Møteinnkalling. Partsammensatt-utvalg Formannskapssalen, Rådhuset, Hokksund. Mellom kl 08:30 10:00 vil fylkesmannen orientere om kommunereform

Transkript

1 ØVRE EIKER KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dato: Tidspunkt: 10:00 Partsammensatt-utvalg Formannskapssalen, Rådhuset, Hokksund Mellom kl 08:30 10:00 vil fylkesmannen orientere om kommunereform Eventuelle forfall meldes til politisk sekretariat i god tid før møtet. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Ordføreren oversender sakene f.o.m. nr. 8/14 t.o.m. nr. 12/14 til behandling. ORDFØREREN I ØVRE EIKER, 26. august 2014 Ann Sire Fjerdingstad. Majken Røsnes Skjelbred 1

2 Saksnr Innhold Lukket PS 8/14 Referatsaker RS 5/14 Oppsummering idedugnad våren 2014 PS 9/14 PS 10/14 PS 11/14 PS 12/14 Medvirkning fra KS i lokale og regionale prosesser i en kommunereform. Saksordfører: Anne Hov Hilleren B-sak: Kommunereform Seniorpolitiske tiltak i Øvre Eiker kommune - forslag til ny ordning. Saksordfører: Knut Kvale Partssamarbeid - forslag til mandat, funksjon og myndighet samt saksflyt på innkomne forslag. Saksordfører: Gard Firing

3

4 PS8/14Referatsaker RS5/14Oppsummeringidedugnadvåren2014

5 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Lisbeth Annie Nymo Saksmappe: 2014/ /2014 Arkiv: 140 Medvirkning fra KS i lokale og regionale prosesser i en kommunereform. Saksordfører: Anne Hov Hilleren Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 9/14 Partsammensatt-utvalg Formannskapet Kommunestyret Saksopplysninger/vurderinger KS Buskerud fylkesstyre har sendt en anmodning om kommunal og fylkeskommunal politisk behandling av KS medvirkning i lokale og regionale prosesser i en kommunereform. Bakgrunn Det fremkommer av Prop. 95S ( ) Kommuneproposisjonen 2015 at alle landets kommuner høsten 2014 vil inviteres til å delta i prosesser med sikte på å vurdere og avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med nabokommuner. Fylkesmennene vil få ansvaret fra regjeringen for å igangsette disse prosessene. Regjeringen sier i proposisjonen at det er ønskelig at de regionale prosessene gjennomføres i et samarbeid mellom fylkesmannen og KS regionalt, og varsler en egen invitasjon til KS om å delta i prosessene etter stortingsbehandling av proposisjonen. KS styres av sine medlemmer, på nasjonalt nivå av de medlemsvalgte organene hovedstyre og landsstyre og regionalt av de medlemsvalgte fylkesstyrene. KS ønsker i denne saken en særskilt medlemsforankring av deres deltakelse i det videre prosessarbeidet og vil invitere til en politisk behandling i kommunen/fylkeskommunen av dette. KS prinsipielle syn på kommunereform KS landsting i februar 2012 vedtok i en uttalelse at kommunegrenser kan endres ved gode lokale prosesser, at oppgavene må være avgjørende for kommunestrukturen og at kommunene selv må ha styrende innvirkning på prosessen. KS landsstyre diskuterte regjeringens forslag til en kommunereform og invitasjonen til KS i sitt møte 28. mai i år, og fattet følgende enstemmige vedtak: «Landsstyret er positiv til at KS sentralt og regionalt tilrettelegger for og gir prosessveiledning i lokale prosesser og at dette gjøres i samarbeid med fylkesmannsembetene, i et likeverdig samarbeid. Det forutsettes at det er en gjensidig forståelse i dette samarbeidet for at kommunene selv styrer framdriften i prosessene, og definerer sine behov for veiledning og prosess-støtte.» Landsstyret anbefalte samtidig at fylkesstyrene ba kommunene gjennom lokale politiske vedtak å gi fylkesstyrene mandat til å gå inn i et slikt samarbeid om tilrettelegging av lokale prosesser. Dette vil tydeliggjøre at mens fylkesmennenes rolle i samarbeidet er definert av staten, er KS' rolle definert av kommunene. Landsstyrets uttalelse er tilgjengelig på 1

6 Regjeringens forslag og Stortingets behandling Ifølge kommuneproposisjonen vil den organiserte prosessen starte i august 2014 og i hovedsak gå til kommunene fatter vedtak innen sommeren Vedtakene meldes til KMD via fylkesmannen, som også vil bli bedt om å gjøre en selvstendig vurdering. Våren 2015 legges en stortingsmelding med forslag til nye oppgaver til robuste kommuner fram, og en samlet proposisjon om ny kommunestruktur vil fremmes for Stortinget våren De særskilte økonomiske virkemidlene i reformen vil gjelde for kommuner som det er fattet nasjonale vedtak for i løpet av reformperioden dvs. innen Iverksetting av sammenslåingene vil være senest Stortingets flertall sluttet seg til regjeringens forslag til både fremdriftsplan og økonomiske virkemidler. De varslede initiativ vil derfor bli igangsatt fra regjeringens side. Gjennom et forslag fremmet under stortingsdebatten 18. juni har også et flertall i Stortinget presisert at «Stortinget stadfester at gjennomgangen av oppgåvene til kommunane må inkludere oppgåvene som skal liggje til eit folkevald regionnivå/mellomnivå/færre fylkeskommunar». Det er ikke etablert noe bredt flertall i Stortinget for den konkrete fremdriftsplanen og økonomiske virkemidler. Det vises til Innst. 300 S ( ) for de enkelte partigrupperingers merknader: Et bredt flertall i Stortinget har imidlertid uttrykt støtte til igangsettingen av de lokale prosessene: «Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, er derfor positive til at alle landets kommuner høsten 2014 inviteres til å delta i prosesser med sikte på å vurdere og å avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med nabokommuner. Flertallet forventer at kommunene på en god måte fra starten av en slik prosess involverer innbyggere, organisasjoner og ansatte på en god måte. Slik involvering øker sannsynligheten for en best mulig prosess for lokalsamfunnet.» Premisser for KS medvirkning KS har forutsatt at endringer i kommunestrukturen må bygge på lokale prosesser. KS skal ikke være pådriver for dette. KS ønsker på medlemmene premisser å legge til rette for lokale prosesser sammen med fylkesmennene, men det er medlemmene selv som bestemmer hvem de vil ta initiativ til samtaler med. KS ønsker ikke å ta stilling til dette, hverken regionalt eller nasjonalt. KS mener det vil være naturlig å bruke de etablerte KS arenaene - fylkesstyrene, fylkesmøtet, høstkonferansen osv. I en tidlig fase kan også andre arenaer som kommunene benytter brukes, f.eks regionråd, regionsamlinger. Egne temadager kan brukes. Kommunene selv må eie og styre prosessene, med bistand fra KS og fylkesmannen. KS vil ivareta rollen som medlems- og interesseorganisasjon med fokus på rammevilkår, styrking av lokaldemokratiet, formidling av faktagrunnlag og tilrettelegging av arenaer for utvikling, kunnskapsdeling og erfaringsutveksling. I Buskerud er KS kjent med at fylkesmannen planlegger en møterekke med formannskapet i hver kommune. Dersom det er ønskelig at KS deltar på disse møtene, gjør vi gjerne det. KS mener det er naturlig å se de kommunale og fylkeskommunale/regionale oppgaveporteføljene i sammenheng, og vil på nasjonalt nivå særlig arbeide videre med hvilke oppgaver som ut fra hensyn til nærhet til innbyggere, politisk folkevalgt forankring og effektiv oppgaveløsning kan flyttes til et av disse to nivåene, under forutsetning av fullfinansiering av nye oppgaver. KS ønsker tilbakemelding fra kommunene og fylkeskommunen og ber den enkelte kommune og fylkeskommune behandle deres medvirkning i reformprosessen. 2

