester, osv. Det er ikke bare byggebransjen som rammes av lønnsdumping, også hushjelper, stuepiker, hjemmehjelpere, lærere osv. rammes. I tillegg går det en debatt om tjenestedirektivet står over utstasjoneringsdirektivet. Det betyr at det er uklart om det er opprinnelseslandets lønns- og arbeidsvilkår som skal gjelde, eller reglene fra det landet hvor tjenesten utføres som skal gjelde. Uansett, det blir en kamp om å føre lønnsnivået nedover, ikke oppover. Den europeiske fagbevegelsen krever at arbeidsgiver skal etablere en bedrift i det landet tjenesten utføres, slik at det er mulig å fremforhandle tariffavtaler. Det er ikke mulig å forhandle med en postadresse. Vi kan få slike tilstander som de har i USA, hvor det ikke er tilstrekkelig med en jobb for å leve. Man må ha opp til flere. Barbara Ehrenreich beskriver det i sin bok Kjøpt og underbetalt. Om (ikke) å klare seg i Amerika. Hun beskriver tilværelsen for servitører, vaskehjelper, hjelpepleiere og butikkansatte fra forskjellige byer i USA. Ehrenreich beskriver hvordan man kan overleve på seks eller syv dollar i timen. Tjenestedirektivet fører oss med hurtigtogfart mot slike tilstander. Vi har allerede flere eksempler fra byggebransjen etter at utstasjoneringsdirektivet ble vedtatt. Det er mange som jobber for tjuefem kroner timen, og hvor arbeidsgiveren er en postkasse i Polen. Demonstrasjonene i Strasbourg i februar skal vise at vi er mange som sier nei til en slik politikk. På asfalten tar gjerne imot innlegg og tips fra medlemmene i Oslo Nei til EU. Særlig oppfordrer vi lagene til å sende oss melding om arrangementer og møter i bydelene. Send oss stoffet på en diskett, faks eller e-post. Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte innlegg eller nekte å ta inn stoff som bryter med NtEUs vedtekter. Kontakt: Kjell Sjøli Arnestad, tlf eller e-post kjell.arnestad@neitileu.no. [ 2 ] [ På asfalten nr. 1/06 ]

3 Medlemstallet i Nei til EU økte Mange ser nok regjeringsskiftet og EU-grunnlovens grunnstøting i Frankrike og Nederland som en garanti mot en ny norsk søknad. Likevel økte NtEU sitt medlemstall med 675 i Det viser at EU-motstandere vet at bare så lenge Nei til EU står sterkt og gallupene viser solid nei-flertall, er vi trygge på at ja-sida respekterer nei et og ikke vil prøve seg igjen. Nettsidene er på plass! En gladmelding til alle som liker å sjekke Nei til EUs nettsider: Nå er de igjen på plass med nytt system, og Oslo NtEU har oppdatert sine sider på NtEU satser på å bygge ut kunnskapsbasen sin til å bli Norges største og beste ressurs på EU-sak og -fakta. Kunnskapsløftet lanseres 1. april. Organisasjon \\\ \\\ \\\ Åpent kafemøte Oslo Nei til EU inviterer til åpent kafémøte onsdag 1. mars kl Sosial dumping i kvinneyrker Hanna-Mari Anttila Kvåle, Fagforbundet, innleder til debatt. Det serveres kaffe og kaker. Sted: Grønland bydelshus/asylet, Grønland 28, 2. etasje. Åpent møte Østensjø og Nordstrand Nei til EU inviterer til åpent møte tirsdag kl Fri flyt av tjenester? Er opparbeidede rettigheter for arbeidstakerne truet? Boye Ullmann, mangeårig tillitsvalgt i Oslo Jern og Metall og faglig sekretær i Nei til EU, kåserer. Sted: Lambertseter gård. Servering. Fri inngang. Dagsseminar Oslo Nei til EU arrangerer dagsseminar lørdag 06.05, kl EØS frihandelsavtale eller minimedlemskap? Program: Hva gjør EØS i din hverdag? Om EØS i Oslo og distrikts-norge Alternativer til EØS, om WTO og frihandelsavtaler Lunsj (inkludert i prisen) Trafficking og schengenavtalen Kaffepause Samlet ordskifte og avslutning Årsmøtedato Sted: Nei til EU-kontoret (8. etasje i Arbeidersamfunnets pl. 1) Pris: 100, (inkl. lunsj og kaffe) Mer info: oslo@neitileu.no/ Se også Hva skjer? for EU-motstanderen i hovedstaden Åpent kafemøte Kl , Asylet (Grønland 28) Sosial dumping i kvinneyrker Se annonse denne siden. Arr: Oslo NtEU Kvinnedagen Kl Vil du markere kvinnedagen sammen med Oslo Nei til EU? Møt opp på Youngstorget, mellom fontenen og Operapassasjen. Der finner du oss med egne paroler og godt humør. Se også s Årsmøte i Oslo Nei til EU Nei til EU-kontoret, Arbeidersamf. pl. 1, inng. fra Torggt. Se s Europeisk motstand Se annonse s Åpent møte Kl Lambertseter gård Fri flyt av tjenester? Se annonse denne siden. Arr: Østensjø og Nordstrand NtEU Arbeidernes kampdag Oslo Nei til EU deltar med egne paroler. Møt opp på Youngstorget og bli en del av NtEU-seksjonen i 1. mai-toget Dagsseminar Kl , Nei til EU-kontoret Vi inviterer til dagsseminaret EØS frihandelsavtale eller minimedlemskap? Se annnonse denne siden. Arr: Oslo Nei til EU Informasjon om de ulike arrangementene finnes også i alltid oppdatert versjon på våre nettsider. Benytt også anledningen til å melde deg på e-postlista for å få informasjon direkte tilsendt. [ På asfalten nr. 1/06 ] [ 3 ]

