PAGE. Norges forskningsråd

Transkript

1 1

2 Norges forskningsråd 2

3 Til Norges forskningsråd Oslo, oktober 2001 Evalueringsutvalget for fiskeriforskningsinstituttene legger med dette fram sin rapport som summerer opp erfaringene fra evaluering av Havforskningsinstituttet (HI), Norsk institutt for fiskeri- og havbruksforskning (Fiskeriforskning), Fiskeridirektoratets ernæringsinstitutt (FEI), Sildolje- og Sildemelindustriens Forskningsinstitutt (SSF), Norconserv og SINTEF Fiskeri og havbruk. Det er utarbeidet en evalueringsrapport for hvert av disse instituttene, som utgjør en relativt heterogen gruppe. Hensikten med denne rapporten er å gi en samlet vurdering av disse instituttene og de fagområder de arbeider innenfor. Der det er mulig vil vi påvise områder for samarbeid og arbeidsdeling, overlappende aktiviteter og eventuelle forskningsfelter som er forsømt eller har fått liten oppmerksomhet og der nasjonen trenger kompetanse og innsats for å heve kunnskapsnivået til nytte for forvaltning og næringsutvikling innenfor den marine sektor. Utvalget håper rapporten vil være nyttig for instituttene selv, for Fiskeridepartementet, for Norges forskningsråd og for andre som driver forskning og utviklingsarbeid innenfor marine levende ressurser, havbruk og foredling av marint råstoff. Avslutningsvis vil utvalget takke for en krevende oppgave der den tilmålte tid ikke akkurat har vært i overmål, og for hyggelig mottakelse i og godt samarbeid med instituttene om denne oppgaven. Conrad Krohn leder Poul Degnbol Hjørleifur Einarsson Lars Hernroth Jakob Jakobsson Magny Thomassen Merete Ulstein Knut Vartdal Gunnar Nævdal sekretær 3

4 Innhold 1. Sammendrag Innledning Hvorfor evaluere? Hvordan evaluere? Mandat Evalueringsutvalgets sammensetning Fakta om instituttene Havforskningsinstituttet Fiskeriforskning Fiskeridirektoratets ernæringsinstitutt Sildolje- og Sildemelindustriens Forskningsinstitutt Norconserv SINTEF Fiskeri og havbruk Tidligere evalueringer Havforskningsinstituttet Fiskeriforskning Fiskeridirektoratets ernæringsinstitutt Egenvurderingene Forholdet til tidligere evalueringer Andre forhold Brukerundersøkelser Spørreundersøkelse blant kunder og brukere Møte med Fiskeridepartementet Møte med organisasjonene Evalueringsutvalgets observasjoner Generelt Om instituttene Den ressurs- og miljørettede forskningen Havbruksforskningen Marked- og industrirettede forskningen Utvalgets anbefalinger Havforskningsinstituttet Fiskeriforskning Fiskeridirektoratets ernæringsinstitutt Sildolje- og sildemelindustriens forskningsinstitutt Norconserv SINTEF Fiskeri og havbruk VEDLEGG... 39

5 1. Sammendrag Norge som nasjon står overfor en situasjon hvor ett scenario for fremtiden kan være gradvis å minske satsingen på velferdssamfunnet i takt med nedgangen i offentlige inntekter når oljevirksomheten er på hell. For å hindre en slik utvikling kan vi ta den utfordringen som ligger i å bygge opp annen næringsvirksomhet som kan kompensere for bortfallet av fremtidige oljeinntekter. Marin sektor står i denne forbindelse sentralt. Målet for myndighetene er å legge til rette for en lønnsom næringsutvikling i fiskeri- og havbrukssektoren. Flere av de institutter som driver forskning og oppdragsvirksomhet innenfor feltet, Havforskningsinstituttet, Fiskeriforskning, Fiskeridirektoratets ernæringsinstitutt, Sildolje- og Sildemelindustriens Forskningsinstitutt, Norconserv og SINTEF Fiskeri og havbruk, er gjenstand for den foreliggende evaluering, som er iverksatt på initiativ av Norges forskningsråd. Evalueringskomiteen er satt sammen av representanter fra de nordiske land. Komiteens mandat er Forskningsrådets standardmandat for evaluering av forskningsinstitutter som ikke er del av et universitet. Den evaluerte instituttgruppe er meget heterogen. Havforskningsinstituttet, som er 100 år gammelt, er større en de øvrige institutter til sammen. Det nyeste av instituttene, SINTEF Fiskeri og havbruk, ble etablert i Totalt arbeider det 740 personer i disse instituttene, og de hadde i 2000 en samlet omsetning på rundt 625 mill kr, hvorav offentlige midler utgjør det største innslaget. Havforskningsinstituttet og Fiskeriforskning har tidligere vært evaluert, og disse rapportene har gitt verdifull bidrag også til den foreliggende evaluering. Foruten disse, har grunnlaget for evalueringen vært følgende: Instituttets egenvurdering Fremlagt skriftlig materiale, herunder: Vedtekter og statutter Budsjetter, langtidsplaner, virksomhetsplaner og andre strategidokumenter Instituttenes årsmeldinger for de tre forutgående år Regnskap og resultater for de tre forutgående år Nøkkeltall innsendt til NIFU og Forskningsrådets evalueringshåndbok Utvalgte vitenskapelig publikasjoner Møte med instituttets ledelse og representanter for ansattes organisasjoner Møte med Fiskeridepartementet Møte med Norges Fiskarlag og NHO/FHL I tillegg har det vært utført kundeundersøkelser. En spørreundersøkelse blant instituttenes kunder ga en positiv tilbakemelding på instituttenes kvalitet og nytteverdi. Men svarprosenten var liten, og det er et spørsmål hvor objektiv en slik vurdering dermed er. 2