7 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Rådmannens anbefaling Øvre Eiker kommune gir sin tilslutning til at KS deltar som faglig tilrettelegger og koordinator for lokale/regionale prosesser i det kommunereformarbeidet regjeringen etter stortingsvedtak har invitert kommunene til. Det er kommunestyret selv som må være pådriver for de initiativ og lokale prosesser kommunen ønsker å ta del i. Begrunnelse KS vil ivareta rollen som medlems- og interesseorganisasjon og kan bidra med å tilrettelegge og gi prosessveiledning i lokale prosesser i et likeverdig samarbeid med fylkesmannsembetene. Dette vil tydeliggjøre at mens fylkesmannens rolle i samarbeidet er definert av staten, er KS s rolle definert av kommunene. 3

8 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Lisbeth Annie Nymo Saksmappe: 2014/ /2014 Arkiv: 140 B-sak. Kommunereform Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 10/14 Partsammensatt-utvalg Formannskapet Kommunestyret Saksopplysninger/vurderinger Det er flertall i Stortinget for å gjennomføre en kommunereform som innebærer at det blir færre og større kommuner i Norge. Regjeringen har i kommuneproposisjonen 2015 (Prop. 95 S) framlagt sitt forslag. Kommunene er grunnmuren i det norske demokratiet. Regjeringen vil styrke kommunene gjennom en reform. Kommunereformen skal sikre gode og likeverdige tjenester til innbyggerne, gi bærekraftige og økonomisk robuste kommuner, en helhetlig og samordnet samfunnsutvikling og styrke lokaldemokratiet. Reformen skal sikre at kommunene også i framtiden kan løse oppgavene sine på en god måte. Større og mer robuste kommuner kan få større oppgaver og mer ansvar enn dagens kommuner. Å flytte makt og myndighet til kommunene gir innbyggerne økt innflytelse over sin egen hverdag og sitt eget lokalmiljø (Kommuneproposisjonen 2015). Regjeringen vil foreta en gjennomgang av oppgavene til fylkeskommunene, fylkesmennene og staten med sikte på å gi mer makt og myndighet til mer robuste kommuner. Fremveksten av interkommunale selskaper og samarbeid viser at dagens oppgaver allerede er for store for dagens kommunestruktur. Viktige beslutninger om kommunale oppgaver er blitt flyttet vekk fra folkevalgte organer og til interkommunale selskaper, som igjen kan svekke demokratiet (Sundvold-erklæringen). Som et generelt prinsipp skal reformen legge et grunnlag for at alle kommuner kan løse sine lovpålagte oppgaver selv. Det er følgende mål for reformen: - Gode og likeverdige tjenester til innbyggere - Helhetlige og samordnet samfunnsutvikling - Bærekraftige og økonomiske robuste kommuner - Stryket lokaldemokrati Kommunal- og moderniseringsdepartementet satte ned et ekspertutvalg som har utarbeidet kriterier for god kommunestruktur (delrapport mars 2014). Utvalget har lagt vekt på et sett kriterier knyttet til de fire rollene som kommunene skal ivareta; rollen som tjenesteyter, myndighetsutøver, samfunnsutvikler og demokratisk arena. Kriterier som skal angi hva som skal til for at en kommune på en god måte skal kunne ivareta sine fire roller og oppgaveløsning knyttet til disse: tilstrekkelig kapasitet, relevant kompetanse, tilstrekkelig 1

9 distanse, effektiv tjenesteproduksjon, økonomisk frihet, valgfrihet, funksjonelle samfunnsutviklingsområder, høy politisk deltakelse, lokal identitet. Ekspertutvalget anbefaler: - Kommunene bør ha minst innbyggere for å sikre en god oppgaveløsning. - Kommunestrukturen bør i større grad nærme seg funksjonelle samfunnsutviklingsområder. - Staten bør redusere detaljstyringen og ordninger for politisk deltakelse bør videreutvikles for å sikre gode og slagkraftige demokratiske arenaer. Utvalgets anbefalinger tar utgangspunkt i kommunens ivaretakelse av dagen oppgaver. I sluttrapporten som leveres 1. desember skal utvalget vurdere kriterier kommunene bør oppfylle for å ivareta mulige nye oppgaver. Det er et utgangspunkt for arbeidet med kommunereformen at inntil det foreligger en robust kommuneinndeling og kommunene har fått tilført nye oppgaver, vil fylkeskommunen bestå. Høsten 2014 vil fylkesmannen invitere kommunene til å delta i prosesser med sikte på å vurdere og å avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med nabokommuner. Fylkesmannen har ansvar for å igangsette prosessene i samarbeid med KS. Departementet tar utgangspunkt at det tar et år å drøfte utfordrings- og mulighetsbilde før det fattes vedtak om hvilke kommuner de vil slå seg sammen med. I reformen legges det opp til at kommunene fatter vedtak innen sommeren Regjeringen tar sikte på å legge fram en melding til Stortinget våren 2015 med forslag til nye robuste kommuner. Departementet dekker nødvendige engangskostnader i sammenslåingsprosessen, kommuner som slår seg sammen vil få reformstøtte og dagens ordning med inndelingstilskuddet videreføres for kommuner som slår seg sammen i reformperioden (nasjonale vedtak innen ). Modellen nedenfor viser tilskudd i reformperioden (kommuneproposisjonen 2015): Alternative løsninger for Øvre Eiker kommune Øvre Eiker kommune har en sentral beliggenhet og har tradisjon for et omfattende regionalt og interkommunalt samarbeid. Kommunen har derfor flere alternative kommunestrukturer i forhold til kommunereformens mål: 2