4 Presseklipp Refser Støre for ikke å høre Heming Olaussen anklager regjeringen for manglende åpenhet. En aktiv europapolitikk handler om bevisstgjøring og styrking av innsatsen her hjemme. Og det innebærer økt åpenhet, mer dialog, aktiv debatt, sier Støre. Hvor er invitasjonen til debatt og åpenhet som han snakker om, når de ikke henter inn synspunkter fra offentligheten i en så viktig sak som tjenestedirektivet, sier Olaussen til Nationen. Nationen Tjenestedirektivet rykker nærmere TEKST: PAUL DIETRICHSON Det er ikke til å undres over at reaksjonene var voldsomme. I sin opprinnelige versjon, utformet av tidligere EU-kommissær Frits Bolkestein, ville det vært en alvorlig trussel både mot europeisk fagbevegelse og vesentlige deler av vår sosialpolitikk. Sertifisering og godkjenning av tjenesteytere skulle utføres i det land tjenesteyteren var registrert, etter vedkommende lands standard. Firmaet kunne dermed konkurrere om kontrakter og utføre oppdrag i et hvilket som helst EU- og EØS-land. Kontrollen med firmaets virksomhet skulle utføres av myndighetene i det land det var registrert. De ansatte skulle også arbeide etter lover og forordninger i sitt hjemland. Ikke minst bestemmelsen om at lønna skulle følge hjemlandets satser, virket provoserende på europeisk fagbevegelse. Dette var opphavslandsprinsippet i sin reindyrka form. Motstanden Den bastante motstanden mot direktivet fikk europolitikerne på glid. Sosialister, sosialdemokrater og kristendemokrater inngikk et kompromiss som fjernet en av hovedinnvendingene; arbeidet skal nå utføres på vertslandets arbeids- og lønnsvilkår. Dessuten er visse tjenester tatt ut av direktivet. Ikke-økonomiske tjenester av allmenn interesse, som helse- og pleietjenester, samt undervisning, er tatt ut. Likeså renovasjon. Det nye direktivforslaget er nå 16. februar skal EU-parlamentet gå til avstemning om det nye tjenestedirektivet. To dager er satt av til debatt om et direktiv som til de grader har satt sinnene i kok ute i Europa. Fordømmelsen har vært nesten enstemmig, både blant fagforeninger og partier på venstrekanten. Direktivet ble fort et symbol på alt neoliberalt djevelskap og sett på som uttrykk for kapitalens uhemmede spill. så omskrevet og utvannet at det har utsikter til å bli vedtatt, endog med sosialdemokratenes stemmer. Er da alt såre vel? Når det nå rustes til kamp over hele Europa, er det selvsagt fordi direktivet også etter dette kompromisset oppfattes som en trussel. Tjenesteytende firmaer vil selvsagt slå seg ned i et land med de laveste kvalitetskrav og standarder for å redusere kostnadene. Kvaliteten på visse tjenester vil derfor måtte forventes å synke. Det er bekymringsfullt, men langt alvorligere er det når vi mister kontrollen med f.eks. vektertjenestene. Det åpner for at folk med tvilsom bakgrunn vinner innpass i bransjen. Dette er situasjonen i bl.a. Polen. Disse firmaene vil ha full adgang til å operere i Norge. Med lavere standard på tjenestene vil det også være vanskelig å protestere mot et lavere lønnsnivå, siden tjenestene nå vil kunne utføres med dårligere kvalifisert personell. Det kreves fortsatt ikke at firmaer skal ha kontorer eller representanter i de landene hvor de opererer. Klageadgangen blir derfor svært komplisert. Og hvordan kan vi vite om og hvordan det blir utført jevnlige kontroller med firmaer i 27 land? Tjenestedirektivet splitter Europa, og det splitter de enkelte land innbyrdes etter politiske skillelinjer. Kampen er desto bitrere fordi direktivet automatisk blir en del av lovverket i de enkelte land hvis det blir vedtatt av EU. Den tyske regjeringen står offisielt samlet bak direktivet, men SPD mobiliserer nå voldsomt for å få det stanset. I lys av de siste endringene av direktivet uttrykker det nok til en viss grad et politisk markeringsbehov foran delstatsvalgene, men det gjenstår så mange tvilsomme bestemmelser at de stiller seg solidarisk med fagbevegelsen. Ikke før havnedirektivet er slått tilbake, må vi igjen på barrikadene og kjempe mot det som skulle være Europas politiske fellesskap. Kampen mot tjenestedirektivet viser oss igjen hvor mange leksjoner trenger vi egentlig at EU er en direkte hindring for et demokratisk Europa. Kampen står også i Norge Når ja-sida legger til grunn at EU er et åpent demokratisk forum, er det bare et virkelighetsfjernt hokuspokus. Nå gjenstår det å se om vi for første gang kan ha mot til å bruke den reservasjonsretten vi har nedfelt i EØS-avtalen. Vi ser foreløpig ut til tape kampen om å rydde opp i lønns- og arbeidsforhold for innleid arbeidskraft. Vi må i overskuelig framtid bruke alle våre ressurser på å få dette problemet under kontroll. Skal vi da i tillegg måtte hanskes med firmaer som har fått sin sertifisering ut fra en standard vi overhodet ikke ville godkjenne i Norge, og med en kontroll fra hjemlandet vi overhodet ikke har innblikk i, vil arbeidsmiljøloven snart knapt være verdt papiret den er skrevet på. Saken er ikke avgjort med EU-parlamentets avstemning. Vi i Nei til EU må ved alle mulige anledninger være med på å skape et opinionspress for å få regjeringen til å bruke sin reservasjonsrett mot direktivet i sin nåværende form. Som Heming Olaussen så sterkt har påpekt, er mer åpenhet fra regjeringens side helt nødvendig for å få en offentlig debatt om Norges rolle overfor EU i denne saken. Tåkete formuleringer, som at direktivet går i riktig retning, er for puslete i en så alvorlig sammenheng. Vi i Nei til EU må snakke høyere og bruke et tydeligere språk. [ 4 ] [ På asfalten nr. 1/06 ]