6 Evalueringsutvalget har strukturert sine observasjoner i forhold til Fiskeridepartementets strategiplan av desember 1998, der hovedmålene for FoU er formulert slik: Den ressurs- og miljørettede forskningen skal sikre et best mulig kunnskapsgrunnlag for bærekraftig forvaltning av norske marine ressurser og sjøområder. Havbruksforskningen skal bidra til å styrke eksisterende næringsvirksomhet, åpne nye muligheter for næringsutvikling og til å sikre en bærekraftig forvaltning. Den markeds- og industrirettede forskningen skal bidra til å styrke lønnsomheten og konkurranseevnen gjennom markedsorientert omstilling og industriell utvikling. Når det gjelder den ressurs- og miljørettede forskningen, er Havforskningsinstituttet en dyktig og profesjonell hovedaktør. Også Fiskeriforskning yter verdifulle bidrag her. Den vitenskapelige kompetanse i begge institusjoner synes å ligge på et tilfredsstillende nivå. Det finnes en arbeidsdeling mellom de to institutter som evalueringsutvalget har funnet unaturlig og lite hensiktsmessig. Utvalget har derfor med tilfredshet notert at forslaget til Statsbudsjett for 2002 går inn for at ressursforskningen i Fiskeriforskning overføres til Havforskningsinstituttet, som deres avdeling i Tromsø. Utvalget oppfatter det slik at Havforskningsinstituttet fyller sine oppgaver når det gjelder fiskeriforvaltningsrelatert forskning som basis for de råd instituttet gir Fiskeridepartementet og innenfor det forvaltningmetodiske paradigme som er rådende i Fiskeridepartementet. Men utvalget savner en kritisk dialog mellom HI og departementet om HIs rolle på lengere sikt innenfor dette felt. HI behersker den fiskeribiologiske måleteknikk, men mangler et samspill til eksterne miljøer, som de samfunnsvitenskapelige, for å sette resultatene av denne teknikk i kontekst i forhold til forvaltningen. Utvalget er meget tilfreds med den miljørettede forskning som foregår ved HI, som er basert på Fiskeridepartementets strategi om å skape et kunnskapsgrunnlag for å forvalte norske marine ressurser og sjøområder. Å kvantifisere klimaets betydning for rekruttering, vekst og utbredelse hos våre viktigste fiskearter er et fagområde hvor mange arbeider og få er kommet særlig langt. Men HI synes å innta en ledende stilling internasjonalt på dette området. Havbruksforskning er en viktig aktivitet innenfor den evaluerte instituttsektor. I Norge, hvor det er opplest og vedtatt at havbruk skal være det som fremfor alt skal overta som eksportnæring når oljealderen er på hell, er evalueringsutvalget noe forundret over at ikke strategiene er klarere utformet i instituttene, og at viljen til å koordinere denne aktiviteten ikke er klarere tilkjennegitt i Fiskeridepartementets strategiplan. Det siste har kanskje sammenheng med at havbruk også er en aktivitet innenfor Landbruksdepartementets budsjett. Sektorprinsippet i forvaltningen gjør det kanskje vanskelig å utforme enhetlige nasjonale strategier på feltet. 3

7 Dagens situasjon er at instituttene hver for seg utfører mye god forskning, kanskje særlig produksjonsrelatert forskning knyttet til yngelproduksjon og optimalisering av driftsbetingelser under oppdrettsfasen. Men de opptrer i høy grad uavhengig av hverandre. Utvalget mener at strategien for fremtiden må være at instituttene blir gode innenfor ulike delområder som tilsammen utgjør et hele. Havforskningsinstituttet bør for eksempel styrke sin aktivitet innenfor den forvaltningsrelaterte havbruksforskningen. Fiskeriforskning har en sterk aktivitet på vaksineutvikling som burde videreutvikles, på samme måte som Ernæringsinstituttets aktiviteter på trygg og god mat. Den markeds- og industrirettede forskningen. Dette er et område som spenner vidt, fra fiskeriteknologi til produktutvikling innenfor sjømatsektoren og utvinning av biokjemikalier fra marint råstoff. Her er det også flere aktører, og evalueringsutvalget har vært opptatt av utvikling av strategiske allianser mellom små institutter, for å skape miljøer som har konkurransekraft også i det internasjonale fagmiljø. SINTEF bør styrke sin teknologiprofil ytterligere. Norconserv bør inngå i strategisk allianse med Matforsk, idet begge institusjoner utvikler produkter og konserveringsteknologi som er generisk. Utvalget er tilfreds med at SSF nå fusjoneres med Fiskeriforskning. De to har komplementær kompetanse som kan bli til felles nytte. Fiskeriforskning har vist stor innovasjonsevne når det gjelder å utvikle nye produkter fra marint råstoff, og dette bør utvikles videre. Utvalget vil også fremheve Fiskeriforsknings aktivitet på feltet fiskerirelatert markedsforskning og næringsøkonomiske analyser. Rapporten munner ut i instituttvise anbefalinger. 4

8 2. Innledning Norge som nasjon står overfor en situasjon hvor ett scenario for fremtiden kan være gradvis å minske satsingen på velferdssamfunnet i takt med nedgangen i offentlige inntekter når oljevirksomheten er på hell. For å hindre en slik utvikling kan vi ta den utfordringen som ligger i å bygge opp annen næringsvirksomhet som kan kompensere for bortfallet av fremtidige oljeinntekter. Det er i dag alminnelig enighet om at en videre utvikling av marin sektor med utnyttelse av marine ressurser skal gis prioritet i denne situasjonen. Oppbygging av kunnskap gjennom forskning og utviklingsarbeid er en vesentlig ingrediens i næringsutvikling. Den foreliggende evaluering omfatter seks forskningsinstitutter som har vært og fortsatt vil være sentrale for utviklingen av denne sektor. Det er da viktig å se om instituttene løpende har evne til å fremskaffe ny kunnskap, om denne kunnskap er relevant for næringens og samfunnets behov og om de samlet representerer en optimal utnyttelse av tilgjengelige ressurser. Innenfor det forskningspolitiske miljø i Norge har vi hatt en løpende diskusjon av evaluering, det være seg evaluering av det vitenskapelige nivå innenfor de akademiske institusjoner, eller den bredere evaluering av enkeltinstitutter. Til og med Forskningsrådet selv er for tiden under evaluering. Enkelte er av den oppfatning at evaluering i sin alminnelighet kan gjøre mer skade enn nytte 1. Det kan også gjelde den metodikk som er valgt for den foreliggende oppgave, evaluering gjennom fagfellepaneler (peer review). Å evaluere institutter er noe annet enn å telle publikasjoner og siteringer. Instituttkvalitet har i alle fall fire dimensjoner: vitenskapelig kvalitet, relevans, gjennomføringsevne og evnen til å synliggjøre i samfunnet generelt at den virksomhet som drives også har samfunnsms esig verdi. En slik evaluering vil dermed bli en relativt omfattende oppgave. For det første ligger det en utfordring i å finne frem til et panel med tilstrekkelig samlet kompetanse for å dekke instituttenes aktivitetsområder. Dernest ligger det alltid en begrensning i den tid travle mennesker innenfor en gitt tidsramme kan disponere for oppgaven. 1 Forskningsnytt nr 4, 2000, p 3 5