10 - Øvre Eiker kommune som i dag med noen mindre justeringer - Eiker kommune Øvre Eiker og Nedre Eiker - Stor-Drammen kommune Øvre Eiker, Nedre Eiker, Drammen, evt Svelvik og Sande - By-kommune struktur inndeling med utgangspunkt i de 4 byene i Nedre Buskerud - Midtfylket Øvre Eiker, Modum og Sigdal - Kongsberg Øvre Eiker, Kongsberg og Flesberg (evt Numedal) Hvis Øvre Eiker skal endre kommunestrukturen ved å slå seg sammen med en eller flere kommuner vil det være konsekvenser som er gjeldene for alle alternativ overfor. Det er foretatt en enkel analyse for å komme fram til de ulike konsekvenser: Styrker Sterke og positive fagmiljøer. Større funksjonelle enheter bedrer overordnet planlegging og styring Effektiv saksbehandling Adm. med kompetanse og kapasitet til å utarbeide gode beslutningsgrunnlag for folkevalgte Helhetlig arealforvaltning Større styringskapasitet Attraktiv kommune Mer kostnadseffektiv kommune Interkommunalt samarbeid blir redusert øker demokratiet Fra statlig styring til kommunal egenkontroll. Enklere og mer oversiktlig forvaltning Mange av tjenestene leveres der folk bor, tjenestene organisert til tettsteder Muligheter Øke evne til å håndtere samfunnsmessige og arealmessige utfordringer Øke utviklings- og handlingskraft Kompetansegevinst som kan gi bredere og mer spesialiserte tjenester Innsparing på administrasjonskostnader, mer til tjenesteproduksjon Helhetlig og sammenhengende tjenestetilbud Større profilert satsing på enkeltområder Økt tyngde og påvirkningskraft overfor næringsliv og regionale myndigheter Økt handlingsrom ift politiske prioriteringer rammestyring Svakheter Større avstand mellom innbyggere og folkevalgte Store geografiske avstander for politisk representativitet i kommunale organer og deltakelse generelt Reiseavstand og interne tilgjengelighetsforhold for innbyggere Usikkerhet om hvilke oppgaver som skal overføres til kommunene Usikkerhet om en eventuell regionreform Regionnivået skal vurderes etter at kommunestrukturen er lagt Utredningen starter uten at oppgavene er klarlagt Utfordringer Redusert vilje til politiske verv Tilhørighet og nærhet lokaldemokrati Dialog og kontakt mellom lokalpolitikere og innbyggere Ulike prioriteringer på de ulike tjenester Ulike kulturer skape felles kultur Administrative funksjoner sentraliseres, kan gi økt reiseavstand Frykt for maktforskyvning ift plassering og fordeling av tjenester Plassering og fordeling av funksjoner og tjenester Økt press på kulturlandskapet og dyrket mark Sentralisering ut fra kommunen. Hokksunds posisjon Justering av kommunegrensa Ulike alternativer for Øvre Eiker kommune foreløpige vurderinger 1. Øvre Eiker kommune 3

11 Videreføre dagens kommune, eventuelt med noen mindre justeringer. De forslåtte kriterier tilsier at Øvre Eiker kommune kan velge å gå videre alene. Vi stenger ikke andre bysentra fra naturlig utvikling. En mer hensiktsmessig grense mot Kongsberg kan løses med en grensejustering i området Gamleveien/Lurdalen. Ekspertutvalget anbefaler minst innbyggere for å sikre en god løsning av dagens kommunale oppgaver. Det er usikkert hva ekspertutvalget anbefaler i forhold til kommunestørrelse hvis kommunene skal ivareta mulige nye oppgaver (sluttrapport i des. 2014). En mindre kommune kan være mer fleksibel og tilpasningsdyktig. Det vil gi mer oversikt og være nære relasjoner mellom kommunen og innbyggere. Kommunen kan plukke og mikse interkommunalt samarbeid på de områder kommunen har behov. Kommunen vil beholde lokal tilknytning og identitet. Det kan bli vansker med svingninger i etterspørsel fra innbyggere. Veksten av kommunale omsorgsoppgaver og sterkere krav vil kreve mye fra kommunen. Samtidig vil det fra bli et økende antall eldre som krever økt personalbehov, velferdsteknologi og innovative løsninger. Dette kan bli krevende å løse alene. God fagkompetanse og fagmiljø vil bli en utfordring, kommunen kan bli avhengig av enkeltpersoner for å løse kritiske oppgaver. Det vil være behov for interkommunalt samarbeid som er en krevende forvaltning som igjen svekker demokratiet. Det kan bli vanskelig å drive en helhetlig og langsiktig planlegging fordi kommunegrensa ikke samsvarer med bo-, arbeids- og serviceregioner. Samlet næringspolitikk kan styrke grunnlaget for næringsutvikling i hele regionen. Det kan bli en utfordring med helhetlig samfunnsutvikling. Hvis Øvre Eiker kommune blir stående alene kan det bety statlig detaljstyring og kommunen vil ha mindre påvirkningskraft. Samtidig vil dette svekke Øvre Eikers posisjon ved en eventuell regionreform. 2. Eiker kommunene Øvre og Nedre Eiker kommuner vil befolkningsmessig og arealmessig være en sterk og oversiktlig kommune. Deler av Midt-fylket (Modum) vil kunne se seg tjent med å søke seg hit. Det vil være nødvendig å grensejustere mot Drammen. Et naturlig skille kunne vært ved Ryggkollen. Korte avstander og doble institusjoner i begge kommunene, vil gjøre det krevende å bli enige om en hensiktsmessig og rasjonell struktur for offentlige institusjoner. Kommunen vil få en større styringskapasitet, utvikling- og gjennomføringskraft. I rollen som samfunnsutvikler vil kommunen ha økt evne til å håndtere samfunnsmessige og arealmessige utfordringer. Kommuneplanen kan bli mer helhetlig ved at den behandler og avveier et bredere sett av plantemaer. Lokal konkurranse kan erstattes med en samling av krefter i de to kommunene om planlegging av senterutvikling, boligområder, næringsområder og transportsystem. Kommunen vil få større tyngde og påvirkningskraft overfor næringsliv og regionale myndigheter. Det vil gi mer helhetlig og sammenhengende tjenestetilbud med sterkere fagmiljø. Det kan gi positive fagmiljøeffekter spesielt innenfor smale tjenesteområder som helsetjenester, sosialtjeneste, barnevern, regulering, kart og oppmåling, byggesak og administrative støttefunksjoner. Kommunene får kompetansegevinster som kan gi et bredere og mer spesialiserte tjenester. Kan få innsparing av lønnskostnader på ledelse- og administrasjonsfunksjoner som kan overføres til tjenesteproduksjon. 4