5 Årsmøtet Bilag: Årsmøtet 2006 Det nærmer seg tid for årsmøte i fylkeslaget, og her bringer vi Oslo Nei til EUs årsmelding og fylkesstyrets forslag til arbeidsplan. Regnskap, budsjett og forslag som er kommet inn etter at På asfalten gikk i trykken, får du når du kommer på årsmøtet. Innkalling Årsmøtet i Oslo Nei til EU holdes onsdag 15. mars, kl i Nei til EUs lokaler i Arbeidersamfunnets plass 1 (inngang fra Torggata, 8. etasje). Årsmøtet starter med politisk innledning om Euratom-direktivet og atomavfall i forbruksvarer. Årsmøtesaker: 1. Konstituering 2. Årsmelding fra fylkesstyret og fra representantskapet. Rapport fra kontrollkomiteen. 3. Regnskap og revisormelding 4. Arbeidsplan og budsjett 5. Innkomne forslag 6. Valg 7. Informasjon Innspill til arbeidsplan og andre saker sendes til Oslo Nei til EU. Innspill til valgkomiteen gis til Karl Henrik Seemann, tlf /hseemann@online.no. Vi håper riktig mange tar turen til årsmøtet. Det blir enkel servering av kaffe og kaker, og vi tør nok også love mange interessante debatter. [ På asfalten nr. 1/06 ] [ 5 ]

6 Årsmøtet Årsmelding Årsmeldingsperioden er fra 15. mars 2005 til 15. mars A. Politiske saker Oslo Nei til EUs arbeidsplan for 2005 har prioritert følgende politiske saker: - stortingsvalget - hundreårsjubileet for Norges selvstendighet - EUs utvikling mot en superstat. Stortingsvalget 2005 og de politiske partiene Oslo Nei til EU jobbet med stortingsvalget 2005 på flere måter. Fylkessekretær Astrid Kjelsnes deltok på årsmøter til de politiske partiene i Oslo som sympatiserer med Nei til EU, og vi kartla listekandidaters EU- og EØS-syn. Oslo Nei til EU lagde egen forside på valgavisen som rettet seg spesielt mot internasjonal solidaritet. Vi hadde intervju med nei-folk med ulike nasjonaliteter og ikke etnisk norske på forsiden av valgavisen. Hensikten var å nå fram til nye grupper av nei-folk. Vi hadde utdeling av ca aviser på t-banen og i postkasser. Hundreårsjubileet for Norges selvstendighet Oslo Nei til EU deltok med mange personer i 05-utvalget, og vi deltok i mobiliseringen til festforestillingen på Sentrum Scene. Vi hadde kakefest med kakeutdeling på Youngstorget 7. juni og stands hvor vi delte ut løpesedler med invitasjoner til arrangementet. Oslo Nei til EU arrangerte et dagsseminar i april hvor kvinnenes rolle i kampen for selvstendighet ble belyst, med gode innledninger som vil bli publisert på nettsidene. Fylkeslaget har bidratt med mye penger og arbeidskraft både til 05-arbeidet generelt, og spesielt til den store kulturfesten 20. august. Dette ble en flott feiring som ga et betydelig løft for kulturen i NtEU, samtidig som det ble en vitamininnsprøyting for de som var der. EUs utvikling mot en superstat EUs nye, uratifiserte grunnlov grunnlovsfester markedsliberalismen og bringer EU stadig nærmere en statsdannelse. Oslo Nei til EU har i perioden arbeidet for å etablere kontakt med ulike innvandrermiljøer i Oslo. Vi hadde en postutsending på Holmlia/Søndre-Nordstrand, og vi hadde stand utenfor moskéen på Furuset. Fylkesleder var også på besøk i en annen moské. B. Organisatoriske saker Verving Oslo Nei til EU skulle i 2005 verve minst 250 nye medlemmer. Dette målet ble ikke nådd. Vi vervet 120 nye medlemmer hadde fylkeslaget 1777 medlemmer, en nedgang på 22 fra Fylkesstyret har hatt en verveansvarlig, men vi har ikke fått stablet et verveutvalg på bena. Vi har også gjennomført to kurs/ møter om vervearbeidet. Vervingen i 2005 har ikke ført til så stor økning i medlemstallet som forutsatt i arbeidsplanen. Vervemetoder som avisutdeling, stands og møter har ikke fungert tilfredsstillende som vervemetode. De aller fleste av medlemmene som ikke har betalt, er purret av fylkeslaget og lokallagene. Fylkeslaget kom ikke skikkelig i gang med verving på 8. mars 2005 og 1. mai. Fylkeslaget har vært til stede på arrangementer i sympatiserende organisasjoner for å verve medlemmer, uten at det har gitt stor uttelling. Vi har også hatt en postutsending i to bydeler, Søndre Nordstrand og Stovner. Det har ikke vært mulig å se at postutsendingen har ført til medlemsøkning, men noen nye medlemmer har vi fått etter at avisene var sendt ut. Lokallagene og medlemmene Aktive lokallag er den største styrken fylkeslaget kan ha. Vi