Sak Ark Saksbeh.: OOps Høring: innspill til NFS i forbindelse med forslag om endring i motorferdsellov og tilhørende forskrift.

Transkript

1 Sak Ark Saksbeh.: OOps Høring: innspill til NFS i forbindelse med forslag om endring i motorferdsellov og tilhørende forskrift. Saksdokumenter vedlagt: - Bruk av snøscooter for fornøyelseskjøring forslag til endringer i lov om motorferdsel i utmark og vassdrag og forskrift for motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag. Bakgrunn. Norge Fjellstyresamband (NFS) skriver i e-post datert til fjellstyrene at NFS skal behandle forslag til ny lov om motorferdsel i utmark og tilhørende forskrift på sitt styremøte den 8-9 september. I denne forbindelse ønsker NFS at fjellstyrene skal komme med innspill på en slik uttalelse: Hei! NFS vil behandle høyringa på komande styremøte den sept. NFS vil i behandlinga av høyringa konsentrere seg om moment som NFS antar dei fleste fjellstyra kan samle seg rundt. Sak/uttale frå styremøtet vil bli sendt til fjellstyra for evt. kommentarar. Desse må vere NFS i hende innan 17. sept for innarbeiding/vidaresending innan høyringsfristen som er 19. sept. Evt. andre lokale forhold som det enkelte fjellstyre er opptatt av må sendast som eige innspel til departementet innan fristen. Perly Berge Rådgjevar Norges Fjellstyresamband For Engerdal fjellstyres del er møteplanen slik at dette ikke er mulig å styrebehandle da fristen for innspill er satt til 17 september. Administrasjonen er litt tynt bemannet i forkant av dette og oppsynet er i hovedsak opptatt i forbindelse med småviltjakta. Det er derfor relevant at styret vurderer å gi sine synpunkter til NFS nå i forkant. Administrasjonens vurdering Saken kan sees på som en drøftingssak. I og med det er en betydelig endring i loven å åpne for rekreasjonskjøring er det viktig at Engerdal fjellstyre vurderer hvilket tilnærmingsmåte en 1

2 ønsker å ha til dette. Videre er det en mulighet å spille inn overfor NFS moment som fjellstyret mener bør belyses. Det er lokalt i Engerdal en stor sak som skaper engasjement. Dagens lovverk er restriktiv i forhold til motorferdsel i utmark. Det er i prinsippet bare nyttekjøring som skal tillates. Det har også de siste årene vært en økning i antallet terrengkjøretøy, og ønsket om et mer liberalt regelverk spesielt knyttet til snøskuterkjøring vinterstid har vært etterlyst. Lovendringen legger opp til at kommunene skal håndtere dette selv. Mest mulig lokal forvaltning kan være positivt, men det kan stilles spørsmål om små utmarkskommuner i visse tilfeller allerede i dag praktiserer lovverket for liberalt. Dette lovverket legger ikke opp til at det skal etableres et omfattende løypenett i hver kommune. Det slås snarere fast at det fortsatt er et mål å begrense motorferdsel i utmark mest mulig. I så måte må en skjele til sak der fjellstyret ble bedt om å komme med konkrete tilbakemeldinger på et stort antall løyper på statsallmenningen. En kan spørre om et slikt forslag følger intensjonene med foreslått lovendring. Departementet ønsker dessuten at store og viktige vinterfriluftsområder skal beholdes uten motorisert ferdsel. Hva man legger i dette står ikke dirkete men det kan jo tenkes at det krever samarbeid over kommunegrenser. Om man skal lykkes forutsetter at kommunene har en lik tilnærmingsmåte til det og håndterer spørsmålet likt. Forslaget peker videre på at et av målene med endringen er å legge til rette for snøskuterturisme og økt lokal verdiskaping. Det er tidligere pekt på at for Engerdals del kan dette slå ut begge veier: en kan få nye tilbud som trekker til seg nye besøkere, men en risikerer også at en mister gjester i besøksnæringen nettopp pga av at området ikke lengre fremstår som et like attraktivt besøksmål. Selve lovforslaget og innledningen til dette viser heller ikke til om dette er belyst. Hvis ikke dette er belyst, noe det sannsynligvis ikke er, er det en stor svakhet i forslaget. Prosessen så langt har for fjellstyrenes del også vært noe uklar. I første versjon av forskriftene for prøveordningen var fjellstyrene gitt grunneierrollen på statsallmenningene, men dette ble omgjort under vinteren/våren og det er Statskog som har den rollen nå. I juni ble så hele forsøksordningen kansellert etter at Sivilombudsmannen konkluderte med at omfanget av forsøket lå utenfor de rettslige rammene i forsøksloven. Det ble umiddelbart varslet om at arbeidet med lovendring tok til. Kommunene ble derfor oppfordret til å jobbe videre med lokale planer parallelt med at det jobbes med lovendringsforslaget. I en sak som dette er ikke det en bra prosess, og en risikerer at det ikke blir noen god prosess som er bredt forankret. Lovforslaget legger opp til at det ikke skal etableres løyper i konfliktområder. Sjøl i en så stor kommune arealmessig som Engerdal vil en i denne sammenhengen få mange hensyn å ta og det er vanskelig å etablere denne type traseer uten at det medfører en eller annen form for konflikt. Det går heller ikke fram i innledning om f.eks. støyproblematikken knyttet til snøskutertrafikk er belyst. Forslaget har tilhengere og det har motstandere. Fjellstyrene må vurdere hvordan slike løyper påvirker brukere av statsallmenningene. Det kan synes som at en del antagelse ikke er spesielt godt dokumentert. Det kan også synes som om man ønsker å kopiere det «Svenske systemet», uten at det er gjort noen kritisk gransking av hvordan det egentlig forholder seg der. Det er 2