9 Evaluering vil alltid være as compared to what? Det er ikke mulig å evaluere på en absolutt skala. Det må alltid ligge en form for referanse i bunnen. Å definere det ideelle institutt er ingen enkel oppgave. Derfor vil slike evalueringer som den foreliggende, alltid også ha et visst innslag av benchmarking ved seg. Instituttene i en gruppe, som den foreliggende, vil også bli sammenlignet med hverandre i enkelte sammenhenger. Følgende materiale ble lagt til grunn for evaluering av instituttene: Instituttets egenvurdering Fremlagt skriftlig materiale, herunder: Vedtekter og statutter Budsjetter, langtidsplaner, virksomhetsplaner og andre strategidokumenter Instituttenes årsmeldinger for de tre forutgående år Regnskap og resultater for de tre forutgående år Nøkkeltall innsendt til NIFU og Forskningsrådets evalueringshåndbok Utvalgte vitenskapelig publikasjoner Møte med instituttets ledelse og representanter for ansattes organisasjoner Møte med Fiskeridepartementet Kundeundersøkelse Møte med Norges fiskarlag og NHO/FHL Instituttets egenvurdering er gjennomført i henhold til Evalueringshåndbok for Norges forskningsråd. Kunde- og brukerundersøkelsen er gjennomført med utgangspunkt i Forskningsrådets skjema for slike undersøkelser, utarbeidet i forbindelse med evalueringen av instituttene for landbruksforskning i 1999 og noe modifisert av utvalget. Fiskeridepartementes strategiplan av desember 1998 er brukt som referanse ved vurdering av instituttenes strategier. Utvalget har delt seg i flere undergrupper for å gjennomføre evalueringsarbeidet for det enkelte institutt i samsvar med den enkeltes kompetanse og forutsetninger. Men det samlede evalueringsutvalget står bak samtlige rapporter. Områdestyret for Bioproduksjon og foredling i Norges forskningsråd vedtok høsten 2000 å gjennomføre en evaluering av seks av fiskeriforskningsinstituttene i Norge: Havforskningsinstituttet (HI) Norsk institutt for fiskeri- og havbruksforskning (Fiskeriforskning) Fiskeridirektoratets ernæringsinstitutt (Ernæringsinstituttet eller FEI) Sildolje- og Sildemelindustriens Forskningsinstitutt (SSF) Norconserv SINTEF Fiskeri og havbruk 6

10 Evalueringene har følgende formål: Vurdere kvalitet og relevans av instituttenes forskning og øvrige faglige virksomhet Vurdere instituttenes kompetanse i relasjon til overordnede nasjonale strategier, herunder vurdere behovet for strategiske instituttprogrammer Vurdere forholdet mellom instituttenes forvaltningsoppgaver og forskningsvirksomhet Gi instituttene et bedre grunnlag for egen utvikling Bedre Forskningsrådets kunnskapsgrunnlag for utvikling av instituttpolitiske virkemidler Gi grunnlag for å sikre effektiv ressursutnyttelse i forskningsinstitusjonene Med dette som utgangspunkt bør evalueringen klarlegge status og peke på forbedringspotensial for instituttenes virksomhet når det gjelder: A. Vitenskapelig kvalitet Hvilken vitenskapelig kvalitet har det faglige arbeidet, med referanse til nasjonalt og internasjonalt nivå? Er det områder der instituttet eller et fagområde ved instituttet er ledende og/eller har særskilt potensiale til å bli ledende? Er det områder der instituttet står svakt, men hvor det burde ha spesiell kompetanse for å kunne utføre arbeidsoppgaver som markedet etterspør? B. Relevans, effektivitet, fleksibilitet og kompetanseutvikling Hvordan er instituttets effektivitet og nytteverdi i forhold til brukere og oppdragsgivere? Hvordan er instituttets evne til å utvikle seg og tilegne seg ny kompetanse? Hvordan er instituttets evne til valg av strategi og oppgaver i forhold til kundegrupper, nasjonalt og internasjonalt, på kort og lang sikt? C. Ledelse, organisasjon, styring og økonomi Hvordan fungerer instituttets ledelse (inkl. styre), organisasjon, og økonomisystem i forhold til instituttets oppgaver? D. Framtidig innsats Hvilke anbefalinger har evalueringskomiteen, med bakgrunn i gjeldende forretningsideer, mål og langtidsplaner når det gjelder fremtidig virksomhet ved instituttene? Evalueringen skal primært brukes av Forskningsrådet, Fiskeridepartementet og instituttet selv. I tillegg vil evalueringen være av interesse for andre departementer og oppdragsgivere som ønsker å vurdere instituttene i forbindelse med plassering av oppdrag. 7

11 Til å gjennomføre evalueringen oppnevnte Forskningsrådet følgende utvalg: a Poul Degnbol, Institut for Fiskeriforvaltning & Kystsamfundsudvikling, Hirtshals, Danmark Hjørleifur Einarsson, Rannsóknastofnun fiskinaarins, Reykjavik, Island Jakob Jakobsson, Hafrannsóknastofnunin, Reykjavik, Island Lars Hernroth, Havsfiskelaboratoriet, Lysekil, Sverige Conrad Krohn, Krohn Consulting AS, Hamar (leder) Magny Thomassen, Institutt for husdyrfag, NLH, Ås Merete Johannessen Ulstein, NIVA, Oslo Knut Vartdal, fiskebåtreder, Ålesund Gunnar Nævdal, Institutt for fiskeri- og marinbiologi, Universitetet i Bergen, ble oppnevnt som sekretær. Lars Andresen og Åse Berge, samme institutt, fungerte som sekretærer for henholdsvis Fiskeriforskning og Havforskningsinstituttet. Kontakt i Forskningsrådet Nina Hedlund. 8

12 3. Fakta om instituttene Nedenstående tabell gir noen data om instituttene (tall for år 2000): Navn Etabl. Org. form Ansatte Omsetning mill. kr Næringslivsfinansiering mill. kr Havforskningsinstitutteorgan 1900 Forvaltnings ,2 25,4 (6,2%) Fiskeriforskning 1973 Aksjeselskap ,8 10,7 (12,8%) Ernæringsinstitutteridirektoratet 1983* Del av Fiske ,8 3,6 (11,5%) SSF 1948 Stiftelse 54,5 34,9 30,9 (88,5%) Norconserv 1931 Stiftelse 46 26,3 18,5 (90%) SINTEF Fiskeri & havbruk 1998 Aksjeselskap 47 37,6 14,6 (41%) * Fiskeridirektoratets vitamininstitutt fra 1975 til Tabellen viser noen interessante forskjeller mellom instituttene. De to bransjeinstitutter SSF og Norconserv er naturlig nok nesten fullt finansiert av sine respektive bransjer. SINTEF Fiskeri og havbruk er en del av et miljø hvor oppdragsforskning for næringsliv er en vesentlig del av det finansielle grunnlag, mens de tre første instituttene i alt vesentlig er offentlig finansiert. Havforskningsinstituttet er også større enn de øvrige fem til sammen. Instituttet, som er underlagt Fiskeridepartementet, skal bidra til ansvarlig bruk av havets og kystens ressurser. Hovedoppgavene er overvåking, forskning og rådgivning knyttet til kjerneområdene marine ressurser, havmiljø og havbruk. Denne inndelingen reflekteres også i måten instituttet er organisert på i sentra. Disse er: Senter for marine ressurser. Sentrale forskningsoppgaver er å utvikle bedre metodikk for mengdemåling av fisk og andre marine organismer, foreta bestandsberegninger og utarbeide prognoser for utvikling av bestander, samt basert på studier av fiskeatferd - å utvikle mer selektive og bedre fiskemetoder. 9