skal derfor søke å etablere så mange faste lokallagsstyrer som mulig i de 15 bydelslagene. Mye av lokallagsbygginga dette året har vært rettet mot konkret aktivitet: Lokallaga har hatt ansvar for avisutdeling, og alle har deltatt. Mye av våren og august gikk med til dette arbeidet, utover høsten har fylkesstyret lagt en innsats i å styrke bl.a Søndre Nordstrand. Julemarkedet ble arrangert av julemarkedskomiteen i 2005 også. Resultatet ble noe mindre enn tidligere år, men markedet er svært verdifullt for fylkeslaget. Styret vil takke alle i komiteen og alle andre aktivister som har vært med på arbeidet. Fylkeslederen ble portrettert i Klassekampen i forbindelse med julemarkedet. Fylkesstyret har hatt en kvinnepolitisk kontakt, men har ikke fått etablert et kvinnenettverk i Oslo. Fylkeslaget har startet opp med et fellesskapsutvalg som har som målsetting å nå fram til og trekke med seg personer med minoritetsbakgrunn, og som støtter Nei til EUs vedtekter og bærebjelker. Utvalget har hatt fire møter. Oslo Nei til EU har hatt to kafémøter, og ett åpent møte for nye medlemmer med tema Hva er EU? Fylkeslaget har markert seg i media, bl.a. ved at fylkesleder er intervjuet i Nationen og gjennom annonser for arrangementene. For lite er blitt gjort ift. leserbrev/kronikker. Salg av brukte bøker under julemarkedet 3. desember. Kjetil Aasen (t.v.) var en av de mange frivillige funksjonærene. [ 6 ] [ På asfalten nr. 1/06 ]

7 Årsmelding Årsmøtet Fylkessekretærene Oslo Nei til EU har hatt to fylkessekretærer: Astrid Kjelsnes på 80 %, ansatt av NtEU sentralt. Hun gikk ned til 50 % (30 % permittert) fra og med pga. utdanning. Kjell Arnestad startet på samme tidspunkt i 30 % stilling ansatt av sentralt, ved siden av 20 %, ansatt av Oslo NtEU. Nettsidene De sentrale nettsidene har ikke fungert i deler at året. Oslo Nei til EUs egne sider er lagt ned som følge av Nei til EUs sentrale satsing på nettsider. Disse sentrale fylkessidene har ikke fungert i hele Dette har gitt Oslo problemer med å markedsføre egne aktiviteter. På asfalten På asfalten har kommet ut med fire nummer i perioden. Bladet fungerer som den viktigste kommunikasjonskanalen overfor medlemmene, og som en god måte å få ut sakspapirer. Fylkesstyret Fylkesstyret har i perioden bestått av Margaret Eide Hillestad (leder), Kjell Arnestad (nestleder), Bergljot Heinåli (aumedlem), Claus Fischer, Paul Dietrichson, Ida Viksveen Larsen, Magnhild Folkvord, Eirik Thommesen, Margrethe Høydalsvik og Veronicha Bergli (Oslo UmEU). Varaer: Torild Helliesen, Vigdis Vollset og Amund Vik. Margrethe Høydalsvik gikk ut av styret etter sommeren pga. flytting til annet fylke. Styret har hatt 14 møter og innleder på tre av møtene. Au har hatt 12 møter i årsmøteperioden. Representantskapet Direktevalgte: Kristine Mollø-Christensen (leder), Kåre André Nilsen (nestleder), Bjørg Njaa, Randi Solheim, Siri Lill Thowsen, Hilde Havro, Knut Elgsaas, Ottar Brox, Håvard Tangen og Øystein Rian. I tillegg møter tre fra fylkesstyret, to fra Oslo Ungdom mot EU og én fra hvert bydelslag. Representantskapet leverer egen årsmelding til årsmøtet. Revisorer har vært Dag Hagen Berg og Torleiv Holmestad. Regnskapsfører har vært Evy Berit Johansen. Valgkomiteen har vært Karl Henrik Seemann (leder), Bente Moseng, Knut Elgsaas, Anne Brinch Skaara og Lars Rottem Krangnes. Kontrollkomiteen har vært Rolf Fatland (leder), Trond Reitan og Ola Jacob Sønsthagen. Styrets utvalg og ansvarsfordeling Kvinnepolitisk kontakt: Magnhild Folkvord. Fagligpolitisk kontakt: Vigdis Vollset. Informasjonsutvalget: Margaret Eide Hillestad (leder/ansv.red.), Kjell Arnestad, Margrethe Høydalsvik, Eirik Thommesen og Paul Dietrichson. Verveutvalget: Ida V. Larsen, Claus Fischer, Amund Vik og Astrid Kjelsnes. Fellesskapsutvalget: Margaret Eide Hillestad, Magnhild Folkvord, Astrid Kjelsnes, Reza Rezaee, Bergljot Heinåli og Shoaib Mohammad Sultan. Heinåli gikk ut av utvalget i oktober. Fride Eeg-Henriksen innledet meget godt på dagsseminaret i april om kvinnenes rolle i unionsstridene i 1905 og [ På asfalten nr. 2/05 ] [ 7 ]

8 Årsmøtet Arbeidsplan Nei til EUs arbeidsplan for 2006 har prioritert følgende politiske saker: Kampanje om EU-grunnloven, kampen mot EØS, kunnskap om Nei til EUs kjerneargumenter. Dette vil også være Oslo Nei til EUs hovedprioriteringer. 1. Politiske saker EUs nye, uratifiserte grunnlov grunnlovsfester markedsliberalismen, og med flere nye viktige direktiver under behandling står EU overfor store utfordringer, samtidig som Norge får merke konsekvensene gjennom EØS-avtalen. Det er viktig å få opp i debatten ulike EØS-problemstillinger, som tjenestedirektivet, sosial dumping, velferdsgoder, distriktspolitikk, Euratom og ressursforvaltning. 