12 Ulempene kan være at det kan bli redusert vilje til politiske verv. Flere kan oppleve redusert tilhørighet og nærhet. Det er to ulike kulturer med ulike prioriteringer på tjenestene som kan være en utfordring ved sammenslåing til en kommune. En kommune på over innbyggere vil fremdeles være noe avhengig av interkommunalt samarbeid som kan svekke lokaldemokratiet, ved at makt og påvirkning gradvis flyttes vekk fra det enkelte kommunestyret. 3. Stor-Drammen kommune Alternativet tar utgangspunkt i D5 samarbeidet, med eller uten Sande og Svelvik. Dette gir en sterk enhet med en tydelig hovedstad og samtidig stor nok til at det kan satses på knutepunkter utenfor Drammen. Forutsetter en løsning på grense mellom Drammen og Lier. Kommunen som inneholder Øvre Eiker, Nedre Eiker, Drammen, Svelvik og Sande vil ha et befolkningstall på Kommunen vil få en administrasjon med kompetanse og kapasitet til å utarbeide gode beslutningsgrunnlag for folkevalgte. Dette kan gi en bedre politisk styring og øke mulighetene for å utnytte det lokalpolitiske handlingsrommet. Den overordnede styringen av kommunen blir mer profesjonell og mer utviklingsorientert, blant annet i forhold til ledelse og eksternt samarbeid. Kommunen vil øke evnen til å håndtere samfunnsmessige og arealmessige utfordringer. Det kan utvikles en arealplan som gagner helheten, ikke dagens kommune enkeltvis, jmf areal- og transportplan for Buskerudbyen. Dette gjelder spesielt utbyggingsmønster og transportutvikling. Det vil bli mer oversiktlig og forutsigbare rammebetingelser ved enhetlig praktisering av planprosessen og bestemmelser og byggesaksbehandling. Dette kan gi enklere saksbehandling- og beslutningsprosess. Kommunen vil ha sterke fagmiljøer med bedre kvalitetsutvikling som bedre kan takle fremtidens utfordringer med kapasitet, kompetanse og teknologi. Interkommunalt samarbeid blir redusert, noe som øker demokratiet. Kommunen kan ta over ansvar og oppgaver fra fylkeskommunen som f.eks. samferdsel. Dette alternativet reduserer den statlige styring, fra statlig styring til kommunal egenkontroll. Her kan stordriftsfordelene utnyttes som gir mer kostnadseffektiv kommune og ressursene kan overføres fra administrasjon til tjenesteyting. Kommunen får et større utviklings- og handlingskraft. En storkommune kan gi en større avstand til folkevalgte, redusere tillit og det kan gi en redusert vilje til å ta politiske verv. Noen kan oppleve redusert tilhørighet og nærhet til sin kommune. Når administrative funksjoner sentraliseres vil dette gi økt reiseavstand for flere. Det kan skape frykt for maktforskyvning i forhold til plassering og fordeling av de ulike tjenester. Region-kommune med Drammen som hovedstad kan bli aktuelt hvis fylkeskommunen legges ned og erstattes av større regioner, samtidig som det er enighet å overføre større oppgaver som videregående skole, vei og samferdsel til nye og større kommuner. Det er et utgangspunkt for arbeidet med kommunereformen at inntil det foreligger en robust kommuneinndeling og kommunene har fått tilført oppgaver, vil fylkeskommunen bestå (Kommuneproposisjonen 2015, prop. 95 S). Vurdering og diskusjon av det regionale folkevalgte nivå vil eventuelt komme etter at kommunereformen er gjennomført. 5

13 4. By-kommune struktur Hvis det tas tankemessig utgangspunkt i de fire byene i nedre Buskerud (Drammen, Kongsberg, Hønefoss og Hokksund), hvordan kunne da en framtidig kommunestruktur i området se ut? For Øvre Eiker kommune kan dette alternativ føre til en sammenslåing med Nedre Eiker, Modum og Sigdal. Dette kan bli en sterk og robust kommune på over innbyggere. Her vil fordeler og ulemper være som Eiker-kommune, men kommunens areal vil være større. Dette er en fordel i forhold til samfunnsutvikling som arealplanlegging, nærings- og transportutvikling. Ulempen er økt reiseavstand for flere. Her kan en tenke Hokksund som tydelig sentrum, samtidig som det ikke behøver å true andre sentre/steder i kommunen. 5. Midtfylket I dette alternativ kan Øvre Eiker, Modum og Sigdal slås sammen, eventuelt flere kommuner eller deler av kommune. Innbyggertallet vil bli ca Fordeler og ulemper som Eiker kommune, men med noe mindre innbyggertall og mye større areal (tre ganger så stort som Eiker kommune ). 6. Kongsberg Øvre Eiker, Kongsberg og Flesberg slås sammen og vil få et innbyggergrunnlag på ca Fordeler og ulemper som modellen ovenfor. Et annet alternativ er at kommunene Øvre Eiker, Kongsberg, Flesberg, Rollag og Nore og Uvdal slås sammen. Innbyggertallet vil komme opp i , men her vil kommunens areal være enorme. Kommunene preges av store forskjeller i befolkningsgrunnlag og areal. Kommunens befolkningsgrunnlag påvirker størrelsen på kommuneinstitusjonen som kapasitet og kompetanse til å løse krevende velferdsoppgaver og utviklingsoppgaver. Kommunens størrelse i areal vil ha betydning for reiseavstander og interne tilgjengelighetsforhold for innbyggerne. Et viktig spørsmål her er om kommunen er geografisk funksjonell for næringsliv og innbyggere. I dette alternativet bør det vurderes om fellesfunksjoner skal desentraliseres inntil en har digitale løsninger som vil være fullgode erstattere for fysisk nærvær. Geografisk avstand kan gi utfordringer for politisk representativitet i kommunale organer og for politisk deltakelse generelt. Når det gjelder tjenester vil mange av de kommunale tjenester leveres der folk bor. Innenfor samfunnsutvikling vil kommunen fremstå som en slagkraftig enhet overfor eksterne samarbeidspartnere. I tillegg vil en få samlet sterkere fagmiljø innenfor utviklingsrettet fagmiljø i kommunen, spesielt innenfor næringsutvikling og arealplanlegging. Departementet er tydelig på at lokale spørsmål om grensejusteringer og deling av kommuner må tas opp i de prosesser som nå starter opp. For Øvre Eiker kan vurderingen derfor omfatte grenser og deler av kommunen som naturlig grenser til Kongsberg og Modum. Videre prosess En prosess for endringer i kommunestruktur er et langvarig arbeid. Arbeidet vil møte utfordringer siden kommunestrukturendringer er både tekniske og kulturelt krevende. For at få en vellykket prosess er det viktig å ta med to suksessfaktorer; forankring og kommunikasjon. Forankring i hver kommune og kommunestyre er avgjørende for å komme videre. Kommunikasjon både mot kommunene, medarbeidere, næringsliv, lokalsamfunn og innbyggere er viktig for å få en reell forankring av prosessen. Departementet vil legge til rette for en mer standardisert organisering av 6

14 arbeidet ved å etablere et faktagrunnlag for lokale diskusjoner, og et opplegg for å innhente synspunkter fra innbyggere. En utredning om ny kommunestruktur må se på om en kommunesammenslåing utløser reelle samordningsgevinster innenfor sentrale og tunge kommunale oppgaver, og om dette kan gi innbyggere bedre kommunale tjenester. Formålet bør være å drøfte på hvilken måte kommuner kan etablere en kommunestruktur som i et langsiktig perspektiv gir livskraftig kommune. Kommunen skal sikre en bærekraftig samfunnsutvikling og være i stand til å løse nasjonale utfordringer. Et mål er at kommunen må bli mer økonomisk robust og få større evne til å finansiere tiltak utover de sentrale velferdstjenestene, som kommunen selv ønsker å prioritere. En utredning bør knyttes sammen med rulleringen av kommuneplanen, oppdraget med stillingsvurdering og langtidsbudsjettet. Samtidig bør det ligge noen forutsetninger som Øvre Eiker kommune vil skal ligge til grunn for en videre utredning. Dette kan være skolestruktur, stedsutvikling, frivillighet/dugnad, innbyggerinvolvering/lokaldemokrati, partsamarbeidet, næringsutvikling, kulturlandskap/dyrket mark/utmark og økonomi. Kriterier som bør ligge til grunn for utredningen: - Effektiv utnyttelse av samfunnets ressurser - Kvalitet i tjenestene - Et likeverdig tjenestetilbud uavhengig hvor en bor - Positiv utvikling i lokalsamfunnet og storsamfunnet Ved igangsetting av et prosjekt for å utrede kommunestruktur bør følgende tema belyses: - Prosjektet gjennomføres som partsamarbeid - Følgende tema ønskes i grove trekk belyst i utredningen: o Forutsetninger som skal ligge til grunn for Øvre Eiker i en eventuell sammenslåing o Kommunal tjenesteproduksjon og økonomi o Frivillig sektor o Muligheter og utfordringer for næringsliv, samferdsel og sysselsetting o Kommunens rolle som samfunnsutvikler o Overordnet kommunal planlegging o Lokal demokrati, medvirkning og deltakelse o Konsekvenser for alternative modeller for organisering av kommunestruktur som i et langsiktig perspektiv skal gi livskraftig lokalsamfunn og robust kommune. o Nye oppgaver og muligheter - Utarbeide plan for involvering og forankring medarbeidere, innbyggere, næringsliv, lag og foreninger. Rådmannens innspill til drøfting - Er det ønskelig å igangsette et prosjekt for å utrede på overordnet nivå, mulige kommunestrukturer for Øvre Eiker kommune? - Er det disse strukturelle alternativene som skal vurderes? - Er det disse utredningstemaene som skal belyses i den videre prosessen? Videre oppfølgning 7