13 Senter for marint miljø. Hovedoppgaven er å overvåke miljøtilstanden i havet og knytte resultatene opp mot forvaltning av fiskeressurser. Senter for havbruk. Hovedaktiviteter her er larvebiologi, sjømat, fiskevelferd og adferd, miljøeffekter, miljøvennlige oppdrettsmetoder, genetikk, helse, parasitter og sykdommer. Senteret disponerer to store havbruksstasjoner: Austevoll havbruksstasjon og Matre havbruksstasjon. I tillegg eier Havforskningsinstituttet Forskningsstasjonen Flødevigen, med ansvarsområde miljø- og ressursforskning i Skagerrak og Nordsjøen.. Instituttet er også involvert i samarbeid med U-land. Det overordnede mål er å bidra til å oppnå maksimalt og varig utbytte av de fornybare ressursene i havet. Størstedelen er knyttet til Nansen-programmet, der det drives undersøkelser i høyproduktive oppstrømsområder. En viktig infrastruktur for disse oppgavene er forskningsfartøyene G.O. Sars, Johan Hjort, Michael Sars, og G. M. Dannevig som eies av instituttet og som drives gjennom en egen rederiavdeling. Denne driver også det innleide fartøyet Fangst, Dr. Fridtjof Nansen som brukes i U-landsvirksomheten og eies av NORAD, og Håkon Mosby som eies av Universitetet i Bergen. Instituttets visjon er å være...et ledende forskningsmiljø i arbeidet for en fremtidsrettet norsk fiskerinæring og en livskraftig kyst. Det skal drive FoU for å bidra til en konkurransedyktig fiskeri- og havbruksnæring og en best mulig utnyttelse og forvaltning av havets ressurser, rådgivning til myndigheter og næringsutøvere, samt formidling av kunnskap og forskningsresultater til næring og allmenhet. Instituttet er organisert i fem forskningssentra: Senter for marine ressurser arbeider med ressursovervåking av skalldyr, sjøpattedyr, flatfisk i Barentshavet, og i tillegg overvåking av kystressurser. Senter for havbruk arbeider med optimalisering av betingelsene for lakseoppdrett, nye oppdrettsorganismer, nye oppdrettskonsepter og eksperimentell fiskebiologi. Senter for marin bioteknologi har to arbeidsfelter: fiskehelse og marine naturstoffer. Senter for industriell foredling kartlegger grunnleggende egenskaper ved marine råstoffer, nye produksjonsmetoder og fiskebaserte produkter, verktøy for produkt- og prosesskontroll, sporbarhet, etikk og hygiene. 10

14 Senter for økonomi og marked arbeider med markedsutvikling, produktutvikling næringsog bedriftsutvikling. Fiskeriforskning er et aksjeselskap som eies 51% av NORUT-gruppen og 49% av Fiskeridepartementet. I siste del av evalueringsutvalgets arbeidsperiode har Fiskeridepartementet foreslått at det opprettes en avdeling av Havforskningsinstituttet i Tromsø og at ressursdelen av Fiskeriforskning legges inn under denne avdelingen. Instituttet arbeider i den internasjonale forskningsfronten innenfor to områder: - fiskeernæring, fôr og fôrressurser - sjømat i human ernæring Som én av fem avdelinger i Fiskeridirektoratet er rådgivning til forvaltningen innenfor disse områder en hovedoppgave. Videre er instituttet meget aktiv innenfor akademisk undervisning på sine fagfelter i samarbeid med Universitetet i Bergen. Det overordnede mål er formulert slik: Fiskeridirektoratets ernæringsinstitutt tar utgangspunkt i overordna politiske mål og de behov og utfordringer en samlet fiskeri- og havbruksnæring står overfor. Instituttet skal fremskaffe kunnskap og være premissleverandør til en fiskeri- og havbruksnæring som er i vekst, og som har betydelig potensial for å styrke sin posisjon som en lønnsom og livskraftig næring. Forskning bidrar i stigende grad til å styre utviklingen, og blir stadig et viktigere redskap til å fremme verdiskaping.!! Stiftelsen SSF drives som et bransjeinstitutt for fiskemelnæringen i Norge. Sildemelfabrikkenes Landsforening og Norges Sildssalslag har så langt påtatt seg et ansvar for grunnfinansiering av instituttet, selv om denne støtten er avtagende. Instituttets oppgaver er: a) å drive anvendt forskning og utviklingsarbeid som kan bidra til optimal utnyttelse av industrifisk ved bearbeiding i bulkbaserte industriprosesser b) å tjene som opplysningssentral for næringen når det gjelder forskning og utvikling i sin alminnelighet c) å bistå bedrifter, salgsorganisasjoner og andre organer innen næringen med rådgivning, informasjon og annen assistanse av faglig art 11

15 d) å kunne fungere som rådgiver for offentlige myndigheter, forskningsråd og organisasjoner i saker som faller innenfor instituttets kompetanseområde e) å medvirke til å høyne næringens omdømme gjennom utadrettet informasjon. Analysevirksomheten ved instituttet betjener næringens aktører som grunnlag for kvalitetssikring og oppfølging av avtaler vedrørende kjøp og salg av råstoff og sluttprodukt. Tjenesten bidrar også til informasjon og dokumentasjon i relasjon til offentlige lover og bestemmelser. Instituttet er verdens eneste bransjeinstitutt som arbeider med forskning og utvikling innen produksjon og anvendelse av fiskemel og olje fra pelagisk fisk. Arbeidsoppgavene for fiskemelnæringen dekker alle aspekter innen verdikjeden fra fangst og konservering av pelagisk råstoff til produktutvikling, industriell produksjon, kvalitetssikring og dokumentasjon av produkter. Instituttet arbeider også med teknologiske og ernæringsmessige problemstillinger knyttet til anvendelse av fiskemel, -pulver og -olje i fôr- og næringsmiddelprodukter. I siste del av evalueringsutvalgets arbeidsperiode er det blitt kjent at det opprettes en enhet under Fiskeriforskning i Bergen, og at SSF legges inn under denne enheten. " #$ Norconserv er en stiftelse som fungerer som et bransjeinstitutt for deler av næringsmiddelindustrien. Det er en videreføring av Hermetikkindustriens Forskningslaboratorium som ble etablert i De strategiske mål for instituttet er: Norconserv skal videreutvikles på internasjonalt nivå som et produkt- og prosessorientert kompetansesenter for utvikling av kvalitativt høyverdige, ernæringsriktige og konkurransedyktige produkter. Hovedvekt skal legges på varmebehandling, kombinasjonsteknologier for minimal prosessering samt superhygieniske produksjonsprinsipper. Norconserv skal høyne sin kompetanseprofil gjennom samarbeid med andre FoU-miljøer. Lokalt, nasjonalt og internasjonalt skal formelt bindende samarbeidsformer etterstrebes der hvor kompetansemiljøene kan utfylle hverandre. Instituttet skal bidra til å styrke norsk næringsmiddelindustri gjennom forskning, utvikling av produkter, prosesser og prosessutstyr og kompetanseformidling. Og instituttet skal oppfylle de krav som stilles til kvalitet, publiseringsgrad, innovasjon og effektivitet Norconservs sentrale kompetanseområde er konservering av næringsmidler, og erfaringsgrunnlaget er bygget opp innen prosessering av fiskeprodukter. Hovedfokus er varmebehandling som konserveringsform, og fagområder som skal utvikles videre, er knyttet til dette for å bli ledende i Europa på området. 12