1.2 Konkrete oppgaver - Vi skal ha to til fire kafémøter i løpet av perioden, med Nei til EUs kjerneargumentasjon. Det skal tas en ringerunde til lokallagene foran kafemøter, representantskapsmøter og andre arrangementer som Oslo NtEU arrangerer. - Oslo Nei til EU skal være med på kampanje om EUgrunnloven. - Fylkeslaget skal sammen med Østfold og Akershus arrangere felles dagsseminar om EØS. - Oslo Nei til EU skal lage en argumentasjonssamling om EØS som en forsmak på hva et fullt medlemskap vil innebære, samtidig som vi peker på forskjellene. Vi skal sette kritisk søkelys på EØS-avtalens skadevirkninger for faglige og sosiale rettigheter, ressursforvaltning og miljø, og videreføre arbeidet med å belyse alternativer til EØS. - Oslo Nei til EU skal sette fokus på faglige spørsmål og aktuelle EØS-saker gjennom å jobbe mot ansatte i næringsmiddelindustrien. Fylkesstyret har en fagligpolitisk kontakt. 1.3 Andre politiske saker og markeringer - Vi skal markere 28. november som tolvårsdagen for neiseieren i Vi skal delta på Globaliseringskonferansen, Kvinner på tvers, 8. mars, 1. mai og markeringen av Krystallnatta. - Vi kan markere oss på lysvandring ved Akerselva og Alna. - Fylkesstyret skal sjekke ut muligheten for å delta på forskjellige festivaler. - Vi skal delta i annet arbeid som oppfyller formålet for organisasjonen. 2. Organisatoriske saker 2.1 Verving Oslo Nei til EU skal i 2006 verve minst 150 nye medlemmer Konkrete oppgaver - Fylkesstyret skal ha en verveansvarlig og et verveutvalg. - Medlemmer som ikke har betalt, skal purres av lokallagene. Fylkeslaget assisterer lokallagene der det trengs. Der lokallagene ikke fungerer, gjør fylkeslaget det. -Felleskapsutvalget skal legge til rette for å verve medlemmer i innvandrermiljøer. - Fylkeslaget skal verve og markere 8. mars og 1. mai. - Fylkesstyret skal organisere at medlemslistene fra forrige avstemming blir skrevet inn på excel-ark slik at det kan vaskes mot dagens register og en kan ta kontakt med de som er aktuelle. [ 08 ] [ På asfalten nr. 1/06 ] 2.2 Lokallagene og medlemmene Aktive lokallag er den største styrken fylkeslaget kan ha. Vi skal derfor søke å etablere så mange faste lokallagsstyrer som mulig i de 15 bydelene. Fylkestyret skal legge ekstra vekt på å få aktivitet i Stovner, Søndre Nordstrand og Grünerløkka. Et utvalg på to personer (én fra fylkesstyret og en person til) har som ansvarsområde å jobbe med de lokallagene som ikke fungerer, for å få dem opp å gå Konkrete oppgaver - Fylkessekretær står for den daglige oppfølgingen av lokallagene. Han skal sammen med fylkesstyret og lokallagsutvalget jobbe med å få aktivitet i alle bydelene. - Lokallagene oppfordres til å ha skoleringsmøter for medlemmene, enten på egen hånd, i samarbeid med andre lag eller sammen med fylkesslaget. - Fylkessekretæren er også ansvarlig for å vedlikeholde e- postliste for lagene og for de medlemmene som ønsker informasjon på e-post. - Lokallagene skal få informasjon jevnlig, om lag en gang i måneden. - Oslo Nei til EU skal samarbeide med Oslo Ungdom mot EU og Studenter mot EU. 2.3 «På asfalten» og nettsidene Medlemsbladet «På asfalten» er vår hovedkontakt med medlemmene. Nettsidene er svært viktige i forhold til å gi rask informasjon og for fylkeslagets kontakt med medlemmer og sympatisører Konkrete oppgaver - «På asfalten» kommer ut med fire nummer i året. - Nettsidene skal i første kvartal flyttes til felles publiseringssystem for sentralt/fylkeslagene. Fylkessekretæren er ansvarlig for dette og oppdateringen av sidene. Nettstedet skal oppdateres minst én gang i uken. 2.4 Annen og utadrettet virksomhet En av de store utfordringene for organisasjonene i Oslo er å holde seg synlig i bybildet, blant organisasjoner og i media. Dette er viktig for oss både for å verve medlemmer og for å sette søkelys på EU-saken i Oslo. Fylkeslaget skal oppmuntre til at lokallagene holder seg synlig i bydelene, gjennom stand og bydelsavisene Konkrete oppgaver - Oslo Nei til EU skal i perioden arbeide med felleskapsutvalget og at arbeidet i utvalget videreføres og intensiveres. - Fylkeslaget holder stands med utdeling av materiell og verving på sentrale steder i Oslo. - Julemarkedet arrangeres av julemarkedskomiteen, og fylkesstyret følger opp dette arbeidet. - Fylkesstyret har en kvinnepolitisk kontakt, og fylkesstyret skal i 2006 søke å etablere et kvinnenettverk i Oslo. Et utvalg på to personer (én fra fylkesstyret og en person til) har som ansvarsområde å jobbe med kvinnenettverket. 2.5 Fylkessekretæren Oslo Nei til EU har nå en fylkessekretær på 80 prosent ansatt av Nei til EU sentralt. Oppgavefordelingen er fastsatt i en egen stillingsinstruks, og sekretæren har som prioriterte oppgaver verving, lokallagsbygging, arrangementer og medlemskontakt, «På asfalten», referatskriving, oppfølging av økonomiarbeidet og nettsidene. Forslaget til arbeidsplan er utarbeidet av Håvard Tangen, Bergljot Heinåli og Astrid Kjelsnes. Fylkesstyret kom med mindre endringer.