15 Begrunnelse Det skal gjennomføres en kommunereform som skal sikre gode og likeverdige tjenester til innbyggerne, gi bærekraftige og økonomiske robuste kommuner, en helhetlig og samordnet samfunnsutvikling og styrke lokaldemokratiet. Statsråden vil invitere alle landets kommuner til å delta i prosesser med sikte på å vurdere og å avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med nabokommuner. 8

16 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Jan Kåre Fredheim Saksmappe: 2014/ /2014 Arkiv: 579 Seniorpolitiske tiltak i Øvre Eiker kommune - forslag til ny ordning.saksordfører: Knut Kvale Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 11/14 Partsammensatt-utvalg Formannskapet Kommunestyret Saksopplysninger/vurderinger Øvre Eiker kommune har siden hatt seniorpolitiske tiltak for medarbeidere 62+. En arbeidsgruppe nedsatt av rådmannen har nå gjennomgått nåværende ordning, og kommet med et forslag til ny ordning. Det har blitt gjort vurderinger i henhold til kommunestyrets vedtak fra : Rådmannen får i oppgave å sette ned en arbeidsgruppe/prosjektgruppe som utarbeider forslag til en helhetlig seniorpolitikk jfr. forpliktelsene i IA-avtalen og Hovedtariffavtalen. I tillegg er arbeidsgruppas forslag utarbeidet i henhold til momentlista i kommunestyresak Seniorpolitiske tiltak i Øvre Eiker kommune fra Øvre Eiker kommunes mål med en god seniorpolitikk, er først og fremst å stimulere arbeidstakere over 62 år til å stå i arbeid, slik at verdifull kompetanse kan nyttiggjøres, og at seniorer blir stående i arbeid fremfor å gå av med AFP. Se for øvrig notat til Rådmannens ledergruppe for ytterligere informasjon. Arbeidsgruppa har vært opptatt av å styrke veilednings og rådgivningsdelen av seniorpolitikken, med vekt på god dialog og gode tilpassede løsninger der dette er mulig. Det er ønskelig å nærme seg en mer individtilpasset seniorpolitikk med treffsikre tiltak og virkemidler. Seniorpolitikk må være en del av kommunens lederopplæring. Arbeidsgruppa mener de med dette forslaget har kommet frem til en god miks av kollektive og mer individrettede tiltak. Det er viktig å planlegge senkarrieren i arbeidslivet, og arbeidsgruppa mener at foreslåtte tiltak og virkemidler vil være gode elementer i en seniorpolitisk karriereplan. Forslag til ny seniorpolitikk i Øvre Eiker kommune: Alle seniorer gis et personlig lønnstillegg på kroner ,-. Lønnstillegget er pensjonsgivende. Tillegget gis fra den måneden de fyller 62 år og gis til den måneden de fyller 67 år. Tillegget justeres i forhold til stillingsprosent. Kun de med 50 % stilling eller mer kan få seniortillegg. Det skrives avtale for ett år av gangen. En av personalavdelingens rådgivere blir seniorpolitisk rådgiver som kan gi individuell veiledning til ansatte og lederveiledning til lederne. Målet er å bidra til å utnytte den enkelte seniors kompetanse på en god måte, og sørge for gode løsninger både for den enkelte og for arbeidsgiver. Seniorpolitisk rådgiver kan også delta i samtaler med medarbeider og leder. Mer fokus på tilretteleggingsplikten i det seniorpolitiske arbeidet. Det arrangeres Seniordag hvert år. Ses i sammenheng med delmål 3 i IA avtalen. Personalavdelingen er arrangør og faglig ansvarlig. Anledning til å be om særskilt seniorsamtale med leder fra fylte 58 år. Anledning for leder til å be medarbeider om særskilt seniorsamtale fra fylte 58 år. 1

17 Lærerne kan kombinere statlig ordning med den kommunale ordningen. Seniorpolitikk blir en del av lederopplæringen i Øvre Eiker kommune. Permisjon uten lønn kan brukes som et virkemiddel for seniorene. Dette legges inn i dagens permisjonsreglement. Ikke en rettighet, men en mulighet. Bør begrunnes helsemessig. Seniortiltakene opphører ved fylte 67 år. Seniorpolitiske tiltak kan ikke kombineres med AFP. For å få personlig lønnstillegg på kr ,- må man ha vært ansatt i Øvre Eiker kommune i 5 år. Øvrige tiltak gjelder for alle. Eksisterende avtaler inngått før videreføres. Det gis anledning til å gå over til individuelt lønnstillegg fremfor fridager. Velger man denne løsningen, går man inn på ny avtale og gammel avtale avvikles. 24 fridager avvikles ivaretas gjennom gradert AFP. Ordningen evalueres etter 3 år. Arbeidsgruppens forslag er enstemmig. Utdanningsforbundet var i konflikt, og var dermed ikke med i sluttfasen av arbeidet. Vedlegg 1 Seniorpolitiske tiltak - notat til rådmannens ledergruppe Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Rådmannens anbefaling Forslag til ny seniorpolitikk i Øvre Eiker kommune vedtas. Ny seniorpolitikk gjelder fra Begrunnelse Målet med en god seniorpolitikk er først og fremst å veilede arbeidstakere over 62 år til å ta et riktig valg for siste del av yrkeskarrieren. En mer moderne og individrettet seniorpolitikk, med økt fokus på dialog, veiledning og rådgivning, vil være viktig for å beholde kompetanse og gode fagfolk, men også være viktig for de som av ulike årsaker velger å gå av med AFP. Det er et mål at alle får mulighet til å avslutte yrkeslivet på en god og verdig måte. 2