3 nok å nevne kostnader knyttet til merking, skiltning, bruer og sikkerhet. Videre er det der de seinere åra blitt vanlig med avgifts finansierte leder. Disse er ofte ikke selvbærende men er avhengig av dugnadsinnsats eller offentlig støtte. Det er betimelig å spørre om hvor økonomisk holdbart det er å etablere et stort antall leder. En avgiftsfinansiering reiser i sin tur en del problemstillinger. Ved etablering av løyper i gamle ferdselsruter eller på skogsbilveier, er det sannsynligvis være lite juridisk grunnlag for å forlange betalt av andre brukergrupper enn snøskuterkjørere. Uansett er det en rekke slike praktiske spørsmål som «henger i luften», og som det faktisk hadde vært bra å belyst før man tar stilling til etablering eller ikke. Når det gjelder kontroll og oppsyn legges det opp til at det er SNO og politiet som skal samarbeide om dette. Det er relevant å anta at dette ikke kan skje uten at det tilføres ressurser til disse. For fjellstyrenes del kan det bety at SNO kjøper noe flere tjenester. Det er allikevel en del kontrolloppgaver, bl.a. promille- og kjøretøykontroller som politiet må utføre. I og med forslaget ikke har vært i administrasjonens hende spesielt lenge er det mye som ikke omtales i denne saksutredningen. Det er allikevel viktig at styret gjør seg opp en mening om hvilke signaler og innspill en vil gi NFS. Administrasjonens forslag til innspill. I forbindelse med forslag til endringer i lov om motorferdsel i utmark og vassdrag og forskrift for motorkjøretøy i utmark og på islagte vassdrag ønsker Engerdal fjellstyre å komme med følgende innspill til NFS: Det synes noe uklart hvorvidt økonomiske konsekvenser for lokalsamfunn med en eksisterende besøksnæring er utredet i forslaget. Det samme gjelder undersøkelser rundt spørsmålet om støy. Det bes om at dette belyses tydeligere. Det er viktig at om det skal åpnes for fornøyelseskjøring i utmark må kommunene få rammebetingelser og verktøy som sikrer en lik praksis i de forskjellige kommuner. Videre må det skje en samordning over kommunegrensene for å sikre store sammenhengende områder ikke blir påvirket av etableringen av skuterløyper. I utgangspunktet bør Statskog som grunneier opptre likt i spørsmål om godkjenning av traseer i de ulike delene av landet. Det legges opp til at kommunene skal forvalte etablerte snøskuterløyper. Den økonomiske konsekvensen for kommunene som forvaltere av løyper bør belyses (hva er planleggigs-, etablerings- og årlige driftskostnader). 3