9 Sei nei til tenestedirektivet 8. mars! TEKST: MAGNHILD FOLKVORD 1. februar hadde 8. marskomiteen i Oslo parolemøte, og JA TIL LIKELØNN! VETO MOT EUs TJENESTEDIREKTIV! vart vedteken som ein av hovudparolane. Dermed skulle vi ha eit utmerka utgangspunkt for å markera Nei til EU på 8. mars i år også. Handsaminga av tenestedirektivet i EU-parlamentet skal etter planen gå føre seg midt i februar, så akkurat kva som blir vedteke, veit vi førebels ikkje. Men svært mykje tyder på at det vert vedteke eit tenestedirektiv i ei eller anna form. Til no har det vore snakka mest om tenestedirektivet i høve til mannsdominerte yrke, slik som bygg- og anlegg. Men når det kjem til stykket, kan konsekvensane verta like alvorlege i kvinnedominerte tenesteyrke, slik som til dømes hotell- og restaurant. Med det vi i dag har av lover og tariffavtaler, er det framleis mykje som manglar på at vi har reell likelønn i Noreg. Heiltidsarbeidande kvinner tener i snitt 84,5 prosent av det menn tener per månad, når ein ser alle næringar under eitt. Ein treng ikkje vera profet for å spå at kampen for reell likelønn vert endå vanskelegare dersom det kjem eit tenestedirektiv som gjer det til ei vanleg sak å leiga inn grupper av arbeidstakarar som kan arbeida på polske eller latviske lønningar i fleire bransjar enn der dette skjer i dag. Så sant ikkje tenestedirektivet vert nedstemt i EU-parlamentet (og det er så langt særs lite sannsynleg), må vi krevja at den norske regjeringa bruker vetoretten mot dette direktivet. Kanskje kan sjølv ei raudgrønn regjering ha bruk for nokre påminningar om det? 8. mars er altså eit godt høve til å gi ei klar melding i denne saka! Derfor oppmodar vi til stort frammøte på Youngstorget 8. mars, vi stiller opp med parolen JA TIL LIKELØNN! VETO MOT EUs TJENESTE- DIREKTIV! mellom fontena og Operapassasjen. Og skal vi få utteljing i form av nye medlemer, treng vi vervarar. Fint om dei som kan tenkja seg å verva, gir lyd til Oslo-kontoret på førehand eller når vi møtest til toget. Etter toget vert det høve til å samlast i lag med andre togvandrarar. Støttesenteret mot incest, som har lokale over Åhlens på hjørnet av Torggata (inngang i E. Kolstads gate) opnar dørene sine og lover at det skal finnast god og rimeleg mat til alle som er svoltne og frosne etter toget. Vel møtt! Søndre Nordstrand mønstrar på Søndre Nordstrand hadde oppstartsmøte 8. februar på Frivillighetssentralen på Holmlia. No er styret klart for å setja inn kraftene i den store bydelen. TEKST: KJELL SJØLI ARNESTAD Sidan bydelsreforma i 2004 har arbeidet i Søndre Nordstrand ligge nede, men no er eit nytt styre, leidd av Trine Dønhaug, klart til å ta opp arbeidet i den sørligaste delen av Oslo. Ho får med seg fire andre i styret, og laget har 72 medlemer. På årsmøtet 8. februar vart det òg vedteke ein arbeidsplan for året, med vekt på verving og på å knyta nærare band mellom Nei til EU og nordmenn med minoritetsbakgrunn. Søndre Nordstrand har om lag 39 % innbyggjarar av ikkje-norsk etnisk opphav, og for Oslo Nei til EU er det eit viktig mål at fleire skal organisera seg i NtEU. Holmlia, bydelssenteret i Søndre Nordstrand [ På asfalten nr. 1/06 ] [ 9 ]

10 Europeisk motstand Er EU-grunnloven parkert? Tjenestedirektivet og kampen mot sosial dumping Frankrike og Nederland sa i fjor nei til EUgrunnloven, til stor inspirasjon for den EUkritiske bevegelsen internasjonalt og i Norge. Sterke krefter arbeider imidlertid for å sette grunnlovsprosessen på sporet igjen. Hva skjer? Det er stor strid i EU om forslaget til tjenestedirektiv. Det møtes med demonstrasjoner og sterk motstand, ikke minst fra europeisk fagbevegelse. I Norge diskuteres brukt av veto mot direktivet. Sosial dumping er tema innenfor og utenfor EU. Hvordan slå tilbake dette angrepet på fagbevegelse og velferdsstat? Disse og flere tema blir diskutert på Nei til EUkonferansen som arrangeres på Håndverkeren konferansesenter i Oslo mars mars Håndverkeren konferansesenter PROGRAM: Fredag Kl ÅPNING Kl TJENESTEDIREKTIVET OG FAGBEVEGELSEN Kl KAMPEN MOT SOSIAL DUMPING OG DEN FRANSKE DEBATTEN OM EU- GRUNNLOVEN Kl LUNSJ Kl KAMPEN OM ARBEIDSPLASSENE. TJENESTEDIREKTIV