18 ØVRE EIKER KOMMUNE Seksjon service og fellestjenester Personal Saksbeh.: Jan Kåre Fredheim Tlf.: Deres ref: Vår ref: 2014/ /2014 Dato: Notat Til: Rådmannens ledergruppe Seniorpolitiske tiltak - notat til rådmannens ledergruppe Øvre Eiker kommune innførte seniorpolitiske tiltak fra Kommunestyret vedtok ordningen i desember 2006, den ble vedtatt videreført i 2011, med en justering i kronebeløpet fra ,- til ,-. I tråd med kommunestyrevedtaket fra 2011, ble det nedsatt en arbeidsgruppe med oppdrag å utforme et forslag til en helhetlig seniorpolitikk jfr. forpliktelsene i IA avtalen og Hovedtariffavtalen. Arbeidsgruppa utførte dette oppdraget, og en skisse til ny seniorpolitikk ble utformet. Tidligere rådmannen ønsket et grundigere saksgrunnlag, og listet opp en rekke punkter som han mente burde bli belyst/utredet i forbindelse med forslag til ny ordning. Det ble lagt frem en sak til politisk behandling, og konklusjonen ble at eksisterende ordning ble forlenget inntil nytt politisk vedtak blir fattet, i løpet av Arbeidsgruppen har nå jobbet frem en ny skisse på bakgrunn av punktene som ble listet opp i saksfremlegget Nåværende ordning som er forlenget til nytt politisk vedtak blir fattet i løpet av 2014 er som følger: Alle medarbeidere mottar kr i personlig tillegg justert i forhold til stillingsprosent fra den måneden de fyller 62 år og til de går av med pensjon. Alternativt kan de velge å motta kroner og 12 fridager, eller 0 kroner og 24 fridager per år fra den måneden de fyller 62 år. I arbeidet med ny ordning er blant annet følgende punkter belyst: Virker tiltaket etter sin hensikt? Forholdet til undervisningspersonell og ordningen de har fra sentralt hold. Skal en arbeidstaker ha mulighet for å benytte både seniorpolitiske tiltak og AFP samtidig? Flere individretta tiltak. Spesielle tiltak for ledere? Hvorfor har nabokommunene avsluttet sine tiltak? Økonomisk vurdering av ordningen. Virker tiltaket etter sin hensikt? Øvre Eikers kommunes mål med en god seniorpolitikk er først og fremst å stimulere arbeidstakere over 62 år til å stå i arbeid, slik at verdifull kompetanse kan nyttiggjøres, og at seniorer blir stående i arbeid fremfor å gå av med AFP. Dette har vært hovedargumentasjonen for å tilby stimuleringstiltak til medarbeidere 62+. I årene mellom år, er AFP en kostbar ordning for kommunen (for ansatte tilknyttet KLP, ikke arbeidstakere tilknyttet Statens pensjonskasse). I praksis har det vært slik at seniorene har fått tiltak helt til Postadresse: Postboks 76, 3300 Hokksund Telefon: Bankgiro: Besøksadresse: Telefaks: Org.nr: E-post: Post@ovre-eiker.kommune.no Bankgiro skatt:

19 de har gått av med pensjon, og ordningen har dermed også virket for de som har fortsatt å jobbe etter fylte 67 år. Man har også støttet noe av argumentasjonen på det som står i Stortingsmelding nr. 6 Seniorene ein ressurs i norsk arbeidsliv, der står det blant annet: Mange seniorar har brei kompetanse frå arbeidslivet. Arbeidstakarar med erfaring jobber smartare og utgjer ein verdifull erfaringsbase som er til nytte for andre medarbeidarar. Dei kjenner systema, veit kven som kan svare på aktuelle spørsmål og korleis problem har vore løyste tidligare. Seniorane har ofte stor lojalitet og ansvarskjensle. Eldre tilsette skiftar ikkje jobb like ofte som yngre, og seniorane vil derfor kjenne seg sterkare knytte til lagnaden og verksemda. Sosial kompetanse er viktig på mange arbeidsplassar, men særleg i verksemder som legg vekt på nye arbeidsformer som nettverk, arbeidsgrupper o.a. Med alder følgjer ofte breiare menneskekunnskap. Brei erfaring kan gi grunnlag for betre kommunikasjon med kundar, brukarar og medarbeidarar. Høyst sannsynlig er dette kjennetegn på mange av seniorene som jobber i Øvre Eiker kommune også, og i et arbeidsmarked der det tidvis er vanskelig å rekruttere kompetent arbeidskraft til viktige områder i kommunen, er det vesentlig å beholde verdifull kompetanse som seniorene besitter. Det er tenkt at seniorpolitikk skal være et tiltak i forhold til denne utfordringen. Forsker Anne Inga Hilsen i FAFO påpeker at seniorpolitikk kan ha flere formål enn bare hindre uttak av tidlig AFP, den kan være alt fra å øke kompetanse, motivasjon og arbeidsglede, til å redusere tidligavgangen. Særlig å øke seniorenes motivasjon til å stå i arbeid, gjennom fridager og økonomiske virkemidler, har vært prioritert i Øvre Eiker kommunes seniorpolitikk. Når det gjelder å anerkjenne seniorene som viktig og betydningsfull arbeidskraft, har vi grunn til å tro at tiltaket virker etter sin hensikt. Vi har fått mange tilbakemeldinger på at seniorene setter pris på ordningen, dette er også noe hovedtillitsvalgt i Fagforbundet bekrefter på vegne av sine medlemmer. Hovedtillitsvalgt Fagforbundet sier også at mange av medlemmene gir positiv tilbakemelding på tiltaket, og at dette har stor betydning for valget om å fortsette i jobben etter fylte 62 år. Det er grunn til å tro at seniorene føler seg verdsatt gjennom å få tiltak fra fylte 62 år i form av lønnstilskudd eller fri, eller en kombinasjon av disse. Når det gjelder om tiltaket virker etter sin hensikt i forhold til uttak av AFP, så er det ingen tydelig indikasjon på om tiltakene har fungert etter hensikten eller ikke (se vedlagt tallmateriale fra økonomisjef Toril V. Sakshaug). AFP uttaket til Øvre Eiker kommune ligger over det totale uttaket for Storebrands kunder og det har det gjort i hele perioden I 2012 lå Øvre Eikers uttak 6 % over gjennomsnittet. Økonomisjefens konklusjon samsvarer med det som er konklusjonen i to store forskningsrapporter som er gjort på området. I AFIs rapport 4/2010 Seniorpolitikk virker virkemidlene? står det blant annet at Effekt av seniorpolitiske tiltak er et spørsmål som ikke har enkle svar. Effekt er vanskelig målbar. Tiltak blir verdsatt av seniorene, men svært få svarer at det er avgjørende for om de velger å gå av med tidligpensjon. I FAFO-rapport Seniorpolitikk under skiftende konkluderer med at det er vanskelig å skaffe tallmateriale mye tro og lite tall. Kommunene i rapporten påpeker at det er vanskelig å dokumentere effekt av tiltakene. Ikke mange fremhever seniorgodene som årsaken til at de er i arbeid. Ansatte mener selv at tiltakene i liten grad har spilt en rolle ifht beslutningen om pensjoneringstidspunkt. Høsten 2013 ble det gjennomført en spørreundersøkelse i Øvre Eiker kommune angående seniorpolitikk. 146 stykker svarte på undersøkelsen (i aldersgruppen ) av disse var det 23,8 % som hadde seniorpolitiske tiltak mens 76,2 % hadde ikke tiltak (ikke i aldersgruppen). 60 % av de på 62+ svarte at tilbud