4 Sak Ark 612 Saksbeh.: OOps Søknad om disponering av treningsterreng Kennel Fjellhvil SAKSFRAMLEGG FJELLSTYREMØTE Saksdokumenter vedlagt: - Søknad fra Fjellhvils Hundehotell datert Forslag til avtale med kart. Bakgrunn. Fjellhvils Hundehotell søker om å disponere et område NØ for Granberget for treningsvirksomhet. Virksomheten hadde en tillatelse til å benytte terrenget i april i år for trening av hunder. De ønsker nå å disponere terrenget på litt lengre sikt i og med de drivel kennel og kurs/oppfølgingsvirksomhet. Fjellstyret behandlet saken ang bruken i arpil i år på møte den (sak ). vedtaket da var som følger: 1. Fjellhvils Hundehotell gis tillatelse til bruk av et nærmere avgrenset område Ved Ulvåflået for bruk til trening av fuglehunder i perioden 1 30 april. Daglig leder gis fullmakt til å avgrense området. 2. Daglig leder gis fullmakt til å fastsette leie for 2014 som ligger i størrelsesorden kroner. 3. Tillatelsen medfører ingen eksklusiv rett til bruk av området. 4. Området brukes mye av skiløpere med og uten hund i det aktuelle tidsrommet. Det skal tas hensyn til andre brukere og skiløpenettet i området. Fjellstyret har under vinteren behandlet en sak til vedrørende disponering av terreng til fuglehundtrening. I denne forbindelse har også prissetting og ulike forhold vedr hundetrening på statsallmenningen vært diskutert. Daglig leder har også hatt samtale med søkeren ang oppfølging av tillatelsen gitt i vinter og for å få tilbakemeldinger på hvordan ting har fungert. Administrasjonens vurdering. I forhold til den tillatelsen til bruk av området i april i år, er det naturlig at det inngås en avtale om man ønsker å gi søkere muligheten til å bedrive virksomhet i dette området også for kommende sesonger. Et slikt avtaleforslag ligger vedlagt og er på mange måter lik den avtalen fjellstyret har med Femund jakt- og fuglehundskole. I tilfellet med denne søkeren er det mindre hensiktsmessig å sette krav om takseringer, i og med området delvis er omfattet av eksisterende takseringslinjer. Området er avgrenset noe mer og har ikke samme utstrekningen som søker ønsket i forrige søknad. 4

5 Det som hundehotellet tilbyr sine kunder er s.k. 1:1-trening dvs at de jobber med en hund pr gang. For oppfølging av valper/unghunder kan det være aktuelt med 2 hunder pr treningstilfelle. En slik tett oppfølging gjør at det vil være bare et fåtall hunder i terrenget pr tilfelle. Det er altså ikke snakk om noen intensiv bruk i så måte. Søker har videre framført at det har vært mindre tjuvtrening av hund i området i vår. Det mener de er pga av at de har brukt området litt og at det dermed ikke er attraktivt for andre å tjuvtrene hunder der. Fjellstyret har under sommeren fått flere henvendelser ang problematikken rundt tjuvtrening av stående fuglehunder. I så måte kan det være preventivt at man gjør avtale med noen som bruker terrenget jevnlig. Administrasjonen er av den oppfatning at fjellstyret i dag har avtaler angående bruk av arealer til hundetrening som er omfattende. Det er allikevel så at disse avtalen ikke begrenser allmennhetens muligheter til friluftsliv nevneverdig. Samtidig gir det mulighet til hundeeiere å drive aktiv trening. Når det gjelder trening utenom båndtvangstid er ikke det uproblematisk. Når det allikevel gjøres avtaler er de begrenset i tid på slik måte at de antatt mest følsomme periodene i mai, juni og juli unngås. Det gir også lokale bedrifter mulighet til å tilby produkter for sine kunder som er etterspurt og attraktive. På så vis bidrart fjellstyret på denne måten til lokal næringsvirksomhet. Det er også en fordel at lokale bedrifter kan tilby denne type treningsmuligheter. Når disse tilbudene finns skulle det være unødvendig å tjuvtrene hunder i båndtvangstiden. Administrasjonen vil derfor råde styret til å stille seg positive til at det inngås en avtale med Fjellhvils Hundehotell som foreslått. Administrasjonens forslag til vedtak: 1. Engerdal fjellstyre godkjenner framlagt forslag til avtale om leie av treningsterreng for fuglehunder med Fjellhvils Hundehotell. 2. Daglig leder gis fullmakt til å undertegne avtalen. 5