16 Instituttets sterkeste side er varmeprosessering, modifisert atmosfærepakking og konservering, med vekt på laks, sild og reker. Det er nasjonalt ledende på minimal prosessering, røketeknologi og videreforedling/produktutvikling av marint råstoff og kjølte ferdigretter. Norconserv ble opprettet på et tidspunkt hvor det var et stort antall fiskehermetikkfabrikker på kysten av Sør- og Vestlandet, og har greid å overleve på tross av de store endringer som er skjedd innenfor instituttets opprinnelige marked. %!&#' () SINTEF Fiskeri og havbruk AS eies 96,6% av SINTEF og 3,4% av Norges Fiskarlag. Det ble opprettet i 1998 og er således fortsatt under oppbygning. Det er derfor noe tidlig å foreta en evaluering, i forhold til de øvrige instituttene som i større grad har funnet sin form, selv om SINTEF Fiskeri og havbruk til dels viderefører aktiviteter fra andre deler av SINTEF-systemet. Instituttets formål er gitt i vedtektene, der det heter: Selskapet er et almennyttig forskningsinstitutt som skal drive forskning og utviklingsarbeid på sentrale fagfelt innenfor utnyttelse av fornybare marine ressurser, med formål å styrke næringens konkurranseevne, samt å fremme sikkerheten innen denne del av virksomheten. Instituttet skal virke for en bærekraftig utvikling innen alle deler av fiskeri- og havbruksnæringen og bidra med nye initiativ nasjonalt og internasjonalt. Det ligger naturlig nok en forpliktelse på det nye instituttet til å samarbeide med resten av SINTEF-gruppen og NTNU. Instituttet har følgende avdelinger: Avdeling for bioressurser arbeider med startf ôring av marine fiskearter og skjell. Andre felt er stimulering av primærproduksjonen, avgifting av skjell og utnyttelse av makroalger. Avdeling for kyst- og havteknikk arbeider med økosystemmodellering i kystnære farvann, der det tas hensyn til topografi og ferskvannsavrenning. Avdeling for fiskeriteknologi. Avdelingens arbeidsfelt fremgår av navnet. Avdelingen omfatter også instituttets aktivitet i Hirtshals i Danmark, der det arbeides for å utvikle et senter for utprøving av fiskeredskaper og merder. Avdelingen samarbeider med HI. Et annet arbeidsfelt er teknologi for høsting av bioressurser på lavere trofisk nivå. 13

17 Avdeling for havbruksteknologi arbeider med havbrukskonstruksjoner, forankringssystemer, yngelteknologi, drift av oppdrettsanlegg og logistikk. Avdelingen har også en viss U-landsvirksomhet innenfor sitt fagfelt. Avdeling for foredling. Denne avdelingen arbeider med bedre utnyttelse av marint råstoff. Nylig er det innledet et samarbeid med det tyske firma Baader om automatisering av fileteringsprosessen. Ellers arbeides det med sporbarhet. Avdelingen har innledet samarbeid med Matforsk, Fiskeriforskning og SSF. 4. Tidligere evalueringer A Peer Review Evaluation of the Institute of Marine Research Denne evalueringen ble gjennomført på initiativ fra Forskningsrådet. Evalueringens foranledning var at HI høsten 1994 hadde reorganisert sin forskningsaktivitet i 11 forskningsprogram. Evalueringskomiteen kom med råd i forbindelse med hvert enkelt forskningsprogram, men ga også en rekke generelle anbefalinger. Blant annet ble det anbefalt at arbeidet ved instituttet burde integreres bedre og mer i samsvar med internasjonale trender innenfor fiskeriforskning og forvaltning, ved å opprette sentra med regional basis (Centre North, Centre South, Centre Coast og Centre Aquaculture). Det ble også fra evalueringskomiteens side anbefalt å opprette interdisiplinære forskningsgrupper, og en budsjettstruktur forankret i programbudsjettene. Evaluatorene mente at HI, som mange andre tunge og tradisjonsrike organisasjoner, er for lite fokusert på en kritisk videreutvikling av sin rolle på lengre sikt, og det sies i dokumentet:»the IMR also has a reputation, within ICES, for sound and comprehensive analyses of fish stocks within its jurisdiction. However, we feel that this applied work is more pedestrian and simply uses methods and survey procedures as in previous years.» Trass i instituttets internasjonale aktivitet mente evalueringskomiteen av 1994 at Havforskningsinstituttet var fremfor alt preget av norsk vitenskap. Det ville vært en fordel om den vitenskapelige staben hadde hatt en mer internasjonal sammensetning. Evaluering av Havforskningsinstituttets repeterende virksomhet (1996). Som en konsekvens av ovennevnte evaluering ble det oppnevnt et internt og et eksternt utvalg for å evaluere den repeterende virksomhet ved instituttet. Dette er den delen av HIs aktivitet som går på å etablere, vedlikeholde, utvikle og vurdere tidsserier av miljø- og bestandsvariabler for å kunne gi gode råd i rett tid til næring og forvaltning, og for å 14