20 om seniortiltak var helt avgjørende for at de fortsatte i jobb fremfor å gå av med AFP, mens 22,9 % svarte at dette ikke hadde vært avgjørende. 17,1 % svarte vet ikke på spørsmålet. Arbeidsgruppa har ingen klar og entydig konklusjon på om tiltaket virker etter sin hensikt. Mye tyder riktignok på at tiltakene er viktig for seniorene i Øvre Eiker kommune, og at de har positiv effekt på valget om å bli stående i jobb lenger. Det er heller ingen tvil om at tiltakene er noe seniorene setter pris på og verdsetter. Tallmaterialet vi i dag besitter gir ingen entydig konklusjon på om det virker på AFP uttaket, men vi kan heller ikke med sikkerhet si at det ikke virker til en viss grad. Økonomisjefen kan gi en grundigere redegjørelse for vedlagt tallmateriale. Hvorfor har nabokommunene avsluttet sine tiltak? Vi har hentet inn informasjon fra tre nabokommuner, Modum, Drammen og Kongsberg. Alle kommunene har seniorpolitikk, men andre typer virkemidler enn Øvre Eiker kommune. Drammen kommune: Utviklingssamtaler med seniorperspektiv. I samtalen kan man utveksle ideer om hva som må til for at den ansatte blir værende i arbeid lengst mulig. Planlegge kompetanseutvikling. Vurdere muligheten for fleksible løsninger når det gjelder arbeidssted og tid. Turnuspersonale i minimum 50 % stilling: Ferie utenom hovedferien kan plasseres slik at den inkluderer en arbeidshelg. Vurdere muligheten for fleksibel ferie. Drammen kommune har erstattet en seniorpolitikk basert på lite treffsikre kollektive tiltak, med det de kaller for en arbeidsgiverpolitikk med individfokus. En forutsetning for å kunne iverksette treffsikre tiltak er at leder har kjennskap til den enkelte arbeidstakers behov. Både leder og medarbeider må derfor ta ansvar for å ha en åpen dialog. En annen forutsetning er at lederne har handlingsrom for å kunne iverksette tiltak som er tilpasset enkeltindividet. Kongsberg kommune: En seniordag pr. år for aldersgruppen år. Fokus på informasjon fra KLP, god foredragsholder som snakker om seniortilværelse, karriererådgiving for pensjonister. De som ønsker redusert arbeidstid etter 62 år må benytte seg av AFP. Avviklet ordningen med 80 % arbeid for 100 % lønn i Modum kommune: Undervisningspersonale: Rett til å bytte undervisningsarbeid med annet pedagogisk arbeid (SFS 2213) Ekstra ferieuke fra 60 år (Ferieloven 5 nr 2) Særaldersgrenser. NB! Disse tiltakene er sentrale tiltak og gjelder også i Øvre Eiker kommune.

21 Egne seniortiltak Modum kommune: Seniorpolitikken skal signalisere at kommunen verdsetter eldre arbeidstakere. Seniortiltakene må ses på som en mulighet, ikke en rettighet. Fra 58 års alder skal arbeidstakere stimuleres til å fortsette i jobb gjennom medarbeidersamtaler. Modum kommune skal arrangere seniordag for ansatte 55+, med besøk av pensjonsselskapene KLP og SPK og eventuelt andre viktige aktører. Utvikle seniorenes kompetanse. Oppfordre og motivere hver enkelt senior til å stå lengre i jobb. Utvikle og markedsføre attraktive ordninger som i stor grad kan tilpasses arbeidstakers og arbeidsgivers behov, for eksempel trening i arbeidstiden inntil 10 % av stillingen. Redusert tid skal brukes til trening eller aktiviteter som virker helsefremmende. Alle tre kommuner har en seniorpolitikk, men de har ikke økonomiske stimuleringstiltak slik Øvre Eiker kommune har. De tre kommunene gir heller ikke sine ansatte ekstra fridager slik Øvre Eiker kommune gjør. Alle tre kommunene oppgir liten treffsikkerhet på tidligere tiltak som årsak til at de har gjort endringer i seniorpolitikken. Modum kommune har et livsfaseperspektiv i sin personalpolitikk, der seniorpolitikk inngår som en del av denne. Arbeidsgruppa som har jobbet med et nytt forslag til seniorpolitikk har bestått av følgende personer: Kjølv Eidhammer (rektor Hokksund ungdomsskole), Cicilie Mette-Lund (Hovedtillitsvalgt Utdanningsforbundet), Knut Sjulsen (Hovedtillitsvalgt Fagforbundet) Anita K. Rydgren (Seksjonsleder Service- og fellestjenester) Hilde Fjukstad (rådgiver personalavdelingen), Jan Kåre Fredheim (rådgiver personalavdelingen) og Ingebjørg Gustavsen (fagleder Helse- og omsorgsseksjonen) Gruppa har hatt en konstruktiv og god dialog på sine møter, og har kommet frem til et forslag som er omforent (med unntak av Utdanningsforbundet som er i streik og som dermed ikke har deltatt i sluttfasen av arbeidet). Nytt forslag bygger delvis på dagens seniorpolitikk, men har et større individperspektiv enn dagens ordning, samt at rådgivningsdelen er styrket. Den tar et større hensyn til driften i de to store seksjonene; Helse- og omsorgsseksjonen og Skole- og barnehageseksjonen. Gruppa har hatt fokus på at seniorene skal føle seg verdsatt og at det fortsatt skal være attraktivt å fortsette i jobb fremfor å gå av med AFP. Det er viktig å beholde god kompetanse og gode fagfolk. Det har vært ulikt syn på særlig to punkter, der arbeidsgiversiden og arbeidstakersiden har forskjellig syn, men gjennom god dialog og vilje til å finne en felles løsning, har man kommet frem til et kompromiss. For Utdanningsforbundet har det vært viktig å kunne kombinere sentralt fremforhandlet seniorordning med den kommunale ordningen, og for Fagforbundet har det vært særlig viktig at det skal være en gulrot i form av individuelt lønnstilskudd som er pensjonsgivende, fremfor en bonusutbetaling pr. år som arbeidsgiver ønsket. En slik bonusutbetaling ville ikke vært pensjonsgivende. For Fagforbundet var det også viktig at ordningen skulle vare til 67 år, og ikke til 65 år som var arbeidsgivers forslag. For arbeidsgiverrepresentantene i arbeidsgruppa har det vært viktig å avvikle de 24 fridagene med tanke på at dette har utfordret hensynet til driften særlig i Skole- og barnehageseksjonen og Helse- og omsorgsseksjonen. Stort sett må det settes inn vikar når seniorer tar ut fridager i disse seksjonene, og dette har medført utgifter utover hva som har blitt tilført seksjonene økonomisk til å dekke kostnadene knyttet til seniorpolitiske tiltak. Planlegging av skoleåret, og turnusplaner i omsorg har blitt komplisert som følge av uttak av fridager. I skolen har man også egne ordninger for redusert undervisningstid, og alle seniorer har en ekstra ferieuke i tillegg til ordinær ferie, så det er fortsatt gode ordninger for lærerne, selv om de 24 fridagene avvikles. I tillegg forsterkes muligheten til å søke om permisjon uten lønn for seniorene. Slike permisjonssøknader bør i all hovedsak begrunnes helsemessig.