OG SOSIAL DUMPING Kl AVSLUTNING. HVA SKJER FRAMOVER MED TJENESTEDIREKTIVET? Lørdag Kl Kl Kl Kl TJENESTEDIREKTIVETS KONSEKVENSER FOR VELFERDSSTAT, SPESIELT KVINNEARBEIDSPLASSER EU-GRUNNLOVEN PARKERT. KAN DEN STARTES OPP IGJEN? ENKEL LUNSJ. KULTURINNSLAG PARALLELLE SEMINARER: A. EU OG WTO. Hvilken rolle spiller EU i verden? Ved Helene Bank, leder av Ignis B. SITUASJONEN I TYSKLAND ETTER VALGET. Angela Merkel og storkoalisjon. Konsekvenser mht. EU? Ved Dag Seierstad, EU-ekspert og Kate Hansen Bundt, forsker C. NORSK FORSVARS- OG SIKKERHETSPOLITIKK OPP MOT EU. Hva med nordområdene? Ved (Marit Arnstad, tidl. statsråd og stortingsrepresentant ) og Jacob Børresen, tidl. flaggkommandør i marinen D. ER ISLAND PÅ VEI INN I EU? Ved Ragnar Arnalds, leder av Heimssyn på Island og tidl. finansminister og leder av Islands motstykke til SV i Norge. Kl PANELDEBATT HVOR GÅR EU HVOR GÅR NORGE? Hva betyr å drive en aktiv europapolitikk? Hvor stor frihet har Norge til å utforme vår egen politikk? Må vi for eksempel akseptere EUs tjenestedirektiv innen EØS? Er reservasjonsretten (vetoretten) reell? PÅMELDING INNEN 15. MARS TIL: Nei til EU Tlf e-post: konferanse@neitileu.no eller via web: Navn, adresse, tlf., mailadresse, organisasjonstilhørighet, evt. tillitsverv Priser: hele konferansen, inkl. lunsj: kr 450; kun lørdag: kr 100; ungdom: kr 50 (u/lunsj fredag) [ 10 ] [ På asfalten nr. 1/06 ]

11 Bidra til julemarkedet Julemarkedskomiteen arbeider med planlegging av markedet gjennom hele året. Vi oppfordrer medlemmer som har gamle bøker de vil gi bort, om å ta kontakt med Oddny Bell, tlf Vi henter gjerne bøkene hos deg. Julemarkedet er også mye mer enn bare brukte bøker. Er du flink til å strikke? Til å bake, safte, sylte? Er du kunstner, forfatter, artist? Bonde? Eller kanskje noe helt annet? Det aller meste vil være med på å gjøre et allerede fyldig marked enda mer rikholdig. Ta kontakt enten du har saker vi kan selge, eller om du bare ønsker å være med på arbeidet. Verv en venn Vi vil gjerne nå ut til nå ut til enda flere, og da ønsker vi oss tips på personer vi kan kontakte med tanke på medlemsskap. Det kan være familiemedlemmer, andre kjente, eller rett og slett noen du har mistanke om at er EU-motstandere, men som ikke er med i NtEU ennå. Har du slike tips, send inn slippen, og vi vil ta oss av ringingen. Tipse-kupongen Innsender: Tlf: Tips 1: Tlf: Tips 2: Tlf: Tips 3: Tlf: Støtteringen Oslo Nei til EU har en ordnet økonomi. Men vi trenger økte inntekter for å kunne styrke vår informasjonsvirksomhet og motarbeide den ukritiske EU-tilpasningen som nå pågår. Vi oppfordrer derfor medlemmene til å delta i støtteringen med et mindre eller større beløp hver måned eller et engangsbeløp hvert år. Vennligst fyll ut opplysningene i rammen og send dem til: Støtteringen Oslo Nei til EU Arbeidersamfunnets plass Oslo KLIPP Navn: Adresse: Postnr: Poststed: Jeg tegner meg for et månedlig beløp på kr: Jeg vil betale et engangsbeløp på kr: Vi sender deg utfylte giroblanketter. Porto Oslo Nei til EU Arbeidersamf pl OSLO PA 1/2006 Våre lokallag Bydel 1 Gamle Oslo Bente Moseng Etterstadsletta OSLO Tlf: Bydel 2 Grünerløkka Jacob Skjelberg Paulus plass 2B 0554 OSLO Tlf: E-post: jacob@okular.no Bydel 3 Sagene Sigurd Gjerde Bentsebrugata OSLO Tlf: E-post: sigurd.gjerde@trygdeetaten.no Bydel 4 St. Hanshaugen Liv Hille Thorvald Meyers gt. 5, leil OSLO Tlf: E-post: livhille@hotmail.com Bydel 5 Frogner Bergljot Heinåli Tostrups terrasse OSLO Tlf: E-post: medlem@smabrukarlaget.no Bydel 6 Ullern Anne Brinck Skaara Hartmanns vei OSLO Tlf: E-post: skaara@human.no Bydel 7 Vestre Aker Karl Henrik Seemann Bjørnveien 10B 0774 OSLO Tlf: E-post: hseemann@online.no Bydel 8 Nordre Aker Ingunn Leikarnes Rektorhaugen OSLO Tlf: Eivind Stø Midtoddveien 8B 0494 OSLO Tlf: Bydel 9 Bjerke Kari Synnes Rødbergveien OSLO Tlf: Bydel 10 Grorud Kirsten Holstad Ravnkollbakken OSLO Tlf: E-post: kirsten.holstad@smartcall.no Bydel 11 Stovner Herlov K. Øverland R. Schibbyes vei OSLO Tlf: Bydel 12 Alna Jorunn Grandaunet Haugerudveien OSLO Tlf: E-post: jigrandaunet@furst.no Bydel 13 Østensjø Elisabeth Grimstad Vetlandsveien 61B 0685 OSLO Tlf: E-post: elgrimst@online.no Bydel 14 Nordstrand Rolf Fatland Postdamveien OSLO Tlf: E-post: fatla@frisurf.no Bydel 15 Søndre Nordstrand Trine Dønhaug Høydalsveien OSLO Tlf: E-post: tridoen@online.no [ På asfalten nr. 1/06 ] [ 11 ]