18 kvalitetssikre lange tidsserier som grunnlag for forskning. Det eksterne utvalget ga følgende råd: 1. Oppgradere rådgivningsfunksjonen til HI ved at mer av forskernes innsats vies analyse og vurdering. 2. Styrke prioriteringssarbeidet gjennom referansegrupper og opprette et prosjekt som vurderer overvåkningsinnsatsen pr bestand i forhold til sammenhengen mellom overvåkningsinnsats og kvalitet/sikkerhet. 3. Samle den nasjonale forvaltningsrådgivning i HI gjennom å gi den foreslåtte referansegruppen mandat til å vurdere andre institusjoners prosjekter i en total prioriteringssammenheng, koordinere aktiviteter som tokt, rapporteringsrutiner, dataformat og nasjonale databaser for tokt/prøvetaking. 4. Å posisjonere HI for fremtidig forvaltningsrådgivning ved å etablere nye tidsserier og avklare rådgivningsbehovet på miljøsiden. Det stilles også spørsmål om man gjennom HIs fartøyer er bundet opp til en for stor toktvirksomhet. Review of the Nansen Programme and Proposed Alternatives for the Future Utilisation of the R/V Dr Fridtjof Nansen Nansen-programmet, som er hovedaktivitet i HIs linjeprogram Bistandsrettet samarbeid innen forskning og forvaltning, ble i 2000 av den engelske Marine Resources Assessment Group underkastet en internasjonal evaluering som primært fokuserte på programmets bistandsmessige verdi. Konklusjonen var at programmet har vært effektivt når det gjelder drift av fartøyet og den internasjonale kapasitetsoppbygging i mottakerlandene, noe som er programmets hovedmål. Det har hatt positive virkninger for mottagerlandene og programmets fokus og metoder er relevante. De problemene som ble identifisert omfatter i hvilken grad den teknologi som ble benyttet er bæredyktig på lang sikt. Det er også behov for nærmere å knytte programmet til utvikling av lokale institusjoner og lokale toktplaner og forvaltning. Det ble anbefalt at HIs forskere som arbeider i dette programmet, får særskilt trening i tropisk fiskeri og marin forskning og i visse elementer av utviklingsøkonomi og sosiologi. Research in Biology and relevant areas of Biochemistry in Norwegian Universities, Colleges and Research institutes Den delen av HIs aktivitet som har mest karakter av grunnforskning, ble vurdert i forbindelse med Forskningsrådets store Biofagevaluering To programmer, vesentlig knyttet til Senter for marint miljø, fikk god omtale med hensyn til gjennomføring, men det ble pekt på at publikasjonsraten var lav og at internasjonal publisering dermed burde vektlegges mer. Den grunnleggende biologiske forskningen under tre programmer knyttet til Senter for havbruk og (delvis) Senter for marint miljø fikk svært god omtale og karakteren very good. Programmet Fiskehelse og bioteknologi fikk middels god omtale. Det ble presisert at det er et kritisk behov for en strategisk plan for all fiskerirelatert forskning i Norge. Det ble pekt spesielt på at det synes å mangle en koordinert organisering av forskning innenfor fiskehelse. 15

19 Vurdering av rederidriften ved Havforskningsinstituttet i Bergen, HI lot i 1999 konsulentformaet LMG Marin AS i Bergen vurdere instituttets rederidrift. Konklusjonen var at privatisering eller delvis privatisering/langtidsleie av 1 2 fartøyer ikke ville føre til innsparinger. Evalueringsutvalget mener at denne konklusjonen er dårlig dokumentert i rapporten. Utvalget har imidlertid ikke hatt anledning til å gå nærmere inn i denne problemstillingen. Instituttevaluering i 1992/93. Fiskeriforskning ble evaluert på initiativ av Norges Fiskeriforskningsråd i 1992/93. Mandatet omfattet å vurdere og gi tilbakemelding på den faglige og vitenskapelige kvalitet av det arbeid som utføres ved instituttet i lys av mål og ressurstilgang, samt komme med anbefalinger om arbeidsformer og innsatsområder de nærmeste årene. (Virksomheten ved Senter for havbruk og marine ressurser ble holdt utenfor evalueringen fordi havbruksforskningen nylig hadde vært evaluert). Anbefalinger fra evalueringen var at: 1. Bruken av grunnbevilgningen må prioriteres strengere, antall områder og prosjekter må begrenses, bruken må dokumenteres på samme måte som for andre prosjekter. 2. Det må foretas prioriteringer for å sikre at utvikling av kompetanse ved alle sentrene blir tilgodesett. 3. Det bør utvikles flere tverrfaglige prosjekter felles for flere sentra. 4. Innsatsen på internasjonal publisering må økes. 5. Det satses for bredt slik at fordypningen på hvert felt blir for liten. De etablerte gode miljøene må styrkes fremfor å utvide til for mange områder. 6. Kontakten med fiskerinæringen og bedriftene må styrkes. Biofagevalueringen 2000 Noen av Fiskeriforsknings områder inngikk i evalueringen, så som mikrobiologi, molekylærbiologi, cellebiologi, genetikk, biokjemi, immunologi og bioteknologi. Evalueringen tok først og fremst for seg grunnforskningsaspekter. Den sier derfor at forskningen ved Fiskeriforskning er svært anvendt og at lite publiseres i journaler med referee ordning. 16

20 Biofagevalueringen 2000 Ernæringsinstituttet var med i biofagevalueringen som ble gjennomført i 1999/2000 under panel 2 (Physiology, neurophysiology, neurochemistry, anatomy, toxicology and pharmacology). Det ble konkludert med at instituttet har bra utstyr og tilfredsstillende internasjonal publisering. Hovedkarakteren var fair. Videre ble det anbefalt at instituttet burde fokusere på færre forskningstemaer og på å konsentrere det institusjonelle samarbeid til de som er av særlig strategisk betydning for instituttet. Instituttet er ikke evaluert som institutt i seinere tid. 5. Egenvurderingene I forbindelse med den foreliggende evaluering har samtlige institutter gjennomført egenvurderinger etter Forskningsrådets mal for slike. Disse egenvurderingene er i forkortet form gjengitt i evalueringsrapportene for hvert institutt og gir god innsikt i instituttets drift. Et hovedinntrykk er at egenvurderingene stort sett er mer beskrivende enn vurderende. Instituttene fremstiller seg selv på en rimelig fordelaktig måte, kanskje med unntak av Ernæringsinstituttet som i noen grad stiller sitt lys under en skjeppe. Noen forhold skal fremheves her: - I hvilken grad har anbefalinger fra tidligere evalueringer fått konsekvenser i dagens situasjon? - Hvordan er basisfinansieringen? - Hvordan er publikasjonsraten i tidsskrifter med referee-ordning? " ( De fleste eksterne evalueringer angår Havforskningsinstituttet. Evalueringsutvalget har kunnet konstatere at dagens institutt på flere områder har tatt hensyn til påpekninger fra 1994-utvalget. Det gjelder spesielt programvirksomheten, som i dag fremstår som meget velordnet, og de den gang etterlyste prioriteringsprosesser er på plass. Forhold knyttet til ressursforskningen ved HI kommenteres i kapitel 7. Det er imidlertid ikke i egenvurderingene gjort noen spesifikke henvisninger til tidligere evalueringer. 17

21 Det gjelder også Fiskeriforskning. Den tidligere evalueringen understreket blant annet behovet for at instituttet spisset sin virksomhet og konsentrerte sine aktiviter mer om færre områder. Egenvurderingen forholder seg ikke til denne påpekning. " *( Det kan være interessant å sammenligne instituttene med hensyn til deres vitenskapelige produksjon i forhold til deres tilgang på basisbevilgninger (grunnbevilgning + strategiske instituttprogrammer) fra Forskningsrådet. Noen slike data for år 2000 er gitt i nedenstående tabell. Økonomitall gitt i mill kr. Tallet for publikasjoner gjelder artikler i internasjonale vitenskapelige tidsskrifter med referee-ordning. Institutt Omsetn Basisbev. Årsverk Forskerårsv. Publ/f.årsv. HI 410, ,2 FF 83,4 16,3 (18,9%) ,4 FEI 31,8 2, ,1 SSF 34,0 1,7 (4,9%) 4 54,5 13 0,1 Norconserv 26,3 2,0 (7,6%) ,3 SINTEF F&H 37,6 5,5 (15,5%) ,2 Ikke uventet ligger HI og Ernæringsinstituttet på topp hva angår publikasjoner, et nivå som må anses som tilfredsstillende i institutter som primært er innrettet på anvendt forskning. Disse institusjonene har et finansielt grunnlag med et betydelig innslag av offentlige bevilgninger. Tallet for SSF representerer én publikasjon i Det er klart at dette er et utilstrekkelig grunnlag for å dokumentere instituttets faglige kompetanse i det internasjonale forskermiljø. 2 68% av omsetningen er offentlige forskningsmidler, men intet av dette er øremerket som grunnbevilgning 3 Ca. 80% av omsetningen er offentlige midler. 4 Strategisk instituttprogram. SSF mottok i 2000 en»grunnbevilgning» fra sildemelnæringen på 9 mill kr. 18