22 Arbeidsgruppa har vært svært opptatt av å styrke veiledning og rådgivningsdelen av seniorpolitikken med vekt på god dialog og gode tilpassede løsninger der dette er mulig. Det er ønskelig å nærme seg en mer individtilpasset seniorpolitikk, slik at tiltakene kan bli enda mer treffsikre. Derfor er det også svært viktig for gruppa at seniorpolitikk skal være en integrert del i kommunens lederopplæring. God ledelse er god seniorpolitikk i seg selv. Arbeidsgruppa mener den har kommet frem til en god miks av kollektive og mer individrettede tiltak. Forslaget til ny seniorpolitikk i Øvre Eiker kommune: Alle seniorer gis et personlig lønnstillegg på kroner ,-. Lønnstillegget er pensjonsgivende. Tillegget gis fra den måneden de fyller 62 år og gis til den måneden de fyller 67 år. Tillegget justeres i forhold til stillingsprosent. Kun de med 50 % stilling eller mer kan få seniortillegg. Det skrives avtale for ett år av gangen. En av personalavdelingens rådgivere blir seniorpolitisk rådgiver som kan gi individuell veiledning til ansatte og lederveiledning til lederne. Målet er å bidra til å utnytte den enkelte seniors kompetanse på en god måte, og sørge for gode løsninger både for den enkelte og for arbeidsgiver. Seniorpolitisk rådgiver kan også delta i samtaler med medarbeider og leder. Mer fokus på tilretteleggingsplikten. Det arrangeres Seniordag hvert år. Ses i sammenheng med delmål 3 i IA avtalen. Personalavdelingen er arrangør og faglig ansvarlig. Anledning til å be om særskilt seniorsamtale med leder fra fylte 58 år. Lærerne kan kombinere statlig ordning med den kommunale ordningen. Seniorpolitikk blir en del av lederopplæringen i Øvre Eiker kommune Permisjon uten lønn kan brukes som et virkemiddel for seniorene. Dette legges inn i dagens permisjonsreglement. Ikke en rettighet, men en mulighet. Bør begrunnes helsemessig. Seniortiltakene opphører ved fylte 67 år. Seniorpolitiske tiltak kan ikke kombineres med AFP. Man må ha vært ansatt i Øvre Eiker kommune i 5 år for å kunne benytte seniorpolitiske tiltak. Eksisterende avtaler inngått før videreføres. Det gis anledning til å gå over til lønnstilskudd fremfor fridager. Velger man denne løsningen, går man inn på ny avtale og gammel avtale avvikles. 24 fridager avvikles ivaretas gjennom gradert AFP. Arbeidsgruppens forslag er enstemmig, med unntak av Utdanningsforbundet som er i streik og som dermed ikke har vært med i sluttfasen av arbeidet. Ordningen evalueres etter 3 år. For arbeidsgruppen Jan Kåre Fredheim rådgiver

23 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Elisabeth Enzinger Søhoel Saksmappe: 2014/ /2014 Arkiv: 033 Partssamarbeid - forslag til mandat, funksjon og myndighet samt saksflyt på innkomne forslag. Saksordfører: Gard Firing Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 6/14 Partsammensatt-utvalg /14 Formannskapet /14 Kommunestyret /14 Partsammensatt-utvalg Formannskapet Kommunestyret Saksopplysninger/vurderinger I forbindelse med PS 161 til kommunestyret om evaluering av partssamarbeid ble administrasjonen gitt i oppdrag å legge fram forslag til mandat, funksjon og myndighet for koordineringsgruppen samt saksflyt på innkomne forslag og styringsgruppens innretning. Styringsgruppens innretning: Pr i dag har styringsgruppen for partssamarbeid bestått av medlemmer fra Formannskapet, tillitsvalgte, rådmann, tidligere organisasjonssjef samt trepartskonsulent som sekretær. Etter nærmere gjennomgang ser man at denne konstellasjon er lite hensiktsmessig. Det har vært få møter i denne gruppen da saker som har berørt partssamarbeid har gått direkte til partssammensatt utvalg. Styringsgruppen har hatt liten eller ingen funksjon. Rådmann foreslår derfor at styringsgruppe for partssamarbeid oppheves og at aktuelle saker behandles av partssammensatt utvalg. Koordineringsgruppen: Koordineringsgruppen består i dag av representanter fra politisk ledelse, administrasjon og tillitsvalgte, dvs alle parter er representert i henhold til anbefalt mal om trepartssamarbeid. En ser at noen utfordringer oppstår der man mottar forslag som berører en annen eller flere seksjoner. I slike situasjoner er det særdeles viktig at det er en god dialog og kommunikasjon med ledergruppen. Det er i dag en felles enighet mellom koordineringsgruppen og ledergruppen at dette skal bestrebes. På grunnlag av ovennevnte foreslår derfor rådmann at koordineringsgruppens mandat bør være følgende: Koordineringsgruppen skal arbeide for å koordinere, tilrettelegge, motivere og forankre partssamarbeid i organisasjonen. Koordineringsgruppen skal rapportere til partssammensatt utvalg minimum 2-3 ganger i året. Når det gjelder innkomne forslag og saksflyt har man forøkt å illustrere dette i en oversikt. Denne følger vedlagt. 1

24 Vedlegg 1 Organisering av partssamarbeid Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Behandling i Kommunestyret Det fremkom ingen andre forslag under behandlingen. Formannskapets innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak i Kommunestyret Saken utsettes Begrunnelse: For videre utredning. Behandling i Formannskapet Det fremkom ingen andre forslag under behandlingen. Partssammensatt utvalgs innstilling ble enstemmig tiltrådt som innstilling for kommunestyret. Vedtak i Formannskapet Saken utsettes Begrunnelse: For videre utredning. Behandling i Partssammensatt-utvalg Partssammensatt utvalg fremmet følgende forslag: Saken utsettes Begrunnelse: For videre utredning. Avstemming: Enstemmig tiltrådt som innstilling for formannskapet. Vedtak i Partssammensatt-utvalg Saken utsettes Begrunnelse: For videre utredning. Rådmannens anbefaling Tidligere styringsgruppe for partssamarbeid opphører. Partssammensatt utvalg overtar oppgaver styringsgruppen har hatt tidligere. Nytt mandat for koordineringsgruppen: 2

25 Koordineringsgruppens skal arbeide for å koordinere, tilrettelegge, motivere og forankre partssamarbeid i organisasjonen. Saksflyt på innkomne forslag vedtas ihht vedlagte skisse. Begrunnelse Styringsgruppen har hatt liten eller ingen funksjon de siste årene. Mandatet skal bidra til å styrke de kommunale tjenestene og tilrettelegge for en effektiv ressursanvendelse. Etter evaluering av partssamarbeid ser man at dette kan være en hensiktsmessig og effektiv måte for å behandle innkomne forslag. 3

26 Forslagtil organiseringav partssamarbeidi ØvreEiker Forslagfra innbygger Forslagfra ansatt Forslagetigangsettesi linje. Tilbakemeldin gistil ansattmed begrunnelse. Tilbakemeldingtil ansattmed begrunnelsefra LMU-gruppen. Forslagfra ansattsomberører enanneneller flere seksjoner Ja LMU- ledelse,medvirkning og utvikling Avslagpå forslagfra LMU Koordineringsgruppe Beggegrupper tilstreber partssamarbeid Ledergruppe Forslag: Tilbakemeldingtil innbyggermed begrunnelse, sårasktsommulig Partssammensattutvalg Ja/Nei Tilbakemeldingtil ansattmed begrunnelse, sårasktsommulig DersomJA,iverksettes forslagenei aktuelleseksjoner