12 Til B-PostAbonnement Returadresse: Oslo Nei til EU Arbeidersamfunnets plass OSLO EU-motstand Snusfornuftige ålendere Den finske øya Åland ønsker å forlate EU om ikke Brussel tillater EU-domstolen å ta opp deres klage på forbudet mot tax-free-salg av snus på fergene. Ålandske farvann er ikke EU-hav, pga. et unntak som var en forutsetning for å følge Finland inn i EU. Snus er forbudt i EU, unntatt i Sverige. Åland får ingen støtte fra Finland i striden. Åland har en halvautonom status, med råderett over store deler av den innenrikske politikken. Finlands EUmedlemskap har i den siste tiden innskrenket denne råderetten drastisk. Lisboa en by i Portugal? EU har satt Lisboa-strategien på toppen av den politiske dagsordenen for få fart på EUs økonomiske vekst. Lisboa-strategien er en oppfølging av EUs indre marked hvor fri flyt av varer, tjenester, arbeidskraft og kapital er hovedingrediensene. Det har gått fem år siden EUs ledere forpliktet seg til å gjøre EU til verdens mest konkurransedyktige økonomi. TEKST: MARGARET EIDE HILLESTAD Fri flyt av varer Fri flyt av varer skjer gjennom handel nasjonalt og internasjonalt. EU er her et nasjonalt marked. Med det mener jeg at det ikke er grensekontroll, tollbarrierer eller andre hindringer som skyldes nasjonale grenser mellom land i EU. EU jobber videre med å få til felles (like) produktstandarder, patentbeskyttelsesregler samt felles regler for bedriftsbeskatning og avgifter på varer og tjenester. Ett eksempel på strategien for å få til et felles regelverk, er reglene for beregning av merverdiavgift. Reglene for beregning av merverdiavgift er like, og det betales inn en andel av innbetalt merverdiavgift til EU. Reglene er like selv om satsene varierer fra medlemsstat til medlemsstat. Fri flyt av kapital Fri flyt av kapital betyr at penger kan flyttes dit de gir størst avkastning. EU har tatt en del grep for å fjerne hindringer for å investere i andre medlemsstater, og for å tiltrekke seg kapital. Gjennom Maastricht har EU vedtatt regler for valutasvinginger mellom medlemslandenes valutaer og euroen, og det er innført et euroområde. Den europeiske sentralbanken fastsetter renten (kapitalavkastning) i euroområdet samt at EU har vedtatt et inflasjonsmål og krav til underskuddsbudsjettering og overskudd på handelsbalansen (Maastricht) for det enkelte medlemsland. Likevel er EU-kommisjonen misfornøyd med tilgangen på kapital for bedrifter i EU. Torre de Belem: Fortet er bygd i 1515 midt i Tagus-elva og vokter innløpet til Lisboa. Fri flyt av arbeidskraft Fri flyt av arbeidskraft betyr at folk flytter dit hvor jobbene er og lønningene høye. Det forutsetter at det ikke er spesielle hindringer for å flytte mellom land. Schengenavtalen sikrer fri oppholdstillatelse for arbeidssøkere med familie. EU har tatt eldrebølgen alvorlig. I den forbindelse debatterer EU blant annet arbeidsmiljølovgivningen, inklu- dert spørsmål som arbeidstid og midlertidig ansettelser. For eksempel planlegger offentlig ansatte i Tyskland storstreik, noe de ikke har gjort på 14 år. Årsaken er at Angela Merkels regjering har foreslått å øke arbeidstiden med 1,5 time til 40 timers uke. Dette kommer i tillegg til pensjonsreformen i Tyskland som innebærer at pensjonsalderen går opp fra 65 til 67 år. Fri flyt av tjenester Økonomiutvalget i EU påstår at det er en underetablering av tjenesteytende næringer i EU. Derfor har de fremmet forslag om et tjenestedirektiv. Tjenestedirektivet (Bolkesteindirektivet omtalt tidligere i På asfalten) innebærer fri etableringsrett av en bedrift som yter tjenester i en hvilket som helst medlemsstat. Målet er å sikre like minsteregler i hele EU-området slik at ingen land skal ha bedre regler eller stille strengere krav til etablere seg for å utføre tjenester i EU. Derfor arbeider EU med regler som sikrer lik utforming av cv-er, felles regler for vitnemål, eksamen og så videre. [ 12 ] [ På asfalten nr. 1/06 ]