22 6. Brukerundersøkelser %!+ + )) Det ble gjennomført brukerundersøkelser blant instituttenes kunder og brukere, og et spørreskjema ble sendt til utvalgte kunder. Dessverre var svarprosenten lav, noe som kan reflektere en liten interesse blant kunder og brukere for å ytre seg om sitt institutt. Med så liten svarprosent kan man reflektere over hvor representative svarene er når det gjelder å gi et generelt bilde av instituttets kvalitet og relevans i kundenes øyne. Men legger man likevel de mottatte svar til grunn, kom instituttene rimelig godt ut av undersøkelsen. Oppstillingen av svarene på de gitte spørsmål finnes i de instituttvise evalueringsrapporter. En sammenstilling av samtlige svar gir informasjon om den evaluerte instituttsektor. Svarene er som følger: Skala Svært bra Ganske bra Bra Variabel Dårlig Faglig/vitenskapelig nivå Relevans Kunnskapsformidling Faglig/vitenskapelig nivå vurderes som høyt, til dels meget høyt, og dette viser at kundene mener at instituttene stort sett har god kompetanse innenfor sitt fagfelt. Kundene mener også at instituttenes kompetanse stort sett er relevant innenfor de områder der de påtar seg oppdrag. Verdien av generell informasjon fra instituttene vurderes også som rimelig bra. Kundene er fornøyd og til dels meget fornøyd med gjennomføringen av oppdragene, og spesielt faglig dybde gis høy karakter. Derimot er det noe mere varierte oppfatninger av forståelse av kundenes behov og evnen til å finne nye løsninger samt på presentasjon av resultatene og lesbarhet av rapportene. 19

23 Vurdering av gjennomføringskvaliteten framgår av denne tabellen: Meget bra Ganske bra Bra Variabel Dårlig Forståelse for kunde/brukers behov Evne til å finne nye, gode løsninger Kontakt under gjennomføringen Svar på gitte problemstillinger Faglig dybde Evne til å følge planer og holde frister Evne til å holde avtalt pris Presentasjon av resultater Lesbarhet av rapport % + Fiskeridepartementet er en hovedbruker av resultater fra denne instituttsektoren og den viktigste finansieringskilde for instituttene, enten direkte eller gjennom Forskningsrådets område Bioproduksjon og foredling. Instituttsektoren har da naturlig nok i meget stor grad innrettet sin strategi etter dette departementets strategiplan 5. Departementet ga i møtet uttrykk for klare ambisjoner på instituttsektorens vegne. Det ønsker mer faglig spissing, endret arbeidsdeling, nye strategiske allianser og styrking av enkelte institutter. Det ønsker også at forskning på feltet fiskeri og havbruk i alt vesentlig skal foregå langs aksen Bergen Tromsø, med Stavanger og Trondheim som bistasjoner. Forslaget til Statsbudsjett for 2002 konkretiserer to forhold: SSF slås sammen med Fiskeriforskning, men virksomheten opprettholdes i Bergen. Når det gjelder den ressursrelaterte forskning innenfor Fiskerforskning, overføres denne til Havforskningsinstituttet, som gjennom dette får en avdeling i Tromsø. 5 Fiskeridepartementets strategiplan»fou innen fiskeri og havbruk, havner og infrastruktur for sjøtransport»,

24 Begge tiltak er fornuftige i forhold til den foreliggende situasjon og de foreliggende oppgaver, men de representerer også en utfordring med hensyn på administrativ og forskningspolitisk ledelse, infrastruktur og finansiering. HI, som det største instituttet, ble for øvrig kommentert spesielt. Departementet er komfortabelt med det arbeid som HI utfører, men innrømmer at de spørsmål og problemstillinger som er lagt frem for instituttet er rimelig tradisjonelle. Det har ikke vært noen særlig kritisk dialog med HI om forvaltningsprinsipper for fiskebestander, slik den diskusjonen i dag føres i bl. a. ICES. % + Deler av evalueringsutvalget har møtt to av de viktigste brukerne av de evaluerte institutter. NHO/Landsforeningen for fiskeri- og havbruksnæringen (FHL) kommenterte spesielt Havforskningsinstituttet. Det ble sagt at HI har et vanskelig forhold til sine omgivelser og at torskeforvaltningen lider under dette. HIs linje har til dels vært preget av more of the same, og det har vært lite utvikling på metodesiden. Antakelig hadde det vært en bedre løsning å bygge et noe billigere forskningsfartøy og sette av et større beløp til forskning på ny målemetodikk og utvikling av nye forvaltningsprinsipper. Ut over dette hadde ikke NHO/FHL klare oppfatninger av institusjonenes rolle. Da noe av den ressursrelaterte forskning ble overført til Fiskeriforskning i Tromsø var en av grunnene og et håp for mange at det skulle skapes et miljø som kunne utfordre HI faglig. Slik er det ikke gått. Men problemstillingen er fortsatt aktuell, og HI er inne på tanken å etablere referansegrupper for sine viktigste områder. En internasjonal referansegruppe for ressursforskningen er antagelig en brukbar løsning. Norges Fiskarlag uttrykte at det ville være svært bra å få til en bedre dialog mellom forskere og fiskere. Fiskerne dekker et mye større sjøområde enn det HI dekker gjennom sin toktvirksomhet, og en rask og effektiv registrering av fangstdata, feltobservasjoner og erfaring med redskap, ville kunne gi viktig informasjon i forvaltningssammenheng 6. Når det gjelder havbrukets fremtidige utvikling, var Fiskarlaget opptatt av fôrproblemet, og at bransjen utvikler etiske holdninger til selektive uttak av enkeltarter eller utnyttelse av organismer på lavere trofisk nivå for fôrformål. De økologiske konsekvensene av slike inngrep er i dag i liten grad kjent. 6 HI etablerte i 2000 en referansegruppe av fiskefartøy for innsamling av data (CPUE og biologiske data). Erfaringen er god etter ett års drift. 21

25 7. Evalueringsutvalgets observasjoner, - Utvalgets observasjoner og synspunkter fra det enkelte institutt er presentert i de instituttvise rapportene. Her ønsker utvalget å presentere sine observasjoner i mer generalisert form. Utgangspunktet har vært den tidligere nevnte Fiskeridepartementets strategiplan. Denne planen skal danne grunnlaget for Fiskeridepartementets satsing og prioriteringer innenfor forskning og utvikling, og den skal være retningsgivende for samspill og samarbeid mellom myndigheter, næringsliv, forskningsmiljøer og virkemiddelapparatet. Følgende tre hovedmål adresserer den sektor som utvalget har studert:»den ressurs- og miljørettede forskningen skal sikre et best mulig kunnskapsgrunnlag for bærekraftig forvaltning av norske marine ressurser og sjøområder. Havbruksforskningen skal bidra til å styrke eksisterende næringsvirksomhet, åpne nye muligheter for næringsutvikling og til å sikre en bærekraftig forvaltning. Den markeds- og industrirettede forskningen skal bidra til å styrke lønnsomheten og konkurranseevnen gjennom markedsorientert omstilling og industriell utvikling." Strategiplanen formulerer mål og strategier, men den er relativt vag når det gjelder ansvar og styring. Fiskeridepartementet direkte, eller gjennom Norges forskningsråd, bør ta et overordnet ansvar for tett oppfølging av FoU-arbeidet innenfor alle disse tre målområdene for den fiskerirelaterte forskning med hensyn på kvalitet og ressursutnyttelse i det arbeid som utføres. Det ville være rimelig at Departementet oppretter en strategigruppe med representanter for forskningsmiljø, næringen, Forskningsrådet og øvrige departementer som har sektoransvar her. Denne gruppen vil ha som ansvar løpende å følge utviklingen, påse at helheten ivaretas, peke på forskningsområder som får for liten oppmerksomhet og passe på at balansen mellom basisforskning og anvendt forskning er riktig. Som eksempel på et viktig område hvor FoU-innsatsen burde være mye større og bedre koordinert er, som også diskutert senere, utnyttelse av andre ressurser enn pelagisk fisk til fôr for oppdrettsbransjen. I det følgende er evalueringsutvalgets oppfatning av instituttenes rolle og innsats i forhold til de tre nevnte hovedmål for FoU-virksomheten diskutert. 22

26 Som nevnt er gruppen av evaluerte institutter meget heterogen. Noen av dem ble etablert og utviklet sine roller på et tidspunkt hvor markedet for deres tjenester var et ganske annet enn i dag. SSF ble opprettet i 1948 for å betjene rundt 70 sildoljefabrikker som hver for seg ikke hadde muligheter for å drive FoU. Tilsvarende ble Hermetikkindustriens Laboratorium, senere Norconserv, etablert i 1931 for å betjene et tilsvarende stort antall sardinfabrikker.,. Markedet har endret seg for samtlige institutter, også for HI som nettopp har feiret sitt 100-årsjubileum. Skulle en derfor starte på nytt og i dagens situasjon bygge opp denne instituttsektor fra grunnen av, er det helt sikkert at strukturen ville vært en annen enn den foreliggende. Men vi har det vi har, og det er i samtlige institutter bygget opp verdifull kompetanse som landet vil ha nytte av også i årene som kommer og som gir grunnlag for videre kompetanseutvikling. Figur 1 er et forsøk på å innordne de seks evaluerte instituttene i et system. Trekantens hjørner er ressurskartlegging, ressursfrembringelse (fiske/fangst/havbruk) og ressursutnyttelse (prosess/produktutvikling/markedsforskning). De ulike institutters aktivitetsområder er antydet med pilene. Figuren er langt fra dekkende, men gir en mulighet til å gruppere instituttene. Ressursframbringelse FF SINTEF HI SSF FEI Norconserv Ressurskartlegging Ressursutnyttelse Figur 1. Gruppering av de evaluerte fiskeriforskningsinstitutter. Fiskeriforskning er kanskje det instituttet som spenner mest vidt, og det har det gjort i 28 år. SINTEF Fiskeri og havbruk er helt nytt. Norconserv har hatt sine nær døden - 23

27 opplevelser og både dette instituttet, og til dels også SSF, har vært mest opptatt av å utvikle en overlevelsesstrategi. HI på sine side har vært going business i over 100 år, og FEI er også i høy grad en løpende virksomhet der utfordringen er evolusjon og ikke revolusjon. Likevel lar de seg faglig plassere inn i dette helhetsbilde. Med utgangspunkt i disse grupperinger er de da evaluert, også i forhold til ovennevnte tre hovedmål fra Fiskeridirektoratets strategiplan. Når det gjelder instituttene generelt, har utvalget med tilfredshet merket seg at alle de evaluerte instituttene vektlegger samarbeid både nasjonalt og internasjonalt. Det bør oppmuntres til at dette samarbeidet utvikles og styrkes, fordi det gir tilgang til større kunnskapsbaser, hever den generelle kompetanse og - spesielt for små institutter - gir muligheter for å utvikle fagmiljøer som er levedyktige over tid. Dette gjelder både langsiktig strategisk samarbeid og samarbeid på prosjektnivå. Evalueringsutvalget vil også understreke betydningen av instituttenes samarbeid med universitets- og høgskolesektoren. Instituttene representerer en betydelig ressurs for utdanning på hovedfags- og doktorgradsnivå. Universiteter og høgskoler vil være en ressurs for instituttene, særlig når det gjelder den langsiktige, grunnleggende forskningen, og når det gjelder å bygge opp kompetanse hos de personer som skal fylle forskerstillingene ved instituttene. NTNU/SINTEF-systemet og Universitetet i Bergen/Ernæringsinstituttet kan fremheves som vellykkede eksempler på hvordan et slikt samarbeid utøves i praksis. Spesielt den FoU-virksomheten som er knyttet til forvaltning, bør stimuleres til å utvikle seg som en flerfaglig aktivitet. Dette gjelder både den tidligere omtalte ressursforskningen og forskning knyttet til forvaltning av kystsonen. På sistnevnte område vil problemene være en konsekvens av ulike virksomheter som spiller sammen, som havbruk, fiske, transport, estetiske krav, fritidsaktiviteter, turisme osv. Dette behov for tverrfaglig innsats må også reflekteres i utdanningssystemene., / + Den ressursrettede forskningen I et land som deler 80% av sine fiskeressurser med andre land, blir forvaltningen som sikrer en forsvarlig utnyttelse av disse ressursene en særlig krevende oppgave. Forvaltningen er basert på de faglige forutsetningene som legges til grunn av Det internasjonale råd for havforskning, ICES, og bestandsevalueringer og beskatningsplaner basert på vitenskapelige undersøkelser som i hovedsak utføres av Havforskningsinstituttet. Som den tidligere evaluering av HI viste, er Norge det land i Europa som bruker mest ressurser på den forvaltningsrettede forskning. HI er en viktig bidragsyter til ICES' internasjonale rådgiving, og ICES er et viktig organ for en internasjonal ressursforvaltning. HI må likevel vurdere ressursbruken mot ICES. 24